DIALOGKONFERANSENVesterålen 2020

UNIVERSITETETI TROMSØ

UNIVERSITETETI TROMSØ

U-VETTUniversitetet i Tromsø

9037 Tromsø

33

1. Innledning

I oktober 2007 ble det inngått en 3-årig samarbeidsavtale mellom Univer-sitetet i Tromsø (UiTø) og Sortland kommune (SK). Formålet med avtalen er at partene skal bidra til vekst og utvikling på alle samfunnsområder i Sortland og Vesterålen, samt å styrke universitetets posisjon i regionen. I løpet av det første året er det gjennomført en rekke aktiviteter. En utfordring i dette ar-beidet har imidlertid vært å stake ut og konkretisere hvilke problemområder som peker seg ut, hvilke satsingsområder som er ønskelige å ta tak i, og hvor-dan disse eventuelt kan gjennomføres for å styrke regionens vilkår.

Samarbeidsgruppen besluttet i denne sammenheng å invitere en bredt sam-mensatt gruppe til en konferanse hvor disse spørsmålene skulle settes på dagsorden. Hensynet som ble lagt til grunn for utvelgelsen av konferansedel-takere var at representantene skulle gjenspeile ulike private og offentlige virksomheter, og at innspill fra ungdomsmiljøet var ønskelig.

Resultatet av dette ble en dialogkonferanse som ble gjennomført på Kys-ten i Sortland kommune den 2. oktober 2008. Konferansen ble sponset av Sortland kommune, Nordland fylkeskommune, RKK, Landsdelsutvalget og Universitetet i Tromsø. Foruten arrangementsstaben, deltok det 41 personer som jobbet intensivt i 9 timer med strategiutvikling for vesterålsregionen. Konferansen ble ledet av Frank Holen og undertegnede, begge ansatt ved universitetets videre- og etterutdanningsenhet

I dette notatet skisseres hovedfunnene fra det arbeidet som ble gjort.

Tromsø, 30. Januar 2009Morten Brattvoll Universitetets videre- og etterutdanningsenhet

4

1.1 Hva er en dialogkonferanse?

En dialogkonferanse er en form for strukturert, konsentrert og forpliktende planlegging. Arbeidsformen baserer seg på bred medvirkning fra de aktørene som kan tenkes å bli berørt av endringer i framtiden. Dette gjelder utvikling av bedrifter, organisasjoner og lokalsamfunn. Slikt sett er dialogkonferansen en møteplass for å samle innspill om behov og tiltak som bør prioriteres.

Dialogkonferansen er ikke et besluttende forum, men er ment å gi et bedre beslutningsgrunnlag for aktører som er involvert i utviklingsprosessene. Im-plementering av de foreslåtte tiltakene skal skje lokalt i ettertid. Med tanke på å kunne fatte slike beslutninger, kan det være et poeng i seg selv å involvere personer i prosessen som har beslutningskompetanse (i juridisk forstand), slik at mulighetene for å kunne ta avgjørelser styrkes. Dialogkonferansen ledes av en liten konferansestab. Stabens viktigste virke-midler for å skape en kreativ prosess er gruppeoppgaver som skal virke struk-turerende, og valg av ulike gruppesammensetninger som er ment å stimulere til kreativitet og tverrfaglig tenkning.

1.2 Formålet med konferansen

Formålet med konferansen var:Å skape et best mulig utgangspunkt for regionens utviklingsarbeid, og iden-tifisere de utviklingsoppgavene som er viktige og riktige for regionen. Kon-feransen fikk navnet ”Vesterålen 2020,” og skulle således signalisere et fram-tidsrettet utviklingsarbeid for regionen.

Med dette utgangspunktet ble konferansen bygd opp rundt fire hoved-spørsmål som tok sikte på å:

a) Kartlegge de mest betydningsfulle problemene og utfordringene for Vesterålen b) Beskrive en ønskverdig framtidssituasjon basert på kartleggingen

55

som ble gjort i spørsmål a) c) Redegjøre for konkrete tiltak som kan realisere den framtidssituas- jonen som ble beskrevet gjennom arbeidet med spørsmål b d) Prioritere de viktigste tiltaksområdene som det ble redegjort for i spørsmål c), konkretisere hva som kjennetegner disse tiltakene, hva de vil innebære, hva de skal bidra til, hvordan de skal gjennomføres, og hvem som vil være ansvarlig for at de blir gjennomført.

