LEIRE / RELIEFFEn estetisk form i keramikk
Flom
Semir Tahir
1
Kunst og håndverk, høsten 2010
Innholdsliste1. Innledning 32. Inspirasjonskilde 43. Produktbeskrivelse 5, 64. Prosessbeskrivelse 7, 8 5. Avslutningen 9 6. Litteratur liste 10
2
1. Innledning
I denne oppgaven ser jeg på hvordan man kan lage relieff i keramikk med kunsthistorie som
en inspirasjonskilde.
Relieff er egentlig et opphøyd billehoggerarbeid utført på ei fast bakgrunnsflate
(Akantus :1998 s148), men den eneste forskjellen mellom en frittstående skulptur og et relieff,
er at relieff ser man fra en side, mens en skulptur ser man fra alle sider.
Oppgaven min handler om å lage et relieff om mennesker som rammes av naturkatastrofer.
Et slikt tema krever litt større dimensjoner enn et relieff på 20x20 cm. På grunn av oppgavens
krav på størrelses begrensninger, måtte jeg finne en løsning som passer til min ideens
omfattende preg. Opprinnelig planla jeg å bruke et rundformet relieff som bruksform, men
oppdaget at en eskeaktig form gir bedre muligheter til flere relieffer som forteller en historie
enn en to dimensjonal plate. På denne måten tilfredsstiler jeg både bruksgjenstands- og
relieffoppgaven.
Leiren som ble brukt i min relieff var lavbrent hvit leire. Teknikken og typen av relieff var
valg fritt og jeg oppdaget at det var mere hensiktsmessig å eksperimentere med litt
forskjellige modelleringstekniker samt leiretyper før jeg var klar til å jobbe med min
sluttprodukt.
I oppgaven skal jeg se om ideens inspirasjonskilde og der etter går jeg over til beskrivelsen
om hvordan produktet ser ut i form, funksjon og innhold. Til slutt skal jeg ta prosessens
rekkefølge helt fra banking på en klump med leire og frem til brenning og av produktet med
glasur.
3
2. Inspirasjonskilde
Ideen bak min relieff er preget av medias
dekning av flomkatastrofen i Pakistan i
august 2010. Bildene av fattige mennesker
som druknet eller som forsøkte å klamre
seg til gjenstander som fløt forbi gjorde
sterk inntrykk på meg.
I høstferien i år tok jeg en tur til Paris.
Bildene fra romantikken med bevegelse,
uttrykk og dynamikk har alltid fasinert
meg. Spesielt de franske bildekunstnerne
Eugene Delacroixs (1798-1863) ”Barken
av Dante” , Théodore Géricaults (1791-
1824) ”Flåten av Medusa”, og ikke minst
billedhuggeren Aaugust Rodein (1840-
1917) med sin skulptur ”Tenkeren” har
inspirert mitt arbeid over årene.
I relieffoppgaven står det at vi kan få
inspirasjon fra kunsthistorie eller lokal
miljøet.
Da jeg så de overnevnte kunstverk i
Louvre fikk jeg ideen til mitt relieff og
hvordan det ville være. Jeg tror at tanke
gangen ville både fyller oppgavens krav
samt mine egne følelser om mennesker
som ble rammet av natur katastrofen.
Eugene Delacroix , Barken av Dante 1822
Théodore Géricault, Flåten av Medusa 1819
August Rodein , Tenkeren 1880
4
3.Produktbeskrivelse
Relieffet har en geometrisk rektangulærkube form. Den ser
ut som en mugge eller krukke. Formen til gjenstanden ble
valgt bevist som et virkemiddel til å understreke og
forsterke relieffets innhold.
I toppen på den ene siden av muggens munn, som er nesten
sylinderformet, skal den gi assosiasjoner til en åpen munn
til en fugl eller mennesket som er i ferd til å få mat eller
drikke. Den passer godt syns jeg med relieffets tema, hvor
menneskene er i desperasjon og nød situasjon. På den
motsatt siden av munnen ser man det som ligner en brukket
hanke, men egentlig er en halvmåne. Den skal representere
en bølge som slår mot en brygge, eller et rop for live.
Halvmånen lagde jeg først som en O-form men så bestemte
jeg meg for å skjære den til halv. Bestemmelsen om å
skjære O-formen var helt bevist. Jeg vil ikke at den skulle
brukes som en hank for å løfte muggen men at man skulle
bruke begge hendene for å løfte den. Den skal symbolisere
hjelpen som flomofrene trenger – hjelp med begge hendene
for å hindre at mennesker drukner. Dessuten passer den
runde hanken verken relieffets innhold, estetikk eller
funksjon. Månen forbindes alltid med naturfenomenet flo
og fjær.
Den vertikal og stødig muggen med sin tredimensjonale
geometriske grunnform står i kontrast mot de organiske
figurer.
Fig.1
5
Motivene er ganske realistiske med litt ekspresjonstisk preg. Hvis man leser relieffet fra
venstre til høyre i Fig.2, ser man en fugl som flyr bort fra sitt rede. Jeg fikk inspirasjon fra
historien om Noas Ark, hvor Noa sender ut en fugl for å se om det er land i siktet. Hvis fuglen
kom tilbake var det et tegn på at det var ingen land i nærheten.
I andre relieffet ser vi flere mennesker i en liten båt med sterk ansiktsuttrykk, hvor noen
prøver å dra noen opp fra havet, mens andre med halv kropp i vannet, holder fast på kanten av
båten. Litt til høyere i midten har vi to mennesker som på hver sin side prøver å gi et tegn om
hjelp. Båten med mennesker skikkelser minner om Eugene Delacroix ”Barken av Dante”.
