Download - Påske 2010

enighetsblad Nr. 1 – Påsken 2010 – 70. årgang M

Fantastisk «Messias» i Skute kirke side 19

for Søndre Land

God Påske!

Malin og Tuva Johanne Rostad på tur på isen ved Enger kirke

Menighetsbladet for Søndre Land - Påske 2010

2

påsketanker2

Menighetsbladet for Søndre Land - Påsken 2010

«Du må værra lagd før du kan bli født!»Noen påsketanker inspirert av to konfirmanter og andre trosartikkel.

Jeg har prøvd å lære konfirmantene trosbekjennelsen ved hjelp av puslespill. Læring kan bli ganske artig når vi leker kunnskapen inn. Det er mange setnin-ger å holde styr på i trosbekjennelsen, og særlig i den andre artikkelen. Den som begynner slik «Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne….» En av konfirmantene synes det var litt vel mange brikker å holde styr på og fikk hjelp av en annen som tydeligvis hadde kunnskapen inne. De to gutta lå på golvet foran alterringen i kirka, og han som kunne trosbekjennel-sen, sa oppmuntrende til den andre «det-ti er lett! Du må bare tenke helt logisk; først så ble`n jo lagd, så ble`n jo født og så,» han rakk ikke å fullføre setningen før «eleven» hans svarte; «jeg synes ikke detti er logisk i det hele tatt! Unnfanget av en helllig ånd og født av ei jomfru??» «Dropp det der, det er ikke det som er poenget. Poenget er at du må værra lagd før du kan bli født. Født før du kan bli pint. Pint før du kan bli korsfesta.» Og slik fortsatte han helt til siste setning i trosartikkelen. Jeg satte meg ned på golvet imponert over den fine måten både å lære og å lære bort på. Og med

kjempelyst til å ta tak i innvendingene til «eleven», han som først la merke til det utrolige innholdet og ikke den kronolo-giske oppbygningen av artikkelen.

For det er en merkverdig livshistorie Jesus har. Fortellingene om hans liv, død og oppstandelse viser at vi har med en helt spesiell mann å gjøre, med en helt spesiell oppgave. Det er ikke sikkert det skjedde akkurat slik det står i evangeli-ene og trosbekjennelsen. Og det er fullt mulig å ha en fullverdig tro om en ikke tror på jomfrufødsel og unnfangelse ved Den Hellige Ånd. Poenget er at det er noe helt spesielt med Jesus. Og det ville de som forfattet evangeliene og trosbe-

kjennelsen ha fram. Jeg oppdager stadig nye sider ved

påskens budskap. I løpet av ei intens uke i Jesus sitt liv blir vi tatt med inn i fortellinger som forandrer verdenshis-torien for alltid. Inntoget i Jerusalem hvor Jesus blir tatt imot med jubel og glede. Måltid, felleskap og innstiftelsen av nattverden den siste kvelden han var sammen med sine nærmeste venner. Den vonde dagen han blir sviktet av dem og ensom og redd må møte døden alene. Korsfestelse, smerte og ordene « Far, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør!» Så blir alt mørkt, alt håp er ute. Gud er dø, drept av mennesker. Og slik kunne fortellingen ha endt. I så fall ville vi ikke hatt noen kirke. Helt utrolig skjer det noe mer! Jesus står opp igjen fra døden! Og dette er hendelsen kirken bygger sin tro på. Dagen da livskreftene vant over dødskreftene. Dagen da det umulige skjedde. Det står at vaktene ved graven var redde når Herrens engel steg ned fra himmelen og rullet vekk steinen fra Jesu grav, men Maria Magdalena og den andre Maria, de hørte og så, og grep fatt i det umulige, det de ikke kunne forstå. De tok det imot, og det ble til håp i dem. Håp om en kjærlighet som er sterkere enn døden. Og en oppgave får de: «Skynd dere av sted til disiplene hans og fortell at han er stått opp fra de døde!»Jeg synes jeg ser dem for meg, der de løper av gårde, redde og glade. Rystet av jordskjelv. Rystet av sterke inntrykk. Rystet av det umulige. Han som var død, han lever...

Etter dette er ikke døden den sam-me som før - heller ikke livet.

Gitte Bergstuen

Menighetskontoret Oppistua, 2860 HovTlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71Kontortid: Man.-fre. kl 10-14.

Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62 E-post: [email protected]

Sogneprest Øystein Wang, tlf: 61 12 66 73, E-post: [email protected]

Diakon Liv Anne Rød Larsentlf: 61 12 66 77, E-post: liv.anne.rod.larsen @sondre-land.kommune.no

Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74Kontortid: Hver dag 09.00-14.00

Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70

Organist Gudbrand Tandberg, tlf: 61 12 66 75 / Mobil 980 13 117

Organist/korleder (deltidsstilling):Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76

Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:

Øistein Sveum, tlf: 61 12 54 00treffes best kl. 11.00-11.30

Kirketjener i Hov og Enger:Steinar Hagen, tlf: 61 12 20 43,

Kirketjener i Skute:Ole Andreas Bredviken, tlf: 61 12 70 09

Fellesrådet: Iver Øksne, leder2860 Hov, tlf: 61 12 81 15Fluberg menighetsrådElsa Karin Brenden, leder.

Søndre Land menighetsrådØyvind Sporild, leder.

Skute menighetsrådTorgeir Søfferud, leder.

Priser for utleie av Hovland:inkl. vask kr. 500,- Uten vask kr. 400,For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,-Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74.

Menighetsbladet er trykket hosMerkur Trykkeri, Oslo

diakonens hjørne


3

«Alt virkelig liv er møte», sier Martin Buber. Det er i møte med et DU at JEG blir til. Det er gjennom mennesker vi møter at livet møter oss. I barnets lek og venners varme, i kollegers motstand og tenåringenes protest. Her skapes lengselen etter å høre til, bli sett, tatt med, etter å ta i favn og tas i favn. Vi er skapt til felleskap å gi og ta i mot uan-sett alder eller funksjons nivå.

I dag har jeg lyst å invitere til noe som kan bety en forskjell…

Vi her i Søndre Land har nettopp hatt spennende besøk av 4 unge men-nesker. Ei var fra Nicaragua, ei var fra Kenya, to var norske, men begge hadde nå arbeidet i Kirkens Nødhjelps pro-sjekter, ei i Tanzania og ei i Etiopia. Jentene var her for å være sannhets vit-ner, for å fortelle oss om hvordan det

er å leve i disse landene i disse dager, urettferdighet om klima utfordringer og konsekvenser. De var her for å utfor-dre oss og alle våre konfirmanter. For å inspirere til å delta i det å gjøre en for-andring. Tirsdag 23.mars kommer våre konfirmanter på dørene og ber om en gave til Kirkens Nødhjelps aksjon. Bi-dra du også ved å gi så det merkes. Vi kan være med på å gi håp.

«God å snakke med kurs» se mer in-formasjon i oppsettet neden for. Det er et kurs som passer for oss alle som ønsker å være en god lytter og en god venn, velkommen til Rådhuset i Hov 29.april kl.18.00

«Der felleskap bygges, der livet leves enklere og der rettferdighet fremmes, der vinner Kristus skikkelse i verden. Der bryter Guds rike fram». Dette er sitat fra Korsvei veiviseren. Vi gleder oss til å invitere til inspirasjons weekend på Haugtun i Torpa 9.-11.april

Knut Grønvik kommer for å inspi-rere og utfordre. Det er en weekend vi gleder oss til og som vi samarbeider om på tvers av menighetsgrenser/kommu-negrenser. Se annonse eller ring for mer informasjon.

Hver dag, hver time har vi mulighet til å bety en forskjell…

Slik jeg opplevde i dag, da jeg åpna mailen min og fant to linjer fra et men-neske som har fått meg til å sitte å humre og le. Humor er god næring til livskreftene

Ta den telefonen du tenker du skal.

Send den gaven du tenkte på i går. In-viter naboen til kveldsmat. Eller hvor-for ikke få med naboen på spark-tur i kveld, det er moro det!

«Det å lytte etter hans stemme, i tro-ens ord og kirkens liv. I alt som lever. I vår nestes ansikt, i hjertets stillhet». Vel-kommen til gudstjeneste, og velkom-men til Åpen kirke, velkommen i alle gode felleskap som nærer livsgleden og livskreftene, det er nok av stengte dører og la oss heller åpne opp.

Har du litt tid, så ta gjerne kontakt, vi har mange oppgaver som venter…

Alt dette kalles med et rart ord dia-koni. Ha en fin vår i fellesskapet.

Liv Anne.

Diakonens hjørne

Redaksjonskomité:Gitte BergstuenOddmund RønningMorten NerengØyvind SporildØystein WangTorgeir SøfferudThor Johannes Wang (layout)

Stoff til neste nummer må være levert innen 1. juni


4

den alvorlige leken4

Homo ludens, det lekende men-nesket, speiler egenskaper filosofen og livs-entusiasten Arne Næss påstod kjennetegner de som er mest fornøyd med livet. Han mente artsnavnet vårt – homo sapiens – det kloke men-nesket – var noe oppskrytt. At vi tok alt for mye alt for alvorlig, på bekostning av leken. Han brukte glød som et mål for livskraft: glød som motvekt til livets byrder og besvær. Jo mer vi leker, jo mer glød får vi. Jo mer glød vi har, jo mer tåler vi. Livskvalitet handler mindre om hvordan vi har det, og mer om hvordan vi tar det.

