buskerud fylkesbibliotek presenterer ungdoms- bøker · 2020-01-16 · buskerud fylkesbibliotek...

B u s k e r u d f y l k e s b i b l i o t e kp r e s e n t e r e r

f r a U n g d o m s b o k g i l d e t - 2 0 1 3

bøkerNYEungdoms-

buskerud.fylkesbibl.no

2

Hilsen fra sjefen ....................................................................................................................s 3 Ungdomsbokgildet for 10. gang ...........................................................................................s 4Ask, Lene: Neste gang blir alt riktig. Presentert av Randi Helgerud ...................................s 5 Baugstø, Line: Camilla Collett – født Wergeland. Presentert av Marit Gautneb ..................s 6Bjärbo, Lisa: Alt jeg sier er sant. Presentert av Marit Gautneb ............................................s 7Bruheim, Magnhild: Det som er sant. Presentert av Vera Grønborg Aubert ........................s 8Bøge, Kari: Slutt. Presentert av Randi Helgerud ..................................................................s 9Chbosky, Stephen: Fordelene ved å være veggpryd. Presentert av Beate Ranheim ............s 10Ewo, Jon: 1920. Presentert av Marit Gautneb ......................................................................s 11 Green, John: Faen ta skjebnen. Presentert av Beate Ranheim .............................................s 12 Green, John: Hvem er du, Alaska? Presentert av Stig Elvis Furset ......................................s 13Hått. Oversatt av Gry Brenna. Presentert av Mari Nordø Pettersen .....................................s 14Johnsen, Kjetil: Hodeløs (Velkommen til helvete 1). Presentert av Mari Nordø Pettersen ...s 15Khan, Mahmona: Fra Oslo til Lahore. Presentert av Beate Ranheim ..................................s 16Khemiri, Jonas H.: Jeg ringer mine brødre. Presentert av Randi Helgerud .........................s 17Lecca, Nicola: Den forhatte kroppen. Presentert av Randi Helgerud ...................................s 18 Lyga, Barry: I hunt killers. Presentert av Stig Elvis Furset ..................................................s 19 Micaelsen, Vera: Hyperpubertet. Presentert av Marit Gautneb ............................................s 20Palacio, R. J.: Mirakel. Presentert av Randi Helgerud ..........................................................s 21 Pettersen, Siri.: Odinsbarn (Ravneringene 1). Presentert av Mari Nordø Pettersen .............s 22 Roth, Veronica: Divergent, (Divergent 1). Presentert av Beate Ranheim .............................s 23Saanum, Kari: Elefanten i rommet. Presentert av Vera Grønborg Aubert.............................s 24Scarrow, Alex: Time Riders, (Time Riders 1). Presentert av Beate Ranheim .......................s 25Shannon, Samantha: Drømmegjengeren, (The Bone Season 1). Presentert av Stig Elvis Furset ..............................................................................................s 26Sortland Bjørn / Tronstad, Tyra Teodora: Det blir pinlig uansett. Presentert av Vera Grønborg Aubert .....................................................................................s 27Sortland, Gaute: The rise and fall of Gøran Trohaug. Presentert av Vera Grønborg Aubert .....................................................................................s 28Stalsberg, Tom / Stalsberg, Ruben Espinoza: Jakten på Messi. Presentert av Stig Elvis Furset ..............................................................................................s 29 Tornes, Tonje: Hulder (Kire 1). Presentert av Mari Nordø Pettersen ...................................s 30Valeur, Christian: Sprengt monster. Presentert av Stig Elvis Furset .....................................s 31Vendel, Edward van de / Anoush Elman: Lykkefinneren. Presentert av Mari Nordø Pettersen ......................................................................................s 32Webber, Tammara: Easy. Presentert av Marit Gautneb.........................................................s 33Forfattermøte: Linn T. Sunne. Intervju ved Beate Ranheim .................................................s 34Trendrapport ved Stig Elvis Furset .......................................................................................s 36

INNHOLD

3

Barn og unge er de viktigste leserne. Uten dem

får vi ingen voksne lesere. Og de viktigste

leseropplevelsene har vi i barndommen.

Sverre Henmo, forlagsredaktør Aschehoug

Jeg er skikkelig stolt over å kunne presentere dette heftet med bokomtalene fra årets Ungdomsbokgilde.

Årets gilde var det tiende i rekken,og et foreløpig høydepunkt i utviklingen og utbredelsen av en type formidling som Buskerud fylkesbibliotek sjøl har utvikla.

Vi mønstrer en voksende skare entusiastiske mennesker som på ulike hold tenner og nærer lesegledens ild hos unge mennesker. I første rekke bibliotekarer og lærere, men etter hvert også lærerstudenter, bokhandlere, forlagsfolk og andre assosierte.

Litteraturformidlerne våre tar utgangspunkt i leseropplevelsen. Formidlingen er subjektiv men samtidig profesjonell. Forfattere gir innblikk i sine forfatterskap, ungdom slipper selv til med sine favoritter og vi gis et faglig dypdykk i feltet ungdom og lesing.

Det hele underlegges teaterfaglig regi og framstår som en forestilling. Gildet skal fremme leselyst og leseglede hos ungdom – derfor må det vekke dette hos tilhørerne, som så i sin tur skal møte sitt ungdommelige publikum direkte.

Nå holder du et minne fra siste gilde i hånda, i form av et trykt hefte med omtaler av et skjønnsomt utvalg av årets ungdomsbøker. La det komme til nytte og glede for deg sjøl og gjerne også for andre.

God lesning!

Med vennlig hilsenTrond Minkenfylkesbiblioteksjef

HILSENFRA SJEFEN:

4

Hvert år lager Buskerud fylkesbibliotek heftet Nye ungdomsbøker. Det sendes alle bibliotek, ungdomsskoler og videregående skoler i fylket, dessuten ulike fagmiljøer. I heftet finner du omtale av utvalgte ungdomsbøker presentert på Ungdomsbokgildet i oktober 2013.

Gjennom Ungdomsbokgildet ønsker vi å gi leseglede og kompetanse på ungdomslitteratur til dem som møter ungdom hver dag og skal formidle litteratur videre.

Buskerud fylkesbibliotek arrangerte det første Ungdomsbokgildet i 2005 med 33 påmeldte. I år hadde vi ny deltagerrekord med over 200 deltagere.

Med Ungdomsbokgildet ønsker vi å sette fokus på ungdomslitteratur. Ettersom vi ikke kan nå alle ungdommer i fylket, satser vi på dem som formidler til ungdom, for eksempel lærere og bibliotekarer. Vi gir kunnskap og inspirasjon som disse kan gi videre.

Ungdomsbokgildet inneholder presentasjon av nye ungdomsbøker. Vi velger ut rundt tretti bøker som vi ønsker å fremheve hvert år. Vi arbeider mye med å gjøre litteraturformidlingen god, personlig

og levende, ofte med profesjonell instruktør. Vi drøfter utvalget av bøker med hensyn til sjangerbredde, aldersmessig spredning og selvsagt kvalitet. Et nært samarbeid med forlagene gjør at vi ofte får lest manus før boka foreligger, og kan være i forkant.

Ungdomsbokgildet inneholder også foredrag og presentasjon av forfattere. Ungdom bidrar med innspill om egen lesing, vurdering av enkelte bøker og leseprosjekter de er del av.

Gildet er i kontinuerlig utvikling. Vi bruker aktivt evalueringene fra deltagerne til å drøfte hva som kan forbedres.

Ungdomsbokgildet streames, og presentasjonene er å finne på nettsidene våre.

Tilbakemeldingene på Ungdomsbokgildet har hele veien vært svært positive. Vi gleder oss stort over at Ungdomsbokgildet har fått den posisjonen det nå har, som en viktig arena for formidling av ungdomslitteratur.

Bruk heftet til hjelp og inspirasjon!

Vera Grønborg Aubertprosjektleder

UNGDOMSBOKGILDET - for 10. gang!

Bøkene er presentert av: Vera Grønborg Aubert – Buskerud fylkesbibliotek Stig Elvis Furset – Buskerud fylkesbibliotek

Marit Gautneb – Gulskogen skole

Randi Helgerud – Drammen videregående skole Mari Nordø Pettersen – Drammen bibliotek Beate Ranheim – Buskerud fylkesbibliotek

55

Lene Ask

Neste gang blir alt riktig Jippi 2012 Presentert av Randi Helgerud

Når jeg leser gode bøker som engasjerer, så produseres det automatisk en visualisering i hodet mitt. Klare bilder av hovedpersonen, hus og miljø – hele settingen. Nå har jeg lest en tegneserieroman av Lene Ask. Hun har både skrevet og tegnet.

Jeg ble nysgjerrig på den litt triste jenta vi ser på forsiden av boka, forsiktig bak en dør på gløtt.

Det høres kanskje litt overdrevent ut å kalle denne lesningen en totalopplevelse, men i småskala-målestokk vil jeg kalle min leseopplevelse for akkurat det.

Lene Ask gir oss et bilde av bibliotekaren Marit og hennes hverdagsliv på jobb i Oslo. Parallelt med dette får vi lange blikk tilbake til hennes barndom og oppvekst på landet, i et utpreget kristent hjem.

Familien består av en koselig, omsorgsfull far, en snurpete og lite kommunikativ mor, med mye hodepine og svært opptatt av sykdom. I følge Marit har hun direkte billett til himmelen. Det går så langt at Marit uttrykker et hat i forhold til moren. Det topper seg på julaften, og Marit klipper i stykker den fine genseren moren har strikket til henne.

Marits urbane, intellektuelle og litt radikale livsførsel står i kontrast til det gamle, tradisjonelle livet hjemme i bygda.

Når Marit kommer hjem til farens begravelse, treffer hun igjen Martin, nabogutten som hun vokste opp med. Han vil nok gjerne ha Marit til kone. Han er

en enkel og ukomplisert bondegutt, men Marit har flere mannlige bekjentskaper i hovedstaden, blant annet en asylsøker som har flyktet fra Taliban. Marit trekkes i mange retninger. Hun er på leting.

En dag kommer en liten jente i følge med moren sin inn på biblioteket der Marit jobber. Marit hører at de krangler. Jenta forteller Marit at moren hennes er tegneserieforfatter og er veldig mye sur. Jenta sier at man må være venner med mammaen sin og spør om Marit er det. – Det er jo den eneste mammaen du har, sier jenta. Dette gir Marit et spark, kanskje litt dårlig samvittighet.

Denne boka handler mye om forholdet mellom mor og datter, og den er absolutt en historie til ettertanke. Lene Ask greier på en bokstavelig talt forbilledlig måte å formidle et budskap og en stemning i boka gjennom tekst og uttrykksfulle tegninger. Hun viser den trykkende stemningen ved kjøkkenbordet med Marit, mor og far. Ved hjelp av enkle former og farger fanger hun inn 70-årenes tidskoloritt.

Dette er en tegneserieroman for unge voksne.

66

Hun overlot ansvaret for barna til familien og dro på en lang reise i Europa. Det må ha vært det vanskeligste og modigste valget hun gjorde.

Jeg har forsøkt å forstå dette, men jeg tror aldri jeg hadde klart å gjøre det samme. Det er uhørt, man svikter ikke barna sine. Men så må jeg heller ikke velge mellom barna mine og frihet. Jeg kan si ”ja takk, begge deler”. Det er trygghet. Det Camilla Collet gjorde for over 150 år siden, har gitt muligheter for alle oss kvinner etter henne.

I år er det 200 år siden Camilla Collett ble født. Vi har ikke lov til å glemme Norges første feminist.

I norsklæreverket vi bruker, er det skrevet en halv side om Camilla Collett. I tillegg er det et utdrag fra Amtmannens døtre på snaue tre sider. Vi trenger denne biografien, som forteller mer om Camilla Collett enn at hun var lillesøsteren til Henrik Wergeland og ulykkelig forelsket i Johan Sebastian Welhaven.

