JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett – Folkerett
Forelesning # 2, 18. februar 2014
Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for menneskerettigheter
Studenten skal ha god forståelse av: • Folkerettens karakter, med særlig vekt på likheter og forskjeller mellom nasjonal rett og folkeretten • Folkerettens kilder og metode, herunder
• Traktater: • Forhandling, inngåelse, gyldighet og endring • Tolkning, herunder ulike typer traktater og tolkningstradisjoner innenfor ulike rettsområder,
slik som internasjonale menneskerettigheter • Konflikt mellom og harmonisering av traktater • Traktatbrudd
• Folkerettslig sedvanerett • Generelle rettsprinsipper
• Folkerettens subjekter • Stater, med særlig vekt på opprettelse og oppløsning av stater, statsterritoriet og havområdene,
statsborgerne, suverenitet, forbudet mot bruk av makt, myndighetsutøvelse (jurisdiksjon) og immunitet • Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med særlig vekt på FN - herunder om hva som skal anses
som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og konstitusjonell kontroll
• Individenes stilling i folkeretten • Internasjonale domstolers domsmyndighet og prosedyre, særlig Den internasjonale domstol (ICJ) • Staters ansvar ved brudd på folkeretten
Studenten skal ha kjennskap til: • Verdens handelsorganisasjon (WTO), Europarådet, NATO og de folkerettslige sidene ved EU, EFTA og EØS-
organene • Krigens folkerett
Læringskravene
Opplegget for forelesningen
Mål: • Bruke innsikt fra forrige forelesning om kilder og traktatrett for å
vise hvordan utvalgte, sentrale regler i folkeretten skal forstås • Gi dere en innledende oversikt over folkeretten som et system
som omfatter både stater, internasjonale organisasjoner og individer – som inngang til neste forelesning om stater
• Gi dere grunnlag for å forstå pensumlitteraturen for de konkrete temaene: Ruud/Ulfstein kap. 6.3, 6.5, 11, 12 og 14
INTERNASJONALE ORGANISASJONER
Kap. 6.3 og 12
Hva er en internasjonal organisasjon?
FN
Kontroll
Struktur og kompetanse
Hva er en internasjonal organisasjon?
Mellomstatlige organisasjoner
Ikke-statlige organisasjoner
Multinasjonale selskaper
DARIO ART. 2(A): “international organization” means an
organization established by a treaty or other instrument
governed by international law and possessing its own
international legal personality.
Intern: Overfor medlemmene
Ekstern: Overfor tredjeparter
Subjektiv teori: Statenes vilje
Objektiv teori: Objektive kriterier
FN
• Etablert i 1945 • Formål, art. 1 – påvirker tolkningen av paktens
bestemmelser – Internasjonal fred og sikkerhet – Fremme menneskerettighetene
• Prinsipper, art. 2 – Suveren likhet – Lojalitetsplikt overfor FN – Fredelig bileggelse av tvister – Maktforbud – Intervensjonsforbud
Sikkerhets-rådet
Generalforsamlingen
OHCHR Menneskeretts-
rådet Haag-
domstolen
General-sekretæren
Art. 7
General-forsamlingen
Art. 10 «May discuss any questions or
any matters within the scope of the present Charter»
Art. 13 «shall … make recommendations» for å fremme internasjonalt samarbeid og for å bidra til virkeliggjøring av
menneskerettigheter
Alt er mulig…
Sikkerhetsrådet
• Fem faste og ti ikke-faste medlemmer – USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike
• Vedtak fattes med 9 av 15 stemmer
• Vetorett i alle ikke-prosedyremessige spørsmål – Avståelse er ikke veto
– Bør Sikkerhetsrådet reformeres?
