64 Kapital 22/2014

Slik gir du så det monner

De mest – og minst – effektive av de seriøse pengeinnsamlerne i Norge:

Har du som nyttårsforsett å bli mer veldedig? Verdens mest trengende påvirkes sterkt av hvem du gir penger til. Her ser du hvilke hjelpeorganisasjoner det virkelig lønner seg å donere til.

Veldedighet

6522/2014Kapital

foto

: ntb

sc

anpi

x

66 Kapital 22/2014

Norge er et paradis for grådige pengeinnsamlere som beriker seg på å ta store deler av nød-

hjelpen de samler inn, noe Kapital har dokumentert gjennom en serie artikler. Samtidig er det store forskjeller i effek-tivitet selv blant de mest seriøse velde-dige organisasjonene. Mens noen bruker store summer på markedsfø-ring, administrasjon og dyre callsentre, slik at kun brøkdeler av innsamlede midler tilfaller arbeid for de trengende, samler andre inn mer effektivt og gir mye mer penger direkte til det gode formålet.

Kapitals oversikt på de påfølgende sidene gir en pekepinn på hvor effektivt en rekke av de seriøse hjelpeorganisa-sjonene i Norge samler inn. Stikkord som er beskrivende for virksomheten til flere av de mest effektive pengeinn-samlerne er fravær av nettopp callsen-tre og enorme offentlige overføringer – samt et tilsynelatende nærvær av Gud.

Plan Norge, Pinsevennenes Evange-liesenter, Adra Norge, Mercy Ships Norge, Caritas Norge og Misjonsallian-sen samler inn penger svært effektivt. Amnesty, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Leger uten grenser, Redd Barna og SOS-Barnebyer kommer også svært godt ut, mens kronerullin-gen til for eksempel Røde Kors, som skilter med at 90 prosent av midlene deres går til det veldedige formålet, er relativt dyr sammenlignet med endel andre seriøse aktører. Det samme gjel-der pengeinnsamlingen til Care Norge, Redningsselskapet, og ikke minst For-eningen for hjertesyke barn.

Blant organisasjonene som fremstår som de aller mest effektive pengeinn-samlerne målt over en treårsperiode, er Plan Norge faktisk alene om ikke å ha en religiøs forankring.

– Resultatet er ikke overraskende, sier daglig leder Børre Hagen i Innsam-lingskontrollen.

– Religiøse organisasjoner baserer ofte i større grad virksomheten på dug-nad og idealisme. De som arbeider for religiøse organisasjoner, anser dette kanskje mer som et kall og noe de gjør på fritiden ved siden av et vanlig yrke, og ikke som lønnet arbeid, sier Hagen.

Avslørende regnestykkerDet norske folk er viden kjent for sin innsamlings- og giverglede. Men langt fra alle pengene som doneres går til gode formål. I en årrekke har Kapital advart mot grådige pengeinnsamlere, som enten later som om de driver vel-dedig, men i virkeligheten beriker seg

selv på å ta store deler av nødhjelps-pengene de samler inn, eller som svir av store summer på administrasjon og andre utgifter, mens de trengende kun tilgodeses med smuler. Hvem som helst kan starte en innsamling i Norge, og det er i utgangspunktet ingen krav til hvor mye som skal gå til formålet. Å starte et callsenter, samle inn penger til veldedige formål – og beholde store deler selv – har de siste årene blitt en av de letteste måtene å bli rik på i Norge.

Jo flere useriøse aktører som finnes, desto viktigere er det for giverne å være klar over at det finnes frivillige kontrollordninger og en rekke seriøse aktører. Innsamlingsregisteret, som ble åpnet i 2009 og administreres av Inn-samlingskontrollen, skal sikre giverne innsikt i hvordan penger som samles inn i Norge faktisk brukes. Registeret målte tidligere medlemsorganisasjo-nene ved hjelp av den såkalte formåls-prosenten, som viser hvor stor andel av organisasjonens totale forbruk/utgifter som faktisk er brukt på den gode saken (formålet).

Problemet med dette nøkkeltallet er at enkelte organisasjoner fremstår som kunstig effektive på grunn av fiks bok-føring – i form av at utgifter som for eksempel egentlig bærer mest preg av å være administrasjonsutgifter føres som midler som er brukt på den gode sak – og høye offentlige tilskudd, som naturlig nok er mye billigere å samle inn (man trenger bare å søke) enn pen-ger som hentes inn fra private personer og bedrifter.

