Offentlig møtebok: Styret ved NHH (03.05.2017)
Styret ved NHH
Dato: 03.05.2017
Sted: Scandic Flesland
Saksliste
Vedtakssaker
16/17 Godkjenning av protokoller for møtene 1/17, 2/17 og 3/17 samtinnkalling og saksliste møte 4/17 for
Styret ved NHH 3
17/17 Presentasjon SFF – Muligheter og langsiktige forpliktelser for NHH 9
18/17 Stortingsmelding 16 (2016 - 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning 11
19/17 Ny profil i MØA - New Business Development (NBD) 18
20/17 Status NHHE, gjennomgang og evaluering i forhold til strategi 2015-2017 39
21/17 Tilsetting uten kunngjøring i stilling som professor ved Institutt for samfunnsøkonomi 40
22/17 Forslag til revidert valgreglement for NHH 41
23/17 Styreleder/rektor orienterer møte 4/17 54
24/17 Styret - Adm.dir. orienterer møte 4/17 55
25/17 Eventuelt - møte 4/17 56
U. off. § 13.1U.off. § 25. 1.
1
GODKJENNING AV PROTOKOLLER FOR MØTENE 1/17, 2/17 OG 3/17 SAMT INNKALLING OG SAKSLISTE MØTE 4/17 FOR STYRET VED NHH
Saksbehandler Signe Morvik Arkivreferanse 15/01878-19
Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 16/17
Forslag til vedtak: Protokoller fra møtene 1/17, 2/17 og 3/17, og innkalling og saksliste møte 4/17 godkjennes.
Bakgrunn: Vedlagt protokoller fra møtene 1/17, 2/17 og 3/17 til godkjenning.
Filene er unntatt offentlighet.
1
PRESENTASJON SFF – MULIGHETER OG LANGSIKTIGE FORPLIKTELSER FOR NHH
Saksbehandler Bjarte Grønner Arkivreferanse 17/01041-1
Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 17/17
Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering.
Bakgrunn: Norges Forskningsråd har tildelt NHH Senter for fremragende forskning (SFF). Det er forskningsgruppene The Choice Lab og Center for empirical labor economics (CELE) som sammen har fått tildelt statusen gjennom:
Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality, and Rationality (FAIR) Senteret vil ha tre grunnpilarer, som hver for seg går inn i fundamentale spørsmål i ulikhetsdebatten:
Hvilke ulikheter ser vi på som urettferdige? Hva er driverne bak urettferdig ulikhet? Hva former våre syn på rettferdighet?
Ved å kombinere store datasett og eksperimentelle metoder vil senteret fornye forskningen på moralsk motivasjon og ulikhet.
SFF-ordningen er et av Forskningsrådets fremste virkemidler for å fremme kvalitet i norsk forskning. Forskningsrådet gir til sammen 1,5 milliarder kroner til ti nye sentre for fremragende forskning. Hvert senter får i snitt 15 mill. kroner pr. år i ti år. I denne utlysningen fikk Forskningsrådet 150 søknader, og av disse gikk 34 videre til andre runde i søknadsbehandlingen. Søknadene er vurdert av internasjonale eksperter i to omganger. Ifølge den internasjonale komiteen som valgte ut de ti sentrene, var kvaliteten på de fleste søknadene i siste runde svært høy. De vurderte de ti utvalgte sentrene som internasjonalt ledende på sine områder.
Vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå er hovedkriteriet for tildelingen. Dette gjelder både for forskningen som er planlagt og for sentrets vitenskapelige ledelse. Sentrene må arbeide med ambisiøse ideer og komplekse problemstillinger der samarbeid og langsiktig
2
forskningsinnsats er viktig. Sentrene skal også være aktive i utdanning av forskere og ha omfattende internasjonalt samarbeid.
Erfaring fra tidligere utlysninger viser at SFF-sentrene vil sette varige spor etter seg blant annet i deres gjennomslag i European Research Councils tildelinger (ERC grants). I følge Forskningsrådet går 55 prosent av ERC-tildelingene til norske forskningsmiljøer til forskere som er eller har vært knyttet til en SFF.
Finansieringen av senteret omfatter både Grunnfinansiering (egenfinansiering og finansiering fra Norges forskningsråd), allerede inngåtte prosjektavtaler (relevant for SFFen), samt en forventning (estimat) om fremtidig prosjektfinansiering innenfor feltet.
Egenfinansieringen vil ha langsiktige forpliktelser for NHH i form av kontorplass, personalressurser (PhD, post. doc, administrasjon og videreføring av stillinger) og et bidrag til grunnfinansieringen (årlig 1 MNOK). Viserektor Helge Thorbjørnsen vil gi en mer detaljert orientering i møtet. NHH skal i forhandlingsmøte med Forskningsrådet senere i mai og vil komme tilbake med en ny orientering senere.
1
STORTINGSMELDING 16 (2016 - 2017) KULTUR FOR KVALITET I HØYERE UTDANNING
Saksbehandler Lene Baldersheim Arkivreferanse 16/00431-12
Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 18/17
Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering.
Det nedsettes en arbeidsgruppe som jobber videre med tiltakene i Stortingsmeldingen. Arbeidsgruppen skal foreslå en prioritering og konkretisering av tiltak og vurdere ressursbehov. Styret imøteser arbeidsgruppens utredning høsten 2017
Bakgrunn: Regjeringen la i januar fram stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning (Meld St. 16 Kultur for kvalitet)1. Meldingen behandles i Stortinget denne våren med komitebehandling, debatt og vedtak.
Bakgrunnen for meldingen er en verden i omstilling, både økonomisk, økologisk og teknologisk, som vil kreve høy kompetanse og et godt grunnlag for livslang læring. Det blir pekt på at endringstakten er høy, og virkningene til dels uforutsigbare. Stortingsmeldingen slår fast at kvaliteten i norsk universitets- og høyskolesektor generelt er god, og at det de siste årene har blitt lagt ned en betydelig innsats i sektoren. Regjeringen mener like fullt at det er rom for forbedring, blant annet på hvordan institusjonene legger til rette for og stimulerer utdanningskvaliteten, og utviklingen av den pedagogiske kompetansen til vitenskapelige ansatte.
Regjeringens mål og hovedtilnærminger I meldingen peker regjeringen på at universiteter og høyskoler kontinuerlig må moderniseres og tilpasses krav og forventninger fra samfunnet som stadig utvikler seg. Målet er å ruste landet for fremtiden og gi muligheter for god læring gjennom hele livet. Utdanning av høy kvalitet er en grunnleggende forutsetning for at Norge får nødvendig kompetanse.
1 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/
2
Regjeringen har følgende syv mål for meldingen:
- Alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier - Studentene skal møtes som ansvarlige deltakere i egen læring og integreres godt i det
sosiale og akademiske fellesskapet - Studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål og god helhet og sammenheng - Lærings- og vurderingsformer skal være aktiviserende og varierte, og digitale
muligheter skal utnyttes - Studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet - Utdanning og undervisning skal verdsettes høyere i akademia - Alle studenter skal møte undervisere med god faglig og utdanningsfaglig kompetanse
Meldingen er en del av regjeringens satsing på kvalitet i høyere utdanning. Med erkjennelsen av at utdanningskvalitet blir til lokalt, ønsker regjeringen å legge til rette for kvalitetsutvikling på institusjonene. Det betyr at universiteter og høyskoler gis stor autonomi, og virkemidlene som foreslås i meldingen er mer overordnede. Med frihet følger også ansvar, og regjeringen vil bevege arbeidet med utdanningskvalitet gjennom å myndiggjøre og støtte institusjonenes eget arbeid. Det forventes at kvalitetsarbeidet forankres tydelig fra styre og rektorat gjennom hele institusjonen.
Regjeringen skisserer fire hovedtilnærminger for å stimulere universitetene og høyskolene til å forsterke kvalitetskulturen og drive kontinuerlig kvalitetsarbeid:
1. Regjeringen krever at institusjonene utvikler pedagogiske meritteringssystemer for åstimulere til økt undervisningsinnsats og for å belønne viktig utviklingsarbeid
2. Regjeringen forventer at fagfellevurdering og kollegaveiledning av utdanning ogundervisning skal benyttes i større grad enn i dag
3. Regjeringen vil bygge ut en nasjonale konkurransearena for utdanningskvalitet med ensammensatt virkemiddelportefølje for å stimulere til kunnskap, kompetanse oginnovativt arbeid i utdanningene
4. Kunnskapsdepartementet vil opprette en kvalitetsportal hvor indikatorer og relevantekunnskapskilder samles på ett sted
I tillegg til disse hovedtilnærmingene legger regjeringen frem 39 ulike tiltak. Disse er formulert som forventninger til sektoren eller tiltak regjeringen vil sette i verk.
Internasjonalisering blir i meldingen sett på som en forutsetning for kvalitet, og det er forventet at alle studieprogram har internasjonaliseringstiltak. Tiltakene må tilpasses studiets egenart, og omfatter alt fra utveksling til samarbeid om undervisnings- og studietilbud eller hele gradsstudier.
En samlet oversikt over tiltakene er vedlagt, gruppert etter tema/kapittel i meldingen. Det er ikke stilt krav til institusjonene i alle tiltakene, men det er likevel foreslått tiltak som vil kreve betydelige ressurser å implementere og følge opp. NHH bør gjøre en nærmere vurdering av de foreslåtte tiltakene og hvordan høyskolen fremover skal jobbe med kvaliteten i utdanningen.
3
Stortingsmeldingen og myndighetenes oppfølging av denne vil, sammen med AACSB-akkreditering og nye krav fra NOKUT, legge viktige føringer for NHHs arbeid med utdanningskvalitet i neste strategiperiode.
Vedlegg: - Forventninger og foreslåtte tiltak i St.mld 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning
Nina Skage Adm.dir.
1
Vedlegg: Tiltak i meldingen
En god studietid: kapittel 2
For at studentene skal lykkes med studiene, må de trives, ha gode levekår og godt og inkluderende læringsmiljø. Ved å legge til rette for at studentene tar informerte utdanningsvalg, rekrutteres motiverte og kvalifiserte studenter. For å få gode overganger i utdanningsløpet må universitetene og høyskolene formidle hva som forventes og kreves i høyere utdanning, og delta i diskusjonen om innholdet i videregående opplæring.
Derfor forventer regjeringen 1 at universitetene og høyskolene legger til rette for at en mangfoldig studentpopulasjon skal
lykkes i sine studier 2 en god dialog og tydelig forventningsavklaring mellom videregående opplæring, fagskoler,
universiteter og høyskoler for å sikre gode utdanningsvalg og overganger mellom utdanningsnivåene
3 at institusjonene fortsetter arbeidet med å redusere uønsket frafall og for å bedre gjennomføringen
4 en god dialog mellom vertskommuner, universiteter og høyskoler og studentsamskipnader for å forebygge ensomhet og psykiske problemer.
