Brente barn skyr ilden

Kapittel 1

Bilen l slengt opp ned i elva. Hjulene stakk opp over overflaten. Undersiden av kjretyet sto i brann. Mnen speilet seg i det virvlende vannet og lyste opp silhuetten av en tjue r gammel gutt som brt overflaten. Han gispet luft ned i lungene. Strmmen trakk han nedover til bare hendene var det eneste som bakset hjelpelst mot vannet.Foten hans sttte mot bunnen, s den andre. Kneet hans smalt inn i en skarp stein og lot seg slepe bortover den grove overflaten mot rttene ved bredden. Gutten karret seg p land og gispet etter luft. Hret var vtt og hang lik sjgress over pannen. Beina hans l fortsatt ute i vannet.P den ene bredden sank bakken inn mot en skog. P den andre bredden var det dype spor i skrningen der bilen hadde rast ned fra hovedveien. Autovernet p toppen av skrningen var byd til hver sin side.Gutten klamret seg til en trerot. Skoene hans skled over sle, sand og rester etter dde hstblader p elvebunnen.Han trakk seg skjelvende opp av vannet. Kneet bldde og etterlot en mrk stripe i gresset. Han presset ansiktet mot bakken og trakk inn duften av mose og vt jord. Det banket smertefullt i leppene. Gutten trket blod vekk fra haken og s seg over skulderen mot bilvraket.Det var en annen i bilen, men han hadde ikke kommet seg ut.Det oransje lyset sved gutten i ynene. Han l der en stund og bare stirret. Brystet hans pumpet opp og ned, og for hver gang kom det en raspende hvesing.S lftet han blikket oppover mot skrningen. En gruppe mennesker sto i svart silhuett mot lyset fra gatelyktene. En av dem et hode hyere enn de andre. Gutten l helt stille og ba om at mrket ville skjule han, men en av skikkelsene hevet hnden sin og pekte. Det gikk en liten rykning igjennom dem alle.S sprang de, alle sammen, som en ulveflokk nedover bakken. Gutten stttet seg opp med armene. En grusom smerte skjt igjennom beinet hans. Han slepte seg over gresset, grep tak i de lave grenene p et tre og halte seg opp. Han hostet. Fttene ville ikke f sttte p den sleipe bakken under han. Da han omsider kom seg opp, skalv han fra topp til t.Han begynte snuble igjennom skogen. Han hikstet etter pusten, med hjertet i halsen. Grener, blader og tornekratt pisket han i ansiktet.Snart var de rundt han p alle kanter. Stille var de, men han kunne se de flakkende lysene fra lommelyktene deres.Til slutt oppga han flukten. Ankelen verket. Hele kroppen hans skalv.Han falt p kne og skjulte ansiktet med hendene. Forflgerne kunne hre han klynke og jamre seg som en skadet hund. Lysene sveipet over trestammene og glimtet i det vte gresset rundt knrne hans.Sakte og skjelvende lftet han hendene og holdt dem i vret. Hret hans hang i tjafser over skuldrene, og det dryppet kalde drper nedover pannen. P overflaten frs han, p innsiden freste blodet redselsfullt rundt i rene. Det brant."Jeg gjr hva som helst," sa han.Ti tause skikkelser omringet gutten. Bilvraket knakte i elva bortenfor. Mnelyset kastet striper av hvit tke ned mellom trekronene.En siste person nrmet seg gutten, hy og truende i det svake lyset. Det streifet noe vilt og fremmed i ynene hans. De blusset og skimret, lik stearinlys gjennom et regnvtt vindu. Gutten byde hodet og prvde tvinge fram ord mellom leppene sine igjen. Frst var det bare en meningsls stamming. Han blunket. Svelget. Lyset fra en lommelykt skar han i ynene. Bak lyset et sted sto den hye mannen og s ned p han, som en slange rede til sette tennene i byttet."Jeg kan betale dere. Fattern har masse penger, han "S fikk han pistolen stukket mot leppene sine.Gutten senket hendene. Blodet som strmmet igjennom kroppen hans, pulserte lett og varmt mot pistolmunningen. Han kunne se den hye mannens ansikt i mrket over seg, og de skimrende, kalde ynene som studerte han nye. De bar en kraft s sterk at gutten med ett kjente seg helt rolig.Det smalt. En skokk med fugler skvatt opp av svnen og flakset skrikende mot himmelen. De bakset med hvite vinger over tretoppene og sveipet lvet med fjrene. Elvestrmmen tvang bilvraket over p siden. Det knirket, freste under vannflaten og forsvant ned i dypet.

Kapittel 2

Lysene fra nabohusets rdmalte bil sveipet over den regnvte hagen. Luften ble fylt med lukten av eksosryk og bensin. De tilslte frontlyktene p bilen svingte ut mot veien og forsvant rundt hjrnet. I et yeblikk avslrte de et par slitte joggesko som stakk ut fra noen revnede jeans.Robin blste p fingertuppene sine. Hvit ryk danset foran ansiktet hennes. Hun hadde p seg et par hansker, men stoffet dekket bare opp til litt over knokene. Neglene hennes var rammet inn med tynne, bllige sirkler, men hun stanset ikke arbeidet sitt. Hun kikket seg vaktsomt over skulderen. Mot naboens vinduer, mot det spkelsesaktige dukkehuset i hagen. Det l en teddybjrn i det vte gresset under de sm vinduene. Lsen p den grnnmalte dren ga ifra seg et lite klikk. Robin gikk inn og slo p lyset i gangen. Det luktet grnnspe og luksurise mbler av skinn. Alt var blankpolert og stablet pent p plass i hyller og glasskap. Hun kunne hre den lave brummingen fra oppvaskmaskinen p kjkkenet, hrte kjleskapet med den fjonge, innebygde isbitmaskinen dure og klikke.Det bodde et ektepar her som i kveld var invitert ut p et finere middagsmte for klarere banen.Robin hadde ansvaret for finne en safe i huset hvor det ville ligge en tykk konvolutt av stor verdi for kunden hennes. Hva som l i denne konvolutten var ikke hennes sak. Robin visste bedre enn sprre. Det var viktig at hun var rlig og til stole p.Safen var ikke vanskelig finne. Den sto pent og pyntelig mellom to bokhyller i stua, et lysegrtt beist som var like blankpolert som stuegulvet og mblene. Alt, bortsett fra bkene i hyllene. De fleste av dem var serier av historiske verk og filosofi. Et tykt lag av stv smittet av p fingrene til Robin nr hun strk hnden over de tykke permene. Neglene hadde s vidt ftt en dus, rdlig farge mot det brune underlaget. Hun s noen s vidt synlige spor fra fingertuppene sine p bkene, og brstet like gjerne hele stvlaget vekk med ermet for fjerne dem.S slapp hun skuldervesken med et lavt dunk p gulvet og gransket safen foran seg inngende. Hun strk fingrene over hndtaket. Kjente metall kaldt som is mot fingertuppene. Trommet med neglene p toppen av dren mens ynene hennes smg seg over hver eneste lille detalj.Hun kjente til to typer safer som hun ofte kom over. Enten var de lagd for beskytte spesielt mot tyver, ellers s var de lagd for beskytte mot brann.Dette var en brannsikker safe. Den inneholdt dokumenter, lett brennbart papir av liten verdi for pengegriske innbruddstyver, men for snne som Robin jobbet for, var de en viktig brikke i et strre spill. Paret som bodde her var nok ansatt i viktige stillinger hyere opp i systemet. Advokater, kanskje, eller politikere av noe slag. Eller s kunne de vre noe langt mer farlig. Srlig for en simpel innbruddstyv som Robin. En gnist av spenning blusset opp i ynene hennes.En brannsikker safe var lettere pne. Ofte s enkel at eierne likes gjerne la koden til safen i nrheten eller beholdt koden de fikk i butikken safen ble kjpt i. Disse kodene var enkle gjenkjenne.Etter litt leting rundt i stua, kjkkenet og p soverommet, bestemte Robin seg for beregne seg inn p prvenumrene hun hadde memorert i hodet. Hun ville ndig snoke for mye, for det hendte at hun kom over ubehagelige gjenstander som hun helst ikke ville tenke seg hva var.De fleste kundene kommenterte hvor ung hun var. Ofte fikk Robin hre at hun var begavet, men hun var ikke s sikker p om resten av familien hennes ville vrt enige p det punktet. Robin hadde ikke hatt kontakt med familien siden hun flyttet hjemmefra, s det var lite de visste eller kunne ha gjort om de fikk vite.En halvtime senere svingte safedren opp. Fingrene hennes famlet litt langs papirene der inne fr hun fant den tunge, forseglete konvolutten og trakk den ut. Hun smilte over flelsen av ha den i hendene. Det brunlige papiret var tykt og bar den velkjente duften av vel bevarte og viktige dokumenter. Hun lukket og lste safen igjen, stakk konvolutten trygt ned i skuldervesken og ryddet opp i tingene sine. F yeblikk senere var lyset i gangen slukket og boligen etterlatt like stille som fr.

*

Tidlig morgenen etter satt Robin som eneste passasjer p bussen som gikk i rute mellom storbyen Ask Mabel og den lille bygden Volunberg.Hun var glad det var tidlig, for p lrdagskveldene ble bussen som regel fylt av styende ungdommer som dro fra de kjedelige gr stedene inn til storbyen for feste, enda de var godt beruset i lpet av de tre kvarterene det tok for bussen kjre. Robin prvde som oftest unng disse turene. De etterlot henne bde kvalm og r i hodet bare av puste inn den gjennomtrengende lukten av alkohol, oppkast og tung parfyme som jentene dusjet seg med.De kunne egentlig unnskyldes denne oppfrselen, for man mtte dra langt for finne en by som var like fargerik, massiv og levende som Ask Mabel. I omrdene rundt var det kun store, de strekninger, ensomme landeveier og skoger som skilte byene fra hverandre. Videre forbi Volunberg ledet veien mot Marville, en gr by omringet av fabrikker og stille, mismodige gater. Forbi der igjen dro Robin sjelden.I skuldervesken som Robin hadde slengt fra seg i setet ved siden av, l en bunke med kontanter som betaling for nattens arbeid.Hun hadde tatt med seg konvolutten til baren hun hadde ftt beskjed om g til. Der hadde hun ventet p at en mann skulle komme bort til henne og sprre om han kunne f spandere en drink, og Robin hadde svart "jeg har penger til det selv" slik hun hadde ftt beskjed om. Dermed visste begge at de hadde funnet rette person. Konvolutten ble halt opp av vesken, en bunke kontanter stukket ned i den utstrakte hnden hennes. De hadde skilt lag like fort som de hadde mttes, og var like fremmede for hverandre som fr. Det var s absolutt den beste mten forhandle p, syntes Robin.Hun dste med hodet lent mot bussvinduet. Et teppe av diffuse, grnnlige farger rullet forbi. Det var s de her. Robin kunne ikke huske sist gang hun befant seg i varmere, tettere strk. Foreldrene hennes hadde sikkert tatt henne med p en ferie til varmere land en gang, men det var ikke annet enn vage minner om en stekende sol, grnn sj og sand s het at man mtte trippe som en gal over den for komme seg inn i skyggen.Her, derimot, var det store, de mellomrom mellom byene. Man s ikke annet enn et kaldt og goldt landskap. Og skoger, masser av skoger. Gulnede enger av str. Sm dammer og tjern fulle av grnne alger.Bussjfren kremtet. Det var en gjennomtrengende lyd i den tyngende stillheten. Han skrudde p radioen, og nyhetenes pningsmelodi strmmet lavmlt over bussens hyttalere.

"Tallene de siste rene viser en stor kning i antall bilulykker i omrdet. Politisjef i Ask Mabel kommenterer at ungdommer blir stadig mer uforsiktige bak rattet."

