doktorgradsstipendiater ved fakultet for helsevitenskap
DESCRIPTION
Dette er en presentasjon av våre doktorgradsstipendiater. Det mangler enda noen, men disse kommer forhåpentligvis på splass snart!TRANSCRIPT
SØVN ETTER FØRSTE GANGS HJERNESLAG
Hjerneslag er en av de tre største sykdommer i Norge og i den vestlige verden. Overlevelse etter hjerneslag har økt og mange flere pasienter lever med konsekvenser av slaget enn tidligere.
Søvnlengde og søvnmengde etter hjerneslag er lite studert. Om søvnen påvirker pasientens hverdag og opptrening eller om søvn forandres etter slaget vet vi lite om.
Bakken, L. N., et al., (2011). Sleep-Wake Patterns during the Acute Phase after First-Ever Stroke. Stroke Res.Treat., Epub 2011, 936298.
Bakken L.N., et al., (2012). Stroke patients' functions in personal activities of daily living in relation to sleep and socio-demographic and clinical variables in the acute phase after first-time stroke and at six months of follow-up. J.Clin.Nurs. 21(13-14), 1886-1895.
Bakken, L.N., et al., (2013). Subjective sleep quality in relation to objective sleep estimates: comparison, gender differences and changes between the acute phase and at the six-month follow-up after stroke. J Adv Nurs. 2013 Aug 22. doi: 10.1111/jan.12228. [Epub ahead of print]
Kartlegging av opplevd søvnkvalitet og estimert objektiv søvn ved hjelp av aktigrafer i akuttfasen etter hjerneslag og etter 6 måneder. Likheter og ulikheter i
subjektiv og objektiv målt søvn er beskrevet, samt kjønnsforskjeller innen subjektiv og objektiv målt søvn. Videre har vi studert hvilke faktorer som kan påvirke søvnen og om søvn påvirker pasienters ADL-P funksjon etter slaget.
Kvantitativ metode med bruk av standardiserte spørreskjema, samt objektiv estimering av søvn ved hjelp av aktigrafi. 119 pasienter ble fulgt fra akutt-fasen etter hjerneslaget og 6 måneder etter slaget.
Resultater av prosjektet kan leses i
publikasjonene.
Linda N. Bakken Fakultet: Fakultet for helsefag Fagbakgrunn: Sykepeleier, Høgskolelektor PhD-program: Medisinsk Fakultet, UiO Fagområde for disputas: Søvn etter hjerneslag
BAKGRUNN METODE
PUBLIKASJONER PROBLEMSTILLING
Finansiering: NFR, HiBu
Hovedveileder/institusjon:
Anners Lerdal /Lovisenberg
og UiO
Biveileder(e)/institusjon:
Arnstein Finset, UiO
Suzie Kim, HiBu
Utvikling og aldring av bevegelsespersepsjon
Å kunne se og oppfatte bevegelse er viktig i det daglige når en ferdes i trafikken, navigerer, står på ski eller heller melk i glasset.
Det er gjort lite forskning på hvordan sansing av bevegelse utvikler seg hos skolebarn, spesielt evnen til å diskriminere retning og fart. Studiene som har sett på bevegelsespersepsjon viser sprikende resultater - ferdig utvikling er funnet fra 6 år til sent ut i tenårene, avhengig av hvilken metode som er benyttet.
Hensikten med doktorgradsarbeidet er å se nærmere på når evnen til å se kompleks bevegelse utvikles og modnes, og når starter degenereringen av det visuelle system for å kunne se og oppfatte kompleks bevegelse?
Dette vil være med på å gi mer informasjon og forståelse om hvordan sansing av bevegelse utvikles og eldes.
220 observatører i alderen 6 – 90 år med normalt syn deltar i studien. Doktorgradsarbeidet består av 3 ulike studier: 1. Evnen til å diskriminere retning hos observatører mellom 20 og 90 år
for å se på når aldringen inntrer og for å kunne si mer om hva som er årsaken til redusert global bevegelsespersepsjon ved aldring
2. Evnen til å diskriminere retning hos observatører mellom 6 og 17 år for å se på når global bevegelsespersepsjon modnes og for å kunne si mer om hvilke faktorer som påvirker modningen
3. En velkjent stimulus, Motion Coherence Threshold, sammenliknes med den nye stimulusen (EN) som er brukt i studie 1 og 2 for å kunne si mer om sensitiviteten til de to ulike stimuliene for å fange opp endringer i bevegelsespersepsjon. Eksakt samme stimulusparametre brukes. Skolebarn mellom 6 og 15 år testes i denne studien, de samme barna som i studie 2.
Et Equivalent Noise (EN) paradigme og et Motion Coherence Threshold paradigme blir brukt i studien. Stimuliene er programmerte i MatLab. Stimuliene presenteres på en dataskjerm.
LOTTE-GURI BOGFJELLMO Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Bachelor i optometri og synsvitenskap, Kontaktlinsespesialist, Master i optometri PhD-program: PhD in Optometry and Visual Science, HiBu/ IMT, Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) Fagområde for disputas: Bevegelsespersepsjon
BAKGRUNN
PROBLEMSTILLINGER
METODE
Stimuli
Finansiering: NFR, HiBu
Prosjektperiode: 2009-13
Hovedveileder/institusjon: Helle
K. Falkenberg HiBu
Biveileder(e)/institusjon: Rigmor
C. Baraas HiBu
Trine Langaas HiBu
Andre samarbeidspartnere: Gaute T. Einevoll, UMB
Publikasjoner BOGFJELLMO L-G, F. H. K., BEX P J 2010. Is global motion processing limited by increased contrast noise? Scandinavian journal of Optometry and Visual Science, 3. BOGFJELLMO, L.-G., FALKENBERG, H. K. & BEX, P. J. 2011. How does directional noise limit global sensitivity in ageing? Perception, 40, 93. BOGFJELLMO L-G, F. H. K., BEX P J 2011. How does speed affect sampling efficiency and internal noise in a motion discrimination task? Scandinavian journal of Optometry and Visual Science, 4, 17. BOGFJELLMO L-G, F. H. K., BEX P J 2012. Global motion perception at low speed is reduced due to increased internal noise and reduced sampling efficiency in young, mid-aged and old observers. Perception, 41, 192. BOGFJELLMO, L. G., BEX, P. J. & FALKENBERG, H. K. 2013. Reduction in direction discrimination with age and slow speed is due to both increased internal noise and reduced sampling efficiency. Invest Ophthalmol Vis Sci.
Artrose, også kalt slitasjegikt, er en utbredt årsak til
alvorlige smerter, nedsatt funksjonsevne og livskvalitet.
Vektbærende ledd som hofteleddet og kneledd er hyppigst
utsatt. Det stilles store krav til pasienten om å tilpasse seg
en hverdag preget av smerter og videre orientere seg om,
og ta stilling til aktuelle behandlingsalternativer. Dette kan
for mange utgjøre en stor utfordring, da tilgjengelig
informasjon i stor grad er generelt utformet og lite tilpasset
individuelle behov.