Derfor vil regjeringen 5 gi universitetene og høyskolene mulighet til å fastsette spesielle opptakskrav for
enkeltutdanninger 6 legge til rette for at alle som skal velge utdanning kan ta gode valg gjennom lett tilgjengelig
informasjon om studietilbudene og fremtidig kompetansebehov 7 følge opp og sikre at alle institusjoner utvikler langsiktige og strategiske planer for en
fremtidsrettet campus 8 vurdere hvordan støtteordningene gjennom Statens lånekasse for utdanning kan innrettes for å
stimulere til progresjon og fullføring av grader. Regjeringen vil også vurdere hvordan ordningene i størst mulig grad kan svare på behovene fremtidige endringer i studentpopulasjonen og arbeidsmarkedet vil medføre.
Utdanning som gir god læring: kapittel 3
Studieprogrammene må ha helhet og sammenheng. Integrering av praksis, internasjonalisering og samarbeid med arbeidslivet og samfunnslivet må tilpasses det enkelte studieprogram. Studentene må få undervisning, tilbakemeldinger og vurderinger som aktiviserer og engasjerer, som er forskningsbasert, og som tydelig samsvarer med det fastsatte læringsutbyttet. De mest talentfulle og motiverte studentene må få særskilte tilbud slik at de kan utvikle sitt potensial.
Derfor forventer regjeringen 9 at styrene ved universitetene og høyskolene legger vekt på å utvikle utdanninger først og
fremst der de har en tilstrekkelig forskningsbase
2
10 at fagmiljøene lager velfungerende og forpliktende beskrivelser av hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal oppnå etter fullført utdanning
11 at alle studieprogrammer på bachelor- eller masternivå gir studentene innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og valideres i de ulike fagene som inngår i studieprogrammet, og hva som kjennetegner anerkjent akademisk og vitenskapelig praksis i de relevante fagdisiplinene
12 at universitetene og høyskolene har god samhandling med samfunns- og arbeidsliv både på studieprogram- og institusjonsnivå, og at studieprogrammene og læringsutbyttebeskrivelsene utformes i samarbeid med arbeidslivet
13 at lærings- og vurderingsformene som benyttes, understøtter dybdelæring og er egnet for at studentene skal oppnå det fastsatte læringsutbyttet
14 vesentlig mer forskning på egen utdanning og mer samarbeid og deling av læringsressurser på tvers av universiteter og høyskoler
15 at institusjonene løfter utvikling av digitale løsninger til strategisk nivå og definerer mål og tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser
16 at institusjonene har ambisiøse mål for studentutveksling i studieprogrammene, og følger opp disse ambisjonene i praksis
Derfor vil regjeringen 17 at institusjonene gjennomgår studieprogrammene for å sikre god sammenheng mellom
læringsutbyttebeskrivelser og undervisnings- og læringsaktiviteter, internasjonaliseringstilbud og vurderingsformer
18 stille krav om sensorveiledning til alle eksamener 19 stimulere til utvikling av tilbud for de mest talentfulle og motiverte studentene, herunder bruk
av forskerlinjer i flere studier
Verdsetting av utdanningsfaglig kompetanse: kapittel 4
Det å gi god utdanning skal gi anerkjennelse og styrke karrieren for de faglig ansatte. Universitetene og høyskolene må utvikle systemer som bidrar til at gode undervisere blir verdsatt. De må styrke kvalitetskulturen og det faglige fellesskapet om utdanning. Pedagogisk kompetanse og undervisningserfaring skal i større grad vektlegges ved ansettelse og opprykk.
Derfor forventer regjeringen 20 god og effektiv utvikling og utnyttelse av personalets samlede kompetanse
Derfor vil regjeringen 21 revidere forskrift om ansettelse og opprykk i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger.
Det skal stilles krav om pedagogisk basiskompetanse og undervisningserfaring ved ansettelse i alle faglige stillinger, og suksessivt høyere krav til undervisningskompetanse for stillinger som professor og dosent enn for stillinger på lavere nivå
22 stille krav om at institusjonene sørger for at nyansatte som ikke har oppnådd nødvendig pedagogisk basiskompetanse gjennom utdanning og arbeidserfaring, ansettes på betingelse av at de skaffer seg slik kompetanse i løpet av ett år
23 stille krav om at alle universiteter og høyskoler, alene eller sammen med andre, i løpet av to år skal ha etablert meritteringssystemer som bidrar til at arbeidet med å utvikle god undervisning verdsettes
3
24 i samarbeid med institusjonene og organisasjonene vurdere å ta i bruk en stilling som «praksisprofessor»
25 arbeide videre med sammenligning av stillingsstruktur og karrieremuligheter med andre lands systemer og se på behov for endringer i det norske systemet
Utdanningskvalitet krever fagfellesskap og ledelse: kapittel 5
Å utvikle gode utdanninger er et ansvar for fagfellesskapet og ledelsen. Det krever godt samarbeid i fagmiljøene og evne og vilje til å prioritere utdanningskvalitet på alle nivåer. Kvalitet og kvalitetskultur utvikles og stimuleres både gjennom samarbeid og konkurranse.
Derfor forventer regjeringen 26 at styret og ledelsen på alle nivåer ved universitetene og høyskolene har høye ambisjoner for
utdanningsvirksomheten og prioriterer utdanningskvalitet i ressursfordeling, strategier og kommunikasjon
27 at fagmiljøene utvikler utdanningene i fellesskap, og at fagfellevurdering og kollegaveiledning blir en naturlig del av kvalitetsarbeidet ved institusjonene
28 studieprogramledelse med tydelig mandat og tilstrekkelig strategisk handlingsrom til å sørge for helhet og sammenheng i studieprogrammene
Derfor vil regjeringen 29 stimulere til økt bruk av fagfellevurdering på tvers av institusjoner 30 utvikle en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet for å stimulere til kunnskap,
kompetanse og innovativt arbeid i utdanningene.
Styring for utdanningskvalitet: kapittel 6
Reformene de siste tiårene har bidratt til større selvstendighet for universitetene og høyskolene, og regjeringen ønsker at denne utviklingen skal fortsette. Universitetene og høyskolene må samlet sett dekke samfunnets behov for kompetanse både i et kortsiktig og i et langsiktig perspektiv. Autonomi innebærer et stort institusjonelt ansvar for kvalitet i utdanningen. Institusjonenes arbeid med kvalitet må involvere de faglig ansatte og studentene. Institusjonenes faglige autonomi fjerner ikke det politiske ansvaret for styring av universitetene og høyskolene. Forskning, evaluering og god dokumentasjon er nødvendig for å sikre god effekt av innsatsen og åpenhet om resultatene.
Derfor forventer regjeringen 31 at den faglige virksomheten og studietilbudet holder tilstrekkelig faglig nivå, og at styrene
sørger for konsolidering av fagmiljøer der det er nødvendig 32 at universitetene og høyskolene samlet bruker de mulighetene den nye institusjonsstrukturen
gir til koordinering og samarbeid om utdanningstilbud 33 at universitetene og høyskolene tilgjengeliggjør informasjon om sine studieprogrammer for å
øke åpenheten 34 at universitetene og høyskolene har en vesentlig høyere investering i forskning på og utvikling
av egen utdanning og undervisningspraksis
Derfor vil regjeringen
4
35 bruke utviklingsavtaler for å bidra til bedre arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren, og for å understøtte nødvendige strategiske tiltak ved den enkelte institusjon
36 over tid redusere bruken av rammeplaner og i større grad overlate utviklingen av læringsutbyttet til et samarbeid mellom utdanningene og arbeidslivet
37 legge til rette for dialog og gode prosesser for å styrke samarbeidet om det samlede nasjonale utdanningstilbudet
38 styrke kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsarbeid, blant annet gjennom forskning på undervisning og læring i høyere utdanning
39 utvikle en portal for høyere utdanning med indikatorer på studieprogramnivå med data fra flere ulike kilder
1
NY PROFIL I MØA - NEW BUSINESS DEVELOPMENT (NBD)
Saksbehandler Lene Baldersheim Arkivreferanse 16/02303-12
Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 19/17
Forslag til vedtak: Styret oppretter New Business Development (NBD) som ny profil på masterstudiet med oppstart høsten 2018. Støtteprofilen startes høsten 2017.
Styret forventer at den videre utviklingen av profilen fortsetter langs de linjer som skisseres i saken, med vekt på å styrke profilens flerfaglige tilnærming.
Bakgrunn Advisory Board pekte i sitt møte i april 2016 på entreprenørskap som et fremtidig viktig område for NHH, og har ytret en forventning om at høyskolen utvikler et tilbud innen entreprenørskap. Institutt for Strategi og Ledelse har, i samarbeid med Programutvalget for Masterutdanningen, i tråd med diskusjonen i Advisory Board jobbet frem en ny profil innen entreprenørskap kalt New Business Development (NBD). Profilen lanseres som en støtteprofil fra høsten 2017 og som fullskala hovedprofil høsten 2018.
Ny profil i MØA - New Business Development Masterstudiet i økonomi og administrasjon har i dag åtte hovedprofiler, hvorav seks tilbys på engelsk. Studentene skal velge én hovedprofil (dybde), samt en støtteprofil (bredde) blant disse.
Målsettingen for den nye profilen New Business Development er å utdanne fremtidige ledere og entreprenører med solide kunnskaper og ferdigheter til å bidra til innovasjon og nyskapning langs mange dimensjoner. Profilen vil ikke bare fokusere på oppstart av nye bedrifter, men like mye på videreutvikling og vekst i innovative bedrifter. NHH vil bruke sin faglige styrke på et bredt sett av fagområder til å skape en ny spesialisering på et viktig og etterspurt område, samtidig som NBD kan fylle et gap i markedet for utdanningsprogrammer i innovasjon og entreprenørskap. Profilen vil også være åpen for internasjonale søkere og vil bli markedsført sammen med de øvrige internasjonale profilene i MØA.
Støtteprofilen lanseres høsten 2017, mens hovedprofilen i NBD vil åpne for studenter høsten 2018. Det er flere grunner til at hovedprofilen først rulles ut da. Da en stor del av den nye profilen består av nye emner må disse utvikles og koordineres. Det har også blitt jobbet mye med læringsutbyttebeskrivelser på profilnivå, og hvordan strukturen og emnene på profilen til sammen skal sørge for at studentene oppnår disse. Det har videre vært viktig for fagmiljøet at
2
NBD skal ha en praktisk komponent. Studiepoenggivende praksis av denne typen er nytt i MØA, og det har tatt tid å utvikle en konsept som passer til profilen og til studieprogrammet som helhet. Det gjenstår fremdeles en del arbeid før alle detaljer rundt praksisdelen er på plass. Det er parallelt jobbet med samarbeidsplattformer for en slik praksisdel. Med denne tidsplanen med oppstart av hovedprofilen fra høsten 2018 vil den nye profilen kunne markedsføres til både norske og internasjonale studenter fra omkring oktober/november med søknadsfrist 15.februar.
