Å R S P L A N T a r e m a r e s k o g e n b a r n e h a g e
2019-2020
Et godt sted å være – et godt sted å lære. L e k n e , r a u s e b a r n m e d g o d s e l v f ø l e l s e
Fastsatt av samarbeidsutvalget 12.8.19
INNHOLD
Vår barnehage ......................................................................................................................................................... 3
Presentasjon av barnehagen ......................................................................................................................... 3
Ny i barnehagen ............................................................................................................................................ 4
Overganger innad i barnehagen .................................................................................................................... 4
Overgang barnehage – SFO/ skole ................................................................................................................ 5
Barnehagens formål og innhold §1 ............................................................................................................... 5
Våre felles verdier .......................................................................................................................................... 6
Hovedsatsingsområder .................................................................................................................................. 6
Samarbeid ............................................................................................................................................................... 7
Foreldresamarbeid ........................................................................................................................................ 7
Taushetsplikt, opplysningsplikt og politiattest .............................................................................................. 7
Barn og barndom .................................................................................................................................................... 7
Lek /læring ..................................................................................................................................................... 7
Demokrati og barns medvirkning ............................................................................................................................ 9
Kommunikasjon og språk ...................................................................................................................................... 10
Mangfold, likestilling og gjensidig respekt ............................................................................................................ 11
Bærekraftig utvikling ............................................................................................................................................. 12
Livsmestring og helse ............................................................................................................................................ 12
Mobbing i barnehagen ................................................................................................................................ 13
Vurdering og veien videre ..................................................................................................................................... 14
Vår barnehage Denne årsplanen skal gi et innblikk i hvordan barnehagen vil jobbe i det neste året og hva vi synes er viktig å ha
fokus på i vårt arbeid for at barna skal trives og utvikle seg.
Taremareskogen barnehagen Knudsmyr 1
4625Flekkerøy
Telefon:
Kontor:38103490
Anstens: 48125302
Grønningen: 48157550
Oksøy: 48105312
Hjemmeside: www.minbarnehage.no/taremareskogen
Finn oss på Facebook: Taremareskogen barnehage
Vi er en barnehage lokalisert på Knudsmyr på Flekkerøy, og har kort vei til sjø og skog. Vi er 3 avdelinger med
55 barn. Vi har en småbarnsavdeling, en avdeling med 3-5 år og siste er fra 2-5 år
Avdelingene er oppkalt etter fyrtårnene rundt Flekkerøy; Oksøy, Grønningen og Anstens.
Vi har et flott uteområde med ulendt terreng, som inviterer til god lek. Fantastiske tur og uteområder i
nærmiljøet som vi bruker er; Krageviga, «Japan», gapahuk ved NRK-bygget, Flekkerøyhallen mfl.
Turene er fylt med et godt pedagogisk opplegg. Vår og tidlig høst har vi stort fokus på kystkulturen, og vi bruker
turområdene våre nær sjøen aktivt.
Vi er miljøsertifiserte, og er opptatt av å gi barna gode verdier og holdninger ifht å ta vare på naturen og
miljøet.
Ny i barnehagen
Slik vil vi motta barnet ditt i barnehagen vår:
Personalet ved Taremareskogen barnehage er opptatt av å få trygge og tillitsfulle barn.
Tiden barnet trenger for å bli trygg i barnehagen er veldig forskjellig. Forskning viser at spesielt de minste
barna, ofte trenger lengre tid. Tilvenningsperioden bør i samarbeid med barnehagen, tilpasses deres barn.
Når barnet starter i barnehagen, regner vi at dere foreldre bruker minimum tre dager. Men som før nevnt, er
det flott hvis dere har mulighet til å bruke lengre tid. De minste barna kan bruke flere uker før de er trygge, og
det er derfor viktig å lese barnet, og hvis mulig, ha korte dager den første perioden.
Dag 1: Denne dagen skal ikke være for lang. Målet med den første dagen er at du og barnet skal bli litt kjent i
barnehagen. Dere vil også knytte den første kontakten med personalet på avdelingen. Kontaktpersonen vil
ønske dere velkommen. Det er viktig at du er hos barnet gjennom hele dagen.
