dtk nr 3 2011

De Tre Kjedeledd3/11

Ordenslokalene på Dal side 20

Presentasjon avDistrikt Sør-Rogaland side 4–7

Akademiet er stiftet

side 10

Landssakentar form

side 15

Odd Fellow Ordenens Magasin • 89. årgang

Gratulerer nyvalgte embedsmenn og lykke til med denviktige oppgaven dere nå tar fatt på. I vår Orden skjerdet viktigste arbeidet i den enkelte loge og leir. Det

er de nyvalgte Overmestre, Hovedmatriarker og Hoved-patriarker som bærer det største ansvaret for å skape de godelogemøter og leirslagninger, men det må gjøres i samhand -ling med valgte og utnevnte embedsmenn. Ledelsen i logeog leir lykkes først når hele teamet fungerer godt. Den vik -tigste oppgaven for Overmester, Hovedmatriark og Hoved-patriark er å inspirere, motivere og skape entusiasme blantembedsmennene slik at de sammen kan skape de gode møtermed utbytte og trivsel for alle søstre og brødre.

De nye embedsmenn skal nå legge opp en handlingsplanfor de neste to år. Handlingsplanen skal være basert på Ord-enens langtidsplan. Det er tre områder som bør prioriteres ihandlingsplanen med konkrete tiltak og som jeg håper allekan arbeide målrettet for å nå.

Kvalitet i gjennomføringen av møtene. Først og fremst iritualer og spill men også kvalitet i gjennomføring av helemøtet. Målet må være at alle kan sine tekster så godt at dekan fremføres med innlevelse og forståelse. Alle aktører somer i salen bør kunne sine replikker uten bruk av hjelpemidler.Det er når du selv forstår og mener det budskapet dufrembærer at andre kan bli grepet av det.

I tillegg skal ethvert møte ha et etisk innhold og er det tidså bruk etisk post som et fast innslag. Her er det god grunntil å spre oppgavene og utfordringen eksempelvis på Kapellaneller andre som aksler slike oppgaver. Husk også at ettermøtetskal være godt planlagt og ha innhold som gjør at søstre ogbrødre prioriterer å være til stede.

Ekspansjon. Det skal lages konkrete planer for rekrutte -ring og innvielse av nye søstre og brødre. Målet er en 5% øk-ning i toårsperioden. Vårt rituelle arbeid og utbytte avlogemøtene betinger også at det må gjennomføres gradgivingi alle grader hvert år. Det betyr at vi må ha tilstrekkelig antallkandidater for innvielse. Et aktivt fadderarbeid og informa-sjonsmøter må stå høyt på logens handlingsplan.

Utadvendt arbeid. Våre budord gir oss et pålegg om åomsette ord til handling. I høst er det oppstart av OrdenensLandssak som etter en omfattende utvalgsprosess også dennegang skal skje i samarbeid med SOS-barnebyer. Vårt kon-krete mål er etter et sterkt ønske fra SOS-barnebyer, å finan -siere en barneby i Malawi. Målet er å samle inn kr. 500,- pr.medlem over to år beregnet ut fra antallet 1. januar i år. Deter hver enkelt loge som må finne sin innsamlingsmåte. Jeg

håper at vi i fellskap skal nå dette målet. Vi har nå gjennomflere år forsøkt å bevisstgjøre arbeidet med mål og handlings-planer. Mange loger, leire og distrikt gjør dette på en godmåte og oppnår også gode resultater. Dette er en arbeidsformog metodikk hele Odd Fellow Ordenen arbeider etter ogsåeuropeiske og internasjonalt. Det gir styrke med felles mål-setninger og fokus gjennom hele Europa. Det var med inte -resse vi så at også Sovereign Grand Lodge i USA nå er iferdmed å innføre tilsvarende målarbeid.

Men det er i hver enkelt loge og leir det viktigste OddFellow arbeidet foregår. Målet må være å skape gode loge-møter og leirslagninger slik at hver søster og bror etter etmøte kan si: «Dette var et godt møte. I kveld fikk jeg noe åtenke på.» Og så skal vi alle oppleve og erkjenne at logen eren viktig og givende del av mitt liv.

Morten Buan

2

STOR SIRE HAR ORDET

Odd Fellow Ordenens Magasin

Gratulerer, nyvalgteembedsmenn!

Foto: Sturlason

Ordet kommunikasjon kommer fra latin:communicare som betyr «gjøre felles».Det er altså en betegnelse på overføring

eller utveksling av informasjon mellom personereller grupper der «avsenderen» har ansvaret forat budskapet formidles i en slik form at motta -geren skjønner hva som blir meddelt. Når menn-esker kommuniserer med hverandre, spiller denikke-verbale delen av kommunikasjonen en av-gjørende rolle. Assosiasjoner, fordommer, idèer,predisposisjoner og følelser påvirker hvordan in-formasjonen blir oppfattet og taklet av de somkommuniserer. I å kommunisere blir ingenegentlig utlært. Dertil er det alt for mangefaktorer som spiller inn, og som også kan spilleoss et puss.

Og i all kommunikasjonsteori finnes det «ablack box» som alltid inneholder dette merkeligesom sperrer kommunikasjonen. Denne boksenkan det være vanskelig å åpne. Men jeg skal nåforsøke å ta ut én ting av boksen som jeg har er-fart finnes inne i den.

Men la meg først stille et spørsmål. Mittenkle spørsmål er dette: Trenger vi mer ellerflere kommunikasjonskanaler i Odd FellowOrde nen enn det vi allerede har?

Ja, jeg mener at selv med De Tre Kjedeledd,Nettavis på Internett og SMS på plass, er detetter mitt skjønn ikke tvil om at vi mangler noenår det gjelder den direkte, personlige kommu -nikasjonen mellom en del av oss Odd Fellows.Her trenger vi i aller høyeste grad et løft og enutvikling i vår væremåte.

Vi nordmenn er jo ikke kjent for å være desom lettest tar kontakt med andre menneskersom vi møter, selv om det også her finns unntak.Med denne erkjennelsen som bakteppe er det atjeg i dag ønsker å ta opp et forhold som til tiderhar gitt meg noen tanker rundt nettopp begrepetkommunikasjon og personlig kontakt. Mine ut-fordringer er knyttet til dette: hvordan vi skalgjøre det lettere å skape kontakt blant våre Or -densmedlemmer når vi møtes på arenaer utenforvåre Ordenshus?

Grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg flereganger har opplevd på reiser, det være seg på fly-plasser, selve flyet eller andre steder hvor folksamles. Der kan det sitte noen mennesker og deter tydelig på hele deres kroppsspråk at du lurerpå «hvem som sitter der?», eller at de er fullt utklar over det, men ikke gir seg til kjenne. Hvor-for holder de seg tilbake? Er det sjenanse, red-selen for å bli avvist, autorietsfrykt eller bare

rester av «den norske redselen for kontakt»? Jegskal ikke gi noe svar, for svaret er nok ganskemangfoldig.

Det er ikke tvil om at vi som er så heldige åfå lov til å være med i Storlogens embedskol-legium lett blir gjenkjent når vi er ute og reiser.Dette er helt naturlig og hyggelig idet vi profil-eres både på nettet og i De Tre Kjedeledd. Dettegir en form for «kjendisstatus» som stoppermange og holder dem tilbake i det å ta kontakt,dessverre.

Nå er det kanskje en god ting at man ikkeløper bort til alle samfunnets kjendiser for å slåav en prat. Men Storlogens embedsmenn erverken sentrale politikere som er redde for å bliskjelt ut eller bli slått ned. Vi er heller ikke rocke-stjerner som plages av autografjegere ellerhysteriske fjortisser.

Vi er brødre og søstre som ofte er ute på reisei vår Ordens tjeneste. Derfor er det med en vissundring og kanskje skuffelse at det ser ut til åvære en viss tilbakeholdenhet blant våre med-lemmer når det gjelder å innlede kontakt medoss. Derfor vil jeg sterkt oppmode alle Odd Fel -lows til å ta kontakt når anledningen byr seg.Det er selvfølgelig hyggelig med en god samtale,men dermed kan vi som Storembedsmenn fåsynspunkter fra våre mange og innsiktsfulle Or -densmedlemmer om tanker som vi kan ta medoss videre inn i arbeidet i Storlogen. For skal vivirkelig skal nå våre store målsettinger for med-lemsvekst i Norge, trenger vi alle de gode ideerog innspill som styrker vårt arbeide i å byggeOdd Fellow Ordenen større og sterkere for frem-tiden. Det er ikke tvil om at vi Odd Fellowstrenger å stå skulder ved skulder når det gjelderarbeidet for vår kjære Orden i fremtiden.

Jeg har hele kollegiet med meg i ønske om åbli kontaktet når mulighetene er til stede, uansetthvor møtestedet er. Min appell til dere alle erganske så enkel: Ta kontakt med Storembeds-mennene når dere møter oss på dere vei!

Med broderlig hilsen i V. K. og S.Per-Arne Vidnes

Dep. Stor Sire

3

DEPUTERT STOR SIRE TOVE AALBORG


Innhold3/11

Stor Sire har ordet 2Deputert Stor SirePer-Arne Vidnes 3Intervju med Distrikt Stor SireSidsel Idland om Distrikt Sør-Rogaland 4Intervju med Distrikt Stor SireTrygve Hjelle om Distrikt Sør-Rogaland 6Akademiet er stiftet 8Felles HM/HP-seminar 12Landssaken tar form 14Intervju med Stor SireMorten Buan 16Bokanmeldelse:Brødrene Kamarasov 18Ordenshuset på Dal 20Rebekkaloge nr 127Smaragdener innviet 22Europeisk Storlogemøte 2011i Helsingfors 24Erik Holmen:Gradfordypning 26Den HaandskrevneAvis/Knut R. Noer 30Nordisk Stor Siremøte 32Sovereign Grand Lodge Meeting 34Abrahams barn 36Den gode historie 38John F. Morsehans arbeid og medaljer 40Odd Fellow Torget 42Odd Fellow Utstyr 44Kjære leser. . . 46Viktige telefoner 47Baksiden 48

Den gode og ønskede kommunikasjon

Foto: Sturlason

– Hvor lenge er det siden dittDistrikt ble opprettet og hvorlenge har du vært Distrikt StorSire?Rebekkadistriktet her ble oppretteti 1968 og Karen Helene Thorsen fraRebekkaloge nr. 3 Vaar i Stavangerble utnevnt som den første DDRP.

I 1978 ble Distrikt 2 eget distriktfor Rogaland. I 1995 ble Distrikt 2delt og nytt distrikt nr. 19 Nord-Rogaland ble opprettet. Vårt navnble Distrikt 2 Sør-Rogaland.– Hvor mange loger har du i dittdistrikt, når ble den eldste og denyngste stiftet?Distrikt nr 2 Sør-Rogaland har seksRebekkaloger og to Rebekkaleire.Den eldste Rebekkaloge, nr. 3 Vaar,ble stiftet i 1921 og den yngste nr.123 Katarina ble stiftet i 2007.

Den eldste Rebekkaleiren nr. 3Vestri ble stiftet i 1984 og i 2009 bleRebekkaleir nr. 24 Vestavind stiftetetter at vi over flere år hadde kjentat tilveksten av matriarker var størreenn én leir kunne ivareta. Bådestedet for leirslagning og spisesalble for liten. For å legge til rette forto mest mulig likeverdige leire, blefordelingen av logene til hver leirvurdert ut fra lik sammensetning avnyere og eldre loger og ut fra antallmedlemmer. Det store fremmøte ide to leirene bekrefter at dette ikkeville vært mulig i én leir. Vi serogså at matriarkene i begge leirenehar funnet seg godt til rette. – Hvordan har medlemstil-veksten i Distriktet vært i de sen-ere år, og ser du noen spesielleutfordringer i denne forbindelse?Samtlige Rebekkaloger har innvi-elser en eller to ganger i året. Til-gangen på nye søstre har jevnt overvært god, men vi har ikke nåddmålet i Ordenens langtidsplan. Selv

om vi fortsatt har netto tilvekst avsøstre, har også vi de siste årene hattflere utmeldelser. Her ligger en klarutfordring.

Jeg tror det er viktig å ha et sterktfokus på det vi kan påvirke, nemligat nye søstre får en fin opplevelse pålogemøtene og at de merker et godtsøsterfellesskap. Vi må skapeønsker om å ville delta og være akt-ive. Målet er at logearbeid kommerhøyt opp på den personlige priori-teringslisten hos søstrene. – Har ditt Distrikt noen spesielleutfordringer i forhold til andreDistrikter du kjenner til, oghvordan løses eventuelt disse?Geografisk er distriktet enkelt å be-

tjene. Vi har to Ordenshus, et iStavanger og et i Sandnes med anavstand mellom dem på bare femtenkilometer. Begge leirene har sineleirslagninger i Odd Fellow Gårdeni Stavanger. Rebekkaloge nr. 101ble instituert i 1995 som den førsteloge i Sandnes. I vårt Distrikt vardet første gang at en Rebekkalogeinstituert i et Ordenshus før det komen Odd Fellow loge.

Våre utfordringer er nok av engenerell karakter. En utstrakt reise-virksomhet blant søstrene påvirkerfremmøtet i både loger og leire.Dette er et velstandsfenomen somvi bare må erkjenne. «Knoppskyt-ing» mener jeg derfor bør vurderes

4

INTERVJU MED DISTRIKT STOR SIRE SIDSEL IDLAND


Intervju med Distrikt Stor Sire

Sidsel Idland

Sør-Rogaland

DISTRIKTSØR-ROGALANDINTERVJU MED:DISTRIKT STOR SIRE SIDSEL IDLAND

Distrikt Stor Sire Sidsel Idland

I N T E R V J U / P R E S E N T A S J O N D I S T R I K T S Ø R - R O G A L A N D

ut fra femmøteprosenten og antallet der,og ikke antall medlemmer.

Nå er runden med installasjon av nyeembedsmenn foretatt, og jeg har fåttmøte engasjerte og interesserte søstreklare til å ta fatt på sine oppgaver. Kursfor nye embedsmenn vil heve kvaliteteni formidlingen av både de rituelle og deadministrative oppgaver. Bedre kunn-skap og klargjøring av oppgaver og for-ventninger til hvert embede er vesentligstyrket. Samtlige embedsmenn fått kurs-materiellet som er utarbeidet fra Stor-logen. Det vil være til god hjelp i detvidere arbeidet. Ny instruks for Storre-presentantene vil også styrke og løftederes arbeid.

Vår Orden har en pedagogisk målset-ning med personlighetsdannelse sommål. Vi kan si som i skoleverket: «Lær-ingsmiljøet er helt avgjørende». For ossbetyr dette at en ny søster innvielsenmeget raskt må oppleve tilhørighet. Denenkelte må kjenne at her blir en satt prispå og her blir en sett. Å dekke den opp-gaven er alles ansvar. Jeg tror likevel atledelsen i hver enkelt loge må gjøre noengrep. Vi forsøker i Distriktsrådet å ha er-faringsutvekslinger når det gjelder tiltaksom kan øke trivsel og styrke samholdet.Av ting som vi kan gjøre er at noen søstrefår spesielt i oppgave å påse at nye søstrefinner seg til rette og holder tett kontaktmed disse. På ettermøter hvor det ikkeer formelle søstermåltider, trekker søstr-ene det bord de skal sitte ved under mål-tidet. Da «blandes» søstrene og nyekontakter knyttes. Ukentlige spaserturer

hvor alle kan møte opp til avtalt tid ogsted, uformelle samlinger mellom loge-møtene hvor noen søstre tar med seg noeenkelt å spise og hver tar med det de vildrikke og møter i forbindelse med for-beredelser til julemessen – Hvordan trives du i ditt embede somDistrikt Stor Sire og hvordan påvirkerdette din oppfatning av Odd FellowOrdenen?Dette året som Distrikt Stor Sire har værtsærdeles lærerikt og interessant. Detstartet med at jeg for første gang fikkdelta på et Storembedsmannsmøte. Derble jeg meget imponert over Storlogensstrukturerte og målrettede arbeid, sam-tidig som den overordnede målsetninghele tiden var fremme – nemlig å gjøresøstre og brødre best mulig i stand til åetterleve Ordenens etiske budskap blantstadig flere. Det var den enkelte søster ogbror som var målgruppen i alt arbeidet.

Den lederstil som Stor Sire formulerteom at «vi skal gjøre hverandre gode», ogsom senere er tydelig praktisertgjennom alt materiell som er sendt oss tilbruk i vårt virke, har gitt utrolig inspira-sjon til arbeidet.

Personlig har jeg hatt stor glede avOrdensarbeid gjennom mange år. Denviktigste forskjellen i embedet som DSS,er at nå er alle Rebekkalogene ogRebekkaleire i distriktet like viktige formeg. Det jeg ser på som min viktigsterolle nå er å hjelpe og veilede Storrepre-sentantene med den samme lederstilen:«sammen, skal vi gjøre hverandre gode». – Er det noe du gjerne skulle ha gjort

for å få Odd Fellow Ordenens etiskebudskap mer og bedre ut i samfunnet?Dagene like etter 22. juli fikk vi virkeligerfare ordets kraft. Mens tankene hos defleste av oss var et kaos med både negativog positiv ladning, så kom budskapet omå stå sammen i kjærlighet, og vi fikk er-fare kraften fra rosesymbolet. Disse ord-ene og symbolet samlet et helt folk i enretning – en retning så helt i tråd med detsom er vår Ordens målsetning. Det varen sterk opplevelse.

Budskapet stilnet etter hvert framediet, men for oss som tilhører OddFellow Ordenen blir kjærlighetsbud-skapet stadig formidlet for oss, og viomgis med tilhørende symboler. Måtte vialle forbli like lydhøre! Tekst: KHH

5


INTERVJU MED DISTRIKT STOR SIDSEL IDLAND

HM

Ran

di S

øsæ

ther

Lie

, Reb

ekka

leir n

r 3

Vest

riRebekkadistriktsrådet i Sør-Rogaland.

6


– Hvor lenge er det siden dittdistrikt ble opprettet og hvorlenge har du vært Distrikt StorSire?Odd Fellow Distrikt 2 ble oppretteti 1955. Jeg har vært Distrikt StorSire fra høsten 2005, og er såledesinne i min andre periode. – Hvor mange loger har du i dittdistrikt, når ble den eldste og denyngste stiftet?I OF distrikt 2 er det nå syv loger ogen leir. Loge nr 5 Vesterlen er deneldste logen, den ble stiftet 21.januar 1918, og har sitt sete iStavanger.

Distriktets sist etablerte loge erLoge nr 150 Gand, stiftet 26. april2007 med sete i Sandnes.

Fra 1987 og til nå er det etablerti alt fire loger i Distriktet. Det erlogene nr 116 Utstein, nr 140 Sverdi Fjell, nr 134 Godthaab og nr 150Gand. – Hvordan har medlemstilveksteni Distriktet vært i de senere år, ogser du noen spesielle utfordringeri denne forbindelse?Tilgangen av medlemmer er for såvidt positiv. Fra 2005 til utgangenav fjordåret er netto tilvekst på 37medlemmer eller 7.2%. Brutto til-gang er vesentlig høyere. 177 er inn-viet i perioden(34%), fire er overførtfra andre distrikt og åtte er gjenopp-tatt. Så har vi 61 døde, mens 90 erutmeldt (14%). Netto tilvekst er der-for for lav.

Det er også slik atgjennomsnittsal deren øker sakte.Det er imidlertid blitt vanskeligereå rekruttere unge medlemmer. Mensvi tidligere fikk inn mange brødre i30 -40 årene, har mange resipienter

nå passert 50 år. Det er flere årsakertil denne endringen. Familien fårbarn senere. En utfordring er da atdisse skal hentes og bringes tilmange akti viteter. Begge foreldreneer i arbeid, og konkurransen medandre aktiviteter er kanskje sterkereenn tidligere. Etter hvert som vi somer medlemmer blir eldre, kjenner vifærre potensielle yngre kandidaterog vi er kanskje heller ikke aktivenok eller for beskjedne med å for-telle hva Ordenen står for.

I vårt distrikt har vi en ide som viennå ikke har fått gjennomført – vi

ser Round Table og Junior Chambersom to mulige grupper hvor vikanskje kan finne interesserte. Detgjelder å få innpass for å presentereoss. Det gjelder også at vi i stadighever kvaliteten så vel på de rituellemøter og ikke minst på ettermøtene.Dersom ikke medlemmene finnerdet de er blitt forespeilet og for-venter, har vi skutt oss selv i foten. – Har ditt Distrikt noen spesielleutfordringer i forhold til andreDistrik ter du kjenner til, oghvordan løses eventuelt disse?Jeg kjenner ikke til at vi har noen

INTERVJU MED DISTRIKT STOR SIRE TRYGVE HJELLE

Sør-Rogaland

Intervju med Distrikt Stor Sire

Trygve Hjelle

DISTRIKTSØR-ROGALANDINTERVJU MED:DISTRIKT STOR SIRE TRYGVE HJELLE

I N T E R V J U / P R E S E N T A S J O N D I S T R I K T S Ø R - R O G A L A N D

Distrikt Stor Sire Trygve Hjelle

7


spesielle utfordringer i vårt distrikt sett iforhold til andre. Vi har rimelig god øko-nomi – selv om husleie nok belasterSandnes-logene en del. Logehuset iStavanger er svært tjenlig og godt. ISandnes kunne en nok ønsket seg størreog bedre fasiliteter, men. . . Det arbeidesgodt i alle loger, tidvis kan det nok værelitt utfordrende å finne de rette kandidat-ene til de tyngste embetene. Dette harnok igjen sammenheng med alders-sammensetningen. Flinke folk er vanlig-vis også svært opptatt.