Saksgangen Profilen er utviklet av fagmiljøet på SOL, og diskutert i PMU-møtene 13. september 2016, 13. desember 2016 og sist 17.mars 2017. Det har vært løpende kontakt mellom dekanen og arbeidsgruppen på SOL gjennom arbeidet. Forslaget er sendt på høring i organisasjonen før siste behandling i PMU1.
Høringsuttalelsene er generelt svært positive til forslaget og uttrykker støtte til opprettelsen av den nye profilen. Det kom flere innspill til profilen, blant annet rundt det internasjonale aspektet, eksternt partnerskap, på læringsutbyttebeskrivelsene, studentenes studieløp og innspill til emner som kan inngå i en slik profil. Det kom også en del forslag til hvordan profilen kan videreutvikles.
En del av innspillene er allerede implementert, mens andre jobbes det fortsatt med. Dette gjelder særlig utformingen av praksisdelen, samt utvikling av emneporteføljen mer generelt. I tillegg må det sikres at profilens oppbygging er tilpasset studentenes studieløp. Det jobbes med å opprette en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal jobbe videre med profilen og få på plass detaljene som gjenstår frem mot oppstart i 2018.
PMU fremmer herved forslag om opprettelse av ny profil i New Business Development (NBD) for styret. Et utfyllende beskrivelse av bakgrunn, innhold og struktur for New Business Development er vedlagt, samt profilbeskrivelsen i kortform.
Vedlegg: - NBD – New Major at NHH. Utfyllende profilbeskrivelse - Profilbeskrivelse
Jan I. Haaland Leder/dekan
1 Det er mottatt høringsinnspill fra alle instituttene, NHHS og Studieadministrativ avdeling.
1
April 2017
“NEW BUSINESS DEVELOPMENT” NBD – New Major at NHH
Contents
1. MARKET GAP AND POSITION .......................................................................................................... 2
2. PROFILE ANCHORING ...................................................................................................................... 3
3. PROFILE GOALS AND LEARNING OUTCOMES .................................................................................. 4
4. NBD COURSES .................................................................................................................................. 5
4.1. NBD Major – compulsory courses ........................................................................................... 5
4.2. NBD Major – Electives courses ................................................................................................ 6
4.3. Course development ............................................................................................................... 8
4.6. Admission restrictions ............................................................................................................. 9
4.7. NBD courses and learning outcomes ...................................................................................... 9
4.8. NBD Minor – Støtteprofil ....................................................................................................... 11
4.9. NBD and The Innovation School at Berkeley (30 ECTS) ......................................................... 11
5. ROUTES TO A NBD MAJOR DEGREE............................................................................................... 12
5.6. The NBD-route ....................................................................................................................... 13
5.7. Innovation School route ........................................................................................................ 13
2
April 2017
1. MARKET GAP AND POSITIONTechnological advancements and globalization challenge organizations, industries and national
economies to be on constant alert to explore, develop and exploit new business opportunities.
Hence, there is considerable political encouragement on educational institutions, businesses,
and society to invest time, effort and money in developing a more entrepreneurial culture and
to support innovators and entrepreneurs in new business development projects.
Education programs that offer degrees and skill courses in innovation and entrepreneurship
are now commonplace. Within the Norwegian higher education sector, at least nine institutions
offer education programs, i.e. full master programs or specialized profiles, in the field of
innovation and entrepreneurship; even more offer individual level courses on innovation and
entrepreneurship. A further investigation of the course content of these programs reveals a
tendency to focus on the early stages of innovation and entrepreneurship processes.
This early stage focus fails to elucidate the fact that the majority of new business need to grow
to have the desired impact on the society and the economy. In order to provide the innovative
products and services consumers want, the jobs people need, and the economic growth
required to support the society we want, small businesses need to become medium sized
business, and medium sized businesses need to grow into big businesses. This means that in
addition to early stages of innovation and entrepreneurship, students have to be introduced to
concepts, theories and models that facilitate this development, e.g. by emphasizing business
model development, commercialization of innovation, and scaling up of innovations and
entrepreneurship. Educational programs on how to achieve such growth represents a
significant gap in the market and a unique market opportunity for NHH.
The proposed master profile in New Business Development aims to fill this gap. In doing so,
NHH aims to strengthen and to build on its nationally leading market position in new business
development by adding focus on how innovations and entrepreneurial projects can grow into
vital businesses. The concept of “New Business Development” is in nature interdisciplinary and
can unleash NHH’s interdisciplinary potential between academic fields such as marketing,
strategy, human resources management, finance, economics, ethics, and accounting. Hence,
3
April 2017
the NBD label reflects NHH’s strong interdisciplinary market position and the take on innovation
and entrepreneurship as a means to business development rather that an end goal in itself.
2. PROFILE ANCHORING
NHH will anchor and develop the NBD in its internationally strong academic network and
existing interdisciplinary resources, current programs and individual courses.
We conceptualize the NBD profile as part of a larger project anchored in NHH’s strategy “to be
among the leading business schools in Europe and at the top level internationally in selected
areas.” The following triangle figure depicts how different building blocks combine into NHH’s
ongoing projects. The building blocks are already well advanced and we plan to launch the full
NBD major profile from fall 2018; a NBD minor can already be offered from Fall 2017. Several
NBD elective courses have been up and running for many semesters already. The NHH-Berkeley
Innovation School is taking place for the first time Summer 2017. Finally, many of the NBD
elective courses are already up and running and will contribute to the interdisciplinary quality
of the profile.
FIGURE 1. THE BUILDING BLOCKS - INNOVATION & ENTREPENEURSHIP EDUCATION TRIANGLE
4
April 2017
3. PROFILE GOALS AND LEARNING OUTCOMES
A NHH major in “New Business Development” will educate future managers and entrepreneurs
who can contribute to developing innovative products and services consumers want, create the
jobs people need, and contribute to the economic growth required to support the society we
want. More specifically students will learn about:
• The dynamics of innovation and entrepreneurship in start-ups and established
corporations.
• The identification, conceptualization and implementation of new business
opportunities.
• Managing and scaling up of these new business opportunities.
More specifically the NBD build on the learning outcomes for the master level specified by the
National Qualification Framework (NQF). Below we list the students learning outcomes for
knowledge, skills and general competence.
Knowledge outcomes
The candidate:
• has academic knowledge to understand the complex processes and dynamics of
new business development.
• has research based knowledge on challenges associated with mobilizing
resources, scaling up and growth of ventures.
• has research based knowledge to reflect critically on theories and research on
new business development.
Skills outcomes
The candidate:
• can carry out an independent, limited research or new business development
project under supervision.
• can apply existing theories, methods and interpretations to specify new business
development projects.
• can assess the commercial viability of new business opportunities.
5
April 2017
General competence outcomes
The candidate:
• can contribute to new thinking and innovation processes by communicating new
business ideas and projects to different audiences.
• can mobilize resources for new business development projects.
• can collaborate and co-create in teams.
4. NBD COURSES
The NBD major consists of three compulsory core courses including a compulsory internship
course (NBD in Practice). In addition, elective theory and skills courses from several disciplines
at NHH give students opportunity to mix-and-match courses emphasizing different disciplines
such as marketing, strategy, human resources management, finance, economics, ethics, and
accounting. Together with the Master thesis of 30 ECTS credits, a complete NBD major must
yield 75 ECTS.
4.1. NBD Major – compulsory courses
All NBD major student must choose three compulsory courses - giving 22.5 ECTS points. First,
all NBD major students must take the NBDxxx Innovation & Entrepreneurship Theory and
Practice course and the NBDxxx NBD in Practice. Both are new courses offered from 2018. The
theory course educates the students to understand the phenomenon and the role of innovation
and entrepreneurship in the development of firms, industries and nations. The NBD in Practice
course will give students a practice touch with people, and organizational structures involved
in innovation and entrepreneurship processes. Second, students can choose between two
established method courses to fulfill the compulsory course requirement.
The NBDxxx NBD in Practice is a course format new to the NHH system. This requires the
development of guidelines on how to organize and evaluate such a course in a major profile.
PMU has already established a workgroup dedicated to these issues. Experience from other
universities and university colleges (such as Høyskolen på Vestlandet) suggests that internship
projects need good planning and preparation upfront to assure learning during the practice
period. To cater for this learning, the NBD in Practice course will start with a classroom
6
April 2017
component in the beginning of the semester where students prepare their individual NBD
practice-based projects according to specified program.
Table 1. Overview of the NBD Major Compulsory Courses
Course code
Course name Course responsible
Dep. Course offered
Spring 2017
Fall 2017
Spring 2018
Fall 2018
Spring 2019
NBDxxx Innovation & Entrepreneurship, Theory and Practice
Bram Timmermans SOL X X
NBDxxx NBD in practice Helge Thorbjørnsen et al.
SOL X
Empirical Methods Course—choose at least one of these
STR402a Master Thesis Karen Modesta Olsen
SOL X X
MBM400a Research for Brand Decisions
Einar Breivik SOL X X
NHH and NHH faculty have established relationships with a broad range of organizations that
under the supervision of the course coordinator can act as a matchmaker between students
and case companies (e.g. CSI, cluster organizations, BTO, Connect Vest). Students can also
propose their own case company as long as they follow the program script and advice from the
course coordinator. In addition will it be possible to draw on the many networks within NHH
that allow us to match students to relevant case companies. It is crucial for the quality of the
NBD major and for the recognition of this master externally, that NBD in Practice course works
well. More details about the organization, structure, learning outcomes and assessment of this
course are in the Appendix.
We acknowledge that the current study plan may represent a coordination challenge to
students who study a semester abroad. The workgroup at SOL collaborates with PMU to
accommodate this challenge.
4.2. NBD Major – Electives courses
Currently, the NBD profile has a total of 13 electives, eight with an NBD prefix and 5 electives
from other major profiles that are relevant for the NBD profile. Although most of these courses
are located at SOL, other departments also offer courses to the NBD profile. Efforts are ongoing
to develop the interdisciplinary nature of the NBD profile and we anticipate that more
departments will offer courses after the profile becomes established. Table 2 gives an overview
7
April 2017
of the elective courses already at place. At this stage, we have a repertoire of elective courses
that will give students ample choice: six new NBD courses and six elective courses that already
are working well. The courses cover both corporate and start up innovations and
entrepreneurship; products, services, and the collaborative economy; social entrepreneurship;
the entire value chain from R&D and product development to commercialization and branding;
venture capital and corporate finance; and business model innovation. The course offering
starts already 2017 with six courses offered in the spring semester and six courses in the fall
semester. This means that we have time to get student feedback and to develop the courses
for the profile launch fall 2018.
Table 2. Overview of NBD Major – Electives Courses
Course code
Course name Course responsible Dep.