Et web-basert beslutningsstøtteverktøy er tenkt å bidra
som informasjonsressurs og støtte i kommunikasjon om
egne behov, opplevelser og verdier mot et bedre grunnlag
for mestring, medvirkning og aktiv deltakelse i dialog med
helsepersonell.
Studien tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver knyttet til
personorientert helsearbeid med fokus på klinisk
kommunikasjon og bruk av e-helseteknologi. Health literacy er
et sentralt begrep som omhandler pasientens forutsetning til å
forstå, skaffe seg tilgang på, kritisk vurdere og adekvat anvende
helseinformasjon.
Del-studie 1 (kartleggingsstudie):
- Hvordan er kommunikasjon mellom pasienter med
hofteleddsartrose og helsepersonell med fokus på
medbestemmelse i beslutningsprosesser?
- Hvordan uttrykker pasienter med hofteleddsartrose deres
forutsetninger og behov for informasjon og støtte i
beslutningsprosesser?
Del-studie 2 (beskrivelse av intervensjon):
- Hvordan kan et web-basert beslutningsstøtteverktøy utformes
for å sette pasienter bedre i stand til å foreta informerte
verdibaserte valg?
Del-studie 3 (pilotstudie):
- Hvilke erfaringer har pasienter og helsepersonell i bruk av et
web-basert beslutningsstøtteverktøy i kommunikasjon om
beslutningsprosesser?
- Hvilken nytteverdi har et web-basert beslutningsstøtteverktøy
for pasienter med hofteleddsartrose i å fremme informerte
verdibaserte valg?
Studien har et mixed method forskningsdesign.
Problemstillingene i del-studiene 1 og 3 utforskes ved bruk av
deltakende observasjon og kvalitativt forskningsintervju med et
strategisk utvalg pasienter og helsepersonell i primær- og
spesialisthelsetjenesten. Del-studie 2 følger stegene beskrevet i
«intervention mapping» som er et forskningsbasert verktøy for
planlegging og utvikling av helsefremmende intervensjoner.
BAKGRUNN PROBLEMSTILLINGER
METODE TEORETISK RAMMEVERK
Finansiering: HiBu
Prosjektperiode: 2013-17
Hovedveileder/institusjon:
- Professor Hilde Eide, Hibu
Biveiledere/institusjon: - Dekan Heidi Kapstad, Hibu
- Professor Arnstein Finset, UiO
Andre samarbeidspartnere: - Vestre Viken HF
- Ål kommune
Espen Andreas Brembo Fakultet: Fakultet for helsevitenskap
Fagbakgrunn/grad: Sykepleier, MSc klinisk sykepleievitenskap
PhD-program: Ph.d. ved det medisinske fakultet, UiO
Fagområde for disputas: E-helse og kommunikasjon
Utvikling og utprøving av et web-basert
beslutningsstøtteverktøy for personer med hofteleddsartrose
SUSTAINABILITY AND BOUNDARIES IN PERSON-
CENTRED CARE: THE IMPACT OF ORGANIZATION
AND ECONOMY
Ph.D-prosjektet er del av et større forskningsprosjekt som gjelder Nedre Eiker kommune. Temaet er samarbeid i tjenester til hjemmeboende eldre med psykiske problemer. I mitt Ph.D-prosjekt undersøker jeg hvordan tjenestene til denne målgruppa er organisert: Hvordan er de eldres hverdagserfaringer knytttet sammen med institusjonelle forhold?
Jeg har valgt institusjonell etnografi (IE) som rammeverk for min studie. IE
kalles ofte for en alternativ sosiologi. For etnografer er det gjerne et poeng å
la problemstiling og teorivalg vokse ut av den empiriske virkeligheten en
møter som forsker. Studien har ikke enda funnet sitt teoretiske rammeverk,
men jeg har et samfunnsvitenskapelig perspektiv med utgangspunkt I
menneskers hverdagslivserfaringer.
På hvilken måte kan organisering av offentlig
helsevesen påvirke livskvalitet til eldre
hjemmeboende med psykisk helseproblemer?
Jeg gjennomfører et feltarbeid med deltakende
observasjon. Dette finner sted på forskjellige
arenaer i kommunen, og innebærer feltsamtaler,
individuelle- og fokusgruppeintervju.
Forskningsdeltakerne er eldre brukere, pårørende,
ansatte, politikere og ledere. I tillegg skal jeg
gjennomføre dokumentanalyse.
KRISTIN MARGRETE BRISEID Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Sosionom, cand.polit i statsvitenskap Ph.D-program: Faculty of life sciences, University of Ulster
BAKGRUNN PROBLEMSTILLING
METODE TEORETISK RAMMEVERK
Finansiering: NFR, Prosjektperiode: 2012-16
Hovedveileder/institusjon: Brendan McCormack, University of Ulster.
Biveileder(e)/institusjon:
Astrid Skatvedt, høgskolen I Buskerud. Tanya McCance, University of Ulster
SAMMENHENGEN MELLOM TAPPECELLENES STRUKTUR OG
VISUELL SENSITIVITET TIL KROMATISKE OG SPATIELLE MØNSTRE
I en normalpopulasjon er det variasjon i øyets struktur og funksjon. Denne individuelle variasjonen er viktig å kartlegge blant annet for å kunne skille normal aldring fra patologiske endringer. Det er også interessant å se hvordan variasjonen i øyets struktur påvirker strukturens funksjon.
DEES, E. W., DUBRA, A. & BARAAS, R. C. 2011. Variability in parafoveal cone mosaic in
normal trichromatic individuals. Biomed. Opt. Express, 2, 1351-1358.
DEES, E. W., RHA, J., DUBRA, A. & BARAAS, R. C. 2011. Variability In Parafoveal Cone Density
In Normal Trichromatic Females. ARVO Meeting Abstracts, 52, 3200.
DEES, E. W. & BARAAS, R. C. 2011. Fargede filtre gir ikke rød-grønne fargesvake normal
fargebedømmelse. Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science, 4, 6-12.
BARAAS, R. C., DEES, E. W., RHA, J., CARROLL, J., ANDERSEN, M. K., ROSENBERG, T. & LARSEN,
M. 2011. Cone Density And Color Discrimination In Oligocone Trichromacy. ARVO Meeting
Abstracts, 52, 3197.
DEES, E. W., GILSON, S. J. & BARAAS, R. C. 2012. Spatio-chromatic Properties Of Human
Trichromatic Vision. ARVO Meeting Abstracts, 53, 6391.
MICHAELIDES, M., RHA, J., DEES, E. W., BARAAS, R. C., WAGNER-SCHUMAN, M. L., MOLLON, J.
… CARROLL, J. 2011. Integrity of the cone photoreceptor mosaic in oligocone trichromacy.
Invest Ophthalmol Vis Sci, 52, 4757-64.
BARAAS, R. C., HAGEN, L. A., DEES, E. W. & NEITZ, M. 2012. Substitution of isoleucine for
threonine at position 190 of S-opsin causes S-cone-function abnormalities. Vision research,
73, 1-9.
DEES, E., GILSON, S. & BARAAS, R. 2013. Age-related decline in chromatic-spatial sensitivity.
ARVO Meeting Abstracts, 54, 3707.
