dhimbja e gjoksit

48

Click here to load reader

Upload: drmedicine

Post on 20-Jun-2015

12.994 views

Category:

Documents


15 download

TRANSCRIPT

  • 1. E ZAIMI6/15/2012 E. Zaimi

2. Dhimbja e gjoksit Dhimbja e gjoksit eshte nje simptom i shpeshtene te semuret qe paraqiten ne Departamentet eUrgjences (DU), qe shkaktohet nga disasemundje jete-kercenuese dhe perfshin njegame te gjere diagnozash diferenciale. Dallimi i sakte i diagnozes korrekte dhe trajtimii pacienteve me dhimbje gjoksi, mbetet nje ngadetyrat me te veshtira per mjekun e urgjences6/15/2012 E. Zaimi 3. SHKAQET Shkaqe kardiake Shkaqe jokardiake6/15/2012E. Zaimi 4. Shkaqe kardiake Shkaqe jo kardiake Infarkti i Trakti gastrointestinal(Esofagu, pankreasi, temthi dhe miokarditstomaku ) Angina pectoris Pulmonare (Pnx, pleurizia) Perikarditi Emboli pulmonare Diseksioni i aorts Dhimbja muskulo skeletike Spazma e Kostokondritis arterieve koronare Herpesi Atake paniku6/15/2012E. Zaimi 5. Shkaqet e dhimbjes se gjoksit mepasoja katastrofike Sindromi koronar akut (SKA) diag. me emundeshme, 50% e vdekjeve, 3-5% e rasteve te padiag.te IAM Disekacioni i aortes 0.5-1 per 100 000, vdekshmeri90% ne rastet e keqdiagnostikuara Embolia pulmonare 650 mije vdekje, 400 000 tepakapura Pneumotoraksi Pnx 2.5-18/100 000 Perikarditi me tamponade te zemres 1 ne 1000shtrime dhe Ruptura e ezofagut 12.5/100 000 E. Zaimi6/15/2012 6. QENDRIMI DIAGNOSTIK Vleresimi i Menjehershem dhe Stabilizimi Pyetja e pare qe duhet te mendoje mjeku eshte, saeshte rreziku kercenues per jeten dhe a duhet tenderhyje menjehere? Nepermjet vleresimit te pamjes dhe shenjave vitalete pacientit, mjeku percakton nevojen e nderhyrjes Ne pacientet me crregullime serioze te shenjavevitale eshte e nevojshme te stabilizohet gjendja Pacientet me distres respirator kane nevoje pernderhyrje te menjehershme dhe e bejne mjekun temendoje per nje shkaqe me te renda te dhimbjes.6/15/2012E. Zaimi 7. 6/15/2012 E. Zaimi 8. Diagnoza Diferenciale e Dhimbjesse GjoksitSistemi DiagnozeDiagnoze Diagnozeorganet kritike emergjente joemergjenteInfarkti akut Angina e Semundjeti miokardit paqendrueshmevalvulare te zemresKardioIshemia Spazma Stenoza evaskularakute e koronare:Aortesmiokardit -Sindr Prinzmetal- Nga kokaina Prolapsi iDisekacioni valvulesi aortesMitralePerikarditi KardiomiopatiaMiokarditihipertrofike6/15/2012 E. Zaimi 9. Diagnoza Diferenciale e Dhimbjesse GjoksitSistemi Diagnoze Diagnoze Diagnozeorganet kritikeemergjente joemergjenteEmboliaPneumothoraksi PneumoniaPulmonarePulmonarPneumothoMediastinitisPleuritiraksi tensivTumoretPneumomediastinum6/15/2012 E. Zaimi 10. Diagnoza Diferenciale e Dhimbjesse GjoksitSistemiDiagnozeDiagnoze Diagnozeorganetkritike emergjente joemergjenteGastro-Ruptura e Carjet e esofagut Spasmatintestinal Esofagut(Mallory-Weiss) Esofagut (Boerhaave) Kolecistiti Refluksi Esofagal PankreatitiUlcera peptikeKolika biliare6/15/2012 E. Zaimi 11. Diagnoza Diferenciale e Dhimbjesse GjoksitSistemi DiagnozeDiagnoze Diagnozeorganet kritike emergjente joemergjente Terheqjet muskulareMuskulo-skeletal