Download - Naturfag 8
![Page 1: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/1.jpg)
Naturfag 8 Torgeir Bryge Ødegården
![Page 2: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/2.jpg)
Innhold
Arbeid med stoffer s 16
Celler s 35
Geologi s 74
Stoffers byggesteiner og modeller s 99
Gasser s 135
Syrer og baser s 142
![Page 3: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/3.jpg)
Innhold forts
Teknologi og design s 151
Atomkraft s 161
Universet s 171
Økologi s 181
![Page 4: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/4.jpg)
Praktisk info
Må ha med til timene: lærebok, arbeidsbok og skrivesaker
![Page 5: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/5.jpg)
Læringsmål
Skjønne at naturfagene er i stadig utvikling
Forstå hvorfor naturfag er viktig
Vite hvordan læreboka er bygget opp
![Page 6: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/6.jpg)
Hvorfor naturfag?
![Page 7: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/7.jpg)
Produkt og prosess
Alt vi vet Alt vi VIL vite
![Page 8: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/8.jpg)
Klassisk inndeling
Naturfag (+ geologi)
Fysikk Kjemi Biologi
![Page 9: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/9.jpg)
Spesialisering
Naturfag Fysikk Biofysikk
![Page 10: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/10.jpg)
Viktig på grunn av
Bærekraftig utvikling
Samspill mellom menneske, natur, teknologi, samfunn og forskning
Demokratisk deltagelse
Utdanning og yrke
![Page 11: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/11.jpg)
Hovedområder
Forskerspiren
Mangfold i naturen
Kropp og helse
Verdensrommet
Fenomener og stoffer
Teknologi og design
![Page 12: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/12.jpg)
Læreplanen
![Page 13: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/13.jpg)
Hva skal dere lære?
Læreplanen: Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller
Læringsmål: Lære forskjellen på encellede og flercellede organismer
![Page 14: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/14.jpg)
Huske
Besvare spørsmål som HVA, NÅR og HVEM
Huske informasjon, forklare begreper
Røde/gule oppgaver
Karakter 2
![Page 15: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/15.jpg)
Bruke
Besvare spørsmål om HVORDAN
Bruke kunnskapen i andre, liknende situasjoner, skille mellom viktig/uviktig stoff
Rød/gule/blå oppgaver
Karakter 3 og 4
![Page 16: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/16.jpg)
Vurdere
Besvare spørsmål om HVORFOR
Rettferdiggjøre valg av metode, skape en ny idé, se ting på flere måter
Gule/blå oppgaver
Karakter 5 og 6
![Page 17: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/17.jpg)
Arbeid med stoffer
![Page 18: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/18.jpg)
Læringsmål
Kunne beskrive stoffer utifra koke-/smeltepunkt, ledningsevne, farge, lukt og vekt
Forstå forskjellen på kjemiske reaksjoner og fysiske forandringer
![Page 19: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/19.jpg)
Nøkkelord
Egenskaper Reagere Kjemiske
stoffer
Fysisk forandring
Utgangsstoff Produkt
![Page 20: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/20.jpg)
Egenskaper
Koke- og smeltepunkt
Leder strøm?
Lukt
Farge
Leder varme?
Tyngde
![Page 21: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/21.jpg)
Tegn på reaksjoner
Nye stoffer blir dannet
Fargeforandring
Gassbobler
Energiforandring
Utfelling
![Page 22: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/22.jpg)
Fysiske forandringer
Ingen nye stoffer blir dannet
Tilstandsendring
Endring av form
![Page 23: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/23.jpg)
Hva inneholder mest energi?
Glass vann
Stor pose potetgull
Eple
0,5 l brus
Hamburger
900 kilojoule (kJ)
199 kJ
0 kJ
994 kJ
2210 kJ
![Page 24: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/24.jpg)
Hva inneholder mest energi?
Glass vann
Stor pose potetgull
Eple
0,5 l brus
Hamburger Når du jogger forbrenner du 40-50 kJ per minutt!