– Hvordan trives du i ditt embede somDistrikt Stor Sire og hvordan påvirkerdette din oppfatning av Odd FellowOrdenen?Jeg nå inne i min andre periode, noe somvel også forteller at jeg trives i embedet.Jeg har mange interessante oppgaver ogjeg lærer alle logene og leirene idistriktet å kjenne. Ikke minst er dengode kontakten med nærmest alle brød -rene svært verdifull. Jeg har et distrikts-råd som også består av interesserte ogflinke Storrepresentanter og som gir avsitt beste. Mitt embede har absolutt gittmeg rike impulser og forhåpentligvispreget så vel meg som min oppfatning avvår Orden.

Våre budord og den gyldne leveregeler for meg kvintessensen i vår Orden,

noe som også kommer klarere fram formeg gjennom mitt arbeid.

– Er det noe du gjerne skulle ha gjortfor å få Odd Fellow Ordenens etiskebudskap mer og bedre ut i samfunnet?Dette er vel vår store utfordring. Vi harÅpent Hus. Vi har våre informasjons-møter som er blitt et svært godt redskapi både rekruttering og i formidling av hvavi står for. Vi har våre forskjellige sosialeaktiviteter og alle gaver – store og små –fra den enkelte loge til sosiale formål. Vihar Landssakene, Sirius og Rebekkastu-ene ved to lindrene enheter – en iStavanger og en i Sandnes, som ble ini-tiert som et felles distriktsprosjekt frabrødre og søstre ved 100 års jubileet tilRebekkainstitusjonen. Og vi har UNP.

Det er imidlertid vanskelig å få plass imedia, og vi er heller ikke hverken flinkenok eller skolert nok på dette felt, Vi haren utmerket Stor Herold, men heller ikkehun når over alt. Det har vært nevnt fraen av våre loger at Ordenen gjerne burdeha en – eller muligens en bank av –kjente inspiratorer som kan nyttes ved ar-rangementer rettet mot «det åpnemarked».

Jeg tror at vi kanskje i litt mindre gradbør dele ut de små beløp, men i alle fallav og til samle beløpene til et felles pro-sjekt i distriktet. Bør f. eks. all bistand

være i form av kontanter – eller kan visom en av våre OF loger stelle f. eks. ute-området og hagen til et alders- eller syke-hjem?Formen på Åpent Hus kan kanskjeendres litt – la oss arrangere et fellesmøte med svært interessant og aktuellforedragholder, hvor brødre og søstre tarmed seg venner og kjente hvor vi ogsåkan få presentert kort noe av vårt etiskebudskap. Tekst: Kjell-Henrik Hendrichs

INTERVJU MED DISTRIKT STOR SIRE TRYGVE HJELLE

Distriktsrådet i Odd Fellow Distrikt 3: fra venstre i første rekke: Arne Bjelland, Loge 31, Øystein Meling,Loge 116, DSS Trygve Hjelle, Rune Nagell-Dahl, Loge 134, Tor Hoff, Loge 150. Andre rekke Ole Linaae,Loge 9, Einar Andersen, Leir 2 Varde, Per Gundersen, loge 140, Arild Thorsrud. Loge 5.

HP i Leir Varde Ove Gloppen.

18. juni 2011 ble NorskOdd Fellow Akademi –NOFA – innviet med et heltspesielt seremoniell somble utarbeidet for denneanledning. Akademiet viseren formelt, ny måte å ar-beide i Ordenen på. Denhar nok vært der tidligere,blant annet tydelig repre-sentert gjennom James LotRidgely (1807-1881). Hanvar jo et akademi i segselv. Men også densvenske jurisdiksjon harved opprettelsen avSvenska Odd Fellow Aka-demien, vist vei i dettelende. Nå er både den fin-

ske og den danske jurisdik-sjon i ferd med å etablereslike forskningspregede in-stitusjoner.– Hva er idéen bak et Odd Fellow aka-demi?Idéen bak Platons akademi var jo å samlesystematisk kunnskap, ha kunnskapsgiv-ende samtaler og dyrke de mer intel-lektuelle sysler. Dette arbeidet har i vårOrden så langt vært en virksomhet somfortrinnsvis har bygget på enkeltindivi -ders interesser og forutsetninger. MenOrdenen begynner å bli gammel. Skalden bevare sin hukommelse, må densyste matisere sine erfaringer og klargjøresine verdier på en annen måte enn den sålangt har gjort. Dette er ingen original ut-vikling, men den skjer over alt hvor manpasserer gründerstadiet. Norsk OddFellow Akademi er ikke et åpent aka-demi i den forstand at det skal sysle medalle sider av samfunnet. Avgrensningenfinnes ganske klart i utformningen av

statuttene. Det som blir innsatsområdeneknytter seg til rituell og historisk forsk-ning, etisk forskning og arbeidet medfremtidsperspektiver og ledelse. Orde -nens ritualer har en omfattende referanseog kan selvfølgelig tolkes på mangemåter slik verdiladede tekster alltid erblitt gjenstand for fortolkninger og for-klaringer. Det er bare det overflatiskesom ikke trenger dybdeforklaringer.Orde nens historie er spredd over heleverden, og den har referansepunkter nedgjennom store deler av menneskehetenshistorie, ikke minst rent idémessig. Degamle kulturfolkene i antikken har jo påmange måter skapt lesten for mye av våretiske tenkning. Ordenens fremtid vilbero på vår forståelse av fremtiden oghvilke kriterier og føringer den legger formenneskelivet. Og ikke minst er Orde -nen et stort maskineri som skal ledes påen måte som er i samsvar med Ordenensverdier og livsanskuelse.

Et slikt arbeid krever systematisk om-gang med fakta og et høyt refleksjons-nivå.

8

NORSK ODD FELLOW AKADEMI


Norsk Odd Fellow Akademier blitt til virkelighet

Foto: Bjørn A. Johnsen Foto: Bjørn A. Johnsen

Derfor blir de første årene av Aka-demiets virksomhet ganske grunnlegg-ende for hvordan betydningen avarbeidet vil influere på Ordenens virk-somhet.

– Hvordan kom dette arbeidet i gang iNorge?Da Svensk Odd Fellow Akademi starteti 2005, gikk ikke dette upåaktet hen iOdd Fellow Ordenens ulike jurisdik-sjoner. Det er også en kjent sak at andreOrdener har arbeidet med akademiskpreget virksomhet, og Frimurerordenenhar en lang og ærerik tradisjon med sliktarbeid. Men det var etter Storlogemøteti 2010 at den nyvalgte Stor Sire, MortenBuan, satte opprettelsen av et Norsk OddFellow Akademi opp på dagsordenen iforbindelse med prosjektet Kunnskaps-

løftet. Det ble nedsatt en arbeidsgruppesom etter hvert ble bestående av EksDDRP Sidsel Haldorsen fra Tromsø, EksDSS Odd Gulbrandsen fra Gjøvik, StorRedaktør Kjell-Henrik Hendrichs fraAsker og Stor Sire Morten Buan fraOslo. I denne «tenketanken» ble såstatutter, ritualer, emblemer og visjonertegnet ut. Det Akademiske Råd som erselve den bærende kraft i Akademiet,skal bestå av inntil tov medlemmer. Der-med måtte også disse utnevnes. Igjen blealle Rebekka- og Odd Fellow distrikteneinvolvert i å komme med forslag til med-lemmer. Poenget er at hele landet skalvære med i dette akademiske løft.

– Hvordan var forberedelsen?Forberedelsene skjedde gjennom fåmøter og mye nettbasert kommunika-sjon. Det er grunn til å tro at dette nyeakademiet i betydelig grad vil arbeidemed nettet som kommunikasjonsbasenummer én. Det blir Akademimedlem ogYP, Espen Rud, som er arkitekten og

driveren bak dette. Statuttene ble førstformet som en idéskisse, og så sammen-lignet med statutter fra andre akademier,før det fikk sin originale og særegne formut fra de mål Norsk Odd Fellow Aka-demi skal ha. Spesielt bredden i medlem-skapet og de regionale akademier er ensæregenhet for NOFA.

Emblemet som ble valgt blant mangeforslag var ambolten. Den er et arbeids-redskap som man kan bryne seg på. Mendet har også klare Ordensaffiniteter idetOrdenens stifter, Thomas Wildey, vargrovsmed og til daglig arbeidet med am-bolt og hammer.

Til Institueringen ble det utarbeidet etsæregent ritual som understreker Aka-demiets egenart og vesen, men ogsåsetter det inn i en rituell, Ordensmessigramme.

Institueringen skjer i rituelle formerDen rituelle gjennomføringen skjeddeetter rammen fra et Storloge- og

9



Norsk Odd Fellow Akademier blitt til virkelighet

Foto: Bjørn A. Johnsen

Bildet til venstre: Det Akademiske Råd etterinstitueringen. Midten: Fra den høytideligeinstitue ring med Det Akademiske Råd sit -tende i sentrum på gulvet. Til høyre: Aka-demiets Preses, Morten Buan, holder en taleom Akademiets tilblivelse og fremtidsvisjoner.


10



Storembedsmannsmøte. Ett trekk blenok lagt merke til langt utenfor landetsgrenser. Ceremonien ble ledet av Depu -tert Stor Sire Tove Ålborg som sto påOM-stolen. På UM-stolen sto StorSekretær Svanhild Sandem, på Kapellan-stolen fant vi Stor Kapellan JorunMichelet og på Eks OM-stolen sto EksRådspresident Guro Lie. Stor MarsjallTorill Gundtvig Skaugård ledet all vand -ring assistert av Stor Marsjall ThoreFredrik Grüner.

Til stede var gjester fra inn- og utlandmed Stor Sirene fra Sverige, Finland ogIsland, Eks Stor Sire Lars Fryklund fraSverige som sammen med sin kone, Bir-gitta Fryk lund også representerte. FraDanmark møtte Stor Sekretær BirgithCordel som også er korresponderendemedlem i Svenska Odd Fellow Aka-demien. Fra Norge var Eks Stor SireneJohan Krohn og Oddvar Granlund medfrue Berit til stede.

I tillegg var alle nyvalgte Hoved-matriarker og Hovedpatriarker til stede ianledning deres historiske seminar.

Midt inne i det rituelle møtet var detlangt inn en bolk hvor Preses i NorskOdd Fellow Akademi, ble innsatt i sittembede. Det samme ble AkademietsSekretær og de øvrige åtte medlemmer.Deretter redegjorde de åtte medlemmenefor hver sin filosof som Akademiets ar-beid. Den rekken av filosofer strakte segfra Sokrates (470-399 f. Kr.) gjennomHarriet Taylor (1807-1858) til Em-manuel Levinas (1906-1995).

De festlige rammerEtter at den ceremonielle og rituelle in-stitueringen var avsluttet, samlet alle segførst i lobbyen for forfriskninger forderetter å fortsette til spisesalen med etventende festmåltid. Til taffelet hørtesdet selvfølgelig en rekke taler for gjestersom ønsket det nye Odd Fellow Akademialt godt. Og så var det en rekke sangersom gjorde at stemningen skjer slik detbåde skal være i et Akademi og i en fest-lig anledning som dette.

Medlemmene av Det Akademiske RådSamtlige kandidater til Det AkademiskeRåd er foreslått fra Distriktene. Etter atforslag var kommet inn, ble de ifølgestatuttene oppnevnt av Stor Sire. De tisom nå er utnevnt og installert frem-kommer i boksen på neste spalte.

De fire førstnevnte utgjør Det Aka-demiske Kollegiet som sammen medAkademiets Sekretær, Odd Gulbrandsen,leder Akademiets virksomhet.

Et akademi har et begrenset antallmedlemmer. Derfor vil det være hen-

siktsmessig å knytte til seg ekspertise,eksempelvis fra andre jurisdiksjoner.Etter hvert som NOFA får oversikt oversin egen kompetanse, vil det komme påtale å oppnevne korresponderende med-lemmer. Svenska Odd Fellow Aka-demien har i tillegg til korreponderendemedlemmer fra Sverige, også korre -sponderende medlemmer fra Finland,Danmark og Norge. Fra Norge har StorRedaktør Kjell-Henrik Hendrichs værtkorresponderende medlem i SvenskaOdd Fellow Akademien fra 2008. Etterhvert som denne «akademibølgen» sprerseg over Odd Fellow Europa, kan dissekorreponderende medlemmene danne etnettverk av akademiske nervetråder somkan bidra til et enda større utbytte ennakademiene oppnår enkeltvis. Det er

dette man kaller synergi.

Hvem kan bli med-lemmer av NOFA?Det kan lett fokuseres på medlemmene iDet Akademiske Råd og deres status. Detkan være riktig, men er også galt. Selv-følgelig skal Det Akademiske råd besitteen kompetanse. Men de skal også væreen inspirasjon for hele Odd FellowNorge. Derfor vil det bli åpnet for å blimedlem av Norsk Odd Fellow Akademiog for retten til å bære Akademietemblem i miniatyr. Det er grunn til å troat et sentralt kriterium for å kunne blemedlem, er at man må ha både Ordenensførste avdeling – altså alle logegrader, ogtredje grad i Ordenens andre avdeling,

Det Akademiske Råd• Stor Sire Morten Buan Oslo Akademiets Preses

• Eks DSS Odd Gulbrandsen Gjøvik Akademiets Sekretær

• Eks DSS Sidsel Haldorsen Tromsø

• Stor Redaktør Kjell-Henrik Hendrichs Asker

• Eks HP Lasse Hegge Levanger

• Eks DSS Hanna-Kari Thue Molde

• DSS Selle Marie Horntvedt Kristiansand

• CM Njål Tengs Abrahamsen Stavanger

• Storrepresentant Turid Tuft Tønsberg

• YP Espen Rud Oslo

11



som er Leiren. Dette har sin klare be-grunnelse i at det stoff som skal be-handles i Akademiet, er hentet fra allesider av Ordenens rituelle arbeid. Etannet kriterium er at også akademietsmedlemmer må drive med et nærmeredefinert, akademisk arbeid. Akademiet eret verksted og ikke bare et auditoriumhvor man er til stede for å høre. Derformå kommende medlemmer av akademietredegjøre for hva de skal arbeide med, oghvordan dette arbeidet skal finne sted, oghva som er målet for arbeidet.

De regionale AkademierDet kommer ikke til å bli langt noe formfor press på danne regionale akademier.Slik det ser ut, skal et regionalt akademisamle samle akademiets medlemmer ogeventuelt andre interesserte til foredragog drøftelser av aktuelle emner som Aka-

demiet arbeider med. Det er alleredespennende tilløp til slike regionale aka-demier noen steder i landet. Formen forarbeidet vil dannes etter hvert som manser interessen og praktiske arbeids-former.

De årlige symposierFortrinnsvis i juni måned hvert år skalNorsk Odd Fellow Akademi holde sittårlige Symposium. Symposiet vil væreåpent for Odd Fellow Ordenens med-lemmer. Programmet vil være pregetav Akademiets arbeid og av kultureltog kunstneriske innhold. Det førsteAkademisymposium vil finne sted iTrondheim i dagene 8. til 10. juni2012. Alle interesserte Odd Fellowskan sette av disse dagene. Hovedsted-ene for Symposiet vil være Odd FellowOrdenens hus i Trondheim og HotellPrinsen i sentrum av byen. Nærmere

program og informasjon om påmeld-ing og overnatting vil komme i nestenummer av De Tre Kjedeledd. Hvis altgår etter planen, vil Akademisymposieti 2013 finne sted i Ålesund tett opp tilOdd Fellow Sang- og Musikkfestivalsom også finner sted i juni 2013.Tanken er å slå sammen det kunstner-iske med det akademiske i en gigantiskOdd Fellow samling i jugendbyen.Nærmere om datoer og samvirkekommer vi tilbake til på et senere tids-punkt. De årlige symposiene skal væreinspirasjonskilder til deltakerne om åarbeide seriøst og metodisk med OddFellow Ordenen over et bredt registerav saker, til og med innen felter som viennå ikke har sett mulighetenen til.

Hva skjer fremover nå?Et akademi er en nyskapning. MenNorsk Odd Fellow Akademi skal væreen selvstendig og original nyskapning,selv om det også lever i en lang og tungtradisjon.

Både når det gjelder arbeidsform ogorganisasjon skal NOFA finne sinform.

Kriterier for akademimedlemmer,utformning av regionale akademier,publi kasjoner, utformingen og dynam-ikken i symposiene og en rekke andreog avgjø rende spørsmål ligger foranoss.

Det er derfor ikke et ferdig og etabl-ert akademi som er skapt, men en ny-skapning som må finne sin vei for åutføre sin misjon: å gjøre Odd FellowOrdenen til en enda mer livskraftig ogmer intellektuell bevegelse og en høygrad av selvrefleksjon.

Tekst: Kjell-Henrik Hendrichs

Jorden kan du inte göra om.Stilla din häftiga själ!Endast en sak kan du göra:en annan människa väl.Men detta är redan så mycketatt själva stjärnorna ler.En hungrande människa mindrebetyder en broder mer.

Stig Dagerman, 1954

Norsk Odd Fellow Akademis Symposium 2012

Det Akademiske Råd har besluttet at Norsk Odd Fellow Akademisk første symposium vil

finne sted i Trondheim i dagene 8. til 10, juni 2012. Agenda, program og påmel -

dingsopplegg med alle opplysninger vil bli publisert i De Tre Kjedeledd i nummer

4/2011. Alle medlemmer av Odd Fellow Ordenen vil på visse vilkår ha adgang til sym-

posiet. Sett av dagene for denne begivenheten. [email protected]

Bildet til venstre: Utsnitt av forsamlingen ved Akademiets taffel med Stor Marsjallene og Stor Kapellanenei hygelig samtale. Bildet over: Stor Sire og Preses Morten Buan med utenlandske gjester ved institueringenav Norsk Odd Fellow Akademi.

12


Fra 17. til 19. juni 2011 ar-rangerte Storlogen et semi-nar for samtlige nyvalgteHovedmatriarker og Hoved-patriarker i alle landetsleire. Det har vært sam -linger for Hovedpatriarkerogså i tidligere tider. Mendette seminaret var ganskenytt og ganske enestående.Årsaken er ganske innly -sende. Stor Sire MortenBuan startet sin embeds-periode med å oppfordre tilet Kunnskapsløft i hele

Ordenen. Når man da skullestarte et sted, falt valgetganske enkelt på Leirin-stitusjonen, selv om heleOrdenen skal belyses ut frakunnskapens synsvinkel.

Leirinstitusjonen er i grunnennesten like gammel som vår Or -densgren. Allerede 6. juli 1827 ble

den første leir, Encampment no: 1Jerusalem instituert i Baltimore. Det varbare åtte år etter at den første loge,Lodge no: 1 Washington ble instituert 26.april 1819. Deretter kom leirinstusjonentil Europa, og dernest til Norge 3. no-vember 1920 ved institueringen av Leirnr 1 Norge i Kristiania.

Deretter gikk det nesten seksti år før

det kom et nybrått ved at vi fikk Leirin-stitusjonen for Rebekkamatriarker 26.april 1980 med Rebekkaleir nr 1 Oslo.

Loge og leir – forskjellige, men påsamme fundament«Er loge og leir et alen av sammestykke?» I sitt fordrag om forskjellenmellom loge og leir, påpekte Stor Re-daktør Hendrichs at Oslo Rådhus er godtsynbol på Odd Fellow Ordenen med sineto avdelinger. Rådhuset står der med sittfundament som et bilde på Ordenensverdigrunnlag. Og på dette fundamenteter det bygget to tårn. Det ene er logelivetmed sine nære og tette etikkrelasjoner.Men etter hvert som man vokser både isamfunnet og i Ordenslivet, vokser manopp til en samfunnsetikk som eranderledes, men som står på det sammefundament. Det er åpenbart en forskjellpå hva man lærer i første klasse på barne-skolen og det man skal få med seg i den

FELLESSEMINAR HM/HP

Et kraftig løft for heleLeirinstitusjonen


13


videregående skole. Det ene er ikkefinere eller viktigere enn det andre. Mendet er forskjellig, har annen innretningog et meget forskjellig anvendelsesom-råde. Den basale kunnskaper grunnleg -gende nødvendig. Men for å utviklesvidere, må man ha utdannelse og utvik -ling på stadig høyere trinn.

Hvordan vil Leir -arbeidet ta seg ut i fremtiden?Leirarbeidet og logearbeidet var opp-rinnelig svært forskjellig. Det ser vi tyde-lig når vi går til de amerikanske kildene.Da Leirinstitusjonen ble omplantet i Eu-ropa og senere i Norden, ble disse for-skjellene nesten visket bort. Leiren ble isin form ganske lik logene, selv om deritualmessig fortsatt var fullstendig for-skjellige.

Den svenske jurisdiksjon var førstmed å oppdage denne uønskede sam -menblanding og gjorde noe med det alle-

rede på 1990-tallet. Nå har vi fortsattdette arbeidet i Norge. Nå gjenoppdagervi forskjellene, noe som spesielt gjør seggjeldende i utformningen av leirslag-ningene, ved måten vi baner oss inn i oggår ut fra leirslagningene. Leiren byggerpå en helt annen dramaturgi enn logene.Til det trenges det også et helt annet ut-styr. Hovedmatriarker og Hovedpatri -arker fikk seg jevnt over ganske mangeaha-opplevelser gjennom foredrag, frem-visninger og rituelle dypdykk i de da -gene seminaret pågikk. Vi har til sammenfemti leire i Norge. Det er grunn til å troat det blir både eksperimentering i og til-pasning til de mange leirslagningsstederi året som kommer. Og disse tilpasnin -gene og eksperimenteringene vil gi deterfaringsgrunnlag som til sammen vilskape den nye Leirinstitusjon og leir-praksis i årene fremover.

