1
Forside- flyfoto: William Mikkelsen
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
3
Forord
Ved oppstart av denne kommuneplanrulleringen var det ønske om en lett rullering med spissing av
målformuleringer og mindre justeringer av arealformål. Interessen for og innspillene til planarbeidet var
imidlertid massive og resulterte i et stort og omfattende planarbeid. Den endelige planen er et godt
kompromiss mellom nasjonale føringer, lokale private og næringsmessige interesser samt de
politiske partiers prioriteringer. Planen, som er vårt viktigste styringsverktøy, har fått en grundig og
bred behandling. Jeg er viss på at vi nå har et resultat som legger gode mål og rammer for
Frognsamfunnet inn i framtiden.
Frogn kommune satser på følgende fire samfunnsområder kommende periode:
• Klima og energi – redusere energiforbruk/utslipp av klimagasser
• Livskvalitet og folkehelse
• Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo- og nærmiljøer
• Næringsutvikling og verdiskaping
Planen er utarbeidet i henhold til ny plan- og bygningslov, med ny fargepalett på plankartet og med
bruk av nye virkemidler. Noen av de viktigste endringene i arealdelen er innføring av hensynssoner,
både for marka og sentrumsnære områder – med områdeplaner for sentrumsområdene som et
sentralt grep. Gjennom føringer for områdeplaner på Seiersten, Ullerud og Dyrløkke-Holter blir også
de vedtatte satsingene konkretisert. Detaljerte traséer for de nye tverrveiene mellom Åsveien og
Vestbyveien, og videre til Skiphelle vil avklares gjennom områdeplaner for Kolstad og Odalen. Videre
utvikling av Nordre Frogn vil avklares gjennom en egen kommunedelplan, mens arbeid med
områdeplan for Gamle Drøbak allerede er godt i gang.
Takk til administrasjon og saksbehandlere for solid arbeid og god tilrettelegging for den politiske
behandlingen av saken. Jeg er imponert over de folkevalgte som har håndtert en lang prosess og stor
saksmengde på en særdeles god måte.
Med denne planen vil Frogn fortsette å være et flott sted å bo, jobbe og feriere!
Thore Vestby Ordfører
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
4
Innhold:
Innledning ............................................................................................................................................... 7
1. Hva bruker vi kommuneplanen til? ............................................................................................. 7
2. Hva skal planarbeidet bidra med i samfunnsutviklingen? ....................................................... 7
3. Hva og hvem er Frogn kommune i denne sammenheng?........................................................ 7
4. Tema som er behandlet i planprosessen ................................................................................... 8
5. Planens oppbygning, leseveiledning .......................................................................................... 8
6. Grunnleggende verdier ................................................................................................................ 8
7. Dialog og medvirkning ................................................................................................................. 9
Del 1. Utviklingstrekk og mål for samfunnsutviklingen .................................................................. 10
1. Hvor er vi og hvor vil vi? ............................................................................................................ 10
2. Frogn i et regionalt perspektiv .................................................................................................. 10
3. Befolkningsutvikling og boligutvikling ..................................................................................... 12
4. Samfunnssikkerhet og beredskap ............................................................................................ 16
5. Fire satsingsområder mot 2025 ................................................................................................. 18
5.1. Klima og energi ...................................................................................................................... 18
5.2. Livskvalitet og folkehelse ....................................................................................................... 20
5.3. Stedsutvikling, bolig- og nærmiljø .......................................................................................... 24
5.4. Næringsutvikling .................................................................................................................... 28
Del 2. Utfordringer og mål for tjenesteutvikling ............................................................................... 31
1. Oppvekst og (opp)læring ........................................................................................................... 31
2. Helse og omsorg ......................................................................................................................... 34
3. Kirke-, kultur, idrett og friluftsliv ............................................................................................... 38
4. Frogn kommunes arbeidsgiverpolitikk..................................................................................... 41
5. Økonomi ...................................................................................................................................... 43
Del 3. Arealforvaltning/arealutvikling ................................................................................................ 46
1. Prinsipper for utbygging og bevaring ...................................................................................... 46
1.1 Stedsutvikling .............................................................................................................................. 46
1.2 Bebyggelsesstruktur – bolig, næring, offentlige funksjoner ........................................................ 47
1.3 Transportstruktur ......................................................................................................................... 49
2. Boligbehov .................................................................................................................................. 50
2.1 Verktøy for ønsket boligpolitikk ................................................................................................... 50
3. Forvaltning og utvikling av ulike arealverdier ......................................................................... 52
3.1 Marka og de verdifulle 100 m skogene ....................................................................................... 52
3.2 Naturvern og biologisk mangfold ................................................................................................ 53
3.3 Kulturminner, kulturmiljø og landskap ......................................................................................... 54
3.4 Dyrka mark .................................................................................................................................. 55
3.5 Kystsone ...................................................................................................................................... 55
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
5
3.6 Fritidsbebyggelse ........................................................................................................................ 55
3.7 Konvertering fra hytter til bolig .................................................................................................... 57
4. Tettstedsutvikling i Nordre Frogn ............................................................................................ 58
Kommunedelplan for Nordre Frogn................................................................................................... 58
5. Tettstedsutvikling i Drøbak og omegn ..................................................................................... 60
5.1 Gamle Drøbak ............................................................................................................................. 60
5.2 Kopåsområdet ............................................................................................................................. 60
5.3 Seiersten – Ullerudsletta – Dyrløkke-Holter ................................................................................ 61
5.4 Tverrvei Odalen (Kolstad-Skiphelle) og tilgrensende områder ................................................... 63
6. Arealplankart – kommuneplankart og markaplankart ............................................................. 65
7. Planbestemmelser og retningslinjer ......................................................................................... 67
Generelle bestemmelser ................................................................................................................... 69
Bestemmelser til arealformål ............................................................................................................. 83
Bestemmelser til hensynssoner ........................................................................................................ 87
Retningslinjer til hensynssoner ......................................................................................................... 93
9. Vedlegg – kart som viser de ulike hensynssoner ................................................................... 95
A. SIKRINGSSONER – i hht. planbestemmelse § 21 ................................................................... 95
B. STØYSONER – i hht. planbestemmelse § 22-1 og 2................................................................ 96
C. FARESONER – i hht. planbestemmelse § 23 ....................................................................... 97
D. INFRASTRUKTURSONER (Rekkefølgekrav for infrastruktur) – i hht. planbest. § 24 .......... 98
E. GJENNOMFØRINGSSONER (Krav om felles planlegging, områdeplan og
detaljreguleringsplan) – i hht. planbestemmelse § 26-1 og 2 ................................................ 99
F. GJENNOMFØRINGSSONER OMFORMING/FORNYING (Krav til utbyggingsavtale)
– i hht. planbestemmelse § 26-3 .......................................................................................... 100
G. NATUR (Båndlegging etter lov om naturvern/ naturmangfoldloven og annet lovverk (viltlov))
– i hht. planbestemmelse § 25-1 og 3 .................................................................................. 101
H. KULTUR (Båndlegging etter lov om kulturminnevern og Sone med særlige hensyn -
bevaring av kulturmiljø) – i hht. planbestemmelse §§ 25-2 og 27-1 .................................... 102
I. LANDSKAP (Sone med særlige hensyn - bevaring av landskap) – i hht. planbest.§ 27-2 . 103
J. LANDBRUK (Sone med særlige hensyn - bevaring av jordbruk) – i hht. planbest. § 27-3 . 104
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
6
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
7
Innledning
1. Hva bruker vi kommuneplanen til?
Kommunens oppgaver er i følge Plan og bygningsloven § 3-1 blant annet følgende:
• gi mål for fysisk, miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell utvikling
• avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, angi hvordan oppgavene skal løses
• sikre jordressurser, kvaliteter i landskapet, vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer
• legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling
• sikre gode bomiljøer, gode oppvekst- og levekår
• fremme befolkningens helse, motvirke helseforskjeller, forebygge kriminalitet
• ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport
• fremme samfunnssikkerhet
For kommunen er kommuneplanen det overordnede styringsverktøyet som skal bidra til å løse disse
oppgavene. Det handler om å se helhet, løfte blikket og tenke langsiktig.
2. Hva skal planarbeidet bidra med i samfunnsutviklingen?
• Planen skal medvirke til å fremme en bærekraftig utvikling av kommunen og i regionen,
miljømessig, økonomisk, sosialt og kulturelt.
• Planprosessen skal bidra til borgerdeltakelse, debatt og helhetlig forståelse av viktige
beslutninger og konsekvenser for lokalsamfunnsutviklingen.
• Planen skal være et verktøy for utvikling og styring. Den må ha gjennomslagskraft i seinere
beslutninger. Derfor må den være solid forankret politisk og administrativt, og tydelig
samordnet i mål/strategier, arealforvaltning og økonomistyring.
3. Hva og hvem er Frogn kommune i denne sammenheng?
Frogn kommune er:
• lokalsamfunnet Frogn kommune; alle kommunens innbyggere, virksomheter og
organisasjoner, historiske og kulturelle uttrykk m.m. og samhandlingen mellom alt dette
• organisasjonen Frogn kommune; de folkevalgte politikere som beslutter og som arbeidsgiver,
og administrasjonen som skal utrede og gjennomføre politikken.
• arealet Frogn kommune; et avgrenset land- og sjøareal ved Oslofjorden.
Organisasjonen Frogn kommune har 3 ulike oppgaver:
• å yte tjenester overfor lokalsamfunnets innbyggere.
• ta beslutninger i henhold til kommunens egne mål og en rekke regionale og nasjonale mål og
lovverk.
• den er én blant mange viktige aktører på alle de arenaer der lokalsamfunnets utvikling og
fremtid skapes.
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
8
Det ligger begrensninger i kommuneorganisasjonens egne virkemidler til å styre en ønsket utvikling i
lokalsamfunnet. Men gjennom planprosesser er det mulig å klargjøre viktige drivkrefter i
samfunnsutviklingen og peke ut områder der kommunal innsats er strategisk viktig og der kommunen
har virkemidler for å legge til rette for ønsket utvikling.
4. Tema som er behandlet i planprosessen
I tråd med planprogrammet inngår følgende tema i planarbeidet:
Drøbaks rolle i en regional sammenheng, Øst- vest- strategi
Stedsutvikling Drøbak, herunder boligstruktur, infrastruktur, næring, og offentlige funksjoner
Stedsutvikling Dal
Planstatus for Gylteåsen
Næringsutvikling
Livskvalitet og folkehelse
5. Planens oppbygning, leseveiledning
Kommuneplanen er inndelt i tre deler: Første del tar opp noen overordnete utviklingstrekk og
utfordringer som kan være betydningsfulle for utviklingen av Frogn. Planen har mål for dialog og
medvirkning, befolkningsutvikling, Frogns rolle i regional utvikling og for samfunnssikkerhet og
beredskap.
På bakgrunn av hovedutfordringer og tema for rulleringen har planen fire grunnpilarer eller
satsningsområder. Disse er 1. Klima og energi. 2. Livskvalitet og folkehelse, 3. Stedsutvikling, bo - og
nærmiljø, 4. Næringsutvikling og verdiskaping.
Del to inneholder mål for tjenesteutvikling i Frogn kommune basert på samfunnsutfordringer og
rammebetingelser. Kommunens arbeidsgiverpolitikk er viktig for å oppnå ønskede resultater og
presenteres i del to.
Del tre er arealdelen, med strategier, kart og bestemmelser som avtrykk av samfunnsdelens mål for
klima, livskvalitet og folkehelse, stedsutvikling, næringsutvikling, og tjenesteutvikling.
Handlingsprogrammet som rulleres årlig vil følge opp mål gjennom utforming av strategier og
prioritering av tiltak.
6. Grunnleggende verdier
Profesjonalitet, raushet, engasjement og respekt er Frogn kommunes verdier som ligger til grunn i
kommuneplanen og i samtlige av kommuneorganisasjonens virksomheter.
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
9
7. Dialog og medvirkning
Mål
Frogn kommune har en aktiv dialog med sine omgivelser basert på åpenhet
Frogn kommune bygger godt omdømme og organisasjonskultur som er i tråd med kommunens
verdier
Informasjonen fra kommunen er tilgjengelig, samordnet og fremstår som helhetlig
Frogn kommune har god intern informasjonsflyt og kunnskapsdeling på tvers av enheter og
avdelinger
Frogn kommune legger til rette for et godt forhold til mediene
I et velfungerende lokalsamfunn bør flest mulig borgere delta aktivt i samfunnsdebatter og i
samfunnsbyggende prosesser. Det må derfor være tilgjengelige debattarenaer og gode
kommunikasjonskanaler mellom kommuneorganisasjonen, folkevalgte, borgere og
samarbeidspartnere. Barn og ungdom må spesielt stimuleres til demokratiforståelse og deltakelse.
Frogn kommune skal sørge for at borgerne vet hvor de kan henvende seg for å få informasjon om sine
rettigheter, plikter og muligheter. Kommunens virksomheter skal sørge for at all informasjon er
tilgjengelig og forståelig. Det skal gå tydelig fram hvem som er avsenderen og at det kan gis
nødvendig veiledning og hjelp.
Borgerne skal også informeres om opplegg og status for politiske prosesser, slik at de forstår hvordan
de eventuelt kan påvirke saken. Dette gjelder særlig høringer og hva et høringssvar fra publikum bør
inneholde. Frogn kommune har derfor en egen strategi1 for å sikre helhet og sammenheng i
kommunens informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Strategien definerer mål, prinsipper og legger
forutsetningene for kommunikasjonsarbeidet. Den skal bidra til at kommunikasjon brukes som et
virkemiddel for at kommunen når sine øvrige mål.
Alle ansatte og folkevalgte er ”ambassadører” for Frogn kommune. Hvordan en borger oppfatter den
enkelte og jobben/vervet som utføres, enten direkte, via andre eller i mediene, vil utgjøre kommunens
omdømme. Alle har derfor et ansvar for at kommunens omdømme er best mulig.
1 Se Frogn kommunes kommunikasjonsstrategi 2009.
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
10
Del 1. Utviklingstrekk og mål for samfunnsutviklingen
1. Hvor er vi og hvor vil vi?
»Å forutsi utviklingen betyr å kunne gripe det som er sannsynlig, men ikke så synlig. Utviklingstrender
er ikke låst fast som naturlover, og å påpeke dem kan være med på å snu dem». 2 Når vi prøver å se
for oss samfunnet i fremtiden og legge planer for en ønsket retning for Frogn, er det først og fremst ut i
fra en diskusjon av nåtiden og hvordan vi opplever situasjonen, det tidstypiske, muligheter og
utfordringer. Når det er usikkert hvor vi ender, blir det svært viktig å diskutere hvor vi vil. Dette bruker
vi kommuneplanprosessen til.
Det er trekk ved samfunnsutviklingen generelt som lokalsamfunnet Frogn skal forholde seg til. Det er
også trekk ved lokalsamfunnet Frogn som er unike og som er av betydning for Frognsamfunnet og
kommunens veivalg. Endringer i befolkningsstrukturen gir for eksempel endring i boligbehov og
boliglokalisering. Endringer i alderssammensetning og helseforhold på samfunnsnivå, gir endring i
tjenestebehovet, økt fokus på forebygging og folkehelsearbeid, behov for nye sosiale møteplasser og
tilrettelegging for fysisk aktivitet i hverdagen. Nye kunnskapskrav og mestringskrav i samfunnet gir
utfordringer for barn og unge og for oppveksttjenestene. Nedenfor beskrives noen utviklingstrekk som
kan være viktige for Frogns strategiske veivalg, prioriteringer og tjenesteutvikling fremover.
2. Frogn i et regionalt perspektiv
Mål
Frogn kommune deltar aktivt i regionale utviklingsprosesser for å nå felles regionale mål og
Frogns mål for lokalsamfunnet
Drøbak er etablert som regionens kultur- og badeby i nært samspill med Oscarsborg
Frogn kommune er en pådriver for god kommunikasjon, vest mot Drammen, nord mot
Nesodden, øst til Ås og Ski, samt sjøveien til Oslo.
Frogn kommune er på mange måter sterkt forbundet med Follokommunene og hele Osloregionen for
øvrig. Vi deler boligmarked, arbeidsmarked, handelsmarked, utdanningsinstitusjoner, grønnstruktur
(korridorer), turist- og friluftsområder. Vi er avhengig av god kommunikasjon over kommunegrensene.
Det er de senere årene tatt flere initiativ for et tettere regionalt samarbeid i Follo og Osloregionen.
Areal og transportplanlegging og utfordringer knyttet til miljø og klima står sentralt i det regionale
samarbeidet.
Gjennom Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen fra 2008 er en såkalt flerkjernet
senterstruktur valgt for å bygge opp om en effektiv kollektivtransport, begrense inngrep i
grøntområder/friluftsområder og landbruksarealer, og skape robuste byer og tettsteder som på sikt kan
bidra til bedre balanse mellom boliger og arbeidsplasser i ulike deler av regionen.
2 Frønes, Ivar (2000): På sporet av den nye tid
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
11
Flerkjerneutvikling innebærer at veksten som hovedregel skal skje innenfor eksisterende byggesone i
form av innfylling og gjenbruk av arealer. En viktig forutsetning for å lykkes med en flerkjernestruktur
er at byer og tettsteder bindes sammen med en velfungerende infrastruktur. Ryggraden i dette er rask
skinnegående kollektivtransport og et veisystem med god framkommelighet for buss.
Frogn kommune har sluttet seg til mål og hovedprinsipper som er lagt til grunn for videre
plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og
bevaring av overordnet grønnstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen til resten
av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport.
Veksten i regionen, særlig på grunn av innflytting til Osloregionen, er en sterk drivkraft for Frogns
fremtidige utvikling. Det legges til grunn en vekst på ca. 35000 (27 %) frem mot 2030 i Follo3. Veksten
i regionen utfordrer Frogn til å gjøre enda mer overveide valg for utviklingsretninger og hvilke kvaliteter
og egenarter som skal bygges videre på. Vekst i regionen gir press på arealer, infrastruktur og den gir
transportutfordringer. Veksten, med både bolig og næringsetableringer, vil gi større mobilitet, flere
reisende på kryss og tvers i regionen. Veksten i regionen vil trolig gi enda mer press på boligmarkedet
i Drøbak fordi beliggenheten er så attraktiv. Veksten vil bidra til økt etterspørsel etter rekreasjon, natur-
og kulturopplevelser.
Frogn kommune vil også i fremtiden være attraktivt som bosted og som fritidsreisemål for hele
regionen, dersom det legges til rette for det. Flere og sterkere motorer i næringslivet i Follo, særlig
knyttet til UMB i Ås og ”handelsbyen” Ski vil gi ringvirkninger og et potensiale for knoppskyting av nye
bedrifter og dermed økt arbeidsplassdekning også i Frogn. En større satsning på arbeidsplasser og
næringsutvikling i Follo gir mulighet for større kollektivsatsning mellom Follokommunene og dermed
mer effektiv kommunikasjon på tvers. Likevel vil Oslo som arbeidsmarkedstyngdepunkt fortsatt gi
utfordringer knyttet til transport.
Som kyst- og turist- kommune har Frogn viktige fellesinteresser med nabokommunen over fjorden.
Samarbeid med Hurum gir muligheter innen stedsutvikling, kystforvaltning og næringsutvikling.
Oslofjordforbindelsen ble ferdigstilt i 2000. Den går fra Vassum-krysset i Frogn kommune til Bjørnstad
i Røyken kommune. Fremfor å ta veien om Oslo, bidrar forbindelsen til å korte ned avstanden fra
Drammen til Vassum med 25 km. Tunnelen gir en tidsbesparelse på ca. 20 minutter (utenom rushtid).
Som følge av forbindelsen har Røyken hatt bolig- og næringsvekst 4.
Pga ulykker i tunellen er det påkrevd å bedre sikkerheten for slippe i gjennom tungtrafikk. Avhengig av
videre gjennomføring av sikkerhetstiltak for tunnelen og fremtidige planer for en fullverdig ring 4, vil
Frogn ha en potensielt god strategisk plassering nær transportaksen på lengre sikt. Med ny tunnel
3 Analyse & Strategi, (2011) Stedsanalyse for Drøbak og omegn s8 4 Lian, Grue, Strand, (2002) Oslofjordforbindelsen – trafikk og regionale virkninger. TØI rapport 554
Kommune
mellom R
arbeidsm
kollektivt
regionen
Røyken,
utrede d
Ruter vil
med båt
3.