Under «the best winter games ever» på Lillehammer husker jeg faktisk best pauseinnslagene. De som viste Folke-livet - barn med livsglød i blikket og kulde-glød i kjakene, som lo og lekte med vinteren. Som viste voksne folk

med telt og to-rader, akebrett og ano-rakk, i frydefull livsutfoldelse tross kuldegradene.

Vi har nettopp opplevd de tjuefør-ste olympiske vinterleker… Jo da, le-ker. Og så vidt jeg kunne registrere var det bare de praktfullt antrukkede Cur-linggutta som hadde tatt dèt poenget inn over seg. Når utrykk som tragedie, katastrofe og tilsvarende brukes når de mest privilegerte ungdommer i verden ikke presterer i henhold til forventning og investering, kjenner jeg at noe har gått av skaftet… Og man trenger ikke spille curling for å forstå at dét betyr at noe er alvorlig galt fatt – i hvert fall med perspektivene.

Men likevel. Leken – enten det fore-går på stadion eller i naturen, har all-tid vært skueplassen for de som vil vise fram det beste de kan ,gjerne i kap-pestrid med sine likemenn. Og målet: å vinne medalje – eller make. Leken har alltid hatt et sterkt islett av alvor

i seg. Lek er trening for livet. Barn av mennesker og barn av dyr leker også for å forberede seg på oppgaver som venter dem når det en gang blir alvor. De hermer etter sine forbilder: de, vi , som skal gjøre dem i stand til å klare seg, når de skal prøve seg på egenhånd. Lære dem å mestre medgang og mot-gang. Og tåle å bli slitne, før de kan nå målene sine. Per aspera ad astra – veien til stjernene går gjennom prøvelser.

VinterNaturen har vært på sitt al-ler vakreste i år. Gran og furu har lenge stått snøkåpekledd. Løvtrærnes ellers nakne grener har i lange perio-der hengt glasert med rimkrystaller, skimrende i kuldeblått lys – og dannet fantastiske portaler over skisporene. For den som ikke hadde det så travelt, kunne sildringen av dryssende krystal-ler høres som var det bitte små sølv-klokker. Min kjære familie, som påstår de ønsker å ha meg lenge, skjenket meg en pulsklokke til Jul. Av ymse grunner

Den alvorlige leken..


5den alvorlige leken

hadde jeg stoppet i løypen. Mens puls-klokken serverte ubehagelige sannheter, og isduggen kledde innsiden av brillene, ble jeg vàr klemtet fra atter en klokke. «Tiurklokka». Rødstrupen har fått sitt klengenavn, fordi den ofte er den al-ler første lyden i vår-skogsmorgenen. Folkemunne ville ha det til at den vek-ker Storfuglen til – ja, nemlig: Leiken. Den jublende lille fuglen feiret nok at den hadde overlevd vinteren, og minnet meg om at det er alltid bedre å prise lyset, enn å forbanne mørket. (kinesisk ordtak) I en av de vakreste sekvenser i den spek-takulære storfilmen Avatar, befinner heltene seg i harmoni med et fabelaktig naturlys-landskap på planeten Pandora. I det isduggen forlot brillene, fikk jeg tilbake både gangsyn - og klarsyn. Jeg befant meg også i eventyrlandet – ikke lysår borte og langt inn i fantasien, men i Virkeligheten. Bare noen skar-ve lekende stav-tak unna stuedøra… Sterk ble opplevelsen av å være til - ikke bare i , men også en del av naturen. Guds frie natur! Tvi vøre til de som vil kreve bompenger for å få adgang til det som tilhører oss alle. Da heller tilegne en kollekt til de som legger til rette for at vi får leke – og leve litt lenger på grunn av det.

Jeg hører ofte på musikk når jeg skri-ver. Der finner jeg både inspirasjon og motivasjon, men også lise og lindring. God musikk måler jeg utelukkende ute-

fra et nytelsesperspektiv: det som kjen-nes godt – i øret, og i sjelen. Den som er skapt av lekende mennesker, som deler med meg sin glød og glede. Akkurat nå, og langt fra tilfeldig, hører jeg på Øy-stein Wangs siste CD, «Gloria». Homo ludens.

Jens A. Mørch

Les menighetsbladet på nett!www.menighetsblad.no

I forbindelse med begravelser og bisettelser gis det mange minnegaver til institusjonene i kommunen som driver med helse. Hovli får mange gaver, og det gjør også hjemmesyke-pleien. Sistnevnte føler behov for å takke alle pårørende for de store gaver de får glede av.

Hjemmesykepleien er opptatt av å benytte pengene gå til gode prosjek-ter, til beste for folk som bor her i bygda. De innsamlede midlene er nå vedtatt brukt til en ny hjertestarter, et samarbeidsprosjek mellom Hovli og

hjemme sykepleien. Dette er en kost-bar investering som ikke hadde vært mulig uten den betydelige økonomisk støtte som gavene innebærer. I tillegg må det til en grundelig opplæring når det gjelder livredning. Her er de sam-me midlene også benyttet til å anskaffe en ny, moderne førtehjelpsdokke med der en kan øve på hjertekompressjon og munn mot munn-metoden.

Hjemmesykepleien vil på denne måten få uttrykke en varm takk for alle generøse gaver vi har mottatt.

Takk for gaven!

Anita Svebak-ken og Wenche E Vangstad er i ferd med å gjøre et gjenopplivingsfor-søk. Guro Blikseth Aasarmoen instru-erer.


6

sidsel - milslukeren på sykkel6

Sidsel – milslukeren på sykkelHvem har ikke sett henne, tråk-kende på sin trehjulsykkel på gang- og sykkelveien fra Hov og utover mot Karlsens gartneri? Jo, i mange år har hun vært synlig på denne strekninga i de perioder av året hvor det er mulig å sykle. Tempoet er jevnt, tråkket er kraf-tig og målbevisst, og tilfredsheten lyser av ansiktet hennes.

Det er Sidsel Raaum, denne «tre-ningsnarkomane» kvinnen midt i 40-årene, som gjennom sin store treningsiver har utvidet normali-tetsbegrepet for hva bevegelses-hemmede mennesker kan klare.

Får hun ikke trene, føler hun seg uvel og «mistilpass». Hennes medisin er, i følge henne selv, «en god dose frisk luft». Den sørger hun for å få så ofte som mulig! Syklinga foregår ikke bare langs gang- og sykkelveien. I mange år har Rond O-lag lagt til rette for sykkelturer til postflagg satt ut langs skogsbilveger i kommunen; de senere år slik: på Veståsen, langs Tyskervegen, gjennom Glaruddalen, rundt Landåsvatnet , rundt Trevatna eller langs vegsystemet mot Sollia. Sidsel har, med hjelp av sin støttekon-takt, hvert år greidd å være innom alle de utsatte poster.På sin svært tunge sykkel er dette en kraftutfoldelse ikke hvem som helst greier å kopiere!

Hennes lår- og leggmuskulatur er derfor utrolig sterk og veltrent! Og hun framviser en bemerkelsesverdig «guts» og kraftanstrengelse for å nå fram til postene.I sykkelperioden april – oktober tilbakelegger hun nå godt over 100 mil! Hun har tripteller på sykkelen, og kan derved kontrollere og føre opp antall kilometer hun sykler per dag. Iveren etter å sykle har økt på med årene. Se bare her: I 2007 viste avstandsmåleren ca 80 mil, i 2008 ca 115 mil og nå i 2009 ca 120 mil. Slike tall kan ikke hvem som helst framvise for sykling.

Om vinteren må Sidsel også ut for «å få sin medisin – frisk luft». Da bruker hun en spesial-konstruert sparkstøtting med brems. Også da er gang- og syk-kelvegen treningstrasé, men hun beve-

ger seg også langs gårdsveger. I nedo-verbakker, når farta blir stor, er det godt å ha bremsen. I likhet med sykkelen er også sparkstøttingen et tungt hjelpe-middel. Hun opparbeider seg derfor svært god kondisjon ved bruk av begge disse framkomstmidlene.

«Hvorfor trener du så mye?», har jeg spurt henne.

«Fordi jeg må! «var hennes kontante svar, «hadde jeg ikke trent jevnlig, ville jeg ha sittet i rullestol for lenge sida.»

