Hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst
2007/2008 versus 2012/2013
Kartlegging av hjerterehabiliteringstilbudene i Helse Sør-Øst
Tilbudsoversikt
Utviklingstrekk
Fremtidsbetraktninger
Photo: Shutterstock
Kartleggingsprosessen og utarbeidelse av kartleggingsrapporten er utført av
Ressurssenter for Hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst.
Hanne Aandstad
LHL-klinikkene Feiring
2
Innhold 1.0 Forord ..................................................................................................................................... 3
2.0 Innledning ............................................................................................................................... 4
3.0 Bakgrunn ................................................................................................................................ 4
3.1 Faseinndeling i hjerterehabilitering ...................................................................................... 5
3.2 Hvorfor hjerterehabilitering? ............................................................................................... 5
4.0 Metode .................................................................................................................................... 6
5.0 Resultat ................................................................................................................................... 6
5.1. Private rehabiliteringsinstitusjoner ....................................................................................... 6
5.1.1. Endringer relatert til behandlingsfasene........................................................................ 6
5.1.2. De viktigste endringene relatert til de private rehabiliteringsinstitusjonene i perioden
2007/2008-2012/2013 .................................................................................................. 7
5.2. Helseforetak/Private sykehus ............................................................................................... 8
5.2.1 De viktigste endringene relatert til helseforetakene/private sykehus i perioden
2007/2008-2012/2013 .................................................................................................. 8
6.0 De største utfordringene .......................................................................................................... 9
6.1. Store forskjeller på helseforetaksnivå................................................................................... 9
6.1.1. Oslo-området ............................................................................................................... 9
6.2. Ingen satsning på hjerterehabilitering................................................................................. 10
7.0 Tjenestetilbydernes rollefordeling innen hjerterehabilitering .................................................. 10
7.1. Kommunenes rolle i hjerterehabilitering ............................................................................ 11
7.2. Spesialisthelsetjenestens rolle i hjerterehabilitering ............................................................ 12
8.0 Ressurssenterets bidrag fremover .......................................................................................... 13
8.1. Bedre oversikt over rehabiliteringstilbud til hjertepasienter i kommunene .......................... 13
8.2. Behov for nasjonale retningslinjer for hjerterehabilitering .................................................. 13
9.0 Litteraturliste......................................................................................................................... 15
3
1.0 Forord
Hjerterehabilitering er et fagfelt som på lik linje med andre fagområder, endrer seg i takt med den
konteksten vi forholder oss til.
Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst gjennomførte i 2007/2008 en kartlegging av alle
helseforetak, private ideelle sykehus og private rehabiliteringsinstitusjoner relatert til deres
hjerterehabiliteringstilbud. Mye har skjedd siden 2007/2008, og som en oppfølging ble tilsvarende
kartlegging gjennomført i 2012/2013.
Dette er en rapport som forsøker å peke på det vi mener er de viktigste utviklingstrekkene innen
hjerterehabiliteringsfeltet i Helse Sør-Øst i den angitte perioden, og hva vi tenker om den videre
utviklingen av fagfeltet.
Med rapporten ønsker vi å synliggjøre den faktiske statusen innen hjerterehabiliteringsfeltet i regionen
og peke på elementer hvor behovet for utvikling, endring eller økt satsning er nødvendig.
Følgende punkter oppfattes som de viktigste funnene og vurderingene:
Vi kan ikke se at utviklingen innen hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst i perioden 2007/2008-
2012/2013 gjenspeiler den satsningen på rehabilitering som er kommunisert på nasjonalt nivå.
Ressurssenteret mener at tilbudene til hjertepasienter i spesialisthelsetjenesten (de private
institusjonene og helseforetakene/sykehusene) er redusert, mer enn satset på.
Det er utfordrende å få en tydelig oversikt over status av rehabiliteringstilbudene til
hjertepasienter i kommunene, men vi har inntrykk av at de varierer mye i omfang og
utforming.
Det er uheldig at tilbud i spesialisthelsetjenesten legges ned før kommunene er klare til å
overta ansvaret for tjenesten, og før solide kommunale tilbud er etablert.
Det er viktig at tilbudene i spesialisthelsetjenesten ikke blir svekket for de pasientene som
fortsatt har behov for spesialisert rehabilitering. For bestemte grupper av hjertepasientene er
behovet for behandling/rehabilitering i spesialisthelsetjenesten fortsatt nødvendig.
De kommunale rehabiliteringstilbudene til hjertepasienter bør utvikles og synliggjøres.
Utviklingen bør skje gjennom et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og
kommunehelsetjenesten, og omfatte kompetanseutveksling i tillegg til utvikling av gode
organiseringsmodeller og solide helhetlige pasientforløp.
Ressurssenteret mener det trengs mer forskning på måtene å organisere
hjerterehabiliteringstilbudet på i Norge, slik at vi kan få mer kunnskap om hva som er mest
gunstig og effektivt.
Ressurssenteret mener at behovet for utvikling av nasjonale retningslinjer innen
hjerterehabilitering er mer nødvendig enn noen gang.
Feiring 01.07.14
Hanne Aandstad
4
2.0 Innledning
Helse Sør-Øst inngikk i 2007 en avtale med LHL-klinikkene Feiring (daværende Feiringklinikken AS)
om funksjonen som Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst. Avtalen innebærer blant
annet oppgaver innen fagutvikling, nettverksbygging og faglig rådgivning.
For å kunne fungere optimalt som et Ressurssenter innen hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst ble det
ved oppstart i 2007 vurdert som nødvendig å gjøre seg kjent i regionen. Vårt ønske var å utvikle
kjennskap til både de ulike tilbudene i regionen og til helsepersonellet tilknyttet tilbudene ved de ulike
institusjonene, helseforetakene og de private sykehusene. I tillegg var det viktig å skape en arena hvor
vi kunne informere om Ressurssenterets funksjon og oppgaver. Vi så det som verdifullt å komme i
dialog med helsepersonellet i regionen og lytte til deres behov og vurderinger relatert til fagfeltet. Med
dette som grunnlag ble det gjennomført kartleggingsmøter med rehabiliteringsinstitusjonene som
Helse Sør-Øst har avtale om hjerterehabilitering med, samt alle helseforetak og private sykehus i
regionen.
Kartleggingen forgikk i perioden oktober 2007 til april 2008. Alle de aktuelle sykehusene og
institusjonen ble besøkt, og rehabiliteringstilbudet ble kartlagt.
I etterkant av samarbeidsmøtene ble det utarbeidet en kartleggingsrapport (18). Rapporten ble
ferdigstilt i juli 2008, og kan lastes ned fra www.hjerterehab.no.
Mye har skjedd siden 2007/2008. I både Nasjonal Helseplan 2007-2011 og 2012-2016 og Soria Moria
I og II blir rehabilitering nevnt som et viktig satsningsområde. I 2012 ble Samhandlingsreformen
innført. I forbindelse med Samhandlingsreformen er ansvars- og oppgavefordelingen mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten aktualisert, også innen hjerterehabilitering. Sett i
lys av den kommuniserte satsningen og de aktuelle endringene innen organisering og ansvarsforhold
ønsket Ressurssentret å utvikle kunnskap om hvordan dette har påvirket tilbudene innen
hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst, og hva dette betyr for hjertepasientene. For å få komme nærmere
disse svarene så Ressurssenteret behov for å kartlegge hjerterehabiliteringstilbudet i regionen på nytt.
3.0 Bakgrunn
Det finnes ulike definisjoner av hjerterehabilitering som behandlingstilbud. I følge Mæland skal
rehabilitering av hjertepasienter bygge på en helhetlig forståelse, hvor ulike komponenter samvirker:
kroppslige funksjoner, mentale prosesser, følelsesmessige reaksjoner og sosiale samspill.
Rehabilitering skal være et lagarbeid, hvor ulike profesjoner har sine roller: sykepleier, lege,
fysioterapeut, sosionom, fysioterapeut og psykolog (1). I lys av denne definisjonen mener
Ressurssenteret det er viktig å være bevisste på at når vi snakker om hjerterehabilitering er det mer enn
et enkelttiltak. The American Heart Association er tydelige på denne delingen: "Cardiac
Rehabilitation programs should offer a multifaceted and multidisciplinary approach to overall
cardiovascular-risk reduction and that programs that consist of exercise training alone are not
considered Cardiac Rehabilitation" (2).
5
3.1 Faseinndeling i hjerterehabilitering
I USA er det en tre-delt faseinndeling innen hjerterehabilitering (16). Med utgangspunkt i den
amerikanske faseinndelingen for hjerterehabilitering ble det i 2009 utviklet en norsk versjon (3).
I denne rapporten tar vi utgangspunkt i denne sistnevnte faseinndelingen som vist nedenfor. I tillegg til
inndelingen av hjerterehabiliteringsfasene for helseforetak og sykehus er det vanlig å dele tilbudene
ved de private rehabiliteringsinstitusjonene opp i fase 1 (i direkte forlengelse av sykehusopphold) og
fase 2 (Tidligst 4-6 uker etter hendelse/behandling).