Mål
En jevn
årlig i pl
Boligstr
planper
Et styrk
Befolknin
Befolknin
1967 var
topp var
Sterk ve
Dette ga
investeri
Utvikling
Historisk
dermed
5 K2012. R6 Befolknin
plan for Frogn 2
Røyken og D
marked med
trafikkplan 20
n der øst og v
Drøbak, Ås
enne nærme
utrede båttr
vurderes, bå
Befolknin
og balanse
lanperioden
rukturen er m
ioden er leil
et befolknin
ngsvekst i bø
ngsveksten h
r den årlige v
i 1994 og 19
kst på 90-tal
a i første omg
ingsbehov.
gen videre fre
ke data viser
befolkningsv
Ruters strategiskngsprognoser fo
B
2013 - 2025
Drammen ko
vestsiden av
012-2060,5 f
vest er kople
og Ski. Fro
ere.
rafikkens utv
åde rushtidst
ngsutviklin
rt befolknin
n
mangfoldig
ligheter og r
ngsgrunnlag
ølger fra 196
har periodev
veksten på n
995 med ove
llet forsterket
gang kapasit
em mot 2025
at det over t
vekst.6 Follok
ke kollektivtrafikor Folloregionen
efolkningsutvikl
mmer man fr
v fjorden vil b
remmer Rute
et med ny jer
gn kommune
iklingsmuligh
tilbud fra Drø
ng og boli
ngsutvikling
og variert. 8
rekkehus
g ved Dal-Br
62 til 2012
vis vært stor i
nærmere 6,5
er 4 % årlig v
t aldersbølge
tetsprobleme
5
tid er samme
kommunene
kkplan 2012-206– hovedresulta
ingen fa 1962 ti
ra Frogn til D
bli enda mer
er en mulig f
rnbane ”Huru
e støtter den
heter. Frogn
øbak og fritid
igutvikling
med en bef
80 % av nye
revik
i Frogn. Aller
%. I 1983 og
vekst. Da var
ene med sæ
er på skoler o
enheng mello
samarbeide
60. Ruterrapporater. Juni 2012.
il 2012
Drammen på
aktuelt. I Ru
fremtidig sats
umbane”, me
nne strategien
kommune ø
dstilbud til øy
g
folkningsve
e boliger som
r høyest var
g 84 var det
r veksten på
rlig store bar
og infrastrukt
om boligbygg
t om å utarbe
rt 2011:10. VersCowi
25 minutter.
ters strategis
sning på regi
ellom nye ”m
n og Ruters a
nsker at mul
ene i Frogn.
kst på gjenn
m bygges i
veksten i pe
en vekst på
høyeste nivå
rne- og ungd
tur, økte tjen
ging og netto
eide prognos
jon 2.0, 30.6.20
. Felles
ske
ionalt stamne
iljøbyer” som
anbefalinger
lig transportt
nomsnittlig
løpet av
rioden 1966-
noe over 3 %
å i landet.
domskull i en
nestebehov o
oinnflytting, o
ser i 2010 og
011.
12
ett for
m
r om å
ilbud
1,5 %
-1971. I
%. Neste
periode.
og
og
g 2012.
Prognos
vekstford
andre go
påvirker
prognose
boliger d
mellom 1
trendana
grunnlag
Diagram
Nordre F
Folloprogno
7 Viktige fo
finmasket
100 bolige
0
500
1000
1500
2000
sealternativen
deling med s
ode kollektivt
prognoseres
eperioden va
de første fire
1300 og 140
alyser med h
g av disse pr
mmet nedenfo
Frogn
oser 2012, Cow
orutsetninger for
enn SSBs prog
r per år i gjenno
2012
2013
2014
2015
ne er basert
sterkest veks
tilbud.7 Størs
sultatene for
ar høyere i 2
årene og 10
0 innbyggere
henholdsvis m
ognosene an
or viser de tre
wi
r prognosene er
noser. F.eks. er
omsnitt frem mo
2015
2016
2017
2018
Alle
på kommune
st i tettsteden
st bolig- og b
Frogn. Forv
010 enn i 20
00 boliger i gj
e frem mot 2
middels og la
ntar vi en årli
e alternative
r faktorer for dø
r det lagt inn bo
ot 2025. De førs
2018
2019
2020
2021
e aldre
13
enes egne fo
ne ved jernba
befolkningsve
ventningene o
012. Med forv
jennomsnitt p
2025 i Follopr
av nasjonal v
ig vekst på m
prognosene
delighet, fødsle
oligforutsetninge
ste fire årene er
2022
2023
2024
Vedt
orventninger
ane og mer m
ekst forvente
om boligbygg
ventninger o
per år på len
rognosen. D
vekst. Disse v
mellom 0,7- o
e:
No
ha
fer
for
bo
20
20
me
sko
Fo
på
er, boligtilvekst o
er basert på plan
boligtallene som
2025
tatt av Kommun
om boligbyg
moderat veks
s å komme i
ging de først
m bygging a
ngre sikt, vil F
e to alternati
viser en noe
og 1,3 %.
ordre Frogn m
r hatt en stab
rd med å vok
rutsetning om
liger i gjenno
20 og 20 bol
25, vil Dal sk
en fortsatt ha
olekapasitet.
r øvrig vil be
Dal ha likne
og flytting. Follo-
nlagte boliger de
m er lagt inn i gj
nestyret i Frogn
gging og på e
st på steder
Ski og Ås. D
te fire årene
av gjennomsn
Frogn vokse
ivene fra SS
høyere veks
med Dal sko
bil utvikling,
kse. Med en
m bygging av
omsnitt i året
liger årlig fra
kolekrets få e
a romslig
.
efolkningsstru
ende profil so
-prognosen 201
e første årene o
jennomsnitt på
17.06.2013
en
med
Dette
i
nittlig 80
med
B er
st. På
lekrets
men er i
v 6
t frem til
2020-
en vekst
ukturen
om den
12 er mer
og mål om
80 boliger.
Kommune
Befolknin
Som det
over tid.
2001
Alder
Barn og
Folloprogno
barneha
er nå ten
om plass
Frogn ko
vi regne
Erfarings
boligomr
Barneha
og de ha
boligbyg
0
1
11
21
31
41
51
61
71
81
91
plan for Frogn 2
ngsstruktur
t kommer fre
En stor ande
unge i Frogn
oser 2012, Cow
geplass for e
ndensen at b
s for barn ov
ommune har
med full bar
smessig øke
råder er det s
agene på Hee
ar sentral bel
ggingens omf
50 100 150
I
2013 - 2025
m av diagram
el av befolkn
n
wi
ettåringer i 2
barn begynne
ver tre år.
full barneha
rnehagedekn
er etterspørse
størst ettersp
er og Sogstie
liggenhet. På
fang, struktu
200 250
nnbyggere
mmene unde
ningen i 2025
2011
Alder
009 økte ette
er i barnehag
agedekning u
ning ved tilbu
elen gjennom
pørsel.
eika fylles op
å Dal har det
r og lokaliser
0 50
1
11
21
31
41
51
61
71
81
91
er skyves ho
5 er middelal
erspørselen
gen tidligere
ut fra barneha
ud til 90 % av
m året. I etab
pp først. I dis
t også vært v
ring vurderes
100 150
In
øv
vedtyngden
drende og e
2
1
m
1
fø
B
b
n
g
E
etter barneh
enn før og d
agelovens de
v befolkninge
blerte, sentra
sse områden
ventelister i p
s behovet fo
200 250
nnbyggere
rige, med en
i alderspyram
ldre.
2025
Alder
År
2010 var reko
60 fødte ette
med stabilt fø
45 fødsler å
ødselstallene
Barnetallene
bli stabile, og
nedadgående
gruppen 6-12
Etter at det bl
ageplass for
et kommer in
efinisjon. Tot
en fra 1-5 år.
le boligområ
e er det man
perioder. Avh
r å sette av a
0 50
1
11
21
31
41
51
61
71
81
91
n økende and
miden stadig
ordår for Fro
er en lengre
ødselstall på
årlig. Siden h
e stabilisert s
for øvrig ser
g evt med en
e tendens, sæ
2 år.
le lovfestet r
r småbarn. D
nn færre søk
talt i kommu
åder og i nye
nge småbarn
hengig av
areal til
100 150 200
Innb
14
del eldre.
g oppover
gn med
periode
rundt
ar
seg igjen.
r ut til å
ærlig i
ett til
Dermed
knader
nen kan
nsfamilier
250 300
byggere
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
15
barnehageformål (offentlig eller privat). Særlig ved utbygging av nye større boligfelt vil det bli holdt av
areal til barnehageformål.
Kurven for skolebarna nærmer seg en bølgedal mot 2017og vil holde seg stabil en periode før den
øker på igjen. Per i dag er det overkapasitet på barnetrinnene samlet sett. Nyere boligbebyggelse i
områder nær Sogsti, utløser imidlertid et press på Sogsti skole.
Presset på ungdomsskolene pga. Skorkebergutbyggingen på 90-tallet er i ferd med å avta. Ca 150
elever går i privat skole (ca 60 på privat Montessori ungdomsskole). Dette bidra til økt kapasitet. Med
fleksible inntaksområder har Frogn også utnyttet kapasiteten godt. Samtidig er det behov for tydelighet
og forutsigbarhet for elevene og de foresatte i tildeling av skoleplass. I følge opplæringsloven har
elevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen de sokner til gjennom
kommunalt vedtak. Fra skoleåret 2012/2013 er ny forskrift om inntaksområder vedtatt. Forskriften vil
rulleres jevnlig og vurderes ved arbeid med planstrategi/kommuneplanrullering.
Eldre og gamle
Folloprognose 2012, Cowi
En viktig ressurs for Frogn i årene fremover
vil være den store gruppen av pensjonister.
Vi kan også forvente en økt etterspørsel
etter helse- og kulturtilbud som passer med
en aktiv og kvalitetsbevisst befolkning.
Det vil bli markant økning i antall eldre over
80 år. På landsbasis har 24 % av alle over
67 år behov for hjemmebaserte tjenester av
ulike typer og omfang. Ut i fra dagens
situasjon beregnes behov for omsorg hele
døgnet for 25 % av alle over 80. Dette gir utfordringer for kommunehelsetjenesten, spesielt i pleie- og
omsorg. Frogn kommune er godt i gang med forberedelser og planlegging av sykehjemsplasser og
andre typer boliger med omsorg og oppfølging etter behov. For å sikre at kommunen kan tilby
omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON) vil investeringer i omsorgsbygg prioriteres.
Boligutvikling
Boligbyggingen senere år har vært dominert av blokkleiligheter. Det er likevel fortsatt eneboliger som
dominerer boligtilbudet i Frogn, (oppunder 60 % av boligmassen i 2011). Bortimot en fjerdedel av
boligmassen er rekkehus/tomannsboliger, mens leiligheter utgjør ca. 15 %.8 Privathusholdningene i
Frogn domineres av aleneboende og par uten hjemmeboende barn med til sammen 57 %. Videre er
8 Boligtallene er hentet fra Kompas.
0
500
1000
1500
2000
2500
67‐79 år
80‐89 år
90 år og over
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
16
det et antall husholdninger med voksne barn og enslige forsørgere. Par med barn i barnehagealder og
skolealder utgjør bare 25 % av husholdningene. 9
Befolkningsutviklingen tatt i betraktning, med flere eldre, og husholdninger med færre personer, og en
tendens til eldres preferanser for leiligheter, viser at det fortsatt fremover vil være behov for flere
leiligheter og rekkehus i Drøbak og omegn. Stedsanalysen for Drøbak og omegn 2011 påpekte også
dette. Vi kan forvente en etterspørsel etter romslige leiligheter for eldre som allerede har tilhørighet og
familie i Frogn. 10 Er boligtilbudet for eldre/enslige/par uten hjemmeboende barn tilfredsstillende, antar
vi at flere vil flytte fra sine eneboliger til mer lettstelte og tilgjengelige boliger. De ledige eneboligene vil
bli tatt i bruk av familier. Erfaringsmessig vil et slikt innflyttingsmønster bidra til en mer jevn utvikling og
unngå dramatiske bølger som utfordrer kapasitet på skoler og barnehager.
4. Samfunnssikkerhet og beredskap
Overordnet mål
Frogn kommune er et trygt og robust lokalsamfunn.
Mål
Frogn kommune reduserer verditapet av branner i samfunnet med 10 prosent innen 2016 fra
2009-nivået.
Frogn kommune sikrer i løpet av 2014 alle borgere og bedrifter forsvarlig mengde drikkevann
hvis normal, offentlig vannforsyning svikter.
Frogn kommune sikrer nødvendige samfunnsfunksjoner, liv og helse ved langvarig
strømbrudd.
Frogn kommune har redusert risiko for skader ved økt nedbørsmengde og springflo
Et trygt og robust lokalsamfunn må planlegges. En robust kommune er i stand til å skape et trygt og
godt miljø og har beredskap til å møte kriser effektivt. Et robust lokalsamfunn forutsetter at man
kjenner risikofaktorene for liv, miljø, verdier og sin egen beredskapsevne. En robust kommune evner å
forebygge uønskede hendelser og redusere skadevirkningene av dem dersom de inntreffer.
Kommuneorganisasjonen har et ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i lokalsamfunnet. Frogn
kommune skal oppfylle kravene i sivilbeskyttelsesloven med tilhørende forskrift11. Systematisk arbeid
med risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner er nødvendig for å kunne ivareta dette
ansvaret. Ved planlegging av infrastruktur, bebyggelse og viktige samfunnsfunksjoner er det
nødvendig å vurdere sikkerhet og beredskap i forbindelse med lokalisering, utforming og utrustning.
Mange av de utfordringene som Frogn kommune står overfor i årene som kommer, vil være
konsekvenser av globale klimaendringer. Dette vil merkes på eksisterende av- og overløp, og vil
9 Se Kommunestyremelding om boligutvikling 2012, avsnitt 2.1.2. Side 9. 10 Barlindhaug, Rolf (2009). Eldres boligpreferanser. NIBR-notat 2009:107 11 http://www.lovdata.no/all/nl-20100625-045.html
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
17
påvirke måten vi planlegger infrastruktur og ny bebyggelse. Andre utfordringer kan være mer konkrete
som langvarig strømbrudd, svikt i normal vannforsyning, storbrann, ulykker og andre uønskede
hendelser som bortfall av IKT, oljesøl og trusler. En tredje kategori utfordringer er å følge opp
planarbeidet innen samfunnssikkerhet og beredskap. Tross god planlegging og beredskap må
kommunen de kommende årene sette av forsvarlig med ressurser til dette, fortsette å bygge opp
relevant kompetanse og ha et enda bedre system for oppfølging. Frogn kommune vil implementere
relevante tiltak fra NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring i sin samfunnsplanlegging12.
I følge forskriften skal alle kommuner fra 2011 øve beredskapsplanene annethvert år. Ny ros -analyse
ble ferdigstilt i 2011. Den skal rulleres i forkant av kommuneplanen eller oftere om nødvendig.13
12 Stortingsmelding om klimatilpasning ble godkjent av regjeringen 7. mai 2013, og vil behandles av Stortinget,
trolig høsten 2013. NOU erstattes av denne når den er godkjent av Stortinget. 13
http://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-20110822-0894.html
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
18
5. Fire satsingsområder mot 2025
Frogn kommune satser på følgende fire samfunnsområder kommende periode:
• Klima og energi – redusere energiforbruk/utslipp av klimagasser
• Livskvalitet og folkehelse
• Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo- og nærmiljøer
• Næringsutvikling og verdiskaping
5.1. Klimaogenergi
Overordnet mål
Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991 nivå)
(Ref. Klima og energiplan Akershus 2011-2014)
Mål
Klimagassutslipp fra veitrafikk skal reduseres med 20 % i forhold til 1991‐nivå innen 2030. Det vil si en reduksjon fra 19,3 1000 tonn CO₂ (1991) til 15,4 1000 tonn CO₂ (2030). Utslipp fra veitrafikk utgjorde i 2009 om lag 33,1 1000 tonn CO₂.) Klimagassutslipp fra stasjonær energi skal reduseres med minimum 25 % innen 2020 fra 2012‐nivå Avfallsmengden i Frogn kommune skal reduseres med 20 % innen 2024 i forhold til 2012‐nivå Landbruket skal redusere klimagassutslipp innen egen næring Frogn kommune skal være forberedt på å møte forventede klimaendringer
Målene konkretiseres i pågående arbeid med klima- og energiplan og i arbeid med handlingsprogram.
Klimagassutslipp og økende energiforbruk er blant vår tids største miljøutfordringer. Vår ressursbruk
har lokale og regionale effekter, og bidrar også til globale endringer. Erkjennelsen av dette tilsier at vi
må legge til rette for en bærekraftig utvikling av Frognsamfunnet i framtida og at dette er sterkt
egennyttig.
Stortinget har gjennom sitt “klimaforlik” satt ambisiøse mål for å redusere Norges utslipp av
klimagasser og å oppfylle Kyoto-avtalen. Akershus fylkeskommune har også vedtatt konkrete
reduksjonsmål for Akershus fylke. For å oppfylle nasjonale og regionale mål som omhandler energi og
klima er man avhengig av at tiltak gjennomføres på alle nivå, også kommunalt.
Det totale energiforbruket til Frogn kommune er noe høyere enn gjennomsnittet for kommuner i
Akershus. Energiforbruk per innbygger i Frogn ligger også noe over gjennomsnittet. Utslipp fra
personbiler står for den største andelen av direkte utslipp av klimagasser i Frogn. Inkludert tunge
kjøretøy står utslipp fra mobile kilder for over halvparten av klimagassutslippet i kommunen. Det er
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
19
derfor åpenbart at god arealforvaltning, som legger til rette for redusert bilbruk, er det aller viktigste for
å bremse og redusere klimagassutslippene lokalt.
De viktigste strukturelle grepene tas gjennom kommuneplanens arealdel og føringer for lokalisering av
ny bolig og – næringsbebyggelse. Klima- og energiplanen tar for seg strategier og tiltak for å nå øvrige
mål.
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
20
5.2. Livskvalitetogfolkehelse
Overordnet mål
Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle
Frogn kommunes virksomheter og planverktøy
Hva legges i livskvalitet og hva er folkehelse?
Hver enkeltes opplevelse av lykke eller livskvalitet preges først og fremst av personlig anliggende,
genetisk og sosial arv, men er også forbundet med samfunnet en lever i (og samfunnskvaliteter). Tillit
og sosial samhandling ses som viktige forutsetninger for ”lykkelige samfunn og borgere”, innenfor en
gren av lykkeforskningen. På samfunnsnivå omtales ”lykkelige samfunn” som demokratiske, tillitsfulle,
stabile, inkluderende og med desentralisert myndighet. Et samfunn med en levende kultur og stor
frivillig sektor bygger stor grad av tillitsstrukturer som virker positivt på livskvalitet. 14
Begrepet livskvalitet kan anvendes som et uttrykk for å styrke det som er positivt fremfor å redusere
følgene av det som er negativt. Livskvalitet kan være et fruktbart uttrykk med tanke på å løfte frem
forhold som fremmer helse og trivsel for mange og kan på den måten knyttes opp mot ”folkehelse”.15
Folkehelsebegrepet som anvendes her er mer rettet mot forebygging av sykdom. Basert på
Helsedirektoratets definisjon handler det om å gjøre en innsats for å opprettholde, bedre eller fremme
befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke faktorer som bidrar
til bedre helse. 16
Livskvalitet og folkehelse i et livsløpsperspektiv
Livsløpsperspektivet kan være en fruktbar innfallsvinkel til tema livskvalitet og folkehelse i
tverrsektoriell planlegging og i tjenester. Våre behov, situasjon og utfordringer tegner ulike mønstre
avhengig av hvor vi er i livet. I generasjoners erfaringer og livsløp finnes kulturelle og sosiale
drivkrefter for forandringer. Endringer i livsløpet forplanter seg ut i fremtiden som »sosiale
snøballeffekter».17 Folkehelseutfordringer knyttet til ulike livsfaser er påpekt i samhandlingsreformen.
For å følge opp samhandlingsreformen, vil Frogn kommune øke innsatsen i folkehelsearbeidet.
Pensjonistfasen
Vi skiller mellom »eldre» og »gamle». Eldre føler seg stadig yngre og vil og kan leve aktivt lenger.
14 Loga, Jill (2010). Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke 15 Livskvalitet brukes ikke som en objektivt gitt størrelse, hensikten er heller ikke å utlede indikatorer for livskvalitet som skal
måles. Likevel er det anvendelig som et normativt begrep, med henvisning til studier som tar opp sider ved livskvalitet som vi
anser som adekvate. 16 Helsedirektoratet.no 17 Frønes, Ivar (2000) ”På sporet av den nye tid”
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
21
Våre forestillinger om hva »eldre» og »middelaldrende» er og gjør er endret. En stor eldrebefolkning
vil være en aktiv og attraktiv ressurs for lokalsamfunnet i årene fremover. Lokalsamfunnet Frogn kan
glede seg over å ha en stadig større gruppe pensjonister, også over 70, som har god helse og mye
engasjement. Engasjement og aktivitet er helsebringende, noe som vil påvirke frivilligarbeidet, idretts-
og kulturarbeidet i kommunen. Eldre vil også i fremtiden være viktige som voksenkontakter for barn og
unge.
Generelt er det flere enslige eldre enn før, noe som skyldes økning i antall skilsmisser. Vi antar at
tendensen vil gjøre seg gjeldende i fremtiden. Helse og livskvalitet har en sammenheng med sivilstand
som enslig i eldre år. 18 Vi vet at sosial samhandling og nettverk er bra for folkehelsa, gjerne kombinert
med fysisk aktivitet. Nye vennskap blant eldre er ofte basert på økonomisk og sosial/kulturell likhet.
For å skape en ”eldrevennlig” by og et ”eldrevennlig” tettsted, må en se på fysiske hindringer for
samvær og helse, transport- og trafikkforhold. En må legge til rette for møteplasser og kultur- og
aktivitetstilbud som treffer målgruppene. I boligplanleggingen er lokalisering og boligtype, samt
tilgjengelighet viktige tema.
