bruksanalyse jomfruland nasjonalpark · 2014. 11. 19. · utgave/dato: 1 / 18. nov. 2014...

Fylkesmannen i Telemark

Bruksanalyse Jomfruland nasjonalparkUtgave: 1

Dato: 2014-11-18

Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 1

Fylkesmannen i Telemark Asplan Viak AS

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Telemark Rapporttittel: Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Utgave/dato: 1 / 18. nov. 2014 Arkivreferanse: - Oppdrag: 534130 – Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Oppdragsleder: Bjørg Wethal Fag: Plan og urbanisme Tema Bruksanalyse Skrevet av: Bjørg Wethal/Aud Wefald Kvalitetskontroll: Aud Wefald Asplan Viak AS www.asplanviak.no

Foto:

Øverst til venstre: Fylkesmannen i Telemark

I midten til venstre: Rikke Løkstad

Nederst til venstre: Fylkesmannen i Telemark

Alle foto hvor fotograf ikke er angitt, er tatt av Asplan Viak. Dette gjelder hele rapporten.



FORORD

Asplan Viak har vært engasjert av Fylkesmannen i Telemark for å utarbeides bruksanalyse for utredningsområdet Jomfruland nasjonalpark. Morten Johannessen har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget.

Prosjektgruppa for Jomfruland har vært aktive medspillere og spesielt vil vi trekke fram Erling Krogh (hytteeier Jomfruland) og Torstein Kiil (gårdeier og representant for utvalgte kulturlandskap på Stråholmen). De har bidratt med konstruktive innspill i forhold til gjennomføring av arbeidsverksteder og utforming av spørreundersøkelse.

Vi vil også berømme en gruppe ungdommer som under ledelse av velforeningene på Jomfruland og Stråholmen har bidratt til å legge registreringsskjemaene inn på nett.

Deltakerne på avholdte arbeidsverksteder i Kragerø, på Jomfruland og Stråholmen har bidratt til kartfesting av ferdsel og bruk som har vært helt vesentlig for resultatet og også som grunnlag for spørreundersøkelsen.

Kapitlene om historisk utvikling er hentet fra utkast til forvaltningsplan utarbeidet av Fylkesmannen ved Morten Johannessen. Informasjons om bosetting og kulturminner på Stråholmen er hentet fra rapporten «Stråholmen Bosettingshistorie og nyere tids kulturminner», Torstein Kiil.

Bjørg Wethal har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Aud Wefald har vært sentral medarbeider. Gina Berge, Paal Grini og Ingvild Nordtveit har gitt verdifull bistand i forbindelse med kartframstilling og spørreundersøkelse.

Skien, 18/11/2014

Bjørg Wethal Oppdragsleder

Aud Wefald Kvalitetssikrer



INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning .......................................................................................................................... 4

1.1 Jomfruland nasjonalpark ............................................................................................ 4

1.2 Avgrensning av nasjonalparken og utredningsområdet ............................................. 4

2 Bakgrunnsmateriale .......................................................................................................... 5

3 Bruksanalyse ..................................................................................................................... 6

3.1 Bruksformer ............................................................................................................... 6

3.2 Brukermedvirkning ..................................................................................................... 6

4 Landbruk ........................................................................................................................... 8

4.1 Historisk utvikling ....................................................................................................... 8

4.2 Dagens bruk ............................................................................................................. 10

4.3 Utviklingstrekk og brukspotensiale ........................................................................... 17

5 Fiske ................................................................................................................................ 21

5.1 Historisk utvikling ..................................................................................................... 21

5.2 Dagens bruk ............................................................................................................. 22


6 Ferdsel og bruk ............................................................................................................... 26

6.1 Friluftsloven (utdrag) ................................................................................................ 26

6.2 Dagens bruk ............................................................................................................. 30

6.3 Tilfredshet med området .......................................................................................... 61


7 Turisme og reiseliv .......................................................................................................... 70


7.2 Dagens bruk ............................................................................................................. 70


8 Bygg- og servicenæring .................................................................................................. 78


8.2 Dagens bruk ............................................................................................................. 78


9 Brukerkonflikter ............................................................................................................... 80

9.1 Registrerte konfliktpunkter ....................................................................................... 80

9.2 Utfordringer .............................................................................................................. 83

10 Anbefaling og innspill ................................................................................................... 87

10.1 Konsekvensvurdering .............................................................................................. 87

10.2 Avgrensning, forskrift og forvaltningsplan ................................................................ 89



1 INNLEDNING

1.1 Jomfruland nasjonalpark

Arbeid med Jomfruland nasjonalpark ble igangsatt i 2013 på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Miljødirektoratet. Etter planen vil verneforslaget bli levert til sentral behandling i januar 2016.

Formålet er å ta vare på et større naturområde i sjø og på land og kulturlandskap på øyene Jomfruland og Stråholmen, uten tyngre naturinngrep og med særegne og representative økosystemer og landskap. Vernet legger vekt på naturtyper, arter, landskap og geologiske forekomster.

1.2 Avgrensning av nasjonalparken og utredningsområdet

Nasjonalparken vil dekke et større, sammenhengende område på land og i sjø i ytre kystområde i Kragerø. Arealet kan bli ca. 124 kvadratkilometer. Kartet under viser forslag til utredningsområde slik dette forelå i desember 2013.

Figur 1 Avgrensning av utredningsområdet vist med heltrukken rød strek (kilde: Fylkesmannen i Telemark)

Større deler av Jomfruland og del av Stråholmen vil ikke ligge innenfor nasjonalparkens grenser, men bli omsluttet av den. Begge øyer ligger imidlertid i utredningsområdet, og brukssanalysen dekker derfor hele Jomfruland og Stråholmen.

For reiseliv og kunnskap har bruksanalysen et større geografisk perspektiv enn utredningsområdet. For reiseliv er perspektivet minst Kragerø og Bamble kommuner. For kunnskap er perspektivet regionalt. For øvrige bruksformer er geografisk avgrensning den samme som utredningsområdet.



2 BAKGRUNNSMATERIALE Det foreligger en rekke utredninger og beskrivelser av området. Følgende dokumenter har vært særlig verdifulle for arbeidet med bruksanalysen.

Temakart:

Landbruk, Skog og landskap Friluftsliv Naturverdier, Naturbase Kulturminner, Askeladden Kart Fiskeridirektoratet

Forvaltningsplan for Jomfruland landskapsvernområde, Fylkesmannen i Telemark 2012

Landskapsanalyse og skjøtselsplan, Feste 2007

Forvaltningsplan for Stråholmen naturreservat og landskapsvernområde 2010-2019, Fylkesmannen i Telemark 2010

Jomfruland,Registrering av kulturminner 2013, Tor Bjørvik

Stråholmen. Bosettingshistorien med nyere tids kulturminner. Torstein Kiil 2014

Brukerundersøkelser i naturområder, Utforming av spørreskjema. Direktoratet for naturforvaltning 2008



3 BRUKSANALYSE Det er betydelig aktivitet i utredningsområdet både på sjø og på land. Det er fast bosetting på Jomfruland, landbruksdrift og hytter på Jomfruland og Stråholmen, kystnært fiske og mange besøkende på land og sjø, spesielt i sommermånedene.

I forbindelse med oppstartmeldingen har mange, spesielt de med tilknytning til Jomfruland og Stråholmen, vært opptatt av at det må gjennomføres en bruksanalyse. Hensikten med bruksanalysen er å innhente tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med geografisk avgrensning, forskrift, forvaltningsplan og konsekvensutredning.

3.1 Bruksformer

Bruksanalysen skal bidra til å gi en god oversikt over ulike bruksformer. For hvert av temaene er det gitt en kortfattet beskrivelse av form og karakter, omfang (bruksintensitet), utviklingstrekk og fremtidig brukspotensiale. Slitasje og støy er sentrale kriterier for vurdering av omfang.

Beskrivelse av bruk, bruksintensitet og brukspotensiale

Følgende bruksformer inngår i analysen:

Landbruk Fiske Ferdsel og bruk Turisme og reiseliv Bygg- og servicenæring

Bruksanalysen gir videre en oversikt over hvem som er brukerne, hvilke arealer som inngår i de forskjellige bruksformene, og når området brukes (årstidsvariasjoner).

Beskrivelse av bruker og bruksområder

3.2 Brukermedvirkning

Det har ved gjennomføring av bruksanalysen vært stort engasjement blant medlemmene i prosjektgruppa og referansegruppa, fastboende/grunneiere, hytteeiere og besøkende på Jomfruland og Stråholmen.

Hvem? Hvilke arealer? Tidspunkt? Årstidsvariasjoner

Form og karakter

Omfang Bruksintensitet

Utviklingstrekk Brukspotensiale



3.2.1 Dagsamling

Det ble holdt dagsamling med prosjektgruppa og styringsgruppa 9.april. Deltakerne ble inndelt temagrupper i henhold til bruksformer som inngår i analysen.

Flere av gruppene på Jomfruland gjorde en kjempeinnsats i påskeuken for å fullføre kartet over hovedveger, traktorveger, stier og tråkk. Det ble også laget en beskrivelse til de enkelte vegene og stiene. Dette dannet grunnlag for senere detaljering av bruk og vurdering av bruksfrekvens. I tillegg ble det utarbeidet en detaljert oversikt over bygg- og servicenæringen som ble ferdigstilt på arbeidsverkstedet 3. mai.

Til grunnlag for dagsamlingen/arbeidsverkstedet utarbeidet Asplan Viak følgende materiale:

kartgrunnlag og ulike temakart tabeller for de aktuelle bruksformene med stikkord som fortalte hva det var viktig å få

informasjon om (vedlegg 1) forslag til symbolbruk for veger, traktorveger, stier, tråkk, fiskeplasser med videre

3.2.2 Arbeidsverksted

Det har i løpet av prosjektperioden vært holdt følgende arbeidsverksteder:

2. mai Arbeidsverksted Jomfruland 3. mai Arbeidsverksted Stråholmen 2. juni Arbeidsverksted Kragerø

Til sammen har ca. 65 personer deltatt på arbeidsverkstedene. Det var godt oppmøte både på Jomfruland og Stråholmen, mens det var bare 4 personer som deltok i Kragerø.

Deltakerne på dagsamlingen og arbeidsverkstedene på Jomfruland, Stråholmen og i Kragerø har bidratt til en detaljert kartfesting og beskrivelse av brukere og bruksområde. All innhentet informasjon er vist på kart og i tabellform i rapporten.

3.2.3 Spørreundersøkelse

Det ble i perioden 3. juli - 26.august gjennomført en spørreundersøkelse innenfor utredningsområdet. Spørreskjemaene var utarbeidet i nært samarbeid med deltakere fra prosjektgruppa. Det var ønskelig fra prosjektgruppas side å dele spørreundersøkelsen inn i følgende brukergrupper (jf. vedlegg 2):

Gårdbruker Jomfruland/Gårdbruker (grunneier/deleier) Stråholmen Fastboende Jomfruland Hytteeier Jomfruland/Stråholmen og øyer og holmer innenfor utredningsområdet til

Jomfruland nasjonalpark, campingvogneier Jomfruland Besøkende

Det har vært en formidabel respons på spørreundersøkelsen. I alt har 605 svar på undersøkelsen, herav 305 besøkende, 26 fastboende, 32 gårdbrukere og 242 hytteeiere. Av de 32 gårdbrukerne er 25 tilhørende Stråholmen. Dette skyldes at så godt som alle etterkommere etter de 7 gårdsbrukene på Stråholmen har besvart undersøkelsen. Når det gjelder besøkende, har en i liten grad klart å fange opp svar fra de som bare har besøkt holmer og skjær. Det skyldes at informasjon om undersøkelsen i hovedsak er blitt delt ut til besøkende på Stråholmen og Jomfruland.

Det har på bakgrunn av det store materialtilfanget, vært nødvendig å foreta et utvalg av informasjon som er mest relevant for bruksanalysen.



4 LANDBRUK

4.1 Historisk utvikling

Både Jomfruland og Stråholmen er preget av landbruksdrift over lang tid. Dyrking, slått, beite og bruk av skog har skapt et åpent kulturlandskap med åker, enger og hagemarker av stor betydning for landskapsutformingen og i noen områder – gitt grunnlag for mangfoldet av fugl, planter, sopp og insekter.

Figur 2 Jomfruland, Telemarksavisa

Figur 3 Stråholmen, Telemarksavisa



Jordbruket på de to øyene har gått gjennom flere faser, fra sjølberging, spesialisering og salg av grønnsaker og tanggjødsel til mekanisering og produksjon av melk og kjøtt slik det er på Jomfruland i dag.

På Jomfruland var det 30 storfe, fire hester og 50-60 småfe rundt 1720 og de hadde overskudd av høy som ble solgt på fastlandet. Det ble også høstet og solgt nøtter fra hasselhagene. På Stråholmen var det seks storfe og seks sauer i 1665. Det er sannsynlig at Stråholmen ble brukt til sommerbeite for dyr fra de andre øyene før bosettingen kom på 1600-tallet.

Landbruksdriften ble intensivert på begge øyene fra ca. 1800. Beite- og slåttebruken var på sitt mest intensive rundt 1900. I 1875 var det 60 storfe, 10 hester og en del sau og gris på Jomfruland. I 1917 var det åtte gårder med 40 teiger.

Den intensive bruken varte til mekaniseringen i jordbruket kom på 1950-tallet. Nye driftsmetoder førte til spesialisering av åkerdriften på Jomfruland og det ble betydelig mindre beiting og slått.

På Jomfruland ble bosettingen og landbruksdriften opprettholdt, og i 1991 var det 149 storfe og 11 hester på øya. Da var grasproduksjonen intensivert og det var en større andel kjøttproduksjon. Samme år var det 560 daa dyrket mark.

På Stråholmen var det i 1762 registrert fem storfe og tre småfe og i 1920 hele 20 storfe og to hester. I 1950 var det 5-7 melkekyr og noen ungdyr, samt en hest. På slutten av 50-tallet var det ca. 10 sauer. Stråholmen ble uten fast bosetting i 1954, men dyreholdet fortsatte til 1958. Etter den tid opphørte beitingen, og den ble ikke tatt opp igjen før på slutten av 90-tallet.

1665 1720 1797 1875 1950 2000 2014

Storfe Jomfruland - 30 30 60 63 151 78

Hester Jomfruland - 4 2 10 8 9 29

Småfe Jomfruland 6 60 36 - 28 - 48

Storfe Stråholmen 6 - - - 9 0 0

Hester Stråholmen - - - 1 0 0

Småfe Stråholmen 6 - - - - - 79

Tabell: Historisk oversikt over dyrehold på Jomfruland og Stråholmen

Nasjonalparken har 160-180 holmer og skjær. Holmene er i liten grad er preget av landbruksdrift, selv om en del av dem antagelig har blitt brukt til sommerbeite tilbake i tid. I dag er det kun Store Fengesholmen som blir beitet.

Figur 4 Storfe på beite, Jomfruland Foto: Aud Torild Stensrud

Figur 5 Sau på beite, Stråholmen



4.2 Dagens bruk

4.2.1 Jomfruland

Fire gårder på Jomfruland er i drift i dag, hvorav tre med dyr med til sammen 78 storfe, 29 hester og 48 vintersau (2013). Tallet på storfe har således holdt seg brukbart de siste tiårene. Det er en relativt stor besetning med kjøttfe. På en gård drives det melkeproduksjon. Mange av hestene inngår i driften av et hestesenter på en av gårdene.

De som har dyr bruker også beite og slått på de andre landbrukseiendommene. I tillegg blir det hentet grovfor fra fastlandet. På grunn av den lange vekstsesongen som er beregnet til mer enn 200 dager, kan dyra gå ute store deler av året. Besetningen med sau er av gammelnordisk rase og går ute hele året.

Figur 6: Sauene på Løkstad, som går ute hele året, har stor betydning for å opprettholde det åpne kulturlandskapet på Jomfruland

Figur 7 Storfe på beite. Foto: Anne Mari Engebretsen

Det er flere typer gjerder for dyr på landbrukseiendommene; steingjerder, eikegjerder, sauenetting mv. Det er en del problemer med at dyrene bryter seg gjennom gjerdene eller går gjennom porter som blir stående åpne. Videre er inngjerdingen enkelte steder mangelfull slik at husdyrene kan gå fritt omkring. Det er i forbindelse med forvaltningsplan for Jomfruland utarbeidet en egen gjerdeplan for å bøte på dette.

Det er også etablert en god del gjerder rundt hyttebebyggelsen for å holde dyrene ute. Av og til kommer de likevel inn gjennom åpne porter, og det har vært tilfeller av alvorlig forgiftning av storfe etter beiting på barlind som stedvis blir brukt som hageplante.

Figur 8 Eikegjerde. Foto: Anette C. Nilsen Figur 9 Steingjerde Foto: Viggo Nicolaysen



Figur 10 Temakart landbruk med oversikt over markslag, beite, tangplasser og viktige traktorveger og rideveger. Nummerering henviser til tabell på neste side. Kilde: Markslag er basert på gårdskart (Skog og landskap).

Arealtype Daa

Fulldyrka 439,8

Overflatedyrka 40,4

Beite 137,5

SUM 617,7



Omr. Nr.

Navn Beskrivelse / Stikkord

1 Kråkedammen Tangplass Øytangen

2 Høsting av slåper

3 Øytangen Beite ugjødslet. Totalforbud mot tilførsel av nitrogen. Storfe.

4 Ridestier

5 Plommehagen Beiting for hest og storfe.

6 Området ved kirkegården Beite for storfe

7 Nordjordet Slått og beite for storfe

8 Myra på Hovedgården Beite for hest og storfe

9 Beite for hest og storfe

10 Beite for hest og storfe

11 Tangbukta Tangplass for Hovedgården, Hasselgården, Gofjeld og Jensen

12 Langputt Beite for storfe

13 Hasselgården Poteter, tidlig. Fulldyrka og noe beite. Gårdsturisme. Båthavn

14 Hovedgården Fulldyrka. Beite for hest. Utleie av hovedhus. Båthavn m/utleie

15 Gofjeld Fulldyrka. Beite for hest. Båtplasser.

16 Jensen Melkeproduksjon. Fulldyrka og beite. Båtplasser. Transport

17 Haganejordene Beite, slått. Eiere: Gundersen Gård og Løkstad

18 Gundersen Gård Camping. Bryggeanlegg/utleie. Renseanlegg. Hestesenter. Åpen gård med dyr, kulturbeite, havnehage til hest. Hestesenter satser på rideleirer/kurs gjennom hele året. Tar også imot hester i pensjon. Turer/oppdragskjøring med hest og kjerre.

19 Aasvik Fulldyrka og beite for storfe. Campingplass og utleiehytter. Bryggeanlegg.

20 Løkstad Storfeproduksjon. Villsau, høner. Poteter. Båtanlegg Bygsletomter

21 Løkstad Beite for ku, hest og sau

22 Skadden Slåper



4.2.2 Stråholmen

Figur 11: Gårdskart Stråholmen NIJOS,( revidert i samsvar med forvaltningsplan, oversikt over arealtyper og samlet areal)

I 1995 ble det startet arbeid med rydding for å gjenskape kulturlandskapet med beiter og slåtteenger på Stråholmen. De første årene var det basert på manuell rydding. Fra 1998 har det gått en besetning med gammelnorsk sau på helårsbeite som de siste årene har vært på over 150 dyr i beitesesongen. Hvert år er det slått som gir vinterfôr til sauene. Beitene er inngjerdet med sauegjerder av god standard. Gjerdene er lagt slik at det er funksjonelt å flytte sauen mellom delområdene. Det er retningslinjer for hvordan delområdene skal beites gjennom året, jf. forvaltningsplan for Stråholmen.