Av denne grunn har Innsamlingsre-gisteret i stedet gått over til å måle

organisasjonenes effektivitet etter den såkalte innsamlingsprosenten, og da gjerne over en treårsperiode. Innsam-lingsprosenten gir uttrykk for hvor stor andel av hver innsamlede hundrelapp som faktisk tilfaller organisasjonen etter at alle kostnader til selve innsam-lingen er trukket fra, og gir et ganske annet bilde enn formålsprosenten, som altså beregnes av et mye bredere grunnlag.

Nøkkeltall til tross; det er ingen tvil om at det er vanskelig å gi et presist svar på hvor effektiv en hjelpeorganisa-sjon er. Kapitals oversikt gir kun en indikasjon på hvordan og hvor effektivt midlene samles inn – ikke hvor godt bistanden til de ulike organisasjonene virker. Innsamlingsprosenten måler egentlig bare hvor mye av de innsam-lede midlene som potensielt kan bli brukt til formålet, ikke hvor mye pen-ger som tilfaller trengende. Tallet sier mye om hvor stor effekt det man done-rer får for selve organisasjonen, men lite om hvor godt organisasjonen for-valter midlene. Det er selvfølgelig en mager trøst for giverne at en stor del av hundrelappen som doneres tilfaller organisasjonen (høy innsamlingspro-sent), hvis lite av organisasjonens midler til syvende og sist bidrar til å hjelpe de mest trengende.

I oversikten har vi kun inkludert organisasjoner som er medlem av Inn-samlingsregisteret og har oppgitt tall for innsamlingsprosent de tre siste årene, og som i 2013 hadde mer enn 6,5 millioner kroner i innsamlede midler. Alle organisasjonene i oversikten reg-nes blant de mer seriøse. Andre seriøse aktører som for eksempel Frelsesar-meen, Blå Kors og Bellona, som forelø-pig ikke frivillig har registrert seg i Innsamlingsregisteret, kommer ikke med i oversikten. Det gjør heller ikke useriøse eller svært ineffektive “velde-dige organisasjoner” som ikke er kva-lifiserte til å være medlem av Innsam-lingsregisteret.

Oppfyller så vidt kravetFlere av organisasjonene som fremstår som lite effektive benytter seg av dyre telefonselgere i såkalte callsentre og/eller telemarketingselskaper. Det gjel-der både Redningsselskapet og Foren-ingen for hjertesyke barn, som er blant organisasjonene som kommer dårligst ut i oversikten omtrent hvert eneste år. Et vilkår for å være registrert i Inn-samlingsregisteret er at minimum 65 kroner av hver innsamlede hundre-lapp skal tilfalle organisasjonen, der beregningen av minsteandelen kan

– Religiøse organisasjoner baserer ofte i større grad virksomheten på dugnad

og idealisme.Børre Hagen, Innsamlingskontrollen

– Det er lettere å appellere til å gi til barn. Markedsføringsmessig

er barn et breddeprodukt, som appellerer til nesten alle.

Yngve Kristiansen, Regnskogfondet

Veldedighet

6722/2014Kapital

skje i forhold til en tidsperiode på maksimalt tre år. I Foreningen for hjertesyke barn tilfalt 66 kroner av hver innsamlede hundrelapp organisa-sjonen i fjor, men andelen faller under den fastsatte grensen på 65 prosent hvis man måler over en treårsperiode. Formålsprosenten på skarve 34 pro-sent i 2013 er desidert lavest av alle organisasjonene i oversikten.

Tilsynelatende skulle man tro at foreningens lave innsamlingsprosent skyldes at de samler inn penger via Salgskontoret Horten, som nå har skif-tet navn til Organisasjonshjelpen, og som Kapital har omtalt en rekke gan-ger tidligere. Eierne av salgskontoret har blitt mangemillionærer på å selge overpriset kontorrekvisita angivelig til inntekt for veldedige organisasjoner, men sannheten er at salgskontoret selv spiser opp inntil 80 prosent av salgs-summen i form av blant annet lønns-kostnader, utbytte og varekostnader. Men disse tallene er pussig nok ikke engang inkludert i regnestykkene. Pen-gene som Foreningen for hjertesyke barn mottok fra Organisasjonshjelpen i 2013 regnskapsføres nemlig som en gave, der kostnaden ved innsamlingen ikke fremgår. Dermed synes altså ikke de innsamlede millionene som spises opp av salgskontoret i foreningens regnskap. Det samme gjelder forenin-

gens kalendersalg, som foregår gjen-nom TM-Huset i Kristiansand.