Da Camilla Collett vokste opp i prestegården på Eidsvoll, var hun vitne til at brødrene hennes fikk utdannelse og muligheter hun bare kunne drømme om. Hun syntes det var dypt urettferdig. Selv

fikk hun tre års skolegang. Camilla Collett var den første i

Norge som skrev om jenters oppdragelse. Hun skrev om likestilling, kvinnesak og om kvinners rett til å gifte seg av kjærlighet, ikke av fornuft.

Boken er kronologisk bygget opp, og man finner tidslinje, bibliografi og henvisninger til andre bøker og kilder på de siste sidene. Boken er oversiktlig og enkel å bruke. Line Baugstø skriver lett og godt, og hun kommenterer i jeg-form, noe som gir fortellingen et personlig preg.

Like viktig som å formidle tekstene til Camilla Collett, er det er å formidle historien om henne. Denne lille, snertne, grønne biografien gjør det på en utmerket måte.

Line Baugstø

Camilla Collett – født Wergeland. Cappelen Damm 2013Presentert av Marit Gautneb

Da Camilla Collet ble enke i 1851 var hun 38 år gammel og hadde fire sønner. Den minste var tre år. Hun avslo høflig tilbudet om økonomisk hjelp fra sine svogere, slik systemet var innrettet på den tiden. Når en mann døde mistet enken eiendomsretten og ble forsørget av familien. Camilla Collett nektet dette. Hun valgte friheten. Det måtte innebære at hun også valgte bort morsrollen.

7

Alicia som er hovedpersonen i Alt jeg sier er sant, holder ikke ut. Hun dropper ut av videregående skole, til stor fortvilelse for sin legepappa og lærermamma. Alicia sier: ”Jeg gidder faen ikke sitte her og lære meg all den dritten!” Hun hater skolen dypt og inderlig. ”Ikke dytt ambisjonene dine over på meg”, sier hun til faren sin.

Hun skaffer seg jobb på en kafé, og i protest mot hele jævla kjernefamilien, flytter hun til mormor, en liten, rynkete og klok dame på 80 år.

Alicia tropper opp i stripete strømpebukser, prikkete skjørt, grønn genser, knallrøde negler og sløyfe i håret på kaféen. Hun blir en mester i å servere kaffe og kaker. Hun møter en ”gresk gud” som heter Isak, som hun forfører på bøttekottet. Ja, i det hele tatt, Alicia overrasker. Hun overrasker også seg selv.

Det er et dypt rørende forhold som skildres mellom mormor og Alicia. Alicia sykler som en gal hjem fra jobb for å fortelle mormor om den ”greske guden” som kjøpte kaffe av henne. ”I dag har jeg møtt min fremtidige mann”, sier hun til mormor. ”Har du det?”, sier mormor forbauset. ”Han heter Isak og bruker melk i kaffen akkurat som deg”. ”Er det alt du vet om han?”, ler mormor. ”Alt jeg sier er

sant”, sier Alicia.

Jeg ble skikkelig betatt av Alicia, hun er en tøffing.

Språket er bredt. Det er mye banning, men balansert. Det er forfriskende. Når Alicia banner mormor rett opp i ansiktet, svarer mormor: ”Slutt å banne, ellers kverker jeg deg!” Ingelin Røssland har gjort en god oversettelse, tenker jeg.

Lisa Bjärbo er 33 år, og dette er hennes andre ungdomsbok. Den tredje blir utgitt i Sverige i disse dager. Hun sier selv at boka er for gutter og jenter fra 14 år. Jeg tror nok den vil få flest jentelesere, og jeg anbefaler den til alle: Voksne, foreldre og lærere. Den er rett og slett god!

Lisa Bjärbo

Alt jeg sier er santOversatt av Ingelin RøsslandCappelen Damm 2013 Presentert av Marit Gautneb

Jeg har tre døtre. I løpet av de siste fem årene har alle fullført videregående skole, den siste nå i vår. Når jeg tenker tilbake på skoleløpet deres, har det for alle tre til tider vært et spørsmål om å holde ut. - Bare hold ut resten av ungdomsskolen, så blir det bedre på videregående. Og når de kommer på videregående, så må de jaggu holde ut tre år til.

8

Som mange jenter i 17-årsalderen, var hun relativt lettkledd, utfordrende vil man kanskje si. Men sånn kler man seg for tida…

På vei hjem møter hun to litt eldre gutter, blir dratt inn i noen busker, - og hun blir voldtatt. Fordi hun er så full, klarer hun ikke å gjøre motstand.

Neste dag sender hun melding til venninnene sine. De syns det er leit, så klart, men hun var jo dum. Det var hennes egen feil. Så ingen lager noen sak. Ingen tenker politi. De tenker at det var noe dritt, men - sånn er det.

Hvorfor blir ikke jentene opprørt? tenker jeg. Hvorfor får de ikke sjokk? Hvordan kan de mene at dette må man nesten regne med?

Magnhild Bruheim beskriver i denne boka en slik fest. Ei jente sjekker opp en gutt. De forsvinner inn på et rom. Ingen vet hva som foregår. Men etterpå stikker gutten av fra festen, og jenta, Hanna, kommer gråtende ut. Hun sier hun har blitt voldtatt.

Nå er Hanna ei jente som regnes som litt ”løs”, og hun vil selv ikke snakke om dette, vil ikke ha bråk, hun vil bare gjemme seg. Men ei av jentene i klassen, kjører saken høylytt, lager

facebookgruppe: Dette skal ikke jenter finne seg i! Hun forlanger at de skal ta parti, alle må støtte Hanna nå.

Gutten nekter. Folk vet ikke helt hva de skal tro, og

Linn, som har synsvinkelen i boka, føler seg presset. Hun er egentlig forelsket i denne gutten, - og er usikker på hva som er sant.

Hva er sannhet, og hva er rykte? Og må man ta parti? Dette er problematikken i boka. Boka er ikke like vellykket på alle plan, men den er viktig tematisk. Det er en bok man kan diskutere rundt.

Forlaget vekter den mye som en bok om vennskap, noe som også er sentralt her. I denne boka er det stappet svært mange temaer inn i en kort roman. Det blir dessverre litt for mye, men likevel: Bruk boka! Akkurat dette temaet om jenter og voldtekt, er brennaktuelt og verd å belyse for ungdom i dag.

Magnhild Bruheim

Det som er sant

Samlaget 2013 Presentert av Vera Grønborg Aubert

Ei jente jeg vet om, var på fest her tidligere i høst. Hun drakk for mye, hun var full og hun gikk alene hjem fra festen på natta.

9

Olendrerilla conulla faci blam, vent wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et at lum w, si tis accum quipsusto odolobore eraese do euguer incinciduis nos nulla corer si eriusci bla facipit velestrud erci ea faciduis non velent ad enim doloborem dolor inim dolore estisl utem zzrit, sim quatum aute dolorperci tie feui tat. Vulputpat. Duisl irit il utem inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi te feugueros delesto doloboreet, commy nulputat adigna consectem iliquis acilla facidunt lortincilit exeros dipsum volorero odigna faccummy nonsequat, velenibh er ad dui el inim alis acipit irillaorem exerci te dunt vel doloborper sum zzril ut aci eum dolor senisci llaorem deliquamet ing elit augait volore minim ea faccum auguero er si blam, velit vulput wismolobore vel ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil eumsandrero consecte facing et, suscincipit, vero odignisim ad magnim vel utet praessenibh et volore volendre tis nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet iureet volent alisis aliquat.Gait, commy nostrud eugait augiati onsent la feuissi.Duis ea consectem vel dolor secte estio od tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore minismodiam inim iril et lam iriustrud

dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat vendipisim ea augiating eraessequis augiam, quat nullam, vero dolum quam inismod tie doleniamet nim zzriuscilis nulla ad te dolorem acilit praestrud tis eui ex erostin cidunt iure modolut lor at. Duis autpat ullan henibh eugiat nos eu feuissectem iure dolor ad dolortin hendit, volorpe raessis num il deliquip ex eu feu faciduis dipisi.Ibh exeros do digna commy nulla faci tem zzrit la feugiamet, sit ad magna feu feuguer sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis etummod igniam, sequis am iuscip eugiat.Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut lore modolore mod diam ver secte minibh eugue modo consequis niam delisl utet at. Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure do eugiat.Isi tem dolore dipis dolutpat. Duis aciduis dit ad ming ea adionse quismod mincidunt augiat, si.To eraesecte magnim num dolortio enit prat.Nulla commodo dolore feugait dolore moloreetuer in ex etuer ad mincil ercilit aut lobore tet nit adigna con ute feuguer iustionsenim qui tem dipit, ver augiat. Iduis alissenissis dion vullutat, commodi

Emilia har flyttet fra Kristiansand, fra moren som hun ikke har noen god kommunikasjon med. Hun fikk følelsen av at moren i grunnen skyflet henne av sted til faren i Drammen, hvor hun nå skal bo.

Hun har et godt forhold til faren, men ser innimellom de tingene ved ham som gjorde moren sint og irritert. Hun tar seg i det, vil ikke være slik.

Emilia er flink til å ordne, litt husmor. Hun gleder seg vilt til å dra til Ikea og kjøpe møbler og stæsj til det nye rommet sitt. Hun skrur og setter sammen, faren blir imponert. Hun får 1000 kroner av faren til å kjøpe ting til jul, for han eier ikke en eneste julepynt. Hun fikser og ordner, og de steker ribbe og lager surkål og feirer jul alene, de to. Heldigvis er Emilia vant til å være alene og liker det, men hun skulle gjerne hatt en venninne også. Den blide jenta hun har møtt i byen et par ganger, skulle hun gjerne blitt kjent med.

Hun blir både forbauset og lykkelig når hun første dagen i klasse 1G på Drammen videregående, oppdager at hun og jenta går i samme klasse. ”Nora er Nora”, sier de andre, og Emilia skjønner hva de mener. Nora er så til de grader seg selv. ”Jeg tenker ikke så mye på hvem jeg er, jeg bare er”, sier Nora, jente med

meninger og med store, slitte gensere. Emilia og Nora finner hverandre raskt.

Kari Bøge har skrevet en troverdig historie om det å være skilsmissebarn, om å flytte fra mor til far, begynne et nytt liv i ny by, på ny skole. Ungdommer i denne situasjonen vil kjenne igjen mye. De vil kunne identifisere seg med Emilia. Det er fint.

Men jeg syns at boka er litt langsom og treg. Den er omstendelig og gammeldags, på en måte. Jeg kjedet meg litt. Den tar seg opp utover i handlingen, når Nora endelig letter på sløret og lar Emilia ta del i hennes tilværelse preget av omsorgssvikt. Hun er det vi antagelig kan kalle et løvetannbarn. Emilia har godt av å se at hun selv har et trygt liv og ikke så mye å klage over, egentlig.

Jeg foreslår boka fra 10. klasse og oppover. Dette er en jentebok!

Kari Bøge

Slutt Aschehoug 2013Presentert av Randi Helgerud

Nyttårsaften skal Emilia få nytt navn. Hun har bestemt det selv. Hun vil gi seg selv et nytt navn slik at hun kan begynne på nytt, være en annen enn den hun egentlig er.

10

Dette er Charlies historie. Han er 15 år og skal begynne på high school. Charlie har ingen nære venner, ingen han føler han kan snakke med og betro seg til. Men han finner en løsning, han betror seg via brevskriving. Mottakeren av brevene forblir ukjent for oss som leser.

Charlie har alltid vært en av dem som faller litt utenfor. Han er sjenert og innadvendt, i motsetning til sine to eldre søsken. Han har et hjerte så stort som et hus og er en herlig gutt. Det ser ut til at han er en keitete og litt naiv fyr som ikke har funnet sin plass ennå. Han er foreløpig en som bare betrakter verden.