Det rituelle arbeidRitualene i leiren skal ikke forandres

med en tøddel. Dem er det ikke noe iveien med, men de har etter hvert fått enramme som fratar dem noe av livskraftenog deres «rette omgivelser». Vi vet fratea teret hvor viktig kulisser og det tids-typiske er for å vekke eller svekke inn-trykket av en dramatikers arbeid. Medmer originale rammer er det grunn til åtro at leirritualene heller vil virke mer di-rekte og opprinnelig enn noen gang tid-ligere.

Det er også grunn til å minne om atleirritualene kan vær mer vanskelig til-gjengelige enn logeritualene. Slik må detnødvendigvis være. Derfor må kom -mende matriarker og patriarker få enbedre innføring i Leirinstisjonens be-grepsverden og kulturelle bakgrunns-teppe.

UtviklingsprogrammetTil seminaret var det også utviklet etsplitter nytt utviklingsprogram for leire.Når den nye Nevnd for Styrkelse og Eks-pansjon i leirene får satt dette ut i livet,blir det et virkelig kunnskapsløfte. DetteUtviklingsprogrammet bør ikke bare gistil nye patriarker og matriarker, menvære noe som alle leirens medlemmer fårdel i.

Et ØrkenlivFør man får den første leirgraden, skalalle som er kalt til leiren overvære et pro-gram med bilder, tekst og lyd som er kaltEt Ørkenliv. Dette skal sette alle nye,men også gamle matriarker og patriarkeri stand til å gripe fatt i hva forskjellenmellom loge og leir er. Det er det ikkealltid like lett å finne ut av på egen hånd.

Når nettene blir langeog kulda setter inn . . .Nå er det grunn til å tro at de nyvalgteHovedmatriarker og Hovedpatriarkeretter hvert som de installeres i sineembeder, setter i gang med å forberedeleirmedlemmene på det nye somkommer. Overraskende ting kan kommetil å skje, gamle vaner blir brutt og detnye kommer til. Det blir kanskje litt somBjørnson sier «i det det ny får feste, detvolder litt rabalder, dog fred er ei detbeste, men at man noget vil.» Og hen-sikten med det hele er jo at leirinstitu-sjonene skal bli viktigere, klarere ogtydeligere i sitt budskap at man om en-hver leirslagning sier at «you can´t missit!»


FELLESSEMINAR HM/HP

Et kraftig løft for heleLeirinstitusjonen


14

LANDSSAKEN 2012


Et håp er tent for en rekkebarn i det lutfattige, afri -kanske landet Malawi. Iløpet av kort tid skal detstå klart en SOS-barnebysør i landet. Den skal taimot om lag 150 hjemløseog foreldreløse barn. Og itillegg vil en moderne SOS-barneby ha store ringvirk-ninger i lokalmiljøet.Generalsekretær SveinGrønnern la i El Salvadorfrem en del skisser somviser at ringvirkningen aven SOS-barneby er positivtstore. Dermed blir en slikbarneby en viktig sam-funnsbygger i lokalsam-funnet der den plasseres.

Vår Orden er en verdibærer og enpersonlighetsdanner. Den er i sinegenart ikke en utadvendt, hum-

anitær organisasjon. Men når den innviermennesker og inviterer dem til det rituellearbeids påvirkning, er det for at de skal

vokse og utvikle seg. Men denne vekstenog dannelsen må ha en virkning. Det skali første rekke merkes i «de nære ting».Men også i form av de større ringvirk-ninger.

Vi kjenner Ordens formidable vekst ogutvikling i USA i begynnelsen av 1800-tallet. Det var et samfunn som formeligskrek på innsats av mennesker med om-tanke og omsorg for andre.

Da Ordenen kom til Norge, var detikke lenge før det også kom i gang tiltakfor samfunnets «stebarn». Noe av detførste som ble gjort var å opprette et hjemfor barn av syfilitiske foreldre i Kristiania.

Over hele landet har Rebekkeloger ogOdd Fellow loger vært med å gjøre livetog dagen lettere for dem som har hattstørre byrder å bære enn de fleste.

Dette hører med til Ordenens godetradisjoner, selv om det er skrevet og taltlite om dem.

Blikket utadDa den første landssaken i det nye tusen-året skulle designes, falt øynene på en ka-tastrofe i El Salvador hvor et heltlo kalsamfunn ble rammet av voldsommejordskred. Hundrevis av familier sto utenlivsgrunnlag og barn sto uten foreldre.

Sammen med SAS-Barnebyer byggetnorske Odd Fellows opp en hel barnebysom i dag er til stor velsignelse for befolk-ningen og vil være det i uoverskueligfremtid. San Vicente er ikke lenger etfremmed sted for tusenvis av norske OddFellows.

I barnebyen bærer husene navn på nor-

ske Rebekka- og Odd Fellow loger, oghundrevis av Ordensmedlemmer harfadderbarn i dette lutfattige landet.

Malawi – et sted i verdenNå står det lille afrikanske landet Malawifor tur. Landet er preget av alle former forfattigdom i stikkordene:

• lav inntekt• mangelfullt kosthold - oligotrofi• elendig helsestell• mangelfull utdanning• stor spredning av hiv/aidsFolketallet er omlag 15 millioner med

en gjennomsnittlig levealder på 52 år formenn og 54 år for kvinner. Antallet for-eldreløse anslås til om lag en million,blant annet på grunn av hiv/aidsepi-demien. Å bygge en barneby i dettelandet er å gi langsiktig, samfunnsbygg-ende hjelp. Skal Malawi komme seg utav fattigdommen er det de langsiktige ogplanmessige tiltakene som skal til. Detsom er planlagt er:• SOS-barnebyen med 15 familiehus • Hver SOS-familie med SOS-mor og

8-10 barn• Barna skal bo der til de klarer seg selv• Biologiske søsken skilles ikke• Alle SOS-barn får skolegang og yr -

kesopplæring.• Barnebyen skal være en modell for

samfunnet rundt• I tillegg til selve barnebyen blir det ut-

danning i barnehage, skole og yrkes-skole for ca 600 barn årlig.

• I lokalsamfunnet rundt barnebyen eta -

tar formLandssaken

15

LANDSSAKEN 2012


bleres et familieprogram for å styrkekapasiteten til omsorgspersonene i ut-satte familier, slik at omsorgen forbarna blir bedre. Ved full kapasitet vilfamilieprogrammet hjelpe ca 2000barn.

En dråpe i havetFor å finansiere dette er det regnet ut avhvert Ordensmedlemmer bør gi kr. 250,-i de to årene 2011 og 2012. Til sammenblir det femhundre kroner på hver av oss.

Nå har Ordensmedlemmer høyst for-skjellig økonomi. Derfor er det ingengrunn til å gjøre beløpet verken størreeller mindre enn det det er, eller å baga -tellisere det. Men for de langt fleste avoss er dette ikke det vi kan kalle et øko-nomisk løft, men å dele av sin overflod.Derfor er jo ikke femhundre kroner noeøvre tak. Enhver krone kommer godtmed i denne innsatsen. Én ting er jo åbygge barnebyen. Men i tillegg vil jo devarige fadderoppgavene være der.

Hvorfor ble SOS-barne-byer valgt til landssak?Da Storlogemøtet 2010 gikk inn for atdet skulle iverksettes en landssak i løpetav Storlogeperioden, ble det sendt ut enforespørsel til alle landets Rebekka-distrikter og Odd Fellow Distrikter medspørsmål om hvilket tiltak Ordenenburde velge. Konklusjonen ble glassklar.• SOS-barnebyer fikk flest forslag • SOS-banebyer ble sett på som formål

i tråd med Ordenens budord• Dette er en sak som evner å samle

Odd Fellow Ordenen i hele landet• En barneby profilerer Ordenen på en

god måte• Landssaken kan gjennomføres med en

organisasjon som evner å administrereet så stort prosjekt

• Meget god erfaring fra samarbeidetom landssaken og Barneaksjonen i2003.

• Odd Fellow Ordenen fikk mye positivoppmerksomhet i media.Disse momentene er samlet slik at

valget ble forholdsvis enkelt.

Litt statistikkDen glade giver tenker ikke så mye overhva man gir og hvordan man senderpengene, men gir av glede. Men det er nåen gang slik at man skal ha oversikt overbåde hva som kommer inn og hvorfrapengene kommer. Ved innsamlingen tilbarnebyen i San Vicente ble det slik at delogene som hadde gitt mest, fikk settesine navn på husene i barnebyen.Hvordan dette skal gjøre denne gangen iMalawi, er ennå ikke bestemt.

Det som blir samlet inn direktegjennom logene vil selvfølgelig bli be-hørig registrert på den enkelte loge. Menhvis du sender penger direkte til Inn-samlingskontoen, er kontonummeret12034305313. Denne kontoen er merketLandssak Odd Fellow 2011–2013.Kontoen er allerede åpnet, så du kansende penger, både som store og småbeløp, alt etter hva som passer deg best.


Bilde 1: Vi klarte det i El Salvador!Bilde 2: Ved å finansiere en SOS-barneby i Malawi skal Odd Fellow Ordenen bidra til å opp-

dra de foreldreløse og å hjelpe de trengende.Bilde 3: Odd Fellow Ordenens Landssak 2011 – 2013: Å bygge en SOS-barneby i Malawi. Ingen

kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen: La oss sammen gi de foreldreløse og sårbarebarna et trygt hjem.

– Hvordan har det første året som StorSire artet seg, Morten Buan?Det første året som Stor Sire har jegbrukt til å få oversikt og bli grundig kjentmed alle deler av embedet og Ordenen.Selv om jeg har hatt mange år somStorembedsmann, er det en annen tilvær-else å ha dette som fulltidsbeskjeftigelse.Jeg hadde en ganske klar målsetning ogambisjon ved overtagelsen som StorSire, men det er en stor organisasjon. Deter en omfattende prosess å skape den ut-viklingen jeg opplever at Ordenentrenger.

– Hvordan synes du at du er blittmottatt i ditt nye embede?Det har vært en udelt positiv opplevelsemed utrolig mange entusiastiske og posi-tive søstre og brødre. Jeg opplever at deter svært mange som gjør en stor frivillig

innsats på alle nivå i vår Orden. Det harogså vært veldig inspirerende å få ar-beide sammen med de valgte og utnevnteStorembedsmenn og jeg opplever at vihar blitt et samkjørt team med takhøydetil å ta alle diskusjoner. Samarbeidet meddistriktene og spesielt Distrikt Stor Si -rene gir meg også stor tro på at vi kanskape en god Orden til beste for den en -kelte søster og bror.

– Du står som eksponent for Kunn-skapsløftet? Hvordan har utviklingeni dette vært? Kunnskapsløftet inneholder den sat -singen jeg opplever vår Orden trenger forå kunne gi den enkelte søster og brorstørre utbytte av Ordenslivet gjennom enbevisstgjøring av vår etikk, våre verdierog vårt rituelle arvegods. Det må klar-gjøres hva Vennskap, Kjærlighet og

Sannhet, Tro, Håp og Barmhjertighetskal bety i den enkeltes liv for å bli etbedre medmenneske. Skal vi lykkes, måalle oppleve at Ordenen, logemøtene,leirslagningene, samværet og vennskapetgir en verdi i livet og er givende for denenkelte.

Kunnskapsløftet er først og fremst etsammensatt pedagogisk program for åskape gode logemøter og leirslagninger,et skikkelig dannelsesprosjekt. Det harengasjert mange i vår Orden med Nevndfor Kunnskapsløftet som er koordinator.Det vi så langt har sett er et nytt opplær-ingsprogram med kurshefter for de nyeembedsmenn i logene og et utviklings-program for leirinstitusjonen. Det som nåigangsettes er å se på inntaksprosedyrenesom er et utrolig viktig område.

Med det engasjementet arbeids-grupper og enkeltpersoner viser, borgerdette for at Ordenen skal få et kunn-skapsløft.

– Du har spesielt satset på Leirinstitu-sjonen og en fornyelse av denne.Hvordan har dette arbeidet gått? Resultatet av innsatsen på leirarbeidet vilvise seg de neste år. Det er her laget etutviklingsprogram for leirene og satsetmye på heve kvaliteten i leirslagningeneførst og fremst for å få frem leirens egen-

16

INTERVJU MED STOR SIRE MORTEN BUAN


Ett år er gått – og hva sier du nå?

Morten Buan ble valgt til Stor Sire i 2010. Nå er det gåttvel et år siden valget. Da kan det være grunn til å stillenoen spørsmål om hva som er skjedd og hvordan hanser på utviklingen i årene som kommer. Odd FellowOrde nen i Norge med sine nærmere 24 000 medlemmerer jo en «stor skute» som det kan ta tid å manøvrere.Men man får raskt et inntrykk av hvordan utviklingengår med hensyn til utstaket kurs.

Foto: Jon Esben Johnsen

art og bevisstgjøre forskjellen på et loge-møte og en leirslagning.

Skal jeg måle ut i fra den iver og viljejeg opplevde på samlingen av de nyeHovedmatriarker og Hovedpatriarker ijuni, tror jeg høstens leirslagninger blirvel verd å oppleve.

Vi er nå inne i en prøveperiode og vivil til våren stake ut den endelige kursenfor leirarbeidet.

– Er det andre oppgaver og utfor -dringer som har vært på agendaen idet året som nå ligger bak deg?Mitt hovedfokus har vært på å bidra til åskape kvalitet i loge og leir med fokus påutbytte til den enkelte søster og bror. Dettror jeg er den viktigste satsingen for atOdd Fellow Ordenen skal lykkes i frem-tiden.

Det er imidlertid mange andre utfor -dringer og oppgaver som jeg som StorSire bruker mye tid på. Med bakgrunn ivedtak på siste Storlogemøte, er vi igang med et meget omfattende forny-ingsarbeid av alle våre lover, forskrifter,statutter og instrukser, hele vårt admi -nistrative styringssystem. Vi planleggernå et Storlogemøte på skriftlig grunnlagneste år for å få dette på plass. Lov-nevnden og arbeidsgrupper har så langtgjort en formidabel og omfattende jobb.

Oppgradering av Ordenens datasy -stemer, både Focus og nettløsningene,har også vært en oppgave som har tatt sintid. I fornying av Focus har vi arbeidetsammen med den Danske Jurisdiksjonog fra høsten av vil vi kjøre Focus bådefor Norge og Danmark fra våre servere iKanselliet i Stortingsgatgen 28 i Oslo.

Landssak 2011–2013 er et av hoved-satsingsområdene i vårt utadrettede ar-beid. En Landssak er krevende for alledeler av vår Orden og vi har som mål ågjennomføre den på en profesjonell måtesom skal bidra til å bevisstgjøre hverenkelt medlem på våre budord og evnetil å omsette ord til konkret handling.Denne gang til beste for hardt trengendeog foreldreløse barn i Malawi. Samar-beidet med SOS-barnebyer er med på ågi oss en unik mulighet til synliggjøringav Ordenen og derved også få frem vårtformål og innhold i samfunnet.

Nybrottsarbeidet med opprettelse ogutvikling av Norsk Odd Fellow Akademihåper jeg også skal bidra til å skape inn-sikt og utvikling av Ordenen i Norge.Dette er et arbeid som er i startfasen,men som blir utrolig interessant i de

kom mende år. Vårt mål er at dette skalskape et engasjement rundt i hele vårtvidstrakte land.

– Du har jo tidligere vært en eksponentfor å få fakta på bordet før du handler.Da tenker jeg på de fakta som kommerfrem i Avgangsundersøkelsen. Ser dunoe annerledes på dette nå?Absolutt ikke. Ved siden av styrkelse erekspansjon det tema som engasjerer megmest. Min bekymring er at for mangeikke finner seg godt nok til rette ogvelger å forlate vår Orden. Vi må ha sommål i hver loge at en skal ha en jevn med-lemsvekst. Det må være et krav at en ihver termin har resepiender for innvielseslik at en får gjennomført gradritualeneog utviklingsprogrammet. Det er gjen -nom gradarbeidet at en skaper innsikt ogforståelse for Ordenens mål og budskap.Målet er en 5% økning gjennom toårs-perioden og skal vi nå dette er vi av-hengig av å ha nok resepiender og at desom blir innviet ikke velger å forlate vårOrden.

Alle har et ansvar for og må bidra til atvåre søstre og brødre trives i logen og vilprioritere å møte så ofte de kan.

– Mange vet at Odd Fellow Ordenen iUSA sliter kraftig med å opprettholdesitt gamle og flotte nivå. Hvordanvurderer du Ordenens internasjonalearbeid i årene fremover?Mitt hovedfokus er rettet mot den enkeltesøster og bror i våre loger og de tiltak jeghar prioritert har vært for å fremme ar-beidet i loger og leire. Vi er en del av eninternasjonal Orden og utviklingen av-henger også av at vi lykkes internasjonalt.Odd Fellow Ordenen har og har hatt engod ekspansjon i Norden som har ut-viklet seg til å bli Ordenens tyngdepunkt.

Det gode samarbeid blant de nordiskejurisdiksjoner er til gjensidig glede oggagn. Jeg tror på et øket og tettere samar-beid i Norden ikke minst gjennom kon-krete prosjekter og informasjons- utveksling.

Etableringen av den Europeiske Stor-loge gjør at vi i sterkere grad kan styrkeOrdensarbeidet i Europa uten å være foravhengig av problemene vi ser i USA.Formen og arbeidet i den EuropeiskeStorloge er under utvikling og det vilsannsynligvis gå noen år før den finnersin endelige form.

Målet med samarbeidet må være at dettilfører den enkelte jurisdiksjon inspira-sjon, lærdom, føles nyttig og gir en til-leggsgevinst.

Mitt håp er at Ordenen i USA vil finneet spor som sikrer en bedre fremtid og atvi i fellesskap kan søke å utvikle Ordeneninternasjonalt.– Har du noen spesielle ønsker for den

nærmeste fremtid?Det viktigste Ordensarbeidet skjer i denenkelte loge. Vi har nå nye embedsmenni alle loger og leire og deres evne til åskape gode logemøter og leirslagningerer beviset på om vi lykkes med vårt ar-beide. Vårt formål er at hver søster ogbror etter evne kan omsette vennskap,kjærlighet og sannhet til praktisk hand -ling til glede for sine medmennesker.våre virkemidler er våre ritualer og sere-monier og ikke minst vår egen evne til åetterleve verdiene.

Det er dette som må være hovedopp-gaven til de nye embedsmenn og jeghåper at de setter fokus på tre områderog lager en handlingsplan med tiltak forå sikre:1. Kvalitet og innlevelse i fremførelsen

av grader og spill.2. Gjennomføring av utviklingspro-

grammene slik at vi får gode loge-møter og leirslagninger og godtplanlagte ettermøter der alle trivesog føler seg vel.

3. Gjennomføring av informasjons-møter og tiltak for å sikre at vi fåren jevn ekspansjon – målet må væreinnvielser og gradspasseringer ibåde høst og vårterminen.

Intervju: Kjell-Henrik Hendrichs

17

INTERVJU MED STOR SIRE MORTEN BUAN


Ett år er gått – og hva sier du nå?


Fjodor Dostojevskij (1821-1881) er kanskje den mestbetydningsfulle av allerussiske forfattere, ikkeminst fordi han favner såumåtelig bredt. Han komfra meget fattige kår, bledødsdømt, levde somstraffange, fikk en enormbetydning som forfatter,ble ansett som en viktigteologisk påvirker av denrussiske, ortodokse kirke,og regnes som megetsentral i den eksistensial-istiske filosofis utvikling.Hans liv er på mangemåter som en vond drømmed fattigdom, økonom-iske problemer, spilleliden-skap og sykdom. Han bleepileptiker. Allikevelkommer hans romaner istadig nye oversettelser ogleses og diskuteres fortsattav millioner.

Faren til brødrene Karamasov er etsjeldent dårlig papir. Han får tre,kanskje fire sønner, som alle har ves-

entlige roller i denne romanen. Det spenn-ende med Dostojevski er at han maler utsine sentrale rollefigurer i detalj, samtidigsom mysteriene står igjen. Slik er det jo ivår omgang med alle mennesker og ogsåoss selv. Det er sider vi ikke kjenner ogsom kommer frem i de mest overraskendevendinger. Faren, Fjodor PavlovitsjKaramasov, følger oss i hele romanen somet bakgrunnsteppe som vi hele tiden måforholde oss til.

Tre eller fire brødre?De tre brødrene, Dmitrij, Ivan og Aleksej,

er sønner av to ekteskap. Ivan og Aleksejer ekte brødre, mens den eldste, Dmitrij,er halvbror. Det er deres liv som er detydeligste tråder i romanen. Hver av demhar psykologiske innspill som er egnet tilå fascinere og ryste den dag i dag. Densannsynligvis fjerde sønn, Smerdjakov,blir aldri anerkjent, men lever sitt egetulykkelig, merkelige og skjebnesvangreliv. Alle fire gir oss innblikk i psykologiskelivsveier som aldri er rette, enkle eller opp-lagt. Den eneste søskenlikhet de har, detsom binder dem sammen, er at de harsamme far. Når man leser denne romanen,kan man sannelig stusse på om det er noesannhetsgehalt i den norske strofen avAasmund Olavsson Vinje om at «stor arvdet er for mannen av godtfolk vera fødd.»Den såkalt lavadelige Fjodor Pavlovitsj girikke mye i arv til sine sønner, hverkengenetisk eller økonomisk.