Skjønnmaler bildetSpørsmålet er hvordan foreningen får så lave innsamlingsprosenter år etter år – til tross for at bildet i realiteten skjønnmales ved at deler av den dyre innsamlingen holdes utenfor hele beregningen.

Svaret er at store deler av de 13 mil-lioner kronene de førte som innsam-lede midler i fjor ble samlet inn via andre eksterne selskaper som tilsyne-latende også tar seg klekkelig betalt. Kapital er blant annet kjent med at de hyrer inn fundraising-selskapet Pro-fundo, som leverer ulike tjenester og systemløsninger for innsamlingsorga-nisasjoner.

Generalsekretær Helene Thon i For-eningen for hjertesyke barn påpeker at både formålsprosenten og innsam-lingsprosenten har økt de siste årene. Samtidig mener hun at de har andre forutsetninger til å skaffe midler til formålet enn større organisasjoner, og at kostnadene derfor relativt sett er høyere for mindre organisasjoner enn for store.

– Foreningen har hatt en positiv utvikling i nøkkeltallene siden 2011. Vi jobber kontinuerlig for å bedre vårt innsamlingsarbeid. Dette har allerede

medført en betydelig vekst i antall faste givere, som vi nå har 4.500 av. Vi kjenner ikke til at det har blitt signali-sert et ønske om endring i vårt innsam-lingsarbeid fra ledelsen i Innsamlings-kontrollen, skriver Thon i en epost til Kapital.

– Årsaken til at dere kommer såpass dårlig ut sammenlignet med andre organisasjoner er vel at store deler av midlene samles inn via telemarke-tingselskaper?

– Våre innsamlede midler kommer hovedsakelig fra DM-kampanjer, men også noe fra telefonsalg. Foreningen for hjertesyke barn har fortsatt et samar-beid med Organisasjonshjelpen. Dette er produktsalg og teller derfor ikke på innsamlingsprosenten. Vi benytter fortsatt TM-huset i Kristiansand, som i all hovedsak selger kalenderen vår, og kalendersalget teller heller ikke på innsamlingsprosenten. Vi er en liten organisasjon som er helt avhengig av å kjøpe tjenester eksternt. Profundo er en ekstern leverandør som hjelper oss med å sende ut giroer og brev til givere og håndterer registeret vårt, skriver Thon.

– Gir galt bildeRedningsselskapet kommer dårligst ut i oversikten hvis man kun ser på innsamlingsprosenten i 2013. Av

SatSer på vekSt: Av hver innsamlede hundrelapp sitter Regnskogfondet i gjennomsnitt igjen med 63 kroner. Her fra da kong Harald fikk oppfylt sin gamle drøm om å besøke regnskogen, da han i fjor ble invitert med Regnskogfondet til Amazonas. foto: ntb scanpix

68 Kapital 22/2014

hver innsamlede hundrelapp gikk kun 62 kroner til organisasjonens arbeid, ned fra 65 kroner i 2012. De tre siste årene har Redningsselskapet hatt en gjennomsnittlig innsamlingsprosent på 65. Formålsprosenten havnet deri-mot på 78 prosent i 2013, så geskjeften fremstår alt i alt som langt mer effek-tiv enn Foreningen for hjertesyke barn.

Informasjonssjef Frode Pedersen i Redningsselskapet forteller at de har brukt en for streng tolkning av hvilke innsamlede midler som kan inkluderes i innsamlingsprosenten, og at de fra inneværende år også kan inkludere donasjoner til nye redningsskøyter, noe som vil gi et riktigere bilde av innsam-lingsprosenten.

– Dette er betydelige summer som vil gi et mer rettferdig og riktig bilde av vårt arbeid, skriver Pedersen i en epost til Kapital.

– Hvordan ble de 36 millionene dere fikk i 2013 samlet inn?

– De ble samlet inn gjennom giver-kampanjer, gaver, støttemannskap, foreningsbidrag og testamentariske gaver.

– Lønner dere dyre pengeinnsamlere eller hyrer dere inn callsentre?

– Redningsselskapets kostnader til callsentertjenester utgjorde kun fire

prosent av innsamlingsbudsjettet i 2013, svarer Redningsselskapets infor-masjonssjef.