Ressurssenteret mener det er på tide å se på denne norske faseinndelingen på nytt. Hovedsakelig for å
innlemme alle de aktuelle tjenestetilbydere og rehabiliteringselementer i samme definisjon og
beskrivelse. I tillegg er det viktig med tanke på de endringene relatert til ansvarsfordeling som har
kommet i forbindelse med samhandlingsreformen (17). Videre er det en voksende enighet i fagfeltet
om at man ikke lenger kategorisk anbefaler arbeidsbelastningstest med EKG før oppstart av trening
(6).
Faseinndeling for hjerterehabilitering i Norge – helseforetak/private sykehus
Fase I
Rehabilitering på sykehus av inneliggende pasienter. Mobilisering og informasjon om risikofaktorer
og verdien av fysisk aktivitet. Til opererte hjertepasienter i form av pre-operativ informasjon og
postoperativ lungefysioterapi og mobilisering.
Fase IIa
Tidlig-rehabilitering med hjerteskole (undervisning og veiledning) som bør inkludere strukturert
trening på lav/middels intensitet, Borg skala 11-13*.
Fase IIb
Rehabilitering som bør inkludere trening med høyere intensitet, Borg skala 15-17*.
Det anbefales arbeidsbelastningstest med EKG før oppstart av trening i denne fasen, både for å
vurdere risiko og for å gi best mulig grunnlag for å beregne riktig treningsintensitet.
Fase III
Vedlikeholdstrening/ frisktrening i privat regi, idrettslag, egentrening.
*Borg skala (15); se vedlegg 1.
3.2 Hvorfor hjerterehabilitering?
Behovet for hjerterehabilitering er stort og dokumentasjonen på effekten er god. I Norge rammes cirka
15 000 mennesker av hjerteinfarkt årlig (4). Omlag 2000 blir ACB-operert og 11000 blir PCI-
behandlet (5). Dette kommer i tillegg til den store gruppen som lever med hjertesvikt (om lag 50.000-
100.000 pasienter) (20), samt klaffeopererte, aneurismeopererte, hjertetransplanterte, pasienter med
forhøyet trykk i lungekretsløpet (PAH) og personer med medfødt hjertelidelse (GUCH). Mange av
6
disse opplever sammensatte utfordringer relatert både til helse (fysisk og psykisk), skole/utdanning og
arbeidsliv.
Henvisning til rehabilitering for koronarpasienter og hjertesviktpasienter er definert som en klasse 1-
indikasjon (2). Dette betyr at behandlingen er forskningsmessig ansett å være "nyttig og effektiv". En
av grunnene til denne indikasjonen kan være at oppsummert forskning viser at deltakelse i
treningsbasert hjerterehabilitering reduserer både generell dødelighet (13-26 %) og kardiovaskulær
dødelighet (26-36 %) (7). Til tross for god dokumentasjon på effekten av hjerterehabilitering, finnes
det ingen nasjonale retningslinjer for dette fagområdet Norge.
4.0 Metode
"Kartlegging del II" ble definert i Ressurssenterets handlingsplan for 2012 og 2013. Kartleggingen ble
gjennomført over telefon ved hjelp av et kartleggingsskjema (vedlegg 2) av to medarbeidere ved
Ressurssenteret. E-post ble sendt til de vi ikke fikk tak i på telefon. Kartleggingsrunden pågikk
hovedsakelig i perioden 01.11.12 – 01.03.13. Supplerende informasjon om ytterligere endringer ble
tatt med frem til 31.12.13.
5.0 Resultat
Resultatet av de to kartleggingene viser flere utviklingsaspekter ved hjerterehabiliteringstilbudet i
Helse Sør-Øst fra 2007 til og med 2013. Kartleggingen viser at det er skjedd mange små og noen store
endringer i tilbudene til hjertepasienter i regionen siden 2007. Det er fortsatt svært stor variasjon i
tilbudene både når det gjelder innhold og omfang, spesielt på helseforetaksnivå. En satsning på
rehabilitering til hjertepasienter kan vi ikke se at det har vært.
For detaljer om de ulike tjenestetilbyderne og deres tilbud, se tabell 1, vedlegg 3
5.1. Private rehabiliteringsinstitusjoner
Helse Sør-Øst hadde avtale om H-ytelse (Hjertesykdommer) på rehabilitering med åtte private
rehabiliteringsinstitusjoner i 2007/2008 og åtte i 2012/2013. Rehabiliteringstilbudene ved LHL-
klinikkene Feiring og Telemark Rehabiliteringssenter er innlemmet i henholdsvis et privat sykehus og
et helseforetak. Siden de tilbyr institusjonsbasert hjerterehabilitering er de tatt med i dette punktet
sammen med de andre tilbyderne av institusjonsbasert hjerterehabilitering.
7
5.1.1. Endringer relatert til behandlingsfasene
Døgnrehabilitering i fase 1 / 2a
2007: 7 tilbydere Jeløy Kurbad
Landaasen Rehabiliteringssenter
Ringen Rehabiliteringssenter
Grande Rehabiliteringssenter
Skogli Helse- og rehabiliteringssenter
Godthaab Helse og rehabilitering
Telemark rehabiliteringssenter
2013: 4 tilbydere Jeløy Kurbad
Ringen Rehabiliteringssenter
Grande Rehabiliteringssenter
Skogli Helse- og rehabiliteringssenter
Døgnrehabilitering i fase 2 / 2b
2007: 3 tilbydere Jeløy Kurbad
Landaasen Rehabiliteringssenter
LHL-klinikkene Feiring
2013: 4 tilbydere Jeløy Kurbad
Landaasen Rehabiliteringssenter
Skogli Helse- og rehabiliteringssenter
LHL-klinikkene Feiring
Poliklinisk dagrehabilitering i fase 2b
2007: 0 tilbydere
2013: 4 tilbydere Jeløy Kurbad
Ringen Rehabiliteringssenter
Oppfølgingsenheten Frisk
NIMI Ullevål
5.1.2. De viktigste endringene relatert til de private rehabiliteringsinstitusjonene i perioden
2007/2008-2012/2013
1 institusjon har endret tilbudet fra et fase 2a-tilbud (individuelt) til fase 2b-tilbud (gruppe).
Telemark rehabiliteringssenter og Godthaab har ikke lenger rehabiliteringstilbud til
hjertepasienter. Tilbudet ved Telemark er flyttet til Sykehuset Telemark HF Kragerø.
2 institusjoner melder om at de fyller kvotene sine på 2a-tilbudene (tidlig-rehabilitering), men
at det er vanskeligere å fylle 2b-kvotene.
LHL-klinikkene Feiring har fra 2013 avtale med Helse Sør-Øst på såkalte avklaringsopphold
(5 dager).
Det er etablert 4 aktører som tilbyr poliklinisk dagrehabilitering for hjertepasienter.
8
5.2. Helseforetak/Private sykehus
Det er store forskjeller på tilbudene som gis på helseforetaksnivå. Tilbudene som gis varierer i både
innhold og omfang. Forskjellene i tilbudene var store i 2007/2008, og de er fortsatt store i 2012/2013.
5.2.1 De viktigste endringene relatert til helseforetakene/private sykehus i perioden
2007/2008-2012/2013
Oslo Universitetssykehus HF har lagt ned alle sine polikliniske hjerterehabiliteringstilbud,
både ved Aker, Ullevål og Rikshospitalet.
Innenfor to helseforetak har de utvidet sitt hjerterehabiliteringstilbud
o Sykehuset Telemark HF Skien har lagt til en helsesamtale 14 dager etter utskrivelse.
o Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger har økt tilbudet ved hjerteskolen fra 4 til 5
ganger.
o Sykehuset Innlandet HF Hamar har startet Mestringskurs for hjertepasienter
2 dagers kurs 2 ganger i året
o Sykehuset Innlandet HF Elverum har startet Hjerteskole
2 dagers Hjerteskole 3 ganger i året
Ett helseforetak har redusert hjerterehabiliteringstilbudet.
o Omfanget på hjerteskolen ved Akershus Universitetssykehus HF er redusert fra 9 til 6
uker.
o Sykehuset Telemark HF Skien
Tilbudet ved Lærings- og mestringssenteret er redusert fra 1 dag i uken i tre
uker til 1 dag i uken i to uker.
I tillegg ser vi at flere helseforetak/private sykehus har lagt ned sine hjerterehabiliteringstilbud i fase
2b, alternativt endret tilbudet fra et fase 2b-tilbud til et fase 2a-tilbud. Dette gjelder Lovisenberg
Diakonale Sykehus, Vestre Viken HF Ringerike og Drammen, samt Sørlandet Sykehus HF
Kristiansand. Disse endringene er signalisert å være en direkte konsekvens av innføring av
Samhandlingsreformen.
Ressurssenteret har forsøkt å evaluere og definere den enkelte tjenestetilbyder på helseforetaksnivå
med tanke på innhold. Ressurssenteret mener å kunne se at i 2012/2013 har kun cirka 60 % av
tilbyderne på helseforetaksnivå et tverrfaglig tilbud som inneholder både undervisning, veiledning og
trening. Dette tallet er tilnærmet likt som i 2007/2008. At det fortsatt er flere helseforetak som mener å
tilby hjerterehabilitering, men i realiteten kun har en enkel treningsgruppe eller en samtalegruppe er en
utfordring med tanke på definisjon av hjerterehabilitering Ressurssenteret mener det er riktig å
forholde oss til (1,2).
