Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018 Arbeidstilsynet KOMPASS‐Tema nr. 2 – 2018
November 2018
Arbeidstilsynet
Postboks 4720 Torgarden
7468 Trondheim
ISBN: 978‐82‐90112‐75‐7
Tittel: Helseproblemer og ulykker
i bygg og anlegg – Rapport 2018
Innhold
Forord 5
1. Sammendrag 6
2. Innledning 8
2.1 Bakgrunn og formål 8
2.2 Rapportens innhold og struktur 8
3. Arbeidseksponering og arbeidsrelaterte helseproblemer 9
3.1 Datagrunnlag for analysen 10
3.2 Forskning 11
3.3 Pasientutredningsregisteret 11
3.4 Levekårsundersøkelsen 12
4. Arbeidsmiljø og helse blant innvandrere i bygg‐ og anlegg 17
4.1 Datagrunnlag for analysen 17
4.2 Arbeidsmiljøeksponeringer 18
4.3 Helseutfall 19
5. Arbeidsulykker i bygge‐ og anleggsvirksomheter 21
5.1 Datagrunnlag og usikkerheter 21
5.2 Arbeidsskadedødsfall 22
5.3 Ikke‐dødelige arbeidsskader 27
5.4 Unge arbeidstakere i bygge‐ og anleggsvirksomheter 31
6. Analyse av dødsulykker i pukkverk, steinbrudd og sandtak 35
6.2 Ulykkessted og maskiner og utstyr som var involvert 35
6.3 Fellestrekk ved ulykkene 36
6.4 Konklusjon 38
7. Årsaker til ulykker i bygge‐ og anleggsvirksomheter 40
7.2 Arbeidstakeres handlinger og atferd 43
7.3 Operativ ledelse 43
7.4 Risikostyring 44
8. Konklusjon 45
Referanser 47
4 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
5 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Forord
Samarbeid for sikkerhet – bygg og anlegg (SFSBA), som tidligere ble kalt Charter for en
skadefri bygge‐ og anleggsnæring, er et trepartssamarbeid der underskriverne deler en null‐
visjon for skader i bygge‐ og anleggsnæringen og er enige om å samarbeide om en forsterket
innsats for å gjøre byggeplassen til et sikkert arbeidssted.
Myndighetenes forpliktelser i dette samarbeidet er å utarbeide en årlig rapport over skader
og yrkesrelatert sykdom i bygge‐ og anleggsnæringen. Denne rapporten er den fjerde i
rekken. Alle rapportene er utarbeidet i et samarbeid mellom Arbeidstilsynet og Statens
arbeidsmiljøinstitutt.
Hans Magne Gravseth, Statens arbeidsmiljøinstitutt
Tom Sterud, Statens arbeidsmiljøinstitutt
Bodil Aamnes Mostue, Arbeidstilsynet
Cecilie Åldstedt Nyrønning, Arbeidstilsynet
Stig Winge, Arbeidstilsynet
6 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
1. Sammendrag
Denne rapporten beskriver arbeidseksponering og helseproblemer for ansatte i bygge‐ og anleggs‐
virksomheter og sammenligner dette med andre næringer og år. Videre er det en beskrivelse av
arbeidsmiljø og helse blant innvandrere i bygg‐ og anleggsyrker. Deretter presenteres dødelige og
ikke‐dødelige arbeidsskader i bygge‐ og anleggsvirksomheter. Her er situasjonen hos unge arbeids‐
takere omtalt spesielt. Avslutningsvis presenterer rapporten resultater fra to analyser; én analyse av
dødsulykker i pukkverk, steinbrudd og sandtak, og én analyse av årsaksfaktorer til ulykker og
sammenhenger mellom årsaksfaktorene.
Arbeidsmiljøeksponering og arbeidsrelaterte helseproblemer
Tall fra Levekårsundersøkelsen arbeidsmiljø (LKU) 2016 viser at bygge‐ og anleggsarbeidere er blant
dem som oftest rapporterer at det utsettes for kjemiske og biologiske stoffer, hudkontakt med
kjemiske stoffer, sterk støy, helkroppsvibrasjoner, armvibrasjoner, mekanisk/ergonomisk eksponering
og arbeid i varme og kalde omgivelser. Resultatene viser også at selvrapporterte arbeidsrelaterte
helseplager i form av ryggplager, smerter i bena og luftveisplager er utbredt i næringen. Bygge‐ og
anleggsarbeidere er også blant arbeidstakerne som rapporterer høyest arbeidsrelatert legemeldt
sykefravær, men det totale sykefraværet ligger litt under gjennomsnittet for alle næringer. De som
arbeider i næringen rapporterer gjennomgående om mer gunstige psykososiale og organisatoriske
arbeidsmiljøforhold, sammenlignet med de som arbeider i andre næringer. Imidlertid er det litt
høyere forekomst av mobbing enn blant gjennomsnittet, og dette er noe som går igjen i
undersøkelser av næringen.
Arbeidsmiljø og helse blant innvandrere i håndverksyrker
Generelt ser vi en del forskjeller når vi sammenligner innvandrere med norskfødte arbeidstakere i
befolkningen som helhet. De samme forskjellene finner vi også om vi ser avgrenset innenfor hånd‐
verksyrkene. Innvandrere som jobber som håndverkere, oppgir høyere eksponering for støv, røyk,
gasser eller damp i arbeidssituasjonen enn øvrige håndverkere (henholdsvis 71 og 60 prosent).
Tilsvarende viser tallene for håndverksyrker at innvandrere oftere rapporterer eksponering for løft og
stående arbeid, at de sjelden eller aldri kan ta pauser (25 mot 7 prosent), og at de har dårlige mulig‐
heter for å utnytte sine evner og ferdigheter (15 mot 5 prosent). Tilsvarende som i den generelle
yrkesbefolkningen, rapporterer innvandrere i håndverksyrker dårligere egenvurdert helse (4,3 mot
1,8 prosent), høyere forekomst av psykiske helseplager (11 mot 7 prosent) og høyere forekomst av
sykefravær (21 mot 15 prosent). Nivået av selvrapporterte arbeidsskader som medførte sykefravær
utover skadedagen er nærmere fire ganger så høyt for innvandrere som for norskfødte (7,9 mot 1,5
prosent).
Arbeidsskader og arbeidsskadedødsfall i bygge‐ og anleggsvirksomheter
I 2017 omkom totalt åtte personer i arbeidsulykker i bygge‐ og anleggsaktiviteter, sju av disse var
ansatt i bygge‐ og anleggsvirksomheter og én i annen næring (jordbruk). Gjennomsnittlig antall
arbeidsskadedødsfall i næringen per år i femårsperioden 2012–2016 er 8,4 omkomne.
Hyppigheten av meldte skader i bygge‐ og anleggsnæringen har gått jevnt og gradvis ned de siste fire
årene, men ligger fortsatt litt høyere enn gjennomsnittet for alle næringer. I 2017 ble i overkant av
2500 skadetilfeller meldt til NAV. Dette tilsvarer ti arbeidsskader per 1000 ansatte, ned fra 11
arbeidsskader per 1000 ansatte i 2016. Næringen ligger fortsatt noe over gjennomsnittet for alle
næringer (åtte skader per 1000 ansatte). Dersom vi skiller mellom aldersgruppene i næringen ser vi at
7 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
unge arbeidstakere i næringen har høyest hyppighet av ikke‐dødelige skader, mens når det gjelder
arbeidsskadedødsfall ser vi at det er de eldste arbeidstakerne som har høyest hyppighet.
Dødsulykker i pukkverk, steinbrudd og sandtak
I rapporten er det gjennomført en analyse av 12 dødsulykker i pukkverk, steinbrudd og sandtak.
Hensikten er å finne årsaksforhold til ulykkene, slik at denne kunnskapen kan benyttes for å forebygge
at tilsvarende ulykker skjer i fremtiden. Pukkverk, steinbrudd og sandtak drives gjerne av arbeids‐
givere som er registrert i ulike næringer, der bygge‐ og anleggsvirksomheter er en av disse aktuelle
næringene.
Gjennomgangen og analysen av disse 12 dødsulykkene viser at det er stor spredning i type ulykker,
men det er også flere fellestrekk, spesielt når det gjelder ulykkene i pukkverk. Ut fra forhold som var
mangelfulle i flere av ulykkene gis følgende råd for å redusere ulykkesrisiko:
1. Kartlegg, risikovurder og sett i verk nødvendige tiltak – også for vedlikeholdsoppgaver og
alenearbeid.
2. Vær tydelig på i hvilke arbeidsoperasjoner produksjonen skal stoppes og strømtilførselen til
utstyr skal brytes.
3. Tenk på sikkerhetstiltak (barrierer) som hindrer arbeidstakere å komme i kontakt med farlige
energier (for eksempel vern mot bevegelige deler, skille gangtrafikk fra trafikk med kjøretøy)
4. Følg opp og kontroller at arbeidet foregår sikkert og slik det er planlagt.
Årsaker til ulykker i bygge‐ og anleggsvirksomheter
Rapporten viser også en analyse av årsaker til ulykker. Analysen er gjennomført for å identifisere
viktige årsaksfaktorer og sammenhenger mellom årsaksfaktorene. Datagrunnlaget er 176 ulykker som
Arbeidstilsynet hadde fulgt opp med tilsyn. Analysen og tidligere studier viser at det er mange ulike
årsaker til ulykker i bygge‐ og anleggsnæringen. Ofte er det en kombinasjon av flere direkte og
bakenforliggende faktorer som forårsaker ulykker. For å redusere antallet ulykker nasjonalt er det
derfor nødvendig å kombinere flere tiltak mot både direkte og bakenforliggende faktorer. Alle
faktorene er imidlertid ikke like viktige, og denne analysen indikerer at arbeidstakeres handlinger,
operativ ledelse og risikostyring er nøkkelfaktorer.
Behov for fortsatt innsats
Fremdeles er det mange arbeidsmiljøutfordringer i bygge‐ og anleggsvirksomheter. Til tross for
en liten nedgang i forekomst av skader er det fortsatt behov for å jobbe kontinuerlig, i alle faser
av bygge‐ og anleggsprosjekter og på alle nivå i virksomheter for å forebygge helseproblemer og
ulykker i næringen.
Se også konklusjoner i kap. 8.
8 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
2. Innledning
2.1 Bakgrunn og formål
Denne rapporten er en bestilling fra styringsgruppa for Samarbeid for sikkerhet – bygg og anlegg
som er et samarbeid mellom sentrale aktører i bygge‐ og anleggsnæringen for å redusere antall
skader i næringen. En av oppgavene til myndighetene i dette samarbeidet er at Arbeidstilsynet og
Statens arbeidsmiljøinstitutt skal utarbeide rapporter over skader og yrkesrelatert sykdom i
næringen. Rapportene skal brukes til å identifisere problemområder og å måle endring over tid.
Dette er fjerde rapport utarbeidet innenfor dette samarbeidet. De tre tidligere rapportene er
som følger:
1. KOMPASS Tema nr 1 2017 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg (2017)
2. KOMPASS Tema nr 8 2016 Ulykker i bygg og anlegg i 2015 (2016)
3. KOMPASS Tema nr 4 2015 Skader i bygg og anlegg: Utvikling og problemområder (2015)
I tillegg beskriver rapporten Tilstandsanalyse i bygg og anlegg (2013) arbeidsmiljøtilstanden,
inkludert arbeidsrelatert sykdom, i bygge‐ og anleggsnæringen.
2.2 Rapportens innhold og struktur
Rapporten har fire hovedtema:
1. Arbeidsmiljøeksponering og arbeidsrelaterte helseproblemer (kap. 3 og kap. 4).
Hensikten med dette temaet er å gi en oversikt over de viktigste eksponeringene i
arbeidsmiljøet og helseplagene i bygge‐ og anleggsnæringen, se på endringer av disse over
tid og sammenligne næringen med alle landbaserte næringer. Datagrunnlaget er
levekårsundersøkelser (LKU 2016, LKU 2013 og LKU 2009), Pasientutredningsregisteret og
forskning. Innvandrere omtales spesielt. Datagrunnlaget for dette er
Levekårsundersøkelsen for innvandrere (LKU‐I 2016).
2. Arbeidsulykker i bygge‐ og anleggsvirksomheter (kap. 5).
Hensikten med dette tema er å vise endringer i arbeidsskadedødsfall og ikke‐dødelige
arbeidsskader over tid. Datagrunnlaget for denne analysen er Arbeidstilsynets statistikk
over arbeidsskadedødsfall og ulykker med alvorlige skader, og Statistisk sentralbyrås (SSB)
statistikk over arbeidsskader.
3. Analyse av dødsulykker i pukkverk, steinbrudd og sandtak (kap. 6).
Hensikten med denne analysen er å finne årsaksforhold til ulykkene, slik at lignende ulykker
kan forebygges.
4. Årsaker til ulykker i bygge‐ og anleggsvirksomheter (kap. 7).
Dette er en analyse av årsaker til ulykker hvor hensikten er å identifisere sentrale
sammenhenger mellom hyppige årsaksfaktorer, og å identifisere nøkkelfaktorer.
Datagrunnlaget er 176 arbeidsulykker i bygge‐ og anleggsvirksomheter som Arbeidstilsynet
har fulgt opp med tilsyn.
9 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
3. Arbeidseksponering og arbeidsrelaterte helseproblemer
Bygge‐ og anleggsnæringen har lange tradisjoner i Norge, og mange har opp gjennom tidene hatt
sitt arbeid i denne næringen. Norge er for eksempel det landet i verden som har flest tunnel‐
meter per innbygger (Norsk forening for fjellsprengningsteknikk). Bygge‐ og anleggsvirksomhet1
sysselsetter i dag om lag 220 000 personer som er bosatt i Norge og omfatter nær 68 000
virksomheter2. Næringen sysselsetter en betydelig andel arbeidsinnvandrere og personer på
korttidsopphold. Figur 1 viser antall sysselsatte i bygge‐ og anleggsvirksomheter fordelt på de
som er bosatt i Norge og lønnstakere som ikke er registrert som bosatt3,4, i perioden 2011–2017.