Alt dette endrer seg når han begynner på High School. Der blir han kjent med et eksentrisk søskenpar. De to er eldre, de har mer erfaring og en fargerik vennegjeng. De inviterer han inn i deres fellesskap. Og Charlie skjønner at det ligger en hel verden der ute som han kan ta del i. Om han tør.

Gjennom brevene Charlie skriver følger vi han det første året på High School. Det blir oppturer og nedturer. Han skriver ærlig og oppriktig om familien sin og om vennegjengen, om fester og om livet på skolen. Gjennom brevene hans forstår vi han stadig bedre, og vi ser hvordan Charlie modnes i løpet av året.

Jeg synes denne boka er strålende og smart, og den slipper deg ikke. For den er sår og rar, den er morsom og trist, den er uforutsigbar og gjenkjennelig med masse varme og sjarme. Charlie fremstår som en ung mann som man skulle ønske man kjente i virkeligheten.

Mye av det jeg synes gjør boka troverdig, lesverdig og sterk, er nettopp det som gjør at den stadig hisser på seg voksne mennesker i USA. Det har den gjort siden den kom ut i 1999.

The perks of beeing av wallflower, som den heter på engelsk, kommer regelmessig med på lista med ”banned books” i USA. Enkelte steder har skolemyndigheter, lærere, foreldre eller bibliotekarer forbudt boka på grunn av støtende innhold. De nevner seksuelle handlinger, narkotika, banning, vold, homofili, overgrep, tenåringsgraviditet, og lista fortsetter og fortsetter.

Alt jeg lister opp over er til stede i boka, og det er nettopp dette som gjør den til en mye lest bok. Det gjør den til en bok som er mye diskutert og høyt elsket av mange. Dette er en kultbok i USA, en bok det siteres flittig fra.

Jeg anbefaler boka på det varmeste og kan ikke skjønne annet enn at dere blir nødt til å lese den og ta stilling selv.

Fordelene ved å være veggpryd har jeg vært glad i lenge og jeg er glad den endelig er kommet på norsk. Den ble også filmet i 2012, og det er jeg mindre glad for. Jeg forstår hvorfor de ville lage film, men jeg velger å ikke se den. Jeg er for glad i boka og den ”filmen” jeg har i mitt eget hode.

Stephen Chbosky

Fordelene ved å være veggpryd

Oversatt av Ellen Karine BergPantagruel 2013Presentert av Beate Ranheim

11

Jon Ewo

1920Cappelen Damm 2013Presentert av Marit Gautneb

Noen som har hørt om Otto von Porat? Otto von Porat var bokser og en av Norges mest omtalte idrettsutøvere i mellomkrigstiden. Han vant blant annet Norges eneste OL-gull i boksing i Paris 1924.

Håkon Lie har vi hørt om, det var han i Arbeiderpartiet, han som var motstandsmann under krigen.

Men hva har så disse to til felles? De møter hverandre i bokseringen i en annen historie, og det er i Ewos siste roman, 1920. Denne boka handler om hva som kunne ha skjedd dersom unionen med Sverige ikke hadde blitt oppløst i 1905.

Ewos Håkon Lie er jeg-personen. Håkon er desperat etter penger og tjener noen ekstra kroner i ulovlige boksekamper etter portforbud. Søsteren, Maria, sitter som politisk fange på Akershus festning. Hun er syk og trenger medisiner. Det koster. I bokseringen møter han Otto von Porat. Håkon har én tanke i hodet: Å vinne kampen for Maria som stadig blir dårligere.

Yes, endelig!, skrev jeg på manuset da jeg leste det i sommer. Dette er ikke mindre enn en strålende, historisk, fiktiv roman om det som kunne ha skjedd.

Språket er bredt Oslo øst og fungerer utmerket. Og Ewo kan virkelig bevege seg med fantasi i historien. Han bruker en herlig blanding av virkelige og fiktive navn på personer og steder. I tillegg til Otto von Porat og Håkon Lie møter vi både Rudolf Nilsen og Herman Gøring.

Møllergata 19 og Akershus festning skaper mange assosiasjoner og er klare pek mot krigen og motstandsbevegelsen.

Og så harselerer Ewo ørlite grann med svenskene, den store fienden.

Denne boka er en fest fra første til siste side. Og Fathi i 9. klasse hos meg beskrev den med et ord: GENIAL!!!

12

En dag mens jeg satt ved sykesenga hans mens han sov, leste jeg at John Green hadde kommet med en ny bok. Jeg hadde lest flere av bøkene hans og bestilte boka tvert. Jeg begynte å glede meg til å synke inn i den nye boka og få fred fra mitt eget liv.

Boka kom raskt, jeg begynte å lese og jeg må si: Jeg har aldri grått så mye i hele mitt liv. Og det gikk ganske dårlig med kjæresten. Han overlevde, men vi er ikke et par lenger. Det er en annen historie.

Hazel Grace og Augustus. En kjærlighetshistorie. En kjærlighetshistorie som aldri vil dø. Jeg har lest denne boka tre ganger og har hørt lydboka på engelsk i juleferien. Jeg kommer aldri til å glemme historien om Hazel Grace og Augustus, og jeg kommer ikke til å slutte å anbefale den til andre med det første. Jeg er misunnelig på alle dere som har til gode å oppleve denne historien for første gang.

I år kom boka på norsk med tittelen Faen ta skjebnen, og jeg tok den med hjem. Da jeg satte meg ned for å lese den på norsk, funderte jeg en del på om all grininga forrige gang kanskje skyldes min egen situasjon da jeg leste den.

Men gjett hva? Jeg grein om mulig enda mer andre gang jeg leste den.

Faen ta skjebnen har alt jeg ønsker

meg av en roman. Fantastiske dialoger, de nydelige karakterene, alle historiene i historien, de store følelsene, den herlige humoren, balansen i alt. Det er helt enkelt fantastisk.

Denne romanen rommer strålende øyeblikk og dager fylt av hverdagslige ting. Det er kloke og gode tanker om livet og om folk, betraktninger om kjærlighet og om hvor blodig urettferdig livet er. Og det skrives godt og vondt om døden.

Jeg elsker denne historien, og jeg elsker forfatteren, så jeg ber dere om å la dere begeistre av han på nett også.

Den eneste innvendingen jeg har er den norske tittelen. Vi er mange som skulle ønske de hadde beholdt den engelske tittelen The fault in our stars.

The fault in our stars ble kåret til TIME Magazine Best Fiction Books of the Year i 2012. Legg merke til at den ikke ble kåret til den beste ungdomsboka, men den beste skjønnlitterære boka.

Da regner jeg med at alle har forstått at dette er boka fra 2013 man må lese før man dør.

Historien om Hazel Grace og Augustus vil aldri dø. Dette er årets bok - rett og slett.

John Green

Faen ta skjebnen Oversatt av Stian OmlandGyldendal 2013 Presentert av Beate Ranheim

Første gang jeg leste denne boka, var i fjor høst og da på engelsk. Jeg hadde en alvorlig syk kjæreste som lå på sykehuset i Tønsberg. Jeg satt ved sengen hans i timevis, dagevis, og jeg var så redd. Han var også redd. Vi trodde begge to at han skulle dø.

På omslaget var det bilete av eit lys som nett var blåst ut. Boka heitte Looking for Alaska. Ho var skrive av ein forfattar som heitte John Green. Ho vart innlemma i Popkult si samling av engelskspråkleg skjønnlitteratur. Ho kom i sirkulasjon, starta ei utlånskarriere, med det same.

Eg hugsar at det som drog meg til boka var tittelen: Looking for Alaska. -Fantasieggande. Handla tittelen om delstaten Alaska? Altså om å leite etter Alaska i ditt indre? ”Eit stort aude landskap”? Nei, det gjorde ikkje det. Men det viste seg likevel å handle om det å vere på søken. Forsøke å forstå det ubegripelege. Det ukjente. Det som ligg bortanfor. ”I’m seeking The Great Perhaps” er eit uttrykk som går igjen i boka. Det store Kanskje…

16-årige Miles Halter har mantraet som ein slags leveregel. Ikkje så dumt, når han for første gong skal bu vekke frå heimen. Han skal flytte frå Florida til Alabama, for å gå på Culver Creek Boarding School. Gjett om han gler seg. Han står på terskelen til eit koldtbord av ”førstegong-opplevingar” eller store kanskjer, store moglegheiter. Og han veit det.

Det han derimot ikkje veit, er at den første skuledagen er det 128 dagar att til han kjem til å bli ramma av ei stor tragedie. Ei slik tragedie som viskar vekk all meining, og samstundes gir grobotn for

at noko nytt kan vekse fram. Alt har med den smellvakre Alaska Young å gjere. Ho som på den første skuledagen luktar av både vanilje, sveitte og sol.

Til alle formidlarar! Dette er ei bok som kan forandre livet til unge som les ho. John Green sine bøker gjer det. Eg misunner dei som veks opp i dag, og kanskje får sitt første møte med sterk litteratur ved å opne ei John Green-bok. Han er blitt samanlikna med ein Dante for ungdom, som leier dei gjennom den skjærsilden det er å vere ung. Ei treffande samanlikning.

Tilbake til eksemplaret vårt frå Chicago-turen. I dag er dette eksemplaret slitt. Det har blitt teipa, limt og lappa på. Det bér preg av å ha vore lest. Det har forandra liv. Men vi ville ikkje drøyme om å kassere det. For det er eit lite klenodium. Kven veit: Kanskje dette er det første eksemplaret av ei John Green-bok i eit norsk bibliotek? I tillegg er boka signert. Vi har ei signert førsteutgåve av debutromanen til John Green! Og ingen har stole henne.

I år er han altså, endeleg, omsett til norsk, slik at vi også får presentert han på Ungdomsbokgildet. Det er ei så stor glede at eg nesten sprekk av begeistring. Best av alt: Meir skal det bli!

Det er berre eitt ord som er dekkande: Awesome!

13

John Green:

Hvem er du, Alaska?Oversatt av Stian OmlandGyldendal 2013Presentert av Stig Elvis Furset

Hausten 2008 drog Popkult-gjengen ved Drammensbiblioteket på studietur til Chicago-området for å finne meir ut av korleis vi kunne skape eit godt dataspilltilbud for unge. Vi kom heim med masse gode idéer, noko som gjorde oss i stand til å vise veg for andre bibliotek på dette området. Det er ei suksesshistorie som er fortalt mange gonger.

Det som ikkje er så kjent, er at vi også kom heim med noko anna frå USA. Vi kom heim med ei bok i bagasjen.

14

Jada. Hva tenker dere på nå? Helt ærlig? Bare innrøm det, dere tenker på sex… Og det gjør vi jo visstnok rett som det er. Og hvem tenker på sex oftere enn oss voksne? Ungdom! De tenker jo ikke på annet! Det har i alle fall jeg hørt… Men hvor kan ungdom gå med denne opptattheten av sex? Ikke til skjønnlitteraturen i alle fall. Til tross for jevnlige oppslag i media er det nemlig stusselig lite sex i ungdomslitteraturen.

Det kan vi som pløyer gjennom det meste av den, garantere for. Men på Ungdomsbokgildet får dere løsningen på alle ungdomslitteraturproblemer, og i år kan vi presentere en ungdomsbok bare om sex!

I Hått presenterer ti svenske ungdomsbokforfattere hver sin ”håtte” novelle. Det handler om å- Nesten ikke kunne vente på friminutt

sammen med kjæresten- Være kåt på den homofile vennen sin- Oppdage at en er lesbisk- Være på den festen hvor alt skjer- Elske en som ikke fortjener det- Ha sex med bestekompisen sin- Falle for kameraten til lillebror- Viske ut forskjellene mellom kropp

og tekst

- Drømme om å ha sex med biologilæreren (Jeg håper i alle fall det er en drøm. Jeg stusser veldig på at det i litteraturen er spennende med en gutt på 14 og ei dame på 31, mens det er noe ganske annet om kjønnene er motsatt…)

Dette er veldig ulike tekster, men de har altså det fellestrekket at det handler om sex. Joda, jeg skal innrømme at det ble litt kleint i blant. Det ble litt mye for en gammel dame å lese disse tekstene i ett strekk. Men så er det vel ikke det de er ment for, heller. Og litterært gode, det er de.

