Hedda Jerns, Silje Asbll, Guro Eek, Olaf Godtland ReHedda Jerns, Silje Asbll, Guro Eek, Olaf Godtland Re

TRONDHEIM: 2015

Trondheim har ca. 180 000 innbyggere og over 30 000 av disse er studenter. Byen huser NTNU, som dette ret fusjoneres med flere hgskoler. Dermed blir NTNU landets strste universitet, og det er vedtatt at byens campu-somrder skal sentraliseres rundt bykjernen og eksisterende campus Glshaugen.

Bysen Lade

Midtbyen

Sluppen

Hver sjette Trondhjemmer er student.

NTNUs campusomrder.

NTNU skryter over sin teknologiske kompetanse, men universitetet nr al-dri opp blant de beste tekniske unive-ristetene i verden.

Byens hovedinnfartsrer byr p problemer. Dagens bilbruk gjr disse omrdene bde luft- og styforurenset . Elgesetergate er byens ankomstre srfra, og ligger som en barriere mellom universitetets campusomrder p Glshaugen og St. Olavs sykehus p ya. Det er enkelt velge bilen om man skal fra utkanten og til sentrum. Blant annet ved gode parkeringsmu-ligheter og drlig kollektivtilbud.

TRONDHEIM: 2015

Mange av de gode ideene forblir i hodet.

Byens campusomrder er sam-let i det sentrumsnre omrdet mellom de eksisterende cam-pusene p Glshaugen og ya. Bykjernen beveger seg srover og vi fr en sterk kobling mellom by og universitet.

Modellen for det nye campusomrdet vil vre pen og urban. I stedet for et skille mellom by og campus, vil omrdet ha blandete funksjoner som genererer aktivitet gjennom hele dgnet.

NTNUs sterke tekologiske utdannings- og forskningsmilj er ut-viklet til et av de beste i verden. Universitetet er svrt ettertrak-tet og viser til fremragende resultater.

SeNTRUM

UNIVERSITET

TRONDHEIM: 2065

Bde byens befolkning og antall studenter er fordoblet.

Trondheim fungerer som et lev-ende forskslaboratorium hvor teknologiske nyvinninger og ideer fra universitetet blir testet ut i storskala, i byen.

70 km/T

30 KM/T

FORTETTINGSSTRATEGI: BYBANE

TRONDHEIM: 2065

Bysen Lade

Midtbyen

Sluppen

Det er opprettet en bybanelinje langs hovedfartsrene inn til sentrum som forbinder utkantomrder og sentrum sammen p en effektiv og miljvennlig mte. Matebusser frakter mennesker utenfor banerekkevidde til knutepunkter langs hovedfartsrene. I tillegg til et effektiv kollektivtilbud er parkeringplasser i sentrumsnre omrder fjernet og privatbilismen er betydelig redusert.

Bybane vil vre lsningen for effektivisere kollektivtrafikken i Trondheim. Uavhengig av bil i feltet, vil den kunne holde hy hastighet fra utkantomrdene inn mot byen, mens den i sentrum vil holde lavere fart. En bybane er tryggere for fotgjengerne med et forutsigbart spor sammenlignet med buss i sentrum. Banen vil p sikt strekke seg fra Tiller i sr til Ranheim i st. Matebusser vil forsyne bybanen fra st og vest, og reisetiden inn til sentrum vil forkortes. Med et effektivt kollektivtilbud, vil priavtbilen bli mindre attraktiv. Den strste fortettingen vil skje rundt knutepunkter i banetrasen.

Trinnvis utbygging av bane og fortetting:

Trinn 1: sentrumsnre omrder Trinn 2: transformasjonsomrder Trinn 3: utkant

Fortettingsfaser

1

2

3

Area ler som i dag s t r tomme og dermed er k la re t i l bebygges i nr f rem-t id .

Bo l igomrder som i dag har lav te t thet . For f t i l den nskede utv ik l in -gen av omrdet , m d i sse mindre bo l igenhetene ers ta t tes av bygg med hyere u tnyt te l sesgrad, og det bygges opp t i l 7 e tas je r.

2065 +

Rene bo l igomrder med lav u tnyt te l ses -grad , der det b l i r mer og mer ak tue l t fo r-te t te e t te rsom byk-je rnen vokser.

Bybanestopp

Buss topp

Stas joner fo r syk le r oghytekno log isk f remkomstmiddel

Hovedsykke lve i

V ik t igs te bevegelsesakser

Bybane

Rekkev idde innenfor t i minut ters gange f ra bybanestopp.

M 1:50

M 1:4000

Al le funks jonene i omrdet e r innenfor gangavstand. Gange og sykke l brukes hovedsak l ig fo r fo r f l y t te seg rundt . Campussyk le r kan lnes ved egne s tas joner p omrdet .

S tudentene ved un ivers i te tet har u tv ik le t og produser t e t hytek-no log isk t ranspor tsys tem som b inder de u l i ke campusfunks jo-nene sammen. D isse kan ogs hentes u t og leveres p s tas jo -ner ved t rav le punkt p omrdet .

_ _ _ _ _ _ _ __ _ _ _ _ _ _ __ _ _ _ _ _ _ _

Ved fo rs te rke noen akser p tvers av E lgesetergate b indes de s t re og ves t re de lene av omrdet bedre sammen.

Langs d i sse aksene har bygn ingene pne fasader p bakkeplan som legger t i l re t te fo r ak t i v i te ter som genererer l i v i gata .

CAF

TRENINGSSTUDIOSTUDENTVERKSTED

GALLERI

ARBEIDSFELLESSKAP

Bevegelse i omrdet

Mangfold

P campusovmrdene vil flere funksjoner vre blandet. I de viktigste bevegelsesaksene vil 1. etasje ha offentlig tilgjengelige funksjoner, og oppover i etasjene vil undevisnings- og fakultetsfuksjoner kunne vre samlet. Boligbygg, bde for studenter og byens vrige innbyggere, vil ligge rundt p campusomrdet.

KNUTEPUNKT: SAMFUNDET

FLFERBRUK Bolig, kultur, utdanning, nring og co-working spaces integreres i knutepunk-tet.

SHARED SPACEAlle trafikanter tar hensyn til hverandre og holder lav fart. Kollektivtransport med stor kapasitet og tilgjengelighet.

FLETTE Store bevegelsesakser bindes sammen rundt aktive og passiare soner.

LEVENDE BYROMEt mangfold av funksjoner i en kompakt kjernesrger for aktivitet gjennom hele dgnet.

M 1:50

M 1:2000

1

1

2

3

4

1 2 3 4NYE CAMPUSBYGG BYGRDSINFILL TOWNHOUSES GJENOPPLIVING AV GAMLE BYGRDER