Hva er det gode liv?Romanen byr på et konglomerat av hend-elser, av livsvalg og av etiske spenninger.Materialisme, grådighet, begjær, forfall,fornedrelse, pengemangel, pengerikelig-het, opphøyet spiritualitet flimrer forbioss, og vi ser samtidig klare paralleller tilvår eget land og vår egen tid. Dette er ingeroman om fortiden, selv om den gir ossinnblikk i russiske forhold. Det er enroman om «jedermann».

Romanen er blitt karakterisert som enkriminalroman fordi den har noen klareepisoder hvor spørsmålet om skyld ogstraff, erkjennelse og løgn, om justismordog et justisvesen med manglende innsikt.Men det som gjør romanen evig aktuell erat den er et dypdykk i det sant menneske-lige.

StorinkvisitorenMidt inne i romanen finnes det en «romani romanen». Denne «indre roman» handlerom en storinkvisitor som møter Kristus oganklager ham for å «blande seg i kirkenssaker». Denne lille romanen kan selvfølge-lig leses på mange måter og anvendes i enrekke sammenhenger, både religiøst, filo-sofisk og politisk. Symbolsk og idéhistor-isk er dette fortellingen om hva som skjer

når det formelle system kommer i konfliktmed den opprinnelige idé – kampenmellom det formelle og det reelle. Da blirdet alltid garantert bråk.

Hva borger for våreverdier og verdivalg?Platon snakker om vår eksistens som et

18

BOKANMELDELSE: BRØDRENE KARAMASOV


Brødrene Karamasov–en evig roman

skyggespill på en hulevegg. Dette be-skriver han i den berømte «hulelign-elsen». Ut fra dette springer spørsmåletom hva som er opphavet og for-ankringen for våre verdier. «Hvis Guder død, er alt tillatt» drøftes inngåendeav Dostojevskij i en rekke av hans ro-maner. Ropet fra Heraklit rungergjennom sidene i denne romanen· «Gi

meg et fast punkt!» Spørsmålet er eksi -stensielt alltid til stede: «Hva byggerjeg mine verdivalg på?»

I en ond og ubarm-hjertig verdenDostojevskijs romaner tegner ingenidyll av vår eksistens. Her er ikke noenpastellfarver eller noe Slaraffenland. Vikonfronteres både med sult og det ego-istiske fråtseri. Vi konfronteres medden fullstendige materialisme og denmest subtile spiritualitet. Vi blir vitnertil «livets uutholdelige letthet» og dedypeste, eksistensielle kamper.

Når broren Ivan maler ut sine bilderom den onde verden i konkrete bilderfra Russland, kan vi selvfølgelig si atdette var i Russland i gammel tid. Menvi skal ikke så mye som åpne en avisfør vi ser at lignende scenarier spillerut for fullt register i vår egen samtid.

En roman for Odd FellowsProfessor Geir Kjetsaas har kommetmed en fullstendig og ny oversettelseav romanen fra russisk, og gitt den etfyldig og meget instruktivt etterordsom betydelig øker verdien av les-ningen. Boken er kommet i billigut-gave på Solum forlag, ISBN82-560-1286-2.

Odd Fellow Ordenen er verdibær-ende og reiser i alle sine grader eksist-ensielle spørsmål av en art som manaldri blir ferdig med. Kjetsaas sier etsted i sitt etterord: «De mest betyd-ningsfulle av Dostojevskijs personer erpå sett og vis ”verdensanskuelige like-berettigede”. De skal alle tas alvorlig.Forfatteren svarmaler aldri sine mot-standere. Tvert imot forsøker han å be-grunne deres synspunkter gjennom demest overbevisende argumenter. Ikkesjelden gir hans romaner inntrykk avkonflikter som dikteren ikke har løst,og som heller ikke så lett kan løses. Vikonfronteres med filosofisk og religiøssøken som ikke alltid gir oss rett til åtrekke bastante konklusjoner.»

For enhver som vil fordype seg i liv-ets vesenlige spørsmål og hvor vikommer fra og hvor vi skal hen, hvasom er rett og galt og hvordan jeg skaloppfatte min neste, er Dostojevskij enmeget pålitelig opplyser.

For den som vil gå dypere i erkjenn-elsen enn man allerede er, er den engod begynnelse å lese BrødreneKaramasov.


19

BOKANMELDELSE: BRØDRENE KARAMASOV


Brødrene Karamasov

O B S !Stoff til redaksjonen sendes Re-daktøren på følgende måte:

• stoffet må være tydelig merket med hva det gjelder.

• stoffet sendes elektronisk påworddokumenter som kan åpnesog bearbeides.

• stoffet må være ordnet best mulig.

• det må gå tydelig frem hvem som er forfatter av teksten.

• det må fremgå hvem som er kon-taktperson for stoffet inkl.mailadresse.

• Redaktøren forbeholder segretten til å redigere stoffet ettermagasinets behov.

• tilsendt stoff returneres ikke.• tilsendt stoff blir oppbevart og

kan bli brukt ved et senere høve.• billedmateriale sendes bladets

grafiske formgiver tydelig merket.

Bilder til redaksjonen sendesJon Esben Johnsen på følgendemåte:• Gjerne papirbilde i god kvalitet

eller som digital billedfil.• Høyest mulig oppløsning på ka

meraet bildene er tatt med.• JPG-format.• Digitale billedfiler rett fra minne

kortet, altså helst ikke behandlet på noen måte.

4. juni 2011 ble det nyeOrdenshuset på Dal innvietetter Odd Fellow Ordenenseldste ritual, nemlig detfor innvielse av Ordenhus.Men både Odd Fellow logeRaumar og den nyeRebekkaloge Smaragdenhar en forhistorie somviter at «itte no` kjæm tåsei sjøl». Det er ikke bareen kjede av loger og Or -denshus, men også enkjede av brødre og søstresom gjennom enuegennyttig innsats hargjort dette mulig. De flesteer ikke nevnt, men deresgjerninger står der sym-bolisert ved det nye huset.

Odd Fellow loge nr 146 Raumarble instituert 12. desember i2003. Dens domicil var først det

daværende ordenshuset i Nittedalsgata i

20

ORDENSHUSET PÅ DAL





Nytt Ordenshuspå Øvre Romerike

Byggekomiteen til det nye Ordenshuset sammen med Stor Sire: Per Arve Jeppedalen, Asbjørn Granås,Bjørn Henning Steffensen, Stor Sire Morten Buan, Ola Olsen Rognstad og Knut Bergum.


Lillestrøm hvor også faderlogen nr 92Romerike holdt til. Etter den tid harlogen hatt en brokete historie hva gjeldertilholdssted for sine møter. Først flyttetloge 146 Raumar med sin faderloge tildet nye Ordenshuset på Strømmen. Menlogen så fortsatt etter et nytt, permanenttilholdssted på Øvre Romerike. RødeKorshuset på Sand ved Jessheim ble densførste egne Ordenshus. Så dukket detopp en ny mulighet på Dal da et egnethus var til salgs. Pågangsmotet var stortda brødrene i Raumar ble enige om åkjøpe huset og å bygge dette om til egnetOrdenshus. Kjøpet ble fullført i de-sember 2009. Målsetting om å flytte inni eget hus ble lagt. Dermed satte OlaRognstad, Knut Bergum og AsbjørnGranås sammen med elektriker RogerKristiansen og rørlegger Bjørn HenningSteffensen i gang. Det var etter mangesmening en formidabel utfordring de stoovenfor. På Strømmen var det dannet enRebekkaforening som også hadde sommålsetting å etablere en loge på ØvreRomerike. Det var selvsagt en stor fordelfor loge nr 146 Raumar å kunne få enloge til i huset når det en gang ville ståferdig.

Det var ikke alle som var like opti -mistiske når det gjaldt tiden for når Or -denshuset skulle være klart for inn -

flytting, men da Ola Rognstad sa til brorOM at han kunne varsle Stor Sire om atde lokalene ville bli innflytningsklare tid-lig på sommeren 2011 så ble det bestemt.

Som en virvelvind . . OM Bjørn Mattsson kunne anmode StorSire om å komme til Dal 4. juni 2011 forå innvie de nye lokalene. Og slik skulledet bli.

Stor Sire ankom Kammerherre Fay-esvei 3 sammen med Stor Marsjall ThoreFredrik Grüner og Stor Kapellan Ole-Johan Bay Gundersen og foreta den høy-tidelige innvielse av de nye logelokalene.Det ble en spesiell og følelsesladet sere-moni for alle tilstedeværende i en fullsattlogesal. Logesalen er ikke av de største ilandet, men svært intim og et flott pro-dukt av en stor dugnadsånd.

Det hører med at logene som hørerhjemme der også har fått praktiske ogsmakfulle selskapslokaler og et fun k -sjonelt kjøkken.

Etter innvielsesseremonien ble loge-salen gjort rede til instituering av den nyeRebekkaloge med det flotte navn nr 127Smaragden og med dertil hørende in-stallasjon av logens nye embedsmennmed søster Aase Graaterud som logensførste Overmester.

Og så kom den nyeRebekkalogeEtter overnevnte høytidelige og viktigehandlinger reiste så alle deltagere til etnærliggende selskapslokale for der å av-holde festbankett. I anledning av in-stituering av loge nr 127 Smaragden varDeputert Stor Sire Tove Aalborg tilstedesammen med Stor Sekretær SvanhildSandem, Stor Skattmester Svanhild Ljos-land, Stor Kapellan Jorun Michelet, StorMarsjall Toril Grundtvig Skougaard. Til-stede ved høytidelighetene var også DSSRebekka Distriktsråd nr 1 Elna KjærMeyer og DSS Odd Fellow Distriktsrådnr 1 Per Arild Nesje og Spesial DeputertStor Sire for kunnskapsløftet RandulfMeyer.

Undermester Helge Rutle i loge nr146 Raumar ønsket velkommen til bords,Stor Sire utbragte Kongens skål ogKongesangen ble sunget. Undermester

Rutle var taffelets visevert i første delhvor mye dreide seg om det nye Ordens-huset før han midtveis overlot visevert-funksjonen til Tone Myhrer Fossum, dennye Undermester i Loge nr 127 Sma-ragden.

Æres dem som æres børByggekomiteen hadde bestått av ildsje -lene Ola Rognstad, Knut Bergum og As-bjørn Granås som sammen med RogerKristiansen og Bjørn Henning Steffensenfra Den Norske Storloge fikk overraktvelfortjente blomster og takk for denstore innsatsen.

Stor Sire Morten Buan understreket isin tale at det var imponerende det somloge nr 146 Raumar hadde fått til, menat det han var mest imponert over var detfinansielle opplegg og økonomiske resul-tat for hele prosjektet. Byggekomitéensformann, Ola Rognstad, sa i sin tale tilforsamlingen ved banketten at dette ikkevar noe som bare noen få hadde æren for,men at det var mange som hadde stilt oppi byggeperioden. I tillegg til brødrene i146 Raumar hadde også Rebekkafore -ningen stilt opp. Særlig i innspurtenhadde søstrene vært gode medhjelpere ifinish av lokalene med investering i gar-diner, dekketøy og de mange tusen de-taljer som skal til. Også skilt påhusveggen hadde Rebekkaforeningenbekostet.

OM Bjørn Mattsson sa at det haddevært en lang vei å gå men at han nå varsvært stolt over resultatet. Han håpet atdette ville styrke Ordensenhetene og økefremmøtet i logen og rekrutteringen.

DSS Per Arild Nesje overrakte penge-gave og blomsterhilsen på vegne av leirnr. 25 Glomma, loge nr 67 Castrum, logenr 92 Romerike og loge nr 122 Gylden-borg.

Flere talere understreket at Ordenslo -kalet som i dag står der klart til bruk, vilvære et solid fundament for Ordenens ut-bredelse i ett folkerikt område som er imeget sterk vekst, og at dette sammenmed hardt arbeid fra logene i tidenfremover helt sikkert vil bære godefrukter.

Kveldens høytidelige bankett hvorStor Sire med sine Storembedsmenn,loge nr 146 Raumar og loge nr 127 Sma-ragden og flere tilstedeværende gjesterkunne nyte god mat med tilbehør, ble såavsluttet av Spesialdeputert Stor SireRandulf Meyer som med både skjemt ogalvor på alles vegne kunne takke formaten.

Tekst: Arvid Solberg

21

ORDENSHUSET PÅ DAL



Nytt Ordenshuspå Øvre Romerike

4. juni 2011 ble både nyttOrdenshus innviet og ennye Rebekkaloge instituertpå Øvre Romerike. Denneraske veksten kan bety atvi står overfor en utviklingi et av de kraftigste vekst-områdene i Norge. Rome-rike – eller det gamleRaumar – har i uminneligetider vært et rikt land-bruks- og skogbruksom-råde i landet. Nå er detpreget av nye virksom-heter, ikke minst av lan -dets største flyplass,Gardermoen.

Da Øvre Romerike Rebekkaforen-ing ble stiftet 16. april 2009 vardet resultatet av en drøm om

egen loge på Øvre Romerike. Befolk-ningsveksten og utbyggingen rundtGardermoen tilsa at det var behov for en

22

REBEKKALOGE NR. 127 SMARAGDEN


Rebekkaloge i distriktet. Odd Fellowloge nr 146 Raumar var allerede etablertpå Jessheim, men det var ingen Rebek -ka loge mellom Strømmen og Hamar.

Tolv damer startet forhåpningfulleopp med DSS Svanhild Sandem og OMTutt Rognstad som foreningens pådri -vere og grunnpilarer. Målet var å samlemidler til alt som skulle til. En grunn-leggende faktor var innvielser av nyesøstre. Og den nye logen måtte ha etmeningsfullt navn, et valgspråk og etemblem.

Odd Fellow loge nr 146 Raumarhadde i mellomtiden kjøpt et hus på Dal,og var i full gang med oppussing og inn-redning av dette til et tidsmessig Ordens-hus.

Det utviklet seg en viss arbeidsdelingmellom søstre og brødre hvor brødrenetok seg av selve huset, mens søstrene mersto for innredning og det som skaper denlune atmosfære.

Øvre Rebekkaforening vokste ganskeraskt. I løpet av kort tid kunne moder-logen, nr 63 Sinceritas innvie åtte nyesøstre som skulle overføres til den nyelogen når den tid kom. En nye søster bleogså innviet i Rebekkaloge nr 31 Ceciliei Mysen.

To sentrale støttespillere i denne eta -bleringsperioden var DSS SvanhildSandem og Eks OM Lillian Bjørnsen fraLoge nr 21 Maud på Hamar. Og bak dethele sto jo moderlogen, Sinceritas, medall sin velvilje og hjelpeevne.

NavnsettingNavn på den nye loge var viktig og for-slagene var mange. Noen falt ikke i

smak, andre var allerede i bruk, men tilslutt var vi enige om at Smaragden varnavnet det ble den største oppslutningom.

Søstrene i den nye logen ønsket etnavn med lokal tilknytning. Nord-Eu-ropas eneste smaragdgruver ligger vedByrud gård i Minnesund hvor Vormarenner ut av Mjøsa og fortsetter ned tilGlomma. Gruvene er ikke lengre i drift,men var i sin tid et levende og pulserendesamfunn med dype røtter i lokalsam-funnet på Øvre Romerike.

Smaragden er en av verdens dyresteog mest sjeldne edelstener.

Smaragden symboliserer medfølelse,respekt, menneskekjærlighet, sympati,deltagelse, uselviskhet og hengivenhet.

Ut fra ovennevnte ble «Respekt» valgtsom vårt valgspråk.

Logens emblem fikk derfor dengrønne fargen som bakgrunn for damensom bærer en snor over skuldrene medde to hjertene som vi ønsket å ha med.

Både moderlogen, nr 63 Sinceritas,og «mormor»-loge, nr 9 Caritas, harhjertet i sitt emblem. Denne symbolikkenønsket den nye logen å videreføre.Snoren symbolisere Rebekka – navnet«Rebekka» betyr en snor.

Tiden før den store dagenTiden gikk plutselig fort, huset på Dalbegynte å bli så ferdig at Rebekkaforen-ingen i februar 2011 holdt foreningsmøteder. Utstyret til den nye logens varkommet på plass, dels ved arv fra andreloger og dels ved nyanskaffelser. Alt somtrengtes i logesalen ble felles med Loge

nr 146 Raumar. Når det gjaldt utstyr oginventar til det nye huset, var givergledenog innsamlingsviljen stor både blantsøstre og brødre.

Den dobbelt store dagenDatoen for innvielse av Ordenshuset påDal ble satt til 4. juni 2011. Da kom ogsåforslaget om at den nye Rebekkalogenogså kunne institueres samme dag. Ogslik ble det. Huset ble først innviet avStor Sire Morten Buan og hansStorembedsmenn.

Institueringen av Rebekkaloge nr 127Smaragden og installasjonen av logensembetsmenn ble en høytidlig og verdigseremoni under ledelse av Stor SireMorten Buan, Dep. Stor Sire Tove Aal-borg og hennes storembetsmenn. Loge-salen var fylt opp til siste plass med egneog gjestende søstre som med glede del-tok på denne store dagen.

Under seremonien i logesalen ble detoverrakt blomster, gaver og varme lykke-ønskninger fra Den Norske Storloge, fraRebekkaleir nr 1 og fra Distrikt nr 1, framoderlogen nr 63 Sinceritas, fra nr 9Caritas, fra nr 21 Maud og fra nr 31Cecilie.

Rebekkaloge nr 127 Smaragden harsøstre fra fem forskjellige loger – ensøster kommer fra Loge nr 77 Malmfridi Narvik, to kommer fra nr 31 Cecilie iMysen, to kommer fra nr 21 Maud påHamar og tyve søstre fra nr 63 Sinceritaspå Strømmen.

Chartermedlemmer i Rebekkaloge nr127 Smaragden:

• Eks. OM Tutt Rognstad• Aase Graatrud• Tone Myhrer Fossum• Randi Bergum• Wenche Boug

Tekst: Aase Graatrud

23

REBEKKALOGE NR. 127 SMARAGDEN


LOGENS FØRSTE EMBEDSKOLLEGIUM:Eks. Overmester: Tutt RognstadOvermester: Aase GraatrudUndermester: Tone Myhrer FossumSekretær: Bodil SkjennebergSkattmester: Randi BergumKasserer: Torunn BonesvollStorrepresentant: Helga Nabben

Smaragdener instituert

24

DEN EUROPEISKE STORLOGE

I 2006 vedtok SovereignGrand Lodge å oppretteDen Europeiske Storloge –forkortet GLE. I 2007 bleDen Europeiske Storlogerinstituert i Oslo og detførste embedskollegietvalgt, og hovedkvarteretvedtatt langt til Køben-havn. Etter dette har detvært årlige møter i Den Eu-ropeiske Storloge, ellerGrand Lodge of Europe(GLE) som er det offisiellenavn.Forløperne til GLEDet europeiske samarbeidet strekker segnok tilbake til at Ordenen kom til Europai 1870. Vi kjenner til en rekke bilaterialekontakter jurisdiksjonene imellom. Ikkeminst ble dette mer intens da de nordiskejurisdiksjoner kom med Danmark ogSverige. En felles leirring ble blant annetresultatet av overlegninger i 1909 mellomden danske Stor Sire Petrus Beyer og densvenske Stor Sire Wilhelm Laurentz. Ettersiste verdenskrig kom det etter hvert etnærmere samarbeid mellom de europe-iske jurisdiksjonene i et etter hvert form-alisert organ som ble kalt Den EuropeiskeFederasjon. Denne var en helt sentral på-driver og koordinator i det lobbyarbeidsom første frem til Grand Lodge of Eu-rope i 2006

Det årlige møtet i GLE«En organisasjon er et kommunikasjons-nettverk». Det er en gammel definisjon påhva en organisasjon er. Den EuropeiskeStorloge er en nyskapning. Da gjelder detmer enn noe at de som skal samhandle derhar et godt og høyt kommunikasjonsnivå.

Selvfølgelig er det en rekke bilateralebesøk og kontakter landene imellom.Men det årlige møtet i GLE er nå det vikt-igste formelle, men også uformelle forumfor europeiske Odd Fellows. En del avmøtet er av rituell art hvor Storembeds-menn fra Europa blir meddelt Visdomm-ens Grad. I siste møte var det nærmere170 personer som ble tildelt graden. Dettegir og en enorm mulighet for at det skapeskontakter og kommunikasjonskanalerlandene imellom.

Den kulturelle og historiske rammeSlike møter er alltid en utfordring for

vertslandet. Når så mange menneskerkommer sammen, er det alltid en opp-gave å få presentert ikke bare Ordenen,men vertslandet.