900 kilojoule (kJ)
199 kJ
0 kJ
994 kJ
2210 kJ
![Page 25: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/25.jpg)
Læringsmål
Kunne forklare forskjellen på stoff og energi
Kjenne til energiloven
Kunne tegne opp branntrekanten og beskrive forbrenningsreaksjoner ved hjelp av denne
![Page 26: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/26.jpg)
Nøkkelord
Energi Joule
Energikjede Branntrekant
![Page 27: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/27.jpg)
Energi
Det som får noe til å skje
Ikke et stoff
Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare gå over i en annen form
![Page 28: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/28.jpg)
Brannfarlige stoffer
Tre forutsetninger for brann:
Brannfarlige stoffer antenner ved lav temperatur
Hvilke sider av branntrekanten forsvinner når vi slukker med vann?
![Page 29: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/29.jpg)
Læringsmål
Lære forskjellen på mekaniske blandinger og løsninger
Kunne beskrive ulike måter å skille stoffer på, både i mekaniske blandinger og løsninger
Vite hvordan vi kan lage drikkevann av sjøvann
![Page 30: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/30.jpg)
Nøkkelord
Mekanisk blanding
Løsning Filtrering
Destillasjon Inndamping Kromatografi
![Page 31: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/31.jpg)
1 liter innholder hvor mange...
...milliliter?
...desiliter?
...centiliter?
![Page 32: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/32.jpg)
En liter innholder
Tusen milliliter
Ti desiliter
Hundre centiliter
![Page 33: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/33.jpg)
To typer blandinger
Mekaniske (heterogene) blandinger – vi kan se de ulike stoffene
Løsninger (homogene) blandinger – umulig å se hvert enkelt stoff
![Page 34: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/34.jpg)
Å skille stoffer
Filtrering av mekaniske blandinger
Destillasjon av løsninger med ulikt kokepunkt
Inndamping av oppløste stoffer
Kromatografi av fargestoffer
Hvordan kan vi lage drikkevann av sjøvann?
![Page 35: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/35.jpg)
Celler
![Page 36: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/36.jpg)
Læringsmål
Vite hvordan cellen er bygget opp
Kunne liste opp de sju livsprosessene og gi eksempler på levende og ikke-levende ting med bakgrunn i disse
Lære forskjellen på encellede og flercellede organismer
![Page 37: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/37.jpg)
Nøkkelord
Celle Mikroskop
Vev Organ
![Page 38: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/38.jpg)
Cellen
Byggesteinen i alle levende organismer
Så små at vi trenger mikroskop for å se dem
Det er plass til opptil 100 celler på én millimeter!
![Page 39: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/39.jpg)
De sju livsprosessene
1. Skaffe seg mat
2. Ta opp energien i maten
3. Kvitte seg med avfallsstoffer
4. Bevegelse
5. Sanser som oppfatter omgivelsene
6. Formere seg
7. Vokse
![Page 40: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/40.jpg)
Flercellede organismer
Celler blir flere ved å dele seg
Spesialiserte celler vev
Flere typer vev organer organsystem
![Page 41: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/41.jpg)
Læringsmål
Lære forskjellen på encellede og flercellede organismer
![Page 42: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/42.jpg)
Nøkkelord
Encellet Flercellet
![Page 43: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/43.jpg)
Spørsmål
Hva er forskjellen på encellede og flercellede organismer?
Hvordan kan én celle bli til en flercellet organisme, f eks en menneskekropp?
Hvorfor er det en fordel å ha flere typer celler – kunne ikke alle organismer vært encellede?