Dermed fulgte saken opp med meldingen om at to gutter i tjuerene hadde blitt funnet drept i en bilulykke like utenfor Marville, hvor de hadde kjrt av veien og rast ned i elva. Bilen hadde blitt snudd p hodet. Vinduene knust. Ungdommene hadde druknet i forsket p komme seg ut.Mens radiosendingen fulgte opp et intervju med ulike mennesker p gaten der de stilte sprsml om unges kjrevaner, satte Robin seg opp og masserte pannen med fingertuppene. Hun sukket.Man skulle tro Robin, ung som hun var, ville vrt svrt utsatt i slike farlige miljer hun jobbet for. Robin var fullstendig klar over at flere av mennene hun hadde sttt ansikt til ansikt med var skyldige i bde drap og bortfringer, men selv ble hun ikke sett p som noe offer.Det var flere kunder som henvendte seg til henne i brev og mailer i troen p at hun var en gutt helt til de mtte henne, men det var ingen som behandlet henne annerledes av den grunn. Likevel virket det som om kundene var mer mistenksomme ovenfor henne enn det hun var for dem. De kom som oppdragsgivere fra et strre spekter av ulike kriminelle bander, der de var vant med leve etter sine egne regler. Robin kunne for alt de visste vre en spion eller lurendreier som noen hadde sendt for spolere planene deres. De ville ofte ha bevis p at de var trygge. Robin hadde denne uheldige vanen med dekke seg til med altfor store gensere, skjerf og jeans, som fikk dem til tro at hun gjemte p vpen. Hun hadde vrt ndt til g igjennom en rekke pinlige kroppsvisiteringer for bevise at hun var til stole p. Om kunden i det hele tatt vget rre ved henne i redsel for at hun kunne bre p noe som var smittsomt.Robin hadde s vidt skrapt litt i overflaten p hva som foregikk i miljet kundene hennes opererte i. Hun hadde kort sagt ingen anelse om hva de drev med. Men med tanke p hvordan de oppfrte seg ovenfor henne, var hun ganske overbevist om at de levde i et samfunn langt mer primitivt og voldelig enn hva snne som Robin kunne tenke seg. Tanken p det fikk noe til krible i henne, men hun visste at hun aldri ville klart leve p samme mten.Bussen svingte inn p holdeplassen enda Robin ikke hadde trukket i snoren. Bussjfren kikket p henne i speilet og fremsa et trt "ha en fin dag!" fr drene slamret igjen bak henne.

Kapittel 3

Det bodde kun eldre folk i gaten til Robin. Bortsett fra henne, selvsagt. Volunberg bar et grnnere preg enn storbyen, med sine pene hager, mange trr og lekeplasser som alltid var tomme. Det var sjelden man s mennesker i gatene, sett bort ifra eldre damer p sndagstur mot den lille markedsplassen om morgenen, eller de svartkledde ungdommene i rde striper og nagler ved kiosken i enden av gaten Robin bodde i.De eldre virket ikke videre begeistret over se disse ungdommene i gatene. De myste igjennom blondegardinene og rynket nesen mens de lot som om ungdommene ikke kunne se dem. Robin hadde sett denne krigen pg helt siden hun flyttet hit, og den kunne fortsatt more henne iblant.Frsteinntrykket av naglebarna hadde kun ledet til drlige minner om ungdomsskolen. De minnet om en videreutviklet versjon av et par elever som alltid pleide sitte foran jentetoalettene og skule etter enhver jente som s mye som vget g i pastellfarger. De spilte av dundrende ddsmetal p de klistremerkebefengte mobilene sine, s alt som kom ut av hyttalerne var et eneste stort hyl av melodils faenskap. Robin var glad for at naglebarna i Volunberg ikke bar p slike tendenser. De bare hang der og rykte, drakk cola og mumlet om hvor jvlig livene deres var. Med mindre Robin var tilstede, selvsagt, da pleide de snakke ganske s normalt med henne. Nesten som om hun var for ukomplisert, kjedelig og livsglad til kunne forst deres alvorlige srgeprat.Hun var om mulig den eneste p sin alder i Volunberg som ikke klagde over at det var slikt et kjedelig sted. Hun nt freden og stillheten. Hun nt den friske eimen fra blomstene i hagen til naboen og vindsuset i grantrrne. Alt hun trengte var innen gavstand. Matbutikk, apotek, en rliten kafeteria og til og med en kles-og interirbutikk som sjelden ble beskt. Og om den ble, var det som oftest av de eldre beboerne i Volunberg, ikke ungdommene.Robin syntes det var godt ha et slikt vennlig sted vende tilbake til etter en krevende arbeidskt, slitsomme kunder og nervepirrende hendelser.Fra utsiden s det lille huset hennes medtatt ut. Rdmalingen som den forrige eieren hadde klasket p veggene var i ferd med flasse av, men Robin hadde aldri tatt initiativ til gjre det fint igjen. Det var ironisk hvor mye vanskeligere det var for henne plukke opp en malekost framfor st ansikt til ansikt med en morder.P innsiden var hjemmet hennes koselig, men simpelt innredet. De fleste av mblene var kjpt billig p loppemarked, og selv om hun i den senere tid hadde hatt rd, byttet hun dem ikke ut. Det lille huset hadde bare n etasje. Man kom rett inn i stua med bad og soverom bak de to drene til hyre, og pningen mot kjkkenet l til venstre p den andre siden av stua.Robin hang fra seg jakken p knaggene ved dren, sparket av seg skoene og slang seg utslitt ned p sofaen. Der l hun henslengt og urrlig lik et dovendyr i flere timer. Fjernkontrollen l godt plassert til brystet mens frokostprogrammene spant forbi p TV-skjermen.Utp ettermiddagen var boligen fylt med den liflige lukten av stekte egg og bacon. Robin hentet laptopen fra soverommet og satte seg fornyd til rette med tallerkenen p bordet foran sofaen. Hun skrudde p dataen. Antallet ulovlig nedlastede filmer og musikk fra tvilsomme nettsider satte sitt trege preg p oppstarten. Robin rakk nesten bli ferdig med mltidet fr hun kunne taste inn passordet og sjekke mailen sin. Bortsett fra undvendig reklame og annet spam, var det ikke noe av nytte der. Ettersom hun ikke orket tanken p ligge henslengt p sofaen resten av dagen, dro hun p seg jakken igjen og spaserte ned til kiosken p hjrnet for sl av en prat med de svart- og rdstripete naglebarna. Da hun nrmet seg, sto de der og diskuterte ivrig seg imellom. Samtalen stilnet gradvis nr de fikk ye p henne. En av dem sendte henne et mistenksomt, nesten fiendtlig blikk. De andre, derimot, nikket anerkjennende."Heisann, Robin, du ser trtt ut.""Gjr jeg ikke alltid det?"Guttene lo. De het Andreas og Einar, og begge virket like misfornyd med navnene sine. Jenta som stadig stirret mistroisk nr Robin kom gende, het Tiril. I hlene hennes fulgte Lilly og Mai, som ikke sa stort overhodet. Men denne dagen var det en av dem som manglet, la Robin merke til, men hun tok ikke strre notis av det.For disse ungdommene var Robin uinteressant, og Robin hadde unngtt skaffe seg noen nre venner ettersom det ville vre vanskelig skjule hva hun drev p med i storbyen for noen som kjente henne godt. Det hendte jo ofte at hun savnet selskap, eller en skulder grte p nr ting ikke gikk helt som forventet. I grunnen levde hun en ganske ensom tilvrelse, og det var kanskje ikke s rart at hun stadig oppskte naglebarna rett og slett fordi hun ville prate med normale folk. Eller s normale som det gikk an, det hendte hun undret seg litt over oppfrselen deres. Kanskje det bare var hun selv som hadde blitt s asosial at vanlig, vennskapelig prat hadde blitt som et nytt sprk for henne.Robin skjv de molefonkne tankene p avstand og hektet et smil p munnvikene. "S hva pratet dere om?" spurte hun. Stillhet. Einar knuget fingrene nervst om colaflasken sin. Andreas kremtet. Jentene tegnet sirkler i grusen med skotuppene sine."Det er venninna vr, Yvonne, husker du henne?" spurte Tiril og skottet p Robin. En pyntelig rosa slyfe var stukket inn i det svarte hret. All verdens produkter hadde blitt stappet i det for gjre hodet hennes om til et finurlig lykketroll. Robin nikket."Hun med det lilla hret?" spurte hun."Mhm. Og brillene."Tiril byde hodet og studerte skoene sine i stedet. Einar skrudde korken av colaflasken og svarte. "Yvonne har forsvunnet, vrt borte i flere dager n.""Tre dager," sa Tiril."Tre dager, og ingen har hrt noe fra henne.""Jaha, hva tror dere kan ha skjedd med henne da?" spurte Robin, "hun kan ha rmt hjemmefra eller?""Yvonne har ingen grunn til rmme hjemmefra, hun bor sammen med meg," sa Tiril og skulte igjen. Neseborene hennes vibrerte, "og ingen grunn til dra vekk fra Volunberg i det hele tatt. Ikke som vi vet om, i alle fall.""Som dere vet om?" Robin rynket pannen. Tiril trakk p skuldrene og skottet p de andre som for be om hjelp til forklare seg. De andre fortsatte med sin fascinasjon for tegne sirkler i grusen. Tiril nlte."Vel" sa hun, "hun virket stadig nervs for noe den siste uka fr hun forsvant, hun ville ikke komme ut av rommet s ofte som hun pleide.""Hun har vrt noks redd for folk generelt," sa Andreas, "gikk jo i terapi og ble helt fin, men kanskje hun fikk et tilbakefall, har vi ikke snakket om terapien hennes fr?""Hun gidder bare ikke flge med," mumlet Tiril."Hm," sa Robin og forskte gi dem et oppmuntrende smil. Det ble mer et slags hplst flir som hun straks trket vekk. Hun ville fortelle dem hvor vanlig det var at ting var langt mindre dramatisk enn hva de virket som, men etter lykketrollets blikk dmme var det nok best at hun holdt munn. Det var ikke s lurt hisse opp en jente med lange, rdmalte negler."Men det forklarer ikke dette forsvinningsnummeret hennes, Einar," sa Tiril og glante olmt p han. Einar kremtet forsiktig, dro opp en ryk fra lommen og brukte unaturlig lang tid p tenne den. Forestillingen var ikke ytterligere overbevisende av den lille hostekula han satte i gang med etter frste drag. De blanke ynene hans sveipet et raskt sekund borti Robin."Er hun meldt savnet til politiet?""S klart, men tror du ikke de har viktigere ting ta seg av?" sa Tiril, "serist, er jeg den eneste som bryr meg her?"Tiril snudde seg. Venninnene fulgte like bak og kastet et unnskyldende blikk tilbake mot Robin og guttene mens de gikk. Einar og Andreas vekslet tvilsomme blikk."Jenter" "Enig der.""Jeg str her fortsatt, vet dere," sa Robin og gliste. Einar tok et modig drag av ryken igjen og kremtet."Jeg mente ikke deg," sa han, "du er annerledes."Robin lo og tok et skritt unna. Ryklukten svidde i neseborene hennes. Det var ganske stille en stund. Guttene s p hverandre etter tur som om de prvde finne ut av hva de skulle si. Robin kom dem i forkjpet."Hva tror dere kan ha skjedd, da?" spurte hun. N som lykketrollet var vekk, virket det som om de hadde lettere for snakke. En besnrende lukt av plse og stekt lk steg ut fra kiosken. Damen som eide den rullet opp skjermen foran pningen og glodde hpefullt mot dem."Nh," sa Einar og kldde seg p halsen, "jeg tror hun bare har funnet seg en eller annen type i Ask Mabel som hun er sammen med, men jeg forstr jo at Tiril er engstelig, det er litt kjipt nr romkameraten ikke kommer hjem, liksom.""Mhm," sa Andreas, "det er bare det at Tiril er s jvlig overbevist om at Yvonne er i trbbel, jeg vet ikke hvorfor. Hun bare er s...""Dramatisk," sa Einar. Han mtte stoppe opp og sl seg i brystet for stilne en ny runde med hosting."Jeg tror ikke ryking er s sunt for deg," sa Robin. Einar glapp en hes liten latter. Kinnene hans blusset. Damen i kiosken nynnet hylytt, men forsto straks at de ikke var interessert og begynte styre rundt inne p bakrommet isteden."Faen heller," mumlet Einar, slapp ryken p bakken og trkket den ned i grusen. Andreas fniste og ga han et lite blunk. "Nvel," sa Einar og lftet blikket mot Robin igjen, "ikke bry deg om Tiril, hun tror alle som ikke kysser henne oppetter baken er ute etter gjre narr av henne. Hun er egentlig ganske grei nr du frst blir kjent med henne, men s er jo du ikke s mye tilstede for bevise det motsatte.""Jeg skjnner, s hun prater om meg?" spurte Robin. Einar nikket."Noen ganger," sa han, "og hun har jo rett, du er jo litt fravrende, da. Men du kan gjerne snakke med oss, liksom," la han fort til, "jeg vi ser du ofte tar bussen. Andreas her har bil om du skulle trenge skyss noe sted.""Det gr sikkert bra," sa Robin og vendte blikket mot Andreas, som sto der like fredelig med hendene i lommene og s fra henne til Einar og tilbake igjen."Ja, ja s klart," sa Einar.Da samtalen omsider gikk over p ting som vrforholdene framover, fant Robin ut at det var p tide g. Hun takket for seg og fortalte Einar spkefullt at "jenter flest setter pris p ikke-rykere" fr hun gikk sin vei.
P veien hjemover kastet Robin et kort blikk bakover. Hun fikk se Einar helle innholdet i colaflasken ned i grusen mens Andreas ga han et trstende klapp p skulderen.

