Studieplan -
Master i barnevern - deltid
Det helsevitenskaplige fakultetet – RKBU Nord
2016
Studieplan godkjent i programstyret juni 2015 - deltid
Innhold 1. Masterprogrammet i barnevern ..................................................................................................... 4
1.1. Målgruppe ................................................................................................................................... 5
1.2. Oppnådd grad ved fullført studium ............................................................................................. 5
1.3. Omfang ........................................................................................................................................ 5
1.4. Organisering av samlinger ........................................................................................................... 5
1.5. Yrkesmuligheter .......................................................................................................................... 5
1.6. Opptakskrav ................................................................................................................................. 5
1.7. Undervisnings og eksamensspråk ............................................................................................... 6
1.8. Evaluering av studiet ................................................................................................................... 6
1.9. Utenlandsopphold ....................................................................................................................... 6
2. Programmets læringsutbytte .......................................................................................................... 8
3. Organisering og struktur ................................................................................................................. 9
4. Programmets innhold ........................................................................................................................ 10
4.1. Beskrivelse av semestrene ........................................................................................................ 10
4.1.1. Første semester ..................................................................................................................... 10
4.1.2. Andre semester ..................................................................................................................... 10
4.1.3. Tredje semester ..................................................................................................................... 11
4.1.4. Fjerde semester ..................................................................................................................... 11
4.1.5. Femte og sjette semester ...................................................................................................... 11
4.2. Pensum ...................................................................................................................................... 11
5. Undervisnings, lærings- og arbeidsformer .................................................................................... 12
5.1. Undervisning/fellessamling ....................................................................................................... 12
5.2. Forelesninger ............................................................................................................................. 12
5.3. Gruppearbeid og seminar .......................................................................................................... 12
5.4. Evaluering .................................................................................................................................. 12
6. Eksamen og vurdering ................................................................................................................... 13
6.1. Mål for vurdering....................................................................................................................... 13
6.2. Krav til studiedeltakelse ............................................................................................................ 13
6.3. Adgang til eksamen ................................................................................................................... 13
6.4. Vurderingsuttrykk ...................................................................................................................... 13
3
6.4.1. Beskrivelse av vurderingskriterier for karakteruttrykket bestått/ikke-bestått: .................... 14
6.5. Kontinuasjonsadgang/utsatt eksamen ...................................................................................... 14
6.6. Oversikt over eksamener........................................................................................................... 15
7. Emnebeskrivelser .......................................................................................................................... 16
7.1. HEL-3500 Grunnlagstenkning i barnevern (20 sp.) .................................................................... 16
7.2. HEL-3501 Barnevernets komplekse praksisfelt (20 sp.) ............................................................ 18
7.3. HEL-3502 Kvantitativ metode og statistikk (10sp.) ................................................................... 20
7.4. HEL-3503 Kvalitativ forskningsmetode (10sp.) ......................................................................... 21
7.5 HEL-3980 Masteroppgave (50sp.) ............................................................................................. 23
7.6 Valgfrie emner ........................................................................................................................... 25
4
1. Masterprogrammet i barnevern Masterprogrammet i barnevern er utviklet gjennom et samarbeid mellom Det
helsevitenskaplige fakultet og Finnmarksfakultetet ved UiT Norges arktiske universitet og
Høgskolen i Harstad (HiH). UiT Norges arktiske universitet er gradsgivende institusjon.
Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene skal sikre god progresjon i utdanningen og en
god faglig sammensetning mellom bachelorprogrammene ved høyskolene og masterstudiet
ved UiT. Programmet er organisatorisk tilknyttet Regionalt kunnskapssenter for barn og unge
(RKBU Nord), som er underlagt Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske
universitet.
Masteren i barnevern er et tilbud til kandidater med grunnutdanning fra
barnevernspedagog- og sosionomutdanningen. Søkere med annen sosial-,
samfunnsvitenskapelig- eller helsefaglig utdanning med relevant faglig fordypning innenfor
fagområdet til mastergradsutdanningen kan også søke om opptak. Programmet legger vekt
på sammenhenger mellom praktisk virksomhet, kunnskapsdannelse, forskning og
sosialpolitiske utviklingstrekk.
Masteren i barnevern skal bidra til å sikre samfunnets behov for et kunnskapsbasert
barnevern gjennom å utdanne kandidater som kan tilegne seg, vurdere, integrere og
anvende relevant og gyldig teoretisk og forskningsbasert kunnskap innenfor barnevernets
virksomhetsområder.
Programmet skal stimulere studentene til en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til
eget fagfelt, og legge grunnlaget for god skjønnsutøvelse, beslutningsfatting og
tiltaksutforming.
Masterprogrammet består av tre obligatoriske moduler inneholdende emnene
grunnlagstenkning i barnevern, barnevernets komplekse praksisfelt samt metode og
forskningsetikk – alle med et omfang på 20 studiepoeng hver. Videre er det satt av 10
studiepoeng til valgfrie emner som forhåndsgodkjennes av Programstyret for masterstudiet i
barnevern.
Mastergradsoppgaven gir fordypning i et nærmere avgrenset forskningsområde knyttet til
eget fagfelt. Oppgaven utgjør 50 studiepoeng og kan gjennomføres med basis i empiriske
data, eller som litteraturstudie. Studentene har mulighet og oppfordres til å skrive
mastergradsoppgave tilknyttet prosjekter ved samarbeidsinstitusjonene UiT Norges arktiske
universitet og Høgskolen i Harstad. Dette innebærer at studentene kan knyttes opp mot et
forskningsmiljø som arbeider med tilgrensete problemstillinger. Det kan være muligheter for
tilgang til innsamlet datamateriale.
5
1.1. Målgruppe Målgruppa for studiet er hovedsakelig studenter med treårig grunnutdannelse i barnevern,
barnevernspedagogikk eller sosionomutdannelse. Studenter med relevant faglig fordypning
fra pedagogisk-, samfunnsvitenskapelig- eller helsefaglig utdannelse kan også søke.
Opptakskravene er nærmere beskrevet i punkt 1.6.
1.2. Oppnådd grad ved fullført studium Mastergrad i barnevern.
1.3. Omfang Studiet har et omfang på 120 studiepoeng, er samlingsbasert og kan tas som deltidsstudium
over tre år. Denne studieplanen beskriver studiet som deltidsstudium.
1.4. Organisering av samlinger Studiet er samlingsbasert, og samlingene vil finne sted ved Universitetet i Tromsø.
Samlingene vil ha en varighet på mellom 3-5 dager, og vil bestå av gjennomgang av pensum
ved interne og eksterne forelesere, gruppearbeid og presentasjoner.
1.5. Yrkesmuligheter Studiet kvalifiserer til stillinger som krever utvidet og spesialisert kompetanse innen
fagutvikling, systematisk dokumentasjon og evaluering innen barnevernfeltet.