Tappecellene vil bli fotografert med et adaptiv optikk funduskamera (Kongsberg Adaptiv Optikk Oftalmoskop, KAO), slik at variasjonen i tappetetthet og -mosaikk langs de fire kardinalaksene i parafoveale områder undersøkes.
Variasjonen i pseudoisokromatisk kontrastsensitivitet for lave spatiale frekvenser hos observatører med varierende grad av fargediskrimineringsevne og alder vil bli målt med et spesiallaget stimulus som består av et pseudoisokromatisk stripemønster presentert på en CRT-skjerm.
Ved hjelp av genetisk analyse utført i samarbeid med University of Washington, Seattle, USA, vil genene som koder for de ulike tappepigmentene bli analysert. Disse resultatene vil så bli korrelert med kromatisk kontrastsensitvitets- og tappeavbildningsresultatene.
BAKGRUNN
METODE PUBLISERING
Finansiering: Kunnskapsdepartementet og HiBu
Prosjektperiode: 2010-14
Hovedveiledere: Rigmor C. Baraas (IFOS) og Gaute Einevoll (IMT, UMB)
Biveiledere: Stuart J. Gilson (IFOS) og Per O. Lundmark (IFOS)
Samarbeidspartner: Neitz lab, University of Washington, Seattle
(utvekslingsopphold 7 mnd, 2012)
ELISE W. DEES Fakultet: Helsevitenskap Institutt: Optometri og synsvitenskap (IFOS) Fagbakgrunn/grad: Optiker, kontaktlinsespesialist, MPhil PhD-program: PhD i synsvitenskap, Institutt for Matematiske realfag og teknologi (IMT), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Formålet med prosjektet er å se nærmere på om det er en sammenheng mellom sansecellenes (tappenes) fordeling og tetthet og kontrast- og kromatisk sensitivitet for mønstre med lave spatiale frekvenser, samt å korrelere disse resultatene med genkoden for pigmentene i tappe-cellene. Dette vil være med på å gi mer informasjon og forståelse om syn og øyet i forhold til utvikling, aldring og individuell variasjon.
PROBLEMSTILLING
Prosjektet er firedelt, og består av følgende understudier:
1) Tappetetthet og -mosaikk hos normale trikromater
2) Kromatisk kontrastsensitivitet hos personer med ulik grad av fargediskrimineringsevne og ulik alder
3) Forholdet mellom L- og M-tapper og sensitivitet til lave spatiale frekvenser i kromatiske og akromatiske mønstre, samt korrelasjon med genetikk
4) Kromatisk kontrastsensitivitet og korrelasjon med parafoveal tappetetthet hos personer med ulik grad av fargediskrimineringsevne og alder.
Studiedeltakerne vil være i alderen 20-80 år, og grupperes ut i fra alder og fargediskrimineringsevne.
EDUCATIONAL AND CARE SERVICE
INNOVATION IN BUSKERUD BY A PUBLIC-
PRIVATE INNOVATION NETWORK IN SERVICES
I dette doktorgradsarbeidet studeres en pågående
innovasjonsprosess i Buskerud, der Arena
Helseinnovasjon i samarbeid med HiBu og flere
kommuner utvikler og implementerer
velferdsteknologi, nye tjenestetilbud i de
kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt
tilhørende opplærings- og utdanningstilbud.
Vitensenteret helse og teknologi ved HiBu er en
sentral arena for arbeidet.
Det teoretiske rammeverket for offentlig-private
tjenesteinnovasjonsnettverk (ServPPIN*) brukes i
arbeidet. Innføringen av velferdsteknologi i
kommunal helse- og omsorgssektor utgjør
tjenesteparadigmet som legges til grunn.
*Public-Private Innovation Network in Services
HiBus rolle som fasilitator og medprodusent av
innovasjon i nettverket studeres spesielt. Videre
undersøkes kunnskapsstatus, opplæringsbehov,
innovasjonsevne og motivasjon blant ansatte i
helse- og omsorgstjenesten tilknyttet
implementering av velferdsteknologi. Effekt av ulike
utdanningsopplegg, inkludert simulering, e-læring
og team trening, undersøkes med hensyn til
kunnskapsnivå og innovasjonsevne.
Utdanningstilbudene utvikles parallelt. Det er et mål
at arbeidet bidrar til å videreutvikle ServPPIN
modellen.
• Dokumentanalyse for å kartlegge prosessen som
ledet til etablering av et ServPPIN tilknyttet
velferdsteknologi og helseinnovasjon og til
etablering av Vitensenteret, med supplerende
individuelle intervjuer.
• Observasjon av ulike opplæringstiltak og av
implementering av velferdsteknologi ute i
kommunene.
• Spørreskjemaer, individuelle- og fokusgruppe
intervjuer og prosessbaserte tilbakemeldinger i
SimSam lab for å kartlegge holdninger ,
kunnskapsstatus , ferdigheter og motivasjon
BAKGRUNN PROBLEMSTILLING
METODE TEORETISK RAMMEVERK
Finansiering: HiBu
Prosjektperiode: 2013-2016
Hovedveileder/institusjon: Hilde Eide, HiBu
Biveileder(e)/institusjon: Etty Nilsen, HiBu og NN, HiL
Andre samarbeidspartnere: Arena Helseinnovasjon
JANNE DUGSTAD Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Optiker MNOF, BSc (hons), MSc PhD-program: Innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privat (INTOP), HiL
Fagområde for disputas: Helseinnovasjon
PUBLIKASJONER
Abstract Dugstad J and Eide H (2013): The Science
Centre Health and Technology; a Case Study of a
unique arena for progressive health care
education, welfare technology and service
innovation Scandinavian Conference on Health
Informatics , København
Relocation of a Partner to Residential Care
Facilities and Nursing Homes for Persons With Dementia – Spouses’ Experiences
Couplehood is understood as an extended concept of personhood, and a way of understanding close relationships in dementia care. This suggests an expansion of the field of person-centered care to also embrace the perspectives of relationship-centered care in order to better understand and support spouses living with dementia.
However, most research in this area almost exclusively focuses on Couplehood experienced by couples affected by early-stage dementia living at home. In addition, little is known of how the care settings and environmental factors impact on the spouses experiences of Couplehood after relocating a partner. This is therefore focused in this study.
This study is based on the Constructivist Grounded Theory methodology informed by the influences of pragmatist symbolic interactionism.
When using this approximation, it is assumed that knowledge is developed through interactions with the participants and that every theoretical rendering will be considered as an interpretative portrayal of the studied world, not an exact picture of it.
The overall aim of this study is to obtain a deeper understanding of spousal relationships in institutional dementia care settings, and to explore how the dimensions of Couplehood is expressed in these kinds of settings. How spouses experience the impact of relocation on their relationship with their partner, and how this effects their patterns of everyday life will be explored. Furthermore, in what way Couplehood is significant as a concept of understanding close relationships in institutional settings, and how Couplehood is expressed in the couples everyday life in different institutional care settings will also be focused.
In – depth interviews and repeated conversations with spouses will constitute the basis of the study. Field notes and observational data will be used as complementary material.