Dag 2 og 3: Barnet er gradvis lengre i barnehagen. Vi følger barnets signaler på når det er greit at mor/far/
omsorgsperson forlater barnehagen for en stund. Avtal med personalet at du skal avgårde, og når du har tenkt
å komme tilbake. Si alltid ifra til barnet når du går. Vær gjerne tilgjengelig på telefon, slik at vi kan få tak i deg
dersom vi mener at du bør komme.
Vi vil også ha noen dager i mai/juni hvor nye barn kan komme sammen med en voksen for å delta i leken for å
bli litt kjent med barnehagen og barn og voksne.
Overganger innad i barnehagen Slik vil vi legge til rette for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytter
barnegruppe:
Ha en fast dag i uka hvor de som skal over på stor avdeling besøker den nye avdelingen sin. Få en god rutine på
dette. For eksempel; ta med 1 voksen og 3 barn når en ser at det passer. Leke på avdelingen. Barna får med
seg samlinger og måltider.
En fast dag i uka fra vinteren av vil de besøke de store avdelingene for å leke.
De siste månedene før sommerferien står dørene åpne for at barna kan gå inn på sine nye avdelinger når de
selv ønsker det. Vi organiserer det slik at barna som skal på ny avdeling/ stor avdeling kan være med på ulike
aktiviteter som samlingsstund, måltid, felles turer og andre ulike aktiviteter. En kjent og trygg voksen er med
inn. Da blir de kjent med avdelingen, voksne og rutiner. De vet hvor sin garderobe-plass er før de tar
sommerferie, slik at de vet hvor de skal møte ved oppstart.
Vi har også et «overgangsrituale» med at småbarnsavdelingen har «Larven Aldrimett» som tema i juni. Dette
avslutter de med en overgangsfest for de som skal over på stor avdelingen. De koser seg med «larvemat» og de
som skal slutte på avdelingen får sommerfuglvinger på for å markere at de skal «fly» videre til en større
avdeling.
Overgang barnehage – SFO/ skole Barn skal ha et sammenhengende læringsløp fra barnehage til SFO og skole. Et samarbeid mellom barnehagen
og SFO/ skolen er derfor viktig. Kristiansand kommune har utarbeidet rutiner for dette samarbeidet. Både
foreldre og barn deltar i arbeidet for å skape en trygg og god overgang. Barnehagen sender i samråd med
foreldre et overføringsskjema til SFO/ skole der også barnet har fått bidra med informasjon.
Slik forbereder barnehagen overgangen til skole for det enkelte barn:
Vi har et eget opplegg en gang i uka med blant annet høytlesning i fortsettelsesbok, lek med bokstaver, skrive
bokstaver, rim, regler, sanger og bokstavtrening på I-pad.
Vi øver på begreper som; over, under, ved siden av osv. Lek med tall, telling, spill, geometriske figurer. Hvert
barn har sin arbeidsbok.
Vi øver også på sosiale ferdigheter som å vente på tur, stå i kø (garderoben, servering ute, håndvask mm) og å
ta hensyn til hverandre er også viktig med tanke på skolestart.
Vi kaller gruppa Skauegjengen, og alle førskolebarna er med her. De har eget opplegg på tur hvor de
gjennomfører forskjellige oppgaver som for eksempel; førstehjelpskurs, spikkekurs, besøker bøderiet og
museum mm.
I januar har vi foreldremøte for de med skolestartere. Her kommer også rektor og SFO-leder og forteller litt om
skolen/SFO.
På våren har vi besøk av kommende faddere til førskolebarna. Vi er også på besøk på skolen og treffer lærere
og rektor, de får se klasserommet og vises ellers litt rundt.
Vi har et veldig godt samarbeid med skolen, og vi har overgangsmøter med lærerne med overføringsskjema.