Kapittel 4

Sentrum i Ask Mabel var p kveldene et inferno av lys, farger og dempet musikk som dundret i og imellom bygningene. Ggatene sydet av folk, barene var fulle, nesten som om hverdagen ikke eksisterte her omkring. Folk sa ofte at her, i storbyen, kunne man leve et helt liv uten noensinne mtte anerkjenne at det fantes en verden utenfor. At hver dag ble tusenvis av drmmer til virkelighet, og like mange ble knust. Over sentrum glitret det konstant et gyllent lys, en skimrende tke som ingen visste helt hva var. De sa det var lysene fra alle bygningene, srlig den store, gylne operaen p midt i sentrum som reflekterte lyset og slret for stjernene. Andre, mer overtroiske eller poetiske sjeler sa det var stvet fra ulykkelige menneskers knuste drmmer som samlet seg over takene, og at stvskyen en dag ville bli s tykk at de aldri ville kunne se med hp opp p stjernehimmelen over sentrum igjen.Det l en populr pub nr sentrum, skrtt oppover langs en gate fra hovedtorget. Utenfor puben sto en hy og kraftig kvinneskikkelse. Hun var en formfull dame, kledd i en rd kpe med et belte knyttet stramt om livet. S stramt at litt av magen bulet ut like under gullspennen p beltet, men dette syntes ikke s lenge man kun stirret p henne forfra.En slv, rdyd cocker spaniel sto ved siden av henne og bevegde hodet fra side til side, mens den forsiktig snuste lengselsfullt og nysgjerrig etter forbipasserende. Kvinnen trakk bndet strammere til seg, og fortsatte patte de rdmalte leppene sine om ryken.Noen ganger var det gjester p puben som sa hei til henne idet de gikk inn, som om de var vant med se kvinnen stende der. Som om hun holdt vakt, eller ventet.Etter omtrent tjue minutter gikk hun endelig og satte seg p en bred vinduskarm i nrheten for hvile beina sine. Hun byde seg ned, strk kanten p jeansen til side og gned seg over de sre hlene. Hun hutret og tente seg en ny ryk, og prvde varme fingertuppene over den lille gnisten fra lighteren.Mens hun ristet den og puttet lighteren tilbake i lommen, ld det et lite knurr fra cocker spanielen. Kvinnen slikket seg om munnen og lftet blikket mot en guttunge som sto et par meter unna og glodde p henne. Hun hevet et yebryn og pustet ryken ut igjennom nesen."Var det noe?" sa hun og hevet den runde haken. Gutten bet seg usikkert i leppen, s seg om og gikk nrmere."Er det du som er frken Leah Mellamima?" spurte han og foldet hendene forsiktig foran seg. Kvinnen mlte han opp og ned med blikket. Et rlite smil lekte om munnvikene hennes. Gutten senket blikket for unng stirre, og det syntes more henne."Kommer an p hvem som spr," sa hun og ga han et sjarmerende blunk fr hun frte ryken til leppene igjen. Denne gangen med en langsom, myk bevegelse. Hndleddet hennes vippet grasist ut fra kpeermet. Gutten trakk pusten dypt og famlet i lommene p jakken sin."Jeg bor i en leilighetsblokk ikke langt unna," sa han, "og jeg fikk denne papirlappen her i postkassen min, og en konvolutt jeg uheldigvis pnet," han holdt opp bde lappen og konvolutten med skjelvende hender. "Men men det str p lappen at jeg skulle g hit, og finne deg."Kvinnen hevet begge brynene n. S rakte hun ut hnden og gjorde en liten bevegelse med fingrene. Gutten la papirlappen i hnden hennes. Hun holdt den opp i lyset for lese den."G til Fader Gastons Hus og finn en dame med en svart cocker spaniel, hennes navn er Leah Mellamima," leste kvinnen opp med en monoton stemme. Hun senket blikket igjen. Gutten holdt ut konvolutten mot henne. Mistenksom, men nysgjerrig, tok hun den og stakk to fingre nedi sprekken som gutten allerede hadde revet opp. ynene hennes ble kulerunde mens hun leste."S Leah, er du ikke?" spurte gutten, "hva betyr alt det der med hyre inn lommetjuver og slikt? J-jeg vil ikke ende opp i trbbel for noe."Leah svarte ikke. Frst virket hun fullstendig utenfor fatning, men etter en stund, kruset de rdmalte leppene seg i et lite glis. Gutten heiste skuldrene opp under rene idet hun vendte det flammende blikket sitt mot han igjen. "Dette er ikke noe farlig," sa hun. Plutselig var stemmen hennes varm og hjertelig som en julimned selv. Hun rakte ut hnden sin mot gutten. "Kom," sa hun, "du skal f belnning for ha brakt dette til meg, det betyr mer enn du kan tenke deg.""M-men fru frken Leah," stammet gutten, "det sto jo ikke noe navn fra avsender! Kjenner du til hvem det er n er som har skrevet dette brevet?""Ja," sa Leah og gjorde tegn til at han skulle flge henne, "ja, og det er aldeles utmerket. Kom n!"Smilet hennes virket s moderlig, s forstelsesfullt. De gikk sammen inn i en trangere gate mellom puben og en annen bygning, der hvor ingen lys kunne n dem."Det er bare det at vi ikke kan la noen vite om dette," sa Leah da de var langt nok unna brket og styret i sentrum. Hun snudde seg mot gutten mens hun foldet sammen papirene. Hun lente seg mot han, strk en finger ned langs nesen hans og smilte stt. "Du kan vel holde p en hemmelighet, kan du ikke?" spurte hun. Gutten hadde vendt ynene i kryss for kunne holde ye med fingeren som hvilte mot tuppen av nesen hans. Spanielen satte seg og kldde seg bedagelig bak ret. Gutten senket blikket. Leah grep tak om haken hans og trakk blikket hans i sin favn igjen. "Kan du?" spurte hun og blafret med yevippene. Han nikket."S klart," sa han hest. Leah kysset han p pannen."Det visste jeg," sa hun. Gutten lukket ynene mens leppene hennes presset mot panneluggen hans, og prvde holde tilbake et lite smil av lettelse.Men da Leah fjernet seg fra han sekundet etter, forsto han at noe var fryktelig galt, men fr han rakk f for seg hva det var, forsvant lyset for ynene hans. Leah sto der foran han med en skarp, liten lommekniv i hnden. Hun s gutten falle bakover med hnden halvveis reist mot strupen sin. Blodet fosset utover klrne hans.Leah byde seg ned og lot spanielen slikke kniven fr hun stakk den inn i et lommetrkle og kastet den fra seg i nrmeste sppelkasse hun passerte. Like fredelig som fr, og med den ene hnden fortsatt godt knuget om papirene som den stakkars gutten hadde brakt til henne.

*

Hun blste og pustet p fingrene sine. Neglene var hvite og numne. Hun hadde skreket lenge, men n var munnen trr. Halsen bare aske. Yvonne visste ikke hvem som var skyld i dette. Hun hadde ikke sett angriperne eller hrt stemmene deres.Fr hun vknet opp her, var det siste hun husket synet en svart bil som hadde kjrt opp ved siden av fortauet, like utenfor bussholdeplassen i Volunberg. Bildren hadde pnet seg, men hun hadde hatt musikk i rene og bare gtt forbi i troen p at bilen stanset for slippe noen av.Det flgende skjedde i lpet av sekunder. Fr hun visste ordet av det, hadde hun ftt en sekk tredd ned over hodet helt til albuene. Noen hadde grepet tak om henne og slengt henne brutalt inn i baksetet p bilen. En spiss nl hadde blitt stukket igjennom stoffet p sekken og innunder huden hennes. Etter det hadde alt blitt mrkt, og da hun vknet, var hun her. I et rom hvor tiden sto helt stille.Veggene og gulvet var av stein.Stein kunne vre godt ligge p om sommeren, p svaberget ved havet etter ha blitt varmet av solen en hel dag. Stein kunne vre behagelig sitte p mens man ventet p skolebussen og delte en flaske iste med vennegjengen sin. Stein kunne vre lettende g p etter en lang tur igjennom slete stier i skogen. Her, derimot, var det som om steingulvet ville skyve henne ifra seg. Kroppen hennes kjentes stiv og m mot den kalde, harde overflaten. Uansett hvor mye hun vred og vendte seg, ble det bare verre. Knoklene hennes skrapte smertefullt mot gulvet. Det gjorde vondt ligge, men hun var for utslitt til sitte oppreist. Det banket og slo inni hodet, og det rant fra nesen hennes.Yvonne l urrlig n, men ynene var vidpne og blanke. Pusten gikk raskt, skjelvende, som p et dende dyr. Hun stakk hendene innenfor den tynne singleten sin, prvde varme de numne fingertuppene ved hjertet.En lyspre hang i taket og kastet et svakt skjr over veggene. Dren p den ene siden av rommet var tykk, uten noen form for gitter eller vindu man kunne se ut av. Kanskje hun egentlig var dd. Kanskje dette var Helvete? Et tomt rom hun aldri ville komme ut av. Noe knyttet seg i magen hennes, og hun prvde kjenne etter om hun fortsatt kunne hre hjertet sitt banke, men hun var neimen ikke sikker lenger.Fr hun hadde vknet opp her, hadde noen fjernet alle smykker fra kroppen hennes. Klrne hadde ogs blitt tatt ifra henne, bortsett fra singleten og undertyet, s det ikke skulle vre noe p kroppen hennes som hun kunne bruke til skade seg selv med. S langt hadde hun ikke tenkt enda. Ikke serist.Hun la seg over p siden og strk fingrene oppover den kalde veggen. Den hadde noen f sprekker i avstpningen. Fingertuppene hennes strk over en av dem til hun kjente noe sitte fast. Frst trodde hun det bare var en splint av veggen selv. Hun var for trett til lfte blikket, men trakk den lille delen ut og holdt den opp foran ynene sine for studere den nrmere. Det var en tann. Merkelig spiss i formen.Yvonne slapp tannen p gulvet og rullet over p ryggen igjen. Rommet var rent ellers. Jenta kunne se kloremerker p veggen ved dren. Ikke fra normale menneskenegler, for hvis de var det, kunne hun ikke forestille seg hvor smertefullt det hadde vrt. Hodet banket som besatt, summet og brlte mot tinningene hennes som om noen skjv det inn mellom tannhjulene i et enormt maskineri.Yvonne var ikke den frste som hadde blitt innesperret her, men hva som hadde skjedd med de forrige gjestene og hvor de var n, det vget hun ikke tenke p.

Kapittel 5

Dynen var dratt godt opp over nesetippen hennes, s bare toppen av hodet stakk opp over kanten. Robin vred seg over p den andre siden i svne. Sm rykninger for over ansiktet hennes."Hva er det du gjr?"En kvelende eim av bensin sved i neseborene. Robin vred seg igjen. Leppene bevegde seg, men det kom ikke en lyd. Bare et rlite, fryktsomt kvink n og da, som svnen ikke kunne stagge. Det hang noe vtt og skimrende p yevippene hennes."Hvem er misfosteret n, h? Hvem er misfosteret?"Det brant. Livet hennes sto i brann. Det sved og sydet i huden hennes. "Hvem er misfosteret!?"Robin pnet munnen p vidt gap. Magen slo en voldsom kollbtte inni henne, og dynen l tredd om den svette kroppen hennes. Hun hadde pnet ynene. Konturene i rommet ble uklare i det svake lyset fra gatelykten utenfor vinduet.Lenge l hun der og lot blikket hvile p hellene i taket. Brystet hennes hevet og senket seg sakte. Hun skalv og forbannet seg selv, men det var ikke frste gang dette hadde skjedd. Hun hadde blitt vant til dette nattlige ritualet i et par r n."Faen ta" mumlet hun. Hnden hennes famlet seg bort til nattbordet. Hun plukket opp mobilen for se p klokken. P skjermen lyste en ny melding fra en ukjent avsender.

"Ring meg."