Når treninga ikke skjer i frisk luft, foregår den på Hov fysikalske institutt og i Gjøvik svømmehall. I en rekke år har Sidsel under kyndig ledelse fått in-struksjon i å trene de spastiske kropps-deler, særlig høyre arm og fot. Hun har derfor greidd å oppnå større beve-gelighet i disse. Siden høgrehanda og -armen er spastisk, utfører hun alt, fra å kle av og på seg til å spise og sy, ved bruk av venstrehanda. Når Sidsel ikke er fornøyd over det hun klarer «å få høgrehanda med på», klasker hun til den og uttrykker at den oppfører seg som en uskikkelig unge. Denne hu-moristiske og sarkastiske tilnærming til sitt handicap, er Sidsels styrke. Hun vet hvilke begrensninger kroppen gir henne, men hun vet også at ved å tøye

grenser, kan det skje forbedringer. Sidsels motto er derfor: «Det fins

ingen problem, bare utfordringer!»Sidsels iver etter å være fysisk ak-

tiv gjør at hun én gang per uke drar over til Gjøvik svømmehall. Der får hun trening for mange muskelgrupper ved gjennomsnittlig å svømme 1000 m hver gang. Og det er ingen sinke som driver i bassenget; hun har faktisk svømt 1184 m på 50 minutter. Med en spastisk høgreside er det en stor prestasjon!

Sidsel vokste opp på gården Raaum i Fluberg sammen med sin tvillingsøs-ter Kari, mor Lise og far Erik. Sidsel ble født med cerebral parese (CP). For-eldrene var ivrige frilufts-mennesker, blant annet aktive orienteringsløpere, som la stor vekt på at begge jentene skulle stimuleres til et aktivt uteliv. Slik gården Raaum ligger til, helt innåt sko-gen i Bergegarda, ble lek og moro på gården og i skog og mark helt natur-lig for tvillingjentene. På grunn av sitt handicap gikk den fysiske utviklinga for Sidsel saktere enn normalt for barn. Hun hadde behov for hjelp til bevegel-ses- og taletrening, og fra 4 – 10-års-alderen hadde hun mye logopedhjelp.

Sidsel fulgte det normale grunnsko-


7milslukeren på sykkel

leløpet, men hun begynte på Odnes barneskole som 9-åring, og kom over til Søndre Land ungdomsskole som 15-åring. Under hele grunnskolegan-gen hadde Sidsel spesialister og assis-tenter, som hun roser for den hjelpen hun fikk.

Etter grunnskolen dro Sidsel til en formingslinje på Soltun folkehøgsko-le, Evenskjer. Der jobbet funksjons-hemmede og funksjonsfriske sammen. Året etter fortsatte Sidsel på Bondela-gets folkehøgskole i Mysen, også der på formingslinja, hvor hun var eneste funksjonshemmede elev. Men hun hadde opplevd det positive i å kunne tilegne seg lærdom i normalklasser, så hun ønsket å komme videre.Nå flyttet Sidsel til Moss. Første året gikk hun på Vårli videregående skole og repe-terte pensumet for 9. klasse ( da, siste året i grunnskolen), deretter gikk hun løs på tre år i gymnaset der. Hun leste samme pensumet som alle de andre elevene, følte seg som en av dem, avla eksamen artium og ble rødruss i 1989.

Undertegnede kom første gang i kontakt med Sidsel under et oriente-ringsløp på Toten i 1979. Som vanlig hadde foreldrene hjulpet henne fram til startplassen, slik at hun kunne opp-leve den sosiale ramme som da preget orienteringsløp med flere hundre delta-kere. Siden begge foreldrene i 1970 og -80 årene var aktive løpere, fikk Sidsel nesten ukentlig i orienterings-seson-gen kontakt med orienteringsmiljøet i Oppland og deler av Hedemark.

Denne interessen har hun fortsatt å dyrke nå i voksen alder.

Innen orienteringssporten har en det siste 10-året utviklet en spesi-ell konkurranseform, Pre-O, spesielt myntet på bevegelseshemmede. Lø-pene legges til steder hvor det terreng-messig er mulig for rullestolbrukere å ta seg fram. Øvelsen går ut på ta seg rundt i ei løype og ut fra detaljer på kartet avgjøre hvilket flagg blant flere i området, som er riktig plassert. Sid-sel deltar på flere slike løp i sesongen.Siden hun nå har egen bil, møter hun ofte opp på de steder hvor Rond O-lag arrangerer treningsløp. Under vinter-

treninga i Søndre Land hallen møter hun av og til opp og kjører sitt eget treningsopplegg.

I 2006 ble Sidsel tildelt Rond O-lags VIKINGEPRIS. Denne blir tildelt medlemmer som i løpet av se-songen har utført en særlig «tøff» el-ler anstrengende bragd. Prisen henger høyt og blir bare utdelt enkelte år, når klar kandidat finnes.

Foruten treninga har Sidsel en idrettslig lidenskap, nemlig håndball. I tillegg til orientering er det den idret-ten hun virkelig setter pris på. Denne interessen har gjort henne til en ivrig TV- titter når håndballkamper sendes. Men viktigere: hun er en ivrig suppor-ter av Gjøvik/Vardal håndballklubb og møter opp på alle heimekampene. Hun er blitt så godt kjent av laget at hun nyter spesiell oppmerksomhet under kampene, blant annet har hun

vært med laget til en bortekamp mot Lørenskog. Det var en stor opplevelse for henne.

På fritida har Sidsel de siste par årene lest engelsk. Dessuten setter hun stor pris på å drive med håndarbeid, f. eksempel brodering.Hun er nå styre-medlem i Rond O-lag, og hun funge-rer som assisterende sekretær.

I tillegg er hun styremedlem i Fris-kus i.l. på Toten.De fem siste årene har Sidsel hatt fine feriedager i september måned på Reuma-Sol i Spania, (reu-matikernes feriested).

Hun sier: «Jeg lever av frisk luft, og det må jeg bare ha for å leve!»

Vi vil derfor få se Sidsel på gang- og sykkelveien i mange år framover.

Mikal Myrland


8

takk fra en gull-konfirmant8


Høsten 2009 kunne by på flot-te gull-konfirmanttreff i tre av våre kirker; i Fluberg, Hov og Skute. Det var rekord-deltagel-se og mange gledelige gjensyn. Menighetsbladet mottok et hyg-gelig brev fra en av gullkonfir-mantene i oktober, men ved en feil kom ikke stykket med i for-rige nummer. Men her kommer det endelig:

Vel hjemme, etter begivenhets-rike dager på østlandet. Koser meg nå med gode minner fra Gullkon-firmant-feiringa i Skute kirke, søn-dag 18. oktober.

For en nåværende karmøy-bu var det nesten litt eksotisk å skrape is av frontruta om morgenen og legge i vei over Vardalsåsen i skarpt høstvær. Det var rimfrost på trærne og i skogbunnen.

Da hjulene litt senere rullet ned-over fra Bergegarda, hadde sola tatt godt tak i dagen og et vakkert og velkjent bilde bredte seg ut foran meg: Randsfjorden i all sin prakt! Blank og blikkstille, med høstfar-gede åssider omkrin, badet i sol-glans. Feststemningen var dermed etablert!

Forventningene hadde jeg al-lerede kjent på en stund og de ble rikelig innfridd utover dagen:

Vår barndoms kirke var pyntet til fest-gudstjeneste. Varme ord fra presten, Gitte Bergstuen, gjorde at vi følte oss hjemme fra første stund. Vi var velkomne! Vi skulle feires!

Foran i kirken sto festdekkede langbord. Etter gudstjenesten fei-ret vi videre med kaffe, festpyn-tede skiver og deilige kaker. Alt var hjemmelagd og vitnet om et menighetsråd som hadde «lagt seg i selen» for at vi skulle ha det best mulig. Flere av dere var der og ser-verte oss. Tusen takk for at dere gjorde det så koselig for oss!

Allerede før gudstjenesten be-gynte, fikk vi Gullkonfirmantene så vidt hilst på hverandre. Forund-ringen var stor over at vi alle hadde «holdt oss så godt»!

Menighetsrådsleder, Torgeir Søf-ferud, hadde også en hilsen til oss og han hjalp å «organisere oss» slik at vi alle, i tur og orden, fikk opp-datert hverandre om vår «gjøren og

laden». Mange av oss hadde ikke sett hverandre siden 25 års-jubile-et. Få av oss bor i hjemkommunen og selv om mange av oss har god kontakt med hjembygda, treffer vi ikke så lett på hverandre.

Vi var 17 konfirmanter i kullet. 3 av oss er dessverre gått bort. Av de gjenværende 14, var 10 stykker møtt fram. Bra syns jeg!

Vi mimret lenge og vel. Om skoletid og konfirmasjonstid. Av interesse for andre kan kanskje nevnes at vi hadde konfirmasjons-forberedelsen i Skute kirke i som-merferien. Vi syklet til kirken fra Ligarda, Ringelia og Bjørnerud skolekretser. Noen mente hele da-gen gikk med, de var ikke hjemme før til kvelds. Tror ikke det skyldtes lange undervisningstimer, men vi var flinke til å utnytte tiden når vi

først var sammen. Og sommer var det jo. Husker at vi syklet og sang på salmeversene vi hadde i lekse. Vi hadde egen perm med løse oppga-ve-ark som vi festet inn etter hvert.