En viktig indikator for eldres sosiale integrasjon er familie og slektskapsbånd mellom generasjonene
(barn og barnebarn). Derfor er det positivt at mange eldre har sine nære slektninger boende i
nærheten.
Barndom og ungdomstid
Et barn former sitt livsløp i et samspill med historiske vilkår, lokale situasjoner, livsfase og egen
handlingsevne. Samfunnets krav til faglig kunnskap, kulturell og sosial kompetanse endrer seg.
Barn av i dag vokser opp i et samfunn med stor vekt på individuell frihet og selvstendighet som verdi.
Vi snakker ikke lenger om ”oppdragelse”, men om ”danning” som en aktiv prosess i et samspill19.
Friheten til og kravet om å gjøre mange valg for livet, utfordrer barn og unges evne til refleksjon og
handlingsevne. Dette igjen fordrer erfaring med å mestre utfordringer og oppnå trygge selvbilder. 20
Trygge selvbilder betyr mye for å bygge opp den kunnskap, kulturelle og sosiale kompetansen som
fremtidig arbeidsliv vil kreve. Å mestre dette gir livskvalitet. Voksne er viktige veiledere.
Mange barn og unge i Frogn trives og er aktive
De aller fleste unge i Frogn er fornøyd både med livet, lokalmiljøet og skolen21, enda flere i 2009 enn i
2000. De aller fleste har venner. Kun én prosent oppga i 2009 at de sjelden var sammen med
jevnaldrende. De aller fleste barn i Frogn deltar i én eller flere frivillige organisasjoner.
Siden 2000 har aktivitetsnivået blant unge i Frogn økt betydelig. Bruken av digitale medier har økt.
Internettbruk har økt fra 65 % til 100 %. Unge er mindre aktive i organisert idrett, men mer aktive i
uorganisert idrett. Dobbelt så mange i 2009 driver med egentrening og på treningssentre
sammenliknet med 2000. Organisert ungdomstilbud er viktigst for de yngste ungdommene.
18 Britt Slagvold & Svein Olav Daatland (2006): Eldre år, lokale variasjoner. NOVA rapport 15/2006 s86 19 Tonje Kolle (2011). Danning er det ”nye” ordet – men hva åpner det for? Barnehagefolk 1-2011 20 Red. Ivar Frønes m.fl. (1997): Livsløp 21 Jan Eivind Brekke Sodeland, (2009): Ung i Frogn 2009
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
22
Noen plages og er utmattet
Selv om de aller fleste unge trives i Frogn, opplevde hele 20 % en form for plaging, erting eller
utfrysing i 2009, liknende resultat forelå i 2010. Omtrent like mange var utsatt for trusler om vold. Nye
former for plaging og mobbing på internett og gjennom mobiltelefoner er utfordringer som
Frognsamfunnet bør stå sammen om å få bukt med fremover. Handlingsplaner med tiltak og
kontinuerlig oppmerksomhet mot mobbing i barnehager og skoler er viktig folkehelsearbeid.
Det er vanlig for ungdom å føle seg plaget av at ”alt er et slit” eller av for mange bekymringer. At
ungdommene føler seg slitne kan være et uttrykk for at mange har for mye aktiviteter i løpet av uken
og at skolehverdagen kan oppleves som stressende i følge NOVA-rapporten fra 2009. En annen
forklaring kan være at tiden ikke lenger strekker til og deler av natta må tas i bruk blant annet til
nettbruk. Faktorene som virker plagsomme henger ofte sammen, som for eksempel bekymringer,
søvnproblemer og utmattelse.
Frivillig deltakelse og innsats kan gi livskvalitet
Alder og livssituasjon er avgjørende for om frivillig innsats virker positivt på livskvaliteten. Særlig kan
det se ut til å være de eldres livskvalitet som påvirkes positivt. De som er rundt 40 år har lavest
uttelling fordi det ofte er vanskelig å balansere tidsbruk på arbeid og fritid. Pga ”tidsklemma” kan
forpliktelser knyttet til frivillig innsats true livskvaliteten.22 For ungdom derimot, vil frivillig deltakelse
være positivt, både mht. sosialisering, inkludering og sosial utjevning. Effekten av deltakelse i
frivillighet synes å være aller størst for ungdom fra vanskeligstilte hjem.
Utfordringene for organisasjonen Frogn kommune fremover vil være å oppfordre innbyggerne til aktiv
deltakelse i frivillig arbeid og innsats for velferd, helse og fellesskap, synliggjøre innbyggernes viktige
ressurser for lokalsamfunnet og mulighetene for selvrealisering gjennom deltakelse.
Livskvalitet og folkehelse for alle
Tilgjengelighet for alle - universell utforming
For å oppnå full integrasjon, tilhørighet og deltakelse er universell planlegging og utforming viktig, og
en stor utfordring i Frogn. Frogn kommune skal legge til rettefor universell utforming i alle nye
byggeprosjekter i kommunen, offentlige og private. Eksisterende kommunal bygningsmasse har behov
for oppgradering for å tilfredsstille regjeringens retningslinjer. En tilstandsvurdering av eksisterende
bygningsmasse gir grunnlag for en langsiktig gjennomføring. Det samme gjelder offentlige uterom.
Regjeringen har en visjon om at Norge skal være universelt utformet innen 2025 og dette kan oppnås
gjennom ulike virkemidler. Likestilling og universell utforming er styrket i flere lovverk bl.a. i
diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og den nye plan og bygningsloven. Regjeringen sikter også
mot å fastsette rikspolitiske retningslinjer for universell utforming for kommunal planlegging.
Holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring er avgjørende for å bygge kompetanse om universell
22 Loga, Jill (2010). Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
23
utforming. En tverrfaglig kompetanseutvikling i kommunen er viktig. God opplæring og informasjon for
ansatte, politikere og private aktører er en viktig suksessfaktor for å oppnå tilgjengelighet for alle.
Fysisk aktivitet og friluftsliv fremmer folkehelsa
Mange flere mosjonerer i dag enn for femten år siden, men hverdagsaktiviteten for folk flest ligger
under de anbefalte 30 minutter daglig23. Tidsklemma og stillesittende arbeid hemmer fysisk aktivitet i
hverdagen for mange. Gode trafikksikre sykkel- og gangveier og korte avstander til friluftsområder
letter organiseringen av en travel hverdag.
Å bevege seg og bruke kroppen bedrer humøret, fremmer velvære, gir bedre fysisk og mental helse,
reduserer stress og bedrer forholdet til egen kropp. Moderat fysisk aktivitet forebygger hjerte- og
karlidelser, muskel- og skjelettlidelser, Type 2-diabetes, fedme, ulike kreftsykdommer og psykiske
lidelser. Inaktive har dobbelt så stor risiko for å dø av hjerte- kar sykdommer enn de som er moderat
aktive. Jevnlig fysisk aktivitet kan også styrke skjelettet, redusere tap av beinmasse og motvirke fall
ved at balanse og muskelstyrke opprettholdes. Arenaer for fysisk aktivitet vil også bidra som sosiale
møteplasser.
Fysisk aktivitet og friluftsliv virker som behandling
Fysisk aktivitet brukes i behandling av psykiske lidelser, enten alene eller sammen med andre
behandlingsmetoder. Den naturlige avslapningen en opplever etter fysisk aktivitet kan føre til mindre
bruk av beroligende medikamenter. Positive virkninger av fysisk aktivitet som behandlingsmetode for
pasienter med depresjoner, angstlidelser og rusavhengighet er godt dokumentert24
Naturens betydning for folkehelsa
Omgivelsene vi oppholder oss i har betydning for helsa (WHO). Mye tyder på at det å være i naturen
er helsefremmende. Utsikt til- og kontakt med naturen kan virke stressreduserende, ha en positiv
påvirkning på immunforsvaret og føre til raskere bedring etter sykdom. I et folkehelseperspektiv er det
virkningsfullt å legge til rette for å være i natur og friluft. Det er viktig at det finnes naturområder for
aktivitet nær bosted, arbeid, skole og barnehage, slik at dette blir et enkelt valg i hverdagen. Ny
forskning viser at det er det enkle friluftslivet, med turgåing, jogging og skigåing som øker mest og
som har størst betydning for mosjon og folkehelse. Større sammenhengende områder av
grønnstruktur, 100-meters skoger og grønne lunger og i og ved tettbebyggelse gir bidrag.
23 Fjeld, Øyvind (2007): Folkehelse og levekår i Akershus-kunnskapsgrunnlag (for AFK) 24 Helsedirektoratet.no.
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
24
5.3. Stedsutvikling,bolig‐ognærmiljø
Overordnet mål
En by - og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon, urbane kvaliteter, kulturhistoriske verdier og grønne verdier. Mål
En levende by og attraktive lokalsentra
Frogn har et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov, flere kan gå og sykle til
daglige gjøremål
Drøbaks verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og naturmiljøer er ivaretatt
Frogn har sammenhengende grønnstruktur og tilgjengelige nærfriluftsområder
Høyproduktiv dyrka jord, verdifulle kulturlandskap og biologisk mangfold er ivaretatt.
Frogn har hele boligområder med universell utforming og tilgjengelige leiligheter i alle nye
boligprosjekter.
Boliger for flyktninger og økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet er integrert i øvrig
bebyggelse
Boliger som bygges er miljøvennlige og energieffektive
Boligutformingen har god kvalitet, med særlig vekt på å ivareta menneskers behov for både
privat og sosialt liv og grønne omgivelser
Stedsutvikling handler om å utvikle praktiske, visuelle, miljømessige og sosiale kvaliteter ved stedet.
Stedsutvikling handler om lokalisering av handel og annen næring, boliger, møteplasser og offentlige
funksjoner. Det handler om å ivareta stedets kulturhistoriske og naturgitte verdier for fremtiden. Og det
handler om å legge til rette for kommunikasjon og infrastruktur med god nok kapasitet og som fungerer
i hverdagen. Ikke minst handler det om å gi mulighet for innbyggernes opplevelse av tilhørighet,
visuelle kvaliteter, livskvalitet og folkehelse.
Stedene i Frogn har mange identiteter som formes over tid, gjennom bruken og forestillinger om
stedet, historisk tilhørighet og forskjellige opplevelser knyttet til generasjoner og livsløp.
Gamle Drøbak er oppført på Riksantikvarens register over betydningsfulle byområder og tettsteder i
Norge (NB-registeret25) av nasjonal interesse, sammen med 75 bykommuner i Norge. Begrunnelsen
er at Drøbak er en av de viktigste trehusbyene i Oslofjordområdet, siden byen har bevart en betydelig
bestand av viktige enkelt hus og kulturmiljøer fra 17- og 1800-tallet. Det er også knyttet nasjonal
interesse til Drøbak som bade- og ferieby.
Attraktivt og levende sentrum
Det er bred enighet om å satse på et attraktivt og levende Drøbak. Hva som ligger i en slik satsing, er
25 Nasjonale Kulturhistoriske Bymiljøer i Norge
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
25
det ulike oppfatninger om. Byer og tettsteder som har lykkes i å vitalisere sentrum, har satset på en,
eller gjerne flere av disse strategiene:
en visjon for byen/tettstedet – med konkrete mål og tiltak som følger opp målene
en tydelig handelspolitikk – med styring av hvor ny detaljvarehandel etableres
samarbeid mellom handelsaktørene i sentrum mht markedsføring, åpningstider og service
investering i attraktivt utemiljø; gang-/sykkelstier, turveier, møteplasser, begrensinger på
biltrafikk
lavterskel kulturtilbud i sentrum; langåpent bibliotek, kulturhus
økt etablering av næring og boliger i og nær sentrum
lokalisering av signalbygg eller institusjon som trekker til seg aktivitet i sentrum
Byen Drøbak, som i dag også omfatter Seiersten, Ullerud og Dyrløkke i tillegg til Gamle Drøbak, er det
naturlige kommunesenteret med bakgrunn i sin identitet som historisk sentrum med bymessig karakter
som har opprettholdt en del viktige funksjoner. En fortsatt satsing på Drøbak som kommunens senter
innebærer at stedet opprettholdes og utvikles som administrativt, handelsmessig og kulturelt
tyngdepunkt i kommunen.
I likhet med mange norske by- og tettstedssentra opplever Gamle Drøbak sentrum sesongpreget og til
tider lav aktivitet. I dette området har etablerte virksomheter utfordringer med å opprettholde et
tilstrekkelig kundegrunnlag gjennom året. Det er en utfordring å sørge for et tilbud og aktivitetsnivå,
samt et utbyggingsmønster som støtter opp om og styrker Drøbaks rolle som kommunens sentrum.
Senterstruktur
Gamle Drøbak har vært det kulturhistoriske og kulturelle tyngdepunktet i Frogn, med en historisk
sentrumskjerne med bymessig struktur og som har opprettholdt en del viktige urbane funksjoner.
Befolkningsmessig ble det fra 1970-tallet og utover etablert mange boligområder som ikke ligger i
gangavstand til sentrum. Dyrløkke med Drøbak Amfi er, i tillegg til Drøbak sentrum, i dag et viktig
handelssenter i kommunen. Boligområdene utenfor Drøbak sentrum bruker i liten grad handelstilbudet
i Gamle Drøbak for å dekke daglige behov.
For å oppnå en god stedsutvikling er det behov for å definere en tydelig senterstruktur som er
styrende for lokalisering av ny virksomhet i kommunen. En senterstruktur kan legge rammer for ønsket
“styrkeforhold” mellom Dyrløkke og Gamle Drøbak sentrum og hvilke funksjoner disse bør ha for å
opprettholdes som kommunens to handelssentra. En senterstruktur kan også definere tydelige
lokalsentra som kan utvikles for å dekke daglige funksjoner (slik som Heer og Dal). Hensynet til miljø
og folkehelse, samt en eldre befolkning tilsier at det er gunstig å utvikle lokalmiljøer som gjør oss
mindre avhengige av bil i hverdagen. Sentra som utvikles innen gang/sykkelavstand og nærhet til
kollektivknutepunkt bidrar til å redusere biltrafikk og støy i boligområdene. En klarere definering av
lokalsentra kan også skape sterkere stedsidentitet.
Infrastruktur og samferdsel
I sentrale deler av Drøbak er det utfordringer knyttet til trafikkbelastning og parkeringsproblemer. Det
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
26
er kun Grandeveien som fortsatt har god kapasitet.26
Ved lokalisering av bolig- og næringsområder vektlegges hensynet til kollektivtilgjengelighet og gang-
/sykkelavstand til daglige gjøremål.
Ved videre utvikling av Drøbak og utvalgte lokalsentra vil innfartsparkering for sykkel og bil være et
sentralt tema. Ruters planer for utvikling av rutetilbud og kollektivknutepunkt på Dyrløkke må drøftes i
sammenheng med utbyggingsmønster. Bussterminal bør lokaliseres så nær Gamle Drøbak som
mulig.
Grønnstruktur
De grønne områdene i kommunen har verdi ut fra flere funksjoner. De utgjør viktige visuelle
landskapselementer – som verdifulle kulturlandskap, åssider med grønt preg og grønne silhuetter
rundt bebyggelsen. Tilgang til grønne områder er viktige for rekreasjon. Der er et grunnlag for
landbruksproduksjon, biologisk mangfold og ferdselsårer og trekkveier for vilt. Ny forskning viser at det
er det enkle friluftslivet, med turgåing, jogging og skigåing som øker mest og som har størst betydning
for mosjon og folkehelse. Videre har grønnstrukturen betydning for lokalklima, luftkvalitet og
overvannshåndtering. Lokal matproduksjon er en viktig del av områdets kulturhistorie, og gir mulighet
for miljøvennlig- og kortreist mat.
Boligkvalitet, boligmiljø og nærmiljø
Flere foretrekker å flytte fra eneboliger til mindre boliger og mer lettstelte boliger ved pensjonsalder.
Det er flere som vurderer eller planlegger å flytte enn av de som faktisk gjør det. De som vurderer å
flytte ønsker en bolig på ett plan, med minimalt behov for vedlikehold og med minst mulig behov for
andres hjelp. Boligen bør være stor nok til å ta i mot familiebesøk.27 Generelt er det stor interesse for
bofellesskap, fellesskapsløsninger og boservice. Ved kjøp av ny bolig er det viktig for mange å sikre
tilknytning til kjent sted, familie og sosiale nettverk. Er ikke disse kvalitetene til stede, foretrekker
mange å bli værende i sine opprinnelige boliger.
Gjennomsnittlig ligger boligprisene i Frogn godt over gjennomsnittet for Akershus, men internt i Frogn
er prisvariasjonen stor. Prisforskjellene på hus med og uten fjordutsikt er markante.
Det vil bli behov for flere boliger med heis og god tilgjengelighet. Det vil også bli behov for flere mindre
og nøkterne leiligheter for unge, single, enslige, førstegangsetablerere og økonomisk vanskeligstilte. 28
10 flyktninger årlig, noen av dem mindreårige, skal Frogn kommune huse og introdusere til
lokalsamfunnet, og sørge for språkopplæring til. Det er en stor utfordring for flyktninger å skaffe god
nok inntekt til å komme seg inn på boligmarkedet.
Frogn kommune leier ut ca. 180 kommunalt eide boliger. Behovet for utleieboliger har vært økende.
26 Analyse og Strategi (2011) Stedsanalyse for Drøbak og omegn. 27 Barlindhaug, Rolf (2009). Eldres boligpreferanser. NIBR-notat 2009:107 28 Stedsanalyse for Drøbak og omegn 2011. (vedl s 27-31)
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
27
Tilgjengelige boliger og boligområder
For å sikre større variasjon i boligtilbudet som er tilpasset ulike behov i alle livsfaser gjelder prinsippet
om universell utforming i boliger og miljøet rundt. Kommunens egne utleieboliger og omsorgsboliger
skal være universelt utformet. I private utbyggingsplaner vil kommunen stille krav om universell
utforming. Eksisterende og eldre boligbebyggelse er det en stor kostnadskrevende utfordring å gjøre
mer tilgjengelig enn i dag.
Bomiljø og bokvalitet
Med bolig- og befolkningsvekst følger krav om å bo tettere i fremtiden. Det er særlig viktig å ta i bruk
virkemidler som sikrer gode bomiljøkvaliteter. Menneskers behov for privat rom, sosialt liv, grønne
lunger og korridorer er viktig å ivareta. Fremtidens boliger må være miljøvennlige og energieffektive.
Elementer som bidrar til god kvalitet kan være
- sikre og enkle forbindelser mellom boligen og omgivelsene rundt. Det betyr gode
fotgjengerforbindelser til daglige mål, kommunikasjon og grønne områder.
- at de enkelte boligprosjektene tilfører kvaliteter til området rundt, forholder seg til hverandre og
bygges ut i tråd med overordnede prinsipper. For eksempel bør uteområdene gi tilskudd til og
kontakt med naboområdet med lekemuligheter og spaserveier, og ikke minst forbindelse til marka
og sjøen.
- eksisterende naturelementer og bygninger fremheves som identitetsskapere til prosjektet.
- effektive skiller mellom leke- og oppholdsareal og biler.
- tilgjengelige utearealer til ulik bruk, for barn i ulike aldersgrupper og voksne, plassert i rolig og
solfylte soner og plasser tilrettelagt for tilfeldige møter. Privat uteareal er viktig og bør ha følgende
kvaliteter for å brukes: tilstrekkelig størrelse, skjermet mot støy, vind og innsyn, og ha gode
solforhold.
- god nok plass til praktiske formål, som avfall, snølagring, sykler, barnevogner osv
- solbelyste og lune uteplasser – offentlige og private, minimum 5 soltimer ved jevndøgn.
- håndtering av overvann på positive og estetisk gode måter. 29
- lokal byggetradisjon som styrker tradisjonell handverkskompetanse av kulturminnene i Frogn
Det utformes Veileder for gode bomiljøer som innarbeides i planer og byggesaker
29 Guttu, Jon ( 2008). Ti sjekkpunkter for utendørs bokvalitet i by. NIBR notat 2008:113
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
28
5.4. Næringsutvikling
Overordnet mål
Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby
Mål
Liv i sentrum med et godt tilbud av handel og service
Bevaring av det kulturhistoriske miljøet gjennom bruk
Satsing på kompetanse- og kulturintensive næringer
Gode vilkår for kortreist mat og grønt reiseliv
Bærekraftig næringsutvikling – rett næring på rett sted
Arealkrevende næring som lager, engros, transport og industri lokaliseres nær riksveiene på
aksene nord-syd og øst-vest
Kulturhistorisk identitet gir utviklingsretning
Frogn og Drøbak bygger sin nåværende næringsstruktur på en flere hundre år lang og mangfoldig
kystkulturhistorie. Gamle Drøbak er registrert som del av “nasjonale kulturhistoriske bymiljøer i Norge”
(NB-registret) fordi det er en av de viktigste trehusbyene i Oslofjordområdet. Handelsstedet ble anlagt
før Christiania og var et viktig utførselssted for trelast fra begynnelsen av 1600-tallet. Drøbak var på
1700-tallet stedet som hadde flest registrerte seilskuter i Norge. For vel hundre år siden utviklet byen
seg til en viktig ferie- og badeby med en rekke badeanlegg i Badeparken. Kunstnere og forfattere slo
seg ned i Drøbak. Forsvaret har en flere hundre år lang historie i Drøbak, med Oscarsborg som det
mest sentrale elementet i forsvarsverkene. Frogn har også noen av landets mest produktive
jordbruksarealer og et aktivt landbruk. Froen gård er et fredet gårdsanlegg.