Dette fylles ut av pedagogisk leder i samarbeid med dere foreldre (under forutsetning av samtykke med dere)
I juni markerer vi avslutningen med avskjedsfest, utdeling av diplomer, arbeidsbok osv. Det er også en
markering på felles sommerfest for barnehagen. Noe som blir snakket om tidlig, er overnattingen som kommer
første torsdag i juni. Her er det masse gøy som skjer med skattejakt, svampekast med masse vann +++
Barnehagens formål og innhold §1 «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen
og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet,
nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og
som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og
naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset
alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til
trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen
skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering»
Barnehagens formål, lov om barnehager §1, gjenspeiles i verdiene i læringsmiljøsatsingen (FLiK).
Våre felles verdier Kristiansandsbarnehagen har en felles visjon om at barnehagen skal være «ET GODT STED Å VÆRE – ET GODT
STED Å LÆRE». Barnehagen jobber kontinuerlig med kvalitetsutvikling. Gjennom FLiK (Forskningsbasert
Læringsmiljøutvikling i Kristiansand) har barnehagene i Kristiansand etablert en praksis med å analysere
læringsmiljøet. Alt arbeid i barnehagen skal bygge på følgende verdier:
1. Barn og voksne har en absolutt verdi.
2. Barn vil lære og vise at de har lært.
3. Barn vil når de kan.
4. Barn som finner mening deltar.
5. Barn og unge som får medopplevelse samarbeider.
6. Alle barn har noe å tilføre felleskapet.
Innhold og aktiviteter i barnehagen skal gjenspeile disse verdiene.
Hovedsatsingsområder Barnehagen har på bakgrunn av evaluering av progresjonen prioritert følgende hovedsatsingsområder for neste
barnehageår:
Vi jobber for at alle skal få oppleve å være inkludert i leken, ingen utestengelse. Vi har laget strategier
for å fange opp og håndtere mobbing, og forebygger med fokus på vennskap, inkludering og
samarbeide barn- barn seg imellom. Vi har også fokus på å opprettholde sosiale ferdigheter og god
relasjon/kommunikasjon mellom voksne og barn.
Vi knytter det opp til rammeplanen hvor det står «Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle
relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring.
Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter
barnas egne omsorgshandlinger» (ref. rammeplanen s. 19).
Men også i rammeplanen står det: «I barnehagen skal alle barn kunne erfar å være betydningsfulle for
fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling
av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre
balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov» (ref. rammeplanen s 23.)
Samarbeid Barnehagen har mange aktuelle samarbeidspartnere som barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT),
helsestasjon, skoler, Universitetet i Agder etc. Her kan barnehagen hente hjelp når det er behov for det.
Helsetjenester som omhandler barn er nå samlokalisert i Familiens hus der man treffer helsesøster,
familieterapeut, jordmor, fysioterapeuter, barnevernsarbeidere og skolehelsetjenesten. Også barnehagen
henvender seg her når det er behov for det. Alle barnehager har fått tildelt en kontakthelsesøster som de
møter minst to ganger pr. år. Det tverrfaglige samarbeidet kommer blant annet til utrykk gjennom
avklaringsmøtet. Denne møteplassen har til hensikt å kartlegge hjelpebehovet slik at familier får riktig hjelp og
bidra til best mulig utvikling for barnet. Foreldre kan også benytte dette tilbudet.
Foreldresamarbeid Barnehagen skal samarbeide med foreldrene både individuelt og som gruppe. Foreldrenes medvirkning er
nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom Samarbeidsutvalg, foreldreråd,
foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar ifølge barnekonvensjonen og
barneloven. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet. Det er opprettet et eget foreldreutvalg for
barnehager i Kristiansand (FUB) som er et fellesorgan for alle foreldre med barn i barnehagen i Kristiansand
kommune.
Samarbeid om hvert enkelt barn skjer i de daglige møtene og i planlagte samtaler. Alle barnehager skal ha et
samarbeidsutvalg som er rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for barnehagen og foreldrene.
Samarbeidsutvalget fastsetter barnehagens årsplan.
Taushetsplikt, opplysningsplikt og politiattest Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til
informasjon vedrørende barn, de foresatte og personalet. Alle som jobber i barnehagen må legge fram
politiattest. Barnehagen har en lovpålagt opplysningsplikt til barnevernet som gjelder forhold de blir kjent med
der barns helse og utvikling står i fare. Foreldre vil som en hovedregel bli informert og involvert i saker som
gjelder deres barn.