I mange år har det blitt ryddet nye arealer til beiter og slåtteenger, et arbeid som pågår fortsatt. Arbeidet utføres i stor grad av grunneierne som ikke er fastboende, men bruker ferie og fritid til å arbeide på dugnad for å gjenopprette det gamle kulturlandskapet.

Arealtype Daa

Fulldyrka 1,1

Overflatedyrka 109,9

Beite 109,5

SUM 220,5



4.2.3 Utvalgte kulturlandskap

Jomfruland og Stråholmen er med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Fra 2009 har 22 områder fordelt over hele landet vært med i ordningen som dekker et tverrsnitt av norske verdifulle kulturlandskap ved kysten, ved fjorden, på fjellet og i innlandet. Utvalgte kulturlandskap viser hvordan jordbruksdrift i generasjoner har formet verdifulle landskap med kulturminner og naturmangfold.

Arbeidet på Jomfruland og Stråholmen har som målsetting å restaurere og drifte kulturlandskapet og ta vare på deres store biologiske og kulturelle verdier. Formidling av historien og de prosesser som har utviklet og formet landskapet er også en del av arbeidet.

Utvalgte kulturlandskap er tatt i mot med engasjement på begge øyer, og de er godt fornøyde med resultatene så langt. Arbeidet er godt organisert med et fellesstyre. Utvalgte kulturlandskap har utgangspunkt i landbrukseiendommene, men det er også god deltakelse fra andre og det er bred representasjon i styret.

Det blir arbeidet systematisk etter fireårige tiltaksplaner med blant annet:

Rydding og vedlikehold av slåtteenger og beiter Gjerding, grøfting og beiting Stier, skilting og informasjon for besøkende Restaurering av bygninger Skjøtsel og informasjon om kulturminner og kulturhistorie Skogbruksplaner for Jomfruland Kontroll med beiting fra grågås på innmark

Det gis et årlig tilskudd fra Staten på i størrelsesorden 600 000 kr. I tillegg kommer 150-200 000 kr til tiltak i verneområdene. Ordningen har vitalisert arbeidet med kulturlandskapet og gir gode resultater. Det har også gitt en ny arena for samarbeid lokalt som er positiv.

Figur 12 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket



4.2.4 Forvaltningsplan Jomfruland landskapsvernområde

Nordre del av Jomfruland inngår i Jomfruland landskapsvernområde. Det er utarbeidet en forvaltningsplan for området hvor det er beskrevet 6 ulike skjøtselssoner. Sone 4 omfatter 87 daa eng, hvorav gammel naturbeitemark, slåtteenger og tidligere dyrket areal. I dag beites store deler av sonen. Noe av arealet er inngjerdet og blir slått.

Forvaltningsplanen fastslår at gjengroing, slitasje fra ferdsel og beitedyr, og til dels endret bruksform fra slått til beite er viktigste trusler i denne sonen. De viktigste tiltakene som foreslås er beiting og manuell rydding av kratt og småtrær. Det foreslås gjeninnføring av slått som bruksform på enkelte arealer. På et begrenset areal øst for kirkegården, legges det opp til konvensjonell grasproduksjon.

Figur 13 Landskapsvernområde

4.2.5 Forvaltningsplan Stråholmen landskapsvernområde

Med unntak av litt dyrka mark nær Tunet, ligger jordbruksarealet på Stråholmen i landskapsvernområdet. Forvaltningsplanen gir en detaljert oversikt over verneverdier, gjennomførte skjøtselstiltak og nye føringer for tiltak i tiden framover.

Verneområdene på Stråholmen inneholder flere naturkvaliteter som i begrenset grad forekommer i øvrige verneområder i regionen. Det gjelder blant annet det åpne landskapet med aktivt beite i kystlandskap med ugjødslede beitemarker. Tilsvarende åpent beitelandskap med tilhørende naturverdier forekommer ellers i regionen på Jomfruland (hovedsakelig i nordre del av Jomfruland landskapsvernområde). Få andre verneområder ellers på Skagerrakkysten har tilsvarende potensiale og muligheter for ivaretakelse og/eller restaurering av verneverdier tilknyttet slike naturtyper, blant annet på bakgrunn av tilgang på beitedyr og gjengroingstilstand.

Forvaltningsplanen legger føringer for skjøtsel og tiltak. Øya er inndelt i 10 ulike skjøtselssoner. Det er lagt vekt på at planlegging og skjøtsel skal skje i samråd og samarbeid med berørte grunneiere. Stråholmen vel representerer alle de gamle gårdene og har ansvaret for skjøtselen. Velforeningen har i vesentlig grad vært delaktig i utformingen av skjøtselsplanen.

Om sommeren er det ca. 150 villsau som beiter på Stråholmen. 60-70 av disse overvintrer. Dette er en forutsetning for å kunne gjennomføre tiltak i samsvar med skjøtselsplan. Sauene tilhører Erik Ballestad som har gårdsbruk på Gumøy. Skjøtselen forutsetter videre bruk av traktor og ulike typer redskap.



Figur 14 Forvaltningsplan Stråholmen naturreservat & Stråholmen landskapsvernområde

RETNINGSLINJER FOR BEITE RETNINGSLINJENE KAN FRAVIKES DERSOM DET BLIR UNORMALE FORHOLD. BEITETRYKKET JUSTERES I FORHOLD TIL TILVEKSTEN Stråholmen vel, aug. 2010 Område Beiteperiode MerknaderOmråde 1 Østre øya

15.08 – 15.05 Skal av hensyn til flora, friluftslivet og tilveksten for vinterbeite, ikke beites om sommeren.

Område 2 Belleberg

15.08 – 30.06 Beites vinter og vår. Kan beites i juli /aug. dersom tilveksten på områdene 3,4, og 5 er dårlig

Områdene 3, 4, 5 Vesterstrand

01.07 – 15.08 Sommerbeite. Kan beites en kortere periode i mai/ juni dersom tilveksten er god eller område 2 har dårlig tilvekst.

Område 6,7, 9 og 10 Nordpåbakken, Vestrestrand, Vest-gård, Sommerhaugen

15.08 – 31.12 Området beites fortrinnsvis om høsten. En periode på 2-3 uker. Kan også beites før 15. mai. Bruk av til dels flyttbart gjerde.

Område 8 Sørstranda, Rabben

15.08 – 30.06 Område beites hardt de første årene inntil man har kontroll på tilveksten av krattoppslag. Senere normalt ikke beiting om sommeren.



4.3 Utviklingstrekk og brukspotensiale

Det er i alt 32 personer som har besvart spørreundersøkelsen for gårdbrukere, 7 på Jomfruland og 25 på Stråholmen (tilsvarer alle som er deleiere i felleseiet på Stråholmen). Siden gårdeierne på Stråholmen har en helt annen status enn på Jomfruland, burde Jomfruland og Stråholmen vært adskilt i bevarelsen.

Vi mener likevel at svarene sammen med informasjon fra arbeidsverkstedene gir et godt bilde av hva som er forventet utvikling og brukspotensiale både på Stråholmen og Jomfruland.

Nedenfor er oppsummert noen av spørsmålene og svarene fra spørreundersøkelsen.

Driftsform:

Har det skjedd en endring i driftsform siden du/dere overtok gården? Svaralternativ % Antall

Tidligere driftsform er opprettholdt 19,0 4

Tidligere driftsform er opprettholdt med mindre justeringer 42,9 9

Driften er vesentlig endret som følge av spesielle interesser knyttet til for eksempel hestehold, opprettholdelse/tilbakeføring av kulturlandskapet, biologisk mangfold eller andre årsaker som for eksempel lønnsomhet, behov for nyinvesteringer, behov for modernisering av driften eller behov for nye tilleggsnæringer.

38,1 8

Sum 21 Den største gruppa på 42,9 % oppgir at tidligere driftsform er opprettholdt med mindre justeringer, mens 38,1 % oppgir at driften er vesentlig endret. Av utfyllende kommentarer fremkommer det blant annet:

Som et ledd i skjøtsel av Stråholmen brukes hele gården, inkludert sameiet, til produksjon av høy og som sauebeite.

Endring har skjedd ved at beitedyr er kommet inn på det meste av arealet, hvor målet er å tilbakeføre arealene til slik det var tidligere. (gjelder Stråholmen)

Utleie av hovedhuset i sommerhalvåret, utleie av båtplasser, byksling av hytter, utleie av innmark og utmark til beitedyr og dyrking av jordene. (gjelder Jomfruland)

Driftsform:

Har du/dere planer om endring av driften (herunder bruk av landbruksarealene i forhold til beite, forproduksjon og eventuelt ønske om nydyrking, kjøkkenhage mv.)?



70 % oppgir at de har planer om endring av driften. Av utfyllende kommentarer (utdrag) fremkommer det blant annet:

Gjenreise åkerlandet slik det var før gjengroingen gjorde det umulig. Kunne bruke tangen i stranda til å gjødsle åkerlandet ved siden av.(Stråholmen)

Ønsker å gjenoppta dyrking/matproduksjon til eget bruk i samarbeid med andre grunneiere, samtidig som videre tilbakeføring og opprettholdelse av kulturlandskap ved hjelp av beitedyr. Ser også på mulighetene for samarbeid med Universitetet i Ås om dyrking/opprettholdelse av tradisjonelle lokale arter. (Stråholmen)

Det kan være aktuelt å bruke noen av uthusene til utvidelse av utleievirksomheten ved ombygging/ innredning. Det kan også være aktuelt å bruke noe av innmarken til det samme. Det er derfor veldig viktig at en alternativ veg fra Hovedgården og sydover ikke berører innmarken (Jomfruland)

Bruk av innmarken i næringsøyemed (Jomfruland)

Figur 15 Gjenreising av åkerland, Stråholmen

Figur 16 Hovedgården, Jomfruland Foto: Fylkesmannen i Telemark

Figur 17 Flere oppgir at de ønsker å dyrke grønnsaker på Stråholmen. Foto: Fylkesmannen i Telemark

Figur 18 Løkstad, Jomfruland

Figur 19 Grøfting Stråholmen mai 2014. Foto: Fylkesmannen i Telemark

Figur 20 Gofjeld, Jomfruland



Forutsetning for fortsatt drift:

Hva mener du er de viktigste forutsetningene for at det fortsatt skal være aktivt landbruk på Jomfruland og Stråholmen? Vennligst prioriter på en skala fra 1-8.

Prioritet

Svaralternativ 1 2 3 4 5 6 7 8 Antall

a. Opprettholdelse av et produsentmiljø med gårdsbruk i aktiv drift

54,0 15,4 0 7,7 0 23,1 0 0 13

b. Rekruttering – Yngre overtagere/drivere som er interessert i å videreføre/utvikle gårdsdriften

28,6 21,4 28,6 7,1 7,1 7,1 0 0 14

c. Fortsatt tilskudd til utvalgte kulturlandskap 15,8 36,8 21,1 15,8 10,5 0 0 0 19

d. Unngå innføring av regelverk som gir ytterligere begrensinger i landbruksdriften

26,3 26,3 15,8 5,3 15,8 10,5 0 0 19

e. Produksjonstilskudd, herunder tilskudd til dyr på beite, areal- og kulturlandskapstilskudd

0 12,5 37,5 25 18,8 6,2 0 0 16

f. Tilskudd gjennom regionale miljøprogram; kulturlandskapstiltak, organisert beitebruk, skjøtsel av biologiske verdier mv

6,7 6,7 0 40 13,3 6,7 26,7 0 15

g. Unngå tiltak som medfører ytterligere konflikt mellom landbruk og allmenn ferdsel

0 0 9,1 0 18,2 18,2 54,5 0 11

h. Annet, vennligst spesifiser 16,7 0 0 0 0 16,7 0 66,7 6

Sum 21 Figur 21 Prioritet er angitt i % av antall som har svart på hvert svaralternativ

Svaralternativene a., b., c. og d. vurderes som de viktigste forutsetningene for å opprettholde aktivt landbruk på de to øyene. Flest har alternativ a. med opprettholdelse av et produsentmiljø med gårdsbruk i aktiv drift, som førsteprioritet. Fortsatt tilskudd til utvalgte kulturlandskap, rekruttering av yngre overtagere og å unngå innføring av regelverk som gir ytterligere begrensinger i landbruksdriften vurderes også som viktige forutsetninger av en betydelig andel av dem som har svart på undersøkelsen.

Når det gjelder svaralternativ h. er det blant annet gitt følgende kommentarer:

Vi trenger forståelse i kommune, fylke og stat for at de fleste tiltak som utføres på Stråholmen må skje om sommeren, mye dugnad av frivillige. Det er kun en bonde Erik Ballestad som kan tjene litt på arbeid på øya. I tillegg en ungdomsgjeng som jobber en uke på sommeren. For å opprettholde landskapet må vi kunne jobbe uten å spørre byråkrater uten tilknytning til øya. Vi trenger autonomi for å holde øya åpen.

Tilrettelegging for fortsatt sauebeite er svært viktig Stimulere til opprettelse av arbeidsgrupper som kan bidra i skjøtselen



Det fremgår både av spørreundersøkelsen og av arbeidet som er utført i arbeidsverkstedene at det er et stort ønske om å gjenopprette tidligere arealer med fulldyrka mark på Stråholmen i samsvar med arealbruk ved utskiftningen i 1917-1919 (vedlegg 3).

Kragerø kommune har i 2014 kartlagt hvilke arealer som egner seg for fulldyrking i dag, jf. figur 22.

Figur 22 Arealer som kan egne seg for fulldyrking er vist med heldekkende gul farge.(Kilde Kragerø kommune)



5 FISKE


Mye tyder på at tilgangen på skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr var avgjørende for de tidligste bosettingene langs kysten. Fram til ca. 1600 regner en med at naturalhusholdning med sanking, fiske og fangst til eget bruk var det vanlige. Det ble antagelig brukt enkle redskaper, men vi vet at ruser var i bruk ved Skagerrak allerede for 7 000 år siden.

Fiske har vært viktig for mange på Telemarkskysten, ofte drevet i kombinasjon med jordbruk, losing, sjøfart og håndverk. Spesielt i seilskutenes glanstid på 1800-tallet var det en stor flåte og mange redere på Skagerrakkysten som trengte flinke sjøfolk. Fiskeriene har vært og er betydelige, men likevel i en vesentlig mindre skala enn det vi kjenner fra Nord-Norge og på Vestlandet.

Skagerakkysten har for det meste blitt brukt av fiskere rundt Langesundsbukta og på Kragerøkysten, men det har også vært langvegsfarende. På 1800-tallet deltok båter fra Bohuslen i det gode makrellfisket og noen av de svenske fiskerne slo seg til på Jomfruland.

Fisket fra Telemarkskysten ble drevet relativt nær land med små, åpne båter. Tidlig på 1800-tallet kom det båter med dekk og som ga større sikkerhet. Fra 1900 ble det vanlig med motor og de fleste båtene hadde dekk. Med motorene kom også mekanisk overføring til spill og vinsjer, noe som lettet arbeidet mye. Båtbyggingen tok seg kraftig opp etter andre verdenskrig. Da det kom plastbåter på 1960-tallet gikk mange fiskere over til det.

Figur 23 Det kan komme inn gytefisk fra Skagerrak. Godt fiske vinteren 1986. Foto: Runar Rugtvedt



5.2 Dagens bruk

Det har blitt færre fiskere de siste tiårene, og antallet som har fiske som hovednæring er mer enn halvert fra 1980-tallet. Ved utgangen av 2013 var det manntallsført 45 fiskere i Bamble og Kragerø. Av disse hadde 32 fiske som hovednæring, mens 13 hadde det som deltidsyrke. Antallet fiskere som har fiske som hovednæring er redusert fra 41 i 2006 til 32 i 2013. Fra 1980-tallet er antallet mer enn halvert. I Kragerø og Bamble var det 37 merke-registrerte fiskefartøy ved utgangen av 2013.

Hovedyrke Deltidsyrke

2006 2013 2006 2013

Kragerø 9 8 6 3

Bamble 32 24 25 10

Sum 41 32 31 13

Kvantum (tonn)

Verdi (1000 kr)

Torskefisk 102 1 113

Skalldyr og bløtdyr 428 15 904

Pelagisk fisk 10 221

Flatfisk og bunnfisk 10 826

Dypvannsfisk 0,5 11

Annet 0 0 Sum 579 18 098

Fiskermanntallet i Kragerø og Bamble 2006 og 2013 Fangst levert mottakene i Kragerø og Langesund 2013. Kilde: Fiskeridirektoratets statistikk

Fisket fra Telemarkskysten ble tidligere drevet relativt nær land med små, åpne båter. Tidlig på 1800-tallet kom det båter med dekk og som ga større sikkerhet. Fra 1900 ble det vanlig med motor og de fleste båtene hadde dekk. Med motorene kom også mekanisk overføring til spill og vinsjer, noe som lettet arbeidet. Båtbyggingen tok seg kraftig opp etter andre verdenskrig. Da det kom plastbåter på 1960-tallet gikk mange fiskere gikk over til det.

Fiske med reketrål er bærebjelken i næringsfisket i dag. Trålfiske foregår med stålfartøyer fra 35 til 50 fot, godt utstyrt med elektroniske hjelpemidler. Det ble i 2013 levert en fangst på 579 tonn til fiskemottakene i Langesund og i Kragerø. Førstehåndsverdien utgjorde 18,1 millioner kroner. Reke dominerer både i mengde og verdi. Det betyr at fiskerne i Kragerø og Bamble har mye av sin inntekt fra fiske på havet utenfor nasjonalparkområdet.

Leppefisk har fått en betydelig kommersiell verdi de siste 10-15 årene fordi den kan selges til fiskeoppdrettere som bruker den til å plukke lus av laksen. I 2013 ble det levert 5,1 tonn leppefisk til en verdi av 1,1 millioner kroner. Leppefisken tas i ruser på grunt vann og er svært aktuelt innenfor utredningsområdet for nasjonalparken.

Figur 24 Reketråler ved kaia i Bredsand, Bamble Foto: Fylkesmannen i Telemark

Figur 25 Bambletråler på feltet Foto: Fylkesmannen i Telemark



Figur 26 Temakart fisk. Kilde: Kystdirektoratet



Fritidsfiske er en viktig del av kystkulturen og har stor verdi både som fritidsaktivitet og tilskudd til husholdningene. Feriefisket/fritidsfisket står for det største uttaket om sommeren.

Merkeforsøk i Risør på 1970- og 80-tallet viste at 60 prosent av merket torsk ble tatt av yrkesfiskere og 40 prosent av fritidsfiskere. Merking og gjenfangst av torsk på strekningen Lillesand – Risør i perioden 2005-2010 viste at så mye som 70 prosent ble tatt av fritidsfiskere.

