A-AVIS

Linda Svedal Walsøe og Ragnhild Wik med fotfeste i London:

Fulgte gründer-drømmen SIDE 36

Frode Jahren:

LHL-sjef i hardt værSIDE 6

Kongsveien 30 (Sjømannsskolen) Postboks 4440 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 40 00 45 00info@coachteam.no, www.coachteam.no

Lederutdanning – coachutdanning■ Tre trinns utdannelse, modulbasert.

■ For deg som ønsker å bli en bedre leder eller en god coach.

■ Trinn 1 starter februar 2010.

DEVELOPING AS A LEADERLEDERUTVIKLINGSPROGRAM OPPSTART 03.11.2009

KAN & HARVARD BUSINESS PUBLISHING

www.kan.no

GJØR NOE MED DET!Reduser sykefraværet med gode lederverktøy for oppfølging og forebygging

www.infotjenester.no

FOT

O: K

LA

US

WÆ

RP

EN

Toppledere Toppledere vil blivil blimangelvaremangelvare

Hodejeger Christian Blaauw roper varsku. Gode toppledere blir mangelvare. Den erfarne lederutvelgeren fastslår at ledere fra de tallrike årskullene er i ferd med å trappe ned, og det er ikke mange nok til å overta – eller som vil overta. SIDE 16

Les også: Ny forskning: Derfor må sjefene gå SIDE 18

LEDERVERKTØY: SLIK KAN STYRET HINDRE SAMFUNNSTABBER SIDE 32

FOTO: ANITA MYKLEMYR

Nic. Nilsen, Oslo Lufthavn:Nic. Nilsen, Oslo Lufthavn:

BYGD FOR FARTBYGD FOR FARTSIDE 22

FOT

O: D

AG

HÅ

KO

N H

EL

LE

VIK

FOT

O: M

AR

TE

VIK

E A

RN

ES

EN

/SC

AN

PIX

23.OKTOBER 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 36 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 30

Tema:

KOMPETANSE-UTVIKLING SIDE

25–31

2 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Stoltenberg topper lagetGubbeveldet skal styre Norge, skriver VG.

Avisens politiske kommentator, Elisabeth Skarsbø Moen, skriver at det er pinlig at

Jens Stoltenberg henter inn to av Gros minis-tre. Hun hevder «gubben Stoltenberg» har satt sammen en regjering bestående av andre gubber. De gamle gubbene er Sigbjørn Johnsen

(59), Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (50) Jonas Gahr Støre (49) og Jens Stoltenberg (50). Det er noen som ikke er så hauggamle, men det passer liksom ikke inn i den vinkelen lan-dets største tabloid har valgt denne gangen. I dag er det gubber som gjelder.

«Minner mer om mimrefest for Gro enn

en ny regjering», er tittelen på kommentaren fra Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet. Slik kan man også se det.

Jens Stoltenberg trenger ikke bry seg om hvor-dan verden ser ut fra de politisk korrekte utsikt-stårn i landets tabloide redaksjoner. Men sporty Stoltenberg, som til og med er begynt med jakt, liker nok ikke gubbevinkelen. En statsminister ønsker selvsagt at omverdenen skal bli imponert over dem han har med seg ut på Slottsplassen. Og det mangler heller ikke på anerkjennende kommentarer til den regjeringen som nå er snekret sammen. Trygve Hegnar i Finansavisen, som er blant regjeringens argeste kritikere, sier Stoltenberg har styrket laget.

Hvis vi lar gubbevrøvlet ligge, er det grunn til å gi Stoltenberg honnør for å ha toppet laget. En statsminister må sette sammen en regjering ut fra to overordnede kriterier: Kompetanse og signal.

Han må ha like mange kvinner som menn. Det er et signal om likestilling. Men han man-gler kvinner med den kompetanse som trengs for å lede et krevende departement. Derfor må

han hente inn ringreven Grete Faremo. Statsse-kretær Espen Barth Eide har feil kjønn.

Regjeringen domineres av folk som har bakgrunn fra politikken eller offentlig sektor. Med Grete Faremo og Lisbeth Berg-Hansen har regjeringen styrket sin næringslivskompetanse. Næringslivspolitikken er det området de rød-grønne har gjort det dårligst på. Her har det blitt mye prat om eierstyring, men det meste er som før. Trond Giske er den fjerde ministeren som skal forsøke seg på dette området. Selv om Jens Ulltveit-Moe på Dagsrevyen minner om at Giske først og fremst er et politisk dyr og har lite greie på næringsliv, skal vi ikke se bort fra at Trond Giske kan makte å løfte næringslivspolitikken opp en divisjon.

Trond Giske hører til venstresiden i Ap. Det er de som har mast mest om at politikerne må drive sterkere eierstyring overfor næringslivet. Giske er en politiker som kan spillet, som vet at man må ha kontroll med sin egen maktbase om en skal drive sterk styring. Derfor er det grunn til å tvile på om Giske vil legge seg ut med ledelsen i børs-noterte selskaper slik hans forgjengere ha gjort.

Trond Giske er den av statsrådene som har refl ektert over seg selv som leder i forbindelse med at han får ansvar for en nytt departement. Giske har vært særdeles synlig og er blitt kriti-sert for å være for dominerende og styringskåt. Selv sier Giske at han ikke har gjort noe annet enn det som er en statsråds jobb; å styre det feltet han har fått ansvar for.

Jeg er ganske hands on i min styringsmåte. Jeg praktiserer aktiv ledelse, for å si det sånn, sier Giske til Dagens Næringsliv.

Han ser ikke på seg selv som en styreleder som får fremlagt sakene fra departementsrå-den. Giske sier han ser på seg selv, ikke depar-tementsråden, som administrerende direktør. Som kulturminister valgte han å gå inn i detal-jene og enkeltsaker, for det er ofte der politikken ligger, ifølge Giske. Han er altså ikke fornøyd med kun å drive med overordnet målstyring og gi signaler. Han vil beslutte for å være sikker på at det blir som han vil.

Ikke alle byråkratene har vær fornøyd med Giskes aktive lederstil. Men det deres problem. Det er omtrent det Giske har sagt de gangene han er blitt konfrontert med kritikken om at han bestemmer for mye.

Trond Giske vil nok ta med seg sin ledestil inn i handels- og næringsdepartementet. Men han vil neppe oppleves på samme måte. Han har ikke den samme kompetanse på næringsli-vets område som han har på kulturens område. En næringsminister løper heller ikke rundt og deler ut bevilgninger slik kulturministeren gjør. Næringslivet kan ikke styres slik kultur-sektoren kan. Det er nyskaping, langsiktighet, rammebetingelser og teknologi Giske nå må være opptatt av.

Når Jens Stoltenberg henter inn Sigbjørn Johnsen, er det fordi han mener han er den dyktigste til jobben som fi nansminister. Om han har vært fi nansminister under Gro spiller da ingen rolle. Johnsen er ikke mer enn 59 år og selvsagt ikke for gammel til å være statsråd.

Sigbjørn Johnsen og Grete Faremo har skaffet seg 12–14 års erfaring som ledere utenfor poli-tikken. Når de nå tar plass rundet Kongens bord igjen, er det en styrke for norsk politikk.

Stoltenberg har neppe tenkt tanken på at regjeringens sammensetning skal signaliser god seniorpolitikk. Men når det i tabloidene stønnes over gubbeveldet som nå skal styre oss, kan Stoltenberg notere seg at Senter for senior-politikk er fornøyd med at det er funnet plass for veteranene.

Jens Stoltenberg har samlet rundt seg men-nesker han vet han samarbeider godt med. Nykommeren Hanne Bjurstrøm har han kjent fra han var 16 år. Han kan trenge en som har vært advokat for sluggeren Kjell Inge Røkke, men som har ord på seg for å ha usedvanlige evner til å få folk som er uenige til å bli enige.

Arbeidsdepartementet må vente noen uker på henne. Først må hun være med å redde verden i København. Det haster mer med klimaavtale enn ny IA-avtale om sykelønn og omlegging av NAV-stønader.

Jens Stoltenberg har hentet inn et fl ere ringrever for å styre landet i de motbakkene som nå kommer.

FOT

O: E

RL

EN

D A

AS

/SC

AN

PIX

«Med Grete Faremo og Lisbeth Berg-Hansen har regjeringen styrket sin næringslivs-kompetanse.»

LEDERPLASS

Ved redaktør Magne Lerøml@ukeavisen.no

Når Sigbjørn Johnsen og Grete Faremo hentes inn, viser det at Stoltenberg er opptatt av å plukke de beste. Tabloide damer med politisk korrekt gubbefobi sukker selvsagt oppgitt.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 3

Oppdag Grønland på første klasse Antarktis er mektig og lokkende Spitsbergen, isbjørnens rike Nordkapp, Europas aller nordligste punkt

TA DEG TID TIL DEN FERIEN du alltid har drømt om

Hurtigruten er kjent for sine omfattende og eventyrlige reiser. Med 116 års maritim erfaring og en fl åte på tretten komfortable skip tilbyr vi sjøreiser og opplevelser som ofte overgår våre gjesters forventninger. Dette er reiser hvor du møter forskjellige lokalsamfunn, dyreliv og mennesker. I god norsk tradisjon vil vi også utforske og seile inn i farvann som ligger langt bortenfor vår naturlige horisont – Spitsbergen, Grønland og Antarktis. I tillegg har vi fl ere spennende tilbud for deg som vil følge MS Fram på kryssing av kloden fra nord til sør eller nordover gjennom Europa. Reiser du med Hurtigruten, blir du en del av opplevelsen. Bestill reisen nå! www.hurtigruten.no

For nærmere informasjon, reisetilbud eller bestilling av ny katalog - kontakt nærmeste reisebyrå eller ring 810 30 000

Bestill reise før 20.12 og få inntil 30%

rabatt (inntil 20% på Grønland og

Antarktis)

NY KATALOG FOR 2010

30% RABATT

www.hurtigruten.no

2010

NORGE

GRØNLAND

SPITSBERGEN

ANTARKTIS

HU

RT

IGR

UT

EN

201

0

Dagsavisen mener at vår nye fi skeriminister, Lisbeth Berg-Hansen, har brukt opp hele tabbekvoten sin allerede første dag på jobb.

Bakgrunnen er hennes uttalelser om at hun er mot offentliggjøring av skattelisten av hensyn til barn og familie, særlig i lokalsamfunn. Selv er hun oppført med en formue på 18,4 millioner kroner. Samme dag sto statsminister i Stortinget og forsvarte offentliggjøring av skattelistene.

En statsråd kan selvsagt ikke si seg uenig med statsministeren. I aktuelle saker taler regjerin-gen med én tunge. Det kan jo være at Berg-Hansen ikke var klar over at statsministeren sa

det motsatte av henne. Det er mer alvorlig dersom hun ikke har fått med seg at som statsråd mener hun det Jens Stoltenberg mener hvis han først uttaler seg.

Dette er dog ingen stor sak. Berg-Hansen reagerer på egne vegne over den belastning det er å bli gjort til «riking» når familien ikke opplever at man er det.

– Det er ikke slik at jeg går rundt med formuen i veska. Det er arbeids-plassen til 170 mennesker, sier hun til Dagsa-visen. Hun hevder medienes fremstilling av hennes formue er uriktig. Dagsavisen gjør vondt verre med å utrope henne til «millionærministe-ren» på forsiden torsdag. Her leser vi:

Familieselskapet hennes er politianmeldt. I

går talte hun sin egen statsminister midt imot om offentliggjøring av skattelister. Nå advares Lisbeth Berg-Hansen mot sin dobbeltrolle som fi skeriminister og fi skemillionær.

Kan man ha tillit til en slik minister? Dagsa-visen stiller ikke spørsmålet, men det henger i luften.

Hun sier til Dagsavisen at det sikkert er gode argumenter for offentliggjøring at skattelister og at hun har innfunnet seg med at det er sånn. Dagsavisen skriver at de ikke blir forundret om Stoltenberg setter samordningsstatsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på den uheldige fi skeri-ministeren og at det kan ende med et dementi.

Vi tviler på om Jens Stoltenberg vil forfølge denne saken. Hvis Berg-Hansen skal tvinges til et dementi ut over det hun har sagt til Dagsavi-sen, vil det svekke hennes posisjon ytterligere. Bli ferdig med den saken, er vårt råd.

Dagsavisen minner også om at familiesel-skapet SinkaBerg-Hansen, hvor Lisbeth Berg-Hansen eier 10 prosent, er politianmeldt for laksetømming. Det er Norges Naturvernforbund som har levert inn anmeldelsen. De hevder det ikke er første gang selskapet bryter loven på dette området.

Når man først er i gang med lister over problemer og betenkeligheter knyttet til Lisbeth Berg-Hansen, kan det føyes på at hun kan komme til å bli inhabil. Det kan til og med skje fort, sier jusprofessor Eivind Smith.

I forbindelse med at hun tiltrer som statsråd har imidlertid Berg-Hansen trukket seg fra alle

styrer og verv. Men hun eier fortsatt 10 prosent av familieselskapet. Hun sier til Dagsavisen at det vil være situasjoner der hun helt opplagt er inhabil og vil trenge en settestatsråd.

Hva er da problemet? Er det noen som mener at vi ikke kan ha en fi skeriminister som eier noe innen fi skerinæringen? Hun er da slett ikke den første fi skeriministeren eller minister som kan komme i en situasjon der en trenger settestats-råd. Vi kan ikke lage problem av noe før det er blitt et problem.

Habilitet handler om faktiske saker. Lovavde-lingen i Justisdepartementet er rimelig drevne på å vurdere habiliteten til den som bestyrer Fiskeridepartementet.

Lisbeth Berg-Hansen trenger ikke bry seg med en anmeldelse om lakserømming. Blir selskapet dømt derimot, er det et problem for henne.

Hun får sørge for å få sin habilitet vurdert når en aktuell sak dukker opp og passe på å ikke være uenig med statsministeren utad.

Berg-Hansen i saksen FOT

O: J

ON

-MIC

HA

EL

JO

SE

FS

EN

/SC

AN

PIX

«Berg-Hansen reagerer på egne vegne over den belastning det er å bli gjort til «riking» når familien ikke opplever at man er det.»

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen debuterer med å være uenig med statsministeren om offentliggjøring av skattelister

LEDERPLASS

«Millionærministeren», som Dagsavisen kaller fi skeriminister Lisbeth Berg-Hansen, var den første som fi kk erfare at mediene alltid står parat til å «ta» en ny minister.

4 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FOT

O: J

AN

TO

MA

S E

SP

ED

AL

/SC

AN

PIX

SjefsforhandlerenHanne Bjurstrøm fra miljøverndepar-

tementet er Norges forhandlingsleder i klimaforhandlingene i København.

Så snart hun har forhandlet seg fer-dig forlater hun departementet til Erik

Solheim for selv å bli statsråd.

SISTE UKE

Når julepynten er på plass i butikk-vinduene, vil påtroppende minister Hanne Bjurstrøm ha atskillig mer

å fylle dagene sine med enn pepperkake-baking og julekurvfl etting. I desember er juristen klar for den første av sine to virkelig store oppgaver. Da samles verdens ledere til FNs klimatoppmøte i København, og Bjurstrøm reiser til Danmark som leder for den norske delegasjonen i de internasjonale klimaforhandlingene.

Det brukes store ord om dette klimat-oppmøtet, hvor det store målet er å fram-forhandle en ny internasjonal klimaavtale som skal tre i kraft før Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode utløper i 2012.

Hanne Bjurstrøm ser imidlertid ut til å være realist, og tror ikke hun kommer hjem med noen fi ks ferdig klimaavtale som julegave til norske miljøforkjempere. Hun sier til Aftenposten at hun tror de vil klare å få et resultat som bringer oss store skritt framover, men at man ikke får en helhetlig ny avtale som ratifi seres. Dét vil komme først senere, tror Bjurstrøm.

Populær byråkratHanne Bjurstrøm er denne uken blitt omtalt som Stoltenberg nye superkvinne. Ikke så rart kanskje, ettersom Bjurstrøm som spesialrådgiver i miljøverndeparte-mentet blant annet har vært ansvarlig for utformingen av ett av Stoltenberg virkelige hjertebarn: det norske klimakvotesystemet. Hun får i det store og hele uvanlig mye ros for sin innsats i byråkratiet.

Naturvernforbundets leder, Lars Halt-brekken, mener at hun skal ha en betydelig del av æren for at Norge har markert seg så kraftfullt på den internasjonale arenaen etter Bali-møtet i 2007.

– Hun er en dyktig forhandler, arbeid-som og meget omgjengelig, sier Haltbrek-ken til Dagsavisen. Også Bellona-leder Frederic Hauge, som er en heller kritisk mann hvis han er misfornøyd med tinge-nes tilstand, roser Bjurstrøms innsats, og beskriver henne som meget dyktig.

Både miljøvernere og miljøstatsråden selv, Erik Solheim, reagerte da også med en viss engstelse da de fi kk høre at Bjurstrøm var på vei inn i regjeringen. Jens Stoltenberg

har imidlertid forsikret dem om at det blir Bjurstrøm som reiser til København som for-handlingsleder. Statsrådjobben må vente.

Hanssens etterfølgerDet er uvanlig at en statsminister lar en statsrådsjobb vente på rett kandidat, men dét har Stoltenberg faktisk gjort i Hanne Bjurstrøms tilfelle. Hun tiltrer først etter at toppmøtet i København er ferdig, og fram til 20.desember er det en annen ny statsråd, Rigmor Aasrud, som bestyrer Bjurstrøms departement. Statsministeren må ha stor tro på Bjur-strøm, og hun har da også en bakgrunn som kan komme godt med når hun tar fatt på oppgavene som venter. Hun har tidligere har vært dommer i Arbeidsretten (nestfor-mann), advokat hos Regjeringsadvokaten og konsernadvokat i Røkke-selskapet Aker Olje- og gassteknologi ASA. Hun har også vært byrådssekretær i Oslo for Rune Bjerke, DnB Nor-sjefen som i en periode på nittital-

let var Arbeiderpartiets byråd for fi nans og planlegging i Oslo kommune.

Som forhandler blir hun omtalt som tøff, men Aftenposten skriver at hun på under-fundig vis klarer å få forsonlige meninger til å smelte sammen. Dét er egenskaper som kan komme godt med når hun like før jul skal overta det departementet Bjarne Håkon Hanssen nylig forlot.

Blant de største utfordringene er det store antallet sykmeldte og uføre her i lan-det, pluss en NAV-reform som ennå ikke er helt på skinner. Bjurstrøm får imidlertid litt andre oppgaver enn det ringrev og «super-minister» Hanssen hadde. Innvandrings-avdelingen fl yttes til justisdepartementet. I tillegg fl yttes både integrerings- og mang-foldsavdelingen og same- og minoritetspo-litikk til andre departementer. I bytte får Bjurstrøm ansvaret for offentlige tjeneste-pensjoner.

Det blir med andre ord nok å gjøre; både før og etter julesangene er avsunget.

AV ANITA MYKLEMYRam@ukeavisen.no

Hanne Bjurstrøm (49)Hanne Bjurstrøm blir ny arbeids- ■

minister, og er blitt omtalt som Stolten-bergs nye superkvinne.

Navn i uken

U K E N S nykommernykommerRigmor Aasrud , tidligere ordfører på

Gran på Hadeland, var en av overraskelsene i Stoltenbergs nye regjering. Nykommeren har de siste fi re årene vært statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, og blir nå ny fornyings- og kirkeminister. I tillegg skal hun fram til 20.desember fungere som «vikar» for statsråd Bjurstrøm i Arbeidsde-partementet.

Flere sentrale kirkeledere var så misfor-nøyde over statsbudsjettet fra sin forhen-værende minister Trond Giske at de ville ha ham fjernet fra statsrådsposten. Nå er det neppe denne misnøyen som har gjort at Stoltenberg fl ytter på Giske, men kirke-

lederne har uansett fått det som de vil: De har fått en splitter ny statsråd.

Når Rigmor Aasrud nå har fått ansvaret for den spesielle kombinasjonen Gud og IT, er det ikke fordi Aasrud skal få Gud til å begynne å kvitre på nettsamfunnet Twitter. Den nye kulturministeren, Anniken Huit-feldt, er imidlertid ikke medlem av statskir-ken, og kunne dermed ikke være statsråd for kirken.

Kirkefolket ble dermed fl yttet til forny-ingsdepartementet, og Stoltenberg omtalte samtidig Aasrud som den siste kirkeminis-teren, i den form vi har hatt kirkeminister fram til i dag. Han minnet om at kirken skal

bli mer selvstendig, men en full avvikling av statskirken vil i alle fall ikke Senterpartiet være med på. Liv Signe Navarsete har etter Stolten-berg uttalelse rykket ut og snakket varmt om statskirken. Rigmor Aas-rud selv har sagt til avisen Vårt Land at hun er en «ihuga tilhenger» av statskirken, så hva slags fornyelse kir-ken til slutt ender opp med, gjenstår å se.

AM

retær i Oslo for Rune Bjerke, n som i en periode på nittital-

AV ANITA MYKLEMYRam@ukeavisen.no

vstendig, men en full v statskirken vil i alle fallrpartiet være med på. Livarsete har etter Stolten-else rykket ut og snakketstatskirken. Rigmor Aas-ar sagt til avisen at hun er enenger» av

n, så hva yelse kir-t ender gjenstår

AM

FOT

O: B

ER

IT R

OA

LD

/SC

AN

PIX

Revisjon og rådgivning

- revisjon og rådgivning

BDO Noraudit er en revisjons- og rådgivnings-

virksomhet med over 500 ansatte og partnere

over hele landet.

Vi tilbyr revisjon og rådgivning innenfor

revisjonsnære og fi nansielle tjenester, og

våre advokater tilbyr rådgivning innenfor

skatte- og avgiftsområdet. BDO Noraudit har

bred kompetanse innen fi nansielle problem-

stillinger og ved å bidra med pålitelig infor-

masjon, trygghet og verdiskapning, blir vi din

naturlige samarbeidspartner innen revisjon

og rådgivning.

For mer informasjon om våre tjenester, se

www.bdonoraudit.no

6 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

AV DAG HÅKON HELLEVIK

dhh@ukeavisen.no

– Han ruller over medarbeidere som ikke deler hans eget syn, og setter sine lojale folk inn i sentrale posisjoner. Han er i ferd med å ødelegge en organisasjon vi er vel-dig glade i, sier en LHL-ansatt.

Frode Jahren var i en periode kommunikasjonsdirektør ved Ahus, og i forkant av at sykehus-direktør Erik Norman trakk seg tidligere i høst, var Jahren en sterk kritiker av sin tidligere sjef.

– Det var aldri noe som var bra nok, og han ga aldri støtte. Han driver med en utpsyking som fører til at man må forsvinne, ellers blir man syk, sa Jahren om Normann til Verdens Gang.

– Kommuniserer ikkeDe siste to årene har Jahren ledet LHL. Der møtes han nå av en kri-

tikk som minner svært mye om den han selv kom med for kort tid siden.

– Han kommuniserer ikke med folk. Han setter til side både tillitsvalgte og ansatte som ikke deler han syn på driften, og spar-ker dem som ikke deler hans syn. Han ignorerer vanlige demokra-tiske prosesser, og det kan du bare ikke gjøre som leder for en frivillig organisasjon. Det fører til at opp-slutningen om foreningen smul-drer vekk, sier kritikere Ukeavisen har snakket med.

KrokeidesenteretSærlig spiss er konfl ikten rundt Krokeidesenteret i Fana utenfor Bergen. Dette er en rehabilite-ringsinstitusjon med status som videregående skole, fi nansiert av staten. Senteret er eid av LHL.

I forbindelse med en omstruk-turering av organisasjonen har

LHL opprettet et eget eiendoms-selskap som skal eie og drive organisasjonens bygningsmasse, både på Krokeide og ved de øvrige institusjonene foreningen eier. I den sammen-hengen ønsker ledelsen å synlig-gjøre kostnadene ved å kreve det man mener er markedsleie for eiendommene. Begrunnelsen er at alle institusjonene i LHL skal behandles likt.

– Det ledelsen velger å se helt bort fra, er at alle institu-sjonene ikke er like. Krokeide er ikke underlagt samme lovverk som behandlingsinstitusjonene. Du kan ikke tukle med under-visningstilbudet til en offentlig fi nansiert videregående skole,

påpeker kritikerne.

Statlige midlerFor Krokeide betyr markedstilpas-ningen en årlig husleieøkning fra tre til 11 millioner kroner i året, ifølge kilder Ukeavisen har vært i kontakt med. Økningen har angi-velig kommet uten forhandlinger mellom skolen og den nye husei-eren. Problemet er at inntektene ikke øker tilsvarende. Inntektene

kommer fra sta-ten, og skolen er underlagt privat-skoleloven.

– Det er ikke bare å gå til det offentlige og si at «unnskyld, våre eiere vil ha åtte millioner mer i husleie, nå må

dere gi oss åtte millioner mer i støtte», blir det påpekt.

Resultatet, ifølge Jahrens interne kritikere, vil kunne bli et så svekket undervisningstilbud at skolen vil komme i konfl ikt med privatsko-leloven. Dette førte til at styreleder Mai Vik ved Krokeidesenteret for en uke siden trakk seg fra sitt verv med umiddelbar virkning. Vik,

som til daglig er administrerende direktør ved ledelsesutviklings-senteret AFF (Administrativt fors-kningsfond) i Bergen, skriver i sin oppsigelse at den internt pålagte husleieøkningen vil svekke sen-terets budsjetter så kraftig at det nødvendigvis må gå ut over under-visningstilbudet. Dermed kommer skolen etter hennes mening i kon-fl ikt med lovverket.

Nytt styreDagen etter at Vik trakk seg byt-tet generalsekretæren ut hele det øvrige styret og satte inn folk fra LHLs sentrale ledelse. Dette blir beskrevet som et utslag av en overkjørende lederstil som Jah-ren også skal ha praktisert i andre situasjoner hvor han har møtt motbør. Internt i LHL er det frykt for at dette skal gå ut over både omdømmet, arbeidsklimaet og, ikke minst, kompetansen i hele organisasjonen.

– Når det gjelder Krokeide, handler det om i hvilken grad man skal kunne disponere midler gitt fra staten til andre formål enn de opprinnelige. Pengene er bevilget til skoledrift og ikke til LHLs eien-domsselskap, blir det påpekt.

Kritiserte sjefen for overkjøring:Kritiserte sjefen for overkjøring:

Beskyldes selv Beskyldes selv for det sammefor det samme

Tidligere kommunikasjonsdirektør Frode Jahren ved Ahus mente at sykehussjef Erik Normann psyket ut og kjørte over ansatte. Nå er Jahren sjef i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, og opplever at den samme type beskyldninger blir rettet mot seg selv.

FOTO: FOTO: MARTE VIKE ARNESEN/SCANPIX

«Han ruller over medarbeidere som ikke deler hans eget syn.»

SISTE UKE

Jahrens oppfatning er at det er han og hans ledergruppe som forsøker å redde en forening de er glade i. LHL har, som mange andre i det frivillige Norge, tapt

penger på lavere inntekter fra ulike former for pengespill. Orga-nisasjonen har imidlertid vært ute og kjøre av langt fl ere årsaker, fremhever generalsekretæren.

– Siden jeg begynte her i 2007 har vi vært i en kontinuer-lig ryddeprosess, og vi har gjen-nomført tøffe tilpasninger. Bare ved hovedkontoret har vi kuttet 60 stillinger. Hadde vi ikke gjort det, ville vi antakelig ikke hatt noe LHL. Organisasjonen har under den tidligere ledelsen tapt penger på feilinvesteringer, den har hatt virksomheter langt utenfor kjerneområdene, den har hatt langt fl ere ansatte enn den har hatt rygg til å bære og den har kort sagt pådratt seg

store underskudd. Vi er nå i en situasjon hvor vi har negativ egenkapital. Jeg har kommu-nisert mye om dette internt, og i denne prosessen har den kritikken du refererer til kommet fram. At dette nå når offentlighe-ten, er jeg ikke så veldig over-rasket over.

Når det gjelder striden rundt Krokeidesenteret, avviser han at det legges opp til en drift uten-for privatskolelovens rammer.

– Jeg har et styre som har bestemt seg for et internt eien-

domssalg i den hensikt å få en markedsbasert leie. Husleieøk-ningen på Krokeide er betyde-lig, men ikke så stor som dine kilder hevder. Vi har imidlertid tiltenkt skolen et driftstilskudd fra hovedorganisasjonen, og vi skal selvsagt holde oss innen-for skolelovens rammer. Og selvsagt må vi sette ned et nytt midlertidig styre når styreleder og nestleder trekker seg slik de her har gjort, fremhever Frode Jahren.

Har hørt dette før– Jeg har hørt kritikken før. Det er kanskje ikke så rart at det kommer reaksjoner fra enkelte i en situasjon hvor man må ty til sterke grep for å rette opp en skakkjørt organisasjon sier Frode Jahren.

Frode Jahren sto fremst i køen av kritikere da Erik Normann ble presset vekk fra sjefsjobben ved Ahus med påstander om en overkjørende lederstil. Nå beskyldes Jahren, i egenskap av generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), for nøyaktig det samme selv.

Virksomheter vil møte stadig sterkere press fra omverdenen om å bidra til fattigdomsbekjempelse og nærings-vekst i utviklingsland.

På verdensbasis lever én milliard mennesker for mindre enn 5 kroner dagen. I tillegg har vi en overhengende klimakrise.

Utfordringene vi står overfor er enorme. Heldigvis blir stadig flere bedrifter opptatt av sitt samfunnsansvar og utvikler såkalte Corporate Responsibility (CR)-strategier. Mange inneholder svært gode tanker, men hvordan omsette intensjonene i praksis?

Utdanning er en av de mest effektive måtene å bidra til å skape utvikling og redusere fattigdom. Til tross for framgang de siste årene, står rundt 75 millioner barn fortsatt uten skoleplass. I Afrika og deler av India er situasjonen spesielt prekær. Samtidig har både Afrika og India store muligheter for økonomisk vekst. Begge kontinentene burde i mye større grad videreforedle råvarene sine. Det vil kreve et gigantisk kompetanseløft.

Hva kan Norge gjøre for å bidra til et bedre utdanningstilbud for verdens mest vanskeligstilte? FN, UD, UNICEF og BI deler sine erfaringer, og Steria forteller om prosjekter som pågår i India, Afrika og Frankrike.

Ë Program Jordas tilstand i 2010

Tidligere statsminister i Sverige, Göran Persson

Grønn IT Kommunikasjonsdirektør i Steria, Anders Lindgren

Rike land blir stadig rikere – mange land forblir fattige Statssekretær i UD, Håkon Arald Gulbrandsen

Tilbud om datakunnskaper og utdanning til fattige Konsernsjef i Steria Group, François Enaud

Lederskap for bærekraftig utvikling i en kompleks verden Professor på BI, Atle Midttun

Styrking av lokalsamfunn og heving av lese- og skriveferdigheter i India Vice President CSR Steria India, Gayathri Mohan

Utdanning er grunnleggende for Afrikas framtid Generalsekretær i UNICEF, Kjersti Fløgstad

Hvordan bruke «FN Global Compact» som styringsverktøy og etisk kompass Vidar Lindefjeld, rådgiver NHO og koordinator for FN Global Compact

Ë Tid12. november 2009, kl. 13.00 til kl. 19.00 med etterfølgende middag.

Ë StedDogA Norsk Design- og Arkitektursenter, Hausmannsgate 16, Oslo.

Ë PrisDeltakeravgiften inkludert faglig program, konferansemateriale og middag er kr 2500 eks. mva pr. person. Faktura sendes ut i etterkant. For hver påmeldte deltaker donerer Steria kr 2500 til utdannings prosjekter i India.

Ë PåmeldingDu registrerer deg enkelt på internett: www.steria.no/delta eller ring Trude Reed Arnkværn på telefon 22 57 58 12.Påmeldingsfrist er onsdag 28. oktober 2009. Det er begrenset med plasser, så først til mølla-prinsippet gjelder.

Ë MiddagMiddag serveres i Elvebredden café & restaurant som holder til i samme lokaler som konferansen. Restauranten serverer innovativ mat basert på kortreiste råvarer.

Ë Hovedtaler Göran Persson, tidligere statsminister i

Sverige og mottaker av den internasjonale miljøutmerkelsen Sofie-prisen

Sunn vekst og samfunnsansvar i praksisKonferanse om Corporate Responsibility med Göran Persson og talere fra FN, UD, Unicef, BI og Steria

Ë

Ë Rådgivning Ë Systemintegrasjon Ë Drift Ë www.steria.no

FOTO

: SCA

NPIX

/ JON

-MIC

HA

EL JOSEFSEN

8 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Ukens vinnerPetter Northug er av

Synnovate verdsatt til 8,7 milli-oner kroner i eksponerings-verdi. Den triple verdensmes-teren er verdt mer enn resten av langrenns-landslaget til sammen. «The winner takes it all», som DnB NORs sponsorsjef Jacob Lund sier til Aftenposten. Til sammenligning er supersprin-ter Ola Vigen Hattestad verdt 1,8 millioner.

Ukens taperEltek-gründeren Alain

Angelil (66) ble denne uken tiltalt for skat-tesvik på 224 millioner kroner. Dette skal være summen av en rekke forhold, og som ligger fl ere over bak-over i tid, som er ramset opp i tiltalen. Strafferammen er 12 år, men Angelil erklærer seg ifølge sin advokat for ikke skyldig.

SISTE UKE – ØKONOMI

Bank of England har bestemt seg for å holde renten uendret på 0,5 prosent. Også andre krisetiltak holdes uendret. Vedtaket ble positivt mottatt i et marked, som hadde forventet det motsatte. Det fi kk pundet til å stige opp mot det høyeste nivået på en måned, blant annet mot dollar og euro. Pundet har også styrket seg mot den norske kro-

nen. Du må nå betale rundt 9,30 kroner for et pund.

Kronen fortsetter å styrke seg mot andre valutaer enn pundet, blant annet fordi regjeringen er villig til å bruke så mye penger til neste år. Årsakene er at markedet tror at et så ekspansivt budsjett vil presse opp rentene i Norge. Det vil gjøre at etterspørselen etter kroner stiger og dermed blir kronen mer verdt.

Aksjene stigerBørsnoterte selskaper blir også stadig mer verdt. Hovedindeksen på Oslo Børs har lagt på seg 1,2 prosent den siste uken, og 7,6 pro-sent den siste måneden. Hoved-årsaken er at de fl este selskapene, både i Norge og ute, leverer tred-jekvartals tall som lever opp til forventningene, og vel så det. Det er fl ere overraskelser på oppsiden enn på nedsiden, og slikt får fart på aksjekursene.

Gode resultattall i Norge og det samme i store land, særlig USA, er bra for Oslo Børs.

OljeprisenOljeprisen fortsetter å styrke seg, og nærmer seg 80 dollar fatet. Nordsjøolje for levering i november var oppe i over 78 dol-lar denne uken. På råvarebørsen i New York passerte oljen 80 dollar i den elektroniske handelen. Ifølge Aftenposten var det spekulanter som drev prisen opp. Det er første gang på et år at oljen kostet mer enn 80 dollar.

Til sammenligning har regjerin-gen forutsatt en oljepris på 76 dol-lar fatet (425 kroner) med dagens dollarkurs.

Stikk i strid med hva mange trodde på forhånd, var 2008 året da de rike ble rikere,

ifølge ligningslistene, med unntak av milliardærene.

Året 2008 brakte 114 fl ere nord-menn en ligningsmessig formue på over 100 millioner kroner.

Dette fastslår analysebyrået Experian etter at myndighetene har dekket bordet for det årlige fesjået da alle kan grave og forlyste seg, eller ergre seg over, innsynet i naboens ligningsmessige inntekt og formue.

Det er viktig å fastslå at det er den ligningsmessige inntekt og formue som vises fram her, følgelig bidrar skattemyndighetene til å forfalske folks oppfatning av hvor rike de rike er og hva som er den reelle forskjel-len mellom fattig og rik.

De rike har atskillig høyere for-mue, og tjener mye mer, enn det som kommer fram i ligningstallene.

Spesielt formuene deres blir kraftig undervurdert, avhengig av hvordan den er plassert. Den reelle verdien blir ulikt kamufl ert i de ulike investeringsobjektene.

KikkermentalitetEt fl ertall av befolkningen synes ikke noe om denne grafsingen i folks

personlige inntektsforhold, viser undersøkelser. På den annen side fi kk kampanjen Nei til skattelister bare 10 000 underskrifter i fjor.

Et annet argument mot listene er at de kan fungere som veivi-sere for tyver, enten de vil stjele verdifulle gjenstander, personers identitet eller personene selv (for utpressing).

Førsteamanuensis Espen Andresen ved Handelshøyskolen BI skriver i en kommentar i E24 onsdag at det pussige er at hvis du ønsker å vite om andre deler av fellesskapet, som kvaliteten av den skolen dine barn går på, for eksempel, hvordan jordbruksstøtte fordeler seg eller hvor mange søk-nader ditt lokale NAV-kontor har i innkurven, er det plutselig ikke måte på hvor viktig det er å unngå snoking og stigmatisering.

InnsynsforsvarerneStatsminister Jens Stoltenberg vil beholde innsynet av hensyn til ytringsfriheten. Andre forsva-rere av innsynet, blant annet fra pressen, argumenterer med at det hjelper til med å klargjøre makt-forholdene i samfunnet. Man kan se hvem som blir uforholdsmessig rike, og også, for eksempel, fast-

slå at kjente investorer som klager på skat-tepolitikken faktisk er nullskattytere. Altså en slags beskyttelse av demokratiet.

Dagbladet beskytter på denne måten demo-kratiet ved å tilby et program som gjør at vi alle kan sjekke samtlige Facebook-venner på en gang, med sammenlig-ninger og tabeller.

Blir rikereExperian har benyttet innsynet til å analysere seg fram til at 2008 ikke var noe dårlig år hverken for rikingene eller nordmenn fl est. 682 nordmenn har en nettoformue på over 100 millioner kroner.