Barn og barndom Barnehagen skal være et sted hvor barns behov for omsorg og lek blir ivaretatt og barndommens egenverdi
anerkjennes. Vi skal bidra til at alle barn får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek.
Lek /læring Barna skal oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære å mestre.
Dette skal blant annet komme til utrykk i arbeid med rammeplanens fagområder. Fagområdene er:
kommunikasjon, språk og tekst
kropp, bevegelse, mat og helse
kunst, kultur og kreativitet
natur, miljø og teknologi
antall, rom og form
etikk, religion og filosofi
nærmiljø og samfunn
Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring. Barns lek og
medvirkning preger barnehagehverdagen. Lek og læring i barnehagen forgår både ute og inne, analogt og
digitalt for å stimulere til et rikt og allsidig læringsmiljø. Slik vil barnehagen benytte digitale verktøy for å berike
barnas lek og læring:
Punkter for egenvurdering:
Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:
Vi legger til rette for lek/rollelek.
Materiell, tid og voksen tilstedeværelse
Lekegrupper og lekevalg. Lekegrupper for å utvikle relasjoner mellom barna. De voksne fungerer som
veiledere. (Observerer, analyserer, støtter og deltar og beriker leken på barnas premisser.) RP. S. 20.
Voksen er alltid tilstede både ute og inne. Nede på gulvet.
Voksne er observante og sjekker ut grunnen til at barn velger å trekke seg ut av lek. (Vær bevisst på og
vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek) RP: S. 21
Barna skal medvirke sin egen lek.
Eksempel
Her er et eksempel på en leksituasjon der verdiene i rammeplanen og FLiK kommer til syne:
To barn på 5 år er i lek inne på avdelingen. De leker med biler og parkere bilene i vinduskarmen. Gutt 3 år
kommer og spør om han kan leke sammen med de. Barna ser på gutten og svarer: «det kan du, men da må du
være heisekran». Gutten får forklaring på hvordan han kan være heisekran og hva han skal gjøre. Gutten gjør
som han får beskjed om og leken er i full gang igjen. Det ene barnet på 5 år sier høyt: «du er den beste
heisekranen for alltid» Gutt 3 år smiler. Ei jente på 3,5 år hører dette og går bort til guttene. Hun spør om hun
også kan være med i leken. Guttene ser opp på henne og sier: «du kan være gravemaskin». Jenta svarer: « det
vil jeg ikke». Da spør gutten på 3 år: «hva vil du være?». «Jeg kan være parkeringsplass» svarer jenta og legger
seg flat ned på gulvet. Leken fortsetter og guttene flytter bilene med heisekrana fra vinduskarmen over til
parkeringsplassen………..
Demokrati og barns medvirkning Vår barnehage skal være et sted som fremmer danning og læring. Barnehagen skal fremme demokrati og være
et inkluderende felleskap hvor barna får anledning til å ytre seg, blir hørt og delta.
Barns medvirkning handler først og fremst om en holdning hos de voksne i relasjonen med barn. Barn skal bli
møtt som et selvstendig lite menneske. Uavhengig av alder og forutsetninger skal barn få erfare at deres
stemmer blir lyttet til. Vi skal sørge for at barnas erfaringer og synspunkter får innflytelse på det som skjer i
barnehagen.
Punkter for egenvurdering
Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:
Barna blir hørt og sett i forhold til hvilken voksen de foretrekker ved for eks, stelling, leggesituasjon,
ved levering.
De voksne møter og anerkjenner barnas følelser, ønsker og behov.
Lekevalg - dette har vi hver morgen på de store avdelingene. (vinterhalvåret også ettermiddag)
Dagens sjef
Temalek ut fra barnas interesser
Eksempel
Her er et eksempel på hvordan demokrati og barns medvirkning kan komme til syne i barnehagen:
En voksen kommer med et barn på 3 år som må skifte bleie. På vei til stellerommet møter de en annen voksen
på vei ut. Barnet gir klar beskjed om at det ønsker at den andre voksne skal skifte bleia. De voksne ser på
hverandre og «bytter plass». Barnet traller fornøyd sammen med den andre voksne inn på stellerommet……
Kommunikasjon og språk Vår barnehage skal være et sted som fremmer barns kommunikasjon og språkutvikling i omgivelser der voksne
er bevisst sin rolle som språklige forbilder. Barnehagen arbeider systematisk med å utvikle barnehagens
språkmiljø i forhold til språkstandard for barnehagene i Kristiansand. Språkarbeidet inngår blant annet i
barnehagens arbeid med fagområdene.