Nå vet dere hvor dere kan sende de ungdommene som trenger litt annen input enn nettet og film kan gi dem.

Noveller

Hått Oversatt av Gry BrennaGyldendal 2013Presentert av Mari Nordø Pettersen

Oooh, love to love you baby…

15

Hørt om noe liknende før? Selvfølgelig! Dette er oppskriften på en skrekkfilm. Mia Maria og to venninner går motvillig inn i den forlatte bygården fordi en av dem absolutt vil ha noe å røyke på fest. Flere er ute i samme ærend. Men så begynner det…

Mer eller mindre uskyldige ungdommer slaktes ned en etter en mens du begynner å ane at det ligger noe mer bak her. At morderen er ute etter noe.

Hodeløs av Kjetil Johnsen følger oppskriften ned til minste detalj. Du skjønner hva som kommer. Så hvorfor funker det, da? Hvorfor syntes jeg dette var så spennende at jeg nesten ikke kunne legge fra meg boka? Det blir som å spørre hvorfor folk ser klassiske skrekkfilmer. Fordi oppskriften funker! Jeg måtte vite hvem som overlevde. Og jeg måtte vite hvorfor morderen var ute etter Mia Maria.

Kjetil Johnsen har skrevet de rosa Tusen biter- og Tre venner-bøkene. Han sto bak de fire bøkene med kvantefysikktema i serien Den fjerde parallell, som jeg har snakka om på Ungdomsbokgildet før. Denne gangen lar han blodet flyte og makabre mordmetoder få fritt spillerom.

Boka markedsføres med slagordet Les en skrekkfilm!, og det er akkurat det du

gjør med denne boka. Og hvis ikke denne får de gutta som

er for tøffe til å lese, til å gi seg over, ja, da kan vi bare gi opp!

Boka er den første i en ny serie. For husk: Det er aldri over når du tror det…

Kjetil Johnsen Velkommen til helvete 1

Hodeløs

Gyldendal 2013 Presentert av Mari Nordø Pettersen

Et mørkt hus. En samling ungdommer. Igjen-spikrede vinduer og stengte dører. Ingen veier ut. Og en gal morder…

16

I årets bok, Fra Oslo til Lahore, er jentegjengen fra forrige bok splittet. De er fremdeles bestevenninner, men de har beveget seg i forskjellige retninger og har gått videre. Ambar er nygift og har flyttet til Pakistan, Charlotte har flyttet til Stavanger hvor hun jobber i tantens cupcake-bedrift. Sumera har begynt på Kunsthøgskolen og Anila studerer på BI.

Det er Ambar som åpner historien. Hun skriver brev til venninnene i Norge fra Lahore. Hun er nygift, glad og opp over ørene forelska i ektemannen Omar. Alt er perfekt, og hun skulle ønske de kunne se henne nå. Livet leker og alt, alt er bra. Hun blir dullet med og skjemt bort etter alle kunstens regler.

Brevene hun sender hjem, viser et pakistansk samfunn vi sjelden leser om. Hun lider ingen overlast i sitt nye hjem. Sammen med ektemannen drar hun på tur til Dubai. Der får hun seg til og med en lenge etterlengtet tatovering. Hun koser seg i spa-avdelingen på hotellet, mens han har noen avtaler. Hun er i grunnen ikke helt sikker på hva han jobber med, og egentlig er hun ikke så interessert heller. Men når hun kommer opp fra spa-avdelingen, skal de spise middag og kose seg sammen. Ambar elsker livet sitt.

Men, som vi alle sammen vet, om noe er for godt til å være sant, så er det akkurat det det er.

Når Ambar kommer inn på hotellrommet deres, tror hun først hun har gått inn på feil rom. Rommet er fullstendig snudd på hodet. Møblene ligger veltet, klær ligger strødd og ved siden av sengen ligger en hardt skadet ektemann. Han blør kraftig.

Ambars liv snus totalt på hodet. Hun befinner seg plutselig i et mareritt.

Omar dør av skadene han er påført, og det lokale politiet mistenker henne. Hun trenger hjelp. Og venninnene stiller opp. Selvsagt!

Romanen utvikler seg til å bli den reneste actionfilmen i bokform. Ambar kommer seg omsider fra Dubai og hjem til Norge. Men gjerningspersonen, eller personene, er hakk i hel. De er på sporet og har ikke tenkt til å la henne slippe unna. Det blir til og med en biljaktscene. Men hva er det de vil med henne?

Dette er en spenningsbok, og jeg tror den vil slå an hos jentene. Den har mange og lange utgreiinger om smykker, sminke, hår og klær – Gucci og Chanel. Og jeg tror jentene liker det. Jeg likte det i hvert fall.

Jeg liker stilen til Mahmona Khan og tror vi kommer til å høre mer om venninnene Ambar, Charlotte, Sumera og Anila.

Mahmona Khan

Fra Oslo til Lahore Aschehoug 2013Presentert av Beate Ranheim

I Mahmona Khans nye bok møter vi igjen jentegjengen fra boka Skitten snø. Den var forfatterens debutbok i 2011. Boka fikk mye oppmerksomhet og er fremdeles populær på bibliotekene. Skitten snø var den første boka jeg leste med handling fra det norsk-pakistanske miljøet i Oslo hvor historien stort sett blir fortalt av norsk-pakistanske jenter.

17

I år har han gitt ut romanen Jeg ringer mine brødre, basert på denne kronikken.

Amor, hovedpersonen i boka ringer sine brødre og snakker om eksplosjonen, hva som har hendt, folks mistanke, - for hvor rettes mistanken? Jo, mot dem, de andre, de som tilhører minoriteten i befolkningen. Amor tilhører minoriteten, og han passer på en prikk med beskrivelsen av gjerningsmannen. Han ikler seg rollen som terrorist, uten å være det. Han vet at alle de mistenksommes blikk er vendt mot personer som er, ja, akkurat slik som han.

Som lesere utfordres vi. Vi får satt våre fordommer på prøve. Vi blir minnet om at vi ikke skal dømme før vi vet, at vi ikke skal utøve grunnløs mistanke.

Romanen er delt i kapitler som bærer navnet til dem Amor snakker med i telefonen. Først er det Shavi, barndomsvennen. Amor elsker ham som en bror. -Nesten på samme måte som mine brødre er mine brødre, sier han. Og slik fortsetter det med flere personer, til slutt mormor som kaller der oppe fra et sted.

Disse kapitlene har i stor grad form av dialoger, med kort, stakkato språk, ispedd tilbakeblikk i Amors liv, – nærmest

monologer. Mellom hvert kapittel, eller vi kan nesten kalle det sceneskift, er det et lite mellomspill som alle begynner slik: ”Jeg ringer mine brødre…” Boka er som et skuespill. I Sverige er den allerede satt opp som teaterstykke.

Det er en liten og fortettet roman, den kunne gjerne vært bygd ut, for den virker på en måte litt uferdig. Historiene vi får servert fra Amors fortid henger litt i lufta, vi får ingen hel historie. Det er en herlig, tullete humor her. Jeg visste ikke at f.eks. kjemiens periodesystem kunne by på så mange morsomheter!

Jeg prøvde å lese debutromanen til Khemiri, Et øye rødt, for noen år siden. Men jeg ga opp på grunn av språket, et konstruert innvandrersvensk oversatt til norsk. Årets bok har et langt mer behagelig språk, men det er kjapt og ungdommelig. Formen med dialogene kan nok være litt utfordrende, så jeg vil ikke anbefale denne for noe særlig yngre enn videregående elever.

Jonas Hassen Khemiri

Jeg ringer mine brødre Oversatt av Andreas E. ØstbyGyldendal 2013Presentert av Randi Helgerud

Stockholm en lørdag i desember 2010. En selvmordsbomber slår til. Den svensk-tunisiske forfatteren Jonas Hassen Khemiri skriver umiddelbart en kronikk i Dagens Nyheter.

18

Men hva skjedde egentlig 12. mars, denne datoen han stadig nevner, men som vi må vente mange sider for å få vite noe om? Jo, Gabriele kysset en gutt for første gang. Det skjedde en kveld på Théâtre de la Princesse, et diskotek hvor han traff andre gutter. Alle var navnløse og flyktige bekjentskaper. Etter hvert ønsker han noe mer varig, men veien dit går gjennom både utfordringer og skuffelser.

Det store temaet i Leccas bok er jakten på identitet, her mer spesifikt jakten på seksuell identitet, og higen etter en perfekt kropp skapt av reklamens skjønnhetsidealer. Med våre enkle, standardiserte termer ville vi sagt at dette er en dagbok skrevet av en homoseksuell gutt med spiseforstyrrelser, antagelig anoreksi. Men det er en veldig forenklet beskrivelse.

Selv om jeg ikke kan identifisere meg med Gabriele, gjør dagboks-formen denne romanen til en utrolig intens og oppslukende leseopplevelse. Som leser dras du med fra barndomsbyen Montecarotto i Italia, som for Gabriele kun representerer forbannelse, og til Paris, byen som oppleves som et fristed. Vi følger ham

døgnet rundt, og humøret svinger mellom lykke og tristesse, mest det siste.

Gabriele virker moden i sine refleksjoner, og det gjenspeiles i ordvalg og språk, dessuten i henvisninger til annen litteratur, kunst og musikk, mye musikk. Kanskje kan boka virke litt intellektuelt og kulturelt snobbete?

Lecca holder oss lesere fast gjennom Gabrieles svingninger; fra begjær til skyldfølelse, fra lykke til anger og selvransakelse. En stadig søken etter harmoni.

Lecca skriver klokt, og Astrid Nordang må ha gjort en fremragende oversettelse fra italiensk. Målgruppa her er nok ganske snever, men boken vil treffe midt i blinken hos den rette leser.

Nicola Lecca

Den forhatte kroppen Oversatt av Astrid Nordang Cappelen Damm 2013Presentert av Randi Helgerud

Nicola Leccas roman er formet som dagboken til den 19-årige gutten Gabriel. Han higer etter skjønnhet, dyrker frem skjønnheten i sin egen kropp og føler en intens dragning mot vakre guttekropper.

Olendrerilla conulla faci blam, vent wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et at lum w, si tis accum quipsusto odolobore eraese do euguer incinciduis nos nulla corer si eriusci bla facipit velestrud erci ea faciduis non velent ad enim doloborem dolor inim dolore estisl utem zzrit, sim quatum aute dolorperci tie feui tat. Vulputpat. Duisl irit il utem inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi te feugueros delesto doloboreet, commy nulputat adigna consectem iliquis acilla facidunt lortincilit exeros dipsum volorero odigna faccummy nonsequat, velenibh er ad dui el inim alis acipit irillaorem exerci te dunt vel doloborper sum zzril ut aci eum dolor senisci llaorem deliquamet ing elit augait volore minim ea faccum auguero er si blam, velit vulput wismolobore vel ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil eumsandrero consecte facing et, suscincipit, vero odignisim ad magnim vel utet praessenibh et volore volendre tis nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet

iureet volent alisis aliquat.Gait, commy nostrud eugait augiati onsent la feuissi.Duis ea consectem vel dolor secte estio od tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore minismodiam inim iril et lam iriustrud dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat

vendipisim ea augiating eraessequis augiam, quat nullam, vero dolum quam inismod tie doleniamet nim zzriuscilis nulla ad te dolorem acilit praestrud tis eui ex erostin cidunt iure modolut lor at. Duis autpat ullan henibh eugiat nos eu feuissectem iure dolor ad dolortin hendit, volorpe raessis num il deliquip ex eu feu faciduis dipisi.Ibh exeros do digna commy nulla faci tem zzrit

la feugiamet, sit ad magna feu feuguer sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis etummod igniam, sequis am iuscip eugiat.Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut lore modolore mod diam ver secte minibh eugue modo consequis niam delisl utet at. Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure

Randa Abdel-Fattah gen må vite Gyldendal

I hunt killersHun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser på henne på en annen måte. Og det er ikke alt som kan skjules med litt større kjortel… Hun er

19

Han er ikkje sonen til nokon kven som helst. Han er sonen til Billy Dent. Faren er den mest berømte og brutale seriemordaren i USA. Kjennemerke: Han kutta fingrane av ofra sine. Eit anna særmerke er at Jasper var med faren på drapstokta. Jasper sin oppvekst hadde drapsscener som si største kulisse. Det abnorme var normalen i Jasper sitt liv, inntil den kvelden faren vart tatt.