Helsingfors er jo en meget vakker by,og i slutten av mai måned er byen i vår-drakt. Helsingfors ligger ved Finske-bukten og har en lang historie iskjæringspunktet mellom vest og øst.Etter århundrer som en del av Sverige,ble landet i 1808 et storfyrstedømme iRussland og med den russiske tsar som

overhode. Den perioden preger byg-ninger, plasser og navn i det offisielleHelsingfors. I 1917 ble landet en selv-stendig og fri republikk. VisdommensGrad ble gitt i festsalen i en av Helsing-fors mest staselige bygninger, Riddar-huset. Salen var utstyrt som en Ordenssalskal være, og omgivelsene gav gradgiv-ningen en meget verdig og majestetiskramme. Etter gradtildelingen var det kor-konsert i Uspenskijkatedralen – denstørste ortodokse katedralen utenfor


Europeisk Storlogemøte2011 i Helsingfors

25


DEN EUROPEISKE STORLOGE

Russland. Med sin særegne musikk, etflott kor og en vidunderlig akustikk gavdette deltakerne et sjeldent estetiskminne.

Visdommens gradDa GLE ble opprettet ble det også vedtattat Den Europeiske Storloge skulle ha enrituell grad. Dette oppdraget ble gitt densvenske Eks Stor Kapellan, Rolf Norden-stam. Her er selvfølgelig ikke stedet for å

gå inn på gradens innhold. Men i tilleggtil selve gradgivningen som foregår påengelsk, fikk alle de nye besittere av Vis-dommens Grad en innføring, fordypninginnholdsmessig gjennom gang av RolfNordenstam selv. Rent Ordensmessig bledenne del av programmet kanskje denmest verdifulle. Dette skyldes ikke minstat Rolf Nordenstam har en innsikt ogdybde når det gjelder Odd Fellow Orde -nens ritualer og betydning som var egnettil å imponere og berike alle. Tekst: KHH

Europeisk Storlogemøte2011 i Helsingfors

Styret for perioden 2011–2013:Europeisk Stor Sire Harald Thoen Norge

Europeisk Deputeret Stor Sire Hans-Ulrich Bohren Schweitz

Europeisk Deputeret Stor Sire Inga-Lill von Wachenfelt Sverige

Europeisk Stor Sekretær Gudlaug Björnsdottir Island

Europeisk Stor Skattmester Lars Jørgensen Danmark

EuropeiskStor Marsjall Ab Langereis Nederland/Belgia

Europeisk Stor Kapellan Anneli Röllich Finland

Europeisk Deputeret Stor Sekretær Ernst Roger Schütz Tyskland

Eks Stor Kapellan Rolf Nordenstam

26

OM GRADENE


Over de siste år mener jeg å ha re-gistrert en økende interesse forvår fordypningssamtaler rund

våre gradseremonier, og den forståelsesom Ordenen legger til grunn med basisi de samme seremonier. Temaet har værtoppe i flere av logene og når nå Stor Sirehar startet opp Ordenens store prosjektersom «Akademiet» og «Kunnskaps-løftet»som blant annet skal se på våre be-læringer er jo dette fantastisk spennende.Det vil nemlig alltid være et viktig og av-gjørende tidspunkt i et menneskes liv nårvedkommende bestemmer seg for å treinn i en lukket Orden som Odd Fellow.Det vil kreves at man tenker igjennomflere spørsmål av metafysisk (virkelig-

hetsoppfatning) og moralsk karakter.Odd Fellow Ordenen arbeider med, oggjennom, estetiske og etiske kvalitetersom vårt ytre samfunn på mange måterhar nedprioritert. Ikke slik at Ordenensverdiuttrykk er noe merkelig og frem -med, de er helt vanlige moralregler ogskjønnhets erklæringer som vi har hørtfra barnsben av. Dog er det slik at Ord-enen tilstreber å gi disse erklæringer etdypere innhold og en utvidet metafysisk,etisk og estetisk forståelse. Mye av enOrdens verdi vil ligge i at denne utvid-else blir så mye mer enn det har med ossfra barnsben av og som Storsamfunnetmåtte gi oss. Odd Fellov Ordenen harderfor bygget sitt Indre Liv, naturligvis

med basis i troen på et Høyeste Vesen, påen metafysisk erkjennelse som er bredereenn det man vanligvis legger til grunn idet daglige liv der ute.

Det er med disse eksistensielle, etiskeog estetiske bakgrunner jeg tror at vårOrden skal arbeide med fordypninger isine grader. Skal en Orden bli interessantmå den makte å formidle sitt budskap påen ny og spennende måte, samt gi tilbeste en dypere tokning enn det Storsam-funnet gjør. Et Ordensliv har naturlig nokmange fasetter, så også innen vår Orden.Vi står for et arbeide, både innad og utad,hvor det humanistiske og sosiale innholder meget viktig. Men et slikt arbeide erdet mange frivillige foreninger som gjørog en Orden bør derfor stå frem som noeMYE MER. Dette mye mer er nettoppOrdenens Indre Liv med sine estetiske ogetiske belæringer, og det er disse belær-inger som skal gjøre oss Ordens med-lemmer til bedre medmennesker.

I dette arbeide har Odd Fellow Ord-enen i sine loger valgt sine mottoord,vennskap, kjærlighet og sannhet, som debærende moralske verdier i sitt Gradsar-beide. Vi hører ofte at Ordenen må endreseg og bli mer tilpasset et endret Stor-samfunnet der ute. Etter min oppfattninghar våre gradritualer en evighetsdimen-sjon over seg og er med sine belæringerog symbolikk tilpasset enhver tid. Allike-vel tror jeg det er nødvendig å forbedrevåre fordypningssamtaler både i innholdog metodikk.

Dette sagt som et bakgrunnsteppe forhva min loge, Loge Fridtjof Nansen, på-begynte for noe over 3 år siden, hvorhensikten og målet var å se nærmere påvåre fordypningssamtaler. I dette arbeidevar det, av naturlige grunner, kunherrelogene vi arbeidet med. Vi startetmed å konkludere med at den gjeldendefordypning mal vår gått ut på dato ogderfor ikke lenger var optimal. Vi varogså av den mening at skulle brødre ogsøstere få en god forståelse av hva Ord-enen legger av symbolsk og etisk innholdi våre gradsarbeider ville det være nød-vendig å gi brødrene en generell kunn-skapsbase om hva ulike kulturer,religioner og filosofer har sagt om desamme begrep. Det er viktig og nød-vendig at Ordenen kan gi til nye brødreog til nye gradsbrødre sin helt spesielleen egne forståelse, og jeg tror at skalbrødre ha noe utbytte av en slik egen for-ståelse må de på for hånd ha en visskunnskapsbase i bunnen. Alle våregradsseremonier har jo en symbolikk oget etisk innhold som bør og kan utnyttestil å skape et eget bilde i Ordenen ånd.

Vi startet derfor høsten 2008 en fore-dragsserie rundt tre av gradspassering-ene, vennskap, kjærlighet og sannhet,

GradfordypningErik Holmen Foto: Jon Esben Johnsen

27

OM GRADENE


slik Storsamfunnet har bygget opp sinverdiskala gjennom menneskehetenshistorie. Vi engasjerte utenforståendeforedragsholdere innen filosofi, buddh-ismen og den kristne kirke til å holdehvert sitt foredrag i hvert emne. I tilleggsa vår Stor Redaktør Kjell-HenrikHendrichs seg villig til å holde et samm-endragene foredrag i hver grad, samt gitil beste en tolkning om hva Ordenen børlegge til grunn. De tre foredragene fra«ikke brødre» ble holdt i lukket logehvor andre brødre og søstere kunne delta,mens Stor Redaktørens foredrag ble holdi en åpen loge hvor kun brødre somhadde graden var tilstede. Hver gradhadde dermed 4 foredrag, og foredragenei en grad ble gjennomført før vi gikk vid-ere til neste.

Etter at hele foredragsserien var full-ført var det tydelig at selve ideen om å

gjøre dette var velkommen. Det under-bygget vårt syn om at tankene, sym-bolikken og det etiske innhold i gradenevåre var ting som de aller fleste brødrenehadde savnet. Vår plan med det hele varå kreere materiale som skulle bli basis ien skriftlig dokumentasjon til bruk i for-dypningssamtalene med nye grads-brødre. I utgangspunktet hadde vi håpetat vi skulle lage et slikt dokument bådefor den generelle forståelse og et annetdokument som skulle gi Ordenens forstå-else. I etterhånd har vi vel tatt til fornuftog innsett at denne arbeide er altfor om-fattende for en enkelt loge. Når derforStorlogen har satt i gang sitt «kunnskaps-løft» med blant annet et lignende mål erdette fantastisk spennende og for Ord-enen bør det jo være mulig å gjennom-føre et opplegg som skissert ovenfor. FraLoge Fridtjof Nansen er det både ønske-

lighet og villighet tilstede for et samar-beid med Storlogen om dette.

Selve foredragsserien var krevende,både rent arrangementsmessig og forbrødrene. Vi har derfor kunnet gi noenkonklusjoner:• Stoffet som behandles ble for mange

noe for spesielt og fremmed, og noenbrødre falt av under foredraget. År-saken var som oftest at kunnskaps-basen var for snever samt at språketble noe for spesielt. Vi må også kon-stantere at lengden på foredragen ofteble noe for lange. Det å være kon-sentrert om så krevende temaer overmer enn 30 – 35 minutter viste segvanskelig.Jeg vil tro at skal slike fordypnings-samtaler ha noen verdi må den totalebelæring være på 2 til 3 timer. Det vilderfor være nødvendig å dele det heleopp i passende doser på maksimum 45min.

• En særdeles viktig sak er at de somlede samtalene være meget struktur-erte og dyktig og at de kan sin gradsærdeles bra. Det bør sannsynligvisikke være samme person(er) somleder samtalene i alle gradene. Detbeste er nok at det er et team dedikertfor hver grad. Dette vil for de flesteloger være vanskelig å oppfylle. Etsamarbeid mellom flere loger, eller forden del med Storlogen, må nok til-strebes. Vanligvis har det vært nemdenfor S&E som har stått for fordypning-ene. Sett på bakgrunn av at dennenemden har flere oppgaver enn barefordypningssamtaler og at den velgesfor kun en 2 års periode tror jeg ikkedenne nemnden representerer denbeste løsning. Kravet til interesse oggradskunnskap samt praksis kunn-

28

OM GRADENE


skap tilsier at samtaleledere må opp-læres spesielt og må fungere i mer enn2 år. Jeg tror at en egen nemd, somkun skal arbeide med gradfordyp-ninger, må bli etablert og at nemdensmedlemmer velges for flere år.

• Det ble fort klart at gradsbrødre tilslike samtaler må ha en forhåndsinn-føring i emnet som må være bredereenn det de fleste brødrene har. En slikforhåndsinnføring må gis ikke bare tilnye gradsbrødre men også til fordyp-ningslederne. Jeg har vurdert det dithen at for gradsbrødre bør det bli ut-arbeidet tre dokumentsett. Et sett somgis resipienden på møtet hvor gradenskal tildeles og som vedkommendeskal lese i ventetiden før han kallesinn. Dette både i innvielsen og deøvrige grader. I innvielsen skal dettedokumentsett forberede resipiendenrent tankemessig til den foreståendeseremoni.. For gradene 1, 2 og 3 børdet være en kort temarepetisjon i dengraden vedkommende har samt noenord som setter resipientens tanker irett fokus.Det andre dokumentsett skal være

konsentrert om den mer generelle forstå-else av selve mottoordet. Her bør fakta-kunnskap være prioritert samt at ord oguttrykk blir forklart. Et slikt dokument-sett vil muligens bli for langt til bligjennomgått i kun en samtale. Det børderfor legges opp til at samtalen blir deltopp. En slik generell fordypningssamtalekan for mange brødre synes unødvendig.Jeg tror dog at skal Ordenen klare å ginoen mening i sin særegne fordypningmå den enkelte gradsbror gis en platt-form som gjør dette best mest. Vår er-faring tilsier at en belæring i Ordenensspesielle forståelse blir bedre forstått og

akseptert av brødrene når kunnskaps-basen er god..

Det tredje dokumentsett skal værekonsentrert om hva Ordenen ønsker skalvære dens egne og helt spesielle forstå-else. Her vil det etiske innhold og sym-bolikken i selve gradseremonien somOrdenen ønsker å gi være basis for be-læringen. Det vil være selvinnlysende ati denne belæring vil utvalgte sider av dengenerelle belæring bli valgt ut og mer ut-dypet som Ordenens særpregede forstå-else..• De Ordensmedlemmer som skal være

leder(re) av samtalene skal også ha eteget dokumentsett. Dette dokumentetskal gi lederne en pedagogisk innfør-ing i hvordan disse samtalen skalstruktureres og gjennomføres. Led-erne vil naturligvis ha tilgang til re-sipiendenes dokumentsett og hardermed alle de belæringer som derstår. I sitt arbeide med de ulike resipi-ender er det viktig at lederen(e) gjørdet hele til en samtale og ikke til eneksaminasjon.

• Som de fleste vil forstå og kanskjemene vil dette bli svært omfattende ogkreve store ressurser. Flere Ordens-medlemmer vil kanskje si at et sliktopplegg er for krevende og at vi skyterover målet og at Ordenen bør leggeseg på et lavere nivå. Jeg vil nå allike-vel hevde at skal ikke et slikt løft igradsarbeide etter hvert forvitre, sliksom vi har sett i en del andre saker, måviktigheten av den skriftlige doku-mentasjon og den pedagogiske opp-læring av samtalelederne, fremhevesmeget sterkt. Min erfaring er at der-som man har lagt ned mye arbeide iopplæring og dokumentasjon vil al-voret og viktigheten av fordypnings-

samtaler øke. Men at arbeidsmengdenmed utarbeidelsen av alt det foreslåtteskriftlige materialet er betydelig samtat gjennomføringen av fordypnings-samtalene vil bli krevende skal ikkeunderslåes. Skulle Ordenen imidlertidallikevel komme frem til et slikt om-fattende fordypningsopplegg bør detkanskje vurderes om det skal benytteseksterne krefter. Både i den generellebelæring og det pedagogiske oppleggkan vi jo innhente ideer utenfra .

• Jeg nevnte ovenfor at den totale belær-ing i tid kanskje bør være under 3timer. Da har jeg ikke tatt med den tidsom resipienden og nye gradsbrødreskal ha alene før en ny gradspassering.En slik tidsbruk kan jo for noen Ord-ensmedlemmer være vanskelig å etter-komme. Vår erfaring med foredragenevar at verdien av belæringer/samtalerut over 30-40 minutter mistet kvalitet.Dette vil nok være et faktum både forresipiender, gradsbrødre og ledere.Vår erfaring er at brødrne blir merfokusert når belæringer foregår i enåpen loge. Det bør derfor vurderes omdeler av fordypningssamtalene medfordel kan gjøres i en åpen loge. Desom har lavere grader må da ha et egetprogram mensbrødre som har gradenskal være tilstede. Det er i så tilfellenødvendig at ingen av de som fung-erer som embedsmann er aktive, menat kun de som skal lede samtalenstyrer det hele. For at det hele skalfremstå som en samtale bør kun debrødre som skal belæres kunne tale.Når selve samtalen er over kan det jogis rom for de øvrige brødre å kom-mentere. På denne måten kan man re-dusere ekstratid utover logemøtetidensom ellers ville gått til fordypningene.

Arbeidet med å forbedre gradfordyp-ningene vil etter min mening være nød-vendig for gi Ordenen den mening i sittarbeide som vi lover. Dagens menneskerer, i alle fall de mer modne, i behov aven bredere verdiskala enn hva en stress-ende jobb og en materialistisk Storsam-funn kan gi. Det er derfor et voksendebehov for en Orden som vår. Det er ogsåviktig at Ordensmedlemmer i sin ganggjennom gradene beholder sin spenningog nysgjerrig om hva Ordenen har i sittgjemme for dem. Spenning, nysgjerrig-het og forventning er sterke drivkrefter iethvert menneskes liv og det er viktig atOrdenen kan være et sted hvor slikebehov tilfredsstilles. Derfor må de ulikegradspasseringene være spennende og ginysgjerrighet både i selve gradssere-monien og i fordypningssamtalen. Detvil derfor være uforsiktig å uttale seg formye om innholdet som fordypningeneskal gi. Men med basis i de foredrag somvår loge har arrangert kan vi si noe omenkelte referanser.

I Vennskapsgradens mer generelle delskal man kanskje først stille noenspørsmål.Hvor viktig er vennskap?Hvor relevant er vennskap rent funk-sjonelt?Hva har det å si at vi mennesker harvenner?Vennskap som et begrep og en etisk

verdi har vært diskutert fra antikkens fi-losofer som Aristoteles og Cicerogjennom middelalderens ThomasAquinas til opplysningstidens EmmanuelKant. Jeg synes også at Håvamål er enkilde som kan brukes i denne sammen-

heng. At vennskap som en verdi harskiftet betydning opp igjennom histori-ens gang til vår tid bør diskuteres. Mankan også spørre seg om hvilen betydningde kulturelle og ikke minst de religiøseforhold har hatt å si for forståelsen avvennskap. Hvordan er vennskapets be-tydning i menneskets forskjellig alder. Ervennskap mellom barn, ungdom og eldreulike i verdi? Det er mange slike spørs-mål som vil være viktig å drøfte både forden generelle forståelse og dermed ogsåi Ordenens forståelse.

I Kjærlighetsgraden kan det være for-nuftig å se på hva som skiller kjærlig-heten fra et godt vennskap. Er det riktigat vennskap er en holdning mens kjær-lighet er en sinnsstemning? Er denPlatonske kjærlighets definisjon fyldes -gjørende i vår tid? Kan det være fleretyper av kjærlighet også innen vår Ordeneller snakker vi kun om nestekjærlighet?Også i forhold til kjærlighet må vi spørrehva har religioner og kulturer betydd forkjærlighetsbegrepet. Når Platon i sin bok«Symposium» lar Diotima fra Mantineabelære Sokrates at kjærlighet i all hoved-sak bygger på hva vi oppfatter somskjønnhet (skjønnhet i en vid betydning),er dette også relevant i vår tid? Er detriktig at egoismen, som nestekjærlighet-ens motpol, kommer av samme rot og ut-gangspunkt som nestekjærligheten,nemlig selvoppholdelsesdriften? Er detnoe sant i frasen at vennskap er menn-eskets verk men at kjærlighet er Gudsverk og gave til oss mennesker.

Ordenens Kjærlighetsseremoni har enmeget sterk symbolikk og er muligensnoe av det vakreste vi har, men kan sym-

bolikken anvendes i vår tid hvor Stor-samfunnet setter grenser hvordan denkan anvendes.

I Sannhetsgraden blir vår metafysiskeerkjennelse (virkelighetsoppfattning) vir -kelig satt på prøve. Her er hovedspørs-målet: Hvor mye materialist er vi og hvormye rasjonalist er vi? Et slikt spørsmålvil få direkte betydning for vår evne til åsøke den objektive sannhet og vår an-vendelse av de subjektive sannheter i vårsøken etter sannhet. Kan en av historiensstørste eksistensielle personligheter, teo-logen og filosofen Søren Kierke-gaard.(1813 – 1855) som har arbeidetmye med begrepet sannhet, gi dagensmennesker noe i forståelsen av sannhet..Kan hans postulat «den objektive uviss-het, fastholdt i den mest lidenskaplige in-derlighets tilegnelse, det er sannheten,den høyeste sannhet som finnes for eneksisterende» bygge bro mellom den ob-jektive og de subjektive sannheter. I vårdaglige streben synes sannhet å væreenkelt å forstå på tross av at vi blirtvunget å endre oppfattning med jevnemellomrom. Sannheten kan derfor synesrelativ. Hva kan vi hente av verdi fra ant-ikkens sofister (som de første relativister)og hva har våre dagers postmoderne kult-urrelativisme å gi oss i vår søken ettersannheten.

Når sannhetsbegrepet, på samme måtesom rettferdighets begrepet, blir benytteti utpreget grad av samfunnets premiss -leverandører, er dette et kraftig misbrukav betydningen av sannhet? Blir sann-hetsbegrepet forflatet av dette misbrukog fremmed gjør dermed samfunnet vårsøken etter den «høye sannhet».

Sannhetsgraden vil etter min meningvære den mest krevende grad i våre for-dypninger. Både fordi den krever enbredere metafysisk forståelse, men ogsåfordi dens etiske verdi kan synes å haflere fasetter.

Uansett hva vårt arbeide i LogeFridtjof Nansen har å gi i denne samm-enheng ser jeg med spenning og forvent-ning på hva «Akademiet» vil kommefrem til. I Ordenssammenheng vil mannok søke å få frem noe relativt raskt.Dette er ikke unaturlig, men jeg håper atarbeidet vil fortsette over tid slik at kvali-teten på pedagogikken og fordypningenekan nyttiggjøre seg den erfaring somvinnes og at ekstern hjelp kan innhentes.

Vår Orden går inn i en fantastiskspennende fremtid, men også svært krev-ende, hvor viktigheten av resultatet harstor betydning for hele vår virksomhet.Jeg ønsker Storlogen og alle de som ar-beider innen prosjektene «kunnskaps-løftet» og «akademiet» lykke til og sermed glede frem til hva de kommer fremtil. Tekst: Erik Holmen

29

OM GRADENE


De Tre Kjedeledd harinterv juet Storrepre-sentant Knut Reidar Noer iLoge nr. 1 Norvegia omlogens meget spesielletradisjon av å utgi enhåndskreven avis i ett ek-semplar.– Hva er egentlig Den håndskrevneAvis, Knut Reidar Noer?I 1922 opprettet loge nr.1 Norvegia sitteget blad: «Den haandskrevne Avis».Dette var året før Ordenens så kjentehovedorgan «Norsk Odd Fellow Blad», ivåre dager betegnet som «De TreKjedeledd», ble stiftet. «Den haand -skrevne Avis» har alltid utkommet i kunett eksemplar, og ble således ikke sendtut til medlemmene. Den har ikke værthåndskrevet på mange år, men har gjen -nomgått de vanlige stadier i løpet av desiste 80-90 år, fra rent håndskrevne ek-semplarer de første årene i starten, tilblandingsutgaver med håndskrift ogmaskinskrivning en god del år, forderetter å utkomme i ren skrivemaskin-stil de siste ca. 20 årene av forrige år-hundre, og nå i våre dager i full utviklinginnen data-alderens skrivetekniskemangfold.