Course offered
Spring 2017
Fall 2017
Spring 2018
Fall 2018
Spring 2019
NBDxxx Corporate Entrepreneurship
Seidali Kurtmollaiev & Tor W. Andreassen
SOL X X X
NBDxxx Business Model Innovation
Tina Saebi SOL X X
NBDxxx The Collaborative Economy
Ingeborg Astrid Kleppe SOL X X X
NBDxxx Branding for Entrepreneurs
Mark Pasquine SOL X X
NBDxxx Value-creation through service
Tor W. Andreassen SOL X X X
NBDxxx R&D and Intellectual Property
Steffen Juranek Malin E. Arve
FOR X X
NBDxxx Social Entrepreneurship
Bram Timmermans & Siri Terjesen
SOL
X Summer school course
X X
NBD-ELECTIVES FROM OTHER PROFILES
MBM428 Product Development and Design
Herbjørn Nysveen SOL X X X
MBM430 Global Business Venturing
Helge Thorbjørnsen SOL X ?
BUS446 Sustainable Business models
Sveinung Jørgensen Lars J.T. Pedersen
RRR X X X X X
FIE436 Venture Capital, Private Equity and IPO's
Casten Bienz FIN X X
FIE402 Corporate Finance Carsten Bienz, Einar Bakke
FIN X X X X
8
April 2017
4.3. Course development
The above course portfolio is a very good start and gives us a solid platform to build on. Hence,
we see the current NDB course portfolio as a work in progress where one prominent issue is to
strengthen the interdisciplinary content and another prominent issue is to account for the role
of new technology in the marketplace. By example, the department of finance (FIN) plans to
develop a course in “Entrepreneurial Finance” covering new business development and
financing of startups. Both FIN and SOL have concrete plans to develop courses focusing on the
“FINTECH” phenomenon. The term FINTECH can apply to any innovation in how people transact
business. Since the internet and mobile technology, revolution financial technology has grown
explosively, and FINTECH, which originally referred to computer technology applied to the back
office of banks or trading firms, now describes a broad variety of technological interventions
into personal and commercial finance. The advent of FINTECH has created a way for all entities
to have access to all financial tools and services at reasonable costs. Examples of FINTECH
developments include crowdfunding and robo-advisors, digital payments, peer-to-peer or
social lending, and insurance telematics. These innovative services disrupt the financial world
by including more participants in the money sector (see www.investopedia.com).
In addition to the development of new courses, the current workgroup at SOL would like to
highlight that there are courses in NHH’s course portfolio that would fit naturally in the NBD
profile but are only offered in Norwegian (e.g. “Team og Team Ledelse”, “Digitalisering”, and
“Strategisk Outsourcing og Franchising”). Due to its international nature, the NBD profile can
only offers courses in English; thus, it might be worth evaluating to what extent these and other
courses in Norwegian can be offered in English.
This summer – 2017 – we offer a summer school in Social Entrepreneurship. However, the
summer school is offered only to our partner universities, with limited room for NHH students.
As the topic is highly relevant for NBD students, we propose to consider developing a similar
course, albeit in a different form, that is part of the NBD profile.
The internal feedback on the NBD profile proposal demonstrates that other departments are
positive to the profile and will offer courses relevant to the profile. We propose to establish a
multi-departmental workgroup to:
9
April 2017
• Secure an interdisciplinary course profile.
• Develop and review the course portfolio (both major and minor).
• Collaborate on the internship component of the profile.
• Coordinate on overall course logistics.
• Strengthening the academic competences in NBD.
4.6. Admission restrictions
The NBD-profile is open for both students in the master’s program in Economics and Business
Administration (MØA) and international MSc-students, full-time and exchange students.
We adhere to the challenges the obligatory internship course “NBD in Practice” might offer in
linking students with relevant business cases, and the potential need to restrict admission to
the profile as a result. However, we deem it premature to discuss potential admission
restrictions at this stage.
4.7. NBD courses and learning outcomes
Table 3 provides an overview on how the learning goals of the program align with the learning
goals in the individual courses. The focus on these particular learning outcomes vary between
courses in their overall presence and intensity. For that reason, we rely on a color scheme
where light green cells indicate a low (or missing) emphasis on this particular learning outcome
and the dark green cells a strong emphasis on this learning outcome. Here we would like to
emphasize that some courses lack a detailed learning outcome description but tried to infer
this based on the overall course description; in those instances no course description was
available (dotted cells) we filled in after the work group’s perception on learning outcomes in
this course. This overview is incomplete and is subject to continuous changes and in close
collaboration with course responsible and PMU.
10
April 2017
Table 3: overview of learning outcomes per course
Learning outcomes has academic knowledge to understand the complex processes and dynamics of new business development.
has research based knowledge on challenges associated with mobilizing resources, scaling up and growth of ventures.
has research based knowledge to reflect critically on theories and research on new business development.
can carry out an independent, limited research or new business development project under supervision.
can apply existing theories, methods and interpretations to specify new business development projects.
can assess the commercial viability of new business opportunities.
can contribute to new thinking and innovation processes by communicating new business ideas and projects to different audiences.
can mobilize resources for new business development projects.
can collaborate and co-create in collaborate teams.
NBDxxx Innovation & Entrepreneurship, Theory and Practice
NBDxxx NBD in practice
STR402a Master Thesis
MBM400a Research for Brand Decisions
NBDxxx Corporate Entrepreneurship
NBDxxx Business Model Innovation
NBDxxx The Collaborative Economy
NBDxxx Branding for Entrepreneurs
NBDxxx Value-creation through service
NBDxxx R&D and Intellectual Property
NBDxxx Social Entrepreneurship
MBM428 Product Development and Design
MBM430 Global Business Venturing
BUS446 Sustainable Business models
FIE436 Venture Capital, Private Equity and IPO's
FIE402 Corporate Finance
11
April 2017
4.8. NBD Minor – Støtteprofil
The process of rolling out courses from spring semester 2017 and onwards enables the launch
of a NBD minor from the fall semester of 2017. The requirement for a NBD minor is that
students select 22.5 ECTS coursework among the courses with an NBD-prefix.
Experience from other education programs offering innovation and entrepreneurship
programs suggests that a NBD minor profile appeals to a diverse group of students. One reason
for this is that the labor markets to a limited degree explicitly demand skills within innovation
and entrepreneurship. We therefore expect that students at NHH will prefer to
combine/integrate a NBD minor with other profiles.
To obtain an NBD minor, students must select 22.5 ECTS from a list of courses:
• NBDxxx Corporate Entrepreneurship
• NBDxxx Business Model Innovation
• NBDxxx The Collaborative Economy
• NBDxxx Branding for Entrepreneurs
• NBDxxx Value-creation through service
• NBDxxx R&D and Intellectual Property
• NBDxxx Social Entrepreneurship
At this point, we limit the minor profile to courses with an NBD profile. In the further
development of this profile, we might want to open up for courses with other codes.
4.9. NBD and The Innovation School at Berkeley (30 ECTS)
The Innovation School at Berkeley represent the third building block in the Innovation and
Entrepreneurship Education initiative at NHH. The NHH responsible for the Innovation School
is Associate Professor Tor Aase Johannessen in collaboration with Professor Trond Petersen,
Department of Sociology at the University of California at Berkeley. The innovation school is an
exclusive NHH-UCB collaboration that takes place over 9 weeks in an intensive course syllabus
with several prominent professors involved.
The Innovation school syllabus explores examples from Silicon Valley and other large
organizations that have a strong culture of innovation. This program explores key concepts in
12
April 2017
corporate culture relevant to create innovation and intrapreneurship within technology-
dependent enterprises.
The courses prepare program participants for creating the needed cultural change for
companies to operate and compete more effectively on a global level. The program is a mix of
five critical areas:
a) Innovation and the anatomy of corporate culture
b) The process of taking an idea and accumulating resources to commercialize it
c) How to create and grow entrepreneurial organizations
d) New rules of effective leadership in an innovative culture
e) Sources of financing new ventures
5. ROUTES TO A NBD MAJOR DEGREE
There are two routes to a NBD Major at NHH (see Figure 2): The NBD-route and The Innovation-
School route.
Figure 2. Two routes to a NBD major degree at NHH
NBD-ROUTE INNOVATION SCHOOL-ROUTE
THEORY • NBDXXX - Innovation and
Entrepreneurship, Theory & Practice (7.5 ECTS)
INTERNSHIP• NBD- NBD in practice (7.5 ECTS)
METHOD • STR402A – Methodology for
Master Thesis (7.5 ECTS); or • MBM400 - Research for Brand
decision MBM400 (7.5 ECTS)
THEORY • NBDXXX - Innovation and
Entrepreneurship, Theory & Practice (7.5 ECTS)
METHOD • STR402A – Methodology for
Master Thesis (7.5 ECTS); or • MBM400 - Research for Brand
decision MBM400 (7.5 ECTS)
INNOVATION SCHOOL (30 ECTS)NBD ELECTIVES (22.5 ECTS)
NB
D
MA
JOR
MINOR PROFILE (22.5 ECTS) MINOR PROFILE (22.5 ECTS)
ELECTIVES (22.5 ECTS) ELECTIVES (22.5 ECTS)
13
April 2017
5.6. The NBD route
When following the NBD route students put together a course portfolio based on the set of
compulsory NBD courses (22.5 ECTS), NBD-approved electives (22.5 ECTS) and a master thesis
(30 ECTS).
Due to the requirement that students need to obtain knowledge, skills and competences from
at least two disciplines within business administration, students cannot combine a major in NBD
with a minor in Innovation School.
5.7. Innovation School route
Students that follow the Innovation School program have the opportunity to replace the
compulsory NBD in Practice (7.5 ECTS) and the required selection of NBD electives (22.5 ECTS).
This means that in order to obtain an NBD major profile the students have to follow the NBDxxx
Innovation and Entrepreneurship, Theory and Practice course and one of the compulsory
methodology courses, in addition to the Innovation School, if the follow this route.
14
April 2017
APPENDIX: NBDXXX – NBD in Practice
BACKGROUND
The NBD working group at SOL has discussed several alternative ways to integrate practice and real-life
experience into the NBD profile. Practice-based experience is of significant value to innovation and
entrepreneurship programs. The working group has evaluated two specific forms of real-life experience
teaching concepts: 1) Full time internship for a specified period; and 2) a practice course where student
teams collaborate with a case company on a specific real-life new business development project.
The first alternative, a fulltime internship, is problematic for two reasons. First, such internships
occupy most of the semester time available for students and therefore block attendance to other
courses necessary to complete the semester norm of 30 ECTS. A second challenge, based on experience
from other institutions, suggests that the firm case-pool in the greater Bergen area may be too limited
to accommodate this type of course on such a scale. Based on these concerns we have decided to
discard this alternative.
We therefore propose a “NBD in Practise” course, which shows similarities to the “CEMS Business
projects” course where student teams work on practice-based NBD projects. In these projects, a
corporate and an academic mentor will guide the student teams. A corporate mentor in the case
company facilitates and supervises the students’ interaction with the case company. In addition, s/he
shares his/her experience with the student team and provides council to the students. The academic
mentor provides advice and council to secure the academic dimension of the project.
Our proposal heavily builds on the working group’s contact with Høgskolen på Vestlandet (HVL).