På tredje relieffet ser vi halvparten av en kvinnekropp som holder en unge. Hun har høyre
armen mot seg og vinker med venstre armen om hjelp. I det siste relieffet ser vi en mann som
ligner på Rodens ”Tenkeren”. Han sitter til høyre i relieffet og betrakter med fortvilet
menneskene som skriker i nød. I midten av relieffet ser vi en by totalt ødelagt by. Øverst på
alle relieffene er det truende skyer med regn.
Fig. 2
De fire relieffene forteller fire historier om samme hendelse. Form og innhold supplerer
hverandre og skaper en enhet mellom kunstnerisk budskap og den funksjonelle behov.
Muggens relieff minner om relieffer fra gamle Mesopotamia, Egypt og vaser fra antikken
hvor motivene om de er malt eller bygget på gjenstandens overfalte bærer i seg en historisk
hendelse eller mytologisk seremonier ( E.H. Gombrich,1998,s81). I tillegg til at den brukes til
mange formål.
6
Min relieffets type er ikke lav som basrelieff og trer heller ikke kraftig slik som hautrelieff.
Relieffet er mer nært til en demirelieff med mellom en høy form. Muggen med relieffet kan
brukes som en bruksgjenstand til mange forskjellige formål om det er dekket med et lag
glasur innefra.
4. Prosessbeskrivelse
Før jeg satt i gang med å lage relieffet mitt
måtte jeg tegne noen skisser og
illustrasjoner på hvordan relieff skal være
fra forskjellige sider. Så overførte jeg ideen
til en papp modell. Dette gjorde det lettere
å se relieffet med tredimensjonalt virkning.
Fig 3
Leiren er lavbrent hvitleire blandet med litt Chamotte (Knust ildfast stien til dekor, armering,
og forsterking slik at den hindrer spreke i leiren).
En ganske stor klump av leire må tommes av luftbobler med presse og må bankes med hånd
mot et bord. Tilslutt blander man litt chamotte med leiren. Leiren jevnes med kjevle til en
plate på ca ti millimeter tjukk kors form. To sider er bredere enn de andre. Så plasserte en tre
planke med kube rektangel form i midten av korset. Så satt å leire platene sammen slik at de
dekker treplanken fra alle sider. Se prosessen i (Figur 4).
7
Fig.4
Treplanken hjelper for å få den konkrete formen og for å holde formen sammen. En stor del
av relieff modellering ble gjort mens treplanken står i leireformen. Leiren var litt myk
gjennom hel modellering periode. Mot slutten før treplanken skulle fjernes av formen, måtte
jeg passe på at leiren var litt stiv unntatt øverste kantene på formen hvor toppen skulle settes.
Toppen av muggen og andre elementer lagde jeg separat. Jeg måtte vente til relieffet var
nesten ferdig før jeg satte toppen på formen. Verktøy som ble brukt for modellering var bare
en enkel kniv og hånd.
Arbeidet med relieffet tok et par dager mens leiren var fuktig. Dette innebar litt pussing og
retusjering, samt mye tålmodighet. Det tok noen dager før relieffet var helt tørr. Jeg brukte
ikke bigitning (det vil si leire tilsatt farger) fordi jeg ønsket å beholde leirens naturlig fargen.
Relieffet er keramikk etter den råbrennes på 940 grader. Tørketiden avhenger av hvor tykt
leiregodset er. Tykt gods trenger lengre tørketid. Fordel med leiregodset er at den sprekker
ikke. Vi kan holde leiergodset i hendene og kjenne etter om leiren kjennes kald. Hvis den er
kald trenger den lengre tørke tid. Smeltepunktet til leiren er ca 1100 grader og når den brennes
opp mot denne temperaturen vil porene i leiren smeltet sammen.
Leiren krymper med 10 % fra rå tilstand til keramikk under brenningsprosessen, mens den
hvite leiren krymper ytterligere. Fargen blir hvitaktig, men hvis den brennes på over 1050
grader vil den være gulaktig. Brennovnen har forskjellige innstillinger på tid og temperatur.
Etter råbrenning er ferdig, relieffet farges mørk oksidvann farge i dypp områdene, slik at den
forsterker uttrykkes virkningen. Prosessen avsluttes med transparent og blank glasur som
brennes ved 1050 grader.
8
Det finnes flere metoder på å glasere en gjenstand. Man kan dype keramikken i glasurvesken
eller bruke en pensel og male glasuren på. Når man glaserer må man passe på å ikke få glasur
på undersiden av keramikken, ellers vil glasuren limer seg fast til underflaten. Man kan vaske
bort overflødig glasur med en svampe.
Glasuren forsterker keramikken i tilegg til at den beskytter og gjør gjenstanden hygienisk
mulig til bruk.
5. Avslutningen
Jeg har jobbet som kunst- og håndsverkslærer i noe år og savner muligheten til å bruke mer
tid på å utdype seg i alle de forskjellige prosessene man må gå gjennom. Å arbeide med
formgivning har mange gode fordeler i tillegg til utprøving av forskjellige teknikker og
metoder og utnytte ny teoretisk kunnskap. Det er en berikelse å jobbe sammen med ivrige
studenter samtidig som det er en utfordring å bringe til livs et fag jeg er veldig glad i. Det
inspirerer til å jobbe videre og utvikle nye tilnærminger til problemløsninger inn i
kunstundervisningsfeltet
Litteratur liste
E:H. Gombrich, Verdens kunsten( 1996)
Akantus, Kunst og hånd verk for 8-10. klasse, 1998
http://no.wikipedia.org/wiki/Leire
http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/selvgjort/keramikk.htm
9
Finn Lynggaard, Keramiske håndbok: 1968
Høyskole hefter om keramikk og leire
10