• Hovedansvar for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, art. 24 – Ikke antitetisk: Implied powers
Sikkerhetsrådet
• Treffer vedtak som er bindende for statene, art. 25
• Tiltakende lovgivningsfunksjon? Res. 1373 (2001) og res. 1540 (2004)
• Kapittel VI: Fredelig bileggelse av tvister
• Kapittel VII: Maktbruk
• Ingen reell overprøving eller kontroll
• Immunitet fra nasjonal og internasjonal rettsforfølgning
• FN-paktens art. 103: Ved motstrid med andre internasjonale regler går FN-pakten foran
Kap. 11
som en del av det videre
INTERVENSJONS-FORBUDET
FORBUDET MOT BRUK AV MAKT
Statssuverenitet
Friendly Relations-erklæringen
Forbud mot tvang/innblanding
FN-pakten art. 2.7
Jus ad bellum
Jus in bello = regler før krig = regler i krig
Internasjonal humanitærrett
Maktforbudets historikk
• Rettferdig krig
• Westfaler-freden 1648
• Haagkonvensjonene 1907
• Folkeforbundspakten 1919
• Briand-Kelloggpakten 1928
• FN-pakten 1945
• FN-pakten 1945
FN-pakten artikkel 2.4
Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg
fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats
territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen
annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.
Nicaragua-saken, avsn. 195
To unntak fra maktforbudet Nr. 1: Selvforsvar
Tiltak som et medlem treffer under utøvelsen av denne rett til selvforsvar skal
øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet og skal ikke på noen måte innvirke på
Sikkerhetsrådets myndighet eller plikt etter denne Pakt til når som helst å treffe
slike tiltak som det finner nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette
internasjonal fred og sikkerhet.
FN-PAKTENS ARTIKKEL 51: Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett
til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt
mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet har truffet de
tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.
To unntak fra maktforbudet Nr. 1: Selvforsvar
FN-PAKTENS ARTIKKEL 51: Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett
til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt
mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet har truffet de
tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.
Ulovlig innblanding i andre staters indre anliggender
Væpnet angrep, art. 51
Bruk av makt, art. 2.4
Intervensjon, art. 2.7 + sedvanerett
To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra
FNs Sikkerhetsråd
Artikkel 39. Sikkerhetsrådet skal fastslå om det foreligger noen trussel mot freden, fredsbrudd eller angrepshandling, og skal vedta anbefalinger eller gjøre vedtak om hvilke tiltak som skal treffes i henhold til artiklene 41 og 42 for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.
Kap. 12.2.6.5
Art. 39, 41, 42
Sml. art. 2.7
To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra
FNs Sikkerhetsråd
Artikkel 41. Sikkerhetsrådet kan avgjøre hvilke tiltak, som ikke innbefatter bruk av væpnet makt, som skal treffes for å sette i verk dets vedtak, og det kan oppfordre de Forente Nasjoners medlemmer til å gjennomføre slike tiltak. Disse kan omfatte hel eller delvis avbrytelse av økonomisk samkvem, av forbindelse pr jernbane, sjø, luft, post, telegraf, radio eller på; annen måte og brudd på de diplomatiske forbindelser.
To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra
FNs Sikkerhetsråd
Artikkel 42. Skulle Sikkerhetsrådet mene at de tiltak som omhandles i artikkel 41 vil bli utilstrekkelige, eller at de har vist seg utilstrekkelige, kan det treffes slike tiltak ved stridskrefter i luften, til lands og til sjøs som måtte være nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Slike tiltak kan innbefatte demonstrasjoner, blokade og andre operasjoner av de Forente Nasjoners medlemmers stridskrefter i luften, til lands og til sjøs.
To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra
FNs Sikkerhetsråd
• Begrensning?
• Kravet om «internasjonal» fred og sikkerhet
• Utviklingen i retning av at grove menneskerettighetsbrudd er tilstrekkelig grunnlag for å utløse Sikkerhetsrådets kompetanse
Hvilken rolle har MR spilt i Sikkerhetsrådet?
1989 - 1995
1995 - 1998
1998 - i dag Selvsikker periode
Aktiv periode
1945 - 1989 Sovende periode
Oppvåknings-periode
Menneskerettsfunksjoner og -ansvar inkluderes i mandatene
til fredsoperasjoner
Grove menneskerettsbrudd har vokst frem som en uavhengig
og tilstrekkelig begrunnelse for å utøve kompetanse
To unntak fra maktforbudet Humanitær intervensjon Tre unntak fra maktforbudet?
• Kan det iverksettes militær maktbruk mot en stat for å forhindre grove menneskerettsbrudd?
• Forhistorie: Rettferdig krig
• Humanitær intervensjon med og uten FN-mandat
• Kosovo 1999 – men lang forhistorie
• Lovlig? Ulovlig, men legitimt? Ulovlig og illegitimt?