Robin sukket og lot mobilen falle ned p nattbordet igjen. Den skled ned p gulvet, men hun var for trtt til plukke den opp.
Robin gjespet, la seg over p siden og pakket dynen om seg mot den kalde luften i rommet. Klokkeslettet hadde hun helt glemt sjekke i farten.En kjlig bris strk innunder det halvpne vinduet og over ansiktet hennes. Den ga litt lindring for hodepinen. Hun rynket p nesen og snufset. Det hang fortsatt en eim av bensin igjen et sted der inne som hun ikke kunne bli kvitt uansett hvor mye hun tvang bildene fra drmmen ut av hodet. Robin prvde fokusere p den varme dynen og den myke madrassen. P puten som holdt hodet hennes forsiktig i sin favn, p den deilige stillheten i Volunbergs gater. Men nei, hun var fortsatt lys vken og urolig.Etter en halvtime ga hun opp f blund p ynene igjen. Hun vrengte dynen av seg og sukket. Kulden fra vinduet sendte et gufs igjennom kroppen hennes. Robin reiste seg opp og lukket det. Utenfor smatt en katt forbi under naboens busker og slo med den hvite haletippen i mrket. Robin fulgte den helt til den rundet hushjrnet og ble borte. Trolig p jakt etter mus som den stolt kunne vise fram til eieren sin nr morgenen kom.Robin trakk p seg morgenkpen, blste p fingrene sine og plukket mobilen opp fra gulvet. Hun hadde glemt sl av lyset i stua kvelden fr, og det var varmere her inne enn p soverommet. Sofaen knirket litt idet hun satte seg. Hun gned seg i ynene og fant fram nummeret hun hadde ftt tilsendt, tastet det inn p skjermen og la mobilen mot ret.Stemmen som svarte var r av tretthet. Robin ventet tlmodig p at kremtingen og snftingen skulle g over."Hvem er dette?""Robin her, du sendte meg en melding tidligere i natt om at jeg skulle ringe."En liten pause fulgte."Hvilken tid p dgnet ringe p.""Mine kunders dgnrytme er ikke mitt problem," sa Robin og tok mobilen bort fra ansiktet et yeblikk for slippe ut et lite gjesp. "Hvem er det jeg snakker med?" spurte hun."Du kan kalle meg Leah. Jeg trenger en effektiv lommetyv til et enkelt oppdrag.""Fikser jeg fint, vent et yeblikk," Robin la mobilen fra seg og reiste seg for hente notatboken sin. Med boken godt p plass i fanget, satte hun pennen mot det blanke arket og lftet mobilen til ret igjen. "Slik. Hva kan jeg gjre for deg?"Robin flte seg p langt nr s selvsikker som hun hrtes ut som, men stemmen hennes ble automatisk forandret p denne mten hver gang hun snakket med noen som hadde et oppdrag til henne. Hun fikk oppgitt navnet og adressen p en finere sigarettsjappe i Ask Mabel som ukentlig fikk besk av n fast kunde."Du kjenner han igjen nr du ser han," fortsatte Leah, "en eldre, grhret og noks tykk gammel gubbe med runde briller. Normalt kler han seg i en lengre mrkegrnn jakke. Subber p en pussig mte" Robin hrte kvinnen le hnlig for seg selv i den andre enden mens hun noterte. "Han har en mobil p seg, og hvilke metoder du bruker for finne ut hvor han har den, bryr jeg meg ikke om. Om du skulle vre sikker p at han absolutt ikke har den, ring meg, men jeg skulle banne p at han har den.""Er han lett lure?"Enda en pause."Hans navn er Remo Agrantia. Han var tidligere en av de farligste lederne blant underverdenens bander, og lettlurt er han ikke. Om du kan snappe mobilen ut av lomma hans uten noen form for kontakt, er nok det til det beste.""Ikke noe problem," svarte Robin, "skal jeg "Klikk sa det i den andre enden. Robin skulte p rret med hevede bryn. "Neivel," sa hun og satte seg opp i sofaputene.Det var sjelden noen ba henne om en jobb s simpel som lommetyveri,og enda sjeldnere at objektet var en mobiltelefon. Robin kunne tenke seg at det var et nummer eller annen informasjon p mobilen som kunden hennes nsket. Lommetyveri var en risikofylt jobb, og hun satset p at hun ville f godt betalt hvis hun lyktes. Hun smilte forsiktig, merket av siden i notatboken og la den p bordet. Utenfor vinduet ble himmelen sakte, men sikkert lysere.

*

Gaten utenfor sigarettsjappa var fylt opp av mennesker som for hit og dit med vesker og sekker dinglende etter seg. Det vrimlet av underlige krydderdufter, kaffe og svette fra de klamme plaggene som folk bar p. Det summet av stemmer. Noen ganger var det noen som lo hylytt, bannet eller ropte p en bekjent igjennom mengden. Barn sprang stadig vekk fra foreldrene sine og myldret mellom beina p folk mens de skrek etter stsaker og lekety de hadde lyst p. De festet de grisete fingrene sine p leketysforretningers vinduer, pekte ivrig og plapret i vei uten vite at foreldrene var langt, langt bak dem med svetten piplende fra pannen. Ute av stand til hre dem, men snart p nippet til gi opp bare for at barnet skulle holde seg i ro. Gaten var s stappet med folk at man ikke kunne unng dulte borti hverandre. Folk skulte stygt p de som mtte vge st stille midt i gata og sperre veien. Noen trengte seg forbi barnevogner med slik fart at de nesten veltet dem, og fikk mdrene til frese og skrike lik illsinte katter i raseri over slik oppfrsel.Denne forferdelige trengselen forenklet Robins oppgave. Slik ville det bli lettere komme innp mannen uten bli lagt merke til. Uheldigvis mtte hun g rundt i flere timer og vokte utenfor sigarettsjappa fr mannen dukket opp. Vokte, helt til hun ble r og svimmel i hodet. Hun forbannet seg litt over at hun ikke hadde krevd klarere informasjon fra Leah om nr p dagen han helst hadde for vane komme hit."Om han ikke har vrt her allerede," mumlet Robin og nappet skjerfet i halsen til side s hun kunne kl seg. P hodet hadde hun en svart alpelue som hun hadde trukket nedover pannen. Skjerfet var dratt opp over haken, spass at ansiktet hennes ville vre ugjenkjennelig i mengden. Hun bet litt i det klende stoffet. Trengselen gjorde det ikke videre behagelig.Remo Agrantia kom, slik Leah hadde sagt, subbende bortover fortauet. Hun hadde ftt for seg at han var gammel og slv, men noen boms var han ikke. Den mrkegrnne jakken var slitt. Ansiktet hans var furet, men haken var reist, og ynene hans lynte under et par buskete gr yebryn. Selv om han knapt var hyere en Robin selv, virket han allikevel kraftig og sterk, og kunne gjre seg s stor som han selv ville. Han var en farlig mann, og hadde ikke mistet taket p tronen sin helt enda.Hjertet hennes begynte hamre. En usynlig hnd knuget tak om halsen hennes. Robin glemte helt opptre nytralt. Heldigvis s ikke Remo Agrantia i hennes retning p sin vei inn i butikken, og Robin kunne ta seg tid til f tilbake pusten og roen i kroppen igjen. Hun lot som om hun s etter noe i skuldervesken, mens hun forsiktig glttet p mannen n og da idet han vugget blant hyllene inne i sigarettsjappa.Da han kom ut igjen satte Robin straks kursen mot han. Ryggen hans forsvant i mengden, men ikke raskt nok til at Robin mistet han av syne. Hun fulgte etter mens tankene svirret, mtte f det oversttt fr han forlot den folksomme gaten.

*

Remo Agrantia hadde tankene festet p pakken med pent innpakkede sigarer i hnden hans. Det kjentes godt klemme om den. Fornyd var han ikke, for uansett hvilke goder av livet han kunne kjpe seg til, var han en gretten gammel mann med like stor sans for humor som en morken trerot. Folk vek unna han i gaten. Uttrykket hans var s grettent at folk var redde for at han ville sl dem bevisstls om de kom for nr.Plutselig sprang det en jente forbi, som tydeligvis hadde det travelt. Hun brytet seg vei igjennom mengden og kom til sl sigarpakken ut av hendene hans. Remo satte i et brl av raseri."Oi, beklager!"Jenta stoppet opp i forskrekkelig hast og byde seg ned for plukke opp pakken, men da hun strakte ut hnden etter den, ble den trkket ned av en gruppe ungdommer som valset forbi i et blaff av hrspray og parfyme."Oisann!" utbrt jenta og rettet seg opp med rdmende kinn. Remo Agrantia skulte p henne uten bry seg om strmmen av beklagelser som rant fra munnen hennes. Han rynket p nesen og stirret p henne som om hun ikke var annet enn en lusete rotte som krafset p skoen hans. Det s ikke ut til at han ville oppdage hnden som bevegde seg sakte mot den venstre lommen hans."Jeg kan betale Dem tilbake, min herre, men akkurat n har jeg ikke penger. Hvis jeg bare kan f num AU!"Han klemte hndleddet hennes hardt. Jenta gispet i smerte. Forbipasserende stoppet opp og ropte til dem. Mannen vrengte armen hennes uten bry seg om de forskrekkede tilskuerne. Jenta hikstet. Kjente det knake faretruende i albuen. Remo Agrantias yne lynte."Jeg har ikke noe til overs for lommetjuver," snerret han, "hold fingrene dine for deg selv, ellers skjrer jeg dem av om de er spass rastlse.""Jeg lover, beklager min herre, jeg ""Ha deg vekk."Han slang jenta overende p brosteinen og gikk sin vei. Mengden skulte. Noen grep fatt om jentas armer og hjalp henne p beina. Sa at de ikke kunne begripe hvorfor slike gamlinger alltid mtte anklage ungdommen for drive ugagn hele tiden. Remo Agrantia brydde seg ikke, han forlot omrdet mens han stakk hnden i venstrelommen for sjekke at han fortsatt hadde lommeboken i behold. Hva han ikke sjekket, derimot, var om han fortsatt hadde mobilen i den hyre.
Kapittel 6