![Page 44: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/44.jpg)
Svar
Encellede organismer består kun av én celle (f eks bakterier), mens flercellede består av flere (f eks mennesker)
Cellene deler seg og blir spesialiserte
Flercellede organismer er gjerne mer avanserte enn encellede, tenk på forskjellen mellom en bakterie og et menneske
![Page 45: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/45.jpg)
Læringsmål
Lære hva som skiller bakterier fra andre organismer
Kjenne til både noen nyttige og farlige bakterier
Skjønne hvorfor penicillin skal brukes varsomt
![Page 46: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/46.jpg)
Nøkkelord
Bakterie Nedbryter
Penicillin
![Page 47: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/47.jpg)
Bakterier
Encellet organisme
Formerer seg ved deling
Eldste livsform på jorda
Ingen cellekjerne
Elektronmikroskop nødvendig
![Page 48: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/48.jpg)
Ulike former
Spiriller, staver og kokker
![Page 49: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/49.jpg)
Snille og slemme
Nyttige: nedbrytere, tarmbakterier, visse bakterier i mat
Farlige: sykdomsbakterier – drepes med penicillin
![Page 50: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/50.jpg)
Læringsmål
Lære hvordan planteceller er bygget opp
Kjenne viktige egenskaper ved oksygen og karbondioksid i fotosyntese og celleånding
![Page 51: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/51.jpg)
Nøkkelord
Saftrom Klorofyll Fotosyntese
Cellulose Mitokondrier
![Page 52: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/52.jpg)
Plantecelle
Spesielle trekk: stiv cellevegg, saftrom og grønnkorn
![Page 53: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/53.jpg)
Cellulose
Fra ved til papir
![Page 55: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/55.jpg)
Fotosyntese i grønnkorn
Fotosyntese = bygge med lys, grønnkorn er sukkermaskiner
Sukker blir lagret i form av stivelse i planten
![Page 56: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/56.jpg)
Sukkerforbrenning i mitokondrier
![Page 57: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/57.jpg)
Klorofyll
Grønnkorn kalles også klorofyll, gjør planter grønne
![Page 58: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/58.jpg)
Læringsmål
Lære hvordan planteceller er bygget opp
Kjenne viktige egenskaper ved oksygen og karbondioksid i fotosyntese og celleånding
Forstå hvordan plantene er tilpasset fotosyntese
![Page 59: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/59.jpg)
Nøkkelord
Spalteåpning Vedrør Silrør
Cellulose/
stivelse Mitokondrier Celleånding
![Page 60: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/60.jpg)
Bladet
Hvordan er bladet tilpasset fotosyntese, med tanke på behov for CO2, vann og sollys?
![Page 61: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/61.jpg)
Bladets tilpasning
Flat og tynn form fanger mye sollys
Spalteåpninger på undersiden utveksler gasser
Transportrør (“nerver”) frakter vann og sukker
Hvorfor har vannliljer spalteåpninger på OVERSIDEN av bladet?
![Page 62: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/62.jpg)
Rørtransport i blader
Næringsrikt vann i VEDRØR Sukkervann i SILRØR
Plantene lagrer sukker som stivelse for å ikke bli oppløst i regnvær
Hva skjer med plantenes tilgang til vann om vinteren, når jorda er frosset?
![Page 63: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/63.jpg)
Celleånding gir energi
Celleånding = forbrenne sukker for å skaffe energi, mitokondriene er cellens kraftverk Sukker + Oksygen → Vann + Karbondioksid + ENERGI
Celleånding og fotosyntese er motsatte prosesser, celleånding skjer både dag og natt
![Page 64: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/64.jpg)
Grubletegning
![Page 65: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/65.jpg)
Læringsmål
Lære hvordan dyreceller er bygget opp
Kjenne viktige egenskaper ved oksygen og karbondioksid i celleånding
![Page 66: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/66.jpg)
Nøkkelord
Arvestoff (DNA)
Aerob/anaerob
Mitokondrier Celleånding
![Page 67: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/67.jpg)
Dyreceller vs planteceller
DYRECELLER
Ingen cellevegg, kun membran (løs form)
Ingen fotosyntese, kun celleånding
PLANTECELLER
Stiv cellevegg (fast form)
Klorofyll som driver fotosyntese
Saftrom
![Page 68: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/68.jpg)
Arvestoff (DNA)
Samlet i kjernen
Hvorfor består kjønnscellene bare av 23 kromosomer?
![Page 69: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/69.jpg)
Mange typer dyreceller
![Page 70: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/70.jpg)
Økt celleånding hever kroppstemperaturen
![Page 71: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/71.jpg)
Celleånding uten oksygen
Anaerob forbrenning = forbrenning uten oksygen Sukker → Melkesyre + ENERGI
Hvordan sørge for nok oksygen til musklene under trening (aerob forbrenning)?