Så når det første offeret for ein ny serie drap dukkar opp, med avhogne fingrar, blir det tydeleg at det er ein der ute som er i gang med å kopiere morda til Billy Dent. Og Jasper blir interessant for politiet.

Etter som tida går, drapa blir fleire, kjenner Jasper eit mørkt drag i sine eigne tankar og i sin eigen kropp. Det er som om hans eige blod tørstar etter meir. Som om faren sine ord, dei han innprenta han under oppveksten, snart blir sanne: «Du kjem til å bli den største, Jasper. Du kjem til å få alle andre til å gløyme Speck og Dahmer, ja, til og med Jack the Ripper. Guten min. Ojojoj. Guten min».

I hunt killers av Barry Lyga er eit høgdepunkt innanfor skrekksjangeren i

år. Nei, det treng ikkje vere vampyrar, zombiar eller spøkelse for å vere skrekk. Dei mest skremmande historiene kan like gjerne vere der monsteret er den tilsynelatande heilt vanlege personen du har i nærmiljøet ditt. Eller … han du ser i spegelen kvar morgon.

For det som drar deg inn i denne historia er eigentleg ikkje kven mordaren er. Det vil ein erfaren lesar forstå ganske fort. Nei, det som får deg til å lese I hunt killers med alle lysa på, er den vegen Jasper må gå inn i sin eigen psyke, der han møter og må kjempe mot sine indre demonar. Og kven som vinn den kampen, det er slett ikkje gitt.

Kven boka passar for? Gje boka til dei, unge som gamle, som står framfor tv-serie-hylla med Dexter i handa.

Er dei for unge for aldersgrensa på Dexter-serien, kan dei i staden lese om noko dei ikkje er gamle nok til å sjå. Jaudå, det kan dei! Det er ikkje aldersgrense på bøker!

Er dei eldre, ja, så får dei det vesle ekstra med seg heim, bibliotekbesøket sitt bonusspor, som vi skal gje dei.

Eplet fell ikkje langt frå stammen. Vi kjenner alle det uttrykket. Kva er det som skaper ein person? Kva er det som gjer at vi har blitt som vi har blitt? Kven er den dominante av arv og miljø? Psykologar har streva og strevar framleis med desse problemstillingane. Men for 17-årige Jasper Dent har ikkje desse spørsmåla kun akademisk interesse. For han er det alvor. Alvor med blodsmak.

Barry Lyga

I hunt killers Oversatt av Fartein Døvle JonassenGyldendal 2013Presentert av Stig Elvis Furset

20



På en skogstur med klassen skjer det noe rart med Camilla. Kroppen hennes havner i ”hyperpuberteten”. Ting begynner å skje.

Puppene eser i monsterfart til digre meloner, og en ettermiddag når Camilla og venninnene sitter og prater og drikker saft, kommer mensen med full styrke. Det er åpen kran. Blodet fyller opp hele sengen og renner ned på gulvet. Venninnene hyler: ”Æææsj, Herregud, hva er det du driver med, Camilla?” Og selvfølgelig filmer de.

Filmen legger de ut på internett, på en egen ”Camillablogg”, CaLa.com. Der brettes livet ut. Den første filmen får over 100 000 treff. Nå skal Camilla bli kjendis.

Pappaen til en av venninnene slutter i jobben som innkjøpsansvarlig på Eurospar for å drifte bloggen. Han kjøper seg ny flott bil. De skal nemlig tjene store penger på Camilla.

Ingen av karakterene i denne boka, bortsett fra læreren til Camilla, ser noen betenkeligheter ved prosjektet, og ingen spør Camilla om hva hun vil. Til og med mammaen til Camilla blir revet med av hysteriet om å tjene penger på datteren.

I Hyperpubertet er alt satt på spissen, og alt er overdrevet. Det ligger liksom i tittelen.

Er dette morsomt? Er dette godt?For en godt voksen dame som meg

i den andre enden av den biologiske skalaen, må jeg innrømme at det ble litt mer teit enn morsomt, for meg.

Men, og dette er et viktig men: Jeg er ikke målgruppa. 8.klassejentene på Gulskogen skole fniser og ler av melonpupper og alt som er så overdrevet. Puberteten blir omtalt på en ny fleipete måte. ”Den blir liksom tatt til en ny level”, sa Lisa og syntes den minnet litt om Mathilda av Roald Dahl.

Aftenpostens anmelder kaller den en dramatisk, moralsk karikatur og skriver at lest som en nødvendig tankevekker er den treffende, morsom og kjærkommen.

Jeg har lest de to første kapitlene høyt i 7. klasse - en ubetinget suksess. Der har vi målgruppa: Tidlig pubertet, slutten av mellomtrinnet, men ikke eldre enn 8.klasse.

Vera Micaelsen

HyperpubertetAschehoug 2013Presentert av Marit Gautneb

I Vera Micaelsens Hyperpubertet møter vi Camilla Larsen på 13 år uten pupper, uten mensen og uten ordentlige venner.

Skoleundervisning har August fått hjemme av moren, men i 5. klasse skal han begynne på vanlig skole. For en utfordring og for et mot! Rektor gjør avtale med noen utvalgte gutter og jenter. De møter ham på skolen en av de siste dagene i sommerferien, slik at de blir vant til å se ham og slik at August har noen kjente når han begynner. Dette går bra. Men alle må selvfølgelig ta seg sammen for ikke å snu seg bort når de ser ansiktet. Det merker August, og det er han veldig vant til.

Ikke rart at Halloween er den beste tida for ham. Da kan han kle seg ut med maske som de andre.

Utover i skoleåret følger intrigemakeri, konflikter og ikke minst mobbing. Han blir kalt både misfoster og øgletryne. En periode er han temmelig sikker på at han aldri vil gå mer på skolen.

Innledningsvis og et godt stykke utover i boken er det August som forteller, både sårt, humoristisk og full av selvironi. Han har god selvinnsikt. Vi gråter og ler, blir triste og sinte. Og vi blir imponerte over hans måte å takle omverdenen på.

Dette er en klok bok.Boka har vekslende synsvinkel, og vi

får høre historien både fra storesøster og fra flere av vennene.

Det er en bok for 10-åringer og eldre lesere. En bok til ettertanke for oss voksne.

Jeg avslutter med et sitat fra Saint-Exupery’s bok, Den lille prinsen, som innleder kameraten Jacks kapittel i boka:

”Nå skal du få høre hemmeligheten min. Den er veldig enkel. Det er bare med hjertet man kan se klart. Det som virkelig er viktig, er usynlig for øyet.”

21

R.J. Palacio

Mirakel Oversatt av Rune R. Moen Gyldendal 2013Presentert av Randi Helgerud

I denne romanen blir vi kjent med August på 10 år. Han er en vanlig gutt som gjør vanlige ting, men som også er en helt uvanlig gutt. Han er født med en genfeil som gjør at ansiktet er totalt misdannet. Og det er et virkelig syndrom. Selv sier han om ansiktet sitt ”at uansett hva du tenker, så er det verre”. For å prøve å rette opp det verste, har han gjennomgått ikke mindre enn 27 operasjoner.

22

Ei bok som lar deg sitte igjen med så klare bilder i hodet, har definitivt gjort inntrykk.

I Odinsbarn møter vi femten år gamle Hirka. Hun har vokst opp aleine sammen med faren Thorrald, men har ikke mangla noe. Hun er tøff, uredd og selvsikker. I alle fall så selvsikker som en kan bli når en er utenfor. Når en ikke er som alle andre. Når en mangler hale…

Ulvene tok halen hennes da hun var bitteliten. Ikke sant? For det finnes ikke egentlig noe sånt som haleløse? Menneskebarn? Odinsbarn? Det er bare en myte. Menneskebarn er jo farlige, bringer råta med seg. Hirka er da ikke en sånn?

Men det er hun. Og det blir et sjokk for både henne og andre å få vite sannheten.

Odinsbarn er første bok i en ny, norsk fantasytrilogi. Og den er knakende god! Her er det både storpolitiske spenninger a la Game of Thrones, og rørende skildringer av forholdet mellom foreldre og barn. Det er norsk folketro og naturmagi. Staute,

flotte karer og utspekulert ondskap. Og det aller, aller beste, er nok at

universet er så troverdig. Her får du ingen forklaringer på hva ”favning”, ”råta” eller ”de blinde” er. Ville du fått det hvis du plutselig ble observatør i en fremmed verden? Nei, du må lese videre, så skjønner du det etter hvert. Og det trekker deg inn i historien.

Dette er rett og slett en strålende debut innenfor en sjanger hvor det er vanskelig å utmerke seg. For belest ungdom? Joda, men like mye for voksne.

Siri Pettersen Ravneringene 1

Odinsbarn

Gyldendal 2013Presentert av Mari Nordø Pettersen

I sommer var et par kolleger og jeg på Drammens museum for å se på hageutstillingen der. Det var både plantegninger av historiske hager og kunst med hagemotiver. Særlig ett bilde fikk meg til å stoppe opp. Det var et mørkt maleri av et grovlafta hus omgitt av dystre grantrær. Dette stedet hadde jeg da sett før? Hadde ikke jeg vært der? Og så slo det meg: Det er jo ravnejuvet på Ravnhov! Og ja, jeg har vært der, da jeg leste Odinsbarn av Siri Pettersen.

23





Randa Abdel-Fattah gen må vite GyldendalPresentert av: Mari Nordø Pettersen

Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser på henne på en annen måte. Og det er ikke alt som kan skjules

I et postapokalyptisk Chicago lever menneskene adskilt i fem forskjellige grupper eller fraksjoner ut fra hvilke dyder og egenskaper de har.

Beatrice Prior er 16 år, og hun skal velge hvilken fraksjon hun vil tilhøre resten av livet. Hun er født inn i en uselvisk familie. Dydene blant De uselviske er å alltid sette andres behov før sine egne, aldri stikke seg frem, helst kle seg i grått, ikke være forfengelige. Det er derfor Beatrice kun har fått se seg selv i speilet de gangene i året moren klipper håret hennes. Beatrice elsker familien sin, og hun vet at om hun velger seg bort fra De uselviske vil hun aldri se dem igjen. Men hun har aldri passet inn i denne uselviske gruppa.

Etter opptaksprøvene har hun valget mellom flere av fraksjonene. Hun besitter en unik blanding av egenskaper som gir henne flere muligheter. Hun er en Divergent. Sensoren hennes trygler henne om å holde det hemmelig. Hun sier: ”Å være Divergent er et avvik fra normalen, og det er fryktelig farlig. Skjønner du det?” Hun velger De fryktløse.

Allerede når hun er på vei til De fryktløses tilholdssted, kommer den første utfordringen hennes. Hun mestrer den. Der og da bestemmer hun seg for at hun ikke lenger er Beatrice. Det å være fryktløs blir hennes nye identitet. Hun bestemmer seg for å markere overgangen og endringene fysisk og psykisk og kaller seg Tris.