Avisens navn, «Den HaandskrevneAvis», er beholdt som en kuriositet ogheder. Man får respekt for gamle tradi-sjoner, og blir jo litt ydmyk og forsiktigmed å forandre på en gammel arv! Vi blirjo grepet i å holde det gamle i hevd! Detmå også nevnes at uttrykket «DenHaandskrevne» kommer av «å skrive»,og ikke må forveksles med «Denhåndskrevende» som kommer av «åskreve». Det er jo forskjell på å skrive ogå skreve, og dessuten litt vanskelig åforestille seg det «å håndskreve».

Avisen skal gjerne inneholde høytide-lige innlegg til ettertanke, og noe merløsslupne og humørfylte innslag i enmunter atmosfære. «En passende bland-ing av litt alvor og litt skjemt, det er deridet hele ligger gjemt», er avisens motto.Fremdeles utkommer avisen i kun ett ek-semplar pr. utgave. Den blir derfor lest

opp på et passende logemøte, gjerne enklubbaften, av avisens redaktør. Abbon-entene slipper derfor å slite seg ut med ålese, men trenger kun å høre. Aviseninneholder, som man vil forstå, stoff fravårt logeliv og annet som kan interesserelogens medlemmer.

–Vet du noe om hvordan idèen oppstoog hvem som står bak?Jeg kjenner ikke til noe sikkert om hvemsom står bak ideen om «DenHaandskrevne Avis», men avisen er josærlig knyttet til bestemte «Klubb -aftener» hvor også et spesielt «Bolle -ritual» omkring en «Punchebolle» hørermed. Dette fenomèn startet som sagt i1922-23 der man i forbindelse med log-ens «Klubbaftener» ønsket et noe meruformelt forhold, og dermed ville gilogelivet en tilleggsdimensjon somkunne binde brødrene sammen på enannen måte enn det som er det vanlige påvåre logemøter i våre logelokaler. Avisenfortsatte å eksistere frem til 1938. Ikkelenge etter kom krigen.

– Hvordan bruker Norvegia denneavisen da?Tradisjonen med «Punsjebollen» og ut-givelsen av «Den Haandskrevne Avis»tok logen opp igjen i 1966. Det ble sørgetfor innbinding av de utkomne ek-semplarer man hadde klart å arkivere.Denne unike samlingen av avisstoff frabrødre gjennom tidene, utgjør i våredager et av loge Norvegias mest verdi-fulle klenodier. Men vi må ikke glemmeat noen utgaver av «Den HaandskrevneAvis» dessverre ikke er kommet med avforskjellige grunner, bl. a. innså man enperiode at slike avisutgaver ikke var noeå samle på.

Det «Første bind» er et flott skinnbindtilrettelagt ved br. Eks Stor KapellanNormann L. Jacobsen og innbundet avbr. Arvid Bøhren. Skinnbindet ble over-rakt logen i 1965 og omhandler avisut-gaver i perioden 1923 – 1936. Dettepraktbind er beskrevet således av en re-daktør: «Norvegias håndskrevne avishviler ubesværet mellom to praktpermerav oksehud. Et vakkert opphøyet minnehar det blitt, som så meget annet godt i

denne verden. Tider og skikker skifter.Individualistiske og organisatoriske ar-beidsmønster får plutselig, eller etterhvert, tilpasningsvanskeligheter. Menideen er der. Også innenfor de to prakt-permer av oksehud. DEN har grepet ossfør. Nå griper vi den og gir den nytt an-sikt.»

Fra 1980-årene har man sørget for atde etter hvert utkomne avisutgaver erblitt limt inn i samlepermer for å holdepå tradisjonen og føre den videre. Det

30

DEN HAANDSKREVNE AVIS


Redaktør av «Den Haandskrevne Avis», Knut R. Noer. Foto; Jon Esben Johnsen

Den Haandskrevne Avis–et klenodium

var Eks Stor Arkivar Arne Heidels inn-sats og fremsynthet som gjorde dettemulig. Til sammen har vi nå 3samlepermer eller bind som vi håperbrødrene vil ta godt vare på.

– Hvem er det som står bak idèen omBolleaften og Bolleritualet?Det er ikke godt å si, men sannsyneligviser det de eller den samme som står bakidèen om ”Den håndskrevne Avis”.Skulle navn nevnes fra gamledager, ville

jeg foreslå bl.a. Johan Middelthon, S. B.Pettersen, Håkon V. Ruud, Karl Ruud ogsikkert flere vi ikke kjenner så godt.

– Hvem er det som har vært Redak-tører av denne avisen opp gjennomtidene?Navn som ofte går igjen fra 1920-åreneog utover er særlig: Håkon V. Ruud, S.B. Pettersen, Karl Ruud, Erling Kjellsby.I årene omkring 1980 og utover har detofte vært fung. Eks Overmestre, men

også andre medlemmer av loge Norvegiasom har vært redaktører.

– Hvilken funksjon har avisen i dag?Brødrene i loge Norvegia har hatt mangen hyggestund med avisen, og ikke minster det underholdende og tankevekkendeå gjennomgå tidligere tiders avisinnlegg.Det merkelige er jo at mange saker somble tatt opp i en forgangen tid er likeaktuelle i våre dager og kunne like gjerneha vært fremlagt av en bror fra vår tid.

Når en ny utgave av avisen er gjenn-omgått og referert, er det viktig at denblir tatt godt vare på og limt inn i denaktuelle samlepermen, p.t. Bind 3, og atinteressante innlegg av alle slag vil gibrødrene den rette vederkvegelse. For deter vel nettopp her den gode idè medavisen ligger; dette med å kunne utveksletanker i alvor og skjemt, til trøst, etter-tanke og glede, som en forfriskende sti-mulans på vår vandring. Tekst: KHH

31

DEN HAANDSKREVNE AVIS


Redaktør av «Den Haandskrevne Avis», Knut R. Noer. Foto; Jon Esben Johnsen

Den Haandskrevne Avis–et klenodium

Foto; Jon Esben Johnsen

Norden utgjør en særligenhet i det internasjonaleOdd Fellow samarbeid. Denordiske land fikk sineførste loger med Danmarki 1878, Sverige i 1884, Is-land i 1897, Norge i 1898og Finland i 1925. I dag erSverige verdens størstejurisdiksjon med sine omlag 40 000 medlemmer. OgIsland er med sine 1,3%den nasjon i verden meddet relativt høyeste pro-sentandel av befolkningsom medlem. Samarbeidetmellom de nordiske StorSirer strekker seg tilbakepå 1800-tallet.– Hva gjør Stor Sirene på et nordiskStor Sire møte, Stor Sire MortenBuan?Det årlige Nordiske Stor Siremøte er etuformelt møte på mange måter selv omdet er viktige saker som blir diskutert.Møtet går normalt over et par dager medbåde en fast møtestruktur og uformellediskusjoner. Dette bidrar også til å skapeen arena der Stor Sirene kan ta opp ut-fordringer i egen jurisdiksjon men ogsåfelles utfordringer. Nyttig er det også atdet knyttes tette bånd mellom landene ogpå det personlige plan Stor Sireneimellom.

– Hva inngår i dette å være vertskapfor et slikt møte?Møtet rullerer mellom de nordiske landsom arrangører. Vertskapet har ansvaretfor å sette sammen en agenda over desentrale sakene de enkelte jurisdiksjonerer opptatt av. Hva bør vi i fellesskapfinne et felles ståsted for i Ordenen i våreland. I tillegg som nå i Trondheim, blemøtet brukt til å gi et innblikk i Ordenensvirksomhet i vertskapsbyen.

Det praktiske og sosiale arrange-mentet var denne gang utmerket lagt oppog gjennomført av de to DSS i Trøndelag

Gerd Strømmen og Terje Selbo i samar-beid med Ordenens Stor Vakt, Geir Små-vik. Det som vakte stor interesse dennegangen var orienteringen og besøket iVår Frues Kirke der logene i Trondheimgjør en betydningsfull innsats.

Det er balansen mellom det faglige ogsosiale som gjør at dette møtet har be-tydning for utviklingen av Ordenen iNorden.

– Hvilke saker er det som tradisjonelttas opp på dette møtet?På møtet er det alltid en god balansemellom de rituelle og etiske sakene og demer organisatoriske tema. En sak somhar vært diskutert over tid er Ordenensreligiøse forhold. På møtet i Trondheimstadfestet man Ordenens syn på DetHøyeste Vesen og vårt Gudsbegrep.Dette var laget som en felles forskrift

32

NORDISK STOR SIRE MØTE 2011


Det Nordiske Stor Sire møteti Trondheim 2011


På bildet ser vi fra høyre Eks OM Laila Moen som er primus motor for prosjektet i VårFrues Kirke og gateprest Siv Limstrand.

allerede i 1995 og ble med noen få just-eringer lagt fast som et felles grunnlag ide Nordiske jurisdiksjoner. Utvekslingav retningslinjer for innredning av loge-saler var et av de andre tema som ble dis-kutert.

Den mest omfattende saken på møteti Trondheim var utviklingen i Europa oghvilken rolle jurisdiksjonene ønsker atden Europeiske Storloge skal ha.

Vi er alle uavhengige Storloger menønsker å jobbe i fellesskap for å styrkeOrdenen i Europa. Det tar sin tid å finne

formen på dette samarbeidet og de nord-iske land har en litt annen kultur og vekt-legging enn jurisdiksjonene i Sør Europaselv om det etiske og rituelle gir oss etfelles fundament.

– Er det noe poeng at de nordiske jur-isdiksjonene skal være enige i detmeste?Enighet er ikke et mål i seg selv men for-holdet til vårt etiske og rituelle grunnlager et bærende element i Odd Fellow Ord-enens utvikling og fremtid. Våre Charter

eller Fribrev gir rammene for virksom-heten og styrer i stor grad også den enk-elte jurisdiksjon sine aktiviteter oghandlefrihet på det rituelle området. Der-for er det både nyttig og nødvendig at viutfordrer hverandre og har som mål åkomme frem til en felles forståelse ogpraksis spesielt på det rituelle området.

– Hva skjer hvis dere er dundrendeuenige?Jeg har til gode å oppleve dundrendeuenighet. Men det er klart at vi har uliketilnærminger til noen områder. Spesieltpå de administrative områdene av Ord-ensdriften har vi valgt ulike tilnærmingerog ønsker å kjøre litt ulike retninger.

Vi har også felt der vi har gjort ulikevalg. Et eksempel er OrdensgrenenPatriark/Matriark Militant som har etsolid fotfeste i Danmark og Island mensom Finland, Sverige og Norge ikkeønsker å delta i.

– Hvilken praktisk nytte kan Stor Sir-ene ha av å komme sammen på dennemåten?Møtet gir en mulighet til å trekke på er-faringene fra de øvrige land og gir etnyttig beslutningsgrunnlag på mangeområder. Det er unødvendig å gjøresamme forsøk og feil dersom det viserseg at ting ikke fører frem.

Vi har i alle land nå arbeidet med leir-institusjonen med et mål om å skape enstørre interesse og et bedre utbytte avleirarbeidet. Det har vært et ganske uliktutgangspunkt som et eksempel harpatriarkene på Island fått alle leirgraderpå det samme møtet og har nå en disku-sjon på utvikling av leirarbeidet der ogønsker naturlig nok å hente inspirasjonog erfaring fra de øvrige nordiske land.

– Hvilke saker tror du er de viktigstesom kommer opp i de kommende år?Alle er opptatt av å heve kvaliteten og ut-bytte av ordensarbeidet både i loge ogleir og dette tema er og vil nok blisentralt også i de kommende år.. I for-bindelse med opprettelse av Odd FellowAkademiene har også alle en interessefor å finne sin tilnærming og særegenhetmed bakgrunn i den enkelte lands tradi-sjon og erfaring. Jeg opplever at alleønsker å satse på et kunnskapsløft selvom det tar ulike former så er dette ett avde områdene som er aktuelt i denærmeste år.

Utviklingen i Europa og å finne sam-arbeidsmønsteret under den EuropeiskeStorloge vil nok også være en felles sats-ing for oss alle i Norden.

Den administrative driften og bruk avIT/Internett er et felt vi ser vil bli et aktu-elt samarbeidsområde i flere år fremover.


33

NORDISK STOR SIRE MØTE 2011



– Hvor mange ganger har du deltattpå SGL’s møter nå, Harald Thoen?Det har blitt 11 ganger. Den første i1999, sammen med daværende Stor SireOddvar Granlund. De første årene somrepresentant for Den Norske Storloge ogde senere årene som Stor Sire for Eu-ropa.

– Er det noe som slår deg med utvik -lingen av dette møtet gjennom årene?De årlige møtene i Sovereign GrandLodge har gjennom alle disse årene, ogmange år tilbake, fulgt den tradisjonelleformen for avholdelse av Storlogemøteri USA/Canada. Rent praktisk følgermøtet reglementet til Robert Rules ofOrder. Det vil si en fastsatt parlamentar-isk rutine, hvor meget av arbeidet foregårsom komitéarbeid, i løpet av den ukenSGL-møtet finner sted.

Våre amerikanske brødre bør få rosfor sin profesjonelle måte å lede oggjennomføre slike møter.

De enkelte jurisdiksjoner iUSA/Canada, hvor hver stat har sin egenStorloge, leverer sine forslag til hva detmåtte være, som i løpet av møtet blirkomitébehandlet, for så i slutten av ukenå bli satt under votering.

Rebekkasøstrene avholder paralleltsine møter, men de er jo i prinsippet und-erlagt Sovereign Grand Lodge i alle sinevedtak.

Rundt tusenårsskiftet ble Ordenen iUSA og Canada pålagt å åpne sine logerfor begge kjønn. Det har medført atsøstre i dag er valgt til Overmestere og

Storrepresentanter i Odd Fellow loger,og de har da adgang til SGL-møtene.Således ser en flere og flere søstre pådette møtet.

Imidlertid er det mange gjengangere.Ved siste møte traff jeg mange jeg møtteden første gangen i 1999. Det er altså litefornyelse blant delegatene.

– Er det noe nytt om medlemsutvik -lingen i USA, og hvordan har denne itall tatt seg ut i løpet av de sener år?Medlemsutviklingen er dessverre etsorgens kapittel. Det gjelder både forUSA og Canada. Som jeg nevnte kan enperson som ønsker å bli innviet i Ord-enen på det amerikanske kontinent velgeom hun/han vil gå inn i en Odd Fellowloge eller Rebekkaloge. Med kun èn gradi Rebekkalogene i Amerika og Canadavelger flere og flere å gå inn i en OddFellow loge. Avgangen fra Rebekkalog-ene er derfor stor. I tillegg er også av-gangen fra Odd Fellow logene betydelig.Gjennomsnittsalderen er høy og detlukkes årlig flere loger.

Medlemsutviklingen for Rebekka-loger og Odd Fellow loger, på det amer-ikanske kontinent, de seneste årene ersom følger:

Samtidig kan jeg informere om atmedlemsutviklingen inn Den EuropeiskeStorloge er noenlunde stabil med ca.96.000 søstre og brødre.– Hvordan ser amerikanske Odd Fel -lows på sin egen utvikling?Fra år tilbake har det virket som om manikke har sett alvoret i medlemssitua-sjonen.

Den enkelte søster og bror har værtopptatt av sin egen loge og de enkelteStorloger har vært opptatt av sin egenjurisdiksjon. Dette har medført at så velloger som Storloger har søkt nye, og jeg

34

SOVEREIGN GRAND LODGE


Sovereign GrandLodge Meeting

2011

2007 2008 2009 2010

Søstre 41.047 37.016 33.325 30.113

Brødre 45.637 42.811 40.589 38.369

Totalt 86.684 79.827 73.914 68.482

Europeisk Stor Sire, Harald Thoen, er også Deputy Sove-reign Grand Master for Europa. I den egenskap skal hanbåde rapportere til Sovereign Grand Lodge om utvik -lingen i Europa, og han skal informere de europeiske ju -risdiksjonene om hva som skjer i USA. De Tre Kjedeleddhar derfor bedt ham om å komme med sine vurderingerpå hvordan utviklingen i USA har vært og kommer til åbli, og informere fra det siste møtet i SGL.

Øverst: En fane for Loge mednavn etter Schyler Colfax. Nederst: Ordenens hovedkvarteri Winston-Salem, USA.Til høyre: Et maleri av ThomasWildey. Maleriet henger i hoved-kvarteret.

35

SOVEREIGN GRAND LODGE


tør påstå lettvinte veier å gå, for å til-trekke seg nye medlemmer. I dag kan vise at veien bort fra den rituelle/etiske be-læringen ikke har vært den riktige. Selvsamarbeid over grensene i de enkeltestater har i liten grad funnet sted, og Sov-ereign Grand Lodge har på ingen måtefungert som et styrende organ.

I USA/Canada finnes det en gren avOrdenen som vi ikke har i Norge. Densåkalte militære gren, PatriarchMilitants. Med bakgrunn i den høyealder som en her kan se er det bare ettidsspørsmål før denne meget spesielle,men også meget historiske gren, av Ord-enen opphører å eksistere.

– Hvilke saker er det som opptar våreamerikanske brødre og søstre nå?På sub-ordinated nivå, dvs. loger ogleire, vil nok arbeidet fortsette slik somnå, inntil nye og bedre retningslinjer for

Ordenen på det amerikanske kontinentpålegges av SGL.

Mitt svar er nok mer rettet mot hvaSovereign Grand Lodge vil foreta seg.

Fra Europeisk side har vi gjennomsvært mange år gitt uttrykk for at led-elsen i SGL, på ingen måte opptrer somden burde gjøre. Vi har «foret» våreAmerikanske venner med informasjonom hvorledes arbeidet foregår i de enk-elte Europeiske jurisdiksjonene, og etterhvert i Den Europeiske Storloge. Hertenker jeg spesielt på den rituelle side,hvor ikke minst Norge står som en megetgod eksponent innen Odd Fellow inter-nasjonalt.

Etter mitt besøk til SGL-møtet i au-gust i år kan jeg for første gang meddeleat det nå er tegn på at SGL’s nyvalgteembedsmenn faktisk er sitt arbeid be-visst. • Det er for første gang i historien!!!!

utarbeidet en langtidsplan, etter mod-ell fra den tilsvarende plan for DenEuropeiske Storloge, som igjen harsitt utspring i den norske.

• En Revitalization Committee present-erte en 7 punkts plan som setter klarekrav til så vel SGL’s ledelse som mo-dernisering av Ordenskontoret i Win-ston-Salem.Begge disse planene ble vedtatt, og

med god kjennskap til noen av de ny-valgte Storembedsmenn har jeg faktisken forhåpning om at Ordenen iUSA/Canada kan reddes fra å bli en min-oritet.

– Hvordan ser SGL på Ordensutvikl-ingen i Europa?Med bakgrunn i det jeg nettopp har nevnter det klart at ledelsen i USA/Canada nåhar fått øynene opp for hvorledes vi ar-beider i Europa.

I regi av Den Europeiske Storloge, harvi gjennom det siste året hatt flere møtermed Sovereign Grand Master GeorgeGlover og de to Past Sovereign GrandMasters Harry Lohman og Jon Petersen,begge godt kjent som Norgesvenner.Disse møtene har tatt sikte på å gi allmulig informasjon om hvorledes de Eu-ropeiske Storloger arbeider og å forbedreden kommunikasjon som i de siste årenehar vært mangelfull.

Som en parentes kan det bemerkes atdet nok ikke har vært lett for dem som erbetraktet som Ordensledelse å registrereat det går rimelig bra i Europa, mens deselv er blitt en «mindretallsgruppe».

– Er det noe vi kan og bør lære av ut-viklingen i amerikansk Odd Fellow -ship?Det er vanskelig å si. Forskjellene erganske store. Vi må jo også huske på atdet amerikanske samfunn er ganske ann-

erledes enn det norske. Det være seg re-ligiøst, sosialt og ikke minst politisk.

Våre amerikanske søstre og brødre erimidlertid utrolig flinke til å utøve sosialog humanitær hjelp. Dette henger faktiskmeget sterkt igjen fra Thomas Wildeystid. I tillegg har jo USA ikke de sammesosiale ordninger som vi har i vårt land.Summen av donerte midler og com-munity work for året 2010, beløper segtil en verdi av 90 millioner amerikanskedollar for USA og Canada.

Jeg tillater meg også å gi uttrykk forat ordet søster og bror muligens kan haen sterkere betydning, eller ha en dyperemening, enn når disse ordene utveksleshos oss.

Generelt sett er jeg imidlertid ikke detminste redd for å gi uttrykk for at Ord-enen, på den andre siden av Atlanter-havet, har utrolig mye å lære av oss. Dethar de nå heldigvis forstått. Det er mitthåp at det ikke er for sent.

– Hvorledes presenterer, eller mark-erer Europa seg i forbindelse medSGL-møtet?Møtet i Sovereign Grand Lodge foregårfaktisk over en hel uke, fra søndag til ogmed fredag. Den derpå følgende lørdagbenyttes gjerne til et uformelt møtemellom Sovereign Grand Lodge og DenEuropeiske Storloge.