Fritidsfiskerne står også for den største fangsten av hummer. For Agderfylkene øst for Lindesnes stod fritidsfiskerne for 65 prosent av uttaket i 2012. Det er store mørketall for hvor mye hummer som tas opp.

De siste årene er det videre en økende interesse for sjøkreps blant fritidsfiskerne.

Figur 27Sjøkreps. Foto: Fylkesmannen i Telemark Figur 28Torsk. Foto: Bjørn Erik Lauritzen

Hele kystlinja er leveområde for sjøørret. Laksen oppholder seg i liten grad der, men smolten passerer gjennom på veg mot storhavet, og voksen laks kommer inn for å gå opp i elvene. Store deler av utredningsområdet er definert som nasjonal laksefjord knyttet til Numedalslågen som nasjonal lakseelv.

Figur 29 Nasjonal laksefjord knyttet til Numedalslågen Figur 30 Sjøørret. Foto: Bjørn Erik Lauritzen

Fiske etter sjøørret og laks i sjø og vassdrag reguleres av en forskrift eller lov om laks og innlandsfisk. Det er tillatt å fiske i Skienselva, Herreelva og Kammerfosselva. Det er ikke tillatt å fiske i sjøen nærmere enn 100 meter fra munningen av elv eller bekk.

Utenom munningene av elv eller bekk er det tillatt å fiske laks og sjøørret i sjøen med stang og håndsnøre hele året.




Fiske med reketrål er dominerende på vår del av kysten. Av den samlede fangstverdien av det som ble levert til mottakene i Kragerø og Bamble i 2013 kom 88 prosent fra rekefangstene. Med synkende leveranser av fisk fra de som driver med passive redskaper, har bifangstene fra trålerne blitt nødvendig for å forsyne ferskfiskmarkedet.

Det står heller dårlig til med det tradisjonelle kystfisket. Med dårlige bestander av fjordtorsk og annen bunnfisk er garnfiske lite attraktivt. I årene 2001- 2004 ble det i gjennomsnitt levert 108 tonn fjordtorsk i region sør (fra grensen til Sverige til og med Vest-Agder), mens det i perioden 2008-2011 var redusert til 48 tonn. Med bortfall av ålefiske og fiske etter pigghå, sviktet også viktige inntektskilder.

Et lyspunkt er fangst av leppefisk. For å kunne ivareta hensynet både til miljøvennlig avlusing og til en forsvarlig forvaltning av leppefiskbestandene, innførte myndighetene reguleringstiltak i 2011. For å skaffe best mulig grunnlag for å sikre et bærekraftig uttak og bruk av leppefisk har Kystdirektoratet utarbeidet en rapport «Bærekraftig uttak og bruk av leppefisk», mars 2014.

Det er et stort lokalt engasjement omkring hummer og hummerfiske. En viktig årsak er betydningen for kystkulturen. Hummeren er sårbar og utsatt for høy beskatning. I 2006 ble det innført fire fredningsområder for hummer. Ny forskning i fredningsområdene viser positive effekter på bestandene. Fiskeridirektoratet har nå invitert interesserte kystkommuner med i en prosess for å etablere nye fredningsområder for hummer. Kragerø kommune søker om å etablere et slikt fredningsområde på innsida av Jomfruland i nordlige del.

Figur 31 Fin kysttorsk ved Portør august 2013 Foto: Fylkesmannen i Telemark



6 FERDSEL OG BRUK

6.1 Friluftsloven (utdrag)

Lov om friluftslivet trådte i kraft 1957. Formålet med loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold med videre i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

6.1.1 Utmark

I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger.

Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. I naturvernområder kan det være egne regler.

6.1.2 Innmark (gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, og kulturbeite)

I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdselsrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor allmenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.

Eier eller bruker kan - uansett inngjerding - forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.

6.1.3 Ferdsel på sjøen

På sjøen er ferdsel med båt fri for enhver. Ferdsel på islagt sjø er også fri for enhver. Under ferdsel har enhver rett til for kortere tid å dra i land båt på strandstrekning i utmark. Det er ikke tillatt å nytte kai eller brygge uten eierens eller brukerens samtykke.

Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.

6.1.4 Telting

Rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke foregå i innmark uten eierens eller brukerens samtykke. I utmark må ikke rasting, solbad eller overnatting være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær bebodd bolighus eller hytte at det forstyrrer beboernes fred, og ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder ikke på område som er godkjent for telting.

Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe.

Telting og ferdsel skjer på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler.



Slik det fremgår av temakart under vil det i liten grad være mulig å overnatte med telt innenfor utredningsområdet. Rød farge viser hvilke områder som ligger mindre enn 150 meter fra hus/hytte og orange farge viser innmark.

Figur 32 Temakart friluftsliv.150 m fra hus og hytte er vist med rød farge.



6.1.5 Bålbrenning

Bestemmelsene om dette omhandles i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Forskriftens § 8-2 fastslår at det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan oppstå brann. Oppgjort ild skal ikke forlates før den er fullstendig slokt.

Bålbrenning er forbudt uten tillatelse fra kommunen i tiden 15. april – 15. september. Loven gjelder bruk av åpen ild, og omfatter også engangsgriller og andre former for ild som kan antenne vegetasjon.

I utgangspunktet er det ikke tillatt å sanke ved til bålbrenning i utmark, men over tid har det blitt etablert en forståelse/praksis av at det er greit å ta tørt virke i mindre mengder uten tillatelse fra grunneier.

6.1.6 Båndtvang

I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.

Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet

a) i og i tilknytning til boligområder og handleområder, b) i parker, på gravplasser, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport

eller rekreasjon, c) på og ved bestemt/angitte turstier, turveger, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser, d) i bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som

tur- og rekreasjonsområder, e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest

normalt går ute, eller f) under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet

Båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Ved fastsettelse av båndtvang etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde. Båndtvang fastsatt i medhold av bokstav f må opphøre straks forholdene tilsier det.

Kommunen kan gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder eller gravplasser.

6.1.7 Ferdsel med motorvogn og hestekjøretøy

Når ikke annet er bestemt kan eier av privat veg forby ferdsel med hestekjøretøy, motorvogn og parkering av motorvogn på eller langs vegen. Ved offentlig veg er det tillatt å parkere i utmark, såfremt det ikke voldes nevneverdig skade eller ulempe.



6.1.8 Adferdsregler for Skjærgårdsparken

Adferdsregler for skjærgårdsparkområder er fastsatt av Miljøverndepartementet 19. mai 1995, i medhold av § 15 annet ledd i lov om friluftslivet av 28. juni1957 (friluftsloven).

1. Atferd generelt Enhver skal opptre varsomt og hensynsfullt slik at ferdsel, opphold og aktiviteter ikke medfører ulemper for andre og skader på områdets natur. Det skal vises spesielt hensyn i områder der plante- og dyrelivet er sårbart for tråkk, slitasje og forstyrrelser.

Områdene skal holdes ryddige og forlates i god stand, slik som man selv - og andre - ønsker å finne dem. Utstyr og innretninger for allmennheten skal benyttes hensynsfullt, i tråd med tiltenkt bruk. Regler og bruksordninger for det enkelte område skal følges i samsvar med informasjonsskilt og det stedlige oppsyns nærmere veiledning. Enhver plikter å følge oppsynets anvisninger.

2. Flerbrukshensyn I områder som etter avtale også benyttes for landbruk og yrkesfiske, må alle vise hensyn overfor dette, f.eks. husdyr på beite, drift av dyrket mark, redskap i sjøen mv.

3. Avfall og søppel Avfall og søppel skal legges i avfallsbeholder eller bringes ut av området på en forsvarlig måte. Utslipp fra og tømming av båttoalett er forbudt.

4. Bruk av åpen ild Det skal vises særlig varsomhet ved bålbrenning og bruk av grill, slik at det ikke oppstår brannfare eller skade på vegetasjon eller svaberg. 1) I eller i nærheten av skog er bruk av åpen ild forbudt i tiden 15.4. - 15.9.

5. Bruk og fortøyning av båt og annen farkost Båt, seilbrett eller annen farkost må ikke anvendes slik at det kan hindre bruk av anlagt badeplass, eller hindre ferdsel i sund og viker. På veg til og fra land skal det vises særlig hensyn til de som bader eller fisker. Ingen må ta seg fast fortøyningsplass ved utsetting av moringer med bøyer, eller på annen måte. Ved bruk av ilandstigningsbrygger/anlegg skal det fortøyes slik at flest mulig får plass.

6. Telting og overnatting Oppsetting av og opphold i mindre, bærbare telt er tillatt inntil to døgn om gangen på samme område. Det samme gjelder overnatting i båt ved tilrettelagt fortøyningsplass. Overnatting med bobil eller campingvogn er ikke tillatt.

7. Båndtvang og tilsyn med hund Hund må følges forsvarlig og skal føres i bånd 1. april - 9. september og når det er husdyr på beite. Dressert hund kan gå løs i tjenesteforhold eller ved jaktutøvelse.

8. Fiske, jakt og fangst Under fritidsfiske skal det tas hensyn til de som bader. Under jakt må det vises spesielt hensyn til andre som oppholder seg i området.

9. Bær, sopp, blomster m.v. Bær, sopp, urter og blomster av art som ikke er fredet kan plukkes til personlig bruk i forbindelse med friluftsliv. Det er ikke tillatt å gjøre skade på trær og vegetasjon.

10. Motorisert ferdsel på land Bruk av motorisert kjøretøy er kun tillatt på anviste steder som adkomstveg og parkeringsplasser.

(utdrag av adferdsreglene)



6.2 Dagens bruk

6.2.1 Besøk og transport i nasjonalparkområdet

Spørreundersøkelsen har en rekke spørsmål om besøk innenfor det framtidige nasjonalparkområdet.

Gruppetype (besøkende)

Ved siste besøk bestod gruppen av (Kryss av alle alternativene som passer)

Flertallet av de som besøker området er sammen med sin egen familie eller andre slektninger. Et betydelig antall er også sammen med venner. Andelen som kommer med en forening eller klubb eller lignende utgjør ca. 5 %.

På spørsmål om hvilken forening, klubb eller lignende viser svarene følgende:

Filminnspilling Kiting Botanikere Deltagere for å rense opp etter oljesøl Kragerø Ornitologiske Forening og Telemark ornitologiske Forening Kragerø turistforening

Det er i løpet av året mange skoleklasser og barnehager på besøk på Jomfruland. Rundtur på Jomfruland og en båttur i skjærgården er fast program for alle elevene som kommer til Kragerø Maritime Leirskole. Disse har ikke blitt fanget opp av spørreundersøkelsen, siden den pågikk i en periode da skolene hadde ferie.

Besøksfrekvens besøkende

Når besøkte du Jomfruland og Stråholmen med tilstøtende holmer forrige gang? (årstid) (årstall)

Nær 40 % av besøkende hadde besøkt området en gang tidligere i 2014 og like mange året før. Det viser at mange kommer tilbake. år. De aller fleste besøker Jomfruland og Stråholmen om sommeren eller våren.



Tidspunkt / Brukerfrekvens hytteeiere

I hvilke tidsperioder var du/dere på feriehuset/ fast campingvogn i løpet av 2013?

De fleste besøker hytta/campingvogna i sommerferie, helger og pinse.

I gjennomsnitt oppgir hytte-/campingvogneierne å ha hatt 65 døgn på feriehuset/ fast campingvogn i løpet av 2013.

Mange besøker Jomfruland under hvitveisblomstringa på våren.( I 2014 var nok det i påsken, men vanligvis seinere (tidlig i mai)).

Figur 33 Hvitveisblomstring Jomfruland. Foto: Fylkesmannen i Telemark



Transport til og fra området for alle grupper

Hvilket transportmiddel brukte du til Jomfruland og Stråholmen og holmer og skjær i nasjonalparkområdet ellers siste gang / i 2013?

Besøkende Gårdbrukere

Hytteeiere Fastboende

Egen båt er det mest brukte transportmiddelet hos alle grupper, men mest av gårdeiere. Fastboende og hytteeiere er de gruppene som bruker ferge mest.

Tallene for taxi-båt omfatter sannsynlig også taxi-båt i rute som er en ordning på Jomfruland, derav den relativt store andelen bruk av taxi hos gårdbrukere, hytteeiere og fastboende.

Hvor fortøyde du båten dersom du brukte egen båt (gjelder besøkende)?

Utdrag av svar:

Tårnbrygga Moloen på Stråholmen Jomfruland fuglestasjon Løkstad Ved kustranda Dregg utenfor Kustranda På øya Skratta

Øytangen Svaberg ved moloen Østre øya På svai Privat brygge Venners hytte

Mange oppgir Tårnbrygga eller moloen på Stråholmen



Forflytninger, bevegelser alle grupper

Hvordan beveget du deg rundt på Jomfruland og/eller Stråholmen ved ditt siste besøk i løpet av 2013?

Sett flere kryss om nødvendig.

Besøkende (siste besøk) Gårdbrukere (2013)

Hytteeiere (2013) Fastboende (2013)

Flertallet beveger seg til fots. Hytteeiere og fastboende bruker også i stor grad sykkel.

6.2.2 Geografisk fordeling

Geografisk fordeling av bruken for besøkende

Hvilket område på Jomfruland og Stråholmen med tilstøtende holmer besøkte du i løpet av ditt siste opphold?

60 % besøkte Jomfruland, mens ca. 27 % var på Stråholmen. Bare i underkant av 5 % av de som har besvart undersøkelsen var på andre holmer og skjær. (Svaret skyldes at en ikke har lykkes med å nå fram til denne gruppa med undersøkelsen. Besøk til holmer og skjær er uten tvil vesentlig større enn svarene indikerer)



Overnatting besøkende

Har du overnattet under ditt siste opphold?

Hvor overnattet du under ditt siste besøk i Jomfruland og Stråholmen med tilstøtende holmer?

Nær halvparten av alle besøkende oppgir at de har overnattet. Av disse har flertallet overnattet på Jomfruland. Hvordan overnattet du ved ditt siste besøk til Jomfruland og Stråholmen med tilstøtende holmer? Vennligst angi hvor og antall netter

Figur 34 Overnatting ved forrige besøk, besøkende (N=109)

40 % av besøkende har overnattet i egen båt, mens 19 % har ligget i telt. Det antas at de fleste som har ligget i telt har ligget på Jomfruland campingplass.

Hasselgården2 %

I egen campingvogn

2 %Øitangen

2 %Annet5 %

Privat besøk8 %

Jomfruland campingplass

9 %

I privat hytte13 %

Telt19 %

I egen båt40 %



6.2.3 Aktiviteter

Aktiviteter er registrert for alle grupper i spørreundersøkelsen. Tall i parentes (N=234) angir antall svar.

Figur 35 Aktiviteter under siste besøk til Jomfruland og Stråholmen med holmer og skjær, besøkende (N=234)

De viktigste aktivitetene for de besøkende har vært turgåing og vandring, bading og soling samt avkopling og rekreasjon. En stor gruppe oppgir også kiting og vindsurfing, men er trolig overrepresentert i materialet.

7%

0%

0%

0%

0%

0%

1%

1%

1%

1%

3%

3%

3%

3%

3%

6%

7%

7%

7%

9%

10%

10%

11%

12%

23%

24%

24%

36%

42%

44%

53%

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Annet

Turer med hest og kjerre

Jakt

Skigåing

Ribbtur

Skribent/forfattervirksomhet

Ridetur

Maling

Familiesammenkomster

Plukking av bær og sopp

Arrangementer

Brettseiling

Dykking

Skjøtsel og dugnad

Plantestudier

Fotball og ev. andre ballspill

Lufting av hunden

Treningstur

Kajakkpadling

Fri lek

Fisketur

Fuglekikking

Sykkeltur

Besøk hos familie/venner

Kafé‐ og galleribesøk

Turer i båt; besøk på holmer og skjær

Fotografering

Kiting, vindsurfing

Avkopling og rekreasjon

Bading og soling

Turgåing, vandring

Aktiviteter under siste besøk til Jomfruland og Stråholmen med holmer og skjær, besøkende

Ja Nei



Figur 36 Gjøremål i 2013, gårdbrukere (N=21)

I tillegg til turgåing, rydding/skjøtsel av egen eiendom, vedlikehold av bygninger, båt med videre, avkopling og bading soling, oppgir mange gårdbrukere at de driver med dugnad/skjøtsel og rydding, slått, gjerding og annen skjøtsel i tilknytning til utvalgte kulturlandskap. Mange aktiviteter kan forklares ved at gårdbrukerne oppholder seg i lengre perioder og noen hele året på Stråholmen eller Jomfruland (de fleste svarene er fra Stråholmen).

14%

0%

0%

0%

0%

0%

5%

5%

5%

10%

10%

14%

19%

24%

29%

29%

29%

29%

33%

38%

38%

43%

43%

43%

43%

48%

52%

52%

52%

57%

57%

71%

71%

86%

90%

90%

95%

100%

100%

100%

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 %

Annet


Ridetur

Kiting, vindsurfing

Dykking

Skigåing

Brettseiling

Kajakkpadling

Ribbtur

Jakt

Snøfresing, snømåking på egen tomt


Fotball ev andre ballspill, vennligst angi hvilke:

Sykkeltur

Treningstur


Fri lek

Maling

Fuglekikking

Plantestudier

Arrangementer

Skjøtsel/tiltak i regi av Fylkesmannen

Fotografering

Besøk

Familiesammenkomster; dåp, konfirmasjon,…

Lufting av hunden

Dyrehold, forproduksjon

Dyrking og foredling av frukt og grønnsaker


Rydding av søppel etter vinteren med…


Skjøtsel og vedlikehold av stier, veier

Fisketur; husholdningsfiske, krabbefiske,…

Rydding, slått, gjerding og annen skjøtsel i…

Dugnad og skjøtsel

Bading og soling


Vedlikehold av bygninger, båt mv

Rydding/skjøtsel av egen eiendom

Turgåing, vandring

Gjøremål i 2013, gårdbrukere

Utført Ikke utført

Aktiviteter 2013, gårdbrukere



Figur 37 Aktiviteter under opphold i 2013, hytteeiere (N=202)

De viktigste aktivitetene for hytteeiere har vært bading og soling, avkopling og rekreasjon, samt turgåing og vandring. Vedlikehold og rydding/skjøtsel kommer også høyt.

9%

0%

2%

3%

4%

4%

4%

6%

6%

7%

7%

8%

10%

10%

20%

20%

21%

21%

23%

24%

25%

26%

30%

31%

39%

42%

44%

47%

58%

63%

64%

72%

74%

77%

80%

92%

93%

95%

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 %

Annet Turer med hest og kjerre

Jakt

Skigåing

Ribbtur


Ridetur

Plantestudier Kiting, vindsurfing

Brettseiling


Dykking

Rydding av båtrenner for opptrekk av båt

Fuglekikking

Rydding, slått, gjerding og annen skjøtsel i… Familiesammenkomster; dåp, konfirmasjon,…


Hobbydyrking og foredling av frukt og grønnsaker

Kajakkpadling

Rydding av søppel etter vinteren med bålbrenning…

Lufting av hunden

Arrangementer Fri lek


Maling

Besøk

Fotografering


Treningstur Fisketur; husholdningsfiske, krabbefiske,…


Sykkeltur


Rydding/skjøtsel av egen eiendom og utmark nær…


Turgåing, vandring Avkopling og rekreasjon

Bading og soling

Aktiviteter under opphold i 2013, hytteeiere




Figur 38 Aktiviteter og gjøremål i 2013, fastboende (N=26)

Fastboende oppgir i stor grad samme gjøremål som øvrige grupper, men langt flere angir besøk som en viktig aktivitet. Mange aktiviteter kan forklares ved at fastboende på Jomfruland oppholder seg der det meste av året.