In line with the guidelines of the methodology, the concepts of open coding, constant comparison, theoretical sampling and memo writing will be used.
Linn Hege Førsund Faculty: Faculty of Health Sciences, Buskerud University College Academic background/degree: Bachelor of Nursing Science, Master in Clinical Health Care PhD-program: PhD in Health Science, Norwegian
University of Science and Technology Area for PhD graduation: Health Science
SENSITIZING CONCEPTS AIM
METHODS THEORETICAL FRAMEWORK
Funding: Buskerud University College
Project period: 2013-16
Main supervisor: Professor Siri Ytrehus,
Diakonhjemmet University College
Other supervisors: Professor Kirsti Skovdahl,
Buskerud University College
Associate Professor Riina Kiik, Norwegian University of Science and Technology
“Krisehåndtering og hjemmebehandling i
lokalbasert psykisk helsearbeid”
Forskningsprosjektet “Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid” er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud, Vestre viken HF, Mental Helse Buskerud og Landsforeningen for pårørende innen psykiatri. Hovedprosjektets varighet var fra 2007 til 2011.
Delstudie 2, doktorgradstudien som presenteres her, er en del av prosjektet. Avhandling planlegges gjennomført ved Universitetet i Agder 2014.
Hovedmål : å utvikle kunnskap om hvordan brukere opplever og beskriver psykisk krise, samt hvordan utvikle hjemmebehandling og akutteam.
En medforskergruppe har fulgt delstudie 2. Medforskergruppa bestod av syv deltagere, tre med egenerfaring
med psykiske lidelser, to med pårørendeerfaring, samt stipendiat og hovedveileder i prosjektet.
Medforskergruppens funksjon var dels som en referansegruppe, dvs bidra i prosjektutviklingen på bakgrunn av
sin erfaring og kunnskap som tidligere bruker av tjeneste eller pårørende samt annen kompetanse i feltet. I
tillegg ble det løpende utviklet kunnskap om forskning så vel som psykisk helse og helsetjenester som er
relevant i ulike sammnehenger.
Studien undersøker hvordan brukere definerer,
opplever og mestrer en krise og hvordan krisen
påvirker psykisk helse og hverdagsliv. Det er også
fokus på brukeres opplevelse av og erfaring med
den hjelp de får av ambulante akutteam.
Det er benyttet kvalitativ datainnsamling.
Individuelle dybde intervju er gjennomført med syv
personer som har vært lagt inn ved akuttmottak og
fått hjelp av et ambulant akutteam. Hver person
ble intervjuet to ganger med et års mellomrom.
Monika Knudsen Gullslett Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Cand.Polit (Sosiologi) PhD-program: DrPH, NHV Fagområde for disputas: psykisk krise, brukererfaring, ambulante akutteam
BAKGRUNN PROBLEMSTILLING
METODE
MEDFORSKNING
Finansiering: NFR, HiBu
Prosjektperiode: 2007-2014
Hovedveileder/institusjon: Professor Marit Borg, HiBu
Biveileder/institusjon: Professor Tor-Johan Ekeland, HiVolda
Biveileder/institusjon: PhD Anders J.W. Andersen, UiA
TEORI Teoretisk forankres studien hovedsakelig i
samfunnsvitenskapelig og helsevitenskapelige
perspektiver knyttet til recovery, salutogenese og
nettverk.
Gullslett, M., Borg, M., Kim, H.S. (in progress): “Service users’ experiences of the impact of mental health crisis on social identity”. Gullslett, Forrinder, Karlsson og Borg (submitted): «Ambulant akutteam - et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise?». Gullslett, M, & Ekeland, T.J. (2012). "Autonomiens betydning og vilkår ved ambulante akutteam - En teoretisk analyse." Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 8(1). Winness, M, Borg, M, & Kim, H.S. (2010). Service users’ experiences with help and support from crisis resolution teams. A literature review. Journal of mental health, 19(1), 75-87.
PUBLIKASJONER
NYTT LYS PÅ DEN 4. ALDER
Forskning viser at aldersrelaterte svekkelser I øyne og ører fører til nedsatt syn og hørsel, og kan ha en alvorlig påvirkning på menneskers livskvalitet og ADL-funksjoner. Det er antydet at slike aldersrelaterte endringer kan innebære at en 60-åring kun får en tredjedel og en 85-åring kun en femtedel av det lys en 20-åring får på netthinnen. Nedsatt syn og svekkelse av synsapparatet innebærer at eldre mennesker trenger mer lys, bedre tilpasset lys og tilretteleggelse av hjemmet. Foreløpige forskningsresultater tyder på at eldre har lavere belysningsnivå hjemme enn anbefalingene, og at de endrer sine rutiner i takt med at synet blir dårligere, bl.a.
ved at de gjør aktiviteter på dagtid som de tidligere gjorde på kvelden. Hørselsendringer hos eldre er relatert til anatomiske og fysiologiske endringer i øret. Evnen til å høre høyfrekvente lyder og til å skille lyder fra hverandre, svekkes med alderen. Nedsatt hørsel kan føre til misforståelser, mistenksomhet og sosial isolasjon.
Stodiel er en kontrollert, randomisert eksperimentell
studie (RCT).
Vil en rutinemessig kartlegging og systematisk
oppfølging av syn og hørsel, samt kartlegging av
lysforhold og tilbud om tilrettelegging av
lysforholdene I hjemmet, gi en dokumentert effekt
på funksjon, helserelatert livskvalitet og trivsel til
eldre over 80 år som mottar hjemmesykepleie?
Studien er både et kunnskaps- og
kompetanseutviklingsprosjekt og en
intervensjonsstudie. Det er utarbeidet
kartleggingsverktøy for å kartlegge syn og hørsel
hos de eldre og lysforhold i hjemmet deres, og et
opplæringsprogram for sykepleiere i
hjemmetjenesten innenfor områdene: eldres syn,
hørsel og lysforhold i hjemmet. Utvalget er 100
eldre (50 i intervensjonsgruppen og 50 i
kontrollgruppen)over 80 år som mottar
hjemmesykepleie og 20 sykepleiere (10 i
intervensjonsgruppen og 10 i kontrollgruppen),
ansatt i hjemmetjenesten i fem ulike kommuner.
Kartleggingsverktøyet er grunnlaget for rct-
intervensjonen.
Gro Gade Haanes Fakultet: Fakultet for helsevitenskap
Fagbakgrunn/grad: RN, Master i helsevitenskap, doktorgradsstipendiat PhD-program: PhD in Healthcare, HiBu, Nursing Science UiO Fagområde for disputas: Sansesvikt I alderdommen og behovet for mer og bedre tilrettelagte lysforhold I hjemmet
BAKGRUNN PROBLEMSTILLING
METODE
TEORETISK RAMMEVERK
Finansiering: HiBu
Prosjektperiode: 2010-14
Hovedveileder/institusjon: Førsteamanuensis Grethe Eilertsen, HiBu
Biveileder(e)/institusjon: Professor Gunnar Horgen, HiBu og Professor Marit Kirkevold, UiO
Andre samarbeidspartnere: Fem kommuner
Denne kan fjernes,
eller benyttes til
annen logo
PERSONORIENTERT KOMMUNIKASJON MED
ELDRE - KOMMUNIKASJON I HJEMMESYKEPLEIEN
Programmet ”Praksisrettet FoU for helse- og
velferdstjenestene” er en del av Forskningsrådets
hovedsatsing ”Flere aktive og sunne år”, som
handler om å gjøre samfunnet vårt bedre i stand
til å møte utfordringene som følger av en stadig
større andel eldre i befolkningen.