Samler inn til vekstRegnskogfondet, som arbeider for å bevare regnskogen for fremtidige generasjoner, er i år, som i fjor, også blant organisasjonene som kommer aller dårligst ut i oversikten. Strengt tatt oppfyller ikke organisasjonen Inn-samlingsregisterets krav om registre-ring. Av hver innsamlede hundrelapp gikk bare 64 kroner til organisasjonens arbeid i fjor. De tre siste årene har Regnskogfondet hatt en gjennom-snittlig innsamlingsprosent på 63.

Nestleder Yngve Kristiansen fortel-ler at det lave nøkkeltallet skyldes en bevisst strategi for å øke fremtidige inntekter.

– Vi er i en vekstfase der vi investerer så mye vi kan i å få fremtidige inntek-ter, og vi budsjetterer med å ha en innsamlingsprosent på 65. Hvis vi skulle beholdt inntektene på dagens nivå, hadde vi hatt en innsamlingspro-sent på rundt 80, sier Kristiansen.

Han forteller at hovedstrategien er å skaffe flere regnskogvoktere, dvs. faste givere som donerer et fast månedlig beløp.

– For regnskapsåret 2013 dreide det

seg hovedsakelig om digital annonse-ring for å få flere givere. Pr. i dag dreier det seg hovedsakelig om såkalt feltver-ving, altså verving på gaten eller andre steder der folk beveger seg.

– Dere oppfyller i teorien ikke Inn-samlingsregisterets krav om registre-ring. Har dere fått en advarsel?

– Nei, vi har fått spørsmål fra Inn-samlingskontrollen, og vi har svart omtrent det jeg forteller til deg nå. Innsamlingskontrollen ser at det for noen er nødvendig å investere i vekst, sier Kristiansen.

Rundt seks millioner av de 11,5 mil-lionene Regnskogfondet samlet inn i fjor stammer fra faste givere, som er den mest effektive måten å donere penger på, mens resten hovedsakelig var donasjoner fra næringslivet eller givere som har donert penger før.

– Dere lønner ikke dyre pengeinn-samlere eller hyrer callsentre?

– Vi bruker ikke callsentre, men de vi nå bruker til feltverving er lønnet. Vi har vært skeptiske til callsentre av flere grunner, blant annet fordi det å ringe blindt rundt for en organisasjon som oss er vanskelig å få regningssva-rende. Det har vi vurdert til ikke å være kostnadseffektivt.

– Overrasker det deg at mange av de mest effektive pengeinnsamlerne er

Hjelp som monner: Pengeinnsamlingen til Plan Norge, som de siste tre årene i gjennomsnitt har sittet igjen med 88 kroner av hver innsamlede hun-drelapp, er langt mer effektiv enn innsamlingen til mange andre tilsvarende hjelpeorganisasjoner. Her fra da generalsekretær Olaf Thommessen var på feltbesøk med Plan i gruveområdet i Geita i Tanzania i november. Foto: Erik thallaug/Plan norgE