9
6.0 De største utfordringene
Nedenfor presenteres hovedutfordringene Ressurssenteret ser for hjerterehabiliteringspasientene og
hjerterehabiliteringsfagfeltet i Helse Sør-Øst. Bakgrunnen er de kommuniserte signalene og ønskene
for rehabiliteringsfeltet generelt, og videre de endringene vi har sett i innen
hjerterehabiliteringstilbudene fra 2007/2008, spesielt.
6.1. Store forskjeller på helseforetaksnivå
Resultatet av kartleggingene viser at det er store forskjeller på hvilke tilbud de ulike helseforetakene
gir innen hjerterehabilitering. Spennet strekker seg fra fravær av polikliniske
hjerterehabiliteringstilbud (for eksempel på Sykehuset Innlandet Tynset og Oslo Universitetssykehus
HF) til stabile, solide helhetlige tilbud (for eksempel Sykehuset Vestfold HF og Vestre Viken HF
Ringerike).
Ressurssenteret har inntrykk av at flere av tilbudene fortsatt er avhengig av offensive enkeltpersoner
for å ivaretas og utvikles. Slike forutsetninger gjør tilbudene svært sårbare. Ressurssenteret mener at
retningslinjer for hva de polikliniske hjerterehabiliteringstilbudene bør inneholde av både aktivitet,
undervisning og veiledning bør standardiseres. Ser vi til de nasjonale retningslinjene for KOLS,
anbefales det at "alle helseforetak med spesialistkompetanse innen lungesykdommer bør tilby
rehabilitering" (8). En tilsvarende anbefaling innen hjerterehabiliteringsfeltet vil kunne gi økt trygghet
og forutsigbarhet. I tillegg vil det sørge for at anbefalingene fra Helsedirektoratet om at tidlig-
rehabilitering for hjertepasientene skal ivaretas i spesialisthelsetjenesten, etterleves.
De store geografiske forskjellene på helseforetaksnivå styrker også behovet for å opprettholde
muligheten til institusjonsbasert hjerterehabilitering. Norge er et langstrakt land med til dels store
reiseavstander. Både for pasienter som bor for langt unna det polikliniske tilbudet på helseforetaksnivå
eller for hjertepasienter tilhørende et helseforetak uten et poliklinisk hjerterehabiliteringstilbud, vil
opphold på en rehabiliteringsinstitusjon kunne være et viktig alternativ (9).
6.1.1. Oslo-området
Når det gjelder Oslo-området finnes det fortsatt veletablerte hjerterehabiliteringstilbud ved de to
private ideelle sykehusene Lovisenberg Diakonale sykehus og Diakonhjemmet sykehus. Dette er
tilbud primært rettet mot innbyggerne i de definerte bydelene disse to sykehusene har ansvar for. Det
finnes også poliklinisk dagtilbud ved NIMI Ullevål. Utover disse tilbudene står Oslos befolkning uten
hjerterehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten. Som en konsekvens av dette har for eksempel
LHL-klinikkene Feiring hatt en økning av søknader fra pasienter behandlet på Oslo
Universitetssykehus HF med om lag 40 % i 2013.
10
6.2. Ingen satsning på hjerterehabilitering
Med bakgrunn i de to gjennomførte kartleggingene kan vi ikke se at det er noen økt satsning på
hjerterehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Som i 2007/2008 er det fortsatt flere helseforetak som
ikke tilbyr hjerterehabilitering, eller har svært marginale tilbud. Verken fagfeltet selv eller
myndighetene har klart å sette fokus på felles innholds- og organiseringskriterier for
hjerterehabiliteringstilbudene i perioden. Oslo-området er en selvstendig utfordring, siden vi ikke er
overbevist om at de tidligere hjerterehabiliteringstilbudene ved Oslo Universitetssykehus HF nå blir
ivaretatt i bydelene.
Det er i tillegg en svært uoversiktlig status i kommunehelsetjenesten, med tanke på ivaretakelsen av
hjerterehabiliteringspasientene lokalt. Når tilbud avvikles i spesialisthelsetjenesten uten at tilsvarende
tilbud tilbys i lokalt, mister hjertepasientene først og fremst et viktig medisinsk tilbud. I tillegg
svekkes fagmiljøet i spesialisthelsetjenesten. Dette er uheldig da den viktige kompetanseoverføringen
mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten som trengs til utvikling av
rehabiliteringstilbud for hjertepasienter lokalt blir vanskeliggjort.
Ressurssenteret er, på bakgrunn av de overnevnte argumentene, bekymret for at rehabiliteringstilbudet
til hjertepasientene i Helse Sør-Øst er i ferd med å svekkes, mer enn å styrkes.
Det er positivt at Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokumentet til Helse Sør-Øst RHF er
tydelige på at det nå ligger føringer om at "omstilling av tjenester innen somatikk, psykisk helsevern,
rusbehandling og rehabilitering som berører kommunene skal synkroniseres slik at de ikke
gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Det er en forutsetning at
omstillingene gir brukerne et kontinuerlig og like godt eller bedre tjenestetilbud enn tidligere" (19).
Det som allikevel er utfordrende med en slik føring, er hva et slikt ansvar betyr med tanke på
ivaretakelse av tilbudet til hjertepasienter lokalt? Hvilke kriterier skal være oppfylt for at vi mener
tilbudet lokalt er "like godt eller bedre"?
Ressurssenteret mener at utvikling av Nasjonale retningslinjer for hjerterehabilitering kan bidra til en
felles forståelse og forankring i fagfeltet med tanke på hvor vi skal legge standarden for
hjerterehabiliteringstilbudene i Norge.
7.0 Tjenestetilbydernes rollefordeling innen hjerterehabilitering
Anbefalingene fra Helsedirektoratets rapport IS 1947 er tydelige på at rehabiliteringstiltak skal gis
enten i kommunehelsetjenesten alene, eller fra kommune og spesialisthelsetjenesten i fellesskap (10). I
tillegg brukes vektskålen i samme rapport som et veiledningsverktøy med tanke på hvilke pasienter
som skal ha rehabilitering hvor.
11
Helsedirektoratet, 2012. IS-1947: «Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og
spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet»
I tillegg til de tidligere nevnte utfordringene, mener Ressurssenteret det fortsatt er nødvendig med en
tydeligere avklaring på hvilken rollefordeling det skal være mellom spesialisthelsetjenesten og
kommunehelsetjenesten når det gjelder tilbud til hjertepasienter. Hjertepasienter er som andre
pasientgrupper, en svært heterogen gruppe og de ulike menneskene vil ha forskjellige behov utfra
diagnose, funksjonsnivå og eventuelt spesielle utfordringer.
7.1. Kommunenes rolle i hjerterehabilitering
Samhandlingsreformen ble innført fra 2012. Reformen er tydelig på at rehabiliteringen skal styrkes i
helse- og omsorgstjenesten, og kommunene får et tydeligere ansvar. Dette gjelder dermed også deler
av hjerterehabiliteringsansvaret. Beste effektive omsorgs nivå (BEON)-prinsippet står sterkt i det
norske helsevesenet. Prinsippet innebærer i praksis at dersom den kommunale helse – og
omsorgstjenesten kan yte tilstrekkelig og forsvarlig helsehjelp til en pasient skal ikke pasienten
henvises til spesialisthelsetjenesten (11).
For noen hjertepasienter vil rehabiliteringstilbud lokalt være riktig. Fagfeltet bør allikevel utvikle en
enighet om hva som menes med "tilstrekkelig og forsvarlig helsehjelp" (11). Som tidligere nevnt,
mener Ressurssenteret at utvikling av retningslinjer for hjerterehabiliteringsfeltet vil være verdifullt.
Fagfeltet bør enes om bruk av én definisjon av hjerterehabilitering, og om tilbudsinnhold og
prioriteringer for denne pasientgruppen. På denne måten vil vi på en enklere måte kunne navigere i et
landskap under utvikling, og veilede pasientene til de riktige tilbudene for den enkelte.
Kommunene vil være avhengig av både ressurser og lokal kompetanse for å utvikle og drifte
rehabiliteringstilbud til hjertepasienter. Denne utviklingen forutsetter godt samarbeid mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten (kommunale frisklivssentraler, kommunale og
private fysioterapeuter, Lærings- og Mestringssentre, NAV og kommunale sykehjem).
Nettverkssamlinger i regi av Ressurssenteret er eksempel på en arena hvor dette samarbeidet kan
utvikles og styrkes.
12
Ressurssenteret mener de kommunale frisklivssentralene vil kunne bli en sentral aktør for
ivaretakelsen av rehabiliteringsansvaret i kommunene. I utgangspunktet var frisklivssentralene tenkt å
være diagnose-uspesifikke, og fokuset var primært forebygging (12). Vi ser med glede på nyheten fra
Helsedirektoratet om at kommuner nå kan søke på tilskudd til forebyggende tjenester, tidlig innsats,
friskliv, lærings- og mestringstilbud i frisklivssentraler for personer med kroniske lidelser (13).
7.2. Spesialisthelsetjenestens rolle i hjerterehabilitering
I tillegg til å utvikle tilbudene lokalt, mener Ressurssenteret at fagfeltet hjerterehabilitering trenger
både gode polikliniske og institusjonsbaserte rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten.
Ressurssenteret er enig i Helsedirektoratets IS 1947-rapports anbefalinger om at "Tidlig rehabilitering
av for eksempel hjerte (…)fortsatt skal ligge i spesialisthelsetjenesten, men mye av den senere
rehabiliteringen skal økes/styrkes i helse- og omsorgstjenesten i kommunen" (10).