Oppsummert kan det sies at aktivitetene tok sikte på å få fram en beskrivelse av dagens situasjon i regionen, hvilken framtidssituasjon som var ønskelig, hvilke tiltak som burde prioriteres, og hvordan slike tiltak eventuelt skulle følges opp. Resultatene fra konferansen kan ikke ses på som en uttømmende liste, men forslag på veivalg og tiltak som ble jobbet fram av de deltakerne som tok aktiv del i arbeidet under konferansedagen.

Det er resultatet av dette arbeidet som det vil redegjøres for i neste avsnitt.

6

2. Gjennomgang av oppgave 1 Til plenumssesjonen ble deltakerne bedet om å identifisere problemer og ut-fordringer som har betydning for utviklingen av regionen. Dette skulle gjøres på en mest mulig konkret måte.

2.1 Kompetanse/utdanningsnivåFem av seks grupper pekte på utdanningsnivået i regionen som et problem. Utdanningsnivået er for lavt, og regionen mangler kompetanse som kan støtte opp under den utviklingen som er ønskelig. En av gruppene viste til dokumentasjon fra SSB både når det gjaldt utdanningsnivået i regionen sam-menlignet med andre plasser i nord-norge, og utdanningsnivået i regionen sammenlignet med øvrige deler av landet. På den annen side ble det vist til at det manglet kunnskap om hva slags spisskompetanse som tross alt finnes i regionen. Mangel på høyere utdanningstilbud, innovasjon og FoU som er forankret i egen region ble også sett på som en utfordring. Det ble også truk-ket fram at det mangler lærlingplasser.

2.2 Arbeidsplasser

Flere av gruppene mente at regionen hadde for lite mangfold og variasjon når det gjaldt arbeidsplasser, og at det jevnt over var få nye arbeidsplasser.

Hvorfor dette rent faktisk representerer et problem er vanskelig å trekke ut av materialet fra konferansen, men innspillene kan kanskje fortolkes i retning

Oppgave 1Nåsituasjon:Hva mener gruppen utgjør de største problemene og de viktigste utfordringene for Vesterålsregionen? Beskriv problemene/ut-fordringene så presist som mulig. Skriv ett moment per plakat.

77

av at arbeidsmarkedet er for statisk. Dvs. en kombinasjon av at få nye typer arbeidsplasser skapes, og at det er lav turnover i de stillingene som allerede eksisterer. I praksis vil slike forhold blokkere for avansement og variasjon for yngre arbeidstakere. Ett konkret eksempel på ovennevnte problem ble gitt med utgangspunkt i at det er nedgang i kvotefisket.

Ovennevnte kan muligens understøtte de problembeskrivelsene som gikk på at regionen også har vanskeligheter med å tiltrekke seg kvalifisert arbeidsk-raft.

2.3 Infrastruktur

Problembeskrivelsene om regionens infrastruktur var omfattende i den for-stand at svært mange ulike momenter ble trukket fram. Det gjaldt kvaliteten på veier, størrelsen på nærmeste flyplass, havner/havneleder, busstilbud og bredbåndsutbygging. Det er rimelig å anta at alle disse momentene har be-tydning for ulike virksomhetsområder i regionen, enten det være seg trans-port av produkter, barrierer for folks mobilitet i og mellom egen region og an-dre, og transport av digital informasjon eller tilgang på interaktive tjenester.

2.4 Samarbeid

Samlet ble det skrevet ned 9 problembeskrivelser som berørte ulike sider ved samarbeid. Disse beskrivelsene handlet om samarbeid med sentrale myndigheter, fylker, mellom kommunene i Vesterålen, og mellom det lokale næringsliv og lokale offentlige institusjoner.

En rød tråd var at manglende samarbeid bidro til å kvele noe av det utvikling-spotensialet som finnes i regionen. Noen eksempler på slike formuleringer var ”Vi rives, vanskelig å bli enige, fragmentert region, liten samhandling, seks strategier på seks kommuner, for mye beinkrok, manglende samhandling i regionen osv.” Det ble også vist til praksis, hvor det ble hevdet at det ikke fantes noen regionale samarbeidsprosjekter (bortsett fra Golfstrøm- og Mil-leniumsprosjektet).