Livet blant De fryktløse blir vanskelig. Det er totalt forskjellig fra hva hun er vant med, og hun settes hele tiden på nye prøver. Hun må bokstavelig talt slåss for sin plass. De fryktløse lever opp til sine egenskaper. De kaster seg av tog i fart, hopper fra høyder rett ut i det ukjente.De slåss, de er tøffe i trynet, de kler seg i svart og de dekorerer kroppene sine med tatoveringer og piercinger. De fryktløses hovedoppgave er å forsvare gjerdet som omgir byen.

Dette er en historie med sterke jenter og en tøff verden, akkurat slik som jeg liker. I dette miljøet hvor det er råskap, svette, tårer og blod, er det også plass til vennskap, samhold og forelskelse.

Det er mye som står åpent i fortellingen om fraksjonene, om lederskapet og om den verdenen Tris og de andre lever i. Jeg har en del spørsmål som jeg håper og tror blir besvart i de påfølgende bøkene.

Divergent er første bok i en serie av Veronica Roth. Spillefilmen er under produksjon og slippes i USA i mars 2014.

Og som en ”fun fact” vil jeg ta med at skuespillerinnen Shailene Woodley spiller Tris. Hun spiller også Hazel Grace i filmatiseringen av The fault in our stars som filmes nå.

Jeg gleder meg!

Veronica Roth Divergent 1

DivergentOversatt av Torleif Sjøgren-ErichsenSchibsted 2013Presentert av Beate Ranheim

Divergent er en av mange dystopier og kanskje en av de beste. Jeg anbefaler den gjerne.

24






Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser på Elefanten i rommet i denne boka er at Kaias far drikker. Han kommer hjem etter jobb, prøver å være stille, men posen med flasker han har med seg, klirrer, opptrekkeren smeller opp korken, - og han skjenker seg skjelvende det første glasset, for å få ro i kroppen.

Hver ettermiddag sitter Kaia, som er 14 år, på rommet og gjør lekser mens hun lytter og venter. På flaskelydene, klirringen og stemmer som snakker lavt, så hun ikke skal høre. Utover kvelden sitter pappa i stolen sin og sover eller er sentimentalt pratete, inntil mor følger en sjanglende pappa i seng.

Det som er skikkelig ille, er at moren til Kaia dekker over farens misbruk. Hun later som om dette ikke er et problem. ”Et glass rødvin er bare sunt”, kan hun si. ”Pappa tar bare et glass vin til maten”, forklarer hun . Og om kvelden: ”Nå tror jeg pappa skal legge seg”, før hun støtter ham inn. De snakker aldri om det. Det er forferdelig for Kaia at moren avviser henne og ikke vil innrømme problemet. Det gjør at Kaia blir helt alene.

Så Kaia, tar ingen med hjem, har ingen nære venner. Hemmeligheten hennes gjør at hun hele tiden er redd for å bli avslørt. Hun tør ikke fortelle noen om livet sitt, har bare en stor, tung skam og kjenner seg annerledes enn alle andre.

Men en dag får hun en ny venninne. Denne venninnen er så åpen og interessert i å være venner at Kaias forsvarsverker smuldrer bort. Sammen med henne tør hun å bli med på fest, danse, være mer i live. Etter hvert blir Kaia trygg nok til å røpe hvordan det er med faren hennes. Det er som å stikke hull på en byll, og i fortvilelse rømmer hun hjemmefra.

Denne boka gjør sterkt inntrykk. Det er opprørende hvor dårlig foreldrene takler problemet. Man får en påminnelse om hvor dypt det kan skade barn når store problemer ikke skal snakkes om. Og man ser det forferdelige dilemmaet mellom lojaliteten til foreldre og det som egentlig er omsorgssvikt.

Denne boka er en lettlest bok utgitt med støtte fra Leser søker bok. Den er holdt i et poetisk språk med korte setninger. Blåkors har tatt tak i boka, for følelsen av frykt, skam og ensomhet er noe barn av rusmisbrukere sliter med hele livet. Denne boka kan gi barn og ungdommer både et puff til å snakke og til å se at de ikke er alene.

Kari Saanum

Elefanten i rommet

Omnipax 2013Presentert av Vera Grønborg Aubert

– Elefanten i rommet, sier vi, og mener det store usagte når det er noe man ikke kan snakke om men som er påtrengende tilstede.

25

Heltene i Time Riders er tre ungdommer, som blir rekruttert på en noe spesiell måte. De blir hentet fra forskjellige situasjoner hvor de er i akutt fare. Den ene er en gutt på Titanic i 1912, den andre ei jente i et fly over USA i september 2001 og til slutt ei jente fra India i 2026. I sekundene før de går den sikre død i møte, hører de en stemme si: ”Ta hånden min om du vil leve!”

Disse tre får sjansen til å bli ”Time riders”. De er valgt ut på grunn av spesielle ferdigheter og egenskaper. De er reddet akkurat i siste sekund ved hjelp av de mulighetene som ligger i tidsreiser. Men er de egentlig reddet?

De blir rekruttert av et hemmelig byrå hvis oppgave er å beskytte menneskeheten og verden mot følgene av å reise i tid.

Det første oppdraget til ungdommene blir å korrigere noe som skjedde i 2066. Det året sendte en forsker seg selv tilbake i tiden. Han sendte seg selv inn i de bayerske skogene i Nazi-Tyskland i 1941 og endret dermed historien slik vi kjenner den. Blant følgene av hans inngripen er at Der Führer og Tyskland aldri tapte andre verdenskrig og at det nazistiske hakekorset vaier i New York.

Central Park er kun kjent som en gigantisk bilgravlund, der gamle kjøretøy ble hensatt da verden gikk tom for olje.

Dette er spennende lesing, og jeg liker godt alle” hva om”-teoriene. Hva om president Kennedy aldri hadde blitt skutt i Dallas? Hva om attentatforsøket mot Hitler hadde lykkes? Hva om noen kunne endret utfallet av disse gjerningene? Hvordan hadde verden sett ut da? Denne boka kan gi oss en idé.

Time riders er en bok med en interessant blanding elementer fra action, sci-fi, fantasy, historie og god, gammel spenning. Det er riktignok et par steder hvor jeg er nær ved å ramle av lasset. Det er mye som skjer og mange årstall å huske. Men jeg synes det er god driv, og jeg vil jo vite hvordan det går – eller ikke går.

Dette er første bok i en serie. Likevel fikk jeg god nok oppklaring til at boka står på egne bein. Men: Full skjerpings til forlaget Buster Nordic for dårlig språkvask!

Alex Scarrow Time Riders 1

Time Riders

Oversatt av Erle Marie SørheimBuster Nordic 2013Presentert av Beate Ranheim

Tidsreiser er noe som aldri slutter å fascinere oss. Jeg husker at Terminator-filmene med Arnold Schwarzenegger var utrolig kule, og jeg digger dem ennå. Det er dette med å sende mennesker tilbake i tid for å endre historien, som er så spennende. I flere nye ungdomsbøker spiller tidsreiser en vesentlig rolle. Det gjør de også i Time riders.

26

Vi er i året 2059, altså i ei ikkje altfor fjern framtid. Vi er i det som er fortida sitt England. Landet blir no kalt for Scion. Det er styrt av dei udødelege Refaittane.

Vår framtidige heltinne heiter Paige Mahoney. Ho er nitten år. Ho er ein såkalla Draumegjengar. Draumegjengarar høyrer til ein orden av Klarsynte. Andre ordenar innanfor dei Klarsynte er: ”Sannsiere, Medier, Følere, Tegntydere, Beskyttere og Furier”. Ein Draumegjengar kan gå inn i tankane og draumane til andre.

På sida av den fysiske røynda eksisterer noko som heiter Eteren. Eteren er åndeverda. Her finst det spøkelse, poltergeistar (også kalt Bresjer). Dei klarsynte har tilgang til Eteren på ulikt vis, og kan ta kontroll over enkelte ånder.

Den gongen Refaittane tok makta og grunnla Republikken Scion, gjekk dei også til krig mot alle former for det vi kan kalle for det ”ikkje-naturlege”, særleg hjå dei Klarsynte.

Blant dei Klarsynte er Draumegjengarar ei svært sjeldan rase og dermed svært ettertrakta. Ei gruppe som veit å nyttiggjere seg dette, er det kriminelle nettverket kalt Kartellet.

Kartellet driv mime-kriminalitet. Det er å bruke overnaturlege evner til å kontakte åndeverda, eller Eteren, for å oppnå økonomisk vinning.

Paige Mahoney er ein del av Kartellet. Under eit oppdrag blir ho arrestert av Scion sin politistyrke og ført til Oxford, som no er blitt til ein fengselsby…

Nei-nei-nei, dette går ikkje! Dette høyrest ikkje veldig spennande ut. Eg begynner på nytt. La meg ta det kort og

konsist: Året er 2059. Paige Mahoney er ein

Draumegjengar. Ho kan gå inn i tankane til andre og hente ut informasjon. Nyttig når du er ein del av eit kriminelt nettverk. Men tilsvarande farefullt når styresmaktene vil utrydde alle med slike evner. Punktum.

Det var det meir spenning over. For Drømmegjengeren av Samantha Shannon er underhaldande. Og Paige Mahoney er ei av desse herleg rappkjefta jentene som slår hardt. Men, det er så himla mykje som skal på plass innanfor denne romanen sine 500 sider.

Det er for eksempel over 50 grupperingar innanfor dei ulike ordenane av klarsynte.

Og då blir det eit spørsmål om korleis ein skal lese fantasy. Boka er utstyrt med ei ordliste bakerst. Skal ein då, som eg gjorde, bla att og fram når ein les, og prøve å forstå alt ned til minste detalj frå byrjinga av? Eller skal ein berre flyte med straumen, og innsjå at ein ikkje kan få med seg alt med ein gong?

For denne boka er den siste metoden å føretrekke. Altså: Drit i karta, slektstavlene og ordlista, og la deg drive med. Masse vil nok falle på plass når serien, som altså heiter The Bone Season, er fullført. Sju bøker kjem det til å bli.

Boka er ein av snakkisane internasjonalt denne hausten, og ho er hypa som ein ny Harry Potter og Hunger Games. Den gjennomslagskrafta trur eg ikkje serien får. Men forfattarnamnet Samantha Shannon, det kan ein merke seg først som sist.

Samantha Shannon

The Bone Season 1

Drømmegjengeren

Oversatt av Kjersti VelsandKagge 2013 Presentert av Stig Elvis Furset

Her er opplegget for ein bestselgjar:

27

Så hvis du som Elias, ser den samme jenta hver morgen, hun som sitter litt alvorlig og ser ut av vinduet, med en blå plastperm på fanget. Hvis du i tillegg ser at hun har mailadressen sin lett leselig utenpå permen, og du er ganske alene, akkurat flytta til byen og kjenner ikke en kjeft...men du ser denne mailadressen og denne jenta hver morgen, da kan det hende du prøver å ta kontakt…etter noen uker…

Men, hvis du, på den annen side, som Susanne, får mail fra en vilt fremmed fyr som har sett deg på bussen… så kan det hende at du synes det er skikkelig ubehagelig! Og hvis du svarer, gjør du det i hvert fall uten å oppgi navnet ditt. Du vet jo ikke om han er en helt psyko stalker som vil kutte deg opp i småbiter. Det er ikke akkurat anonyme nett-treff som er smart i dag. Jeg mener, man kan jo ikke vite.

Så starter mailutveksling mellom disse to ungdommene, og det er det denne boka er: En samtale på mail, mellom en gutt og ei jente, først litt usikkert og reservert, etter hvert mer og mer fortrolig og åpent overfor hverandre. Det hele er bare en samtale, og det er utrolig bra.

Det som gjør det så bra, er hvordan

de to personene skriver seg fram til hverandre, hvordan både de og leseren blir kjent. Det er nydelig hvordan tilliten mellom dem vokser. De utleverer både styrke og svakhet sånn at man bare blir så glad i dem. Det er sårbart og morsomt, ekte og gjenkjennelig. Sånn er det å være menneske.