Mastergradsprogrammet kvalifiserer for faglig ledelse i barnevernfeltet. Kombinert med
pedagogisk tilleggsutdanning kan studiet kvalifisere til undervisningsstillinger innen
barnevernutdanningene, sosialt arbeid og andre relevante universitet- og
høgskoleutdanninger. Videre vil programmet også kvalifisere for søknad til Ph.D -studier
innenfor for eksempel barnevern, sosialt arbeid og helsevitenskap.
1.6. Opptakskrav Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller tilsvarende i barnevern eller sosialt arbeid
(barnevernspedagog eller sosionom). Studenter med annen utdannelse av minimum tre års
omfang og relevant faglig fordypning innenfor fagområdet til master i barnevern (80 stp.)
kan også søke. Vi viser ellers til §§ 11 og 13 i Forskrift om opptak til studier ved UiT Norges
arktiske universitet.
Følgende generelle opptakskrav gjelder:
Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til
studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt
studieplass.
6
1.7. Undervisnings og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og
engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske
språkene eller engelsk etter søknad til Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges
arktiske universitet i god tid før eksamen avvikles.
1.8. Evaluering av studiet Programmet som helhet blir evaluert hvert år basert på dialog mellom en gruppe studenter
som har gjennomført studieprogrammet og faglærere, der studentene er i flertall. Det
skrives et felles referat fra evalueringen. Det kan også være aktuelt med elektronisk
evaluering av programmet.
Emnene som inngår i programmet evalueres fortløpende. Ved avslutningen av hvert emnes
undervisningsperiode gjennomføres dialogbasert evaluering mellom studentene som har
gjennomført undervisningsperioden og emneansvarlig. Studentene utarbeider en skriftlig
felles evaluering på bakgrunn av samtalen, og emneansvarlig skriver en egen
evalueringsrapport etter at eksamensresultatene foreligger. Det kan også være aktuelt med
elektronisk evaluering av emnene.
Alle evalueringene behandles i Programstyret for mastergradsstudiet i barnevern.
Tilbakemelding til studentene om tiltak som iverksettes etter gjennomført emne- og
studieprogramevaluering anonymiseres og blir lagt på universitetets nettbaserte
læringsadministrasjonssystem (Fronter).
1.9. Utenlandsopphold Studenter kan søke om å ta deler av studiet i utlandet. Utenlandsopphold skal fortrinnsvis
være ved universitet som UiT eller HiH har samarbeidsavtaler med.
UiT Norges arktiske universitet har blant annet bilaterale avtaler med University of Manitoba
i Canada, Gøteborgs Universitet i Sverige, Umeå Universitet i Sverige og Murmansk State
Technical University i Murmansk, som alle har egne emneporteføljer på temaet social work.
Ved bachelorstudiet i barnevern ved Høgskolen i Harstad (HiH) finnes det utvekslingsavtaler
og et samarbeid om praksisplasser i Norden, Storbritannia, Ghana og USA. Det er et
7
institusjonelt samarbeid med Legon Universitetet i Accra, Ghana og med Petrozavodsk
universitetet i Apatity, Russland.
Ansatte ved HiH foreleser en uke i året på internasjonale kurs i Tyskland. HiH er medlem av
University of the Arctic.
Ved Finnmarksfakultetet har institutt for barnevern og sosialt arbeid et nordisk og arktisk
fokus. Instituttet er medlem av et vestnordisk sosialpedagogisk nettverk, et nordisk
eldreomsorgsnettverk og med prosjekt innen familieterapi i Russland. Instituttet er medlem
av University of the Arctic sitt tematiske nettverk i sosialt arbeid.
Instituttet har også en master i sosialt arbeid under utvikling hvor det planlegges en modul i
sosialt arbeid i arktiske urfolksområder. Planen er at det skal være en engelskspråklig modul
på 15 studiepoeng gjennomført i samarbeid med internasjonale partnere. Aktuelle
samarbeidspartnere er Nanavut Arctic College, Aurora College og Yukon College – alle
Canada. Videre sosialarbeiderutdanningene i Nuuk og Illulisat på Grønland, samt University
of Waikako1 og Murmansk State pedagogical University2.
Høgskolen i Finnmark har god kontakt med flere universiteter i Russland, heriblant Sakha
State University, Murmansk Technological University, Pomor State University, Arkhangelsk
State Technical University og Arkhangelsk Medical University.
Endelig sammensetning av studieforløp skal godkjennes før studenten kan avlegge
mastergradseksamen.
1 New Zealand 2 Russland
8
2. Programmets læringsutbytte Studiets formål er å utdanne kandidater med et høyt akademisk kunnskapsnivå innen
barnevern og høy yrkesetisk standard. Slik kunnskap er en forutsetning for å kunne oppfylle
kravene om en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til eget fagfelt.
Kandidaten skal etter endt studium kunne:
Diskutere kunnskapsteoretiske perspektiv innen barnevern på en selvstendig og
kritisk måte.
Analysere teorier, metoder og fortolkninger innen barnevern.
Identifisere trekk ved dagens barnevern og kritisk diskutere hvordan disse får
betydning for utøvelse og organisering av fagutøvelsen.
Arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning på alle nivåer innen
barnevern.
Anvende kunnskap på nye områder innenfor barnevernet.
Analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnevernets historie,
tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.
Anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig
måte.
Analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å
strukturere og formulere faglige resonnementer.
Gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under
veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Identifisere, strukturere og formulere faglige problemstillinger for å bidra til
nytenkning og innovasjon innen barnevern.
Analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger.
Anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre
avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.
Formidle faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet,
både med spesialister, beslutningstakere og til allmennheten.
9
3. Organisering og struktur 4. Deltidsstudium
1.semester
HEL-3500 Grunnlagstenkning i
barnevern
20 sp
2.semester
HEL-3501 Barnevernets komplekse
praksisfelt
20 sp
3. semester
HEL- 3500 Kvalitative
forskningsmetoder
Valgfritt emne
10 sp
10 sp
4. semester
HEL-3980
Mastergradsoppgaven
HEL-3502 Kvantitativ metode og
statistikk
10 sp
10 sp
5. og 6. semester
HEL-3980
Mastergradsoppgaven
40 sp
Studiet tilbys som et deltidsstudium over tre år (seks semestre).
Programmet består av følgende emner: Obligatoriske emner (60 sp.) og masteroppgaven (50 sp.):
HEL - 3500 Grunnlagstenkning i barnevern (20 sp.)
HEL - 3501 Barnevernets komplekse praksisfelt (20 sp.)
HEL - 3502 Kvantitativ metode og statistikk (10 sp.)
HEL - 3503 Kvalitativ forskningsmetode (10 sp.)
HEL - 3980 Masteroppgave (50 sp.)
Valgfritt emne (10 sp.) o HEL – 3504 Metodiske barnesamtaler (10 sp) o HEL – 3505 Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge (10 sp) o Emner fra andre utdanningsmiljø innpasses etter søknad. Emner fra
Høgskolen i Harstad og institutt for sosialfag anbefales da det er opprettet et utdanningssamarbeid mellom institusjonene.