Riktig nok har vi fått to færre ligningsmilliardærer enn vi hadde i 2007. Nå er 33 nordmenn over 18 år ligningsmilliardærer. Så til en vis grad er milliardærstanden ram-met, men de er unntaket.

Johan H. Andres jr. er ikke blant de som skal være rammet. Skal vi tro ligningslistene, er han nå lan-dets rikeste mann. Det er et stempel han må fi nne seg i å leve med selv om det neppe er sant. Men Andre-

sen er et bevis på at det gikk an for store formuer å få en bra avkastning også i kriseåret 2008. Som mange sikkert ikke skjønner, er det i de offi sielle listene forskjell på inntekt og formuesvekst. Eiendomskongen Tore Lie tjente mest ifølge skatte-myndighetene. Drøye 100 millioner kroner var inntektene, mens Johan H. Andresen ble over syv milliarder kroner rikere ifølge de samme lis-tene, selv om inntekten hans bare var 58 millioner.

Det viser bare hvor misvisende ligningstallene er når det gjelder personer som har for kompliserte inntekts- og formuesforhold til å levere forenklet selvangivelse.

Men de forteller hvem som har

mye penger her i landet, så på den måten har de en informasjons-verdi.

De på trinnet under milliardæ-rene har hatt sterkest vekst. Andelen nordmenn som har nettoformuer på mellom 10 og 100 millioner kroner har økt med 15,8 prosent. I 2008 ble det 11 688 av dem.

Rykker fra Analysen Experian har gjennom-ført av ligningstallene viser at antall nordmenn med virkelig høy inntekt økte kraftig i fjor. Antall med nettoinntekt på over en mil-lion kroner økte med 8,2 prosent, til 56 079 i 2008.

De med svært høye inntekter har i fl ere år rykket fra dem med

Dagbladet har laget en applikasjon der du kan sjekke inntekten og for-muen til alle dine Face-book-venner på en gang.

N Ø K K E LTA L L

Pund, børs og oljepris på vei opp NotertOljeserviceselskapet

Acergy halte inn en kontrakt til en verdi på 500 millioner dollar (ca. 2,8 milliarder kro-ner) i Nigeria, med oljeselska-pet Chevron Nigeria.

Investoren og grün- deren Berge Gerdt Lar-sen har gått til rettssak mot Finansdepartementet etter at Bergens Tidende omtalte at han var hemmelig anmeldt og siktet i en sak om mulig skatteunndragelse. Selv var Larsen uvitende om den hemmelige siktelsen. Han har ifølge DN.no gått til sak fordi han mener informasjonen om hans siktelse skyldes en lekkasje fra myndighetene og fordi han ønsker erstatning for at DNO-kursen falt 10,3 prosent første handledag etter at artikkelen sto på trykk.

Englands sentral- banksjef, Mervyn King, tror ikke reguleringer er nok til å hindre fremtidige bankkol-lapser. Han vil ifølge E24 dele opp de største bankene. Han

FOT

O: S

CA

NP

IXFO

TO

: SC

AN

PIX

Året da de rike faktisk ble rikereSaken: FormuesutviklingenAktørene: De rikePerspektivene: Tappet kriseåret 2008 oss for rikinger?

Johan H. Andresen blir påstått Johan H. Andresen blir påstått å være Norges rikeste mann, å være Norges rikeste mann, ifølge ligningslistene, med ifølge ligningslistene, med «beskjedne» 10 milliarder i «beskjedne» 10 milliarder i formue.formue.

DDaassmmbb

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 9SISTE UKE – ØKONOMI

FOT

O: S

CA

NP

IX

mer gjennomsnittlige inntek-ter.

Også antallet med en netto-formue på over en million økte kraftig fjor, med 9,9 prosent, til 303 213 personer.

Folk fl estFor folk fl est var imidlertid 2008 et mer beskjedent år. Gjennomsnittlig nettoinntekt økte med 2,6 prosent i 2008.

Gjennomsnittlig nettoinntekt i 2008 var på 233 705 kroner, mot 227 734 kroner i 2007. Nettoinn-tekten er den samlede skattbare inntekten, etter alle fradrag.

AV TERJE AURDAL

terje@adfontesmedier.no

Norwegian mot SAS

Spionasjerettssaken mel-lom fl yselskapene SAS og Norwe-gian har begynt. Norwegian mener ifølge Dagens Næringsliv at SAS må betale opp mot 400 millioner kroner i erstatning. I tingretten ble SAS dømt til å betale 140 millioner, inklusiv saksomkostninger for ulovlig innsyn i Norwegians data-systemer.

Stridens kjerne startet i 2002, da en avtale som sikret SAS tilgang til Norwegians bookingsystem gikk ut. Systemet, som inneholder sen-sitiv informasjon om Norwegians fl yruter, ble imidlertid ikke luk-ket og SAS skal ha fortsatt å tappe det for sensitiv informasjon fram til slutten av 2005. SAS mener at Norwegian ikke kan bevise tap som følge av innsynet.

FOT

O: S

CA

NP

IX

Denne uken offentliggjorde Bank of International Settlements (BIS) en 30

siders rapport om hva som førte til fi nanskrisen og den koordi-nerte redningsoperasjonen blant verdens sentralbanker.

Analysen fra BIS viser at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve i praksis har refi nansiert hele det globale banksystemet.

Og at risikoen for et sammen-brudd i fi nanssystemet er like stor nå som den var før krisen.

Global dollarfestVeksten i fi nansnæringen økte fra en årlig rate på 10 til 30 pro-sent fra årtusenskiftet og fram til midten av 2007.

Veksten ble fi nansiert med bil-lige amerikanske dollarlån som ble kjøpe i store mengder for å investeres i annen valuta som ga større avkastning.

I sin rapport har den 80 år gamle institusjonen, som har til oppgave å koordinere sentralban-kenes virksomhet, rekonstruert de globale bankvesenets balanse slik den var før krisen startet sommeren 2007.

Tallene viser at bankene i ovennevnte periode endret den grunnleggende fi nansieringen (fundingen) fra å være basert på kortsiktige innlån fi nansiert med langsiktige utlån, til langsiktige innlån i dollar fi nansiert av kort-siktig spekulasjon annen valuta og nye typer kredittderivater.

Det var denne strategien som gjorde at den sagnomsuste Wall Street-banken Bear Stearns kol-lapset over natten i mars 2008.

Misforholdet mellom langsik-tig og kortsiktig fi nansiering, og den akutte mangelen på dollar som oppsto da bankene sluttet å låne hverandre penger, er den egentlige årsaken til fi nanskrisen, fremgår det av BIS sin analyse.

Global kollapsI perioden mellom 2000 og 2007 økte bankenes utestående krav fra 1 000 til 3 500 milliarder dollar.

Det viser seg også at det var de europeiske bankene som gikk full-stendig bananas på denne tiden.

For eksempel økte de sveit-siske bankene sine utenlands-reserver i dollar fra fem til sju ganger verdien av landets brutto nasjonalprodukt.

De engelske bankene fulgte hakk i hæl.

Etter Lehman-konkursen i oktober 2008 var det full stopp i det kortsiktige lånemarkedet som de fl este storbankene var avhengige av for å fi nansiere den daglige driften.

Kort tid etter gjennomførte sentralbankene over hele ver-den en koordinert aksjon der styringsrentene ble kuttet og enorme mengder dollar pumpet inn i fi nanssystemet.

På et tidspunkt befant det glo-bale fi nanssystemet seg i samme situasjon som Bear Stearns var i et halvt år tidligere – den kort-siktige fi nansieringen (som ble brukt til å fi nansiere den langsik-tige) var plutselig vekk.

Global panikkHele det globale banksystemet var i realiteten konkurs.

Sannsynligheten er stor for at vi bare var timer fra et totalt sam-menbrudd. Hadde media visst dette, ville det mest sannsynlig utløst en verdensomspennende panikk.

BIS slår fast at sentralbankene ikke hadde annet valg hvis man skulle unngå et totalt sammen-brudd i hele verdens banksystem.

Tegn på en global «Bank Run» var allerede til stede. Først og fremst ved at lokale sentralban-ker begynte å trekke sine reserver ut av de kommersielle bankene.

Hadde ikke Federal Reserve steppet inn og skrudd penge-pumpen på full styrke, hadde en global bankkollaps vært uunn-gåelig.

Global bailoutSommeren 2007 hadde de glo-bale storbankene et akutt behov for rundt 2 000 milliarder dollar for å betjene sin kortsiktige gjeld i interbankmarkedet.

Tar man med alle de kortsik-tige forpliktelse, inkludert lån fra ikke-fi nansielle foretak, var ban-kenes kapitalbehov på svimlende 6 500 milliarder dollar.

Data fra BIS, som er den institusjonen som har mest data om bankvesenet, viser at en global «Bank Run» allerede var i emning.

Federal Reserve opprettet nye kredittlinjer for til sammen 250 milliarder dollar til sentralban-kene i Canada, Europa og Japan i desember 2007.

Etter Lehman-konkursen i september 2008 ble FED-kre-ditten doblet og kredittlinjer ble opprettet til så å si alle nasjonale

sentralbanker i den vestlige verden. 13. oktober 2008 ble den europeiske, sveitsiske og engel-ske sentralbanken gitt ubegren-set kreditt.

Hvor mye penger det euro-peiske bankvesenet egentlig har fått tilført fra Federal Reserve kan ikke sies med sikkerhet, men det anslås at det dreier seg om minst 500 milliarder dollar.

Av dette har over 80 prosent gått til bankene i Sveits og i Stor-britannia.

I dag er de europeiske banke-nes dollarreserver redusert med 50 prosent, men systemet med å langsiktige innlån og kortsiktige utlån er ikke vesentlig endret, ifølge BIS som påpeker at dette misforholdet stadig utgjør en betydelig risiko i fi nanssystemet.

I nytt lysAnalysen fra Bank of Internatio-nal Settlements setter fi nanskri-sen i et helt nytt lys. Den almene oppfatningen til nå har vært at det var de grådige Wall Street-bankene som utløste krisen.

Faktum er at de europeiske storbankene var enda grådigere.

Wall Street sørget for billige lån, nærmest etter subprimemo-dellen, og bankfolkene opplevde en gigantisk bonusfest som følge av den økte omsetningen.

Europeiske banker gikk totalt av hengslene i en kjøpefest basert på billige dollarlån. USA kon-struerte spillet, men spillerne var europeiske.

Lite er endretIfølge BIS er det lite som har endret seg i bankenes fi nan-sieringspraksis. De baserer seg stadig på korte lån i pengemar-kedet for den daglige driften, mens de kjøper langsiktige lån i dollar, for eksempel amerikanske statsobligasjoner.

BIS hevder også at bankene fremdeles skjuler potensielle tap i sine regnskaper, og anslår at de europeiske bankene kan bli nødt til å skrive ned verdier for ytterligere 880 milliarder dollar før regnskapene igjen er «rene».

Det er et atskillig høyere beløp enn de 500 milliardene som den nylig gjennomførte stresstesten som EU har gjort blant de største regionale bankene indikerte.

BIS konkluderer også med at risikoen i banksystemet sannsyn-lig er langt høyere enn det som oppgis. Årsaken er at bankvese-net i dag er smeltet sammen til ett system, og den reelle risikoen i enkeltbanker kan ikke oppdages i ved å studere deres regnskaper.

Til det skjuler det seg for mange ukjente faktorer.

Du kan studere hele rapporten fra Bank of International Settle-ments her: http://tinyurl.com/yjyz89x

I nytt lysOrganisasjonen Bank of International Settlements undersøkt hva som egentlig utløste fi nanskrisen. Funnene er oppsiktsvekkende. Det viser seg at opphavet til krisen er europeiske bankers elleville lånefest fi nansiert av billige dollar.

ØKONOMISK KOMMENTAR Av Frode Haukenesfrode@mentormedier.no

mener det er en moralhasard når banker i praksis isoleres fra risiko fordi det er nødvendig å støtte dem for å hindre økonomisk risiko.

Norske Skog skriver ned verdier for en drøy milliard kroner i tredje kvartal. De vik-tigste nedskrivningene er 660 millioner for fabrikken Hebei i

Kina, som nylig ble solgt, 198 millioner på Walsum i Tyskland og 198 millioner på Singburi i Thailand.

Norges-sjef Ola Strand og tre andre i toppledelsen til SAS-Norge velger å forlate sel-skapet fordi Norges-avdelingen reduseres til et operativselskap, mens all myndighet sentraliseres.

«Min rolle blir å ivareta næringslivets interesser i den

helhetlige politikken, og være en del av et regjeringskollegium som påvirker

rammebetingelsene hele tiden.»Næringsminister Trond Giske til DN

Sitatet

FOT

O: S

CA

NP

IX

Frode Haukenes er mangeårig økonomikommentator.

Norges-sjef Ola Norges-sjef Ola Strand valgte å Strand valgte å gå på dagen fra gå på dagen fra SAS.SAS.

10 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSESISTE UKE – POLITIKK

Høyre puster Frp i nakken Høyre øker i oppslutning og er nesten jevnstore med Frem-skrittspartiet i to nye menings-målinger. De rødgrønne mister fl ertallet.

Plikter å journalføre tekstmeldinger Alle medlemmene av regjeringen plikter å journalføre SMS-er som omhandler konkrete saker i regje-ringen, slår Sivilombudsmannen fast.

Støre fortsatt regjeringens rikeste Utenriksminister Jonas Gahr Støre er fortsatt regjeringens rikeste person, selv om skattelis-tene som ble lagt fram onsdag viste noe annet.

Bekymret for industrien Ny nærings- og handelsminister Trond Giske varsler at ordretør-ken i verftsindustrien er noe av det første han vil ta tak i.

Sykehusdirektør tjener mer enn statsråden Sykehusdirektører er ikke som andre direktører. Foretakene de leder går med underskudd, men selv tjener de godt over den som er deres øverste sjef, helseministeren. I snitt tjente lederne for norske helsefor-etak over 1,1 million kroner i 2008, melder NRK. Øverst troner direktør Lars Vorland i Helse Nord med en nettoinntekt på 3,4 millioner kroner.

Til sammenligning tjente helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) rundt halvparten av direktørsnittet i fjor, 580.000 kroner ifølge skattelistene.

SVs helsepolitiske talsmann, Geir Ketil Hansen, mener syke-husdirektørene og deres styrer sender feil signaler.

At statsbudsjettet for 2010 ikke inneholdt noen insitamenter av noen størrelse for det kon-

kurranseutsatte næringslivet – men i stedet at krisetiltak fra i år ikke vil bli videreført – ble glemt etter fjorten dager. Så snart Jens Stolten-berg kunne presentere sin tredje regjering på tirsdag, strømmet lov-ordene fra tunge deler av nærings-livet. Aps omdømme som et godt parti for næringslivet – dog best uten SV og Sp – blusset opp igjen på tirsdag, da NHO-leder John G. Bernander uttalte dette om de nye Ap-statsrådene: «NHO er glad for at det er fl ere nye statsråder med lang og solid erfaring fra nærings-livet, som Grete Faremo og Lisbeth Berg-Hansen». Om arbeidsminis-ter Hanne Bjurstrøm het det at «Vi håper, og tror, at Bjurstrøm vil ta tak i de viktige sakene, og at hun vil invitere partene i arbeidslivet inn i et tett samarbeid».

Nye rammevilkårFinansminister Sigbjørn John-sen (Ap) fi kk et råd med på veien:

«Det blir nødvendig med tøffere prioriteringer på statsbudsjettet så raskt som mulig». Bernander kunne like godt ha tatt med noen ord om samordningsminister Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap). Det blir han som først skal stoppe Sps og SVs krav om mer penger til nye tiltak, der de har benket seg i alle «utgiftsdepartementene» for å kunne drive kommunevalgkamp i 2011. Bernander rettet fokuset mot den konkurranseutsatte industrien og fortsatte: «Næringsminister Trond Giske er en erfaren politi-ker som både er synlig og viser stor gjennomføringsevne. NHO ser fram til å samarbeide med den nye næringsministeren om bedre ram-mevilkår for norsk næringsliv». Dette slutter både leder av Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, og Rederiforbundets Sturla Henrik-sen seg til, i Aftenposten.

En lang tradisjonFor Arbeiderpartiet har i nyere tid alltid tatt hensyn til nærings-livets tarv. Det begynte med Einar

Gerhardsens «ettpartistat» etter krigen, med sine omfattende for-melle og uformelle samarbeids-kanaler mot sektoren. Deretter i industrisamfunnets siste årtier, til næringslivet selv tok på seg å produsere og utvikle tjenester det offentlige tidligere hadde stått for – tiden med avregule-ringer og avmonopoliseringer på 1980- og 90-tallet – til dagens kommunikasjons- og kompetan-sesamfunn. Nå har næringslivet fått klare seg som best det kan. Næringsministrenes «verktøy-kasser» ble bytte med et «smyk-keskrin» for å pynte på eventuelle politisk uheldige utslag av nedlagt industri og annet i arbeidslivet, ved valgtider. Alt før regjeringene Bondevik rundt årtusenskiftet

holdt myndighetene fi ngrene fra næringslivsfatet – med unntak av å hente ut maksimal profi tt fra de statseide bedriftene.

SV fi kk skyldaDet er i disse knapt tyve årene de mange nyrike her i landet har kun-net bygge seg opp store formuer – som fi skeriminister Berg-Hansen. Jens Stoltenbergs første regjering gjorde ham til helt i næringslivet: Full fart på næringslivet og omor-ganisering og kutt i byråkratiet generelt og offentlig sektor spesi-elt. Med Soria Moria I kom en ny, sosialistisk tilnærming til nærings-livet om styringen av de statseide lokomotivene i norsk næringsliv. Det viste seg mislykket fra første stund. Politisk instruksjon av sel-

skapsstyrer går ikke. Selv om tab-bene gjentok seg for tre nærings-ministre fra Ap, gikk partiet klar kritikken: Dette var et utslag av at SV satt i regjeringen. Stoltenberg var fortsatt helten. Men så viste det seg denne uken, at det oppdretts-selskapet hvor fi skeriministeren har skapt seg en millionformue, er anmeldt for å ha sluppet ut ton-nevis av laks.

De røde løperneDessuten har næringsminister Giske egentlig aldri vært i noen normal jobb. I tillegg omfavner LO ham, for Giske har i mange år gått for å være «venstresidens» kandidat til å overta som partileder etter Stoltenberg. Giskes støtte til tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla

NHO-leder John G. Bernander NHO-leder John G. Bernander har rullet ut den røde løperen har rullet ut den røde løperen for den nye regjeringens nye, for den nye regjeringens nye, røde løper: Næringsminister røde løper: Næringsminister Trond Giske (Ap). Trond Giske (Ap).

De røde løperneSaken: Deler av næringslivet applauderer Stoltenbergs revitaliserte regjering som en venn av privat sektor, og med uttalt tro på at den vil virke til deres fordel.

Aktørene: NHO og andre aktører på arbeidsgiversiden, Aps nye, større andel av den nye regjeringen, og enkeltrepresentanter fra begge sider.

Perspektivene: Næringslivet må mest av alt stole på seg selv og jobbe mot myndighetene for å sikre seg rimelige rammebetingelser – nå som før.

Flere ansatte i staten

112 statlige etater, direkto-rater, tilsyn og institusjoner har økt antallet ansatte med 12.000 under det rødgrønne styret, selv om det er blitt betydelige færre offentlige ansatte i for eksempel Forsvaret og Jernbaneverket, skriver Aftenposten.

Dette er som det skal være, helt i tråd med Soria Moria-plattfor-men og et bevis på at vi har levert det vi lovet, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

Tidligere fi nansminister, Per-Kristian Foss (H), advarer mot kraftig vekst i staten.

–De sterke koblingene mellom de rødgrønne og fagbevegelsen er en vesentlig hemsko for fornyelse. Fagbevegelsen er vanetenkende og prøver å stoppe fornyelse, sier Foss til Aftenposten.

Fryktet konkurranse

VG baserer deler av sin politiske journalistikk på anonyme kilder. Da må man ta det man leser med en klype salt. Det siste fra ryk-tebørsen er at Sp-leder Liv Signe

Navarsete skal ha fryktet at med Marit Arnstad i regjeringen ville hun få konkur-ranse om makten i partiet. Arnstad var klar for en statsråds-post – men ble vraket. Marit Arnstad skal to ganger tidligere ha vært ønsket som stats-råd den siste stortings-perioden, både i 2005 og 2007 – sist gang av Senterpartimedlem-mer i Oslo. Sp-kilder mener hun bør hentes til en statsrådspost så snart som mulig. Alt i følge VG. Snart? Før jul blir det neppe.

Høyre avgjør Nå har også Frp vendt

tommelen ned for EUs datalag-ringsdirektiv. Direktivet påleg-ger nettleverandører til data- og telefontjenester å lagre alle data i minimum seks måneder, men i maksimalt to år. Hensikten er å gjøre det mulig for politiet å fi nne elektroniske spor etter kriminell virksomhet.

Politiet ønsker at Norge skal godkjenne direktivet, men både

Venstre, SV og Sp har sagt at de vil at vi skal nedlegge veto. KrF er skeptisk, og til Klassekampen sier Frps justispolitiske talsmann Per Sandberg at partiet mener direktivet går for langt i å overvåke «nærmest hele samfunnet».

Ap går for direktivet. I Høyre er mange skeptiske, men partiet kan komme til å stemme for ut fra en frykt om at et veto vil sette EØS-avtalen i fare, skriver avisen. I så fall er det fl ertall på Stortinget for å godkjenne direktivet.

Sp-leder Liv Signe Navarsete skal ha fryktet at med Marit Arnstad i regjeringen ville hun få konkurranse om makten i partiet.

FOT

O: K

NU

T E

RIK

KN

UD

SE

N

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 11

Den store medieoverraskel-sen denne uken var at topp-byråkraten Hanne Bjur-

strøm ble statsråd. Overraskelsen for dem som trodde de kjente Jens Stoltenbergs tenkning om regjeringsarbeidet, er at Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er gjort til statsråd uten portefølje ved Statsministerens kontor. Hans tiltenkte rolle er uklar – noen mener han blir visestatsminister, andre mener at han blir en slags juniorstatsminister – han som ordner opp i alle de sakene som ikke er store nok til at Stolten-berg, Navarsete og Halvorsen gid-der å beskjeftige seg med dem.

Det er mulig at offentligheten aldri vil få vite noe særlig om hans rolle. Det at han ikke har noen portefølje, innebærer antakelig at han ikke vil være ansvarlig overfor Stortinget for noe som helst. Det kan hende at det blir han som både legger premisser og tar avgjørelser i viktige saker, men som likevel lar andre forsvare standpunktet overfor en kritisk opposisjon i Stortinget.

Konstitusjonelt sett er utnevnel-sen spennende eller bekymrings-full – alt avhengig av ståsted. Det som er sikkert, er at Jens Stolten-berg i politikkens verden er en trygghetssøkende statsminister og at han under normale omsten-digheter ikke er tilhenger av å endre for mye på regjeringens vir-kemåte – enten det gjelder depar-tementsinndelinger eller statsråds-funksjonen.

Dette viste han blant annet da han for tretten år siden var med på å motarbeide Thorbjørn Jag-lands forsøk på å gjøre Terje Rød-Larsen til statsråd uten portefølje ved Statsministerens kontor. Den påtroppende Jagland ville gi Stats-ministerens Kontor større gjen-nomføringsevne. Stoltenberg var fi nansminister. Hans motstand var nok i en viss grad bestemt av en berettiget frykt for at fi nansde-partementet ville miste makt, men det var også viktig at Stoltenberg allerede på det tidspunktet hadde lært at store endringer og reformer av den indre statsforvaltninger ofte skaper mer uro enn nytte. De gevinstene man får ved en omor-ganisering, forsvinner lett i mis-nøyen som oppstår når folk må bytte kontor, sjefer og kolleger.

Stoltenbergs beslutning denne uken om å gjøre det han var imot for tretten år siden, er helt sikkert begrunnet i koalisjonsregjeringen. Når tre partier styrer, blir samord-ningsbehovet større, da må Statsmi-nisterens kontor få større styrke.

Men det spiller nok også inn at Stoltenberg denne gangen vet hvem han utnevner, mens han forrige gang var meget usikker på Jaglands kandidat til statsråds-posten. Den gangen fryktet han, med rette, at Rød-Larsen ble satt inn for å kaste om på det meste. Denne gangen vet han at Schjøtt-Pedersens oppgave er å få dagens system til å virke best mulig. Det er ikke fornyelse som står på den nye statsrådens dagsorden.

Og dermed er vi inne på noe av det som er aller minst over-raskende ved ukens statsrådsut-nevnelser – Stoltenberg har satset på dem som kan få systemet til å fungere best mulig: De gode poli-tiske administratorene. De som sjelden lar ideologi komme foran pragmatisme. De som er like stats-ministeren selv.

Det er absolutt ingen grunn til å kritisere statsministeren for at han satser på folk han tror på, men det gir grunnlag for å spekulere på om det er mer fra 1990-tallet som kommer tilbake enn Grete Faremo og Sigbjørn Johnsen.

I det perspektivet er det verdt å dvele ved forskjellene på denne ukens statsrådsutnevnelse ved Statsministerens Kontor og den for 13 år siden. Bakgrunnen for at Rød-Larsen var så provoserende for mange, var at han tenkte annerle-des om politikk enn det Gro Har-lem Brundtland og hennes stats-råder hadde gjort. Rød-Larsen og Jagland hadde i mange år irritert seg over regjeringsapparatet som bare administrerte landet. Ideolo-gien ble lagt på hylla.

Da Jagland, med god hjelp av Rød-Larsen, lanserte sine tanker om det norske hus, var det et uttalt forsøk på å hvelve en himmel over politikken. De to svarte på et sug i Arbeiderpartiet etter å få en dypere mening med det politiske arbeidet. De ville ikke lenger fi nne seg i et system der man gjorde det til en dyd å slakte hellige kyr og der de aller fl este vedtak var begrunnet i at de var nødvendige for å moder-nisere og/eller for å møte den kom-mende globaliseringen.

Jagland mislyktes med sitt poli-tiske prosjekt, men det er verdt å minne om at han i mange år hadde fl ertallet i Arbeiderpartiet med seg på sitt ønske om å politisere poli-tikken. Ikke minst hadde han fag-bevegelsen og ungdommen på sin side. Selv etter at Stoltenberg gikk seirende ut av lederstriden, var det fl ertall i partiet for å legge politik-ken til venstre. Det er glemt nå, men dagens statsminister måtte

i den første fasen overbevises om at det var riktig å inngå regjerings-samarbeid med et så venstreradi-kalt og ideologisk parti som SV.

Gjennomgangen av den nære Ap-historien kan vise seg å være relevant. Historien gjentar seg aldri, men historiske fenomener kommer ofte igjen og igjen. Der-som man tar bort Trond Giske og Anniken Huitfeldt, er alle de andre Ap-statsrådene klart tilhørende den pragmatiske fl øy i partiet. De to som ikke er forbundet med næringsliv eller vestkant, har fått sin politiske dannelse i den kom-promissøkende lokalpolitikken.

Man skal slett ikke se bort ifra at striden mellom administratorene og ideologene, noen vil si moder-nistene mot tradisjonalistene, dukker opp igjen internt i Arbei-derpartiet.

Utviklingen på meningsmå-lingene og kommunevalget om to år kommer til å bli avgjørende. Dersom Ap ikke faller fra dagens høye nivå, blir det ikke strid om noe som helst. Men hvor sannsyn-lig er det at det store regjeringspar-tiet fortsetter sin ferd mot gamle høyder? Ikke veldig.

1990-tallet på nytt?Jens Stoltenberg løper en risiko for at han ved å hente inn to av Gro Harlem Brundtlands superstatsråder også henter inn urolighetene fra den tiden Ð de som beredet grunnen for kampen mellom Jagland og Stoltenberg.

SISTE UKE – POLITIKK

POLITISK ANALYSE Av Aslak Bondeaslakbonde@politiskanalyse.no

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef.Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no

ker. år. jef..no

3 Audun Lysbakken er regjeringens rødeste, Lisbeth Berg-Hansen den rikeste og Hanne Bjurstrøm den aller nyeste.

Likestillings- og inkluderings-minister Audun Lysbakken (SV) vil ikke kommentere sine tidligere uttalelser hvor han støtter marxismen og betegner Arbeider-partiet som borgerlig.

«Revolusjonen er det nødvendige steget over fra den penge-styrte kapitalismen til den folkestyrte sosia-lismen,» skrev Lys-bakken i studieheftet Manifest 02.

Men det er lenge, lenge siden det.

De rødgrønnes nye fiskeriminis-ter, Lisbeth Berg-Han-sen (Ap) er trolig regje-ringens rikeste med en ligningsformue på 18,4 millioner. Ifølge Finans-avisen kan den reelle formuen ligge på 50 millioner. Jonas Gahr Støre har en formue på 11 millioner. Ellers er det smått med formuer i den rødgrønne regje-ringsfl okken. Den som tjente mest i fjor, er forsvarsminister Grete Faremo med 4,6 milli-oner i inntekt.

Med Hanne Bjurstrøm (Ap) som ny arbeidsminister, har regjeringen skaffet seg en forhandlings-ekspert. Det sies at hun har usedvanlig gode evner til å få folk til å bli enige. Det er gull for Stol-tenberg. Bjurstrøm er født i 1960 og er jurist. Hun jobber som spesialrådgiver i Miljøverndepartemen-tet, der hun er Norges forhandlingsleder i de internasjonale klima-forhandlingene.

FOT

O: B

ER

IT R

OA

LD

/SC

AN

PIX

FOT

O: B

ER

IT R

OA

LD

/SC

AN

PIX

FOT

O: B

ER

IT R

OA

LD

/SC

AN

PIX

FOT

O: H

ÅK

ON

MO

SV

OL

D L

AR

SE

N/S

CA

NP

IX

blir husket. «Giskes siste sprell i Kulturdepartementet kan tyde på at Giske kan bli en farlig og lite forutsigbar mann i Nærings-departementet, hvor nøytralitet i konkurranse- og næringspoli-tikken er en avgjørende faktor», skriver redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen. Uansett i hvil-ken grad næringslivet legger ut, eller ruller sammen, sine røde løpere for Trond Giske nå, så er han selv en rød løper – på vei mot større mål. Næringslivet bør nok fortsette å gjøre som alltid før: Stole på kraften i egne argumenter fremfor røde løpere – uansett slag.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

Skuffet over Støre

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty mener utenriksminister Jonas Gahrs Støres begrunnelse for at Norge ikke skal ta imot Guantá-namo-fanger er det reneste vrøvl. Støre sier det er et stort press på asylinstituttet i Norge.

- Vi har også noen krevende saker på grensen til rikets sikker-het. Amerikanerne kjenner meget godt til en av dem, nemlig Mulla Krekar, uttalte han til VG. .

Egenæs sier til Dagsavisen han er enormt skuffet over Norge. Han minner om at fanger fra Guantá-namo har sittet i fengselet i årevis uten lov og dom.

- Det setter Norge i et rart lys når vi har vært kritiske til Guan-tánamo, jublet da leiren skulle legges ned, men plutselig skylder på innenrikspolitiske hensyn når vi ikke vil gjøre noe som i praksis er veldig lite. Det er ikke den norske menneskerettighetsretorikken verdig, uttaler han.

FOT

O: C

OR

NE

LIU

S P

OP

PE

/ S

CA

NP

IX

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge

12 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Norge er eneste giver til FNs skogprogram. Programmet gjødsler korrupsjon, advarer Interpol.

ASTRID DÅSTØL

astridda@vl.no

Den norske regjeringen har sett lyset mellom greinene i verdens regnsko-ger. I årets statsbudsjett trapper den opp satsingen på bevaring av tropisk skog med 31 prosent. Samtidig adva-rer Interpol om at FNs klima- og skogprogram, som gir fattige land støtte for å bevare skogområder, gir grobunn for korrupsjon.

For stort– Alarmklokkene ringer. Program-met er rett og slett for stort til at man klarer å overvåke det. Poten-sialet for kriminalitet er enormt, sier ekspert på miljøkriminalitet i Interpol, Peter Younger, til den britiske avisen The Guardian.

Younger arbeider med en rap-port om illegal hogst på oppdrag fra Verdensbanken.

Han advarer om at myndig heter og bedrifter, gjennom bestikkelser og falske dokumenter, kan rappor-tere om at skog områder bevares, mens de i realiteten blir hogget ned. Younger reagerer på at han ikke kan se at noe organ som har erfaring med kriminalitet har vært med under plan leggingen av FNs skogprogram.

Verdt risikoenSjefen for regjeringens klima- og skogprosjekt Hans Brattskar, erkjenner at korrupsjon er et stort problem.

– Korrupsjon er alltid viktig å ha i tankene når man driver bistand generelt. Det utgjør store utfordringer, sier Brattskar.

Nå er FNs skogprogram i første fase, som går ut på å skaffe kom-petente folk og bygge systemer som kan forvalte pengene, ifølge Brattskar.

– Hvorfor starter dere opp skogpro-grammene før systemet er ferdig sikret, og man risikerer å tape mye penger?

– Om vi ikke starter arbeidet nå, risikerer vi både å miste enorme tropiske skogområder og å tape kampen mot klimaendrin-ger, begrunner skogsjefen.

– Flere land har for eksempel ikke gode nok lover eller mangler kapasitet til å håndheve dem, har uavklarte forhold rundt eiendoms-rett og trenger å få styrket miljø- og skogforvaltningen. Noe som er helt sentralt, er å etablere gode måle- og overvåkingssystemer, slik at vi kan måle avskogingsraten og hvor gode

tiltakene for å redusere den er. Vi bruker derfor betydelige ressurser på å etablere dette, forklarer han.

Først når landene har et minimum av systemer på plass, blant annet mot korrupsjon, kan de motta større overføringer, understreker Brattskar.

På ventStatsminister Jens Stoltenberg lovet i 2007 å bruke tre milliarder kroner årlig på bevaring av skog. Regjeringen er langt unna å klare dette foreløpig, men understreker at pengene blir satt på vent. Brasil får norske regnskogpenger ut fra hvor store områder de kan dokumentere at er bevart. På sikt vil regjeringen ha en slik ordning med alle samar-beidsland. Målet er at FNs skogpro-gram skal inngå som en del av en ny internasjonal klimaavtale, og at fl ere land skal bidra med penger.

– Vi trenger en struktur for behandling av støtten fra Norge og andre land. I mellomtiden arbeider vi gjennom multilaterale kanaler som FN, Verdensbanken og utviklingsbankene slik at pen-gene skal komme fram så trygt som mulig, ut dyper Brattskar.

Sjefen for Papua Ny Guineas klimakontor ble suspendert forrige måned, etter mistanke om at konto-ret har solgt falske klima kvoter for millioner av dollar til utenlandske selskaper. Norge støtter bevaring av regnskog i landet gjennom FNs skog program. Brattskar understre-ker at Papua Ny Guineas klimakon-tor ikke har mottatt norske penger.

Korrupsjonen gror i regnskogen

Hans Brattskar, sjef for regjeringens klima- og skogprosjekt, på besøk på Papua Ny Guinea i mai 2008. Han skulle egentlig delt ut tre milliarder til bevaring av skog i år, men tør ikke øse ut så mye penger før landene har skikkelige programmer og systemer på plass.

FOT

O: T

RO

ND

VIK

EN

/UT

EN

RIK

SD

EP

AR

TE

ME

NT

ET

SISTE UKE

BoliviaArbeidet med å utvikle en nasjonal strategi for å gjen-nomføre et skogprogram fra mai 2010 er i gang. Prosjektet skal motta støtte fra FNs klima- og skogprogram.

BrasilNorge vil støtte Amazonas-fondet med 700 millioner kroner i 2008 og 2009. Størrelsen på summen Brasil får fra Norge hvert år, avhenger av mengden skog som blir bevart. Den stat-lige utviklingsbanken, BNDES, håndterer pengestrømmen til Amazonasfondet.

IndonesiaIndonesia er verdens største kilde til utslipp fra skogødeleggelser. Den norske regjeringen vil bruke 27,6 millioner kroner gjennom FNs klima- og skogprogram i perioden 2008 til 2010, for å bidra til utviklingen av en nasjo-nal strategi mot disse utslippene.

20 større og mindre skogprosjek-ter er fra før startet i landet med fi nansiering fra ulike kilder.

KongobassengetStorbritannia har tatt initiativ til et fond, som er etablert i Den afrikanske utviklingsbanken. Norge har annonsert et bidrag på 500 millioner kroner i perio-den 2008 til 2010. 80 millioner ble utbetalt i fjor og 105 milli-oner i inneværende år. I tillegg deltar fl ere av landene i Kongo-bassenget i FNs og Verdensban-kens skogprogrammer.

PanamaMyndighetene jobber med en nasjonal strategi for redusert avskoging og skogforringelse. FNs skogprogram, der Norge fore løpig er eneste giver, har sagt seg villig til å øremerke 29,7 milli-oner kroner i den første fasen.

Papua Ny GuineaMyndighetene har utarbeidet en

plan for et skogprogram, som skal legges fram for vedtak hos landets besluttende myndigheter 30. oktober. FNs klima- og skog-program støtter i første omgang prosjektet med 14,5 millioner kroner over ett år.

ParaguaySkogprogrammet er i en planleg-gingsfase med faglig støtte fra FNs klima- og skog program, og vil få fi nansiell støtte fra programmet dersom planen blir godkjent.

TanzaniaNorge og Tanzania har etablert en samarbeidsavtale om tiltak for å redusere avskoging og skogforringelse i landet. Norge vil støtte Tanzania med 500 millioner kroner fordelt over fem år. Støtten skal blant annet gå til planlegging og organisering av landets innsats for skogbevaring, etablering av målesystem for utslipp, forskning og gjennom-føring av prosjekter i lokalsam-

funn. I tillegg deltar Tanzania i FNs og Verdens bankens skog-programmer.

VietnamStartet et skogprogram i juli i år med et budsjett på 24,6 millioner kroner over 20 måneder gjennom FNs klima- og skogprogram, der Norge foreløpig er eneste giver.

ZambiaSkogprogrammet er i en planleg-gingsfase med faglig støtte fra FNs klima- og skogprogram og vil få fi nansiell støtte fra pro-grammet dersom planen blir godkjent.