Robin danset bortover fortauet. Inni henne sprang det fyrverkeri og gnister i alle regnbuens farger. Hun hadde sttt ansikt til ansikt med en beryktet, kriminell jvel, og snappet mobilen rett ut av den trange lommen p jakken hans. Den sigarettstinkende, mrkegrnne jakken hans.Hun knuget hardt om mobilen, redd for at de svette fingrene hennes skulle slippe den.Opplevelsen i seg selv hadde ikke vrt mer skremmende enn andre lommetyverier hun hadde begtt, selv om mannen var langt farligere enn de hun hadde mtt tidligere. De rde merkene p hndleddet hennes ville nok ikke forsvinne fr om en dag eller to, men tross alt fniste hun litt over sin egen nervsitet. Det var stunder som dette som fikk henne til skjnne hvorfor hun ikke kunne tenke seg drive med mer lovlydig arbeid.Robin stakk den stjlne mobilen ned i jakkelommen og fisket opp sin egen fra skuldervesken. Med en siste forsikring om at gaten hun sto i var tom, begynte hun taste inn nummeret til Leah.Men idet tommelen beveget seg mot den grnne knappen, vibrerte det i jakkelommen hennes. Hjertet til Robin hoppet over et par slag i forbauselsen. Med rynket panne hentet hun opp den stjlne mobilen igjen. Remo Agrantia hadde oppfrt ringerens navn i kontaktlisten som "Forbanna Klorm". Dette virket frst komisk, men Robin sto der en stund og bare nistirret p skjermen i hp om at den ville stilne. Hun slo p telefonsvareren, men like etterp ringte det igjen. Mobilen formelig hylte etter oppmerksomhet mellom fingrene hennes.Nysgjerrigheten hennes kunne ikke stagges. Robin var hyt nok opp i vgal gledesrus allerede. Hun trykket p den grnne knappen og la mobilen mot ret. Personen i den andre enden begynte snakke i forrykende hast."Hr her, Remo, jeg godtar selv ikke en avbrutt samtale fra deg om du s l for dden. Du har ingen tillatelse til forlate farmen enda, s nr vi finner deg ""Dette er ikke Remo.""Hva for noe?""Dette er ikke Remo," gjentok Robin. Ordene hennes ble fulgt av en liten pause, og hun kunne sverge p at hun hrte mannen i den andre enden humre lattermildt for seg selv. Nr han snakket p ny, var den hastige stemmen uhyggelig forandret."Hvem er du da, vesla?"Robin kjente et kaldt gufs i nakken. Forsiktig kikket hun seg om i gaten. Hun var fortsatt alene, men stemmen som snakket til henne ga henne en vond flelse av bli iakttatt. "Jeg stjal mobilen til denne Remoen din," svarte hun."Den gamle tosken, han blir stadig mer uforsiktig p sine eldre dager. Svrt ubeleilig for oss begge, n vel, hva har du tenkt gjre med denne gjenstanden?""Gi den til noen andre som nsker den mer enn meg," svarte Robin."Du virker som en nybegynner, jenta mi.""Jeg er slettes ingen nybegynner!" sa Robin og kjente det koke iltert i brystet, "jeg jobber bare nytralt mellom bandene, og ikke kall meg for jenta di.""Jeg beklager. Gi meg navnet ditt, s blir det lettere kommunisere.""H nei, du, jeg er smartere enn som s," sa Robin, men enda svaret ld selvsikkert nok, flte hun heller for hive mobilen i bakken og lpe i motsatt retning. Det var merkelig. Normalt ville hun ikke hatt problemer med forholde seg rolig, men det var noe med stemmen som forvirret henne, den virket nesten ikke menneskelig."Hvordan kan vi gjre forhandlinger uten at jeg vet hva du heter?""Forhandlinger?""Du sier du jobber nytralt mellom bandene. Jeg hper virkelig ikke at min egen skulle bli holdt utenfor?""N-nei, men""Mitt navn er Ofelion Custordo."Robin lente seg mot veggen p bygningen bak henne. Hun holdt mobilen mot ret med begge hendene som et lite barn. Stillheten var hennes eneste svar denne gangen."Det navnet er ikke kjent for deg?""Nei...""S ingen fordommer blir holdt mot meg fra din side alts, s beleilig!""Hva faen vil du?" sa Robin fr hun rakk tenke seg om, "jeg legger p!"
"Om du virkelig ikke ville snakke med meg, hadde du lagt p for lenge siden.""Jeg stjal nettopp mobilen til en venn av deg, og du tilbyr meg arbeid?" fortsatte Robin indignert. Ofelion Custordo lo kostelig."Han er s visst ingen venn av meg!" sa han, "Remo er kun en ansatt, en riktig gretten en i tillegg. S jeg ser ingen grunn til at jeg skulle vre sint p noen som har bidratt til gjre hverdagen hans verre. N som jeg har ftt anledningen til forhandle, burde jeg vel ikke gi sjansen fra meg?""Som du vil," svarte Robin, "jeg vil helst foretrekke f informasjon p p mail ettersom jeg ikke har penn og papir for hnden akkurat n.""Passer meg utmerket."Robin oppga navnet sitt og e-postadressen sin."Da ser jeg frem til mte deg, Robin, og fr du legger p" stemmen hans ble dypt alvorlig, "slett alle tegn p mobilen om at denne samtalen har funnet sted fr du gir den til kunden din. Jeg vil ikke at du skal komme i vanskeligheter for ha vrt i kontakt med meg. Er det forsttt?""Forsttt.""Flink pike."Rret ble lagt p i den andre enden, men mannens stemme ga fortsatt en faretruende gjenklang i hodet hennes. Robin dyttet mobilen ned i bunnen av vesken og gned seg i hendene som om hun hadde brent seg. Fortsatt med den kvalmende flelsen av bli iakttatt, la hun p sprang, som om hun var redd for bli for lenge i den tomme gaten. Hun hadde gtt fra skjr gledesrus til fle seg uhorvelig liten og srbar. Svetteperler rant nedover pannen. Skuldervesken slo mot hoften hennes. En gruppe ungdommer lo og ropte etter henne. Noen skrek.Hun sprang over et fotgjengerfelt, men lyset hadde ikke rukket bli grnt. En bil brstanset, bremsene hvinte.Det svartnet for Robins yne. Hun mistet all kontakt med omverdenen og rullet over asfalten. Innvollene hennes vred og knt seg i smerte."Faen til uoppmerksomhet! Jeg kunne kjrt henne rett ned!" ropte sjfren og slang bildren igjen etter seg. Robin rullet seg over p siden og tvang trene tilbake. "Hva pokker var det du tenkte p? Lpe ut i veien p den mten!"Det tutet i rene hennes. Flere biler hadde stoppet opp, takket vre henne. Robin kjente en hnd legge seg varsomt under hodet hennes. Andre hender presset lett mot armene og beina hennes."Hun fikk seg litt av en smell," sa en kvinnestemme og smilte vennlig da Robin pnet ynene, "Er alt ok? Trenger du hjelp? La oss f deg bort fra veibanen!""Se! Se den ripa der! Hun skrapte opp bilen min!" brlte sjfren og veiet med armene, desperat etter oppmerksomhet. Robin kom seg p beina og lot noen hjelpe henne over p fortauet. "Hun m betale!" sa sjfren og marsjerte etter."Jeg har penger," mumlet Robin. Kinnene hennes blusset og sved."Du har vikeplikt for fotgjengere," sa den ene kvinnen og havnet s i en heftig diskusjon med sjfren. Robin lente seg mot veggen bak seg og strk hendene langs siden sin. Faen s vondt det gjorde.Nr de s at alt var bra med jenta, begynte folk vende tilbake til sitt. Bortsett fra den illsinte sjfren og kvinnen som sto der og beljet lik hund og katt mot hverandre midt i veibanen. Usett, gled Robin om hjrnet p bygningen og haltet vekk derifra s fort hun kunne.Det knaste i skuldervesken hennes.Hjertet krympet seg i brystet. Hun pnet vesken og stakk hnden ned. Mobilen hennes var i god stand. Den andre, derimot, Remo Agrantias forhistoriske beist av en mobil, l i hundre knas p bunnen av vesken hennes. Blant stv og annet ubetydelig mkk som hadde samlet seg der.Enhver p hennes alder hadde kastet den delagte telefonen i nrmeste sppelkasse, forlatt stedet og latt som om ingenting hadde hendt. Robin visste ikke hvor viktig denne gjenstanden var for Leah, men hvis den var srdeles verdifull, var hun fortapt.Hun skulle mte Leah i en park nrmere sentrum om tre timer. Hun satte seg ned p et gatehjrne og samlet bitene av mobilen i fanget. Den var brukket tvers over midten. Minnekortet var byd til det ugjenkjennelige. Det gjorde vondt i hoften etter sammensttet med bilen. Mobilen var blitt knust imellom dem."Helvete," mumlet Robin.Det fantes ikke annet valg. Hun dro seg opp igjen og begynte g. Gatene ble travlere desto nrmere hun kom sentrum. Med lukten av kaffe og nystekt brd fra kafeene rundt hvert hjrne, lyden av handleposer som gnisset mot hverandre. Hye hler over regnvt asfalt.Parken var tom. Robin satte seg ned p en benk. Et drag av smerte jagde over ansiktet hennes. Kalde regndrper sank inn i stoffet p buksen, men hun ble sittende.Med et dypt sukk, samlet hun restene av Remo Agrantias mobil inn i et lite trkle hun fant i ytterlommen p vesken sin. Hun passet p at minnebrikken fortsatt var der. Kanskje den kunne fikses, tenkte Robin, i s fall var det en rliten sjanse for at hun kunne slippe unna kun med de enorme blmerkene hun hadde ftt fra sttfangeren p bilen. Kroppen hennes var varm, bankende og smertefull p den ene siden. P den andre var den kald og nummen. Hun kjente seg ikke stort bedre enn den forbanna mobilen hun hadde prestert delegge.Mens hun satt der, glemte hun helt ringe Leah. Hun skammet seg over hvor redd hun hadde blitt etter ha snakket med Ofelion Custordo. Han hadde vrt overrasket over at hun ikke kjente til han. Begeistret, nesten. Som om det gagnet han. Og hvis det gjorde, var det nok veldig uheldig for Robins del.Dette var ikke frste gangen Robin hadde begtt en tabbe i lpet av karrieren sin. Det var forvente at ting kunne g galt. Siden Robins posisjon i det kriminelle samfunnet ble sett p som nytral, var det lite sannsynlig at noen ville skade henne. Sinte, det ble de, truende ogs. Noen hadde sltt henne eller sparket henne mens hun l p bakken og ba om unnskyldning, men de hadde aldri vrt s hardhendte at hun fikk langvarige skader. Men uansett hvor trygg hun var, ville Robin gjort hva som helst for spole tiden tilbake og forandre p samtalen med Ofelion Custordo.Det var sjeldent at hun avslo forhandlinger med kundene sine, men hun kunne lett merke nr folkene som kontaktet henne hadde helt andre "forhandlinger" i tankene enn de hun kunne tilby.Etter et par minutter kom hun p at hun mtte ringe Leah. Hun tok opp mobilen sin med hjertet dundrende et sted i halsen. Det presset mot stemmebndet hennes og gjorde henne hes og sr mens hun snakket."Har du ftt tak i mobilen?"Robin trakk pusten dypt og lukket ynene. "Ja," sa hun, "og og nei" lenge var det stille, s stille at Robin lurte p om hun hadde kommet borti en knapp. Hun hrte et dypt, hplst sukk."Hva skjedde?""Jeg ble pkjrt," sa Robin, "ikke alvorlig, men mobilen ble smadret i sammensttet, jeg mente ikke ""Kan den repareres?""Nei, men kanskje minnekortet kan reddes, det er litt byd.""Jeg er p vei. Jeg har p meg en rd kpe og har med meg en bikkje i bnd, reis deg og vink nr du fr ye p meg."Et kvarter senere kom en blond dame inn gjennom porten til parken. Kpen hennes lyste opp det regnvte bakteppet. Hunden hun hadde med seg var en svart cocker spaniel med blodskutte, tunge yne. Den labbet dovent avgrde ved hennes side.En usynlig sekk med steiner hadde hektet seg p skuldrene til Robin. Hun reiste seg langsomt og hevet armen for vinke.Leah var hy og formfull, med en rliten dobbelthake som vippet opp og ned nr hun snakket. Hret hennes var pent krllet om de runde kinnene. Blikket hennes spjret Robin fra topp til t. Hun hevet haken mistenksomt.Robin trakk trkleet opp fra vesken og rakte det mot henne. Leah tok imot. Hunden kldde seg bak ret og kikket slvt opp p kvinnen mens hun studerte den delagte mobilen. Et par blodrde negler plukket opp det byde minnekortet. ynene hennes gikk litt i kryss idet hun holdt det opp foran nesen sin og studerte det inngende. S vendte hun det hvitgldende blikket mot Robin igjen."Har du fortsatt vondt?" spurte hun."Ja, veldig vondt," svarte Robin."Bra," sa Leah og puttet minnekortet ned i lommen p kpen sin. Hunden ville bort og snuse p Robin, men hun holdt bndet like stramt. Kinnene til Robin sto i brann. Rdmingen spredte seg over hele fjeset, nesten som om det reflekterte den skjrende fargen i Leahs kpe. "Kortet kan kanskje reddes," sa hun, men det var ingen trst i den rolige stemmen hennes. Ikke det spor. Robin hadde flt seg langt mer trygg om kvinnen hadde skreket og ropt til henne.Leah tok et skritt nrmere, halte bndet p bikkja strammere og rettet en rd klo mot Robins ansikt. "Jeg skal la det g for denne gang," sa hun, "du fr halve betalingen n, resten om minnekortet faktisk fungerer. Men husk p at hvis du er like uforsiktig neste gang, vil det f alvorlige konsekvenser.""Ja" var alt Robin kunne hviske, og visste at hun ikke ville f pengene uansett om minnekortet fungerte eller ei. Leah rotet litt i vesken sin og trakk opp en bunke sedler. Hun fjernet et par kontanter fra den og ga noe som p langt nr var halvparten til Robin. Hun sa ingenting p det."Jeg tar kontakt med deg hvis det skulle vre noe mer," fortsatte Leah uten se p henne, "men mest sannsynlig ikke, hper jeg. Farvel."S vendte hun p hlen og gikk sin vei. Robin ble stende skamfull og frustrert ved benken, men kjente seg ogs lettet med tanke p at det var over. Hun kikket ned p sedlene hun hadde i hnden. Det kunne ha gtt mye verre, tenkte hun.Det var fortsatt en time til neste buss gikk hjem til Volunberg, s Robin gikk inn p nrmeste kjpesenter for f tiden til g. Hun trasket viljelst rundt klesstativene i en butikk mens en skokk tenringsjenter stod ved prverommene og fniste av henne. Frst forsto ikke Robin hva de lo s flt av, fr hun spaserte forbi et speil og fikk se et glimt av seg selv.Hret hennes. Det livlse, rde hret hennes hang skjevt over pannen.Det vrengte seg i brystet hennes. Robin lftet hnden og trakk hret tilbake p plass der det skulle vre. Hun hrte jentene gapskratte ved prverommene. En blge av hete slo over ansiktet hennes. Robin halvveis lp, halvveis haltet ut av butikken og s langt innover i kjpesenteret hun kunne komme. Hvor lenge hadde hret hennes vrt slik? Siden sammensttet? Hadde Leah sett det og spart Robin for verre ting av ren medlidenhet i troen p at hun var en smule gal?Hun sto der, litt bortgjemt i en tom korridor ved toalettene, hnden presset ned mot pannen som om hun var redd for at parykken ville falle av.Stormen av skam ga seg ikke fr hun gikk av p bussholdeplassen i Volunberg. En frisk vind pustet henne i nakken. Hun skalv. Bet seg i leppen og hikstet sm glipper med luft ned i lungene.Kroppen hennes sa til slutt stopp akkurat idet hun gikk over drstokken. Hun slo dren igjen etter seg og satte seg ned med ryggen lent mot den. Hodet verket, kroppen brant, og dagen kunne rett og slett ikke bli stort jvligere enn den var akkurat n.