Drøbak har mange muligheter til å etablere nye funksjoner ved å bygge videre på den unike kyst- og
kulturhistorien. Kulturminner kan skape verdier og moderne virksomheter i den gamle bebyggelsen og
legge grunnlag for næringsutvikling, turisme og vekst. Utvikling av en lokal håndtverksbransje med
kunnskap om restaurering/ bevaring er en del av en slik satsing.
Frogn i Follo
Antall arbeidsplasser i Follo vokste med 16,7 prosent fra 2000 til 2009. Det var langt over veksten på
landsbasis, som har vært på 10,4 prosent i samme periode. Frogn hadde i denne perioden hatt en
vekst i antall arbeidsplasser på om lag 20 prosent. I Follo er det varehandel, offentlig administrasjon
og helse og omsorg de bransjene som har hatt sterkest vekst. Det er langt høyere innflytting til Follo
enn arbeidsplassveksten skulle tilsi og Follo er blant regionene i landet med høyest utpendling. Follo
og Frogn hadde imidlertid lavere netto utpendling i 2009 enn i 2000. Frogn hadde en nedgang i
utpendling fra 48,6 til 42,5 prosent av sysselsatte i denne perioden.
Telemar
lønnsom
vekst i ve
næringst
bostedsa
kommun
Nærings
Frogn do
Det er sv
over 9 a
av alle b
enkeltpe
ansatte)
Frogn er
omegn.
Varehan
Frogn. D
imidlertid
større en
eksempe
næringsg
Fig. 2. An
Disse næ
bærebje
kulturnæ
være be
Kreative
SuSyss
Kultuer
SuSysReis
rksforsking ut
mhet i næring
erdiskaping.
tetthet trekke
attraktivitet e
ner. Bostedsa
sstruktur
omineres av
vært få bedri
nsatte og næ
bedriftene i ko
ersonbedrifte
. De fleste b
r lokalisert i D
ndel som inkl
Denne næring
d nest størst
n i de andre
el reiseliv), o
gruppen ogs
ntall sysselsatt
æringsgruppe
lke i Frogns
æringer og ca
drifter som e
e næringer
um av selsatt; urnæringr; 158
um av sselsatt; seliv; 258
Sum av Sysselsatt; Transport;
206Sum aSysselsIKT; 5
SSysKI
tarbeider et s
gslivet, “nærin
Frogn skåre
er Frogn lang
er imidlertid F
attraktivitet g
små bedrifte
ifter som har
ærmere 70 %
ommunen er
r (uten
bedriftene i
Drøbak og
uderer agen
gsgruppen e
målt i antall
næringsgrup
og viktig for b
så er viktig fo
te fordelt på n
ene har felle
næringsstru
a. 70 % for de
er etablert ett
av att; 55
Sum av sselsatt; FT; 226
Sum SysselsVareha
767
SSyMa
såkalt Nærin
ngstetthet” (a
er bra på nye
gt ned i Næri
Frogn den ko
gir potensiale
er.
r
%
r
Fig. 1. B
tur, en gros
er størst mht.
bedrifter, for
ppene. Vareh
både lokalbef
or stedsutvikl
æringsgruppe
s og/eller ko
ktur. Det sto
e andre unnt
ter at etabler
a
Antall bed
rifter
av satt; ndel; 7
Sum av ysselsatt; aritim; 26
Sum av Sysselsatt; Jord‐ og skogbruk;
101Sum
SysselFiske
SyVe
29
ngsNM baser
antall arbeids
etableringer,
ingsNM for 2
ommunen so
e for nærings
Bedriftsstørre
og detaljhan
både sysse
rdi bedriftene
handel er en
folkning og ti
ling.
e i Frogn. Kilde
omplementæ
re antallet en
tatt reiseliv s
reren bosatte
Alle; Uten ansatte; 978
av satt; e; 1
Sum av ysselsatt; elvære; 79
Sum av Sysselsatt;Helse; 259
SumSysse
Underv; 3
SIn
Vedt
rt på fire indi
splasser i pro
men en svak
2009 (nr 348
m skårer høy
setablering.
lse alle bedrift
ndel er den kl
lsetting, anta
e i denne gru
viktig næring
ilreisende. D
e: SSB
re kunnskap
nkeltpersonb
om er noe la
e seg i komm
Alle; 1‐9 ansatte; 393
; 9
m av lsatt; visning12Sum av
Sysselsatt; ndustri; 91
Sum av Sysselsatt; Andre
tjenester; 102
tatt av Kommun
katorer: nyet
osent av anta
k rangering p
av 430 kom
yest i Follo o
ter i Frogn. Kil
lar største næ
all ansatte og
uppen i gjenn
gsgruppe for
ette betyr at
Foruten va
næringsstr
kunnskaps
næringer.
hører kultu
informasjo
sjonstekno
og byggrel
gjør også k
forretnings
(KIFT) som
økonomisk
rådgiving.
sbaser og ut
bedrifter – næ
avere – kan t
munen.
Alle; 10‐49ansatte; 57
nestyret i Frogn
tableringer,
tall innbygge
på vekst og
mmuner). Mål
og er nr 30 av
lde: Business
æringsgrupp
g omsetning.
nomsnitt er n
r andre nærin
denne
arehandel do
rukturen i Fro
s- og kulturin
Til denne ka
urnæringer, r
ons- og komm
ologi, eiendo
latert virksom
kunnskaps-in
smessig tjene
m for eksemp
k og juridisk
tgjør en viktig
ærmere 90 %
tyde på at de
9 7
Alle; > ansatte
17.06.2013
re) og
t i
v landets
Analyst
pen i
. Den er
noe
nger (for
omineres
ogn av
ntensive
ategorien
reiseliv,
munika-
m, bygg
mhet. Det
ntensiv
esteyting
pel
g
% for
ette kan
49 e; 6
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
30
Frogn har et klart potensial for vekst og næringsutvikling innen kreative næringer. Ved måling av
indikatorer for talent (kunnskapsnivå mm), teknologi (teknologibedrifter mm) og toleranse (mangfold,
kreative næringer mm), skårer Frogn kommune høyt og ble rangerte på 13. plass av norske
kommuner i 200930
Arealer og lokalisering av ny næring
Frogn kommune har ca. 1460 daa avsatt til næringsformål i gjeldende kommuneplan. I tillegg kommer
næring innenfor bybebyggelsen i Drøbak sentrum. Fire næringsområder i kommunen er på over 100
daa. Det største av disse, Holt Park er på 490 daa. Av det totale arealet avsatt til næring er ca. 860
daa ikke tatt i bruk. Reguleringsstatus for disse områdene varierer.
Lokalisering av ulike typer næring, har stor betydning for stedsutvikling og transportbehov. ABC-
metoden er en nederlandsk modell for lokalisering av “rett virksomhet på rett sted”. ABC-prinsippene
finnes indirekte igjen i rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging. I korte trekk går
modellen ut på at virksomheter med mange ansatte og besøkende lokaliseres i områder med høy
kollektivtilgjengelighet og med regulert parkeringstilgjengelighet (eksempel kontorbedrifter, ikke-
bilbasert varehandel, offentlige kontorer), mens næringsvirksomhet med få ansatte og besøkende
og/eller høy biltransportavhengighet legges i områder med høy biltilgjengelighet uten krav til
kollektivtilgjengelighet (eksempel lager, engros, transport og industri).
Hvor næringer lokaliseres har stor betydning for utviklingen av Drøbak som by. Næring i sentrum
styrker kundegrunnlag for etablerte virksomheter. Konsentrerte byer og tettsteder reduserer
transportbehov og styrker grunnlaget for god kollektivdekning. Detaljvarehandel skal derfor ikke
lokaliseres langt fra sentrum, sett ut fra et klima- og næringsperspektiv.
Bilbasert næring som storvarehandel lager, engros, transport og industri lokaliseres på de strategisk
viktige arealene nær riksveiene på aksene nord-syd og øst-vest.
Samordning og samarbeid
For å lykkes i næringslivssatsingen er det nødvendig med et positivt samarbeid mellom lokale
næringslivsaktører, offentlige aktører og næringslivet for øvrig i regionen for å spille hverandre gode.
Frogn kommune skal derfor støtte tiltak som bidrar til å gjøre Drøbak mer kjent og profilert som
trehusby, kultur-, bade- og ferieby, og til en forsterket næringslivssatsing i Drøbak og Frogn.
30 Statens vegvesen/Abelia, (2009). Norway in the Creative age.
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
31
Del 2. Utfordringer og mål for tjenesteutvikling De aller fleste tjenestene som kommunen gir er lovpålagte. Opplæringsloven, ny helselov og lov om
barneverntjenester gir rammer for tjenesteutviklingen.
Kvaliteten på tjenestene vurderes på grunnlag av brukerundersøkelser og til en viss grad i KOSTRA.
Frogn kommune bestreber seg på en god balanse mellom tjenestekvalitet og effektiv bruk av
ressurser og at denne balansen er under kontinuerlig oppsyn. Medarbeidernes kyndighet og
arbeidsmiljø, og ikke minst samarbeid, er viktig for å få til gode tjenester. Tjenesteutvikling handler
også om å utvikle tjenestene som svar på de utviklingstrekk og utfordringer som følger.
Tjenesteutvikling handler om å ta i bruk ny kunnskap om fag og samfunnsendringer i utvikling av nye
arbeidsmetoder. Innsikt i befolkningsutviklingen er viktig for å dimensjonere tjenestene og planlegge i
god tid for fremtidige tjenestebehov og investeringer i boliger og institusjoner.
Det er et grunnleggende perspektiv at tjenestene skal tilby hjelp og bistand til de som trenger det aller
mest. Samtidig vil tjenestene i fremtiden bruke mer ressurser på helsefremmende arbeid som nevnt i
kapittel om livskvalitet og folkehelse.
Medvirkning i samtlige tjenester og utviklingsarbeid skal være et gjennomgående prinsipp i Frogn
kommune. Brukerundersøkelser gir viktig informasjon om kvalitet og forbedringspotensial. Dialog med
brukere og pårørende er avgjørende for å utvikle gode tjenester.
Frogn kommunes tjenester skal møte innbyggerne og andre med profesjonalitet, raushet,
engasjement og respekt.31
1. Oppvekst og (opp)læring
Overordnet mål
Alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår
Mål
Frogn-skolene er blant de 10 beste i landet faglig og sosialt
Barn som trenger spesiell hjelp eller oppfølging blir fanget opp tidligst mulig og senest før
barneskolealder
Andelen unge uføre i befolkningen er redusert med 20 % i 2020 sammenlignet med 2010
Alle elever som starter videregående skole forutsettes å fullføre. Unntaket er naturlig frafall
som utflytting, sykdom med mer
Nulltoleranse for mobbing
31 Verdiene er definert i avsnitt om Frogn kommunes arbeidsgiverpolitikk
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
32
Frogn kommune vil i årene fremover særlig rette oppmerksomheten på følgende utfordringer:
Flere barn og unge har sammensatte behov. Et økende antall barn/unge har psykiske vansker og
unge uføre. Det foregår mobbing via digitale medier. Skolevegring og ”Drop-out” på videregående er
en utfordring og det er behov for større fokus på integrering.
I valg av strategier for arbeid med barn og unge, skal det legges vekt på tidlig innsats,
brukermedvirkning/familie/nettverk, tverrfaglig samarbeid mellom enhetene for barn, unge, familier,
kultur, skole og barnehage.
Forutsetninger for gode oppvekstarenaer
Pedagogisk innhold
Barnehage er en viktig oppvekstarena. Dette gjenspeiles i arbeidet med barnehagenes innhold og
kvalitet. I den forbindelse legges det vekt på å utvikle en barnehage hvor alle barn skal oppleve glede
og mestring i samvær med andre. For å kunne opprettholde og videreutvikle kvaliteten i barnehagene
er det helt nødvendig å rekruttere og beholde flere pedagoger.
Kunnskap og resultater
Grunnskolene og kulturskolen er oppvekstarenaer som gir barn og unge grunnleggende kunnskaper,
ferdigheter og holdninger, gjør kulturen levende og stimulerer barn og unge til å være aktive og
skapende. Barn og unge skal få sin opplæring i samsvar med opplæringsloven og tilhørende
forskrifter. Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og
for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.
Barn og unges læringsresultater i skolene skal brukes i en bevisst strategi for forbedringer. Til grunn
for dette ligger standpunktkarakterer, eksamenskarakterer, kartleggingsresultater og nasjonale prøver.
Skolene har hatt gjennomgående gode resultater sammenliknet med øvrige kommuner i Akershus.
Helse og livskvalitet
Som tidligere nevnt trives de aller fleste barna i Frogn. Og de aller fleste barn er aktive både fysisk,
sosialt og kulturelt. Barnehager og skoler bidrar gjennom bevisst bruk av rammeplan og læreplan til at
barn og ungdom utvikler glede og mestring i fysisk aktivitet.
Alle barn og unge i Frogn har krav på en oppvekst hvor de ikke opplever mobbing. Det å utvikle gode
strategier og metoder for å motvirke at mobbing skjer og gode tiltak når mobbing oppdages, må starte
i barnehagen og følges opp både på barne- og ungdomsskole.
Helsetjenester for barn og unge vektlegger både fysisk og psykisk helse med tiltak som fremmer
folkehelse og forebygger utvikling av sykdom og vansker.
Behov for bistand og oppfølging
Behov for bistand til barn og unge med ulike og sammensatte vansker har økt. Det er en utfordring å
prioritere forebyggende arbeid for å sikre tidlig innsats. Det er behov for å utvikle et enda bedre
tverrfaglig samarbeid, samt kompetanseheving og kompetanseutnytting.
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
33
Frogn kommune har samlet tjenester som har fokus på barn og unges helse, livssituasjon, utvikling og
læringsbehov. Helsestasjon, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevern, utekontakt, forebyggende
rusarbeid og familieteam er slike virksomheter.
Unge uføre
Sykefraværsstatistikken i Frogn, og i landet for øvrig, viser en økning i antall unge uføre. NAV har
registrert en økning i antall psykiske lidelser som grunn til sykefravær. Psykiske lidelser er hemmende
for livskvalitet, nære mellommenneskelige forhold, familieliv, skolegang, evne til å ta høyere utdanning
og evne til å delta i arbeidslivet. Forskning viser også en sammenheng mellom ufør i ung alder og
omsorgssvikt. 32
Tidlig innsats
For å hindre omsorgssvikt og bryte dysfunksjonelle mønstre, er det avgjørende å gi hjelp tidlig.
Barnevernsbarn som klarer seg best i voksen alder har fått tidlig hjelp.33 Barn og familier som har det
vanskelig blir oppdaget for sent. Derfor er barnehagen viktig som arena i arbeidet med tidlig innsats for
barn som sliter. Skolering av det pedagogiske personalet i barnehagene vil gjøre barnehagene bedre
rustet til å avdekke behov og gi barn og foresatte riktig hjelp tidligst mulig. 34 Samhandling og
samhandlingskompetanse i samtlige av kommunens oppveksttjenester er også avgjørende for
vellykket bistand. En rekke vansker hos barn, både sosio- emosjonelle, kognitive og sosiale er
assosiert med barseldepresjon. Mellom 10 og 15 % av barselkvinner har symptomer på
barseldepresjon. For å gi tidlig innsats bruker helsetjenesten metoder for kartlegging og bidrar med
støttesamtaler.
Skolevegring
I arbeidet med skolevegringsproblematikk er det en forutsetning at elevene får kvalitativ god tilpasset
opplæring i grunnskolen. Arbeidet med å hindre drop-out på grunnskole og videregående forutsetter et
systematisk tverrfaglig samarbeid som involverer alle de tjenestene som arbeider med barn og unge i
kommunen. En tredje forutsetning er å kunne se og hjelpe de barna som er i risikosonen eller er i ferd
med å utvikle problematferd og sosial mistilpasning. Arbeidet med å utvikle sosial kompetanse må
tillegges stor vekt allerede i barnehagen. En sentral forutsetning for å lykkes er å involvere barnas
familie og nettverk.
32 Agderforskning (2010). Det livet jeg ikke valgte. 33 NOVA (2010) Levekårsundersøkelse 34 Ruspolitisk handlingsplan 2010 (RUSH)
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
34
2. Helse og omsorg
Overordnet mål
Frogn kommune tilbyr helse- og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON).
Mål
Innbyggernes sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser er redusert med 20 % fra 2010
nivå til 2020
Innbyggernes sykefravær knyttet til psykiske plager er redusert med 50 % fra 2010 nivå til 2020
Frogn kommune tilrettelegger for at alle gis muligheter til å delta på sosiale, idrettslige eller
kulturelle arenaer.
Innovasjon i helse og omsorg
Frogn kommune står over for utfordringer både økonomisk, kompetansemessig og organisatorisk.
Kommunen får et utvidet forebyggende- og behandlingsansvar og må heve sin kompetanse innen
rehabilitering, medisinsk behandling og lindrende behandling.
En av de største utfordringene velferdsstaten står overfor er å gi et helhetlig og koordinert
tjenestetilbud til mennesker med sammensatte problemer35. Både den omfattende NAV-reformen og
samhandlingsreformen er utformet blant annet med henblikk på å møte disse utfordringene. Å bygge
på en forståelse av hele livssituasjonen, med personene i sentrum, deres bosituasjon, praktiske
hverdag, arbeidssituasjon, aktiviteter krever samarbeidende tjenester.
Samhandlingsreformen forespeiler også betydelige endringer i ansvarsforhold mellom kommune og
helseforetak. Dette stiller kommunene overfor utfordringer både økonomisk, kompetansemessig og
organisatorisk.
Kommunen og samhandlingsreformen
Det overordnede prinsippet er å redusere sosiale helseforskjeller, sikre likeverdig tilgang til
helsetjenester, kort ventetid og nærhet til pasienten/brukeren, mer effektiv ressursutnyttelse og
bærekraftig utvikling av helse- og omsorgssektoren. Dette skal prege helse-Norge:
Økt livskvalitet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid
Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av
kommunehelsetjenesten – forutsatt like god eller bedre kvalitet, samt kostnadseffektivitet
Mer helhetlige og koordinerte tjenester gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte
behandlingsforløp.
Nytt lovverk og nye forskrifter
Utfordringene til den fremtidige kommunale helse- og omsorgstjenesten er:
Sikre bedre samarbeid, samhandling og helhetlige pasientforløp. Bedre samarbeid søkes
35 NOVA.no
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
35
oppnådd mellom ulike tjenester innad i kommunene, mellom kommuner og mellom kommuner og
andre tjenestenivåer og sektorer, herunder NAV.
Økt kunnskap i kommunene og mellom tjenestene slik at dette skaper bedre samhandling og
motvirke brudd i behandlingskjeden. Kommunene skal tilby helhetlige og samordnede tjenester
som omfatter forebyggende tiltak, behandling, akuttberedskap, rehabilitering/ habilitering og
oppfølging av pårørende. Personer med behov for langvarige tjenester fra flere tjenesteytere skal
ivaretas bedre. Det krever at kommunene har tilstrekkelig kunnskap til å planlegge sine helse- og
omsorgstjenester og organiserer disse slik at befolkingen får et best mulig og forsvarlig
tjenestetilbud både i omfang og innhold.
Forebygging og egenmestring, behandling, omsorg og rehabilitering er områder som gis prioritet.
Nye lover og forskrifter
Ny Nasjonal helse- og omsorgsplan St. meld 16, ny helse- og omsorgslov og ny folkehelselov trer i
kraft fra 2012. Alle tre forespeiler endringer i ansvarsforhold mellom kommune og helseforetak.
Kommunene får betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter fra første dag og et avgrenset
medfinansieringsansvar for alle medisinske konsultasjoner og innleggelser i sykehus. Fra 2016 får
kommunene ansvar for Ø-hjelp døgnplasser. Rett til egen koordinator og rett til individuell plan ved
langvarige og koordinerende tjenester blir skjerpet. Alle kommuner skal ha en koordinerende enhet.
Kommunen skal opprette akuttdøgnplasser og det stilles krav til forebyggende tiltak i alle sektorer.
Endringer i levealder og sykdomsbilder endrer behov for tjenester
Levealderen blir høyere og medisinsk behandling bedre. Sykdomsbilder vil endre seg. Flere og mer
komplekse diagnoser vil komme i takt med høyere levealder. Behovet for institusjonsplasser øker
moderat frem til 2015. En forventer større behov for omsorgstilbud for demente.
Endringer i tjenestebehov og kompetansekrav
Antallet innbyggere med behov for tjenester øker pga. befolkningsvekst og raskere utskrivning fra
sykehus. Helse og omsorgstjenesten opplever høyere kompleksitet som krever kompetanseutvikling
innen flere fagområder. Flere ønsker å bo hjemme lengre. Hjemmebaserte tjenester må bygges ut i
takt med det økende behovet for tjenester i egen bolig.