Arthur Aas var presten vår. Han var godlynt og litt alvorlig, trengte ikke heve stemmen nevneverdig for å holde orden i jente- og gut-terekka. Vi pugget og sang mange salmevers og lærte utenat bud, tros-artikler, Fader Vår og en del bibel-vers. Dette fikk vi «briljere» med under overhørings-gudstjenesten. Noe var avtalt, noe kom «brått på», så vi var nok både nervøse og akt-pågivende der vi sto nedover ved benkeradene i de hvite kappene.

På konfirmasjons-dagen fikk vi Ny-Testamentet i gave fra menig-heten. Ellers var det nok vanlig at bibel og salmebok lå på gavebordet til de fleste av oss.

Spesielt for vårt kull var at vi hadde en ukes leir-opphold på «Mesnalia Ungdomssenter», sammen med Fluberg-konfirman-tene. Spennende!

Konfirmasjonsdagen var 30. au-gust 1959. Da hadde jo skolene begynt igjen. De av oss som hadde startet på realskolen på Fryal, møt-te trøtte, men blide, opp på skolen etterfølgende mandag til medel-evers forundring. Vi hadd visst fått lov å ta fri den mandagen, men in-gen hadde fått det med seg! Uvante store forhold, antagelig!

Vil med dette tilbakeblikket takke hjertelig for minnerike «gull-timer» i Skute kirke 18. oktober. Ekstra takk til menighetsrådet og presten, til kantoren (!) og en flott konfirmant-hjelper (Bergseng) som på en slik fin måte gjorde dagen til en fest for oss!

Varme hilsener fra Berit (Engelien) Lie.

Takk fra en Gull-konfirmant.

diakonens hjørne


9vårens konfirmanter og slekters gang

Konfirmanter Våren 2010

HOV OG ENGERDøpte:Tobias Andersen-Bjerkestuen(dåp i Tingelstad kirke)Jens Midteng VikersveenMia Skjellerud WalbyeNora HansenOlav Gifstad SagbakkenVigde:Anne Berit Lindvik og Ole von Hirsch

Døde:Ingeborg AannerudInga MagnussenJens SvebakkenGudrun ØvstaasTordis LøvlihaugenIngrid Synøve Fessner TingvoldSvein Erik Steinsveen

FLUBERGDøpte:Max Ivar Smids Ivar GransethHelene Haugen VestrumJonas HovelsrudMarkus Nybakke Svenstad

Døde:Magnhild NyborgSverre Magnus LysenSolveig HaugAagot SagstuenJohan RolandErik MikkelstuenBjørn Arild TomterEdith Myrvang

SKUTEDøpte:Ronja Angelica Vestland Pedersen(dåp i Sørum kirke)

Døde:Eli SleperudGudrun StenbergAnne HaugerudAnna Bjone Ole Engelien

Slekters gangHov:Lørdag 22. mai kl. 11Bakken, Kaia HaugerudBakken, Markus GrønvoldGjerdet, Elin Hagen, Marie Jensen, Erling Johannes KluteSagvold, Simon Alexander HoltSlaatsveen, Henrik MillerudSletten, Mathilde BjørnsveenStenbråten, Amund

Søndag 23. mai kl. 11Bjørnsveen, Jostein Byfuglien, Ida FjeldbergByfuglien, Maja FjeldbergChristiansen, Anders Ellingsen, Kai Robin Ellingsen, Johansen Tor Henrik Engelund, Thea WikerHagen, Espen Hagesveen, Silje TeppanIngebrigtsen, Tina KahrsIngvaldsen, Cecilie Kleven, Vetle Klevengen, Linn Heidi GammeKongolo, ChristianLihagen, Anna Lønstad, Mari Magnussen, Magnus BergumMartinsen, Vårin SvendsenOpperud, Dina ØstengPedersen, Emma HolmPedersen, Silje RønningPerstuen, Anders Roska, Svenn Henrik Sandberg, Simen NessetSørhagen, Kine BoyeVenås, Elise Tveit

Skute:Søndag 23. mai kl. 11Bergseng, Jørn Doknes, Tonje Flattum, Guro EngelienKarlsen, Geir Tore Kristofferstuen Erik Wahlstrøm Simen Fluberg:31. mai kl. 11Bratterud, Ida Gunderstuen, Sondre Halle, Hanne BakkenHestnes, Michael SmedstadLangseth, Merethe RaaumLiom, Tommy Lomundal, Preben JoplassenNereng, Selma Nersveen, Jeanette NerengOdden, Petter Ringstad, Tony Rostad, Morten Schei, Lisa Marie SveenSolstad, Christoffer SveumSolum, Andreas Nikolai Gus-tavsenSøfferud, Guro Tollefsrud, Oda Haga

Landåsbygda6. juni kl. 11Gram, Heidi TøristuenHenriksveen, Lisa Lysen, MartheHaugsrud, Hanne RudEngen, Malin Skinnerud

diakonens hjørne


10

10


påskebudskapet i johannes-evangeliet

Er dU KLar FOr En LitEn BiBELUndEr-viSning i PåSKEtidEn?Det Nye Testamentets fire evangelister, Matteus, Mar-kus, Lukas og Johannes, leg-ger alle stor vekt på det vi kal-ler Jesu lidelseshistorie. Det som skjedde i påsken, fra Pal-mesøndag til Påskedag, har en framtredende plass hos alle, og det er tydelig at skriftene har dette med Jesu lidelse, død og oppstandelse som sitt hovedfokus. Det er dette alle fire Evangeliene leder fram i mot og kulliminerer i.

Dette betyr likevel ikke at histo-rien om Jesu lidelse og død er helt ensartet og synkronisert hos de fire. Ser vi nærmere etter, er forskjellene påfallende store. Mange detaljer er ulikt beskrevet; f.eks hva som skjed-de i Getsemane, om forhøret, om hvem som bar korset, ordene han sa før han døde, hvem som kom først til graven, hvordan han viste seg et-ter han hadde stått opp fra de døde. Det er tydelig at forskjellige øyenvit-ner har beskrevet og vektlagt ulike ting. For oss som leser fortellingene kan dette oppleves litt forvirrende, men samtidig kan nettopp forskjel-lene gi historien troverdighet. Hvis det hele ikke hadde skjedd, men var oppkonstruert, ville det jo være om å gjøre å «selge»en riktig versjon. At det finnes litt ulike kilder, styrker faktisk tanken om at det skjedde.

SynoptikerneDe tre første evangeliene (Mat-

teus, Markus og Lukas) har likevel partier med nesten ordrett gjengivel-se, og det tyder på at det eksisterte en felles kilde, selv om for eksempel Lukas tydelig også har en annen kil-de å øse av som verken Matteus eller Markus synes å kjenne til. Siden dis-se tre på en enkelmåte kan stilles ved siden av hverandre og følger hveran-

dre ganske tett, kalles de ofte for «De synoptiske evangelier» eller bare «Sy-noptikerne». Men ett av Evangeliene avviker i sterkere grad fra de andre: Nemlig Johannes-evangeliet. Han har – helt fra starten av sitt evange-lium – en selvstendig og annerledes tilnærming til historien om Jesus.

Bare det å lese innledningskapitlet og det som kalles «prologen», gir en helt annen innfallsvinkel til hva historien om Jesus dreier seg om. Jo-hannesevangeliet er særegent, ordene som benyttes er selvstendige, og han skaper et helt annet univers ut av his-toriene som fortelles. Han har også

Påskebudskapet i Johannes-evangeliet


11påskebudskapet i johannes-evangeliet


egne historier som ikke finnes hos de andre tre. Forfatteren har en egen stil og en egen tenkning som bryter med de andre. Han synes å være mer fri i sin oppbygning. Hvem er for-fatteren? Er det disippelen Johannes – dvs. han som i hele evangeliet litt hemmelighetsfullt omtaler seg som «den disippelen Jesus elsket? Det er flere teorier om hvem forfatteren er, noe vi ikke rekker å si noe om her.

«Maverick»En bok jeg leser har tittelen «John

– the Maverick Gospel» Ordet «ma-verick» forekommer blant annet i en del amerikanske cowboy-filmer. De fleste kuer var brennmerket med ei-erens merke, gjerne i øret. Men noen ganger kunne cowboyer finne kveg som ikke var merket: De var «ma-verick» og var ikke «brennmerket» av en eier, men var frie og ubundne. Robert Kysar benytter dette som et bilde på å si noe om Johannes-evan-geliet som et mer fritt og uavhengig («maverick») Evangelium. Forfatte-ren ønsker å la dette evangeliet be-vare sin frihet, og ikke nødvendigvis skulle harmoniseres med de andre tre. For Johannes – det fjerde evan-gelium kan nettopp gjennom sitt særpreg, åpne opp nye perspektiver for oss og gi oss en annen innfals-vinkel til Jesusfortellingen. Dette gjelder hele veien, fra start til slutt.

I denne lille artikkelen vil vi kon-sentrere oss om påske-fortellingen og vi vil se på noen selvstendige trekk ved Johannesevangeliet.