Øvrige landOm lag 25 andre land er delta-kere i Verdensbankens Forest Carbon Partnership Facility (FCPF) der Norge bidrar med 240 millioner kroner. FCPF gir støtte til grunnleggende planleg-ging og kompetansebygging for FNs klima- og skogprogram.

Hit går pengene:

// Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene.

// Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre.

// Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet.

// Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen.

// Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu), der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV’er.

NAV EURES kan hjelpe deg med å rekruttere fra Europa

Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.eures.no

14 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Den mest kraftfulle proses-sen i norsk forskningspoli-tikk akkurat nå er dannel-

sen av åtte sentre for forskning på miljøvennlig energi – FME. Våre beste forskningsmiljøer har fått tildelt store offentlige bevilgninger for å utvikle ny energiteknologi og metoder for CO2-håndtering. Med på laget er de tyngste industriaktørene i Norge, multinasjonale selskaper, samt fl ere mindre teknologi-bedrifter som arbeider med lovende løsninger for fremtidens energisystemer.

Fra 0 til 100Denne kombinasjonen av offent-lige og private penger har gitt gode resultater før. Ikke minst ligger den til grunn for petro-leumseventyret i Nordsjøen. Men det er første gang vi ser en satsing som går «fra 0 til 100» på så kort tid. Det er ikke mer enn tre år siden Norge utmerket seg negativt ved å være på absolutt jumboplass i Norden når det gjaldt forskning på fornybar energi – og slik hadde det vært i en mannsalder. Så kom klimafor-liket i Stortinget vinteren 2008,

der et vesentlig element var en vilje til å satse stort på energifors-kning, samtidig som industri-aktører og FoU-miljøene fremla en nasjonal strategi for fornybar energi – Energi21. Medregnet statsbudsjettet for 2010, har det nå kommet på plass en økning på 600 millioner kroner i årlige bevilgninger til dette formålet. En slik kraftig opptrapping tror jeg faktisk ikke vi har sett før i norsk forskningspolitikk.

Sol og vindSentrene dekker et bredt spek-ter av teknologier: To av dem arbeider med offshore vindkraft, som er et potensielt nytt norsk energieventyr som bygger på våre naturgitte, næringsrelaterte og kompetansemessige for-trinn. Ett utvikler nye løsninger innenfor solenergi – et felt der man skulle tro at mørketidslan-det Norge ikke skulle ha så mye å fare med. Men vi er faktisk allerede hjemland for en av verdens største produsenter av silisiumskomponenter – REC. Det nye forskningssenteret representerer en imponerende samling av internasjonalt

ledende industri og forsknings-miljøer som har tatt mål av seg om at norskutviklet teknologi skal lede an i et sterkt voksende solcellemarked Ett senter har spesialisert seg på bioenergi, ett på «nullutslippsbygg», og ett på å løse miljøkonfl ikter som oppstår når vind- og vannenergi skal kombineres og implemente-res. De to siste sentrene vier sin tid til et annet viktig perspektiv; nemlig håndtering og lagring av karbondioksid – CO2. Ett at sentrene favner hele kjeden fra fangst via transport til lagring, men det andre senteret har fokus på lagringsdimensjonen og springer ut av de sterke norske geofag-tradisjoner.

Mange aktørerAlle sentrene har en fysisk adresse; i Trondheim, Ber-gen, Kjeller eller på Ås – men samtidig kan vi også snakke om en virtuell tilværelse. En rekke norske og utenlandske universi-teter, høyskoler og institutter er partnere i sentrene. Slik får alle relevante aktører i forsknings-Norge anledning til både å bidra med og til å hente erfaringer fra

prosjektene.Forskning og innovasjon er

en avgjørende forutsetning for å utvikle metoder som kan løse klimakrisen. Men en like viktig forutsetning er det at det fi nnes bedrifter som er villige til å delta i prosessen, investere pengene sine i kunnskapsutvikling og imple-mentere ny teknologi i produk-tene sine. FME’ene er et lysende eksempel på hvordan dette kan skje. I de to CO2-sentrene kan vi blant annet telle opp Aker Solu-tions, Hydro Aluminium, StatoilHydro, ConocoPhilips og Total blant partnerne.

Langt fremmeVindkraftindustrien er i en voldsom ekspansjon verden over, og muligheten for å etablere store vindkraftparker i havet er det mest spennende på hori-sonten. Her ligger Norge langt fremme, og det er gledelig å

se hvilke interesse den norske forskningen på feltet møtes med hos internasjonale bedrifter. For eksempel er den norske vind-mølleprodusenten Scanwind nettopp blitt kjøpt opp av et av verdens største industrikonglo-merater og vindturbinprodu-senter – General Electric. Ifølge Dagens Næringsliv vurderer GE i disse dager å legge et europeisk

hovedkontor for sin vind-kraftsatsing til Norge. FME-sentrene bidrar til å gjøre Norge til et attraktivt land for en slik etablering, ikke minst gjennom den

kompetansen som nå utvikles. Blant annet fi nansierer program-met 70 stipendiater før og etter doktorgradsavleggelse.

Vi vet ennå ikke hva GE bestemmer seg for. Skulle de legge sitt hovedkontor for vind-satsingen til Norge, vil det bety et betydelig løft for et mulig nytt norsk energieventyr

Den mest kraftfulle prosessen i norsk forskningspolitikk akkurat nå er dannelsen av åtte sentre for forskning på miljøvennlig energi, skriver Arvid Hallén.Arvid Hallén er adm.dir. i Norges forskningsråd.E-post: ahl@forskningsradet.no

«En slik kraftig opptrapping tror jeg faktisk ikke vi har sett før i norsk forskningspolitikk.»

DE NNE UK E N:

Vindkraftindustrien er i en voldsom ekspansjon verden over, og det er gledelig å se hvilke interesse den norske forskningen på feltet møtes med hos internasjonale bedrifter.

Det nye norske energieventyret

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd

STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør – PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder

UKEFORUMSISTE UKE

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 15

LIV & LEDELSE

Virker coaching, eller er det bare bortkastet tid?Side 28

Pensjonsbølge i topplederkontoreneErfarne toppsjefer pensjoneres i økende grad. De siste store kullene er i ferd med å takke for seg. Yngre ledere er det færre av, og de er mindre interessert i topplederjobbene. Bla om!

Morten Emil BerghMorten Emil Bergh Tor Grenness Tor Grenness

16 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

AV ANITA MYKLEMYR am@ukeavisen.no

I mars takket Amund Skarholt (61) av som konsernsjef i Tomra. Den erfarne topplederen ønsker å jobbe mindre enn før, og har uttalt at han nå vil bruke erfaringene sine i ulike styrelederverv. Og Skarholt er ikke alene. Christian Blaauw, partner og lederutvelger i Isco Group, konsta-terer at en hel generasjon erfarne toppledere er på vei over i pensjonis-tenes rekker i årene som kommer.

I Tomra er svenske Stefan Ran-strand, en leder med tung interna-sjonal erfaring, og som blant annet har vært Senior Vice President i ABB og leder for ett av forretnings-områdene i samme konsern, ansatt som Skarholts etterfølger. Mye tyder imidlertid på at det blir verre å få tak i gode ledere i årene som kommer, og vanskeligst blir det å skaffe gode toppledere.

– På grunn av fi nanskrisen tror mange at det nå er kjøpers marked, og at det er enkelt å få tak i gode topp-ledere til en rimelig penge. Men slik er det ikke, sier Christian Blaauw, som advarer virksomhetene mot å ta for lett på rekrutteringsprosessen. Han sier at det også i tider som dette er viktig å gå bredt ut når man søker etter leder. Å ta den første og beste, hvilket ofte er ensbetydende med

den lettest tilgjengelige, gir ikke nødvendigvis det beste resultatet.

Færre lederskifterFor lederutvelgere er det ikke nød-vendigvis en ulempe hvis marke-det for toppledere snevres inn. Jo vanskeligere det er for selskapene å fi nne en god sjef til hjørnekontoret, jo mer tilbøyelige vil de antagelig være til å betale godt for eksterne rekrutte-ringstjenester. På den annen side kan det imidlertid bli vanskeligere for rekrutteringssel-skaper å levere gode kandidater hvis markedet krymper.

Når Blaauw sier han tror vi får ledermangel i årene som kommer, snakker han ut fra egne erfaringer i dagens marked, men han viser også til tallbaserte analyser.

På Oslo Børs har halvparten av de største selskapene skiftet topp-sjef i løpet av halvannet år, viste en undersøkelse Dagens Næringsliv gjorde tidligere i høst. En analyse

Isco Group har fått gjennomført av annonserte lederstillinger i de stør-ste avisene og næringslivsmagasi-nene her i landet, viser imidlertid at antallet annonserte lederjobber er kraftig redusert i løpet av de siste to årene. 75 prosent av de annon-serte lederstillingene var dessuten i offentlig og frivillig sektor.

– Antallet lederskifter her i lan-det er sannsynligvis redusert med 50 prosent fra 2007, sier Blaauw. Dette gjelder alle typer lederjobber, ikke bare topplederstillinger.

Tar ikke sjansenDet er fl ere årsaker til at antallet lederskifter er redusert, konklude-rer Blaauw. Finanskrisen har ført til redusert aktivitet i markedene og bedriftene, og mye tyder på at mange styrer nå velger å sitte på gjerdet framfor å sette i gang plan-lagte vekstinitiativ.

Men det er ikke bare styrene som sitter på gjerdet og venter i disse

dager. Mange ledere har også inntatt en avven-tende holdning.

– For en leder er det et stort valg å skifte jobb, og vi ser at færre ledere enn før er villige til å ta denne risi-koen. De beste kandidatene stil-ler høye krav, og

er bare betinget interessert i nye tilbud, sier Christian Blaauw.

Færre til å overtaPå toppen av fi nanskrisen kommer det et generasjonsskifte. Befolk-ningstall Isco Group har hentet ut fra Statistisk sentralbyrå viser at de lederne som er født i 1947, som i dag er 62 år gamle, tilhører det største årskullet på mange år. De neste fem årene krymper årskullenes størrelse, og det vil påvirke ledermarkedet.

– Vi ser at mange toppledere ønsker å trappe ned når de runder 60. Noen vil være pensjonister, andre vil bruke kompetansen sin på annet måte, for eksempel i styreverv. I årene som kommer er det behov for å fi nne deres etterfølgere, men vi vil få behov for enda fl ere ledere, ettersom entreprenørskapet gjerne øker i etterkant av en lavkonjunktur av den typen vi nå er inne i. Private equity-miljøer og andre investorer vil være ute etter ledere med høy kom-

petanse til selskapene sine. Faren er at det blir en betydelig mangel på gode lederkrefter framover, sier lederutvelgeren, som for øvrig regis-trerer at mange selskaper har kuttet kostnader ved å kutte i intern talent- og lederutvikling de siste årene.

Ny lederrolleLederjobber har tradisjonelt sett vært attraktive å selge, men lederut-velgerne registrerer nå at det er færre unge som ønsker seg lederkarriere.

– Gode toppledere FOTO: ANITA MYKLEMYR

FOTO: ANITA MYKLEMYR

«Vi møter kandi dater som ikke er villige til å legge hele livet sitt i leder-gjerningen.»

LIV & LEDELSE

Antallet lederskifter i Norge ser ut til å være halvert på to år. ■

– Det vil bli vanskeligere å få tak i gode toppledere ■framover, sier hodejeger Christian Blaauw.

Et økende antall erfarne toppsjefer pensjoneres. De yngre ■lederne er færre og mindre interessert i topplederjobbene.

– Vil fylle livet med andre ting Færre unge vil være villige til å gå for en topplederjobb, tror Kaare Frydenberg, tidligere konsernsjef i Posten.

– Når jeg intervjuer toppledere, er jeg mest opptatt av å fi nne ut om de er villige til å legge så mye kraft i jobben som de må som toppleder. Mange kandidater er dyktige på øvrige områder, så kraften betyr nesten alt. Den betyr 95 prosent, anslår Kaare Frydenberg, tidligere konsern-sjef Posten, nå partner i Saga Corporate Advisors og styreleder i fl ere selskaper.

Per i dag synes han ikke det er blitt vanskeligere å fi nne gode toppledere, men han tror det vil betydelig vanskeligere i årene

som kommer. Han registrerer at mange toppledere som nå er i midten av 50-årene er villige til å jobbe mye, men at pendelen svinger.

– Spør du dagens 35-åringer om de er villige til å legge ned like mye kraft i jobben, tror jeg du får et annet svar. De vil fylle livet sitt med andre ting. Dette er muligens et godt valg for den enkelte, men de får ikke topple-derstillinger hvis de ikke er vil-lige til å legge ned den kraften og innsatsen som er nødvendig, sier Frydenberg.

En hel generasjon erfarne ■og vel innarbeidede ledere skal erstattes de neste årene.

Nye måter å organisere ■bedriftene på (internasjonale matriser) krever nye ledertalen-ter med spesielle egenskaper.

De beste lederkandidatene ■stiller strenge krav/er bare betinget interessert i ledige lederstillinger.

Ledere og selskap måles ■i økende grad etter forholdet mellom aksjekurs og årsresul-tat (P/E-modellen).

Omstillinger og nedleg- ■gelser driver fram nye og fl ere bedrifter, og dermed nye og fl ere lederutfordringer.

Yngre folk vegrer seg i ■større grad mot ledelse.

Ledere møter i økende grad ■krav fra underordende, sideor-dende og eiere. Kravene følges av stadige evalueringer.

Styrene må by lederne på ■noe nytt/organisere arbeidet på nye måter for å tiltrekke seg de beste talentene.

Kilde: Isco Group

Trender

– Vi ser at mange toppledere ønsker å trappe ned når de runder 60, sier Christian Blaauw, hodejeger og part-ner i Isco Group.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 17

– Vi møter kandidater som ikke er villige til å legge hele livet sitt i ledergjerningen, slik generasjonene før dem har gjort det. Unge ledere vil ha et privatliv. De vil ha tid til å ta omsorgsansvar, dyrke hobbyer og videreutdanning. Ofte er de dess-uten i en situasjon der også part-neren har lederjobb eller en annen framskutt posisjon. Dermed har de mindre tid å ofre på en lederjobb, sier Blaauw, som forteller at tren-den i eksempelvis Frankrike er at

mange av de fl inkeste kandidatene søker seg til offentlig sektor.

Hodejegeren tror at offentlig sek-tor vil øke i popularitet også i Norge, blant annet fordi det her er mulig å skape balanse mellom privatliv og arbeidsliv.

– Mange virksomheter vil i framti-den bli tvunget til å reorganisere leder-rollen, tror Blaauw. Trenden de siste årene har vært å slanke ledergruppen. For å lette på et kolossalt arbeidspress, kan imidlertid fl ere enhetsledere

måtte ta større ansvar i fremtiden. Mange ledere ønsker seg dessuten et mer aktivt styre, som i større grad gjør sitt for å bidra til at lederen lykkes.

Finansfolk byttes utFinanskrisen har gjort at fi nansdi-rektørenes popularitet som ledere har økt. Blauuw forteller at det er en klar trend at selskaper som nå skifter sjef, velger en kandidat de forventer kan rydde opp i økono-miske problemer.

– Det er ganske vanlig at man lar fi nansdirektøren rykke opp til daglig leder i økonomisk vanskelige tider. Vi så det samme i lavkonjunk-turen på begynnelsen av 90-tallet, etter jappetiden og etter IT-kollap-sen rundt årtusenskiftet.

Det er lett å forstå hvorfor man velger tallknusere som toppsjefer for å få kontroll på økonomien, men dette er ikke nødvendigvis noen god løsning på sikt, advarer rekruttereren.

– En fi nansdirektør vil kunne levere presise tall og gode analy-ser til eierne, og dét kan fungere godt i den lavkonjunkturen vi har vært inne i. Men god ledelse er mer enn god kostnadsstyring. For å bringe en virksomhet tilbake til en god posisjon, er det også viktig å mestre produktutvikling, organi-sasjonstilpasning, internasjonalt fokus og evnen til å ta vekstinitiativ. Forretningsutvikling og vekst blir ikke nødvendigvis godt nok ivare-tatt med en økonom ved roret. Virk-somhetene kan få problemer hvis de sitter med feil type lederskap når den økonomiske situasjonen snur.

Avansert rolleforståelseI Norge kan man få inntrykk av fi nanskrisen er en importert krise som har rammet «uskyldige» nor-ske bedrifter. Dette er imidlertid langt fra hele sannheten, mener hodejegeren, som sier det er helt naturlig at en del ledere har måttet gå fordi de ikke har levert gode nok resultater.

– Finanskrisen avslørte at mange ledere ikke hadde gjort jobben sin. Hvor var deres «plan B» for dårlige tider? Hvor var problematiseringen rundt egen virksomhet og de opti-mistiske budsjettene? Hvordan var samarbeidet mellom administrasjo-nen og styret?

Isco Group og andre hodejegere opplever nå for tiden økt pågang fra folk som av ulike grunner ønsker seg en ny lederjobb, og tror det er lett å få det.

– Det er imidlertid en lang vei å gå fra man gjør seg tilgjengelig til man blir foretrukket som et riktig valg, minner Blaauw om.

– Skal man lykkes som leder, kreves det blant annet analytiske evner, en avansert rolleforståelse, ydmykhet og selvinnsikt. Vi tror det blir vanskelig å fi nne kandida-ter med gode nok analytiske egen-skaper framover; mye fordi lange utdanningsløp i stadig større grad stykkes opp i småkurs og moduler. Studentene får ikke det samme helhetlige overblikket og trening i håndtering av store mengder data. Vi har også for få kandidater med nok internasjonal erfaring til å fun-gere som leder i en internasjonal bedrift. Nordmenn har det godt, så folk som reiser ut kommer for fort hjem igjen.

blir mangelvareFOTO: ANITA MYKLEMYR

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

LIV & LEDELSE

– Må velge de rette– Lederseleksjon er undervurdert i norske virksomheter, sier Even Bolstad i HR Norge.

Even Bolstad, daglig leder i HR Norge, er enig med Christian Bla-auw i Isco Group i at vi får mangel

på gode ledere i årene som kommer. Undersøkelsen «Creating People Advantage», som HR Norge og Boston Consulting Group har gjort blant HR-ledere, viser at lederutvik-ling er den faktoren som rangeres som aller viktigst både i Norge og i andre europeiske land.

– Vi ser av andre undersøkelser at langsiktig ressursplanlegging er på full fart oppover på norske virksomheters prioriteringsliste. Sannhetens øyeblikk i forhold til pensjonering er begynt å gå opp for folk, og det haster å få fatt i neste generasjon medarbeidere og ledere.

Lederutvikling prioriteres nå like høyt som medarbeiderutvikling, blant annet fordi mange ledere ikke har fungert i lavkonjunktur tidli-gere, sier Even Bolstad.

– Lederseleksjon er for øvrig undervurdert i mange norske virksomheter, og mange bommer fordi de lar stor faglig dyktighet gå på bekostning av andre lederegen-skaper. Skal du utvikle gode ledere, er det imidlertid en fordel å starte med talent - en gullklump – ikke gråstein. Lederrollen deles gjerne inn i oppgaver og relasjoner. Gode ledere mestrer begge deler.

Amund Skarholt (61) gikk tidligere Amund Skarholt (61) gikk tidligere i år av som konsernsjef i Tomra, og i år av som konsernsjef i Tomra, og tilhører en generasjon toppledere tilhører en generasjon toppledere som er på vei over i pensjonistenes som er på vei over i pensjonistenes rekker. I Tomra er ny sjef ansatt, men rekker. I Tomra er ny sjef ansatt, men i årene som kommer kan det kan bli i årene som kommer kan det kan bli vanskelig å fi nne gode etterfølgere vanskelig å fi nne gode etterfølgere etter den generasjonen ledere etter den generasjonen ledere Skarholt er en representant for.Skarholt er en representant for.

18 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

Professorene Guido Stein og Javier Capape fra handelshøyskolen IESE i Spania har studert hvorfor ledere må forlate jobbene sine.

AV IESE INSIGHT

University of Navarra

En toppsjef som ikke klarer å møte forventningene fra styret, markedet og andre interessenter i selskapet har vanligvis ikke gjort jobben sin. Svikten blir offentlig i det øyeblikket et selskap bekref-ter at de har startet å forhandle om toppsjefens avgang, men hva er hovedårsaken til misnøyen? Hvilke muligheter har toppsjefen til å reagere? Og kan topplederen regnes som «mislykket» når han mottar en sluttpakke som er verdt mange millioner?

For to tiår siden viste forskning på topplederkarrierer at rundt 90 prosent avsluttet karrieren av naturlige årsaker, som pensjon, dårlig helse eller død. Bare 10 prosent av avgangene var uven-tede, og forårsaket av andre typer faktorer.

Raskere utskiftningIESE-professorene Guido Stein og Javier Capape registrerer imidler-tid at en topplederposisjon i løpet av få år har utviklet seg til å bli en posisjon som er mindre stabil og varer kortere enn før. Ifølge professorene sitter topplederne nå gjerne mellom tre og fem år. Årsaker til dette er større intern og ekstern konkurranse, selskaper med visjoner som har et overdre-vent fokus på nåtid og den globale

fi nanskrisen. Sistnevnte har resul-tert i en dobling av utskiftningen av toppsjefer sammenlignet med det som var vanlig i økonomisk gode tider.

Noen studer viser imidlertid at halvparten av toppsjefene feiler i gode forretningsmiljøer. Dårlige økonomiske resultater er ikke hovedårsaken til at toppsjefer får sparken.

Ifølge Stein og Capape er det ekstremt lite sann-synlig at lederne klarer å møte for-ventningene fra alle som har interesse for eller i organisa-sjonen til enhver tid. Lederavganger kan dermed ha en rekke årsaker.

Interne faktorerProfessorene deler årsaken til leder-avganger inn i to hovedgrupper: interne og eksterne. Interne faktorer defi -neres som forhold der topplede-ren har en viss mulighet til å gå inn og foreta endringer. Dette gir imidlertid ikke alltid et godt utfall, ettersom topplederen noen ganger kan forverre situasjonen, og til og med bidra til sin egen avgang.

De viktigste interne faktorene er:

Avlønning■ Toppledere avlønnes på mange måter, men de viktigste avløn-ningsformene er aksjer i selska-pet, fast lønn og bonus. Når det ikke er enighet rundt effektene av toppsjefens avlønningspakke, er det nyttig å se på hver enkelt faktor og se om den utgjør et insentiv eller et problem.

Bakgrunn■ Er toppsjefen en «insider» eller en «outsider», det vil si at han har gått gradene internt i bedriften eller har kommet inn fra eksternt hold. En lang rekke studier viser at under ellers like forhold, er det større sannsynlighet for at en intern kandidat klarer å holde på topplederposisjonen enn at en som er rekruttert utenfra gjør det. Studier viser for øvrig at 70 pro-

sent av selskapene som oppnår suk-sess har en toppsjef som er rekruttert fra egne rekker.

Forholdet ■ til styretÅ ha topplederen inne som styre-medlem kan være skadelig eller for-delaktig, avhengig av situasjonen. Ved dårlige resul-

tater, kan toppsjefer komme til å ansvarliggjøre ledere på høyt nivå for å redde sin egen stil-ling. Andre studier viser imid-lertid at intern forfremmelse av toppsjefen kan knyttes opp mot organisasjonens suksess. (NB: På dette området råder det ulik praksis i ulike land. I henhold til den norske allmennaksjelo-ven kan ikke daglig leder velges til styreleder. I henhold til «Norsk anbefaling for eiersty-ring og selskapsledelse» bør ikke representanter fra den dag-lige ledelsen være medlemmer i styret. Red.anm.)

Kompetanse■ Mange studier konkluderer med at manglende kompetanse er hovedårsaken til at en toppleder

må gå. En toppsjefs ferdigheter reduseres kraftig når han går over til et nytt selskap, og han er oppe igjen på gammelt nivå først etter fl ere år i det nye selskapet. En briljant og rask karrierestig-ning er ingen garanti for at toppsjefens kompetanse. I dag er toppledere yngre og mindre erfarne enn før, og hva som forventes av dem er ikke lenger ærlighet og høy fagkompetanse, men karisma og lederskap.

Eksterne faktorerEksterne faktorer er variabler som påvirker topplederens posisjon uten at han er i stand til å påvirke dem direkte. Dette er forhold som av og til kan virke i motsatt ret-ning av de interne faktorene.

De viktigste eksterne faktorene er:

Demografiske forhold■ Dette kan være variabler som alder, bakgrunn, antall år i topp-leder stolen, gjennomsnittsalderen på styremedlemmene, særtrekk ved den avtroppende toppsjefen og årsaker til avgangen.

Selskapsstørrelse og -alder■ Større organisasjoner skifter toppledere oftere enn andre, og utskiftning av toppsjefen er gjerne en rutinemessig og planlagt pro-sess. I mindre selskaper påvirker lederbytter vanligvis aksjekursen i betydelig grad, noe som av og til påvirker beslutningen om å hente inn en ny sjef utenfra.

Bransje■ Noen av faktorene som spiller inn her, er bransjens utviklingsnivå, mangfoldet på fi nansieringssiden og antallet bedrifter i bransjer. Variabler ved hvert av disse for-

holdene kan bidra til at toppsjefen blir sittende, eller må gå.

Kjennetegn ved styret■ De fl este studier viser at hvis fl ertallet av styremedlemmene er eksterne, så øker sannsynlig-heten for at topplederen må gå, så sant dette øker aksjekursen. Når det gjelder størrelse, er det all-menn enighet om at et stort styre øker sjansen for at toppsjefer skiftes ut. Dette fordi man lettere får ulike interessegrupper.

Planlagt tronskifte■ Hvis prosessen er i gang, bør den gjennomføres skikkelig og ikke framskyndes. Dette for å unngå tabber og for å sikre at den nye toppsjefen gradvis kan tilegne seg den kompetansen han trenger.

Fusjoner og oppkjøp■ Her skilles det mellom syner-gier, som de fusjonerende partene inntekter, og situasjoner hvor virksomheten som kjøpes opp leverer resultater som er dår-ligere enn gjennomsnittet i bran-sjen. I sistnevnte tilfelle er det vanlig at ledergruppen blir byttet ut. Dette for å bedre resultatene i det oppkjøpte selskapet.

I sitt videre arbeid vil professorene Guido Stein og Javier Capape gå dypere i temaer som forskjeller på lederavganger i ulike bransjer, topplederkompetanse som en intern faktor, utviklingen av aksje-markedet og defi nisjonen på når en leder «feiler».

Denne artikkelen er tidligere publisert hos IESE Insight, et magasin

fra den spanske handelshøyskolen IESE. Den er distribuert via The

New York Times Syndicate.

Internasjonal forskning:

Derfor må sjefene gå

Toppledere varer ikke like lenge som før. Ifølge IESE-professorene Guido Stein og Javier Capape

blir toppsjefer værende i jobben i kun tre til fem år.

«Dårlige økonomiske resultater er ikke hoved-årsaken til at toppsjefer får sparken.»

Dette får du:

Medlem <Fornavn Etternavn>

www.sivilokonomene.no

Bli medlem i Norges største interesseorganisasjon for høyt utdannede økonomer!

20 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

I hvilken grad er samfunnet vi lever i et resultat av styrt utvikling eller et resultat av sum-men av nordmenns overlegne genetikk? Det

bakenforliggende temaet til debatten Harald Eia utløste da en del norske forskere ble i tvil om de satt foran skjult kamera eller en seriøs forsker, var nettopp debatten om det er den genetiske massen det enkelte menneske er født med eller de sosiale omgivelsene som bestemmer om unge mennesker begynner å røyke.

Det er en allmenn sannhet at vi nordmenn har vært skitheldige med en havbunn full av olje og gass. Og det har vi nok vært, men det fi nnes land som er enda rikere på naturressurser enn det vi er og de føler seg overhodet ikke skit-heldige? Kongo er kanskje ett av verdens mest ressursrike land, de har olje, gull, diamanter, kobber og fem millioner døde i en kanskje mest grusomme konfl ikten som pågår i dag?

Kanskje henger fl aksen vår mer sammen med vår etablerte samfunnsstruktur, vår homo-gene befolkning og egalitære tankegang. Er det disse faktorene som virkelig er fl aksen som har ledet til at en stor del av oljeinntektene blir hele det norske samfunnet til del og ikke bare en liten (og kanskje utenlandsk) elite til del? Og er denne strukturen et resultat av en styrt utvikling fra noen framsynte leder, eller måtte det bare bli slik fordi vi nordmenn er genetisk polet som sosialdemokrater?

Som vanlig ligger svaret i gaten ja takk begge deler. Et skrint og lite befolket land ga lite rom for ekstremt rike, mennesker med ressurser og en motivasjon til å beholde privilegier og semen-tere en samfunnsstruktur som gagnet dem selv. Det fantes ingen stor base av privilegerte mennesker som hadde så mye å tape på å dele med andre at de følte behov for å forsvare sine privilegier med vold. Samtidig har samfunnet skånet dem med små skritt i retning fordeling av rikdom og ingen fransk løsning med giljoti-nering. Det fi nnes fl ere land en Kongo som har landet annerledes enn Norge. Se på president Obama og hvor tungt amerikanere har det får å etablere helsestell for hele befolkningen. For de fl este nordmenn har amerikanerne en fullsten-dig uforståelig vegring mot et offentlig helseve-sen, likevel føler vi oss tett beslektet med dem. Det er også en betydelig norsk genemasse over there også.

Med et bein godt plassert i sosialdemokratiet kunne det vært morsomt å fl ørte med ideen om nordmenn som genetisk betingede sosialdemo-krater, men jeg skal styre meg. Boken som har fulgt meg på mine siste ukentlige fl yreiser til og

fra Belgia er samtalene mellom Thorvald og Jens Stoltenberg, det er en hyggelig bok med en lett styrt dialog mellom far og sønn. Vi får med oss at Jens ikke har fått med seg Thorvalds danse-gener og festkondis. Vi får med oss utviklingen i en politikers daglige liv fra 50-tallet og fram til nå. Og vi får med oss fl ere av statsministerens spontanseminarer som setter samfunnsutfor-dringer i perspektiv og hva som lar seg styre og hva som ikke lar seg styre.

At vi tok kontroll over oljen som hadde ligget i havbunnen og ventet på en liten askeladdnasjon var styrt. Oljen hadde ventet lenge på en lite folk til å pumpe den opp, men at oljen ble funnet var et resultat av mange tilfeldigheter. Norges fremste geologer hadde få år før oljefunnet på Ekofi sk kategorisk avvist muligheten for olje på norsk kontinentalsokkel. Så hvordan bruke oljepengene for å forberede oss som best mulig for de neste 50 årene?

En populær svensk foredragsholder tjener store penger på å fortelle oss at vi må lære våre barn kinesisk. Andre vil spare oljen i bakken til dårligere tider, åpenbart med klokkertro på at den kommer til å bli mer verdifull dere nede under havets bunn enn investeringer i forskjel-lige bransjer spredt over hele verden. Det er ikke mange år siden en betydelig industriell uttalte at FCKW gasser kunne vi ikke leve uten, vel vi lever godt i dag. Betydelige formuer har blitt skapt på solenergi, eller kanskje mer riktig, store formuer har blitt skapt på troen på solenergi. Så hva mener statsministeren om hva som vil være Norges fremtid og hvordan kan vi forberede oss?

Først sier han at han fi nner det meningsløst i planlegge for samfunnet 50 år fram i tid, fordi usikkerheten ganske enkelt er for stor. Vi kan jo bare se oss 50 år tilbake i tiden å nikke. Vi kjører riktignok biler og spiser mer kjøtt, men et stort antall av oss lever av produkter og teknologier som det ikke fantes grunnlag for å tro kunne komme i 1959. Eksemplene står i kø, olje, inter-nett, barnehage etc.

Så hva vil mine egne barn møte om 50 år? Jeg må melde pass. Jeg tror genene er gode, men jeg stoler ikke nok på dem. Derfor tror jeg at en styrt utvikling er sikrere, der er statsmi-nisteren og jeg på linje. Og hvor vil han styre oss? Han konkluderer med at det meste ikke lar seg styre, slik vi jo har sett i eksemplene over. Det eneste vi vet er at god utdannelse vil være det beste redskap vi kan gi den neste generasjon for kunne takle og dra nytte av den utviklingen som vil komme de neste 50 årene. Gener eller ikke gener.

Spontanseminar i ledelseI samtalene mellom Thorvald og Jens Stoltenberg vi får med oss fl ere av statsministerens spontanseminarer som setter samfunnsutfordringer i perspektiv og hva som lar seg styre og hva som ikke lar seg styre.

Kirkeverge i Oslo, tidligere Kultur og Kirkeminister og leder for KrF.E-post: valgerd.svarstad.haugland@oslo.kirken.no

Eva BratholmInformasjonsdirektør i Norad, tidligere journalist i NRK og Kultur redaktør i DagbladetE-post: eva.bratholm@norad.no

LITTERATUR OG LEDELSE

Jens FrydenlundDirektør for forretningsutvikling i Vensafe AS. Debuterte med romanen «Adresse Oslo Vest» E-post: jens.frydenlund@vensafe.com

Erik GrønnerBedriftsleder og forfatter. I august kommer bok nummer to, spennings-romanen Klima X.E-post: erik.gronner@hesselberg.no

Finn Bergesen jr.Administrerende direktør i NHO.E-post: finn.bergesen@nho.no

LIV & LEDELSE

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 21

Åpen kontorløsning kan gi betydelige gevinster både for den enkeltes kompetanse og for organisasjonens eff ektivitet. Mulighetene til å bedre virksomhetens økonomiske målsettinger ligger i økende grad i å involvere og motivere organisasjonen.Mouversi as er veileder i prosesser i virksomheter som ønsker å bruke kontorutforming som et hjelpemiddel for endring og utvikling av organisasjonen. Våre tjenester omfatter:

Kontorutforming som kompetansestrategi

I OMSTILLINGSTIDER!

ProsessveiledningVåre prosesser bygger på en tydelig målsetting og delaktighet hos alle i organisasjonen.

Vi legger vekt på å utvikle det riktige innhold og å avklare fordeler og ulemper med å jobbe i åpen kontorløsning.

Vi arbeider ut fra anerkjente prinsipper for organisasjonsutvikling.

RelokaliseringVi har den kompetanse som er nødvendig for å sikre våre kunder mot høye og uventede fl yttekostnader. Vårt konsept baserer seg på at vår kunde kan ha fokus på sin kjernevirksomhet i hele fl ytteprosessen.

Team-utviklingNoen team lykkes bedre enn andre.

Det enkle svaret er at de team som lykkes evner å utnytte ulikhetene.

Vi tilbyr kurs og prosesser for å utvikle gode team.

Vi er Belbinlisensiert.

Leietaker-rådgivingVurderer virksomheten å fl ytte til nye lokaler? Valg av fremtidige kontorlokaler er en viktig strategisk beslutning. Vi tilbyr tjenester som skal kunne gi dere et godt beslutningsgrunnlag.

Kontaktinfo: Mouversi as

Fjordgt 9b 7011 Trondheim

Sandakerveien 24C0473 Oslo

+47 93 20 11 77 www.mouversi.no

henrik@carstens.no

De fl este ledere er nå for ensidige og altfor fokusert på å spare, mener dansk professor.

Kriser krever stort sett det samme som alltid kreves av en god leder: Overblikk, visjoner og gode kommunikasjonsevner, gjerne krydret med en god por-sjon «jeg dør ikke av dette her»-innstilling. Likevel velger mange ledere å lukke det visjonære øyet, og velger å utelukkende skjære og spare, konstaterer lederne.dk.

Gjør noe! Se mulighetene også

i krisetider, lyder oppfordringen fra professor Anders Drejer ved Aarhus Universitet, som sammen med blant andre Steen Hildebrandt har forfattet boken «Ledelse i krympende markeder».

– Jeg synes vi har noe å lære om hvordan man jobber med strategi i en situasjon hvor man ikke får mer ressurser og ikke står overfor en klassisk snuoperasjon. Man har behov for å trekke seg litt tilbake å revurdere strategien. Mellomsituasjonen, som er der vi står nå, hvor man kanskje må si opp folk med den ene hånden og ansette folk med den andre, er faktisk vanvittig spennende sier

Drejer til det danske nettstedet lederne.dk.

I boken beskrives tre ulike ledersituasjoner i krympende markeder:

SnuoperasjonLedelsessituasjonen som oppstår når organisasjonen er i akutt krise og må foreta en snuopera-sjon for å overleve på kort sikt.

Defensiv reaksjonLedelsessituasjonen som oppstår når organisasjonen er økonomisk og konkurransemessig usunn, og man skal reagere mot krympende inntjening for å bygge opp kon-

kurranseevne og dermed overle-velses- og utviklingsmuligheter på mellomlang sikt.

Offensiv reaksjonLedelsessituasjonen som oppstår hvis organisasjonen er økono-misk og konkurransemessig sunn og kan agere for å skape vekst i et krympende marked på kort, mellomlang og lang sikt.

Noen kokebokoppskrift på hvordan ledere skal komme seg ut av krisetidene, byr ikke Drejer på, men han tror at sunne virk-somheter vil overleve kriser. Det forutsetter ifølge professor imid-lertid at bedriften klarer å hånd-

tere den aktuelle krisesituasjonen og stiller seg selv spørsmålene:

Hvordan skal vi se ut etter ■krisen?

Hva er forretningsgrunnlaget ■vårt etter krisen?

Hvilke verdier skal vi basere ■vår forretning og ledelse på?

Hva kan vi lære av utviklingen ■de siste årene, og av den aktuelle krisesituasjonen?

Hvilke trender og bevegelser ■skal vi særlig feste oss ved?

Hvor har vi som virksom- ■het det største potensialet etter krisen?

Hvordan skal vår nye fremtid ■se ut?

–For opptatt av å spare

LIV & LEDELSE

22 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Over middels flyinteressert Nic. Nilsen, eller Ingard Nicolai Nilsen som han

egentlig heter, møter oss i gangen utenfor kontoret i 6. etasje i Flyporten. Fra panorama-

vinduene kan han se terminalbygningen, rulle-banene, kontrolltårnet og alle fl yene som kommer og går i løpet av en travel dag. Særlig det siste har han spesielt stor glede av, forteller han.