10
4. Programmets innhold Master i barnevern har fokus både på teoretisk og praktisk kunnskap. I undervisningen
legges det vekt på å trekke linjer mellom kunnskapskilder og konkrete, praksisrelaterte
situasjoner. Masterprogrammet i barnevern har to moduler. Den ene retter seg inn mot
grunnleggende teoretiske perspektiver relevant for arbeid både med forskning og praksis i
barnevernet. Den andre modulen er rettet inn mot den komplekse yrkesutøvelsen i
barnevernet. I tillegg gis det tilbud om flere valgfrie emner hvor studentene kan fordype seg
innen et tema/område, samt masteroppgaven hvor det gjennomføres et selvstendig,
avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning.
4.1. Beskrivelse av semestrene Som deltidsstudent tas mastergradsprogrammet over til sammen seks semestre. Under følger en beskrivelse av progresjonen.
4.1.1. Første semester
Studiet starter med emnet HEL-3500 Grunnlagstenkning i barnevernet (20sp.). Emnet
omhandler spørsmålet; hva er barnevern og hvordan få kunnskap om barnevern? Emnet gir
en fordypning i samfunns- og vitenskapsteoretiske perspektiver og begreper som er relevant
for analyse av barnevernets praksis, systemer og plass i samfunnet. I emnet rettes det
søkelys mot vitenskapsteoretiske retninger, deres filosofiske forankring og etikk. Videre
drøftes sentrale teorier og begreper for forståelse av barnevern, slik som: velferdsstat, makt,
beslutning, barn som aktører, deltakelse, relasjoner og familie, kultur, kjønn og klasse.
Tilknyttet semestret settes det av tid på og/eller mellom samlinger hvor arbeidet med
masteroppgaven initieres. Studentene starter arbeidet med å bearbeide tema og aktuelt
metodevalg for masteroppgaven gjennom skrive – og referanseteknikker. Særlig vektlegges
det å gi opplæring i hva som regnes som plagiat og forskningsfusk.
4.1.2. Andre semester I andre semester starter studentene med emnet HEL-3501 Barnevernets komplekse
praksisfelt (20sp.). Emnet gir kandidaten analytiske og kritiske perspektiver på virksomhet i
barnevernfeltets institusjoner og instanser, og på intervensjoner i barnevernet.
Emnet stimulerer studentene til en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til eget
fagfelt, noe som igjen kan legge grunnlag for bedre skjønnsutøvelse, beslutningsfatting og
tiltaksutforming også i de mest komplekse sakene.
I emnet rettes søkelys mot barnevernets komplekse praksisfelt, risikofylte
omsorgssituasjoner og beskyttelsesfaktorer, samt tiltaksutforming og evaluering.
11
4.1.3. Tredje semester Tredje semester gjennomføres emnet HEL-3503 Kvalitative forskningsmetoder (10sp.) Emnet
setter studentene i stand til å gjennomføre de ulike delene av en kvalitativ undersøkelse slik
som planlegging av design, datainnsamlingsmetode og analyse.
Dette semestret velger deltidsstudentene også ett valgfritt emne. Mastergradsprogrammet
har et etablert utdanningssamarbeid med Høgskolen i Harstad og institutt for barnevern og
sosialt arbeid ved Finnmarksfakultetet og det kan søkes opptak på relevante emner ved disse
studiestedene som søkes innpasset i master i barnevern. Videre tilbyr RKBU Nord flere
valgfrie emner som finnes nærmere beskrevet under emnebeskrivelsen.
Innen 15. desember skal signert veiledningskontrakt være på plass mellom veileder og
student. Instituttet gir ut oversikt over aktuelle veiledere og prosjekter som studentene kan
inngå i.
4.1.4. Fjerde semester Fjerde semester gjennomføres emne HEL-3502 Kvantitativ metode og statistikk. Emnet gir en introduksjon i deskriptiv statistikk, slutningsstatistikk og enkel regresjonsanalyse samt bruk av statistikkprogrammet SPSS. I tillegg inngår metodologiske temaer som måling og kartlegging samt ulike design som kan anvendes for å evaluere tiltak, inklusive gjennomføre brukerundersøkelser. Eksempler og problemstillinger vil være hentet fra undersøkelser som er relevante for barnevernsforskning og forskning på psykisk helse hos barn og unge.
Dette semestret inngås veiledningsavtale, og arbeidet med masteroppgaven påbegynnes.
Det er utarbeidet oversikt over aktuelle problemstillinger/datasett som det er knyttet fast
veileder til. Det er mulig å utarbeide eget design og problemstilling.
4.1.5. Femte og sjette semester De to siste semestrene benyttes til skriving av masteroppgaven (HEL-3980 Masteroppgave) med obligatorisk deltagelse på to oppgaveseminar hvert semester.
4.2. Pensum Rammen for pensum er inntil 5000 sider. Obligatorisk pensum utgjør ca. 3500 sider, og det selvvalgte pensum utgjør om lag 1500 sider knyttet til masteroppgaven. Det skal lages egen liste over selvvalgt pensum som skal godkjennes hos veileder senest to uker før innleveringsfrist på masteroppgaven. Selvvalgt pensum skal knyttes opp til arbeidet med masteroppgaven og kan inneholde litteratur fra referanselisten, men den må ikke ha overlapp med pensum gitt på andre emner i masterprogrammet.
12
5. Undervisnings, lærings- og arbeidsformer Mastergradsprogrammet er samlingsbasert og fundert på studentaktive læringsformer. Det
forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og
læring. Arbeidsformene i studiene veksler mellom forelesninger, seminar, gruppearbeid med
og uten veileder, veiledning, skriving og litteraturstudier. Å legge til rette for læring krever
samspill mellom studentene og mellom studentene og lærere. Læring er en prosess der
oppmerksomhet og deltakelse fra studentene er avgjørende.
Det pedagogiske målet er å skape best mulig samsvar mellom læringsformene i studiet og
arbeidsformene yrkesutøveren benytter i sin yrkespraksis. Å forstå sammenhengen mellom
praktisk fagutøvelse og teoretiske perspektiver står sentralt, både i tilretteleggingen av
læringssituasjoner og i den handlingsberedskapen som læringsprosessen skal føre fram mot.
Undervisningen skal bidra til et samspill mellom tanke og handling, vurdering og ferdigheter.
Kunnskap i handling og refleksjon og analyse i ettertid er sentralt i studiet. Erfaringslæring er
et viktig prinsipp i tilrettelegging for læring.
5.1. Undervisning/fellessamling Det forventes at studentene forbereder seg til samlingene gjennom innhenting av aktuelt
kunnskapsstoff fra teori og praksis. I tilrettelagt læring blir kunnskapen bearbeidet gjennom
ulike problemløsningsaktiviteter/modeller, drøftinger og ferdighetstrening.
Den tilrettelagte undervisningen skal danne grunnlag for videre arbeid med lærestoffet i
selvstudium.
5.2. Forelesninger Forelesninger vil belyse noen utvalgte tema fra pensum slik at hovedpunkter og eksempler
fremstår. Temaene vil være i overensstemmelse med studiets læringsmål, og kan danne
grunnlag for det videre arbeid med lærestoffet i selvstudiene.