Var Jesus aktiv i ett eller tre år?Kapittel 13 er et vendepunkt i

Johannes-evangeliet. Rett før har Jesus – som i de andre evangeliene – ridd inn i Jerusalem og blitt hyllet som en stor konge med hosianna-rop. Mens de andre evangeliene lar dette være den første påsken i Jesus-fortellingen, sier Johannes at dette var den tredje påsken etter at Jesus begynte sin offentlige virksomhet.

Spørsmålet blir om Jesus bare hadde ett års virketid med sine disipler, slik Synoptikerne hevder, eller om hans virksomhet varte i tre år? Til dette har mange tenkt at for å kunne ut-rette så mye som han gjorde, så er det sansynlig at det trengtes mer enn ett år. For Johannes er det påske for tredje gang da Jesus rir inn i Jeru-salem. Han er også den eneste som forteller om oppvekkelsen av Lasa-rus rett foran historien om innto-get i Jerusalem på Palmesøndag. En foregripelse for det som skulle skje påskedag.

Det siste måltid hos Johannes er bare plutselig i gang: ( De holdt måltid… Joh 13,2) Her vasker Jesus disiplenes føtter og snakker om det

at vår oppgave er å tjene hverandre. Herren og mesteren gir disiplene et forblide ved å være en tjener for dem.

Innstiftelse av nattverden?Det underlige er at fotvaskingen

på en måte erstatter den innstif-telsen av nattverden som de andre evangeliene forteller om. For inn-stiftelsen av nattverdem er merkelig nok fraværende hos Johannes – selv om vi hører at de spiser og at Judas får et stykke som Jesus dypper i fa-tet. ( Kap 13,26). De går heller ikke umiddelbart ut i Getsemane-hagen, men her følger – hos Johannes- en lang tale som går over 4-5 kapitler, med en form for oppsummering av Jesu liv og en beskrivelse av det som skal skje. Først etter dette går de ut i en hage som lå der. ( Johannes sier ikke hva hagen heter). Det er ingen intens bønn fra Jesus å høre i Johan-nesevangeliet. Det virker ikke som det er nødvendig for ham å be ( ifølge Joh.) , for «han visste hva som skulle skje med ham»( Joh 18,4). Det er som et regissert drama, der Jesus sier det han må si, slik det er forutbestemt. Det er mindre drama-tikk, mindre beskrivelser av lidelse i Johannesevangeliet. Hele historien fortelles fra et «høyere punkt», der vi ikke synes å komme i så sterk berø-ring med den menneskelige for-

diakonens hjørne


12

12 påskebudskapet i johannes-evangeliet

nedrelse og smerte Jesus måtte gjennomleve. Det er mer vekt på dialogen, ordene Jesus bruker. Han sier i det hele tatt mye mer i følge Johannes-evangeliet.

Spiser de påskemåltidet, eller foregår det dagen før?Den observante leser vil legge mer-ke til noe spesielt i Kap 18 vers 28. « Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet». Dette bryter med hva de tre andre evan-geliene sier. Der spiser de påske-måltidet på skjærtorsdag, mens det er tydelig at måltidet hos Johannes spises dagen før. Har Johannes en annen jødisk kalender, eller hva kan være grunnen? Mange mener at det henger sammen med Johan-

nesevangeliets teologi. Ved å legge måltidet til dagen før, dør Jesus på korset samtidig som påskelamme-ne slaktes og spises. Jesu offerdød får derved en tydeligere symbolikk hos Johannes. Jesus er det nye of-ferlam som ofres for våre synder. I Johannesevangeliets første kapittel sier også døperen Johannes når han ser Jesus: «Se, Guds lam som bærer bort verdens synd»( Joh 1, 29). Det med korsfestelsen og Jesu lidelse og

død forstås i det hele på en annen måte i Johannesevangeliet. I det korset «reises opp», får vi øye på Guds herlighet, i følge Johannes. Selve korsfestelsen får betydning av en «herlig handling», der Guds herlighet blir synlig. ( Se Joh. Kap 3, 13- 15). De andre evangeliene knytter nok herligheten til det som skjedde påskedag, da Jesus sto opp fra de døde. Det at Jesu herlighet knyttes til lidelse og død hos Johan-nes er underlig, men gir oss likevel mye å tenke på i møte med egen opplevelse av sykdom og lidelse.

OppstandelsenOppstandelsestekstene hos Johan-nes har mye til felles med de andre 3 evangeliene, men fortellingen der Jesus møter disiplene på stranden ved Tiberiassjøen er han alene om. En vakker historie, der kanskje nattverd-innstiftelsen er omformet og videreført. Så avsluttes Johanne-sevangeliet ved historien om Jesus og Peter. Peter får anledning til å gjøre godt igjen sine tre fornek-telser ved tre ganger å svare ja på spørsmålet fra Jesus: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?». Slik er det ikke bare «disippelen som

Jesus hadde kjær» som omsluttes av Jesu kjærlighet, men også Peter og de andre disiplene. Slik munner dette særegne Evangeliet ut i den samme triade av kjærlighet og tro og (evig) liv, som er bærebjelken i hele fortellingen, med tydelig linje til det som uttrykkes i Johannes 3,16: « For så høyt har Gud elsket verden at han sendte sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv».

Øystein Wang

diakonens hjørne


13åpen kirke / butråppa

Jeg stammer fra fornem Magnolia slekt med fine arkaiske trekk, og ikke visste vel jeg den gangat jeg havnet så milevis vekkfra de varmere strøk der jeg kommer iframed eksotiske retter på fat,for den østlige delen av Asiaer mitt naturlige habitat.

Å Magnolia, Magnolia, du dronningen blant trær,tenk for et livets lykketreff at nettopp du er her!

Men slekt har jeg også i Amerikasom har bodd der utallige år,og min tipp-tipp-tipp-tipp-tipp Magnolia ble 90 millioner i går.Når de snakker they say that they think and they thaught,mens her si’r de titte og tiss,jeg er retten og sletten blitt tvangsplassertblant spirea og berberis.


Men etter noen nye millioner av århar jeg kanskje funnet mitt stedog blander min velduft fra blomster tepali spirea og blomsterbedog får håpe en solrik dag i augustkommer bjørnespinneren, min venn,og nettopp her innpå Trautskogenskal vi endelig møtes igjen!


av Hans Ludvig Fredheim

Betraktninger fra butråppa

Samtalegrup-pe om tro, tvil og hverdagslivVelkommen til Hov kirke mandag hvor vi vil ta utgangs punkt i en tekst, samtale om den og spise formiddags mat sammen.

Har du lyst til å bli med så møt opp mandag 16. april kl.11 i kirka.

Hvis det er noe du lurer på i den forbindelse så kontakt diakonen, tlf 61 12 66 77

ÅPEN KIRKE I HOV Alle mandager i oddetall-uker fra kl.12.30–16.30Et sted å bare være stille,tenne lys, lytte til musikk, be eller bli bedt for, eller ha samtale.Du bestemmer hva du ønsker.

Diakonen

Til deg, Magnolia,du dronningen blant trær

diakonens hjørne


14


badinga i søndre land

Badinga i Søndre LandDet er fredag og klokken nærmer

seg 17. Ved Søndre Land Ungdoms-skole er det stor aktivitet. Ikke bare i Søndre Landhallen, der mange går ut og inn. En gruppe med barn og voksne går også ned mot kontorinngangen på Ungdomsskolen/Fryal skole. Flere biler stopper, og barn og voksne går samme vei. Det er offentlige badet er åpent, og

svømmehallen og badstuene fylles opp av en gruppe trofaste badegjester – og

noen som er her av og til.Jeg har hørt om lange badetradi-

sjoner. De eldste i badstua har fortalt om det gamle «badet» i Holmen, med gamle tradisjoner fra Sliperiets glansda-ger. Der møttes voksne karer, eldre og yngre til en felles badstue og bading. Visstnok var badet stengt allerede noen år før den nybygde ungdomsskolen åp-net sine dører for offentlig bading tidlig på 70-tallet. Fra da av har det vært en lang tradisjon med åpent bad på freda-ger. En egen stemning på vei ned mot badet. Sko settes igjen utenfor gardero-bene, og noen er raske til å skifte. Det gjelder å komme seg raskest mulig uti for de yngste, etter en nødvendig og på-krevet kroppsvask i dusjen før bassenget kan tas i bruk. Mange og sterke lyder av barn og voksne som synes å ha det fint sammen. Noen plaskelyder høres, når noen hopper ut.

Elin Einarsrud sitter ved et bord i svømmehallen, sammen med Morten Nereng. Elin forteller at hun begynte som badevakt her i 1992. -Jeg så at job-

ben sto utlyst og jeg søkte, forteller hun. – De krevde at søkeren hadde første-hjelpskurs, og det hadde jeg, etter å ha vært med mange år i Røde Kors hjelpe-korps. Men har du jobbet så mange år i sammenheng?,- Ja, det blir 18 år nå. Jeg trives veldig godt med jobben. Det er veldig artig å kunne følge ungene oppo-ver og se at de blir større – og etter hvert voksne. Ser at en del også begynner å komme tilbake med sine barn.