Veldedighet

6922/2014Kapital

OrganisasjonGjennomsnittlig innsamlingspro-sent siste tre år

Innsam-lingspro-sent 2013

Innsam-lingspro-sent 2012

Innsam-lingspro-sent 2011

Formåls-prosent 2013

Offentlige tilskudd. Mill. NOK i 2013

Innsamlede midler. Mill. NOK i 2013

Pinsevennenes Evangeliesenter 90 90 90 91 79 23,1 30,5

Adra Norge 89 91 88 88 94 17,9 7,6

Plan Norge 88 86 89 89 82 54 349,4

Mercy Ships Norge 87 89 86 85 76 0 6,8

Caritas Norge 84 82 88 83 95 44,7 9,5

Misjonsalliansen 83 82 84 82 83 37,2 73,9

Amnesty 83 90 77 81 85 0 9,9

Indias Barn (Fadderbarnas Fremtid) 82 86 81 80 69 0 8,5

Norsk Nødhjelp 82 81 82 83 74 0 12,2

Kirkens Nødhjelp 82 80 82 83 90 460 150,9

Norsk Folkehjelp 81 77 84 83 92 552,1 92,6

KFUK-KFUM Global 81 82 76 86 86 11,6 6,6

Leger uten grenser 81 79 81 83 82 73,2 226,8

Redd Barna 81 82 84 77 91 230,4 240,6

SOS-barnebyer 80 82 77 82 82 26,4 511,3

Strømmestiftelsen 80 78 83 79 83 57,9 53,3

Lions Club International Norge 79 76 87 75 57 0 9,9

Kreftforeningen 79 79 81 76 86 25 280,8

Forut 77 71 78 82 86 34,3 11,2

Norsk Luftambulanse 76 78 76 75 73 0 245,6

Kirkens Bymisjon Oslo 75 76 73 75 90 757,4 46,1

Norges Blindeforbund 74 74 74 73 76 50,6 124,9

Sjømannskirken 73 75 73 72 65 73,2 71

UNICEF 73 74 74 71 69 2,8 103,5

Norges Røde Kors 71 70 67 76 92 741,9 192,4

Flyktninghjelpen 70 79 67 65 98 664,4 45,3

Care Norge 70 67 62 81 93 96,4 19,3

Nasjonalforeningen for folkehelsen 69 82 71 53 54 39,6 283,8

Redningsselskapet 65 62 65 68 78 58 36,3

Foreningen for hjertesyke barn 64 66 65 61 34 1,5 12,9

Regnskogfondet 63 64 61 65 91 111,8 11,5

Kilde: Innsamlingsregisteret og Kapital. Vi har kun inkludert organisasjoner som er medlem av Innsamlingsregisteret og har oppgitt tall for innsamlingsprosent de tre siste årene, og som i 2013 hadde mer enn 6,5 millioner kroner i innsamlede midler. Innsamlingsprosent: Hvor mye av hver innsamlede hundrelapp som faktisk tilfaller virksomheten, etter at kostnader til selve innsamlingen er trukket fra. Nøkkeltallet sier lite om hvor godt organisasjonen forvalter midlene, men mye om hvor mye det koster å bedrive selve innsamlingen. Formålsprosent: Andelen av organisasjonens totale forbruk som oppgis å ha blitt brukt på den gode saken. Kan fremstå kunstig høy på grunn av offentlige tilskudd og fiks bokføring. Selv om en organisasjon som skal hjelpe fattige har en formålsprosent på 90, trenger i realiteten ikke en krone å ha havnet hos fattige. Pengene kan for eksempel ha gått til å lønne bistandsarbeidere, fordi det defineres som en formålskost-nad.

De mest – og minst – effektive av de seriøse pengeinnsamlerne

religiøse organisasjoner? – Nei. Den tradisjonelle misjonsinn-

samlingsmåten er billig å drive. Den er mye drevet av frivillige som jobber gratis. Jeg vil også tro at en del av organisasjonene som har barnefadder-skap kommer ganske godt ut. Det er lettere å appellere til å gi til barn. Mar-kedsføringsmessig er barn et bredde-

produkt, som appellerer til nesten alle, mens regnskog er et nisjeprodukt og appellerer til et smalere segment. Det kan gjøre det hakket dyrere å drive markedsføring.

– Det er vanskeligere å få folk til å donere penger for å bevare regnskog enn det er å samle inn til syke barn?

– Ja, det ville ikke overraske noen

om det skulle være slik. Barn har appell, og det skal de også ha. Vi red-der regnskogen for de fremtidige gene-rasjonene, men det er en mer indirekte kobling, sier Kristiansen.

Best i klassenPlan Norge kommer i år, som tidligere år, svært godt ut, med en gjennom-

70 Kapital 22/2014

snittlig innsamlingsprosent på 88 de tre siste årene. I fjor tilfalt 86 kroner av hver innsamlede hundrelapp organi-sasjonen, ned fra 89 i 2012. Formåls-prosenten havnet på 82 prosent, til tross for at organisasjonen har langt mindre offentlige overføringer enn flere andre tilsvarende og store orga-nisasjoner. Plan samler heller ikke inn penger via callsentre eller telemarke-tingselskaper, men klarte likevel å hanke inn nesten 350 millioner kroner i fjor.

– Vi er opptatt av å skape varige resultater for de barna vi jobber for, og en viktig del av dette er å drive effek-tivt her i Norge. Vi har nærmere 130.000 faddere som sikrer en stabil inntekt gjennom månedlige bidrag, og dette er vi veldig takknemlige for. Innsamlede midler i 2013 kom i hovedsak fra våre faddere. I tillegg mottok Plan Norge donasjoner fra private, bedrifter, skoler og stiftelser, samt testamentariske gaver, sier kommunikasjonssjef Siv

Meisingseth i Plan Norge. Hun forteller at det er uaktuelt for

Plan å bruke callsentre til å rekruttere nye faddere, spesielt av kostnadsmes-sige hensyn.