Frakturat e brinjeve Artritet Kostokondriti Dhimbjet jo specifike te gjoksit6/15/2012E. Zaimi 12. Diagnoza Diferenciale e Dhimbjesse GjoksitSistemiDiagnoze Diagnoze Diagnozeorganetkritikeemergjente joemergjente Komprimimi i rrenjeve te nervaveNeurologjike Herpes zoster Neuralgjia interkostale Neuralgjia postherpetikeTe tjera Psikologjike Hiperventilimi6/15/2012E. Zaimi 13. Menaxhimi Empirik Te gjithe pacientet, cohen menjehere ne zonen etrajtimit. Pacienti lidhet ne monitor kardiak, fillohet oksigjenterapia dhe hapet nje rruge intravenoze. Nqs pacienti ka shenja dhe simptoma te Pnx tensiv, behetmenjehere torakostomia me age/tube. Nqs shenjat vitale jane te alteruara, behet trajtimiperkates sipas simptomave. Nqs shenjat vitale jane te stabilizuara, merret nje historie shpejte e semundjes dhe behet ekzaminimi fizik.6/15/2012E. Zaimi 14. Menaxhimi Empirik Nqs pacienti ploteson kriteret e moshes (m > 33vj,f> 40 vj) behet menjehere nje EKG. Shume paciente gjithashtu kane te nevojshme njeRdgToraksi per vleresimin e DhGj. Nqs dyshohet per shkak kardiak dhe shenjat vitalejane te qendrueshme, qetesohen dhimbjet me trinitrine (0.4 mg sublingual cdo 3 - 5 minuta) Aspirina (81 deri ne 325 mg) duhet dhene tek te gjithe ata qe skane crregullime hemostaze apo alergji prej saj. P. eksudativ me tamponade-perikardiocenteze Sapo vendoset diagnoza, behet trajtimi ipershtatshem per ate diagnoze.6/15/2012 E. Zaimi 15. Gjetjet kryesore Nje qendrim i caktuar ndaj pacienteve me DhGjeshte themelor per te vleresuar sic duhet tegjitha shkaqet e mundshme. Historia e semundjes dhe ekzaminimi fizik (EF),jane pikat kyce te diagnozes. Ne pergjithesi, 80% deri 90% e informacionit qelidhet me diagnozen diferenciale, merret ngaanamneza, EF dhe ekzaminimet ndihmese6/15/2012 E. Zaimi 16. Historia e semundjes Pacientit i kerkohet te pershkruaje karakterin e dhimbjes apo te shqetesimit qe ka. shtrengim , ngjeshje, ose shtypje ne gjoks ebejne mjekun te dyshoje per nje sindrom ishemiekardiake. shqyerje e gjoksit eshte pershkrimi klasik perdisekacionin e aortes. therese ose shpuese shihet me teper ne diagnozatpulmonare dhe gastrointestinale. djegese ose renduese ne stomak e bejne mjekun temendoje per shkak gastrointestinal te saj. Megjithate per shkak te natyres viscerale te DhGj, pershkrimet e mesiperme mund te jene per cilindo shkak te saj.6/15/2012 E. Zaimi 17. Historia e semundjes Te dhena te tjera lidhur me aktivitetin e tesemurit ne kohen e shfaqjes se dhimbjes Fortesia e dhimbjes matet duke perdorurshkallen e dhimbjes nga 1 ne 10. Pershkrimi i lokalizimit te shqetesimit apodhimbjes Cdo pershkrim i perhapjes se dhimbjes eshtedomethenes. Kohezgjatja e dhimbjes dhe ecuria ne kohe efortesise se saj, jane element te rendesishemte historise se semundjes.6/15/2012E. Zaimi 18. Historia e semundjes Faktoret acarues ose lehtesues te dhimbjesduhet te merren ne konsiderate. Simptoma te tjera shoqeruese, te cilat fillimishtmund te shfaqen edhe si ankesa kryesore Diaforeza e forcon dyshimin e mjekut per nje shkak serioz ose natyre viscerale te dhimbjes