Ut fra befolkningsframskrivingen vil behovet for institusjonsplasser øke moderat frem til 2015. Den
største økningen i antall eldre over 80 år vil kommer fra 2015 og videre fremover mot 2030. Dersom
forekomsten av demenssykdommer holder seg på dagens nivå, vil antall personer med demens være
fordoblet innen 203036. Presset på sykehjemsplass vil være helt avhengig av at kommunene
igangsetter andre tilbud på et lavere og bedre omsorgsnivå som omsorgsboliger, dagsentertilbud og
avlastning i hjemmet. Med samhandlingsreformen er det behov for flere spesialtilpassede plasser.
Forebyggende helsearbeid
”Strategiske satsingsområder for forebyggende helsearbeid i Frogn kommune 2010”, gir føringene for
forebyggende helsearbeid kommende periode.
36 Jfr. Eldreplanen og Demesplanen.
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
36
Helse- og velferdstjenester preges av snau innsats for å begrense og forebygge sykdom. Hittil har det
først og fremst vært fokus på å prioritere innsatsen mot de med aller størst behov for behandling og
oppfølging. Pasienter får ”behandling ”først når de er syke og da gjerne spesialistbehandling.37
Det er en utfordring å fange opp grupper med behov for bistand tidlig i et sykdomsforløp.
Innen det forebyggende helsearbeidet er det særlig tre utfordringer som Frogn kommune har
oppmerksomhet på.
- økende antall personer med muskel- og skjelettlidelser
- økende antall mennesker som sliter med psykiske lidelser og
- barn og unge som er i risikogruppen for å ende som ufør i ung alder.38
Muskel- og skjelettlidelser
Muskel- og skjelettplager er den største enkeltårsak til sykefravær i arbeidslivet. I Norge har 40 % av
de sykmeldte39 en diagnose relatert til muskel- og skjelettplager. Omlag 20 % av norske arbeidstakere
rapporterer om alvorlige muskel- og skjelettplager. En tredjedel av uføretrygdene har årsak i muskel-
og skjelettsykdommer.
Psykiske lidelser
Psykiske lidelser er plager og symptomer som påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang
med andre. Psykiske lidelser oppstår som regel tidlig i livet, og er ofte kroniske med gjentatte episoder
gjennom livsløpet dersom de ikke behandles. Det er en økning i antall registrerte psykiske lidelser.
Antall henvendelser og sykefraværsregistreringer viser at psykiske lidelser er årsak nr. 2 på
statistikken over sykemelding fra leger.40 Mange sårbare brukere kjennetegnes av manglende
nettverk, manglende evne til å tale sin sak og underforbruk av helsetjenester. En person med
langvarig rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser, har også ofte store fysiske skader/sykdommer, som
ikke er avdekket eller behandlet. Tannhelse kan være forsømt. Det kreves kompetanse og erfaring for
å bygge relasjoner og allianser for å yte bistand.
God behandling for psykiske lidelser finnes – utfordringen er å få den fordelt i befolkningen. Fem flaskehalser eksisterer på veien mellom å gi mennesker med psykiske lidelser behandling som virker:
- å motivere personer med psykiske lidelser til å søke profesjonell hjelp
- unngå overbehandling av friske og underbehandling av syke i allmennpraksis og dermed fange
bedre opp personer som er behandlingstrengende
- å styrke tilgangen til behandlingsalternativer utover psykofarmaka
- å redusere avbrudd på behandling
- å øke kompetanse blant klinikere ved kontinuerlig faglig oppdatering av klinikere og tydeligere faglig
ledelse. 41
37Jfr. Samhandlingsrefornen 38 Strategiplan. Strategiske satsingsområder for forebyggende helsearbeid i Frogn kommune 3. november 2010. 39 Legemeldt sykefravær, ikke egenmeldt 40 Kilde: NAV
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
37
Økende fattigdoms problematikk hos enkelte grupper
Selv om Norge fortsatt er et land med relativt små økonomiske forskjeller, så viser analyser at
velstandsøkningen har vært skjevt fordelt og har forsterket inntektsforskjellene. Det er generell
bekymring for en økende skjevutvikling hos enkelte utsatte grupper av befolkningen. Mønstre som
viser økning i omsorgssvikt, uheldig sosial arv og plutselige ulykker er viktig å bryte ved tidlig innsats,
riktige hjelpetiltak og økonomisk råd og veiledning.
Følgende grupper er overrepresentert i gruppen med lavinntekt i Norge:
- småbarnsfamilier
- enslige forsørgere
- barnerike familier
- aleneboende
- personer/familier med innvandrerbakgrunn
- sosialhjelpsmottakere
- ulike trygde- og stønadsmottakere
Frogns innbyggere har høy privatgjeld og er mer sårbare ved for eksempel langvarig sykdom, alvorlige
rusrelaterte problemer, og reduserte inntekter, arbeidsledighet, livskriser som skilsmisse og tap av
egen bolig. Behovet for økonomisk gjeldsrådgivning har økt senere år. Andre økonomisk
vanskeligstilte i Frogn er ungdom som ikke fullfører videregående skole, flyktninger som ikke får arbeid
etter endt introduksjonsprogram og fattige familier med vedvarende lavinntekt.
Det er viktig at boligpolitikken utformes slik at vanskeligstilte på boligmarkedet, får en mulighet til å
erverve seg bolig.
NAV skal sikre vanskeligstilte gode levekår ved økonomisk bistand, hjelp til bolig, arbeid og
aktivitet. Mange brukere som søker økonomisk sosialhjelp ved NAV har så lave ytelser fra
Folketrygden, at de ikke kan dekke sine utgifter til livsopphold. Mange sosialhjelpsmottakere mottar
stønad for lenge. Det er viktig komme over i aktivitet og arbeid. Kvalifiseringsprogrammet er eksempel
på tiltak som effektivt bidrar til at mennesker kommer i arbeid, noe som bør utvikles videre.
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
38
3. Kirke-, kultur, idrett og friluftsliv
Overordnet mål
Frogn kommune legger til rette for allsidige kulturelle og fysiske aktiviteter som tilfredsstiller
behov til alle målgrupper i tråd med demografisk utvikling, og i et folkehelseperspektiv.
Mål
Frogn kommune har trygge sosiale og kulturelle arenaer, og samarbeider godt med frivillige
lag og foreninger.
Frogn kommunen skal til enhver tid ha arenaer for idrett som utnyttes maksimalt og som
motiverer til bredde i aktivitet og deltakelse
Viktige områder for friluftsliv og opplevelse av natur og kulturlandskap er sikret og gjort
tilgjengelige
Kommunen har et ansvar for å tilby befolkningen et variert kunst- og kulturtilbud42. Frogns idretts- og
kulturliv er aktivt og variert. Bruken av kommunens kultur- og fritidstjenester som kino, bibliotek,
kulturskole mv. har økt betydelig de siste årene. Frogn har viktige ungdomsarenaer på ungdommenes
premisser. Tiltak for kultur, idrett og friluftsliv vurderes årlig i handlingsprogrammet og er
søknadsgrunnlag for spillemidler og andre aktuelle tilskudd. Kommunen bidrar også gjennom fri bruk
av lokaler og anlegg. I tillegg til det frivillig og kommunale bidraget huser Frogn et unikt kulturliv
gjennom restauranter, gallerier, museer og profesjonelle kunstnere. Frogns blågrønne omgivelser,
særskilt med Drøbak og Oscarsborg, gir gode rammer for opplevelse og aktivitet.
Nye målgrupper og nye behov
Aktivitetene innen kultur-, idrett- og friluftsliv er helt vesentlig for folkehelsa. Tilbudene bidrar til gode
opplevelser, tilhørighet, og sosiale nettverk, utvikling og mestring og fysisk god helse. Demografisk
utvikling fra store barne- og ungdomskull til sterk vekst i eldrebefolkning gjør at vi også må rette
oppmerksomhet mot gode tilbud til den eldre befolkningen. Etterspørselen etter både innholdsrike
tilbud og møteplasser for nettverksbygging vil øke. Samhandlingsreformen oppfordrer også til det,
også innenfor tilbud til de aller eldste. Kino, bibliotek vil utvikles med dette for øye. ”Den kulturelle
spaserstokken” er ett eksempel på tiltak som allerede er etablert.
Det er nødvendig å kartlegge behov og ønsker om aktiviteter for denne målgruppen, aktiviteter som
fremmer folkehelse, kulturopplevelser og som motiverer til frivillighet
Det er en utfordring at det er et stort frafall av 13-14 åringer i organisert aktivitet innen idrett og kultur.
Samtidig ser vi aktive ungdommer på andre arenaer av mer uorganisert og uforpliktende karakter,
42 Kulturlov av 2. juni 2007
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
39
enten det er sosiale møteplasser eller steder for fysisk utfoldelse. Det er derfor en spennende
utfordring å tilpasse tilbudene for barn og unge etter å stadig nye ønsker og behov.
Kirke
Den lokale kirken er en viktig samfunnsaktør og kulturformidler. Foruten kirkelige seremonier og
handlinger gir kirken betydningsfulle bidrag i kunst, kulturliv, oppvekst- og omsorgsarbeid. Som
kulturarena står kirken for en rekke konserter av høy kvalitet, og har etablert sitt adventskonserttilbud
som skal videreutvikles. Sommerkonsertene i Drøbak kirke er blitt et fyrtårn for klassisk musikk av
topp kvalitet, og AdAstra konsertene trekker unge talenter til Drøbak kirke og Oscarsborg festning.
Frogn har et fredet kirkebygg i Drøbak og en nyere Frogn kirke ved Froen. Et viktig prosjekt for Frogn
kommune er å etablere flerbrukskirke/flerbrukshus. Bygget vil være en møteplass for barn, unge og
eldre samt ivareta et behov for kirkelig aktiviteter, kultur-, kunst- og musikkopplevelser.
Kultur
Det er behov for kulturarenaer og møteplasser som er lystbetonte og uten prestasjonskrav.
Kulturarenaene er viktige både for danning og utvikling, gode selvbilder og for å utjevne sosiale
forskjeller. Kulturskolens innhold er mangfoldig og på høyt faglig nivå, og er et skoletilbud der elevene
får delta ut fra egne forutsetninger og evner og uten opptakskrav. Et nasjonalt mål for kulturskolen er å
gi tilbud til 30 % av alle skoleelever. I dag dekker tilbudet nærmere 19 % prosent av
grunnskoleelevene i Frogn. Økt innsats på gruppeundervisning er ett virkemiddel som kan gi tilbud til
flere i kulturskolen. For å øke tilbudet og styrke kvaliteten i skoledagen legges også opp til mer
samarbeid mellom kulturskolen og skolene (SFO) med teater og musikk og videreutvikling av den
kulturelle skolesekken.
I ungdomsårene er jevnaldergruppa stadig like viktig, men ungdom har også behov for voksenkontakt.
På ungdomsarenaene skal de voksne være synlige, til stede for å lytte og bidra til at ungdommene
føler seg viktige. Her skal det være plass til alle uansett kulturell, etnisk eller sosial bakgrunn.
Ungdommene skal også inviteres til aktivt deltagelse gjennom medbestemmelse, fellesskap og
ansvar.
Kino og bibliotek er tilbud for alle innbyggere og tilreisende. Tilfredse brukere er avhengig av godt
innhold i tilbudene, moderne teknologi og tilgjengelighet. Dette er en utfordring for bibliotektjenesten.
Idrett og friluftsliv
Frogns innbyggere har gode forutsetninger for å leve et aktivt liv. Idrett og friluftsliv gir på hver sin
måte særdeles viktig grunnlag for god folkehelse. 43 Det er knapphet på halltid for idretten i Frogn. En
del av denne knappheten skyldes delvis at hallen på Dyrløkkeåsen skole, aulaen på Seiersten
Ungdomsskole og gymsalene på Sogsti og Heer skoler ofte er stengt i forbindelse med skolens egne
arrangementer. I løpet av skoleåret er det nå vanlig at disse haller/gymsalene stenger opp mot 20
uker. Dette går utover den organiserte idretten som benytter disse stedene og særlig barn og unge
43 Se avsnitt om Livskvalitet og folkehelse
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
40
som er 15 år og ned til 5 år. Videre er det slik at Dyrløkkeåsen skole er stengt i helger og skoleferier
for idretten da dette krever ekstra lønnsmidler til tilsynsvakt.
Kommunen har stadion med friidrettsarena og fotballbane, kunstgressbane og et utall mindre baner og
løkker. Skigruppa i DFI holder en kunstsnøarena for aking og leik og ei sløyfe på vel 3 km med
preparerte skispor, samt et løypenett på 60 kilometer i vintre med snø. Sommerstid er det et stort
tilrettelagt stinett i skogsområdene. Adkomst til og langs sjøen er forholdsvis god, men skilting og
opparbeiding av kyststi gjenstår. Kommunen har flere øyer med tilrettelagte friluftsområder og også
mange friområder med strender og arealer for opphold og lek. Badeparken og Skiphelle er godt
opparbeidet, og Torkildstranda og Gylteholmen oppgraderes særskilt med tanke på at alle
brukergrupper skal få tilgang (Universell utforming).
Flere idrettsanlegg er likevel etterspurt av foreninger og lag. Den største utfordringen er å realisere
bygging av svømmeanlegg for å gjøre idretts- og helsetilbudet komplett. I et folkehelseperspektiv er
tilrettelegging for uorganisert fysisk aktivitet viktig. Særlig ungdom og voksne er mindre aktive i
organisert idrett og søker til uforpliktende, uorganiserte tilbud. Samtidig som rammebetingelsene for
den store innsatsen som gjøres for organisert idrett må være gode, er det også viktig å gi gode
rammebetingelser for fysisk utfoldelse på andre arenaer. Eksempler på dette kan være skateparken,
sandvolleyballbanen, treningssentra eller marka som turområde.
Idrettsrådet favner det lokale idrettslaget (DFI) og 15 andre lag og foreninger i kommunen. DFI har
2500 medlemmer hvorav ca. 1000 spiller fotball. I tillegg finnes friluftsorganisasjoner slik som
Frognmarkas venner som ikke er medlem av idrettsrådet.
Frivillig innsats
Frogn har ca. 200 lag og foreninger. Frivillige bidrar med store ressurser som Frognsamfunnet nyter
godt av. Det brede organisasjonslivet har betydning for tillitsbygging i lokalsamfunnet og tillit er en
vesentlig faktor for tilhørighet og trivsel. 44 Hvor viktig deltakelse varierer gjennom livsløpet.
Det er en bekymring for at færre enn før engasjerer seg. For å vinne innbyggernes tid til frivillighet, er
det ikke lenger bare altruistiske motiver som vinner frem. Med våre egne krav om selvrealisering,
handler det vel så mye om å få øye på nettopp gevinsten av å engasjere seg i fellesskapet.
I følge en KS rapport fra 2005 hevdes det at det er innenfor velferd at frivillige har mest å gi i
samarbeid med kommunen. Dette gjelder områder innenfor kultur/næring, humanitært og sosialt
arbeid. Som samfunnsutviklere har også frivillige organisasjoner en betydning. Frivillig og offentlig
sektor har fundamentalt forskjellige roller og virkemidler. Men det er gråsoner mellom dem. Det er ikke
ønskelig at kommunen skal utnytte frivillig innsats for å få dekket tjenestebehovet. Samarbeidet med
frivillighetsorganisasjonene må skje på de frivilliges premisser.
44 Loga, Jill (2010) Livskvalitet. Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke. En kunnskapsoversikt.
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
41
4. Frogn kommunes arbeidsgiverpolitikk
Fire grunnleggende verdier
I møte med innbyggerne, arbeidsgivere, medarbeidere og samarbeidspartnere skal Frogn kommunes
folkevalgte, ledere og ansatte særlig leve etter de fire verdiene profesjonell, raushet, engasjement
og respekt.
Å være profesjonell går ut på å være faglig dyktig og vise god vurderingsevne. Det innebærer også å
vise sinnsro når det stormer. Den profesjonelle bruker den faglige kunnskapen sin på en ryddig og
rettferdig måte. Det vil si at all forskjellsbehandling er saklig forankret.
Å vise raushet i møte med andre mennesker betyr å yte noe ekstra. Det er ikke alltid at den formelle
instruksen er dekkende for hva som bør gjøres. Da må vi anvende skjønn og ha blikk for hva som
kreves i den unike situasjonen. Den rause har evne til å tolerere og tilgi.
Å vise engasjement innebærer å by på seg selv i arbeidet sitt, og å bry seg aktivt om dem vi møter.
Den engasjerte løser oppgavene sine med begeistring, og tar gjerne initiativ for å finne løsninger i
utfordrende situasjoner. Innsatsen iverksetter både faglige og personlige ressurser
Å møte mennesker med respekt vil si å anse dem som likeverdige. En slik anerkjennelse er viktig i den
jobben vi skal gjøre. Respekt viser vi gjennom å ta menneskene vi møter på alvor og være ærbødig i
forhold til deres perspektiv og holdninger. Det betyr ikke at vi godtar alt og gir slipp på eget ståsted
Overordnet mål
Frogn Kommune er til enhver tid en nyskapende og fleksibel organisasjon som tiltrekker seg,
utvikler og beholder kompetente medarbeidere.
Mål
Frogn kommune er en nyutviklende og lærende organisasjon
Frogn kommune rekrutterer og beholder medarbeidere som det til enhver tid er behov for.
Ledere i Frogn har en felles lederplattform basert på kommunens verdier og lederprinsipper.
Frogn kommune har et nærvær på 95 % prosent.
Attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker relevant kompetanse
Å tiltrekke seg relevant kompetanse i alle ledd i organisasjonen er en av våre store utfordringer.
Kommunesektoren som interessant arbeidsplass må bli mer synlig. Å profilere Frogn kommune som
attraktiv arbeidsplass ved å vise frem Frogn kommunes gode sider er viktig i konkurransen om
arbeidstakere. Godt lederskap og et godt arbeidsmiljø er en forutsetning.
Et annet viktig virkemiddel for rekruttering er å tilby ansatte goder som motiverer flere søkere til ledige
stillinger. Muligheten for faglig og personlig utvikling er viktig både i forhold til å rekruttere og å beholde
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
42
medarbeidere. For mange utdanningsgrupper virker interessante og utfordrende faglige miljøer
rekrutterende. Synliggjøring av alternative karriereveier vil kunne bidra til at ansatte ønsker å bli.
Kompetanseutvikling
Kompetanseutvikling er et viktig virkemiddel for rekruttering faglig kvalitet i tjenestene. Frogn
kommune skal være en lærende organisasjon som stimulerer til organisatorisk, faglig og personlig
utvikling. Ansatte lærer best i egen arbeidssituasjon. Det er derfor en utfordring for kommunens
enheter å utvikle en kultur der en prioriterer god læring hos alle ansatte. Ledelsens utfordring er å
legge til rette for gode læringsarenaer på arbeidsplassen. Strategisk kompetanseplan legger føringer
for kommunens fremtidige kompetanseutvikling.
Ledelse
God ledelse er en forutsetning for et godt arbeidsmiljø, interessante fagmiljø, kompetente
medarbeidere og måloppnåelse. Frogn kommunes ledere har høy grad av lederkompetanse og skal
være tydelige og stimulere til kreativitet og nyskapning. For å utvikle og beholde dyktige ledere må vi
utforme strategier for ledelse og lederutvikling basert på verdigrunnlag og gode ledelsesprinsipper.
Tilfredshet og nærvær
Hvert år gjennomføres medarbeiderundersøkelse. Undersøkelsen tar for seg arbeidsmiljø, ledelse,
trivsel, stolthet over egen arbeidsplass og mulighet for kompetanseutvikling. Deltakelsen har årlig vært
rundt 65 %. Samlet sett gir Frogn kommunes ansatte uttrykk for tilfredshet, men i en stor og
mangfoldig organisasjon som Frogn kommune, er det stor variasjon av tilfredshet på ulike områder.
Enhetene behandler resultatene i lokale samarbeidsfora og i medarbeidersamtaler. Alle enheter
utarbeider tiltaksplaner knyttet til medarbeiderundersøkelsen.
Fortsatt er det muskelskjelettlidelser og lettere psykiske plager som dominerer årsaken til legemeldt
fravær. Vi ser også at flere gravide sykmeldes på et tidlig stadium.
5.
Overord
Langsik
Mål
Netto dr
Disposis
benyttes
Reduse
Økonom
Frogn ko
fylkesma
imidlertid
er frihets
de viktig
verdien a
har et gr
Netto dri
Det buds
fra Fylke
Investeri
Frogn ha
realistisk
kommun
Investeri
totalkost
Merv
Netto
Netto
Reali
Eiend
Unde
Dispo
Gjeld
Amor
Avdra
Risiko
Andr
Økonomi
net mål
ktig økonom
riftsresultat
sjonsfond s
s til finansie
re avdragst
misk situasjo
ommune har
annens anbe
d flere foruts
sgrader i reg
ste paramete
av netto drift
rønt trafikklys
iftsresultat på
sjetteres som
esmannen.
ingsnivå ut p
ar i likhet me
k investering
nestyrets ved
ingsnivået er
tnaden av på
verdikompensas
o driftsresultat
o driftsresultat
stisk investerin
domsskatt, pote
erskudd på selvk
osisjonsfond
dsnivå
rtisering av pen
agstid på lån
o for økte rente
e fond
i
mistyring og
på 3 prosen
skal utgjøre
ering av inve
iden på lån
on
tradisjon for
efaling om et
etninger som
nskapsføring
erne ved sid
tsresultatet g
s.