Morten Nereng er også badevakt. Han forteller at han har vært med fra 1993 – med nesten like lang fartstid som Elin. Morten er ute og henter en ny kanne med nytraktet kaffe som han serverer til en gruppe menn som tydelig er kommet fra badstua. Jeg tar en slurk

av kaffen og blir også tilbudt smultrin-ger. Hvordan kom dere på tanken på å servere kaffe og kaker?

- Det var egentlig fra Grimebakken-tida, forteller de. Da Ungdomsskolen ble restaurert i 2003/2004 flyttet kom-munen badetilbudet til Grimebakken. Der måtte vi som badevakter sitte inne i selve svømmehallen. Vi hadde med kaffe og begynte å spandere på de an-dre. Da vi flyttet tilbake hit året etter, etablerte vi en «base» her i rommet, i stedet for å sitte inne i vaktrommet. Det gir bedre kontakt, og det er tydelig at mange foreldre og voksne setter pris på å sette seg ned og ta en prat- og en kaffe. Hvor mange kommer innom på badin-gen? – Mellom 25 og 30 er det normale,

diakonens hjørne


15


badinga i søndre land

men vi har vært opp mot 50 her, svarer Elin. – Da var det mye bråk og lyd. Hun tar fram en liten «kortstokk» med klip-pekort som de tar vare på. Her har vi 12 kort for barn, og 15 for voksne. Dette er jo våre faste kunder som kommer igjen fredag etter fredag, sier hun. Morten sit-ter og prater med Kjell Arne Skaalerud, en av de faste, som har med seg datteren Nora. – Jeg var også ofte på dt gamle ba-det i Holmen, forteller han. Jeg husker de eldre badevaktene godt.

Svendsen-kara var billettører og Helge Aanerud. Jeg husker også at badet ble fylt opp når Oslo-pendlerne kom hjem fra Oslo. De var ofte innom der på vei hjem. Det var flere av oss unge som var innom før vi dro på fest. Etter en del års pause kom Kjell Arne tilbake, nå for å følge opp barna. En ting er det sosiale miljøet her, sier han. Men det at barna lærer seg gode svømmeferdigheter ved å være her er også veldig viktig. Jeg har merket at barna er blitt flinke til å svømme.

Jeg beveger meg bort til en gruppe jenter som synes å kose seg sammen «på dypt vann». Det er Ida Andrea Hellenæs Granum, Vilde Johannessen, Kristina Boye Sørhagen og Eurora Nereng Nord-li. I bakgrunnen ser vi Nora Skaalerud. Mange voksne tar også en svømmetur i bassenget i løpet av kvelden.

I herrebadstua – den eneste jeg har til-gang til – er det en spesiell stemning. Et sosialt miljø, ofte med engasjerte disku-sjoner om dagsaktuelle tema. Kommu-nepolitikk er ofte på dagsorden. Noen ganger evner noen å komme med en pro-voserende uttalelse som øker temperatu-ren, selv om den allerede har passert 90 celsius. Da kan det bli noen høyrøstede innlegg fra to hovedmotstandere, mens resten i den ofte fullsatte badstua sitter og humrer og slenger innom med en mer

eller mindre saklig kommentar. Det er ikke rom for altfor mye nyansering og på-den-ene- og-på –den-andre-side i en badstue. Det er rett og slett for varmt. Når du har sagt det du har på hjertet og hørt motforestillingene, er det rom for en kort svar-replikk. Så må du ut og av-kjøle deg med en dusj. Der kan du evt forberede neste innlegg.

I badstua treffer vi flere med lang farts-tid. Hans Stenerud er nestoren i bad-stueforeningen for tiden, i sitt 88-ende år. Han forteller at han som regel var i badstua i Holmen i sine yngre dager. Han drev som reisende handelsmann og avsluttet med en tur i badstua, før han dro hjem til Vestsida. Og han har fort-satt tradisjonen. Helge Fjellheim er også en av veteranene. De begynner å snakke om de mange eldre som var mye der tidligere. Hans Svarverhaugen var ba-demester i lang tid. Mange var fast der: Laurits Eriksen og Olav Smebye. Mar-tin Ellingsen nevnes. Olaf Engebakken

var også bademester. Svendsen-brødre-ne. Helge nevner også sin far, Kolbjørn Fjellheim som også var der. – Far satt og ventet på meg da jeg kom hjem fra jobb. Han satt klar med veska mellom beina og syntes je var seint hemmat fra jobb. Så dro vi sammen til badet. Selv husker jeg Pelle Dalby som var trofast å finne her. Svein Engelien er for ung til å huske de gamle tidene, men han har likevel vært fast «medlem» i mange år og trives med det. Knut Gruer er ofte å treffe, men i dag dro han litt tidlig hjem. Han hadde kanskje en spillejobb i kveld? Nye gene-rasjoner bærer denne arven videre. Spo-rene bakover blir ekstra tydelige fordi det er noe universelt og enkelt over det som gjøres. Ingen moderne, tekniske oppfin-nelser, men bare det å sitte sammen. Her er alle like og vi slipper å spille rollespill. Mange understreker det avkoblende ved å avslutte uka med en badstue. Det er avhengighets-skapende på en god måte. Det enkle livet, tid til å la skuldrene syn-ke, en god samtale i et trivelig miljø. Hva mer kan en ønske seg i nærmiljøet?

Jeg går inn igjen i badstua en siste gang. Alene nå. Klokka har passert 20 og de fleste er i ferd med å gå hjem. Mor-ten kommer innom en tur, og vi får en fin prat om musikk og gamle LP-plater. En helsebringende fredagskveld med bad og badstue Søndre Land. Et godt tilbud som anbefales for enda flere.

diakonens hjørne


16


gudstjenester i påsken

Kom i kirka i påsken!

Dugnad på kirkegårdene

Palmesøndag.I kristen tradisjon er palmesøndag feiring av at Jesus kommer ridende inn i Jerusalem. Israelittene hadde forventninger om en frelserkonge som skulle komme å befri landet fra den romerske okkupasjon. Og mange trodde at Jesus var denne frelserkongen. Derfor hyller de han med palmegrener i hendene og roper hosianna. Mange blir forundret over at den nye kongen kommer ridende på et esel. Nett-opp dette blir brukt som et poeng i mange prekener denne dagen. Je-sus var en annerledes konge som ikke var opptatt av ytre makt.

I Søndre Land feirer vi Frilufts-gudstjeneste på Brennodden kl.11 denne dagen. Dette er et samar-beid mellom Fluberg menighets-råd, Landåsklubben og Landås-byda jakt og fiskerforening. Hans Nyseth deltar på trekkspill og Er-land Jensen på gitar. Etter gudstje-nesten blir det pølser,brus, kaffe og aktiviteter.

SkjærtorsdagDen siste kvelden Jesus var sammen med disiplene sine, spiste de kveldsmat sammen. Jesus tok brødet og vinen og sa ” Ta dette! Dette er mitt legeme” og ”Dette er mitt blod, paktens blod som utøses for mange” (Mark.14.22) Her blir nattverden innstiftet. Natt-verden er et felleskapsmåltid som feires i alle kristne kirker i dag. Den nye gudstjenesterefomen foreslår at det feires nattverd i alle gudstje-nester. Noe som nå gjøres mange steder også her i Søndre Land.

Vi feirer nattverdgudstjeneste følgende steder denne dagen:

Fluberg kirke kl.11.00Hovli kl.17.00Hov kirke kl.19.00

LangfredagJesus vet at han skal dø. Han er redd og vil be. Derfor går han til hagen i Getsemane. Disiplene er med han, men de sovner. Full av angst for det som skal skje ber han Gud om å få slippe å dø, men sier til slutt ” ..ikke som jeg vil, bare som du vil” (Mark 14.36) Jesus blir tatt til fange og ført bort av solda-ter. Folkemengden anklager Jesus. De mener han fører mennesker vill. De vil at han skal korsfestes. Først blir han fremstilt for det høye råd ( jødenes domsråd) og senere Pilatus (Romermaktens styrer i Je-rusalem) . Her Dømmes Jesus. Og føres til Golgata hvor han kors-festes sammen med to røvere. I kristen tradisjon er langfredag en sørgedag. Gud dør, drept av men-nesker

Jesu legeme taes ned fra korset og legges i graven. Nå synes fortel-lingen om Jesus å være slutt…

Langfredag er det pasjonsguds-tjeneste i Hov kirke kl.11.00

1.påskedagMen, nei… Den tredje dagen står Jesus opp igjen fra graven. Og dette er hendelsen kirken bygger sin tro på. Gud har vist at Gud er sterkere enn døden. Dødskreftene vil aldri få det siste ordet for Jesu oppstandelse viser at Gud er den sterkeste. Denne dagen er det festgudstjenester i kirkene verden over. Jesu oppstandelse feires,. Livskreftene feires, de som er i skaperverket, og de som varer ut-over tid og rom. Det er en gudstje-neste hvor gleden står i sentrum. Og mange steder blir salmen ” Deg være ære, Herre over dødens makt” sunget. Vi feirer påskeguds-tjeneste i Fluberg kirke kl.11.00, Hov kirke kl.11.00, Skute kirke kl.13.00 og Enger kirke kl.13.00