19%

0%

0%

0%

0%

0%

0%

4%

4%

4%

8%

8%

8%

12%

12%

12%

15%

15%

15%

15%

19%

27%

27%

35%

35%

38%

38%

42%

46%

46%

50%

54%

54%

54%

62%

65%

65%

65%

69%

69%

77%

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 %

Annet

Dyrehold, forproduksjon


Ridetur

Kiting, vindsurfing

Brettseiling

Ribbtur

Rydding av søppel etter vinteren med bålbrenning…


Jakt

Kajakkpadling

Plantestudier

Fri lek; skattejakt, flaskepost, drage, freesby,…

Dyrking og foredling av frukt og grønnsaker

Skjøtsel/tiltak i regi av Fylkesmannen


Rydding, slått, gjerding og annen skjøtsel i…

Lufting av hunden

Dykking

Uavhengig av årstid


Fuglekikking

Skigåing

Dugnad og skjøtsel

Treningstur

Fisketur; husholdningsfiske, krabbefiske,…

Maling

Arrangementer


Fotografering

Sykkeltur

Bading og soling


Familiesammenkomster; dåp, konfirmasjon,…



Rydding/skjøtsel av egen eiendom

Besøk



Turgåing, vandring

Aktiviteter og gjøremål i 2013, fastboende


Aktiviteter 3013, fastboende



6.2.4 Jomfruland

Spørsmål og svar under omhandler besøk/opphold på Jomfruland. Tall i parentes (N=129) angir antall svar.

Geografisk fordeling Jomfruland

Besøkte du noen av de følgende stedene i løpet av ditt siste opphold? (Kryss av alle stedene du besøkte.)

Figur 39 Geografisk fordeling Jomfruland, besøkende (N=129)

Svarene viser en relativt god fordeling av steder, men med tyngdepunkt ved Tårnbrygga, fyret og kaféen. Øytangen og Saltstein er også mye besøkt.

10%

5%

11%

11%

12%

12%

13%

16%

19%

20%

29%

29%

30%

34%

34%

36%

40%

41%

42%

43%

45%

53%

59%

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Andre steder

Skadden

Velhuset

Gundersen gård

Galleri Skagerak

Hasselgården

Deccastasjon

Kirkegården

Hovedgården

Ankerplassen, Friluftskirken

Aasvikbrygga

Eikeskogen med hvitveis

Fugletårnet

Kubukta

Skagerakstrand, rullesteinstranda

Tårntjenna

Sandstrendene ved Øitangen

Svabergene ved Saltstein

Øitangen

Sandstranda ved Tårnbrygga

Gamle aska og Jomfruland fyr

Haga Kystkafe

Tårnbrygga med Kystkultursenteret

Geografisk fordeling Jomfruland, besøkende

Besøkt Ikke besøkt



Besøkte du noen av de følgende stedene i løpet av 2013? (Kryss av alle stedene du besøkte)

Figur 40 Geografisk fordeling Jomfruland, hytteeiere (N=205)

Hytteeierne er brukere av mange områder, men med et tyngdepunkt ved Tårnbrygga, kaféen, fyret, Øytangen, eikeskogen, Saltstein og Tårntjenna.

Figur 41 Tårnbrygga Figur 42 Jomfruland fyr

13%

3%

31%

50%

51%

52%

53%

54%

59%

61%

62%

63%

66%

67%

70%

72%

73%

80%

81%

81%

83%

84%

88%

91%

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Andre steder

Ikke aktuelt

Deccastasjon

Hovedgården

Kubukta

Gundersen gård

Sandstranda ved Tårnbrygga

Skadden

Galleri Skagerak

Fugletårnet

Hasselgården

Sandstrendene ved Øitangen

Kirkegården

Velhuset

Skagerakstrand, rullesteinstranda

Ankerplassen, Friluftskirken

Aasvikbrygga

Svabergene ved Saltstein

Tårntjenna

Gamle aska og Jomfruland fyr

Eikeskogen med hvitveis

Øitangen

Haga Kystkafe

Tårnbrygga med Kystkultursenteret

Geografisk fordeling Jomfruland, hytteeiere

Besøkt Ikke besøkt



Gikk du på en eller flere av disse vegene/stiene under ditt siste besøk / i 2013? (Kryss av for veger/stier du har gått på)


Hytteeiere Fastboende

Alle gruppene har gått mest på Hovedvegen, men en betydelig andel oppgir også at de har gått Utsidevegen. Hytteeiere og fastboende er de gruppene som har gått mest på Innsidevegen og Midtvegen.

Det viser seg at over halvparten av de besøkende har gått i skogen. Det er nærliggende å tro at flere av disse har gått på Midtstien, siden navnet Midtstien ikke er like godt kjent av alle de besøkene.

Figur 43 Hovedvegen forbi Hovedgården. Foto: Fylkesmannen i Telemark

Figur 44 Midtvegen på Jomfruland



Gikk du i terrenget utenfor stiene og vegene under ditt siste besøk / i løpet av 2013? (Sett bare ett kryss)

Hvis JA: Hvor gikk du utenfor stien/vegen? (Kryss av alle som passer)

Besøkende

Hytteeiere

Litt under halvparten av de besøkende gikk på utsiden av veger og stier. For hytteeierne er andelen som gjør dette større, men bare 28 % gjør det ofte. Begge gruppene oppgir at de har gått mye på stranda. Hytteeierne har vært mest på rullesteinstranda. En stor andel av begge grupper oppgir også at de har gått i skogen.

Figur 45 Traktorvegen langs rullesteinstranda

Figur 46 Befaring på rullesteinstrand



Figur 47 Temakart ferdsel og bruk, Jomfruland



Bruk og bruksfrekvens er basert på vår, sommer og høst. Hvis det er perioder om vinteren med snø, er det bare hovedvegen som blir brøytet. Det kan være skispor langs andre veger.

Omr. nr.

Veger/Stier Jomfruland

A Hovedvegen (svart sammenhengende strek)

A Fra Løkstad gård til brygga ved Øitangen gård, atkomstveg til Aasvik brygge og Tårnbryggevegen til Haga kystkafe er medregnet i hovedvegen. Daglig bruk: motorisert ferdsel, gå tur, sykle, lufte hund, trening/mosjon, søppeltømming, posthenting, kafébesøk. Barnebarn selger av og til vafler og muffins langs hovedvegen. Høy bruksfrekvens.

B Små veger – kjørbare med bil (grønn sammenhengende strek)

B1 Utsidevegen med atkomstveger Begynner ved kjemperøysa ved Løkstad gård midt på øya, går til Hønsehuset og ned til utsida, nordover forbi Harva, ender ved Strandstua (Kolbein Laurings hytte). Kjørbare adkomstveger fra Hovedvegen fra Hagane over Kleiva, fra hovedvegkrysset mot Aasvik til Harva (med atkomstveger, tangveger, til Landbruksveg C1) og fra hovedvegen ved Løkstadjordet langs jordet til utsidevegen. Daglig bruk: tilkomstveg til hyttene og fotballbanen, transport av gods og kjøring i forbindelse med næringsvirksomhet. Motorisert ferdsel: Lav/Middels bruksfrekvens. Sykling: Middels bruksfrekvens. Gåing: Høy bruksfrekvens.

B2 Bryggeveger 7 bryggeveger inntegnet, fra gårdstunene til bryggene. Løkstad, Gundersen, Hagene, Gofjeld, Hovedgården, Hasselgården og Øytangen. I hovedsak private veger som har adkomst til brygga via gårdstunet og kun anvendes av gårdeier eller brukere med særskilt tillatelse (gjelder flere hytteeiere på utsiden). Enkelte bryggeveger ikke til anvendelig for ordinære personbiler. Transport av alt til og fra båter. Brukes av og til av fugletittere, spesielt brygge på Hovedgården. Middels/Høy bruksfrekvens.

B3 Atkomstveg hytter og Nordjordet Begynner ved hovedveg nord for Hasselgården, går til Kolbjørnsens eiendom. Liten avstikker til venstre øst for Røegs eiendom. Transport til hytter, dessuten landbruksatkomst Nordjordet. Tur- og rideveg. Lav/Middels bruksfrekvens.

B4 Atkomstveg fra grinda før Øytangen til utsida Bruk: skogskjøtsel, turveg, sykkelveg, rideveg. Sitter ved benkene ved sjøen. Fugletitting. Gåing, Sykling, fugletitting: Middels/Høy bruksfrekvens.

B5 Atkomstveg hytter bolighus ved Jensengården Til boligområde ved grinda mot Jensen. Tårnbryggevegen og sørover. Brukes Daglig av fastboende. Høy bruksfrekvens

B6 Kudrittvegen Adkomstveg landbruk og til hytter fra tunet til Jensen ovenfor Haga kystkafe og sørover. Lav bruksfrekvens

B7 Atkomstveg fra Jensengården til Gofjeld Atkomstveg til hytter. Ride og turveg. Gåing, sykling, ridning: Høy bruksfrekvens. Fugletitting: Lav bruksfrekvens.

B8 Atkomstveg fra hovedvegen via tunet Hagane til Haganejordet Landbruksveg + atkomst til hytter. Ride- og turveg. Gåing, sykling, ridning: Høy bruksfrekvens.

B9 Adkomstveg tunet Aasvik til Løkstadjordet ved Barths hytte Landbruksveg + atkomst bolighus og hytter. Gåing: Daglig. Sykling og motorisert ferdsel: Lav bruksfrekvens



C Traktorveger (grønn stiplet strek)

C1 Begynner i skogkanten mot stranda i forlengelse av sti/veg nedenfor Tårntjenna, fortsetter sørover til Skaddehalsen. Små atkomstveger fra utsidevegen. Bruksområde hele vegen: hente rekved, singel og tang. Deler av vegen: vedlikehold av pumpestasjoner for avløp og materialransport i forbindelse med reparasjoner av hytter. Turveg brukes Daglig til gåing. Traktorveg fra Kleiva til Tårnet er viktig ferdselsåre. Sykling og motorisert ferdsel: Lav bruksfrekvens

C2 Landbruksveg innsiden sør for Løkstad Fra beite/jorde sør mot innsiden Løkstad (nord) til eiendom Antonsen i sør. Transport til Antonsen og for å hente tang fra stranda. Tur- og rideveg. Gåing: Høy bruksfrekvens. Sykling og motorisert ferdsel: Lav bruksfrekvens

C3 Landbruksveg eikeskogen Begynner ved skillet mellom løkkene på andre siden av kirkegården og går ned til Østre Saltstein. Veg til lakserett, pumpestasjon og transport hytte. Tur- og rideveg. Går fra hovedvegen til Nordjordet på andre siden av vegen (litt lenger sør). Gåing: Høy bruksfrekvens. Sykling: Middels bruksfrekvens. Motorisert ferdsel: Lav bruksfrekvens

C4 Tangveg Hovedgården Fra tunet i Hovedgården til tangplasser på vestre Saltstein. Hente tang, grus og stein. Tur- og rideveg. Gåing, sykling: Høy bruksfrekvens. Motorisert ferdsel: Lav bruksfrekvens.

C5 Adkomstveg Tårntjenna Fra ormdammen ved Hovedvegen til Tårntjenna nordover til Brannstasjonen, Hovedvegen. Transport til Tårntjernet. Brukes Daglig til tur- (gåing, sykling) og rideveg. Motorisert ferdsel: Lav bruksfrekvens

C6 Annavegen Atkomst fra Hovedvegen til Gundersen gård. Landbruk. Riding, gårdsveg.

C7 Adkomstveg mellom Hovedvegen og Utsidevegen Atkomst fra Hovedvegen nord for Hagene til utsidevegen rett nord for Kleiva. Kun anvendelig med traktor. Adkomst til utsideveg og rullesteinstranda fra gårder nord på øya. Tang, grus, transport. Brukes Daglig til tur- og rideveg. Motorisert ferdsel: Lav bruksfrekvens.



D Nåværende stier (rød sammenhengende strek)

Tråkk på innsiden fra Kråka Tårnbrygga Bruk: gå, jogge. Bruksperiode: Vår, sommer, høst. Høy bruksfrekvens.

D1 Tursti sørsiden mot Skadden Fra Skaddehalsen til Hønsehuset innsiden + fra nord for Antonsen innsiden over til utsiden til kutråkket ved hytta til Juvet. Litt dårlig merket fra start. Bruk: Tursti i Daglig bruk, Middels bruksfrekvens. Sykling: Lav bruksfrekvens.

D2 Midtvegen sør Fra nedenfor Hønsehuset nordover til postkassestativene der utsidevegen kommer opp til hovedvegen i nord. Under opparbeiding. Bruk: Tur- og ridesti. Stien mye brukt av hytteeierne på utsiden. Gåing, riding: Høy bruksfrekvens. Sykling: Lav bruksfrekvens.

D3 Turstiene ved Tårntjenna Fra ormdammen ved Muffetangens eiendoms nordside til Tårntjernet. To parallelle stier, en går langs utsiden opp til Langputt (ulendt tråkk langs rullesteinstranda), en annen går vest for tjernet nordover og ender i Langputt (her er det en flaskehals/stopp mellom hyttene til Jørgensen og Aarebrot). Adkomststi, til dels kjøreveg fra Hovedvegen, fra Velhuset til denne stien. Begge stiene ender som nevnt i Langputt. Sti, til dels kjøreveg fra Hovedvegen til Langputt. Kort stistubb fra Langputt til hytta til Gisholt, ender der. Spørsmål om videreføring. Bruk: Tur- og rideveg. Fin runde forbundet med D4. Gåing, riding: Høy bruksfrekvens. Sykling: Lav bruksfrekvens.

D4 Stier ved Vestre Saltstein (Ved tidligere Decca mast) Fra Tangveg C4 ved Kysthyttene mot Klippgens eiendom. To parallelle stier. Bruk: Tur- og ridestier. Går sammen i nord og opp til D5 sør for Klippgens tun. Høy bruksfrekvens mpå gåing. Sykling: Lav bruksfrekvens.

D5 Stier fra Hasselgården mot Østre Saltstein og til Hovedvegen Fra Hasselgården forbi Ankerplassen til Østre Saltstein. To adkomststier fra Hovedvegen ned til denne stien, en går fra inngangen til Eikeskogen ved grinda, en fra Akselsens hytte på sørsiden. Der disse stiene møter stien fra Hasselgården til Østre Saltstein, går en sti langs steingjerdet ned til rullesteinstranda. Sti fra Østre Saltstein nordover og opp til Hovedvegen. Bruk: Tur- og ridestier. Gåing: Middels bruksfrekvens. Sykling: Lav bruksfrekvens.

D6 Sti fra eplehagen til stranda innsiden Tursti. Gåing, sykling: Lav bruksfrekvens.

D7 Stinett omkring og nord for Øytangen Sti fra enden av B4 ved rullesteinstranda nordover forbi fugletårnet nær nordenden av øya og sørover i østkanten av jordet nord for Øytangen inn i skogen øst for Øytangen til grinda til Øytangen. To stier fra brygga ved Øytangen langs stranda nordover, møtes nord for Øytangen – møter nesten andre sti, grei adkomst til denne, ved nordenden. Greit terreng. Turstier blir brukt av joggere, dagsturister, hyttefolk, fastboende, fugletittere og brukere av Øytangen. Gåing, fugletittere: Høy bruksfrekvens. Sykling: Lav bruksfrekvens.

D8 Sti fra Haganejordet sør til Haga Kystkafe Sti fra Hagane ved begynnelsen av jordet til Haga kystkafe. Meget brukt tursti og ridesti. Daglig bruk. Sykling: Høy bruksfrekvens. Fugletitting: Middels bruksfrekvens.

E Tråkk – ulendt, ikke tydelige stier (rødt stiplet strek)

E Generelt ulendt tråkk ved alle inntegninger der det gås langs utsiden og rullesteinstranda, også over Vestre Saltstein. Traktorspor langs utsiden også anvendt som tråkk. Gåing: Lav bruksfrekvens.



1

Hjertesteder Jomfruland

1 Favorittsteder på land 1 Fiskeplasser, badeplasser mv 1 Aktivitetsområder

Omr. Nr.


1 Landskapsvernområde Plukke slåper

2 (1) 3

Øytangen brygge

Bading, soling, rasting Fisking

4 Rullesteinstranda Rasteplass

5 Øytangen med fuglestasjon

Fuglestasjon. Fugletitting foregår på hele Øytangen innenfor landskapsvernområdet. Høy bruksfrekvens, mest til fots, noe sykling. Saltstein, Tårnbukta (fra Hovedgården og nordover på begges sider), langs strender og stier/hovedveg utover nordenden blir brukt noen få ganger i året. Lav bruksfrekvens. Skadden blir veldig sjelden brukt. Obs! I hekkeperiodene er det viktig at alle holder seg på veger/stier.

6 Rullesteinstranda Rasteplass med benker

7 Rullesteinstranda Viktige buldresteiner

8 (2)

Østre Saltstein Bading, soling, rasting. Bøye, landfeste for småbåter. Kajakk og Windsurfing-område. Padling i Jomfrulandsrenna og rundt hele øya. Høy bruksfrekvens Krabbefiske, fisking

(3) 9

Saltstein, Minervabukta Bading, soling, rasting. Høy bruksfrekvens Fisking

(4) Decca stasjon Plukke slåpebær

10 Velhuset og skolen Selskapslokaler, møtelokaler, kunstutstillinger.

11 Haga kafe Restaurant, intimkonserter.

12(5) Tårnbrygga Bading, soling

13 Posten

14 Tårntjenna Rekreasjonsområde, rasteplass. Om vinteren er det skøyteis på tjenna. Høy bruksfrekvens



15 (12)

Harva Båtopptrekk Harva

Krabbefiske. Båtopptrekk på rullesteinstranda fra mars til november. Båtrennene er ikke permanente, men påvirkes av vind, bølger og isgang. Hver vår må det ryddes nye båtrenner. Gjøres manuelt med spett. Båtene ligger ca. 20 m fra strandlinja i sesongen. Årer, motor, fiskeutstyr, redningsvester lagres oppe ved hytta. Båtene er i aktivt bruk til husholdningsfiske. Om vinteren lagres båtene oppe ved hytta. Severdighet: røde båter. Hytteeierne rydder rullesteinstranda for plast og annet søppel hver vår. Bålbrenning.

Øvrig bruk av stranda: badeplass, sitteplass ved sjøen, solplass, bålplass, grillplass, sanking av tang, skjell og som utgangspunkt for surfing, dykking og jakt.