å 3 prosent
m hovedrege
perioden
ed de fleste a
sbudsjett ut
dtatte investe
r dermed me
åbegynte pro
sjon inn i driftsr
prognose for 20
budsjettert for
ngsbudsjett for f
ensiell inntekt
kostområdene t
nsjonskostnader
ekostnader
effektiv bru
nt
minst 20 m
esteringer
r å budsjetter
netto driftsre
m påvirker de
gen av betyd
en av netto d
gjennom å be
l med netto d
av landets ko
over de nær
eringsbudsjet
er realistisk. D
osjekter i peri
regnskapet
011
2012
fireårsperioden
til VAR
r
43
uk av ressur
illioner kron
re med 3 pro
esultat på 3-
ette måltallet
dning. Situasj
driftsresultate
edre tilpasnin
MVA
Frog
merv
drifts
avvik
buds
Mulig
4 mil
driftsresultat
ommuner hat
rmeste to åre
tt er invester
Det er imidle
ioden.
n
Vedt
rser
ner. Oversky
osent netto d
5 prosent. B
. For å vurde
jonen i Frogn
et, som vist u
ngen på punk
A kompensas
n trekker ikke
verdikompens
sregnskapet.
kling og Frog
sjettert med b
gheten for å s
lioner kroner
på 3 prosen
tt utfordringe
ene i handling
ringsnivået ø
ertid høyt og
tatt av Kommun
ytende belø
riftsresultat.
ak netto drift
ere den økon
n kan klassif
under. Det e
ktene under
jon utenom d
e deler av
sasjonen fra
Muligheten f
n ligger her i
betydelige inn
styrke netto
r.
nt. Dette er i h
r med å legg
gsprogrampe
kt noe gjenn
spesielt høyt
nestyret i Frogn
øp, kan blant
Dette er inne
tsresultatet li
nomiske situa
fiseres med h
r et mål å sty
som ikke alle
driftsinntekte
investeringe
for dette er u
i forkant. De
nvesteringer
drift i 2012 v
henhold til a
ge et langsikt
erioden. I
nom perioden
t om man ink
17.06.2013
t annet
enfor
gger det
asjonen
hensyn til
yrke
erede
er
er inn i
under
t er ikke
r i 2012.
ville vært
nbefaling
tig
n.
kluderer
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
44
Kortsiktige inntekter fra VAR
VAR vil komme i balanse i 2012. Inntektene er dermed 4 millioner kroner høyere enn hva vi kan
videreføre med normal prisjustering.
Disposisjonsfond
Disposisjonsfondet er lite, men under oppbygging. Det er et mål at fondet utgjør minst 20 millioner til
en hver tid. Likviditeten har blitt svekket siste 10-års periode og svekkes ytterligere de neset 5 åra.
Dette er grunnen til at fondets størrelse må oppjusteres.
Gjeldsgrad
Gjeldsnivået er gjennomsnittlig. Langsiktig gjeld utenom pensjonsforpliktelser i prosent av brutto
driftsinntekter var ved utgangen av 2010 på 80 prosent. Lånegjeld bidrar til høye finanskostnader for
kommunen. Med betydelig vekst de siste ti årene ville det være vanskelig å ha vesentlig lavere
gjeldsgrad. Nye lån har i all hovedsak finansiert investeringer knyttet til tjenesteproduksjon av
lovpålagte oppgaver.
Amortisering av pensjonskostnader
Frogn utnytter amortiseringsreglene for pensjonskostnader fullt ut. Dette er ikke uvanlig, men svekker
“verdien” av et netto driftsresultat på 3 prosent. Denne løsningen har svekket likviditeten med ca 75
millioner og vil øke til ca. 100 millioner i kommuneplan perioden.
Maksimal avdragstid på langsiktig gjeld
Frogn har maksimal avdragstid på sine lån. Avdragene inngår i finanskostnaden og kortere avdragstid
ville svekket netto driftsresultatet.
Renterisiko
Frogn har kun 20 prosent fastrente. Dette er ikke uvanlig, og det har vist seg å være en svært gunstig
strategi fram til nå. Imidlertid løper kommunen en betydelig risiko for økte finanskostnader ved kun
mindre endringer i renten. Med dagens lånevolum vil en økning av renten med 1 prosentpoeng, gi
økte rentekostnader på 4,5 millioner kroner.
Andre fond
Frogn har ingen langsiktige finansielle aktiva for plassering.
Helhetlig og langsiktig planlegging
Frogn Kommunes rammebetingelser er avhengig av utviklingen i norsk økonomi. Til tross for at Norge
på mange måter står i en særstilling internasjonalt, viser erfaringene etter finanskrisen at også norsk
økonomi påvirkes av utviklingen i den internasjonale økonomien. Overskudd, økonomisk effektivitet og
produktivitet er nødvendig for å sikre et handlingsrom for å møte nye utfordringer.
Effektiv bruk av ressurser
Det må være kontinuerlig oppmerksomhet på god og effektiv drift. Gode systemer for økonomistyring
og ledere med økonomiforståelse er viktig. Samtidig er det viktig at forutsetningene for å kunne
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
45
realisere lave driftskostnader i tjenesteproduksjon, har et betydelig fokus ved investeringspriorite-
ringer. Kommunen har på flere områder både faglig og økonomisk interesse av regionale samarbeid.
Vekst
Det knytter seg betydelige kostnader til en høy befolkningsvekst. Både investeringsbehovet og økte
driftsutgifter dekkes ikke fullt ut av økt skatteinngang og rammeoverføringer. Kommunen svekker også
sin realkapital pr innbygger ved befolkningsvekst. Kostnader knyttet til vekst må veies opp mot behov
for en utvikling av lokalsamfunnet. En jevn vekst i Frogn anses som nødvendig for å ivareta en god
balanse i befolkningssammensetningen.
Kapasitetsutnyttelse og grensekostnader
For området Dal vil det være gunstig med vekst, ettersom kommunen har en skole med høye
kostnader pr elev, knyttet til et lavt elevantall. Dal skole har frem til nå fått finansiering for 30 fiktive
elever, gjennom skolefordelingsmodellen. En økning i elevtallet på Dal med 50 elever ville spart
kommunen for ca. 3 millioner kroner pr år. Det er marginale kostnader knyttet til å investere i en
utvidelse av skolen, om man øker elevtallet ytterligere.
Det er viktigere med hvem, enn hvor mange som kommer
Kommunen kompenseres til en viss grad for demografiske forhold i rammetilskuddet. Det er midlertid
en økonomisk fordel dersom evt. tilflytting kommer i form av ressurssterke husholdninger.
Eksempelvis har Bærum kommune høye skatteinntekter og mindre utfordringer med behovet for
kommunale tjenester. Det er i hovedsak tilflytterne som har gitt Bærum denne gunstige
befolkningssammensetningen. Det vil være økonomisk fordelaktig for Frogn å tilrettelegge for tilflytting
av ressurssterke husholdninger. Det er av stor betydning om Frogn faller ned til landsgjennomsnittet
mht. skatteinntektene eller om vi ser en videre økning opp mot for eksempel 120 % av
landsgjennomsnittet. Ønsket om høye skatteinntekter må ses i forhold til boligpolitiske målsettinger.
For eksempel målsetting om en variert og mangfoldig boligstruktur. 80 % av boligene som bygges i
planperioden skal være leiligheter/rekkehus. Et godt boligtilbud for eldre enslige og par uten
hjemmeboende barn forventes å frigjøre eneboliger for mer inntektssterke grupper. Kommunen har
også et ansvar for å ivareta førstegangsetablerere og vanskeligstilte på boligmarkedet.
Eldrebølgen
Norge har en utfordring knyttet til en voksende eldre befolkning. Denne utfordringen har både
praktiske og økonomiske konsekvenser. I første omgang vil vi se at unge eldre vil betale mer skatt
ettersom de har hatt høyere inntekter enn generasjonen før dem. Som følge av økt eldrebefolkning vil
behovet for pleie og omsorgstjenester øke de nærmeste ti til tyve årene. Økonomiske konsekvenser
av økt behov for pleie og omsorg vil kompenseres i utgangspunktet gjennom rammetilskuddet. Det er
noe usikkerhet knyttet til om staten vil ha de finansielle mulighetene til å fullfinansiere dette behovet.
Handlingsrommet
Frogn jobber kontinuerlig med å sammenlikne seg med andre kommuner. Det finnes et mindre
potensiale for omstilling på flere områder, som kommunen kontinuerlig jobber med å realisere.
Kommunen har imidlertid i hovedsak et begrenset handlingsrom innen det eksisterende inntektsnivået.
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
46
Del 3. Arealforvaltning/arealutvikling
Utvikling og forvaltning av arealene i Frogn skal gjøres med fokus på de fire satsingsområdene for
Frogn fram mot 2025; 1. Klima og energi. 2. Livskvalitet og folkehelse, 3. Stedsutvikling, bo - og
nærmiljø, 4. Næringsutvikling og verdiskaping. Kommuneplanens arealdel omfatter plankart,
retningslinjer og bestemmelser. Plankartet dekker hele kommunen og angir hovedtrekkene i
eksisterende arealdisponering og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan
settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene.
I kapitlet her presenteres hovedgrepene i arealdelen – både for eksisterende og planlagt ny arealbruk
– med retningslinjer og bestemmelser for forvaltning og utvikling av arealene.
1. Prinsipper for utbygging og bevaring
Som del av Osloregionen har Frogn sluttet seg til mål og hovedprinsipper som legges til grunn for
plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus. Disse er i tråd med og ivaretar statens krav
om samordnet og langsiktig areal og transportplanlegging. Sentrale prinsipper er;
flerkjernet utvikling konsentrert til tettsteder med god kollektivdekning
arealeffektivt utbyggingsmønster
effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem – for alle
bevaring av overordnet grønnstruktur
Ett av Frogns bidrag til dette er å satse på boligbygging tett på Drøbak sentrum og bygge opp under
Drøbak by som et levende og bærekraftig sentrum.
Når det gjelder Gamle Drøbak er kulturminnevern et hovedprinsipp for utbygging og bevaring
1.1Stedsutvikling
Prinsippene for utbygging og bevaring gir nyttig rettledning også for hvordan Drøbak og Dal best kan
utvikles for framtida. Det har vært en viktig ambisjon for arbeidet med Kommuneplan for Frogn å finne
balansen mellom å ta vare på de verdiene kommunen vår har og som skal bevares, og hva de ulike
områdene tåler å ta i mot av aktivitet, ny bebyggelse, nye mennesker og nye møteplasser.
I Kommuneplan for Frogn foreslås det en rekke områdeplaner som viktig plangrep for videre arbeid
med utviklingen av Frognsamfunnet. Dette er valgt for å sikre at områder det planlegges for blir store
nok til å sikre hensiktsmessig lokalisering av funksjoner og gode infrastrukturløsninger. Samtidig blir
planområdets størrelse og plannivå slik at konklusjoner kan landes innen rimelig tid og med nødvendig
detaljeringsnivå. Uansett avgrensing er involvering av grunneiere, utviklere, innbyggere og tilflyttere
avgjørende.
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
47
Områdeplanlegging av følgende områder foreslås som hovedgrep for videre arbeid med
kommuneplan for Frogn 2013-2015.
Gamle Drøbak
Seiersten
Ullerud
Dyrløkke-Holter
- med hovedformål å styrke Gamle Drøbak som et levende bysentrum i Frogn og Dyrløkke som
kommunens andre handelssentrum, og med et sammenhengende tettsted mellom disse, med aktivt
næringsliv og boligområder som er lagt til rette for menneskene som bor der.
For Nordre Frogn skal det utarbeides en kommunedelplan - med hovedformål å videreutvikle et tettsted med utgangspunkt i Dal skole og med formål å styrke befolkningsgrunnlaget innen Dal skolekrets. Konsentrert bebyggelse med grønn ramme.
1.2Bebyggelsesstruktur–bolig,næring,offentligefunksjoner
Som grunnlag for utvikling av tettstedene og riktig plassering av viktige funksjoner internt i tettstedene
er det viktig å ha fokus på hvilke preferanser folk har for valg av bolig, hva som faktisk er en god
beliggenhet for skole og barnehage slik at de oppleves trygge og fungerer godt i hverdagslivet, samt
hva som gjør næringsområder attraktive slik at arbeidsplasser formes og det blir liv i gatene. Under
følger en rekke lokaliseringsprinsipper utarbeidet i dialog med kommunestyremeldinger for de ulike
temaene. Lokaliseringskriterier for næring er tenkt som et første skritt i retning av etablering av en
strategisk næringsplan for Frogn.
Lokaliseringsprinsipper for boliger – for etablerere, eldre og vanskeligstilte
Disse gruppene har forholdsvis sammenfallende preferanser ved valg av bolig.
Sentrumsnære leiligheter – av varierende størrelse (nær handel, kultur og sosiale
møteplasser, nær offentlig kommunikasjon).
Tilgjengelige boliger og universelt utformete uteområder – med både offentlige og private
soner
Boligtilbud med omsorgstjenester og oppfølgingstjenester, noen i ordinære boligområder,
noen som kan lokaliseres i randsonen/eller ved knutepunkt
For å sikre rimelige boliger for førstegangsetablerere må det søkes å sikre arealer med
lavere tomtepriser for boligbygging, og å inngå utbyggingsavtaler med rimelige boliger som
mål.
For å lykkes med å skape denne typen botilbud er et volum som muliggjør variasjon og helhetlige
løsninger for infrastruktur, boligstruktur og kvalitet på bomiljø av stor betydning.
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
48
Lokaliseringskriterier for barnehager
gåavstand til boligområdene (men ikke midt inne i boligområdene)
beliggenhet nær skole, gjennomfartsvei med offentlig kommunikasjon, evt pendlerparkering
tilstrekkelig areal til etablering av barnehage over en viss størrelse, minimum 90-100 plasser
(mht økonomisk drift og rekruttering av personale)
trafikksikker gåavstand til attraktive utmarksområder
lokalisering som gir mulighet for bruk av barnehagen som nærlekeplass
Utvikling av Frogn-skolene
Det vurderes ikke å være behov for ny skole eller større nye skolebygg tilknyttet eksisterende
skoler i planperioden
Boligbyggetakt følger eksisterende skolekapasitet med enkelte justeringer, og utfordringer
mht. kapasitet kan løses ved hjelp av rekkefølgebestemmelser
Dagens lokalisering av skolebygg og planlagt ny boligbebyggelse innebærer også muligheter
for fleksible løsninger, eksempelvis med etablering av fler-parallell ungdomsskole på
Dyrløkke uten barneskole, eller vise versa
Mindre utvidelser av eksisterende skolebygg, tilbygg eller flyttbare moduler kan også
vurderes
Nye elevtallsprognoser må lages som grunnlag for utforming av detaljerte
rekkefølgebestemmelser knyttet til regulering.
Skolens rolle som oppvekstarena, nærmiljøarena, idrettsarena og kulturarena styrkes
Prinsipper for næringslokalisering og utvikling
Vern av kulturmiljøet med bl.a. trehusbebyggelsen i Gamle Drøbak sentrum og Oscarsborg
som basis for å utvikle Gamle Drøbak som reiselivsdestinasjon.
Fortsatt næring på gateplan i Drøbak sentrum
Legge til rette for flere nødvendige og frivillige aktiviteter i Drøbak og gjøre offentlige rom og
plasser enda mer attraktive.
Minst mulig omdisponering av næring til bolig
Legge til rette for å videreutvikle Dyrløkke og Holter som kommunens andre handelssentrum,
med detaljvarehandel og tjenester
Ta vare på dyrka mark som grunnlag for matproduksjon
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
49
1.3Transportstruktur
Adkomst til Dal er utfordrende, både for privatbil og med offentlig kommunikasjon. Større
befolkningsgrunnlag bør gi rom for hyppigere bussavganger både mot Nesodden og Vinterbro/Drøbak.
Det arbeides aktivt for at ny fv 156 skal etableres på strekningen Bråtan – Tusse.
Etter omlegging av fv 152 gjennom Trolldalen og mellom Måna og Gislerud vil tilgjengeligheten til
Drøbak både fra Ås, Ski og Oslo være god. Rv 23 vest for Oslofjorden har også behov for opprusting.
Nytt planlagt tunnelløp under fjorden styrker forbindelsen mot vestregionen.
Med felles bo- og arbeidsmarked med Follo, og særlig med satsing på UMB og etablering av
Veterinærhøyskole og Veterinærinstitutt på Ås, er gode kollektivløsninger på tvers av stor betydning.
God tilrettelegging for nyttesykling i hverdagen er viktig både i et klima- og folkehelseperspektiv.
Tilrettelegging for gående og syklende i tettbebyggelsen og i sentrum er en nøkkel både til aktive liv og
til økt liv i det offentlige rom. Veistruktur og til dels terreng i Drøbak er ikke tilpasset dagens bilbruk.
Adkomst til byen er imidlertid godt utviklet, både via Osloveien og Grandeveien. I framtida bør det
vurderes at dette er eneste trasé for de store bussene gjennom Drøbak by.
Etablering av tverrforbindelse mellom Åsveien og Vestbyveien legger til rette for bedre
ringbussmuligheter. Ved videre planlegging og utvikling av tettstedene bør det legges stor vekt på å
definere busstraseer og prioritere bussenes framkommelighet på disse. Sogstiveien er forholdsvis
trafikksikker, men kan fortsatt tilrettelegges bedre både for myke trafikanter og buss, og dessuten i
større grad skjerme bebyggelsen fra trafikk og kanalisere gående til sikre krysningspunkter. Buss
sentralt gjennom Heer vil kunne bidra til økt kollektivdekning uten at store sentrale områder tas opp til
pendlerparkering. Folk flest bør kunne sykle eller gå til bussen i Drøbak.
Parkering har lenge vært en uttalt utfordring for Drøbak. På solvarme sommerdager og når det
gjennomføres større arrangementer i Drøbak og på Oscarsborg er parkeringskapasiteten sprengt.
Hvor mange parkeringsplasser det ønskes å legge til rette for sentralt i Drøbak er i stor grad et
økonomisk spørsmål.
I tråd med andre Follokommuner er parkeringsnormen spesifisert og tatt inn i kommuneplan-
bestemmelsene, blant annet med krav til etablering av ladestasjoner for el-biler. Kommunen kan
videre i hht Pbl § 28-7 samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal
blir innbetalt et beløp for hver manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg.
Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde for slik frikjøp. Innbetalte beløp
kan bare benyttes til opparbeiding av offentlige parkeringsanlegg, men kan på den måten bidra til at
hardt tiltrengte parkeringsplasser både for beboere og næringsdrivende i Drøbak faktisk blir etablert.
Med henvisning til anbefalte rutetraseer for buss og økt tilbud med ringbusser/ matebusser bør Ruters
ønske om etablering av bussterminal på Dyrløkke revurderes. Det er ikke ønskelig at alle busser skal
kjøre gjennom Storgata og snu på Lehmannsbrygga, med de konsekvenser det får for støy og
negative opplevelser for besøkende i byen. Dyrløkkeområdet har i dag store utfordringer mht trafikk og
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
50
det er svært begrensende for utviklingen av kollektivdekningen at størsteparten av kundegrunnlaget til
buss til Ås/UMB/Ås videregående skole må bytte buss på Dyrløkke. Med tanke på mulighetene for
bedre struktur på ringbuss/matebussene i framtida og ikke minst av hensyn til de som i framtida vil bo
på Seiersten, bør ny bussterminal vurderes lokalisert til Seiersten-Ullerudområdet.
Kommunikasjon på fjorden er også tatt opp til ny vurdering. Frogn kommune deltar sammen med
Hurum, Røyken, Asker og Bærum i et samarbeid med Ruter om utredning av nye hurtigbåtforbindelser
i Oslofjorden.
I et rekreasjons- og folkehelseperspektiv vil det være gunstig med hyppigere båtforbindelser til øyene i
Oslofjorden. Særlig Håøya har et stort potensiale for økt bruk. Kommuneplanen åpner for
opparbeiding av kaianlegg for rutebåt og etablering av gjestehavn for småbåter i Tåjebukta på Håøyas
vestside.
2. Boligbehov
En målsetting om en befolkningsvekst på 1,5 % og boligbygging på ca. 100 boliger i gjennomsnitt per
år, innebærer planlegging av 1200 boliger i løpet av planperioden. De første tre til fire år, er det mulig
å bygge 400-500 boliger i Drøbak-Sogsti-Heer, og 50-60 boliger på Dal, dette som følge av allerede
vedtatte reguleringsplaner samt noen varslede reguleringsplaner. (ref. boligprogrammet).
På noe lengre sikt er det planer for boligbygging på Haneborgenga med mellom 60 og 70 boliger. I sør
kommer Klommestein, Nordre Elle og Kolstad, samt noen mindre prosjekter. Dette gir samlet ca 700
boliger. Områderegulering med videreutvikling av Seiersten, Ullerud og Dyrløkke-Holter vil gi
muligheter for flere boliger og bedre boligtilbud sentralt i kommunen.