Pendlersjefen– Jeg skal villig innrømme at jeg er mer enn godt over middels interessert i fl y og luftfart, sier Nic. Nilsen. – Og sånn sett er jeg jo midt i smørøyet hva gjelder arbeidsoppgaver og ansvar. Vær så god – sitt ned! Sekstitreåringen er uforskammet våken etter

å ha vært på reisefot i de grytidlige timene før han møter oss klokka åtte om morgenen; han var i Bergen da han våket i morges, etter helgebe-søket hos kona.

– Du skjønner, jeg pendler mellom leilighe-ten vår i Bergen og leilig-heten vår på Majorstua i Oslo. Vi har altså to bosteder fordi vi jobber på to steder. Hans bedre halvdel er hotelldirektør i Bergen.

– Enten pendler jeg, eller så gjør hun det, men det går utmerket, forklarer Nic. Nilsen.

Walk ArroundFør han kom til inter-vjuet, hadde han allerede gjennomført sin faste daglige visittrunde på området han har hoved-

ansvaret for. Runden starter i terminalen for å se at trafi kken går som den skal og for å få en liten føling med trafi kksituasjonen, og da blir det alltid tid til en prat over en kaffekopp med de ansatte i passasjer-informasjonen om hvordan natten har forløpt for dem. Fra tid til annen kommer han også i kontakt med reisende og får tilbakemelding om hva de er opptatte av.

– Alt dette er nyttig informasjon for meg, sier Nilsen.

Siste runde ender som regel i kontrolltårnet for å få seneste oppdatering om status på fl yplassen, luftrommet omkring og værforhold som fort kan skape utfordringer for driften.

– Det er faktisk ganske presserende for meg både som leder og menneske å få gjennomført morgen-runden før jeg tar fatt på dagens oppgaver på mitt eget kontor. På den måten får jeg bedriftens liv og røre inn i kroppen så å si.

Nilsen ser på seg selv som en type leder som både liker, og er avhengig, av å praktisere begrepet «walk around» i praksis.

– Å se folk i øya og høre hva den enkelte selv sier, er viktig for meg, og noen ganger også for de beslut-

ningene jeg skal ta. Den som er nærmest utfordrin-gen, er også den som vet hvor skoen trykker, sier lufthavnsjefen. – På den annen side så opplever jo mine medarbeidere at jeg både bryr meg og bryr meg om, noe jeg virkelig også gjør. Jeg har ikke noe imot å by på meg selv.

Skjer noe hele tidenDet er mange avgjørelser som skal tas i løpet av et arbeidsdøgn. På Gardermoen er det ikke begrepet arbeidsdag som gjelder. Her jobbes det 24 timer i døgnet året rundt. Og, ofte skjer ting raskt, og raske avgjørelser må tas. I dag, for eksempel, er det fare for ising på grunn av tåka og lav temperatur. Nilsen bedyrer at sikkerhet er øverst på prioriteringshi-erarkiet.

– I tillegg er det viktig at jeg som toppleder står bak de avgjørelser andre ledere i min organisasjon måtte fatte. Avgjørelser som også kan få store øko-nomiske konsekvenser for dem som blir berørt, sier han.

Med det siste sikter han til noen enkeltstående episoder hvor det har vært nødvendig å stenge begge rullebanene for all trafi kk fordi kong vinter gjorde forholdene umulige sikkerhetsmessig, eller det har vært nødvendig å evakuere terminalen fordi sikker-hetsbestemmelsene har vært brutt.

–Slike hendelser får store konsekvenser, ikke bare økonomisk, men også i forhold til forsinkel-ser og kanselleringer. Det er ikke særlig populært verken for de reisende eller for fl yselskapene, men det må likevel gjennomføres noen ganger. Da er det viktig å vise fast lederskap, sier OSL-sjefen.

GigantbedriftOSL er en stor bedrift sett med norske øyne. Siden den åpnet for elleve år siden, har den utviklet seg til å fremstå som en hovedfl yplass i toppskiktet i europeisk sammenheng. Samtidig har den blitt en av våre største handlesentre. OSL omsetter for tre og en halv milliarder kroner i året og sitter igjen

med et overskudd på en milliard. Selskapet har fem hundre egne ansatte, som plusses på med ett hundre til under vintersesongen.

Men OSL huser også 150 andre bedrifter, som sysselsetter 14.000 ansatte.

– OSL har som en viktig oppgave å koordinere virksomheten til disse bedriftene, slik at vi sammen får til en sikker, effektiv og hyggelig fl yplass, sier Nic. Nilsen.

Rekrutteringssansvar– En god leder er kontinuerlig opptatt av å rekruttere gode ledere under seg selv. Derfor har administra-sjonen i de siste ansatt fl ere nye ledere etter hvert som andre har gått av med pensjon, sier Nilsen.

– Helst yngre folk da?– Ja, for akkurat nå er det faktisk det vi trenger

for å få riktig alderssammensetning. Det er viktig at vi har et mangfold i lederskiktet når det gjelder alder, bakgrunn og kompetanse.

Bygd for fartBåde fl yplassen og sjefen selv er bygd for fart og elsker det.

– Jeg er opptatt av at det skal gå litt fort, det jeg gjør – også på fritiden.

Nilsen elsker å kjøre alpint og fl y i fl ere hundre kilometer i timen. Han har til og med, i godt voksen alder, blitt «hivd» ut av et fl y for å rase mot bakken. Men «fartsfantomet» trives også godt på greenen med gode venner.

– Men golf er ikke akkurat fartspreget?– Å jo da! Jeg spiller golf i full fart også jeg. Fore!

roper han plutselig.Ellers har den fl yinteresserte bergenseren tidli-

gere hatt sertifi kat for småfl y. Det har han ikke len-ger. Han hadde ikke tid til å skaffe seg den fl ydosen han måtte ha for å opprettholde sertifi katet.

– Men jeg hoppet i fallskjerm da jeg fylte seksti. Tandemhopp riktignok, men helt rått likevel. Det var en gave fra mine medarbeidere. Jeg tror ikke de håpet på at den ikke skulle åpne seg heller? Det var virkelig en kick, men jeg har ikke gjentatt det – ennå. Får se på min syttiårsdag, humrer han. – Jeg liker fart. Nesten alt ved meg er fart.

Humor Latteren og skøyeraktigheten sitter løst selv om det er mandag og tidlig på morgenen.

– Jeg er stort sett alltid opptatt av å ha godt humør og å ha det litt moro, jeg, ikke minst på arbeidsplas-sen. Humor er viktig for å få folk med seg og få fram budskapet på en positiv måte. Vi er egentlig uformelle i organisasjonen, og jeg er en uhøytide-lig leder selv om både jeg og mine ofte må opptre formelt. Spesielt gjelder dette på de områdene hvor vi er underlagt strenge lover og regler.

24 timers serviceOSL skal fungere som servicebedrift døgnet rundt.

– Skjer det motsatte, får det raskt store konse-kvenser. Det skal veldig lite til før noe som skjer påvirker mange andre ledd i organisasjonen. Jeg er derfor veldig stolt av at vi anses som både en av de

Stilling: Administrerende direktør for Oslo Lufthavn AS (1998)Siv. Stand: gift, 2 døtreFødested: BergenBosted: Pendler mellom Oslo og BergenUtdannelse: Siviløkonom fra Norges HandelshøyskoleKarriere: Bakgrunn fra SAS, fl yplassjef på Fornebu.Fritid: Sporty, fartspreget og et utpreget konkurransemenneske.

Nic. Nilsen (63)

Nic. Nilsen er toppsjef for Norges hovedfl yplass, en av Norges største, mest fokuserte og, ikke minst, mest suksessrike bedrifter, kanskje stikk i strid med hva dommedagsprofetene mente for elleve år siden.

LEDERSPEILET

KlausWærpen

klausw@online.no

LIV & LEDELSE

Usikre sjefer ble mobbereSjefer som føler at de ikke klarer å håndtere lederrollen sin er mer tilbøye lige til å mobbe ansatte enn andre ledere.

Amerikanske psykologer fra Ber-kley, University of California og Uni-versity of Southern California fi nner en direkte sammenheng mellom selv-opplevd inkompetanse blant ledere og

aggressive holdninger overfor andre.Funnene, som er publisert i

novemberutgaven i Psychological Science, bidrar til å forklare hvorfor mer enn en tredjedel av amerikan-ske medarbeidere rapporterer om at sjefer har sabotert dem, kjeftet på dem eller nedverdiget dem, skriver Management Issues.

I et av rollespillene i studiene var del-tagere som følte sitt ego truet villige til å gå så langt som å sabotere en under-ordnets mulighet til å vinne penger.

– Inkompetanse alene leder ikke til aggresjon, sier Serena Chen, før-steamanuensis ved UC Berkely og en av forskerne bak studien, til Manage-ment Issues.

– Det er kombinasjonen av å ha en rolle med mye makt og frykten for å ikke klare å håndtere de opp-gavene som gir denne makten som gjør at sjefer går til verbalt angrep på andre. Våre data peker i retning av dette først og fremst handler om egenverd.

Mye makt og frykt for ikke Mye makt og frykt for ikke å klare oppgavene fører til å klare oppgavene fører til at sjefer mobber ansatte.at sjefer mobber ansatte.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 23

Janne CarlzonEn gang het toppsjefen i SAS Janne Carlzon. En lederskikkelse Nic. Nilsen gjerne vil fremheve.

– Han var uten tvil et foregangsmenneske og en unik leder. Ikke minst var, og er, han en motivator og inspirasjonskilde uten like. I tillegg har Janne Car-lzon helt spesielle evner til å få folk med på laget, få alle til å trekke lasset samme vei, og budskapet hans er enkelt og greit å oppfatte. Jeg har truffet ham fl ere ganger og har hatt stor glede av det, forteller Nilsen.

Synlig leder– Du forteller at du er en synlig leder, men det gjelder visst ikke i media?

– Det er et bevisst valg. Hos oss er det stort sett vår informasjonssjef, Jo Kobro, som fronter media, og det gjør han på en utmerket måte. Skulle jeg ha gjort det hver gang, fi kk jeg ikke tid til annet. Blir du for mye eksponert, blir du helt slukt, mener Nilsen og legger til: – Spesielt gjelder det for en medieek-sponert bedrift som OSL tross alt er.

Men internt mener jeg at jeg er en synlig leder,

som besøker både den ene og den andre i løpet av den første timen på dagen. Jeg liker rett og slett å omgås folk å slå av en prat.

– Ja, du er vel ikke bergenser for ingen ting? – Å jaså! Det var dine ord, men jeg skjønner hva

du mener. Vær glad jeg er såpass uformell du, adva-rer toppsjefen for OSL og smiler. – Men fra spøk til alvor. Jeg mener faktisk at toppledere bør være syn-lige, også i store bedrifter, noe de ikke alltid er. Og jeg forstår ikke helt hvorfor de ikke er det.

Oppgaver i køNic Nilsen trives som leder for OSL, sier han, så han blir nok en stund til i sjefsstolen i 6. etasje.

– Ingen dag er lik. Det er fortsatt nok av interes-sante oppgaver å ta fatt på. For eksempel skal vi bli enda større. Utenfor inngangen her bygges enda et fl yplasshotell. Vi er virkelig en arbeidsplass som stadig er i utvikling og forandring, men det passer meg utmerket det. Liker fart og spenning vet du, sier den fl yinteresserte siviløkonomen, og haster videre til neste møte tidlig en mandags morgen.

FOT

O: K

LA

US

WÆ

RP

EN

mest operative og punktlige fl yplassene nasjonalt og internasjonalt. Det å lede Gardermoen, er å lede en blanding av en utrolig spennende, krevende, sam-funnsviktige og, noen ganger, en litt uforutsigbar bedrift, sier Nilsen.

Selv om Nilsen fl yene som letter drar til alle ver-denshjørner, er lite reiseing i Nilsens jobb, men noe blir det fordi han sitter i fl ere utvalg og styrer, både i nasjonal og europeisk sammenheng.

Nødvendig med kunnskapNic. Nilsen beskriver seg som en leder som er over-bevist om at det er viktig å inneha en grunnleggende kunnskap om fagområdet han skal lede.

– Jeg mener dette er grunnleggende for alle topp-ledere må holde seg faglig og operativt oppdatert. Selv når jeg er hjemme i stua, enten jeg er i Bergen eller Oslo, må jeg bort på pc-en innimellom for å se på værforholdene på Gardermoen. Vi er jo en arbeidsplass som er ganske avhengig av værgudene, spesielt om vinteren da. Sånn sett er vel jobben min også blitt en livsstil, sukker han.

«Jeg er stort sett alltid opptatt av å ha godt humør og å ha det litt moro, jeg, ikke minst på arbeids-plassen.»

Nic. Nilsen mener alle toppledere må holde seg faglig og operativt oppdatert. Selv følger han med på værforholdene på Gardemoen også når han er hjemme.

siviløkonom

LIV & LEDELSE

3 tips til forhandlingerGjør ditt for at forhand-lingene går i din favør. Anthony Tjan – entreprenør, råd-giver og investor – har i bloggen sin hos Harvard Business Pub-lishing skrevet om forhandlings-teknikk. Her er tre av hans tips:

■ På forhånd: Gjør hjemme leksen dinBruk tid på å forsøke å forstå motpartens interes-ser og posisjon sett i forhold til ditt eget ståsted. Forsøk å se tingene fra deres synsvinkel.

■ Under forhand lingene: Ikke argumenter mot deg selv Dette kan fort skje hvis du ikke vet nok om motpartens interesser. Behold den posisjonen du allerede har lenge nok til at du fi nner ut hva som er viktig for den andre siden. Du kan lære mye om motparten underveis. Ikke gi opp før du har nok informasjon.

3. Bruk ulik «valuta»Når forhandlingene har kjørt seg helt fast, følelsene har tatt overhånd og ingen av partene vil rikke seg, kan tiden være inne for å handle med en ny «valuta». Vurder om du kan aksep-tere motpartens bud, mot at du får noe annet, som dere til nå ikke har forhandlet om, som er viktig for deg. Eksempel: Du aksepterer brukt-bilselgerens spris, mot at han billig fi kser en feil du har på en annen bil. Konklusjon: Det fi nnes som regel andre typer «valuta» å forhandle med som ligger utenfor det området dere har konsentrert dere om under forhandlingene.

24 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSESpør juristene om råd

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål

om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo

E-post: red@ukeavisen.nokari.andersen@sbdl.noterje.andersen@sbdl.no

Ledende stillingSpørsmål: Viser til tidligere svar der avgjørelsen om en arbeidstaker har «ledende stilling» blant annet defi neres av om arbeidsoppgavene er lederopp-gaver, og det avgjørende vurderingskri-terium er om det utføres administrative eller ledende oppgaver. Er det mulig å spesifi sere dette i større grad slik at det er lettere for arbeidsgiver å avgjøre om en arbeidstaker faller inn under «ledende stilling» eller ikke? Hvilke administrative og ledende oppgaver vil det normalt være snakk om?

Svar: Personer i «ledende stillinger» er etter arbeidsmiljøloven § 10–12 (1) unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i lovens kapittel 10. Det er vanskelig å gi noen eksakt defi nisjon av hva som menes med «ledende stilling». Dette må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle. Ledende stilling må innebære at den ansatte har klare lederfunksjoner. Unntaket er ikke begrenset til bare å gjelde virksomhetens øverste leder. Generelt kan det sies at dette er en snever unntaksregel, og at det skal mye til før en stilling kan sies å være «ledende» i lovens forstand.

Departementet har i forarbeidene, ot.prp. nr. 41 (1975-1976) defi nert innhol-det i «ledende stilling» på denne måten:

«Unntaket tar for det første sikte på arbeidstakere som innehar klare leder-funksjoner. Som eksempel kan nevnes disponenter, avdelingssjefer, kontorsjefer, overingeniører og andre som har et større ansvar eller som i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser, og som selv må vurdere og avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats. Det avgjørende for om en arbeidstaker går inn under unntaket, må være den faktiske stilling og funksjon vedkommende har i virksomheten. Hvil-ken tittel arbeidstakeren har, er av under-ordnet betydning. (…). I grensetilfellene vil det være naturlig å legge avgjørende vekt på om vedkommende selv kontrollerer sin arbeidstid. En arbeidstaker som er under-lagt fast kontroll med hensyn til arbeids-tida, vil det således neppe være naturlig å unnta fra arbeidstidsbestemmelsene, selv om han har visse lederfunksjoner. Bestem-melsens siste punktum, som er i overens-stemmelse med gjeldende regler, tar sikte på å presisere at arbeidsleder som har sin arbeidstid innrettet etter sine underord-nede, ikke skal være unntatt fra arbeids-tidskapitlet. Om vedkommende selv deltar i det arbeidet han er satt til å lede, er i så måte av underordnet betydning. Det avgjørende må være om han må oppholde seg på samme arbeidsplass.»

I Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) side 180 fremkommer det om «ledende stilling»:

«… en del arbeidstakere i et øvre leder-

skikt har en type arbeid som krever stor fl eksibilitet og hvor det er uhensiktsmessig at arbeidstidsregler (og tidsregistrering) skal komme til anvendelse.»

Det er lite rettspraksis knyttet til begrepet «ledende stilling» som kan gi nærmere spesifi kasjon ved vurderingen. Det fremkommer av et nylig vedtak fra Arbeidsdirektoratet rettet mot et stort revisjonsfi rma, at prosjektledere i utgangspunktet ikke er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. Direktora-tet har vektlagt uttalelser i forarbeidene. Et utdrag fra begrunnelsen vil kunne gi deg veiledning i forhold til den kon-krete vurderingen om en ansatt har en ledende stilling:

«De fl este managere og senior managere i x har personalansvar for staff og seniormedarbeidere. ... hadde personalansvar for 5 medarbeidere, … for 6 medarbeidere, ... for 2 med-arbeidere og … for 6 medarbeidere (…). Personalansvaret innebærer tett faglig oppfølging, medvirkning i rekrut-teringsprosesser, fraværsrapportering, behandling av permisjoner, avspasering og ferie, konfl ikthåndtering og medvirk-ning til lønnsplassering. Det ble opp-lyst i møte med x, at de fi re navngitte arbeidstakerne bruker ca. 25 – 30 % av sin arbeidstid til administrative oppga-ver. Videre utøves deler av personalan-svaret i samarbeid med selskapets HR – avdeling. Slik direktoratet

ser det viser dette at de fi re navngitte arbeidstakerne ikke har klare leder-funksjoner, men at de innehar faglige lederoppgaver med noe personalan-svar. De driver kontinuerlig opplæring, avgjør hvilke kurs de skal delta på, og fordeler arbeidsoppgaver i tråd med medarbeidernes utvikling. Det at perso-nene som innehar disse stillingene har tittel leder er av underordnet betydning. Heller ikke avlønningen taler for at de har ledende stilling, som nevnt ovenfor er det ikke et markert lønnsskille mel-lom medarbeiderne og de fi re navngitte arbeidstakerne.»

Det må foretas en konkret vurde-ring i din virksomhet av hvem som er i ledende stilling. Hvordan denne vur-deringen skal foretas bør tas sin som en del av HMS dokumentasjonen. En grundig og forsvarlig gjennomgang fra virksomhetens side vil være den beste forsikringen mot at dere handler i strid med arbeidsmiljøloven.

Personer i ledende stilling som unntas fra arbeidstidsbestemmelsene og rett til overtidsbetaling, skal likevel ha en arbeidstidsordning der denne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og der det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Personer i ledende stillinger som av helsemessige, sosiale eller andre vek-

tige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

ForskjellsbehandlingSpørsmål: Jeg jobber i en privat bedrift. Gikk ut i fødselspermisjon i oktober 2007. Ble da ikke tatt med på den årlige lønnsjus-teringen for de ansatte i desember 2007. Kom tilbake på jobb ett år etter, i oktober 2008. Ved den årlige lønnsjusteringen av de ansatte i desember 2008 fi kk jeg da bare halvparten av hva de andre fi kk, igjen på grunn av permisjonen året før. Nå ligger jeg under gjennomsnittet lønnsmessig i min avdeling. Er dette lovlig av bedriften?

Svar: Spørsmålet om lønnsøkninger og graviditet/fødselspermisjon er regulert i likestillingsloven. Etter likestillingsloven er det forbud mot både direkte og indirekte forskjellsbehandling. Direkte forskjellsbe-handling er handlinger som medfører at man stiller menn og kvinner ulikt fordi de er av forskjellige kjønn. Indirekte forskjells-behandling omfatter enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet.

I likestillingsloven § 3 nr. 2. fremgår følgende:

«Direkte eller indirekte forskjellsbe-handling av kvinner og menn er ikke tillatt.

Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som 2. setter en kvinne i en dår-ligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller setter en kvinne eller en mann i en dårligere stil-ling enn vedkommende ellers ville ha vært på grunn av utnyttelse av permisjonsrettig-heter som er forbeholdt det ene kjønn.»

Det fremgår således av denne bestem-melsen at forskjellsbehandling av kvinner på grunn av graviditet og fødsel er direkte forskjellsbehandling og dermed forbudt. I ditt tilfelle er det tale om generelle lønnsjus-tering og at du over to år har kommet dårli-gere ut enn de øvrige ansatte. Bakgrunnen for at du ikke har fått de samme generelle tilleggen som de øvrige ansatte er nettopp avvikling av fødselspermisjon. Dette er et relativt vanlig spørsmål og tilsvarende pro-blemstillinger har vært behandlet av både likestillings og diskriminerings- ombudet og av likestillings- og diskrimineringsnemnda. Det er klart at man ved å ikke gi en ansatt generelle lønnstillegg på grunn av graviditet eller fødsel, klart medfører at vedkom-mende settes i en dårligere stilling. Det er således i strid med likestillingsloven at du ikke har fått et tilsvarende tillegg som de øvrige ansatte.

Etter likestillingsloven § 17 vil du da ha krav på erstatning for det tap du er påført. I dette tilfellet vil vel dette tilsvare de tillegg du ikke har fått.

Det som er uttalt over gjelder bare generelle lønnstillegg. Det at man ikke får individuelle tillegg mens man er i permi-sjon kan være saklig.

S P Ø R J U R I S T E N EAdvokatene Kari Advokatfirmae

om arbeids

Postadre

E-pos

SSSSSSSSSSSSSSSSS P Ø R

O M A R B E I D S R E T THva er en ledende Hva er en ledende stilling?stilling?

Man skal ikke Man skal ikke forskjellsbehandles forskjellsbehandles som følge av svan-som følge av svan-gerskap og permi-gerskap og permi-sjon.sjon.

ADVOKAT GUIDEN

klient vs kunde

I Haavind ser vi våre klienter også som kunder, med høye forventninger til service, involvering og løsninger. Dette krever at vi er i stadig utvikling – noe vi trives godt med.

Løsninger fi nnes.

Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.AndersenDet er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

MNA ANS

DUE LUND

ADVOKATFIRMAET

Den mest effektive måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.noKontaktpersoner:Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 25

Kompetanse og kvalitet hen-ger nøye sammen. Mens kvalitet beskriver evnen til

å levere i henhold til spesifi ka-sjon, så beskriver kompetanse selve leveringsevnen. Kompetan-sebegrepet er vidtfavnende. Det omfatter hele det menneskelige aspekt i virksomheten, bedrifts-kultur inkludert. Ikke rart at nettopp denne dimensjonen har vist seg vanskelig å systematisere og kvantifi sere.

I et kvalitetsperspektiv kan vi snakke om kompetansepro-sessen. Den omfatter så vel rekruttering som kompetan-seutvikling, ivaretakelse og utvikling av selskapets evne til å løse sine oppgaver. Selv om vi har sett en betydelig utvikling på disse områdene de senere år, blant annet med mer kvalifi sert bruk av testverktøy, så mangler vi fortsatt gode løsninger for kompetansedatabaser og presis beskrivelse av kompetansebehov. Jeg vil i det følgende presentere forslag til en kompetanseprosess som er tilpasset virksomhetens behov og som lar seg innpasse i et kvalitetssystem.

Dagens kompetanse systemerMens vi har vært vitne til en positiv utvikling i kvalitetsar-beid innen de økonomiske og de tekniske områdene, med høy grad av presisjon i prosess og prosedyrebeskrivelser, så må det konstateres at det viktige kompetanseområdet henger etter i utviklingen. Vi har ikke klart å utvikle den samme grad av presisjon på dette feltet. De kompetansesystem vi har i dag er CV – baserte. De fokuserer på medarbeidernes totale kom-petanse, men klarer i mindre grad å fange opp virksomhetens spesifi kke kompetansebehov. Mange har vært gjennom «kom-petanse – øvelsen», det å få alle ansattes CV registrert. Prosessen er ressurskrevende og den ender opp med store datamengder som vanskelig lar seg oppdatere og som gir begrenset tilleggsverdi i forhold til virksomhetens kom-petanseplanlegging.

Kompetanseprosessen og kompetansebegrepetKompetanseprosessen kan avgrenses til to del prosesser; rekruttering og kompetanse-utvikling. Den dekker således arbeidet med å skaffe de riktige folkene og om å dyktiggjøre dem for sine oppgaver. Kompetanse defi neres her som leverings-evne. Litt mer presist kan vi si at kompetanse er leveringsevne i forhold til virksomhetens arbeidsprosesser med tilhørende prosedyrer, maler, programmer med mer. Jeg vil fl ytte fokus fra dagens rådende systemer som gjerne beskriver total individuell

kompetanse, uttrykt ved CV-ene til alle ansatte. Jeg vil fl ytte fokus til den delen av kompe-tansen som går på den enkel-tes jobbrolle, knyttet opp mot bedriftens spesifi kke prosesser og prosedyrer. Da holder vi oss strengt til virksomhetens kom-petansebehov. Dette kan vi gjøre ved å konstruere kompetan-sekriterier som refl ekterer disse prosessene og prosedyrene. Når så de ansatte evalueres mot disse kriterier, får vi en ny type data som forteller hvor den enkelte ansatte står kompetansemessig sett i forhold til sine oppgaver. Datamengden blir betydelig redusert, men den er langt mer relevant.

Kaplan og Nortons Balanced Scorecard Strategimodell gir et anerkjent og velbrukt organisa-sjonsbilde med fi re hovedper-spektiver; det økonomiske, det markedsmessige, det produkt-messige og det utviklingsmes-sige perspektiv. For å dekke en helhet, få med alle sider ved virk-somheten når vi skal beskrive kompetanse, kan vi bruke denne modellen og lokalisere virk-somhetens behov innen disse områdene. Spørsmålet blir hvil-ken kunnskap og erfaring som trengs innen og mellom disse områdene for å drive virksomhe-tens hovedprosesser, utføre virk-somhetens samtlige operasjoner. Dette er selve kompetanseanaly-sen, avlede kompetansekriterier fra aktivitetene i virksomheten. Arbeidet resulterer i en modell som beskriver virksomhetens kompetansebehov i form av klart defi nerte kriterier.

KompetansemodellResultatet av kompetanseanaly-sen er et sett med kriterier sortert under områdene marked, øko-nomi, produkt og utvikling. Den kompetanse som her oppsum-meres, representerer nødvendige forutsetninger for å løse virksom-hetens oppgaver gjennom dens prosesser. Den faglige kompe-tanse er bedriftsspesifi kk. Den er nødvendig, men i seg selv ikke tilstrekkelig. Ulike typer oppgaver krever også ulike typer personer. Den faglige kompetanse må derfor suppleres med en modell for personlig kompetanse. Det fi nns i dag mange modeller som beskriver personlig kompetanse,

herunder eksempelvis analytiske evner, personlighet, motivasjon og interesse. Disse er generelle og ikke bedriftsspesifi kke. Når vi slår sammen listen over faglige kompetansekriterier fra kompe-tanseanalysen med personlige kompetansekriterier fra en valgt modell, får vi en samlet kom-petansemodell som tilnærmet beskriver virksomhetens behov innen kompetanseområdet. Denne kan inngå i et kvalitetssys-tem. Modellen kan revideres og oppdateres ettersom kompetanse-behovet endrer seg. Fra kompe-tansemodellen utvikles jobbprofi -ler. Disse anvendes i rekruttering og kompetanseutvikling.

Jobbprofi lerVår kompetansemodell gir grunnlag for å beskrive kompe-tansestatus i en virksomhet – hvor den har sine sterke og svake sider når det gjelder kunnskap og erfaring. Dette er en viktig forutsetning for planlegging og overordnet styring av kompetan-seprosessene. Kompetansemodel-len fungerer som en meny som inneholder samtlige av virksom-hetens kompetansekriterier. Jobbprofi ler lager vi ved å velge ut de mest relevante kriteriene for hver enkelt stilling. Jobbprofi lene er det viktigste verktøy i kom-petanseprosessen. Dens hoved-komponenter er et utvalgt sett kompetansekriterier og i tillegg et sett jobbmål. Jobbprofi len repre-senterer grensesnittet mellom individ og organisasjon, mellom medarbeideren og virksomheten. Den representerer en grunnen-het som vi, ved hjelp av klart og konsist defi nerte kompetansekri-terier, har gjort til en målbar stør-relse direkte relevant for virksom-hetens arbeidsprosesser.

Jobbprofi len erstatter ikke den tradisjonelle jobb beskrivelsen, men den gir et konsentrat av stillingens kjerneinformasjon. Den som på tilfredsstillende måte når sine jobbmål, er ifølge vår defi nisjon om leveringsevne, også kompetent for stillingen.

Hva oppnår vi med de nye jobbprofi lene, avledet fra kompetansemodellen og påført jobbmål? Vi oppnår metodisk forbedring på de viktige områ-dene rekruttering og kompe-tanseutvikling. Vi får også et bedre verktøy for kompetanse-

planlegging. Med et slikt system på plass, er det også naturlig å innlemme kompetanseproses-sen i kvalitetssystemet.

La oss se hvordan kompetan-seprosessen kan beskrives i et kvalitetssystem:

Prosessens formål – Å sikre at virksomhetens leveranser skjer i henhold til spesifi kasjon.

Prosessens omfang– Samtlige av virksomhetens arbeidsprosesser.

Prosessens målgruppe – Så vel ledelse som ansatte

Prosessbeskrivelse – Kompetanseprosessen dekker alt arbeid med å skaffe medar-beidere til virksomheten, samt å utvikle dem slik at de på en opti-mal måte utfører sine oppgaver i henhold til etablerte prosedyrer, standarder og maler. Optimalt betyr her blant annet at de følger hovedreglene men at det gis slingringsmonn som fanger opp medarbeiderens individualitet og kreativitet.

Tilhørende prosedyrer – Her listes alle prosedyrer –

oppskrifter på hvordan operasjo-ner innen rekruttering og kom-petanseutvikling skal utføres.

Tilhørende vedlegg– Skjema, sjekklister, maler, programvare med mer.

OppsummeringKompetanseprosessen har tradi-sjonelt hørt personalfunksjonen til, det har så å si vært den ene halvdelen av denne funksjonen. Den andre halvdelen har vært det personaladministrative; lønn, forhandlinger, arbeidsvil-kår, ferie med mer. Dette henger naturligvis sammen med at kompetanse knyttes til mennes-kene, til de ansatte.

Men kompetanse er en strate-gisk dimensjon som mer hører til på ledelsesplan og i linjen, direkte knyttet til operasjonene, enn i en stabsfunksjon. Når det skjer strategiske endringer i virk-somheten, får det konsekvenser for organisering av arbeidet, som beskrevet i kvalitetssystemets prosesser – og for den kompe-tanse som trengs. Et velfunge-rende kompetansesystem skal fange opp dette behovet på et tidlig stadium slik at folk er klare når de nye oppgavene melder seg.

Kompetanse i et kvalitetsperspektiv

Kompetanse knyttes til menneskene.

Av Kolbjørn Grønner ■E-post: krg@dug.no

«Mens kvalitet beskriver evnen til å levere i henhold til spesifi kasjon, så beskriver kompetanse selve leveringsevnen.»

INNLEGG

LIV & LEDELSE

Et godt arbeidsmiljø er viktig for trivsel og produktiv-itet. Hjelp24 bidrar til å gi din bedrift et arbeidsmiljø som gir gode rammer for kompetanseutvikling, vekst og verdiskapning. Et arbeidsmiljø som gir trygghet i møte med forandringer og nytenkning. I dag hjelper vi norske bedrifter med:

Kontakt oss på 02442 eller www.hjelp24.no

Organisasjonsutvikling

ØKT LØNNSOMHET OG HØYERE MEDARBEIDERTILFREDSHET

TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING

26 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

AV SHELLIE KARABELL

Insead Knowledge

Globaliseringen endrer måten bedrif-ter opererer på. Dette tvinger i neste omgang universiteter og handelshøy-skoler som utdanner næringslivsfolk til å evaluere den innsikten de skal bringe videre til MBA-studenter og ledere. Også fi nanskrisen har ført til at det nå tenkes nytt om handels-høyskolenes rolle i en global verden. Skolene har fått øynene opp for at det er behov for å sette en lang rekke nye temaer på dagsordenen.

– Krisen har skapt en mulighet til å tenke nytt om innholdet i tra-disjonelle MBA-programmer, sier Julie Battilana, førsteamanuensis i «business administration» ved Harvard Business School.

– Den har satt søkelys på begrens-ningene ved fi nansiell logikk, som har vært dominerende de siste ti årene.

Battilana og Johanna Mair, før-steamanuensis ved institutt for strategisk ledelse ved IESE Business School i Barcelona, samarbeider om et fors-kningsprosjekt hvor de studerer endringsle-delse i organisasjoner. Målet er å fi nne ut hvordan bedrifter fl est handler for å møte den spesielle økonomiske situasjonen vi befi nner oss i.

Sosiale bedrifter– Krisen har løftet fram nye temaer, som økning i antallet immigranter og arbeidsledighet, sier Mair.

– Dette er temaer som ikke er blant hovedområdene til Verdens-banken og ideelle organisasjoner, så vi ser på hvordan bedrifter effektuerer endringer. Vi er ikke interessert i organisasjonsendrin-

ger i seg selv, men i organisasjo-ner som faktisk blir redskap eller motorer for bredere endringer på

den sosiale, økono-miske og miljømes-sige fronten.

– Vi ser etter end-ring som bryter med eksisterende institusjo-ner, sier Battilana.

– Selskaper som løper en risiko og sat-ser på «venture» vel-gjørenhetsarbeid og sosiale entreprenører. Og så langt har vi fun-

net mange av dem, fl ere enn det vi tradisjonelt har funnet på toppmø-tet til Verdens økonomiske forum i Davos i Sveits. Radaren har ikke fanget opp alle sammen. Vi ønsker gjennom vårt prosjekt å bidra til at de blir synlige.

De uetiske sideneMarc Le Menestrel er førsteama-nuensis ved Universitat of Pompeu Fabra i Barcelona og gjesteprofessor i etikk ved Insead. Gabriel Szulan-ski er strategiprofessor ved Insead. Begge underviser i beslutnings-prosesser. Le Menestrel fokuserer på innholdet, Szulanski på proses-sene.

– Jeg er interessert i etiske ver-dier, og i hvorvidt et selskap fatter etiske beslutninger, sier Le Mene-strel.

– Vi har nylig gjort undersøkel-ser om hvorfor og hvordan selska-per er etiske; vi ser på den uetiske siden av forretningslivet, og dette er temmelig følsomt. Vi ser på balan-segangen mellom å tjene penger og etiske forhold.

– Jeg vektlegger fremdeles utfor-mingen av strategi, sier Szulanski, som mener at verktøyene er over-førbare, uavhengig av de endrede forholdene de blir brukt under.

– Teorien sier at hvis du retter oppmerksomhet mot selve på pro-sessen, vil det bidra til at du fatter bedre beslutninger.

Ledere kan komme til å gjøre mye galt, men forståelse av proses-ser kan bidra til at de fatter bedre beslutninger. Faktisk viser fors-kning som ble sluttført i sommer at ledere etter den fi nansielle nedtu-ren har uttalt at de er misfornøyde med måten de planlegger på. De ønsker å lære mer om strategi og bedre planlegging.

Økonomiske verdier ikke nokLe Menestres er enig i at handels-høyskoler må fokusere mer på måter å ta beslutninger på.

– Min doktorgradsavhandling handlet om prosesser og konse-kvensene av rasjonell adferd, for-teller han.

– Dagens bedrifter må levere mer enn økonomisk verdi, de må ta hensyn til en rekke andre forvent-ninger fra interessen-ter i og rundt bedrif-ten. Det tradisjonell økonomiske systemet er imidlertid fl inkere til å beregne størrelsen på kaken enn hvordan man kan dele den.

ÅpenhetLuc Wathieu er associate dean of faculty ved Euroupean School of Management and Technology i Berlin og spesialist på forbruke-radferd. Han har undervist ved Harvard Business School i ti år, og sier han nå snakker mer til stu-denter om bedrifters nye utford-ringer.

– Forbrukeren føler at han har mer makt i dag enn tidligere, og han eller hun ønsker mer åpen-het fra bedriftene de handler med. Forbrukerne forventer at bedrifter viser sosial ansvarlighet.

Wathieu stiller spørsmål ved neste generasjon undervisningspro-grammer ved handelshøyskolene.

– Det er ikke like opplagt som før at MBA-utdanningen er et før-stevalg, sier han.

– Vi kan komme til å måtte fi nne

nye veier, for eksempel innenfor lederutdanningsprogrammer.

Jakter gode ideerSzulanski bruker teorier fra beslut-ningstakning til å fi nne veien videre for handelshøyskoler og studenter.

– Å ta folk ut av hver-dagen for å få dem til å fokusere på prosess, fungerer ikke bestan-dig, innrømmer han.

– Du må gå hel-hjertet inn for saken. Dét er bensinen som holder deg gående til du fi nner en løsning. Jo mer hjerte, jo mer endring.

Og hvordan kan studentene dra fordel av disse merkelige tidene; hvor det stilles

spørsmål ved det etablerte, hvor nye ideer svirrer rundt og gamle verktøy fi nner nye bruksområder?