5.3. Gruppearbeid og seminar Gruppearbeid og seminar vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger knyttet til
læringsmål, og danner grunnlag for studentenes kritiske refleksjon over kunnskapskildene.
5.4. Evaluering Evalueringer er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen og gjøres både skriftlig og
muntlig. Målet for evaluering er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og midler,
mellom innsats og utbytte, og ulike sider av læreprosessen. Evaluering av undervisning og
læring er et redskap for kommunikasjon mellom de berørte partene i en studiesammenheng.
Åpenhet og saklighet fremholdes som idealer og krav i all evaluering. Evaluering skal sikre at
den enkelte student har utviklet kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse.
13
6. Eksamen og vurdering Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø,
01.07.2011 nr. 803:
http://uit.no/studenter/studiehverdagen/artikkel?p_menu=42427&p_document_id=66394&p_dime
nsion_id=88200
6.1. Mål for vurdering Hensikten med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter, og vurdering vektlegger
prøving og sluttresultat. Vurdering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen i løpet av
studiet. Vurdering skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse i henhold til
læringsmålene for studiet, og som er forenlig med god yrkesutøvelse.
6.2. Krav til studiedeltakelse Noen emner kan ha krav om studiedeltakelse i form av arbeidskrav. Alle emnene har krav om
registrert oppmøte og tilstedeværelse. Se under hver enkelt emnebeskrivelse.
6.3. Adgang til eksamen Hvert emne avsluttes med eksamen. For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i et emne er det nødvendig å ha gjennomført og bestått eventuelle arbeidskrav. Disse arbeidskravene vil være beskrevet under hvert emne. Alle obligatoriske emner må være bestått før mastergradsoppgaven (HEL-39XX) kan leveres.
6.4. Vurderingsuttrykk Ved vurdering av muntlige og skriftlige eksamener benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke
bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste
karakter. Vurderingsformen beskrives under hvert emne. Kontinuasjonsadgang beskrives under hvert
emne.
Bokstavkarakterene vurderes etter følgende kriterier:
Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god
vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet
14
6.4.1. Beskrivelse av vurderingskriterier for karakteruttrykket bestått/ikke-bestått: Når karakteren bestått/ikke bestått benyttes, legges til grunn for å få bestått at kandidaten
viser tilstrekkelige kunnskaper i forhold til emnets læringsutbytte. Kandidaten kan gjøre rede
for sentrale faglig-etiske fordringer og viser evne til refleksjon og forståelse for fagfeltet og
dets ansvarsområde.
6.5. Kontinuasjonsadgang/utsatt eksamen Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys utsatt eksamen/ kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester. Nærmere beskrivelse under hvert emne.
Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT Norges
arktiske universitet:
http://uit.no/studenter/studiehverdagen/artikkel?p_menu=42427&p_document_id=66394
&p_dimension_id=88200
15
6.6. Oversikt over eksamener
Deltid.
Semester Emne Sp Eksamensform Vurdering 1.semester
høst
HEL- 3500 Grunnlagstenkning i barnevernet
20
Hjemmeoppgave
A-F
2. semester
vår
HEL – 3501 Barnevernets komplekse praksisfelt
20 Hjemmeoppgave
A-F
3.semester
høst
HEL-3503 Kvalitative forskningsmetode
Valgfritt emne
10
10
4 timers skoleeksamen
A-F
4. semester
vår
HEL-3502 Kvantitativ metode
Oppstart HEL-3980 Masteroppgave
10 4 timers skoleeksamen
A-F
5. – 6. semester
høst og vår
HEL-3980 Masteroppgave
50
Individuell skriftlig mastergradsoppgave
Muntlig eksamen
A-F
Emnebeskrivelsene gir nærmere omtale av innhold og krav ved den enkelte eksamen. Viser
også til forskrift for eksamener.
16
7. Emnebeskrivelser Her beskrives emnene som gis i masterprogrammet.
7.1. HEL-3500 Grunnlagstenkning i barnevern (20 sp.)
Innholdskrav
Utdypende opplysninger og kommentarer
Navn Grunnlagstenkning i barnevern
Basic theories of child welfare
Emnekode og emnenivå HEL – 3500
Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i barnevern.
Kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 20 studiepoeng.
Faglig innhold Emnet er delt i to tematiske sammenhengende områder:
Vitenskapsteori og etikk
Emnet fokuserer på kunnskapsdannelsen innen barnevernfaglig praksis. Emnet
synliggjør sammenhengen mellom vitenskapsteoretiske posisjoner og betydning
for barnevernfaglig forskning og praksis. Målet er å legge et grunnlag for kritisk og
analytisk drøfting der barnevernfaglige problemstillinger ses i sammenheng med
grunnleggende spørsmål om hva virkelighet er og hvordan vi kan tilegne oss
kunnskap om den. Sentrale retninger i etikk blir belyst og knyttet til fagenes
vitenskapsgrunnlag, tradisjon og praksis.
Teorier og begreper for forståelse av barnevern
I emnet drøftes sentrale teorier og begreper, slik som: Velferdsstat, makt,
beslutning og deltakelse, relasjoner og familie, kultur, kjønn og klasse.
Relevans i studieprogram Obligatorisk for studenter på masterprogrammet i barnevern.
Læringsutbytte Kunnskap og forståelse:
Kunnskap i teorier og begreper som er relevante for forståelse av
barnevernfaglig forskning og praksis.
Innsikt i sentrale trekk ved naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig
vitenskapsteori.
Innsikt i sentrale retninger innen etikk relevant for barnevernet og hvordan de
kan anvendes i en barnevernfaglig sammenheng.
Innsikt i vitenskapsteoretiske perspektiver for analyse av klientskapende
prosesser, barn og familiers situasjon, barnevernets arbeidsmåter og andre
barnevernfaglige problemstillinger.
Ferdigheter:
Kunne diskutere teoretiske perspektiver fra emnet i forhold til eget praksisfelt,
profesjon eller fagområde på en selvstendig måte.
Kunne anvende ulike vitenskapsteoretiske perspektiver på forståelse av
barnevernets funksjon, barns situasjon og oppvekst, barnevernets arbeidsmåter
og kunne forstå perspektivenes begrensninger og muligheter.
Kunne forholde seg kritisk til praksis, forskning og teoriutvikling i barnevernet
Kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og formulere faglige
resonnementer både skriftlig og muntlig.
Kunne anvende publiseringsdatabaser og referanseverktøy.
Kompetanse:
Kunne kommunisere skriftlig og muntlig om barnevernfaglig forskning og
teori.
17
Kunne identifisere og vurdere ulike typer yrkes- og forskningsetiske
problemstillinger med hensyn til forsvarlighet.
Kunne anvende sine teoretiske kunnskaper og ferdigheter på nye
arbeidsområder og prosjekter.
Undervisnings- og
arbeidsform
Emnet gjennomføres over to til tre sammenhengende undervisningsperioder
hver/hver andre høst. Studiesamlingene består av forelesninger, basisgruppearbeid,
seminar med studentframlegg.
Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Forelesningene
legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå barnevernfaglige
grunnlagsspørsmål. Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på
evnen til å forstå og formidle faglige problemstillinger.
Det totale undervisningsomfang på samlingene er omlag 60 timer.
Arbeidskrav Emnet er samlingsbasert, og undervisningen består av forelesninger samt
gruppearbeid og øvelser. Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom
samlingene. Teori og metoder vil bli eksemplifisert med case og øvelser.
Arbeidskravet består av en fire timers oppgavebesvarelse knyttet til teorier og
perspektiver som er presentert i forelesninger og i pensum. Arbeidskravet må være
godkjent før hjemmeeksamen. Det gis anledning til å ta en ny prøve dersom første
ikke blir godkjent.
Aktiv deltakelse i gruppearbeid og seminar er påkrevd og godkjennes av faglærer.
Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.
Det kreves minst 75 % deltakelse på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom
du er i ferd med å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent gjennomførelse må
skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før
eksamen kan tas.
Eksamen og vurdering Eksamen består av hjemmeeksamen. Studenten velger ett av to eller flere oppgitte
temaer knyttet til teoretiske perspektiver fra emnet. Hjemmeeksamen går over 10
dager, med en begrensning på 8-10 sider (ca.4000 ord) for individuelle arbeider, og
12-14 sider (ca.5000 ord) for arbeid i grupper på to. Linjeavstand 1,5, og 2,5 cm
marg.
Oppgaven vurderes ut fra karakterskapa A-F der F er ikke bestått. Ved karakteren
F tilbys kontinuasjonseksamen.
Kontinuasjons-/utsatt
eksamen
Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F i påfølgende semester.
Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal
studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for
eksamener ved UiT Norges arktiske universitet.
Pensum Pensum er ca. 1200 sider. Pensum vil foreligge i god tid før semesterstart.
Undervisnings- og
eksamensspråk
Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk,
dansk eller engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de
øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale.
18
7.2. HEL-3501 Barnevernets komplekse praksisfelt (20 sp.)
Innholdskrav
Utdypende opplysninger og kommentarer
Navn Barnevernets komplekse praksisfelt
Child protection practices
Emnekode og emnenivå HEL-3501
Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i barnevern.
Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 20 studiepoeng.
Faglig innhold Emnet skal gi kandidaten analytiske og kritiske perspektiver på virksomhet i
barnevernfeltets institusjoner og instanser, og på intervensjoner i barnevernet.
Emnet skal stimulere studentene til en kritisk, analytisk og vitenskapelig
tilnærming til eget fagfelt. Dette skal igjen bidra til bedre skjønnsutøvelse,
beslutningsfatting og tiltaksutforming i de mest kompliserte sakene (jf.
Barnevernpanelets rapport 1/2011). I emnet rettes søkelys mot barnevernets
komplekse praksisfelt; risikofylte omsorgssituasjoner, beskyttelsesfaktorer,
tiltaksutforming og evaluering.
Relevans i studieprogram Obligatorisk for studenter på masterprogrammet i barnevern.
Læringsutbytte Kunnskap og forståelse:
Kunne vise kunnskap om systembetingelser, organisatoriske og juridiske
rammer.
Kunne vise kunnskap om barnevernets samfunnsmandat for å beskytte
barn som lever i risikoutsatte livssituasjoner.
Kunne vise beslutningskompetanse i komplekse rollesammensetninger.
Kunne vise innsikt om hvordan utøvelse av makt forutsetter tillit og
legitimitet som ansatt i barnevernet.
Kunne vise innsikt om og forståelse for mangfoldighet knyttet til familier
og foreldreskap.
Kunne vise kunnskap om barn som rettssubjekt og sosial aktør.
Kunne vise kunnskap om risikofylte omsorgssituasjoner og konsekvenser
for barnet.
Kunne vise kunnskap om systematisk endringsarbeid i barnevernet.
Kunne vise kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid som grunnlag for
forebyggende arbeid, tidlig innsats, tiltaksutforming og evaluering.
Ferdigheter:
Kunne gjennomføre tverrprofesjonelt samarbeid gjennom kommunikasjon
og profesjonell skjønnsutøvelse.
Kunne reflektere og forholde seg kritisk til maktforhold og etiske
perspektiver innen offentlig tjenesteyting.
Kunne utøve forsvarlig skjønn i beslutningsprosesser.
Kompetanse:
Kunne vise forståelse for egen profesjonsrolle.
Kunne anvende sine kunnskaper i arbeid med personer med sammensatte
behov og i ulike familiekonstellasjoner og under forskjellige livsvilkår.
Kunne gjennomføre tiltaksutforming og evaluering med utgangspunkt i
kulturelle forhold.
Undervisnings- og
arbeidsform
Emnet gjennomføres over studiesamlinger på vårsemesteret. Studiesamlingene
består av forelesninger, veiledning, basisgruppearbeid og seminar med
studentframlegg. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål.
Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å forstå og
formidle problemstillinger.
19
Det totale undervisningsomfanget er på omtrent 60 timer, samt
seminar/gruppearbeid. Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom
samlingene.
Arbeidskrav Emnet har to obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan gå
opp til eksamen. Det første er et skriftlig arbeid som skal gjennomføres individuelt
eller i gruppe på to. Arbeidskrav nummer to er en muntlig presentasjon som gjøres
individuelt. Tidspunkt for presentasjon/innlevering avtales med emneansvarlig.
Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.
Emnet er samlingsbasert, og undervisningen består av forelesninger samt
gruppearbeid og øvelser. Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom
samlingene. Teori og metoder vil bli eksemplifisert med case og øvelser.
Det kreves minst 75 % oppmøte på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom
du er i ferd med eller planlegger å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent
gjennomførelse må skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes
av emneansvarlig før eksamen kan tas.
Eksamen og vurdering Eksamen består av hjemmeeksamen. Oppgavetekst til hjemmeeksamen utformes i
samråd med faglærer. Hjemmeeksamen går over 10 dager, med en begrensning på
8-10 sider (ca.4000 ord) for individuelle arbeider, og 12-14 sider (ca.5000 ord) for
arbeid i grupper på to. Linjeavstand 1,5, og 2,5 cm marg. Det gis bokstavkarakterer
fra A-F, der F er ikke bestått.
Kontinuasjonseksamen Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F i påfølgende semester.
Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal
studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for
eksamener ved UiT Norges arktiske universitet.
Pensum Pensum ca. 1200 sider.
Undervisnings- og
eksamensspråk
Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk,
dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de
øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter avtale.
20
7.3. HEL-3502 Kvantitativ metode og statistikk (10sp.)
Innholdskrav
Utdypende opplysninger og kommentarer
Navn Kvantitativ metode og statistikk
Quantitative methods and statistics
Emnekode og emnenivå HEL-3502/ Masternivå
Emnetype Emnet kan tas som enkeltemne.
Omfang 10 studiepoeng.