Bjørn Sortland og Tyra Teodora Tronstad har skrevet boka sammen. De skrev til hverandre på mail, uten å kjenne hverandre, uten å ha en avtale om hvor de skulle med manus. Dette er to av våre gode skribenter. Boka er språklig gjennomtenkt, med fine formuleringer, humor og trøkk, og skildringer slik at vi tilslutt kjenner disse personene, nesten sånn at vi kunne hilst på dem, hvis vi traff dem et annet sted i byen.

Denne boka er min favoritt i år.Og for at du ikke skal tro at dette

bare er en bestselger for voksne damer – testleseren min på 16 sa: ”Denne boka MÅ du presentere. Dritbra bok, akkurat nok i tiden, akkurat nok vesentlig.

Livet ble litt bedre etter at jeg leste denne boka. Var så enkel og dyp. Får lyst til å leve slik, være enkel og dyp.”

Bjørn Sortland og Tyra Teodora Trondstad

Det blir pinlig uansett Aschehoug 2013 Presentert av Vera Grønborg Aubert

Når du tar samme buss hver morgen, er det ofte slik at det er de samme menneskene med, de samme trøtte fjesene du ser, slik at du nesten tror du kjenner dem litt og kan komme til å hilse på dem hvis du treffer dem et annet sted i byen.

28




Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De

Gøran Trovåg er en av disse som utsettes for terror fra de store. Han er en spinkel, stille gutt med litt sære interesser.

Gørans liv er langt fra lett hjemme heller. Der er det for mye festing og fyll. Han må sove over hos kameraten eller ute i trehytta si når det er som verst. Han må være med far og lete etter moren sin som ruser seg i byen.

Hvis du nå tenker at dette er en typisk, depressiv ungdomsbok, dette har vi hørt tusen ganger før, så har du egentlig ikke det. Hjemmet og vanskelighetene i livet til Gøran er beskrevet som et bakteppe, og er ikke hovedtema i boka.

Her er noe av handlingen: På Gørans ungdomsskole foregår det

spritsalg på fredager. Han og kameraten hans er opprørt og legger en plan for å finne mer ut av handelen. Hvem brenner? Hvem forsyner unger med sprit og tjener penger på dem? Gøran og co tar saken.

Gøran er en kreativ og idérik fyr. Han og bestevennen hans starter et rockeband, får noen fine jenter som fans og kanskje kjærester.

Denne boka får deg til å se den spe, litt anonyme gutten på vindusrekka. Han er

en raring med språk, for eksempel vil han ikke hete Gøran, men Stuart. Han identifiserer seg med James Bond, snakker om at de skal være gentlemen. Han er litt spesiell, men jeg ser for meg typen. Jeg ser den der nerdegutten og faller helt for ham. Han har et imponerende mot, stor handlekraft og jeg skjønner at han er en helt.

Han møter motgang, han reiser seg og han reiser seg igjen. Han er overhodet ikke noen ”loser”, selv om ei jente lager en stor L til ham der han suser forbi på sykkelen. Han sender slengkyss tilbake og er uovervinnelig.

Denne boka er fra forlaget beregnet for de yngste ungdommene. Forfatteren fanger denne perioden i livet, overgangen mellom barn og ungdom. Han skriver dessuten veldig godt med fine, presise skildringer og suveren flyt.

Jeg tror ikke dette er ei bok for alle, men ja, for de yngste og for voksne, for en del kloke jenter og en del gutter som kan kjenne seg igjen. Men dette er en bok som du kan bli så glad i at du liksom må passe på hvem du gir den til. For det må være til dem som skjønner hvor fin Gøran Trovåg er.

Gaute Sortland

The rise and fall of Gøran Trovåg Samlaget 2013Presentert av Vera Grønborg Aubert

Fra tiden min som ungdomsskolelærer, kan jeg huske at gutter som begynte på skolen vår, var redde for de eldre gutta. Grunnen var at som ny og liten, kunne du risikere, for det første, å bli hengt opp på knaggene i gangen, og, for det andre, å bli kasta i pisserenna på guttedo.

29

Mitt svar er: Diego Maradona. Maradona vann italiensk Serie A med Napoli. Den gongen var Napoli ein dårleg klubb. Maradona skapte Napoli. Dessutan vann Maradona VM.

Messi? Det er Barcelona som har skapt Messi, ikkje Messi som har skapt Barcelona. Og, Messi har aldri dominert eit VM.

I Jakten på Messi av Tom Stalsberg og Ruben Espinoza Stalsberg er det Maradona som får ta avsparket. Han er sitert på følgjande vis på første side: ”Jeg har sett den spilleren som vil arve min plass innenfor argentinsk fotball og hans navn er Messi. Messi er et geni. Men han kan fortsatt utvikle seg til å bli enda bedre.” Det er generøst sagt av Maradona.

Boka er ein av mange Messi-biografiar der ute, og tvingar stramme budsjett dykk til å velgje ein, så er det kanskje denne de skal velgje. Men ikkje utan innvendingar.

Boka er halde i ein muntleg og slentrande stil, noko som gjer ho lett å lese, og tidvis lett å like. Vi følgjer far og son Stalsberg på gute- og fotballtur til Barcelona for å sjå Messi i levande live på banen, og kanskje få til eit møte utanfor.

Vi forstår fort at det siste blir umogleg. Då går også ein del av spenninga ut av fortellinga, og det heile blir ein lettføtt reiseguide med personleg innfallsvinkel. Sympatisk nok, i og for seg, men kva om forfattarane hadde gått meir i djupna på objektet sitt, og jakta på Messi i meir overført betydning?

For å ta eit døme: Barcelona er for ein separatistby å rekne, og fotball si betydning for identitet er ikkje til å kimse av. Korleis er forholdet mellom byen Barcelona og Messi? Ein Maradona ville fyrt massivt opp under motsetnadene mellom Katalonia og Madrid. Og kva med forholdet mellom Messi og Maradona? Det blir etter mi erfaring diskutert på alle fotballnachspiel.

Eg sit rett og slett igjen med to spørsmål etter ha lese boka: Er verkeleg Messi så kjedeleg som person som boka gir inntrykk av? Viss ja, er han då verdt å jakte på?

Desse spørsmåla kan ein for så vidt stille til alle Messi-biografiane som på glansa papir, med plakat, skal melke ein marknad. For å avslutte med Maradona-sitatet: ”De kan fortsatt utvikle seg til å bli enda bedre”.

Tom Stalsberg & Ruben Espinoza Stalsberg

Jakten på MessiKagge 2013Presentert av Stig Elvis Furset

I vennekretsen min er det eit spørsmål som dukkar opp med jamne mellomrom. Nokon vil meine at både spørsmålet og svaret er uviktig. Vi meiner derimot at det er eitt av dei store spørsmåla i vår tid. Spørsmålet lyder slik: Er det Lionel Messi eller Diego Maradona som er tidenes beste fotballspelar?

30






Hulderstår ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser på henne på en annen måte. Og det er ikke alt som kan skjules med litt større

Erik ser en åpning mellom noen steiner i myra. En kvinne står foran den. Hun er slank, vakker og grønnkledd. Han kjenner en voldsom dragning mot henne. Uten å vite det selv, begynner han å gå. Ut i myra, mot kvinnen. Mamma roper noe. Stemmen virker redd, men Erik hører ikke. Hun løper etter, men han er størst og sterkest nå. Og han vil fram. Til henne. Den grønnkledde.

Han synker ned i myra og må slite for å få med seg beina. Den ene støvelen blir igjen der nede, men det bryr han seg ikke om. Mamma tar ham igjen. Skriker at den grønnkledde er en hulder, at hun er farlig, at Erik skal stoppe! Han dytter henne unna så hun faller. Nesten framme. Den grønnkledde smiler med stor munn. Hun er så vakker! ”Kom Kire”, sier hun. ”Kom til meg, Kire min”.

Mamma dytter seg forbi ham. Hun har fortsatt tollekniven hun skar brød med, i handa. Nå kaster hun seg over den grønnkledde og stikker kniven i brystet hennes.

Erik blir stående som forsteinet mens mamma stikker og stikker med kniven. Så skriker han. For det er ikke en grønnkledd kvinne mamma stikker kniven i. Det er ei helt vanlig dame i blå anorakk, og nå er det blod overalt. Erik skriker igjen og løper. Løper så fort og langt han kan.

Erik og faren flytter til bygda for å være nær det psykiatriske sykehuset mamma er blitt innlagt på. Erik besøker henne ikke så ofte,

han orker ikke. Han snakker aldri om det som hendte der oppe på fjellet. Men så møter han ei mystisk jente. Med hale. Og tvillingene Tore og Trine som går i klassen hans, kan visst også se ting. Og huldra som ville lokke ham til seg der oppe på fjellet, hun gir seg ikke så lett…

I Hulder av Tonje Tornes blir folkeeventyrene virkelige. Og visst er det spennende! Og ganske morsomt til tider. Særlig sammen med tvillingene ender Erik opp i absurde situasjoner. Jeg må si jeg liker denne nye trenden med fantasy med utgangspunkt i norsk folketro, selv om akkurat denne kanskje blir litt forutsigbar for trente lesere. Det kan også bli litt mye når Tornes begynner å blande inn overnaturlige vesener utenfor den norske tradisjonen. Med alver, vampyrer, demoner, sjamanisme og en hemmelig britisk magiorganisasjon, blir helhetsinntrykket ganske rotete og usammenhengende.

Men språket er muntlig og flyter godt, og Erik er en helt vanlig ungdom som leseren får sympati med. De troverdige hverdagsmenneskene med utfordringer gir boka en dybde, i tillegg til de heseblesende actionscenene.

Boka har en gutt som hovedperson, og det er fint. Selv om coveret kanskje gjør det vanskelig for gutta å plukke den med seg? Alt i alt, nok en god fantasy for gode lesere på mellomtrinnet og for ungdomsskolen.

Tonje Tornes Kire 1

Hulder

Gyldendal 2013Presentert av Mari Nordø Pettersen

Erik klatrer ut av myra og opp på den flate steinen hvor mamma har funnet fram pålegg og skjærer ferskt brød med tollekniven. Maten smaker ekstra godt etter turen opp på fjellet. Det er lenge siden han og mamma gjorde noe sammen. Lenge siden de kunne snakke sammen. Det er fint. Høstsola varmer på steinen, og Erik kjenner at han slapper av. Men plutselig begynner han å fryse. Sola skinner, men håret reiser seg på armene hans. Kulden biter inn i knoklene. Han reiser seg og ser seg sjokkert rundt. Mamma reiser seg også, hun virker urolig.

31

Nei, Mons er nødt til å ha aktivitet. Han er nødt til å vere i rørsle. Han er nødt til å fylle opp der det er tomt. Han kan ikkje sjå på ei blank flate utan å gjere noko med ho. Han må kjenne på det motsette av keisemd. Han må kjenne seg engasjert. Engasjement er bra!

Og han finn engasjement i alle jentene han ser. I latteren deira. I kroppane deira. Og ikkje berre i enkelte kroppsdelar som pupper og romper. Nei, ingen kan som Mons sjå på jentene som heile skapningar. Han ser på jenter med både hud og hår. Som han sjølv kommenterer etter å ha sett ein shampo-reklame: ”Jeg vet hvordan hår kan engasjere.”

Ja, Mons er komen i puberteten …Allereie i første kapitlet, i første

avsnitt, har han fått si første utløysing. Og han har forelska seg i Marianne. Marianne går med kvite bukser. I følgje Mons er dei gjennomsiktige. Marianne går med stramme toppar. I følgje Mons klistrar dei seg inntil kroppen hennar. Marianne er skulens spesialpedagog. Og Mons ser det som si livsoppgåve å få lagt hovudet sitt mellom puppane hennar.

Sprengt Monster av Christian Valeur er ei roadmovie-aktig skildring av Mons (de tar ordspelet i boktittelen) sine forsøk på å debutere seksuelt. Når han kanskje er for slagkraftig, både fysisk og verbalt, for sitt eige beste, blir det mykje komikk ut av det.