HVL has many years of experience with internship and practice courses. In particular, Associate
professor Inger Beate Pettersen has built a substantial network with firms, startup milieus, business
clusters within great Bergen area as well as having earned a position in international forums for practice
teaching concepts. We see HVL as a strategic collaborative academic partner in further developing the
NBD practice course. First, we can benefit from sharing academic resources and ideas. Second, we need
to make sure that we coordinate our business contacts to complement each other rather than compete
in an otherwise scarce market.
The student project teams at HVL consist of both engineers and management student and they
work primarily with start-ups in the technology sector. The NBD market position focuses more on how
innovation start-ups and entrepreneurial projects can grow into vital businesses with emphasis on
commercialization, and scaling. The NBD will also work hard to establish practice projects that focus on
corporate innovation, entrepreneurship and change processes. In this way, the NHH NBD and the HVL
15
April 2017
student entrepreneurship program will complement each other in the market for educational
collaborative partnerships with practice projects.
To conclude the premises for the NBD practice course are as follows:
The NBD PRACTICE course is compulsory and earns 7.5 ECTS credits
Students work in teams on a real-life and ongoing NBD project.
Student practice teams have two mentors: One mentor from the project case company and an
academic mentor from the NBD profile.
The students can follow other courses in parallel and complete the semester norm of 30 ECTS.
NHH and HVL will collaborate and complement each other in the market for educational
collaborative partnerships with practice projects.
ORGANIZATION This project applies knowledge, skills, and competences the students have obtained through their
previous coursework on a real-live practice-based new business development project. Hence, the NBD
workgroup at SOL suggests that the “NBD in Practice” course fits best into the 3rd semester of the NBD
program.
The practice course starts with compulsory whole-day seminars that go in depth on topic necessary for
completing a project and for adhering to the profile standards for project discipline. During these
seminars the student groups:
- Will meet the (corporate) mentor who will introduce them to the company, the new business
development problem/challenge.
- Attend a skill seminar in teamwork and team management skills.
- Attend a skills seminar focusing on methods and guidelines to work with a real-life project.
During the seminar section, the course coordinator orchestrates the forming of student teams and
matching of student teams with a case project.
To assure a close interaction with the case organization, and that way get insights in real-life processes,
students are required to:
- spend at set amount of days at the company throughout the semester. This allows them to
interact with management and employees to obtain data and information relevant for the
project.
- hold regular status seminars for the case companies, and mentors, reporting about their
progress.
16
April 2017
In addition to these seminars, the students have to complete milestones to assure their progress. In
addition to these seminars, there are plans to let students participate in and report on at least one
“springbrett” at Connect Vest. A “Springbrett” is a platform where entrepreneurs present and receive
feedback from an expert panel to prepare them in developing a new business strategy
(www.connectnorge.no). As a final delivery, the students have the deliver a group-based project report
and an individual reflection report. The working group is currently in negotiation with Connect Vest on
this teaching component.
CASE COMPANIES
A main coordination task is to find companies that want to be involved in this course and offer the
opportunity to student teams to work on real new business development cases. In order to create a
good match between the company, their new business development case and the student team, the
coordinator needs to create an overview of these cases during the spring semester. During this process,
the coordinator selects relevant and realistic new business development cases and presents these cases
to prospective students. During the summer, the students can orientate themselves on the possibilities
prior to the start of the semester.
Case companies can be identified through various company networks within NHH and NHH partners
that can act as matchmaker between student teams and case organizations. Examples of such networks
and NHH partners are:
- Center for Service Innovation (CSI)
- Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
- Bergen Teknologioverføring (BTO)
- Cluster organizations (GCE, NCE, Arena)
- Connect Vest
Student can propose a case company, but the course coordinator has to give approval on the relevance
of the case company and the proposed new business development project.
LEARNING OUTCOMES Knowledge
Upon completion of the course the student:
- has advanced knowledge about new business development processes and how new business
development are developed in an advanced business plan.
- is able to make critical reflections regarding his/hers’ practice-based learning.
- has highly developed knowledge of what kind of resources, networks, competences and
strategies that is necessary to advance innovative and entrepreneurial ideas.
17
April 2017
Skills
Upon completion of the course the student:
- has acquired skill in applying theories, knowledge and tools relevant within innovation,
entrepreneurship and new business development.
- is able to take a position in a student team and participate in interactive processes with mentors
and other networks.
- Is able to take strategical and knowledge-based decisions during the project process.
- can access and mobilize the necessary external resources, knowledge and networks .
Competences
Upon completion of the course the student:
- can plan and execute various tasks, both individually and in groups that take place over a longer
period of time and which are in line with ethical requirements and guidelines.
- is able to disseminate knowledge on theories, problems and solutions in writing, orally and
other relevant means.
- can exchange viewpoints and experience with others based with the point of departure in
theories within innovation and entrepreneurship with the purpose to develop good practice.
- is able to develop a new business development idea into an advanced business plan.
- is able to mobilize necessary resources to advance project-based assignments.
- is able to take strategically and knowledge based decisions to develop the new business
development plan.
Assessment
The course assessment is a combination of:
- an oral examination with a point of departure in the group-based project work, but leading up
to individual grades (individual grades).
- Written individual level reflection report
Profile Description New Business Development April 2017
Profile goals A NHH major in “New Business Development” will educate future managers and
entrepreneurs who can contribute to developing innovative products and services consumers want, create the jobs people need, and contribute to the economic growth required to support the society we want. More specifically students will learn about:
The dynamics of innovation and entrepreneurship in start-ups and establishedcorporations.
The identification, conceptualization and implementation of new business opportunities. Managing and scaling up of these new business opportunities.
Admission The NBD-profile is open for both students in the master’s programme in Economics and
Business Administration (MØA) and international MSc-students.
The profile may need to restrict admission due to the obligatory course “NBD in Pratice”.
Learning outcomes Knowledge outcomes The candidate: has academic knowledge to understand the complex processes and dynamics of new
business development. has research based knowledge on challenges associated with mobilizing resources, scaling
up and growth of ventures. has research based knowledge to reflect critically on theories and research on new
business development.
Skills outcomes The candidate: can carry out an independent, limited research or new business development project under
supervision. can apply existing theories, methods and interpretations to specify new business
development projects. can assess the commercial viability of new business opportunities.
General competence outcomes The candidate: can contribute to new thinking and innovation processes by communicating new business
ideas and projects to different audiences. can mobilize resources for new business development projects. can collaborate and co-create in collaborative teams partnerships.
Profile structure Mandatory courses (Theory 7,5 ECTS + Methodology 7,5 ECTS)
+ NBD in Practice 7,5 ECTS + NBD Electives 22,5 ECTS + Master thesis = 75 ECTS
The Innovation school may replace the NBD electives and “NBD in Practice”. Students still have to take the mandatory courses and write the master thesis at NHH.
Courses Mandatory coursesNBDxxx Innovation and Entrepreneurship, Theory & Practice AND STR402A Methodology for Master Thesis OR MBM400 Research for Brand Decision
Practice courseNBDxxx NBD in practice
Elective coursesNBDxxx Corporate Entrepreneurship NBDxxx Business Model Innovation NBDxxx The Collaborative Economy NBDxxx Branding for Entrepreneurs NBDxxx Value-creation through service NBDxxx R&D and Intellectual Property NBDxxx Social Entrepreneurship MBM428 Product Development and Design MBM430 Global Business Venturing BUS446 Sustainable Business models FIE436 Venture Capital, Private Equity and IPO's FIE402 Corporate Finance
Research Distincion Work in progress
NBD as a minor To obtain an NBD minor students must select 22.5 ECTS from a list of courses:
NBDxxx Corporate Entrepreneurship NBDxxx Business Model Innovation NBDxxx The Collaborative Economy NBDxxx Branding for Entrepreneurs NBDxxx Value-creation through service NBDxxx R&D and Intellectual Property NBDxxx Social Entrepreneurship
Dette dokumentet er unntatt offentlighet.
Tittel: Status NHHE, gjennomgang og evaluering i forhold til strategi 2015-2017
Tilgangskode: Unntatt offentlighet
Paragraf: Offl §13 jfr Fvl §13.1pkt2
Dette punktet i sakslisten er begrenset.
Tittel: Tilsetting uten kunngjøring i stilling som professor ved Institutt for samfunnsøkonomiTilgangskode: Unntatt offentlighet Paragraf: Offl §25. første ledd
1
FORSLAG TIL REVIDERT VALGREGLEMENT FOR NHH
Saksbehandler Signe Morvik Arkivreferanse 15/00560-2
Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 22/17
Forslag til vedtak: Styret vedtar vedlagte forslag til endringer i valgreglementet. Styret noterer seg at instituttledelsens funksjonstid er prolongert til og med 31.12.2017, istedenfor til og med 31.07.17 (som valgreglementet foreskriver) slik at eventuelt valg av instituttledelse vil bli gjennomført høsten 2017.
Bakgrunn: Gjeldende valgreglement ved NHH ble vedtatt av Styret høsten 2009 med endringer 17.04.2015. På bakgrunn av endring i NHHs ledelsesmodell fra valgt til ansatt rektor (vedtatt av Styret 9. juni 2016 – sak 34/16) er det behov for å revidere valgreglementet slik at dette gjenspeiler nåværende ledelsesmodell. Rektor nedsatte 24. mars 2017 en valgkomité for årets valg ved NHH bestående av: Per Manne (leder), Einar Breivik, Kari Blom, Kristian Øpstad og Leder NHHS Mats Erik Wøien. Einar Breivik er senere byttet ut med Beate Sandvei. Oppnevningen ble gjort på fullmakt på grunn av tidsnød.
I tillegg til å være ansvarlig for valggjennomføringen ble valgstyret bedt om å se på NHHs valgreglement og foreslå nødvendige endringer slik at Styret i mai-møtet kan vedta valgreglement for de valg som skal foretas våren/sommeren 2017.
Når det gjelder instituttledelse er det ikke besluttet om denne skal velges eller tilsettes og dagens instituttledelse er prolongert til med 31.12.2017, istedenfor til og med 31.07.2017. Eventuelt valg av instituttledelse vil ikke bli gjennomført før høsten 2017, og det ble derfor antatt at det ikke er nødvendig å gjennomgå reglement for valg av instituttledelse før det eventuelt blir bestemt at denne skal velges.
1
Valgreglement for Norges Handelshøyskole
Vedtatt av styret 09.09.2009 med endringer vedtatt av styret 17.04.2015 og 03.05.2017.