Eldre er en stor gruppe mennesker som både har
informasjons- og følelsesmessige behov , og som
per i dag ofte ikke får den optimale omsorgen
og helsehjelpen de har behov for.
Det er behov for forbedring av utdanning for
helsepersonell i personorientert kommunikasjon
med eldre personer.
Denne studien er en av tre studier som vil danne
grunnlaget for utviklingen av et
utdanningsprogram som kan brukes på
forskjellige utdanningsnivåer for å trene
helsepersonell i personorientert kommunikasjon
med den eldre pasienten.
Personorientert kommunikasjon
Empatisk presishet
Overordnet målsetning:
Studien skal utvikle, teste og implementere en forskningsbasert utdanningsplattform om personorientert kommunikasjon med eldre for helsepersonell
Delprosjekt 2:
Hva kjennetegner kommunikasjonen mellom den eldre (≥65 år), hjemmeboende pasient og helsepersonell?
Prosjektperiode: 2013-2017. Observerende,
deskriptivt design med både kvantitativ og
kvalitativ tilnærming.
20 sykepleiere og 20
helsefagarbeidere/sykepleie-assistenter i
hjemmesykepleien i Norge, Sverige og
Nederland
I tillegg vil det i Norge inkluderes 10 radiografer
og 10 optikere
Helsepersonell har med seg en lydopptaker
under sine daglige oppgaver - få et minimum av
5 møter teipet per kliniker.
Lydfilene vil bli analysert med to standardiserte
analysemetoder RIAS og VR-CoDES
Analyseprosessen vil søke å utrede:
• Om kommunikasjonsmønstre varierer
mellom land
• Generelle og spesifikke trekk ved
kommunikasjonen mellom eldre og ulike
helseprofesjoner/helsepersonell.
I tillegg vil materialet bli analysert med henblikk
på maktaspekter i samtalene.
Gi et bilde på reelle kommunikasjonsutfordringer
Resultatene kan brukes som grunnlag for å
utvikle den simulerte treningen i personorientert
kommunikasjon
BAKGRUNN
PROBLEMSTILLING
METODE
TEORETISK RAMMEVERK
Finansiering: NFR
Prosjektperiode: 2013-16
Hovedveileder/institusjon:
Hilde Eide/HiBu
Biveileder(e)/institusjon:
Vibeke Sundling/HiBu
Sandra van Dulmen/HiBu
Andre samarbeidspartnere:
LINDA HAFSKJOLD Fakultet: Helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Radiograf, Mastergrad i klinisk helsearbeid, studieretning:
Tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk
PhD-program: Søker opptak Fagområde for disputas: Kommunikasjon
ADULT STUDENTS’ EXPERIENCES WITH BLENDED
LEARNING IN HIGHER EDUCATION
Blended learning integrates online and
traditional face-to-face class activities in a
planned and pedagogically valuable manner.
(Picciano, 2009).
As adult nurses worldwide are undertaking
continuing education via blended learning, it is
valuable to examine their experiences (Ke and
Xie, 2009) to understand what constitutes
effective design and implementation of
blended learning (Cook, Garside, Levinson,
Dupras & Montori, 2010; Levett-Jones et al.,
2009; Atack, 2003).
The study builds upon a broad didactical
approach and multiple pedagogical theories
for adult lifelong learning.
a) To define best practice in a postgraduate course delivered via blended learning to adults students
b) To facilitate an on-going re-development of the postgraduate course through data collection and reflections
c) To implement actions involving a re-design of teaching and learning activities to strive for best educational practice
d) To employ students opinions from a broad didactic and holistic approach to conclude which actions will move the course further towards best practice
e) To assess how actions have impacted on students` experiences in the blended learning environment
f) To disseminate knowledge obtained from the study to an international audience
g) To act as an inside action researcher being reflective and self-critical to ensure trustworthiness of the study
As the purpose of this study was to improve
educational practice in an area where there is
limited evidence, an action research approach
based on qualitative data was chosen.
Data from focus groups and individual interviews
have been analysed inductively.
Edda Johansen Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Sykepleier, BsC, MsC, PhD-program: Professional Doctorate, Glasgow Caledonian University Fagområde for disputas: Adult and lifelong learning
BACKGROUND OBJECTIVES
METHODOLOGY
THEORETICAL FRAMEWORK
Finansiering: HiBu
Prosjektperiode: 2010-14
Hovedveileder/GCU: Nicky Andrews
Biveileder(e)/GCU: Alexandra Johnston
Andre samarbeidspartnere: Thomas Harding,
mentor, HiBu
PUBLICATIONS RELEVANT TO THIS RESEARCH AREA Johansen, E. and Harding, T. (2013). ‘So I forgot to use 1.5 line spacing! It doesn’t make me a bad nurse!’ The attitudes to and experiences of a group of Norwegian postgraduate nurses to academic writing. Nurse Education in Practice, 13 (5): 366-370
Johansen, E., Harding, T. And Ljosaa, T.M. (2012). Norwegian Nurses’ Experiences with Blended
Learning: An Evaluation Study. Seminar.net, 8(1): 54-70
HVORDAN KAN LÆRER-ELEVRELASJONEN BIDRA TIL Å
FREMME PSYKISK HELSE OG PÅVIRKE FRAFALL I
VIDEREGÅENDE SKOLE?
Frafallet i Videregående skole er ca 30 % i Norge
Forskning viser at psykiske vansker kan knyttes opp mot frafallet
Ungdom uten videregående skole har dårligere muligheter i arbeidslivet,
dårligere livskvalitet, dårligere levekår og dårligere fysisk- og psykisk helse
En god relasjon mellom lærer og elev er avgjørende for elevenes
læringsutbytte og motivasjon
Lærer- elevrelasjonens betydning for frafall og psykisk helse har fått lite
oppmerksomhet, det er av stor interesse å utvikle forskningsbasert
kunnskap om dette temaet
Studien vil ha utgangspunkt i teorier om salutogenese og fremming av psykisk helse
Teorier om relasjonspedagogikk og betydning av relasjonen mellom lærer og elev står sentralt
Studiens problemstilling: « Hvordan kan lærer-elevrelasjonen bidra til å fremme
psykisk helse og påvirke frafall i videregående skole?»