Ressurssenteret tror at gjennom solide polikliniske hjerterehabiliteringstilbud i fase 2a (tidlig-
rehabilitering) på helseforetaksnivå vil det legges en god basis for videre oppfølging lokalt. Pasientene
opplever økt trygghet og de får gjort medisinske avklaringer som er relevante ikke minst i forhold til
jobb. Personalet kan i tillegg benytte det "utløsende øyeblikk for handling" til dialog rundt aktuell
livsstilsendring (14).
Et grunnleggende mål i Samhandlingsreformen er at veksten i bruk av spesialisthelsetjenester skal
reduseres, ved at en større del av tjenestene ytes av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Ressurssenteret mener at dette målet ikke bør være absolutt innen hjerterehabilitering.
For bestemte grupper av hjertepasientene er behovet for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten fortsatt
nødvendig. Dette omfatter pasienter med ustabil hjertesykdom og klinisk ustabile hjertesviktpasienter,
pasienter som har hatt komplikasjoner etter infarkt, operasjon eller PCI, pasienter som har
gjennomgått hjertetransplantasjon og pasienter som er skrevet ut veldig tidlig etter akutt hendelse (9).
I tillegg mener Ressurssenteret at spesialisthelsetjenesten fortsatt er best egnet til å ta hånd om
pasienter med uavklart medisinsk status, uavklart jobbsituasjon, og /eller uttalte psykiske og mentale
utfordringer. Erfaringsmessig ser vi dette behovet spesielt hos hjertesviktpasienter (spesielt såkalte
"svingsdørspasienter"), personer med medfødt hjertesykdom (GUCH), hjertetransplanterte og personer
forhøyet trykk i lungekretsløpet (PAH). For disse pasientene mener vi at solide institusjonsbaserte
rehabiliteringstilbud (både fase 2a og 2b) med høy medisinsk kompetanse og relevant
medisinskteknisk utstyr er viktig. Tilbudene bør omfatte blant annet spesialisert, individuelt tilpassede
treningsopplegg og god overføring til den enkeltes hjemmesituasjon gjennom solid samhandling om
videre oppfølging lokalt.
Enkelte pasienter sokner til sykehus der det ikke finnes tidlig-rehabiliteringstilbud eller der
reiseavstandene er for store til at det er praktisk mulig å benytte seg av tilbudet. For disse pasientene
kan de private rehabiliteringsinstitusjonene være viktige behandlingsalternativer gjennom
institusjonsbaserte tilbud også innen tidlig-rehabilitering.
13
8.0 Ressurssenterets bidrag fremover
8.1. Bedre oversikt over rehabiliteringstilbud til hjertepasienter i kommunene
Ressurssenteret har mottatt innspill fra både Helse Sør-Øst RHF og nettverket vårt i regionen som
ønsker seg en bedre oversikt over kommunehelsetjenestetilbudet til hjertepasienter i en
rehabiliteringsfase. Rehabiliteringstilbudene til hjertepasienter i kommunene oppleves i dag som
uklare. Det er nok flere grunner til dette. Tilbudene varierer i omfang, innhold og organisering. I
tillegg gjør nok kommunens diagnose-uspesifikke vinkling det utfordrende for både fagpersonell og
pasienter å finne frem til tilbud som passer for den enkelte.
Ressurssenteret vil starte en kartlegging av hjerterehabiliteringstilbudene i samtlige kommuner i Helse
Sør-Øst i 2014. Hensikten med kartleggingen er å utvikle en bedre oversikt over ivaretakelsen og
synliggjøringen av tilbud til denne pasientgruppen i kommunehelsetjenesten i vår region.
Alle kommuner har plikt til å inngå samarbeidsavtaler med foretak i helseregionen (22). Avtalepartene
skal koordinere sine tjenester slik at alle pasienter og brukere som har behov for tjenester fra både den
kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten får tilbud om en helhetlig og
sammenhengende tjeneste. Dette gjelder alle fagområder, også innen hjerterehabilitering.
Ressurssenteret tror at en bedre tilbudsoversikt lokalt vil kunne gjøre det enklere å samarbeide om
utvikling av gode tilbud til hjertepasientene. Bedre samarbeid mellom kommune og sykehus vil gi
pasienter og brukere bedre tjenester.
Vi er spente på hva vår kommende kartlegging vil avdekke av eksisterende tilbud, planer, ivaretakelse
og kompetanse relatert til rehabilitering av hjertepasienter.
8.2. Behov for nasjonale retningslinjer for hjerterehabilitering
Ressurssenter for hjerterehabilitering ønsker å tydeliggjøre behovet for nasjonale retningslinjer for
hjerterehabilitering i Norge.
Det finnes allerede ulike føringer, anbefalinger, avklaringer, aktuelle lover og europeiske retningslinjer
relatert til diverse elementer knyttet til hjerterehabilitering. Eksempler på dette er retten til (prioritert)
helsehjelp, takstregler for poliklinisk rehabilitering, forslag på en felles faseinndeling for
hjerterehabilitering, anbefalinger fra Helsedirektoratet om hvem som generelt sett bør ha behandling
på hvilket helsetjenestenivå. I tillegg har de norske medisinskfag miljøene, gjennom Norsk
Cardiologisk Selskap, sluttet seg til de europeiske retningslinjene for primær- og sekundærforebygging
av hjerte- og karsykdom utarbeidet av European Society of Cardiology (ESC).
Vi mener allikevel at hjerterehabiliteringsfeltet i Norge har et positivt utviklingspotensiale og mye å
hente på felles nasjonale retningslinjer. Ser vi til Helsedirektoratets KOLS- retningslinjer defineres
disse som et verktøy til å bidra til å løse samhandlingsutfordringer og til å sikre helhetlige
pasientforløp. Retningslinjene er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteytere må gjøre
14
for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten (8). Også innen vårt fagfelt kan tilsvarende
retningslinjer bli et viktig virkemiddel for å sikre høy kvalitet, riktige prioriteringer og for å hindre
uønsket variasjon i behandlingstilbudet for hjerterehabiliteringspasientene i Norge. Hvis ønskelig er
Ressurssenteret positive til å bidra i dette arbeidet.
15
9.0 Litteraturliste
1. Mæland JG. Helhetlig hjerterehabilitering. Kristiansand: høyskoleforlaget AS; 2006
2. AHA/AACVPR. Scientific Statement Core Components of Cardiac Rehabilitation/Secondary
Prevention Programs: 2007 Update. Kan lastes ned fra
http://circ.ahajournals.org/content/115/20/2675.full
3. Peersen K, Nilsson B.B. NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi sine anbefalinger for
fysioterapeutenes faseinndeling av hjerterehabilitering. Innlegg i Hjertesukket 2009
4. Tall for Folkehelseinstituttet. Kan lastes ned fra
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,6067
&MainContent_6263=6464:0:25,6068&List_6212=6218:0:25,8089:1:0:0:::0:0
5. Tall fra presentasjon av Jan Svennevig i Thoraxkirurgisk forening
6. Muntlig meddelelse Jostein Grimsmo via foredrag på ReHab 2014, Trondheim 2014
7. Heran et al. Exercise-based cardiac rehabilitation for coronary heart disease 2011. Kan lastes
ned fra http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21735386?dopt=Abstract
8. Helsedirektoratet 2009; Kols. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging,
diagnostisering og oppfølging. Lastes ned fra:
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-og-veileder-for-
forebygging-diagnostisering-og-oppfolging-av-personer-med-kols/Documents/IS-
2029Revidert.pdf
9. Massimo Francesco Piepoli et al. Secondary prevention through cardiac rehabilitation: from
knowledge to implementation. A position paper from the Cardiac Rehabilitation Section of the
European Association of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation. European Journal of
Cardiovascular prevention and rehabilitation 2010, 17, 1-17
10. Helsedirektoratet, 2012. IS-1947. Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom
kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet
11. Helse- og Omsorgsdepartementet. I - 3/2013. Rundskriv. SHT veiledningsplikt overfor den
kommunale helse – og omsorgstjenesten
12. Helsedirektoratet, 2011. IS-1896. Veileder for kommunale frisklivssentraler – Etablering og
organisering. Kan lastes ned fra http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/veileder-for-
kommunale-frisklivssentraler-etablering-og-organisering-
/Publikasjoner/Frisklivsveileder%20siste%20utgave%2027.05.13.pdf
13. Helsedirektoratet. Regelverk for tilskuddsordning. Kan lastes ned fra
http://helsedirektoratet.no/tilskudd/Documents/regelverk-kronikere-hverdagsrehabilitering.pdf
16
14. Mæland JG. Forebyggende helsearbeid – i teori og praksis: Tano Aschehoug; 1999
15. Borg GA. Psychophysical bases of perceived exertion. Med Sci Sports Exerc. 1982;14:377-
81.