Kapittel 7

I det fjerne hrte hun endelig noe som ikke var lyden av hennes egen pust eller hjertebank. Lyden var veldig lav, knapt hrbar til begynne med, men etter ha vrt omgitt av stillheten s lenge, dundret plutselig hvert skritt som torden i rene hennes. De kom nrmere, helt til de stanset utenfor dren. Yvonne prvde snu seg over for rette blikket mot den, men det var som om usynlige hender grep henne om skuldrene og holdt fast.Det klikket i lsen. Dren svingte opp. Et sykelig gult rektangel ble malt p veggen over henne fra lyset i gangen utenfor. Yvonne trakk pusten raskt og skjelvende.Det dukket opp en hy, bredskuldret skygge p veggen som sakte byde seg over henne. Hun kjente en varm hnd legge seg p armen hennes."Yvonne."Hun ble lftet av to sterke armer. Opp i et fang. Yvonne l med hodet hvilende mot jakkebrystet hans. Hrte mannens hjerte banke ivrig og levende. Det gjorde vondt nr han rrte ved henne, men hnden hans var forsiktig og trstende, slik en far ville vke over barnet sitt."Du m ikke tro at jeg er sint p deg Yvonne, eller at jeg straffer deg p noen mte," stemmen var rolig, "men du skal vite at jeg har vrt oppmerksom p hvordan det gr med deg, og ynet ingen annen mulighet enn gi deg en ny form for behandling" fingrene hans strk over ynene hennes. Hun kunne ikke se ansiktet hans, men den stemmen den hadde hun hrt fr."Hvem ""Hysj," mannen lsnet grepet og la henne ned p gulvet igjen. Han kneppet opp den mrkerde jakken sin og la den over henne. Den bar fortsatt en del av mannens varme i seg. Jenta lukket ynene og sukket dypt av lettelse da varmen spredte seg i kroppen hennes. Hun ville si takk, men munnen hennes var altfor trr til at hun kunne samle kreftene til tvinge fram noe annet enn en hes, uhrbar mumling. "N, Yvonne," sa mannen, "vi skal hjelpe hverandre fra n av.""Luft" hvisket Yvonne, "luft mat""Du skal f alt du trenger for overleve," svarte mannen, "mat er det frste du skal f, men du m bli her inne i noen dager til."
"Nei" det var knapt mer enn et sukk. ynene hennes ble blanke. Kinnene vte. Mannen pakket jakken tettere om den spinkle kroppen hennes. Hnden hans strk henne over pannen til hun hadde roet seg ned igjen. Hun hrte han nynne. Ventet til hun pustet rolig igjen. Det var frst da han reiste seg opp og kalte p en annen person i gangen utenfor. En ung mann, litt over tjue, kom inn med et brett i hendene."Srg for at hun klarer holde p maten, Marco. Jeg har noen andre rend gjre imens.""Som du vil, sjef."Mannen lukket dren bak dem begge. Skrittene hans forsvant bortover korridoren.Den unge mannen som han hadde kalt Marco satte seg ned ved Yvonne, men rrte henne ikke. Kanskje ventet han for se om Yvonne var i stand til kjenne lukten fra maten p brettet, men enda Yvonnes mage skrek av sult, kviknet hun ikke til."Kan jeg hjelpe deg med sette deg opp?" spurte Marco, "jeg skal vre forsiktig."Han skjv litt av den varme jakken til side og lftet jenta opp i sittende stilling mot veggen. Han akte seg nrmere henne og trakk brettet etter seg. Yvonne glippet med ynene og blunket slvt mot han. Han hadde et par fregner p nesen, og to omsorgsfulle, bl yne. Han kunne da vel ikke hre til p et sted som dette, tenkte Yvonne, men hun sa ingenting.Marco lftet opp en liten bolle med en grlig, smakls grt. Han lftet skjeen mot Yvonnes lepper. Hun vendte ansiktet vekk."Jeg vet det ikke smaker noe," sa Marco, "og jeg vet at du er kvalm, men du kommer til fle deg bedre hvis du spiser det. Gjr det mens det er varmt, s blir maten lettere svelge."Yvonne presset leppene sammen. Knep ynene igjen. Hun ventet halvveis p at den unge mannen skulle begynne tvinge maten i henne, men han ble bare sittende der, like harmls. Dren var ikke lst. Yvonne kunne ha lpt hvis kroppen hennes hadde tillatt det."Vil du holde skjeen selv?" spurte Marco til slutt og la skjeen i hnden hennes. Yvonne sukket tungt og krummet fingrene skjelvende om den. Marco tok hndleddet hennes og frte det bort til grtbollen. Det rant trer nedover Yvonnes kinn. "Jeg er lei for det," sa Marco, som om han visste hva hun tenkte, "jeg kan ikke la deg g."Hun vendte blikket mot han. Klarte s vidt nikke. Han mtte hjelpe henne med lfte de tre frste skjeene. Litt farge begynte vende tilbake til de gr kinnene hennes. Mot slutten klarte Yvonne endelig lfte skjeen til munnen selv, og Marco ble sittende flge med p hver eneste bevegelse. Noen ganger strakte han ut hnden som tegn til at hun skulle sakke farten for unng at maten skulle komme opp igjen. Han hentet et glass vann til henne da hun turte sprre, men de pratet ikke mer sammen etter det.Da hun var ferdig med spise, samlet han tallerken, skje og glass tilbake p brettet og reiste seg. Yvonne holdt hendene for munnen sin, for magen hennes vrengte seg og ville kaste maten opp igjen. Marco ble stende i drpningen for forsikre seg om at alt gikk bra. Da Yvonne slappet av igjen, lukket han og lste dren. Snart ble rommet kaldt og tomt igjen.

*

Dagen etter det hplse lommetyveriet, var Robin s stl i kroppen at det var en forferdelig kamp komme seg opp fra sengen. Hun ble liggende med ansiktet begravd i lakenet en stund, fr hun samlet seg og vippet beina ned p det kalde gulvet. Hun skar en grimase med ansiktet og gned hendene mot yelokkene for vkne litt.Hun plukket opp datamaskinen fra gulvet ved siden av sengen og slo den p. Hun hadde ftt en mail. Fra han. Hun visste det straks hun s det blinke i tallet "1" over innboksen hennes.I mailen sto det informasjon om hvordan, hvor og nr hun skulle mte Ofelion Custordo.Neste dag satt Robin p bussen som gikk mellom Volunberg og Ask Mabel. P halvveien ville hun finne en liten bussholdeplass ved siden av en grusvei som frte videre inn i en skog. Her skulle hun g av og begi seg inn i skogen. Etter det sto det ikke stort mer om hva hun hadde i vente.

"Vr ikke redd om strekningen er litt lang. Det kommer mest sannsynlig noen forbi deg som vil gi deg skyss. Vr vennlig printe ut denne mailen som et bevis. Jeg er sikker p at mine venner vil forst hvem du er nr du str ansikt til ansikt med dem, men alt for sikkerhets skyld, ikke sant?"

Robin stappet hnden ned i vesken og srget for at hun hadde alt ndvendig med seg. Mobil, lommebok, papiret med mailen p og en lommekniv for sikkerhets skyld.Bussturer gjorde henne ofte svnig, men denne gangen myste hun ut av vinduet for holde ye med veien der framme. Hun kunne ikke huske ha sett noen bussholdeplass i disse traktene, selv om hun hadde kjrt denne strekningen mange ganger. Det hadde aldri vrt noen som stoppet p veien mellom Volunberg og Ask Mabel, s det var helt fremmed for henne tanken p at hun skulle finne noe som ingen hadde lagt merke til fr.Mens blikket hennes gled over engene og skogene som for forbi, undret hun seg p om det fantes noen boliger her omkring i det hele tatt, annet enn ruiner og vrakrester. Alt var bare et grnt og grtt teppe som strakte seg ut mot de hye, br fjellene i horisonten.Bussjfren hadde vel heller ikke forventet at det noensinne ville vre noen som nsket g av her, for han brstoppet da Robin trakk i snoren. Hun kunne merke blikkene som fulgte henne p veien ut. Nesten som om de trodde at hun var riv, ruskende gal. Hva i all verden hadde hun her ute i demarken gjre?Omsider slo bussdrene igjen etter henne, og gjorde en slutt p den intense glaningen.Hjulene spant mot asfalten fr den kjrte videre. Et kaldt gufs jagde gjennom strene i engen hun sto ved. Hun mtte g en stund fr hun fikk ye p grusveien. Hun visste hvilken retning det l i ettersom bussen hadde kjrt forbi den litt tidligere.Robin sukket og hang vesken p plass over skulderen. Solen var p vei ned bak fjellene. Hun hrte lyden av elva som rant p den andre siden av den brede veien, og vinden som blste igjennom tretoppene. Grusveien ble omsluttet av skogen som strakte seg langs engen. Hun begynte g, langsomt. Det fltes som om hun var p vei inn i en grotte.De fleste bandene i den kriminelle underverdenen hadde et eller annet tilholdssted der medlemmene kunne samles. Robin hadde en vag anelse om at de varierte i strrelse etter hvor stor banden var. Hun ble ofte spurt om reise til dem for f videre informasjon om oppdraget der, p bandens trygge territorium hvor hun ikke ville vge gjre ugagn. En gang beskte hun et motell utenfor Marville som til og med tok inn gjester fra det normale samfunnet, men hvor alle de ansatte var en del av banden. Det var et temmelig skremmende, men smart pfunn for unng mistanke.Robin trengte ikke g lenge fr hun hrte motordur p veien bak seg. Robin stanset og s seg over skulderen. En bil kom kjrende sakte rundt svingen og sakket farten idet bilfreren fikk ye p henne. Da de kom nrmere, la Robin merke til at det satt fire ungdommer i bilen. Hun hevet brynene overrasket. To gutter i forsetet, to jenter i baksetet.Vinduet ble rullet ned, og den ene gutten stakk hodet ut med et bredt glis. "Du skal samme vei som oss, eller?""Jo ja""Det er et stykke, du kan gjerne f sitte p," svarte han. Robin glante forvirret p han. Et halvhjertet smil var alt hun kunne f til. S nikket hun. Gutten snudde seg mot jentene i baksetet."Gjr plass!"Robin satte seg inn i bilen, og selv om hun var en smule fortumlet, rakte hun hnden ut og presenterte seg selv. Dren slo igjen. Bilen kjrte videre.Det hadde blitt nevnt i mailen at hun ville f skyss, men hun kunne ikke f seg til tro at disse ungdommene var en del av banden. De virket altfor normale."Kjenner dere Ofelion Custordo?""Herr Custordo?" gjentok gutten som kjrte bilen, "ikke personlig, s klart, men vi har jo hrt noen rykter om fyren.""Du gleder deg, vel?" sa jenta ved siden av henne og dultet Robin i skulderen. Robin var ikke sikker p om hun skulle fortelle at hun ikke ante noen ting om hva som skulle skje, eller bare jatte med forelpig. Resultatet ble et nlende kremt."Sant nok, jeg er ogs en smule nervs," svarte jenta og gned seg i hendene. Robin glodde p bevegelsen som om hun forventet at jenta skulle le og avslre at hun hadde onde planer i vente. At bilen var i ferd med trekke henne inn i en gammeldags skrekkfilm med sin motbydelige, svarte humor og nifse stemning. De befant seg i alle fall p et sted s de at det ville ikke vre s veldig sjokkerende om det kom en maskert mann med ks lpende ut blant de tette trestammene.
Robin grsset litt og s ut av vinduet da hun tenkte p det. S bet hun seg i underleppen og lo litt av sine egne tanker. Trrne spant langsomt forbi. Greinene skrapte mot bilvinduene. Bilen humpet opp og ned p veien. Stemningen blant dem var taus og spent.Veien foran dem begynte omsider bedre seg. Jentene kom med noen oppspilte hvin. Robin rynket pannen og myste.Foran dem kunne de skimte tre rdmalte bygninger mellom trestammene. Ved siden av dem var det en liten parkeringsplass hvor det allerede sto parkert noen biler. To av dem svarte og like i form og strrelse. Grusen knaste under hjulene. Gutten i forsetet svingte inn og parkerte.Alle hoppet ivrig ut, bortsett fra Robin som fulgte nlende etter. Hun kikket seg forsiktig omkring med en dyp nyve i pannen, og usikkerheten knugende i brystet.Skogen fortsatte videre opp langs den store engen bak bygningene. Det var lys i vinduene, og hun kunne skimte skikkelser som beveget seg bak dem. Hun hrte noen rope. En kvinne kom til syne p stien mellom grantrrne og hastet mot Robin og ungdommene. Hun var kledd i en enkel svart t-skjorte og jeans. Rundt halsen hadde hun et fargerikt navnekort. Hun gikk foran dem, satte hendene p hoftene og sperret mesteparten av utsikten."Inn dit," sa hun og pekte mot skogen, "flg stien og dere vil n teltet. Showet starter snart, s raska p!"Robin var like ved utbryte "showet?", og lurte p om hun hadde kommet fullstendig feil. Heldigvis var det ingen som la merke til det store sprsmlstegnet i uttrykket hennes. Robin vurderte om hun skulle sette kursen for bygningene, men idet hun snudde seg mot dem, skubbet kvinnen henne videre. Litt stivere i smilet enn fr. "Denne veien," sa hun igjen.Robin trakk p skuldrene og gikk inn p stien etter de andre. Fingrene hennes knuget hardere om reimen p skuldervesken.
S fikk Robin ye p en rd teltduk bak trrne. Stien ndde ut til en lysning der ungdommene smeltet inn i mengden av oppspilte og forventningsfulle mennesker. Bak dem trnet et rdt sirkustelt seg med toppen s vidt stikkende opp over de hyeste trrne. Ved siden av det sto et mindre svart telt. Robin strk seg over nakken og glante. Et sirkus, av alle ting, her ute i demarken. Og s mange mennesker.Hun gikk nrmere og sluttet seg til ungdommene som vinket p henne, men fulgte ikke med p praten deres. Hun hadde nok med mpe litt over det hele.Teltdukene var malt med figurer. Deformerte mennesker, dyr og vesener fra fabler og eventyr Robin kunne huske hun ble fortalt om da hun var liten. Hun kastet et blikk p skiltet over inngangen. Hjertet hennes gjorde et lite hopp.
"Freakshow."