Et utviklingstrekk er også at de fleste store entreprenørene har få egne håndverkere, men desto
mer arbeidskraft kommer fra innleide eller underentreprenører. En undersøkelse fra 59
byggeplasser i Oslo‐regionen våren 2017 viste at kun 18 prosent var ansatt hos
hovedentreprenøren, 44 prosent var ansatt hos underentreprenør, og 38 prosent var innleide
(Elstad 2017). Arbeidstakere som utfører bygge‐ og anleggsarbeid kommer også fra andre
næringer, som blant annet landbruk, transport og forretningsmessig tjenesteyting
(bemanningsbransjen). I følge NHO (2016) solgte bemanningsbransjen timer til bygg og anlegg
som tilsvarer 7 500 heltidsstillinger i 2016. Bemanningsbedriftene i NHO dekker ca. 80 prosent av
markedet av norske bemanningsbedrifter, innen alle næringer, målt etter omsetning (NHO,
2017). Det er med andre ord vanskelig å estimere totalt antall årsverk som utfører bygge‐ og
anleggsarbeid.
Arbeid i bygge‐ og anleggsnæringen har alltid vært oppfattet som belastende, med tungt fysisk
arbeid, høy ulykkesrisiko og miljøbelastninger som støv, støy, vibrasjoner og store klimatiske
variasjoner. Skiftarbeid og lange arbeidsuker er også vanlig. I tillegg utfører bygge‐ og anleggs‐
arbeidere mange ulike arbeidsoppgaver på forskjellige arbeidssteder, både i byområder og ute i
distriktene. Dette gjør det utfordrende å kartlegge eksponeringsforholdene fordi vi vet at
eksponeringen blant annet varierer mellom ulike jobber og oppgaver som kan veksle fra dag til
dag, og ofte gjennom året.
Imidlertid kommer næringen gunstig ut på flere områder også. Yrkesaktive innenfor næringen
har generelt et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, sammenlignet med andre
næringer. Ansatte i næringen oppgir at det er lite vold og trusler, de har lave emosjonelle krav i
jobben, og det er relativt få som opplever den uheldige kombinasjonen av høye jobbkrav og lav
kontroll over egen jobb/jobbutførelse. Inneklimaet oppgis å være bedre enn gjennomsnittet for
alle næringer. De sysselsatte i næringen rapporterer også om et lavere nivå enn gjennomsnittet
av psykisk utmattethet, psykiske plager og søvnvansker.
1 Sysselsatte i virksomheter registrert i næringene 41‐43 (NACE‐kode) 2 https://www.ssb.no/statbank/table/07091/ (lest av 15.10.2018) 3 Lønnstakere som ikke er registrert bosatt er personer på korttidsopphold som forventer å oppholde seg mindre enn seks
måneder i Norge, som derfor ikke blir registrert som bosatt. 4 Statistikk fra SSB; Tabell 11612 Lønnstakere ikke registrert bosatt (www.ssb.no). I tabellen er antall lønnstakere ikke
registrert bosatt, oppgitt samlet for næringene 35–43. I statistikken for bosatte oppgis antall sysselsatte for næringene 35–39 (Elektrisitet, vann og renovasjon) og næringene 41–43 (bygge‐ og anleggsvirksomhet). Antar samme fordelingen mellom næringene 35–39 og 41–43 for lønnstakere ikke registrert bosatt.
10 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Figur 1. Antall sysselsatte i bygge‐ og anleggsvirksomheter fordelt på sysselsatte bosatte i Norge og lønnstakere ikke registret bosatt. Merk at fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a‐ordningen). Dette medfører at årgangene fra og med 2015 ikke er sammenlignbare med tidligere årganger. Kilde: SSB.
3.1 Datagrunnlag for analysen
I dette kapittelet oppsummeres først noe nyere forskning, og så noen tall fra Pasientutrednings‐
registeret. Det er et anonymt register over pasientutredninger ved de fem arbeidsmedisinske
sykehusavdelingene og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Registeret ble etablert i 2009 og
driftes av STAMI. Fra registeret har vi fått årlig statistikk for perioden 2010–2016 over antall
utredninger, kjønn, aldersgruppe, henvisende instans, eksponeringsfaktorer, symptomorgan,
diagnose og næring og yrke der eksponeringen fant sted.
Siste delkapittel presenterer en del resultater fra Levekårsundersøkelsen (LKU) om arbeidsmiljø.
LKU er intervjuundersøkelser som Statistisk sentralbyrå foretar hvert tredje år i et representativt
utvalg av den norske befolkningen. Den ble siste gang utført i 2016. Undersøkelsen har som mål å
kartlegge ulike arbeidsmiljøforhold blant sysselsatte i Norge, og tar opp temaer som tilknytning til
arbeidsplassen, fysisk, kjemisk og mekanisk/ergonomisk arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø,
arbeidsrelaterte helseplager og sykefravær. Datasettet er utstyrt med vekter som tar hensyn til at
svarprosenten varierer med alder, kjønn, utdanningsnivå, familiestørrelse og kommunestørrelse,
og det er vektede resultater som blir presentert. I 2016 var det i overkant av 10 000 personer
som deltok intervjuundersøkelsen. Svarprosenten har gått noe ned over tid, men var uendret fra
2013 til 2016 med 53 prosent. I utgangspunktet skal denne undersøkelsen være representativ for
arbeidsstyrken. Den inkluderer imidlertid ikke personer på korttidsopphold eller de som ikke
snakker norsk. Dette kan påvirke resultatene fra bygge‐ og anleggsvirksomhet.
Mye av innholdet i dette kapittelet er tidligere omtalt i Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018
(STAMI 2018).
196668 201896 208305 212563 207490 212293 219354
1301015768
18387 1999016120
1844620743
0
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Bosatte i Norge Lønnstaker ikke registrert bosatt
11 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
3.2 Forskning
Eksponeringsforhold og lungehelse blant norske anleggsarbeidere er grundig undersøkt de siste
25 årene, i hovedsak i studier fra STAMI. Den norske forskningen har vist at eksponering for
aerosoler og gasser gir økt risiko for nedsatt lungefunksjon og kols hos tunnelarbeiderne (Bakke
et al. 2002, Bakke 2001, Bakke et al. 2014, Ulvestad et al. 2001, Ulvestad et al. 2000, Ulvestad et
al. 2001b, Ulvestad et al. 2015, Ulvestad et al. 1999). De senere årene har det vært en økende
interesse for sammenhengene mellom forurensninger i arbeidslufta og hjerte‐ og karsykdom
(Ellingsen et al. 2017, Ellingsen et al. 2015) og mellom vibrerende arbeidsverktøy og hånd‐arm
vibrasjonssyndrom (HAVS) (Bast‐Pettersen et al. 2017).
Næringen har tatt innover seg mye av denne kunnskapen og har gjennomført flere tiltak for å
redusere forurensninger i arbeidslufta. Eksempler på dette er forbedring av ventilasjon, økt bruk
av elektrisk drevet utstyr, nye typer sprengstoff og bruk av partikkelfilter og katalysatorer for å
rense avgassene fra dieseldrevne kjøretøyer. Lukkede operatørkabiner på maskiner har gitt bedre
arbeidsforhold med hensyn til kulde, vibrasjoner, støy og luftforurensninger. Det har også vært
fokus på bruk av personlig åndedrettsvern når man utfører kjente høyrisikooppgaver, og på
holdninger knyttet til betydningen av god luftkvalitet som en viktig del av arbeidsmiljøet.
3.3 Pasientutredningsregisteret
I perioden 2010–2016 ble det på landets arbeidsmedisinske avdelinger utredet i alt 1735
personer sysselsatt i bygge‐ og anleggsvirksomhet. Dette viser tall fra Pasientutrednings‐
registeret. Av disse var 97 prosent menn, og 65 prosent var over 50 år. Den høye gjennom‐
snittsalderen skyldes blant annet at mange av sykdommene som utredes har en lang
eksponerings‐ og latenstid. Det kan være eksponering som ligger flere tiår tilbake som er
relevant, og sykdomspanoramaet gjenspeiler ikke dagens eksponeringsbilde.
I 1212 av sakene (71 prosent) ble tilstandene vurdert som sannsynlig eller mulig arbeidsrelaterte.
Det er disse sakene som er de mest interessante sett i et arbeidsmiljøperspektiv, og i det
følgende ser vi nærmere på disse 1212 tilfellene. Tabell 1 viser en oversikt over de viktigste
eksponeringsfaktorene og diagnosene.
12 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Tabell 1. Eksponeringsfaktorer og diagnoser blant pasienter utredet på arbeidsmedisinske avdelinger i perioden 2010–2016, sysselsatt i bygg‐ og anleggsnæringen, mulig/sannsynlig arbeidsrelatert tilstand. Kilde: STAMI/NOA (Pasientutredningsregisteret 2010‐2016).
Organiske
løsemidler
Toksiske
gasser/
røyk
Irritanter/
allergener
Asbest Annet
uorganisk
støv
Organisk
støv
Vibrasjon Annet Totalt
Løsemiddelskade 49 0 0 1 0 2 0 0 52
Kols 2 38 11 11 67 12 0 4 145
Astma 3 33 59 1 39 19 0 8 162
Lungekreft 1 27 0 163 17 3 0 4 215
Brysthinnekreft 0 0 1 39 0 0 0 0 40
Vibrasjonssyndrom 0 0 0 0 0 0 61 2 63
Kontakteksem 0 0 28 0 2 0 0 1 31
Annet 57 18 77 73 36 15 132 96 504
Totalt 112 116 176 288 161 51 193 115 1212
Som det går fram av tabellen, stod asbest, vibrasjon og irritanter/allergener for tilsammen over
halvparten av utredningene. Hyppigste enkeltdiagnose som ble satt var lungekreft (215 tilfeller),
fulgt av astma og kols (henholdsvis 162 og 145 tilfeller). Andre viktige diagnoser var
løsemiddelskade (52 tilfeller) og brysthinnekreft (40 tilfeller).
Ser man nærmere på de 255 tilfellene med lungekreft og brysthinnekreft, finner man som ventet
at de fleste har vært eksponert for asbest (79 prosent av alle). Deretter følger toksiske
gasser/røyk (11 prosent) og annet uorganisk støv (6,7 prosent). Yrkene med flest tilfeller av disse
diagnosene er tømrer/trearbeider (36 prosent av alle), rørlegger/bygghåndverker (18 prosent),
vei‐/anleggs‐/stein‐/murarbeider (15 prosent), mekaniker, sveiser, plate‐/verkstedarbeider
(13 prosent) og elektriker/elektromontør/telemontør (8,6 prosent).
Når det gjelder de 307 tilfellene med astma eller kols, var den viktigste eksponeringsfaktoren
annet uorganisk støv (35 prosent av alle), fulgt av toksiske gasser/røyk og irritanter/allergener
(begge 23 prosent). Yrkene med flest tilfeller av astma eller kols er vei‐/anleggs‐/stein‐
/murarbeider (30 prosent av alle), tømrer/trearbeider (21 prosent), rørlegger/bygghåndverker
(19 prosent) og mekaniker, sveiser, plate‐/verkstedarbeider (12 prosent). Det er med andre ord
de yrkene som også hadde flest tilfeller av lungekreft og brysthinnekreft, bare i en litt annen
rekkefølge.
3.4 Levekårsundersøkelsen
Tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2016 (LKU 2016) viser at bygge‐ og anleggs‐
arbeidere er blant de yrkesgruppene som oftest rapporterer mekanisk/ergonomisk eksponering,
eksponering for kjemiske og biologiske stoffer, hudkontakt med kjemiske stoffer, sterk støy, hel‐
kroppsvibrasjoner, armvibrasjoner og arbeid i varme og kalde omgivelser. De er også blant de
yrkesgruppene som oftest rapporterer arbeidsrelaterte helseplager i form av ryggplager, smerter
i bena og luftveisplager. I tillegg er de blant dem som rapporterer høyest arbeidsrelatert
legemeldt sykefravær.
13 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Trender
På grunn av brudd i næringsklassifiseringen i 2007 er det vanskelig å følge trender i LKU‐data
lenger tilbake enn til LKU 2009. Det betyr at vi har tre målepunkter (LKU 2009, 2013 og 2016).
Vi kan med andre ord ikke si noe sikkert om langtidstrender. Figur 2 nedenfor viser imidlertid
trender siden 2009 for enkelte utvalgte indikatorer, både helsefarlige eksponeringer i arbeids‐
miljøet og helseutfall. I denne sammenhengen er dette en relativt kort periode, og det er ingen
dramatiske endringer å se. Det er imidlertid verdt å legge merke til at forekomsten av fraværs‐
skader er omtrent halvert i perioden, og det er en reduksjon i forekomsten av muskel‐ og skjelett‐
plager. Man kan også ane en nedadgående tendens i forekomsten av arbeid med hendene over
skulderhøyde. For de øvrige indikatorene er utviklingen relativt stabil.
Figur 2. Prosentandel av yrkesaktive i bygge‐ og anleggsvirksomhet som oppgir ulike arbeidsmiljøeksponeringer og helseutfall i perioden 2009–2016. Kilde: STAMI, NOA (LKU 2009–2016).
I Statistikkbanken til SSB kan man følge utviklingen i sykefraværsprosenten etter næring helt
tilbake til 2001 (se Figur 3). Her kan man se at bygge‐ og anleggsvirksomheter følger utviklingen
i det totale sykefraværet, med topper i 2003 og 2009. Det er imidlertid interessant å se at
næringen lå høyere enn gjennomsnittet fram til ca. 2005. Etter 2005 har bygge‐ og anleggs‐
næringen stort sett ligget litt lavere enn landsgjennomsnittet. De siste årene har sykefraværs‐
prosenten ligget rundt seks, om lag 0,5 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
2009 2013 2016
[%]
Hender over skulderhøydeMuskel‐ og skjelettplager (kun ganske/svært plaget)StøyHøye krav ‐ lav kontrollJobbusikkerhetFraværsskade
14 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Figur 3. Sykefraværsprosent i bygge‐ og anleggsvirksomheter og for landsgjennomsnittet i perioden 2001–2017. Kilde: STAMI/NOA (SSB, Statistikkbanken 2001–2017).
Sammenligning med andre næringer
Figur 4 viser hvordan bygge‐ og anleggsvirksomhet skårer på en rekke indikatorer, sammenlignet
med alle næringer sett under ett. Vi har valgt å presentere dette som relative risikoer. En faktor
på 2 indikerer dermed at ansatte innen bygg og anlegg oppgir dobbelt så høy forekomst som
gjennomsnittet, mens en faktor på 0,5 betyr halvparten så høy forekomst som gjennomsnittet.
Tallverdien 1 representerer en verdi lik gjennomsnittet for alle næringer.
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Bygge‐ og anlegsvirksomhet Landsgjennomsnitt
15 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Figur 4 . Relativ risiko for ulike eksponeringer og helseutfall i bygge‐ og anleggsvirksomhet, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kilde: STAMI, NOA (SSB, LKU 2016).