For noen år tilbake hilste og inform-erte Stor Sirene fra de enkelte Europe-iske Storloger under SGL-møtet. Etteropprettelsen av Den Europeiske Storlogegjøres dette nå av Europeisk Stor Sire påvegne av Europa og Stor Sire for Au-stralasia, på vegne av Storlogene i Au-stralia og New Zealand.

Det har fra år tilbake vært vanlig at enslik ”Address to The Sovereign GrandLodge” har blitt presentert som en vanligtale, fra SGL talestol.

Jeg valgte imidlertid i år å vise enPowerPoint presentasjon om hvorledesOrdenen i Europa er organisert, medspesielt vekt på etisk og rituelt innholdsamt medlemssituasjon. En slik ny vrible meget godt mottatt og presentasjonenble vedlagt referatet.

Det kom omgående krav om at SGL ifremtiden må benytte seg av slike hjelpe-midler. I dag benyttes elektroniskehjelpemidler stort sett kun til å vise Ord-enens åpnings- og lukningsanger, somdelegatene dessverre ikke lenger kan ut-enat.


36


ABRAHAMS BARN

Igjen blir denne merkeligeskikkelsen – Abraham –levende for oss når SveinTindberg entrer scenen påDet Norske Teateret. SvenTindberg hadde jo ensjelden – både norsk og in-ternasjonal – teatersuksessda han sammen med re-gissører Kjetil Bang-Hansen satte oppMarkusevangeliet som enenmannsforestilling i mini -malistisk stil over helelandet. Dette var en teater-messig og dramaturgisknyvinning som vantgjenklang over hele teater-

verdenen. Nå er de beggepå banen – eller på scenen– med noe som kan blienda mer spennende.

Abraham kom ikke fra en øde-mark, men fra den sumeriskehøykultur. Dette er et poeng, for

mange ser på Abraham som et urmen -neske som kommer fra den rene naturtil-stand eller fra et intet. Han kom altså fraen nyskapende høykultur. Sumererne gavverden det første litterære verk gjennomGilgamesj-diktene som har sin rot i tidenfor nesten 5 000 år tilbake. Sumerernevar tidlig ute med språk, grammatikk,matematikk og arkitektur, men vi kjentelite til denne kulturen før man klarte åtolke skriftene deres, noe som skjeddefor bare få desennier siden.

Det er altså denne kulturen som Abra-ham kom fra. Han og hans familie må havært det man kunne kalle «dannedemennesker» i den forstand at sumererne

hadde en høy kultur og var banebrytendepå en rekke områder.

En vandringsmann og sannhetssøkerVi vet ikke hvorfor Abraham, hans far ogfamilie dro fra byen Ur. Teoriene ogspekulasjonene er mange. Men de dronordover til dagens Syria. Der dødefaren. Etter dette dro Abraham nedoverlangs kysten til Sinaihalvøya og Egypt.Det var i dette området han levde restenav sitt liv – et meget omflakkende og inn-holdsrikt liv.

Han søkte Den Ene Gud, men var helesitt liv omgitt av polyteister som tilbamange guder. Og da han fant Den EneGud, satset han alt på sin tro. Han er blittsinnbilde på pilegrimen på stadig sann-hetssøkende vandring. Han kan ha hattopplevelsen av at Sannheten og Livetligger alltid foran deg.

Abrahams første sønnAbraham og hans kone Sara var barn-løse. Etter datidens skikk ga Sara Abra-ham sin trellkvinne, Hagar, for at hunskulle føde Abraham et barn i Saras sted.Det gjorde Hagar og sønnen fikk navnetIsmail. Det er han som er det etniskeopphavet til araberne og det etniske opp-havet til islam. Etter islams tradisjon vardet Ismael Abraham skulle ofre på Moriaberg. Det er også etter tradisjonen slik at

Abrahams barn –hvem er nå de?

37


ABRAHAMS BARN

det var Abraham og Ismail som byggetKaba i byen Mekka. Det er altså etterdenne tradisjonen Ismail, Abrahamssønn blir betraktet som islams etniskerot.

Abrahams andre sønnEtter at Gud hadde besøkt Abraham iørkenen «en time midt på dagen», bleSara svanger med sin første, og Abra-hams andre sønn, Isak. Han fikk navnetIsak som kan bety latter. Navnet hen-speiler på Saras vantro latter da hun fikkhøre at hun skulle bli gravid. Etter jødiskog kristen teologi er det Isak som erAbrahams rettmessige arving. Paulus

gjør et vesentlig poeng av dette i sin teo-logi. Jødene regner Abraham som sitt et-niske opphav, og betegner gjerne Gudsom Abrahams, Isaks og Jacobs Gud.Etter denne tradisjonen er det Isak somskulle ofres på Moria berg, slik den for-telles i hele den vestlige kulturkrets.

Abraham i kristen tradisjonGjennom kristendommens universalismeble den etniske siden av troen ganskeunderordnet og uinteressant. I kristen-dommen blir Abrahams barn og Israelstolv stammer sinnbilder og symboler påhenholdsvis de troende og hele men -neskeheten.

Abraham får i denne tradisjonene til-navnet «troens far». Dermed under-strekes det at de kristnes fellesskap medAbraham ikke er av etnisk, men av spiri -tualistisk karakter. Det er troen detgjelder. Og her er det verd å merke segat Abraham trodde på Gud lenge før detvar skrevet så mye som en tøddel av deti bud, av noen trosbekjennelse eller noenteologisk utredning. Abrahams tro vareksistensiell og empirisk, ikke formalis -tisk eller teologisk begrunnet.

Svend Tindbergs anliggendeTindberg og Bang-Hansens fremstilleralle de tre store monoteistiske religion-

ene som Abraham er opphavet til på enskarp og varm måte. Her er poenget atnår det er snakk om den Gud som harskapt himmel og jord – noe alle tre re-ligioner er enige om – så er det også densamme Gud de snakker om – upåaktet athan kalles Jahve, Allah, eller ganske en -kelt Gud.

Denne samklangstenkemåten er ensentral arv fra opplysningstiden, og entenkemåte som i dag er allment akseptertblant teologer og filosofer fra alle de trereligionsområdene. Noe av det flottesteuttrykket for dette finner vi i Ringenfor-tellingen i Gotthold Ephraim Lessingsskuespill «Natan – den vise», hvor det ertale om en far som hadde tre sønner hanvar like glad i. Ringenfortellingen er tid-ligere gjengitt i De Tre Kjedeledd.

Tindbergs forestilling er ikke ny i denforstand at stoffet ikke er kjent fra før av.Det samme kunne med stor innlevelsesies om hans fremstilling av Markus -evangeliet. Men det sentrale er at hantrekker frem vår kulturs grunnfortel -linger og gir dem nytt liv, ny tolkning ogtil dels ny mening og aksentuering. Deter grunn til å tro at vi igjen står overforen brakende teatersuksess, til tross for atdet kun er en mann, en stol og en reise-veske på scenen.


Svein Tindberg

Å utbre Vennskapets, Kjærlighetens og Sannhetens grunnprinsipper blant menneskene,

å undervise dem i kjærlighet til Gud og deres neste, og lære dem at ord ikke er nok, men

at disse lærdommer må omsettes i handling for at hver en kelt etter evne kan bidra til

menneskenes forbedring og fullkommengjørelse er Odd Fellow Ordenens formål.

Odd Fellow Ordenens formål:

38


Hva ville du ha gjort? Deter ditt valg! Ikke let ettersvaret i siste linje, det erikke der. Les historien like-vel. Spørsmålet mitt er:Ville du tatt det sammevalget?

Ved en tilstelning på en skole forbarn med lærevansker, holdtfaren til et av barna en tale som

aldri vil bli glemt av de som var tilstede. Etter å ha rost skolen og dentrofaste staben kom han med følgendespørsmål: «Hvis en ser bort fra tilfeldigeog hemmende påvirkninger utenfra, såer naturen og mennesket perfekt. Oglikevel kan min sønn Shay ikke lære segting som andre barn kan. Han forstårikke som andre barn. Hvordan er natur-ens orden hos mitt barn?»

Det ble plutselig stille i salen. Farenfortsatte: «Jeg tror at når et barn somShay, som kom både fysisk og mentalttilbakestående til verden, så oppstår deten anledning til å se hvordan den sannemenneskelige natur oppstår og denkommer av hvordan vi mennesker be-handler det barnet».

Så fortalte han følgende historie:

«Shay og jeg hadde spasert forbi enpark hvor noen gutter Shay kjente, spiltebaseball. Shay spurte om jeg trodde deville la ham spille. Jeg visste at de flesteav guttene ikke ville ha en som Shaymed på laget, men som far forsto jegogså at hvis min sønn fikk lov til å spilleville det gitt ham en svært tiltrengt føl-else av å høre til og å bli akseptert avandre til tross for sine handikap. Jegspurte en av guttene på banen, uten å hafor store forventninger, om Shay kunnefå spille. Gutten kikket rundt for å loddestemningen og sa: «Vi ligger under med6 «runs» og kampen er i åttende «inn-ing». Jeg antar at han kan bli med pålaget og skal prøve å få ham til å slå i ni-ende omgang (inning).»

Shay kjempet seg bort til lagets benkog tok med et bredt smil lagets drakt påseg. Jeg så på med en tåre i øyet og medet smil om munnen. Guttene så minglede over at sønnen min ble akseptert.Ved slutten av den åttende omgangen(inning) scoret Shays lag noen poeng(runs) men lå fremdeles etter med tre.

Ved begynnelsen av niende omgang(inning) tok Shay på seg en hanske ogspilte på høyre banehalvdel. Selv omingen baller kom hans vei var han heltklart overlykkelig over å få lov til å væremed i kampen og på banen. Han smilte

fra øre til øre da jeg vinket til ham fratribunen. På slutten av niende omgang(inning) scoret Shays lag igjen. Nå dastillingen nesten var lik og det var mu-lighet for et avgjørende slag var detShays tur til å slå ballen.

Ville laget på dette tidspunkt la Shayslå og dermed gi fra seg sjansen til åvinne kampen?

Overraskende nok fikk Shay balltreet.Ingen trodde at han kunne treffe ballenfordi Shay ikke visste en gang hvordanhan skulle holde balltreet eller slett ikkehvordan han skulle sikte etter ballen.

Men mens Shay gikk frem for å slå,gikk det opp for motstanderens kaster atdet andre laget ga fra seg en mulig seierpga dette store øyeblikket i Shays liv.Kasteren tok et par skritt og kastetballen så forsiktig at Shay hadde mulig-het for å treffe ballen. Det første kastetkom og Shay bommet. Igjen kastet thePitcher en løs ball som Shay traff meden løs markkryper tilbake til kasteren.Kampen kunne nå ha blitt avgjort.

Kasteren tok imot den løse mark-kryperen og kunne lett ha kastet ballentil første basemann på laget sitt. Shayville dermed ha vært ute av spill ogkampen ville ha vært avgjort. I stedetkastet han ballen høyt over sine lagka-merater slik at de ikke kunne få tak i

DEN GODE HISTORIE

To valg!


39

DEN GODE HISTORIE/NEKROLOG LARS JØRGENSEN


den. Alle på tribunen og begge lagenebegynte å rope: «Shay løp til førstebase».

Aldri før hadde Shay løpt så langt,men han klarte å nå første base. Hanvinglet langs baselinjen storøyd og ov-errasket. Alle ropte: «Løp til nr. to!»Han snappet etter pusten, vaklet videremens han kjempet for å nå base to.

Da Shay hadde rundet base to haddemotstanderens lag fått ballen. Denminste gutten på det laget hadde nå sittlivs første sjanse til å bli lagets helt. Hankunne ha kastet ballen til andre base-mann, men han forsto kasterens inten-

sjon, så han kastet ballen med vilje langtover tredje basemanns hode. Shay løphenrykt mot tredje base mens løperneforan ham var innom basene på vei motmål (home).

Alle ropte «Shay, Shay, Shay gå denvei, Shay!» Shay nådde tredje base fordien spiller på motstanderens lag løp forå hjelpe ham ved å vise ham veien tiltredje base og rope «Løp til tredje,Shay! Løp til tredje!»

Da Shay rundet tredje base, roptebåde guttene på begge lag og tilskuerne:«Shay løp til mål! Løp til mål!»

Shay kom i mål, tråkket på platen og

ble hyllet som en helt som gjorde store-slem og vant kampen for sitt lag.

«Den dagen», sa faren, mens tårenerullet nedover ansiktet, «hjalp guttenefra begge lag med å bringe sann kjær-lighet og medmenneskelighet frem idenne verden.»

Shay klarte seg ikke frem til en nysommer. Han døde den vinteren, menhan glemte aldri at han hadde vært enhelt og gjort meg så lykkelig og kunnetse sin mor gråtende omfavne sin lillehelt.»

Oversatt av Stor Kapellan Ole-Johan Bay Gundersen

Stor Sire Lars Villiam Jørgensen døde 12.

september i år etter et langt sykepleie.

Han ble født 8. desember 1943, og grav-

lagt fra Elling kirke i Fredrikshavn under

stor deltakelse.

For dem som har hatt kontakt og samar-

beid med den danske Odd Fellow juris-

diksjon gjennom de siste decennier,

kunne man nesten ikke unngå å treffe på

Lars Jørgensen. Han har hatt de fleste

posisjoner i Den Danske Storloge, og ble

valgt til Stor Sire 19. oktober 2008.

Med sine store kunnskaper, sitt elskver -

dige vesen og sin positive holdning til

sine medmennesker, var det både lett,

lærerikt og behagelig å være sammen

med Lars Jørgensen.

Norske Odd Fellows ble kjent med ham

gjennom intervjuet De Tre Kjedeledd

hadde med ham i 2010.

Danske Odd Fellows har mistet en god

Stor Sire.

Norske og europeiske Odd Fellows har

mistet en skattet bror.

Vi lyser fred over Lars Jørgensens minne

i visshet om at det gror etter venner som

døde.

Morten Buan Kjell-Henrik HendrichsStor Sire Stor Redaktør

Stor Sire Lars Jørgensen i Danmark er død

OM PIONERENE

40


John F. Morse var lege iUSA og på Vestkysten. Vikjenner ikke så mye tilham, men vet at han toksitt legeyrke megetseriøst. Han var en av demsom var med på å hevemenneskeverdet underden ufattelige klondyke-stemningen som stormetover området i Californiada det ble funnet gull der i1848. I løpet av to år komdet mer enn 40 000 lykke-

jegere. Bare få av dem blerikere, mens det overvei-ende antall bare ble fattig-ere og levde i en voldsomelendighet hvor ikke minstsmittsomme sykdommerspredde seg.

Både ved gullrushet i Californiaomkring 1850 og ved senere an-ledninger hadde John F. Morse

brent sitt lys i begge ender. Han varkanskje et av disse menneskene som«setter livet inn» når noe de anser viktigskal skje. I alle fall var han kommet ditat han omkring 1870 måtte komme segbort fra arbeidet for å slappe av. Da

skulle han reise langt. I USA var det åreise langt den gangen å dra til Europa.Og det gjorde han.

Storlogens ekspansjonsplanerGjennom år hadde Den Suverene Stor-loge snakket om å etablere Ordenen iEuropa. Og nå i 1870 skulle det skje.

Mens Grand Sire Elias DriggsFarnsworth var på vei over Atlanter-havet, startet krigen mellom Frankrikeog Preussen. Skipet han reiste med mååpenbart ha vært tysk, for det fikk be-skjed om å søke nødhavn i London forikke å bli bordet eller senket.

Mens Farnsworth lå værfast i Londonpå grunn av krigen, var John F. Morse

John F. Morse– en av Odd Fellow Ordenens merkeligste spydspisser

OM PIONERENE

41


kommet seg inn i Tyskland. Farnsworthhadde ingen muligheter for å komme segtil Tyskland. Han øynet imidlertid enmulighet for at Morse kunne komme fraTyskland til London. Farnsworth sendteet telegram til Morse i Berlin og an-modet ham om å komme til London såsant han kunne. Og det kunne han. Etterinngående samtaler var strategien lagt.Farnsworth skulle returnere til USA,mens Morse skulle dra til Tyskland medfullmakter som Spesial Deputert StorSire for Tyskland og Sveits. Farnsworthfurnerte Morse med en rekke doku-menter, noe som viser at Grand Sirehadde forberedt seg godt til reisen. Detvar anbefalelsesskriv fra en rekke sena -torer og representanter i Kongressen, fraUtenrikskomitéen i RepresentantenesHus, fra visepresident Schuyler Colfax,og en anbefaling fra Hans Eksellensebaron Gerolt som var ambassadør for deNordtyske Forbundsstater om å innføreOrdenen i Tyskland.

Det startet med Tyskland og SveitsHvorfor SDGS Morse´s mandat ble be-grenset til Tyskland og Sveits, er ikkegodt å vite. Det ligger i kortene at måletikke bare var én eller to nasjoners erob -ring, men en hel verdensdel. Frankrikeog Italia skulle snart bli aktuelle om-råder. I tillegg var det store tysktalendeområder utenom Tyskland og Sveits. Deter nok å nevne Østerrike, Ungarn ogTsjekkia. De nordiske land var jo Orde -nen kjent med gjennom sine medlemmeri USA. Når Ordensledelsen har sett påkartet over Europa omkring 1870, kan deumulig bare ha vært opptatt av Tysklandssamling. Farnsworth må ha villet noemer, kanskje mye mer. Men en muligforklaring er at Morse ikke ville ha etstørre mandat. Han visste vel med segselv at hans tid i Europa ville bli kort.

Men med de store tanker Ordenenhadde gjort seg om Australasia, virkerdet noe puslete at den slaviske dimensjonog det russiske imperium ikke er nevntmed ett ord. Vi må få tro at det skyldesvåre manglende kilder.

Motet, visjonene og dristigheten tilPGS Farnsworth og SDGS John F.Morse berettiger dem til sentrale navn iden europeiske Odd Fellow historien.

Så braker jubelen løs. . Da Morse kom tilbake til USA, gikkveien om New York hvor han rapporterteom hva som hadde skjedd på hans «mi-sjon» til Tyskland og Sveits. 30. august1871 ble det holdt en stor og åpen fest-forestilling i Academy of Music – dati -dens operahus – hvor et helt sym foni-

orkester spilte. Pressen var til stede ogdekket begivenheten. Flagg fra alle dedelstater og nasjoner hvor Ordenen nåhadde fått fotfeste gav et levende bildeav Ordenens kontinentale og nasjonaleutbredelse. SDGS John F. Morse bleplassert på en egen tribune. Det var litentvil om hvem som var aftenens midt-punkt. Til stede var tre Past Grand Sires,nemlig John Kennedy (1842-43),William Ellison (1855-57) og James P.Sanders (1866-68), Grand Sire FrederickD. Stuart og Grand Secretary James L.Ridgely, en rekke Storembedsmenn ogStorrepresentanter, og en festkledt for-samling av damer og herrer fylte salen.Igjen var stortaleren Ridgely på plass oguttalte blant annet: «Jeg behøver vel ikkeå si at foranledningen til at vi er samlether i aften er av stor interesse. Det ernemlig starten på en ny æra for vårOrden. Når de sanne historikere i en

fjern fremtid vil fortelle våre barnebarnhistorien om Odd Fellowship, vil kapitletom den «amerikansk-tyske misjon»forme en fremragende epoke.» Så fulgtetaler på rekke og rad som utdypet betyd-ningen av det nybrottsarbeidet som vargjort, og aktørenes innsats. Selv omMorse ble spesielt hedret, var alle klarover at han hadde hatt særs mange godehjelpere.

I september 1871 var det årlige GrandLodge of the United States-møtet i Chi-cago. Der var også Morse på plass. Frasamtlige loger i San Francisco fikk hanet Storrepresentantinsignium med bril-janter. Og Grand Lodge of the UnitedStates utvidet hans mandat til å væreSpecial Deputy Grand Sire for hele Eu-ropa. Men Morse hadde hverken helseeller yrkesmessige muligheter til å påtaseg dette vervet.