![Page 72: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/72.jpg)
Pusting hos mennesker
Gass Luft pustet inn Luft pustet ut
Oksygen 21% 17%
Karbondioksid 0.03% 4%
Nitrogen 78% 78%
Andre 1% 1%
![Page 73: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/73.jpg)
Grubletegning
![Page 74: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/74.jpg)
Geologi
![Page 76: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/76.jpg)
Læringsmål
Vite hvordan jorda er bygget opp av kjerne, mantel og jordskorpe
Kjenne til teorien om kontinental- og platedrift
Forklare jordskjelv, vulkanutbrudd og dannelse av fjellkjeder
![Page 77: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/77.jpg)
Nøkkelord
Mantel Kontinentalskorpe Platedrift/-tektonikk
Havskorpe Pangea
![Page 78: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/78.jpg)
Hva har dere lært i samfunnsfag?
REPETISJON
Eureka! 8 sitt nettsted
En jord i forandring
Tellus 8 på nett
![Page 79: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/79.jpg)
Jordskjelv!
Nyhetssending om jordskjelv
![Page 80: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/80.jpg)
Læringsmål
Kjenne til jordas byggesteiner
Kunne navnet på minst én bergart (gråstein teller ikke)
Forklare hvordan bergarter dannes og blir brutt ned
![Page 81: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/81.jpg)
Nøkkelord
Mineral Bergart Erosjon
Forvitring Magmatisk
bergart Sedimentær
bergart
Metamorf bergart
![Page 82: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/82.jpg)
Mineraler og
bergarter • En bergart er bygd opp av et
eller flere mineraler
• I bergartene har ikke mineralene en bestemt form
• Dersom mineralene får vokse fritt, vil de ofte danne krystallformer.
Mineralet kvarts (bergkrystall)
Bergarten kvartsitt
![Page 83: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/83.jpg)
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
83
Bergarten granitt
Mineralet kvarts (bergkrystall)
Mineralet feltspat
Mineralet glimmer © Ole G. Karlsen
© UiO
© UiO
© GV-Press/Nordic Photo
![Page 84: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/84.jpg)
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
84
© Harald Sæterøy/Romsdals Budstikke
Steinsprang i Trollveggen!
Erosjon
![Page 85: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/85.jpg)
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
85
© Inge Bryhni
Kjemisk forvitring i marmor (metamorf kalkstein) ved Trolldalsvatna, Fræna i Møre og Romsdal fylke
Forvitring
![Page 86: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/86.jpg)
Typer bergarter
• Magmatiske
• Sedimentære
• Metamorfe
![Page 87: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/87.jpg)
Magmatiske bergarter (kalles også vulkanske eller eruptive bergarter)
Dagbergarter: lava som har kommet opp til jordoverflaten og størknet der
Gangbergarter: magma som har størknet i ganger i bergrunnen i jordskorpa
Dypbergarter: bergarter som har størknet under jordskorpa
![Page 88: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/88.jpg)
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
88
Her har lavaen størknet så fort at strømningsmønsteret er bevart, fra
Kilauea-vulkanen på Hawaii.
© S & D O´Meara/GV-Press/Nordic Photos
![Page 89: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/89.jpg)
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
89
© John Arne Eidsmo
Larvikitt – dypbergart Basalt – dagbergart
© Ole G. Karlsen © UiO
Magmatiske bergarter
![Page 90: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/90.jpg)
Sedimentære bergarter
Løsmasser som har blitt herdet til bergarter på grunn av trykk og temperatur.
Dannes som oftest på havbunnen utenfor kontinenter
Løsmassene fraktes ut i havet av vann eller isbreer
Om sedimentering fra Viten.no
![Page 91: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/91.jpg)
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
91
De ytre kreftene eroderer land-overflaten og avsetter løsmasser, som
så blir herdet til sedimentære bergarter.
© John Arne Eidsmo
![Page 92: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/92.jpg)
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
92
© Inge Bryhni
Konglomerat ved Kolsås-toppen, Akershus fylke
![Page 93: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/93.jpg)
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
93
© Ole G. Karlsen
Sandstein med tydelig lagdeling, fra Porsangerfjorden i Finnmark fylke
![Page 94: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/94.jpg)
leirskifer
![Page 95: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/95.jpg)
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
95
© Hans Arne Nakrem
Mye fossiler i kalksteinslag fra silurperioden vitner om et yrende liv i havet da kalksteinen ble avsatt. Bildet er fra
Langøya utenfor Holmestrand i Vestfold fylke.