Punkter for egenvurdering
Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for
egenvurdering av praksis:
Vi har høytlesning i små og store grupper, inne og ute
Vi synger, rimer og musiserer i samlinger og i uformelle settinger
I samlinger har vi ukas bokstav
Vi har alfabetet oppe på veggene på avdelingene
Vi er gode språkmodeller og gjentar ord og setninger riktig
Vi stiller åpne spørsmål til barna og er gode lyttere
Vi er opptatt av gode samtaler rundt bordet (ved mat, smågrupper etc)
Vi gir barna god tilgang til gode bøker
Voksne er aktive i leken og gode språklige støttespillere
Vi er observante på barn med språklige utfordringer og på de mer «stille» barna
Øver på å ta ordet i grupper/ dagens sjef
Vi klapper stavelser og bruker rytme og takt
En dag i måneden har vi visesamlinger hvor barna viser og forteller for gruppa
Vi er bevisste på å benevne farger
Eksempel
Her er et eksempel på hvordan verdiene i rammeplanen og FLiK kan komme til syne i arbeid med
kommunikasjon og språk:
Voksen er ute på området til stor avdeling ved klatrestativet sammen med to jenter som er snart 3 år. De har lyst til å skli ned brannstanga på klatrestativet. Samtidig har gutt på snart 5 år bygget et hus med plastklosser rundt brannstanga. Det er det vanskelig for en voksen og hjelpe jentene. Den voksne spør om hun kan flytte plastklossene litt lenger bort. Gutten svarer; «nei det har jeg bygget, det skal stå der». Den voksne svarer da; «jeg ser du har bygget kjempefint med klossene, men ser du de to jentene der? De har lyst å prøve brannstanga, og når de plastklossene er rundt stanga klarer ikke jeg å hjelpe de. Da kan de falle ned og slå seg. Derfor har jeg lyst å flytte plastklossene. Kan du hjelpe meg med det?» Tydelig at gutten nå forstår hvorfor jeg vil flytte plastklossene og han svarer; «ja, det kan du, og jeg kan hjelpe deg» Sammen flyttet vi plastklossene noen meter lenger bort.
Mangfold, likestilling og gjensidig respekt Vår barnehage skal være et sted som fremmer vennskap og fellesskap. Barna skal oppleve å være en
betydningsfull person i felleskapet. Barn og voksne har en absolutt verdi. Barnehagen skal være preget av
åpenhet og raushet der mangfold brukes som en ressurs. Barnehagen skal blant annet gjennom fagområdene
jobbe med mangfold, likestilling og gjensidig respekt.
Punkter for egenvurdering
Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer, har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:
Ansatte er bevisste på kjønnsrollemønsteret. (for eksempel mann sitter i frisørstol med spenner og
glitter, dame er kaptein på fly)
Vi styrer ikke barna til spesiell lek (jenter kan spikrer og gutter kan lager smykker)
Vi er bevisste på at lekematerielle er tilgjengelig for alle barna, - de velger fritt
Vi legger til rette for å ble kjent med kulturelt mangfold som bla å marker samedagen,
morsmålsdagen, høytider blir markert, hver høst har vi solidaritetsaksjon hvor barna blir kjent med
hvordan barn fra andre kulturer har det.
Vi har «familie-hjerter» på småbarnsavdeling (hvert barn har sitt hjerte med bilde av sin familie/nære)
Vi har hjertesamlinger hvor vi hører og øver på hvordan vi skal være med hverandre.