– Studentens vellykkethet hen-ger direkte sammen med antallet gode ideer han eller hun assosieres med, sier Bart Bronnenberg, mar-kedsføringsprofessor ved Tilburg University i Nederland, tidligere professor ved University of Califor-nia i Los Angeles.

– Du trenger gode forskere, folk du kan jobbe med og forfatte artikler sammen med; hvis du er heldig, danner dere en gruppe som kanskje blir husket for å skape et spesielt paradigme. Vær så ambi-siøs som mulig. Hvis det betyr å gå et annet sted, så gå. Sikt så høyt som mulig.

Artikkelen er distribuert av New York Times Syndicate.

Finanskrisen Finanskrisen kan endre MBA-kan endre MBA-utdanningeneutdanningene

– Finanskrisen har satt søkelys på begrensningene ved den fi nansi elle logikken som har vært dominerende de siste ti årene, sier Julie Battilana, førsteamanuensis ved Harvard Business School. Hun sier krisen også har skapt en mulighet til å tenke nytt rundt innholdet i de tradisjonelle MBA-programmene.

«Dagens bedrifter må levere mer enn økonomisk verdi.»

«Vi ser på den uetiske siden av forretnings-livet, og dette er temmelig følsomt.»

LIV & LEDELSE

TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING

Globalisering og fi nans krise tvinger internasjonale elite læresteder til å tenke nytt.

Styremøter, kurs, konferanser

www.semgjestegard.no

Julebord 2009, jubileer

Ta kontakt for et godt tilbud.20 Min. Fra Oslo og Drammen

telefon: 66 76 54 00e-post: adm@semgjestegard.No

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 27

– Gjør for liteHandelshøyskolene har gjort for lite for å reformere seg selv i lys av fi nanskrisen, skriver The Economist, som etterlyser historieundervisning og nye holdninger. Handelshøyskoler og universiteter har fått kritikk for å ha utdannet de menneskene som har forårsaket den internasjonale fi nanskri-sen. Mange professorer har akseptert at de har noe av skylden for den globale kata strofen, og reformer er blitt varslet. Men lite har skjedd, skriver The Econo-mist, som registrerer at skolene tilbyr studentene få nye programmer.

Dette mener det presti-sjetunge magasinet er ille, ettersom de fl este av personene som stod i sentrum av fi nanskrisen var MBA-utdannet. De viser til at Harvard Business School har reklamert med at de utdanner ledere som gjør en forskjell i verden. Når forskjellen nå viser seg å være negativ, er det på tide at skolen gjør noe, mener The Economist.

Lær av historienHva skal gjøres? The Econmist er ikke til-henger av å kaste tradisjonelle ledelsestek-nikker over bord, og viser til at studier har

vist at disse gir resultater når det kommer til produktivitet, salgsvekst og kapital. Mer vektlegging på etikk og sosial ansvarlighet (Corporate Social Responsibility, CSR) kan ha noe for seg, men magasinet argumen-terer for at man ikke kan forvente for mye av såkalt CSR. Både skoler og ledere har snakket om dette i årevis, uten at det har gjort næringslivsledere til engler. Noen av de lederne som har stått i sentrum i de styg-geste sakene de siste årene, har vært varme talsmenn for CSR.

The Economist tror mer historieunder-visning vil hjelpe. Kanskje hadde 2008-kri-sen ikke vært en så stor overraskelse hvis de MBA-utdannede toppfolkene hadde visst

at det har vært minst 124 bankrelaterte kriser rundt om i verden siden 1970? De fl este av disse var ifølge The Economist forårsaket av raskt stigende boligpri-ser og aksjemarkeder, stor kapitalinngang og stor offentlig gjeld.

For lite kritiskeThe Economist mener

imidlertid at handelshøyskolene først og fremst må endre holdningene sine. Magasinet etterlyser mer skepsis, og kri-tiserer handelshøyskolene for å fungere som «heiagjenger» for store foretak, sel-skaper som gir skolene input til studier og forskning, og kanskje også lukrative konsulentoppdrag. Handelshøyskolene må gi mer plass til folk som er kritiske, skriver The Economist. Folk som oppda-ger bobler og er kritiske til ledere. Folk som drar handelshøyskolene ned igjen på jorden.

FOTO: FLICKR.COM/PHOTOS/PATRICIADRURY

«Får kritikk for å fungere som ‘heiagjenger’ for store selskaper.»

LIV & LEDELSE

Årets nyttigste IT-seminar Ta kontroll over en ubønnhørlig strøm av e-post, kolliderende møteavtaler, stadige forstyrrelser, informasjon du ikke finner og et økende antall oppgaver du ikke får unna. La markedets fremste eksperter innen bruk av Outlook og annen Office programvare vise hvordan du bør organisere og gjennomføre dagen din.

Har ikke uken nok dager – og dagen nok timer?

Ta dagen tilbake!

Bergen, 20. november (Hotel Norge)

Oslo, 27. november (Hotel Opera)

Stavanger, 4. desember (Clarion Hotel)

Trondheim, 9. desember (Royal Garden)

"Dette var kanonbra. Verdifulle råd både om adferd og verktøy. Enkle og relevante. Veldig gode fordragsh-oldere som tar poengene."

Hans-Petter Ljunggren, Produktsjef, Telenor

“Jeg har hatt stor nytte av både ideer og metoder i dette seminaret. Ved hjelp av enkle grep har jeg gjenvunnet kontrollen over e-postboksen min og organiserer informasjonen min bedre.”

Jostein Nygård, Servicesjef, Axel Johnson International AS

For priser, påmelding og annen informasjon:

Besøk www.knowledgegroup.no/seminar eller ring 22 05 05 05

KnowledgeGroupPC-HELP

KnowledgeGroup Vi hjelper dere å jobbe effektivt

TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING

28 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Bortkastet møye ELLCoaching VIRKER

VIRKER: Morten Emil Bergh mener kombinasjonen coaching og positiv psykologi virker, til tross for mangelfull forskning.

FOTO: STEIN-ODDVAR EVENSEN/BI

«Coaching øker effekten av kurs.»

LIV & LEDELSE

– Det er ikke teorier, men lederen selv som er i fokus. Dette skaper involvering, forpliktelse og eierfø-lelse. Det er lederen som er ansvarlig for sin egen utvikling og det livet han lever. Lederen utfordres til en retol-king av egen situasjon, til å reformu-lere mål, prøve ut nye virkemidler og hele tiden refl ektere over prosessen. Coachen er dyktig til å stille sentrale spørsmål, sier han.

ForskningsresultaterEffektiviteten av coaching er bevist, mener Bergh.

– Coaching øker effekten av kurs. Den egner seg spesielt godt for mellomledere. Coaching øker effekten av tilbakemeldinger som gis. En kombinasjon av en omfat-tende tilbakemeldinger (360 gra-ders evaluering) og coaching fører til økt grad av selvinnsikt, sier Bergh. Han legger til at coaching kan redusere stress og fremme måloppnåelse.

– Det er korrelasjon mellom coaching og signaturstyrker, som håp, glede og selvdisiplin. Generelt kan vi si at det er økende bevis for at coaching kan bli en effektiv lære- og utviklingsmetode.

BetingelserBergh understreker at coaching ikke er en betingelsesløs suksess-faktor. Skal den virke, må en del betingelser være oppfylt. Det må

blant annet være en god person-kjemi mellom coach og den som coaches. Det er viktigere enn den formelle bakgrunnen til coachen. Aktørene må ha tillit til hverandre. Modenhet for coaching og endring må også til for at utvikling i tenke- og væremåte skal skje.

Dessuten må den som coaches få støtte i egen organisasjon, for eksempel av egen leder. Og Coac-hen må være dyktig til å utfordre til handling og kunne gi ikke-truende tilbakemelding.

Bergh sier at coachen bør ha en stor verktøykasse i form av virke-midler for konfl iktbehandling, per-sonlig effektivitet og motivering.

– Hensikten er ikke å gi råd, men å vise til alternative mulighe-ter som den som blir coachet kan velge mellom. Den som blir coachet vil fremdeles ha ansvaret for egen utvikling, sier Bergh.

Videre mener han at coachen må være bevisst på etikk. Dette inne-bærer blant annet at han eller hun må ha forståelse av hva som er best for organisasjonen og hva som er best for «eleven», samt at man må kunne balansere dette.

Det er ifølge Bergh også en forut-setning at coachen har en kritisk for-ståelse av egen rolle og kompetanse.

SvakheterMorten Emil Bergh har ingen pro-blemer med å innrømme at det er svakheter ved deler av forskningen på coaching.

– Kontrollgrupper mangler. Det er få informan-ter. Forsøkene går over kort tid, slik at man ikke kan uttale seg om langtidsresultater. Det brukes case-studier som van-skelig kan genera-

liseres. Man trekker konklusjoner om årsak og virkning der man kun har belegg for å si noe om korre-

lasjoner mellom tiltak og resultat, påpeker han.

BI-professoren forteller at coac-hen selv gjennomfører undersøkel-sen ved bruk av aksjonsforskning. Studien bygger på selvrapportering. Svakhetene er mange, men det er trolig mulig å påpeke svakheter i all samfunnsforskning, legger han til. Søk i portaler som ISI Web of Knowledge, Business Source Com-plete og PsykoINFO viser at det er nærmere 400 studier om coaching i akademiske tidsskrifter med fag-fellevurdering. Av disse er det kun tre-fem i topptidsskrifter. Bergh mener at tidsskrifter av lav kvalitet viser at coaching har stor effekt.

– Tidsskrifter av høy kvali-tet viser at coaching har mindre effekt. Tross dette, er det lagt et godt grunnlag for videre studier i coaching, sier han.

Ikke for mangeIfølge Bergh er det rundt 750 coacher i Norge. Han mener ikke at det er for mange coacher i Norge, men at det er stor konkur-ranse om de mest interessante oppgavene.

– Det er store forskjeller i kva-liteten på coacher. Kundene blir imidlertid mer og mer profesjo-nelle. Krevende kunder kan bidra til å løfte kvaliteten på coaching.

Coaching:

AV BÅRD ANDERSSON

bard@adfontesmedier.no

Kaster du bort tid og penger ved å bruke coach, eller gjør det deg til en bedre leder?

Coaching virker fordi det tar utgangspunkt i hvordan lederen selv tolker sin situasjon og de mål han har. Det sier Morten Emil Bergh.

Lederprogrammer ikke bra nokMorten Emil Bergh mener at tradisjonelle lederutviklingsprogram ikke er tilstrekkelige for at dagens ledere skal få utviklet sin kompetanse.

– Tradisjonell lederutvikling legger fremdeles hovedvekten på kunn-skap. Forskningsresultater fra

situasjonsbestemt ledelse, transfor-masjonsledelse og selvledelse blir formidlet gjennom forelesninger,

case, gruppeoppgaver og diskusjon. Dette fører i liten grad til endring i lederens atferd, sier Bergh.

Han mener at mange kurs har for mye fokus på kunnskap og for lite på handling.

Han mener at kursene er for enkle for en sammensatt lederjobb. Det bør legges større vekt på delta-kernes situasjon og utfordringer.

– Flere deltakere opplever at det er så mye å gjøre når man kommer tilbake på jobben etter kurs at man

ikke greier å sette av tid til å være leder. Dette dilemmaet blir ikke diskutert, legger han til.

Det er et problem at deltakerne ikke blir involvert, og at de ikke får en eierfølelse til prosessen. Mange ledere er ikke vant til å sitte stille en, to eller tre dager. Ledere ønsker å bli utfordret, mener Bergh.

TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 29

Virker coaching, og lar det seg dokumentere at coaching gjør deg til en bedre leder? Dette er det rykende uenighet om i fagmiljøene.

Tor Grennes, førsteamanuensis på BI, mener bransjen selv må slå i bordet med dokumentasjon på at coaching virker. Hittil har den ikke tatt seg bryet, sier han.

– Jeg tror ikke at bransjen har sett noe behov for å dokumentere dette. Det har blitt solgt coaching-tjenester over en lav sko uten at noen har spurt om det virker. Fra-været av kritiske røster i markedet har vært åpenbart, sier han.

KomplisertGrenness hevder det er fl ere årsaker til at bransjen ikke har valgt å prøve å dokumentere effekten vitenska-pelig.

– Det er komplisert å designe et undersøkelsesopplegg som kan for-telle om det virker eller ikke. Ofte er 95 prosent av undersøkelsene som blir gjennomført basert på spørre-undersøkelser. Uansett burde man prøve. Dette er heller ikke doku-mentert internasjonalt, sier han.

Intern uenighetGrenness er uenig med BI-kollega, Morten Emil Bergh, som selv er coach. Bergh hevder at han kan dokumentere at coaching virker. Grenness er ikke overbevist.

– Forutsetnin-gene for Berghs dokumentasjon er koblet til person-lige egenskaper, både hos coac-hen og den som blir coachet, sier Grenness. Han mener det blir van-skelig å dokumentere effekten når alt er opp til personlige egenskaper hos de involverte.

– Jeg bestrider ikke at coaching virker, men jeg ønsker at det blir

dokumentert, understreker han.

Planlegger undersøkelseGrenness forteller at han jobber med et prosjekt innen helseledelse og coaching, der han skal gjennom-føre en undersøkelse for å få data om en eventuell effekt av coaching. Han presiserer at det er for tidlig å si noe om denne undersøkelsen ennå.

– Idealdesignet bør imidlertid ha som forutsetning at de ansatte ikke bør få vite om at lederen blir coachet. Dersom de vet dette, vil de være på vakt og kanskje bli påvir-ket av denne informasjonen, sier Grenness.

Tidligere i høst presenterte Grenness en løsning på problemet i Dagens Næringsliv. Denne hadde en humoristisk vri.

– Det lar seg gjøre å dokumen-tere dette. For eksempel kan vi rekruttere et antall ledere. Grup-pen deles i tre grupper, der én av gruppene tildeles hver sin leder-coach. De to andre gruppene blir satt til andre aktiviteter, som for eksempel å lytte til musikk i det samme tidsrommet som den ene gruppen blir coachet. Deretter måles de tre gruppenes prestasjo-ner, selvbilde, jobbtilfredshet og lignende, i forhold til resultatene fra tilsvarende målinger i starten av studien, sier han.

Videre mener Grenness at lederne bør bli vurdert av sine medarbeidere, som ikke vet om deres leder har gjennomgått coac-

hing eller andre aktiviteter.– Dersom lederne som har blitt

coachet har statistisk signifi kant bedre resultat på evalueringene enn de to andre gruppene, kan vi fastslå at coaching virker for alle, sier Grenness.

– Bør sertifi seresI Norge fi nnes det i dag rundt 1000 personer som kaller seg coach, ifølge Grenness, men færre enn 50 er såkalte godkjente coac-her. Dette er et problem, mener han.

– Ingen vet hva de 950 andre coachene kan eller representerer. Dette er problematisk. Det kan ikke være slik at hvem som helst kan sette opp en plakat og kalle seg coach, legger han til.

– Det er mye penger i coaching, derfor bør det være en form for godkjenningsnorm i bransjen, sier Grenness.

Mer seriøstHan mener at coachingbransjen bør skule til tiltakene som er gjen-nomført for eiendomsmeglerne og PR-bransjen.

– Før kunne hvem som helst kalle seg eiendomsmegler eller PR-ekspert. I dag har disse bran-sjene utdanningsprogrammer på høyskolenivå og egne sertifi se-ringsordninger. Det gjør profesjo-nene mer seriøse. Dette burde også coachingbransjen være interessert i. Effekten bør dokumenteres, deret-ter bør bransjen få til et samarbeid med et universitet eller en høyskole, sier Grenness

ER kraftfullt verktøy?

Ser INGEN BEVIS på at det virker

MÅ DOKUMENTERES: Tor Grenness mener det fi nnes for mange coacher og for lite forskning på om coaching faktisk virker.

FOTO:BI

«Effekten bør dokumenteres.»

LIV & LEDELSE

Det har ekspertene Morten Emil Bergh og Tor Grenness ulik oppfatning om.

Tor Grenness ved Handelshøyskolen BI mener at coachingbransjen burde tatt seg bryet med å dokumentere om coaching virker. Han synes mangelen på sertifi sering og relevant forskning er problematisk.

Dyktige coacher vil bli enda bedre og mindre dyktige coacher vil falle fra, spår han.

Kunnskaper, ferdigheter og atferd Bergh mener det bør forskes min-dre generelt på om coaching virker eller ikke virker. Han understreker at dette er et krevende tema. Kvali-teten på coacher varierer mye, og de som blir coachet har forskjellige behov.

– Coaching er situasjonsbe-stemt. Feilkildene kan bli store. Det er begrenset med god infor-masjon vi kan trekke ut fra en generell forskning på coaching, sier han.

De sentrale forskningsspørsmå-lene er etter Berghs mening hvilke kunnskaper og ferdigheter coac-hen trenger for å hjelpe individet til å få selvforståelse, virkemidler og mestringstro til å nå sine mål. I tillegg mener han det er viktig å få vite hvilken atferd hos en coach som best predikerer en langsiktig endring hos de personer som blir coachet.

Nytt lederideal Positiv coachingpsykologi har som visjon å utfordre og støtte individ, team og organisasjon til å blom-stre.

– Gjennom coaching kan vi få et nytt lederideal som jobber for at mennesker skal utvikle både sin profesjonelle og sin personlige rolle, sier han. Resultatet blir noe han kaller den dannede lederen og den dannede læreren. Intensjonen er å bidra til at organisasjoner lyk-kes, samtidig som individet utvi-kler sine signaturstyrker og lever et meningsfylt liv.

– For å lykkes, må vi legge vekt på å utvikle individers grunnleg-gende karakter og signaturstyrker. Dette er blant annet mot, selvdisi-plin, glede, kreativitet, takknem-lighet og sosial intelligens, sier han.

Han legger til at coaching kan kritiseres for svak forskning, men at positiv psykologi er langt sterkere på dette området.

– Coaching og positiv psykologi kan gi interessant synergi, konklu-derer han.

– Troen på å lykkes med nye former for ledelse er lav, mens fristelsene til å fortsette med det gamle er stor. Lederkurs blir gjerne et engangsstunt. Delta-kerne har store forventninger i starten, men kurset blir ikke fulgt opp, poengterer han.

Derfor vil Bergh at vi skal tenke trening på andre måter.

TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING

30 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

Det sier rektor og professor på Dia-konhjemmet Høgskole, Harald Askeland og høyskolelektor, sek-sjonsleder Leif M. Stapnes.

Verdibasert ledelseDiakonhjemmets egne verdier er forankret i den kristne kulturarv, står det i studieprogrammet. Mas-tergradsprogrammet.

Verdibasert ledelse bygger på at studiet skal være praksisnært og at studentene skal kunne overføre og anvende ny kunnskap hverda-gen. Masterstudiet skal dessuten bringe sammen studenter fra fl ere sektorer og nivåer innenfor helse- og sosialtjenesten, kirke, diakonale institusjoner og de frivillige organi-sasjonene

Dette er en retning og tilnær-ming til videreutdanning av ledere som gjør Diakonhjemmet Høgskole spesiell i forhold til andre universi-tet og høyskoler som tilbyr mastere i ledelse. Denne nisjen har denne høyskolen for seg selv.

– Målgruppene er mange, men i stor grad treffer vi personer som er tilsatt i lederstillinger i helse- og sosialsektoren, forklarer Stapnes.

LederskapVed opptak legger skolen vekt på å skape klasser med en bred faglig bakgrunn. Utveksling av erfaringer på tvers av sektorer er en viktig del av læringsmiljøet.

– Vi ser styrken i at de som vil ta en master i verdibasert ledelse hos oss møter andre studenter med

varierende yrkeserfaring og alder, som alle vil utvikle seg som ledere – vi satser mer på leadership enn management – med fokus på etikk, organisasjonskultur og faglig utvik-ling, sier professor Askeland.

Nyskapende Masterstudentene på Diakonhjem-met Høgskole er aldersmessig hovedsakelig mellom 20 og 40 år – noe fl ere av de eldste enn de yngste – og ofte kvinner som har arbeidet som ledere i helse- og sosialsektoren i mange år, og som føler behov for å komme videre som ledere. Antal-let menn er lavt, men har økt lang-somt gjennom de årene tilbudet har eksistert. Høy-skolen henvender seg til ledere som ønsker å utvikle lederkompetanse og kvalifi sere seg for lederarbeid innenfor disse feltene, og folk som arbeider i stabsstillinger, prosjektstillinger og fagutviklingsstillinger i slike institusjoner.

Høgskolen har i dag 150 master-studenter

– Studiet må også kunne kal-les en nyskaping innenfor kirkelig lederutdanning ved at det retter seg mot ulike leder- og profesjonsgrup-per, som proster og sokneprester, kirkeverger og daglige ledere, kate-keter, diakoner og kantorer. På den måten vil studiet kunne passe både like godt for personer i etablerte lederstillinger som de som sikter seg mot lederstillinger, men også

mot personer som ivaretar ledelse av andres faglig utvikling, sier Askeland.

Søker mot fl ere grupper– I forhold til frivillig sektor repre-senterer studiet også noe nytt innenfor ledelse ved å rette seg mot ledere ved sekretariater og kontorer på nasjonalt og regionalt nivå, kirke-lige stillingsgrupper som arbeider tett opp mot frivillige medarbeidere, og mot ledere ved frivillighetssen-traler, legger Stapnes til.

Søkertallene til Diakonhjemmet Høgskole er økende, men ledelsen kan ikke – og vil ikke – at tilbudene og antallet studenter skal vokse for

raskt. – Vi har brukt

noen år på å eta-blere dette studiet, og ser at vi nå er på et håndterbart nivå som vi kan tenke oss å holde en stund fremover. De økonomiske insen-

tivene til private høyskoler som vår er heller ikke slik at det er økono-misk gunstig for oss å øke student-tallet for mye, sier Askeland.

En egen tilnærmingMen som for andre masterstudier, er graden på Diakonhjemmet Høg-skole på 120 studiepoeng gjennom fi re trinn på 30 poeng hver. Stu-diet er lagt opp som et deltidsstu-dium. Det kan også søkes opptak på enkeltemner som inngår i pro-grammet.

– Ved at vi har rettet oss inn mot å rekruttere fra helse- og sosialsek-

toren – i stor grad offentlige sektor – har vi en noe annen innretning enn for eksempel Handelshøysko-len BI, NHHs master i ledelse og Universitetet i Oslos tilbud for hel-seadministrasjon. Dette har vi blitt kjent for, og blant dem som velger å studere hos oss, har for 40 prosents vedkommende hørt om oss fra sine egne ledere, familie og bekjente. 30 prosent har kommet via nettsidene våre, sier Stapnes.

Etter endt studium skal master-studentene ved Diakonhjemmet Høgskole ha kompetanse i å forstå og anvende organisasjons- og ledel-sesteorier i sin hverdag som ledere, og dessuten evne til å analysere egen organisasjon og lede endringer og faglige utviklingsprosesser i den.

Personlige egenskaperStudentene skal også ha oppøvd evnen sin til refl eksjon omkring verdier og etiske prinsipper i organisering og ledelse, forklarer Askeland. Dessuten skal de kunne avdekke og kommunisere de ver-dier og kunnskaper som særpreger og kan utvikle organisasjonen, og ha utviklet sine personlige leder-egenskaper og kunne utvise trygg-het i lederrollen. Det spesielle med Diakonhjemmet Høyskole er insti-tusjonens forankring i den kristne kulturarv – uten at Bibelen på noen måte er pensum.

– Nei, det er Diakonhjemmets verdier. De blir ikke pådyttet stu-dentene. De møter med etiske og moralske overbevisninger, og vi ønsker gjennom studiet å bidra til at studentene blir mer bevisst sine egne verdier, og blir tryggere på dem i forhold til ledergjerningen sin. Vi har selvsagt kristne studen-ter, men også humanetiker og stu-denter fra andre trossamfunn, blant annet islam, sier seksjonsleder Leif M. Stapnes.

Store utfordringerHan legger til at dette er ikke noe problem, for gjennom stu-diet ønsker høyskolen å supplere den tradisjonelle utdanningen av ledere med fokus på organisasjo-ners grunnleggende verdier og på den måten danne grunnlag for et gjensidig forpliktende fellesskap og danne standarder for beslutninger som tas og det arbeid som utføres.

Ledere møter nye og større utfor-dringer i våre dager enn før. Dette krever igjen ny og større innsikt i verdier og evne til å lede medarbei-dere, uansett sektor.

Rektor Harald Askeland peker på at kravene til effektivitet, kvalitet, endring og brukerorientering bare øker. Virksomheter innenfor helse- og sosialtjenesten, frivillige orga-nisasjoner og i kirken må dermed balansere konkurrerende interesser og funksjoner.

– Slik øker betydningen av evne til avklaring av grunnleggende ver-dier, samt lederes dømmekraft og lederkompetanse som kombinerer teoretisk innsikt med utfordringer i hverdagen, sier han.

Annerledes master i ledelse

«Vi satser mer på leadership enn på management.»

LIV & LEDELSE

Verdibevissthet, dømmekraft og praktisk lederskap:

I 100 år har Diakonhjemmet drevet verdibasert ledelse. I dag er Diakonhjemmet Høyskole en moderne høyskole med bachelor- og masterprogrammer og forskningsbasert undervisning.

Diakonhjemmet er 120 år neste år. Det vokste fram fra den lavkirkelige vekkelsen

her i landet på 1800-tallet. I godt over 100 år har institusjonen tilbudt utdanning for kirke og samfunn.

DeltidsstudiumLederutdanning rettet mot helse- og sosial-tjenesten, kirke og menighet samt diakon-ale institusjoner har eksistert på institusjo-nens bygninger på Steinerud i Oslo siden 1974. Dagens bachelor- og masterprogram kom til i 2005. Masterprogrammet fi nan-

sieres i en kombinasjon av studieavgift fra studentene, statstilskudd og tilskudd fra Diakonhjemmet.

I mange tilfeller er det arbeidsgiver som fi nansierer hele eller deler av studiet, for som deltidsstudium er de fl este av studen-tene i full jobb ved siden av studiet. Noen få betaler studiet selv, men der er ikke så mange.

Coacher studenteneKravene til ledere – og dermed lederutdan-ning – har endret seg betraktelig i de årene som har gått, men ved opptak legger Dia-konhjemmet Høgskole fortsatt stor vekt på

å skape klasser med bred faglig bakgrunn. Utveksling av erfaringer på tvers av sekto-rer er en svært viktig del av læringsmiljøet.

Studentene våre kommer fra hele landet og møtes på høyskolen to ganger i året, til to samlinger her, hver av dem på to uker.

I tiden imellom holdes kontakten med skolen og medstudentene ved bruk av net-tet og det studienettverket som ligger der. I tillegg får hver student coaching/veiledning på egen lederrolle ved at dette inngår som et eget emne, gjennom studietiden.

– Det tilbudet tror jeg vi er alene om å ha, sier rektor og professor Harald Aske-land.

9 – UKEAVISEN LEDELSE

– Vårt mastergradsprogram er et kompetansegivende lederstudium medd en bevisst faglig profi l: Verdibevissthet, dømmekraft og praktisk lederskap.

Verdibasert ledelse i 100 år

TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 31

Det moderne Diakonhjemmet Høgskole driver både forskningsbasert kunnskap og kunnskapsbasert forskning, sier rektor Harald Askeland og seksjonsleder Leif M. Stapnes.

Bildetekst

FOTO: BJØRN R. JENSEN

LIV & LEDELSE

Bedriftsintern opplæring skreddersydd etter deres behov og forutsetninger

Ta kontakt med

Confex for det

kommende

internkurset!

internkurs@confex.no

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 31

BilBilBilBillBilBilBilBilBiBilBiBilBilBBBiliiiBillllBiliBilBBiBilBilBilldetdetdetdetdetdetdetdetdetedetdetdetdetdedetdetdetdetdetdetttdettdettteee eksekseksekseksekseksekseksksekskseksekekskekseksekeksekseksekseksekseksksstttttttttttttttttttt

FOTO: BJØRN ØØØ R. JENSEN

LIV & LEDELSE

TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING

32 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FOT

O: B

JØ

RN

R. J

EN

SE

N

Først skaffet Statoil seg en korrupsjonssak i Iran. Så skaffet Telenor seg en arbeidsmiljøsak i Bangladesh. Begge fl agget samfunnsansvar høyt, men gikk likevel rett inn i hver sin skandale.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

Omdømmet til de to selskapene stupte og media kunne grave i disse sakene i lange tider. Hva gikk galt? De hadde bommet på hver sine – like viktige – punkter om hvordan et styre og en ledelse skal fungere – på området samfunnsansvar, som på alle andre områder.

Se sammenhengerDet mener daglig leder av rådgiv-ningsselskapet Sigla AS, Ylva Lind-berg. Hun dro opp en sammenlig-ning mellom de to selskapenes handlemåte i sitt innlegg om sam-funnsansvar på Styredagen 2009 på Handelshøyskolen BI.

– Utgangspunktet for all virk-somhet må være at den kan bidra til strategiske, ansvarlige løsninger for globale utfordringer, fordi det skaper verdier for virksomheten og fordi det er riktig, sier Lindberg.

Men ikke rett og galt i sne-ver, sort/hvitt forstand, eller fra et moralsk perspektiv. For henne handler det om kunne se bunnlinje og ansvarlighet i sammenheng.

Driv kompetanse– Det handler om å forstå hvordan globale utfordringer som utvikling, miljø, fattigdom og korrupsjon påvirker en bedrift og hva som skal gjøres for å håndtere disse på en lønnsom og ansvarlig måte, fort-setter hun.

Det er igjen et spørsmål om ledelsen og virksomhetens kompe-tanse, mener hun. Virksomhetene står overfor betydelige utfordringer på samfunnsansvar i dag – med

klima på toppen av en allerede lang liste med ressursmangel, korrup-sjon og fattigdom i mange land hvor det samtidig kan være kommersi-elt interessant å drive virksomhet. Utfordringene kan påvirke bedrif-tenes konkurranseevne og verdiska-ping i betydelig grad.

Øv på rolledeling– De som ikke er godt nok rustet, løper betydelig risiko. Ett viktig punkt er derfor at omverdensforstå-else og samfunnsansvar må inn i bedriftens egne kompetansepro-grammer og være en del av lederut-viklingen. Det vil de ha igjen for når media banker på døren, men altså

også på bunnlinjen, sier Lindberg.Et annet punkt for eierne, styret

og ledelsen er å gjøre forståelsen for omverden og samfunnsansvar relevant for strategi- og innova-sjonsprosessene i virksomheten. Og styret har et selv-stendig ansvar: Det har ikke bare ansvar for å reagere, men også agere. Lind-berg mener den største tabben man kan gjøre er å håpe at det går over – en forståelig reak-sjon, men ødeleggende. Det er også avgjørende, som forskjellen mellom

Statoil og Telenor viser. Styret rolle består av fi re hovedoppgaver, mener hun, og dette gjelder generelt, ikke bare for samfunnsansvar:

Finn risikoområder– Den første oppgaven er å sikre at bedriften etterlever interne og eksterne krav og retningslinjer. Dette er mer enn kontroll, det hand-ler om god og systematisk oppføl-ging. Det andre er risiko, det vil si å forstå viktige risikoområder og sikre at bedriften har de nødvendige ressurser som skal til for å hånd-

tere dem – inkludert gode prosesser og klar arbeidsdeling når det «brenner», forklarer Lindberg.

Det tredje punk-tet er strategi. Det vil si hva selskapet skal prioritere, hvor det skal brukes ressurser

og hva virksomheten skal satse på. Det fjerde punktet kaller hun kul-tur, organisasjon og ledelse – hvor-

dan verdier omdannes til praktisk handling.

– Still deg spørsmålet om virk-somheten er hensiktsmessig orga-nisert og har den ledelsen som skal til for å nå målene i strategien

Vis ledelses ansvarI tilfellet Statoil var det mistanke om korrupsjon i forbindelse med selskapets engasjement i Iran. Der var det den interne revisjonen som påpekte at ting hadde gått galt, og varslet konsernsjef og styreleder, som igjen varslet styret.

– Statoil hadde her inngått en avtale som var i strid med egne retningslinjer, amerikansk lov og den nye norske korrupsjonsloven. Dette ble oppdaget og påpekt av internrevisjonen – det vil si at oppfølgingssystemene i selska-pet fungerte slik de skulle. Men enkeltpersoner i ledelsen valgte å se bort fra dette. Det var her det gikk galt – i forhold til punktet om kultur og ledelse, konstaterer Lindberg.

«Globale utfordringer påvirker din bedrift.»

Livet hjemme blir lettere og lykkeligere hvis man er glad og entusiastisk når man er på jobb.

Det er amerikanske forskere ved Kansas State University som har fått 67 universitetsmedarbeidere til å rapportere om arbeidsdager og hjemmetrivsel, skriver videnskap.dk. En arbeidsdag med humør, engasjement og fordypelse i aktivi-teter gjør oss så glade og tilfredse

at vi føler oss som bedre kjærester, fl inkere til å takle problemer og får lyst til å skape et godt miljø i hjemmet.

Ifølge forskerne er det følelsen av engasjement, ikke arbeids-mengde eller arbeidstid, som gir overskudd. En god arbeidsdag kan bli etterfulgt av en dårlig en, hvil-ket i neste omgangen kan påvirke stemningen hjemme.

Engasjert på jobb, glad hjemmeFærre lederskifterI tredje kvartal skiftet 970 bedrif-ter med omsetning over fem milli-oner kroner ut daglig leder. Dette er 12 prosent færre lederskifter enn i fjor på samme tid, viser beregninger Experian har gjort for Finansavisen.

I tredje kvartal har to av ti bedrif-ter med omsetning over fem milli-oner skiftet ut sjefen. Utskiftnings-takten faller, og aller mest faller den blant store bedrifter med omsetning

over 250 millioner kroner, skriver Finansavisen. For unge som ønsker å komme inn som toppsjef, er det viktig først å bygge en god akade-misk plattform, sier hodejeger Arne Gunnar Dokken i Delphi Consulting til samme avis. Han påpeker at utdannelsen ikke bare forteller noe om faglig nivå. Den sier like mye om ambisjoner, holdninger og intellektu-ell kapasitet.

LIV & LEDELSE

Det gjelder å tolke omverden og skjæringspunktet mellom virksomheten og samfunnet – og kunne ta de rette konsekvensene av det, sier daglig leder i Sigla, Ylva Lindberg.

Styrk styretStyrk styretOmdømme mellom bunnlinje og samfunnsansvar:

Virksomhetene står overfor betydelige utfordringer på samfunnsansvar i dag – med klima på toppen av en allerede lang liste med ressursmangel, kor-rupsjon og fattigdom i mange land hvor det samtidig kan være kommersielt interessant å drive virksomhet.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 33

Øv regler og rutinerI tilfellet Telenor var det selskapets underleverandører i Bangladesh som i sin virksomhet brøt både mot Telenors etiske retningslinjer og lokal HMS-lovgivning i Bangla-desh. Fabrikkene, som produserte mobilmaster for Telenors dattersel-skap Grameenphone, hadde helse-farlige arbeidsforhold, barnearbeid og miljøfarlig utslipp.

– Her var også retningslinjene på plass, men oppfølgingen var for dårlig. I utgangspunktet hadde ikke selskapet god nok forståelse for utfordringene ved å kjøpe fra fabrik-ker i Bangladesh, med sine dår-lige arbeidsforhold og manglende etterfølgelse av lover og regler. Man burde ha visst. Når avsløringene kom, ble det handlet umiddelbart, både fra ledelse og styre, og iverk-satt tiltak for forbedringer – både på kort og lang sikt, sier Lindberg.

Tolk omgivelseneMed felles utgangspunkt – å vise samfunnsansvar – men med ulike

feil kom de galt ut når problemene meldte seg. Disse to tilfellene har fått henne til å stille styreledere og styremedlemmer tre vesentlige spørsmål omkring virksomheters samfunnsansvar og hvordan virk-somhetene skal sikre seg å være på høyden:

– Har vi den kompetansen vi trenger – i styret, hos topplederen og i organisasjonen? Vi må være like gode på å skjønne samfunnet rundt oss som det vi er på stra-tegi, regnskap eller innovasjon. Som Statkraft sier det: Før vi spren-ger skal vi forstå fjellgrunnen. Før vi forplikter oss må vi forstå sam-funnet rundt oss, sier hun.

Styret må dessuten spørre seg om virksomheten har en adminis-trerende direktør som ser denne dimensjonen og sørger for sys-tematisk kompetanseutvikling i hele bedriften.

Støtt diskusjonenStyret må spørre seg om virksom-heten har metoder for å identifi sere, analysere og håndtere risikoer og muligheter – både i strategiarbeidet og i bedriftens daglige drift. Sist, men ikke minst, må spørsmålet bli om virksomheten har en kultur og en arbeidsform som fremmer åpen-het og refl eksjon.

– Dette vil si gode og åpne disku-sjoner som kan identifi sere proble-matiske områder og som fremmer tvil og tro heller enn sort / hvitt. –

ikke tvil og tro i emosjonell eller religiøs forstand, men åpenhet for å stille spørsmål, fremme usikker-het, alternativer og dilemmaer.

Dette er en generell utfordring i sty-rearbeid som blir satt på sin spiss når man diskuterer spørsmål knyttet til omverdensforståelse og samfunns-ansvar, sier daglig leder Ylva Lind-berg i rådgivningsselskapet Sigla.

Bli bedre på å ta samfunnsansvarSamfunnsansvar er ikke en side av ledelsens arbeid som er forbeholdt de store virksomhetene. Det angår i like stor grad alle virksomheter – private og offentlige – og spørsmål om hvil-ken rolle din bedrift spiller i på dette området, bør ikke komme som noen overraskelse på hverken styret eller ledelsen. Og da bør det ikke bare være ord. Her er noen grunnleggende råd fra Ylva Lindberg i rådgivningsselskapet Sigla om hvordan du kan gå fram for å sikre at bedriften din faktisk tar samfunnsansvar. Lindberg har jobbet i blant annet McKinsey, Orkla og KLP Kapi-talforvaltning og holder nå på i sitt tiende år på dette området, de fi re siste i sitt eget selskap Sigla, med strategi, samfunnsan-svar og markedsføring:

1 OverblikkFørst av alt – ta for deg bedriftens kjernevirksomhet og bruk den som utgangspunkt. Samfunnsansvar handler ikke om en lang liste over hva bedriften din må gjøre. En god strategi for samfunnsansvar tar derimot utgangspunkt i hva bedriften driver med til daglig.