16. Gonzalez P, Cuccurullo S, Iqbal J, Cardiac rehabilitation. Kan lastes ned fra
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK27286/
17. Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett
behandling – på rett sted – til rett tid. Helse- og Omsorgsdepartementet, editor Oslo 2009
18. Aandstad H, Myhr NE, Hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst 2007/2008. Kartlegging av
hjerterehabiliteringtilbudene i Helse Sør-Øst Status i perioden 04.10.07 - 04.03.08. Kan lastes
ned fra
http://www2.lhl.no/Global/PROSJEKT/hjerterehab/Dokumenter/kartleggingsrapphelseso2008
19. Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene. Kan
lastes ned fra http://www.regjeringen.no/upload/HOD/SHA/OppdragsdokumentHSO.pdf
20. Veronika Barrabés i Dagens Medisin 07.05.14. Kan lastes ned fra
http://www.dagensmedisin.no/blogg/veronika-barrabes/det-du-ikke-vet/
21. Grimsmo J. Moderne aktivitetsbasert 4-ukers hjerterehabilitering med vekt på tilbakeføring til
arbeidslivet. Hjerteforum. 2009; 22
22. http://www.regjeringen.no/upload/HOD/Dokumenter%20SAM/Nasjonal-Veileder-
samarbeidsavtaler-mellom-kommuner.pdf
17
Vedlegg 1. Borg skala
2. Kartleggingsskjema
3. Tabell 1 Hjerterehabiliteringstilbud i HSØ 2007/2008 versus 2012/2013
18
Vedlegg 1
Borg skala
19
Vedlegg 2
Kartleggingsskjema – hjerterehabiliteringstilbudet i SHT, HSØ
Navn: _____________________________________ Helseforetak □ Privat sykehus □ Privat rehabiliteringsinstitusjon □ Hvordan er tilbudet organisert? Poliklinisk □ Institusjonsbasert □ Annet □ ____________________________________ Pasientgrupper: Hjerteinfarkt □ PCI □ ACB-opererte □ Klaffe-opererte □ Hjertesvikt □ Hjertetransplanterte □ Voksne med medfødt hjertefeil □ Barn med medfødt hjertefeil □ Andre □: _____________________________________ Når får pasienten tilbud:
Fase 1 □ Fase 2a □ Fase 2b □ Fase 3 □ Annet: ________________________________________________________________ Beskrivelse av tilbudet: Innhold: Varighet:
20
Vedlegg 3
Tabell 1
Hjerterehabiliteringstilbud i HSØ 2007/2008 versus 2012/2013
Informasjonen i tabellen gir et bilde på hvordan tilbudene var organisert på tidspunktet
informasjonen ble innhentet. Tilbud kan ha blitt endret etter 2012/2013. NB! Med forbehold om feil.
Tilbyder 2007/2008
Tilbud 2007/2008
Tilbyder 2012/2013
Tilbud 2012/2013
Viktigste endringer
Akershus Universitetssykehus HF
Poliklinisk tilbud i fase 2b
Målgruppe: AMI, PCI, ACB, hjertesvikt.
Innhold 2b:
Tverrfaglig organisert hjerteskole 1 dag i uken i 9
uker med samtaler, undervisning og trening.
Over 65 år: 1 x i uken i 4
uker.
Akershus Universitetssykehus HF
Poliklinisk tilbud i fase 2b og 3.
Målgruppe: AMI, PCI, ACB, (hjertesvikt).
Innhold 2b:
Tverrfaglig organisert hjerteskole 1 dag i uken i 6
uker med samtaler, undervisning og trening.
(Fortløpende opptak).
Over 65 år: 1 x i uken i 3 uker
(gruppeopptak).
Fase 3: Gruppebasert treningstilbud
ved fysikalsk avdeling i 6 måneder etter avsluttet
Hjerteskole.
Reduksjon i tilbudet for begge grupper.
Under 65 år; fra 9 til 6 ganger.
Over 65 år; fra 4 til 3
ganger.
Fase 3 treningstilbud via fysikalskavdeling er nytt.
Ullevål
Universitetssykehus
Poliklinisk tilbud i fase 2a og
2b
Målgruppe:
AMI, PCI, ACB, hjertesvikt pasienter.
Tverrfaglig organisert
hjerteskole 1 dag hver 3. uke for pasienter og pårørende.
Hjertetrimsgruppe via
fysikalsk avdeling
Fase 2a: 1 x per uke (16 ganger)
Fase 2b: 2 x per uke
Hjertesviktgruppe: 2 x per
uke.
Oslo
Universitetssykehus HF
Ikke tilbud om
hjerterehabilitering
All hjerterehabilitering er
lagt ned ved Oslo
Universitetssykehus HF
Rikshospitalet HF
Rehabilitering kun for TX-
pasienter. Opptrening (kondisjon,
Oslo
Universitetssykehus HF
Ikke tilbud om
hjerterehabilitering
21
styrke og bevegelighet) starter uke 2 på sengepost og
fortsetter under oppholdet på pasienthotellet.
Poliklinisk gruppetrening for
lokale pasienter.
Aker Universitetssykehus
Poliklinisk tilbud i fase 2a
Målgruppe: AMI, PCI og ACB, angina
og hjertesvikt, samt høyrisikopasienter.
Innhold:
Gruppebasert tilbud bestående av trening,
undervisning og
erfaringsutveksling. Eget pårørendemøte.
Telefonoppfølging etter 3 uker og 6 måneder.
Varighet:
2 x i uken i 5 uker. Seniorgruppe 2 x per uke i 3
uker.
Oslo Universitetssykehus HF
Ikke tilbud om hjerterehabilitering
Sykehuset Østfold HF,
Moss og Fredrikstad
Fredrikstad:
Tverrfaglig poliklinisk tilbud i fase 2a.
Varighet:
2 x i uken i 6 uker.
Innhold: Annenhver mandag:
undervisning, samtaler og
trening. Øvrige dager kun trening.
Treningen ledes gjennom fysikalsk avdeling.
Moss:
Tilbyr samtale med sykepleier 3 uker etter utreise
og med lege 6 uker etter utreise.
Sykehuset Østfold HF,
Moss og Fredrikstad
Moss:
Tverrfaglig poliklinisk tilbud i fase 2a (cirka 3 uker etter
AMI/operasjon) og 2b (cirka 6 uker etter AMI og operasjon.).
Målgruppe:
AMI, PCI og ACB, klaffeopererte.
Innhold: Fase 2a:
Tilbys ved hjertepoliklinikken og inneholder gruppebasert
fysisk aktivitet, undervisning og samtalegrupper.
Varighet:
2 x i uken i 6 uker.
Fase 2b:
Trening på høyere intensitet, ledet av fysikalsk avdeling.
Varighet:
2 x i uken i 6 uker.
Hele tilbudet ble høsten
2013 flyttet fra Fredrikstad til Moss.
Tilbudet er der utvidet til både 2a og 2b tilbud.
Ikke lenger tilbud i Fredrikstad.
Sykehuset Innlandet HF Hamar
Medisinsk hjertepost har tilbud om 1 t individuell
informasjon til
hjertepasienter ved sykehuset.
Sykehuset Innlandet HF Hamar
Poliklinisk tverrfaglig undervisningstilbud hver 3.
uke.
Målgruppe:
AMI, PCI og ACB og
Varigheten på undervisningstilbud ved
medisinsk hjertepost har økt
fra 1 til 3 timer for inneliggende/nettopp
utskrevede pasienter.
22
klaffeopererte, samt pårørende.
Innhold: Tverrfaglig undervisningstilbud
hver 3. uke for inneliggende pasienter.
Varighet: 3 t
Mestringskurs (2 x per år)
Målgruppe: AMI, PCI og ACB og
klaffeopererte, samt pårørende.
Innhold: Tverrfaglig undervisningstilbud
med fokus på dialog og erfaringsutveksling.
Varighet: 2 dager (Kl. 10-14.30)
Utvidet tilbudet med 2-
dagers mestringskurs 2 x i året.
Sykehuset Innlandet HF Elverum
Finnes ikke hjerte-rehabiliteringstilbud ved
sykehuset.
Sykehuset Innlandet HF Elverum
Poliklinisk Hjerteskole 3 ganger i året.
Målgruppe:
AMI, PCI og ACB, atrieflimmerpasienter samt
pårørende.
Innhold:
Gruppeundervisning, fokus på dialog og erfaringsutveksling.
Egen atrieflimmerundervisning dag 2 av Hjerteskolen.
Varighet:
2 dager. Arrangeres kun 3 x i året.
Tidligere ikke tilbud til hjertepasienter. Nå 2 dagers
Hjerteskole 3 x i året.
Sykehuset Innlandet HF
Lillehammer
Tilbud 1:
Tverrfaglig dagskurs for hjertepasienter.
Pasienter (og pårørende) 2-4 uker etter innleggelse.
Innhold:
Undervisning, film og HLR-kurs
Tilbud 2: Poliklinisk treningstilbud
Målgruppe:
AMI og ACB/Klaffeopererte.
Varighet: 2 ganger per uke, totalt 18 ganger.
Tilbud 3:
Fase 3, treningsgruppe via
LHL. Trening 1 gang per uke.
Sykehuset Innlandet HF
Lillehammer
Tverrfaglig poliklinisk tilbud i
fase 2b.
Målgruppe: AMI, PCI og ACB,
klaffeopererte. og hjertesviktpasienter.
Innhold:
Tilbud 1 - Hjerteskole:
Individuell undersøkelse/samtale med lege,
samt tverrfaglig gruppeundervisning
Varighet: 1 dag
Tilbud 2 - Hjertetrening:
1t 2 x i uken ledet av fysioterapeut. Tilbud om totalt
18 (evt. 24) ganger.