8

2.5 Vesterålens syn på seg selv, og forestillinger om andres syn på

Vesterålen

Flere av de utfordringene som ble diskutert i gruppene og lagt fram i plenum kan på mange måter knyttes opp til en type debatt som i enkelte fagkretser omtales som identitetsforvaltning. Det handler kort sagt om å skape en selv-forståelse, eller et bilde av hvem man er, hvem man ønsker å være, eller ikke være.

I og med at gruppeoppgaven var definert på en slik måte at det var prob-lembeskskrivelser som skulle trekkes fram, bærer innspillene selvsagt preg av dette.

Uansett ble det gjort et poeng av at det mangler fortellinger om Vesterålen, og det mangler markedsføring. Regionen ble framstilt som lite synlig, perifér og bortglemt, og: ”regionen oppfattes av mange slik.” Beliggenheten forster-ket noe av problematikken fordi regionen ligger midt mellom to fylker, eller slik en av gruppene formulerte det: ”Midtre Hålogaland, hva er det?”Det ble også hevdet at regionen har en for ”sytete kultur”.

2.6 Andre problemområder

Enkelte grupper mente det var bekymringsverdig at regionen har en negativ befolkningsvekst. Ungdomstilbudet er begrenset og de unge trekkes til by-ene. De som reiser ut, viser også lav tilbøyelighet for å komme tilbake.

99

3. Gjennomgang av oppgave 2

Under arbeidet med oppgave 2 ble deltakerne bedt om å gi en mest mulig konkret beskrivelse av Vesterålsregionen slik de selv ønsker at det skal se ut i 2020. Fra å definere hvor ”skoen trykker”, slik det ble gjort i oppgave 1, er poenget med oppgave 2 å trekke diskusjonen mer i retning av hva som bør kjennetegne regionen i framtiden.

Resultatene av dette arbeidet ble lagt fram i plenum, og kan oppsummeres på følgende måte:

3.1 Kompetanse/utdanningsnivå

I forhold til kompetanse- og utdanningsnivå er det mange grupper som ønsk-er en situasjon hvor Vesterålsregionen har tilgang på utdanningstilbud, uten at befolkningen nødvendigvis må flytte bort for å kunne gjennomføre kom-petansehevende tiltak. Utdanningene ønskes basert på et nært samarbeid mellom ulike nivåer, dvs. grunnskole, videregående skole og høyere utdan-ning.

Næringslivsaktiviteter som fiskeri, havbruk, jordbruk, petroleum og kultur skal gis næring gjennom kompetent arbeidskraft, noe som betyr at kompetansen vil være relevant for det eksisterende næringsliv.

Flere av deltakerne ønsker at Vesterålen av denne grunn skal bli en ”mu-lighetens region” med gode vilkår for innovativ virksomhet hvor noen ”mo-torer løfter resten.”

Oppgave 2Framtidssituasjonen:Ta utgangspunkt i de problemene som ble skissert i plenum.Beskriv en ønskverdig framtidssituasjon for Vesterålsregionen i 2020

10

3.2 Befolkningsutvikling

Dette er også et tema som ble behandlet i flere grupper. En ønskverdig situ-asjon er at regionen blir i stand til å stabilisere befolkningsutviklingen, og deretter skape vekst. Alderssammensetningen ønskes utjevnet, blant annet gjennom at unge mennesker som flytter ut, skal finne det attraktivt å flytte tilbake.

3.3 Infrastruktur

Forbedringer av eksisterende infrastruktur ønskes gjort spesielt rundt veinett og flyplass (chartertrafikk). I tillegg til dette ønskes utbygging av bredbånd.

3.4 Samarbeid

For framtiden er det ønskelig at flere utviklingsaktører i regionen klarer å styrke samarbeidsklimaet seg i mellom. Her ble det uttrykt at forholdet mel-lom flere aktører i regionen preges av for mye konkurranse som kan se ut til å blokkere for konstruktive regionale utviklingsforløp. Her er det mulig å gjøre en todeling av de framleggene som ble lagt fram i plenum. Flere innspill bar preg av et ønske om holdningsendringer, blant an-net med tanke på at ulike aktører støtter opp om initiativ som ikke kommer fra eget lokalsamfunn, bedrift eller kommune.