• Argumentet om Sikkerhetsrådets passivitet
Humanitær intervensjon
Responsibility to Protect (R2P)
• Utviklet i kjølvannet av Kosovo-krigen
• «Tre pilarer, fire forbrytelser»
• «Responsibility to protect», «reponsibility to assist» og «responsibility to react»
• Forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, folkemord, etnisk rensing
INDIVIDER I FOLKERETTEN
Individer som rettighetssubjekter
Individer som plikt-/ansvarssubjekter
Individer som objekter
Kap. 6.5
Tradisjonelt utgangspunkt: Statene er de eneste folkerettssubjektene
MR IHR
MR IHR ICL
KRIGENS FOLKERETT
Individer som rettighetssubjekter
Individer som plikt-/ansvarssubjekter
Kap. 14
Jus ad bellum og jus in bello
Jus ad bellum • Angir når bruk av makt er tillatt mot en
annen stat • Maktforbudet i FN-pakten art. 2.4 • ICC-statuttene: “Crime of aggression” • To eller tre unntak
Jus in bello • Regler om oppførsel i væpnet konflikt • Beskyttelse av sivile og av individer
hors de combat • Beskyttelse av stridende • Midler og metoder for krigføring • Forholdet til nøytrale stater
Ingen direkte sammenheng: • Brudd på jus ad bellum rettferdiggjør ikke
brudd på jus in bello, eller omvendt • Brudd på jus ad bellum innebærer ikke
brudd på jus in bello, eller omvendt
Hovedkilder i IHR
Konvensjoner Internasjonal
sedvanerett
«Genève-retten» «Haag-retten»
«Haag-retten»
«Genève-retten» Hovedsakelig regler
om beskyttelse
Hovedsakelig regler om midler
og metoder for krigføring
IHRs
virkeområde Materielt
virkeområde
Tidsmessig
virkeområde
Territorielt
virkeområde
Personlig
virkeområde
Materielt
virkeområde
• Internasjonale væpnede
konflikter og okkupasjon
• Ikke-internasjonale
konflikter (to kategorier)
• Uroligheter, opprør osv.
som ikke utgjør væpnet
konflikt
• Fred
• Internasjonale væpnede
konflikter og okkupasjon
GK I-IV Felles artikkel 2
In addition to the provisions which shall be implemented in
peacetime, the present Convention shall apply to all cases
of declared war or of any other armed conflict which may
arise between two or more of the High Contracting Parties,
even if the state of war is not recognized by one of them.
The Convention shall also apply to all cases of partial or
total occupation of the territory of a High Contracting Party,
even if the said occupation meets with no armed resistance.
Når en stats væpnede
styrker bruker makt mot en
annen stat
• Ikke-internasjonale
væpnede konflikter
NIAC # 1:
Borgerkrig
NIAC # 2:
Andre interne konflikter
TP II
GC
CA3
• Krav om «protracted armed violence»
• Forskjellen ligger i den ikke-statlige væpnede gruppens territorielle kontroll og grad av organisering
Militær nødvendighet vs. humanitet
• De mest grunnleggende prinsippene i krigens folkerett
• Alle skrevne normer i krigens folkerett er utformet ut fra en balanse mellom dem
• Martens-klausulen
Forbudet mot unødvendig lidelse
• En konkretisering av prinsippet om militær nødvendighet
• Et angrep er ulovlig hvis det påfører stridende en unødvendig lidelse
• Et førende prinsipp bak mange våpenkonvensjoner, men forbyr også en del våpen som ikke er uttrykkelig forbudt ellers
Distinksjonsprinsippet
• Angrep kan bare iverksettes mot militære mål
• Stridende må til enhver til skille mellom stridende og sivile
• Stridende plikter å distingvere seg fra sivile
Proporsjonalitetsprinsippet
• Et strengt proporsjonalitetskrav som beskytter sivile
• Et angrep mot et militært mål er bare lovlig hvis de forventede sivile tapene ikke er «excessive» i forhold til den forventede militære gevinsten
Overgang til: Cecilie Enqvist-Jensen, Institutt for pedagogikk
Kontaktinformasjon forskningsprosjekt: [email protected]
Takk for meg!
Kjetil Mujezinović Larsen
Tlf 22 84 20 83
E-post [email protected]