Det kan vere fristande å samanlikne boka med American Pie-filmane, som var populære for 10-12 år sidan. Det er den typen hormonell dynamitt som er i sving. Men det er også noko anna.

For Mons flyt ikkje berre over av kåtskap. ADHD-problematikken er på stormflo-nivå. Eller, i denne boka sin kontekst blir det litt feil å kalle det for problematikk. Sprengt Monster er ikkje ei fortelling om psykiatri. Dei finst det ein del av frå før. Sprengt Monster er tvert imot ei fortelling om ein gut som, eg siterer frå Mons si eiga fortellestemme: ”…slapper ganske godt av her jeg sitter og dirrer med beina” og ”…venter på at kvinnen i mitt liv skal komme stormende i et bedagelig tempo.”

Christian Valeur

Sprengt monster Aschehoug 2013Presentert av Stig Elvis Furset

Mons er snart tretten år og går siste året på barneskulen. Han er på slutten av ein periode i livet. Men trass i at han snart har passert mål på barnetrinnet, så er det som om livet hans står på vent. For slik han opplever livet, så går det altfor sakte, som å danse med rullator til rask musikk.

32

Familien flykter ved hjelp av menneskesmuglere og lykkes med å komme til Nederland. Men bestemor og lillebror må bli igjen. Likevel, da er vel det meste bra, ikke sant? Skildringen av et liv som asylsøker i lykkelige Vest-Europa, forteller med all tydelighet at det ikke er så enkelt.

Lykkefinneren av Edward Van de Vendel og Anoush Elman er en knallsterk bok. Dette er Elmans egen historie, skrevet om til litteratur av Van de Vendel. Boka er en del av serien Slash, hvor en etablert forfatter og et ungt menneske som har opplevd noe spesielt, samarbeider om teksten. Historier fra virkeligheten, altså.

Denne viser med nådeløs tydelighet fram menneskeskjebner vi som oftest ikke vil tenke på.

Selv møter jeg ofte asylsøkere og andre som er nye i Norge når jeg er på vakt i skranken på biblioteket. Jeg må ærlig innrømme at jeg har en tendens til å bli irritert når de ikke har tilstrekkelig legitimasjon, er usikre på fødselsdato eller

mangler noe av det andre som jeg synes er så selvfølgelig, og som jeg trenger for å registrere dem på biblioteket. Eller, jeg hadde en tendens til å bli irritert. For denne boka gjorde noe med meg. Jeg har fått en dypere forståelse for frustrasjonen, angsten og meningsløsheten. Og jeg forstår at detaljer som vi er så opptatt av, er nettopp det; detaljer. Jeg hadde godt av å lese denne boka!

Hamayun er elev på videregående skole når han forteller sin historie. Selv om språket ikke er så krevende, tilsier tematikken at leseren bør ha en viss modenhet. Fra tiende trinn og oppover kan denne boka anbefales, både til dem som vil ha en sann historie og dem som bare er ute etter en god bok.

Edward Van de Vendel/Anoush Elman

Lykkefinneren Oversatt av Guro Dimmen Cappelen Damm 2013 Presentert av Mari Nordø Pettersen

Hamayun vokser opp i Afghanistan med foreldre, søsken og bestemor. Han er en blid og fornøyd gutt, men etter hvert som Taliban strammer grepet, blir det vanskelig for familien hans. Selv merker han det mest på skolen, hvor alt blir strengere og ikke så mye er lov som før. Men når faren blir arrestert for å ”tenke for fritt”, går alvoret virkelig opp for ham.



33

Slik starter handlingen i Easy. Vi befinner oss i et amerikansk studentmiljø for vellykkede middelklasseungdommer med høye ambisjoner. Det er dyre klær, fine biler, forventningsfulle foreldre og sterke tradisjoner. Det er vellykkede fasader og stor fallhøyde. Jackeline heter jenta som ble dyttet inn i bilen. Hun er hovedpersonen.

Tilbake i bilen: Plutselig forsvinner tyngden, og Jackeline smetter unna. Hun er livredd, men hun er blitt reddet av en fremmed.

På forelesning uken etter møter hun den fremmede, redningsmannen. Han hadde kjørt henne hjem etter voldtektsforsøket. Han ville kontakte politiet for å anmelde Buck, men Jackeline hadde nektet. Det er utenkelig for henne. Vil hun bli trodd? Og hva vil de andre i gjengen si? Hvem vil de tro på?

Det oppstår en spenning mellom de to, den fremmede og Jackeline. De deler en hemmelighet. En vond hemmelighet. Denne spenningen er drivkraften gjennom historien.

Temaet er overgrep, voldtekt,

skyldfølelse og skam. Samtidig er Easy en kjærlighetshistorie. – Litt som en amerikansk tv-serie, sa en av mine døtre.

Det er enkle dialoger, mye kyssing, veldig mye og detaljert kyssing. Og som i amerikanske tv-serier, ender det godt til slutt, og det vet jeg at det er mange som liker der ute.

Tammara Webber

EasyOversatt av Cecilie WingerCappelen Damm 2013Presentert av Marit Gautneb

Det er Halloween, og det er en mørk parkeringsplass. Månen skinner svakt gjennom lett skydekke. Hun, en ung student, orker ikke mer av festen og sniker seg vekk og ned mot bilen. Hun har akkurat låst opp døra da hun blir overrumplet og dyttet på magen inn i forsetet. Stemmen bak henne er snøvlende, men likevel kjent. Det er Buck, en i gjengen, en kompis. Hun merker panikken og prøver å kjempe imot. Det er nytteløst. Buck er tung og sterk. Han oser av øl og svette. Hun skriker. Han er for sterk. Han tvinger henne.

34

Linn T. Sunne bor på Dokka med mann og fem barn. Hun er utdannet lærer, arbeider nå som litteraturformidler på Bokbussen i Oppland og er forfatter.

Linn skriver for barn og ungdom på bokmål og nynorsk. Hun skriver også læreverk til norskfaget og bokanmeldelser. Bøkene hennes er oversatt til flere språk. Hun har mottatt Brageprisen to ganger, siste gang i 2012 for romanen Lille ekorn.

Når og hvorfor ble du forfatter? Var det noe du hadde båret på lenge eller var det en bestemt situasjon som satte det i gang?

- Jeg hadde ikke noe bevisst mål om å bli forfatter, men har alltid vært glad i å lese og skrive. Da jeg gikk på lærerhøgskolen, kom jeg i gang igjen med skrivinga, og for hver gang jeg hadde svangerskapspermisjon skrev jeg mer og mer.

Etter den tredje permisjonen kom den første boka, men først etter fire – fem utgitte bøker torde jeg å si at jeg var forfatter. Jeg har stor respekt for kollegene mine.

Hvorfor skriver du barne- og ungdomsbøker?

- Jeg er omtrent døgnet rundt sammen med barn og ungdom og blir opptatt av hvordan de har det. Dessuten er det jo den viktigste litteraturen å skrive. Hvis man ikke får gode leseopplevelser tidlig, er det ingen grunn til å oppsøke litteraturen senere i livet.

Hva kjennetegner gode ungdomsbøker for deg?

- Jeg er først og fremst opptatt av en god historie. Jeg elsker å bli sugd inn i en fortelling og glemme alt annet! Jeg kan like både humor, spenning og på-liv-og-død-bøker, bare de er godt fortalt. En god ungdomsbok kan handle om absolutt alt og må behandle leseren med respekt.

Linn T. Sunne

Foto: Rolf M. Aagaard

FORFATTERMØTE:

Intervju ved Beate Ranheim

35

Hvilke forfattere er du inspirert av?- Mange! Jeg blir inspirert av de

som skriver frodige, tjukke, deilige bøker, – egentlig det helt motsatte av hva jeg skriver selv.

Når du skriver, ser du for deg leseren? Hvem skriver du for?

- Jeg ser mer for meg hovedpersonen min. Jeg vil få fram en historie og ikke tilpasse den til en spesiell leser. Men selvfølgelig tenker jeg målgruppe. Å skrive om Oda på 14 år for en voksen og for en 14-årig leser, er to forskjellige ting.

Jeg skriver stort sett for en målgruppe på alder med hovedpersonen min. Men jeg skriver nok først og fremst for min egen del. Det er jo fantastisk moro å konstruere og skrive ut en historie som sitter, selv om det også er en prosess med mange andre følelser og mye tvil.

Hva betyr Brageprisen for deg? Du har jo fått den to ganger.

- Jeg er utrolig stolt av de to Brageprisene! Hver gang jeg ser dem på peishylla, er det et lite klapp på skulderen. Samtidig er det litt skummelt å skrive neste bok. De fleste bøkene mine tidligere har kommet ut til fullstendig taushet. Nå kan jeg forvente et mer kritisk blikk. Bra, men skummelt.

Leser du ungdomsbøker? Kan du nevne noen ungdomsbøker som har gjort inntrykk på deg fra siste årene?

- Ja, jeg leser ungdomsbøker. Så klart! Ikke nok, men jeg har i alle fall likt og lest disse: Faen ta skjebnen, Høsten, Picassokvinnen, Nærmere høst, Fuck off I love you.

(…)vi er dypt forelsket i Buskerud

fylkesbibliotek og ville gjerne giftet oss med

det om det hadde vært mulig. Fantastisk program!

Hurra!***Ingvild C. HerzogNorsk Forfattersentrum

Vi ser frem til at Linn T. Sunnes neste bok kommer! Her finner du hjemmesiden hennes:

www.linntsunne.net

36

2005: Vi har fortsatt glede av: Janne Teller: IngentingDebutanten vi har hørt mer fra: Sigbjørn MostueTrender i tiden: Vold, seksualitet, familieforhold

2006: Vi har fortsatt glede av:

Harald Rosenløw Eeg: Alt annet enn pensum

Debutanten vi har hørt mer fra: Annette MünchTrender i tiden:

Vampyrer, outsidere og selvmord

2007: Vi har fortsatt glede av: Øystein Runde: De fire store: når de døde våknerDebutanten vi har hørt mer fra: Iselin AlvestadTrender i tiden: Religion, fantasy og musikk

2009: Vi har fortsatt glede av: Lars Mæhle: Landet under isenDebutanten vi har hørt mer fra: Guro SibekoTrender i tiden: Handlekraftige jenter, sosial teknologi og oversettelser

2011: Vi har fortsatt glede av: Joseph Delaney: Heksenes hevn – Den siste lærling 1. Debutanten vi har hørt mer fra: Mahmona KhanTrender i tiden: Dystopi, spenning og terror


Johan Harstad: DarlahDebutanten vi har hørt mer fra:

Aina BassoTrender i tiden:

Dødsleker, tenåringsgraviditet og syke mødre


Tor Arve Røssland: Svarte-MathildaDebutanten vi har hørt mer fra:

Asbjørn RydlandTrender i tiden:

Krig, kreft og katastrofe


Mikael Niemi: Bomb dem! Debutanten vi har hørt mer fra: Mats Strandberg & Sara Elfgren

Trender i tiden: Samfunnsdebatt, flerkultur og

fantastikk

TIDSLINJE

Av Stig Elvis Furset

3737

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

3838

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

39

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

- Ungdomsbokgildet er en skattkiste for alle som

formidler litteratur til ungdom

Lærerstudenter, Høgskolen i Buskerud

Buskerud fylkesbibliotek Grønland 58

3045 DRAMMEN

www.buskerud.fylkesbibl.no

Og barne- og ungdomsforfatterne er litteraturens innpiskere.

Og vervekampanje. Vi er oppvarmingsbandet.

Vi er U21-laget. Vi skal rekruttere lesere(…)

Vi er rottefangerne i Hameln. Som spiller så fint på fløyta(…)

Forfatter Harald Rosenløw Eeg

buskerud fylkesbibliotek presenterer ungdoms- bøker · 2020-01-16 · buskerud fylkesbibliotek...

Documents