Et mål er at 80 % av de nye boligene skal være leiligheter og rekkehus. Ser en dette i sammenheng
med den sterkt økende andelen av eldre og hvordan eldre ønsker å bo, er det avgjørende at det lages
områdeplaner med et betydelig antall leiligheter og rekkehus. Områdeplanene bør sikre:
tilgjengelige (universelt utformet) og lettstelte boliger med praktisk og god utforming
boliger med tilgjengelighet til daglige gjøremål og aktiviteter uten å måtte være avhengig av
transport
boliger med nærhet til offentlig kommunikasjon
boliger med tilgang til fellesarealer for sosialt samvær og trivsel.
2.1Verktøyforønsketboligpolitikk
For å få gjennomført ønsket boligpolitikk er det nødvendig at denne gjenspeiles i arealkartet og i de
virkemidler man kan benytte for å styre og realisere planer for boligbygging. Markedet spiller en stor
rolle når det gjelder å realisere boligbygging. Kommunen har imidlertid virkemidler både til å styre
takten på bygging, hvor det kan bygges og med hvilken kvalitet/ type bygg. For å oppnå kommunens
boligpolitiske målsettinger må det legges vekt på reguleringsbestemmelser om antall boliger, største
og minste boligstørrelse, nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er
hensiktsmessig etter spesielle behov, jfr Pbl. §12-7 pkt. 5.
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
51
Bestemmelser om funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer vil også tas i bruk for
å sikre gode bomiljøer. (som sikrer helse, miljø og sikkerhet, universell utforming og barns behov for
leke- og uteoppholdsareal). jfr Pbl. §12-7 pkt. 4.
Frogn kommune vil utarbeide en veileder som skal omhandle prinsippene for god kvalitet på
bomiljøene og fremgangsmåte som sikrer miljøvennlige og energieffektive løsninger, i hht mål for
klima, boligutvikling og stedsutvikling i samfunnsdelen.
Allerede på kommuneplannivå blir rekkefølgebestemmelser og premisser for innhold i
utbyggingsavtaler for større prosjekter lagt, særlig knyttet til tyngre infrastruktur som må på plass for at
boområdene skal bli funksjonelle og gode steder å bo. Flere tema og mer detaljerte
rekkefølgebestemmelser vedtas gjennom områderegulering/ detaljregulering og danner grunnlag for
konkret utforming av utbyggingsavtale. I medhold av PBL § 17-3, har kommunen som intensjon å
bruke utbyggingsavtaler til å ivareta god infrastruktur, miljøvennlige løsninger eller til å avbøte ulemper
som følger av utbygging. Parallelt med vedtak av kommuneplanen er det fattet nytt
forutsigbarhetsvedtak mht bruk av utbyggingsavtaler.
Eierform, ervervs- eller tildelingsrett eller pris på boligene, må bestemmes gjennom utbyggingsavtale.
Fordeling av boligtyper avklares også i utbyggingsavtale siden det er omdiskutert hvorvidt det med
hjemmel i plan- og bygningsloven kan gis reguleringsbestemmelser om typer av boliger/leiligheter og
fordeling av slike innenfor et område, boliger for prioriterte grupper osv.
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
52
3. Forvaltning og utvikling av ulike arealverdier
3.1Markaogdeverdifulle100mskogene
Bevaring av overordnet grønnstruktur er et av de fire prinsippene for utbygging og bevaring. Det er av
avgjørende betydning for viltet, og særlig arealkrevende arter som elg og rådyr, at store
sammenhengende utmarksområder bevares og at forbindelsene mellom disse opprettholdes. I et
folkehelseperspektiv er det også viktig å bevare gode og sammenhengende friluftsområdene for
utøvelse av jakt, fiske og annet friluftsliv, men også de nære områdene for det daglige friluftslivet.
Ny plan- og bygningslov gir nye virkemidler for angivelse av hensynssoner og arealformål som
benyttet for å synliggjøre og ivareta marka og de verdifulle 100 m skogene.
Hensynssone grønnstruktur – omfatter de store viktige sammenhengende markaområdene i
kommunen, avgrenset blant annet med utgangspunkt i viltkart, oversikt over turstinett og
framtidige ønsker om slikt turstinett.
Området viser tydelig de store sammenhengende utmarksområdene mot Nesodden og Vestby, og
synliggjør viktige forbindelseslinjer som tunnellokket over rv. 23. Dette er særlig viktig å synliggjøre for
en hovedstadsnær kommune og i en region der arealene er fragmentert av bebyggelse, veier og
jernbane. Det er en målsetting at de store grønne strukturene i kommunen skal bestå som
utmarksområder for fri bruk av viltet, enslige sopplukkere og milslukere og ikke minst av barnefamilier
på tur i skog og mark.
Hensynssonen dekker i hovedsak områder med formål LNF i kommeplankartet og gir ingen
restriksjoner på bruk og ordinær landbruksdrift. Området gjennomskjæres av større og mindre veier,
og det ligger også en rekke enkelthus og husklynger innenfor området som skal få bestå og
videreutvikles innenfor rammene arealstatus for den enkelte eiendom gir. Ved etablering av nye større
veitiltak skal viltet sikres gjennom gode tilpassede overganger og gjerding.
Hensynssone friluftsliv – omfatter de aller viktigste områdene for utøvelse av det daglige
friluftslivet, nærmere bestemt:
o Seierstenmarka med golfbanen
o “Sørmarka” - fra Skiphelle til bygdeborgen og sørover til og med Kjeppestad og Saga
o Fuglesangåsen sør for Brevik på Dal.
“Markagrense” - Verken Markaloven eller Markaforskriften fastsatt etter skogbruksloven omfatter
arealer i Frogn kommune. Vår lokale “markagrense” er likevel vist i plankartet som avgrensing
hensynssone for friluftsliv
Denne hensynssonen omfatter de utmarksområdene som ligger nærmest bybebyggelsen i Drøbak og
Dal, som har tettest stinett og som blir hyppigst brukt av innbyggerne i det daglige. “Markagrensa” ved
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
53
Dal er ikke endelig trukket. Arbeid med kommunedelplan for Nordre Frogn vil måtte avklare endelig
“markagrense”, men soneringen gir en viktig føring inn i planarbeidet om verdier og forbindelseslinjer
det er viktig å videreutvikle og sikre eller erstatte slik at stistrukturen består.
Arealformål Grønnstruktur – turdrag angir viktige forbindelseslinjer og innfallsporter til utmarka
Arealformål Grønnstruktur – naturområde angir viktige nærturområder og 100 meterskoger i og nær
tettbebyggelsen av stor betydning for ungers lek og for det daglige friluftslivet. Bygging av skogsveier
og andre tiltak knyttet til skogbruk i hht. skogbruksloven er tillatt. Tilsvarende er landbruk i hht.
jordloven tillatt. Andre inngrep eller tiltak på eller i grunnen tillates ikke, foruten skilting og
opparbeiding av stier.
Arealformål Grønnstruktur – friområde angir områder som i større grad skal opparbeides og som
er eller planlegges regulert til formålet friområde.
3.2Naturvernogbiologiskmangfold
Ny naturmangfoldlov, med tilhørende forskrift om utvalgte naturtyper, har løftet fokuset på det
biologiske mangfoldet. Det skal alltid gjøres vurdering etter naturmangfoldlovens §§ 8-12 før det gis
tillatelse til ulike tiltak mv.
Følgende hensynssoner er angitt i plankartet.
Hensynssone båndlegging etter lov om naturvern/ naturmangfoldloven (pbl § 11-8 d) – omfatter
naturreservater og et naturminne.
o Naturminne: Sogstieika
o Naturreservater; Søndre Håøya, Askholmen NØ, Danmark, Smihagen og Knardal
Områdene forvaltes av Fylkesmannen i h.h.t. vedtatte forskrifter.
Hensynssone båndlegging etter annet lovverk (pbl § 11-8 d) – omfatter holmer der ferdsel er
forbudt i perioder av hensyn til hekkende fugl eller forekomst av koraller
o Fuglefredningsområde: Småskjær og Storskjær i Hallangspollen
o Biotopvern etter viltlov: Stakaskjær
o Ferdselsforbud etter friluftslov: korallstranda på Bergholmen
Områdene båndlagt av hensyn til fugl forvaltes av Fylkesmannen i h.h.t. vedtatte forskrifter.
Ferdselsforbud etter friluftsloven er vedtatt midlertidig (5 år) og forvaltes av kommunen
Ellers er det innført generelle bestemmelser som sikrer mot bekkelukking og sikrer at det blir tatt
hensyn til biologisk mangfold i forbindelse med vurdering av tiltak, jfr Temakart for biologisk mangfold.
Byggegrense mot utvalgte bekker og dammer er også videreført, med tydeligere bestemmelser.
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
54
3.3Kulturminner,kulturmiljøoglandskap
Historiene som kulturminnene forteller, gjennom fysisk tilstedeværelse, gir oss økt kunnskap og
opplevelse av stedets kvaliteter som også inkluderer bruksverdiene. Opplevelsen av identitet og
stedstilhørighet er en del av dette. I 2011 ble det satt i gang et prosjekt for kulturminnevern i Frogn,
hvor første fase omfatter en områderegulering av Gamle Drøbak; ved revidering av reguleringsplanen
for antikvarisk spesialområde fra 2000, rev. 2005. Forut for dette arbeidet er det utført en
kulturhistorisk stedsanalyse for Drøbak (DIVE) som gir råd og anbefalinger for videre planarbeid.
Fase to i prosjektet for kulturminnevern i Frogn innebærer utarbeidelse av en kulturminneplan for hele
Frogn kommune. Den forrige kulturminneplanen ble utarbeidet i 1997 og er moden for revidering.
Det er innført generelle bestemmelser om kulturminner i kommuneplanen for å sikre tilstrekkelig
vurdering og vektlegging av kulturminner i saksbehandlingen. Kulturminneplanarbeidet vil også gi ny
kunnskap og kunne bidra til styrket fokus på kulturminner som ressurs og til differensiert forvaltning.
Følgende hensynssoner er angitt i plankartet.
Hensynssone båndlegging etter lov om kulturminner (pbl § 11-8 d) - Omfatter vedtaksfredede,
forskriftsfredede og et utvalg automatisk fredede kulturminner, eller framtidig vedtaksfredede.
o Automatisk fredede områder: Middelalderkirkegården Frogn
o Vedtaksfredede områder; Brannmennes feriehjem – Digerud, Søndre Langåra og
Elle tåkeklokke
o Framtidig fredede områder; Kaholmene, Husvik og Kopås batterier, Seiersten
skanse, Kringerud skanse, Heer skanse, Bergholmen, Håøya S og Hallangsodden
SV - jfr Verneplan for Oscarsborg
Vedtaksfredede bygninger og øvrige automatisk fredede kulturminner framgår av temakart.
Froengodset er midlertidig fredet i medhold av kulturminnevernlovens §§ 15 og 19,
Tidsbegrensing for angivelse i plankart er utløpt. Området er vist som hensynssone bevaring av
landskap og kulturmiljø
Hensynssone bevaring av kulturmiljø (pbl § 11-8 c) – omfatter områder avgrenset i
Kulturminnevernplan for Frogn, kulturmiljøer regulert til bevaring og andre områder med
kulturhistorisk interesse
o Områder i hht kulturminnevernplan for Frogn: Froengodset, Bunnefjorden-Stubberud-
Froen-Horgen-Ottarsrud, Haslumtangen-Blylaget, Garder-Glenne Øvre, Glenne
nedre, Dalshagen-Mellemdahl, Øvre Dal, Dammen, Holmen, Tåjebukta-Håøybukta,
Kaholmene-Bergholmen-Håøya søndre, Kolstad-Øyerud-Haver, Solberg-Krogsrud-
Ekeberg, Digerud
o Andre områder: Odalen øst, område rundt Tåkeklokka på Elle (vedtaksfredet objekt),
Hamsundhuset, Tverrkjegla gård, Gamle Drøbak (antikvarisk spesialområde), Aspon
og Lågøya (tidsstypisk fritidsbebyggelse)
Hensynssonens retningslinjer omfatter også
o Et utvalg Regulerte områder: Antikvarisk spesialområde – Gamle Drøbak,
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
55
Rosekollen, Torkildsbyen fritidsboliger, Ullerud gård, Hundeskolen-Seiersten,
Kaholmene, Sandbukta
Hensynssone bevaring av landskap (pbl § 11-8 c) – omfatter områder der kulturlandskapet er
vurdert å være av nasjonal eller regional verdi
Avgrensing av hensynssoner for kulturminner og landskap i planen er for en stor grad en videreføring
av LNF-områder angitt med kulturvern eller landbruk som dominerende i tidligere kommuneplan, med
noe oppdatering i hht nyere registreringer og vurderinger. Aspon og Lågøya med sin tidligere
hyttebygging er eksempelvis angitt med hensynssone bevaring av kulturminner på grunn av sitt
arkitektoniske særpreg. Hensynssonen markerer også sentrumsbebyggelsen for å markere områdets
kulturhistoriske verdier.
3.4Dyrkamark
Det er en nasjonal målsetting å halvere tapet av dyrka mark. Bevaring av dyrka mark er viktig i et
matsikkerhetsperspektiv men også for å ivareta næringsdrivende i det lokale landbruket og for å gi
grunnlag for klimavennlig kortreist mat. Jordvernet står sterkt og den aller viktigste dyrka marka er
angitt med hensynssone for bevaring av landbruk. Landbrukets eiendommer skal drive
landbruksrelatert virksomhet med fokus på produksjon av mat.
Hensynssone bevaring av jordbruk (pbl § 11-8 c) – omfatter de mest sentrale områdene for
matproduksjon i Frogn kommune
o Solberg-Kykkelsrud-Froen
o Dal
3.5Kystsone
Statlig planretningslinje for strandsonen (SPR) har bidratt til ytterligere fokus på verdiene i 100-
metersbeltet. Rikspolitiske retningslinjer omfatter hele kystsonen og gjelder fortsatt. SPR har medført
en strengere praksis. Det er nå kun ordinært vedlikehold og fasadeendringer som er tillatt eller kan
tillates i byggeområde for fritidsbebyggelse i 100 m beltet.
Det er videre innført bestemmelser knyttet til kystsonen for å størst mulig grad ivareta lokal byggeskikk
mht. brygger som godkjennes i strandsonen og for å sikre regulering av evt. framtidige
oppdrettsanlegg.
Håøya har et stort potensiale for bruk til rekreasjon og friluftsliv. Etablering av rutebåt og gjestehavn vil
øke tilgjengeligheten til området.
3.6Fritidsbebyggelse
Frogn kommune er vertskommune for et betydelig antall fritidsboliger (ca 3000 hytter).
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
56
Hyttegjestene er en viktig ressurs for kommunen og bidrar til aktivitet og styrking av næringslivet i
sentrum, særlig i sommerhalvåret. De kvaliteter Frogn har som hyttekommune, er også av sentral
betydning for de som oppsøker kommunen for ferie og rekreasjon. Det er viktig å være tydelig på
hvilke områder som skal være rene hytteområder og hvilke områder som kan konverteres til bolig.
Mange av fritidsboligene ligger i strandsonen med de utfordringer det innebærer med hensyn til
byggeforbud, og hensynet til eksponering og allmenhetens ferdsel. Det er nødvendig å føre en stram
dispensasjonspraksis og myndighetsutøvelse overfor ulovlig beboelse, ulovlig avløp og ulovlige
byggetiltak i hytteområdene.
Følgende områder skal opprettholdes som områder for fritidsbebyggelse
Øyene: Søndre Langåra, Lågøya, Aspon
Hallangen: Strandmyr, Kommunefeltet, Tiurlia, Langebåt, Båtstø, Marikova, Spervikområdet, Holmen,
Indre Hallangspollen, Kleiva
Skiphelle Sør: Elleodden, Øierudåsen, Leium, Norde Ekeberg, Søndre Ekeberg, Solberg
Kystområder på Dal: Glenne Ø, Brevik, Kjøyakollen, Fuglesang, Knardal og deler av Digerud.
Enkelte eksisterende helårsboliger innen området kan bestå.
Følgende føringer gjelder for framtidig utvikling av hytteområdene Alle hytteområder der det ikke åpnes for bruksendring til boliger, skal opprettholdes som rene
hytteområder. Områdenes spredte utbyggingsstruktur skal opprettholdes. Nye tiltak på eiendommene skal ikke medføre vesentlig økning i den private sonen rundt
hyttene Allmennhetens tilgang gjennom områdene, på stier eller generelt i utmark, skal opprettholdes Allmennheten skal sikres adkomst langs sjøen (kyststi), så nær strandlinjen som mulig
For å sikre slik utvikling skal: Dispensasjonspraksis holdes restriktiv. Ulovlige forhold følges opp med virkemiddelgebyr og pålegg om retting (avløp, byggetiltak
el),der det ikke gjennom søknad gis tillatelse til tiltaket.
Følgende særskilte føringer gjelder for feriehjemmene
Feriehjemmenes struktur med mindre hytter tilknyttet servicebygg og andre fellesbygg skal
opprettholdes. Eventuell utvikling av eiendommene må avklares gjennom regulering.
Føringer for enkeltstående fritidseiendommer som tidligere var småbruk / husmannsplasser/
fiskebruk
Eiendommenes status som fritidseiendommer skal opprettholdes. Eventuell utvikling av eiendommene
må avklares gjennom regulering.
Gylte – tilbakeføring fra framtidig boligformål til fritidsformål
Gylteområdet vurderes ikke som “modent” for konvertering ennå, men utgjør likevel en viktig framtidig
boligressurs. Området vises i planen som område for fritidsformål. Tiltak på eiendommene må ikke
plasseres slik at det hindrer framtidig utvidelse av veinettet.
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
57
3.7Konverteringfrahyttertilbolig
Områder for konvertering fra hytte til bolig med føringer
Skydsrudsfeltet
Regulering av området må tilpasses vilkår satt ved mekling med Statens Vegvesen. Hele området må
reguleres samlet. Det tillates inntil 24 boliger innen område. Det tillates kun en felles hovedadkomst fra
fv 78. Avkjørsel må tilfredsstille krav til utforming, frisikt mv. Busslommer på begge sider av fv 78 må
etableres i tilknytning til hovedadkomsten, og gang-/sykkelvei etableres i tilknytning til disse.
Nødvendig støyskjerming må etableres før boliger kan tas i bruk.
Svenneløkka/ Dalshagen
Ved bruksendring av fritidseiendommer til boligformål kan hver eiendom deles i to. For særskilt store
eiendommer, eller der det arronderingsmessig ligger til rette for det kan eiendommen deles i tre.
Maksimalt antall boliger for området skal likevel være 60.
Flaggstangåsen
Særskilte vurderinger knyttet til støy fra skytebanen må gjennomføres som del av
reguleringsarbeidene. Oppgradering av avkjørsel og adkomstvei og trafikksikring.
Hallangssvingen
Trafikksikkerhetstiltak som gangvei/ fortau til/fra buss, trafikksikkert sted for kryssing av fv skal være
opparbeidet før bruksendring tillates.
Ermesjø
Tilstrekkelig areal rundt eiendommene skal reguleres til landbruksformål av hensyn til kulturlandskapet
i området
Blylaget - Slora
Tilstrekkelig areal langs veien avsettes til etablering av gang- og sykkelvei
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
58
4. Tettstedsutvikling i Nordre Frogn
Dal-Brevik utgjør tyngdepunktet i Dal skolekrets, som også består av mindre grender og spredt
bebyggelse på Digerud, Hallangen, Havsjødalen-Holtbråten, Berger-Knardal, Lindskau-Lindebråte-
Kopperud, Garder-Slottet og Glenne-Blylaget.
Det er en målsetting å styrke befolkningsgrunnlaget innen Dal skolekrets, for å utnytte kapasiteten på
og sikre en god skole, bedre kollektivtilbudet og om mulig andre tilbud i sentrum samt for å bygge
videre og sikre et aktivt foreningsliv i Skaubygda.
Det er åpnet for konvertering av hytter til bolig for en rekke mindre hyttefelt både i gangavstand til Dal
og ellers innen skolekretsen. Enkelte områder er allerede regulert og i ferd med å transformeres. På
Glenne og Berger er det også åpnet for noe spredt bolig og næringsbebyggelse (LNF-sone 3 og 4).
KommunedelplanforNordreFrogn
Hovedutvalg for miljø, plan- og byggesaker vedtok 08.04.2013 at det skal utarbeides en egen
kommunedelplan for Nordre Frogn. Planen vil avgrenses av fv 156 fra Bonn til Tusse og
Fagerstrandveien (fv 82) videre til Digerud og Nesodden grense.
Planprosessen vil avklare hvilke deler av Nordre Frogn som kan utvikles med ny bebyggelse og hva
som skal bevares. Hvor mange nye boliger som kan etableres innen området og takt for slik utbygging
skal også avklares. Avgrensningen av området er lagt i sjøen for også å kunne avgjøre om og hvor det
er egnet med tilrettelegging av havn for småbåter på Bunnfjordsiden.
Det forutsettes nært samarbeid med innbyggerne på Dal, Nesodden kommune og samarbeid med
private aktører ved utarbeiding av kommunedelplan.
For å unngå å «fryse» et så stort areal for utvikling vil allerede vedtatte reguleringer fortsatt gjelde og
videreutvikling av disse arealene kan skje selv om det pågår arbeid med kommunedelplan for
området. Enkelte områder foreslått for ny boligbygging ved høring av ny kommuneplan er tatt ut av
planen og vedtatt uten rettsvirkning. Det var reist innsigelse til disse områdene fra regionale
myndigheter. Midlertidig forbud mot tiltak i disse områdene må vurderes i egen sak. Evt. videre
utvikling her må avklares gjennom kommunedelplanen.