Vi markerer Kristiansands mangfoldsuke (uke 6)
Eksempel
Her er et eksempel på hvordan mangfold, likestilling og gjensidig respekt kan komme til uttrykk i barnehagens
praksis:
Samling på stor avdeling. Barna sitter på plassen sin. Tre av barna fra småbarnsavdelingen er på besøk
(innkjøring) sammen med en voksen. Det er også et nytt barn med foreldre på besøk. En gutt på 3,5 år har lekt
litt «ekstra» ute, og kommer inn litt etter de andre. Han setter seg på plassen sin. Jeg ser at han har to spenner
i håret, en blå og en hvit sløyfe. Jeg ser rundt på den andre og «venter» en reaksjon, men ingen gjør noe notis
av det. Gutten ser på meg, peker på hodet og sier; «se jeg har sløyfer i håret»
Bærekraftig utvikling Vår barnehage skal være et sted som fremmer omsorg for verden vi lever i både her og nå og i fremtiden. Barna
skal oppleve verdien av å ta vare på seg selv, andre og naturen. Barnehagen skal legge grunnlaget for barns
evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Gjennom fagområdene skal barnehagen jobbe med
bærekraftig utvikling.
Punkter for egenvurdering
Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for
egenvurdering av praksis:
Barnehagen er miljøfyrtårnsertifisert
Søppelplukking sammen med barna både i nærmiljøet og i strandsona.
Miljøpoliti- barna bytter på å være miljøpoliti. Vi plukker søppel og miljøpoliti sorterer hvor det
skal.
Ukentlige turer til uteområder hvor vi ser og lærer om hvordan vi kan ta vare på naturen.
Solidaritetsaksjon
Hjerteprogrammet- avdelingsregler laget av barna.
Eksempel
Her er et eksempel på hvordan bærekraftig utvikling kan komme til utrykk i barnehagens praksis:
På vei til Flekkerøyhallen med barna som vi er hver onsdag, - voksne tenker sikkerhet og antall barn som skal gå
fint på fortauet. En gutt på 5 år går ned i grøftekanten og finner noe søppel, to jenter på 4 år følger etter. En
annen gutt sier; «har dere noe å plukke søppel i?» Da fyker det tre gutter til ned i grøftekanten hvor de også
har sett noe søppel. (Alltid lurt å ha med en pose til søppel på ALLE turer)
Livsmestring og helse Vår barnehage skal være et sted som fremmer livsglede, humor, undring og medopplevelser. Barna skal
oppleve å mestre sine hverdager og liv, i trygge omgivelser med rom for utforskning og sunne helsevaner.
Barnehagen skal jobbe med livsmestring og helse i møte med rammeplanens fagområder. Barn skal møtes med
en holdning der de voksne søker å forstå hva som ligger bak barns atferdsuttrykk og støttes i å håndtere livene
sine gjennom trygghet, relasjon og god følelsesregulering. Dette er i tråd med Kristiansand kommunes
kompetanseprogram knyttet til en traumebevisst tilnærming og forebygging/avdekking av vold- og seksuelle
overgrep. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle
overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Gjennom samtaleverktøyet «Kroppen er min»
skal barna få mulighet til å kommunisere med voksne om krenkelser, grenser, hemmeligheter og
trygghetspersoner.
Punkter for egenvurdering
Med utgangspunkt i barnehagens prioriteringer (utfordringsbildet), har vi valgt følgende punkter for
egenvurdering av praksis:
Ukentlig opplegg i idrettshall- minirøris
Måltidet er preget av ro og gode samtaler i mindre grupper
Fokus på sunt og variert kost
Uteområde i barnehagen som er naturlig og ulendt – styrker motorikken
Ukentlige turer i skog eller sjø
Hjertekofferten- sosialsamspill
Lager egne avdelingsregler sammen med barna- hvordan vi skal oppføre oss overfor hverandre
Hjertebarn
Barnehageintervjuer av barna
Eksempel
Her er et eksempel på hvordan verdiene i rammeplanen og FLiK kan komme til syne i arbeid med livsmestring
og helse:
VI er ute og leker ved klatrestativet. Ei jente, 4 år, klatrer opp taustigen. Hun blir stående litt oppe i klatrestativet før hun roper ut til pedagogen som står rett ved siden av; «Se, se hva jeg kan». Så hiver hun seg ut mot stangen på klatrestativet og firer seg ned. Jenta sier da; «det klarte jeg ikke før». Så gjør hun det en gang til.