16 (13)

Skagerakstrand Bølgesurfing. Brettet tas med fram og tilbake. Surfingen foregår uten å fortrenge fugler. Det finnes ingen andre surfebølger i nærheten

17 Skagerakstrand Rekreasjonsområde

(8) Susannesbukt Bading, soling

(9) Kubukta Skjellfangst (håndplukking), fisking. Høy bruksfrekvens

18

(10)

Kubukta Bading, soling: Høy bruksfrekvens. Fugletitting: Middels bruksfrekvens Kiting og vindsurfing. Brettene tas med fram og tilbake.

(11) Løkstad Bading, soling

19 Skadden naturreservat

20 (14)

Skadden nord for Heggeneset

Plukke slåpebær

21 Skadden naturreservat

22 Tangbukta Fred og ro

23 Skaddehalsen Viktige buldresteiner

24 Skaddehalsen Viktige buldresteiner

25 (15)

Skadden Havgapet. Fantastisk opplevelse. Bølgesurfing. Brettet tas med fram og tilbake. Surfingen foregår uten å fortrenge fugler. Det finnes ingen andre surfebølger i nærheten



6.2.5 Stråholmen

Geografisk fordeling Stråholmen

Tall i parentes (N=129) angir antall svar.

Besøkte du noen av de følgende stedene i løpet av ditt siste opphold / i 2013? (Kryss av alle stedene du besøkte.)

Geografisk fordeling Stråholmen, besøkende (N=62)

Flertallet oppgir at de har besøkt Østreøya, men mange oppgir også stien på utsiden av hyttebebyggelsen og den gamle bebyggelsen.

Geografisk fordeling Stråholmen, hytteeiere (N=161)

En stor andel av hytteeierne oppgir at det ikke er aktuelt med besøk til områder på Stråholmen. Det antas at det gjelder hytteeiere fra Jomfruland. Det fremgår imidlertid av det underliggende tallmaterialet at en betydelig andel av hytteeierne fra Jomfruland må ha besøkt Stråholmen i 2013. For øvrig viser svarene at hytteeiere i langt større grad enn andre besøkende har vært på Langholmen, Lille Mostein og Gåsholmen.



Figur 48 Temakart ferdsel og bruk, Stråholmen

Fiske med garn



Hjertesteder Stråholmen

1 Favorittsteder på land 1 Fiskeplasser, badeplasser mv

Omr. Nr.


1 Rottenebukta Rauholmane

Fiskerett, bånngarnfiske. Henter tang. Ankringsplass for dagsturister i fint vær. Badeplass

1

Ringane Historie.Tur. Hyttebygging (lek), aktivitet (plukke søppel), bading

2 2

Oterhola Grotte. Flaskepost, spektakulære ting, klatring Bading

3 Vakthytta Utsikt

4 3

Strilebukta Tur, piknikk, utsikt. Jogging Bading, fisking

6 4, 5

Lille Hviteberg Festområde, slappe av. Båtplass. Fisking. Sjøgress. Svømme mellom skjæra (Hvitebergskjæra)

7 6

Hviteberg Utsiktsplass Soling, bading, dykking. Piknikk, tur og minner.

7 Hundehollet Bading, flåter, skattejakt

8 Ankringsplass for seilbåt. Fast gjest som er godt kjent og ofte overnatter.

8 Varmrøyking av makrell

9 9

Belleberg

Turmål «Gulltuppestrand». Piknik. Utsikt Bading, soling, dykking, stangfiske (sjøørret)

10 Rabbestranda, Rabberompa

Tur, avslapning

11 Lagune

12 10 11

Mostein Piknikk, bade, svømme til Langholmen, tur, meditasjon. Høy bruksfrekvens. Blåskjell Fiskeplass

13 12 13

Langholmen Solplass. Piknikk. Høy bruksfrekvens. Fint snorkelområde/dykking. Fiskested for berggylte. Verdens fineste badeplass.

14 Langholmskjæret Lystring av krabber, laksefiske. Dykking mellom punkt



15 Lille Mostein Bading, soling, fisking. Gå tur, slappe av

14 17

Gåsholmen Fugletitting. Tur, piknikk, nyte utsikten Fisking

15 Sørstrand Fugletitting. Minkjakt. Tur, hobby

16 18

Søndre huet

Utsikt Bading

17 Vestrestrand Markjordbær Fugletitting, bærplukking, jogging

18 Doplane Sauene, freesby

19 Krikken Tur. Jogging

20 Norheim Sauer. Tur, freesby, drage, fotball, slåball

21 Utsikt

22 Tunet Kan bli konflikt mellom ferdsel og privatliv

23 Midtbøen Utsikt. Høster moreller. Sauer. Tur. Minkjakt

24 Nattergalen

25 26 19

Nordre hue Utsikt, kveldsol, blomster Bading, soling, jogging. Piknikk, tur. Fred og ro Fisking. Flaskepost

21 Kiting. Vannaktiviteter

22 Blåskjell

26 23

Moloen Badestrand, primært for turister. Dykking Krabbefiske, fiske

Konflikt med søppel, grilling, tømming av båttanker. Konflikt mellom båtturister og badende. Liten respekt for badebøyer. Fastboende føler seg fortrengt fra stranda.

28 Driftsbygning Felles aktiviteter, lagerplass mv.

29

Breibukta Sandvolleyballbanen for alle ved bålplassen. Yndet lekeområde, husker. Stråholmslekene. Sankthansbål. Bading. Leker, går tur, minner, bader. Geologi Sauer. Uttak av sand og grus.

30

Teltplass, ofte brukt av kajakkpadlere Foto til venstre: Øystein Paulsen

31 Breskeby stadion Fotballspill for alle, året rundt. Naturlig «tribune» i terrenget.



Kommentarer fra arbeidsverkstedet

Hjertesteder Hele øya er favorittsted! Hele øya blir brukt til turområde. Noen løper rundt øya, andre besøker «hjertesteder». Hjertestedene er mangfoldige, inkluderer øyer og holmer rundt Stråholmen. Utallige badeplasser som brukes i forhold til vær og vind. Østreøya gir mange mulighet for å utforske geologi.

Traktorveger (grønn stiplet strek) Det er behov for å kjøre med traktor overalt i forbindelse med skjøtsel, høysanking, søppelrydding mm.

Nåværende stier (rød sammenhengende strek) Mange dagsturister i fint vær spesielt i juli. Kan være opptil 3 dager sammenhengende. Besøkende bruker hovedstiene og ferdselen ledes til Østreøya. Dette blir i stor grad respektert.

Tråkk – ulendt, ikke tydelige stier (rødt stiplet strek) Hele Stråholmen brukes på kryss og tvers utenom stier, hele året til spaserturer, trening, barns frie lek, eventyr- og oppdagelsesferd, bærplukking og i forbindelse med jakt som har lange tradisjoner på øya.

Fiske På Østre øyas vestside er det to bunngarnplasser som gikk på omgang mellom gårdene, hvert annet år. Gårdene slo seg sammen i to grupper. Siste gang dette fiske ble brukt var midt på 1950 tallet.

Fritidsfiske langs land på utsiden, nordøstre områder og på skjæra. Sjøørret i grunne områder i bukta og ved moloen og rundt holmer og skjær. Laksefiske på Stråholmstein.

Ferdsel på sjø (blå prikket strek) Det er en stor andel nyttetrafikk til og fra Stråholmen herunder fiske, turer til badeplasser, barn som «øvelseskjører» med motorbåt, seilbåt og robåt, kajakkpadling rundt hele øya, kiting, seiling/seilbrett

Overnatting i moloen På Stråholmen er det store deler av sesongen selvbetjening ved betaling av overnatting i moloen Midtsommer blir døgnavgiften innkrevd på dugnad. 65 m er reservert allmennheten., ca. 20-25 plasser. Antall betalende har de senere år ligget mellom 250-300 (i gjennomsnitt betaler ca. 80 % av overnattingsbesøkende). I tillegg er det en del som ligger på svai og på svabergene på innsiden., anslagsvis 50-100 overnattinger i året. Totalt er det ca. 400-450 overnattinger.

Dyrket mark Det er spesielt viktig at det blir mulig å ta opp igjen gamle dyrkede områder, spesielt løk og poteter. Det var tidligere veldig vanlig med grønnsaksproduksjon på Stråholmen.

Figur 49 Utsnitt av arbeidskart, Stråholmen



6.2.6 Holmer og skjær og ferdsel på sjø

Friluftslivet på Telemarkskysten har lange tradisjoner. På fine sommerdager «er det folk overalt», men også ellers i året er det mange som bruker de flotte områdene til turgåing, sportsfiske, padling, hvitveisturer og mange andre aktiviteter.

Skjærgårdsparken Telemark er viktig for friluftslivet og dekker alle de fire kystkommunene med 140 områder med areal på til sammen 12 500 daa. Flere av områdene som blir mye brukt ligger på fastlandet og er lett tilgjengelige. Et av områdene er Stangnes. De siste årene har kyststien blitt kraftig forbedret. En sammenhengende kyststi i Kragerø ble åpnet i 2013.

En stor del av friluftslivet i Kragerø skjer ute på øyene og holmene. Det er god forbindelse med ferge til flere av øyene og mange bruker egne båter. Det er ingen god oversikt over hvor mange småbåter som «hører til området», men tall fra noen år siden basert på frivillig registrering viste i størrelsesorden 15 000 båter i kommunene Kragerø, Bamble, Porsgrunn og Skien. Det reelle tallet er antagelig vesentlig større. På fine sommerdager er det mange som reiser på dagstur «ut i skjæra», og mange er på ferie- eller helgetur i båt, også utenfor den mest hektiske perioden. Jomfruland og Stråholmen er klart mest besøkt, men flere av holmene i nasjonalparken blir mye brukt til båt- og badeliv.

Det ligger 22 statlig sikrede friluftslivsområder i nasjonalparken med landareal på til sammen 1 504 daa. Alle er med i Skjærgårdsparken Telemark.

Område Areal (daa)

Flesa og Askholmane 83 Øytangen, Jomfruland 281 Saltsteinbukta, Jomfruland 38 Saltstein og Beverskjæra 57 Tidl. Deccastasjon, Jomfruland 3 Tårntjernet, Jomfruland 92 Tårnbrygga, Jomfruland 11 Solbakken, Jomfruland 15 Skagerrakstrand, Jomfruland 194 Buskholmen, Munkeskjær og Ormeskjær

35

Skratta 106 *Areal utenfor utredningsområdet er fratrukket

Område Areal (daa)

Østre Rauane 91 Korsholmen 20 Østre Naus 13 Rødskjær 14 Fengesholmen 62 Tviskjær 6 Portør 185*) Larsholmen 22 Skarsholmane 28 Berrsundholmane-Ekerne 103 Stangnes 45*)

Skjærgårdsparken er viktig for friluftslivet. Området er sikret ved at Staten eller fylkeskommunen har kjøpt området eller at det er inngått avtale med private grunneiere. . Drift, oppgradering og sikring av nye områder skjer etter en egen forvaltningsplan som ble revidert i 2006. Det er planlagt tre nye skjærgårdsparkområder; Sjursholmene (19 daa), Østreøya, Stråholmen (150 daa) og Vestre Rauane.

I skjærgårdsparken kan du legge til med båt og bruke landarealet i trygg forvissning om at du ikke får problemer med hytteeiere eller andre i nærheten. Det er laget båtfester og lagt til rette med toalett og avfallsdunker som blir tømt jevnlig av Skjærgårdstjenesten.



Figur 50 Vestre Rauene Foto: Fylkesmannen i Telemark

Figur 51 Skratta Foto: Fylkesmannen i Telemark

Figur 52 Stangnes Foto: Fylkesmannen i Telemark

Figur 53 Kragerø turistforening, Stangnes

Figur 54 Styrmannsholmen

Figur 55 Tårnbrygga, Jomfruland Foto: Mapaid

Figur 56 Østre Rauane Foto: Fylkesmannen i Telemark

Figur 57 Skadden sett fra Østre Rauane Foto: Fylkesmannen i Telemark



Spørsmål og svar under gjelder besøk på holmer og skjær, hentet fra spørreundersøkelsen

Geografisk fordeling holmer og skjær for besøkende og hytteeiere Besøkte du noen av de følgende stedene i løpet av ditt siste opphold / i 2013? (Kryss av alle stedene du besøkte.)

Figur 58 Geografisk fordeling holmer og skjær, besøkende (N=10)

Holmene utenfor Portør er mest besøkt av utvalget av besøkende som har besvart spørreundersøkelsen. Deretter kommer Østre og Vestre Rauane, Skratta og Flesa – Askholmene. Ingen oppgir å ha besøkt Lille Danmark eller Buskholmen, Munkeskjær, Ormeskjær. Få har svart, og resultatene er derfor usikre. Hvis spørreundersøkelsen hadde vært aktiv i den sørlige del av det foreslåtte nasjonalparkområdet, kunne bildet vært annerledes.

Figur 59 Geografisk fordeling holmer og skjær, hytteeiere (N=180)

Hytteeiere besøkte Skratta mest, antagelig da det ligger relativt nær Jomfruland.

Holmene utenfor Portør23 %

Østre og Vestre Rauane18 %

Flesa ‐Askholmene

14 %

Skratta14 %

Stråholmstein9 %

Rauholmane9 %

Stangnes, Bersundholmen

‐Ekerne4 %

Andre steder9 %

Skratta20 %

Østre og Vestre Rauane15 %

Rauholmane11 %

Stråholmstein7 %

Buskholmen, Munkeskjær, Ormeskjær

7 %

Holmene utenfor Portør

6 %

Danmark5 %

Flesa ‐Askholmene

3 %

Andre steder3 %

Ikke aktuelt23 %



Basert på dagsamling og arbeidsverksted i Kragerø er det laget et temakart som viser ferdsel og bruk på holmer og skjær og ferdsel på sjø.

Figur 60 Temakart Holmer og skjær og ferdsel på sjø (Nummer henviser til tabell på neste side)



Nr Navn Bruk - merknad

1 Stråholmsteinen og Rauholmane

Sjøfulgjakt, padling, teinefiske – hummerfiske. Grunt i farvannet rundt Rauholmane.

2 Flesa – Askholmene Lille Danmark

Dykking – naturopplevelse. Bratte sider og litt vanskelig tilgjengelig. Brukes mest av folk fra Valle/Bamble. Ved stille sjø er Lille Danmark attraktiv for dagsutflukter og bading.

3 Jomfrulandsrenna Området er værutsatt og det blåser som regel. Flere små holmer og skjær med begrenset bruk. De fleste er sjøfuglereservater med ferdselsforbund 15.april – 15.juli. Rekreasjonsfiske/dorgefiske.

4 Midtfjordskjær Mulig å gå i land med liten båt. Bra sted for sjøfugljakt

5 Skratta God båthavn med mange små sund, et av de mest besøkte stedene i skjærgården. Tilrettelagt med toalett og søppelstativ. Godt egnet for padlere, med flere muligheter for å sette opp telt. Sjøfugljakt

6 Østre Rauane Besøkt turområde, til dels vanskelig tilgjengelig pga hyttebebyggelse. To mulige leirplasser for padlere på den østligste øya som er sikret friluftsområde. Sør-vestre del er sjøfuglereservat med ferdselsforbund 15.april – 15.juli

7 Tviskjær Sjøfuglereservat med ferdselsforbund 15.april – 15.juli. Bra sted for dykking. Jettegryter under vann

8 Østre Naus Fint sted for dykking, jettegryter under vann. Flott kamskjellplass

9 Vestre Rauane Fin naturlig havn, mye brukt til overnatting. Veldig fin overnattingsplass for padlere helt i sør på en av de større øyene

10 Rødskjær Litt vanskelige fortøyningsforhold. Området rundt skjæra godt egnet til fiske fra båt. Dykking

11 Knubben Godt område for fisking fra båt

12 Det store dykket Mange populære steder for dykking

13 Fengesholmen Mye besøkt holme med svært god småbåthavn på innsiden. Blir fort fullt. Sikret friluftsområde tilrettelagt med toalett og søppelstativ. Fin plass for dykking – her arrangeres blant annet kurs

14 Tviskjær Rikt maritimt miljø – fint sted for dykking

15 Styrmannsholmen /Flatskjæra

Mye brukt til bading, dykking, fiske (sei, lyr, torsk mv), sjøfugljakt. Flotte svaberg. Sikret friluftsområde tilrettelagt med toalett og søppelstativ. Fine naturlige småbåthavner. Fiskekonkurranser.

16 Raet Gode fiskeplasser (makrell og hummer). Lite brukt til dykking

17 Larsholmen Værutsatt – dette gjelder også øvrige holmer sør for Portør. Larsholmen har flate svaberg som kan nyttes til overnatting for padlere på fine dager. Sikret friluftsområde

18 Storholmen Flotte svaberg og trange kanaler. Bare egnet på finværsdager. Mulig overnatting på flate svaberg. Sjøfugljakt

19 Stangnes Sikret friluftsområde tilrettelagt med toalett og søppelstativ. Åpen kafé i helgene. Fin rasteplass for padlere – også egnet for utsetting med kort veg fra parkeringsplass. Ett av få steder med fullstendig le for vinden

Opplysninger er innhentet fra Padleguide for Telemark (Lars Verket, oktober 2009), Sjøfugljakt i Telemark (Fylkesmannen i Telemark), befaring i området og brukermøte i Kragerø.



Grafisk framstilling av ferdsel basert på data fra spørreundersøkelsen:

Figur 61 Besøkendes bruk av Jomfruland, Stråholmen og holmer og skjær innefor utredningsområdet

Figur 62 Hytteeiernes bruk av Jomfruland, Stråholmen og holmer og skjær innefor utredningsområdet



Figur 63 Fastboendes bruk av Jomfruland, Stråholmen og holmer og skjær innefor utredningsområdet

Figur 64 Gårdbrukernes bruk av Jomfruland, Stråholmen og holmer og skjær innefor utredningsområdet



6.3 Tilfredshet med området

Områdets betydning for brukeren

Angi hovedårsaken til at du valgte å besøke Jomfruland og Stråholmen med tilstøtende holmer?

Figur 65 Hovedårsak for besøk, besøkende (N [190, 213])

Avkobling, naturopplevelser og nærhet til vakkert kulturlandskap og variert natur oppgis av besøkende som de viktigste grunnene for å besøke nasjonalparkområdet.

Utdrag av utfyllende kommentarer punktene ovenfor:

'Ut mot havet', Jomfruland har vært et veldig viktig sted for meg helt siden jeg vokste opp i Kragerø.

Det som fascinerer mest er å sitte på utsiden av øya og se utover en ubrutt havflate, og kjenne litt på at en egentlig er koplet til resten av kloden gjennom havet!!

