DIALOGISK KOMMUNIKASJON

Svein ØverlandPsykologspesialist/seksjonssjef

Sentral fagenhet for tvungen omsorg

Hvordan redusere voldsrisiko ved å snakke sammen på en bedre måte?

Gode beslutninger

Aggresjon og miljø (Cohn og Rotton, 1997)

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Temperatur i Celcius

Ass

ual

t in

dex

-15 -4 7 18 29 41

TotalKAOSer en tettere integrering av risikovurderingsinstrumentet

Armidilo, Fagenhetens behandlingsprogram ”KAOS” og dialogisk kommunikasjon.

1. Samfunnssikkerhet2. Den dømtes utvikling/endring3. ”Adekvat materiell standard”

(Forskrift om gjennomføringen av særreaksjonen tvungen omsorg)

Fagenhetens arbeidsoppgaver:360° risikovurderingog risikohåndtering

Grunnlaget for hele greia

1. Jo sykere og dårlig fungerende en person er, dess mer avhengige er han/hun av sine omgivelser

2. Noen ganger er det svært vanskelig til umulig å endre pasienten/den innsatte, da blir det enda viktigere å se om man kan endre noe annet

3. Det ”totale risikobildet” inkluderer både personen, miljøet og samspillet mellom de to

4. Risiko i miljøet kan endres gjennom dialog i personalgruppa

ARM

IDIL

OKLIENT/INDIVID

SYSTEM/MILJØ In

terv

ensj

on

Ny

ARM

IDIL

O

…(veldig) kort fortalt

«KAOS-manualen»

GruppelæringTotalKAOS

Avhengighet av omgivelsene

Kognitiv kapasitet- hukommelse

- konsentrasjon- eksekutivfunksjoner

Funksjonsnivå- kommunikasjon

- praktiske ferdigheter- sosiale ferdigheter

1

Individ + miljø = «risikobilde»

Individuelle egenskaperIndividuelle ferdigheter

Egenskaper ved miljøet:- fysiske rammer- strukturer/rutiner/prosedyrerFerdigheter i miljøet:- menneskelige ressurser- tilpasningsevne

+

Gjennom dialog kan personalet endre

Holdningene til klienten

Kunnskapen om klienten

Fokus på hva som er risikorelevant

Beslutninger om hva man kan gjøre

STRUKTURER I MILJØET:- Fysiske rammer- Antall personer- Demografisk sammensetning av gruppa (kjønn, alder osv)- Tid til å kommunisere (møtetid)- Turnusplaner- Fordeling av arbeid og fritid

KVALITETER I MILJØET:- Evne/vilje til å samarbeide med hverandre- Evne til ivaretakelse og involvering- Evne/vilje til tilpasning/endring- Kommunikasjonsklima

Risikovurdering

KLIENT

- Holdninger/samarbeid - Seksuelt avvik/driv - Håndtering av egen problematikk - Emosjonell mestring - Relasjonskompetanse - Impulsivitet - Stoffmisbruk - Psykisk lidelse - Kasusspesifikke forhold

MILJØ

- Holdninger - Kommunikasjon - Klientkunnskap - Konsistens i tilsyn og bistand - Kasusspesifikke forhold

Armidilo: - utviklet for vurdering av utviklingshemmede- undersøker både individ og miljø

Risikovurdering Holdninger til klienten

Kommunikasjon i personalgruppa Klientkunnskap

Konsistens i tilsyn og bistand

Personalgruppesom diskuterer problemer og beslutter

løsninger på dem

DIALOGGruppelæring

Bedret effektivitetdvs

endring/læring for organisasjonen, gruppa og den enkelte

[Redusert risiko og økt vekst]

Ubevisst inkompetanse

Bevisst inkompetanse

Bevisst kompetanse

Ubevisst kompetanse

1. Opptining

2. Endring

3. Konsolidering

ENDRINGSPROSESS i 3 FASER

Dialog: Tror vi kan lære av hverandre

Respekterer uenighet

Nedvurderer ikke andre

Utforsker ideer og det kontroversielle/uforståelige

Bygger på hverandres ideer

Sakskonflikt: Ulike ideer og ulike syn

Uenighet

Relasjonskonflikt: Frustrasjoner

Gnisninger

Spenninger

Teameffektivitet: Opplever seg fornøyd

Opplever at ting blir gjort

Syn på beslutninger som fattes

Gjennomfører beslutninger

Gruppefølelse: Stolthet over gruppa

Tilknytning til gruppa

Om gruppa er sammensveiset

Fremtidsplaner i gruppa

Tilfredshet: Tilfredsstillende

Faglig utbytterikt

Utviklende

Energigivende

SPØRRESKJEMA

KOMMUNIKASJONSKLIMASPØRRESKJEMA

Dialog Sakskonflikt Relasj.konflikt Effektivitet Jobbilhørighet Jobbtilfredshet

1

2

3

4

5

6

7

D I

A L

O G

Summen av 4 gruppeegenskaper:

Å tro at man kan lære av andre

Å være uenig på en respektfull måte

Å være nysgjerrig og utforskende

Å bygge videre på andres synspunkter

Kjennetegn på dialog

Dialog som jevnbyrdighet:

- Er organisatorisk posisjon (hierarki) ubetydelig?

- Er alle deltakeres meninger vektlagt på samme måte?

- Er det enkeltpersoner som kontrollerer kommunikasjonen?

- Slipper alle til på den måten de ønsker?

Dialog som innlevelse:

- Empati/forståelse for andre synspunkter vs enerett på sannheten

- Hvilke behov og preferanser har de andre?

- Større oppmerksomhet om gruppeprosesser enn ego og individuell posisjon

- ”Kollektiv sensibilitet”, dvs skape felles opplevelser om tanker, følelser og handlinger

Dialog som reelt møte:

- Snakke med, ikke til

- Grunnleggende holdning: det er noe (utenfor meg selv) som jeg ikke allerede vet…

- Snakke fra erfaring og lytte etter erfaring

TotalKAOSDialogisk kommunikasjon

Det må trenes på dialogisk kommunikasjon!

Hvordan tro at vi kan lære av andre?Hvordan være uenig på en respektfull måte?

Hvordan utforske andres synspunkter?Hvordan bygge videre på andres synspunkter?

Kan vi strukturere arbeidshverdagen vår på en annen måte enn i dag,

som gir oss anledning til å trene?

Dialog i møter:

Å lytte med fokusert oppmerksomhet:- lytt uten å tenke på hva du skal svare

- lytt etter informasjon, ikke etter bekreftelse- lytt for å forstå

- lytt for å oppdage nye sammenhenger- lytt uten forventninger om enighet

Spørsmål med genuin interesse:- hvilke tankeprosesser ligger bak andres uttalelser

- spør åpne spørsmål for å finne ut, ikke for å få bekreftelse

Utsette vurderinger:- vent med bedømmelsen for å få bedre tid til å forstå

- gi dermed deg selv sjansen til å ”bedømme” med bedre kvalitet

Utforske antakelser:- finne ut hva som ligger bak det andre (og vi) tenker og mener

Hemmelig venn

• Jeg har en hemmelig venn• En sånn som sier fra når smekken er åpen• Jeg vet ikke hvem han er• Men jeg vet at han vil meg vel• Han gjør meg bedre i dialog• Han gjør at jeg blir en bedre psykolog• …og kanskje et bedre menneske

BOKTIPS

tor.arne.veie@stolav.noTlf: 918 60 230