Faglig innhold Kurset gir en introduksjon i deskriptiv statistikk, slutningsstatistikk og enkel
regresjonsanalyse samt bruk av statistikkprogrammet SPSS. I tillegg inngår
metodologiske temaer som måling og kartlegging samt ulike design som kan
anvendes for å evaluere tiltak, inklusive gjennomføre brukerundersøkelser.
Eksempler og problemstillinger vil være hentet fra undersøkelser som er relevante
for barnevernsforskning og forskning på psykisk helse hos barn og unge.
Relevans i studieprogram Emnet inngår som obligatorisk emne i master i barnevern.
Læringsutbytte Kunnskap og forståelse:
Studenten skal ha grunnleggende kunnskap om beskrivende statistikk og
slutningsstatistikk.
Studenten skal kjenne til sentrale eksperimentelle og kvasi-eksperiementelle
design samt ulike metoder som kan anvendes for å kartlegge og måle variabler
av relevans for psykisk helse og barnevernfeltet.
Studentene må kunne redegjøre for begrepene reliabilitet og validitet.
Ferdigheter:
Studenten skal kunne foreta enkle statistiske beregninger ved hjelp av SPSS.
Studenten skal kunne gjennomføre enkle evalueringsstudier og
brukerundersøkelser.
Kompetanse:
Studenten skal kunne vurdere hvilke statistiske metoder som er egnet for å
analyse enkle kvantitative datasett samt vurdere ulike design og målemetoders
egnethet i forhold til å gjennomføre brukerundersøkelser og evalueringer av
tiltak.
Undervisnings- og
arbeidsform
Emnet er samlingsbasert, med undervisning på vårsemesteret. Undervisningen vil
bestå av tradisjonelle forelesninger, regneøvelser med PC og gruppearbeid.
Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene.
Arbeidskrav Emnet har to obligatoriske arbeidskrav. Studentene må delta og gjennomføre
statistikkøvelser ved hjelp av SPSS i løpet av første samling. I tillegg skal det
mellom andre og tredje samling leveres inn et arbeidskrav på en utlevert metodisk
problemstilling som besvares individuelt (2-3 sider). Arbeidskravene må være
godkjent før studentene kan gå opp til eksamen.
Det kreves minst 75 % oppmøte på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom
du er i ferd med å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent gjennomførelse må
skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før
eksamen kan tas.
21
Eksamen og vurdering Eksamen er en fire timers skoleeksamen som består av flere kortsvarsoppgaver.
Det gis bokstavkarakterer fra A til F, der F er ikke bestått.
Kontinuasjonseksamen Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F tidlig i påfølgende semester.
Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal
studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for
eksamener ved UiT Norges arktiske universitet.
Pensum Pensum oppgis i forbindelse med opptak til emnet.
Undervisnings- og
eksamensspråk
Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk,
dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de
øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter avtale.
7.4. HEL-3503 Kvalitativ forskningsmetode (10sp.)
Innholdskrav
Utdypende opplysninger og kommentarer
Navn Kvalitativ forskningsmetode
Kvalitative forskningsmetodar
Qualitative research methods
Emnekode og emnenivå HEL-3503/ Masternivå
Emnetype Emnet kan tas som enkeltemne.
Omfang 10 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Det settes krav om gjennomført kurs i kvalitativ metode på Bachelornivå eller
tilsvarende. For eksempel SVF-1050.
Faglig innhold Emnet omhandler forskningsprosessen i kvalitative studier og vil fortrinnsvis rettes
mot kvalitativ barnevernrelatert forskning på områder der barn og deres familier er
hovedaktører.
Hovedvekten er lagt på gjennomføring av de ulike delene av en kvalitativ
undersøkelse slik som planlegging av design, datainnsamlingsmetode og analyse.
Forskningsetikk og personvern i en undersøkelse vil stå sentralt.
I tillegg til intervjuer, feltarbeid og dokumentstudier vil studentene få kjennskap til
innsamling og analyse av andre former for kvalitativt materiale, for eksempel
bilder, dokumentarfilm og feltobservasjoner.
Relevans i studieprogram Emnet inngår som obligatorisk emne i master i barnevern.
Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskap og forståelse:
Ha utviklet god kunnskap om bruk av kvalitativ forskning på
barnevernrelaterte problemstillinger.
Ha god kunnskap om ulike former for datainnsamling og analyse innenfor
kvalitative metoder.
Ha solid kjennskap til etiske retningslinjer for kvalitativ forskning, særlig der
barn er involvert.
Forstå hvorfor kjønnsperspektiv er relevant i kvalitativ forskning.
Ferdigheter
Kunne gjennomføre alle deler av en kvalitativ undersøkelse.
Kunne analysere ulike former for forskningsmateriale.
Kunne formidle kvalitative forskningsresultater muntlig og skriftlig.
22
Kunne redegjøre for utfordringer i kvalitativ barnevernforskning når barn,
pårørende og omsorgspersoner er informanter.
Kunne redegjøre for forholdet mellom metodologi og metode.
Kompetanse:
Forstå sammenhengen i en kvalitativ forskningsprosess og kunne begrunne
ethvert valg som er gjort med hensyn til problemformulering,
datainnsamlings- og analysemetode.
Kunne gjennomføre en mindre barnevernrelatert undersøkelse med kvalitativ
metodisk vinkling.
Undervisnings- og
arbeidsform
Emnet er samlingsbasert og består av forelesninger, gruppearbeid og seminar med
studentframlegg. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål.
Forelesningene legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå
kvalitative metodespørsmål. Seminarene forutsetter studentengasjement og legger
vekt på evnen til å forstå og formidle faglige problemstillinger.
Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene.
Arbeidskrav Det kreves minst 75 % oppmøte på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom
du er i ferd med å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent gjennomførelse må
skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før
eksamen kan tas.
Arbeidskravet er en individuell skriftlig oppgave og knyttes til gjennomføring av et
kvalitativt barnevernsrelatert forskningsprosjekt (3-4 sider). Oppgaven vurderes av
faglærer til bestått/ikke bestått og må være bestått før eksamen kan gjennomføres.
Ved ikke bestått gis det anledning til å levere på nytt innen en uke etter at
resultatene er bekjentgjort.
Eksamen og vurdering Eksamen består av en skriftlig skoleeksamen. Det gis bokstavkarakterer fra A til F,
der F er ikke bestått.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys det kontinuasjonseksamen i påfølgende semester.
Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal
studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for
eksamener ved UiT Norges arktiske universitet.
Pensum Pensum oppgis i forbindelse med opptak til emnet.
Undervisnings- og
eksamensspråk
Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk,
dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de
øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter avtale.
23
7.5 HEL-3980 Masteroppgave (50sp.)
Innholdskrav
Utdypende opplysninger og kommentarer
Navn Masteroppgave
Masterthesis
Emnekode og emnenivå HEL-3980/ Masternivå
Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i barnevern.
Omfang 50 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Emnet forutsetter at alle emnene i programmet forut for HEL-3980 er bestått.
Faglig innhold Studenten skal gjennom mastergradsoppgaven kunne vise evne til faglig
selvstendighet gjennom å planlegge, gjennomføre og rapportere et prosjekt.