Det spesielle lyset er magisk. Det viktigste er å oppleve Stråholmen slik det fremstår i dag med god skjøtsel og et

veldig tiltalende kulturlandskap. Jomfruland er en eventyrøy, og et paradis for barn. Har vært på Jomfruland omtrent

hver sommer siden jeg var barn, og giftet meg her, så mye personlig tilknytning. Været og landskapet er så fasinerende på Jomfruland, og man kan finne på så mye forskjellig uansett vær. Man går aldri lei av å være på Jomfruland.:)

6%

10%

13%

14%

15%

20%

21%

22%

26%

30%

32%

33%

35%

38%

39%

41%

42%

44%

46%

57%

14%

14%

11%

12%

22%

19%

26%

28%

22%

25%

30%

22%

33%

31%

22%

31%

32%

32%

30%

31%

45%

42%

40%

35%

44%

34%

37%

32%

35%

30%

26%

31%

26%

22%

27%

17%

21%

18%

18%

9%

12%

10%

6%

12%

11%

13%

7%

9%

6%

7%

7%

6%

3%

5%

6%

7%

1%

1%

3%

1%

23%

24%

29%

26%

8%

14%

11%

8%

12%

9%

5%

9%

3%

3%

6%

3%

3%

5%

3%

2%

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Høsting av jordens grøde i form av fisk, bær, sopp, jakt…

Hvitveisblomstring

Besøke familie/venner

Fugletitting

God informasjon, tilrettelegging

Mulighet for sports‐ og fritidsfiske

Geologisk nasjonalarv; raet med rullesteinstrender,…

Usjenerthet

Rikt biologisk mangfold

Nærhet til opplevelser, attraksjoner

Tilgjengelighet (lett adkomst, få stengsel/gjerder,…

Mulighet for bruk av båt, kano mv.

Turmuligheter

Utsikt

Stillhet og ro

Bademuligheter

Nærhet til variert natur

Nærhet til vakkert kulturlandskap (beitelandskap,…

Naturopplevelser

Avkopling

Hovedårsak til besøk, besøkende

Meget viktig Ganske viktig Nøytral Lite viktig Ikke viktig



Fantastisk kulturlandskap og nydelig natur, fred og ro. Håper nasjonalparken ikke legger opp til store nye bygninger, attraksjoner i utakt med stedets egenart og en horde med folk som invaderer øya. Håper også at det gamle kulturlandskapet blir ivaretatt på beste måte gjennom aktivt bruk, ikke gjennom passivt vern, som fører til at det dør ut og gror igjen. Er utrolig glad i dette skjønne stedet.:-)

For meg og min kjære er årets høydepunkt å komme til Jomfruland og drive med kitesurfing i Kubukta, Øytangen og Tårnbrygga. Vi anser det som ekstremt viktig at disse mulighetene fortsatt opprettholdes og at det ikke legges restriksjoner på slik aktivitet

Naturen er fantastisk godt tilrettelagt for å kunne drive med kiting! det er gode vinder lett å gå ut i vannet, og ikke minst hyggelig miljø. Vi kitere har få steder med sånne muligheter, IKKE TA DEN FRA OSS!!!!

Har feriert på hytte rett innenfor nasjonalparkområdet, ved Hvitstein ved Skjørsvikbukta hele livet. Den ytre skjærgården er meget viktig for sommeropplevelser både fisking, rekreasjon med båt, naturopplevelser og stille avkobling på holmer og skjær. Fengesholmen, Ø og V Rauane mv. Jomfruland er et veldig viktig utfartsmål både vår, sommer og høst med både kulturelle, biologiske og geologiske kvaliteter som samlende opplevelse på tvers av generasjoner

Hva er det du setter mest pris på ved å være gårdbruker på Jomfruland/Stråholmen?

Figur 66 Hva gårdbrukerne/grunneierne setter mest pris på ved Jomfruland og Stråholmen

Aller viktigst for gårdbrukere er familietilknytning, stillhet og ro og bademuligheter. 95 % svarer at fellesaktiviteter (arrangementer, dugnader mm) er meget viktig eller ganske viktig.

6%

31%

38%

40%

50%

53%

53%

60%

63%

71%

71%

78%

79%

80%

83%

83%

88%

88%

88%

88%

90%

94%

94%

95%

31%

13%

38%

27%

19%

37%

18%

25%

32%

6%

12%

11%

16%

15%

6%

17%

0%

6%

13%

6%

5%

0%

0%

5%

25%

25%

13%

7%

19%

5%

18%

10%

5%

12%

6%

6%

0%

5%

6%

0%

0%

6%

0%

0%

5%

6%

0%

0%

31%

25%

6%

13%

13%

5%

0%

5%

0%

12%

6%

6%

5%

0%

6%

0%

6%

0%

0%

6%

0%

0%

6%

0%

6%

6%

6%

13%

0%

0%

12%

0%

0%

0%

6%

0%

0%

0%

0%

0%

6%

0%

0%

0%

0%

0%

0%

0%

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Hvitveisblomstring

Fugletitting

Geologisk nasjonalarv; raet med…



Vedlikehold og utbedring uteareal

Tilgjengelighet (lett adkomst, få…

Vedlikehold og oppussing av bygninger

Fellesaktiviteter (eks arrangementer, dugnader…

Usjenerthet


Høsting av jordens grøde i form av fisk, bær,…

Nærhet til vakkert kulturlandskap…

Samvær med venner og bekjente fra øya

Avkopling og pusling rundt husa



Utsikt

Naturopplevelser

Turmuligheter

Gjenoppleve steder og gode minner

Bademuligheter

Stillhet og ro

Familietilknytning

Områdets betydning, gårdbrukere

Meget viktig Ganske viktig Nøytral (verken eller) Lite viktig Ikke viktig



Hva er det du setter mest pris på når du er på hytta/fast campingvogn?

Figur 67 Hva hytteeierne setter mest pris på ved Jomfruland og Stråholmen (N∊ [164, 198])

Hytteeierne oppgir stillhet og ro, utsikt, bademuligheter og nærhet til variert natur som det de setter mest pris på. Det vises for øvrig til utfyllende kommentarer på neste side.

9,1%

24,9%

28,5%

28,7%

36,4%

40,6%

40,8%

43,8%

45,7%

46,2%

47,3%

47,4%

59,2%

63,0%

64,5%

66,7%

66,7%

68,3%

70,5%

71,6%

73,8%

74,2%

78,9%

80,3%

18,3%

28,9%

30,8%

19,8%

35,3%

20,6%

30,5%

20,8%

28,5%

28,8%

25,5%

21,7%

28,3%

20,6%

23,0%

16,9%

24,0%

15,6%

18,9%

16,8%

18,7%

16,3%

12,6%

17,7%

31,1%

27,7%

19,8%

24,0%

16,8%

22,9%

16,7%

16,9%

11,8%

16,8%

14,9%

16,6%

6,8%

9,0%

6,6%

9,3%

8,2%

8,6%

3,7%

4,2%

2,1%

1,6%

4,2%

1,0%

20,1%

15,6%

9,9%

19,2%

7,6%

8,2%

8,0%

13,5%

8,6%

7,1%

10,1%

8,0%

5,8%

4,2%

4,9%

5,5%

1,6%

5,9%

4,7%

5,8%

4,3%

5,3%

3,7%

0,5%

21,3%

4,0%

11,0%

8,4%

3,8%

7,6%

4,0%

5,1%

5,4%

1,1%

2,1%

7,4%

0,5%

3,7%

1,6%

2,2%

0,5%

1,6%

2,1%

1,6%

1,1%

2,6%

0,5%

0,5%

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Fugletitting

Fellesaktiviteter (eks arrangementer, dugnader mv.)

Høsting av jordens grøde i form av fisk, bær, sopp,…


Hvitveisblomstring


Geologisk nasjonalarv; raet med…

Tilgjengelighet (lett adkomst, få stengsel/gjerder,…

Samvær med venner og bekjente fra øya

Vedlikehold og utbedring uteareal

Vedlikehold og oppussing av bygninger


Avkopling og pusling rundt husa

Familietilknytning

Usjenerthet


Gjenoppleve steder og gode minner

Nærhet til vakkert kulturlandskap (beitelandskap,…

Naturopplevelser

Turmuligheter


Bademuligheter

Utsikt

Stillhet og ro

Områdets betydning, hytteeiere

Meget viktig Ganske viktig Nøytral Lite viktig Ikke viktig



Utdrag av utfyllende kommentarer til punktene ovenfor:

Aller viktigst: kombinasjon av ro & fred, trening, lett aksess til båten for å dra på skjær og mulighet til å kjøre til hytta med lass av varer i begynnelsen og slutten av sommeren

Alt ved øya Jomfruland er meget viktig, da den er en fantastisk vakker øy som må ivaretas på best mulig måte

Bruk av strand, derunder kiting og kajakk er særdeles viktig for oss Det enkle, rolige livet på Stråholmen som også skyldes fravær av strøm, butikk,

trafikk er en viktig kvalitet. Ro, f.eks. ikke mye høy musikk, respekteres nesten fullt ut av beboerne. Saueholdet som vi nå har hatt i mange år er en positiv ekstra kvalitet også for beboerne.

Det som fasinerer meg mest er variasjonen i landskapet, fra svaberg til dyp skog og flate jorder og ikke minst den flotte baksiden med rullestein

Fantastisk natur fra midten av øya og nordover, variert og vakker. Mere rot og skrot i området rundt Løkstad gård, stranda og hønsehuset m.m.

Fantastisk øy og historie, men er Bekymret over gjengroing ved jordene og strendene på innsiden mellom Haga og Hagane, pluss honningsopp på eiketrærne.

Det hadde vært ønskelig å gi tilskudd til bøndene for å vedlikeholde og gjenreise det ødelagte (klippe/hugge/tynne vegetasjon, restaurere steingjerder, rydde søppel og skrot, gjenetablere de tidligere fine områdene syd for Løkstad og utover mot Skadden)

Øyas mangfold! Med unntak av nedlagt butikk har øya "alt". Med fulle matlager kan man i praksis reise ut i begynnelsen av skoleferien og hjem igjen ved skolestart og ha rike og varierte opplevelser hver dag sommeren gjennom uten å måtte forlate øya. Den store kontrasten mellom innsida og utsida av øya og hvor dette i tillegg forsterkes gjennom været og sesongforandringene.

Stråholmens rike plante og fugleliv. Beboernes engasjement i å beholde naturverdiene på øya, ikke minst arbeidet med, og resultatene fra restaureringen av det gamle kulturlandskapet. Kampen for å stoppe gjengroingen av øya.

Figur 68 Fra Stråholmen. Foto: Fylkesmannen i Telemark



Brukerens opplevelser

Hva er ditt generelle inntrykk av Jomfruland, Stråholmen og holmer og skjær i nasjonalparkområdet?

Figur 69 Brukerens generelle inntrykk av Jomfruland og Stråholmen med holmer og skjær, besøkende (N=223)

Hele 75 % av de besøkende har et meget godt eller perfekt inntrykk av området.

Hva kunne ha vært bedre tilrettelagt (besøkende)?

Figur 70 Bedre tilrettelegging, besøkende (N=195)

Perfekt!; 27%

Meget godt, bare noen få ting kunne vært …

Godt, men en del ting kunne vært forbedret;

18%

Ganske bra, men mye kunne vært forbedret;

6%

10%

6%

7%

8%

10%

11%

14%

19%

21%

23%

25%

31%

32%

42%

60%

0% 20% 40% 60% 80%

Annet

Veg‐ og stinett

Universell utforming…

Tjenestetilbud fra firma…

Utleie av båt, kano mv

Sykkelutleie

Informasjon om og…

Merking av veg‐ og stinett

Parkeringsplasser ved fergeleie i…

Rasteplasser med enkle bord og…

Bålplasser og vindskydd

Renovasjon; antall returpunkter…

Dagligvaretilbud

Fortøyningsmuligheter for…

Offentlige toalett



Besøkende angir at tilgang på offentlige toalett er den største mangelen i området. De peker også på fortøyningsmuligheter, dagligvaretilbud og renovasjon.

Hva kunne ha vært bedre tilrettelagt (hytteeiere)?

Figur 71 Bedre tilrettelegging, hytteeiere (N=185)

Hytteeierne etterlyser dagligvaretilbud, renovasjon og parkeringsplasser ved fergeleie i Kragerø som forhold som kunne vært bedre tilrettelagt

Hva kunne ha vært bedre tilrettelagt (fastboende)?

Figur 72 Bedre tilrettelegging, fastboende (N= 20)

16%

4%

8%

11%

12%

16%

19%

23%

27%

31%

45%

51%

55%

70%

78%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Annet

Sykkelutleie


Veg‐ og stinett







Offentlige toalett




Dagligvaretilbud

30%

15%

15%

25%

25%

30%

30%

35%

50%

50%

60%

65%

70%

80%

90%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Annet


Sykkelutleie



Veg‐ og stinett




Dagligvaretilbud




Offentlige toalett




Fastboende oppgir renovasjon, offentlige toalett og informasjon om og gjennomføring av avfallshåndtering, og som viktigste punkt for forbedring.

Hva kunne ha vært bedre tilrettelagt (gårdbrukere)?

Figur 73 Bedre tilrettelegging, gårdbrukere (N=17)

Gårdbrukere oppgir informasjon om og gjennomføring av avfallshåndtering, renovasjon og offentlige toalett som viktigste punkt for forbedring.

Utdrag av svar gitt under annet:

Henting av avfall i regi av kommunen (vi betaler skatt!) Kommunen burde hente søppel på øya og ikke ta betaling for å ta imot søppel som vi

har plukket. Post bør leveres og hentes på holmen. Turisttrafikken bør være utenom gårder og hytter Vi ønsker ikke at det tilrettelegges for økt bruk av Stråholmen, på grunn av fare for

økt slitasje på vegetasjonen. Matavfallsposer bør kunne hentes flere steder på Jomfruland

Figur 74 Renovasjon, Keiva Jomfruland Foto: Viggo Nicolaysen

Figur 75 På Stråholmen tar de besøkende med seg søpla hjem. Diverse skrot som driver i land på øya blir samlet inn på tilhenger og kjørt til moloen hvor det blir hentet av Erik Ballestad for levering i Kragerø. Foto: Torstein Kiil

47,1%0,0%0,0%0,0%0,0%

5,9%5,9%5,9%

17,6%17,6%

23,5%29,4%

35,3%41,2%41,2%

0% 20% 40% 60%

Annet





Dagligvaretilbud

Offentlige toalett


Hva kunne vært bedre tilrettelagt?




Telt må i utgangspunktet settes opp mer enn 150 meter fra bebodd hus og hytter, men fra 1. januar 2012 kan Miljøverndepartementet (MD) tillate telting også nærmere enn 150 meter. Dette er aktuelt i sterkt nedbygde områder langs kysten, hvor det kan være vanskelig å finne egnede områder for telting.

En forskrift til friluftsloven ble sendt ut på høring på forsommeren 2013. Forskriften vil gi klarere regler for ferdsel i skogplantefelt og ferdsel på private veger i innmark. Samtidig åpner forskriften for at folk kan slå opp telt inntil 50 meter fra bebodd hus eller hytte i strandsonen.

Dette vil kunne få betydning for økt telting innenfor nasjonalparkområdet, jf. temakart friluftsliv. 50-metersgrensen fra hus og hytte er vist med mørk orange farge.

Figur 76 Temakart friluftsliv. 50 m fra hus og hytte er vist med mørk orange farge.



Hva er ditt ønske ved en ev. utvikling av Jomfruland nasjonalpark?


Hytteeiere Fastboende (N=20)

Alle grupper ønsker at dagens bruk skal opprettholdes og at denne skal styrkes. Fastboende, gårdbrukere og hytteeiere er i tillegg opptatt av å kanalisere og hindre uønsket ferdsel. De som er mest positive til å åpne for nye bruksmuligheter er gårdbrukere og andre fastboende.

Figur 77 Gjestebrygga på Jomfruland



7 TURISME OG REISELIV


I nasjonalparkområdet er det Jomfruland som har vært mest populære reisemålet opp gjennom tidene. Det er beretninger om besøk allerede på 1600- og 1700-tallet, men det var nok mer sporadisk. Det var først etter at fyrlykten sto ferdig i 1839 at det kom grupper på besøk, og da helst på dagstur. Flere dampskip kom i drift i Kragerø fra slutten av 1850-tallet, og Jomfruland ble etter hvert den mest brukte stevneplassen i distriktet.

I 1890-årene begynte utleien av hus til sommergjester, noe som etter hvert ble svært vanlig. Kommunikasjonen ble bedre da Kragerø Fjordbåtdampselskap kom i drift i 1896. Den første hytta kom i 1916. Så seint som i 1950 var det bare 11 hytter på Jomfruland, de fleste eid av familier fra Oslo. Byggingen skjøt så fart fra slutten av 1950-tallet til slik vi kjenner det i dag med ca. 170 hytter. På Stråholmen har det vært mindre hyttebygging. I 1950 var det tre «landsteder», i dag er det 15.

7.2 Dagens bruk

Dette viser også ferdselstellerne som er uplassert nord på Jomfruland. I perioden 18.2-1.10.2014 har hele 49.5691 passert ferdselstelleren. Til sammenligning passerte i alt 44.701 i perioden 9.5 – 28.11.2013.

Det fremkommer i spørreundersøkelsen at følgende grupper, lag og foreninger er aktive brukere av Jomfruland:

Norsk ornitologisk forening, Avdeling Telemark (NOF Telemark) NOF-Kragerø Botanikere Kragerø turistforening

Jomfruland Fuglestasjon ble opprettet i 1972. Siden 1980 har fuglestasjonen hatt kontinuerlig bemanning i vår- og høstsesongene (mars til november). Jomfruland Fuglestasjon er åpen for fugleinteresserte. Det blir arrangert gratis omvisninger for barnehager. Fuglestasjonen tilbyr også arbeidsuke-plasser for elever på 9. skoletrinn. Siden 1990 har flere sivilarbeidere avtjent siviltjenesten ved stasjonen. I tillegg er Kragerø Maritime Leirskole aktiv bruker av Jomfruland. Fjordbåtselskapet arrangerer evenementer på sjø.

1 Telleren var ute av drift en kort periode i slutten av april. En større andel blir antakelig telt to ganger ved at de går tur/retur på Hovedvegen.

Det er et stort antall besøkende innenfor nasjonalparken hvert år, spesielt på Jomfruland. Dette fremgår blant annet av oversikten over antall passasjer på ferge og registrerte passasjerer på taxi-båt i rute (Vest-Viken), jf. tabell (tall for private taxibåter inngår ikke i tallgrunnlaget).

Av de besøkende som har svart på spørreundersøkelsen kom hele 60 % med egen båt. Det reelle tallet på besøkende til Jomfruland er derfor mye større.

Figur 78 Antall passasjerer i juli/august i perioden 2009-2013.



7.2.1 Attraksjoner og servicebedrifter

Hovedattraksjoner Jomfruland:

Kulturlandskapet på Jomfruland med jordbruk og skogbruk i aktiv drift Geoparken – Jomfrulands spesielle geologi og kvartærgeologi Eikeskogen og hasselskogen

Spesielle enkeltområder Jomfruland:

Navn Beskrivelse

Kråka Opplevelsesområde som omfatter nordspissen av Jomfruland. Dam brukt til drikkevann for beitedyr på Øytangen er intakt.

Øitangen gård og fuglestasjonen

Opplevelsesområde med feriesenter, badeplass, sanddyner, planter mm. Fuglestasjon med fugletårn.

Kirkegården Kirkegården ble innviet i år 2000 oppe på høyden ca. 500 meter sør for gården Øytangen. Her er det et flatt område med sand, og lite stein. Tomta ble gitt av Kari og Viggo Nicolaisen. Alt arbeid er utført av folk på Jomfruland. Arne Løkstad var den første som ble begravd her. Den tida det var mange militære mannskaper her ute, var det en pestkirkegård i samme område.