Hovedinntrykket er at yrkesaktive innenfor bygge‐ og anleggsvirksomhet har et godt psykososialt
og organisatorisk arbeidsmiljø sammenlignet med andre næringer, men det er utfordringer med
hensyn til det kjemiske, biologiske, fysiske og mekaniske arbeidsmiljøet.
Hvis man går litt mer i detalj, ser man at ansatte i næringen oppgir at det er lite vold og trusler,
de har lave emosjonelle krav i jobben, og det er relativt få som opplever den uheldige
kombinasjonen av høye jobbkrav og lav kontroll over egen jobb/jobbutførelse. Det er få som
jobber nattarbeid. Lange arbeidsuker, det vil si arbeid over 45 timer i uka, forekommer 20
prosent hyppigere enn blant gjennomsnittet av norske yrkesaktive. Det er litt høyere forekomst
av mobbing enn blant gjennomsnittet, og dette er noe som går igjen i undersøkelser av næringen.
16 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Når det gjelder kjemisk, biologisk og fysisk eksponering, kommer næringen spesielt ugunstig ut
på forekomst av armvibrasjoner, støy og innånding av støv, røyk og eksos. Inneklimaet oppgis
imidlertid å være bedre enn gjennomsnittet. Næringen skårer dårligere enn gjennomsnittet på de
fleste mekaniske eksponeringsfaktorer, og da særlig når det gjelder arbeid med hender over
skulderhøyde, arbeid på huk eller knær, tunge løft og ubekvemme løft. Slike eksponeringer har
vist seg å kunne gi vesentlig økt risiko for ulike muskel‐ og skjelettplager. Figur 4 viser også at
yrkesaktive i bygge‐ og anleggsvirksomhet oppgir høyere forekomst av arbeidsrelaterte muskel‐
og skjelettplager enn gjennomsnittet av andre yrkesgrupper. Det gjelder både arbeidsrelaterte
ryggplager, armsmerter og smerter i bena, mens forekomsten av arbeidsrelaterte nakke‐ og
skuldersmerter er nær gjennomsnittet.
Det er en betydelig økt forekomst av arbeidsrelaterte luftveisplager, opplevd skaderisiko og fraværs‐
skade, mens forekomsten av arbeidsrelaterte hudplager bare er halvparten av gjennomsnittet.
17 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
4. Arbeidsmiljø og helse blant innvandrere i bygg‐ og anlegg
Det er forsket lite på arbeidsmiljøet blant innvandrergrupper i Norge. En viktig kilde til kunnskap
om arbeidsmiljø og helse blant innvandrere er levekårsundersøkelsene. SSB har gjennomført tre
separate undersøkelser blant innvandrere, og den siste ble publisert i 2016. Undersøkelsen er
tidligere omtalt i Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018 (STAMI 2018) og i rapporten Levekår
blant innvandrere i Norge 2016 (SSB 2017).
I dette kapittelet ser vi nærmere på ulike indikatorer som måler arbeidsmiljøforhold, helse og
arbeidsskader blant sysselsatte innvandrere og sammenligner dette med norskfødte sysselsatte.
4.1 Datagrunnlag for analysen
SSB intervjuet i 2016 et representativt utvalg på 4435 (svarprosent 54) innvandrere i alderen
16–74 år med bakgrunn fra tolv land (Polen, Bosnia‐Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran,
Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia) med minst to års botid i Norge.
Dette kalles Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn (LKU I) 2016. I våre
analyser benytter vi svarene fra yrkesaktive innvandrere i aldersspennet 17–66 år, i alt 2777
personer. Svarene er vektet etter den andelen innvandrerne fra de ulike landene utgjør i popula‐
sjonen. Resultatene er representative for innvandrere fra de deltakende landene, men ikke nød‐
vendigvis for innvandrere i Norge generelt. Se SSBs rapport for en mer detaljert beskrivelse av
utvalget (SSB 2017).
Innvandrere som er sysselsatte i yrkesgruppen håndverkere er studert nærmere. I datamaterialet
som Statistisk sentralbyrå har gjort tilgjengelig for forskning har SSB med begrunnelse i person‐
vern og anonymitetshensyn ikke gjort tilgjengelig detaljerte yrkes‐ og næringskoder. Yrkeskode
(SSB 2011) er gjort tilgjengelig på 2‐siffernivå, men næringskode (SSB 2008) kun på 1‐siffernivå.
Dette er ikke tilstrekkelig detaljert til at det er mulig å eksklusivt identifisere sysselsatte i bygge‐
og anleggsnæringen. Vi har derfor valgt å se nærmere på innvandrere som er sysselsatt innenfor
yrkeskode 7 (håndverkere og lignende), hvor hovedtyngden er sysselsatte innenfor bygge‐ og
anleggsvirksomheter. Mer presist innbefatter dette følgende yrkesgrupper (antall i parentes):
• Steinfag‐, bygnings‐ og anleggsarbeidere (153)
• Metall‐ og maskinarbeidere, elektrikere og lignende (63)
• Presisjonsarbeidere, kunsthåndverkere (5)
• Andre håndverkere og fagarbeidere (46)
Vi har sammenlignet svarene fra disse i alt 267 yrkesaktive innvandrerne med svarene fra norske
yrkesaktive (yrkesbefolkningen minus innvandrere) på sammenlignbare spørsmål i LKU 2016.
Svarene i LKU 2016 er vektet slik at kjønns‐ og alderssammensetningen er lik når vi foretar
sammenligningen. Tallene for den øvrige yrkesbefolkningen vil dermed ikke nødvendigvis
18 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
samsvare helt med tallene som publiseres andre steder, der det ikke er brukt en slik vekting (og
hvor utvalget også inkluderer innvandrere som er med i LKU 2016).
4.2 Arbeidsmiljøeksponeringer
Tabell 2 viser arbeidsmiljøeksponeringer blant innvandrere sammenlignet med norskfødte
sysselsatte. Sammenligningene er vist både for håndverkere og for sysselsatte innen alle yrker.
Tabell 2. Arbeidsmiljøeksponering blant innvandrere sammenlignet med norskfødte. En sammenligning innenfor håndverksyrker og blant sysselsatte i alle yrker. Prosentandeler og relativ risiko.
Arbeidsmiljøeksponering Håndverkere Alle yrker
Andel (%) RR Andel (%) RR
Støy
Innv. 42 1,0 20 1,3
Øvr. 44 16
Hudeksponering, kjemikalier
Innv. 24 0,7 31 1,3
Øvr. 36 24
Innånding av støv eller kjemikalier
Innv. 71 1,2 35 1,6
Øvr. 60 22
Løft i ubekvemme stillinger
Innv. 50 1,5 30 2,3
Øvr. 33 13
Stående arbeid
Innv. 71 1,6 53 2,1
Øvr. 45 25
Liten grad påvirke beslutninger
Innv. 17 1,7 20 1,5
Øvr. 10 13
Sjelden eller aldri pauser
Innv. 25 3,6 26 1,9
Øvr. 7 14
Ensidig arbeid 3/4 av dagen
Innv. 30 1,3 50 2,0
Øvr. 23 25
Dårlig evneutnyttelse
Innv. 15 3,0 16 2,3
Øvr. 5 7
Innv.=Sysselsatte innvandrere. Øvr.=Øvrige sysselsatte (ekskludert innvandrere). RR=relativ risiko (innvandrere sammenlignet med øvrige). Sammenligningene er kjønns‐ og aldersjustert.
Fysisk og kjemisk arbeidsmiljø
Flere enn to av fem innvandrere i håndverksyrker rapporterer at de utsettes for så sterk støy at
de må stå inntil hverandre og rope for å bli hørt. Andelen er den samme blant norskfødte
håndverkere. Derimot viser tallene at innvandrere som jobber som håndverkere, oppgir høyere
eksponering for støv, røyk, gasser eller damp i arbeidssituasjonen enn norskfødte håndverkere
(71 mot 60 prosent). I denne yrkesgruppen jobber innvandrere oftere som byggearbeidere, mens
en større andel norskfødte jobber som elektrikere.
19 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Mekanisk arbeidsmiljø
I alt 30 prosent av innvandrerne i den generelle yrkesbefolkningen rapporterer at de må løfte i
ubekvemme stillinger en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer, og 53 prosent oppgir at de står tre
fjerdedeler av arbeidsdagen. For begge disse faktorene er andelen innvandrere som rapporterer om
eksponering, høyere innenfor de fleste yrkeskategoriene. Blant sysselsatte i håndverksyrker rapport‐
erer innvandrere henholdsvis 50 og 60 prosent høyere eksponering for løft og stående arbeid.
Selvbestemmelse og utviklingsmuligheter i jobben
Innvandrere rapporterer oftere at de sjelden eller aldri kan ta pauser i jobben, og denne forskjellen
går igjen i de fleste yrkesgruppene. På spørsmålet om man har mulighet til å påvirke beslutninger
som er viktige for eget arbeid, er forskjellen noe mindre, og forskjellen er i hovedsak langt mindre
når vi sammenligner innenfor samme yrkesgruppe. Størst er forskjellen blant håndverkere når det
gjelder andelen blant innvandrere som opplever at de sjelden eller aldri kan ta pauser (henholdsvis
25 og 7 prosent). Tilsvarende ser vi innenfor håndverksyrkene at innvandrere i større grad opplever
at de har dårlige muligheter for å utnytte sine evner og ferdigheter (15 mot 5 prosent), og de
rapporterer oftere om ensidige arbeidsoppgaver.
4.3 Helseutfall
Tabell 3 viser ulike helseutfall blant innvandrere sammenlignet med norskfødte sysselsatte.
Sammenligningene er vist både for håndverkere og for sysselsatte innen alle yrker.
Tabell 3. Ulike helseutfall blant innvandrere sammenlignet med norskfødte. En sammenligning innenfor håndverksyrker og blant sysselsatte i alle yrker. Prosentandeler og relativ risiko.
Helseutfall Håndverkere Alle yrker
Andel (%) RR Andel (%) RR
Egenvurdert helse (dårlig) Innv. 4,3 5,2
Øvrig 1,8 2,4 2,8 1,9
Psykiske helseplager Innv. 11 13
Øvrig 7,1 1,5 7,6 1,7
Sykefravær 14 dager eller mer siste år
Innv. 21 18
Øvrig 15 1,4 15 1,2
Sykefravær arbeidsrelatert, 14 dager eller mer siste år
Innv. 14 9,2
Øvrig 6,1 2,3 5,3 1,7
Arbeidsskader med fravær
Innv. 12 7,9
Øvrig 3,1 3,9 1,5 5,3
Innv. = Sysselsatte innvandrere. Øvrig = Øvrige sysselsatte (ekskludert innvandrere). RR = relativ risiko (innvandrere sammenlignet med øvrige).
Sammenligningene er kjønns‐ og aldersjustert.
Egenvurdert helse
I alt 81 prosent av innvandrerne oppgir at helsen er god, sammenlignet med 84 prosent i den
øvrige yrkesbefolkningen. Den generelle helsetilstanden ble kartlagt ved hjelp av et hyppig brukt
enkeltspørsmål om hvordan den enkelte selv vurderer sin egen helse: «Vil du si at den er svært
god, god, verken god eller dårlig, dårlig, eller svært dårlig?». Andelen som rapporterer at helsen
20 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
er dårlig, var om lag fem prosent blant innvandrere og tre prosent blant de øvrige yrkesaktive.
Andelen som rapporterer om dårlig egenvurdert helse er noe lavere innenfor håndverksyrkene
enn i den øvrige yrkesbefolkningen, men den relative forskjellen mellom innvandrer og øvrige
yrkesaktive er likevel noe større innenfor håndverksyrker enn i hele yrkesbefolkningen.
Psykiske helseplager
I alt 13 prosent av sysselsatte innvandrere rapporterer symptomer som indikerer psykiske helse‐
problemer, sammenlignet med snaut åtte prosent i den øvrige yrkesbefolkningen. Andelen som
oppfyller kriteriene for psykiske helseproblemer er noe lavere blant innvandrere i håndverksyrker,
men er mer utbredt enn blant norskfødte innenfor denne yrkeskategorien. Psykiske helsepro‐
blemer eller symptomer på psykiske plager ble kartlagt ved fem spørsmål som inngår i tidligere
norske versjoner av Hopkins Symptoms Checklist (Strand et al. 2003).
Sykefravær
Selvrapportert sykefravær på 14 dager eller mer i løpet av siste år er noe høyere blant innvandrere
enn blant den øvrige yrkesbefolkningen. Denne forskjellen varierer i ulike yrkesgrupper. I hånd‐
verksyrker har innvandrere et større fravær enn øvrige yrkesaktive (henholdsvis 21 og 15 prosent).
Om vi ser på andelen av sykefraværet som de spurte selv mener skyldtes helseproblemer som helt
eller delvis var forårsaket av jobben, er denne andelen noe høyere blant innvandrere enn øvrige
yrkesaktive, og denne forskjellen er mer uttalt innenfor håndverksyrker. I denne yrkesgruppen er
forekomsten av slikt sykefravær mer enn dobbelt så høy blant innvandrere sammenlignet med
øvrige sysselsatte.
Arbeidsskader
I alt 7,9 prosent av sysselsatte innvandrere rapporterer at de i løpet av de siste 12 månedene har
vært utsatt for skader som skyldtes en arbeidsulykke, og som medførte sykefravær utover ulykkes‐
dagen. Til sammenligning er andelen som oppgir dette, 1,5 prosent i den øvrige yrkesbefolkningen.
Den høyere forekomsten av rapporterte skader blant innvandrere går igjen i alle yrkesgrupper.
Også innenfor håndverksyrkene er det stor forskjell i forekomst (om lag fire ganger høyere skade‐
forekomst blant innvandrere sammenlignet med øvrige sysselsatte). Det er også for arbeidsskade‐
dødsfall påvist en forhøyet risiko for utenlandske arbeidstakere. Vi vet ikke sikkert hva som er for‐
klaringen på den store forskjellen i risiko, men det finnes flere mulige årsaker (Arbeidstilsynet 2018).
21 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
5. Arbeidsulykker i
bygge‐ og anleggsvirksomheter
Bygge‐ og anleggsvirksomheter ligger høyt på den norske statistikken over arbeidsskadedødsfall
og arbeidsskader. Næringen, myndighetene og partene i næringen har samarbeidet for å gjøre
næringen mer sikker. Arbeidstilsynet har prioritert næringen i mange år, men det er fremdeles
mange arbeidsmiljøutfordringer og behov for fortsatt innsats for å forebygge ulykker og skader.