![Page 96: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/96.jpg)
Metamorfe bergarter
Metamorfe bergarter er magmatiske eller sedimentære bergarter som har blitt omdannet av høyt trykk og varme
![Page 97: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/97.jpg)
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
97
© Inge Bryhni
Fyllitt er metamorf leirskifer, denne er fra Flåmsdalen i Sogn og Fjordane fylke.
![Page 98: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/98.jpg)
© H. Aschehoug & Co. www.lokus.no
98
© Steinar Myhr/NN/Samfoto
Gneis fra Risør i Aust-Agder fylke
![Page 99: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/99.jpg)
Stoffers byggesteiner og modeller
![Page 100: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/100.jpg)
Grubletegning
![Page 101: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/101.jpg)
Læringsmål
Kunne navnet på faseovergangene fra fast stoff via væske til gass - og tilbake
Bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger på mikronivå
![Page 102: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/102.jpg)
Nøkkelord
Faseovergang Fryse Smelte
Fordampe Kondensere Partikkel-
modell
![Page 103: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/103.jpg)
Fast stoff
Is er vann i fast form
Smelter til flytende vann
Bestemt form og volum
![Page 104: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/104.jpg)
Væske
Flytende vann
Fryser til is – fordamper til damp
Kan helles – endrer form etter beholder
Bestemt volum
![Page 105: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/105.jpg)
Gass
Damp er vann i gassform
Kondenserer til flytende vann
Sprer seg i rommet
Lett å presse sammen
![Page 107: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/107.jpg)
Partikkelmodellen
Alle stoffer bygd opp av partikler
Tomrom mellom partiklene
Partiklene er alltid i bevegelse
Høyere temperatur betyr mer bevegelse
![Page 108: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/108.jpg)
Oppvarming
Stoffer utvider seg ved oppvarming
![Page 109: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/109.jpg)
Spredning av gass
Gass sprer seg jevnt i rommet
![Page 110: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/110.jpg)
Løsning
Oppløste stoffer forsvinner ikke
![Page 111: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/111.jpg)
Læringsmål
Kunne beregne tetthet
Kunne forklare hva vannets spesielle tetthetsegenskaper betyr for livet i innsjøer
![Page 112: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/112.jpg)
Nøkkelord
Tetthet Masse
Volum Partikkel-
modell
![Page 113: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/113.jpg)
Hva er tyngst?
1 kg bly 1 kg isopor
![Page 114: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/114.jpg)
Tetthet
Masse i forhold til volum
Tetthet = massen til tingen : volumet av tingen
Tetthet avhenger både av hvor tett partiklene i stoffet ligger og massen til hver partikkel
Tetthet endrer seg med temperaturen
![Page 115: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/115.jpg)
Bly vs isopor
Volum av blyterning: 1 cm3 = 1 kubikkcentimeter
Blyterningens masse: 11, 35 gram
Tetthet: 11,35 : 1 = 11,35 g/cm3
Volum av isoporterning: 1 cm3 = 1 kubikkcentimeter
Isoporterningens masse: 0,01 gram
Tetthet: 0,01 : 1 = 0,01 g/cm3
![Page 117: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/117.jpg)
Vann er et unntak!
Vann UTVIDER seg når det fryser, altså ved NEDKJØLING
Vann har høyest tetthet ved 4 °C
Hva har dette å si for livet i innsjøer?
