INVITASJON MED VEGETASJON

NORDRE MOER KONSEPT

LAA224 Delén Adreassen, Maria Durucz & Malin Hjerpaasen

Arbeidsområdet heter Nordre Moer og befinner seg sør for sentrum i Ås kommune i Akershus. I siste arbeidsfase er det arbeidet med en begrenset del helt nord på området.Nordre Moer er i dag preget av flate, svakt hellende jordbruks-arealer og har lite tre- og buskvegetasjon og mye naturlig ugress- og engvegetasjon i randsonene. Området ligger fint plassert mellom boligfelter på alle kanter og mindre enn 500 meter fra Ås sentrum og er en del av et større utvikingspros-jekt der boliger og næring skal oppføres.

Denne presentasjonen viser en transformasjon av området Nordre Moer i Ås kommune og hvordan et jordbruksområde skifter karakter ved utvikling av et konsept for stedet og etablering av ny vegetasjon. Det er lagt stor fokus på vegetasjonsbruk på området og

grunngivelsen bak valg av ulike sorter samt planer for skjøtsel av disse.

Det er gjort et utvalg analyser av området som har gitt informasjon om dets egenskaper i forhold til planting og utbygging. Hele om-rådet består av marine leiravsetninger og de lavererliggende delene er preget av høy grunnvannstand og opphoping av overflatevann. Erosjonsrisikoen på hele stedet er moderat.

Målet for stedet er å etablere et område som skal appellere til bruk, til gjennomgang og rekreasjon. Målgruppen for stedet er alle som bor i området og Ås kommunes innbyggere for øvrig. Stedet skal være interessant for alle som ønsker å bevege seg i et behagelig miljø med mye natur kombinert med den mer stramme, grønne gressplen. Det skal etableres boliger på ste-det som skal tilpasses området de skal ligge i. Disse skal opp-føres etter etablering av vegetasjonen. Siden området i dag er tilegnet jordbruk er det lite tilgjengelig for hvermannsen å ferdes over. Dette er noe av bakgrunnen for målene for stedet. Etablering av ny vegetasjon i ulike sjikt og med ulik karakter vil derfor fungere som en invitasjon inn på området. Brukeren skal “dras inn” på området.

MÅL FOR OMRÅDET

Vegetasjon skal med utforming som en skål invitere brukerene inn til området. Ved å ha høy vegetasjon i randsonen som blir gradvis lavere inn mot en åpen gressflate vil brukerene bli dratt inn til om-rådet. Mellom boliger ligger det grønne korridorer som skal lede inn fra ulike kanter. Gressflaten i midten av ”skåla” blir et naturlig oppholdsareal hvor det kan drives ulike aktiviteter.

Det inviteres til bruk, sansning og fellesskap for folk i alle aldre. Hvem som helst kan komme og bruke området slik de ønsker det.Området fungerer som et grøntdrag mellom boligområder og Ås sentrum. Det vil gi et løft til områdene rundt og gjør en lang og tilsynelatende kjedelig vei til sentrum til en trivlig tur. De nye boligene som er oppført ligger fint i terrenget og blir skjermet fra fellesomradet med stauder og trerekker.

Vegetasjonen inviterer til en lysere hverdag!

INVITASJON MED VEGETASJON

PLANTEVALG - HOVEDTREKK

PLANTEPLANPlanteplanen viser en eksakt oversikt over vegetasjonens plassering på stedet samt antall av hvert enkelt planteslag. Planteplanen viser området i sin helhet, mens utsnittet til venstre viser detaljer fra en nordlig del(markert med rektangel i planteplanen) av skogområdet som skal etableres. Vedlagt planteplanen ligger også en planteliste.

Utgangspunktet for plantevalget er at beplantningens struktur og organisering skal stemme overens med konseptet. Dette skal oppnås ved at beplantningen langs yttersidene av områ-det er høy og at plantehøyden blir lavere desto lenger inn på området en kommer. Det er gjort et utvalg av planter som gir stedet et variert og naturlig uttrykk. Variasjon i form, bladfarger, bladformer og tetthet på løv er eksempler på dette. De eksisterende forhold-ene på stedet er tatt hensyn til ved valg av arter.