Dette kapittelet gir en oversikt over arbeidsulykker med dødelige og ikke‐dødelige skader i bygge‐
og anleggsvirksomheter.
5.1 Datagrunnlag og usikkerheter
I denne analysen har vi benyttet to datakilder; Arbeidstilsynets register over arbeidsskadedødsfall
og ulykker med alvorlig skade og Statistisk sentralbyrås statistikk over ikke‐dødelige arbeids‐
skader. Sistnevnte er basert på arbeidsgivers meldinger om yrkesskade/yrkessykdom til NAV. I
tillegg har vi en kort omtale av strømskader meldt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB).
Arbeidsgiver skal i henhold til arbeidsmiljøloven § 5‐2 melde til Arbeidstilsynet når det skjer en
arbeidsulykke der arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet. Når det gjelder ulykker med
alvorlig skade får ikke Arbeidstilsynet melding om alle ulykker som er meldepliktige. Vi vet ikke
sikkert hvor stor underrapporteringen er eller hvordan eventuelle skjevheter av det som rapport‐
eres slår ut. Arbeidstilsynets statistikk over ulykker med alvorlig skade gir derfor ikke et bilde på det
reelle antallet ulykker da underrapporteringen er betydelig. Statistikken gir imidlertid verdifull
informasjon om et relativt høyt antall alvorlige ulykker. Når det gjelder arbeidsskadedødsfall har
Arbeidstilsynet et register som vi antar er nokså komplett. Det kan imidlertid forekomme noen
mangler i dette registeret også.
Bygge‐ og anleggsvirksomheter rapporterte om 2574 arbeidsskader til NAV i 2017. 1391 av disse
(54 prosent) var forventet å gi mer enn tre dager fravær. En betydelig andel av disse skadene kan
antas å være alvorlige skader som også skal rapporteres til Arbeidstilsynet. Likevel har NAV regi‐
strert 3,8 ganger flere alvorlige skader5enn de alvorlige arbeidsulykkene som Arbeidstilsynet har
fått melding om. Det er altså en underrapportering av ulykker med alvorlige skader til Arbeids‐
tilsynet. SSBs statistikk over ikke‐dødelige arbeidsskader er heller ikke komplett. En grunn er at
arbeidsskader ikke meldes til NAV. Det kan være arbeidsgiver som verken har behov for eller
insentiv til å melde skaden, for eksempel hvis arbeidsgiver ikke har registret arbeidsskadeforsikring i
Folketrygden. Selvstendig næringsdrivende er ofte i denne situasjonen, og har derfor ikke et
økonomisk insentiv for å melde skaden. I tillegg er det skader som meldes til NAV, men som ikke er
med i SSBs statistikk fordi papirskjemaene som skaden er rapportert på ikke lot seg tolke optisk6 av
SSB. Dette er et problem når gamle papirskjema benyttes.
5 Skader som var forventet å gi med mer enn tre dager fravær. 6 Ved optisk tolkning/lesing overføres data fra papir til datamaskin ved at tegn på papiret registreres av en optisk sensor
og overføres til et datasystem der tegnene tolkes.
22 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
5.2 Arbeidsskadedødsfall
5.2.1 Arbeidsskadedødsfall i 2017
I 2017 omkom åtte personer i forbindelse med bygge‐ og anleggsaktiviteter. Tre av disse hadde
utenlandske statsborgerskap og fem var norske. Én av de omkomne var i aldersgruppen 20‐25 år,
mens de øvrige var over 40 år. Alle de omkomne var menn.
Offisiell statistikk for arbeidsskadedødsfall tar utgangspunkt i arbeidsgivers næring. Arbeidsgiver
var registrert innen næringen bygge‐ og anleggsvirksomheter for sju av de åtte omkomne. Én av
de omkomne drev med jordbruk i tillegg til anleggsarbeid og denne virksomheten var registrert
som jordbruksvirksomhet. Alle de omkomne var ansatt i virksomhet med ti eller færre ansatte.
Halvparten av virksomhetene hadde ingen ansatte, hvorav to var norskregistrert utenlandske
foretak (NUF), ett enkeltpersonforetak (ENK) og en virksomhet var uregistrert. I fem av de åtte
ulykkene hadde virksomheten som var arbeidsgiver til den omkomne rolle som underentreprenør
i arbeidet. For de øvrige ulykkene var én innleid av en underentreprenør, én var ansatt i en
bedrift som har serviceavtale med virksomheten der ulykken inntraff og én ulykke skjedde på
område til virksomheten der den forulykkede var fast ansatt.
Halvparten av dødsulykkene (fire av åtte) skjedde i forbindelse med anleggsarbeid. De øvrige
ulykkene skjedde ved oppføring av bygninger (to ulykker) og ved spesialisert byggearbeid (to
ulykker) som servicearbeid og arbeid på parabolantenne. I halvparten av ulykkene jobbet den
forulykkede alene eller det var ingen vitner til ulykken. Det er store variasjoner i type arbeid som
ble utført da ulykkene inntraff og hvor ulykken inntraff (jf. Tabell 4). Maskiner og utstyr var
involvert i sju av de åtte ulykkene. I ulykkene innen anlegg var anleggsmaskiner involvert i tre
ulykker og mobilt knuseanlegg involvert i én ulykke. I de øvrige ulykkene var følgende
utstyrsgrupper involvert: kran og personløfter, øvrige maskiner og utstyr, og stige (jf. Tabell 4).
Det er registrert fem ulike ulykkestyper (jf. Tabell 4). Det var flest av typen klemt/fanget (tre
ulykker) og fall (to ulykker). De øvrige var støt/treff av gjenstand, velt, og annet.
23 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Tabell 4. Type aktivitet og arbeid da ulykken inntraff, ulykkestype, ulykkessted og involvert utstyr ved arbeidsskadedødsfallene innen bygge‐ og anleggsaktiviteter i 2017. Kilde: Arbeidstilsynet.
Hovedtype
aktivitet
Type arbeid Ulykkestype Ulykkessted Utstyr involvert
Oppføring av
bygninger
Byggearbeid;
Montering av ståldrager
Klemt/fanget Industriområde Kran og personløfter
Montering av reolsystem Fall Lager
Anleggsarbeid Planering av terreng;
Gravemaskin med sjåfør velter
Velt Uteareal ved
boligområde
Anleggsmaskin over 15 kW
Graving av grøft;
Anleggsmaskin skled og traff
arbeidstaker som stod i en grøft
Klemt/fanget Privat bolig Anleggsmaskin over 15 kW
Flytting av kumring;
Gravemaskin mister skuffa
Støt/treff av
gjenstand
Tunnel Øvrig maskin og utstyr,
Gravemaskin
Flytting av mobilt knuseverk;
Truffet av transportbånd/side‐
transportør som kom ut av posisjon
og falt av festene under flytting
Annet Steinbrudd Øvrig maskin og utstyr,
mobilt knuseverk
Spesialisert
bygge‐
arbeid
Servicearbeid på prosesslinje Klemt/fanget Industri Øvrig maskin og utstyr
Arbeid på parabolantenne Fall Privat bolig Stige
Ved oppfølging av virksomhetene etter dødsulykkene har Arbeidstilsynet registrert brudd på
regelverk i seks av de åtte dødsulykkene. Antall brudd som er registrert varierer fra tre til ti per
virksomhet. De hyppigste bruddene gjelder mangler ved HMS‐arbeidet. Arbeidsgiver har ikke
kartlagt farer og problemer som arbeidstakerne kan utsettes for i virksomheten, og har dermed
heller ikke vurdert risikoen med bakgrunn i en slik kartlegging. En følge av dette blir da at
arbeidsgiver heller ikke har gjennomført nødvendige tiltak eller utarbeidet en handlingsplan som
beskriver tiltak for å fjerne eller redusere slike farer og problemer i arbeidet. Det er også hyppige
funn av manglende rutiner for å avdekke, forebygge og eventuelt rette opp overtredelser av krav
i regelverket. Det er også avdekket flere brudd som gjelder manglende informasjon og opplæring.
I disse tilfellene har ikke arbeidsgiver sørget for at arbeidstakerne er gjort kjent med ulykkes‐ og
helsefare forbundet med arbeidet, og arbeidstakerne har heller ikke fått den opplæring, øvelse
og instruksjon som er nødvendig for å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen.
5.2.2 Utvikling av arbeidsskadedødsfall 2011–2017
I 2017 omkom sju personer på jobb for bygge‐ og anleggsvirksomheter. Gjennomsnittet for
sjuårsperioden 2011–2017 er 8,6 arbeidsskadedødsfall per år. Antall arbeidsskadedødsfall per
100 000 sysselsatte har variert mellom 2,7 og 5,2 siden 2011 (jf. Figur 5).
24 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Figur 5. Antall arbeidsskadedødsfall der omkomnes arbeidsgiver er en bygge‐ og anleggsvirksomhet, og antall arbeidsskadedødsfall per 100 000 sysselsatte. Fra og med 2015 bygger sysselsettingsstatistikken på nye datakilder (a‐ordningen). Årgangene fra og med 2015 blir derfor ikke helt sammenlignbare med tidligere årganger. Kilde: Arbeidstilsynet og SSB.
Figur 6 viser utviklingen i antall arbeidsskadedødsfall for næringen for perioden 2011–2017.
Figuren inkluderer også 15 arbeidsskadedødsfall som inntraff i forbindelse med bygge‐ og
anleggsaktiviteter, men der den omkomne var ansatt hos arbeidsgiver registrert i annen næring
enn bygge‐ og anleggsvirksomhet (oransje del av søyler).
Frekvensen av arbeidsskadedødsfall har variert fra 2,7–5,2 arbeidsskadedødsfall per 100 000
sysselsatte i perioden 2011–2017 (jf. Figur 5). Gjennomsnittlig frekvens for de tre siste årene har
gått litt ned fra 4,3 for de fire første årene til 3,0 arbeidsskadedødsfall per 100 000 sysselsatte.
Ser vi på alle arbeidsskadedødsfall i forbindelse med bygge‐ og anleggsaktiviteter, er nedgangen
enda tydeligere. Gjennomsnittlig antall omkomne per år, går da ned fra tretten for 2011–2014 til
åtte i perioden 2015–2017. Antall arbeidsskadedødsfall har da vært nedadgående etter 2014, og
det var lavest i 2015 (jf. Figur 6). Merk at det likevel er vanskelig å konstatere om dette er en reell
nedadgående trend eller skyldes årlige variasjoner.
11 8 9 11 6 8 7
5,2
3,73,9
4,7
2,7
3,5
2,9
0
1
2
3
4
5
6
0
2
4
6
8
10
12
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Antall arbeidsskaded
ødsfall
per 100 000 sysselsatte
Antall arbeidsskaded
ødsfall
Antall arbeidsskadedødsfall i bygge‐ og anleggsvirksomheter
Antall arbeidsskadedødsfall per 100 000 sysselsatte
25 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Figur 6. Antall arbeidsskadedødsfall der omkomnes arbeidsgiver er en bygge‐ og anleggsvirksomhet og arbeidsskadedødsfall ved bygge‐ og anleggsarbeid der den omkomnes arbeidsgiver ikke er bygge‐ og anleggsvirksomhet. Svart stiplet linje viser gjennomsnitt for periodene 2011–2014 og 2015–2017. Kilde: Arbeidstilsynets register over arbeidsskadedødsfall.
Antall arbeidsskadedødsfall totalt, i landbaserte næringer, har vært nedadgående hvert år siden
2013, med unntak av 2017 hvor det var en liten økning fra året før (jf. Figur 7). Innen bygge‐ og
anleggsvirksomheter er det ikke tilsvarende nedadgående trend. 26 prosent av alle som omkom i
arbeidsulykker i det landbaserte arbeidslivet, var i 2017 ansatt i en bygge‐ og anleggsvirksomhet.
I perioden 2011–2016 varierte den samme andelen mellom 18‐32 prosent. Antall
arbeidsskadedødsfall i bygge‐ og anleggsvirksomheter har vært forholdsvis konstant på 8,5 ± 2,5
arbeidsskadedødsfall per år i perioden 2011–2017, det vil si at antallet har variert fra 6–11
arbeidsskadedødsfall per år. Det har vært stor aktivitet i bygge‐ og anleggsbransjen med
medfølgende høyt antall sysselsatte (jf. Figur 1).
Figur 7. Antall arbeidsskadedødsfall der omkomnes arbeidsgiver er en bygge‐ og anleggsvirksomhet og øvrige landbaserte næringer. Kilde: Arbeidstilsynet.
Blant de som omkom i bygge‐ og anleggsvirksomheter i perioden 2011–2017 hadde 30 prosent
(18 av 60) utenlandsk statsborgerskap. Andelen utenlandske arbeidstakere blant de omkomne
11
89
11
68
7
44
4
2
1
0
2
4
6
8
10
12
14
16
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Arbeidsgiver i bygg og anlegg Arbeidsgiver ikke i bygg og anlegg
11 8 9 116 8 7
42
29
38 33
2717 20
0
10
20
30
40
50
60
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Antall arbeidsskadedødsfall i øvrige landbaserte næringer
Antall arbeidsskadedødsfall i bygge‐ og anleggsvirksomheter
26 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
har variert mellom 9 og 50 prosent i denne perioden (jf. Figur 8). 72 prosent av de utenlandske
(13 av 18) kom fra Øst‐Europa, og flest fra Polen (8 av 18) (jf. Figur 9 og Figur 10).
Figur 8. Antall arbeidsskadedødsfall i bygge‐ og anleggsvirksomheter fordelt på norsk og utenlandsk statsborgerskap i perioden 2011–2017. Kilde: Arbeidstilsynet.
Figur 9. Antall omkomne i bygge‐ og anleggsvirksomheter med utenlandsk statsborgerskap, fra henholdsvis land i Øst‐Europa og andre land (N=18 arbeidsskadedødsfall). Kilde: Arbeidstilsynet.
10
4
87
3
6
4
1
4
14
3
2
3
0
2
4
6
8
10
12
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2 017
Antall arbeidsskaded
ødsfall
Norsk Utenlandsk
1
4
1
4
3
2
3
0
1
2
3
4
5
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Antall arbeidsskaded
ødsfall
Øst‐Europa Andre
27 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Figur 10. Statsborgerskap til de 18 utenlandske arbeidstakerne som omkom i arbeidsulykker i perioden 2011–2017 (N=18 arbeidsskadedødsfall). Kilde: Arbeidstilsynet.
5.3 Ikke‐dødelige arbeidsskader
5.3.1 Arbeidsskader meldt til NAV
Denne analysen baserer seg på meldinger fra arbeidsgiver til NAV i henhold til folketrygd‐
loven § 13‐14.