42

ODD FELLOW TORGET


Odd Fellow TorgetBransje/Firma Kontaktperson Telefon/E-post PostnummerADVOKATER Anders Rydmark Anders Rydmark 75 50 68 91 [email protected] 8001 BODØBull & Co Advokatfirma AS Jan-Erik Grundtvig Sverre 23 01 01 01 www.bullco.no 0203 OSLOBANK•FINANS Haugesund Sparebank Odd Tofte 52 70 50 00 5527 HAUGESUNDDNB NOR Johnny Hanssen 03 000 7715 STEINKJERBEGRAVELSESBYRÅ Odd Abbedissen BegravelsesbyråOdd Abbedissen 55 15 40 90 5147 FYLLINGSDALENBILGUMMI Western Bilgummi AS Kjell Western 32 22 74 00 3400 LIERBILSALG Nymo Bil AS Kjell Nymo 75 50 79 00 [email protected] 8041 BODØBOKHANDEL Stjørdal Bokhandel A/S Svein Erik Schefte 74 82 43 85 [email protected] 7501 STJØRDALBRANNSIKRING N.R. Brannsikring A/S Steinar Jansen 52 71 73 44 5501 HAUGESUNDBRANNUTSTYR Braco AS Einar Glenthøj 32 22 66 70 3420 LIERSKOGENBUSSTRANSPORT/REISEARRANGØR Turistbussen Ålesund Geir Gjerde 70 14 33 16 [email protected] 6020 ÅLESUNDDAMEKLÆR Zig Zag Reidun Persson 22 43 06 90 0157 OSLOWomens Wear/Elinette 73 10 72 83 8041 BODØDAME- OG HERREKLÆR A. Oksnes a/s Arne Inge Oksnes 70 12 10 82 [email protected] 6003 ÅLESUNDHauge & Co AS Per Hauge 51 89 59 89 4006 STAVANGERPetersons kläder Olle Peterson +46 52 61 05 58 45221 STRØMSTADSjuls Design Anja Sjuls 416 97 823 www.sjuls.com 3116 TØNSBERGT. S. Adolfsen AS Tor S Adolfsen 51 67 40 80 4306 SANDNESEIENDOMSMEGLING Boli a/s Odd Bjørn Hofstad 928 06 490 [email protected] 7715 STEINKJERELEKTROENTREPRENØRER Elektro Nord a/s Trond R. Jensen 74 16 78 00 [email protected] 7725 STEINKJERFERIE OG FRITID Drømmeboliger i Spania til leie Terje Olsen 911 08 100 www.casa-as.no 1617 FREDRIKSTADFRISØRER Lille Salong Lill Kraft Johnsen 22 35 65 13 0173 OSLOGALLERI/VERKSTED Galleri Hantho a/s Karl Johan Hantho 52 72 99 90 5527 HAUGESUNDGLASSMESTERE SNE Glasservice A/S Einar Rafoshei-Klev 38 26 16 21 4517 MANDALGRAFISK ARBEID Njord Kompetanse Jon Esben Johnsen 948 71 810 1344 HASLUMGULLSMED Odd Inges Gull & Sølv AS Odd Inge Bøe 52 72 42 89 5501 HAUGESUNDOpro Produkter AS emaljeverksted Ole Petter/June Rasch-Olsen 22 17 50 500184 OSLOHOTELL Bardu Hotell Patricia Sørensen 77 18 59 40 9365 BARDUMosjøen Hotell AS Bård Bergrem 75 17 11 55 8651 MOSJØEN

43

ODD FELLOW TORGET


Annonsering, adresseforandringer, opp si g el ser,endrede persondata etc:

[email protected] Fellow TorgetBransje/Firma Kontaktperson Telefon/E-post PostnummerHYBLER/LEILIGHETERA/S Stortingsgt 28 Ole Fjelldal 22 01 20 40 0161 OSLOKJØKKEN/INTERIØRE Import a/s Tom Johansen 35 55 52 22 www.eimport.no 3915 PORSGRUNNKRANER OG LØFTEUTSTYRMunck Cranes A/S Ola Skrondal 915 99 605 6050 VALDERØYMALERMESTERVelde�s Malerservice og Fargehandel Jan Erik Lima Velde 52 82 47 50 4276 VEDAVÅGENMURMESTERHedmark Murmester forretning A/S Einar H. Hernes 62 81 49 23 2212 KONGSVINGERREGNSKAPAdministrasjon og Datatjenester AS Tor-Petter Stensland 53 65 19 20 5750 ODDABedriftstjeneste A/S Viggo Bjørk 52 80 88 80 5501 HAUGESUNDDønland Regn skapsservice A/S Arne-Kristian Dønland 77 60 69 30 [email protected] 9002 TROMSØREISEBYRÅOppland Arrangement AS Anders Lunde 61 12 06 00 [email protected] 2890 ETNEDALRENSERI/VASKERIMarthes Renseri Marthe Ree Lian 74 82 14 88 www.marthes.no 7500 STJØRDALREVISJONInter Revisjon Kristiansand AS Jan Hægeland 38 12 95 55 4612 KRISTIANSANDRØRLEGGERModerne Rør Service a.s Roger J. Tuverud 901 31 844 0491 OSLOPorsgrunn Rørleggerforretning A/S Jens-Petter Engh 35 93 09 00 3917 PORSGRUNNTindeland Rør – Aut. Rørlegger Arne W. Tindeland 971 81 350 5500 HAUGESUNDSNEKKERJøndal & Hoff A/S Jan Jøndal 67 98 05 20 1472 FJELLHAMARSTORKJØKKENUTSTYRStorkjøkkenservice a/s Kjell Bjørnar Wennevik 934 62 550 [email protected] 7725 STEINKJERTAKSTMANNTakstsenteret Per Egil Ilsaas 414 77 393 [email protected] 1319 BEKKESTUATANNLEGETannlege MNTF Einar Bjørnaas Einar Bjørnaas 74 08 43 40 [email protected] 7600 LEVANGERTannlege MNTF Kristian Lunde Kristian Lunde 22 83 05 10 0161 OSLOTRYKKERINils Sund Boktrykkeri A/S Kjell Selvaag 52 70 33 70 5500 HAUGESUND

Livkjole.no drives og eies av TLC.© 2008-2011. TLC All rights reserved. TLC, Postboks 6, 2301 HAMAR

Gjennom en av Europas ledende produsenter tilbyr vi et kvalitetsprodukt sydd av 45% ull og 55% polyester. Vi leverer størrelsene 46, 48, 50, 52, 54, 56 og 58.Livkjolen kommer med sort vest og benklær direkte fra importør til kun kr 2.490,- + porto og oppkravsgebyr. Full bytte og returrett.

Bestill på: 24 timers ordretelefon: 62 52 86 66 • Faks: 62 52 86 61 • E-post: [email protected]

Adresse: Livkjole.no, postboks 6, 2301 Hamar • www.livkjole.no

44

ODD FELLOW UTSTYR


Artikler fra Odd Fellow Utstyr

Piquet skjortehvit m/kjedeledd i rødt for brødreKr 190,-Art. nr. 11086

Paraply herre, sort m/kjedeleddKr 100,- Art. nr. 11068

PC skulderveske m/kjedeledd i rødtKr 390,-Art. nr. 11082

Pashmina-sjal i ull/silkeKr 410,-

Art. nr. 11085

Bestillingsliste for Odd Fellow Utstyr:Det tas forbehold om prisendringer. Ved bestillinger under kr 100,- tillegges et gebyr på kr 30,-. Porto tillegges.

Art. nr. Betegnelse Antall Pris10174 Bordflagg .......... 110,-10176 Båtflagg/gjesteflagg .......... 90,-10177 Båtvimpel .......... 90,-11002 Regalieveske i kunstskinn .......... 475,-11025 Rødt slips i silke m/kjedeledd .......... 135,-11026 Sort slips i silke m/kjedeledd .......... 135,-11027 Hvit sløyfe for livkjole .......... 100,-11028 Grått slips i silke m/kjedeledd, til privat bruk. TILBUDSPRIS! .......... 100,-11030 Slipslenke m/gull kjedeledd .......... 1 290,-11032 Mansjettknapper forgylt, hvit emalje m/kjedeledd .......... 730,-11033 Skjorteknapper for livkjole forgylt, hvit emalje m/kjedeledd .......... 705,-11035 Jakkemerke i gull, liten størrelse .......... 445,-11036 Jakkemerke sølv/forgylt .......... 160,-11037 Belte i skinn m/kjedeledd på spennen .......... 500,-11038 Slipsnål forgylt m/kjedeledd .......... 170,-11039 Slipsnål hvit emalje m/kjedeledd .......... 450,-11040 Anheng i gull m/doublekjede .......... 805,-11041 Rebekkafigur .......... 462,-11042 Tresokkel til Rebekkafigur .......... 50,-11050 Rebekkaring gull m/emalje .......... 3 130,-11051 Lenkering for brødre (oppgi ringmål: ..............) .......... 2 985,-11052 Lenkering for søstre (oppgi ringmål: ..............) .......... 2 165,-

For ringer er det ca. 4 ukers leveringstid11061 Hansker i skinn, hvit, str. 61/2, 7, 7 1/2, 8, 9, 9 1/2, 10 (str. ..............) .......... 180,-11062 Vanter i crepé, hvite. One size .......... 93,-11065 Julekort m/konvolutter, pakke á 15 stk (faktureres u/ekspedisjonsgebyr .......... 88,-11066 Livkjoleskjorte, (str. ..............) .......... 520,-11067 Hvit skjorte, (str. ..............) .......... 280,-

For skjorter kan det være opptil 8 ukers leveringstid11068 Paraply herre, sort m/kjedeledd .......... 100,-11069 Paraply dame, sort m/kjedeledd .......... 100,-11070 Silkeskjerf dame, m/kjedeledd, 90 x 90 cm .......... 280,-11071 Oval hvit bildecal, min. 10 stk. .......... 10,-11072 Oval hvit decal til bruk f. eks. på innsiden av bilrute, min. 10 stk. .......... 10,-11074 Kalosjer for herrer, Moccasin, S .........., M .........., L .........., XL .......... .......... 286,-11075 kalosjer for herrer, Commuter, S .........., M .........., L .........., XL .......... .......... 286,-11081 Handlenett m/kjedeledd .......... 70,-11082 PC skulderveske m/kjedeledd i rødt .......... 390,-11083 Krus m/kjedeledd i rødt .......... 69,-11084 Veskeholder m/kjedeledd .......... 45,-11085 Pashmina-sjal i ull/silke .......... 410,-11086 Piquet skjorte hvit m/kjedeledd i rødt for brødre, str. L, XL, XXL .......... 190,-11087 Piquet skjorte sort m/kjedeledd i gull for søstre, str. M, L, XL .......... 190,-

Navn: ...........................................................................

Adresse: .........................................................................

Postnr.: ...........................................................................

Telefon dagtid.: ............................................................

45

ODD FELLOW UTSTYR


Odd Fellow UtstyrStortingsgaten 280161 OSLOTlf.: 22 83 92 50E-post: [email protected]

DTK

2/1

1

Mine refleksjoner har i sommer dreiet seg om et etiskvalg som omfatter langt mer enn 22. juli – men ogsådenne datoen med dens handlinger. Refleksjonen er

knyttet til begrepsmotsetningene konstruktiv og destruktiv. Vikan fort gjøre oss ferdige med og bli enige om at en personsom mannen bak «22.juli-attentatet mot Norge» i mer enn niår har dyrket det destruktive og bygget opp noen uhyrlige fi-endebilder.

Men spørsmålet er om ikke mange av oss gjør noe av detsamme i andre målestokker og på andre områder når vi møterde ulike forhold i livet – ja alle forhold i livet.

Å være destruktiv er i det hele å ha en negativ holdning tilalt man møter.

I barnevisen om Tuppen og Lillemor finner vi setningen:«Jeg vil ikke leke med deg lenger!» som i sin barnslige uskyl -dighet dekker over et negativt handlingsvalg.

I skolen finner vi mobbing som fremviser et destruktivt for-hold i omgang med andre mennesker.

Nå skal politikerne lære oss hvordan vi ikke skal mobbe,både i skole og på arbeidslivet. Men er politikerne særlig godeforbilder når det gjelder ikke å mobbe?

Å være konstruktiv betyr ikke å være konturløs eller nøytral.Det betyr verken at man skal gi avkall på egne meninger ellerå måtte stikke disse under en stol. Men å være konstruktiv er åvære raus og tolerant.

Hvorfor skulle ikke Tuppen og Lillemor kunne være vennerog å leke sammen selv om de var aldri så uenige om et ellerannet?

Hvorfor anvender barn og unge adferd som mobbing, utfry -sing og maktovergrep når det finnes en rekke andre og godesamhandlingsalternativer?

Hvorfor tyr politikere til hersketeknikker i stedet for poli -tiske argumenter?

Den konstruktive adferd har andre virkemidler og adferds-normer enn den destruktive.

Mange har en destruktiv adferd fordi de aldri har opplevdandre reaksjonsformer. Da må disse lære seg å handle kon-struktivt, noe som kan være ganske betydelig vanskelig.

Derfor må vi ta fatt i det tolerante og rause og la det få pregevår adferd slik at vi gir anderledesheten rom. Det første skrittpå den destruktive vei er at man ser på seg selv og sitt somnormgivende for alle andre. «Er du ikke som meg, er du minfiende!»

Det er jo nettopp det at vi alle er forskjellige som gir livetfarve, dybde og perspektiv.

Odd Fellow Ordenen bygger hele sin etikk på at vi alle erbarn av en felles far, av et felles opphav – Det Høyeste Vesen.Dermed er vi alle søsken i denne verden, hvor vi enn kommerfra og hvordan vi enn ser ut. Og alle disse utallige menneskenehar samme rett til liv og mening som jeg. Da er det all grunntil å møte hvert menneske med åpenhet, raushet og toleranse.Når vi blir destruktive, drar vi våre perspektiver sammen og

blir selvdyrkende og selvrettferdige. Da blir vi Kains brødreog søstre. 22. juli så vi en av Kains brødre i sving med selvut-ferdiget «licence to kill».

Vi ser daglig mennesker som går rundt med selvutferdigedelisenser til mobbing og trakassering. Dette er degradering avmenneskeverdet, noe som er Odd Fellow Ordenen fremmed.

Vi må alle stadig spørre oss: Hvilket arbeidslag vil jeg være med på?Det konstruktive eller det destruktive?Enhver av oss velger og handler hver eneste dag.Godt valg.

Kjell-Henrik Hendrichs

46

REDAKTØREN HAR ORDET


Kjære leser. . .Kjære leser. . .


47

VIKTIGE NAVN OG TELEFONER


Odd Fellow Ordenen i Norge:Den Norske Storloge:Stor Sire Morten [email protected] Søster Deputert Stor Sire Tove [email protected] Bror Deputert Stor Sire Per-Arne [email protected] Søster Stor Sekretær Svanhild [email protected] Bror Stor Sekretær Steinar [email protected] Søster Stor Skattmester Svanhild [email protected] Bror Stor Skattmester Thor Gunnar [email protected]

Kanselliet:Kansellisekretær Helle AandahlSekretær Torill Evjen SolliKansellimedarbeider Kjell BakkenSentralbord: 22 83 92 40Odd Fellow Utstyr: 22 83 92 50Epost: [email protected]

Distriktsledelse Rebekka Distriktsråd:Distrikt 1 Oslo, Akershus og KongsvingerDSS Elna Kjær Meyer Mobil tlf 918 41 936

Distrikt 2 Sør-RogalandDSS Sissel IdlandTlf 51 61 83 25

Distrikt 3 Bergen, Hordaland, Sogn og FjordaneDSS Grethe Evelyn IsdahlMobil tlf 918 95 605

Distrikt 4 SunnmøreDSS Tone KvammenMobil tlf 918 52 582

Distrikt 5 TelemarkDSS Britt HaagensenMobil tlf 977 34 139

Distrikt 6 TrøndelagDSS Gerd Johanne StrømmenMobil tlf 976 66 388

Distrikt 7 ØstfoldDSS Kari LeaMobil tlf 934 81 016

Distrikt 8 VestfoldDSS Ingebjørg Nesje JonassenMobil tlf 995 53 088

Distrikt 9 HaalogalandDSS Vivi Skyrud UhreMobil tlf 957 49 202

Distrikt 10 Hedmark og Oppland (unntatt Kongsvinger)DSS Lisbeth Kristin WictorsenMobil tlf 930 53 926

Distrikt 11 Troms (unntatt Harstad)DSS Sylvi TollefsenMobil tlf 907 78 119

Distrikt 12 FinnmarkDSS Ann-Mari PettersenMobil tlf 917 96 657

Distrikt 13 SaltenDSS Lillian HolstadMobil tlf 480 06 015

Distrikt 14 Vest-AgderDSS Selle Marie HorntvedtMobil tlf 915 52 780

Distrikt 15 Buskerud og AskerDSS Asgerd WingeMobil tlf 975 26 995

Distrikt 17 Nord-TrøndelagDSS Inger Mari FossumMobil tlf 911 46 497

Distrikt 18 Nordmøre og RomsdalDSS Anne Grete LaugtugMobil tlf 478 32 407

Distrikt 19 Nord-RogalandDSS Margarethe LangfeldtMobil tlf 416 04 586

Distrikt 20 HelgelandDSS Helga VargdalMobil tlf 415 52 710

Distrikt 21 Oslo og omegnDSS Karin LilleskareMobil tlf 900 60 578

Distrikt 22 Aust-AgderDSS Ingeborg BaustMobil tlf 924 21 803

Distrikt 23 SmaaleneneDSS Unni Beate BergslandMobil tlf 995 76 078

Distrikt 24 Lofoten og VesterålenDSS Helene HolmøyTlf 76 12 22 83

Distriktsledelse Odd Fellow Distriktsråd:Distrikt 1 Oslo, Akershus og KongsvingerDSS Per Arild NesjeMobil tlf 907 93 052

Distrikt 2 Sør-RogalandDSS Trygve Nils Vabekk HjelleMobil tlf 908 99 399

Distrikt 3 Bergen, Hordaland, Sogn og FjordaneDSS Hans Johan LandåsMobil tlf 928 01 820

Distrikt 4 SunnmøreDSS Olav Hilmar AassMobil tlf 905 14 928

Distrikt 5 TelemarkDSS Jan StrømMobil tlf 911 42 910

Distrikt 6 TrøndelagDSS Terje SelboMobil tlf 924 03 361

Distrikt 7 ØstfoldDSS Gunnar GjølstadMobil tlf 952 82 259

Distrikt 8 VestfoldDSS Dag VirikMobil tlf 995 70 702

Distrikt 9 HaalogalandDSS Steinar ForsaaMobil tlf 411 03 188

Distrikt 10 Hedmark og Oppland (unntatt Kongsvinger)DSS Kolbjørn HellumMobil tlf 901 29 211Distrikt 11 Troms (unntatt Harstad)DSS Svein Roar SimonsenMobil tlf 934 80 869

Distrikt 12 FinnmarkDSS Fred DavidsenMobil tlf 950 34 442

Distrikt 13 SaltenDSS Torbjørn StrandMobil tlf 906 66 195

Distrikt 14 Vest-AgderDSS Hans BalchenMobil tlf 901 55 044

Distrikt 15 Buskerud og AskerDSS Einar Kåre LongvaMobil tlf 924 97 656

Distrikt 16 Sogn og FjordaneDSS Bjarte Idak HusevågMobil tlf 951 49 988

Distrikt 17 Nord-TrøndelagDSS Odd Gunnar NygårdMobil tlf 909 17 887

Distrikt 18 Nordmøre og RomsdalDSS Arne Dagfinn ReistadbakkMobil tlf 934 03 179

Distrikt 19 Nord-RogalandDSS Arild SirevaagMobil tlf 977 22 254

Distrikt 20 HelgelandDSS Jan Olav MellingenMobil tlf 996 96 851

Distrikt 21 Oslo og omegnDSS Morten Hallvard SøraaMobil tlf 906 66 469

Distrikt 22 Aust-AgderDSS Tom Benkestok SchulzMobil tlf 916 25 964

Distrikt 23 SmaaleneneDSS Rolf Berg NilsenMobil tlf 900 66 907

Internett:www.oddfellow.noWebmaster: Kjell Bakken Mob.: 905 88 196 [email protected]

Odd Fellow Museum og Bibliotek: Omvisning i Museeteller et besøk i Biblioteket avtales med Stor Ar kivar Knut AslakWickmann. Mobil: 911 53 714 eller [email protected]

Nettavisen:Redaktør: Erling Nordsjø Mob: 902 05 [email protected]

Utenlandske Odd Fellow adresser:Odd Fellow Gruppen på Costa BlancaTelefon: 00 34 96 68 64 782Odd Fellow Gruppen på TorreviajaTelefon: 00 34 96 57 10 125Odd Fellow Gruppen på Gran CanariaTelefon: 00 34 92 87 25 008Broderloge Costa del Sol nr. 1Telefon: 00 34 95 23 81 718

De Tre KjedeleddRedaksjonen:Redaktør:Kjell-Henrik [email protected].: 900 34 882

Layout/Produksjon:Jon Esben [email protected].: 948 71 810

Redaksjonssekretær:Knut Aslak [email protected].: 911 53 714

Annonser:Torill Evjen [email protected].: 22 83 92 40

Opplag:21 200

Trykk:UnitedPress Poligrafija corporationLatvia

I denne plakaten fremstilles en

rekke av Odd Fellow Ordenens

symboler i en his torisk kon-

tekst. Lammet med seiersfanen

gir oss innsikt i et gammelt

Kristussymbol. Lammet finnes

igjen i en rekke Odd Fellow

plakater fra USA, men ikke i

Europa. Dette er sannsynligvis

symboler fra den tid Odd

Fellow Ordenen var implisitt

kristen, altså før vedtakene i

Den ameri kanske Storloge i

1848. (se Odd Fellow Orden-

ens historie, bd. I, side 191-3). I

bildet nederst til venstre finner

vi malt en situasjon som minner

oss om befalingen «å besøke de

syke», mens vi i høyre bildet får

den klassiske fremstilling av

«Tro, Håp og Kjærlighet» med

hjerte, kors og anker. Sentralt i

plakaten finner vi en kvinne -

skikkelse omkranset med

teksten: «Truth is our first

light» – oversatt til «Troen er

vårt første lys». Også i denne

plakaten kommer overflødig-

hetshornet sterkt frem i tilknyt-

ning til Det Altseende Øyet og

De Tre Kjedeledd. Ellers

merker man seg at farvene i

plakaten er sterkt preget av

Rebekkagraden og The

Rememberance Degree, en

grad som forsvant ved revi-

sjonen i 1882.

«Truth is our first light»

B-BladReturadresse ved varig endring:De Tre KjedeleddStortingsgaten 28

0161 OSLO

dtk nr 3 2011

Documents