Mastergradsoppgaven innebærer barnevernfaglig fordypning gjennom systematisk
behandling av relevant tematikk. Det gis anledning til å skrive både teoretiske
oppgaver og oppgaver hvor det gjennomføres empiriske undersøkelser. Oppgaven
kan være en sammenhengende oppgave (monografi) eller være i artikkelformat.
Den skal inneholde et norsk og et engelsk sammendrag, samt en egen oversikt over
selvvalgt litteratur. Oppgaven skal ha en ramme på inntil 28000 ord.
Artikkel: Artikkelen skal følge forfatterveiledningen til et oppgitt vitenskapelig
tidsskrift med referee vurdering. Tidsskriftet skal som hovedregel vare tatt inn på
NVI listen. Tidsskriftet skal være av faglig relevans for master i barnevern.
Artikkelens omfang bestemmes av tidsskriftets forfatterveiledning. Normalt er
dette omlag 7000 ord. Artikkelen skal være et selvstendig produkt.
Mastergradsstudenten skal være forfatter alene. Det er derfor ikke et krav at
artikkelen skal være ferdig til en eventuell innsending. Det kan vurderes om
artikkelen skal bearbeides videre for innsending til tidsskrift etter avsluttet
eksamen. Studenten skal være førsteforfatter og veileder skal da vurderes som
medforfatter. Medforfatterskap defineres utfra Vancouver reglene.
Tillegg: Studenten skal i tillegg til artikkelen skrive en utdypning, et tillegg, med et
omfang på minimum 3000 og maksimalt 10000 ord. I dette tillegget skal studenten
utdype forhold ved studien som normalt ikke vies plass i artikkelformatet. Dette
kan for eksempel være metodologiske, vitenskapsteoretiske og etiske vurderinger.
Det kan også inngå en mer utfyllende drøfting av resultater med vekt på
barnevernfaglig relevans. Det skal ikke presenteres nye data i tillegget.
Referanseliste for tillegget skal utarbeides separat, og plasseres foran artikkelen.
Vekting og vurdering: Det gjøres en samlet vurdering av oppgaven hvor tillegget
teller ca 30 % av totalkarakter, og artikkelen vektes med 70 %.
Relevans i studieprogram Oppgaven er det største enkeltemnet i masterprogrammet, og gir et
sammenfattende uttrykk for læringsutbytte for hele programmet med hensyn til
evne til å anvende teoretiske, forskningsetiske og metodiske kunnskaper i studiet
av en fagspesifikk problemstilling.
Læringsutbytte Etter endt mastergradsoppgave har studenten følgende læringsutbytte:
Studenten skal kunne planlegge og gjennomføre et selvstendig
barnevernfaglig forskningsarbeid.
Studenten skal kunne utvikle en problemstilling som er relevant for
barnevernfaglig forskning og teori.
Studenten skal kunne anvende relevante metoder for forskning.
Studenten skal kunne forklare relevansen og begrensninger av aktuell(e)
vitenskapelig(e) metode(r).
24
Studenten skal kunne formidle prosjektets faglige problemstillinger, teori,
analyser og konklusjoner gjennom masteroppgaven.
Studenten skal kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og
anvende disse i forhold til egne faglige resonnementer.
Studenten skal kunne identifisere og drøfte forskningsetiske
problemstillinger.
Undervisnings- og
arbeidsform
Emnet er plassert i siste studieår av masterprogrammet, men forberedelsene starter
i første studieår. Undervisningsformen første studieår er gruppeveiledning gjennom
masterseminar. Hensikten med seminarene i første studieår er å bistå studentene til
å orientere seg mot tema og problemstilling for eget mastergradsarbeid. Det å
jobbe målrettet over tid med egen mastergradsoppgave, fremmer mulighetene til å
gjennomføre mastergradsarbeidet innen normert tid.
Studentene skal under veiledning gjennomføre et individuelt arbeid. Det gis inntil
20 timer individuell veiledning på prosjektet. Dette inkluderer studentenes
forarbeid, søknader om godkjenning, gjennomføring av prosjektet og
skriveprosessen. Plan for oppgavearbeidet fastsettes i en veieldningskontrakt. Som
grunnlag for kontrakten viser en også til retningslinjene for arbeid med
mastergradsoppgaven samt universitetets etiske retningslinjer for veiledning.
Veiledningen må benyttes i løpet av normert studietid.
Det arrangeres to oppgaveseminar i hvert semester. Disse er fremleggsseminar og
følger fastlagt plan. Det forutsettes at man på forhånd distribuerer et skriftlig
materiale til gruppen og at man under seminaret har lest og er i stand til å gi
konstruktiv kritikk til de øvrige studentenes arbeid. Lærerne skal lede seminaret
samt gi råd og veiledning til det videre arbeidet.
I tillegg til den formelle delen av undervisningen tilrår vi studentene å etablere
kollokviegrupper allerede fra første studieår med hensyn til arbeidet med
oppgaven. Her kan man diskutere tekster fra studiet, men vi tilrår også at man leser
masteroppgaver fra tidligere studenter og diskuterer dem i forhold til styrker og
svakheter. Denne typen grupper etableres og drives på eget initiativ fra studentene.
Studentene har mulighet og oppfordres til å skrive mastergradsoppgave tilknyttet
prosjekter ved UiT og HiH.. Dette innebærer at studentene knyttes opp mot et
forskningsmiljø som arbeider med tilgrensete problemstillinger. Det kan være
muligheter for tilgang til innsamlet datamateriale. Tilknytningen til prosjektet skal
avtales med den enkelte prosjektleder og veileder. Det legges avgjørende vekt på at
studenten skal utføre et selvstendig delprosjekt som innebærer planlegging
gjennomføring og rapportering fra prosjektet.
25
Arbeidskrav Godkjente fremlegg og aktiv deltakelse på minst 3 masterseminarer.
Eksamen og vurdering Mastergradsoppgaven bedømmes av en oppnevnt eksamenskommisjon bestående
av en ekstern og en intern sensor (som ikke er veileder). Dersom oppgaven
godkjennes, vil det bli avholdt en muntlig eksaminasjon. Det er utarbeidet
retningslinjer for eksamen.
Masteroppgaven kan gjennomføres enkeltvis eller som et samarbeid mellom 2
studenter.
Besvarelsen vurderes ut fra karakterskala A -F der A er beste karakter og F er ikke
bestått.
Kontinuasjonseksamen Ved ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen påfølgende semester.
Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT
Norges arktiske universitet.
Pensum Ca. 1500 sider selvvalgt pensum som støtter arbeidet med masteroppgaven.
Pensum godkjennes av veileder/fagansvarlig. Undervisnings- og
eksamensspråk
Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk,
dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de
øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter avtale.
7.6 Valgfrie emner Mastergradsprogrammet har et etablert utdanningssamarbeid med Høgskolen i Harstad og
institutt for sosialfag ved Finnmarksfakultetet. Disse utdanningsinstitusjonene tilbyr flere
relevante emner som innpasses etter søknad. I tillegg tilbyr RKBU Nord følgende to
valgfrie emner:
Innholdskrav
Utdypende opplysninger og kommentarer
Navn Metodiske barnesamtaler
Methodological conversations with children
Emnekode og emnenivå HEL-3504/ Masternivå.