I 2017 ble det registrert 2574 skadetilfeller innen bygge‐ og anleggsvirksomheter. Dette represen‐
terer en liten nedgang sammenlignet med årene før, hvor tallet har ligget mellom 2700 og 2800.
Det er særlig skadetilfeller med kortvarig fravær (det vil se tre dager eller mindre) det har blitt færre
av, mens det er omtrent like mange skadetilfeller som tidligere av skader som antas å medføre
fravær på mer enn tre dager. Sistnevnte skadetype utgjør om lag 54 prosent av alle skadetilfellene.
Det totalet antall skadetilfeller fordelte seg med 868 tilfeller i Oppføring av bygninger, 346 tilfeller i
Anleggsvirksomhet og 1360 tilfeller i Spesialisert bygge‐ og anleggsvirksomhet.
Figur 11 viser skadehyppighet i bygge‐ og anleggsvirksomheter og for landet totalt de siste fire
årene. Næringen har hele tiden ligget noe over landsgjennomsnittet, men begge kurvene viser en
avtakende tendens. Bygge‐ og anleggsvirksomheter rapporterte om 10 arbeidsskader per 1000
ansatte i 2017, ned fra 13 i 2014, 12 i 2015 og 11 i 2016. Næringen ligger fortsatt noe over
gjennomsnittet for alle norske yrkesaktive, som i 2017 var 8,0 skader per 1000 ansatte. Det er
ikke mulig å få informasjon fra disse dataene om forskjeller i skadehyppighet mellom norske og
utenlandske arbeidstakere.
8
2 2 2 2
1 1
Polen Litauen Latvia Sverige Kroatia Portugal Slovakia
28 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Figur 11. Skadehyppighet (per 1000 ansatte) 2014–2017, i bygge‐ og anleggsvirksomheter og totalt. Kilde: SSB.
Skadetilfellene som rapporteres til NAV inneholder også informasjon om yrke til den skadde. Som
kjent kan sysselsatte innen bygg‐ og anleggsnæringen ha en rekke forskjellige yrker. Disse yrkes‐
opplysningene er ikke tilstrekkelig kvalitetssikret til at vi eller SSB, som produserer offisiell stati‐
stikk på området, kan publisere detaljerte resultater. Grunnlagstallene viser rett nok tendenser til
at utøvende håndverkere ser ut til å ha noe høyere skadehyppighet enn yrkesgrupper som
ingeniører og ansatte med administrasjons‐ og ledelsesyrker. Men selv om dette ikke er en
overraskende tendens, er det stor usikkerhet knyttet til tallene.
Som tidligere år er det en stor overvekt av menn i materialet fra NAV. Skadehyppigheten er om
lag tre ganger høyere for menn enn for kvinner, og færre enn tre prosent av skadetilfellene
gjelder kvinner. Når det gjelder aldersfordelingen for disse skadene henvises det til kapittel 5.4.
I rapporteringen til NAV er det også oppgitt ulykkestype, og Figur 12 viser hvor mange hendelser
som i 2017 ble meldt inn av de ulike ulykkestypene. Blant de skadene man har data på, er det
fortsatt fallulykker som er den hyppigste ulykkestypen med om lag 600 registrerte tilfeller i 2017.
Deretter følger typene støt/treff av gjenstand, stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand og
elektrisk spenning.
Dette bildet er omtrent det samme som i 2016. Etter at tallet på skader med ukjent ulykkestype
ble nær halvert fra 2015 til 2016, har dette ikke gått ytterligere ned. Annet og ukjent utgjør
dermed fortsatt om lag 25 prosent av alle skadetilfellene, hvilket er en svakhet ved statistikken.
En annen svakhet er at kategoriene ikke er gjensidig utelukkende, så bruken av kategoriene er
derfor skjønnsbasert. Statistikken gir imidlertid en indikasjon på de hyppigste ulykkestypene i
bygge‐ og anleggsnæringen.
0
2
4
6
8
10
12
14
2014 2015 2016 2017
Skad
er per 1000 ansatte
Bygg og anlegg Landsgjennomsnitt
29 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Figur 12. Meldte arbeidsulykker i bygge‐ og anleggsnæringen fordelt på ulykkestype i 2016 og 2017. Kilde: SSB.
5.3.2 Utstyr involvert i ulykker med alvorlig skade meldt til Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynets statistikk over ulykker med alvorlig skade, kan gi verdifull informasjon om et
relativt høyt antall ulykker med alvorlig skade, men gir ikke et fullgodt bilde på det reelle antallet
ulykker da underrapporteringen er betydelig.
Figur 13 viser hvilke utstyrsgrupper som er oftest involvert i ulykker med alvorlig skade som er
meldt til Arbeidstilsynet. Det er registrert at maskiner og utstyr er involvert i om lag 30 prosent av
de meldte ulykkene med alvorlig skade fra bygge‐ og anleggsvirksomheter. Håndverktøy, stillas
og stige, anleggsmaskiner, og øvrige maskiner og utstyr er de utstyrsgruppene som er oftest
involvert (jf. Figur 13). Innen øvrige maskiner og utstyr inngår blant annet maskiner for metall‐
bearbeiding (skjære, dreie, frese, bore, presse mm), men det er også registrert utstyrstyper som
burde vært registrert i andre utstyrsgrupper. Sager er for eksempel registrert både under utstyrs‐
gruppen trebearbeidingsmaskin og øvrige maskiner og utstyr.
Antall ulykker hvor de ulike utstyrstypene har vært involvert varierer noe fra år til år. Andelen
ikke utfylt er relativt høy de siste par årene og det gjør det vanskelig å si noe om eventuelle
trender.
0 100 200 300 400 500 600 700
Ukjent
Annet
Påført voldsskade
Eksplosjon, sprenging, brann
Trusler om vold
Høy/lav temperatur
Kjemikalier
Velt
Sammenstøt/påkjørsel
Klemt/fanget
Elektrisk spenning
Stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand
Støt/treff av gjenstand
Fall
2017 2016
30 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Figur 13. Involvert utstyr i arbeidsulykker med alvorlig skade meldt til Arbeidstilsynet i perioden 2011–2017 (N=644 ulykker). Kilde: Arbeidstilsynet.
5.3.3 Strømulykker meldt til DSB
En skadetype som ansatte i bygge‐ og anleggsvirksomhet er spesielt utsatt for, er skader på grunn
av elektrisk strøm. Arbeid med strøm er nøye regulert i lov og forskrift. Forskriften er utformet
slik at dersom noen får et strømstøt, vil det oftest kunne påvises et brudd på forskriften. Ifølge
bestemmelsene skal strømmen slås av før arbeid med strømførende ledninger settes i gang.
Dersom det ikke kan gjøres, skal ekstra sikringsutstyr brukes. Tidligere forskning har vist at svært
få personer utsatt for strømgjennomgang hadde koblet ut strømmen før arbeidet ble påbegynt,
og ingen brukte verneutstyr (Gravseth et al. 2006). Dette tyder på at organiseringen av arbeidet
hindrer arbeidstakerne i å arbeide sikkert.
De fleste som skades i slike ulykker, er elektromontører. Alle ulykker forårsaket av strømgjennom‐
gang og lysbue skal meldes til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og til Arbeids‐
tilsynet, men det antas å være store mørketall.
De senere årene har det imidlertid vært en betydelig økning i tallet på rapporterte strømulykker
til DSB. Det antas at økningen for en stor del skyldes høyere innrapporteringsgrad. Dessuten er
rutinene endret, da man fra 2009 også registrerer el‐ulykker uten personskade. Økningen har
trolig også sammenheng med økt oppmerksomhet på meldeplikten ved ulykker og overgangen til
nettbasert meldeskjema. Det nettbaserte skjemaet har gjort det enklere å melde strømulykker.
Tallet på innrapporterte hendelser har de senere årene økt fra om lag 200 i 2010 til nær 500 i
2015 (www.dsb.no). Økningen gjelder særlig ulykker uten personskade. Tallet på meldte ulykker
med personskade lå i perioden 2010 til 2015 relativt stabilt omkring 125 per år, mens det i
gjennomsnitt omkommer én person per år. Næringen med klart flest innrapporterte meldinger
har i hele perioden vært bygge‐ og anleggsvirksomhet, nærmere bestemt undernæringen
elektrisk installasjonsarbeid (næringskode 43.21). Denne undernæringen står for om lag én
av tre rapporterte hendelser.
26
9
6
6
20
26
1
20
6
12
14
29
33
1
28
8
16
9
22
24
27
4
9
15
16
16
2
19
7
9
14
14
23
12
15
6
2
11
12
22
15
21
2
5
6
12
12
0 20 40 60 80 100 120 140 160 180
Ikke utfylt
Øvrig maskin og utstyr
Kran og personløfter
Trebearbeidingsmaskin
Anleggsmaskin over 15 kW; 20,4 hk
Stillas og stige
Håndverktøy
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
31 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
5.4 Unge arbeidstakere i bygge‐ og anleggsvirksomheter
Unge arbeidstakere er ofte fortsatt under utdanning eller i lærlingetid. De kan ha en løsere
tilknytning til arbeidsgiver, for eksempel gjennom midlertidige arbeidskontrakter eller at de er
innleid gjennom bemanningsbyråer og lignende. Unge arbeidstakere, som gjerne er i en opp‐
læringsfase, kan ha mindre kunnskap om helse, miljø og sikkerhet enn eldre arbeidstakere
(STAMI 2018). De kan dermed ha andre forutsetninger for å utføre arbeidet enn eldre
arbeidstakere og undervurdere risikoen knyttet til arbeidet.
5.4.1 Sysselsetting av unge arbeidstakere i næringen
Bygg‐ og anleggsvirksomheter er en næring som sysselsetter mange unge arbeidstakere. Det er
registrert omtrent 220 000 arbeidstakere i bygge‐ og anleggsvirksomheter som er bosatt i Norge
(per fjerde kvartal 2017). Av disse er i overkant av 31 000 under 25 år (14 prosent) (SSB). Ser man
den totale sysselsettingen i Norge utgjør arbeidstakere under 25 år 12 prosent av sysselsettingen,
altså er det noe høyere andel unge arbeidstakere i bygg‐ og anleggsvirksomheter enn samlet sett
i arbeidslivet. Menn utgjør 91 prosent av de sysselsatte samlet sett i bygg‐ og
anleggsvirksomheter, og 93 prosent av de sysselsatte under 25 år.
5.4.2 Arbeidsskader og arbeidsskadedødsfall blant unge arbeidstakere
Figur 14 gir en oversikt over antall arbeidsskader per aldersgruppe, gitt som årlig gjennomsnitt
for perioden 2015–2017. Antall skader er fordelt per aldersgruppe, og det skilles mellom skader
som medfører kortvarig og langvarig fravær. Kortvarig fravær innebærer arbeidsskader med
fravær på tre dager eller mindre, mens arbeidsskade med langvarig fravær innebærer et fravær
på fire dager eller mer.
Figur 14. Antall arbeidsskader rapportert til SSB per aldersgruppe per år, gitt som gjennomsnitt for perioden 2015–2017. Kilde: SSB..
Flest arbeidsskader (36 prosent) inntreffer blant arbeidstakerne mellom 25–39 år, som også
utgjør 35 % av sysselsettingen i næringen. Figuren viser at for de yngste aldersgruppene (15–19
år og 20–24 år) er det en noe lavere andel skader med langvarig fravær enn for de eldre alders‐
gruppene. Omtrent 45 prosent av arbeidsskadene for arbeidstakerne under 25 år medførte
langvarig fravær, mot nærmere 60 prosent for de eldste aldersgruppene.
63231
466337
16354
179
497
439
224
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
0
200
400
600
800
1000
1200
15‐19 år 20‐24 år 25‐39 år 40‐54 år 55‐66 år
Andel av skad
ene
som m
edførte langvarig fravæ
r
Antall arbeidsskader
Kortvarig fravær Langvarig fravær Andel langvarig fravær
32 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
I perioden 2011–2017 har Arbeidstilsynet registrert 60 arbeidsskadedødsfall i bygg‐ og
anleggsnæringen. Figur 15 viser aldersfordelingen for de omkomne arbeidstakerne.
Figur 15. Antall arbeidsskadedødsfall innen bygge‐ og anleggsvirksomhet per aldersgruppe, 2011‐2017. Kilde: Arbeidstilsynet.
9 av de 60 omkomne (15 prosent) var arbeidstakere under 25 år. Tilsvarende for alle næringer for
2011–2017, viser Arbeidstilsynets statistikk at arbeidstakere under 25 år utgjør ni prosent av alle
arbeidsskadedødsfall. Det er altså en høyere andel unge arbeidstakere som omkommer i bygg‐ og
anleggsnæringen enn samlet sett i det norske landbaserte arbeidslivet. Alle de ni arbeidstakerne
under 25 år som har omkommet har vært menn, sju fra Norge, én fra Polen og én fra Latvia.
De ni ulykkene der en arbeidstaker under 25 år har omkommet, må beskrives som ni ulike
hendelsesforløp, og datamaterialet er for begrenset til å analysere likhetstrekk ved årsakene. Av
Arbeidstilsynets datamateriale om ulykkene, kommer det imidlertid fram at maskiner har vært
involvert i seks av de ni dødsulykkene (67 prosent). Dette er tilnærmet samme andel ulykker der
maskiner var involvert som man ser i ulykker blant alle sysselsatte i næringen. Tre av de ni ulyk‐
kene har vært velteulykker med enten truck, dumper eller borerigg, der den forulykkede har
kommet i klem under maskinen.
5.4.3 Sammenligning av hyppighet av arbeidsskader og arbeidsskadedødsfall for ulike aldersgrupper i næringen
Samlet sett i bygg‐ og anleggsnæringen, uavhengig av alder, inntreffer i gjennomsnitt 11 skader
per 1000 ansatte per år (basert på data fra årene 2015–2017). For alle næringer er tilsvarende tall
8,4 skader per 1000 ansatte.
Dersom man skiller mellom skader med kortvarig og langvarig fravær i næringen, inntreffer det
5,3 arbeidsskader med kortvarig fravær per 1000 ansatte og 5,8 arbeidsskader med langvarig
fravær per 1000 ansatte årlig (gjennomsnitt for årene 2015–2017). Figur 16 viser hvordan antall
skader med kortvarig og langvarig fravær per 1000 ansatte (venstre akse) og antall arbeidsskade‐
dødsfall per 100 000 sysselsatte (høyre akse) fordeler seg per aldersgruppe.