– Hva er årsaken til at Plan år etter år klarer å samle inn så mye mer effek-tivt enn mange andre tilsvarende orga-nisasjoner?

– Den viktigste årsaken er nok at om lag 83 prosent av våre totale inntekter kommer fra faste givere. Dette gir oss mulighet for forutsigbar drift. I tillegg arbeider vi kontinuerlig for å være mest mulig kostnadseffektive og foku-sere på å sikre at de midlene vi har til rådighet brukes målrettet, sier Mei-singseth.

– Full valuta for pengeneDe fleste av organisasjonene som kommer aller best ut i oversikten er altså religiøse. Både Pinsevennenes Evangeliesenter og Adventistsamfun-nets hjelpeorganisasjon, Adra Norge,

hadde innsamlingsprosenter på minst 90 i fjor. Mercy Ships Norge og den katolske kirkes nødhjelpsorganisa-sjon, Caritas, kommer også svært godt ut. Der har i gjennomsnitt hhv. 87 og 84 kroner av hver innsamlede hundre-lapp i perioden 2011–2013 tilfalt orga-nisasjonene.

– Det er mye idealisme i dette og mange som jobber frivillig, bekrefter informasjonsleder Bjørn Gjellum i Pin-sevennenes Evangeliesenter.

Han påpeker også at pengene blir samlet direkte inn til Evangeliesente-ret, og ikke går via andre kanaler som skal tjene penger på innsamlingen.

– Vi bruker for eksempel ikke byråer eller andre til å samle inn. Pengene samles inn via møter, der det blir tatt opp kollekt, i tillegg til at vi har endel faste givere og bladet Ennå er det håp, som inneholder en giro. I tillegg mottar vi arv innimellom.

– Har dere et bevisst forhold til at dere ikke vil samle inn via callsentre fordi det blir for dyrt?

– Ja. Enkelte av callsentrene tar jo mer enn 65 kroner av hver hundrelapp de samler inn, sier Gjellum. – Vi vil at de som gir til Evangeliesenteret skal vite at de gir til det arbeidet vi driver med. Vi vil at de som gir skal få full valuta for pengene.

– Det er ikke aktuelt for oss å bruke callsentre til å rekrut-tere nye faddere, spesielt av

kostnadsmessige hensyn.Siv Meisingseth, Plan Norge

Camilla Birkeland

camilla.birkeland@kapital.no

Her er noen få og enkle kjøreregler for hvordan du sikrer at mest mulig av pengene du donerer tilfaller formålet.

Ikke fall for tilfeldige telefon-oppringninger

Hvis du gir penger gjennom telefonselg-ere, risikerer du at et telemarketingselskap stikker av med brorparten av midlene. Gi heller pengene direkte til organisasjonen.

Sjekk ut organisasjonen før du gir

Om du gir til kjente organisasjoner eller de som er godkjent av Innsamlingskontrollen, er i utgangspunktet endel sikkerhetskrav oppfylt. Flere av organisasjonene som er medlem av Innsamlingsregisteret benytter også dyre callsentre, og Innsamlingskon-trollen/ Innsamlingsregisteret kan langt fra garantere at alt er i samsvar med det folk mener er rett og rimelig. Men en organisa-sjon som er registrert der er i det minste en skikkelig organisasjon med vedtekter, et styre og en revisor.

Still kontrollspørsmålSpør organisasjonen hvor stor del av de innsamlede midlene som forsvinner i kostnadssluket og hvor mye som tilfaller formålet før du gir.

Velg støtteform med omhuHvor mye som tilfaller formålet avhenger ikke bare av organisasjonen, men også av støtteform. Det mest effektive er å være fast giver eller sette pengene direkte inn på en konto hos organisasjonen. Tilsvarende mottar høyst sannsynlig målgruppen mer hvis du gir til en bøssebærer i stedet for å kjøpe for eksempel lodd eller overprisede kalendere, julekort, kopipapir eller kaffe.

Slik unngår du grådige innsamlere

Blant de BeSte: Av hver hundrelapp som ble samlet inn til Amnesty i fjor, her ved generalsekretær John Peder Egenæs, tilfalt hele 90 kroner organisasjonens arbeid. foto: ntb scanpix

Veldedighet