![Page 118: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/118.jpg)
Tetthetstabell Materiale Masse Volum Tetthet (g / cm3)
Luft (1 atm, 20° C) 1,19 g 1 cm3 1,19
Is 920 g 1 dm3 0,92
Vann (20° C) 1,996 g 2 cm3 0,998
Aluminium - - 2,7
Jern 2,34 g 0,3 cm3 7,8
Kobber 8900 tonn 1 m3 8,9
Sølv 10,5 g 1 cm3 10,5
Bly - - 11,3
Gull - - 19,3
Kvikksølv 0,1 g 0,007 cm3 13,5
![Page 119: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/119.jpg)
Læringsmål
Kunne forstå forskjellen på atomer, molekyler og ioner
Kunne beskrive hvordan atomer er bygget opp av elementærpartikler
![Page 120: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/120.jpg)
Nøkkelord
Atom Molekyl Elektron
Proton Nøytron Ion
![Page 121: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/121.jpg)
Partikkelmodellen
Alle stoffer bygd opp av partikler
Tomrom mellom partiklene
Partiklene er alltid i bevegelse
Høyere temperatur betyr mer bevegelse
![Page 122: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/122.jpg)
Partikler kan være
Atomer Molekyler
Oksygenatom Karbonmonoksidmolekyl
(karbonatom og oksygenatom)
![Page 123: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/123.jpg)
Atomer
Grunnleggende byggesteiner i naturen
Atomene er så små at vi ikke kan se dem, selv med mikroskop
Eksperimenter gir oss kunnskap om hvordan de er bygd opp
![Page 124: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/124.jpg)
Karbonatom
Modell, ikke sånn det faktisk ser ut!
Kjerne og skall
Består av elementærpartiklene elektroner, protoner og nøytroner
Elektrisk nøytralt
![Page 125: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/125.jpg)
Ioner
Noen atomer kan gi fra seg eller ta imot elektroner
Underskudd eller overskudd av elektroner gir positiv eller negativ ladning, atomet blir et ion
Salter er bygget opp av ioner
![Page 126: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/126.jpg)
Atomsymboler og kretsløp
Hver atomtype har et bestemt antall protoner
Hver atomtype har sitt symbol
Atomer blir ikke borte, men går i kretsløp
![Page 127: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/127.jpg)
Læringsmål
Kunne forstå forskjellen på atomer, molekyler og ioner
Kunne sette navn på kjemiske forbindelser
![Page 128: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/128.jpg)
Nøkkelord
Atom Molekyl
Grunnstoff
![Page 129: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/129.jpg)
Grunnstoff
Består av én type atomer
Metaller og ikke-metaller
Gull, Au
Oksygen, O2
![Page 130: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/130.jpg)
”Oksygen” kan bety
Atomer Molekyler
Oksygenatom, O Oksygenmolekyl, O2
Stabil form slik vi finner det i naturen
![Page 131: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/131.jpg)
Gull (s) og oksygen (g) Fast stoff (metall) Gass
![Page 132: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/132.jpg)
Kjemisk forbindelse
Består av flere typer atomer, MEN...
...bare én type molekyler!
De fleste stoffer er kjemiske forbindelser
Flytende vann, H2O (l)
Vannmolekyl, H2O
![Page 133: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/133.jpg)
Navn og formel
Trivialnavn: Vann
Kjemisk formel: H2O
Systematisk navn: Di-hydrogen-mon-oks-id
Rekkefølgen til atomsymbolene avgjøres av periodesystemet
Vannmolekyl, H2O
![Page 134: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/134.jpg)
Oppgaver
Skriv systematisk navn: CO2, NO2, HCl
Skriv kjemisk formel: - Karbonmonoksid - Natriumklorid - Surstoff
![Page 135: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/135.jpg)
Gasser
![Page 136: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/136.jpg)
Læringsmål
Kjenne til noen viktige gasser, særlig i luft, og deres bruksområder
![Page 137: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/137.jpg)
Nøkkelord
Nitrogen Oksygen
Hydrogen Karbondioksid
![Page 138: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/138.jpg)
Luft
![Page 139: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/139.jpg)
Luft er IKKE tomrom!
Gassene i luft er usynlige, men består av partikler
Gassmolekylene fyker rundt i rommet, og skaper lufttrykk
Luft har tyngde!
![Page 140: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/140.jpg)
Påvisning av gasser
OKSYGENGASS. I forsøket denne uken påviste vi oksygen ved å stikke en glødende treflis ned i gassen. Flisen flammet opp.
KARBONDIOKSID. Forsøk der kalkvann ble hvitt når vi blåste ned i det med sugerør.