Kapittel 1 Generelle bestemmelser
§ 1 Reglementets anvendelse
§ 2 Tidspunkt for gjennomføring av valg
§ 3 Valgperioden
§ 4 Stemmerett for tilsatte
§ 5 Stemmerett for studenter
§ 6 Liste over stemmeberettigede – klage over manntallsføringen
§ 7 Valgstyrer
§ 8 Kunngjøring av frister
§ 9 Forslagsrett og valgbarhet
§ 10 Kandidatpresentasjon
§ 11 Valgform og fremgangsmåte
§ 12 Krav til gyldig valg
§ 13 Elektronisk valg – innkalling og gjennomføring
§ 14 Valgmøte – innkalling og gjennomføring
§ 15 Kjønnsmessig ubalanse ved opptelling
§ 16 Tilsattes plikt til å ta mot verv
§ 17 Studenters plikt til å ta mot verv
§ 18 Valgprotokoll
Kapittel 2 Særlige regler for valg av styret ved Norges Handelshøyskole
§ 19 Styrets sammensetning
§ 20 Valgbarhet ved rektorvalget
§ 21 Valgdeltakelse og stemmevekter
§ 22 Valg av rektor og prorektor
§ 23 Valg av medlemmer fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling
§ 24 Valg av medlemmer fra tilsatte i teknisk eller administrativ stilling
§ 25 Valg av medlemmer fra studentene
§ 26 Valg for studentene
Kapittel 3 Særlige regler for valg av instituttstyrene
§ 27 Instituttstyrenes sammensetning
§ 28 Stemmerett, forslagsrett og valgbarhet
§ 29 Utpeking av undervisningsansvarlig
Kapittel 4 Klage – uttreden i valgperioden
§ 30 Klage
§ 31 Uttreden i valgperioden
Kapittel 5 Utfyllende regler – ikrafttreden
§ 32 Utfyllende regler
§ 33 Ikrafttreden
Formatted: Strikethrough
Formatted: Strikethrough
Formatted: Strikethrough
2
Valgreglement for Norges Handelshøyskole
Vedtatt av styret 09.09.2009 med endringer vedtatt av styret 17.04.2015 og 03.05.2017.
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1. Reglementets anvendelse
Dette reglementet gjelder for valg av rektor, prorektor, medlemmer og varamedlemmer til styret ved
Norges Handelshøyskole (heretter kalt styret), instituttleder, instituttnestleder, medlemmer og
varamedlemmer til instituttstyrene.
§ 2. Tidspunkt for gjennomføring av valg
Valgene skjer i vårsemesteret med virkning fra 1. august samme år.
Valgstyrene1 fastsetter tidspunkt for valgene innenfor de rammer som er fastsatt i dette reglement.
Valg av rektor, prorektor og medlemmer til styret skal gjennomføres før andre valg ved Norges
Handelshøyskole, når valgene skjer i samme semester.
§ 3. Valgperioden
For fire år velges:
- Rektor
- Prorektor
- Medlemmer til styret fra de tilsatte
- Varamedlemmer til styret fra de tilsatte
- Instituttleder
- Instituttnestleder
- Medlemmer til instituttstyrene fra de tilsatte
- Varamedlemmer til instituttstyrene fra de tilsatte
For ett år velges:
- Et eventuelt medlem og to varamedlemmer til styret fra gruppen midlertidig tilsatte i
undervisnings- og forskerstillinger2
- Et eventuelt medlem og to varamedlemmer til instituttstyrene fra gruppen midlertidig
tilsatte i undervisnings- og forskerstilling3
- Medlemmer og varamedlemmer til styret fra studentene
- Medlemmer og varamedlemmer til instituttstyrene fra studentene
Ingen kan gjenvelges som rektor, prorektor, instituttleder, instituttnestleder, styremedlem, eller
instituttstyremedlem hvis vedkommende vil ha fungert i vervet i et sammenhengende tidsrom på
åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse.
1 Se § 7. 2 Se § 19.2. 3 Se § 27.d.
3
Dersom det i styret/instituttstyrende er en gruppe som ikke har mange nok medlemmer i forhold til
fastsatt andel, og det heller ikke er varamedlemmer som kan tre inn i vervene, kan
styret/instituttstyrene beslutte at det skal holdes suppleringsvalg.
§ 4. Stemmerett for tilsatte
Stemmerett har den som har tiltrådt stilling ved Norges Handelshøyskole senest på valgdagen(e).
Stemmerett har likevel ikke:
a) Den som er tilsatt i mindre enn 50 % stillingsbrøk,
b) Den som er tilsatt eller engasjert for mindre enn ett år, hvis ikke han eller hun har vært i
sammenhengende tilsettingsforhold ved Norges Handelshøyskole i minst ett år når valget
holdes.
Eksternt finansiert i midlertidig undervisnings- og forskerstilling som Norges Handelshøyskole har
arbeidsgiveransvar for, har stemmerett på lik linje med midlertidig tilsatte når vedkommende har
fast arbeidsplass ved Norges Handelshøyskole og vedkommende ellers fyller de vanlige vilkår for
stemmerett.
Eksternt finansiert fast tilsatt i midlertidig gavestilling har stemmerett på lik linje med fast tilsatte.
Tilsatte med forskningstermin beholder sin stemmerett. Stemmeretten faller bort for den som har
permisjon for å arbeide i annen stilling. Dette gjelder likevel ikke hvis han eller hun i permisjonstiden
er tilsatt i en annen stilling ved Norges Handelshøyskole og ikke har stemmerett i denne.
Ingen kan ha mer enn en stemme i et valg. Eksisterer en person i flere manntall skal kun en stemme
kunne avgis. Forekomster skal prioriteres i slik rekkefølge: tilsatt i undervisnings- og forskerstilling,
tilsatt i teknisk eller administrativ stilling, student.
Ingen kan ha stemmerett mer enn et sted. Tilsatte har stemmerett hos sitt
primærarbeidssted/institutt. Studenter med tilknytning til flere steder må i stemmeregistreringen
bestemme hvor de vil anvende sin stemmerett.
Det sentrale valgstyret avgjør tvilsspørsmål om stemmerett og stemmekrets.
§ 5. Stemmerett for studenter
Stemmerett ved valg av representanter for studentene har den som har betalt semesteravgift og
foretatt registrering ved Norges Handelshøyskole for vårsemesteret innen frist fastsatt av
Studieadministrasjonen. Ved suppleringsvalg kan styret/instituttstyrene fastsette annen frist, dersom
dette er hensiktsmessig. Stemmeretten begrenses i overensstemmelse med § 4, 5. og 6. ledd.
§ 6. Liste over stemmeberettigede – klage over manntallsføringen
Administrerende direktørRektor er manntallsfører. Et manntall over de som har stemmerett skal
være satt opp senest seks uker før vedkommende valg for tilsatte og studenter. Manntallet skal
straks legges ut til gjennomsyn for alle det vedkommer.
Klage over manntallsføringen avgjøres av det sentrale valgstyret.
§ 7. Valgstyrer
4
Styret oppnevner det sentrale valgstyret, som er felles for rektor- og prorektorvalget, og for valg av
styremedlemmer og varamedlemmer til styret. Det sentrale valgstyret har normalt fem medlemmer,
der hvert kjønn skal være representert med minst to medlemmer4.
Hvert instituttstyre oppnevner sitt valgstyre for valg av instituttleder, instituttnestleder, medlemmer
og varamedlemmer til instituttstyret. Disse valgstyrene har normalt 3 medlemmer, der begge kjønn
skal være representert.
Styret/instituttstyrene oppnevner valgstyrets leder og nestleder.
Dersom medlem av et valgstyre er foreslått som kandidat til verv, trer vedkommende ut av valgstyret
for dette valget. Rektor/instituttleder oppnevner nytt medlem for dette valget.
Valgstyrene skal administrere valgene og forberedelsene til dette. Det skal også påse at valg ikke
finner sted før det er fremmet forslag på minst like mange personer som det skal velges, medregnet
varamedlemmer.
Valgstyrene er vedtaksføre når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. De gjør vedtak med
vanlig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Medlem av det sentrale valgstyret
kan bringe avgjørelser i valgstyret inn for styret. Medlem av instituttenes valgstyrer kan bringe
avgjørelser i sitt valgstyre inn for det sentrale valgstyret.
Det sentrale valgstyret kan motta delegert avgjørelsesmyndighet i saker som etter dette reglement
er tillagt styret.
Administrerende direktørRektor oppnevner sekretær for det sentrale valgstyret. Instituttene
oppnevner sekretær for sine valgstyrer. Sekretær for det sentrale valgstyret bistår instituttenes
valgstyrer.
§ 8. Kunngjøring av frister
Frist for å fremsette forslag på kandidater, innkalling til valg og gjennomføring av valg fastsettes av
valgstyrene og kunngjøres i god tid før valget.
I kunngjøringen gjøres det også kort rede for reglene om fremsettelse av forslag og for
fremgangsmåten ved valgene.
§ 9. Forslagsrett5 og valgbarhet
Alle stemmeberettigede ved de respektive valg har forslagsrett6.
Alle stemmeberettigede er valgbare ved de respektive valg. Dette gjelder likevel ikke
administrerende direktør og assisterende direktørrektor og prorektorer. Ved rektorvalget gjelder
egne regler.7
4 Jf likestillingsloven § 13. 5 Forslagsfristene i denne bestemmelsen må sees i sammenheng med § 16.4. 6 Se §§ 23, 24, 25 og 28. 7 Se § 20.
Formatted: Strikethrough
Formatted: Strikethrough
Formatted: Strikethrough
Formatted: Strikethrough
5
Forslag på kandidat til rektor, prorektor, medlemmer og varamedlemmer til styret skal være
innkommet til det sentrale valgstyret senest fire uker før valget.8
Forslag på kandidater til instituttleder, instituttnestleder, medlemmer og varamedlemmer til
instituttstyrene skal være innkommet til instituttets valgstyre senest to uker før valget.
Forslag må innleveres skriftlig eller på e-post til valgstyrene. Forslag på kandidater til rektor og
prorektor må være underskrevet av minst fem stemmeberettigede. Forslag på kandidater til
instituttleder og nestleder må være underskrevet av minst to stemmeberettigede. Forslag på øvrige
kandidater må være underskrevet av forslagsstiller.
Fremsatte forslag skal straks meddeles de foreslåtte kandidater og kunngjøres for de
stemmeberettigede. Når fristen for å fremsette forslag er ute, kunngjøres en samlet oversikt over de
innkomne forslag.
Styret/instituttstyrene kan oppnevne en valgkomité for å søke etter kandidater.
§ 10. Kandidatpresentasjon
Før valget skal kandidatene presenteres for Norges Handelshøyskoles /instituttets tilsatte og
studenter9. Det er valgstyret som er ansvarlig for at presentasjonen gjennomføres på forsvarlig måte
i god tid før valget.
§ 11. Valgform og fremgangsmåte
Det skal gjennomføres valg av følgende grupper:
- rektor og prorektor
- instituttleder og instituttnestleder
- medlemmer og varamedlemmer til styret fra tilsattes grupper
- medlemmer og varamedlemmer til instituttstyrene fra tilsattes grupper
- studentrepresentanter
Valg av rektor og prorektor/instituttleder og instituttnestleder skjer normalt ved flertallsvalg.