Mobbing i barnehagen «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/ eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en
betydningsfull person i felleskapet og muligheten til medvirkning». (Ny definisjon av mobbing v/ Lund, Kovac,
Helgeland 2017)
Slik vil barnehagen forebygge, avdekke, stoppe, håndtere og følge opp mobbing i tråd med barnekonvensjonen
og verdiene i Rammeplanen og FLiK:
Slik forebygger vi mobbing:
Aktive, tilstedeværende og tydelige voksne (De voksne er der barna er)
Fokus på barns sosiale kompetanse, spesielt i forhold til empati
Vi verdsetter ulikheter.
Trekker frem de positive sidene ved barn og voksne i barnehagen
Fokus på samarbeid mellom barna
Barna er med og utarbeider avdelingsregler ifht hvordan vi skal være mot hverandre
Jobber med voksnes, foreldres og ansattes holdninger (foreldremøter, personalmøter, pedagogisk
analyse)
PA- gruppe.
Slik avdekker og stopper vi mobbing:
Barneintervjuer og trivsel i barnehagen.
De voksne er tett på og observerer.
Samtale med foreldrene om barnas trivsel.
Snakker med de involverte. Både de som mobber og de som blir mobbet.
Foreldre til de involverte barna får informasjon om hvordan vi går frem i barnehagen. Vi blir enige om
hvordan de skal jobbe med dette hjemme.
Vurdering og veien videre Hovedmålet med vurdering er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vår
barnehage arbeider kontinuerlig med vurdering blant annet gjennom pedagogisk analyse i egne grupper der
hele personalet deltar. Gjennom å reflektere over egen praksis er målet å utvikle kvaliteten på tilbudet til beste
for barna. Barnehagens arbeid med planlegging og vurdering skal ses i lys av verdiene i FLiK se s. 5.
Når barnehagen gjennom året jobber med egenvurdering tas det utgangspunkt i punktene som er skissert
under hvert tema i årsplanen. Progresjonen vil kontinuerlig evalueres i lys av disse. Dette for å sikre at
barnehagen gjennom året legger til rette for at alle barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og
læringsmuligheter.
Progresjon i barnehagens innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø
Vi tar utgangspunkt i punktene for egenvurdering som er skissert under hvert tema i årsplanen.
I vurderingsarbeidet spør vi oss: Hvordan kommer progresjon til utrykk i vår praksis når det gjelder «pedagogisk
innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø»? (Rammeplanen, 2017, s.44)
Pedagogisk dokumentasjon
Pedagogisk dokumentasjon skiller seg fra ordinær dokumentasjon ved at den bidrar til kritisk refleksjon over
praksis. Når barnehagen arbeider med egenvurdering og progresjon er det den pedagogiske dokumentasjonen
som vektlegges, da den rommer mulighet for endring og utvikling av praksis.
Plan for arbeidet
I denne årsplanen har vi gitt noen punkter for egenvurdering innenfor viktige områder i barnehagens tilbud.
Disse punktene skal brukes i barnehagens vurderingsarbeid og i tillegg sikre progresjon. Se modellen under.
Slik vil vi jobbe med vurdering og progresjon:
Hver måned vurderer vi måneden som har vært på avdelingsmøter utfra planene som er lagt
Vi setter av tid hver vår for å gå igjennom og vurdere årsplanen med ledergruppen
På ledermøter bruker vi tid til å vurdere praksis og evaluere arbeidet jevnlig
Vi har aldersinndelte grupper tre ganger i uka hvor vi har tilpasset pedagogisk opplegg og aktiviteter
Når barna begynner på stor avdeling blir de med i hallen på onsdager.
Førskolebarna har egen førskolegruppe og turer med bla førstehjelpskurs, spikkekurs, besøk til
bedrifter og museum mm
P L A N L E G G I N G S D A G E R 2 0 1 9 / 2 020
Vi følger skoleruta stort sett, og har planleggingsdager samkjørt
med skolen (bortsett fra 31.aug)
29.- 30. AUG
2.JAN
14.APR
22.MAI