23
Sykehuset Innlandet HF
Gjøvik
Poliklinisk fase 2b:
Tverrfaglig 1 dags kurs over totalt 4 uker.
Innhold:
Undervisning og individuell
samtale med lege.
Fase 2b: Etter endt kurs kan
pasientene delta på trening via fysikalsk avdeling 2
ganger per uke, totalt 20 ganger.
Sykehuset Innlandet HF
Gjøvik
Tverrfaglig poliklinisk tilbud i
fase 2a og 2b.
Målgruppe: AMI, PCI og ACB,
klaffeopererte. Egen
sviktpoliklinikk, også for TX-pasienter.
Innhold:
2a: 4 kursdager (08.30-13.30) med trening og undervisning,
dialog og erfaringsutveksling.
2b: Fortsettelse av 2a-tilbudet. 24 treninger på høyere
intensitet via fysikalsk avdeling.
Tilnærmet uendret tilbud.
Redusert mulighet for trening i fase 2b (fra 24 til
20 ganger).
Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger
Poliklinisk tilbud en gang i uken i 4 uker.
Undervisning og trening.
Hjertetrim etter endt deltakelse på
hjertepoliklinikken kan pasientene trene via fysikalsk
avdeling 16 ganger.
Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger
Tverrfaglig poliklinisk tilbud i fase 2b.
Målgruppe:
AMI, PCI og ACB, klaffeopererte.
Innhold:
Trening og undervisning,
dialog og erfaringsutveksling.
Varighet: 1 dag per uke i 5 uker.
Kontinuerlig mulighet for
deltakelse på trening via fysikalsk avdeling, totalt 16
ganger.
Tilbudet er økt med 1 gang på hjerterehabiliterings-
tilbudet.
Sykehuset Innlandet HF Tynset
Det finnes hjertepoliklinikk ved Sykehuset Innlandet HF,
Tynset, men ellers ikke annet tilbud til hjertepasienter ved
sykehuset.
Sykehuset Innlandet HF Tynset
Kun medisinsk poliklinikk hvor hjertepasienter kommer til
kontroll. Ingen hjerterehabilitering.
Sykehuset Telemark HF
Skien
Det finnes to tilbud til
hjertepasienter ved Sykehuset Telemark HF,
Skien.
På sykehuset: Informasjon
til inneliggende pasienter på sengepost, samt undervisning
1 gang pr. uke på Hjertepoliklinikken før
hjemreise.
Tilbud om gruppebasert informasjon (2 t) cirka 14
dager etter utskrivelsen.
Pårørende inviteres med.
Sykehuset Telemark HF
Skien
Det finnes 3 tilbud til
hjertepasienter ved Sykehuset Telemark HF Skien.
På sykehuset: Informasjon til inneliggende pasienter om
tiden hjemme før de skal tilbake på helsesamtale 2 uker
etter hjemreise.
Helsesamtale: Gis til alle pasienter under 70
år 2 uker etter utskrivelse fra sykehuset.
Innhold: Samtale om medisinsk
oppfølgning (justering av
Nytt er helsesamtale for
pasienter under 70 år.
Tilbudet ved LMS er redusert fra 1 dagssamling i
tre uker til to uker.
24
LMS: Hjerteskole 1 dag i uken i 3
uker.
Innhold: Undervisning og fysisk
aktivitet. Undervisning også
til pårørende.
medisiner, måling av BT og lipider).
I tillegg gis her henvisning til trening ved fysikalsk avdeling.
Hjertetrim:
Hjertetrening via fysikalsk
avdeling. 2 x per uke (1 t), 12 ganger.
Dette er tidlig-rehabilitering og tilbys fra cirka 2 uker etter
hendelse.
LMS: Hjerteskole 1 dag i uken (6t) i 2
uker.
Innhold: Undervisning - også til
pårørende.
Sykehuset Telemark HF Kragerø
Generell rehabiliteringsavdelingen ved
sykehuset 25 plasser.
Hjertepoliklinikk hvor det utføres hjerteutredninger
som: Ecco-Doppler, 24-timers BT-måling,
EKG/AKG etc. Poliklinikken
har i tillegg kurs for diabetes- og hypertensjonspasienter.
Sykehuset Telemark HF Kragerø
Målgruppe: Tilbud til fase 2a-pasienter
knyttet til medisinsk avdeling. 1-2 uker etter hendelse.
Innhold:
Individuelt opplegg med trening, samtaler og
undervisning Samtalene
gjennomføres ved innkomst, midt i perioden og ved avreise.
Fortløpende inntak.
Nyopprettet tilbud i fase 2a, knyttet til medisinsk
avdeling.
Blefjell Sykehus HF
Notodden/ Kongsberg
Notodden:
LMS har tilbud i fase 2a.
Målgruppe: AMI, opererte eller PCI-
pasienter
Varighet:
2 x pr. uke i 6 uker.
Innhold: Gruppebasert fysisk aktivitet,
veiledning/undervisning i grupper. Individuell samtale
ved fysioterapeut ved oppstart, evt. med andre
yrkesgrupper ved behov.
Sykehuset Telemark HF
Notodden/Rjukan
Tverrfaglig gruppebasert
rehabilitering i regi av LMS.
Målgruppe: AMI, PCI, ACB-pasienter.
Fase 2a: Gruppesamling 2 x i uken i 5
uker. Totalt 10 timer fysisk aktivitet og 10 timer
temasamlinger.
Egen samling for pårørende.
Hjertetrening Fase 2b: Gruppebasert treningstilbud
ved fysikalsk avdeling. 2 x per
uke totalt 24 ganger.
Kongsberg:
Poliklinisk tilbud i fase 2b. Trening 24 ganger.
«Hjertemøte» 1 gang i mnd.
Vestre Viken HF
Kongsberg
Poliklinisk tilbud i fase 2b via
fysikalsk avdeling.
Målgruppe: AMI, PCI og ACB.
Innhold:
Trening (60 min) 2 x i uken i
12 uker. Pasientene gjennomgår AKG før
deltakelse.
Ingen endring av tilbudet.
Kongsberg og Drammen har gjort en intern fordeling
av tilbudet. 2a tilbys i Drammen, 2b tilbys på
Kongsberg.
25
Sykehuset Buskerud HF Drammen
Poliklinisk tilbud i fase 2b via fysioterapiavdelingen.
Målgruppe: AMI, PCI og ACB.
Innhold:
Trening ledet av fysioterapeut. Pasientene
gjennomgår AKG før deltakelse.
Varighet:
12 ganger.
LMS tilbyr i tillegg
hjerteundervisning 1 x i uken for hjertepasienter med
pårørende, samt et oppfølgingsmøte i etterkant.
(1. mandag i mnd.)
Vestre Viken HF Drammen
Poliklinisk tilbud i fase 2a via fysioterapiavdelingen.
Målgruppe: AMI, PCI og ACB.
Innhold:
Trening i 60 min. 15 min med info/dialog etterpå.
Innkomst og avslutningssamtale.
Varighet:
2 dager per uke i 6 uker.
LMS tilbyr i tillegg
hjerteundervisning 1 x i uken for hjertepasienter med
pårørende, samt et oppfølgingsmøte i etterkant. (1.
mandag i mnd.)
Sykehuset har endret målgruppe fra fase 2b til 2a.
Fase 2b-tilbudet er overlatt til omkringliggende
kommuner
Ringerike Sykehus HF
Poliklinisk tilbud i fase 2b.
Tverrfaglig organisert hjerteskole.
Målgruppe: Sykemeldte hjertepasienter
etter akutt innleggelse.
Innhold: Undervisning, samtaler og
trening. Treningen ledes av
fysioterapeut og er for pasienter 4-6 uker etter
hjertehendelse. 2 x per uke.
Totalt 18 ganger.
Varighet; 2 ganger per uke i 5 uker
Tilbudet er
organisert/finansiert gjennom «raskere tilbake»-midler.
Andre tilbud:
LMS arrangerer
hjertesviktkurs.
KOLS/Hjertesviktgruppe; treningsgruppe ledet av
fysioterapeut 2 ganger per uke.
Vestre Viken HF
Ringerike
Poliklinisk tilbud i fase 2a.
Tverrfaglig organisert hjerteskole.
Målgruppe: AMI, PCI og ACB og
klaffeopererte.
Innhold: Undervisning og trening.
Varighet:
2 dager per uke i 6 uker.
Tilbudet i fase 2b er nedlagt
i forbindelse med SHR. Overtatt av kommunen,
ivaretas av en privat
fysioterapeut.
Sykehuset Asker og Bærum
Polikliniske tilbud
Tilbud 1
Kartleggingssamtale på hjertemedisinsk poliklinikk
Vestre Viken HF Bærum
Tverrfaglig poliklinisk tilbud i fase 2a (hjerteskole).
Kartleggingssamtale på hjertemedisinskpoliklinikk,
ledet av sykepleier.
26
Tilbud 2 Hjerteskole 1 gang i uken i 3
uker. Trening og undervisning.
Tverrfaglig organisert.
Tilbud 3
Trening med fysioterapeut 21 x etter gjennomført
hjerteskole.
Tilbud 4 Hjertetreningsgrupper på
kveldstid på sykehuset.
Målgruppe:
AMI, PCI og ACB, (klaffeopererte).