3
6
20
18
12
1
0
5
10
15
20
25
15 ‐ 19 20 ‐ 24 25 ‐ 39 40 ‐ 54 55 ‐ 67 Over 67
33 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Figur 16. Antall arbeidsskader per 1000 ansatte og antall arbeidsskadedødsfall per 100 000 sysselsatte. Kilde: SSB og Arbeidstilsynet.
Som Figur 16 viser, er det høyere frekvens av arbeidsskader uten dødelig utfall for de yngste
arbeidstakerne i bygge‐ og anleggsvirksomheter, sammenlignet med de eldre. Frekvensen av
arbeidsskader uten dødelig utfall er høyest for aldersgruppen 20–24 år, dette gjelder både for
kortvarig og langvarig fravær, med henholdsvis 10,2 og 7,9 arbeidsskader per 1000 ansatte per
år (gjennomsnitt for årene 2015–2017).
For arbeidstakere under 25 år medfører arbeidsskadene oftere kortvarig fravær enn langvarig
fravær, mens det for arbeidstakere over 25 år oftest er langvarig fravær ved arbeidsskade. De
eldste arbeidstakerne (55–66 år) har høyere hyppighet for arbeidsskader enn aldersgruppen
25–54 år, spesielt når det gjelder langvarig fravær.
Mens det ved mindre alvorlige arbeidsskader var høyest skadefrekvens for de yngste alders‐
gruppene, er situasjonen en annen når man ser på arbeidsskadedødsfall, som også vist i Figur 16.
Ser man hele næringen under ett, forekommer det fire arbeidsskadedødsfall per 100 000 syssel‐
satte (gjennomsnitt for årene 2015–2017). Aldersgruppene 15–19 år og 20–24 år har noe høyere
frekvens for å omkomme enn gjennomsnittet for alle i næringen, med forekomst på henholdsvis
4,3 og 4,2 arbeidsskadedødsfall per 100 000 sysselsatte. De eldste arbeidstakerne (55–66 år) har
en forekomst av arbeidsskadedødsfall på 5,1 dødsfall per 100 000 sysselsatte, og har dermed den
høyeste dødsfallfrekvensen i næringen.
En norsk studie fra 2011 viser at unge bygge‐ og anleggsarbeidere har høyere risiko for å bli
skadet i arbeidsulykker enn eldre arbeidstakere (Kjestveit et. al., 2011). Studien peker på at det
ikke er alder i seg selv som er risikofaktor, men hva slags arbeidsoppgaver man har. Verjans et. al.
(2017) peker også på at innenfor samme yrke, som for eksempel i bygge‐ og anleggsvirksomhet,
er unge arbeidstakere ofte mer utsatt for ugunstige eksponeringer i arbeidsmiljøet enn eldre
arbeidstakere.
6,4
10,2
5,14,3
4,95,5
7,9
5,4
5,5
6,7
4,3 4,2 3,8
3,7
5,1
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
0
2
4
6
8
10
12
15‐19 år 20‐24 år 25‐39 år 40‐54 år 55‐66 år
Antall arbeidsskaded
ødsfall
per 100 000 sysselsatte
Antall skad
er per 1000 ansatte
Antall skader med kortvarig fravær per 1000 ansatte (gj.snitt 2015‐2017)
Antall skader med langvarig fravær per 1000 ansatte (gj.snitt 2015‐2017)
Antall arbeidsskadedødsfall per 100 000 sysselsatte (gj.snitt 2011‐2017)
34 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Arbeidstilsynets erfaring og SSBs statistikk, som også støttes av forskning, viser at arbeidsulykker
ofte rammer unge arbeidstakere, og særlig unge menn, men at skadene ikke nødvendigvis er
svært omfattende eller dødelige (Breslin et. al., 2005, Salminen, 2004). SSBs statistikk viser at
menn utgjør over 90 prosent av arbeidstakerne som skader seg i arbeidsulykker i næringen (både
langvarig og kortvarig fravær), uavhengig av aldersgruppe.
En dansk studie om arbeidsskader blant unge arbeidstakere (Rasmussen et. al., 2011) vektlegger
også at det er ulike arbeidsmiljøforhold, og ikke alder i seg selv, som er en risikofaktor. Studien
peker spesielt på følgende risikofaktorer for unge arbeidstakere: mangel på sosial støtte fra
ledelsen, tungt arbeid og høye psykologiske krav. Ulykkesforebygging blant unge bør derfor
fokusere på dette.
35 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
6. Analyse av dødsulykker i pukkverk, steinbrudd og sandtak
Dette kapittelet inneholder en analyse av arbeidsskadedødsfall som har inntruffet i forbindelse
med arbeid innen pukkverk, steinbrudd og sandtak. Disse arbeidsplassene drives av arbeidsgivere
som er registrert i flere næringer. Bygge‐ og anleggsvirksomhet er én av de aktuelle næringene.
Særlig innen anlegg, er det en del aktører som i tillegg til anleggsarbeid også driver pukkverk,
knuseverk, asfaltblandeverk eller sandtak. Bygge‐ og anleggsbransjen bruker masser fra stein‐
brudd, pukkverk og grustak. Ulykker i pukkverk, steinbrudd og sandtak som medfører driftsstans
vil dermed også kunne påvirke bygge‐ og anleggsprosjekter som da ikke får levert masser de
trenger i sitt arbeid.
Hensikten med analysen av disse dødsulykkene er å finne årsaksforhold til ulykkene for å gi
anbefalinger om forebygging av lignende ulykker. Det er ofte flere årsaker til at ulykker inntreffer.
Det kan være menneskelige, tekniske og organisatoriske årsaksforhold og ofte kombinasjoner av
disse. En arbeidstakers handlinger er i mange ulykker en utløsende årsaksfaktor. Det betyr ikke at
arbeidstakerne er skyld i ulykken. Vi må se på arbeidstakeren som en del av et system. Menneske‐
lige feilhandlinger kan skyldes forhold utenfor arbeidstakerens kontroll. For å forebygge må man
stille spørsmål om hvorfor arbeidstakeren gjorde som han gjorde. På denne måten kan utløsende
og bakenforliggende årsaksforhold avdekkes. Mennesker gjør feil, men vi kan i stor grad redusere
omfanget og konsekvensene av menneskelige feil gjennom tekniske og organisatoriske tiltak. I
denne analysen har vi derfor fokusert på tekniske og organisatoriske årsaksforhold.
6.1 Datagrunnlag for analysen
I denne analysen inngår 12 arbeidsskadedødsfall som skjedde i perioden 2011 til 2017. Datagrunn‐
laget er skriftlig informasjon om ulykkene som Arbeidstilsynet har arkivert i forbindelse med
saksbehandling av ulykkene. Slik informasjon er typisk meldinger om ulykken, tilsynsrapporter
og korrespondanse mellom virksomhetene og Arbeidstilsynet ved oppfølging av ulykkene.
Det er stor variasjon i hvor detaljert ulykkene er belyst og dokumentert i det tilgjengelige
datagrunnlaget. Flere av ulykkene skjedde uten vitner tilstede, noe som bidrar til usikkerheter
rundt hendelsesforløp og årsaksforhold.
6.2 Ulykkessted og maskiner og utstyr som var involvert
Av de 12 registrerte arbeidsskadedødsfallene skjedde sju av ulykkene i pukkverk, fire i steinbrudd
og én i sandtak. De omkomnes arbeidsgivere er registrert i fire ulike næringer, hvor tre omkomne
tilhørte bygge‐ og anleggsvirksomheter (jf. Tabell 5).
36 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Tabell 5. Antall dødsulykker i pukkverk, sandtak og steinbrudd fordelt på arbeidsgivers næring i perioden 2011–2017.
Næring Antall dødsulykker
Bergverksdrift og utvinning 6
Bygge‐ og anleggsvirksomheter 3
Industri 2
Forretningsmessig tjenesteyting 1
SUM 12
Maskiner og utstyr var involvert i alle ulykkene bortsett fra én (jfr. Figur 17). Transportbånd var
involvert i 1/3 av ulykkene (4 av 12 ulykker). Gravemaskin og hjullaster var involvert i til sammen
fem ulykker. Trakt og knuser var involvert i én ulykke hver.
Figur 17. Type utstyr involvert i dødsulykker i pukkverk, sandtak og steinbrudd i 2011‐2017. (N=12 dødsulykker)
6.3 Fellestrekk ved ulykkene
Den forulykkede jobbet alene i en stor andel av ulykkene (8 av 12). 11 av de omkomne var
norske, kun én hadde utenlandsk statsborgerskap. 83 prosent (10 av 12) var fast ansatt og 17
prosent (2 av 12) var selvstendig næringsdrivende. Mange av de omkomne hadde lang
yrkeserfaring. 75 prosent (9 av 12) var over 30 år.
Under beskrives fellestrekk ved ulykkene i pukkverk og deretter beskrives ulykkene i steinbrudd
og sandtak.
6.3.1 Dødsulykker i pukkverk – Hendelsesdata og årsaksforhold
Totalt har vi analysert på sju dødsulykker i pukkverk, og vi fant følgende fellestrekk:
• Alle ulykkene skjedde under vedlikeholdsarbeid (inkludert inspeksjon og
rengjøring).
• Ved seks av dødsulykkene var det ingen øyenvitner tilstede.
1
1
1
2
3
4
Utstyr ikke involvert
Trakt
Spindelknuser
Hjullaster
Gravemaskin
Transportbånd
37 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
• I alle ulykkene var det mangelfulle eller ingen fysiske barrierer mellom
arbeidstakeren og farlige energier7.
• Ved seks av ulykkene var utstyr involvert. I fem av disse ulykkene var ikke
energitilførselen til utstyret koblet fra under vedlikeholdsarbeidet.
• Alle ulykkene bortsett fra én fallulykke, var av typen klemt/fanget.
• I fem av de sju ulykkene var det mangler ved eller ingen nødstopp tilgjengelig for
den forulykkede da ulykken var et faktum.
Seks av ulykkene skjedde under utførelse av korrektivt vedlikehold. Med korrektivt vedlikehold
menes arbeid som utføres fordi utstyr eller maskiner stopper eller at det oppstår uregelmessig‐
heter i produksjonen som det er behov for å rette opp. I flere av ulykkene synes vedlikeholds‐
arbeidet å bli utført som følge av avvik eller uregelmessigheter i driften som skjer relativt hyppig.
Én ulykke skjedde under et planlagt vedlikeholdsarbeid på en steinknuser. Der ble en grave‐
maskin benyttet i en løfteoperasjon av en knuseplate. Ulykken skjedde da skuffen på
gravemaskinen løsnet fra festet.
Transportbånd var involvert i tre av de sju ulykkene i pukkverk. I to av disse ulykkene prøvde den
forulykkede å få transportbåndet til å gå normalt. Uregelmessighetene skyldtes snø, is og stein
som hadde satt seg fast. En tredje ulykke med transportbånd skjedde i forbindelse med «vanlig»
vedlikehold eller rengjøring. Den forulykkede skulle vaske vekk avleiringer under en transportør
og kom i kontakt med et kjørende transportbånd. Trakt og spindelknuser var involvert i to av de
sju ulykkene i pukkverk. Én av ulykkene skjedde i forbindelse med tipping av sand i en trakt, idet
forulykkede prøvde å få sanden til å renne normalt ned gjennom trakten. Ulykken i spindelknuser
skjedde under vedlikehold og inspeksjon av denne. Den sjuende ulykken skjedde også i
forbindelse med vedlikehold i en avvikssituasjon. Den forulykkede falt fra stor høyde da han
skulle skifte en lyspære på en lyskaster.
Et fellestrekk ved ulykkene i pukkverk var manglende eller ingen fysiske barrierer mellom den
forulykkede og de farlige energiene. De farlige energiene var i disse ulykkene mekanisk energi i
transportbånd, spindelknuser, trakt og gravemaskinskuffe, og bevegelsesenergi i fallulykken. En
rist på trakta eller bruk av stakestender er eksempler på barrierer som kunne hindret forulykkede
i å falle ned i trakten. Vernedeksel på bevegelige deler for eksempel på endevals, er et annet
eksempel på barriere mellom arbeidstaker og farlige energier. Et dekke (golv) som ikke tålte
belastning av aktiviteten på det, er et annet eksempel på en mangelfull barriere.
I fire av de sju dødsulykkene har den forulykkede klatret i maskinen, utstyret eller transport‐
båndet for å utføre vedlikeholdsarbeid. Dette kan tyde på at adkomstveiene for å komme til for å
utføre vedlikeholdsarbeid var mangelfulle. I en ulykke ble det opplyst at det var trangt å utføre
vedlikeholdsarbeid mellom transportbåndene.
Energitilførselen til utstyret som var involvert i ulykkene var ikke koblet fra under vedlikeholds‐
arbeidet. Det er ikke kjent om virksomhetene hadde rutiner eller instrukser for når energitilførselen
skulle brytes. Flere av virksomhetene hadde imidlertid ingen skriftlig instruks om arbeidsutførelse
og sikkerhetstiltak. Det kan se ut som om måten arbeidet ble utført på da flere av ulykkene inntraff,
var i henhold til vanlig praksis, og at det ikke var utført kontroll og korrigering av risikofylt adferd og
arbeidsutførelse. Dette kan være en konsekvens av mangel på systematisk HMS‐arbeid. I fire av sju
virksomheter var det ikke gjennomført risikovurderinger. En virksomhet hadde jevnlig gjennomført
7 Energikilder kan deles inn i følgende typer: mekanisk, elektrisk, trykk, temperatur, gravitasjon (potensiell energi),
bevegelse (kinetisk temperatur), kjemisk, biologisk, stråling og lyd.
38 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
generelle kartlegginger, men risiko ved vedlikeholdsarbeid og lignende ved transportbåndene var
ikke fanget opp, og de nødvendige tiltakene var dermed ikke vurdert.
6.3.2 Dødsulykker i steinbrudd og sandtak – Hendelsesdata og årsaksforhold
Fem dødsulykker inntraff i steinbrudd og sandtak. Et fellestrekk i fire av disse fem ulykkene er at
store kjøretøy var involvert. Gravemaskiner og hjullastere var involvert i to dødsulykker hver. Et
mobilt transportbånd var involvert i den siste dødsulykken. Den forulykkede jobbet alene i tre av
de fem ulykkene. Arbeidsoperasjonene som ble utført da ulykkene inntraff var imidlertid nokså
ulike. I det følgende gis en kort beskrivelse av ulykkene:
1. Hjullaster rygget på arbeidstaker.
2. Steinblokk gled av gaflene på hjullaster. Steinblokken traff en annen steinblokk som lå
delvis foran og under steinblokken og skapte en kjedereaksjon, som endte med at en tredje
steinblokk veltet og traff en arbeidstaker.