HYDROGEN. Demonstrasjon denne timen.
![Page 141: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/141.jpg)
Pratisk bruk av gasser
Airbag
Kullsyre i brus
Hydrogenbiler
![Page 142: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/142.jpg)
Syrer og baser
![Page 143: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/143.jpg)
Læringsmål
Vite forskjellen på syrer og baser
Kunne bruke pH-skalaen til å avgjøre hva som er surt, nøytralt og basisk
Kjenne til noen vanlige syrer og baser og deres bruksområder
![Page 144: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/144.jpg)
Nøkkelord
Syre Base Nøytral
Indikator pH
![Page 145: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/145.jpg)
Hva er det motsatte av surt?
![Page 146: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/146.jpg)
Syrer
Fast stoff, væske eller gass
Sur løsning smaker surt
Eksempler: sitronsyre, saltsyre og melkesyre
Nøytraliseres av...
![Page 147: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/147.jpg)
...baser!
Det motsatte av syrer
Fast stoff, væske eller gass
Basisk løsning smaker bittert, gjør fingrene glatte
Eksempel: natriumhydroksid
![Page 148: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/148.jpg)
Farer ved syrer og baser
Hvordan kan vi beskytte oss mot sterke (konsentrerte) syrer og baser?
Konsentrerte løsninger består av mye sterk syre/base og lite vann
![Page 149: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/149.jpg)
Indikator
Stoff som gir forskjellig farge for sure og basiske løsninger
Hvorfor bruke indikator fremfor å smake på ukjente løsninger?
Eksempel: bromtymolblått (BTB) farger sure løsninger gule, nøytrale løsninger grønne og basiske løsninger blålilla
![Page 150: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/150.jpg)
pH-skalaen
Indikator som viser hvor sur eller basisk en løsning er
Hvordan kan vi gjøre en syre/base svakere (fortynne)?
Sur løsning pH mindre enn 7
Basisk løsning pH større enn 7
Nøytral løsning pH cirka 7
Syrestyrke Basestyrke
![Page 151: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/151.jpg)
Teknologi og design
![Page 152: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/152.jpg)
Læringsmål
Vurdere styrker og svakheter ved designet til et teknologisk produkt
![Page 153: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/153.jpg)
Hva er teknologi? Hva tenker DU på når du hører ordet?
![Page 154: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/154.jpg)
Dette?
Teknologi er lagd av mennesker
Alle mennesker bruker teknologi
Teknologi gjør livet enklere å leve
![Page 155: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/155.jpg)
Eller kanskje dette?
Teknologi er et uttrykk for skaperevne
Teknologi og naturvitenskap henger sammen!
![Page 156: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/156.jpg)
Å analysere teknologi
Analysen av et produkt kan bidra til å forbedre produktet
Funksjon
Utseende
Pris
Etiske spørsmål
![Page 157: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/157.jpg)
Hammeren
Hva gjør hammeren til et nyttig verktøy?
Funksjon – estetikk – økonomi – etikk
![Page 158: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/158.jpg)
Prosjekt: analysere et teknologisk produkt
Velg hva du/dere skal analysere, for eksempel saks, stol, smartboard, t-banekart eller kortlås
Bestem presentasjonsmåte, fortrinnsvis digital
Det skriftlige arbeidet skal leveres inn og blir vurdert med karakter, presentasjoner blir også vist i klassen
![Page 159: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/159.jpg)
Presentasjonsmåter
Wallwisher – digital veggavis
Prezi – kulere enn Powerpoint
Xtranormal – animasjon på engelsk
Glogster – digital plakat
MovieMaker, Photostory
Powerpoint – litt kjedelig...
![Page 160: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/160.jpg)
Vurderingskriterier
Hvor godt dere analyserer produktet
Bruk av faglige ord og uttrykk
Hvor originalt dere presenterer analysen
![Page 161: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/161.jpg)
Atomkraft
![Page 162: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/162.jpg)
Læringsmål
Forstå hvordan vi kan skaffe energi ved atomkraft
Forstå risikoen ved atomkraft
![Page 163: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/163.jpg)
Nøkkelord
Atom Fisjon Fusjon
Atomkraft Nedsmelting Stråling
![Page 164: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/164.jpg)
Einsteins relativitetsteori
E = mc2
En sukkerbit inneholder nok energi til å forsyne hele byer med strøm!