En vind strk over tretoppene. Teltdukene blste seg opp som kjempemessige spkelser og fikk figurene til danse og snuble om hverandre.Robin mtte til slutt klype seg i armen for vre helt sikker p at dette ikke var en drm. Her sto en haug med publikum, for det meste ungdommer og voksne som hvisket og pratet oppspilt seg imellom. Robin undret seg over om de i det hele tatt befant seg p samme sted, for hun sto der som om hun var kastet ut av et annet univers og hadde ingen anelse om hva hun skulle tro. Og hvor, tenkte Robin, var mannen hun skulle mte oppi alt dette?Med det samme hun tenkte dette, beveget mengden seg. Alle vendte hodet i samme retning. En mann kom ut av det svarte teltet. Nrmere to meter hy var han, og toppet dette med sine brede, kraftige skuldre. Mrkebrunt hr rakk han ned til brystet. Et matchende, lite skjegg p haken. Robin syntes et yeblikk hun s et glimt av to horn p pannen hans, men skyggene som trekronene kastet over mannens hode virvlet videre over hret hans og forsvant.Han sendte de nrmeste et smil, hevet hnden i et hflig vink og forsvant inn i det store teltet like fort som han hadde kommet.Lav musikk ble spilt fra innsiden av teltet. Dukene foran hovedinngangen ble dratt til side. Publikum begynte toge inn i mrket.To arbeidere sto i pningen og mottok billetter fra tilskuerne, og da Robin kom fram til dem, tok hun opp kopiutskriften av mailen fra vesken sin. Det var en ung mann som tok imot arket, kanskje ikke stort eldre enn Robin selv. Han smilte vennlig mot henne, men syntes studere henne i et par sekunder av ren nysgjerrighet fr han ga arket tilbake."Velkommen," sa han og ga tegn til at hun kunne g videre. Robin rettet blikket mot innsiden av teltet, arrangert lik innsiden av et normalt sirkustelt. En forskjell var gitteret som skilte publikum fra den runde sirkelen i midten. Det var stort der inne, og lyskasterne var rettet mot tribunene s publikum kunne komme seg p plass. Robin satte seg passende til p tredje benkerad og la skuldervesken trygt mellom fttene sine. I hyttalerne ble det uttrykt et nske om at publikum skulle falle til ro s fort som mulig.I midten av den runde sirkelen var det en liten forhyning. Gulvet var dekket av steinheller, s teltet var ikke lagd for flyttes til andre steder.Publikum tiet. De siste ivrige tilskuerne falt endelig p plass i mengden. Lyset over publikum sluknet. Lyset blinket, musikken steg, og hvit ryk dekket gulvet som en liten innsj rundt forhyningen. Robin kjente hjertet hamre hardere i brystet. Hun flettet fingrene i hverandre og holdt pusten.Dukene foran backstage-inngangen blafret og gikk til side. Mannen de hadde sett utenfor tidligere spankulerte n ut mot forhyningen. Kledd i en lang, rd jakke med broderinger av gulltrder langs ermene. P hendene hadde han et par svarte hansker. Mannen framstod med eleganse, hyreist og alvorlig, selv om alle kunne se at han smilte bredt idet han gikk opp p forhyningen. Han lftet en mikrofon til brystet. Musikken opphrte."Mine damer og mine herrer," ld stemmen hans. Robin skvatt. Hun kjente igjen det farlige tonefallet, enda stemmen var forandret til en skrudd sirkusdirektrs stemme verdig. "Det er en stor re for meg kunne f nske dere velkommen til en aften dere sent vil glemme!"Blikket hans gled over tribunene, som om han kunne se dem enda de satt i mrket. Stillheten var intens, og det var ingen andre enn mannen selv som vget bryte den."Jeg vil forsikre dere om at alt dere vil se her er hundre prosent ekte!" fortsatte mannen og blunket med et tpelig, sjarmerende glis. Det ld latter fra publikum.ynene hans vandret igjen og falt endelig p Robin.Hun forsto ikke hvordan han kunne se henne, eller hvordan han visste, men det var ikke tilfeldig. Blikket hans traff henne som et spyd i brystet, og hun rykket til i plutselig redsel. Mannen skakket litt p hodet. Robin kunne sverge p at han til og med sendte henne nok et lite blunk fr han s vekk og lot henne puste igjen."Dette er et show ulikt noe annet dere har sett eller noensinne vil f se! Jeg hper fra dypet av mitt hjerte at dere vil bli bde skremt, fascinert, og ikke desto mindre overbevist av kveldens mareritt. Overbevist, i den betydning av at det er mer ved vr verden enn vi kan tenke oss!" mannen byde overkroppen hvisk mot publikum, "mine damer og herrer, mitt navn er Ofelion Custordo, og det er en stor glede for meg gi dere sjansen til oppleve en del av min verden; mitt stolte og kjreste Freakshow."Showet ble satt i gang med mer ryk og musikk. Ofelion Custordo vendte seg mot teltdukene igjen og ga arbeiderne et tegn. Jakken flagret rundt han.Robin rakk ikke en gang tenke mer over hvem denne mannen var. Ei heller hva slags kontakter han hadde med det kriminelle samfunnet. Istedenfor rettet hun blikket mot teltdukene, og vesenet som slynget seg ut p steinhellene.De fikk ye p overkroppen til en kvinne. Vilt, svart hr rakk henne til midjen, men der navlen skulle ha vrt, var begynnelsen p noe helt annet. Robin lente seg framover p benken og myste av bde forferdelse og fascinasjon. Det samme gjorde de fleste i publikum.Kvinnen smg seg framover med underkroppen til en slange, og under skjellene bevegde de sterke musklene seg kraftig og grasist. Om dette var falskt, var det s utspekulert og velgjort at det ikke spilte noen rolle. Overkroppen og brystet hennes var flatt, merkelig lst og oppskrapt.Ofelion Custordo begynte demonstrere slangekvinnens krefter. Han viste fram de skarpe hoggtennene som han pstod var giftige. Da flere i publikum skrek om bevis, fikk han hentet fram en levende geit fra bak scenen. Det stakkars dyret jamret seg mens slangekvinnen satte hoggtennene i nakken dens. De neste minuttene fulgte publikum med i stum forskrekkelse mens geita gispet og hev etter pusten, fr den stilnet i slangekvinnens grep.Hun virket s utsultet og desperat etter nring at det ikke var noe problem for arbeiderne lfte bde henne og geita i et godt grep fr de bar henne ut. Hun enset dem ikke i det hele tatt.Det neste som kom ut var noe Robin frst trodde var en enorm, firbent edderkopp. Det viste seg vre en mann, i alle fall noe som lignet en mann, med lange, tykke fingre som han brukte til klatre over gitteret og skremme vettet av stakkarene p frste rad. Han hadde en lang tunge som hang ut av den tannlse kjeften. Tungen vippet fra side til side mens han klatret, hveste og siklet. ynene hans bulte ut av hodet.Plutselig skjt han hnden igjennom en strre pning i gitteret og grep sultent etter en ung mann som besvimte og falt s lang han var ned fra benken. Ofelion Custordo kom med et skarpt utrop. Freaken klynket og trakk seg tilbake som om noen hadde gitt han et slag i ansiktet. Dermed ble han stende ved Ofelion Custordos ftter helt til noen arbeidere kom seg ut p tribunen og fikk bret den bevisstlse mannen ut av teltet. Tam som en hund, var han, og publikum klappet imponert over kontrollen Ofelion Custordo hadde over beistene. Hvor modig han var, og hvor dyktig og utspekulert showet var organisert. Ofelion Custordos yne speilet seg gldende i lyskasterne. Han kommanderte freaken ut fra scenen og ga tegn til sende inn den neste.Den neste freaken fikk alle til skrike opp i frykt og forbauselse. Til n hadde de blitt besnret av hva slags effekter og kostymer som hadde blitt brukt p de forrige, men denne gangen kunne de til og med kjenne lukten av det kjempemessige beistet fr det kom til syne.De misformede musklene bulet ut under huden hans. Armene virket altfor korte i forhold til de brede skuldrene. Han virket nesten redd da publikum skrek, for han rykket tilbake mellom gardinene et yeblikk. En tung lenke var festet rundt halsen p freaken. Ofelion gikk fram, tok den andre enden av lenken og rykket til. Kjempen snublet inn i ringen med et redvende bjeff mens lenken klirret i mesterens grep. Freaken lftet blikket mot Ofelion et yeblikk, fr han satte i et veldig brl, grep lenken med begge hender og rykket den istykker. Publikum skrek. Skapningen brlte og lp mot Ofelion, som akkurat hadde snudd ryggen til og ikke s ut til ha noen anelse om at freaken hans hadde kommet seg ls.Men akkurat idet skapningen skulle til kaste seg over han, vendte Ofelion seg om og hevet hnden. ynene hans lynte. Den digre skapningen stanset opp og krp sammen p alle fire. Ofelion la hnden p pannen hans og strk han over hodet som om han ikke var annet enn et ufarlig kjledyr. Publikums skrik steg over i jubel.Resten av showet var ikke mindre imponerende, og i lpet av den neste timen hadde Robin helt glemt hvorfor hun var kommet hit. Tankene hennes var fanget i tusenvis av spekulasjoner om hvordan dette var mulig. Om Ofelion Custordo var en ypperlig illusjonist eller hypnotisr. Eller kunne ryken som stadig ble spydd ut inneholde en slags gass som fikk dem til hallusinere? Til slutt satt hun der med flelsen av at det hele bare var en merkelig drm. Hun stirret p Ofelion med bde undring og refrykt p samme tid. Det var beundringsverdig hvor rolig og kontrollert han var mens han hndterte de marerittaktige skapningene, og se gleden som lyste fra ynene hans mens han holdt p.Showet endte til stor applaus. Ofelion la hnden p brystet og bukket s beskjedent han kunne. ynene hans sveipet bort mot Robin igjen, men hun var allerede opptatt med komme seg ut.Publikum toget ut av teltet mens de diskuterte ivrig seg imellom. Det var lettende kjenne frisk luft mot ansiktet igjen etter varmen inne i teltet. Robin fulgte mengden, men da hun kom til parkeringsplassen, stoppet hun opp og s mot de rde bygningene. Det var mrkt n, og hun ville ndig st igjen der alene.Det var lite trolig at Ofelion Custordo inviterte henne hit bare for at hun skulle se showet. Det mtte da vre noe mer?Hun s de fire ungdommene hun hadde mtt tidligere g mot bilen sin. De stanset opp et yeblikk og s seg om. Kanskje s de etter henne, men fr Robin rakk vinke til dem, kom det noen og la armen om skuldrene hennes."Flg meg, vesla."Robin ble hjelpelst skubbet vekk fra mengden. Ofelion Custordo geleidet henne mot de rde bygningene, og da de ikke lenger var synlige fra parkeringsplassen, slapp mannen tak i henne og lot Robin f se han p nrt hold.N som hun sto like foran han flte hun seg fryktelig liten. Han var ikke lenger ifrt sirkusdirektrkostymet, men var n kledd i en lang, mrkerd og gammeldags frakk med mansjettknapper av bronse p ermene. Det var noe reptilaktig over ansiktet hans. Hendene hans var grovskrne og fulle av arr som gikk p kryss og tvers over knokene hans lik linjene p et kart. Det som forundret Robin mest, var de mrkegrnne ynene hans. De bar noe gtefullt og intenst i seg, som blikket til et underjordisk vesen. Han var trolig i frtirene, med yne som hadde sett mer enn hva alderen tilsa. De boret seg inn i hennes egne uten mte motstand."Hvordan visste du hvem jeg var?" spurte Robin og anstrengte seg for holde stemmen fra skjelve."Du var s forvirret at det var umulig ikke legge merke til deg," svarte mannen, "ikke noen form for magi der, er jeg redd. S spesiell er jeg dessverre ikke," han smilte, men det l en farefull tone i blikket han sendte henne, "jeg er meget glad for at du kom.""Jeg" Robin kremtet. Ordene hadde limt seg fast til ganen hennes. Ofelion Custordo smg de grove fingrene sine rundt hndleddet hennes og presset leppene mykt mot den bare huden. Sekundet der den varme pusten hans rrte ved henne fikk en skjelving til g igjennom kroppen hennes. Opp igjennom hndleddet og innover i armen, over skulderen til nakken og nedover ryggraden. Robin trakk hnden raskt til seg. Mannen lo."Jeg sa allerede mitt navn under showet," sa han, "men jeg kan jo presentere meg p skikkelig vis ovenfor deg ogs. Av ren hflighet kaller de fleste meg herr Custordo, men du er velkommen til kalle meg ved fornavn for anledningen, Celeste."Robin stanset brtt, ansiktet stivnet."Hva kalte du meg?" hveste hun."Celeste? Men du bruker kanskje ikke det navnet lenger," sa Ofelion og frte henne mot hovedbygningen, "det er et pent navn, det ville vre skuffende om jeg ikke kan ta det i bruk.""Kall meg Robin," svarte Robin kjlig, men var glad for at han ikke stirret p henne lenger."Selvflgelig," svarte Ofelion og ga henne et lett skubb i retning hovedbygningen. Motvillig lot hun seg styre, uten en eneste anelse om hva som l i vente bak de ildrde veggene.