3. Gravemaskin med påmontert boreaggregat falt utenfor høy bergskrent. Ulykken skjedde i
forbindelse med arbeid med boring av hull for sprengning av masse i et steinbrudd.
4. Steinblokk traff gravemaskin med fører. Ulykken skjedde ved renskearbeid i et steinbrudd.
5. Transportbåndet/sidetransportøren kom ut av posisjon, falt av festene og traff den
forulykkede under forflyttingen av et mobilt knuseverk.
Det er ikke funnet like tydelige fellestrekk ved ulykkene i steinbrudd og sandtak, som ved ulyk‐
kene ved pukkverk. I det følgende gir vi derfor noen eksempler på tekniske og organisatoriske
årsaksforhold ved dødsulykkene.
Eksempler på tekniske årsaksforhold er innskrenket synsfelt for fører (blindsoner), mangelfull
sikring i bruddområdet og ingen fysiske barrierer mellom arbeidstaker og skadelige energier.
Eksempel på sistnevnte er ingen inndeling i soner for gangtrafikk og trafikk med kjøretøy.
Eksempler på organisatoriske årsaksforhold til ulykkene i steinbrudd og sandtak er manglende
kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjonene som ble utført da ulykkene skjedde,
manglende instruks for utførelse av arbeidsoperasjon, mangelfullt avvikssystem som ikke fanget
opp defekt utstyr og uforsvarlig bergfaglig drift.
6.4 Konklusjon
Gjennomgangen og analysen av de 12 dødsulykkene i pukkverk, steinbrudd og sandtak viser at
det er stor spredning i type ulykker. Det er likevel flere fellestrekk og da spesielt når det gjelder
ulykkene i pukkverk. Det er nødvendig med ulike typer tiltak, både menneskelige, tekniske og
organisatoriske, for å håndtere risiko i denne bransjen. Her vil vi fremheve fire budskap som kan
redusere risikoen i forbindelse med arbeid innen pukkverk, steinbrudd og sandtak:
• Kartlegg, risikovurder og sett i verk nødvendige tiltak – også for
vedlikeholdsoppgaver og særlig ved alenearbeid.
• Vær tydelig når det gjelder hvilke arbeidsoperasjoner som skal medføre at
produksjonen skal stoppes og strømtilførsel til utstyr skal brytes.
39 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
• Tenk sikkerhetstiltak, barrierer, som hindrer arbeidstakere å komme i kontakt med
farlige energier (for eksempel vern mot bevegelige deler, skille gangtrafikk fra
trafikk med kjøretøy)
• Følg opp og kontroller at arbeidet foregår sikkert og slik det er planlagt.
40 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
7. Årsaker til ulykker i bygge‐ og anleggsvirksomheter
Ulykkesforebygging starter med å skaffe seg en god forståelse av årsaksfaktorer (Hinze et al., 1998).
I en tidligere rapport (Arbeidstilsynet, 2016) analyserte vi årsaker til 176 ulykker i bygg og anlegg
som Arbeidstilsynet hadde fulgt opp med tilsyn. Vi brukte 23 årsaksfaktorer fra en analysemodell
som er utviklet for å analysere årsaker som er typiske for bygg og anlegg (ConAC‐modellen av
Haslam et al., 2003 og 2005; Arbeidstilsynet, 2016). Modellen legger vekt på at ulykker ofte er et
resultat av en kompleks prosess av årsaker på ulike nivåer (Gibb et al., 2014). I alt ble det identi‐
fisert 1039 årsaksfaktorer i de 176 ulykkene, i gjennomsnitt 5,9 faktorer per ulykke. Det var i
gjennomsnitt 2,7 direkte‐, 1,8 mellomliggende‐, og 1,5 bakenforliggende faktorer per ulykke.
Figur 18 viser andelen ulykker hvor de enkelte faktorene er identifisert. Helt til venstre i figuren
finner vi de overordnede områdene og til høyre de detaljerte kategoriene. Vi fant årsaksfaktorer
ved arbeidere og team i 90 prosent av ulykkene, ved arbeidssted i 55 prosent av ulykkene, ved
materialer og utstyr i 56 prosent av ulykkene og bakenforliggende faktorer i 66 prosent av
ulykkene. Definisjoner og analyser av faktorene er mer detaljert beskrevet i rapporten fra
Arbeidstilsynet fra 2016.
Figur 18. Prosent av ulykker hvor faktor er involvert i de 176 ulykkene. Oransje farge er direkte faktorer, grå er mellomliggende og grønn er bakenforliggende.
82
32
19
25
29
54
3
40
6
11
2
24
11
20
42
15
8
22
9
32
25
24
56
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Handlinger og atferd
Dyktighet/evner
Kommunikasjon
Holdninger og motivasjon
Kunnskap/ferdigheter
Operativ ledelse
Helse/trøtthet
Lokale farer
Layout/rom på området
Arbeidsmiljø
Ryddighet
Arbeidsplan
Begrensninger ved arbeidsstedet
Tilstand
Tilgjengelighet/funksjonalitet
Egnethet
Design, spesifikasjoner
Tilgjengelighet
Anleggets utforming
Prosjektstyring
Konstruksjonsprosess
Sikkerhetskultur
Risikostyring
90
55
56
66
Arbeidere og team
Arbeidssted
Materialer/utstyrB
aken
forliggende
41 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Målet med denne analysen er å identifisere sentrale sammenhenger mellom faktorene, og
identifisere nøkkelfaktorer. En mer detaljert presentasjon av resultatene er beskrevet i Winge
et al. (2018).
7.1 Sammenhenger mellom årsaksfaktorene
Begrepet «årsak» bruker vi i denne analysen for å referere til en faktor som er relevant i
forklaringen av et utfall (se Ragin, 2008). Det er forskjell på årsaker som er nødvendige og
tilstrekkelige. En årsak som er nødvendig er alltid til stede når utfallet har skjedd (hvis Y, så X). En
årsak som er tilstrekkelig medfører alltid utfallet og kan produsere et utfall alene (hvis X, så Y). I
en enkelt ulykke, kan hver enkelt årsak være nødvendig for at en ulykke skjer, mens «alle»
faktorene til sammen er tilstrekkelige for at ulykken skal skje (se Reason et al., 2006 og Hopkins,
2014). I en av ulykkene i materialet fant vi flere direkte, mellomliggende og bakenforliggende
årsaker, for eksempel:
1) Et hull i et tak var dekket med isopor og en glatt presenning
2) Et stillas som hadde stått under hullet var blitt fjernet
3) Arbeidstakeren fikk ikke opplæring på byggeplassen eller i bruk av verneutstyr
4) Arbeidstakeren fikk ikke beskjed om at hullet var dekket kun med presenning og isopor og
brukte ikke fallsikringsutstyr
5) Prosjektet manglet rutiner for å identifisere og håndtere farer, slik som hullet i taket, og for å
informere nye arbeidstakere om farer.
Disse faktorene pluss flere andre var hver for seg nødvendige for at ulykken kunne skje. Samtidig
var det flere av disse faktorene som i sum forårsaket ulykken, og det er den tilstrekkelige
forklaringen (årsakene) til at ulykken skjedde.
Denne analysen bruker en sett‐teoretisk tilnærming som gjør det mulig å estimere i hvilken grad en
faktor er nødvendig og tilstrekkelig i et datasett (Ragin, 2006 og 2008; Schneider & Wagemann,
2012). Det er mange sammenhenger mellom de 23 faktorene i materialet. Tabell 6 viser sammen‐
henger som er teoretisk plausible, konsistente, (> 0,75) og empirisk relevante (forklaringskraft)
(> 0,30). Konsistens indikerer i hvilken grad ulykker som har en felles årsak (for eksempel svak
risikostyring) også har felles utfall (for eksempel farlige handlinger). Konsistensen bør være mini‐
mum 0,75. Dersom konsistensen er minimum 0,75, måler vi videre empirisk relevans. Empirisk
relevans indikerer styrken i sammenhengen mellom to faktorer eller med andre ord i hvilken grad
en årsak «forklarer» utfallet. En dekning høyere enn 0,30 betyr sterk relevans.
Tabell 6. Sammenheng mellom faktorer rangert etter empirisk relevans (N=176). n.= antall ulykker hvor begge faktorer (X og Y) er tilstede.
Årsak (X) Utfall (Y) n. Konsistens Empirisk
relevans
Tilstrekkelig(T)/
Nødvendig(N)
Operativ ledelse Handlinger og atferd 86 .91 .59 T
Risikostyring Handlinger og atferd 86 .88 .59 T
Tilgjengelighet/funksjonalitet
ved materialer/utstyr
Handlinger og atferd 66 .89 .46 T
Lokale farer Handlinger og atferd 59 .83 .41 T
42 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Dyktighet/evner Handlinger og atferd 51 .91 .35 T
Prosjektstyring Handlinger og atferd 50 .88 .34 T
Kunnskap/ferdigheter Handlinger og atferd 46 .90 .32 T
Operativ ledelse Arbeidsplan 38 .90 .40 N
Risikostyring Operativ ledelse 77 .79 .81 T&N
Prosjektstyring Operativ ledelse 49 .86 .52 T
Risikostyring Arbeidsplan 33 .79 .34 N
Risikostyring Konstruksjonsprosess 37 .84 .38 N
Figur 19 forenkler og oppsummerer sammenhenger mellom de hyppigste faktorene som er
konsistente og med høy empirisk relevans. Diskusjonen under vektlegger de tre faktorene som
ble oftest identifisert i denne studien – og som ser ut til å være nøkkelfaktorer i ulykker:
handlinger og atferd, operativ ledelse og risikostyring.
Figur 19. Faktorer som henger sammen med handlinger og atferd og operativ ledelse, og sammenhengen mellom disse faktorene. Svarte piler illustrerer sterke sammenhenger (dekning > 0,5).
Operativ ledelse
Prosjektstyring
Lokale farer
Tilgjengelighet &
funksjonalitet ved
materialer/utstyr Handlinger & atferd
Risikostyring
Dyktighet & evner
Direkte
Mello
mliggen
de
Baken
forlig
gen
de
Materialer & utstyr Arbeidsteam Arbeidssted
43 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
7.2 Arbeidstakeres handlinger og atferd
Handlinger og atferd inkluderer arbeidstakeres handlinger på operativt nivå (i «den skarpe
enden») som har direkte påvirkning på ulykken, f.eks. feilhandlinger, farlige handlinger, brudd på
prosedyrer og snarveger. Faktoren inkluderer handlinger av den skadde og andre som direkte
påvirker ulykken. Handlinger og atferd ble identifisert i 82 prosent av ulykkene (145 ulykker).
Tabell 6 viser sju faktorer som ble identifisert som tilstrekkelige, men ikke nødvendige årsaker til
farlige handlinger. Det indikerer at disse faktorene kan forårsake farlige handlinger «alene», men
at også andre faktorer kan gjøre det samme. Resultatene indikerer at for å redusere antallet
farlige handlinger må man sette inn spesifikke tiltak mot hver av årsakene, blant annet mot
operativ ledelse, risikostyring, tilgjengelighet/funksjonalitet ved materialer/utstyr, lokale farer,
dyktighet/evner, prosjektstyring og kunnskap/ferdigheter.
Resultatene har mange likheter med andre studier. I sikkerhetsforskning konkluderer man ofte
med at «menneskelig feil» er en årsak i mellom 70–80 prosent (Rasmussen, 1997) eller 80–90
prosent (Phillips, 2005) av ulykker. I en litteraturstudie om sikkerhet i bygg og anlegg konkluderte
Khosravi et al. (2014) at det er flere faktorer som sammen forårsaker ulykker bygge‐ og anleggs‐
prosjekter, og at årsakene generelt sett er knyttet til blant annet organisasjon, prosjektstyring,
ledelse, entreprenør, byggeplass, arbeidsgruppe og individuelle egenskaper. I dag er det bredt
akseptert at «menneskelig feil» i stor grad er et resultat av systemet som mennesker er en del av
(Reason, 1997) og symptomatisk for dypere problemer i et system (Dekker, 2017).
Situasjonen på mange bygge‐ og anleggsplasser er at arbeidstakere må håndtere flere farer
daglig. Arbeidstakere kan selv skape farer, men arbeidstakere kan også fjerne og redusere farer
som kan medføre ulykker (Reason, 2008). De fleste farer fører ikke til ulykker fordi de håndteres
av arbeidstakere (Jørgensen, 2016). Lingard og Rowlinson (2005) argumenterer for at den
menneskelige faktor er spesielt viktig i bygge‐ og anleggsvirksomheter fordi næringen er så
arbeidsintensiv, det vil si mange operasjoner gjøres manuelt av arbeidstakere på operativt nivå.
Strategier for å redusere farlige handlinger må derfor inneholde flere tiltak. Det er spesielt viktig
å inkludere: Tiltak for å eliminere og redusere farer; rekruttering og planlegging av bruk av
kompetent arbeidskraft; utdanning, opplæring og trening; ergonomiske tiltak; og tiltak for å
kontrollere og følge opp atferd.
7.3 Operativ ledelse
Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at
hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeids‐
oppgaver som hører under eget ansvarsområde (arbeidsmiljøloven § 2‐3). Operativ ledelse i
denne analysen inkluderer deltakelse i å kontrollere usikre forhold og handlinger, og planlegging
av arbeidsoperasjoner for å redusere farer og risiko. Ofte er det formenn eller baser som ivaretar
disse oppgavene. Operativ ledelse er kategorisert som en mellomliggende faktor i ConAC‐
modellen og kan påvirke noen faktorer og blir påvirket av andre faktorer. Resultatene viser at
operativ ledelse i stor grad blir påvirket av både risikostyring og prosjektstyring, og i stor grad
påvirker handlinger og atferd. Resultatene er i tråd med andre studier. Rowlinson et al. (2003)
konkluderte med at formannen har en nøkkelrolle i styring og kommunikasjon mellom arbeids‐
takere og ledelse, og sikre at HMS‐systemene fungerer effektivt. Mohamed (2002) konkluderte
med at jo mer bevisst en arbeidsleder er på HMS, desto bedre er sikkerhetsklimaet. Choudry og
Fang (2008) fant at lederinvolvering og arenaer for problemløsning var de mest effektive
44 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
faktorene for å oppnå god sikkerhet på byggeplasser. Kines et al. (2010) fant at veiledning av
arbeidsledere i å inkludere sikkerhet i møter med arbeidstakerne, hadde en betydelig positiv og
varig effekt på sikkerhetsnivået. I en litteraturstudie fant Khosravi et al. (2014) at god lederstil,
effektiv håndhevelse, og god kommunikasjon mellom arbeidstakere og formenn, hadde
sammenheng med omfanget av farlige handlinger og ulykker.