Den andre varianten bygger mer på en virkemiddel-logikk, hvor det ble ytret ønske om at eksisterende styringsstrukturer bør endres, eller at nye konstruk-sjoner som har en koordinerende eller samlende funksjon etableres. Her vises det til ønsker om kommunesammenslåinger, regionalt koordineringskontor og gode regionplaner.

3.5 Det nye Vesterålen

Kanskje er det mulig å tale om ”Det nye Vesterålen” når flere av deltakerne legger vekt på å skape historien om Vesterålen som bygger på en mer integr-

1111

ert eller felles profil. Historien om Vesterålen, golfstrømmen og spermasetth-valen ble dratt fram som eksempler på dette.

3.6 Offentlig sektor

Den offentlige sektor vil nødvendigvis ha en viktig rolle i mange av de fram-tidsbildene som deltakerne skisserer. Blant annet ble det presisert at forvalt-ningen forhåpentligvis vil være i stand til å takle utfordringer som knytter seg til helse, skole og omsorg, og at regionen nyter rettmessig godt av de aktiv-iteter som spilles ut i regi av statlige myndigheter.

12

4. Gjennomgang av oppgave 3

I denne fasen av dialogkonferansen startet arbeidet med å konkretisere ten-kelige tiltak som kan føre regionen i retning av de idealsituasjonene som er beskrevet i arbeidet med oppgave 2.

Til plenumsframlegget ble deltakerne bedt om å få fram et mangfold av gode tiltak, som er så konkrete som mulig.

4.1 Kompetanse og utdanning

I forhold til spørsmålet om kompetanseheving ble flere tiltak av mer generell karakter trukket fram, som for eksempel ”distanseundervisning, utdanning tilgjengelig for alle, adekvat utdanning” og lignende.

Av mer konkrete tiltak kan nevnes oppbygging av studiesentra i alle kommu-ner, etablering av et nasjonalt senter for innvandring, og ”Campus Vesterålen”. Behovet for å samordne høyere utdanningstilbud ble også trukket fram av flere grupper, og VKU ble blant annet foreslått å påta seg en slik rolle.

4.2 Befolkningsutvikling

Ett tiltak som ble trukket fram i forbindelse med befolkningsutviklingsprob-lematikken er å starte opp et såkalt ”tilbakestrømsprosjekt” etter modell fra kultur i Vesterålen regionråd.

Oppgave 3Hvilke konkrete tiltak bør Vesterålsregionen satse på for å realisere idealsituasjonene som er beskrevet i oppgave 2? Ett tiltak per plakat.

1313

4.3 Infrastruktur

I forhold til forbedring av veinettet, ble det pekt på at RV 82 rustes opp for å forenkle transport inn og ut av regionen. For å gjøre regionen mer tilgjengelig for omverdenen, skal det jobbes for å gjøre flyplassen kapabel til å håndtere passasjertrafikk og transport på en mer effektiv måte.

4.4 Samarbeid

Ideen om kommunesammenslåing foreslås fulgt opp gjennom at region-rådet tar initiativ til å få dette spørsmålet utredet.

Det foreslås også å lage en helhetlig plan for naturressurser, som hele region-en slutter seg til. Aktuelle næringsområder som skal integreres i en slik plan er havbruk, landbruk, fiskeri, miljø, olje & gass, reiseliv og næringsmiddel.

4.5 Historien om Vesterålen

Flere grupper foreslo at det burde startes et prosjekt hvor historien om Vesterålen skal skrives. Her ble det også foreslått å utarbeide en mediestrate-gi for å promotere de gode historier om Vesterålen.

14

5. Gjennomgang av oppgave 4

Hensikten med den fjerde oppgaven var å få deltakerne til å ende opp i noen konkrete tiltak som springer ut av alt foregående gruppearbeid.

Til plenumssesjonen ble deltakerne bedt om legge fram utvalgte tiltak som det skal jobbes med i tiden som kommer.