På hele stedet, men spesielt i skogområdet, har uttrykket «skålformen» skal ha vært avgjørende for plantevalget.Høye ospetrær med spill i bladverket er blandet med noen få, enkeltstående furutrær helt øst i området. Dette er høye trær som skal skape illusjonen av en naturlig vegg/et le mot jern-banen. Disse følges av en blanding av svart- og gråor, asklønn, selje og vanlig hassel, som alle har ulike bladverk og ulike stammer. Små innslag av sommereik er også lagt inn her. Med unntak av furu har trærne i skogområdet normalt sett ikke en

levetid på over 100 år. Det er derfor tiltenkt at eika skal kunne eta-blere seg godt på området, og en naturlig utvikling mot eikeskog vil finne sted (se snitt).Buskplanting er gjort for å gi en overgang mellom bakkeplan og høye trær på stedet. Denne etterfølges av stauder og prydgress, eng og tilslutt plen midt på området. Et innslag av prydstauder som Hosta og Iris er gjort for å bryte med det helt naturlige. Da disse er mer pakmessige fungerer de som overraskelsesmomenter. De har blålige blader og/eller blomster som forholder seg til det vårblomstrende blå beltet i midten av om-rådet og gir et fargespill til stedet.

Området skal være til for å brukes! Selje er fine trær å klatre i, og store deler av området kan brukes til barnelek. Svartsurbær, mark-jordbær og villrips er busker med spiselige frukter, gressplenen skal tåle ballspill eller annen aktivitet og områdets helhetlige utform-ing skal gi plass til utfoldelse. I enga finner man innslag av gressløk, som både er estetisk vakker med sin purpur-rosa blomstring og samtidig er spiselig.

TRÆR Kode Latinsk navn Norsk navn Planteavstand Planteantall

An Acer negundo Asklønn 10 meter 4 stk Ag (s) Alnus glutinosa Svartor (i skogholt) 5-10 meter 4 stk Ag (r) Alnus glutinosa Svartor (i rekker) 5-10 meter 29 stk

Ai Alnus incana Gråor 2-4 meter 7 stk Ca Corylus avellana Vanllig hassel 3-6 meter 11 stk Ps Pinus sylvestris Norsk furu 2-10 meter 8 stk Pt Populus tremula Osp 2-4 meter 14 stk Sc Salix caprea Selje 3-10 meter 5 stk Qr Quercus robur Sommereik 20 meter 6 stk

LØKER OG KNOLLER Kode Latinsk navn Norsk navn Planteavstand Planteantall

Ih Iris histrioides Snøiris 25 per m2 10550 stk Ss Scilla siberica Russeblåstjerne 25 per m2 10550 stk

BUSKER Kode Latinsk navn Norsk navn Planteavstand Planteantall Am Aronia melanocarpa Svartsurbær 1,5-2 meter 23 stk

Amh Aronia melanocarpa «Hugin» Svartsurbær “Hugin” 1-1,5 meter 44 stk Rs Ribes spicatum Villrips 1,5-3 meter 17 stk

Spn Salix purpurea «Nana» Rødpil «Nana» 2-3 meter 15 stk

STAUDER OG PRYDGRESS Kode Latinsk navn Norsk navn Planteavstand Planteantall

Ca Calamagrostis acutiflora (x) Hagerørkvein 3 per m2 294 stk Cak Calamagrostis acutiflora «Karl

Foerster» Hagerørkvein “Karl Foerster”

3 per m2 1050 stk

Fvs Fragaria vesca var. sepmperflorens “Alexandria”

Månedsjordbær “Alexandria”

9 per m2 1854 stk

Hse Hosta sieboldiana «Elegans» Dogghosta 6 pr m2 564 stk Is Iris sibirica Sibiriris 7 pr m2 441 stk

GRESSBLANDING Kode Latinsk navn Norsk navn Prosentandel Såareal Ppc Poa pratensis «Conni» Engrapp 85 % 6400 m2 totalt med Fru Fru Festuca rubra Rødsvingel 15 % 6400 m2 totalt med Ppc

ENGBLANDING Kode Latinsk navn Norsk navn Prosentandel Aca Agrostis capillaris Engkvein 5 % Asc Allium schoenoprasum Gressløk 10 % Fru Festuca rubra Rødsvingel 25 % Ftr Festuca trachyphylla Stivsvingel 35 % Lpe Lolium perenne Raigras 5 % Mbe Meconopsis betonicifolia Blå valmuesøster 5 % Sno Salvia nemorosa «Ostfriesland» Steppesalvie 5 % Tpr Trifolium pratense Rødkløver 10 %

TOTALT SÅAREAL ENG: 4250 m2

INVITASJON MED VEGETASJON

ILLUSTRASJONSPLANIllustrasjonsplanen viser en mulig realisering av prosjektet og er ment for å lette gjenkjennelsen av området. Den refererer ikke til noen spesifikke bestemmelser. Den omfatter beplanting og grep i hovedtrekk og skal gi et raskt lesbart bilde av den overordnede strukturen og utformingen av stedet.