Emnetype Emnet kan tas som enkeltemne og er anbefalt som valgemne på masterprogrammet
i barnevern.
Omfang 10 studiepoeng.
Faglig innhold Kurset omhandler teori og metode om strukturerte dialogiske samtaler med barn i
ulike profesjonelle sammenhenger. Undervisningen inneholder praktiske øvelser i
dialogiske barnesamtaler som har undersøkende, utviklingsstøttende eller
deliberative formål. Dette relateres til helse-, sosial- eller skolefaglige kontekster.
Studentene lærer hvordan barn kan inkluderes i undersøkelse, vurdering og
planlegging av utviklings- og hjelpetiltak innenfor skole, barnevern og
helsetjenester og kobler dette opp til teori om betydningen av forutsigbarhet og
påvirkningskraft for barns psykiske helse og utvikling. Emnet omhandler også
forskningsintervju med barn.
Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskap og forståelse:
Kunne redegjøre for prinsipper for dialogiske samtaler med barn.
Herunder samtalens faseinndeling, kommunikative strategier som kan
anvendes og betydningen av disse.
Kunne redegjøre for progresjon i en undersøkende samtale. Kunne
beskrive og diskutere bruk av åpne og fokuserende prompts i en
undersøkelse. Ha kunnskap om protokoller for undersøkende samtaler og
om den forskning disse bygger på. Ha kunnskap om bruk av
undersøkende samtaler i rettslig sammenheng og kunne dokumentere egen
praksis.
26
Kunne redegjøre for kjennetegn ved den utviklingsstøttende samtalen og
forklare sammenheng mellom de strategier som anvendes og det
teoretiske grunnlag disse bygger på.
Kunne redegjøre for teoretiske og metodiske forskjeller på undersøkende
og støttende samtaler.
Kunne redegjøre for teoretiske begrunnelser for barns deltakelse
Kunne redegjøre for bestemmelser om og forskning på samfunnsmessige
utviklingstrekk i barns deltakelse innenfor forskjellige deler av
tjenesteapparatet.
Ferdigheter:
Kunne planlegge og gjennomføre en barnesamtale basert på dialogiske
prinsipp.
Kunne gjennomføre en undersøkende samtale innenfor eget fagfelt.
Kunne planlegge og gjennomføre forskningsintervju med barn.
Kompetanse:
Studentene skal være i stand til å planlegge og gjennomføre strukturerte
metodiske barnesamtaler (eller intervju) innenfor eget fag / forsknings
felt.
Studenten skal kunne vurdere og avgrense egen rolle i undersøkelse av
saker. Studenten skal være i stand til å evaluere egen praksis.
Undervisnings- og
arbeidsform
Emnet gjennomføres i høstsemesteret. Undervisningen er samlingsbasert med to
samlinger på 3-4 dager i løpet av semesteret. Undervisningen baseres på
forelesninger øvelser og gruppeundervisning. Det gis individuell veiledning på
barnesamtale som studenten gjennomfører mellom første og andre samling.
Studenten må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene.
Arbeidskrav Det kreves minst 75 % deltakelse på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom
du er i ferd med å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent gjennomførelse må
skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før
eksamen kan tas.
Til første samling skal studenten levere et individuelt skriftlig refleksjonsnotat. I
tillegg skal studenten skal mellom samlingene gjennomføre en barnesamtale og
dokumentere denne med videoopptak. Studenten skal på forhånd utarbeide en
skriftlig plan for denne samtalen som angir samtalens formål og beskrivelse av
metode. Alle arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan gå
opp til eksamen.
Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en 4-timers skoleeksamen. Det gis bokstavkarakterer fra A-F,
der F er ikke bestått.
Kontinuasjons.- og utsatt
eksamen
Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i påfølgende semester.
Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal
studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for
eksamener ved UiT Norges arktiske universitet.
Pensum Kommer nærmere studiestart.
Undervisnings- og
eksamensspråk
Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk,
dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de
øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter avtale.
27
Innholdskrav
Utdypende opplysninger og kommentarer
Navn Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge.Mental Health
Prevention and Promotion among Children and Youth
Emnekode og emnenivå HEL-3505/ Masternivå.
Emnetype Kan tas som enkeltemne/videreutdanning og er anbefalt som valgemne i
masterprogrammet i barnevern.
Omfang 10 studiepoeng.
Faglig innhold Emnet skal gi studentene en innføring i forebyggende og helsefremmende arbeid
blant barn og unge. Det blir gitt forelesninger på aktuelle temaer knyttet til små
barn, skolebarn og ungdommer. Det vil bli forelest i blant annet betydningen av
temperament hos barn, de engstelige barna, skolemiljø, trivsel, mobbing, barn som
pårørende, tverrfaglig arbeid, atferdsvansker, rusforebyggende arbeid blant
ungdom, resiliens.
Studentene skal også få kunnskap om hva som utgjør viktige risikofaktorer og
beskyttende faktorer i forhold til barn og unges psykiske helse.
Emnet passer godt for personer som har erfaring fra arbeid med barn og unge, for
eksempel fra skole, barnehage, helsetjeneste eller barnevern.
Relevans i studieprogram Anbefalt valgemne i masterprogrammet i barnevern.
Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskap og forståelse:
Studenten skal kjenne til ulike modeller for forebygging blant barn og
unge og ha kunnskap om relevant teori og empiri om sentrale faktorer
(både risiko og beskyttende) av betydning for barn og unges psykiske
helse.
Studenten skal få kjennskap til relevant og nyere forskning på feltet.
Ferdigheter:
Studenten skal kunne vurdere risiko- og beskyttende faktorer for barn og
unges psykiske helse.
Studentene skal kunne vurdere og anbefale ulike forebyggende og
helsefremmende tiltak utfra informasjon om barnets behov,
problemområder og tilgjengelig kunnskapskapsgrunnlag om hva som er
virksomme tiltak.
Undervisnings- og
arbeidsform
Emnet er samlingsbasert med totalt tre samlinger. Undervisningen består av
forelesninger og gruppearbeid. Studentene må regne med å arbeide med stoffet
mellom samlingene.
Arbeidskrav Studenten skal levere et skriftlig arbeidskrav over en oppgitt problemstilling som
vurderes til bestått/ikke bestått. Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før
studenten kan gå opp til eksamen.
Det kreves minst 75 % deltakelse på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom
du er i ferd med å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent gjennomførelse må
skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før
eksamen tas.
28
Eksamen og vurdering Eksamen består av en fire timers skoleeksamen der studentene må besvare fire av
seks spørsmål. Vurderingen gis i form av bokstavkarakter A-F, der F er ikke
bestått.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i påfølgende semester.
Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT
Norges arktiske universitet.
Pensum Pensum vil foreligge i god tid før studiestart.
Undervisnings- og
eksamensspråk
Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk,
dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de
øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter avtale.