Enkle tiltak på eksisterende bebyggelse i tråd med kommunebestemmelser tillates i områder som ikke
omfattes av reguleringer. Det kan også arbeides videre med reguleringsplan for Svenneløkka. For
øvrig må ny boligbygging og andre større tiltak avvente kommunedelplanarbeidet.
Følgende prinsipper skal være førende for det videre arbeidet med Kommunedelplan for Nordre
Frogn:
Konsentrert bebyggelse med grønn ramme
Variasjon i boligtype sikres gjennom bestemmelser og utbyggingsavtaler, blant annet med et
tilstrekkelig tilbud av boenheter tilpasset eldre og unge i etableringsfasen
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
59
Egnethet og bokvalitet skal prioriteres for nye boligområder – blant annet mht. solforhold og
lokalklima. Kommuneplanens lokaliseringsprinsipper legges også til grunn
Ny barnehage skal legges nær skolen og skoleveien skal være trafikksikker
Det avsettes evt. arealer til andre offentlige funksjoner eller private sentrumsfunksjoner
Det avsettes evt. arealer til felles vannforsynings- og avløpsanlegg, eller alternative løsninger
avklares
Viktige grøntkorridorer og vilttrekk, områder med store kulturminneverdier og verdier for
biologisk mangfold samt områder med viktige kvaliteter for idrett og friluftsliv skal bevares
Dyrket mark skal i størst mulig grad bevares
Utfordring med oversvømming av dyrka mark og særlig Brevikveien må avklares
Dalsbanen skal bevares og gis rom for videre utvikling til idretts- og friluftsformål, inkludert
gode forbindelser sørover til marka og nord- og østover til Brevikstranda og kystområdene
Brevikstranda skal bevares og allmennheten sikres tilgang til sjøområdene ellers. Framføring
av kyststi skal vises
Det etterstrebes å finne løsninger for trafikksikker parkering på soldager med mange
besøkende på Brevikstranda.
Planarbeidet skal også avklare veiadkomst fra Dal til Drøbak og Fagerstrand.
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
60
5. Tettstedsutvikling i Drøbak og omegn
Gamle Drøbak er det tradisjonelle kommunesenteret i Frogn, med bakgrunn i den kulturhistoriske
bykjernen som fortsatt har flere urbane funksjoner. En fortsatt satsing på Drøbak som kommunens
senter innebærer at stedet opprettholdes og utvikles som administrativt, handelsmessig og kulturelt
tyngdepunkt i kommunen. For å styrke Gamle Drøbak som sentrum og tyngdepunkt er det lagt vekt på
aktiviteter og funksjoner lokalisert i og nærmest mulig sentrum. Områdeplanlegging for strategisk
viktige sentrumsnære områder er valgt om videre grep. Hovedformålet er å styrke Gamle Drøbak som
levende kommunesenter i Frogn og Dyrløkke som kommunens andre handelssentrum med aktivt
næringsliv og boligområder som er lagt til rette for menneskene som bor der.
Det er lagt vekt på kommunens grønne åssider og grønnstruktur i føringene for det videre planarbeidet
for Drøbak og omegn, særlig knyttet til utvikling på Seiersten og Brunskogen. Hensynet til en grønn
profil i eksponerte åssider opprettholdes, slik praksisen ble etablert da Kommunedelplan for Drøbak
ble vedtatt. Området definert som eksponerte åssider har også en viktig funksjon og verdi som
buffersone for verneverdiene i Gamle Drøbak
Gamle Drøbak er angitt med sentrumsformål, er regulert og forvaltes i henhold til reguleringsplan for
antikvarisk spesialområde, samt noen mindre reguleringsplaner. Tidligere retningslinje om at første
etasje opprettholdes som næring er tatt inn som en planbestemmelse og slik sett styrket.
Områder for videre planlegging
Gamle Drøbak
Seiersten – Ullerudsletta - Dyrløkke
Holter-Tomta-Trolldalen
Tverrvei Odalen (Kolstad-Skiphelle) med tilgrensende utbygging
5.1GamleDrøbak
Arbeid med ny områdeplan (verneplan) for Gamle Drøbak, til erstatning for antikvarisk plan
(detaljregulering), er igangsatt med følgende målsetning:
• Sikre de verdifulle kulturminnene og kulturmiljøet i Gamle Drøbak • Øke kunnskapen om Gamle Drøbaks kulturminneverdier. • Ivareta og nyttegjøre seg av kulturminneverdiene i et samfunn i endring på vernets premisser. • Tilstrebe en mer forutsigbar forvaltning av verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og landskap.
5.2Kopåsområdet
Ved videreutvikling av Kopåsområdet til arealformål som angitt i arealdelen bør det sikres
sammenheng mellom friområdet Sagajordet og skogen/friområdet vest for Sagajordet.
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
61
5.3Seiersten–Ullerudsletta–Dyrløkke‐Holter
Topografisk og funksjonelt er det grunn til å se området Seiersten- Ullerudsletta – Dyrløkke-Holter i en
sammenheng, selv om mye skiller områdene internt. Området er til en stor grad preget av
næringsarealer og offentlige bygninger egnet for endring og fortetting.
Høyere arealutnyttelse av Seierstenområdet, samt Ullerudsletta og Dyrløkke bidrar til å spare/ utsette
behovet for å bygge ut i jomfruelige områder.
Differensiering av funksjonene på Seiersten, styrking av næringsaktivitet langs Ullerudsletta og
omorganisering/ strukturering av Dyrløkke vil være en styrking for områdene hver for seg, og samlet
bidra positivt til bevaring av Drøbak.
Felles føringer for framtidig områdeplan, gjelder for hele området
Parkering under bakken/i bygg
Arealeffektiv bebyggelse
Fortetting med kvalitet
Gode uterom
Hele området skal ha god tilgjengelighet/ framkommelighet for gående og syklende
Detaljreguleringsplaner i områdene kan igangsettes når områderegulering er 1.gangsbehandlet og
sendt på høring. Detaljplan for Seiersten idrettspark og Ullerud/nytt helsebygg tillates også direkte før
områdeplan(er) er vedtatt.
Seiersten
Seiersten har et stort potensial som porten til gamle Drøbak, noe som kan utnyttes og utformes
gjennom videreutvikling av området. Utbygging av større enheter samlet gir bedre mulighet for å
oppnå boligpolitiske målsettinger.
Føringer for framtidig områdeplan Seiersten
Området skal ha arealeffektiv bebyggelse. Området utgjør adkomst til Drøbak by og
bebyggelsens utforming og plassering bør gjenspeile dette.
Høyde og utforming av bebyggelsen graderes mot grøntområder på Skansen og eksisterende
småhusbebyggelse på Belsjø
Avgrensing mot forsvarets reguleringsområde i nord vurderes, ev innlemmes i områdeplan
Leiligheter skal være universelt utformet og ha stor variasjon i størrelse
Det skal legges til rette for gode møteplasser. Grøntområder skal tilpasses både barn og eldre
Større eik skal bevares og bidra til å gi området gode grøntområder/ parkområder
Osloveien skal ha trafikksikre kryssinger. Lokk over veien vurderes, evt.gangbro
Det skal legges til rette for nærsenterfunksjoner og evt. bussterminal i området
Idrettens behov og områdets funksjon for idretten skal vurderes
Utforming og plassering av felles varmesentral for området vurderes
Ullerudsletta
Ullerudsletta har stort potensiale for fortetting. Utnyttelsesgraden i området er lav og det er store
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
62
arealer med parkering i dagen. Osloveien utgjør innfarten til Drøbak by. Det er forholdsvis stor trafikk
og området står i en særstilling mht eksponering og attraktivitet. Områdene er både egnet for bolig og
videre næringsutvikling. Hva som best bidrar til utvikling av tettstedet må vurderes framover.
Forslag til føringer for framtidig områdeplan Ullerudsletta
Området skal ha arealeffektiv bebyggelse – fortrinnsvis næring ut mot Osloveien, evt med
boliger i bakkant
Sentrale arealer beliggende nær vei bør framstå på en måte som gjør at områdene ser
attraktive og innbydende ut. Fortetting langs Osloveien skal ha urbane kvaliteter og
understøtte veien som hovedadkomst til Drøbak by.
For videre områdeplanlegging av Ullerudsletta skal ingen nye bygg være rene boligbygg, men
blandet formål næring/bolig kan forekomme.
Gressbanene på Ullerud skal ikke bebygges
Dyrløkke-Holter
Hensynssonen omfatter Dyrløkkeområdet og Holter, med eksisterende framtidig næringsareal på
Holter og Holter deponi sørover til fv 152, og øvrige deler av eiendom 14/1.
Det pågår allerede store endringer i Dyrløkkeområdet ved etablering av flerbrukshus og nytt stort
nærings/boligbygg nord for Åsveien mellom rundkjøringene. Senteret ligger sentralt i forhold til mange
av kommunens innbyggere og det er viktig å bevare handelsfunksjonene på Dyrløkke. Plassering av
bussterminal og pendlerparkering bør vurderes i sammenheng med framtidig tettstedsutvikling. Som et
handelssenter tilbyr Dyrløkke og særskilt City et alternativ til Drøbak sentrum, og er et svært viktig
handelssenter sentralt i Frogn.
Føringer for framtidig områdeplan Dyrløkke-Holter
Tydelige, lesbare kjøremønstere og ryddige forhold knyttet til adkomst til områder, internveier
og parkeringsarealer.
Fokus på myke trafikanter og gode løsninger for disse. Skoleveitraseer skal vurderes særskilt
Området skal ha arealeffektiv bebyggelse – fortrinnsvis næring, evt med boliger i øvre etasjer/
i randsonen av området
Adkomst til bolig- og næringsområdene skal bedres. Etablering av nye rundkjøringer og
avkjøringer skal vurderes
Separate adkomster til bolig- og næringsområder skal vurderes, både i forhold til optimal
trafikkflyt, støy, andre miljøforhold og trafikksikkerhet
Gjennom planarbeidet kan formål som angitt i kommuneplanen justeres.
Hovedadkomst til næringsområdene skal vurders særskilt. Trafikk til næringsområdene skal
ikke være til belastning for eksisterende eller framtidig bomiljø i området.
Det avsettes en tilstrekkelig grønn buffersone mellom næring og bebyggelse der type næring
som finnes/ tillates medfører støy eller på andre måter ikke bør ligge nær boligbebyggelse.
Tunet på Hauer gård skal gis tilstrekkelig rom og skjerming både av hensyn til næringsaktivitet
og visuelle kvaliteter.
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
63
5.4TverrveiOdalen(Kolstad‐Skiphelle)ogtilgrensendeområder
Vei fra Åsveien til Vestbyveien og framtidig boligområde på Kolstad videreføres fra Kommuneplan
2005-2017, med noe justert trasé (nordre tverrvei). Kolstadområdet utvikles med vekt på forbindelse
for gående og syklende direkte til Dyrløkkeåsen/Skorkeberg.
Søndre tverrvei går videre sørover fra Vestbyveien vest for Odalsbekken og knytter seg på Elleveien i
sør. Trasé fra Vestbyveien forbi Drøbak ridesenter er vist i plankartet. Detaljert tilpasninger og tiltak for
å redusere ulempene for ridesenteret, nytt boligområde og for eksisterende bebyggelse i Arne
Høilandsvei må løses gjennom egen plan som tar hensyn til bomiljøet, gir gode utbyggingsmuligheter
for bolig og samtidig ivaretar ridesenterets interesser.
Samlet utgjør nordre og søndre tverrvei et strekk på ca. 3000 m.
Foruten noe bolig-/hytte-/gårdsbebyggelse ved Røisepytten/Øyerud utgjør Trolldalen og Odalsbekken
dagens avgrensing av Drøbak tettsted mot sør-øst. Friluftsliv er angitt som dominerende i hele dalens
lengde og øst for dalen er jordbruk, kulturminnevern og biologisk mangfold vekselvis angitt som
dominerende/ av særlig verdi.
Nye veiføringer utløser mulighet for boligbygging på Kolstad, Nordre Elle og videre utvikling av Drøbak
Fjordhotell på Skiphelle. Hotellet har i dag adkomst via Elleveien som er smal og ikke tilpasset den
trafikkmengden en utbygging av hotellet vil medføre. Rekkefølgebestemmelser til planen sikrer at
søndre tverrvei etableres først, alternativt at Elleveien oppgraderes tilfredsstillende.
Nytt boligområde på Klommestein kan etableres med adkomst nordfra, men er avhengig av en
utbygging av tverrvei før utvikling dersom adkomst skal være fra denne. Ny tomt for barnehage, som
oppfyller alle lokaliseringskriterier for barnehager, er lagt sør for Klommestein.
Føringer for videre planlegging av tverrveiene og tilgrensende utbyggingsområder
Nordre tverrvei etableres før utbygging av Kolstad, Nordre Elle og evt. Klommestein
barnehage (Arealer til barnehage koordineres mellom Kolstad, Klommestein skog og Nordre
Elle i detaljreguleringen av disse områdene).
Av- og påstigningssone (stop & drop) sone øst for barnehagen, evt. også med busstopp og
innfartsparkering skal vurderes i detaljplanlegging av barnehagen samt ny bebyggelse på
Klommestein og Nordre Elle .
Areal til evt. ny barnehage skal avsettes gjennom regulering av Kolstad boligområde, nær
gangforbindelse til Dyrløkkeåsen. (Arealer til barnehage koordineres mellom Kolstad,
Klommestein skog og Nordre Elle i detaljreguleringen av disse områdene).
Søndre tverrvei etableres før utvikling av Skiphelle fjordhotell
Omlegging av Vestbyveien, etablering av nytt kryss og Nordre del av Søndre Tverrvei
etableres før utbygging av Nordre Elle og før videre utvikling av Ridesenteret.
Detaljert trasé for nordre og søndre tverrvei avklares gjennom detaljregulering. For søndre
tverrvei skal det også utredes et traséalternativ øst for Odalsbekken.
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
64
Trafikksikre, universelt tilrettelagte gang- og sykkelforbindelser etableres langs tverrveiene og
i tilgrensende veisystemer, inkludert direkte forbindelse mellom Kolstad og Skorkeberg
nord/Dyrløkke fram til Dyrløkkeåsen skole (bru), før bygging av boliger på Kolstad. Det skal
også etableres gang- sykkelvei til Sogsti skole.
Det skal sikres gode og trafikksikre gangforbindelser gjennom ny boligbebyggelse på Kolstad,
til turområder på Haver/Øyerud.
Bevaring av biologisk mangfold og fredede kulturminner.
Opprettholde Trolldalen som viltkorridor og nærturområde.
Utrede behovet for stabiliserende tiltak av grunnen
Av- og påstigningssone etableres langs Vestbyveien for å redusere trafikk inn til Sogsti skole
og ny evt. barnehage på Klommestein sør via Ekeveien. (Arealer til barnehage koordineres
mellom Kolstad, Klommestein skog og Nordre Elle i detaljreguleringen av disse områdene).
Variert boligbygging med universelt utformede boliger og fokus på miljøvennlige løsninger
Føringer for planarbeid Klommestein:
Bevaring av viktig lokalt naturmiljø; stier, gapahuk osv.
Gang-/sykkelvei etableres fra Sogsti skole til evt. barnehagen på Klommestein. (Arealer til
barnehage koordineres mellom Kolstad, Klommestein skog og Nordre Elle i detaljreguleringen
av disse områdene).
Sone for «Stop & Drop» med tilgang fra Vestbyveien for levering til skole og barnehage.
Det etableres forskriftsmessig HC-parkering på barnehagens areal.
Trafikksikker løsning på tvers av grønnstrukturen mellom de nye boligområdene etableres.
Stiforbindelse mellom Vestbyveien og Ekeveien, forbi ny barnehage, opprettholdes slik den er
i dag.
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
65
6. Arealplankart – kommuneplankart og markaplankart
Disse kartene utgjør til sammen det juridiske arealplankartet for Kommuneplan for Frogn 2013-2023
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
66
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
67
7. Planbestemmelser og retningslinjer
Innhold
Bestemmelser Side
Generelle bestemmelser
§§ 1-16
§ 1
§ 2
§ 3
§ 4
§ 5
§ 6
§ 6-1
§ 6-2
§ 6-3
§ 7
§ 8
§ 9
§ 10
§ 11
§ 12
§ 13
§ 14
§ 15
§ 16
Forholdet til eldre arealbruksplaner
Krav om reguleringsplan
Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtale
Krav til tekniske løsninger
Rekkefølgebestemmelser
Byggegrenser
Offentlige veger
Vassdrag og dammer
100-metersbeltet langs sjøen
Lekeplasser
Utearealer
Skilt og reklame
Parkering
Støy
Estetikk og landskap
Naturmiljø
Grønnstruktur
Kulturminner og kulturmiljø
Rammeplan for avkjørsler fra riks- og fylkesveger
69
69
70
70
71
71
71
72
72
73
75
76
76
78
79
80
80
80
80
Bestemmelser til
arealformål
§§ 17-20
§ 17
§ 17-1
§17-2
§17-3
§ 18
§ 18-1
§18-2
§ 18-3
§ 19
§ 19-1
§ 19-2
§ 19-3
§ 19-4
§ 20
Bebyggelse og anlegg
Boligbebyggelse
Fritidsbebyggelse
Sentrumsformål
Grønnstruktur
Turdrag
Naturområde
Friområde
Landbruks-, natur- og friluftsformål
LNF-1
LNF-2
LNF-3
LNF-4
Bruk og vern av sjø og vassdrag
83
83
83
83
84
84
84
84
84
85
85
85
86
86
Bestemmelser til
hensynssoner
§§ 21-26
§ 21
§ 22
§ 23
§ 24
§ 25
Sikringssoner
Støysoner
Faresoner
Infrastruktursoner
Båndleggingssoner
87
87
87
88
89
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
68
§ 25-1
§ 25-2
§ 25-3
§ 26
§ 26-1
§ 26-2
§ 26-3
Båndlegging etter lov om naturvern/ naturmangfoldlov
Båndlegging etter lov om kulturminner
Båndlegging etter annet lovvern
Gjennomføringssoner – krav til felles planlegging
Områdeplan
Detaljregulering
Krav til utbyggingsavtale
89
89
90
90
90
91
91
Retningslinjer
Retningslinjer til
hensynssoner
§ 27
§ 27
§ 27-1
§ 27-2
§ 27-3
§ 27-4
§ 27-5
Soner med angitte særlige hensyn
Bevaring av kulturmiljø
Bevaring av landskap
Bevaring av jordbruk
Bevaring av grønnstruktur
Bevaring av friluftsinteresser
93
93
93
94
94
94
Bestemmelser og kart er juridisk bindende. Retningslinjer er ikke selvstendig hjemmelsgrunnlag for
vedtak, men retningsgivende ved kommunens saksbehandling. Ytterligere føringer for kommunens
saksbehandling fremgår av kommuneplanens tekstdel.
Alt areal skal beregnes i henhold til bestemmelsene i Byggteknisk forskrift (TEK) og Norsk Standard
NS-3940 Areal- og volumberegninger av bygninger.
Kommuneplanens arealkart finnes digitalt på internett under http://follokart.no/ og som nedlastbar pdf-
fil på kommunens hjemmeside. Her finnes også kart som angir de ulike hensynssonene.
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
69
Kart som tydeliggjør hensyns-sonene vil settes inn etter respektive bestemmelse/ retningslinje
Generellebestemmelser
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
70
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
71
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
72
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
73
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
74
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
75
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
76
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
77
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
78
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
79
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
80
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
81
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
82
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
83
Bestemmelsertilarealformål
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
84
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
85
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
86
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
87
Bestemmelsertilhensynssoner
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
88
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
89
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
90
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
91
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
92
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
93
Retningslinjertilhensynssoner
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
94
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
95
9. Vedlegg – kart som viser de ulike hensynssoner
A. SIKRINGSSONER–ihht.planbestemmelse§21
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
96
B. STØYSONER–ihht.planbestemmelse§22‐1og2
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
97
C. FARESONER–ihht.planbestemmelse§23
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
98
D. INFRASTRUKTURSONER(Rekkefølgekravforinfrastruktur)–ihht.planbestemmelse§24
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
99
E. GJENNOMFØRINGSSONER(Kravomfellesplanlegging,områdeplanogdetaljreguleringsplan)–ihht.planbestemmelse§26‐1og2
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
100
F. GJENNOMFØRINGSSONEROMFORMING/FORNYING(Kravtilutbyggingsavtale)–ihht.planbestemmelse§26‐3
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
101
G. NATUR(Båndleggingetterlovomnaturvern/naturmangfoldlovenogannetlovverk(viltlov))–ihht.planbestemmelse§25‐1og3
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
102
H. KULTUR(BåndleggingetterlovomkulturminnevernogSonemedsærligehensyn‐bevaringavkulturmiljø)–ihht.planbestemmelse§§25‐2og27‐1
Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013
103
I. LANDSKAP(Sonemedsærligehensyn‐bevaringavlandskap)–ihht.planbestemmelse§27‐2
Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025
104
J. LANDBRUK(Sonemedsærligehensyn‐bevaringavjordbruk)–ihht.planbestemmelse§27‐3