Østre Saltstein Saltstein

Interessant område hvor grunnfjellet kommer fram i dagen. Spesielt frodig på innsiden. Beitene strekker seg helt ut i sjøen. Tidligere husmannsplass under Hovedgården.

Ankerplassen Mulig gammel boplass. I dag friluftkirke med alter og benker. Gravrøyser fra jernalder.

Nordjordet - Eikeskogen

Jordet som åpen lysning i eikeskogen.

Hasselgården Skilt ut fra Hovedgården i 1834. Alle de gamle husa står i dag. Det tidligere bryggerhuset er bolig for eierne, mens framhuset leies ut til sommergjester.

Hovedgården Dette er hovedsetet fra den gangen hele Jomfruland var en gård. De gamle husa på Hovedgården, inkl. ei gammel smie, står fortsatt. Hovedbygningen er bygd i 1907, etter at den forrige hovedbygningen brant. Hovedgårdens brygge er trolig Jomfrulands eldste brygge. Tidligere var den hovedbrygge for Jomfruland. Rutebåtene, blant annet Tripp og Skåtøy, hadde anløp her. Det var henting av melk mv. På brygga står ei gammel sjøbu og et nyere båthus. Sjøbua er nok den eldste på Jomfruland. Den har stått der siden Napoleonskrigene.



Tårnbukta Ved Tangbukta (Tårnbukta) var det tangplasser for Hovedgården, Hasselgården, Gofjeld og Jensengården. Tangen ble dratt opp på land når det var rolig vær og ikke for høyt vann, og kjørt opp til tangplassene med hest og tangslede. Her ble den lagt i store hauger, hvor den lå og tørka og råtna til den ble kjørt ut på potetjordene om våren. Tangplassene ved Tårnbukta var i bruk til 1960-tallet. En kan ennå se de sirkelrunde grønne flekkene med en diameter på 10-15 meter.

Gamle hovedvegen

Alle gårder og andre bosteder på Jomfruland hadde brygge og sjøen som sin viktigste forbindelsesveg utad. Men de hadde også behov for kontakt med hverandre. Derfor har det fra gammel tid gått en veg fra Øytangen i nord til Løkstad i sør. I forhold til dagens veg gikk den gamle vegen noe lenger nordvest, og i større grad gjennom eller like inntil tuna på de forskjellige gårdene. Vegen er godt synlig over lange strekninger, og kan delvis brukes som gang- og sykkelveg. Langs deler av vegen er det fine steingjerder.

Jomfruland fyrstasjon med tårnet

Det eldste fyrtårnet ble satt opp i 1839, mens det nye tårnet sto ferdig i 1939. Fyret ble automatisert i 1991. Tåkeluren ble anlagt i 1874, og sto da 30-40 m nord for det gamle tårnet. Da det nye tårnet ble bygd, ble den flyttet opp i tårnet. De gamle fyra hadde mange installasjoner som krevde tilsyn og vedlikehold. Det var derfor flere ansatte, og det ble bygd flere hus som boliger for de ansatte og deres familier. Boligene ble bygd ganske tett sammen, like sørvest for tårna. Det ble også bygd uthus med plass for griser og høner, og anlagt frukthage og kjøkkenhage. Dermed kunne de ansatte være mest mulig sjølforsynte med mat. I verkstedbygningen er det museum. Dette museet ble først etablert på Øytangen, i et samarbeid mellom Telemark fylkeskommune og Kragerø kommune/Berg museum. Sist på 90-tallet ble det flytta til fyrstasjonen. Jomfruland Vel er driftsansvarlig. I 1980 var det planer om å rive det gamle fyrtårnet. Etter sterkt engasjement fra Jomfruland Vel ble det bevart og restaurert, og er i dag fyrstasjonsmuseum. Museet drives av Jomfruland Vel. Hele området er fredet.

Skolestua/ Velhuset

Skolen sto ferdig i 1892 og ble nedlagt i 1992. De siste par åra var det bare vinterskole her. Den rommer i dag lokaler for Jomfruland Vel, og brukes til utstilling og salg av kunst. Både skolehuset og uthuset er vernet. Velhuset ble bygd av Jomfruland vel og sto ferdig 2002. Dette er øyas storstue og blir brukt til møtevirksomhet, arrangementer og utleie.

Tårnbrygga Denne brygga ble anlagt da det første tårnet ble bygd, sist på 1830-tallet. Ei stor og ei lita sjøbu står på brygga. I den store, og eldste, sjøbua er det nå kystkultursenter og museum. I tillegg er det badeområde, gjestehavn og ferjeanløp.

Haga vertshus

Dette var opprinnelig ei spisebrakke som sto i tyskerleiren på Krikken. Den ble den tatt ned i 1949, og satt opp igjen som kafe, halvparten så stor, der den står i dag. Den er fremdeles i drift, som sommerkafe.

Foto: Fylkesmannen i Telemark



Tårntjernet og tangplass

Våtmarksområde med marin leire som ble gravd ut til et tjern. Sist på 90-tallet ble det gravd mer ut, og seinere er det tilrettelagt med bord og benker rundt tjernet. Tangplass i enden av tangveg som starter ved tjernet. Informasjonstavler om Geoparken. Reproduksjoner av Theodor Kittilsen som har flere kjente motiver fra området

Østre Saltverksmyr

Østre Saltverksmyr ble i 1880 skilt ut fra Hasselgården. Første gang vi kan lese om fast bosetting, er i 1850. Området ble en periode brukt som beite for Hagane. På gården drives det i dag rideskole og hestesenter. En del av jorda er lagt ut til campingplass og det er anlagt småbåthavn. Sykkelutleie. Et av våningshusene er flytta fra Saltstein på 1860-tallet. Første-etasjen i det søndre framhuset er det gamle bygget for tåkeluren ved fyret. Det ble flytta hit i 1940, og seinere gjort om til helårsbolig. De gamle husa står, i om- og påbygd stand.

Skagerak Galleri v/Hovedvegen

Attraksjon

Aasvik brygga Brygga ble anlagt som brygge for Vestre Saltverksmyr. Etter at det ble butikk her, ble dette hovedbrygga for Jomfruland. Bilferja har anløpssted her. Et nyere sjøhus står på brygga. Dieselpumpe

Kubukta Badeplass – kiting

Løkstad gård (29/4)

Løkstad var plass under greven av Larvik rundt 1700. Da Lars Sørensen delte Jomfruland i 1834, tilfalt Løkstad hans datter Karen, og siden har Løkstad vært en selvstendig eiendom. Den rike Kragerøborgeren Johan Dahll kjøpte gården rundt 1870, og bygde et stort tilbygg til framhuset. Nåværende eierslekt kom til gården i 1908. De gamle husene står, i om- og påbygd stand. I overkant av tunet ligger en gammel brønn som skal være like dyp som låven er høy.

Skadden Skadden naturreservat. Sjøfuglreservat – ikke lov å ferdes i perioden 15.04-15.07 Like bak hyttene på Skadden lå det tidligere ei stor gravrøys. I røysa ble det under siste krig anlagt en skytestilling, og den er fremdeles synlig. Synlige gravrøyser på toppen av øya – hele området er automatisk fredet



Hovedattraksjoner Stråholmen:

Kulturlandskapet på Stråholmen med steingjerdene Geoparken - Stråholmens spesielle geologi og kvartærgeologi Landsbyen med de gamle husene, fuglelivet, blomsterengene

Spesielle enkeltområder Stråholmen:

Navn Beskrivelse

Ringane På Østre øya på høyde med Teineskjær, er det to gamle fortøyninger satt ned i fjellet. En av dem har bare festebolten igjen og tilsvarende på Teineskjær. Dette er minner fra Hollendertida i Norge (1550-1750). Det fortelles at inntil 15 Hollandske Koffer lå oppankret her og ventet på rett vind for å kunne seile til Langesund og videre oppover fjorden (kilde Torstein Kiil)

Gravrøysa Jordblandet gravrøys. Ligger litt ned fra toppunktet. Henvender seg inn mot leia. Stor plyndringssjakt fra syd. Tydelige voller. Et furutre står i øst. 12x10 meter, ca 1m høy. I og med at den er jordblandet er den noe utypisk i forhold til andre gravrøyser langs leia fra Mølen til Jomfruland. Området er automatisk fredet (kilde Askeladden)

Nøytralitets-hytta

Første verdenskrig startet 1914. Nøytralitetsvakter ble opprettet langs kysten med formål å speide etter eventuell fiendtlig aktivitet. På Stråholmens høyeste punkt på Østre øya, ble det trolig tidlig under første verdenskrig bygget en kystvaktstasjon hvor 4 mann var stasjonert. I dag står bare grunnmuren igjen, med en trapp i betong på nordsiden. I tillegg er stangen til langkikkerten med gradskive fortsatt intakt på sydsiden av grunnmuren.(kilde Torstein Kiil)

Gåsholmen Feltspat-utvinning. Tydelige spor etter utsprenging av stein

Tjærefjellet Plass hvor fiskerne tjæret fiskegarn/impregnering av bomullsgarn, ruser, liner etc)

Gjemmeplass for flyktninger

Stråholmen ble under krigen brukt som mellomstasjon under flyktningetrafikk til Sverige.

Moloen Moloen forts.

Stråholmen ligger lengt øst i Kragerø kommune. Her ute i havgapet mellom Jomfruland og Langesund kjenner vi til at det har bodd mennesker siden 1634. Losvirksomhet var i flere hundre år det viktigste næringsgrunnlaget for den mannlige delen av befolkningen. På Stråholmen var det ingen naturlig havn og losene fortøyde båtene i peler slått ned i sanden et stykke fra land, og rodde deretter til land i prammen. Da en los med 2 barn i kraftig vær kantret og druknet på veg til land og en losbåt slet seg og drev til Nevlunghavn hvor den slo seg i stykker, ble det i 1850 årene satt fart i arbeidet med å bygge en landgangsbrygge. Den stod ferdig i 1863-var bygget på et fundament av utsprengt stein, murt opp med stor tilhugget stein og på toppen ble det plassert en laftet konstruksjon fylt med kulestein. Denne brygga ble utsatt for kraftige vinterstormer med påfølgende store skader. Losene og losoldermannen måtte derfor be Statens havnevesen å se på forholdene. Stortinget besluttet i 1889 å bygge en ny brygge bare med tilhugget stein.



Stråholmen er en typisk finværsholme. Lite egnet for ankring i styggevær.

Arbeidene ble utført av dyktige steinarbeidere som på denne tiden var i ferd med å avslutte byggingen av Telemarks-kanalen. Under byggingen ble man imidlertid mer og mer klar over at brygga ikke ville beskytte mot vestavinden som kan bli temmelig hard. Etter flere runder, ble det bevilget de nødvendige midlene til en vestre pir og losen bidro denne gang også med et betydelig beløp. Moloen med rekkverk og det hele stod ferdig i 1892. (Kilde Torstein Kiil). Foto: Fylkesmannen i Telemark

Skipsvrak Lille Mostein

«Vallona» 1907 (Åland-finsk), Sørbarken Nord -Tvillingskjæra

«Gustava av Kragerø» 1912

Landsbyen/ Klyngetunet

Den gamle gårdsbebyggelsen på Stråholmen er samlet i ett tun. Klyngetun er betegnelsen på en tettbygd samling av gårdsbruk og som tidligere var særlig utbredd i kystdistriktene på Vestlandet, men som også fantes andre steder- som her på Stråholmen. Klyngtetunet har klare paralleller til tradisjonell landsbybebyggelse ellers i Europa. I andre halvdel av 1800 fikk vi en ny jordlov som førte til et utstrakt jordskifte med formål å få mer hensiktsmessige parseller. Konsekvensene var at bebyggelsen ble flyttet ut av tunene. Jordskiftet på Stråholmen (1917-1919) førte imidlertid til at man beholdt tunet, samtidig som man klarte å samle parsellene i hensiktsmessige enheter. Svært mye av dagens bebyggelse i klyngetunet ble oppført fra 1820 og frem til ca. 1910. (kilde Torstein Kiil)

Vaskeplasser Plassene ble brukt pga. tilgang til vann

Tangplasser se kart side 48




Visit Kragerø AS fremhever følgende bærebjelker i et fremtidig bærekraftig reiseliv:

Geoturisme er turisme som ifølge National Geographic Societys definisjon “ivaretar, forsterker og fremhever et steds lokale egenart – miljø, kultur, estetikk, kulturarv – og som kommer lokalsamfunnet til gode”. Det bygger på lokale autentiske kulturarvopplevelser.

Økoturisme er turisme som vektlegger den reisendes økologiske, sosiale og kulturelle ansvar, og som ønsker å fremstå som et alternativ til kommersiell masseturisme eller såkalt charterturisme. Målet er at turismen ikke skal ha noen påvirkning på miljøet eller kulturen.

Miljøbasert reiseliv er der miljøet blir ressursgrunnlaget for å utvikle reiselivet, i dette tilfellet f.eks. Hasselgården, Hovedgården, Kystkultursenteret, Øytangen, Tårnet osv. Her har f.eks. tradisjonell primærnæring blitt byttet ut med reiselivsaktiviteter og produkter. Aktørene legger vekt på å redusere konsekvensene av reiselivet i forhold til miljøet. Det kan være kildesortering, gjenbruk, merking og informasjon av eget område og bruk av miljøvennlige produkter og energikilder.

Nasjonalparken kan bli et sted for miljøturisten, opplevelsesturisten (dykking, selsafari, hummerfiske, fuglekurs, plantekurs, kurs i marin økologi og andre naturbaserte opplevelser), båtturisten, kulturturisten, ryggsekkturisten, sykkelturisten, antituristen og blandingsturisten. (Antituristen ønsker ikke å bli oppfattet som turist, men inngår allikevel i verdikjeden til overnattingssteder, spisesteder, attraksjoner og transport).

Figur 79 Miljøturisten? Foto: Rikke Løkstad Figur 80 Opplevelsesturisten. Kiter i Kubukta

Figur 81 Sykkelturisten Foto: Anette C. Nilsen Figur 82 Kulturturisten



Kunnskapsturisten Det framtidige nasjonalparkområdet har en rekke verneverdier som gjør området attraktivt for grupper med interesse for botanikk, geologi, fugleliv og kulturminner.

Kartet under viser dagens verneområder med landskapsvern, biotopvern, dyrelivsfredning, fredete kulturminner og registrerte naturtypelokaliteter.

Figur 83 Temakart kulturminner og kulturverdier

Utsnitt Jomfruland

På Jomfruland er det registrert 26 naturtypelokaliteter, både innenfor det antatt framtidige nasjonalparkområdet og andre steder på øya. 5 av lokalitetene har nasjonal verdi, mens 14 har regional og 7 lokal verdi. I tillegg kommer naturtypene i dagens verneområder som ikke er kartlagt.

Øya har også flere fredete kulturminner med fyrene og tilhørende bygninger, gravhauger og skipsvrak.



8 BYGG- OG SERVICENÆRING


Jomfruland camping ble startet i 1973. På plassen er det felles toalett- og dusjanlegg som inneholder vaskemaskin og tørketrommel. Totalt 100 villavogner står på fast plass.

Byggmesterfirma Ole Gundersen a/s ble etablert i 1995 og har i dag 8 ansatte. Firmaet har allsidig kompetanse og faglærte innen tømring, mur, forskalling, termografi og fuktmålinger.

8.2 Dagens bruk

Næringsdrivende på Jomfruland er i all hovedsak fastboende. De fleste har sitt levebrød knyttet til campingplass, taxibåter, gårdsbruk og byggebransjen.

Omr. Nr.


1 Øitangen gård Utleie av bygninger, selskaper. Eier: Staten. Leietaker: saniteten

2 Brygge ved Øitangen gård

Offentlig toalett

3 Hasselgården Utleie av ferieleiligheter. Trepleie, trefelling, vaktmestertjenester, vedsalg. Båtplassutleie. 1årsverk Eier: Viggo og Kari Nicolaysen

4 Hovedgården Utleie av hovedhus, feriehus. Eier: Trine Gulliksen

Foto: Fylkesmannen i Telemark

5 Gofjeld Båtplassutleie, salg av sand/stein og ved. Eier: Kjell Gofjeld

6 Skytterbua Salg av alt fra kjeler til kjoler. Ymse sommervarer. 0,5 årsverk. Eier: Jomfruland Vel. Leier ut til Anne Ronders

7 Velhuset og skolen Utleie av selskapslokaler, møtelokaler, kunstutstillinger. Eier: Jomfruland Vel

8 Gamle tårnet Museum. Eier: Kystverket. Driver: Jomfruland Vel

9 Fyrmesterbolig «Jomfrulandutstillinga», Kafe utsalg. Eier: Kystverket. Driver: kommunen



10 Jensengården Selger ved. Frakter/transport, båtplassutleie. Eier: Jens Halvor Jensen

11 Haga Kafe Restaurant, intimkonserter. Eier: Fylkeskommunen. Leietaker: Jomfruland Vel. Framleie til Trond Bratsberg. Årsverk 4-5

12 Servicebygg Skjærgårdstjenesten, toalett, dusj, vaskemaskin. 1årsverk.

13 Gjestehavn Ca. 80 plasser

14 Kystkultursenter Kiosk, barneteater. Eier: Kystverket. Leier: Jørgen Haavet, Birgitte Sjøberg. 0,5årsverk

Figur 84 Tårnbrygga kystkultursenter. Foto: Fylkesmannen i Telemark

15 Galleri Skagerak Eier: Kirsten Pisani, 0,5 årsverk

16 Ole Gundersen AS Byggmesterfirma. Tømring, muring, graving, termografi, trykkstesting av bygninger. 7-8 årsverk

17 Ole Gundersen Taxibåt AS

0,5 årsverk

18 Ivar Gundersen Inspirasjon Jomfruland. Kunstutstilling. 0,2 årsverk

19 Gundersen gård Campingplass, båtutleie, renseanlegg, rideutleie. Eier: Bente Jore. 2,5 årsverk

20 Aasvikgården Jomfruland camping. Utleie av campinghytter, båtplasser. Eier: Ove Aasvik. 2 årsverk

21 Aasvik blå Møbeltapetserer. Eier: Bente Aasvik. 1 årsverk

22 Geir Aasvik taxibåt 1 årsverk

23 Jørn Aasvik taxibåt 1 årsverk

24 Løkstad gård Graving, båtplassutleie. Utleie av ferieboliger og båtplasser. Eier: Arne Olav Løkstad. 1 årsverk


Det er et udekket behov for dagligvare etter at den gamle butikken ble lagt ned.

Bygg- og servicenæringen ser et potensiale i økt bruk av ferje, taxibåter og serveringssteder, eventuelt noe mer utleie av overnatting. Gunn Karin Molland har planer om utleieleiligheter.



9 BRUKERKONFLIKTER Med utgangspunkt i grunnlagsmateriale, møte med brukergrupper og gjennomføring av spørreundersøkelser er det et grunnlag for å beskrive registrerte konfliktpunkter/-områder og arealbrukskonflikter

9.1 Registrerte konfliktpunkter

Figur 85 Registrerte konfliktpunkter Jomfruland



Registrerte konfliktpunkter Jomfruland


1 Sjøen Båttrafikk (motorveg på sjøen). Hastigheten bør begrenses til maksimum 25 knop.

2 Kråka Hekkeområde for sjøfugl. Mange dagsturister. Må henvises til stinettet.

3, 4 Kråka Kiting ved Øytangenstranda og jordet er forstyrrende for hekkefugl. Stien fra Kråka og sørover langs utsiden har stor slitasje, trolig pga. hestetråkk. Svært vakker sti som bør tas vare på.