Formålet med studien vil være å undersøke hvordan elever, lærere, foreldre
og hjelpere selv opplever og beskriver lærer –elevrelasjonens betydning for
frafall og hvordan relasjonen mellom lærer og elev kan bidra til å fremme
psykisk helse
Det vil utvikles en modell for reduksjon av frafall med vekt på en styrking av
lærer –elevrelasjonen
Aksjonsforskningsdesign
Mixed methods; kvalitativ og kvantitativ komponent
o Flerstegsfokusgruppe
o Spørreundersøkelse
En kompetansegruppe bestående av elever, lærere, foreldre og
hjelpere som har opplevd frafalls-problematikken vil være delaktig i hele
forskningsprosessen
VIBEKE KRANE
Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Klinisk sosionom, Master i klinisk helsearbeid PhD-program: har søkt om opptak ved :Forskerskolen i klinisk psykologi og utviklingspsykologi ,Psykologisk fakultet ,UIB
BAKGRUNN PROBLEMSTILLING
METODE TEORETISK RAMMEVERK
Finansiering: Akershus Fylkeskommune, HiBu Prosjektperiode: 2013-16
Hovedveileder/institusjon: Prof. Bengt Karlsson HiBu
Biveileder(e)/institusjon: Prof. Per Einar Binder UiB Førsteamanuensis Ottar Ness HiBu
Andre samarbeidspartnere: Akershus Fylkeskommune
Målinger av sammenhengen mellom
netthinnestruktur og synsfunksjon hos normale
friske personer
Det å måle forholdet mellom netthinnens struktur og funksjon har vært et tema innen forskning i mange år, og flere modeller er foreslått som forklarer forholdet mellom testpunkter i synsfeltet og lokalisering av nervefibrene i synsnerven. Selv om dette tema har vært belyst i mange studier, har disse modellene sine begrensninger. Det er fortsatt en del spørsmål som må besvares, som hvordan vet man nøyaktig hvor en lokalisasjon på et netthinnebilde er sammenlignet med synsfeltet, hvor nøyaktig kan strukturen bli målt med optisk koherens tomografi (OCT), og hvilke faktorer kan affektere målingene.
Det primære forskningsspørsmålet var å undersøke
repeterbarheten av tykkelsesmålinger av
parapapillær netthinne og nervefiberlag målt med
OCT i normale friske øyne, samt å undersøke hvilke
faktorer som kan påvirke disse målingene. Det
sekundære forskningsspørsmålet var å utvikle en
metode for å undersøke det spatielle forholdet
mellom netthinne struktur og visuelle funksjon på
individuell basis.
Tre studier som validerer bruken av instrumentet OCT har blitt gjennomført, og i tillegg en fjerde studie som tar for
seg utvikling av en metode for å kartlegge det spatiale forholdet mellom landemerker i et netthinnebilde med
det spatiale forholdet i synsfeltet ved hjelp av etterbilder projisert ut i synsfeltet. Resultatene viser at OCT-
instrumentet som ble bruk har høy repeterbarhet når nervefiberlagtykkelsen er målt sektorvis, spesielt når en
oppfølgingsfunksjon er aktivert. Allikevel vil det ta mange år for å kunne avdekke små endringer i
nervefiberlagtykkelsen på grunn av normale aldersendringer. Validering av bruk av OCT viste at det er noen
faktorer som operatører av instrumentet bør være oppmerksomme på, som for eksempel instrumentets definisjon
på netthinnens indre og ytre grenser. Selv om tykkelsesendringene var minimale, viste okulær akkommodasjon
seg å ha signifikant innvirkning på nervefiberlagtykkelsen. Bruk av etterbilder til å utvikle en metode for å korrelere
synsfeltet med netthinnebilder viste en høy korrelasjon mellom landemerker på netthinnen og det projiserte
synsfeltet. Resultater fra validering av metoden viste at det er noen begrensninger i metoden, men det ble
konkludert med at netthinnebildene ikke hadde noen forvrengninger med eksentrisitet innenfor et visst område i
synsfeltet. Videre utvikling av metoden (for eksempel forbedring av lyskilden) kan gi oss en metode som kan bli
brukt i fremtidige instrumenter for å forbedre det nøyaktige forholdet på et individuelt nivå. Studiene inkludert i
dette doktorgradsarbeidet gir tilleggsinformasjon til tidligere studier om hvor nøyaktig OCT kan måle netthinne-
og nervefiberlagtykkelsen, og i tillegg et forslag til en metode for å bedre kunne korrelere synsfelt med strukturen i
netthinnen.
TOVE LISE MORISBAKK
Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Optiker , MSc PhD-program: PhD i synsvitenskap, UMB Fagområde for disputas: Netthinne struktur og funksjon
BAKGRUNN PROBLEMSTILLING
METODE OG RESULTATER
Finansiering: NFR
Prosjektperiode: 2008-13
Hovedveiledere/institusjon: Gaute Einevoll, IMT/UMB
Per O. Lundmark, IFOS/HIBU
Biveileder(e)/institusjon: Rigmor C. Baraas, IFOS/HIBU
Jan R. Bruenech, IFOS/HIBU
RADIOLOGICAL SERVICES IN RURAL AREAS IN NORWAY. CURRENT PRACTICE AND DEVELOPMENT NEEDS - A MIXED METHOD RESEARCH.
There is currently an on-going discussion by politicians, health care managers, health care workers and users of health care services about re-organisation of health care services in Norway. A national reform regarding the re-organisation of health care services is being implemented from January
2012. This so called “Co-ordination Reform” has gained greater strategic importance in the light of economic restrictions and a growing elderly population; as a consequence, one of the key elements is how to organise health care services in municipalities/rural areas with an aim of making services more available within local districts and more co-ordinated with hospital services. Radiological services have traditionally been delivered within hospitals, located within large towns. This reform aims
to bring care close to people in all communities’ cities as well as remote and rural areas. As a result of decentralisation and The Co-ordination Reform, this aspect of health care is also a subject for evaluation and development.
• Mixed – method research
• Co –ordination reform
• Innovation
• Change management
• Organisation theory
• Organisation culture
The aim of this study is to do a critical evaluation of the decentralised radiological service based on experiences from Hallingdal Sjukestugu.
• To critically investigate the literature related to decentralisation of health care services worldwide. This is considered vital to draw on the wisdom captured in this field and place this research in the context of changes on radiological services delivered in primary care/local community clinics in Norway.
• To investigate and explore the stakeholder’s perceptions and experiences of decentralisation radiological services, at Hallingdal Sjukestugu in Norway. To develop rich contextual understanding there also is vital to scope the nature of radiological equipment and investigations performed in Hallingdal Sjukestugu and identify factors that must or should be included in order to conduct a cost-minimization analysis for the delivery of radiological services to the population in Hallingdal.
• To give recommendation in order to develop an effective decentralisation radiological service in Norway.
Study 1 will be a questionnaire to the local doctors in the
area. To reach the local doctors a survey methodology will
be used.
Study 2: In order to get an in depth understanding of the
stakeholders ` experiences from use of the radiological
service in a LMS, it is decided to use focus groups interviews. It
will be focus group interviews with stakeholders from the
Hallingdal Sjukestugu and the managers in the municipalities
in and around.
There will also be used:
Document Research: the co – ordination reform; Government
incentives for this reform; strategy plans in different levels in
the health care, e.g. hospitals and municipality’s strategy
plans for health care services.