Hemoptizia, nje simptom klasik por qe shihet ralle, e ben mjekun te mendoje nje TP. Gjendjet sinkopale ose presinkopale Dispnea Nausea dhe te vjellat6/15/2012E. Zaimi 19. Historia e semundjes Prania e episodeve te maparshme te dhimbjes, te cilat jane diagnostikuar, e lehtesojne punen e mjekut Prania e faktoreve te riskut per semundje te vecanta e perforcon dyshimin klinik per to. Faktoret e riskut llogariten per popullaten dhe jo per individe te vecante, prandaj duhet kujdes ne vleresimin e tyre.6/15/2012 E. Zaimi 20. Faktoret e riskut qe shoqerohen meshkaktar te mundshem katastrofik te dh.gjSindromet koronar akut Kolesteroli (LDL)/ Histori e kaluar per SAKtrigliceridet te rritura Histori familjare per SAK Jeta sedentare Mosha Obeziteti Meshkuj >33 vjec Postmenopausa Femra > 40 vjec Hipertrofia e ventrikulit Diabeti melitus te majte Hipertensioni Perdorimi i kokaines Perdorimi i duhanit/ekspozimi pasiv6/15/2012 E. Zaimi 21. Faktoret e riskut qe shoqerohen meshkaktar te mundshem katastrofik te dh.gjEmbolia pulmonare Imobilizimi i zgjatur Nderhyrjet kirurgjikale >30 min, 3 muajt e fundit Tromboze e venave te thella ose EP te meparshme Shtatzani e tanishme ose e afert Trauma te pelvisit ose te ekstremiteteve te poshteme Perdorimi i kontraceptiveve oral dhe duhanpirja Insuficienca Kardiake Kongjestive Semundje Pulmonare Obstruktive Kronike (SPOK) Obeziteti Histori personale te meparshme ose familjare per hiperkuagulim E. Zaimi 6/15/2012 22. Faktoret e riskut qe shoqerohen meshkaktar te mundshem katastrofik te dh.gj Disekacioni i aortes Hipertensioni Semundje kongenitale te aortes ose valvulesaortale Semundje inflamatore te aortes Semundje te indit lidhor Shtatzania Arterioskleroza Duhanpirja 6/15/2012 E. Zaimi 23. Faktoret e riskut qe shoqerohen meshkaktar te mundshem katastrofik te dh.gj Perikarditi/miokarditi Infeksionet Semundjet autoimune (p.sh LED) ER Infarkt i miokardit ose kirurgji e zemres kohet efundit Semundjet malinje Radioterapi e mediastinit Uremia Perdorimi i drogave Perikardit i meparshem 6/15/2012 E. Zaimi 24. Faktoret e riskut qe shoqerohen meshkaktar te mundshem katastrofik te dh.gj Pneumotoraksi Pneumotoraks i meparshem Kryerja e manovres Valsalva Semundjet kronike te mushkrive Duhanpirja 6/15/2012 E. Zaimi 25. Ekzaminimi Fizik Pamja e jashteme Distres akut respirator Diaforetik Shenjat jetesore Hypotensioni Takikardia Bradikardia Hipertension Temperature Hypoksia6/15/2012 E. Zaimi 26. Ekzaminimi Fizik Diference TA ne ekstremite Ekzaminimi Presion i dobet pulsikardio vaskular Zhurme e re Galop atrial/ventrikular Ferkim perikardi Gervishje sistolike neauskultim (shenja Hamman) Fryrje e venave jugulare Ekzaminimi Dobesim/mungese e njeanshmee respiracionitpulmonar Ferkime pleurale Emfizema subkutane6/15/2012E. Zaimi Rale 27. Ekzaminimi Fizik Ekzaminimi Mbrojtje ne epigasterabdominal Mbrojtje kuadrati siperm majtas Mbrojtje kuadrati siperm djathtas Ekzaminimi anesive Kembe e enjtur ne nje ane, e ngrohte, e dhimbshme ose e skuqur Deficite ne puls Ekzaminimi Shenja fokaleneurologjik