2 Strategi Kartlegg hvilke risikoer og muligheter virksomheten din har i forhold til miljø, klima, utvikling, fattigdom, korrupsjon og etikk – med utgangspunkt i bedriftens kjernevirksomhet og de markeder den opererer i. Forstå hvordan risikoene kan håndte-res og mulighetene realiseres.

3 FellesskapDet er ikke meningen at du skal holde på med dette alene. Derimot må du fi nne fram til hvilken kompetanse og hvilke ressurser som trengs hva virksomheten selv har og hva dere må lære – og så hvem må dere samarbeide med: Andre bedrifter, myndigheter eller organisasjoner?

4 IntegreringEn vanlig felle er å kjøre etikk og samfunnsansvar ut på et side-spor, og ikke la det bli en del av bedriftens vanlige virksomhet og prosesser. Samfunnsansvar må integreres i alle virksomhe-tens aktiviteter og bli en del av dens ledelse, kompetanseutvik-ling og beslutningsprosesser.

5 LedelseFor at samfunnsansvar skal kunne bli en strategi, må den forankres fortrinnsvis på styrenivå. Noen må ha, og ta, ansvar. Virksomheter blir ikke skarpe på innovasjon uten at noen tar ansvar for å drive prosessene. Det samme gjelder samfunnsan-svar. Med andre ord: Ta ledelsen!

LEDERVERKTØY

FOT

O: J

ON

HA

UG

E/S

CA

NP

IX

FOT

O: J

ON

HA

CU

GE

/SC

AN

PIX

j g

«Styret må ikke bare reagere, men også agere.»

Ta vare på nei-menneskeneEr nei-mennesker bremseklosser? Møter du dem på rett måte kan de bidra til at dere lykkes.

Det er lett å bli småirritert når forslagene dine blir møtt med et kontant «det går ikke». Negative kommentarer kan imidlertid brukes som en motor i endringsarbeid, mener den svenske endringskon-sulenten Lars Hornborg.

Han sier til Kvalitetsmagasinet at nei-mennes-kene er viktige ressurser. Ofte sitter de inne med mye erfaring og kunnskap om hvordan foretaket fungerer. Når de yter til dels massiv motstand, er

det som regel fordi de er redde for å rasere det som fungerer godt i dag.

Hvordan kan en leder snu motstand til noe positivt? Hornborg anbefaler at lederen samler medarbeidere og presenterer sin idé til forand-ring. Deretter ber han medarbeiderne om hjelp til å legge opp reiseruten. De løfter fram tanker om hva som kan gå galt på veien, og snakker om hvordan man skal handle for å unngå feilstegene. Trikset er etter sigende å gjøre problemer om til retningslinjer, vurderinger og veivalg.

Hjemmelivet blir bedre hvis Hjemmelivet blir bedre hvis man trives med jobben sin.man trives med jobben sin. Nei-mennesker kan i noen tilfeller være en Nei-mennesker kan i noen tilfeller være en

viktig ressurs for bedriften.viktig ressurs for bedriften.

LIV & LEDELSE

Flere lederverktøy fi nner du påukeavisenledelse.no

Skandalesaken i Bangladesh førte til at Telenors omdømme stupte. De etiske retningslinjene var på plass, men opp-følgingen var for dårlig. Når avsløringene kom ble det imidlertid handlet raskt. Bildet er fra et styremøte i Telenor i 2008, hvor direktør Pål Kvalheim (t.v.) og styreleder Harald Norvik (midten) svarer på spørsmål fra pressen.

34 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

En dag denne uka satt min datter ved siden av Fredrik i musikktimen. Jeg nøyer meg med å skrive Fredrik her i avisen skjønt jeg kjenner

etternavnet og vet hvor han bor. Jeg kunne stått i buskene og kastet meg over ham hvis jeg ville.

Han er en pusling på ni år.

Men glem det, Fred-rik! Alt årna seg.

Det som skjedde var at Fredrik ga min datter en leksjon i hva som er kul oppførsel. Lærdommen svei. Hun gråt fra hun kom hjem og til hun ringte meg på mobilen i åttetiden.

– Fredrik og jeg satt ved siden av hverandre i musikken, sa hun med stor selvkontroll.

– Er det derfor du grå-ter? spurte jeg.

– Ja! Pause med hikst.– Det var så fælt! Læreren var på gangen. Vi satt

der lissom. Jeg tror jeg sa noe bare. Snakket litt, sa hun i ett eneste støt.

I bakgrunnen kunne jeg høre hennes storebror kjøre rullebrett over parketten. Hun enset det ikke. Hun holdt tråden. Min datter var såret i noe personlig.

Hun fortsatte: – Jeg snudde meg og så på Fredrik, og han så litt rar ut, og da sa han: «Hvem er det du snakker med?»

Ny pause med hikst.– Hva svarte du da? spurte jeg.– Jeg sa at jeg tror jeg snakket til meg selv, men jeg

er ikke helt sikker, hulket hun.– Sa du det?– Ja! Og så sa han: «Du snakker med deg selv.»– Fredrik sa det?– Ja!– Greit nok, sa jeg.– Så spurte jeg ham om han syntes jeg var rar, sa

hun.– Hva svarte Fredrik

da?– Han nikket! klyn-

ket hun.Jeg: – Auda. Det er

derfor du er lei deg?Hun meget tydelig:

– Ja!– Jeg skjønner deg

godt, sa jeg. – Pyton, ekkelt, fryktelig. Sånt som du

Krok krøkes (liveopptak)

Ellen Kjos-Kendall

Jan Spurkeland

LisaWade

«Akkurat da kjente du hvor vondt det gjør at andre synes du er rar.»

Berit Cappelen

Morten Müller-Nilssen

GryEspedal

Å oppdage at andre syns du er

MER ENN JOBBENAv TERJE BORGTerje Borg er tidligere reklame-mann, utdannet tømrer – nå fl uefi sker, foredragsholder og skriver i avisen av og til.E-post: terje.borg@c2i.net

LIV & LEDELSE

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 35

rar er kanskje en av de tøffeste leksene man får på skolen, skriver Terje Borg.

har vært med på i dag, er noe av det vanskeligste å lære på skolen. Eller kanskje ikke det vanskeligste, men vondest eller fælest.

– Hva da? spurte hun.– Å lære hva som er kult, sa jeg: – Det lærer man

på skolen og alltid ellers når man er sammen med de andre. Noen ting er kule å gjøre, andre ting er ikke kule å gjøre. Å snakke med seg selv så andre hører det, er en ting som ikke er kult å gjøre. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men alle prøver å la være å gjøre det, og alle synes det er fl aut hvis de blir tatt på fersken i det.

– Ja! Det var fl aut! sa hun.– Den følelsen kalles skam, og den er veldig sterk,

sa jeg.– Mm, sa hun.– Du spurte Fredrik om han syntes du var rar, ikke

sant?– Jo, og han nikket!– Akkurat da kjente du hvor vondt det gjør at

andre synes du er rar. Du fi kk deg en på trynet. Det er det skam er til for. Å få oss til å la være å gjøre rare ting og heller gjøre ting som er vanlige der vi bor og der vi jobber. Du kommer til å føle deg sånn som i

dag hver eneste gang du gjør noe som de andre har blitt enige om at er rart. Det kommer til å skje mange ganger. Det slutter aldri. Voksne har det også sånn.

– Har de? sa hun.– Alle sammen. På alle jobber og over alt, på

fotballtreninga, hos tannlegen og i begravelser. – Hva gjør de hvis noen spør dem da?– De prøver å late som ingenting. Det er det

man g jør, late som ingenting. Gjorde ikke du også det?

– Gråter de?– Nesten ingen. I hvert fall ikke når noen ser dem.

LIV & LEDELSE

36 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

USAs statsgjeld

Grafen viser at president Barack Obama har svært mye mindre hand-lingsrom enn sin forgjenger fordi statsgjelden er blitt så stor.

Rammet av krisen

Spillekasinoer har tidligere vært regnet som relativt uavhengig av konjunkturer, men nå dokumen-terer det amerikanske tidsskriftet Business Week at også disse mer-ker virkningene av fi nanskrisen. Kasinoene, som er vant til vekst hvert eneste år, måtte fi nne seg i en nedgang på fem prosent i 2008.

12

11

10

9

8

7 04 05 06 07 08 09Kilde: Holberg Fondene

Statsgjeld i USAAntall tusen mrd. USD

+2000 mrd. USD

NÆRINGSLIV & NYSKAPING

Norske designere satser på eksport

«Vi ble enige om å ta en læretid i næringslivet før vi startet selv. Det har gitt oss erfaringer som vi aldri ville klart oss uten.»

Britene er i ferd med å få øynene opp for at norske designere kan mer en å lage møbler. Norske glass, kopper, fat og lamper er også i ferd med å få plass i butikkhyllene på øyriket. En av grunnene til det er deltakelsen på den internasjonale utstillingen 100 % Design, hvor Norge har vært med siden 2003.

AV DAG HÅKON HELLEVIK

dhh@ukeavisen.no

Årets utstilling fant sted i Earls Court i London, hvor den norske paviljongen 100 % Norway besto av drøyt 20 deltakende bedrif-ter. De spente fra den etablerte møbelprodusenten Håg og ned til små en- og tomannsvirksom-heter.

– Storbri-tannia er ikke noe lett mar-ked å erobre for designpro-dukter, fastslår Thomas Aal-stad. Han er ansvarlig for den norske ambassa-dens arbeid med utstillingen.

– Vi ser imid-lertid at aktører som porselens-produsentene Wik & Walsøe, glasskunstneren

Anne Haavind og lampedesigne-ren Cathrine Kullberg er i ferd med å få et fotfeste. Det samme gjelder Northern Lightning, som også satser på belysning. I tillegg bruker også større aktører, som møbelprodusentene Håg og Fora Form, utstillingen som en salgs-plattform, påpeker Aastad.

Den norske deltakelsen på 100 % Design er sponset av aktø-rer som Inno-vasjon Norge, Norsk Indus-tri, og Norsk Designråd, i til-legg til ambas-saden. Det stil-les en del krav til deltakerne, som at de satser aktivt på det bri-tiske markedet og at de bruker utstillingen til å sette opp avtaler

med potensielle kontakter. Men

på en internasjonal utstilling av dette kaliberet er ikke mulighetene begrenset til Storbritannia.

– Du kan like gjerne ende opp med en kontrakt i Norge, eller møte en mulig distributør fra en hvilken som helst del av verden. Dette er en verdensomspennende messe, og den fører også med seg presseoppslag som legges merke til internasjonalt, sier Aastaad.

Den norske standen har blitt omtalt i medier som Financial Times og Daily Telegraph, og i tillegg fi kk de norske designerne drahjelp av livsstilsmagasinet Wallpaper, som hadde 22-siders seksjon om Norge i sin siste utgave.

– I tillegg opplever bedriftene at deltakelsen her fører med seg mye omtale også hjemme i Norge, sier Thomas Aastad.

Den norske standen, laget av Jonas Stokke og Øystein Austad etter mal av en gammel tørrfi sk-hjell, hadde anslagsvis 12.000 besøkende i løpet av fi re dager.

Ragnhild Wik (t.h.) og Linda Svedal Walsøe har gått fra å være kleinnkjøpere til å starte egne porselensvirksomhet.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 37

Hvor er de beste arbeidsplassene i 2020?

Analyseselskapet You Gov har på vegne av publikasjonen Mandag Morgen spurt folk om hvor de tror de beste arbeidsplassene vil være om ti år. Svarene ser du i søylene ved siden av. Industrien kommer dårligst ut, og det liker direktør Trygve Østmo i Norsk Industri dårlig. – Jeg tror det bare vil bli morsommere og morsommere å jobbe i industrien, blant annet fordi det stilles stadig større kompetansekrav, sier han til Mandag Morgen.

9

6

3

0

-3

-6 0403020100 05 06 07 08Kilde: Business Week

Gambling i USAÅrlig endring i nettogevinst i prosent

Indu-stri

11,5%

15%

21%30%

32%

Helse

Handels- og service-næringene Kommune

og stat

Rådgivning, konsulent-virksomhet, IKT

Kilde: Mandag Morgen

Beste arbeidsplasserom 10 år?

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Saken fortsetter:Elg med soloppgang

Holdt planene varme i 14 årDet er ikke alle som planlegger en etablering like grundig som Ragnhild Wik og Linda Svedal Walsøe. Fra de bestemte seg for å starte bedrift sammen og til de gjorde planene til virkelighet, tok det 14 år.

– Vi gjorde en avtalte da vi var stu-denter sammen tidlig på 90-tallet, men vi ble også enige om at vi burde ta en læretid i næringslivet først. Det har gitt oss erfaringer som vi nå ser at vi aldri ville klart oss uten, fastslår Ragnhild Wik.

Etter endt utdannelse startet de en yrkeskarriere på hver sin kant. Begge drev en periode med design og innkjøp av klær, hovedsakelig enkle hverdagsklær som ble pro-dusert i Asia. Etter noen år fl yttet Ragnhild Wik til Porsgrunds Porse-lænsfabrik, hvor hun fi kk jobb som designsjef.

– Men vi holdt kontakt, og en eventuell bedrift var stadig tema hver gang vi møttes, forteller hun.

Varig verdiBeslutningen tok de i 2006. Begge satt i godt etablerte jobber og hadde

økonomi til å satse, men i motsatt vekstskål lå den tryggheten

som alltid ligger i en leder jobb i en etablert virksom-

het.– Den avgjørende

grunnen for å ta det store steget var ønsket om å lage noe av varig verdi, sier Ragnhild

Wik. – Vi hadde gått det

meste av læretiden vår i en bruk-og-kast-bransje. Vi

hadde laget fritidsjakker, trøyer og grilldresser, ting som blir borte med slitasje og med skiftende moter. I år er det inn med rosa og ut med gult. I lengden var ikke dette tilfredsstil-lende for noen av oss. Dessuten fører en lederkarrière til at du kommer len-ger og lengre unna de skapende pro-sessene. Vi ønsket oss begge tilbake dit vi opprinnelig kom fra.

Viktige arbeidsplasserEn annen grunntanke var å kunne

skape arbeidsplasser i en del av ver-den hvor bedriften kunne utgjøre en forskjell.

– Selvsagt er mange typer indus-triproduksjon for dyr til å kunne legges til Norge, men for oss var det minst like viktig å kunne bidra til økonomien i et land som har behov for arbeidsplasser. Vi kjente Asia godt begge to, og vi valgte Bangladesh fordi behovet der er spesielt stort.

– Hva med de etiske fallgruvene som følger med billig produksjon i et fattig land?

–Vi har selvfølgelig etiske betin-gelser innbakt i kontraktene, og ettersom vi er en liten bedrift med bare tre leverandører, er dette noe vi også kan følge med på selv. I tillegg satt vi på nettverk av både lokale og vestlige aktører som kunne gi oss meldinger om forholdene hos ulike aktuelle sam-arbeidspartnere. En annen sak er at pro-duksjon av porselen er et avansert hånd-verksfag som ikke kan gjøres av barne-arbeidere eller hvem som helst fra gata.

Mange ideerSelv om Ragnhild Wik hadde fl yttet fra tekstil til porselen i løpet av den omtalte læretiden, var ikke dette noen selvsagt bransje for de to å starte i. De vurderte fl ere bransjer og materialer, som tekstil, metall og skinn, før de bestemte seg.

– Til slutt var det knapt en eneste idé som ikke var gjennomdiskutert. Valget ble tatt fordi porselen av god kvalitet er så holdbart, både fysisk og følelsesmessig. Det vekker min-ner å arve eller gjenfi nne noe som tante hadde for lenge siden, et møn-ster du kjenner fra oppveksten. Vi vil gjerne lage noe som fremtidens generasjoner kan huske og ha glede

av i tiårene som kommer.– Men slikt fi nnes det vel mer enn

nok av?– Egentlig ikke. Mye av det vi

bruker til daglig er billige ting som vil forsvinne. Vi sikter oss inn på et markedssegment som er såpass dyrt at de fl este kanskje må samle over tid, men ikke så eksklusivt at det blir kunst uten volum. Samti-dig vil vi gjøre oss synlige gjennom å lage mønstre og former som vil

være like holdbare som selve gjenstanden, og som kan

markere oss som nor-ske. Det nyeste nor-ske varemerket på dette markedet er Figgjo, som kom på 1940-tallet. Det aller meste av det porsele-

net som legges under juletrærne og på gavebor-

dene i Norge i dag er dansk, svensk eller fi nsk.

Egne pengerWik & Walsøe er fortsatt heleid av Wik og Walsøe. De to har ingen eksterne investorer, og vil heller ikke ha det. De har heller ingen eksterne ansatte. De reiser til Bangladesh et par ganger i året og overvåker produksjonen, og de leier inn regnskapsfører og vareho-telltjenester. Alt annet gjør de fra en brakke på en gratis tomt på en familieeiendom i Fredrikstad. De har skutt inn i underkant av en halv million kroner hver og satser på at veksten skal skje for egne, og ikke

for lånte, penger. – Vi fl yter på vår egen industri-

kompetanse, uten den hadde vi ikke fått dette prosjektet på beina. Det første hele driftsåret var 2008, som ga en omsetning på 1,8 milli-oner kroner. I år håper vi å runde fi re. Foreløpig er det bare nok til en beskjeden lønnsutbetaling, men i en norsk designsammenheng er fak-tisk omsetningen vår stor allerede. De fl este designere lever av mindre enkeltoppdrag og ikke av massepro-duksjon, påpeker Ragnhild Wik.

Årets deltakelse på 100 % Nor-way var den tredje på rad for Wik og Walsøe. Det er en forutsetning for deltakelse at bedriftene satser på salg til det britiske markedet, selv om responsen like gjerne kan bli en kontakt i Langesund eller Los Angeles som i London.

– Synligheten er veldig viktig, og så får vi vurdere de henvendel-sene vi får. Vi skal ha en kontrol-lert vekst, og da er det grenser for hvilke utenlandsmarkeder vi kan gå inn på. Vårt største eksportmarked i dag er Japan, og salget dit kom i stand gjennom en distributør vi traff på en messe i Stockholm. Vi selger gjennom tre forretninger i Storbritannia også, men skal det bli stort, er vi avhengig av en god distributør også der.

Det er ikke grundig somFra de bestetil de gjorde

– Vi gjorde en adenter sammenmen vi ble også ta en læretid i Det har gitt ossnå ser at vi aldrifastslår Ragnhi

Etter endt uten yrkeskarrierBegge drev en pog innkjøp av enkle hverdagsdusert i Asia. ERagnhild Wik tilænsfabrik, hvodesignsjef.

– Men vi hoeventuell bedrhver gang vi mø

Varig verdiBeslutningen tosatt i godt etable

økonomi til å vekstskål

som alljobb i

het.–

grustoomver

Wik–

meste en bruk

hadde laget fgrilldresser, tingslitasje og med ser det inn med I lengden var iklende for noen aven lederkarrière ger og lengre unsessene. Vi ønskdit vi opprinneli

Viktige arbeiEn annen grun

oldene m-

n

være likgjen

m

njul

Wik og Walsøe vil gjerne bruke tradisjonelle norske motiver og vil gjøre denne alven til ett av sine kjennemerker.

38 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Fortsettelse fra forrige side: Holdt planene varme i 14 år

– Hva slags spinnville folk er det som kjøper noe slikt?

– Ganske mange, humrer en fornøyd daglig leder Ove Rogne.

– Elgen er utsolgt fra Hong Kong til Paris, og har skaffet oss ganske mye presseomtale. He he …

Ove Rogne og hans kollega Jør-gen Svendgård la ned grunnsteinen for lysprodusenten Northern Ligh-ting over noen øl ved Bislet i Oslo i

2004. De hadde vært kolleger i en virksomhet hvor lyset på alle måter hadde gått, nemlig Arthur Ander-sen. Nå jobbet de i det som var for-lengelsen av den norske avdelingen av det avdøde konsernet. Her var de ikke verken kunstnere eller desig-nere, de var bedriftsrådgivere.

Og det ble lys – Jeg fi kk interesse for belysning

gjennom et prosjekt hvor dette hadde vært en av oppgavene. For-retningsideen som grodde fram var å skape en fabrikkuavhengig lysprodusent, med designerne som samarbeidspartnere og ikke som ansatte. Designere med gode prosjekter kunne komme til oss, og vi med vår businesskompe-tanse kunne organisere produk-sjon, markedsføring og salg av de ideene vi trodde på.

Resultatet er blitt en bedrift som i dag har seks ansatte, og som selger produkter fra 16 ulike designere. Et tredvetall produkter går til kunder i 20 land, med Italia som det største markedet utenfor Skandinavia. De små pendlene og bordlampene er å fi nne, men mye av utvalget består av ruvende gulvlamper på opptil et par meter eller deromkring.

Nordisk uttrykkSom navnet indikerer, ønsker Northern Lighting å gi et nordisk inntrykk. For lyset er spesielt i en del av verden med mye vinter-mørke påpeker Rogne. Den nord-norske dialekten røper at mange av de mørke vinterkveldene er selvopplevde.

– Vi bruker mye tre, som er et tradisjonelt nordisk materiale, men fordi vi handler produksjo-nen ute, er ikke materialvalget noen begrensning. Vi ser etter pro-dukter som passer i den skandina-viske etterkrigs designtradisjonen

med vekt på funksjon og linjer. Vi kaller oss «mood-makers» og er opptatt av stemningslys. Flere av produktene er for øvrig gamle design som vi har plukket fram fra gamle hyller. Det eldste, taklam-pen Dokka, tegnet av Birger Dahl, ble kåret til verdens fi neste lampe på en designutstilling i 1954, for-teller Rogne.

Northern Lighting har blitt såpass godt kjent at det strømmer til med forslag fra håpefulle lampedesignere som mener å ha laget noe som kan settes i pro-duksjon. Det kan komme så mye som 15 forslag i uka. Fra hele Europa.

– Hvor blir det av den nordiske stilen da?

– Hvis noen kommer opp med ideer som har et nordisk preg, så spiller det vel ingen rolle hvor designeren bor. Vi har produkter ute som er laget av en gruppe spanjoler. Vi ender opp med å ta livet av det aller meste vi får inn, men det store utvalget er en styrke og ikke et problem. Vi trenger ikke å fø noen egen FoU-avdeling, og jeg tror bedrifter med for få produk-

tideer har det vanskeligere enn de som har mange. Vi har en løst sammensatt gruppe «venner» i form av distributører, butikker og andre designere som hjelper oss med å vurdere de forslagene vi får.

Slippe felleneKundene kan litt enkelt deles i to

kategorier: Butik-ker og arkitekter. Et markedsseg-ment er butik-kene, som får varene direkte eller gjennom lokale distributø-rer. Det andre er prosjektmarke-det, hvor Rogne og kollegene sel-ger til innkjøpere bak eksempelvis større hoteller eller kontorbygg.

– Da reiser du rundt og selger med en koffert full

av elgen Moo?– Akkurat han er det best å ta

med i katalogform. Og når det skal selges og forhandles, er det greit at vi som gjør den delen av jobben, har en bred næringslivsbakgrunn. Slik kan alle gjøre det de faktisk kan, og slik kan de designerne som ønsker å jobbe med oss slippe unna de klassiske gründerfellene, fastslår Ove Rogne.

Elg med soloppgang

LEDERUTDANNINGVelg mellom to dagers kurs eller videreføring til høyere utdanning.Våre kurs i praktisk rettet ledelse blir stadig mer populære. En av fordelene er at kursene kan videreføres til høyere utdanning i regi av vår samarbeidspartner

Universitetet i Agder. Hvert kurs er på to dager, med en videreføring og fordypning på to dager og påfølgende eksamen.

Bestått eksamen gir 5 studiepoeng.Organisasjonskultur 22. og 23. oktoberOrganisasjonskultur 22. og 23. oktober

Strategisk ledelse og målstyring 27. og 28. oktoberStrategisk ledelse og målstyring 27. og 28. oktober

Andre spennende kurs har vi satt opp i Oslo denne høsten:

Selvskading blant barn og unge 15. og 16. oktoberSelvskading blant barn og unge 15. og 16. oktober

Glød, inspirasjon og arbeidsglede 3. og 4. desemberGlød, inspirasjon og arbeidsglede 3. og 4. desember

For nærmere omtale og program se:For nærmere omtale og program se:

www.klm-lahnstein.comwww.klm-lahnstein.com

Chalet i spaniaVILLA-KLM, et stort hus med plass til mange, 600 kvadratmeter på en 3 mål stor eiendom med stort svømmebasseng, utegrill, rik vegetasjon

av sydlandske planter og et fullt utstyrt hus med plass til opp til 20 personer eller fl er.

LAHNSTEIN a.s

Hvis det stua mangler er én kvadratmeter lysende elghode i glassfi ber over sofaen, så kan dette ordnes. Elgen, som stråler som en soloppgang, kan skaffes fra Northern Lighting AS og koster 7500 kroner, antakelig mye billigere enn å bruke en uke i skogen for å skyte en ordentlig elg selv.

«Forretnings-ideen som grodde fram var å skape en fabrikkuavhengig lysprodusent, med designerne som samarbeids-partnere og ikke som ansatte.»

Northern Lighting var i år med på 100 % Norway i London for tredje gang. I sofaen sitter de fi re hovedeierne, som mellom seg eier 90 pro-

sent av bedriften. Fra venstre Trond Svendgård, Erlend Lappegård, Ove Rogne og Jørgen Svendgård.

BEGGE FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

BOKGUIDEN

Universitetsgaten

Postboks 1990 Vika0125 O

slo

Navn:

Adresse:

Postnr/sted: Telefon:

Send kupongen per post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: info@norli.no

Jeg bestiller følgende bøker:___ stk. Resultatledelse à kr 295,-

___ stk. Likestillings- og diskrimineringslovene à kr 898,- ISBN 9788245002805

___ stk. Samfunnsansvar à kr 269,- ISBN 9788205381391

___ stk. Nytt perspektiv på organisasjon … à kr 549,- ISBN 9788205392878

___ stk. Relasjonsledelse (3. utgave) à kr 339,- ISBN 9788215014975

___ stk. Verdier og valg à kr 329,- ISBN 9788215014104

___ stk. Markedsføring på bedriftsmarkedet à kr 449,- ISBN 9788215014098

___ stk. Makt og verdighet à kr 598,- ISBN 9788202269968

___ stk. Finansrådgivers ansvar og plikter à kr 258,- ISBN 9788202307837

Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Porto

Gro GrandenSamfunnsansvarHva kan tillitsvalgte gjøre?Samfunnsansvar står stadig oftere på dagsordenen, både i tradisjo-nelle sammenhenger som selskapers ledelses- og styringsorganer, og i media. Denne boka er skrevet med sikte på å gi tillitsvalgte i flernasjonale selskaper bakgrunn for å arbeide med samfunnsan-svar i eget konsern.

Kr 269,-

Jan SpurkelandRelasjonsledelse3. utgaveLedelse handler om menneskekunnskap og om å skape gode rela-sjoner til viktige medspillere både innenfor og utenfor bedriften.Boken gir en innføring i sentrale sider ved relasjonsorientert ledelse, og ferdigheter innen dialog og kommunikasjon blir viet stor oppmerksomhet. Boken er praktisk tilrettelagt for anvendelse i hverdagen, og gir mange ideer og refleksjoner til leseren.

Kr 339,-

Harald Biong og Erik B NesMarkedsføring på bedriftsmarkedetB2B-markedsføring fra A til Å – 3.utgaveBoken tar for seg de spesielle utfordringene som markedsførere står ovenfor når bedrifter og organisasjoner er kjøpere av produk-ter og tjenester. Boken er rikt illustrert med praktiske eksempler som gir en grundig innføring i alle aspekter ved bedriftsmarkeds-føring.

Kr 449,-

Fred Wenstøp og Knut Lehre SeipVerdier og valg– verdibasert beslutningsanalyse i praksisViktige valg dreier seg om verdier. Denne boken beskriver valgsi-tuasjoner der verdier står på spill, og presenterer en systematisk beslutningsprosess som både tar hensyn til rasjonalitet, etikk og subjektive preferanser. Anvendelsen blir eksemplifisert på områ-der der verdier spiller en fremtredende rolle som i miljøspørsmål, CSR, helse og sosial omsorg, samt i domstolene. Boken er viktig for alle som tar avgjørende beslutninger der det er kryssende mål.

Kr 329,-

John-Erik StenbergResultatledelse– i teori og praksis!Mange dyktige ledere har lært seg å bruke resultatledelse til å sikre bedre resultater og verdi forankre ledelsesarbeidet. Resultatledelse har bidratt til utvikling av bedre og enklere ledelse, og denne boken viser hvordan det gjøres i praksis. Sammen med ledere i privat og offentlig virksomhet har vi siden starten av Considium Consulting Group i 1985 vært med på å utvikle resultatledelse. Boken reflekterer erfaringen og kompetansen vi har når det gjel-der å drive ledelse i praksis.

Kr 295,-

Hedlund, Mary-Ann og Brit Djupvik SemnerLikestillings- og diskrimineringsloveneBind I – med kommentarerLikestillings- og diskrimineringslovene bind I gir en oversikt over likestillingslovens utvikling samt en gjennomgang av aktuelle rettskilder, både nasjonale og internasjonale. Boken har en omfattende gjennomgang av praksis fra Klagenemnda for likestilling og Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Boken er et praktisk oppslagsverk for advokater, arbeidsgivere, fagforeninger og andre som søker informasjon om likestillings- og diskrimineringsretten.

Kr 898,-

Lee G. Bolman og Terrence E. DealNytt perspektiv på organisasjon og ledelseStruktur, sosiale relasjoner, politikk og symboler – 4. utgaveForfatternes erfaringer med organisasjoner blir i denne boken presentert i form av fire ulike fortolkningsrammer som man kan forstå og arbeide med organisasjoner ut i fra: den strukturelle, human-resource, den politiske og den symbolske. Ved å skifte mellom dem, eller kombinere dem, viser Bolman og Deal hvordan man får effektive muligheter til å forstå og mestre de utfordrin-ger som moderne organisasjoner stiller ledere overfor.

Kr 549,-

LNSFpfhmmgo

K

Steinar Bjartveit og Kjetil EikesetMakt og verdighetPerspektiver på ledelseBokens innhold befinner seg i skjæringspunktet mellom ledelse, organisasjonsteori, filosofi og psykologi. Inspirasjonen er hentet fra karakterene og tankegodset i renessansens Firenze, men også fra ledere og medarbeidere i norske organisasjoner som har vært med forfatterne til Firenze. Boken er rettet mot alle som ønsker å reflektere over eget ståsted i forhold til temaer som mennesket stadig vender tilbake til.

Kr 598,-

Jone EnghFinansrådgivers ansvar og plikterFinansrådgivning, investeringsrådgivning og andre råd knyttet til pengeplasseringer, sparing, forsikring og låneopptak er gjenstand for detaljerte reguleringer og krav til dem som yter råd. Det er disse reglene om rådgivning knyttet til plasseringer i finansielle produkter og/eller finansielle instrumenter, det vil si reglene om finansrådgivers offentlig- og privatrettslige ansvar og plikter, som er temaet for denne boken.

Kr 258,–

40 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSENÆRINGSLIV & NYSKAPING

Selskapenes resultater for tredje kvartal begyn-ner å komme på bordet. Foreløpig har det ikke kommet noen ubehage-lige overraskelser og deltakerne i Børsspeilet er mer optimistiske enn på lenge.

AV FRODE HAUKENES

haukenesfrode@gmail.com

– Starten på kvartaltalsseson-gen har vært meget god, konsta-terer analysesjef Stig Myrseth i Orion Securities.

Selv om bare knapt 15 prosent av selskapene har lagt fram sine tall, har de fl este levert resultater godt over forventningene.

Ifølge Myrseth er det først og fremst fi nanssektoren som står for skuffelsene.

Typisk vendingsfase– Vi har vært positive til verdens aksjemarkeder en god stund nå, og vi mener fortsatt forholdene ligger til rette for videre oppgang, sier porteføljeforvalter Håkon Sætre i Delphi Fondene.

– Markedet har det siste halv-året fått de bekreftelsene det tren-ger for å bli overbevist om at ver-densøkonomien ikke går inn i en depresjon, men tvert imot er på full fart ut av en resesjon. Det er typisk i slike faser at analytikerne løper et godt stykke bak investo-rene, og at markedet i perioder kan se litt dyrt ut basert på kon-sensus P/E.

– Det er også typisk ved ven-dingsfaser i økonomien at det fort-satt er et stort antall markedsak-tører som ikke klarer å fange opp dynamikken i fi nansmarkedene, og i økonomien, og fortsetter å fokuserer på problemene vi er i ferd med å legge bak oss, påpeker Sætre.

Alt peker oppDe tekniske analysene til Invest-tech.com peker nå i enda større grad mot videre oppgang, opplyser forskningssjef Geir Linløkken.

– Videre oppgang indikeres på både kort og lang sikt, forteller forskningssjefen og viser blant annet til de såkalte «hausse-indeksene» som viser at et fl ertall av investorene er optimistiske.

Aktivitet blant innsiderne er fortsatt lav, men de fl este som

handler er positive til egne sel-skaper.

– Ved eventuelle reaksjoner til-bake, har hovedindeksen på Oslo Børs støtte ved cirka 310 poeng. På oppsiden er det først motstand ved cirka 400 poeng, under streker Linløkken.

– Oktober og november er begge statistisk sett negative måneder, men fra 21. november og fram til begynnelsen av juni har indeksen de siste 27 årene i snitt steget hele 16,8 prosent, leg-ger han til.

«Grønne skudd»– Vi ser også gryende tegn til at etterspørselen begynner å ta seg opp igjen, påpeker Håkon Sætre.

Selskapene som har lagt fram svært oppløftende tall. Men enda viktigere er det at de melder om større forventninger til fremtiden, sier han.

Dette mener han er viktige og nødvendige tegn, og en naturlig fortsettelse på de gode tallene i forrige kvartal, som stort sett var basert på kostnadskutt.

– Nylig frigjorte tall viser også at Kinas eksport er i kraftig bedring. Det indikerer at noe er i ferd med å skje på etterspørsels-siden i verden, sier Sætre.

– Når det er sagt så går jo aksje-markedene i bølger, og korreksjo-ner på pluss/minus 10 prosent må forventes i kraftige oppgangsperio-der. Disse bør imidlertid betraktes

som kjøpsmulig-heter, presiserer porteføljeforval-teren.

Et varskuStig Myrseth peker for øvrig på at norske husholdninger kjøper andeler i aksjefond som aldri før.

– Vanligvis er det et varsku når privatinvestorer står i kø for å kjøpe aksjefond. Tilsvarende er det et kjøpssignal når de innløser andelene sine i stort omfang. Det kritiske spørsmålet er om de mas-sive fondskjøpene i år er unnta-ket som bekrefter regelen, eller om det representerer et kraftig salgssignal, sier Myrseth, og lar spørsmålet henge i luften.

Dette er BørsspeiletFem eksperter konkurrerer om å gjøre de beste plasseringene av 100 000 tenkte kroner. Porte-føljen fornyes i hver vanligvis hver 14. dag. Kurs er vektet snittkurs første 2 timer på både kjøp og salg. Hvis noen ønsker det, er det mulig å foreta kjøp og salg tirsdag etter en uke. (Nye anbefalinger må da komme innen børsåpning tirsdag.) Det skal være minimum tre og maksimum fem selskaper i porte-føljen, men ikke selskaper fra OB Standard.

Strutter av selvtillit Følg Børsspeilet på grunder.no

Nye porteføljer hver 14. dag

– Forholdene ligger fortsatt til rette for videre oppgang, sier Håkon Sætre i Delphi Fondene.

Forrige portefølje Ny portefølje

Selskap BeløpKurs

6. oktKurs

20. okt Resultat Selskap BeløpKurs

20.oktAnalysesjef Stig R. Myrseth, Orion SecuritiesDnBNOR 61930 67,75 71,14 3 099 Aker 64218 159,45Kitron 61930 2,50 2,74 5 945 Kitron 64218 2,74Telenor 61930 71,43 72,32 772 Rec 64218 42,16TTS Marine 61930 7,46 7,38 -664 Simrad Optronics 64218 4,17Denne runden 9 152

Hittil i år 156 871Kapital til investering 256 871

Forvalter Håkon H. Sætre, Delphi FondeneBWG Homes 34226 10,64 13,45 9 039 Norwegian Property 39696 11,35Norwegian Air Shuttle 34226 114,06 141,25 8 159 PGS 39696 62,60Seadrill 34226 120,52 132,35 3 360 Sevan Marine 39696 10,60Storebrand 34226 34,71 38,80 4 033 Songa 39696 32,75Veidekke 34226 43,57 47,08 2 757 Storebrand 39696 38,80Denne runden 27 348

Hittil i år 98 480Kapital til investering 198 480

Aksjemegler Arne Wessel-Berg, RS Platou Markets.Hurtigruten 32068 1,57 1,70 2 655 Grieg Seafood 35526 12,90Norsk Hydro 32068 38,74 43,65 4 064 Marine Harvest 35526 4,34Northern Offshore 32068 7,96 8,48 2 095 Northern Offshore 35526 8,48Norway Pelagic 32068 43,50 47,50 2 949 Rocksource 35526 3,89SeaBird Exploration 32068 2,09 2,60 7 825 Wilh. Wilhelmsen 35526 134,95Austevoll Seafood 36545 34,97 32,77 -2 299Grieg Seafood 36545 13,10 12,90 -558Marine Harvest 36545 4,65 4,34 -2 436Denne runden 17 290

Hittil i år 77 631Kapital til investering 177 631

Økonomisk Rapports superporteføljeHurtigruten 47163 1,57 1,70 3 905 Northern Offshore 150077 8,48Norsk Hydro 47163 38,74 43,65 5 978Royal Caribbean Cruises 47163 135,85 132,12 -1 295Denne runden 8 588

Hittil i år 50 077Kapital til investering 150 077

Forskningssjef Geir Linløkken, Investtech.comAktiv kapital 34658 40,00 41,00 866 Hurtigruten 37568 1,70Royal Caribbean Cruises 34658 135,86 132,12 -954 Jinhui shipping 37568 18,82Hurtigruten 34658 1,57 1,70 2 870 Northern Offshore 37568 8,48Norwegian Property 34658 9,04 11,35 8 856 Scandinavian Property 37568 1,41Denne runden 11 638

Hittil i år 50 272Kapital til investering 150 272

Aksjemegler Rolf-Otto Hansen, Sparebanken Nord-Norge Sec.Cermaq 27685 44,81 53,55 5 400 Cermaq 24790 53,55Golden Ocean Group 27685 7,27 8,60 5 065 Golden Ocean Group 24790 8,60Norsk Hydro 27685 38,74 43,65 3 509 Norsk Hydro 24790 43,65Royal Caribbean Cruises 27685 135,86 132,12 -762 Royal Caribbean Cruises 24790 132,12Denne runden 13 211

Hittil i år 23 952Kapital til investering 123 952

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 41

Nå våre lesere med en annonse i NYHETSBREVET

Nylig hadde vi en leserundersøkelse blant våre nyhetsbrevabonnenter som ga følgende informasjon:

50/50 fordeling mellom kvinner og menn ■

56 % har en inntekt på 500.000 eller mer ■

69 % jobber i privatsektor ■

61 % leser nyhetsbrevet daglig ■

68 % har beslutningsmyndighet ■ved innkjøp

Har du en bestemt målgruppe du skal nå? Vi kjenner leserne våre. Seks dager i uken sender vi ut nyhetsbrevet til nesten 14.000 mottakere.

