Download - NOTISER - UiO
186
NOTISER
beklagar jag eftedt djupt arr Jan Polasek fran
Stockholm blev utan hedersomnamnande; hans
virrinliisning var bade vacker och gen ial, och myc
ker anvandbar i nasran vilka ursrallningssamman
hang som heist!
For det femte och till sist: juryn var val medveten
om arr framfor allr publiken rrodde arr Stavanger
museums «vargursrallning» skulle vinna forsta pris.
Moriveringen rill arr den blev utan har vi levererat
skrifdigr.
Urgangspunkren, vargen och manniskan, som val
gick rillbaka pa den livsfi losofiska devisen Homo
homini lupus (manniskan ar manniskans varg) var
alldeles urmarkr, men sjalva ursrallningsiden sedan
mindre intressant. Enerstvedt beklagade arr juryn
hade behaftar ursrallningsiden med srampeln
«barnslig» eller «allrfor mycker gjord for barn», som
val undslapp oss. Hon menar arr barnen och deras
behov tvarrom bar lyfras fram , eftersom de ar en sa
vikrig malgrupp. Der kan hon ha rarr i, men nu
narmar vi oss den stora fraga, som rarvar en heir
egen och djupare diskuss ion.
Min asikr ar arr museerna idag srirrar sig smart
blinda pa sin pedagogiska uppgift. D e skall vara
kunskapsbanker, komplemenr ri ll skolorna, servera
kunskap i smakliga forpackningar. V issr. N ivan
sanks da ofta ner rill bamaniva. M en der ma vara en
vuxen fo rlatet om han/hon upplever en utstallning
som barnslig. Ibland har man rentav en kansla av
arr de vuxna gloms borr i ursrallningarna. All r der
dar med totalupplevelse, kulisser och skadespeleri
pa museerna borjar ju dessutom vara «Out». Der var
roligt pa 1980-talet, med Vikingacentret i York och
andra i spersen. Ursrallningam a borjade iiverall r
allrmer likna film. Besokaren sreg sa in i filmen ,
och skulle dar uppleva allr der hans forfader upple
vat, osv. Men vem har sagr arr vi alla (vuxna) vill
sarra oss i err li ter upplevelsedg pa rals som for oss
igenom ursrallningen, alrem arivr slussas in i en
O neway-ganglabyrinr utan moj ligher arr ga rillbaka,
eller knappr ens arr sranna upp for nagon langre
srund, eftersom fo lk pressar pa bakifran ...
Var fi nns mojlighererna rill konremplarion och
begrundan, arr inte rala om meditation i Tiden och
Rummer, som museerna ocksa borde erbjuda? Arr
orienrera sig i det kosmos som ar van, kraver inre
niidvandigrvis en massa rearerspel och clownkon
sterl? Befinner sig in re museerna i kris?
Dessutom: den under senare ar iikande rendensen
arr borja rillampa de ekonomiska marknadskrafter
nas !agar pa museema, dvs. arr gora dem rill affars
forerag, kan innebara dodssriiren for dem pa lang
sikr. Kerstin Smeds, jurymedlem
Kerstin Smeds dr docent i historia vid
Helsing/Ors universitet, och museifarskare
med identitet och utstdllningar som specialitet
Per Raberg (red.): The Life Region. The Social and
Cultural Ecology of Sustainable Development. Acta
Universiraris U mensis 13 1. Umea Universirer 1996.
ISBN 91-7174-835-0
Flere ars prosjekrarbeid ligger bak boka The Life
Region som Per Raberg har redigerr. Raberg har
egendig gjorr langr mer enn a redigere, - han har
skrever st0rsredelen av boka, og han har ogsa gjen
nom sin virksomher i Kollegiet for humanistiska
ftamtidsstudierved Universiterer i Umea v::ert padri
ver og organisator for de rre konferansene i
Vasrernorrland, der mange av bidragene i boka ble
presentert (Harniisand april 1992, Ornskoldsvik,
juni 1992 og juni 1993).
Den okologiske livsregion er tirelen pa den model!
Umea-gruppen har orienrerr seg ut fra , - her
beskrever og urdyper som en sosio-0kologisk riln::er
mingsmare. D e ulike bidragene i boka kommer fra
delrakere i U mea-gruppens inrernasjonale nerrverk,
- forskere og debarranter som rilh0rer en kri risk
humanisrisk tradisjon.