...men vi klarer ikke å utnytte denne energien fullt ut
![Page 165: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/165.jpg)
Atomenergi
Relativitetsteorien sier at masse kan bli til energi
Dette skjer på atomnivå
To typer: fisjon og fusjon
![Page 166: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/166.jpg)
Fusjon
To atomkjerner smelter sammen
Eksempel: sola
![Page 167: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/167.jpg)
Fisjon
Eksempel: atomkraftverk En atomkjerne blir splittet
![Page 169: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/169.jpg)
Skadelig atomkraft
Atombomben Tsjernobyl
![Page 170: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/170.jpg)
Hva kan gå galt?
Hvis kjølesystemet svikter kan kjernereaksjonene komme ut av kontroll
Vi får ut mer energi av reaktoren enn vi kan håndtere (nedsmelting)
Atomkraftverket kan eksplodere...
Skadelig stråling i form av kjernepartikler slipper ut (ikke det samme som stråling fra mobiltelefon)
![Page 171: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/171.jpg)
Universet
![Page 172: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/172.jpg)
Læringsmål
Kjenne til himmellegemer som planeter, stjerne og galakse
Kjenne til fenomenet stjernebilder
Vite hva lysår er og kunne regne med ulike avstander i verdensrommet
![Page 173: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/173.jpg)
Nøkkelord
Bølge Elektromagnetisk
stråling Stjerne
Lysår Stjernebilde
![Page 174: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/174.jpg)
Bølger transporterer energi
Bølgefart
Bølgelengde
Frekvens
![Page 176: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/176.jpg)
Synlig lys
Delen av det elektromagnetiske spekteret som øyet kan oppfatte
Hvitt lys inneholder alle fargene
![Page 177: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/177.jpg)
Sola – vår nærmeste stjerne
Hva er sola?
Hva hadde skjedd om sola sluknet?
![Page 178: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/178.jpg)
Stjerner
Like store som sola, men ligger lengre unna
Lysår: AVSTANDEN lyset tilbakelegger på ett år
Lyset fra en stjerne avslører stjernens temperatur, finner størrelsen ved å sammenligne med sola
![Page 179: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/179.jpg)
Hovedtyper av stjerner (HR-diagram)
![Page 180: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/180.jpg)
Stjernebilder
![Page 181: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/181.jpg)
Økologi
![Page 182: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/182.jpg)
Læringsmål
Kunne forklare hva et økosystem er, og gi eksempler på ulike økosystemer
Gi eksempler på tilpasninger hos dyr til ulike økosystemer
![Page 183: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/183.jpg)
Nøkkelord
Økologi Økosystem
Abiotisk faktor
Biotisk faktor
![Page 184: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/184.jpg)
Hva hadde skjedd om disse dyrene byttet leveområde?
![Page 185: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/185.jpg)
Økologi
Læren om samspillet i naturen
Deler naturområder inn i økosystemer
Økosystemer består av - levende (biotiske faktorer): organismer, konkurranse - ikke-levende (abiotiske faktorer): klima
![Page 186: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/186.jpg)
Beskriv de ikke-levende (abiotiske) faktorene i disse økosystemene
![Page 187: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/187.jpg)
Organismer avhenger av hverandre
![Page 188: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/188.jpg)
Læringsmål
Sette opp næringskjeder og næringsnett, og vise hvor energien i et økosystem tar veien
![Page 189: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/189.jpg)
Nøkkelord
Næringspyramide
![Page 190: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/190.jpg)
Hvor blir det av energien?
Alle økosystemer har flest produsenter
Dyr spiser mye mer i løpet av livet enn sin egen vekt
![Page 191: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/191.jpg)
90% av energien går tapt
![Page 192: Naturfag 8](https://reader030.vdocuments.net/reader030/viewer/2022020711/5594d7cd1a28ab31578b457d/html5/thumbnails/192.jpg)
Organismer avhenger av hverandre