For priser og mer informasjon gå til ukeavisen.no/annonser eller kontakt prosjektleder nett, Arne Bergsli.mail: arne.bergsli@mentormedier.no Telefon: 22 31 02 17/Mobil: 91 73 78 10

Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. Advokatene til FØYEN Advokatfi rma DA svarer. Send spørsmål om næringsliv til: juss@ukeavisen.no.

Av advokat Knut Glad i FØYEN Advokatfi rma DA.E-post: knut.glad@foyen.no

Spørsmål: Hva er voldgift?

Svar: En avtale om voldgift innebæ-rer at partene har avtalt at konfl ikter skal løses av en voldgiftsdomstol og ikke ved de alminnelige domstolene. Partene selv velger dommere i vold-giftsretten, normalt tre stykker. Dersom partene ikke blir enige, velger de hver sin dommer, og disse to velger igjen en tredje dommer. En voldgiftsdom har samme tvangskraft som en vanlig rettskraftig dom.

Spørsmål: Jeg har avtalt voldgift – hvordan går jeg frem om kravet mitt snart foreldes?

Svar: Et krav foreldes etter 3 år. Normalt tar man ut forliksklage for å avbryte foreldelsen. Har du avtalt vold-gift, må du isteden innlede en voldgifts-sak ved å sende motparten et brev om at tvisten skal behandles ved voldgift. Du kan ikke sende kravet med e-post med mindre partene har avtalt å bruke elektronisk kommunikasjon.

Spørsmål: Vi avtalte voldgift, men motparten har tatt ut forliksklage – hva gjør jeg nå?

Svar: Har du mottatt en forliksklage fra en motpart med et krav som skulle ha vært avgjort ved voldgift, må du umiddelbart kreve saken avvist fra domstolene og vise til voldgiftsavtalen. Hvis ikke fanger bordet – og saken løper videre i de alminnelige domstolene. Dersom du argumenterer om realiteten i saken, må du samtidig kreve avvisning.

Spørsmål: Hvorfor velge voldgift?

Svar: Ved alminnelig domstolsbe-handling er partene prisgitt kompetan-sen til den dommeren som tilfeldigvis får tildelt saken. Enkelte vil kanskje også hevde at resultatet i tingretten kan bli noe tilfeldig. Ved voldgift kan partene sikre seg en særskilt kompetanse hos dommerne. En eller fl ere dommere er gjerne spesialister innenfor rettsområ-det eller faget saken gjelder. En vold-giftsdommer må nødvendigvis heller ikke være jurist.

Spørsmål: Hvor lang tid tar en vold-giftssak?

Svar: Voldgift er effektivt. Profesjonelle parter vil som regel bli raskt ferdige med

konfl ikter og kanskje fortsette et samar-beid. En voldgiftssak involverer kun par-tene, og man er ikke avhengig av rettens beramming av saken. Saken behandles kun én gang – det er ingen ankemulig-het. Er tvistesummen stor, kan voldgift være prosessøkonomisk; man påføres kun saksomkostninger i én instans, mens man for de alminnelige domsto-lene kan risikere å måtte prosedere i tre instanser med Høyesterett til slutt.

Spørsmål: Er voldgiftssaker hemmelig?

Svar: Konfi densialitet og hemmelig-hold har normalt vært argumenter for å velge voldgift. Her skal man imidlertid merke seg at den nye voldgiftsloven fra 2004 innførte offentlighet som hoved-regel, ved at partene må avtale konfi -densialitet i den enkelte sak. Er partene enige om konfi densialitet, er ikke dette noe problem, men bestemmelsen antas å være til hinder for å forhåndsbinde partene til konfi densialitet i voldgiftsav-talen. Vi anbefaler likevel at man legger inn en konfi densialitetsklæring om partene ønsker dette.

Spørsmål: Hva er ulempene med voldgift?

Svar: Det kan koste mye å få en sak løst ved voldgift. Voldgiftsdomstolen er privat og partene må betale dommer-nes lønn. En voldgiftsrett med erfarne juridiske dommere kan gjerne koste 60.000 kroner dagen. I tillegg kom-mer partenes egne advokatkostnader. Kostnadene ved en voldgiftssak kan derfor i realiteten stenge muligheten for å få dom i saker der tvistesummen er lav. Noen liker heller ikke tanken på ikke å kunne anke dommen til en høyere instans om man er uenig i resultatet.

Oppsummeringsvis kan man si at partene bør være seg bevisst hvilken tvisteløsningsmekanisme som velges. Generelt vil alminnelig domstolspro-sess passe i avtaler hvor tvistekravene har beskjeden verdi. Voldgift kan være hensiktsmessig i mange saker. Men vel-ger man voldgift, bør man nøye vurdere om voldgiftsprosessen bør reguleres nærmere. Voldgiftsloven har få kjørere-gler og gir stor fl eksibilitet og mulighet til å tilpasse prosessen, både i forhold til saksområdet og partenes ressurser. Slike avtaler er enklest å få i stand før en konfl ikt oppstår.

S P Ø R J U R I S T E N E.

O M F O R R E T N I N G S J U S SKnut GladKnut Glad

Skal tvisten løses ved voldgift eller ved vanlige domstoler?De fl este avtaler i forretningslivet har et punkt til slutt om hvordan konfl ikter skal løses. Etter lange og kanskje harde kontraktsforhandlinger er det ikke uvanlig at man kort og greit skriver inn en voldgiftsklausul. Vet du konsekvensene av å velge det ene alle det andre? Har du i det hele tatt oversikt over valgt tvisteløsning i alle dine avtaleforhold? Det kan koste deg dyrt å trå feil!

NÆRINGSLIV & NYSKAPING

42 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

La oss se på hva et merke er, forklare hvorfor og hvordan merket har verdi, og hvordan denne ver-dien kan økes.

I denne samtalen med James Nelson forteller Richard Guha om merkevarens iboende verdi, og hvordan man kan dra størst mulig nytte av sine merkevarer.

Når ble beskyttelse av merkevarer mulig?Et merkenavn er et registrert ord som beskriver et produkt eller en produktrekke. Slik beskyttelse ble først mulig på slutten av 1800-tallet, slik at produsenter ble i stand til å skille sine produkter fra sine konkurrenters produkter. Men sett fra en forretningsmanns perspektiv er et merkenavn langt mer: Det gir en garanti for konsistent kvali-tet. Verdien i et merkenavn ligger hos kunden og brukeren. Merkenavnet er et gode fordi det øker kjøperens verdsettelse av produktet, uten å øke produsentens kostander. Dermed bidrar merke-navnet til merverdi for produktet.

Produktet vårt skapes av råmateriale, informa-sjon, og/eller arbeids-kraft. Resultatet er et ferdig produkt som har høyere verdi enn utgangspunktet, men som fortsatt kan kopi-eres av andre, med min-dre vi gjør det vanske-ligere å komme inn på

markedet. En av de beste måtene å gjøre dette på er å gi produktet økt verdi ved å etablere et merkenavn som en garanti for høy kvalitet.

Kunder er ikke fullstendig rasjonelle i sine økonomiske avgjørelser. Sterke merker som IBM, Levi’s og 3M kan ta en høyere pris for sine produk-ter enn tilsvarende produkter fra andre produsen-ter. Men det er ikke bare forbrukere som påvirkes av merkenavn, også innen transaksjoner mellom fi rmaer, hvor folk ikke bruker av sine egne penger, er man villige til å betale mer for et merke.

Hvordan anslår man verdien av et merke?Merkevarer har åpenbart en verdi som kan tall-festes. I Australia og Storbritannia kan man føre disse verdiene opp i bedriftens regnskap. I mange oppkjøp av bedrifter representerer en stor del av prislappen nettopp merkenavnet man kjøper opp. Når et nytt produkt kommer på markedet vil man bruke ressurser på å bygge opp merkenavnet. Inntil merkenavnet er etablert og gjenkjennelig vil veksten være tregere enn den ville vært for et eksisterende merkenavn.

Merverdien i et merke er basert på hvordan mål-gruppen oppfatter merket. Som alle andre eiende-ler må merket ivaretas. Hvis det blir ivaretatt godt kan det bidra til økt profi tt, men dersom det får en stemoderlig behandling kan det bli et kostnads-sluk som til slutt må avvikles. Noen merker, som IBM, Levi’s og Honda blir sterkere over tid, mens andre, som Brylcreem, Pepsodent og Studebaker blir svakere.

Hva er noen av forskjellene mellom å håndtere et fi rmanavn og et merkenavn?Det har blitt sagt at det først er foreldrene som defi nerer avkommet, før avkommet senere rede-fi nerer foreldrene. Det er en stor forskjell mellom

et fi rmanavn og et mer-kenavn, og de to må ikke forveksles. Grovt forenklet kan man si at et fi rmanavn kan ses på som merkenavnet til en aksje eller en arbeids-giver, med andre ord er det aksjonæren og den ansatte som er mål-gruppen.

Selv om det samme navnet er brukt både som fi rmanavn og mer-kevarenavnet, kan nav-net ha forskjellige kon-notasjoner avhengig av hva det brukes om. Likevel er det fordelak-tig om fi rmanavnet og merkenavnet er forskjellige.

Du har skrevet om de seks P-ene som bidrar til oppfatning av en merkevare. Kan du forklare hva disse går ut på?Å håndtere et merke innebærer nøye manipulering av elementene som sammen skaper konsumente-nes forståelse av merket. Det er disse elementene jeg kaller de seks P-ene.

Den første er produkt. Spesifi kasjonene til og kvaliteten på produktet som markedsføres under merkenavnet bidrar til oppfatningen av merket.

Når Apple sendte sine første maskiner til mar-kedet ble de sett på som maskiner for «hackere». IBM dominerte markedet for kontormaskiner med sine PC-er, og det var vanskelig for Apple å komme inn på markedet. Når Apple senere lan-serte datamaskinen Macintosh hadde den både en brukervennlighet og bruksmuligheter innen grafi sk design som IBM ikke kunne konkurrere med.

Den andre er posisjonering. Budskapet som kom-muniseres i markedsføring og andre kanaler må være grundig gjennomtenkt. American Express har lenge presentert sitt kredittkort som et anner-ledes kort, ved å kalle sine kunder «medlemmer» og ikke «kortholdere». Dermed gis det en status til det å inneha et kort. Deretter har de innført gull- og platinakort, og dermed vært i stand til å kreve høyere årsavgifter enn hva de faktisk kostnadene skulle tilsi. Disse kortene har en økt merverdi for sine brukere, nettopp på grunn av merkenavnet. Det rettferdiggjør den økte avgiften.

Den tredje er presentasjon. Kundens første kon-takt med produktet eller produktene som går under et merkenavn er ofte visuelt, og er en avgjørende del av hvordan merket oppfattes. Avisen The Wall Street journal bruker ikke fotografi ske bilder, men er tettpakket med tekst. Denne grafi ske framstil-lingen sender et signal om seriøsitet og at avisen er full av informasjon.

Deretter kommer pris. Uansett om prisen er høy, bidrar prissettingen til oppfatningen av mer-ket. En gjennomtenkt prissetting er avgjørende for langsiktig profi tt, ved å fi nne den riktige balansen mellom volum og profi ttmargin.

Compaqs datamaskiner ble introdusert som et noe billigere alternativ til IBMs PC-er. Når selskapet ble mer anerkjent introduserte det nye produkter til en høyere pris enn IBMs maskiner, noe som bidro til Compaqs image som en teknologisk leder.

Nummer fem er promotering. For å markedsføre merket må man bruke penger på betalt reklame, PR-arbeid og konkurranser. Det kunstige søtnings-stoffet Nutrasweet ble bygd opp som merkevare i USA gjennom en kombinasjon av reklame til kunder og forbrukere, omfattende PR-arbeid og en stor smaksprøvekampanje.

Den siste er plassering. Hvor et produkt eller en tjeneste selges har stor innfl ytelse på oppfatningen av merket. Dyremat som kun selges gjennom vege-tarianere eller i spesialserte dyrematforretninger blir sett annerledes på enn dyremat som selges i dagligvarehandelen.

AV KNOWLEDGE CURVE

OVERSATT AV MATHIAS RONGVED

En merkevare representerer en verdi som må ivaretas og dyrkes.

«Merverdien i et merke er basert på hvordan målgruppen oppfatter merket.»

Med enerett for Norge bringer Ukeavisen Ledelse en serie ■intervjuer med inter nasjonale enere innen ledelses faget.

Richard Guha ■ er adm. dir. for konsu-lentselskapet Max Brand Equity i California. Han begynte sin markedsføringskarriere i Procter & Gamble før han tok lederstillin-ger innen markedsføring hos Mars og US West. Guha har gitt råd til fl ere av verdens største bedrifter, inkludert Coca-Cola, AOL, Deutsche Telekom, Samsung, Novartis og BMW.

FREMRAGENDE FAGFOLK

Når Apple lanserte datamaskinen Macintosh Når Apple lanserte datamaskinen Macintosh hadde den både en brukervennlighet og hadde den både en brukervennlighet og

bruksmuligheter innen grafi sk design som bruksmuligheter innen grafi sk design som IBM ikke kunne konkurrere med. IBM ikke kunne konkurrere med.

NÆRINGSLIV & NYSKAPING

Hvordan håndtere en merkevare

Sentralbord 35 90 04 10 - Gruppeavdeling 35 90 04 15 - www.wreiser.noLes våre reiseregler på http://www.wreiser.no/wik_regler.php

Nå kan du tilbringe julen på cruiseskip. Vi flyr deg til ferieopplevelsen !

REISEPLAN - CRUISE - 11 DAGER - 10 NETTERDag Havn Ank. Avr.

19/12 Genova (Italia) 17:00

20/12 Til sjøs

21/12 Katakolon (Hellas) 09:00 14:00

22/12 Piraeus (Athen/Hellas) 07:30 16:30

23/12 Rhodos (Hellas) 07:30 14:00

24/12 Alexandra (Egypt) 08:00 22:00

25/12 Til sjøs

26/12 Heraklion (Hellas) 07:00 13:00

27/12 Messina (Italia) 14:00 19:00

28/12 Civitavecchia (Roma/Italia) 11:00 21:00

29/12 Genova (Italia) 09:00

Et splitter nytt skip; MSC Splendida bringer deg ut på åpent hav - så langt øyet kan se.... Her får du en fantastisk seilas på et av våre stolte skip - og reisen går til spennende destinasjoner. Dagene blir fylt med hav, sol og total avslapning omgitt av en natur som er intens og full av liv. MSC Splendida tilbyr mange og store arealer der du kan finne roen og koble av. Du vil finne bl.a. innen- og utendørsbassenger, fitness-senter, spa, skjønnhetssalong, teater og kasino. Et fantastsisk cruise i et harmonisk miljø !Prisene inkluderer følgende: - Fly Oslo-MIlano 19/12 -Buss Milano-Genova - Cruise i henhold til det oppsatte programmet.

...OG TIL FANTASTISKE PRISER ! Kat. 1-3 Innvendig lugar kr. 9.590,-Kat. 4-5 Utvendig kr. 10.990,-Kat. 6-8 Utvendig lugar m/balkong kr. 11.990,-Kat. 9-10 Utvendig lugar m/balkong kr. 13.990,-Kat. 11 Utvendig lugar m/balkong kr. 14.890,-

Til fantastiske priser - fra

kr. 9.590,-INKLUDERT FLY OG TRANSPORT

i et av verdens fineste palasser !

Vi har fått reservert et antall rom på et av verdens mest ekslusive hoteller for julefeiringen 2009. Hotellkjedens flaggskip Emirates Palace (*******) ligger i Abu Dhabis luksuriøse område og reflekterer den sanne varmen og

generøsiteten av arabisk gjestfrihet. Juleturen varer fra 20.-28. desember - og prisen inkluderer skatter, 9 dager/ 7 netter, halvpensjon, flytransport og transport flyplass-hotell. Ordinær pris for oppholdet er kr. 28.900,- - så dette

er en utmerket anledning til å besøke et av verdens flotteste hoteller til en fantastisk gunstig pris. Prisen gjelder pr. person i dobbeltrom. (Enkeltromstillegg er kr. 6.500,-)

JulefeiringNå kan vi tilby

Kun kr. 16.900,-(Spar kr. 12.000,-)

Som eneste tur-

operatør i Norge :

44 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Det gikk et lettelsens sukk gjennom Brussel da resultatet fra den irske folkeavstem-ningen ble kjent. Nå er det bare den svært

EU-skeptiske presidenten i Tsjekkia, Václav Klaus, som står i veien for avtalen og hans syn har begrenset støtte i Tsjekkia. Parlamentet har stemt for Lisboatraktaten og meningsmålinger viser at avtalen har robust støtte i befolkningen. Klaus merker nok presset. Han har signalisert at han vil signere avtalen i løpet av høsten.

Når Lisboatraktaten trer i kraft skal EU ha to nye toppstillinger, en president og en utenriks-minister. Tony Blair er som kjent en het kandidat til presidentposten og støttes av fl ere viktige medlemsland, blant annet Angela Merkel i Tysk-land og Silvio Berlusconi i Italia, men han har møtt uventet motbør fra Frankrike. Nicolas Sar-kozy er usikker på om EU trenger en karismatisk frontfi gur. Han har tenkt høyt i Le Figaro og kommet til at rollen som president kanskje heller bør bekles av en som legger til rette og organise-rer og som liker seg godt i bakgrunnen. Det er mulig han frykter at glansen fra en EU-president vil sette ham selv i skyggen. Han er jo ikke kjent for å være beskjeden.

Hverdagen for de 736 optimistiske parlamen-tarikerne, hvorav halvparten av dem er nye i Brussel, har begynt og de må venne seg til nye oppgaver og andre roller. Først nå begynner arbeidet å komme skikkelig i gang. Lisboatrak-taten gir de folkevalgte i Brussel og medlems-landene mer makt. Flere politiske vedtak må godkjennes av Europaparlamentet. Dette er en sunn utvikling, men det er også utfordrende. Innholdet i nytt regelverk fra EU blir mindre forutsigbart. Allerede i dag er parlamentet svært initiativrikt i forhold til å komme med endrings-forslag. For dem som bruker en del av tiden sin på å påvirke beslutningene i Brussel skaper dette selvsagt også nye muligheter. Mange lobbyister vil fl ytte fokus fra kommisjonen til parlamentet.

Parlamentet får gjennom Lisboatraktaten større innfl ytelse. Fra å sitte på 40 områder i dag vil de med Lisboatraktaten ha 90 politikk-områder å bestemme over. De ekstra områdene innbefatter for eksempel landbruk, justis og fi sk. Alle områder med stor betydning for Norge. Men for oss som arbeider med å påvirke politikkutfor-mingen i EU er det problematisk at stadig mer makt overføres til et organ der Norge ikke har noen formell innfl ytelse. Parlamentarikerne er folkevalgt på bakgrunn av politisk parti fra det enkelte medlemsland. Ettersom Norge ikke har noen folkevalgte er det heller ingen som føler et ansvar for oss eller som er spesielt interesserte i oss.

Da er situasjonen annerledes i kommisjonen – som stadig mister innfl ytelse på bekostning av Europaparlamentet. Der deltar Norge på ekspert-gruppenivå og i EU-programmene. Vi har 51 nasjonale eksperter i kommisjonen og hadde én i parlamentet fram til august i år. Den stillingen fant ikke Nærings- og handelsdepartementet i Norge budsjettmidler til. Dette innebærer at Norge ikke har noen fast struktur for innfl ytelse i Europaparlamentet. Problemet er ofte at det tar lang tid mellom vår nasjonale ekspert i kommi-sjonen gir fra seg saken hun/han arbeider med i den begynnende fasen, til vi ser den igjen i et forum hvor Norge har innfl ytelse. Dette kan ta

mellom ett og to år – ja sågar tre år. Da har den vært debattert og endret og debattert igjen i EU og i medlemslandene uten at Norge har deltatt i denne diskusjonen. 6700 rettsakter har kommet inn i norsk lovverk på denne måten siden vi fi kk EØS-avtalen.

For oss som ønsker å ha et godt forhold til parlamentarikerne er dette en hektisk periode. Det gjelder å opprette kontakt med dem man synes er viktige så raskt som mulig og helst før de andre gjør det. Alle rundt oss har møter med sine nasjonale folkevalgte. I mangel av norske parlamentarikere forsøker norske lobbyister å høste på forskjellige steder. Det er mulig, men selvsagt mye vanskeligere. Mange av oss tar kontakt med dem som er nærmest norsk kultur, nemlig de svenske og de danske europaparla-mentarikeren. De tar vennlig imot oss, men dersom svenske eller danske interesser står på spill er nasjonaliteten avgjørende. Slik er det for de fl este. Norske interesser er ikke mye verdt hvis de er i konfl ikt med interessene til medlemsland.

Men noe kan faktisk gjøres for å bedre litt på dagens situasjon. Våre norske stortingspar-lamentarikere kan knytte kontakt med sine partikollegaer i Europaparlamentet og partiene kan opprette tettere kontakt med sine respektive søster- og paraplyorganisasjoner i Europaparla-mentet. Hvis denne kontakten blir satt i sys-tem og potensialet utnyttes på en fornuftig og konstruktiv måte, vil det kunne hjelpe de norske interessentene i Brussel. Da vil Europas folke-valgte forsamling få større forståelse og innblikk i de norske interessene og norske omstendig-heter og vil lettere kunne tale vår sak. Europa-parlamentarikere er interesserte og villige til å snakke med mennesker de kan hente argumen-ter og fornuftige løsninger fra og hva er da mer naturlig enn å kommunisere direkte med andre folkevalgte som i tillegg kan tilføre debatten nye momenter og kanskje sågar nye vinklinger?

Fullverdig norsk demokratisk tilknytning er selvsagt ønskelig og det sikres kun ved et medlemskap. EØS er ikke liv laga i det lange løp. Eller for å si det med Marit Paulsen, en folke-valgt europaparlamentariker fra Folkepartiet (Venstre i Norge) i Sverige som er født i Norge (hun kommer fra Rørvik og Oslo):

«Jeg hører at noen i Norge er redd for det demo-kratiske underskuddet i EU. Men hva er EØS? Et føydalsystem og en total demokratisk katastrofe.»

Tre EU-eksperter i NHO forklarer og kommenterer aktuelle saker som får betydning for samfunn og næringsliv i Norge.Trine Radmann, direktør for NHOs Brussel-kontor og Espen Søilen, direktør for avdeling for internasjonalisering og samfunnsøkonomi.

NYTTIG NYTT FRA EU

Denne uken: Trine Radmann E-post: trine.radmann@nho.no

EØS og Lisboatraktaten: En demokratisk nødstilstand og et nirvana

Nå er det bare den svært EU-skeptiske presidenten i Tsjekkia, Václav Klaus, som står i veien for avtalen og hans syn har begrenset støtte i Tsjekkia.

NÆRINGSLIV & NYSKAPING

KURS OG KONFERANSER

FOTO: MICHAL CIZEK/SCANPIX

1 dag, kl 09.00-16.00BY HOTELL DATO KURSKODEBERGEN RADISSON SAS ROYAL HOTEL 02.11 W01TRONDHEIM RADISSON SAS ROYAL GARDEN HOTEL 04.11 W03OSLO RADISSON SAS SCANDINAVIA HOTEL 05.11 W04

Lær mer om justeringsreglene! Målgruppe:Økonomisjefer, regnskapssjefer, revisorer og regnskapsførere

Kursinnhold:Regnskap og skatt: • Driftsmidler - vedlikehold eller påkostning • Forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige vurderinger

Merverdiavgift: • Frivillig registrering ved utleie av forretningseiendom• Reglene knyttet til justering av inngående merverdiavgift

Kursene er godkjent som etterutdanning for regnskapsførere og revisorer

Infotjenester støtter og utvikler arbeidslivet ved å levere kurs og webbaserte fag- og kompetanseverktøy innen HR, ledelse, HMS, lønn og regnskap

les mer/meld på: www.infotjenester.no eller telefon 07505

Infotjenester AS, PB 1113, 1705 Sarpsborgtelefon 07505 Faks 69 97 17 17 e-post: info@infotjenester.no

www.infotjenester.no

kurs

Regn-skaps-

Anleggsmidler- vurdering og justering

JJuulleebboorrddI god julebordstradisjon -dekker vi opp med et riktutvalg av kalde og varme

retter. Hjemmebakst,speket, røket, syltet, saltet,gravet og marinert. Kjøtt,

fisk, skalldyr, utsøktedesserter, konfekt - og god,

gammeldags julemat!

13. november til 20. desember

2090 Hurdal - Telefon 63 95 96 00 - post@hurdalsj.no

Dans til levende musikk!

Julebord, overnatting ogfrokost fra kr 1100,-

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 45NÆRINGSLIV & NYSKAPING

Du har nå anledning til å stifte en ny type NUF-selskap som er mindre belastet enn den hittil mest brukte NUF-formen i Norge, som er basert på de engelske Limited-selskapene.

AV TERJE AURDAL

terje@adfontesmedier.no

Det er Tyskland som på denne måten har tatt opp kampen om selskapsetableringene. Du kan etablere og styre selskapet fra Norge.

Det fastslår advokat Christoph Morck i Advokatfi rmaet Grette, Oslo. Morck er også tysk Rechtsan-walt (tysk advokat).

I sin enkleste form kjøper du et hylleselskap (et ferdig registrert selskap som ikke har vært brukt før) med 1 euro i aksjekapital og registrere det som NUF (norsk-registrert utenlandsk selskap) i Norge.

Selskapets ansvar er begrenset til aksjekapitalen, akkurat som for et norsk aksjeselskap.

Morck forteller at den nye selskapsformen, som går under benevnelsen UG (Unternehmer-gesellschaft – gründerselskap), har slått an i Tyskland. Siden loven trådt i kraft for omtrent ett år siden, er det allerede etablert

20.000 slike selskap i Tyskland, mot de hittil i Tyskland registrerte 50.000 engelske Limited-selska-per.

RegleneDet koster (minimum) 150 euro å registrere selskapet i Tyskland, så Morck påpeker at i praksis må aksjekapitalen være litt høyere så ikke registrerin-gen gjør selska-pet insolvent. I praksis ser vi at de fl este UG-ene er hittil stiftet med en aksje-kapital på rundt 1000 euro.

Eksisterende selskaper kan ikke omdanne seg til UG.

Selskapsformen er et aksjesel-skap (GmbH) med forenklede regler, og skal derfor ha UG som

en del av fi rmanavnet i stedet for GmbH, slik at kreditorer og andre interessenter ser hva slags selskap de har med å gjøre. Dette er ett av fl ere grep de tyske myndighetene har tatt for å gjøre UG-ene mindre belastet enn Limited-selskapene.

Innskuddet må skje i penger, men straks selskapet er registrert, kan man øke aksjekapitalen med andre typer innskudd, som for eksempel etablererens bil, som skal brukes som fi rmabil.

Hvis aksjekapitalen skal være mer enn 24.999 euro ved regis-trering av selskapet, kan man ikke etablere en UG, da må sel-skapet bli et vanlig GmbH, men et etablert UG-selskap kan forhøye aksjekapitalen så mye det vil.

Reglene krever at UG-selska-pene setter 25 prosent av årso-verskuddet i et overkursfond, som bare kan brukes til å forhøye aksjekapitalen i selskapet. På den måten tvinges selskapene til å øke aksjekapitalen på sikt.

Stiftelsen må skje foran en tysk notar. Det betyr at vedtektene, som kan være standardvedtek-ter, og stiftelses-protokollen må signeres foran notaren, som vil bekrefte under-skriftene. Nota-ren må også ha mulighet til å se om vedtektene er

i samsvar med tysk rett og opplyse om stifternes rettigheter og plik-ter. Nødvendige registreringer (i

det tyske handelsregisteret) skjer også gjennom notaren.

I Tyskland har ikke aksjeselska-pene (altså GmbH-er og UG-er) styrer, men administrerende direktør er et selvstendig sel-skapsorgan. Derfor gjennomgår notaren alle lovpålagte spørsmål omkring selve utnevnelsen, retts-veiledningen og registreringen av selskapets administrerende direk-tør i handelsregisteret.

I praksis betyr dette imidler-tid ikke at den norske gründe-ren må reise til Tyskland for å ordne papirene. De kan ordnes fra Norge, f.eks. ved utstedelse av skriftlige notarialbekreftede full-makter med apostille (bekreftelse av underskrift). Morck anbefaler å bruke hjelp fra advokater eller andre rådgivere som kan mate-rien.

UG i praksisUG-ene er alt fra ferdig registrerte hylleselskap og komplementær i et kommandittselskap til holdingsel-skap.

Morck forteller at selskapet må ha sitt registrerte sete innenfor Tyskland. Det innebærer at sel-skapet må ha en virksomhetsa-dresse i Tyskland; det kan ordnes gjennom for eksempel å angi

en stedfortreders/representants tyske kontoradresse. Den norske hovedforvaltningen blir registrert i Norge som et NUF, for å få et norsk organisasjonsnummer, som i praksis er grunnlag for all virk-somhet i Norge.

Administrerende direktør har ifølge tysk lov de oppgavene styret og daglig leder i et norsk AS inne-har. I motsetning til norsk rett er det altså ikke mulig å vedta at sel-skapet ikke skal ha en daglig leder. Administrerende direktør regnes ikke som en arbeidstaker, og har derfor ikke noe oppsigelsesvern.

Administrerende direktør må ikke ha bopel i Tyskland. Aksjo-næren og administrerende direk-tør kan være en og samme person (enmannsforetak). Morck påpeker at dette er annerledes for engelske Limited-selskaper.

– Er gründeren eneaksjonær i Limited-selskapet, må selskapet i tillegg ha ansatt en såkalt Com-pany Secretary ved morselskapets sete i England. Kostnader tilknyttet en slik Company Secretary slipper man å betale dersom man stifter et tysk gründerselskap, sier han.

Advokaten hevder at de tyske gründerselskapene er like enkle å styre fra Norge, som de Limited-baserte NUF-ene.

Ny selskapsform for gründere

Advokat Christoph Morck i Advokat-fi rmaet Grette forteller om den nye selskapsformen, som han mener er like enkel, men mindre belastet, enn den NUF-formen som er mest vanlig i Norge.

UG-formen har slått godt an i Tyskland, og den egner seg like bra i Norge.

FOTO: JOHN MACDOUGALL/SCANPIX

«Den nye sel-skapsformen, som går under benevnelsen UG har slått an i Tyskland.»

Gjør det enkelt:

www.naf.no

NAF Trafi kkopplæring tilbyr Sikkerhetskurs på bane til næringslivet

Kontakt NAF Trafi kkopplæring: trafi kkopplering@naf.no eller ring 93 49 03 10

• Tryggere kjørestil• Lavere risiko• Færre skader• Reduserte bilkostnader

• Riktig bruk av bilens tekniske utstyr

• Fornøyde ansatte

Opplæring for bedrifter:

Sikkerhetskurs på bane

NAF Trafikkopplæring

Tryggere kjørestil – Lavere risiko – Færre skader – Reduserte bilkostnader

46 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSENÆRINGSLIV & NYSKAPING

Outsourcing og offshoring er blitt dagligtale i bedriftene. De fl este outsourcing-oppdrag gir imidlertid ikke de ønskede effektene, og de blir dyrere enn planlagt. Markedsføringsprofessor Tor W. Andreassen ved Handelshøyskolen BI mener det går an å sette ut oppgaver til ekstern leverandører på en smartere måte.

AV TERJE AURDAL

terje@adfontesmedier.no

– Den beste måten å beholde job-ben som leder er å tilføre eierne økt avkastning på sine investeringer. Da er økt lønnsomhet stikkordet, sier han, og viser til tre måter å gjøre dette på:

Du kan jobbe med å utvikle en mer effektiv drift og administra-sjon, eller med å tilføre kunde økte verdier – eller en kombinasjon av de to.

– Risikoaverse ledere under press vil naturlig velge den trygge og vel-tråkkede veien til økt lønnsomhet ved å kutte kostnader. «En krone spart er to kroner tjent». Det er en del av barnelærdommen vår. Men barnelærdommen trengs å revide-res, sier professoren.

Han viser til at forskning har vist at ledere som primært satser på å tilføre kundene økte verdier har en høyere avkastning på investert kapi-tal enn ledere som primært satser på driftssiden og på kostnadsreduk-sjon. Når det gjelder outsourcing, sees det tradisjonelt på som et virkemiddel for å redusere kostna-dene, men Andreassen har tanker om hvordan outsourcing også kan være et virkemiddel til økt verdiopp-levelse for kundene.

Drifting av eiendomAndreassen peker på outsourcing av drifting av bygninger, bedre kjent som facility management, som en tjeneste som ofte blir outsourcet. Ifølge Wikipedia er facility mana-gement defi nert som «en interdi-siplinær disiplin som hovedsakelig er opptatt av vedlikehold og pleie av store kommersielle bygninger». Oppgaven til dem som tilbyr slike tjenester er å koordinere og sørge for sikker, trygg og miljøvennlig drift og vedlikehold av aktivaene på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv.

– For en potensiell kjøper er det to beslutninger som følger av dette, sier Andreassen. – Den første beslutningen er: «Skal vi drifte byg-ninger og lignende selv eller skal

vi la en annen ekstern leverandør gjøre det for oss?» Fra litteraturen kjenner vi dette som et transak-sjonskostnadsproblem hvor ledere analysere egne kostnader mot hva det vil koste å få tilsvarende løsnin-ger fra markedet. Er det billigere å få det fra markedet, velger man det fremfor å gjøre det selv.

Tre problemerAndreassen mener at årsaken til at de fl este beslutninger om outsour-cing ikke gir de ønskede resultatene, kan være at ledere ikke skjønner konsekvensene av beslutningene sine.

– I det øyeblikket man har beslut-tet å få en tjeneste levert fra utsiden, befi nner man seg i et prinsipal-agent forhold, hvor bedriften (prin-sipalen) har engasjert en annen (agenten) til å gjøre jobben for seg. Av dette følger tre problemområder: Hvordan tiltrekke/velge den rette agenten, hvordan overvåke/kon-trollere agenten på en mest mulig effektiv måte, og hvordan håndtere asymmetrisk informasjon, sier Andreassen.

Han peker på at alle i business er opptatt av å tjene penger, også agen-ten. Agenter som er i pengenød kan lett skryte på seg ferdigheter som de ikke besitter for å sikre seg opp-draget. Og en agent som er under kontrakt kan ha andre interesser enn prinsipalen.

– Min sønn vil for eksempel ikke vaske bilen min like kjærlig og omtenksomt som jeg. Han ønsker primært pengene og vil prøve å bli ferdig så fort som mulig. Han har med andre ord et insentiv til å levere minimumskvali-tet. Jeg kan ønske det motsatte. Av dette følger det at prinsipalen må fi nne en effektiv måte å kontrollere agenten på, sier Andreassen.

Og hvis forholdet fungerer godt, vil prinsipal over tid gradvis miste kunnskapen han hadde om den spesifi kke oppgaven. Agenten får

derimot mer kunnskap. På et tids-punkt vil agenten ha mer og bedre kunnskap enn prinsipalen.

– Dette kaller vi asymmetrisk informasjon, og den gir agenten makt ved reforhandling av kon-trakten. Smarte prinsipaler forut-ser dette og vil sørge for å ha fl ere

alternative agen-ter. Resultatet er at man aldri får noe nært forhold eller relasjon til agenten fordi prinsipalen er redd for å bli lurt eller avhengig av agenten. Følgene av dette er at bedrifter kun tør å sette mindre og enkle oppdrag ut til en annen hvor

pris blir en kritisk faktor og agenten ikke blir noe annet enn en under-leverandør og ikke en partner, sier professoren.

Ond sirkel brytes– Kan man bryte denne onde sirkelen?

– Ja, og svaret ligger i tillit gjen-nom felles skjebnefellesskap. Bak-grunnen for dette fi nner vi i spill-teori litteraturen. Nobels prisvinner i økonomi, professor John F. Nash, vant prisen på sin tese om at når alle gjør det som er best for seg og den andre part samtidig, vil man få en likevektssituasjon som gir en høyere verdi for begge parter enn om hver maksimerer sin egen nytte. I business kan et slikt Nash likevekt oppnås ved at begge parter gjør investeringer (for eksempel IT, bygninger, etc.) som er sentrale for relasjonen, sier Andreassen.