Cost-minimization analysis : Cost minimization analysis (CMA)
is a method that measures and compares the costs of
different medical interventions providing the same benefits or
effectiveness (e.g. therapeutic effects, equal number of
detected cases).
AUD METTE MYKLEBUST Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Radiograf,stråleterapeut,master i klinisk helsearbeid. PhD-program: Prof.doc. Glasgow Caledonian University Fagområde for disputas: Health and Social care. Service developmet.
BACKGROUND AIMS AND OBJECTIVES
METHODS
THEORETICAL FRAMEWORK
Financing: HiBu
Project period: 2013-16
Supervisor/Institution: Dr
Brian M Ellis, GCU.
Co - supervisors/Institution:
Professor Rona Beattie,GCU.
Professor Hilde Eide, Hibu.
HELSE I SAMHANDLING BLANT ELDRE PAKISTANSKE KVINNER I NORGE
Tidligere forskning og media presenterer oftest eldre migrantkvinner generelt som strukturellt sårbare, passive og syke offere som er fanget i en marginalisert posisjon på grunn av alder, etnisitet og kjønn.
Til nå finnes lite forskning om potensiell helsefremmende adferd blant immigranter i Norge.
Medisinsk antropologi
Konstruktivistisk interaksjonisme
Hvordan skapes helse blant eldre pakistanske
kvinner med muskelleddsmerter i Norge?
Hva forteller eldre pakistanske kvinner om sosiale
verdener i Norge?
Hva forteller eldre pakistanske kvinner om seg selv, i
fortid, nåtid og framtid?
Studiens mål er å få kunnskap om hvordan helse
skapes i utsatte sosiale grupper. Hensikten er å
forbedre helsefremmende helsetjenester til eldre
immigranter i Norge.
Deltakende observasjon
Etnografiske intervjuer
Analyse ved narrativ etnografi; fortellinger om
sosiale verdener og sosiale selv
BAKGRUNN PROBLEMSTILLING
METODE TEORETISK RAMMEVERK
Finansiering: HiBu
Prosjektperiode: 2009-13
Hovedveileder/institusjon:
Kari Nyheim Solbrække
(UiO)
Biveileder(e)/institusjon:
Grethe Eilertsen (HiBu)
BEATE LIE SVERRE Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Sykepleier, cand.polit (sosialantropologi), ph.d. PhD-program: PhD UiO Fagområde for disputas: Migrasjonshelse
OPPLEVELSER AV HÅP I SAMHANDLENDE PRAKSISER
INNEN PSYKISK HELSE- OG RUSTJENESTER
For personer som har samtidige rus- og psykiske
helseproblemer vet vi lite om hvordan håp
oppleves. Samtidig finnes det lite kunnskap om hva
som kan bidra til å styrke deres opplevelser av håp i
størst mulig grad.
Bedringsprosesser står i kontrast til et mer
tradisjonelt syn på helse og sykdom (eks Borg,
2007). Slike bedringsprosesser må anses som
individuelle, men har en rekke felles faktorer. Håp
ser ut til å være sentralt for de fleste.
• Hvordan opplever personer med samtidige rus-
og psykiske helseproblemer og ansatte i Asker
kommune håp?
• Hvordan oppleves samarbeid og samhandling i
kommunen å henge sammen med håp, og
hvordan bør tjenestene utformes for å bidra til
håp i størst mulig grad?
• Et aksjonsforskningsprosjekt med et overordnet
design som likner Herons (1996) “Co-operative
inquiry”.
• En kompetansegruppe med deltakere fra Asker
kommune, brukere av tjenestene og pårørende
er etablert. Denne bidrar i alle faser av
prosjektet.
• Data innhentes ved bruk av kvalitative intervjuer
og analyseres i tråd med en fenomenologisk-
hermeneutisk metode (Lindseth og Norberg,
2004).
KNUT TORE SÆLØR Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Sykepleier, Master i klinisk helsearbeid PhD-program: Forskerskolen i klinisk psykologi og utviklingspsykologi, Det psykologiske fakultet, UiB
BAKGRUNN PROBLEMSTILLING
METODE TEORETISK RAMMEVERK
Finansiering: NFR
Prosjektperiode: 2012-15
Hovedveileder/institusjon: Ottar Ness HiBu
Biveileder(e)/institusjon: Helge
Holgersen UiB, Stian Biong HiBu
Andre samarbeidspartnere: Asker Kommune, RiO, LPP,
Mental Helse
For kontakt:
HOW DO PREVENTIVE HOME VISITS AFFECT
OLDER PEOPLES’ HEALTH AND POSSIBILITY FOR
A GOOD LIFE IN THEIR OWN HOME?
Preventive home visits (PHV) are an outreach
health service to home dwelling, independently
living older persons that aim to uphold health and
wellbeing, and to prevent or postpone functional
decline and need for comprehensive health care.
A variety of PHV interventions are implemented in
most western countries, but in Norway only a
minority of the municipalities offer this services. The
interest in PHV is increasing due to expected
demographic changes, but the knowledge base
to guide these intervention is limited. More
research, especially qualitative studies that include
the receivers’ perspective, are called for. As a
Norwegian pioneer municipality, Drammen have
offered PHV to senior citizens for the last 12 years,
and thus holds a potential for rich data. The
municipality also want an evaluation of their PHV
service.
The study is not theory driven, but the findings are
discussed in relation to different relevant theories,
such as on health and health promotion, and
Person centered nursing.
The aim of the study is to carry out an explorative
and descriptive case study of Preventive home
visits to older people in a municipality, in order to
provide knowledge on the content of the service,
the experience with and perceived benefits from
the visits from the receivers’ perspective and from
the perspective of different groups of professionals
involved in the service.
The knowledge gained may shed light on what
contributes to positive outcomes of the visits, and
may be used to further develop the PHV service.
Main study design: Explorative and evaluative case
study of PHV in one Norwegian municipality.
An outline of the case study design with the different
sub studies is displayed in the figure.
METTE TØIEN Fakultet: Faculty of Health Sciences Fagbakgrunn/grad: RN, AN, MNSc. PhD-program: Faculty of Medicine, Nursing Science, UiO Fagområde for disputas: Health promotive and preventive home visits to older persons
BACKGROUND
AIM
METHODS
THEORY
Finansiering: The municipality of Drammen and HiBu
Prosjektperiode: 1.10.2010-30.9.2014
Hovedveileder/institusjon:
Professor Lisbeth Fagerström, HiBu
Biveileder(e)/institusjon:
Professor Ida Torunn Bjørk, UiO
Andre samarbeidspartnere:
Bjørg Landmark, The municipality of Drammen
Experience with PHV from cooperating professionals’ perspective: Interviews with Physiotherapists, OTs, GPs, home health care nurses, leaders of home health care service, ambulant geriatric team. Content analysis
Receivers’ experience with PHV: Interviews with
10 seniors, 75 years old who have had one visit 10 seniors, 78-90 years of age who have had multiple visits during several years. Stratified purposeful sampling Content analysis
Experience with PHV from the performers of the service’s perspective: Interviews with the home visiting nurses N=10 Purposeful sampling. Content analysis
Can PHV support
older peoples’
health resources
and possibilities
for a good life in
their own home?