Valgstyrene kan likevel beslutte at valget skjer som preferansevalg, dersom dette er mest
hensiktsmessig. Valget gjennomføres normalt elektronisk, men valgstyrene kan beslutte at valget skal
gjennomføres som valgmøte med representativ valgforsamling.
Valg av medlemmer og varamedlemmer til styret/instituttstyret fra tilsattes grupper skjer ved
preferansevalg. Valgstyrene kan likevel beslutte at valget skjer som flertallsvalg, dersom dette er
mest hensiktsmessig. Valget gjennomføres normalt elektronisk, men valgstyrene kan beslutte at
valget skal gjennomføres som valgmøte innenfor hver gruppe.
Valg av medlemmer og varamedlemmer fra studentene til styret10 skjer ved urnevalg og elektronisk
valg som flertallsvalg.
8 For studentene gjelder § 25. 9 Presentasjon for studenter er bare aktuelt ved valg til rektorvalg ogav medlemmer til styret. 10 For valg av studentmedlemmer til instituttstyrene, se § 28.5.
6
Ved valg på instituttene kan det ved valg av instituttleder og nestleder, og øvrige valg benyttes
stemmeseddel hvor de stemmeberettigede kan velge å stemme på de foreslåtte kandidater eller
stemme blankt. Instituttets valgstyre kan vedta slik forenklet stemmeprosess når:
- oppnevnt valgkomité fremlegger et omforent forslag til kandidater
- det ikke er innkommet forslag til kandidater utover valgkomiteens forslag innen fristen i § 9,
4. ledd
- antall foreslåtte kandidater er likt det antall kandidater som skal velges
§ 12. Krav til gyldig valg
For gyldig valg kreves at minst 50 % av de stemmeberettigede tilsatte har avgitt stemme.11 Det er
adgang til å avgi blank stemmeseddel. Blanke og ugyldige stemmer regnes i denne sammenheng som
avgitte stemmer.
Dersom valget er ugyldig, jf første ledd, skal dette kunngjøres av valgstyret og det skal gjennomføres
et nytt valg.
§ 13. Elektronisk valg – innkalling og gjennomføring
1) Innkalling til elektronisk valg gis hver enkelt stemmeberettiget med 14 dagers varsel.
2) Det er adgang til å melde forfall til valgstyrene. Forfallsmelding kan trekkes innen valgets
begynnelse. Dersom forfallsmeldingen trekkes, vil stemmeretten være i behold.
3) Kandidatene presenteres med navn og tilhørighet i innkallingen.
4) Ved uttak av data etter stemmegivningen for kjøring i opptellingsprogram skal flere av
valgstyrets medlemmer være tilstede. Ved opptellingen gjennomføres først en testkjøring på
et datasett med kjent resultat.
5) Ved flertallsvalg vil en kandidat som får mer enn halvparten av de avgitte stemmene etter
første valgomgang bli valgt.
Dersom ingen av kandidatene får over halvparten av stemmene i første valgomgang,
avholdes ny valgomgang med de to kandidatene som fikk flest stemmer i første valgomgang.
Resultat av første valgomgang kunngjøres straks. Ny valgomgang gjennomføres i samsvar
med paragrafen her. Valgstyret fastsetter tidspunkt for gjennomføring og innkaller til valg.12
6) Fremgangsmåten ved preferansevalg er gitt i nærmere bestemmelser, se vedlegg 1 –
«Bestemmelser om fremgangsmåten ved preferansevalg». Valgoppgjør ved preferansevalg
gjennomføres som hovedregel ved bruk av dataprogram etter utfyllende regler fastsatt av
styret.
§ 14. Valgmøte – innkalling og gjennomføring
1) Skal valget skje i møte, innkaller valgstyrene til dette med minst 14 dagers varsel.
2) Eventuelt forfall skal meldes straks det er klart at et medlem ikke kan møte. Hvis et medlem
som har meldt forfall likevel møter, har han eller hun stemmeretten i behold.
3) Dersom flertallsvalg gjennomføres som valgmøte fører velgerne opp navnet på den
kandidaten velgeren ønsker å gi sin stemme. Den som har fått mer enn halvparten av de
avgitte stemmer, er valgt. Får ingen slikt flertall i første valgomgang, holdes det ny
avstemning. Hvis heller ingen får slikt flertall ved denne valgomgangen, holdes det en tredje
11 For studentene gjelder § 26. 12 Se § 13.1.
7
avstemning. Ved denne kan det bare stemmes på de to kandidater som fikk flest stemmer i
annen valgomgang. Har en fått høyeste og en eller flere fått nest høyeste stemmetall, foretas
omvalg blant samtlige av disse. Valgt ved denne valgomgang er den kandidat av disse som får
flest stemmer.
4) Hvis to kandidater får høyeste stemmetall, skal det skje omvalg mellom disse. I tilfelle
stemmelikhet i siste valgomgang avgjøres valget ved loddtrekning ved myntkast.
5) Valg av varamedlemmer skjer som flertallsvalg ved at alle velges samtidig. De som har fått
flest stemmer er valgt. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning ved myntkast.
Varamedlemmene rangeres i henhold til avgitte stemmer.
6) Fremgangsmåten ved preferansevalg er gitt i nærmere bestemmelser, se vedlegg –
«Bestemmelser om fremgangsmåten ved preferansevalg».
7) Det gis adgang til å avgi forhåndsstemme ved rektor og prorektorvalget, valg av medlemmer
og varamedlemmer til styret, valg av instituttleder og instituttnestleder og valg av
medlemmer og varamedlemmer til instituttstyrene når disse valgene gjennomføres som
preferansevalg. Rett til å avgi forhåndsstemme har også studentrepresentantene som har
stemmerett ved rektor og prorektorvalget. Forhåndsstemme må være innkommet til
valgstyrene innen en frist som valgstyrene har fastsatt i innkallingen. Hvis den som har avgitt
forhåndsstemme, likevel møter, skal forhåndsstemmen trekkes tilbake og vedkommende
stemmer på vanlig måte. Når forhåndsstemme avgis, skal stemmeseddel sendes i lukket
konvolutt til valgstyrene. Hver konvolutt legges i en ytre konvolutt påført velgerens navn og
stilling. Konvolutter med forhåndsstemmer legges sammen med de møtendes avgitte
stemmer og telles opp samtidig med disse.
8) Den som blir nektet å avgi stemme, skal likevel gis anledning til å levere stemmeseddel. Slik
stemmeseddel skal ikke legges i valgurnene, men i en særskilt lukket konvolutt påført navn
og adresse for velgeren. Stemmeseddelen skal oppbevares på betryggende måte med tanke
på eventuell klage.
§ 15. Kjønnsmessig ubalanse ved opptelling
Viser det seg ved opptellingen at et kjønn ikke vil være representert i samsvar med krav om
kjønnsfordeling13 etter dette reglement erstattes den eller de lavest rangerte blant det
overrepresenterte kjønn med den eller de høyest rangerte blant det underrepresenterte kjønn. Ved
flertallsvalg i henhold til deres stemmetall og ved preferansevalg i henhold til nærmere
bestemmelser om opptellingsmåte14.
Bestemmelse om kjønnsmessig fordeling i valgreglementets § 16 gjelder for studentene.
§ 16. Tilsattes plikt til å ta imot verv
Tilsatt som blir valgt til verv etter dette reglement, har plikt til å ta imot vervet. Den som har gjort
tjeneste i et verv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i
vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for
valg som medlem i neste periode.
13 Se §§ 23, 24, og 28. 14 Se «Bestemmelser om fremgangsmåten ved preferansevalg» pkt 8.
8
Den som er foreslått som kandidat ved valg etter dette reglement og kan kreve seg fritatt, må gi
beskjed om dette senest én uke etter å ha mottatt melding om forslaget.
Rektor kan etter søknad frita for valg eller for fortsatt funksjon i et verv den som ikke uten
uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine funksjoner i dette. Den som er tilsatt i
deltidsstilling, kan også fritas hvis vervet vil medføre at det blir urimelig byrdefullt eller vanskelig for
vedkommende å utføre arbeid i denne.
§ 17. Studenters plikt til å ta imot verv
Student som er foreslått som kandidat ved valg, må gi beskjed senest én uke etter å ha mottatt
melding om forslaget hvis han eller hun nekter å ta imot valg.
Student som tar imot valg etter dette reglement, har plikt til å fungere i vervet for hele valgperioden
så lenge han eller hun er valgbar. Rektor/instituttstyret kan etter søknad frita for fortsatt funksjon i
et verv den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine funksjoner i
vervet.
§ 18. Valgprotokoll
Utfallet av valg etter dette reglement skal føres inn i en særskilt valgprotokoll som underskrives av
valgstyrene. Melding om utfallet av valget sendes til administrerende direktørrektor og kunngjøres
straks.
Kapittel 2. Særlige regler for valg av Styret styret ved Norges Handelshøyskole
§ 19. Styrets sammensetning
Styret ved Norges Handelshøyskole består av rektor, tre fire medlemmer valgt blant tilsatte i
undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant tilsatte i teknisk eller administrativ stilling, to
medlemmer valgt blant studenter og fire eksterne medlemmer15. Rektor er styrets leder.
Hvis de midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling utgjør mer enn 25 prosent16 av de
tilsatte i undervisnings- og forskerstilling ved høyskolen, utgjør de en egen valgkrets som ved særskilt
valg skal velge ett av de tre styremedlemmene fra de tilsatte i undervisnings- og forskerstilling fra sin
krets.
Har et medlem forfall, innkalles varamedlem fra vedkommendes valgkrets. Har rektor forfall fungerer
prorektor som styreleder.
§ 20. Valgbarhet ved rektorvalget
Valgbare som rektor og prorektor er tilsatte ved Norges Handelshøyskole og eksterne kandidater17.
§ 21. Valgdeltakelse og stemmevekter
15 Disse oppnevnes av Kunnskapsdepartementet oppnevner de eksterne styremedlemmene etter forslag fra Norges Handelshøyskole og utpeker en av dem som styrets leder, jf universitets- og høyskoleloven § 9-4.6 og § 9-3.2. 16 Beregningen gjøres på grunnlag av manntallet jf § 6. 17 Jf universitets- og høyskoleloven § 10 -2.1. Se også § 9 i dette reglement. Formatted: Strikethrough
9
Ved valget deltar følgende grupper med gitt fordelingsnøkkel18 for stemmene.
- Faste og midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger 63 %
- Tilsatte i teknisk eller administrativ stilling 15 %
- Studenter 22 %
Foretas valget i et valgmøte med representativ valgforsamling skal representasjonen motsvare denne
fordelingsnøkkelen. Studentene utpekes eller velges av NHHS.
§ 22. Valg av rektor og prorektor
Rektor og prorektor foreslås og velges som team, der prorektor er rektors stedfortreder.
§ 23. Valg av medlemmer til styret fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling
Medlemmer og varamedlemmer til Styret fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling velges normalt
etter rektor og prorektorvalget. Stemmeberettiget er alle tilsatte i undervisnings- og forskerstilling
som har stemmerett i henhold til § 4.