5.1 Samarbeid gjennom regionaliserte styringsstrukturer

Flere av de tiltakene som lanseres, er en oppfølgning på de samarbeidsprob-lemene som ble beskrevet i oppgave 1. Det som kjennetegner mange av disse tiltakene er at det skal etableres institusjoner som kan ivareta mer hel-hetlige hensyn på regionens vegne. Eksempler på dette er ”En kommune i Vesterålen. Etablering av regionalt utviklingsforum. Et regionalt formalisert samarbeid… med en felles strategiplan som også inkluderer kompetan-seutvikling og FOU.”

Tre av gruppene mener at regionrådet bør starte denne debatten. Dette kan gjøres gjennom at regionrådet bestiller en utredning om saken, og at rådet deretter bidrar til å få satt spørsmålet på de respektive kommunenes dagsor-den.

Flere andre av de problemene som ble beskrevet i første halvdel av kon-feransedagen blir sett i sammenheng med de tiltakene som var tuftet på

Oppgave 4Ta utgangspunkt i de tiltakene som er beskrevet. 1. Velg ett eller flere tiltak dere mener er viktige2. Konkretisér hva tiltakene består i ved hjelp av sentrale stikkord. Hva innebærer tiltaket? Hva skal tiltaket bidra til? Hvordan skal det gjennomføres, og hvem vil være ansvarlig for at det blir gjen-nomført?

1515

en sterkere regionalisering. Dette gjelder høyere utdanning og FOU, hvor en samordnet plan i regi av regionrådet og VKK/RKK vil være et slikt tiltak. En viktig forutsetning for de tiltakene som er basert på regionale strategier er at de binder sammen regionen, og ikke resulterer i ”splitt og hersk” eller ødeleggende konkurranse.

Etablering av et regionalt næringsfond vil kunne inngå som en del av tiltak-spakken.

5.2 Identitetsbygging

De tiltakene som blir foreslått i forhold til regionens ”syn på seg selv”, munner ut i et arena-arbeid som skal skape historien om Vesterålen. Dette skal gjøres gjennom ”å dokumentere fortiden og analysere denne, bevisstgjøre hvem vi er i dag. Hvor skiller vi oss ut, og hvem og hva er en Vesteråling? Det skal skapes en arena for å skape og påvirke fremtiden i regionen” .

5.3 Næringslivsrettede tiltak

Tiltakene som omhandler næringslivet mer spesifikt, sprer seg over flere ulike næringer eller innsatsområder. Vesterålen som nisjeprodusent av fiskeri- og havbruksprodukter ble likevel trukket fram som et sentralt satsingsområde. Å få på plass et lokalt FoU-miljø vil være en viktig del av en slik satsing. Her vil noe av poenget også være å binde sammen næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljø.

Ett rimelig konkret tiltak var ideen om å etablere en web-side; ”Vesterålen Idéhotell” som skal bringe sammen ulike aktører som kan møtes om blant an-net idémyldring, samt at hjemmesiden skal være et barometer for personer som bidrar med risikokapital til bestemte prosjekter.

5.4 Befolkningsutvikling og utflytting

Her ble det foreslått å starte et oppfølgningsprogram for ungdom. Program-met skal bygge videre på erfaringer fra tilbakestrømsprosjektet. I praksis

16

innebærer dette at ungdom i alderen 14 – 30 år som har bodd i Vesterålen følges opp individuelt . Hensikten er å øke tilbakestrømmen, og øke bevis-stheten om egen region.

5.5 Kort om sammenhengen mellom de ulike gruppeoppgavene

Gruppearbeidene som ble gjennomført i løpet av konferansedagen viser at de ulike gruppene har forfulgt ett sett av temaer fra oppgave 1 til oppgave 4. Det som er verdt å merke seg, er likevel at en rekke innspill som var knyttet til infrastruktur forsvant ut under arbeidet med den siste oppgaven.

I oppsummeringen som gjøres i neste avsnitt, nevnes likevel noen av de innspillene som kom inn i forbindelse med dette temaet.

1717

6. Noen kjennetrekk ved problembeskrivelsene og tiltakene

Oppsummert kan det sies at tiltakene spenner over rimelig mange og ulikart-ede stasingsområder. Samtidig er det på det rene at kompleksiteten ikke er større enn at de tiltakene som foreslås kan sorteres langs noen ganske få di-mensjoner. Et iøyenfallende trekk er likevel at tiltakene varierer med tanke på i hvor sterk grad oppfølgningen krever politiske beslutninger. Mens idéen om en spesiell webside er mulig å overlate til et rent privat initiativ, vil for eksem-pel spørsmålet om kommune-sammenslåing kreve et langt sterkere politisk engasjement og oppfølgning.