Receivers’ experience with PHV: Survey: invitation to 20% of the PHV-
receivers, N=375 Aged 76-82: mailed questionnaire Older than 83: structured interviews Stratified random sampling (age) Statistical analyses
Øyebevegelser , syn og dysleksi
Forskere har gjennom lang tid vært opptatt av
synets betydning for lesing, og
øyebevegelsesmålinger er utbredt i dysleksi- og
leseforskning. Vi vet ikke hvorfor noen har dysleksi
eller lesevansker, og en forbedring av metodene
for øyebevegelsestesting vil gi bedre svar på
forskningsspørsmålene. Temaet synsfeil og dysleksi
har historisk sett vært kontroversielt. Noen har
funnet klare korrelasjoner mellom lesevansker og
syn, mens andre har definert dysleksi som en ren
språklig forstyrrelse. Det er kjent at noen dyslektiske
barn vil ha redusert evne til nøyaktige
øyebevegelser. Spørsmålet er om nedsatt syn
påvirker denne evnen. Hvis synet har en
sammenheng med øyebevegelsesprestasjoner, må
synsparametre tas hensyn til i
øyebevegelsesforskning. Prosjektet vil bedre
forståelsen av hvordan lesevansker/dysleksi,
nedsatt syn og evne til nøyaktige øyebevegelser
forholder seg til hverandre.
Delstudie 1: Vil redusert syn eller fokuseringsevne
påvirke evnen til å utføre nøyaktige øyebevegelser
hos personer uten lesevansker eller dysleksi?
Delstudie 2: I hvilken grad er evnen til å utføre
nøyaktige øyebevegelser redusert hos personer
med lesevansker eller dysleksi? Vil redusert syn eller
fokuseringsevne påvirke denne evnen hos personer
med lesevansker eller dysleksi?
Barn og voksne med og uten dysleksi rekrutteres til
prosjektet. Delstudie 1 er en eksperimentell studie, der
synsfunksjonen manipulerers med kontaktlinser og
effekten på øyebevegelser undersøkes.
Delstudie 2 har en case-control design. Dyslektikere
utgjør en case-gruppe, og kontrollgruppen matches
med dyslektikerene i forhold til kjønn og alder.
Alle deltakerene gjennomgår en grundig
synsundersøkelse samt en evaluering av leseevne.
Måling av øyemotorikk gjøres ved bruk av en såkalt
”Eye tracker”. Deltakeren ser på en skjerm som viser
egnet stimuli, og eyetrackeren bruker avstanden
mellom pupillesenter og corneal refleks til å beregne
øyets posisjon. Øyebevegelsene analyseres og
sammenhengen mellom øyebevegelser og syn
undersøkes for hver gruppe for seg. I tillegg ser vi på
eventuelle forskjeller mellom gruppene.
Gro Horgen Vikesdal Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Optiker, M.optom PhD-program: PhD, HiBu/UMB Fagområde for disputas: Øyebevegelser, syn og dysleksi
BAKGRUNN
PROBLEMSTILLING
METODE
Finansiering: NFR, HiBu
Prosjektperiode: 2009-15
Hovedveileder/institusjon:
Gaute Einevoll, UMB
Biveileder(e)/institusjon:
Trine Langaas, HIBU
Helle Falkenberg, HIBU
Patricia Riddell, UoR, Reading, England
Stimuli
Presentasjons-skjern
Eye Tracker
Hake-og pannestøtte
Deltaker
Framing the Image:
A Framework for the Effective Management of
Technology Driven Transformational Change in
Radiology
Major technological advances particularly over the last ten years have impacted all areas of working life; radiology is no exception. In this relatively short period of time, working practices have begun a move from analogue film-based systems and manual archiving to completely digitalised image capture and archiving. This shift in technology has transformational implications for radiology units and its staff. It is this change and its impact that is the focus of this study.
This study is rooted in Orlikowski’s (1992) adaptation of Giddens’ (1976) Structuration Theory (ST) and investigates the nature and implications of major technological change in radiology.
This work adopted a qualitative research strategy and used:
•An interpretivist epistemology
•A constructionist ontology
•An inductive approach to the role of structuration theory in research (Hoepfl, 1997)
The aim of this study is to develop a framework for the effective management of technology driven transformational change in radiology, based on the experience of the PACS implementation at Drammen Breast Screening Unit.
This research to studied a phenomenon in a real-life context (Yin, 1994) using the framework of ST developed by Orlikowski
(2000); the method considered most suitable for this research was an interpretive case-study (Walsham, 1993).
Vivienne Welsby Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Radiographer, MSc (radiography, Cambridge), BSc(hons), DCR(R) PhD-program: Professional Doctorate, Glasgow Caledonian University Scotland Fagområde for disputas: Change Management in Radiography
BAKGRUNN PROBLEMSTILLING
METODE TEORETISK RAMMEVERK
Prosjektperiode: 2011-14
Hovedveileder/institusjon:
Glasgow Caledonian
University
Denne kan fjernes,
eller benyttes til
annen logo
Sammenheng mellom synsstress og symptomer i
nakke- og skulderområdet ved dataarbeid
Nakke- og skuldersmerter ved dataarbeid er
utbredt i det moderne IT-samfunnet. Fokuset på å
forebygge disse problemene har tradisjonelt vært
å tilpasse arbeidsstillingen til den enkelte arbeids-
taker.
Flere studier viser en sammenheng mellom syns-
krevende dataarbeid og symptomer i nakke- og
skulderområdet. Dette indikerer at det fore-
byggende arbeidet bør rette sin oppmerksomhet
også mot synsforholdene som arbeidstakere jobber
under.
Hvordan påvirkes muskler i nakke- og skulder-
området av ulike typer synsstress ved dataarbeid?
PhD-graden vil bestå av fire studier som vil teste
effekten av ulike typer synsstress på menneskets
muskel-skjelettsystem. Første studie vil se på
effekten av blending, og det er denne studien som
omtales her.
Tjue testpersoner blir testet i en optimalt tilpasset
arbeidsstilling foran en datamaskin. Oppgaven er å
lese en tekst på skjermen, både med og uten
blending fra et kunstig vindu.
Det blir målt muskelaktivitet (EMG) og blod-
gjennomstrømning (PPG) i ringmuskelen rundt øyet
(m. orbicularis oculi) og kappemuskelen i nakken
(m. trapezius) under testingen.
Det blir også målt kroppsvinkler for å kontrollere
sittestillingen. Ulike symptomer testpersonene
kjenner før, underveis og etter testingen blir
registrert på spørreskjema.
Datainnsamlingen startes i september 2013.
BAKGRUNN
PROBLEMSTILLING
METODE
Finansiering: Extrastiftelsen, Ryggforeningen i Norge og
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Prosjektperiode: 2013-16
Hovedveileder: Hanne-Mari S. Thorud (HiBu)
Biveileder: Per Lundmark (HiBu)
Denne kan fjernes, eller
benyttes til annen logo
RANDI WOLD Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Bachelor i fysioterapi, master i Folkehelsevitenskap PhD-program: PhD i Folkehelse, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) Fagområde for disputas: Visuell ergonomi