5 Kirkegården Kirkegården ligger i landskapsvernområdet med begrenset tillatelse til bilkjøring (må søkes). Dette vanskeliggjør tilgang til kirkegården for de som har problem med å bevege seg til fots. Kirkegården ble i sin tid anlagt her under forutsetning at det ikke skulle være bilkjøring. Bilkjøring til Øitangen gård (arbeidstakere) medfører likevel mye motorisert ferdsel forbi området.

6 Brygge ved Hasselgården

7 Ankerplassen

8 Hovedgården Altfor mye trafikk gjennom Hovedgården, for mange turister.

9 Midtstien Stengsel som hindrer fri ferdsel

10 Midtstien Stengsel som hindrer fri ferdsel

11 Rullesteinstranda To steingjerder som hindrer fri ferdsel

12 Tårntjenna For mye park og rasteplass. Ødelegger mystikken. Tårer for tårntjenna!

Figur 86 Utsnitt av arbeidskart, Jomfruland

13 Mellom Midtvegen og Utsidevegen

Forvaltning av skogen. Området gror igjen, hogst og tynning er påkrevd. Skogen er blitt så tett at kuene ikke kan beite der slik de gjorde tidligere. Trekker i stedet for langs vegene. Grunneierne er uvillige til tynning og hogst.

14 Nære sjøområder Akrobatflyving/øvingsflyging langs hele utsiden av øya. Lav høyde. Svært forstyrrende for fuglelivet hele året.



Konflikter/sjenerende faktorer (fra spørreundersøkelsen) Sjenerte noen av følgende forhold opplevelsen din under oppholdet / sjenerer noen av følgende forhold deg?

Gruppe, antall svar i parentes Besøkende (N=126)

Hytteeiere (N=193)

Gårdbrukere (N=19)

Fastboende (N=21)

Alt. Forhold Svar i %

a Manglende tilrettelegging 7,9 8,3 5,3 14,3

b Gjengroing 22,2 57,5 52,6 61,9

c For stor grad av tilrettelegging 3,2 14 15,8 19

d Terrengslitasje på veger, stier 4,8 27,5 52,6 23,8

e Bruk av engangsgriller; sår i landskapet, brannfare, forsøpling

16,7 49,2 68,4 76,2

f Søppel, renovasjon 27,8 73,6 52,6 85,7

g Sanitærforhold 32,5 27,5 26,3 38,1

h Påvirkning på naturmiljøet 6,3 21,2 10,5 23,8

i Vardebygging 4 11,4 15,8 28,6

j Antall besøkende 8,7 32,1 42,1 42,9

k Oppførselen til andre besøkende 9,5 23,8 21,1 38,1

l Oppførselen til fastboende 4,8 13 0 9,5

m Oppførselen til hytteeiere/campingeiere 10,3 3,6 5,3 14,3

n Støy fra motorbåter, akrobatflyving 12,7 23,8 31,6 38,1

o Støy fra konserter, arrangementer 4,8 6,2 0 14,3

p Motorisert trafikk på Jomfruland 20,6 32,6 10,5 33,3

q Grågjess; tilgrising av stier, badeplasser 27 57,5 73,7 33,3

r Andre kommentarer/synspunkter, vennligst angi

17,5 17,1 31,6 23,8

Figur 87Alternativene med høyest svarprosent innenfor hver brukergruppe er markert med avvikende farge. Rosa farge=høyest svarprosent, mørk orangefarge=nest høyest svarprosent og lys orangefarge=tredje høyest svarprosent.

Besøkende oppgir sanitærforholdene og søppel/renovasjon som de mest sjenerende forholdene. Fastboende, gårdbrukere og hytteeiere fremhever også søppel/renovasjon. I tillegg gjengroing, grågjess, bruk av engangsgriller, sår i landskapet, brannfare og forsøpling.

Utdrag av utfyllende kommentarer, alt r:

Mangler søppelordning på Stråholmen. Kommunen henter ikke strandsøppel som velforeningen har samlet, uten å ta seg godt betalt.

Kajakkpadlere respekterer ikke vernebestemmelsene i sjøfuglreservatene. 500 m avstand i hekketiden

Bryggeanlegg, generelt ekstremt mye rot og skrot rundt flere fastboende eiendommer Manglende inngjerding for dyr. Foring av dyr ved veg og på rullestein. Dårlig

framkommelighet vår/høst på veger som er fulle av møkk og gjørme Noen hytteeiere stenger åpne stier. Det bør de ikke få lov til. For mange campinghytter Økt bestand av kråker og mink er en trussel mot fuglelivet Støy fra båter



9.2 Utfordringer

Det har i arbeidsverkstedene og spørreundersøkelsen blitt trukket fram blant annet følgende utfordringer innenfor det foreslåtte nasjonalparkområdet:

9.2.1 Terrengslitasje

Jomfruland «Mye tråkk (mennesker) på våte stier fører til slitasje. I tillegg kommer sykling. På enkelte svært sårbare stier kan hestetråkk føre til slitasje. Unødvendig bilkjøring og traktorkjøring. Det dreier seg om både hytteeiere og fastboende».

Stråholmen «I sommermånedene er det mange båtturister. Dette fører til mange fotturister som valfarter gangveger og stier. I forhold til boniteten på denne øya fører også økt turisme til økt slitasje og økt konflikt i forhold til beitedyrenes behov for å være i fred. Engangsgrill og bålplasser på svaberg gir sår i landskapet.»

9.2.2 Gjengroing

Gjengroing er et problem både på Jomfruland og Stråholmen. Fører til at landskapet endrer seg.

Øya gror igjen! Med altfor få beitedyr observerer vi at det gror igjen mer for hvert eneste år. Det er etter sigende bevilget midler til tynning gjennom "utvalgte kulturlandskaper", men så langt har vi ikke klart å observere noe synlig tiltak.

Figur 88 Rydding Decca-området, Jomfruland Foto: Viggo Nicolaysen

Figur 89 Rydding naturreservatet, Stråholmen Foto: Torstein Kiil

9.2.3 Stengsler

Gjerder og gjerdeplikt: Behov for tilrettelegging av beite ala Stråholmen. Hyttene ønsker gjerde for å holde kyr med videre ute.

Viktig at gode turveger ikke blokkeres av private stengsler, (Eksempel: Ved hytta nederst i vegen fra nye fyrtårnet og rett ned til rullesteinstranda.)

Viktig at ikke allemannsretten forhindres av at beboere/hytteeiere lager private preg og andre stengsler langs strandlinjen. Det får turgåere til å føle at de tråkker inn på andres privatsfære, til tross for at de har all rett til å bruke strandlinjen til rekreasjon. Gjerder og andre hindringer for ferdsel bør kun brukes med hensyn til beite og selvfølgelig vern av planter, fuglehekking mm.

Viktig at tilgang til sjøen ikke er sperret eller har restriksjoner.



9.2.4 Renovasjon

Jomfruland «Jomfruland er en del av den offentlige avfallshandtering i Kragerø. Hytteeierne betaler for sommerrenovasjon. Renovasjonen tar imidlertid ikke høyde for den store turisttilstrømmingen om sommeren. Dette fører til mange klager og frustrasjoner.

For sjelden tømming og muligens for få returpunkter; overfylt, lukt, stygt. Må ta høyde for alle dagsturistene i sommersesongen. Returpunktene burde hatt en penere utforming, lik Tårnbrygga.

Veldig mye søppel langs stranda (trolig skyllet på land) og noe ligger igjen etter besøkende. Østre Saltstein til eksempel. Vårrydding skjer på dugnad. Bål på stranden før 15. april og etter 15. september.

Innføre avgift i fergebilletten, Jomfrulandskatt?»

Stråholmen «Det er ingen offentlig renovasjon på Stråholmen. Dette fungerer imidlertid utmerket, fordi de besøkende er flinke til å ta med søpla hjem. Det er tilnærmet ikke noe søppel å ta hånd om fra de besøkende.

Stråholmen ligger langt ute i havgapet og vind og strømmer fører hvert år store mengder søppel inn mot strendene. I over 30 år har det vært avholdt dugnad med strandrydding. ca. 20 personer deltar. Søpla kjøres med traktor til moloen. Her blir søpla hentet av Erik Ballestad levert til avfallsmottak i Kragerø. Stråholmen vel betaler ca. 8-12.000,- i året for å bli kvitt avfallet.»

Skjærgårdsparken «Skjærgårdstjenesten har ansvaret for henting av søppel innenfor Skjærgårdsparken.»

Figur 90Totalt antall sekker med søppel hentet på Tårnbrygga, Øytangen, Skratta og Portør

Figur 91 Det desidert største volumet blir hentet fra Tårnbrygga

9.2.5 Sanitæranlegg

Jomfruland «Jomfruland har dårlige/elendig sanitærforhold, få toaletter. Økt dagsturisme skaper stort press på blant annet toalettbesøk på campingplassene.» Det er tre offentlige toaletter i dag (et ved Tårnbrygga, to på Øytangen og et nytt kommer i 2015 ved Deccastasjonen).

Stråholmen Det er ikke tilrettelagte toaletter på Stråholmen. Noen mener toaletter vil øke tilstrømmingen til øya.



9.2.6 Brannfare

«Bruk av engangsgrill og åpen varme.

Kragerø brannvesen har eget branndepot på Jomfruland. Utstyret her disponeres av de fastboende.

Stråholmen vel har eget brannvern. Viktig at dette vedlikeholdes/forsterkes. En brann vil være en katastrofe for den gamle bebyggelsen.»

9.2.7 Støy/forstyrrelse

«Båttrafikk (motorveg på sjøen). Hastigheten bør begrenses til maksimum 25 knop. Akrobatflyving/øvingsflyging langs hele utsiden av øya. Lav høyde. Svært

forstyrrende for fuglelivet hele året. Biltrafikk. Kaotisk; må få flere parkeringsplasser i Kragerø. Egne kjøreregler på

Jomfruland. Behov for skilting og kontroll av praksis. Hva er strengt nødvendig kjøring, ofte 2-8 biler på hver hytte.

Konserter om sommeren Bruk av firhjulinger (ATV) kan være plagsom, men skjønner også behovet hos

ungdommen. Andre oppfatter dette som villmannskjøring, spesielt på utsidevegen»

9.2.8 Visuell forurensing

«Bedre og strengere krav til forvaltning av fast eiendom (grunneiere) med dertil hørende bryggeanlegg. Rydde opp i forfall og skape sikker ferdsel overalt for både folk og fe.»

Figur 92 Søppel fraktes inn til Kragerø, Stråholmen Foto: Torstein Kiil

Figur 93 Søppel og rot. Kleiva, Jomfruland Foto: Viggo Nicolaysen

Figur 94 Klage på søppel. Jomfruland.net Figur 95 Rester av byggmateriale på Tårnbrygga



9.2.9 Uønska arter

«Grågjess er en plage. Forurensning av gåsebæsj på stier, badeplasser og hage/kjøkkenhage. Omfanget er så stort at det medfører beiteskader. Bestanden må reduseres.

Minker en trussel mot fuglelivet. Bestanden må utryddes. Brunsnegler-gjøres hva? (Rådyr?) Rynkerose (Rosa rugosa)»

Figur 96 Grågåsa hekker i stort antall. Kyllingen har begynt å hakke hull i egget. Stråholmen 201. Foto: Torstein Kiil

Figur 97 Rynkerose (Rosa rugosa) Foto: Fylkesmannen i Telemark



10 ANBEFALING OG INNSPILL

10.1 Konsekvensvurdering

Kriteriene for konsekvensvurderingen av hvilke bruksformer som skal utredes er at bruksformen/ interessen kan bli vesentlig berørt av vernet, enten i positiv eller negativ retning, eller at bruksformen er viktig for å bevare og utvikle naturverdier og kulturlandskap.

På bakgrunn av foreliggende informasjon om bruksformer og brukerkonflikter anbefaler vi at følgende bruksformer utredes i det videre planarbeidet:

1) Landbruk Beitedyr er avgjørende for ivaretakelse av biologiske og kulturelle verdier. Samtidig kan for høyt beitetrykk gi forringelse av biologiske verdier. Det vil være sentralt å belyse konsekvensene av følgende:

a) Vil vernet gi formelle eller praktiske begrensninger i muligheten for å drive tradisjonell landbruksdrift på Jomfruland og Stråholmen slik vi kjenner den i området i dag? Hvilke begrensninger vil dette eventuelt medføre, for hvilke driftsformer og i hvilket omfang?

b) Vil vernet gjøre det vanskeligere å drive med beitedyr slik at sannsynligheten for at besetninger blir redusert eller lagt ned øker eller vil vernet med tilhørende ressurser til planlegging og gjennomføring av tiltak, herunder tilskudd og kjøp av tjenester bidra til å understøtte landbruksdriften med beitedyr?

c) Hvilken betydning vil en eventuell reduksjon eller nedleggelse av drift med beitedyr ha for verneverdiene?

2) Ferdsel og bruk Den store tilstrømmingen av besøkende og hytteeiere i perioden mai-oktober medfører slitasje i sårbare naturområder og forstyrrelse/støy. Det vil være sentralt å belyse konsekvensene av følgende:

a) Vil vernet gi større interesse for besøk i området og dermed økt ferdsel og aktivitetsnivå? I så fall i hvilket omfang, i hvilken form (aktivitet), til hvilke tider på året og hvilke områder vil være mest attraktive?

b) Vil eventuell økt ferdsel og aktivitet som følge av nasjonalparken medføre økt slitasje, forstyrrelser, ødeleggelser, landskapspåvirkning eller forsøpling i sårbare naturområder innenfor foreslått verneområde på Jomfruland og Stråholmen? I såfall i hvilket omfang?

c) Vil etablering av nye attraksjoner kunne bidra til en bedre kanalisering av ferdsel og aktiviteter og dermed redusert slitasje og forstyrrelser?

3) Bygg- og servicenæringen Det kan i framtiden forventes større aktivitet mht utbedring av hytter, renovering av uthus mv med tanke på økt bruk, utleie og utvikling av gårdsturisme på Jomfruland. Det vil være sentralt å belyse konsekvensene av følgende:

a) Vil vernet endre grunnlaget for bygge- og servicenæringen på Jomfruland b) Vil vernet endre etterspørsel etter utleie, camping- og teltplasser, gårdsturisme og

bruk av taxi-båt på Jomfruland.



4) Nasjonalparken som kunnskapsformidler og attraksjonskraft Det bør, basert på erfaringer fra tilsvarende nasjonalparker ved Skagerak og på vestkysten av Danmark, vurderes om vernet vil få betydning for kunnskap, stolthet og attraksjonskraft. Det vil være sentralt å belyse konsekvensene av følgende:

a) Vil tiltak foreslått i tabell B «Informasjon og tilrettelegging for friluftsliv» i utkast til forvaltningsplan bidra til økt kunnskap om nasjonalparken og grunnlag for nye opplevelser?

b) Vil vernet endre kunnskapen og stoltheten i befolkningen lokalt og regionalt, og vil dette kunne påvirke ferdsel og adferd?

c) Vil vernet ha betydning for attraksjonskraft med hensyn til bosetting og næringsutvikling?

Figur 98 Eksempel på kunnskapsformidling og attraksjonskraft Ytre hvaler nasjonalparksenter. Kilde: http://www.ytre-hvaler.no

5) Forvaltning av nasjonalparken Basert på utkast til verneforskrift og forvaltningsplan, datert 15.11.2014, vil det være sentralt å belyse følgende:

a) Vil vernet bidra til å unngå overbeiting og å redusere uønsket gjengroing i kulturlandskapssonene i nasjonalparken og i landskapsvernområdene på Stråholmen? Hvilke konsekvenser vil dette ha for de biologiske verneverdiene?

b) Vil vernet gi økte ressurser til skjøtsel og forvaltning av kulturlandskap og til gjennomføring av andre nødvendige tiltak? Hvilke konsekvenser vil dette ha for de biologiske verneverdiene i nasjonalparken?

c) Er tiltakene beskrevet i forvaltningsplanen egnet til å motvirke en mulig negativ utvikling med hensyn til slitasje, forstyrrelser, ødeleggelser, landskapspåvirkning og forsøpling på Jomfruland, forutsatt at tiltakene blir gjennomført?

Det må i det videre arbeid redegjøres for gjeldende lovverk (PBL), nasjonale retningslinjer (Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen), forskrift for 16 eksiterende verneområder, fredningsbestemmelser for naturreservatene og forvaltningsplan for Jomfruland, Stråholmen og Skjærgårdsparken. Det må videre gjøres rede for kommunale planer herunder kommuneplan, reguleringsplan og pågående kommuneplanarbeid. Dette gir grunnlag for forventet utvikling dersom vern ikke gjennomføres, 0-alternativet.



10.2 Avgrensning, forskrift og forvaltningsplan

De viktigste utfordringene som er registrert i forhold til belastning på registrerte naturverdier:

terrengslitasje og for intensiv skjøtsel i sårbare naturområder; ferdsel og beitetrykk gjengroing og endring i kulturlandskapet; manuell rydding og beiting er en

nødvendighet-viktig å finne en god balanse støy, forstyrrelser fremmede arter

Landbruket på Jomfruland og Stråholmen er sårbart, da ressursgrunnlaget er begrenset og beliggenheten gir større kostnader enn på fastlandet. Landbruksdrift i framtida er helt sentral for å bevare naturverdiene knyttet til kulturlandskapet og naturverdiene.

Det er essensielt å legge vekt på følgende forhold ved utarbeidelse av forvaltningsplan:

bygge opp under dugnadsånden; helt avgjørende fortsatt beite; helt avgjørende - støtte opp under driverne av beitedyr styring av beitetrykket ved blant annet gjerding (Stråholmen godt forbilde) opparbeide alternative stier, forbedre skilting/informasjon, etablere bålplasser med

videre for å kanalisere ferdselen unngå utbygging og tilrettelegging av virksomheter som vil kunne medføre konflikt i

forhold til verneverdiene

I løpet av de siste årene har det gamle tråkket «Midtstien» på Jomfruland blitt ryddet og istandsatt. Midtstien blir mer og mer bruk og er et godt alternativ når været står på og gir en kjærkommen variasjon for turgåere. Det er også ytret ønske om at det burde være en "kystveg" langs vannet på innsida, mellom Øytangen og Tårnbrygga. Det bør vurderes tiltak for å kanalisere ferdselen sørover mot Løkstad på grunn av høyt ferdselstrykk nord for Tårnbrygga.

Landskapsanalysen (Asplan Viak 2014) gir relevante og gode innspill i forhold geografisk avgrensning av Jomfruland nasjonalpark.

Figur 99 Enkelt tilrettelagt sti Jomfruland Figur 100 Enkelt tilrettelagt sti Stråholmen

bruksanalyse jomfruland nasjonalpark · 2014. 11. 19. · utgave/dato: 1 / 18. nov. 2014...

Documents