Tankerekken kan illustreres i figuren under:

Figuren er ment som en illustrasjon, noe som innebærer at graden av poli-tisering vil være vanskelig å forutsi. Dette gjelder kanskje spesielt de tiltak-ene som befinner seg inn mot midten av figuren, da dette er tiltak som langt på vei kan velges inn eller ut av den politiske dagsorden. De tiltakene som befinner seg lengst mot høyresiden vil nødvendigvis aktivisere en rekke poli-tisk-administrative formelle spilleregler som forvaltningen bl.a. av juridiske grunner må forholde seg til. Jo lenger en beveger seg ut mot venstresiden av figuren, jo mer rimelig er det å forvente at graden av politisk engasjement vil bero på at det etableres frivillige samarbeidsrelasjoner for eksempel mellom kommune og bedriftsledere. Jo lenger en befinner seg på venstresiden av figuren, jo sterkere vil også vernet mot uønsket politisk innblanding være.

Svaktpolitisert Sterktpolitisert

‐Idéhotell ‐Vesterålshistorien? ‐Kommunesammenslåing

‐Tilbakestrømsprosjekt ‐Næringsfond

‐Utdanningstilbud ‐Flyplass

‐Produktutviklingfiskeri/havbruk ‐Bredbånd ‐Opprustingvei

18

6.2 Organisering og videre utvikling

I løpet av konferansedagen var det mange tiltak som i en eller annen form handlet om økt samarbeid, samordning, koordinering, regionalisering eller sammenslåing.

I praksis innbærer dette at tiltakene bygger på en styringsfilosofi som i sterk-ere grad involverer større deler av regionen i det framtidige planleggingsar-beidet, enten dette gjelder offentlig forvaltning, forskning og utdanning, fiskeri- og havbruk el.l. Hvordan disse styringsstrukturene tar form i tiden som kommer, vil opplagt få konsekvenser for måten regionen planlegger arbeidet med å få realisert de tiltakene som ble foreslått på konferansen.

For å følge opp figuren som er drøftet over, kan en også tenke seg forskjellige utviklingsforløp i regionen med utgangspunkt i hva slags planleggingslogikk som legges til grunn:

Tankerekken bak Illustrasjonen har hentet inspirasjon fra noen grunnprin-sipper for politisk organisering som en finner igjen i politiske systemer med sterke trekk av pluralisme (på venstre side) eller korporativisme (høyre side).

Det bør nevnes at f.eks. næringslivet i regionen selvsagt vil kunne komme til å etablere samarbeidsformer seg i mellom uten at disse aktivitetene nødven-digvis forankres i det politisk-administrative system. Poenget i denne sam-menhengen er imidlertid å kaste lys over noen mulige planleggingsstrategier som kjennetegnes av en løs eller stram regionalt styrt utvikling i Vesterålen.

Svaktpolitisert Sterktpolitisert

”Ladetusenblomsterblomstre” ”Generalplanlegging”

‐Polarisering/differensiering? Ensretting/konformitet?

1919

Å ”la de tusen blomster blomstre” innebærer blant annet at ulike initiativ tas mer eller mindre uavhengig av hverandre, og at en viss konkurranse vil stimul-ere til at de mest konkurransedyktige virksomhetene vil ha livets rett. Med økt konkurranse i regionen, er det rimelig å forvente at graden polarisering mellom ulike aktører vil være en sentral del av bildet. Likeledes vil det kunne argumenteres for at en slik måte å planlegge på (en planleggingsvariant med lite planlegging), vil kunne øke mangfoldet av virksomheter.

Dersom regionen satser på en mer overordnet planleggingsstrategi, vil spørsmålet om politisering (i vid forstand) nødvendigvis bli reist. Dette kan handle om samarbeidsrelasjoner mellom bedrifter, mellom offentlige insti-tusjoner eller mellom det private og det offentlige. Om Vesterålsregionen følger opp det regionaliseringssporet som mange av deltakerne på konfer-ansen var talsmenn for, betyr det at institusjoner med en form for regional representasjon vil kunne spille en viktig rolle. Dagens regionråd eller RKK kan være eksempler på dette, men en kan også tenke seg at enkelte av de tilt-akene som dialogkonferansen endte opp med, vil kunne sorteres inn under noen interessefelt som ivaretas av slike regionale aktører enten de eksisterer allerede i dag, eller at det bygges nye slike institusjonelle konstruksjoner.