Kapittel 8

Ofelion Custordos kontor l innenfor den andre dren til venstre straks de kom inn i hovedbygningen. Til hyre var det en pning inn til noe som lignet et oppholdsrom. Det var mennesker der inne, men Ofelion dyttet Robin videre fr hun fikk orientert seg ordentlig. Han pnet dren til kontoret sitt og holdt den pen for henne.En mektig bokhylle dekket hele veggen ovenfor inngangsdren. Til hyre sto det et skrivebord av mrkt tre. Vinduet bak det kastet skimrende gjenspeilinger i den matte overflaten. De rdmalte veggene var stort sett dekket av malerier eller hyller med pent stablede papirer og notatbker. I hjrnet ved vinduet glitret det ogs i den gylne overflaten p en utsmykket bestefarsklokke.Det fantes ingen datamaskiner, printere eller annet elektrisk utstyr som ville vrt normalt p et kontor, sett bort ifra en mobiltelefon som l henslengt p skrivebordet.Robin lot blikket gli over de tykke bkene i bokhyllen. Flere av dem virket svrt gamle og bar ingen form for bokstaver p utsiden som fortalte hva de inneholdt. P noen av dem kunne Robin se et kryptisk symbol eller en utskt bord langs permene, men ingenting annet.Ofelion la merke til blikket hennes, gikk bort til bokhyllen og strk hnden kjrlig over permene. "Liker du bker?" spurte han."Jeg leser n og da," svarte Robin, "ikke slike som disse, men jeg har gjort innbrudd i bygninger og tatt bker som virker like gamle og slitte som disse.""Det er sant," sa Ofelion og snudde seg mot henne, "eldgamle bker som dette er uhorvelig verdifulle. Du finner ikke slike som disse i normale menneskers samfunn, nei" han sukket med et hengivent blikk p de slitte permene, "disse er helt spesielle for snne som oss.""Hva str det i dem?" spurte Robin. Ofelion hevet et overrasket yebryn."Du har aldri lest i dem?""Min jobb er hente og levere, ikke underske varen."Ofelion snftet. "Selv jeg ville risikert mitt liv om jeg for frste gang hadde en slik bok foran meg," sa han, "man skulle tro jeg hadde nok av dem allerede.""Du har flere enn disse?" spurte Robin."Mer enn jeg kan beholde her p farmen, er jeg redd," sa Ofelion og lo, "jeg har en egen konto i den kriminelle underverdens biblioteker, flust med ulovlige skrifter beskyttet av en effektiv minnebrikke i mitt navn.""Jaha" Robin trakk likegyldig p skuldrene, "det er nok litt utenfor mitt omrde, er jeg redd."Ofelion holdt hnden ut mot stolen foran skrivebordet og tilbd henne sette seg. Robin var glad til for at de ikke skulle st og diskutere verdilse bker hele kvelden.Ofelion s ikke ut til ha noe hastverk, men Robin var ikke direkte overlykkelig for vre der. Snarere tvert imot. Hun satte seg ytterst p stolkanten i hp om at hun straks kunne forlate bygningen for rekke den siste bussen hjem til Volunberg. Men rett som det var, snakket mannen som om han hadde lest tankene hennes."Du rekker nok ikke den siste bussen hjem, dessverre."Robin bannet lavmlt inni seg."Men ikke vr redd, jeg har srget for at du har et rom sove i, i natt," Ofelion tok av seg den rde jakken og hang den over ryggen p stolen bak skrivebordet, under hadde han en enkel, svart genser."Jeg vil helst hjem," sa Robin. Mannen bare smilte bredere og satte seg godt til rette i stolen overfor henne bak skrivebordet. Han foldet hendene framfor seg p bordflaten og sendte henne et godmodig smil. Robin klarte ikke f seg til gjengjelde det. Leppene hennes ble kun til en tynn, blek strek under nesetippen. Hele tiden ble hun trukket mot de grnne ynene hans."La oss bli bedre kjent," sa han, "du skal jo jobbe for meg, s det lnner seg at vi vet litt mer om hverandre enn frsteinntrykket, eller hva?""Hm," Robin hadde aldri brydd seg om hvem kundene hennes var, "ja hva slags jobb dreier det seg om, da?""Det tar vi senere," sa Ofelion, "jeg m si jeg fikk meg en finurlig liten overraskelse, snarere en fornyelse, da jeg hrte en ung jentestemme istedenfor den gamle breiflabbens grynting."Robin bet seg i leppen for unng smile. Hun nsket ikke la det virke som om Ofelions uskyldige vitsing underholdt henne p noen mte, men tross det urovekkende lyset i ynene hans, var minen hans vennlig og oppriktig. "S," sa Robin og rettet seg opp i stolen, "vil du ikke vite detaljer om hvem jeg ga mobilen til?""Jeg kan ikke se hvorfor det skulle ha noen betydning.""Om noen skulle planlegge angripe Remo, eller Dem, herr Custordo," Robin la stemmen over i hflig leie, men Ofelion kunne ane sarkasmen i ordene hennes. Det s ikke ut til more han mindre."Den tid den sorg," svarte han og viftet det bort med hnden, "jeg m innrmme at jeg er litt skuffet over at du aldri har hrt om meg. Du kan ikke klandres, selvflgelig, men det gjr det desto vanskeligere for meg forklare.""Du trenger ikke forklare noe som helst," sa Robin, "jada, jeg forstr da spass. Du driver en bande med en obskur hobby. Hele greia med det showet forsto jeg ikke, bde hvordan det ble gjort og faktumet at du inviterte folk fra det normale samfunnet for komme og se p. Jeg er s vant med at folk hysjer og nrmest truer meg med dden om jeg skulle fortelle hva jeg vet om deres milj til andre. Er ikke et slikt show en uhyre stor risiko?""Jeg tjener mye p det," sa Ofelion, "freakshowet er min store stolthet, og det fantes ingen annen mte for meg til kunne drive noe slikt uten beg kriminelle handlinger. At jeg involverer normale mennesker har selvflgelig ikke gjort meg srlig populr i den kriminelle underverdenen, med tanke p alt som satses for holde dette spekteret hemmelig.""Er de ekte?" spurte Robin, "freakene?""Sannelig er de det," svarte Ofelion."Men Slangekvinnen og" Robin nlte."Det var bare fr i tiden at freakshow innehold kortvokste mennesker, elefantmenn og damer med skjegg," sa Ofelion, "min fordel, derimot, er at jeg har tilgang p vesen og udyr som det normale samfunnet ikke har.""Tv," utbrt Robin og lo, "det finnes ikke ting som varulver og monstre!""Jeg finnes," sa Ofelion. Robin glante p han i taushet, usikker p om han prvde forvirre henne med vilje. Mannen lente seg fredsommelig tilbake i stolen og formet en pyramide med fingertuppene."Vrt beskjedne sirkus er ogs inspirasjonen bak vrt navn. Freakshow, kaller vi oss," sa han, "og det finnes f bander i det kriminelle miljet som vil rre deg om du sier du tilhrer oss. Jeg ser p mine arbeidere som verdifulle, ikke en flokk med sauer. Jeg blir ikke srlig vennlig av meg om noen skulle komme undig til skade. Ser du hvor jeg vil hen, Robin?"Hun frs hver gang han uttalte navnet hennes."Du mener vel ikke at jeg skal leve som en fast arbeider for deg?""Nettopp det," sa Ofelion, "jeg tar ikke hvem som helst inn i banden min.""Neida, ser det," sa Robin, "men det er greit hale inn en simpel innbruddstyv i garnet ditt bare fordi du vekslet noen ord med henne over en stjlen mobiltelef ""Simpel innbruddstyv?" avbrt Ofelion, "jeg er redd du misforstr hvorfor jeg inviterte deg hit, Robin, men det er det mange som har gjort og vil gjre. Du fr ta det som det kommer.""Jeg vil hjem.""Det ville vrt uansvarlig la en ung dame g alene hjem i mrket."Ofelion reiste seg. Robin tvinnet fingrene i fanget og presset kroppen sin mot stolryggen da han nrmet seg. Hun unngikk blikket hans omhyggelig, men det sved seg inn i henne allikevel."S skal jeg ikke tvinge deg til arbeide for meg," sa Ofelion, "men jeg ville blitt glad om du var min gjest her i noen dager. Ikke fortell meg at du ikke er en smule nysgjerrig engang, p f vite mer om hva som befinner seg her."Robin sukket og strk en hnd igjennom hret sitt, bet seg i leppen og nikket. "Du m ikke tro du kan lure meg til noe," sa hun og reiste seg. Hun trodde det skulle vre en lett handling vende ansiktet rett opp mot hans, men like etter slo hun blikket nedover og vek unna. Ofelion la hnden sin p skulderen hennes. To av fing