Gitte

Det blir arrangert dugnad på de forskjellige kirkegårdene på følgende datoer:Hov kirke: 4. mai Enger kirke: 6. maiFluberg kirkegård: 10. maiLandåsbygda: 11. mai(Datoer kan endres ved dårlig vær)

diakonens hjørne


17aktiviteter i menigheten

…og fra andre aktiviteter i menigheten

Popcorn Ten Sing øver til konserten i kulturuka for barn og unge, mandag den 12. april kl 19, sammen med Landslaget

Fra konsert med Toten Gospel i Fluberg kirke 21. februar. Fluberg Mannskor hadde også en egen avdeling.

diakonens hjørne


18


etter brannen på vestsida skole

Brannen på Vestsida skole var en trist hendelse som har pre-get bygda vår denne vinteren. Vi føler at det angår oss alle når noen av oss rammes.. en-delsen har nok satt dype spor hos elevene, hos lærere og ansatte: De som var til stede og opplevde dramatikken rundt brannen har hatt mye å skulle bearbeide. Samtidig er vi imponert over hvordan den vanskelige situasjonen ble taklet. Stor honnør til alle som har bidratt aktivt - og som fortsatt er involvert i proses-sen rundt gjenoppbygning og gode løsninger for framtiden.På den første gudstjenesten i Skute kirke etter brannen del-tok noen elever og lærere fra Vestsida skole. Elevene Kristina Sørengen og Mats Stensvold leste opp en fortelling som de tre første klassetrinnene hadde skrevet. Her gir de uttrykk for

hvordan de opplevde denne spesielle dagen. Menighetsbla-det takker for muligheten til å gjengi denne tankevekkende og korte beretningen.

SKOLEN MIN BRENNER!Kristina:Det var en gang en tirsdag i februar 2010. Før det dramatiske skjeddde drev 1. 2. og 3. klasse med touch og lesing. Så begynte lyset å blinke og PC ene slo seg av. Det ble helt mørkt. Vi kjente røyklukt i gan-gen. De som var ute i gangen hørte snekkerene, Kurt og Roy rope at det brenner på storskolen.

Så ble brannalarmen utløst. Vi fortet oss ut. Noen trodde det var brannøvelse. Hele skolen samlet seg ved flaggstanga. Derfra så vi tjukk røyk komme fra taket over scena i

gymsalen. Mange frøs. Noen lærere hentet klær og sko. Mats:Heldigvis kom søroverbussen vel-dig tidlig denne tirsdagen. Hele skolen fikk gå inn i bussen og var-me seg. Det kom mer og mer røyk fra storskolen.

En politimann kom raskt til sko-len. Han spurte om alle ungene var ute. Bussen kjørte oss til Skute kirke før brannbilene kom. Da vi så mot skolen, så vi svart-grå røyk.

Sykebil kom. De gikk inn i bus-sen for å se at vi hadde det bra. Noen unger ble hentet på bussen, ingen kom hjem til tomt hus den dagen. Etterpå ble vi aviskjendiser. Rektor kom på TV.

Skrevet av 1.2. og 3. klasse, 11. februar 2010.

Det var Kristina og Mats som leste dette i Skute kirke.

Etter brannen på Vestsida skole…

Mats Stensvold og Kristina Sørengen i forgrunnen for elevene som har skrevet beretningen


19kirkekoret til budapest

Søndre Land kirkekor feirer sitt 10-årsjubileum med tur til Ungarn. 22. april reiser kirke-koret på tur til musikkbyen Budapest. Koret skal bruke dagene i til å få med seg mange spennende kulturopp-levelser, men de skal også ha to egne konserter der nede.

Vi kommer tilbake senere med en reportasje fra denne spennende turen, og vi ønsker koret god tur – og lykke til i jubileumsåret!

Her får dere litt informasjon om byen Budapest:

Budapest er en av de vakreste by-ene i Sentral-Europa med en rik og spennende historie som går helt til-bake til romertida. Den besto opp-

rinnelig av tre byer; Buda, Pest og Obuda, som er den eldste delen på Buda-siden, men er i dag vokst sammen til en storby med snaut 2 mill. innbyggere. I tillegg er byen kjent for et rikt og variert musikktil-bud av høy kvalitet.

Budapest er virkelig en musikkby. Her kan en finne noe for enhver smak: opera, klassisk, sigøynermu-sikk og folkedans eller jazz og blues.

Ellers er Markedshallen, Operaen, St.Stefankatedralen, Parlamentet, Kunstmuseet, Den gamle synago-gen, Terrormuseet og kunstnerbyen Szentendre andre ting det er verdt å få med seg. I tillegg er byen kjent for god mat, god vin og lekre kon-ditorvarer, samt gode muligheter for shopping.

Kirkekoret til Budapest

Onsdag 9. juni kl 19.00 inviterer Søn-dre Land kirkekor til konsert i Enger kir-ke. Ketil Bjørnstad vil ha en soloavdeling, og kirkekoret sammen med et knippe musikere fremfører hans verk «Messe for en såret jord», der tekstene er skrevet av Erik Hillestad. Tekstene er både alvorlige og aktuelle i en tid der klimautfordrin-gene settes på dagsorden. De er bygget over messens faste ledd, og vi får høre satser som «Kyrie», «Gloria», «Sanctus» og «Agnus Dei», med ettertenksomme og uttrykksfulle melodier av Bjørnstad. Det er tre år siden en lignende konsert ble ar-rangert i en fullsatt Enger kirke, en svært vellykket konsert med magisk stemning.

Ketil Bjørnstads inspirerende og vakre klavermusikk ble fremført på en impone-rende måte.

Vi husker hans nydelige akkompagne-ment til sangen «Sommernatt ved fjor-den» og hans nære og varme måte å kom-munisere på. Koret framførte den gang flere av Bjørnstads komposisjoner og har lenge gått med et ønske om å gjenta sam-arbeidet, denne gangen ved å øve inn hele korverket «Messe for en såret jord». -Vi er veldig glade for at et nytt samarbeid lot seg realisere, sier dirigent Gerd Myklebust Wang til menighetsbladet

Velkommen til vakre Enger der kirken ligger rett ved Randsfjorden. Noen ønsker kanskje å komme til konserten med båt. Vi håper På fint sommervær og inviterer til kaffe og kringle på kirkebakken etter konserten.

«Sommernatt ved fjorden»- konsert i Enger kirke

(Informasjon vi har fått fra korets tur-arrangør ved Toneheim Folke-høgskole, Ole Ed-vard Mickelsson.)

diakonens hjørne


20


tilbud om kurs og seminar

Tilbud om kurs og seminar.

GAVEPAKKE – gratis kurs!Har du…en venn som skal skilles?…noen du kjenner som har mistet

en av sine nærmeste?…en syk kollega?…en tenåring med kjærlighetssorg?

God å snakke medVanlige utfordringer i hverdagen gjør at mange mennesker rundt oss trenger en god samtale. Dette vet vi av erfaring. Ingen deltar i flere vanskelige samtaler enn Kirkens SOS. På bakgrunn av dette har vi laget et to-timers kurs. Et kurs bygget på livserfaring og møter med mennesker i vanskelige livssituasjoner. Målet med kurset er å bli bevisst noen enkle metod-er som kan gjøre deg tryggere som samtalepartner i de ulike relasjonene du står i – på jobb, i fritid og blant familie og venner.God å snakke med er for ALLE - også de som til daglig jobber med mennesker i skole, helsevesen, sosialetat, politikere, frivillige organisasjoner, kirke og kulturliv.Kurset arrangeres av Fluberg menighet og Dia-koniutvalget og holdes i kommunestyresalen på Rådhuset i Hov torsdag 29.april kl 18.00. Enkel servering.

Påmelding på mail: [email protected] eller tlf 61 12 66 77/70Kursholder: Kirkens SOS i Hedmark og Opplandv/daglig leder Ann-Kristin Fauske Mathisen.

Kirkens SOS er en frivillig or-ganisasjon som driver landets største krisetjeneste på telefon og via internett. Vi besvarer ca. 200 000 henvendelser i året, og nå ønsker vi at flere skal finne noen å snakke med blant sine nærmeste. Derfor deler vi våre erfaringer fra mange års arbeid gjennom God å snakke med.

Velkommen til en kveld for livet!

Bli kjent med KorsveiSett av helga 9.-11.april, da er det inspirasjonssamling på HAUGTUN i Aust-Torpa.Haugtun ligger langs veien mellom Dokka og Lillehammer.Det vil si ca 15 min kjøring fra Dokka og ca 45 fra Lillehammer.Følg skilt med Kinn kirke eller Haugtun.Korsveiprest Knut Grønvik kommer!«Det er gjennom mennesker vi møter, at livet møter oss!»Velkommen!