INVITASJON MED VEGETASJON

UTVIKLING

SNITT A

SNITT B

SNITT A

SNITT B

Snitt B er valgt inne i skoglunden (nørdøst-sørvest) og viser utvikling av vegetasjon i skoglunden samt hvordan eika er tenkt å skulle gjøre seg mer gjeldende på området over lengre tid. Det viser også hvor busker og stauder står og forholder seg til skoglunden.

Her presenteres snittoppris fra to ulike deler av arbeidsområdet. Hvor disse er plassert kan ses på vedlagt miniatyr-kart. Snittene viser utvikling etter hhv. 3, 12 og 25 år, samt et etter 100 år.

Snitt A er et tverrsnitt (vest-øst) av området og er valgt for å illustrere den tidligere nevnte skålformen som den nye vegetasjonen som etableres på området er tenkt å utvikle seg mot. Snitt A viser også den lille helningen som er på området.

Vegetasjonen danner en skålform over tid. På det første snittet er vegetsjonen ennå relativt lav og uanseelig i forhold til områdets størrelse. Etter 12 år begynner skålformen å ta form, mens stedet etter 25 år har et sterkere uttrykk. Først etter så lang tid fungerer beplantningen skikkelig godt i forhold til konseptet “invitasjon med vegetasjon”. Lavereliggende områder med plen er uforandret gjennom årene og synes ikke godt i snitt. Mennesket midt i snittet går på en sti midt i gressplenen.

3 år

3 år

12 år

12 år

25 år

25 år

100 år

A`a`

B`

b`

INVITASJON MED VEGETASJON

ÅRSTIDSVARIASJONERPlantevalg er gjort med noen hensyn til årstidsaspektet. Det er gjort et utvalg av planter som vil gi stedet et innslag av foran-dring gjennom hele vekstsesongen. Dette vises i blant annet varierende bladformer og bladverk, blomstringstider, høst-blomstring osv. Beskjedne, men dog betydningsfulle fargeinnslag skal gi øynene noe å hvile på. Tidlig på våren blomstrer først Iris histrioides, senere Scilla siberica i blått. Fra juni til september blomstrer den fargesterke

Salvia nemorosa «Ostfriesland» og om høsten viser Aronia melano-carpa -buskene seg i all sin høstpryd.

Her følger tre fremstillinger av årstidsvariasjonene på stedet. En viser området i sin helhet, en viser årstidsvariasjoner i staudene som er brukt på stedet, mens en viser en stemningsfull bilde-oversikt over prydverdi hos alle planteslag på stedet gjennom et år.

Jan.

Feb.

Mar

s

April Mai

Juni Juli

Aug.

Sept

.

Okt.

Nov.

Des.

Alnus glutinosa

Alnus incana

Populus tremula

Pinus sylvestris

Acer negundo

Corylus avellana

Jan.

Feb.

Mar

s

April Mai

Juni Juli

Aug.

Sept

.

Okt.

Nov.

Des.

Quercus robur

Aronia melanocarpa

Salix purpurea «Nana»

Ribes spicatum

Salix caprea

Aronia melanocarpa «Hugin»

Jan.

Feb.

Mar

s

April Mai

Juni Juli

Aug.

Sept

.

Okt.

Nov.

Des.

Calamagrostis acutiflora «Karl Foerster»

Fragaria vesca var. semperflorens “Alexandria”

Iris histrioides

Iris sibirica

Calamagrostis acutiflora (x)

Hosta sieboldiana «Elegans»

Scilla siberica

Allium schoenoprasum

Meconopsis betonicifolia

Salvia nemorosa «Ostfriesland»

Trifolium pratense

Eng

Gress

2 m.

1 m.