Begreper den @kologiske livsregionen er knyrret ril
en forsdelse av hva som urgj0r der enkelre individs
0kologiske livsrom, og hvilken betydning dette fak
tisk har. Et holistisk perspektiv tas i bruk, der en
fokuserer pa verdiperspektiver knyttet ti! individets
egenforsdelse. Nordisk Museologis lesere vii kunne
kjenne Per Rabergs framstilling av dette og de 6
verdinivaer han knytter til individenes eksistensielle
motivasjon, fra hans artikkel «Ekologi som kultur
vetenskap» i Nordisk Museologi 199612 (s. 7 1-86) .
Temaet representerer ei lang linj e i Rabergs forfat
terskap der boka The Space of Man fra 1987 er et
hovedverk.
Raberg plasserer et viktig utgangspunkt i det som
na kalles den dyp-0kologiske bevegelsen, et begrep
den norske filosofiprofessoren Arne N :£SS formuler
te i 1974, som en motsats til den mer lettvine og
motepregede «grunne» 0kologi. Den sosio-0kologis
ke tiln:Ermingsmaten bygger sa videre pa dyp-0ko
logien, og ut fra dette kan en skimte forutsetninger
for en ny intellektuell revolusjon: «When we start
regarding social funtions as ecological processes and
the whole society as an ecological system, the doors
open wide for a rational search for knowledge in
largely new areas of human living and experience»,
sier Raberg (s. 27).
Halvparten av tekstene i The Life Region er skre
vet av Per Raberg. De 0vrige bidragene som er
seminarinnlegg fra 1992-93 er ved 0sterrikeren
Walter B. Stohr, som skriver om regional utvikling i
et nytt Europa, Torsten Malmberg skriver om regi
on, territorium og identitet, Gunilla Lundahl om
styrken i et helhetlig perspektiv, Jan Henriksson om
Vasternorrland som livsregion, Michel Bassand fra
Lausanne om kultur og regional identitet, jean
Fischer om avantgarden , Sidsel Morck om konflikten
mellom massekultur og regional kultur. Konkrete
blikk pa samfunn og kultur i Vasternorrland gis av
Harry Ordell, K E. Axenstrom, A. Soderstrom, A.
Wistedt, Barbro Bjork og Inger Lilliequist. UAG)
NOTISER
Rolf Kjellstrom & Gunnar Ternhag (red.): Museer
som minnen - minnen av museer. Seminarium ti!
minne av Goran Rosander. Nordiska museet,
Stockholm 1999. ISBN 91-7108 4452.
Da Goran Rosander (1933-1996) gikk bort ble det
et tomrom i det nordiske etnolog- og museumsfag
lige milj0et. Den 8-9. oktober 1997 ble det holdt et
seminar pa Dalarnas museum i Falun ti! minne om
Goran Rosander. Tittelen pa seminaret var Museer
som minnen - minnen av museer og Nordiska muse
et, Dalarnas museum og Dalarnas forskningsrad var
arrang0rer.
Pa sine ca. 150 sider kan ikke rapporten gi noe
fullstendig dekkende bilde av hvem Goran
Rosander var - like lite som seminaret kunne det.
Til det var hans faglige virke og betydning gjennom
n:Er 40 ar for omfattende. N :Erm est dette kommer
vi i bibliografien Rolf Kjellstrom har utarbeidet. I alt
216 skrifrlige arbeider er med; 67 fra perioden
1959-69, 96 fra 1970-79, 106 fra 1980-89 og 37
fra 1990-96. Rosanders forfatterskap viser ganske
tydelig hvor viktig hans innsats har v:Ert - bade i de
kulturhistoriske temaer han behandlet, men ikke
minst i hvordan han gikk inn i de aktuelle
museumssp0rsmal og pekte pa veier videre.
«Museerna skall skapa opinion inte spegla den» er
et sitar fra Rosander (197 1) som Per-Uno Agren vel
ger ut i sin innledning om museumsmannen og
forskeren Goran Rosander. Mens de andre forfat
terne fra seminaret tar opp sine egne temaer og dis
ses tilknyrning ti! Rosander, plasserer Agren
Rosanders ulike bidrag ti! museologien i et 30-iirig
perspektiv. Bidrag som Jigger i spenningen mellom
vitenskapel iggj0ringen av museets gjenstandsinn
sam ling og museets pedagogiske oppgave. En av de
viktigste tekstene her er kanskje Samia, varda, visa
eller nagot mer fra 1978. Og i tydeliggj0ringen av
dette «nil.got mer» samler Rosander et bredt arsenal
av urovekkende provokasjoner om museumsfolk og
museer. Ti iir seinere konstaterte han at kanskje
ikke sa mye hadde hendt. Museumsfolk var «radda
187