Hva betyr det å følge Jesus Kristus i vår tid? Korsveibeveglesen er en tverrkirkelig bevegelse – kjent for bl.a sommerfestivaler. Bevegelsen har ingen fasit svar på hvordan livet skal leves, men har pekt på «de fire veiviserne»:– Søke Jesus Kristus– Bygge fellesskap – Leve enklere– Fremme rettferdighet

PÅMELDING innen fredag før påske på mailadr: [email protected] eller til: Aase Marie Rød, [email protected],Haugtun, 2881 Aust-Torpa.Noe du lurer på, ring 977 08 386 eller 959 60 366Pris:voksen kr 750,– + mer hvis du kan. Betal etter evne ta etter behov? Barn og ungdom halv prisMaks familie pris kr 2000,–Leie av sengetøy kr 50,– eller ta med selv.

diakonens hjørne


21landingslaget på norgesbesøk

Landingslaget på Norgesbesøk

Den 18. -23. juni får Land-kommu-nene celebert besøk fra Landingslaget i USA. Dette året feirer de sitt 100-års-jubileum med Norgestur. De har vært her før: Dette bildet ble tatt i år 2000, på Landingslagets forrige Norgestur, her utenfor Fluberg kirke. Mye av pro-grammet er knyttet til Land Museum,

men kultur-etaten i Søndre Land kom-mune er også aktivt med for å gjøre turen til en opplevelse for de rundt 50 deltagerne.

Søndag den 20. juni kommer de til Fluberg kirke der de skal delta under gudstjenesten i kirken, som blir forret-tet to-språklig. Både på norsk og en-

gelsk. Etter gudstjenesten blir det en omvisning i den vakre Fluberg kirke, før de reiser til Dokka, til åpen dag på Land Museum. Vi håper at mange vil støtte opp under arrangementet denne søndagen


22

annonser22


Joker LandåsbygdaTlf: 61 12 68 22Gjør handelen lokalt!

Malia HovHus og Hjem Hov aS tlf: 61 12 22 90åpent: Man-Fre 9-17 Lør 9-14

Gjølberg- Bøker- PaPir - Leker - Musikk - FiLM

Bondlitorget - 2870 DOKKA

tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.

Møteplassen på Dokka!

El-forsyning og El- instal lasjontlf: 61 11 27 00 dokka w w w . v o k k s . n o

S TATO I L S E R V I c E H O VTlf: 61 12 22 10

ÅPENT TIL 22.00 – BILVASK

Søndre LandTlf: 03 000

åpningstid: 9 - 15.30 (9 - 15)

Hunnsveien 5 2821 gjøvik

tlf:61 18 04 16 Faks:61 18 05 84

AromAterApeut ritA NerAkerSentrumsveien 2, 2860 HovTimebestilling:Mobilnr: 957 99 321Mandager kl. 09-10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33

www.treninga.no tlf:61123077

-TRENINGAGjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

AdvokatkNut erliNg Nyheim

Medlem av den norske advokatforening

SnEKKErHaUgEn i LandåSBYgda

Sigrun Balavoine2861 Landåsbygda

Fotohuset Knut KamphaugSTORGATA 28, 2870 DOKKATlf: 61 11 04 66

[email protected]

RO – KRAFT – KLARHETSamtale – Massasje

telefon: 61 12 68 55 - 950 65 838


23annonser

Møteplassen på Dokka!

2829 OdnES - norway

tlf. 61 12 97 00 - Fax 61 12 97 01Din lokale tømmerkjøper

vi utfører leieskur - kort ventetid

BEKa a / S

2863 Odnestlf: 61 12 60 00 - Fax 61 12 63 60

•Kafeteria •Selskapslokaler •catering •Overnatting

Landåsvegen 7472861 LandåsbygdaSentralbord: 61 12 40 00

DokkA BilsAlgJevnakerveien 4, 2870 DokkaTlf: 61 11 17 00E-post:[email protected]

Din Suzuki-forhandler!Vi forhandler også BK-hengeren!

Hov SolstudioSentrumsveien 18,2860 Hovtlf: 61 12 72 70/ 911 89 255

Land Begravelsesbyråinnehaver norvald åbø

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner- gravmonumenter, skrifthugging,- Blomster og kranser, båredekorasjonerOgså utenfor distriktet døgnvakt: 61 12 60 17Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd 2864 Fall

†

Landaasen Rehabiliteringssenter

tri ngELSKO – gLaSS – ParFYME

grEttEgUtUa 1, 2860 HOv

HOv

tLF: 61 12 25 10

SØNES A/Sgull – sølv – gaver

BOndLidtOrgEt - tLF: 61 11 22 16 2870 dOKKa

Åge VikenAnleggsgartner2864 FallTlf: 61 12 81 67

døgnvaKt 2870 dOKKa

nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). gravmonumenter Skrifthugging

D o k k a B e g r a v e l s e s b y r å A / S

Elin, Endre og grethe rudstaden 952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239

61 11 20 00

ReMA 1000 HOvHovsbakken 2, 2860 Hov

tlf: 61 12 20 12bare lave priser på varer du kjenner

Ledig annonseplass! ønsker du å annonsereher, ta kontakt med Menighetskontoret,Oppistua, tlf: 61 12 66 70

diakonens hjørne


2424

Menighetsbladet for Søndre Land - Sommer 2009

gudstjenesteliste

GUDSTJENESTER

Menighetsbladet for Søndre Land - Sommer 2009

KronerKundeidentifikasjon (KID) remmuntteknalBotnok liT

Underskrift ved girering

Øre

Betalt av

Belast konto

Betalt til

>< ><H

Betalings-frist

BetalingsinformasjonGIRO

Kvittering tilbake

BlankettnummerBetalerens kontonummerBeløp

Kvittering Innbetalt til konto 2075 08 21163

000250 2075 08 21163

Menighetsbladet for Søndre LandOppistua2860 Hov

Frivillig kontingent for 2010, kr. 100,-Gi gjerne en gave i tillegg.(bruker du nettbank, kan du gjerne skrive «Abonnenment 2010» i meldingsfeltet)

Klipp her

6256051370

Søndag 21. mars – Maria BudskapsdagHov kirke kl. 11 (Årsmøte) Øystein Wang. Barnegospel.

Søndag 28. mars – PalmesøndagBrennodden Landåsbygda kl. 11 Gitte Bergstuen

Torsdag 1. april – SkjærtorsdagFluberg kirke kl. 11. Øystein WangHovli kl. 17. Øystein WangHov kirke kl. 19. Øystein Wang

Fredag 2. april – LangfredagHov kirke kl. 11. Øystein Wang

Søndag 4. april – PåskedagFluberg kirke kl.11.Gitte BergstuenHov kirke kl.11. Øystein WangSkute kirke kl. 13. Gitte BergstuenEnger kirke kl. 13. Øystein Wang

Mandag 5. april – Andre påskedag Ingen gudstjenester

Søndag 11. april –1. s. e. påskeHov kirke kl. 11. Øystein Wang. Barnegospel

Søndag 18. april – 2. s. e. påske - Ingen gudstjeneste ( Konfirmanttreff dagen før )

Søndag 25. april – 3. s. e. påskeHov kirke kl. 11. Øystein WangFluberg kirke kl. 18. (Konfirmantsamtale for Skute, Fluberg og Landåsbygda ) Gitte Bergstuen

Lørdag 1. mai – SolidaritetsgudstjenesteFluberg kirke kl. 11. Gitte Bergstuen

Søndag 9. mai - 5. s. e. påskeTrevatn Samfunnshus kl 11. Øystein WangHov kirke kl.18 (konfirmantsamtale). Øystein Wang

Torsdag 13. mai Kristi HimmelfartsdagSolheim Halmrast kl 11. Øystein Wang

Mandag 17. mai.Hov kirke kl. 09. Øystein WangFluberg kirke kl 0930 Gitte BergstuenLandåsbygda kl 11. Gitte BergstuenEnger kirke kl 11. Øystein WangSkute kirke kl 12.30. Gitte Bergstuen

Lørdag 22. mai – PinseaftenHov kirke kl. 11. Konfirmasjon Øystein Wang

Søndag 23. mai – Pinsedag Skute kirke kl 11 konfirmasjon Gitte BergstuenHov kirke kl. 11.Konfirmasjon Øystein Wang

Mandag 24. mai – 2. PinsedagEnger kirke kl 11 Øystein Wang

Søndag 30. mai. – TreenighetssøndagFluberg kirke kl 11. Konfirmasjon. Gitte Bergstuen

Søndag 6. juni – 2. s. e. pinse: Landåsbygda kapell kl. 11. Konfirmasjon. Gitte Berg-stuen

Søndag 13. juni – 4. s. e. pinse Odnesbakken kl.11. Skaperverkets dag. Gitte Bergstuen

Søndag 20. juni Fluberg kirke kl 10.30 ( NB ! )Gudstjeneste med gjester fra Landingslaget, USA.To-språklig gudstjeneste. Øystein Wang

Download - Påske 2010

Top Related