Stroke6/15/2012 E. Zaimi 28. Ekzaminimet NdihmeseDy ekzaminimet me te zakonshme ne pacientet me DhGj jane : EKG-ja dhe Rdg e toraksit6/15/2012E. Zaimi 29. Ekzaminimet Ndihmese EKG-ja - sa me Kryerja e shpejte e EKG-se shpejte te jete elehteson diagnozen e IAM mundur ne te gjithe dhe ndihmon ne fillimin eshpejte te trajtimit me pacientet me DhGjtrombolitik te ketyre qe dyshohen perpacienteve (dere- fillim iishemi te miokardit. mjekimit < 30 minuta) RdgT ne rastet Jep te dhena per nje sereshkaqesh serioze te DhGj kritike kryhet ne DU me aparate te levizshme6/15/2012E. Zaimi 30. Ekzaminimet Ndihmese Testet laboratorike kane vlere ne diagnostikimin e SKA.Klinike dhe Biokimike Kreatine kinaza (CK) sensitiviteti i saj pergjithshem per IMeshte 95%, ne 4 oret e para eshte me pak se 40%. Ka fals-positivitet te larte. CK-MB, eshte me specifike per isheminekardiake. Myoglobin ka sens. te larte (90% ne 4 oret e para), false-positivitet 50%. Asnjeri nga keta markues nuk eshte i vlefshem per diagnozen e APP-se. Troponinat (I & T), nqs rriten, identifikojne pacientet me APP merisk te larte per ngjarje te padesherueshme.6/15/2012E. Zaimi 31. Ekzaminimet Ndihmese Studimet tregojne qe matja ne dinamike eenzimave cdo 2 - 4 ore eshte me rezultative. Njengritje e rendesishme (2 - 3 here nga vleratbazale) eshte me sensitive se matjet e vecantate cdo enzime. CT skaner - Cdo pozitivitet apo dyshim i larte nepacientet me te dhena klinike (TEP) Astrupograma - nuk rekomandohet pervleresimin rutine te pacienteve me DhGj, kanjefare vlere ne diagnozen e embolise pulmonare6/15/2012E. Zaimi 32. Shpesh here ne fund te ekzaminimit nuk mund te vendoset nje diagnoze e sakte. Mjeku i urgjences ne vleresimin e pacientit me dhimbje gjoksi duhet te perqendrohet ne mundesine e natyres ishemike te saj. Cdo pacient me pothuaj te njejtin tip te DhGj, mund te kete ishemi koronare, emboli pulmonare apo disekacion aorte. Nqs paterni klinik nuk eshte i qarte, qe mjeku te vendosi nje diagnose alternative, shtrimi ne spital ose observacioni, per vleresimin e te semurit ne dinamike, jane zgjidhja me e mire6/15/2012 E. Zaimi 33. Kritere pr shtrim N do koh Dhimbje t prsritura sugjeruese pr IAK Ndryshime n EKG sugjeruese pr IAK Alterim i markuesve kardiake, sugjerues pr IAK ( troponina I, vlera normale < 0.1 ng/l)Rishikimi final Prania e cilitdo nga treguesit e msiprm Diagnoza alternative dhe nevoja per ekzaminime te metejshme6/15/2012E. Zaimi 34. Kritere pr dalje nga spitali Markuesit kardiake ne norme; Asnj ndryshim n EKG; Pa dhimbje ; Rregullimi i ndjekjes se metejshme (MP apo kardiologu); Kushtet e jetess.6/15/2012 E. Zaimi 35. 1. Diskomfort ne gjoks dyshues per ischemi2. Ndihma e pare, kujdesi dhe pergatitja per ne spitalMonitoron dhe qendron ne gadishmeri per ABC, RZM dhe defibrilim;Administro O2, aspirine, nitroglicerine dhe morfine po te nevojitet;EKG (nese ke mundesi), nese ka ngritje te ST njofto spitalin per transferim ose interpretim te EKG,Fillo fibrinolizeSpitali i njoftuar pergatitet per t perballur me nje STEMI 3a. Vleresimi i menjehershem ne DU (