Balansert målstyring som styrtingsverktøy – eit system
for medverking (?)
Forelesing HiO 23. august 2005
Roar [email protected]
Høgskulen i Volda
Systemmodell av den politiske prosessMichael Hill 1998
Inntakssida
Krav, støtte, ressursar
Produksjonssida
Det politiske system
Avgjerder, forhandlingar
m.m.
Uttakssida
Produkt, prestasjon,
service
Resultatsida
Legitimitetssida
Relasjonane til omgivnaden
Føresetnader for instrumentell planlegging
Innsats, produkt og resultatmåling bygger på årsakssamanhengar, det vil seie:
• Klare og eintydige mål er formulert• Finne alle alternativ som oppfyller måla• Finne alle konsekvensar av alle alternativ• Velje det alternativ som har konsekvensar
som best oppfyller måla• Måling av resultat
Føresetnader for kommunikativ planleggingMaktlikevekt og
grunngivingstvang, det vil seie:
At aktørane er interessert i å kome til sams forståing og semje med kvarandreAt alle er frie og likeverdige og potensielt like kompetenteAt alle må innrømme feil og skifte oppfatning i dei tilfella dei vert møtt med betre argumentAt alle opptrer autentisk og sannferdig overfor kvarandre (ikkje rollespel)
Grunnprinsipp for utvikling av balansert målstyring (BMS)
• Avklare/sjekke ut visjonar, innsatsområde , strategiar og mål
• Modellere årsaks-verknadssamanhengar i verksemda• Definere kritiske suksessfaktorar/styringsparametre• Velje aktuelle nøkkeltal (fortid og framtid) • Klargjer ansvaret for styringsparametre, nøkkeltal,
iverksetting av tiltak og oppfølging• Sørgje for kortsiktig læring (kanalisering av
ressursar, medarbeidarutvikling m.m.) og langskitig læring (val av strategi, verkemiddel m.m.)
BMS og New Public Management1. Desentralisering av makt ved delegering
til resultateiningar og adm. leiarar og ved at borgarane får frie val som kundar, klientar og brukarar av det offentleg.
2. Sentralisering av makt gjennom, rapportering, resultatkontroll, kontraktstyring (BU-modell), definerte minstestandardar m.m.
Resultat: Konkurranse om å eksistere og eit rigid kontrollregime som produsere masse informasjon som blir lite brukt
BMS og ny oppgåvefordelingspolitikk
• Forvaltnings- og tilsynsoppgåver til fylkesmennene og regionale statsetatar
• Tenesteproduksjon til staten og kommunane
• Regionalt utviklingsarbeid til fylkeskommunane
BMS fremmar verksemdsplanlegginga
Falleth og Stokke 2000
• 54 prosent av kommunane har vedteke ein heilskapleg langsiktig del
• Samfunndelen blir prioritert ned • Arealplanlegginga er viktig, men lever sitt
eige liv der kommunegrenser blir kunstige skille
• Økonomiplanen med handlingsprogram er det sentrale plandokumentet.
BMS hemmar samfunnsplanlegginga
Sanda 2000
• 321 av 435 kommunar deltek i regionråd• 52 regionråd er i funksjon• Sekretariat frå 1 til 20 personar• Lite eigne pengar til prosjekt• Viktigaste formål å bli sterkare politisk aktør• Arbeider men næringsutvikling, transport,
kommunikasjon, regional arealplanlegging og samarbeid om tenesteprodusjon.
BMS og mulegheiter for deltaking
BMS i kombinasjon med NPM har:• Svekka dei folkevalde si makt• Styrka dei administrativt tilsette si makt• Svekka lag- og organisasjonar si deltaking i
styringa• Styrka brukarane, klientane og kundane si
makt • Fremma produktivitet (gjer ting rett) men
ikkje effektivitet (gjere dei rette tinga)
Ubrukelege brukarundersøkingar?
• Er undersøkinga representativ?• Er svara pålitelege?• Finst det statistiske
samvariasjonar?• Er samvariasjonane logiske?• Er begrepsvaliditeten god nok?• Kan vi generalisere funna våre?
McGregor 1957: Teori X - kontrollregime
Menneske er late og likar ikkje å arbeide
Dei må difor kontrollerast og truast med straff
Dei vil bli leia og ønsker ikkje ansvarDei har få ambisjonar og vil framfor
alt ha tryggleik
McGregor 1957: Teori Y - tillitsregime
Menneske som identifiserer seg med arbeidet vil sjølv kunne gjennomføre og kontrollere oppgåvene sine
Belønning for vellykka gjennomføring aukar identifiseringa med arbeidet
Om tilhøva ligg til rette vil dei fleste ta på seg ansvar
Kreativitet og problemløysing er muleg for dei fleste, ikkje berre dei få
I dag er det menneskelege potensialt berre delvis utnytta