Rektor og prorektorer ved Norges Handelshøyskole kan ikke velges som medlem av styret.
Det skal velges tre fire medlemmer unummerert og 5 seks varamedlemmer i nummerert rekkefølge.
Ved valg av medlemmer skal begge kjønn være representert, og ved valg av varamedlemmer skal
hvert kjønn være representert med minst to medlemmer19.
Dersom de midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling etter § 19 har krav på egen
representant i Styretstyret, holdes separate valg for de to grupper tilsatte i undervisnings- og
forskerstilling. I dette tilfellet skal de to gruppene (faste og midlertidig tilsatte) velge henholdsvis to
tre medlemmer unummerert og tre fire varamedlemmer i nummerert rekkefølge og ett medlem og
to varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Ved valg av medlemmer og varamedlemmer fra fast
tilsatte skal begge kjønn være representert. Ved valg av varamedlemmer fra midlertidig tilsatte skal
begge kjønn være representert.
§ 24. Valg av medlemmer til styret fra tilsatte i teknisk eller administrativ stilling
Medlemmer og varamedlemmer til Styret fra teknisk eller administrativ stilling velges normalt etter
rektor og prorektorvalget. Stemmeberettiget er alle tilsatte i teknisk eller administrativt stilling som
har stemmerett i henhold til § 4.
Administrerende direktør og assisterende direktør ved Norges Handelshøyskole kan ikke velges som
medlem av Styret.
Det skal velges ett medlem og to varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Ved valg av
varamedlemmer skal begge kjønn være representert.
§ 25. Valg av medlemmer fra studentene
Medlemmer og varamedlemmer til Styret styret fra studentene velges ved urnevalg og elektronisk
valg i vårsemesteret hvert år.
18 Jf universitets- og høyskoleloven § 10-2.4. 19 Jf likestillingsloven § 13.
Commented [PEM1]: Denne setningen er flyttet hit fra § 24, da rektor og prorektorer normalt vil være personer i undervisnings- og forskerstilling, og ikke teknisk eller administrativ stilling.
Commented [PEM2]: Antall medlemmer fra denne gruppen øker ifølge UH-loven med én, siden tilsatt rektor ikke sitter i Styret.
Formatted: Strikethrough
10
Datoen for valget og fristen for å fremsette forslag på kandidater fastsettes av Kjernestyret og
kunngjøres før utgangen av mars måned. I kunngjøringen gjøres det også kort rede for reglene om
fremsettelse av forslag og for fremgangsmåten for valget.
Forslag på kandidater til medlemmer og varamedlemmer fra studentene skal være innkommet til
Kjernestyret senest to uker før valget avholdes. Forslag må innleveres skriftlig eller via e-post til
Kjernestyret og være bekreftet av forslagsstiller. Selvlansering av kandidatur som studentmedlem i
Styret styret kan foretas samme dag som valget avholdes.
Fremsatte forslag skal straks meddeles de foreslåtte kandidater og deretter kunngjøres for de
stemmeberettigede. Når fristen for å fremsette forslag er ute, kunngjøres en samlet oversikt over de
innkomne forslag.
§ 26. Valg for studentene
Kjernestyret fastsetter tidspunkt for innkalling og avholdelse av valget.
Det skal velges to medlemmer i unummerert rekkefølge og minst like mange varamedlemmer i
nummerert rekkefølge.
Valget skjer som flertallsvalg, og det kreves et flertall av de avgitte stemmer for at en kandidat skal
anses som valgt20. Begge kjønn skal være representert både blant medlemmer og varamedlemmer.
Valget skjer som flertallsvalg. Ved stemmelikhet skal det skje omvalg mellom de som står likt. Det
sentrale valgstyret fastsetter, i samråd med Kjernestyret, de nærmere regler for valget.
Kapittel 3. Særlige regler for valg av instituttstyre
§ 27. Instituttstyrenes sammensetning
Instituttstyrene skal ha fra sju til ti21 medlemmer og sammensettes22 på følgende måte:
a) Instituttleder
b) Instituttnestleder
c) To til fem tilsatte i undervisnings- og forskerstilling
d) Dersom de midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling utgjør over 25 % av de
tilsatte i undervisnings- og forskerstilling på instituttet, skal et av styremedlemmene i pkt c
velges fra og av denne gruppen. Dette er valgfritt, dersom gruppen utgjør en mindre andel
enn 25 %.
e) En tilsatt i teknisk eller administrativ stilling23
f) To studenter
I tillegg kan det velges en eller flere varamedlemmer for gruppene angitt i bokstav c, d og e. Et
varamedlem kan knyttes til instituttstyremedlemmets person24.
20 Se § 14. 21 Dersom antall medlemmer i instituttstyret er et partall, har leder dobbeltstemme. 22 Antall styremedlemmer må avklares før valget. 23 Administrativ leder ved instituttet er valgbar. 24 Denne bestemmelsen forutsetter at medlem og varamedlem til instituttstyret velges som par.
Commented [PEM3]: Beskrivelsen i § 14 passer dårlig for studentenes valg, som går over flere dager. Forslaget her er samme formulering som brukes ved Universitetet i Oslo.
Formatted: Strikethrough
11
Instituttstyret er vedtaksdyktig når mer enn halvparten av instituttstyret, inkludert leder eller
instituttnestleder, er til stede og avgir stemme.
Instituttstyret skal ha undervisningsansvarlig. Vervet utøves av en eller flere av medlemmene under
pkt c25.
Administrativ leder ved instituttet kan av instituttstyret oppnevnes som sekretær for instituttstyret26.
Instituttstyrene kan gi andre personer adgang til instituttstyrets møter med tale og forslagsrett,
herunder tilsatte i bistilling.
§ 28. Stemmerett, forslagsrett og valgbarhet
Ved valg av instituttleder og instituttnestleder, har alle tilsatte ved det respektive institutt
stemmerett i henhold til § 4. Alle tilsatte med stemmerett har forslagsrett. Ved valg av instituttleder
og instituttnestleder skal stemmene fra midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling ha 25 %
stemmevekt.
Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling med stemmerett er valgbare til vervene som
instituttleder, instituttnestleder, undervisningsansvarlig og representanter for de faste ansatte i
undervisnings- og forskerstillinger.
Ved valg av representanter for de faste tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger er det bare tilsatte
i denne gruppen som har stemmerett.27
Dersom de midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger skal ha en representant28 i
instituttstyret, har tilsatte innen denne gruppen stemmerett i henhold til kravene i første avsnitt.
Valgbar i denne gruppen er midlertidig tilsatte med minst to år igjen av sitt engasjement.
NHHS ved Kjernestyret har ansvar for oppnevning eller valg av studentrepresentanter. Oppnevning
skjer med de frister som fremgår av § 2.
Krav til kjønnsfordeling29 skal praktiseres etter de prinsipp som er lagt til grunn i § 2330.
§ 29. Utpeking av undervisningsansvarlig
Vervet som undervisningsansvarlig skal utøves av styremedlemmer som representerer fast tilsatte i
undervisnings- og forskerstillinger.
Instituttstyret utpeker, etter at det er konstituert, den som skal inneha vervet, og bestemmer
hvordan vervet skal organiseres. Det er adgang til at vervet kan deles på flere av
instituttstyremedlemmene, og at fungeringsperioden som undervisningsansvarlig deles opp innenfor
valgperioden.
25 Se § 29. 26 Dette forutsetter at administrativ leder ikke er valgt inn i instituttstyret. 27 Dersom de midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling ikke skal velge egen representant, skal disse gis stemmerett ved valg av representanter for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. 28 Se § 27.d. 29 Jf analogi til universitets- og høyskoleloven § 9-4.9 og likestillingsloven § 13. 30 Se likestillingsloven § 13.
12
Et alternativ til bestemmelsen i avsnittet over er at valgmøte bestemmer hvordan vervet som
undervisningsansvarlig skal organiseres. En slik beslutning vil være bindende for instituttstyret.
Kapittel 4. Klage – uttreden i valgperioden
§ 30. Klage
Alle som har stemmerett ved et valg, kan klage over feil ved dette. Den som blir nektet stemmerett,
kan klage over dette.
Klage må være innkommet til valgstyrene senest åtte dager etter at valgutfallet foreligger.
Valgstyrene kan bestemme at det skal holdes ny opptelling når dette kan være nok til å rette opp
eventuelle feil. I motsatt fall avgir valgstyrenes uttalelse om klagen og sender den deretter straks til
rektor.
Mener rektor at en feil har hatt vesentlig beslutning betydning for valget, kan det rektor fastsette
beslutte at det skal holdes nytt valg. Dette skal holdes snarest mulig.
§ 31. Uttreden i valgperioden
Den som slutter i tilsettingsforhold eller som student ved Norges Handelshøyskole, trer ut av
styret/instituttstyret fra det tidspunkt vedkommende slutter. Innehaver av tillitsverv skal fratre når
valgbarheten opphører.
Den som har permisjon, trer ut i permisjonstiden. Ved forskningstermin, kan styremedlemmet selv
vurdere behovet for å tre ut.
Varamedlem rykker i disse tilfellene opp som fast medlem, eventuelt som medlem i permisjonstiden.
Fratrer rektor/instituttleder mer enn seks måneder før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg for den
tid som er igjen. Dersom fratredelse mindre enn seks måneder før funksjonstiden er ute, konstituerer
instituttstyret prorektor/instituttnestleder som ny rektor/instituttleder.
Fratrer prorektor/instituttnestleder mer enn seks måneder før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg
for den tid som er igjen. Dersom fratredelse mindre enn seks måneder før funksjonstiden er ute,
konstituerer instituttstyret ny prorektor/ny nestleder blant styremedlemmene fra tilsatte i
undervisnings- og forskerstilling.
Kapittel 5. Utfyllende regler – ikrafttreden
§ 32. Utfyllende regler
Styret kan gi nærmere bestemmelser om utfylling og gjennomføring av dette reglement.
§ 33. Ikrafttreden
Dette reglement trer i kraft straks, fra samme tidspunkt opphører valgreglementet av 13. august
1998.
1
STYRELEDER/REKTOR ORIENTERER MØTE 4/17
Saksbehandler Signe Morvik Arkivreferanse 15/01883-15
Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 23/17
Forslag til vedtak: Styret tar orienteringen til etterretning.
Bakgrunn: Styreleder/rektor orienterer om aktuelle saker i møte.
1
STYRET - ADM.DIR. ORIENTERER MØTE 4/17
Saksbehandler Signe Morvik Arkivreferanse 15/01884-16
Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 24/17
Forslag til vedtak: Styret tar orienteringen til etterretning.
Bakgrunn: Adm. direktør orienterer om aktuelle saker i møte.
1
EVENTUELT - MØTE 4/17
Saksbehandler Signe Morvik Arkivreferanse 15/01885-16
Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 25/17
Forslag til vedtak: Ingen saker under eventuelt.
Bakgrunn: Saker meldes i møte.