Innhold:
Individuelle samtaler, trening 3
ganger og undervisning i gruppe.
Varighet:
1 dag per uke i 3 uker
Hjertetrimmen 2b Trening med fysioterapeut 20
ganger etter gjennomført hjerteskole.
Hjertetreningsgrupper på
kveldstid på sykehuset.
Sykehuset Vestfold HF
Tønsberg
Poliklinisk tilbud i fase 2a og
2b.
Målgruppe: AMI, PCI, ACB,
klaffeopererte, (Hjertesvikt). Egen
pacemaker/atrieflimmer-
gruppe.
Innhold 2a: Tverrfaglig organisert
hjerteskole med gruppebasert trening, undervisning,
informasjon og erfaringsutveksling.
Individuelle samtaler i forkant.
Varighet: 2 x per uke i 5 uker
(juniorer). (Egen seniorgruppe, over 65
år.)
Innhold 2b: Trening ledet av
fysioterapeut i 5 mnd. etter avsluttet hjerteskole.
Atrieflimmer-/pacemakergruppe:
Pasientopplæringstilbud 1 gang i mnd., samt trening.
Ledes av sykepleier.
Sykehuset Vestfold HF
Tønsberg
Poliklinisk tilbud i fase 2a og
2b.
Målgruppe: AMI, PCI, ACB, klaffeopererte
og ICD. (Hjertesvikt).
Innhold 2a:
Hjerteskole med gruppebasert trening, undervisning,
informasjon og erfaringsutveksling, samt
individuelle samtaler.
Varighet: 2 x per uke i 5 uker (juniorer).
1 x per uke i 8 uker (seniorer).
Innhold 2b:
Trening med høyere intensitet i 5 mnd. etter avsluttet
hjerteskole. Oppfølgingsmøte i gruppe 6
mnd. etter avsluttet hjerteskole
Informasjonsmøter for pårørende hver 6 uke.
Hjertesviktpasienter tilbys
konsultasjon hos sykepleier.
Sykehuset Vestfold HF
Larvik
Poliklinisk tilbud i fase 2a og
2b.
Målgruppe: AMI, PCI,
ACB, klaffeopererte., (Hjertesvikt).
Egen
Sykehuset Vestfold HF
Larvik
Poliklinisk tilbud i fase 2a og
2b.
Målgruppe: AMI, PCI, ACB,
klaffeopererte og ICD. (Hjertesvikt).
27
pacemaker/atrieflimmer gruppe.
Innhold 2a:
Tverrfaglig organisert hjerteskole med gruppebasert
trening, undervisning,
informasjon og erfaringsutveksling.
Individuelle samtaler i for- og etterkant.
Varighet: 2 ganger per uke i
5 uker (juniorer).
Seniorgruppe (over 65 år) 1 gang i uken i 8 uker.
Innhold 2b:
Trening ledet av
fysioterapeut 2 ganger i uken i 5 mnd. etter avsluttet
hjerteskole.
Innhold 2a: Hjerteskole med gruppebasert
trening, undervisning, informasjon og
erfaringsutveksling, samt individuelle samtaler.
Varighet: 2 ganger per uke i 5 uker (juniorer).
1 gang per uke i 8 uker for (seniorer).
Innhold 2b:
Trening med høyere intensitet i 5 mnd. etter avsluttet
hjerteskole. Oppfølgingsmøte i gruppe 6
mnd. etter avsluttet hjerteskole
Informasjonsmøter for
pårørende hver 6 uke.
Hjertesviktpasienter tilbys konsultasjon hos sykepleier.
Sørlandet Sykehus HF Kristiansand
Poliklinisk tilbud i fase 2a og 2b.
Målgruppe: AMI, PCI,
ACB, klaffeopererte.,
(Hjertesvikt). Egen
pacemaker/atrieflimmer gruppe.
Innhold 2a:
Tverrfaglig organisert hjerteskole med gruppebasert
trening, undervisning, informasjon og
erfaringsutveksling.
Individuelle samtaler i for- og etterkant.
Varighet:
2 ganger per uke i 5 uker (juniorer).
Seniorgruppe (over 65 år) 1
gang i uken i 8 uker.
Innhold 2b:
Trening ledet av fysioterapeut 2 ganger i uken
i 5 mnd. etter avsluttet hjerteskole.
Sørlandet Sykehus HF Kristiansand
På Medisinsk poliklinikk er det tilbud til eldre pasienter.
Informasjon 2-3 timer 3 påfølgende dager. Ingen
hjertetrening.
På Serviceavdelingen (fysio.-,
ergo.- og sosionom-tjeneste) er det hjertetreningstilbud fase 2b
til eldre og til hjertesviktpasienter.
Innlemmet i Kongsgård
rehabilitering, avdeling Eeg er det poliklinisk
dagrehabilitering for
hjertepasienter med behov for livsstilsendring.
Omfang/Varighet:
4 dager i uken i to påfølgende uker. 4 timer per dag bestående
av 2 t teori og 2 t trening.
Halvdags oppfølgingsmøte etter 6 uker og 6 mnd.
Individuell samtale
Sørlandet Sykehus HF
Arendal
Hjertesviktpoliklinikken ved
sykehuset har individuell oppfølging av hjertepasienter
(AMI, hjertesviktpasienter,
ACB-opererte).
Innhold:
Sørlandet Sykehus HF
Arendal
Ved fysikalsk avdeling tilbys
hjertetrim fase 2a.
Innhold:
Trening 60 min (45 min trening + 10-15 min til spørsmål)
28
Konsultasjon med sykepleier (1t), samt tilbud om å delta
på hjertetrim ved fysikalsk avdeling 24 ganger.
Ved poliklinikken ivaretas
også BT-måling, EKG/AKG,
Holter-monitorering, medikamentell justering etc.
Varighet: 1 gang i uken i 8 uker.
Sørlandet Sykehus HF
Flekkefjord
Det finnes
Hjertesviktpoliklinikk ved sykehuset
Innhold:
Medikament justering, BT-måling, Holter-registrering,
EKG etc.).
I tillegg finnes
treningsgrupper via Fysikalsk avdeling. Tilbudet er åpent
for astma-, slag-, systemsykdom-, diabetes- og
hjertepasienter.
Omfang:
18 x à 60 min. to ganger i
uken.
Sørlandet Sykehus HF
Flekkefjord
Tverrfaglig Hjerteskole 2x per
halvår (usikkert). For både pasienter i fase 2a og 2b.
Innhold:
undervisning, fysisk aktivitet, individuelle konsultasjoner og
målsettingsarbeid.
Omfang:
2 dager + 3 timers møte etter én måned.
Treningsgruppe ledet av
fysikalsk avdeling.
Omfang: 2 ganger per uke á 45 min.
Ubegrenset antall ganger (?).
Henvises fra fastlege.
Lovisenberg Diakonale Sykehus
Tilbudene er hovedsakelig knyttet til LMS og sykehuset
består av:
Fysikalsk behandling på post til inneliggende pasienter.
Hjerteseminar; Fase 2b x 2 pr uke.
Undervisning og Trening (1t). Tverrfaglig.
Hjertesvikt-seminar
Fase 2b x 2 pr uke. Undervisning og trening (1t).
Tverrfaglig organisert.
I tillegg;
OSAS-kurs Livsstilskurs
Diabetes kurs.
Lovisenberg Diakonale Sykehus
Poliklinisk tilbud i både fase 2a og 2b
Målgruppe:
AMI, PCI, ACB, Klaffeopererte, hjertesvikt.
Innhold 2a: Gruppetrening 2 ganger per
uke i 8 uker
Innhold 2b: Gruppetrening 1 gang i uken.
Alle hjertepasienter får tilbud
om poliklinisk oppfølging via LMS. Tilbudet omfatter
gruppebasert undervisning. Det
gis også tilbud om individuell oppfølging.
Tilbudet 2b er signalisert flyttet ut i Sagene bydel ved
Frisklivssentralen.
Diakonhjemmet Sykehus
Ikke kartlagt
Diakonhjemmet Sykehus
Poliklinisk tilbud i både fase 2a, 2b og 3
Målgruppe:
AMI, PCI, ACB,
Klaffeopererte, hjertesvikt.
Innhold 2a:
29
Gruppetrening 2 dager per uke i 16 uker. 45 min trening, 15
min til dialog/spørsmål.
Innhold 2b: Bassengtrening (45 min): 12
ganger (+ evt 12 ganger til).
Innhold 3:
Frisktrening i gruppe.
I tillegg tilbys via LMS:
Kurs for
hjertesviktpasienter 2
ganger i året.
Hjertesykdomskurs 8
x i året.
Ukentlig
hjerteinformasjons-møte.
Feiringklinikken A/S
Feiringklinikken er et privat sykehus som tilbyr
tverrfaglig institusjonsbasert rehabilitering til voksne
hjertepasienter i Fase 2/2b. Cirka 30 pasienter inne til
enhver tid.
Målgruppe:
AMI, AP, ACB- eller klaffe-operasjon, PCI, TX og
GUCH.
Varighet: 4 uker + 1-års
oppfølgingsprogram.
Tilbudsinnhold:
Gruppebasert (15 pasienter i hver gruppe)
FA og undervisning. Individuelle samtaler (lege,
fysioterapeut/idrettspedagog, sykepleier og
attføringskonsulent). Særlig fokus på tilbakeføring
til arbeidslivet.