20

Vedlegg 1:DELTAKERLISTE

RKK-Nr. Navn Arbeidsplass Postnr Poststed Kommune

1659 Svein Arne Abelsen V.ålen næringslivssamarbeid 8400 Sortland

1241 Jonni Solsvik Ordfører 8480 Andenes Andøy

1691 Jan O Sørnes Handelshøgskolen i Bodø 8000 Bodø Bodø

1659 Siv Hanne Olsen 8475 Straumsjøen Bø

1649 Ben Tommy Eriksen Nornet 8475 Straumsjøen Bø

3456 Rolf Chr. Dahl Hadsel vgs. 8445 Melbu Hadsel

1135 Barbro Fjellheim Holm HIBO - Studiested 8450 Stokmarkne Hadsel

1121 Hans Gunnar Hansen Opus Hadsel 8450 Stokmarkne Hadsel

1626 Inger- Lise Sivertsen varardfører Hadsel 8445 Melbu Hadsel

3036 Geir Svenningsen Vesterålen Høgskolesenter 8450 Stokmarkne Hadsel

1643 Dagfinn Ribe Lødingen Næringsforum 8410 Lødingen Lødingen

3321 Vibeke Tveit Ordfører 8550 Lødingen Lødingen

1131 Ann Kristin Vinje Ass. Rådmann 8400 Sortland Sortland

1251 Jon Petter Arntzen Dir. Sortland Næringsselskap 8400 Sortland Sortland

1660 Cecilie Starheim Elev 8400 Sortland Sortland

1660 Erik Birkeland Elev 8400 Sortland Sortland

1660 Karoline Nikolaisen Elev 8400 Sortland Sortland

1660 Maiken Ellingsen Elev 8400 Sortland Sortland

1660 Marte Dalheim Elev 8400 Sortland Sortland

1251 Ingolf Markussen Formannskapet 8400 Sortland Sortland

1639 Geir Abel Ellingsen Hermetikken Sortland 8400 Sortland Sortland

1135 Gunnar H Hansen Leder SNF 8400 Sortland Sortland

3135 Geir Breivik Næringskonsulent 8400 Sortland Sortland

3481 Svein Roar Jacobsen Ordfører 8400 Sortland Sortland

1643 Eva Ch. Nilsen Rampelys 8400 Sortland Sortland

2650 Ørnulf Nielsen Rådgiver 8400 Sortland Sortland

1136 Leif Hovden Rådmann 8400 Sortland Sortland

1632 Oddbjørn Toften Se-gruppen 8400 Sortland Sortland

1136 Ottar Skog Sortland kommune 8400 Sortland Sortland

1327 Rune Lødemel Sortland v.g.s. 8400 Sortland Sortland

9865 Roy Risrem Sortland vgs. 8400 Sortland Sortland

1680 Elisabeth Sørdahl Student 8400 Sortland Sortland

1656 Roy Odd Schøyen Vesterålen regionråd 8400 Sortland Sortland

3738 Erik Bugge Vesterålen regionråd - 8400 Sortland Sortland

1497 Stian Reinholdtsen Cerpus 8430 Myre Øksnes

3402 Hilde Johanne Hansen Leder RKK vesterålsregionen 8430 Myre Øksnes

1646 Sigrid Szetu Nyksund 8430 Myre Øksnes

1651 She Fah Szetu Nyksund (Global Branding) 8430 Myre Øksnes

1126 Marit Liberg Oppl.kontoret / V.ålen 8430 Myre Øksnes

3383 John Danielsen Ordfører 8430 Myre Øksnes

Heidi Meland Studiesenterleder Gildeskål

2121

22

2323

DIALOGKONFERANSENVesterålen 2020

UNIVERSITETETI TROMSØ

UNIVERSITETETI TROMSØ

U-VETTUniversitetet i Tromsø

9037 Tromsø