7.4 Risikostyring
Risikostyring var den bakenforliggende faktoren som ble oftest identifisert (56 prosent) i denne
analysen. De hyppigste typene av mangler i risikostyringen var mangelfulle eller manglende
risikovurderinger, dårlige rutiner for å vurdere risiko i arbeidsoperasjoner, utilstrekkelig
systematisk helse‐ og sikkerhetsarbeid (internkontroll), og at SHA‐planen ikke ble fulgt. I de fleste
ulykkene var det kombinasjoner av flere slike svakheter. Resultatene ligner på resultatene av
andre undersøkelser av ulykker i bygg og anlegg (Haslam et al., 2005; Hale et al., 2012). Mangler i
risikostyringen gjelder ulike nivåer i organisasjonen og understreker viktigheten av at risiko blir
håndtert på ulike nivåer av ulike aktører (Hale et al., 2012; Rasmussen og Svedung, 2000).
Risikostyring ble funnet å være både en tilstrekkelig og nødvendig faktor for svak operativ
ledelse. Dette har sammenheng med at operativ ledelse har nøkkelrolle mellom ledelse og
arbeidstakere i å sikre at HMS‐systemene fungerer.
45 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
8. Konklusjon
Forekomsten av ikke‐dødelige skader er litt høyere i bygge‐ og anleggsvirksomheter enn
gjennomsnittet av alle næringer, men det har vært en liten nedgang de siste årene. Det er
fortsatt fallulykker som er den vanligste ulykkestypen. Unge arbeidstakere har klar overhyppighet
av mindre alvorlige skader, mens arbeidsskadedødsfall forekommer hyppigst blant noe eldre
arbeidstakere.
Gjennomsnittlig antall omkomne i arbeidsulykker per år i bygge‐ og anleggsvirksomheter er
lavere de siste tre årene (2015–2017) enn de fire foregående (2011–2014). Ser vi på alle
arbeidsskadedødsfall i bygge‐ og anleggsaktiviteter, også de som hadde arbeidsgiver i andre
næringer, er nedgangen enda tydeligere. Gjennomsnittlig antall omkomne per år, går da ned fra
tretten for 2011–2014 til åtte i perioden 2015–2017. Merk at det likevel er vanskelig å konstatere
om dette er en reell nedadgående trend eller skyldes årlige variasjoner.
Sammenlignet med andre næringer har bygge‐ og anleggsarbeidere grovt sett et gunstig
psykososialt arbeidsmiljø, men det er utfordringer knyttet til mekaniske, fysiske og kjemiske
arbeidsmiljøfaktorer. Det er også relativt høy forekomst av luftveisplager og ulike muskel‐ og
skjelettplager.
I perioden 2010–2016 var det i overkant av 1200 saker ved de norske arbeidsmedisinske
avdelingene hvor pasienten jobbet i bygge‐ og anleggsvirksomhet og hvor sykdommen
sannsynligvis var relatert til arbeidet. Mange av disse sakene var knyttet til eksponering flere tiår
tilbake i tid, og /eller lang latenstid. Dette viser seg blant annet i det faktum at asbest var
hyppigst registrerte eksponeringsfaktor. Diagnosen med flest tilfeller var lungekreft, fulgt av
astma og kols.
Innvandrere i håndverksyrker, hvor hovedtyngden er sysselsatte innenfor bygge‐ og anleggs‐
virksomheter, er mer eksponert enn norske arbeidstakere for flere ulike arbeidsmiljø‐faktorer, og
de rapporterer også om flere helseplager. De har en forekomst av arbeidsskader som er om lag
fire ganger så høy som blant norske arbeidstakere.
Det er ofte flere årsaker til at ulykker inntreffer, som også analysene i denne rapporten har vist. For å
redusere antall ulykker er det nødvendig å kombinere tiltak mot både direkte årsaksfaktorer som for
eksempelfarlige handlinger og mangelfullt utstyr, og mot bakenforliggende faktorer som for eksempel
manglende risikostyring og prosjektstyring. I analysen av ulykker i pukkverk, sandtak og steinbrudd
peker vi på flere tiltak som virksomhetene bør vie oppmerksomhet for å forebygge ulykker:
risikovurderinger ‐ også for vedlikeholdsoppgaver og alenearbeid)
fysiske sikkerhetstiltak (barrierer)
planlegging og oppfølging av arbeidsoperasjoner.
Analysen av årsaksforhold i bygge‐ og anleggsvirksomheter og tidligere studier viser at det er
mange ulike årsaker til ulykker i bygg og anlegg, og at enkeltulykker ofte blir forårsaket av en
kombinasjon av flere direkte og bakenforliggende faktorer. Alle faktorene er imidlertid ikke like
viktige. Denne analysen indikerer at arbeidstakeres handlinger, operativ ledelse og risikostyring er
46 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
nøkkelfaktorer. Årsaker som kategoriseres som farlig handlinger og adferd er i stor grad et
resultat av systemet som arbeidstaker er en del av, og er symptomatisk for dypere problemer i
systemet. For å redusere antallet ulykker nasjonalt er det nødvendig å kombinere flere tiltak mot
både direkte og bakenforliggende faktorer. Fremdeles er det mange arbeidsmiljøutfordringer i
bygge‐ og anleggsvirksomheter. Til tross for en liten nedgang i forekomst av skader er det fortsatt
behov for å jobbe kontinuerlig, i alle faser av bygge‐ og anleggsprosjekter og på alle nivå i
virksomheter for å forebygge helseproblemer og ulykker i næringen. Funnene i denne rapporten
gir en pekepinn på hva virksomhetene bør være oppmerksom på i dette arbeidet.
47 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Referanser
Arbeidstilsynet (2015). Arbeidsskadedødsfall i Norge. Utviklingstrekk 2009‐2014 og analyse av
årsakssammenhenger i fire næringer. Arbeidstilsynet. Kompass Tema nr. 3 2015.
Arbeidstilsynet (2016). Ulykker i bygg og anlegg i 2015. Mostue, B. A., Winge, S., Gravseth, H, M.
(2016). Arbeidstilsynet. Kompass Tema nr. 8 2016.
Arbeidstilsynet (2018). Risiko for arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet. En
sammenligning av norske og utenlandske arbeidstakere. Arbeidstilsynet. Kompass Tema nr.
1 2018.
Bakke, B., Stewart,P., Eduard,W. (2002). Determinants of dust exposure in tunnel construction work.
Appl Occup Environ Hyg 17(11): 783‐796.
Bakke, B. et al. (2001). Effects of blasting fumes on exposure and short‐term lung function changes
in tunnel construction workers. Scand J Work Environ Health 27(4): 250‐257.
Bakke, B. et al. (2014). Characterization of occupational exposure to air contaminants in modern
tunnelling operations. Ann Occup Hyg 58(7): 818‐829.
Bast‐Pettersen, R. et al. (2017). Tremor and hand‐arm vibration syndrome (HAVS) in road
maintenance workers. Int Arch Occup Environ Health 90(1): 93‐106.
Breslin, F.C., et al., Systematic review of risk factors for work injury among youth. Toronto: Institute
for Work & Health 2005.
Choudhry, R. M., & Fang, D. (2008). Why operatives engage in unsafe work behavior: Investigating
factors on construction sites. Safety Science, 46(4), 566‐84.
Dekker, S. (2017). The Field Guide to Understanding 'Human Error'. CRC Press.
Ellingsen, D.G. et al. (2017). Biomarkers of endothelial activation and thrombosis in tunnel
construction workers exposed to airborne contaminants. Int Arch Occup Environ Health
90(4): 309‐317.
Ellingsen, D.G. et al. (2015). Serum pneumoproteins in tunnel construction workers. Int Arch Occup
Environ Health 88(7): 943‐51.
Elstad, L. (2017). Ulovlig innleie i byggebransjen i hovedstadsområdet våren 2017. Oslo:
Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus (El og IT Forbundet), Oslo
Bygningsarbeiderforening avdeling 603, Fellesforbundet Rørleggernes Fagforening avdeling
605 og Fellesforbundet Tømrer og Byggfagforeningen avdeling 601.
Gibb, A. Lingard, H., Behm, M., & Cooke, T. (2014). Construction accident causality: Learning from
different countries and differing consequences. Construction Management and Economics,
32(5), 446‐59.
48 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Gravseth, H.M., Lund, J., Wergeland, E. (2006). Risikofaktorer for ulykkesskader i bygge‐ og
anleggsbransjen. Tidsskr Nor Lægeforen 126(4): 453‐456.
Hale, A. R., Walker, D., Walters, N., Bolt, H. (2012). Developing the understanding of underlying
causes of construction fatal accidents. Safety Science, 50(10), 2020‐7.
Haslam, R. A., Hide, S. A, Gibb, A. G. F., Gyi, D. E., Atkinson, S., Pavitt, T. C., Duff, R., Suraji, A. (2003).
Causal factors in construction accidents, HSE Report RR156, HMSO, Norwich.
Haslam, R., Hide, S., Gibb, A., Gyi, D., Pavitt, T., Atkinson, S., Duff, A. (2005). Contributing factors in
construction accidents. Applied Ergonomics, 36(3), 401–51.
Hinze, J., Pedersen, C., & Fredley, J. (1998). Identifying root causes of construction injuries. Journal
of Construction Engineering and Management, 124(1), 67‐71.
Hopkins, A. (2014). Issues in safety science. Safety Science, 67, 6‐14.
Jørgensen, K. (2016). Prevention of “simple accidents at work” with major consequences. Safety
Science, 81, 46‐58.
Khosravi, Y., Asilian‐Mahabadi, H., Hajizadeh, E., Hassanzadeh‐Rangi, N., Bastani, H., Behzadan, A.
H. (2014). Factors influencing unsafe behaviors and accidents on construction sites: A
review. International Journal of Occupational Safety and Ergonomics, 20(1), 111‐25.
Kines, P., Andersen, L. P., Spangenberg, S., Mikkelsen, K. L., Dyreborg, J., Zohar, D. (2010).
Improving construction site safety through leader‐based verbal safety communication.
Journal of Safety Research, 41(5), 399‐406.
Kines, P., et al., Young workers’ occupational safety and health risks in the Nordic countries.
Copenhagen: Nordic Council of Ministers. 2013.
Lingard, H., & Rowlinson, S. M. (2005). Occupational health and safety in construction project
management. Taylor & Francis. London and New York.
Meld. St. 29 (2010‐2011). Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld‐st‐29‐20102011/id653071/ .
(04.09.2018).
Mohamed, S. (2002). Safety climate in construction site environments. Journal of Construction
Engineering and Management, 128(5), 375‐84.
NHO (2016). Bemanningsbarometeret. Bemanningsbransjens utvikling. 4. kvartal 2016.
NHO (2017). 2016 Bemanningsbarometeret. Bemanningsbransjens årsstatistikk.
Phillips, R. (2005). Behavioural safety management. In Lingard, H., & Rowlinson, S. M. (Eds.),
Occupational health and safety in construction project management. Taylor & Francis,
London and New York.
Ragin, C. C. (2006). Set relations in social research: Evaluating their consistency and coverage.
Political Analysis, 14(3), 291‐310.
49 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Ragin, C. C. (2008). Redesigning social inquiry: Fuzzy sets and beyond (Vol. 240). Chicago: University
of Chicago Press.
Rasmussen, J. & Svedung, I. (2000). Proactive Risk Management in a Dynamic Society. Swedish
Rescue Services Agency.
Rasmussen, J. (1997). Risk management in a dynamic society: A modelling problem. Safety Science,
27(2/3): 183‐213.
Reason, J., (1997). Managing the Risks of Organizational Accidents. Ashgate Publishing, Surrey.
Reason, J. (2008). The Human Contribution: Unsafe Acts, Accidents and Heroic Recoveries. CRC
Press.
Reason, J., Hollnagel, E. & Paries, J. (2006). Revisiting the Swiss Cheese Model of accidents, Project
Safbuild. EEC Note No. 13/06, Eurocontrol: European Organisation for the Safety of Air
Navigation.
Rowlinson, S., Mohamed, S., & Lam, S. W. (2003). Hong Kong construction foremen’s safety
responsibilities: A case study of management oversight. Engineering, Construction and
Architectural Management, 10(1), 27‐35.
Salminen, S., Have young workers more injuries than older ones? An international literature review.
Journal of safety research, 2004. 35(5): p. 513‐521.
Schneider, C. Q., & Wagemann, C. (2012). Set‐theoretic methods for the social sciences: A guide to
qualitative comparative analysis. Cambridge University Press.
SSB (2008). Standard for næringsgruppering. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Norges
offisielle statistikk.
SSB (2011). Standard for yrkesklassifisering (STYRK‐08). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå
Notater 17/2011.
SSB (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2017/13.
STAMI (2018). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018. Status og utviklingstrekk. Oslo: Statens
arbeidsmiljøinstitutt. Årg. 19, nr. 3 (2018).
Strand BH, Dalgard OS, Tambs K et al. Measuring the mental health status of the Norwegian
population: a comparison of the instruments SCL‐25, SCL‐10, SCL‐5 and MHI‐5 (SF‐36). Nord
J Psychiatry 2003; 57: 113 – 118.
Ulvestad, B. et al. (2000). Increased risk of obstructive pulmonary disease in tunnel workers. Thorax
55(4): 277‐282.
Ulvestad, B. et al. (2001). Cumulative exposure to dust causes accelerated decline in lung function in
tunnel workers. Occup Environ Med 58(10): 663‐669.
Ulvestad, B. et al. (2001b). Gas and dust exposure in underground construction is associated with
signs of airway inflammation. Eur Respir J 17(3): 416‐421.
50 Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2018
Ulvestad, B. et al. (2015). Short‐term lung function decline in tunnel construction workers. Occup
Environ Med 72(2): 108‐113.
Ulvestad, B., Melbostad, E., Fuglerud, P. (1999). Asthma in tunnel workers exposed to synthetic
resins. Scand.J Work Environ.Health 25(4): 335‐341.
Verjans, M., V. De Broeck, and L. Eeckelaert, OSH in figures: young workers: facts and figures. Vol. 4.
2007: European Communities.
Winge, S., Albrechtsen, E., Mostue, B. A. (2019). Causal factors and connections in construction
accidents. Safety Science 112, 130‐141.
www.arbeidstilsynet.no