Omfattende medisinsk oppfølging etter behov:
(Belastningstest, 24t-EKG,
Ecco-Cor, 24t-BT og angiografi.)
Pårørende har mulighet til å
delta på egen pårørendedag.
I 2007 har det også vært rehabiliteringstilbud med
varighet på 2 uker, dette har hovedsakelig vært rettet mot
pasienter som har en avsluttet
arbeidssituasjon gjennom AFP, alderspensjon eller
uføretrygd.
LHL-Helse Feiringklinikken
Institusjonsbasert helhetlig rehabilitering til voksne
hjertepasienter i Fase 2b. Kontinuerlig Cirka 40 pasienter
inne til rehabilitering.
Målgruppe:
AMI, AP, ACB- eller klaffe-operasjon, PCI, TX, PAH,
GUCH-pasienter.
Varighet: 4 uker + 6 mnd
oppfølgingsprogram.
Tilbudsinnhold:
Gruppebasert (20 pasienter i
hver gruppe) og tverrfaglig rehabilitering med fysisk
aktivitet og undervisning.
Flere individuelle samtaler med lege, fysioterapeut, sykepleier,
psykolog og attføringskonsulent.
Særlig fokus på tilbakeføring
til arbeidslivet.
Alle pasientene gjennomgår
arbeidsbelastningstest med EKG ved ankomst.
Omfattende medisinsk
oppfølging etter behov: Belastningstest ved avreise,
24t-EKG, Ecco-Cor, 24t-BT og angiografi.
Avklaringsopphold:
5 dagers opphold for pasienter
med behov for medisinsk avklaring og vurdering av
videre rehabiliteringsbehov.
30
Stor pågang av pasienter.
Inneholder:
Fysisk aktivitet, undervisning og samtaler med tverrfaglig
helsepersonell.
Alle pasientene gjennomgår
arbeidsbelastningstest med EKG ved ankomst.
Omfattende medisinsk
oppfølging etter behov: Belastningstest ved avreise,
24t-EKG, Ecco-Cor, 24t-BT og angiografi.
Landaasen
rehabiliteringssenter
Institusjonsbasert tilbud til
både i fase 1 og 2.
Fase 1:
Innhold: Samtaler, blodprøvetaking,
gruppesamlinger, sår-oppfølging, lett fysisk
aktivitet i grupper. Tilbudsvarighet: cirka 2-3
uker.
Fase 2:
Innhold: Fysisk aktivitet i gruppe,
undervisning.
Varigheten: 4 uker+ 2 ukers
oppfølgingsopphold etter cirka 6 mnd.
Landaasen
rehabiliteringssenter
Hovedsakelig tilbud i fase 2b.
Målgruppe: AMI, PCI, ACB,
Klaffeopererte, hjertesviktpasienter.
Innhold:
Medisinsk oppfølging, trening og undervisning i 3 uker
Tilbudet er dreiet fra å være
et tilbud i fase 2a
(individuelt) til hovedsakelig fase 2b
(gruppe).
Opptreningssenteret
Jeløy Kurbad
Tilbudet ved senteret er
organisert som en livsstilsgruppe. Tverrfaglig
organisert.
Målgruppe: AMI, ACB, AP, samt
personer som befinner seg i en risikosone for å utvikle
hjertesykdom.
Livsstilsgruppen er på cirka
10 pasienter, med hjertepasientene
hovedsakelig i Fase 2.
Innhold: Fysisk aktivitet og
mestringsskole inneholdende sykdomslære,
stress/stressmestring, kosthold, egenkontroll etc.
Varighet: 4 uker.
Kontroll av blodverdier etter
Jeløy Kurbad
JK har tre ytelser innen hjerte.
2a (døgn)
Målgruppe: ACB, PCI og klaffeopererte
direkte fra sykehus.
Innhold: Tverrfaglig rehabilitering med
individuell fysikalsk behandling og gruppetrening.
Varighet: 3-4 uker.
Dagtilbud Målgruppe:
Pasienter i risikosone for utvikling av HKS, og
rehabilitering av ACB-, PCI-behandlede og klaffeopererte.
Omfang:
Dagtilbud på 1-3 timer 3 dager
i uken for grupper.
Innhold:
31
3 mnd. og én ukes oppfølgingsopphold etter 6
mnd.
Individuell undersøkelse av lege og fysioterapeut,
kondisjonstest, fysisk aktivitet, mestringsgrupper for
motivasjon og livsstilsendring.
2b (døgn):
Målgruppe: Primærforebyggings-pasienter
og ACB, PCI og klaffeopererte, hjertetransplanterte, pasienter
med angina og hjertesviktpasienter i stabil
fase.
Innhold: Tverrfaglig tilbud med fysisk
aktivitet, kostveiledning, røykeslutt.
Varighet: 4+1 uke
Grande
rehabiliteringssenter
Institusjonsbasert
rehabilitering for pasienter direkte fra sykehus (fase 1)
Målgruppe:
AMI, hjertesvikt, ACB/Klaff-opererte., PCI-
behandlede.
Innhold:
Individuell målsamtale med sykepleier og fysioterapeut.
Medisinsk oppfølging (EKG, puls og BT, medikamentell
justering etc.) Undervisning og
fellesaktiviteter, samt individuell behandling av
fysioterapeut 5 x pr. uke.
Oppfølging av sosionom, ergoterapeut og lege etter
behov.
Grande
rehabiliteringssenter
Tilbud i fase 1, for pasienter i
direkte forlengelse av sykehusopphold.
Målgruppe:
AMI, PCI, ACB, Klaffeopererte, hjertesvikt.
Innhold: Individuelt medisinsk
oppfølging med deltakelse i gruppeaktiviteter og på
undervisning.
Ringen
rehabiliteringssenter
Institusjonsbasert
rehabilitering for pasienter direkte fra sykehus (fase 1)
Målgruppe:
ACB, klaffe-operasjon, AMI,
PCI eller hjertesvikt.
Varighet: Gjennomsnittlig
oppholdsvarighet er 20 dager. Rullerende inntak.
Innhold:
Individuelle samtaler (lege, sykepleier og fysioterapeut)
Fysisk aktivitet og
undervisning/ informasjon.
Ringen
rehabiliteringssenter
Tilbud i fase 1.
Målgruppe:
AMI, PCI, ACB og klaffeopererte., GUCH-
pasienter (ASD og VSD) og
aneurismeopererte.
Innhold: Individuell medisinsk
oppfølging og rådgivning. Trening og undervisning i
gruppe
32
Skogli Helse – og Rehabiliteringssenter
Institusjonsbasert rehabilitering for pasienter
direkte fra sykehus (fase 1)
Målgruppe: Opererte pasienter i Fase 1(/2a).
Rullerende inntak.
Har delytelse på 6 pas.
Tverrfaglig organisert tilbud:
Behandling både individuelt og i gruppe.
Undervisning og fysisk aktivitet, samt individuell
behandling av fysioterapeut 3 x pr. uke.
Gjennomsnittlig oppholdstid:
3-4 uker.
Skogli Helse – og Rehabiliteringssenter
Tilbud i fase 2a og 2b.
Målgruppe: AMI, PCI, ACB,
Klaffeopererte, hjertesvikt.
Innhold:
Hovedsakelig individuell oppfølging gjennom
undervisning, turgåing, medisinsk oppfølging og
fysikalsk undersøkelse/ behandling.
Oppholdslengde: 4 uker
Har nå også tilbud i fase 2b.
Godthaab
Ikke kartlagt
Godthaab
Ikke kartlagt. Har ikke tilbud til hjertepasienter, men avtale på
raskere tilbake.
Oppfølgingsenheten
Frisk, Hamar og Moelv
Ikke tilbud
Oppfølgingsenheten Frisk,
Hamar og Moelv
Gruppebasert dagtilbud i fase
2b.
Målgruppe:
Hjertepasienter i stabil fase. AMI, PCI, ACB,
Klaffeopererte, hjertesvikt og kardiomyopati.
Innhold:
Medisinsk kontroll og oppfølging, trening, samtaler
og undervisning.
Varighet: 5 t per dag, 3 dager
per uke i 4 (+4) uker.
Nyopprettet tilbud fra 2010.
NIMI Ullevål
Ikke tilbud
NIMI Ullevål
Dagtilbud i fase 2b.
Målgruppe:
AMI, PCI, ACB, Klaffeopererte, hjertesvikt og
anginapasienter i stabil fase.
Innhold:
Gruppetrening og individuell veiledet trening og
undervisning.
Varighet: Gruppetrening 2 dager per uke i 12 uker
Nyopprettet tilbud fra 2010.
Telemark rehabiliteringssenter
Senteret ligger under Rikshospitalet, og er en
offentlig
rehabiliteringsinstitusjon og en del av
spesialisthelsetjenesten.
Ikke tilbud
Ikke lenger tilbud til hjertepasienter
33
Tilbudet retter seg mot
hjertepasienter i Fase 1.
Omfang/Varighet: 6-8 hjertepasienter inne
fortløpende.
Cirka 60 pasienter pr år. Oppholdsvarighet er 2-3
uker.
Innhold: Fysisk aktivitet i grupper,
avspenning, samt individuell behandling ved behov.
Undervisning og samtaler.