Men det stopper ikke der. Dette leder oss til beslutning nummer to, sier han. Og det er å ta stilling til om bygninger og ytre områder er viktige eller ikke for kundenes opplevelser? Hvis nei, vil samarbeidet primært være som før: Lavest mulig kostnad for drifting av bygninger og omkring-liggende areal. Er svaret ja, vil bygnin-ger og omkringliggende arealer ha betydning for kundens opplevelser og dermed tilfredshet og lojalitet.

Spennende muligheter– Innen servicelitteraturen kaller vi bygninger og lignende for service-landskapet, eller scenen hvor tjenes-ten utspilles. Tenk på Disneyland eller en fl yplass hvor møysommelig de er utformet for å skape en opp-levelse eller effektiv transport av mennesker, sier Andreassen.

Han spør seg om bedrifter som er sterkt avhengig av service land-skapet for kundeopplevelsen (hotel-ler, restauranter, golfbaner, etc.) tør å la en annen ekstern part ta ansva-ret for dette. Svaret gir han selv:

– Umiddelbart tror jeg nei. Det kan være to grunner til det. Jeg tror ikke at tilbydere av facility manage-ment er på et slikt høyt nivå i sine tjenester. For det andre tror jeg at for slike bedrifter vil serviceland-skapet være en strategisk viktig ressurs som de ikke vil sette ut til noen andre. Det er en risiko for at noe kan gå galt, men det er ikke prinsipielt umulig. Om man hadde våget å sette denne funksjonen ut til en annen, kunne man ha opp-nådd svært spennende muligheter på innovasjonssiden.

Samarbeidsmodeller – Tenk deg, sier Andreassen, at en servicevirksomhet kan ha et sett av samarbeidspartnere som hver utfører ulike funksjoner på vegne av kunden, og som gir kunden ekstra energi og innova-sjonskraft i møtet med kunden. En slik forretningsmodell, hvor kunden kun eier merkenavnet og kontakten med sluttkundene, kal-les en virtuell organisasjon. Med dagens svært utviklede markeder, understøttet med avansert kom-munikasjonsteknologi, er dette svært realistisk. Fra USA kjenner jeg to selskaper som driver etter denne modellen.

Blomstrende samarbeid Calyx & Corolla er et av de selska-

Kan bli mer enn bare

Tor W. Andreassen forteller hvordan outsourcing kan tilføre kundene mer verdier, i tillegg til å kutte kostnader.

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

«Den beste måten å beholde jobben som leder er å tilføre eierne økt avkastning på sine investeringer.»

Smart outsourcing:

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 47

REKRUTTERINGSGUIDENRekruttere fra Europa?// NAV EURES hjelper degMer informasjon på www.eures.no

Hvorfor Adecco Select?Forretningsorienterte rådgivere og kvalitetssikret metodikk gir deg trygghet ved ansettelser til faste stillinger. Våre 70 spesialiserte rådgivere dekker hele Norge, med lokal tilhørighet. Vi samarbeider med 130 kolleger i det nordiske markedet. Vil du vite mer? Ring 04321.

adecco.no/select

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder.

For din organisasjon kan det bety forskjellen mellom suksess eller fi asko.

www.bjerkeluther.no

Habberstad | Wergelandsveien 1, 0167 Oslo | T l f : 22 99 79 00 | f i rmapost@habberstad.no

Nye ledere og spesialister er kilden til utvikling av virksomheten.

Habberstad tilbyr komplette løsninger for rekruttering og executive search til privat og offentlig sektor.

Rekruttering Bedriftsrådgivning | HR/Rekruttering | IKT-rådgivning

Executive

Du fi nner oss med kontorer i

Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand

- Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å

rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste

stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell.

Les mer på manpowerprofessional.no

www.vikarhjelpen - post@vikarhjelpen.noTelefon

ww

w.h

eim

.no

HovedkontorBuskerud: Hønefoss

Våre lokale kontorerAkershus/Oslo:

NittedalBærum

Oppland: Gjøvik

Hedmark: Hamar

På jakt etter nye mennesker? Søk der du fi nner interesserte som også er kvalifi serte.

Annonserer du i DN, er sjansen større for å fi nne de gode kandidatene. De fl este av våre lesere har utdanning på universitetsnivå – og 41% har en ledende stilling. Ring vår annonse-avdeling på 22 00 10 75.Kilde: TNS Galllup, Forbruker & Media 08/2

NÆRINGSLIV & NYSKAPING

pene Andreassen trekker fram i denne sammenheng. Selskapet sel-ger nykuttede blomster over inter-nett gjennom et samarbeid med en rekke gartnerier og distributøren Federal Express. Blomstene kuttes først når kunden bestiller. Federal Express henter dem samme dag hos gartneriet og bringer buketten hjem til kunden dagen etter til samme pris som om man kjøpte dem i en

butikk. Fordelen er at blomstene nå får ca. 10 dager lenger levetid hos kunden.

Et annet selskap, Liz Clairborne, selger klær og tekstiler til kvinner med utgangspunkt i seks nye kol-leksjoner per år. Plaggene får de sydd i alle verdens hjørner etter spesifi kasjon.

– Både Calyx og Liz er kun opptatt av merkenavnet og kun-

desiden og lar underleverandører stå for produksjon og distribusjon. Jeg vil våge den påstand at norske leverandører ikke er på dette nivået ennå. Sånn sett er outsourcing i Norge kun et spørsmål om kost-nadsreduksjon og ikke tilførte kun-deverdier. Det siste er som kjent viktigere for aksjonærene. Vi kan alle bli bedre, sier Tor W. Andre-assen.

kostnadskuttFOTO: BEBETO MATTHEWS/SCANPIX

Selskapet Liz Clairborne som selger klær og tekstiler lar underleverandører stå for produksjon og distribusjon.

48 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FNs skogprogram gjødsler korrupsjon, advarer Interpol. Norge er eneste giver.

I årets statsbudsjett trap-per den norske regjeringen opp satsingen på bevaring av tropisk skog med 31 prosent. Samtidig advarer Interpol om at FNs klima-

og skogprogram gir grobunn for korrupsjon, skriver Vårt Land.

– Programmet er rett og slett for stort til at man klarer å over-våke det. Potensialet for krimina-litet er enormt, sier ekspert på miljøkriminalitet i Interpol, Peter Younger til The Guardian.

Younger advarer om at myndig-heter og bedrifter kan rapportere om at skogområder bevares, mens

de i realiteten blir hogget ned. Han reagerer på at ikke noe organ som har erfaring med kriminalitet har vært med å planleggingen.

Sjefen for regjeringens klima- og skogprosjekt, Hans Brattskar, erkjenner at korrupsjon er et stort problem, men mener det er verdt risikoen.

– Om vi ikke starter arbeidet nå, risikerer vi både å miste enorme tropiske skogområder og å tape kampen mot klimaendringer, sier

Korrupsjonsutsatt regnskog

ETIKK & SAMFUNN

En urovekkende frykt for hvordan fremtidens arbeidsmiljø vil se ut råder blant norske arbeidstakere. Professor i sosialmedisin slår alarm.

AV BÅRD ANDERSSON. FOTO: NOA OG STEINAR WESTIN

bard@adfontesmedier.no

En fersk undersøkelse varsler mer omstilling, stress og mindre hygge på jobben i fremtiden. Enkelte næringer vil bli skydd som pesten. Finanskrisen har gitt oss en tøffere arbeidshverdag, og mange bedrifter sliter med oppsigelser, nedbeman-ninger og omstillingstiltak.

Det er arbeidstakerne som vars-ler om en mørk fremtid. En spørre-undersøkelse blant 1000 arbeidsta-kere som analyseselskapet YouGov har utført for Mandag Morgen, viser at vi tror at arbeidshverdagen vil preges av mer stress, dårligere ledere, mindre forutsigbare arbeids-oppgaver og mindre hygge på job-ben. Kort sagt tror syv av 10 spurte at arbeidsmiljøet blir vesentlig verre om 10 år.

Steinar Westin, fastlege og pro-fessor i sosialmedisin ved NTNU, mener at bedrifter i økende grad etterlater seg folk som blir halvsyke og langtidsledige. Økende grad av konkurranse og innskrenkninger er forklaringen, hevder han.

– En del av grepene vi tar er uheldige. Både slingringsmonnet og omplasseringsmulighetene blir mindre for denne gruppen som sta-dig vokser, sier Westin.

Derfor slår han nå alarm om at en økende grad av ekskludering i arbeidslivet kan få katastrofale følger.

Tøffere samfunnSom fastlege møter Westin folk som har kommet i en skvis. Det har han også gjort tidligere. Forskjellen i dag er at også arbeids-takere fra offentlig sektor opplever dette.

– At alle skal slåss med alle er

uheldig. I sektorer der det har vært drevet sunn virksomhet, spiser man i stedet hverandre opp. Et eksem-pel fra min hjemby Trondheim er Trønder-Taxi, som jeg mener er landets beste taxitjeneste. Der ble det besluttet at det måtte opprettes en privat motvekt (Norgestaxi, red.anm.). Resultatet har blitt nedslå-ende, sier Westin.

Han legger til at alle disse gre-pene tyner markedet, og han tviler på om tjenestene blir bedre eller billigere for forbrukeren.

Bølger av attføringsklienterWestin sier at han ikke har noe imot konkurranse, men han advarer mot at vi ikke tar med alle kostnadene i

regnestykket når vi tar slike beslut-ninger.

– Vi ser nå at det kommer bølger av attføringsklienter. Se på Mesta (tidligere Statens vegvesen, red.

anm.). Mange av dem som begynte å jobbe i det opp-rinnelige selska-pet var gamle anleggsarbeidere. De gjorde en til-fredsstillende jobb. Plutselig skulle de konkur-

rere med yngre krefter. Det var de ikke i stand til. Resultatet ble lang-tidssykemeldinger, sier han.

Westin mener det blir dyrere for

samfunnet at slike arbeidstakere faller utenfor.

– Vi har ikke råd til å kjøre den harde konkurranselinjen vi gjør i dag. Vi betaler en for høy pris.

Offentlig sektorFor å bedre dagens situasjon, mener Westin at det må gjøres grep, spesi-elt i offentlig sektor.

– Vi har et åpent konkurranse-utsatt næringsliv i Norge, og det er bra. Men det skal mye til for å for-svare en lønn i et slikt system. Vi rår over offentlig sektor, og derfor bør vi forhindre at situasjon løper løpsk der også, sier han.

Derfor anbefaler Westin at det må gjøres tiltak for å holde på sta-

biliteten, slik at vi unngår et ras av sykemeldinger og mistrivsel i offentlig sektor.

DialogI YouGov-undersøkelsen er bare arbeidstakere som er i jobb spurt om hvordan de tror arbeidsmiljøet blir i fremtiden. Westin mener dette ikke er tilstrekkelig for å gi et riktig bilde av fremtiden.

– Det er problematisk at vi ikke spør de som ikke er i jobb. Det er viktig å få et korrekt bilde over en så alvorlig situasjon, sier han.

Westin sier at all forskning på bedrifter som har vært igjennom nedbemanningsprosesser viser at de som rammes ofte har problemer

med å komme tilbake til jobb.

Blir uføretrygdetWestin viser til nedbemannings-forskningsprosjektet til Mari Rege ved Universitetet i Stavanger og Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå (SSB). De har forsket på hva som skjer med dem som opplever ned-bemanning. Forskningsprosjektet er fi nansiert av Norges forsknings-råd og benytter data fra Statistisk sentralbyrå.

I forskningsprosjektet blir alle som ble berørt av store nedbeman-ninger i Norge i perioden 1995–2000 sammenlignet med dem som ikke opplevde nedbemanning i samme periode. Datamaterialet

«Vi ser nå at det kommer bølger av attførings-klienter.»

Fremtidens arbeidsmiljø:

Mørke skyer truer arbeids

MEST SÅRBARE: I dag er det bygg og anleggsbransjen som tar de største nedbemanningene. Studien viser at arbeidstakerne Her økte nedbemanning sannsynligheten for å bli uføretrygdet med hele 35 prosent.

OPTIMISTISK: Avdelingsdirektør i NOA, Steinar Aasnæss, mener at fremtiden er lysere, spesielt i indus-trien.

SLÅR ALARM: Professor i sosialmedi-sin, Steinar Westin, hevder konkurran-sen i samfunnet skaper langtidssyke-meldte. Han mener at det må tas grep som gjør at mange av disse kommer tilbake i jobb igjen.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 49

FOTO: SCANPIX

Det er ikke mulig å kontrollere om regnskog Det er ikke mulig å kontrollere om regnskog Norge betaler for å verne, senere blir hugget. Norge betaler for å verne, senere blir hugget.

IEA har vurdert hvordan organisasjonens 28 medlemsland har oppfylt anbefalingene for energieffektivisering på 25 ulike punkter. Der mener Norge er en sinke.

Kun 7 prosent av anbefalingene om energieffektivisering i bygg er helt gjennomført i Norge, og vi havner godt nede på lista i selskap med Sør-Korea og Slovakia.

– Norge har planer om å gjen-nomføre tiltak, men har i liten grad implementert anbefalingene fra Det Internasjonale Energiby-rået. Regjeringen må vise at de virkelig vil noe med energieffekti-visering, hvis ikke blir dette pinlig, sier daglig leder Guro Hauge i Lavenergiprogrammet, et samar-beidsprogram mellom staten og byggenæringen.

FOTO: SCANPIX

Norge har planer, men Norge har planer, men lite implementering. Her lite implementering. Her installeres solcellepane-installeres solcellepane-ler i Nederland.ler i Nederland.

omfatter hele Norges befolkning. Resultatene er nedslående. En

som i 1995 jobbet i en bedrift som nedbemannet mer enn 60 prosent av sine arbeidstakere mellom 1995 og 2000, har 24 prosent større sannsynlighet for å være uføre-trygdet i 2001, sammenlignet med en som jobbet i en bedrift som ikke nedbemannet.

Eldre arbeidstakere er spesielt berørt, men det er også en bety-delig økning i uføretilgang blant unge arbeidstakere som opplever nedbemanning. Dette gjelder spe-sielt unge arbeidstakere med lav utdanning.

I dag er det bygg og anleggs-bransjen som tar de største ned-

bemanningene. Studien viser at arbeidstakerne i denne bransjen er blant dem som er mest sårbare i en nedbemanningssituasjon. Her økte nedbemanning sannsynlighe-ten for å bli uføretrygdet med hele 35 prosent.

– For pessimistiskStatens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) ser langt mer optimis-tisk på fremtiden. Avdelingsdirek-tør Steinar Aasnæss i avdeling for nasjonal overvåking av arbeids-miljø- og helse (NOA), mener at vi er for pessimistiske.

– I utgangspunktet tegner You-Gov-undersøkelsen et dystert bilde, der arbeidstakerne ble spurt om

hvordan allerede negative forhold ville utvikle seg. Arbeidstakerne svarer da at de tror at arbeidsklimaet blir verre. Vi har ikke vitenskape-lig belegg for å hevde det motsatte, men vi må huske på at vi har hatt en betydelig sysselsettingsvekst de siste 10 årene, der vi har fylt opp med dyktige folk, blant annet inn-vandrere, sier han.

Han legger til at vi er avhengige av å skape et godt arbeidsmiljø og utvikle dyktige medarbeidere, også i fremtiden, og at han tror at norske bedrifter legger stor vekt på dette arbeidet.

– Jeg er overbevist om at det kom-mer til å bli lagt til rette for dette. NOAs overvåking har så langt ikke avdekket forhold som tilsier at nor-ske arbeidsgivere vil nedprioritere satsning på arbeidsmiljø i fremti-den, sier Aasnæss, som til daglig jobber med arbeidsmiljøovervå-king, og skal fremskaffe og forbedre relevante data på dette området og formidle disse til aktuelle brukere. NOA overvåker arbeidsmiljø og helse og følger trender over tid, og bidrar dermed til å gi et grunnlag for myndighetenes og arbeidslivets prioriteringer.

KonkurransefortrinnI YouGov-undersøkelsen for Man-dag Morgen kommer industrien spesielt dårlig ut. Aasnæss mener at arbeidsmiljøsituasjonen i indus-trien er langt bedre enn inntrykket undersøkelsen gir.

– Norsk industri har hatt en evne til å utvikle arbeidsmiljøet i en positiv retning. Dette bekreftes av den internasjonale undersøkel-sen European Working Conditions Surveys (EWCS). Der rapporterer norske arbeidstakere om et bedre arbeidsmiljø enn i andre land det er naturlig å sammenligne seg med, sier han.

Den siste EWCS-undersøkelsen ble gjennomført i 2005, og har vært gjennomført tre ganger tidligere.

Aasnæss mener derfor at norsk industri har et konkurransefor-trinn.

– Dette er absolutt relevant i denne sammenhengen. Vi må se på andre land som konkurrenter, og i forhold til de andre landene skårer norske arbeidere i industrien høyt.

Steinar Westin mener at sam-menligningen blir irrelevant.

– Sykelønnsordningen i Norge er helt annerledes enn i alle andre land. Den drar statistikken opp. Hvis vi skal sammenligne, må vi se på sykefraværet over en kortere periode, gjerne to måneder. Vi har ikke slike data i dag, men dette job-ber vi med nå, sier han.

Hvor dyktig er du til å ha fokus på, og gjennomføre, de viktigste prioriteringer i din virksomhet?

Den norske avdelingen av den Internasjonale Coach Foreningen, ICF, arrangere fag- og inspirasjonsdag om hvordan coaching kan hjelpe deg og din virksomhet til å lykkes med å sette motiverende mål, gjennomføre og nå dem.

Tid: Fredag 27. November 2009 kl 08.30-17.00Sted: Telenor Expo, Fornebu

Key Note Speaker Fabio Manzetti. Fabio Manzetti har lang erfaring fra internasjonal og nasjonal virksomhet – blant annet som leder og rådgiver i Chase Manhattan Bank, NHO, Bankforeningen og IT-satsingen på Fornebu

Lene Rønning Arnesen fra det globale styret i «The International Coach Federation» åpner konferansen.

Se, hør og lær om hva coaching kan bidra med. Plenumsinnlegg fra Dennis Jørstad, Jan Georg Kristiansen, Anna Lebedeva, Eva Steira, Grethe Deinoff og Marit Unstad, som vil ta for seg utfordringer du møter i hverdag som leder.

Coaching virker; Frode Moen (Regional Toppidrettssjef Olympiatoppen Midt Norge) legger frem sine resultater fra sitt doktorgradsarbeide.

Mer informasjon om program og påmelding: www.icfnorge.no

Spørsmål: 902 34 115 Påmeldingsfrist: 17. november

ICF Konferansen 2009

www.icfnorge.no

klimaet Mer omstilling ■

Mer stress ■

Mindre hygge ■

Bedre fysisk arbeidsmiljø ■

Konsulenter, it-folk og kom- ■muneansatte får det best

Arbeidstakere i industrien får ■det verst

Godt sosialt arbeidsmiljø, ■meningsfulle arbeidsoppgaver og god ledelse er viktigst

Fysisk arbeidsmiljø og etisk ■eller bærekraftig drift er minst viktig for arbeidstakerne

Kilde: YouGov/Mandag Morgen

Slik ser vi på fremtidens arbeidsmiljø

i denne bransjen er blant dem som er mest sårbare i en nedbemanningssituasjon.

han til Vårt Land.Nå er FNs skogprogram i første

fase, som går ut på å bygge sys-temer som kan forvalte pengene, ifølge Brattskar. Det blir også brukt betydelige ressurser på å etablere gode måle- og overvåkningssyste-mer for å måle avskogingsraten.

Først når landene har et mini-mum av systemer på plass, blant annet mot korrupsjon, kan de motta større overføringer, under-streker han.

– Norge en sinke på energieffektivisering

50 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Norge verst i klassenNorge har verdens 3. verste handelspolitikk, viser en internasjonal rangering som ble lansert 22. oktober.

AV KAARE M. BILDEN

kaare@adfontesmedier.no

Sist helg var gatene fulle av hygge-lige bøssebærere kledd i fargerike strikkeskjerf som samlet inn pen-ger til TV-aksjonen og Care.

Journalistene i NRK, også i P2s aktualitetsmagasin «Søndagsa-visa», la vekk alle kritiske spørsmål, for å bidra til det som har blitt kalt verdens største dugnad.

Samtidig ligger oljerike Norge i verdenstoppen i statsbistand, når over 1 prosent av BNI – brutto nasjo-nal inntekt – brukes til bistand.

– Viktigere enn bistandEn tilsvarende mediedugnad for å sette fokus på handelspolitikk er vanskelig å se. Det samme mønste-ret var tydelig i valgkampen; den lille tiden som ble brukt på utvi-klingspolitikk handlet om bistand, ikke handel.

Det ser altså ikke ut til at den norske medieoffentligheten er særlig lydhør overfor de 53 afrikan-ske statslederne i Den Afrikanske Union, som sier at handel er vikti-gere for oss enn bistand.

Er årsaken at det ikke er interes-sant å diskutere Norges handelspoli-tikk i et utviklingsperspektiv? Vel:

22. oktober publiserte den ame-rikanske non-profi tt tenketanken The Center for Global Development (CGD) sin årlige rangering med tittelen «Commitment to Develop-ment Index». På lista over hvilke land som fører den mest utviklings-vennlige handelspolitikken kom-mer Norge på 3. plass - nedenfra.

Verdens 22 rikeste land er vur-dert, og 4 land skiller seg ut som klassens suverene verstinger. På en skala der verdien 5 er gjennom-snittet skårer Japan 2.0, Norge 1.2, Sveits 0.7 og Sør-Korea 0.7. Alle

EU-landene ligger i nærheten av gjennomsnittskarakteren 5, langt over Norge, mens Australia og New Zealand topper lista.

Årsaken til at Norge kommer så dårlig ut er høye tollsatser mot import av landbruksvarer og omfat-tende produksjonssubsidier til eget landbruk. CDG har både vurdert de politiske bestemmelsene og de reelle handelsmønstrene.

– Den norske landbrukspolitik-ken bidrar til å holde fattige land nede, og er helt klart et hinder for utvikling og et bedre liv for fattige bønder, sier David Roodman, for-sker ved CGD.

11 milliarderPå totaloversikten, der også fakto-rer som bistand, investeringer og migrasjon regnes inn faller Norge fra en tredjeplass i fjor til en fjer-deplass i år. Sverige, Danmark og Nederland inntar de tre øverste plassene, og alle skårer betydelig bedre enn Norge på handelskom-ponenten.

De siste fi re årene har det vært utenriksministeren og landbruks-ministeren som representerer Norge i forhandlingene om en ny global avtale i Verdens Handelsor-ganisasjon, WTO. Politisk ledelse i utenriksdepartementet hadde ikke anledning til å kommentere denne saken.

Den norske importtollen på meie-riprodukter er på 142 prosent, på hvete 210 prosent og på kjøttproduk-ter 280 prosent. I 2008 støttet staten den norske landbruksindustrien med 8 milliarder kroner i produksjonstil-skudd, samt om lag 3 milliarder kro-ner i pristilskudd, totalt 11 milliarder. Dermed blir det svært vanskelig for fattige land å selge varer til Norge, til tross for at verdens minst utviklede land slipper toll.

Roodman presiserer at han ikke etterlyser full frihandel på mat, men en handelspolitikk som først slutter å ødelegge for, og etter hvert også kan gi fordeler for fattige land.

Dårligere enn EUNorge og Sveits kommer langt dår-ligere ut enn EU-landene.

– Norge og Sveits har begge muligheten til å være verre enn EU. Og den muligheten bruker de. Dette er to rike land som begge har en meget sterk jodbrukslobby som har stor makt over landbrukspoli-tikken, sier Roodman.

– Men over en milliard mennesker er i følge FN underernærte. Betyr ikke det at den globale matproduksjonen må økes?

– Nei, sammenhengen er dess-verre ikke så enkel. Det produseres ikke for lite mat i verden, tvert i mot er det mange steder overpro-duksjon. Å sende mat fra rike land til fattige land må utelukkende være en kriseløsning for å avhjelpe den akutte situasjonen nå. Men dette løser ikke problemet. For å bekjempe fattigdom må fattige land få muligheten til å bygge opp en stabil landbruksnæring, sier Roodman.

Han viser til at overproduksjo-nen i rike land har ført til store svingninger i råvareprisene, som har gjort det umulig for fattige land å investere i landbrukssektoren.

– Så hva bør Norge gjøre, må all støtte til distriktsjordbruk og kultur-landskap opphøre?

– Nei, dere kan gjerne øke de totalt overføringene til jordbruket, og støtte knyttet til formålene du nevner er helt uproblematisk. Poen-get er at støtten må legges om, slik at den ikke lenger er knyttet til pro-duksjonsvolum som i dag. En slik omlegging vil antakelig komme om noen år uansett, men jeg vil råde Norge til å starte nå. Ved å legge om til en grønnere og mer utviklingsvennlig landbruksstøtte nå vil norske bønder få en mykere overgang. Samtidig kan Norge på denne måten legge press på andre land for å få til en utviklingsvennlig avtale i Verdens handelsorganisa-sjon, avslutter Roodman.

Regjeringen har fortsatt tid til å legge om, men må handle raskt. 30. november arrangerer nemlig WTO et ministermøte i Genève. Minis-termøtet er WTOs høyeste organ, og dette er det første av slitt slag siden ministermøtet i Hong Kong i 2005.

ETIKK & SAMFUNN

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 51

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, SCANPIX

«Tekstuttrekk»

ETIKK & SAMFUNN

MIDDAG & SHOW

3

Show og 2 retters meny fra kr 665,-

VG

Show og 2 retters meny fra kr 675,-

BT

VG

Dagbladet

Dagbladet

VVVGGGGG

DaDaDaDaDDDaDaaagDDDaDaDaDaDDDDDaa blablabbblablabbblaabbbbbbbbb aaaaabb aaaaaab ab ddetddetettdetdetttddd ttddetd tttddd tdddd td tddddd td tttdd tdetttddde

Show og 2 retters meny fra kr 715,-

VG

VVGGGVGGVGVGVGVGGVGGGVVGVGGGVGGDagbladet

Hotellpakker ring: 23 11 88 02

For bestilling 23 11 88 00Stand Up Norge leverer komikere, konferansierer og annen underholdning. Ta kontakt på 23118820/ fi rmapost@standup.no

Kontakt oss for eventer, konferanser, middag og kick off på www.latter.no

Hotellpakker ring: 23 11 88 02

SPIS, DRIKK OG VÆR GLAD PÅ LATTER!

MIDDAG & SHOW

Utviklingsvennlig handelspolitikk: Karakteren 5 er gjennomsnittet, lavere karakter indikerer en utviklings-fi endtlig handelspolitikk.

Erling Henriksen ser til hveten Erling Henriksen ser til hveten på Hauer gård og gartneri i på Hauer gård og gartneri i Frogn. Den norske importtol-Frogn. Den norske importtol-len på hvete er 210 prosent, len på hvete er 210 prosent, og ifølge Center for Global og ifølge Center for Global Development (CGD) er Norges Development (CGD) er Norges handelspolitikk blant de mest handelspolitikk blant de mest utviklingsfi endtlige i verden.utviklingsfi endtlige i verden.

– Norge og Sveits har begge muligheten til å være verre enn EU. Og den muligheten bruker de.

David Roodman, forsker ved CGD

handelspohandelspoh olitikolitikinnomnnoms

iiollnnnnnnnngjgjggjr gr ggjgjjjjeenn

spsppdelsdelsdedeaaomsnittet,

k. omsnittet,

k. kkdtlig hdtlig h pje ererrereveve raarrrrrraakakka rrrrr ininr indr ind

7,3 New Zealand

7,0 USA

6,0 Nederland

6,0 Finland

5,8 Sverige

5,7 Storbritannia

5,7 Frankrike

5,7 Belgia

5,6 Danmark

2,0 Japan

1,2 Norge

0,7 Sveits

0,7 Sør-Korea

Kilde: Commitment to Development Index, fra Center for Global Development.

52 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

STILLINGSANNONSER

ETIKK & SAMFUNN

Norge ligger langt bak de fl este vestlige land i å implementere energi-effektiviserings tiltak, og er på linje med land som Slovakia og Korea.

AV DAG HÅKON HELLEVIK

dhh@ukeavisen.no

– Regjeringen må vise at de vil noe med dette, hvis ikke blir det pinlig, sier Guro Hauge, daglig leder i Lavenergiprogrammet.

Utgangspunktet er en ny rapport fra Det Internasjonal Energibyrået (IEA) som viser at Norge ligger langt bak mange andre europeiske land når det gjelder energieffektivisering. IEA har laget en rapport hvor de har vurdert hvordan ulike land har oppfylt 25 anbefalinger for ener-gieffektivisering. IEAs rapport viser at kun syv prosent av anbe-falingene om energieffektivise-ring i bygg er helt gjennomført i Norge.

– Norge har planer, men vi har i liten grad implementert anbefalingene fra IEA, slår Guro Hauge fast.

– Det er nød-vendig med en kraftig økono-misk satsing, og det er særlig to grep som må tas. Det må satses på kompetanse i byggenæringen, samtidig som det er viktig med forbildeprosjekter som baner vei for fremtidens energivennlige bygg sier hun.

1,6 milliarderI en rapport utarbeidet av SINTEF Byggforsk, Lavenergiprogrammet og Byggenæringens Landsfore-ning, blir det anbefalt at regje-ringen setter av 1,6 milliarder årlig til programmer som på sikt kan redusere energibruken i nor-ske bygg med 12 TWh. Det er en energimengde som tilsvarer om lag ti prosent av den årlige norske elektrisitetsproduksjonen.

– Det er vanskelig å si hva som er tiltenkt disse formålene på statsbudsjettet i 2010 fordi bevilgningene går til poster som også har andre funksjoner. Men energifondet til Enova vil være en viktig bidragsyter, og ser vi på det reelle bruket her til energieffekti-visering i 2008, beløp det seg til 159 millioner, sier Hauge.

For 2009 vil beløpet være høy-ere, hovedsakelig på grunn av krisepakkene byggenæringen fi kk som et ledd i å motvirke fi nanskri-sen. Men det er under alle omsten-digheter svært langt fram til 1,6 milliarder kroner.

I Soria Moria 2 har regjerin-gen imidlertid sagt at den skal

komme med en handlingsplan for energieffekti-visering i bygg.

– Handlings-planen må gi et konkret svar på hvor mye energi som skal spares i bygg og hvor-dan man kon-kret skal oppnå

dette. Kanskje IEAs rapport gir inspirasjon til en fornyet innsats, sier Guro Hauge.

SkatteletteHun er ikke den eneste som rea-gerer på IEA-rapporten. Energipo-

litisk talsmann Ketil Solvik-Olsen i Fremskrittspartiet sier til NTB at kritikken fra IEA er berettiget.

– Vi bør innføre en ordning hvor folk og næringsliv får skat-telettelser for utgifter til ENØK-tiltak. Ordningen må være tek-nologinøytral, slik at man ikke

begrenser muligheten til å velge den løsningen som passer best for det enkelte bygg, sier han.

Statssekretær Sigrid Hjørnegård (Sp) i Olje- og energidepartementet medgir at oppmerksomheten om energieffektivisering gjennomgå-ende har vært lav i Norge.

– Det er mulig at de relativt lave energiprisene i Norge har bidratt til dette. Samtidig er det jo lønn-somt å investere i energieffektivi-sering, så det er vanskelig å svare på hvorfor dette spørsmålet ikke har stått høyere på dagsordenen, sier hun.

Norge en sinke på energieffektivisering

Dette huset i Tromsø er pilotprosjekt i en serie lavenergiboliger som ikke trenger varme fra mer enn ti telys for oppvarming av hele boligen. Energipolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Ketil Solvik-Olsen, ønsker en ordning hvor både privatpersoner og næringslivet får skatteletter for utgifter til ENØK-tiltak.

FOT

O: T

ER

JE

MO

RT

EN

SE

N/S

CA

NP

IX

«Regjeringen må vise at de vil noe med dette, hvis ikke blir det pinlig.»

UKENS Grønne tallGrønne tall

1 stk. arbeidsminister i manko er hva Stoltenberg-3-regjeringen kommer til å ha fram til slutten av desem-ber. Hanne Bjurstrøm skal fullføre jobben som Norges

sjefforhandler på klimamøtet i København. Hun har lenge spilt en viktig rolle i norsk klimapolitikk, i kraft av å være spesialrådgiver i Miljøverndepartementet.

280 kilometer kraftlinje i luftspenn planlegges på Nordvestlandet, og denne uka var det befaring i de berørte områdene. Protestene

er mange fra lokalbefolkningen. De frykter helseproblemer ved å bo nær en høyspentlinje, men kabelen er også kontro-versiell fordi den vil være et stort visuelt naturinngrep.

139 000 er antallet laks som antas å ha rømt fra anleggene til Sinkaberg-Hansen AS,

hvor den nye fi skeriministeren, Lisbeth Berg-Hansen, eier 10 prosent. Saken er politianmeldt, men ministeren påpeker at anmeldelsen er rettet mot selskapet og ikke mot henne personlig.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 53STILLINGSANNONSER

Operativ – Utadvendt – Salgsorientert

For ytterligere informasjon om stillingen; kontakt Ole Petter Bratteberg, tlf. 975 59 036.

Senior rådgiver – Offentlig sektor

Mercuri Urval er et internasjonalt konsulentfirma med medarbeidere i 23 land. Vi er et av verdens ledende konsulentmiljøer innen rekruttering, strategisk HR og strategiimplementering, og vi gjennomfører analyser og omstillingsprosesser både i privat og offentlig sektor. Les mer om oss på www.mercuriurval.no.

For ytterligere styrking av vår satsning på offentlig sektor søker vi nå

Vi søker en markedsorientert person med ledererfaring fra offentlig sektor som vil trives i rollen som rådgiver. Den vi søker er samfunns- og forretningsorientert, er genuint interessert i de menneskelige faktorene i en virksomhet og opptatt av å levere kvalitet.

Du er selvgående og resultatdrevet, er utpreget sosial og en dyktig relasjonsbygger. Du har høyere utdannelse, bred erfaring som leder og kan selv vise til gode resultater som gjør at du med tyngde og

troverdighet kan gi råd til andre. Kunnskap om offentlig sektor er nødvendig. Det forutsettes kjennskap og forståelse for samspillet mellom politikk, administrasjon og fag.

I Mercuri Urval blir du en del av et spennende, krevende og stimulerende konsulentmiljø.

Se fullstendig utlysing på www.mercuriurval.no.

Denne avisen leses av 50 000 ledere.*Mange av dem er på utkikk etter nye utfordringer.

Nå dem med en stillingsannonse her!Ring 815 44 110

www.lederjobb.no* MMI Fagpresseundersøkelsen 2008

54 NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

ved Jørn Støylen

HVA SKJER?

OKTOBER 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse

E-læringskurs, klasseromskurs og sertifi sering. Alle nivåer.www.metier.no/academy Vigdis Lamberg tlf. 92265641

25 Courage to ActOslowww.norskcoachakademi.no

28 Hvordan gjøre business med Sør-Amerikawww.chamber.no

28 Den store energi dagen – Du er forandringen!Sammen med Ragnhild Nilsen vil du oppleve et spennende perledykk i din egen hverdag. Velkommen til en workshop som garantert vil gjøre en forskjell! Tidspunkt: 0900 – 1530 Sted: Sjømannsskolen.Pris: 2995,- inklusive lunsj og boken Du er forandringen!CoachTeam as på Sjømannsskolen www.coachteam.no info@coachteam.no tlf 4000 4500

29 Workshop 2: Førstegangsledelse og ledertalentutviklingwww.bi.no/workshops

NOVEMBER 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse

E-læringskurs, klasseromskurs og sertifi sering. Alle nivåer.For oppstart, se www.metier.no/academy eller ring Metier Academy v/Vigdis Lamberg tlf. 92265641

2–3 Når starten er god … 2009Veiledning av nyutdannede lærere og førskolelærereUniversitetet i Tromsøwww.kskonsulent.no/nyutdannede09

2–4 LF Prosesslederutdanningwww.bi.no/kompetanseforum

3–7 Elements of Shippinghttp://www.bi.no/shipping

3–5 Langtidsfrisk Prosesslederutdanningwww.bi.no/langtidsfrisk

4 Presentasjons- og kommunikasjons-teknikk med fokus salgwww.chamber.no

9–12 Coaching, kommunikasjon og selvledelse NLP PractitionerModul 3 uke 46: Coaching og målset-tingKurslederne Lene Fjellheim og Berit W. Andsem fasiliterer en praktisk og energifylt lederutdanningCoachTeam as på Sjømannsskolen www.coachteam.no

11 Fordypningsseminar om handel med Kina - forretningskultur, forhandlinger og markedsanalyser. www.chamber.no

12–13 Salgsledelse i turbulente tiderwww.bi.no/salgsledelse

17 Videreutdanning Kusnten å Coache Thon Hotell Slottsparken, Oslowww.norskcoachakademi.no

17 Lær om ATA-carnet - tolldokument for midlertidig innførsel av varerwww.chamber.no

17–19 Norsk kommunesektor og EU/EØS 2009 -2010Oppstart 17.-19. november 2009www.kskonsulent.no/eueos

18–19 Styreprogram for yngre lederewww.bi.no/kompetanseforum

23–24 Arbeidslivskonferansen 2009Rekruttering av unge og framtidens lederskap Radisson SAS Scandinavia Hotel og Den Norske Opera og Ballett, Oslowww.kskonsulent.no/arbeidsliv09

23–26 NLP Master Practitioner, Coaching, Forståelse og HandlingModul 5 uke 48: Modellering og sertifi seringwww.coachteam.no info@coachteam.no tlf 4000 4500

25 Temadag: Mellomleders ansvar for implementering av HRwww.bi.no/kompetanseforum

26 Shippingkonferansen 2009, Oslowww.bi.no/shippingkonferansen

26–27 På randen av ledelsewww.bi.no/forstegangsledelse

DESEMBER 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse

E-læringskurs, klasseromskurs og sertifi sering. Alle nivåer.For oppstart, se www.metier.no/academy eller ring Metier Academy v/Vigdis Lamberg tlf. 92265641

1 Temadag: Integrasjon av nyansatte, Oslowww.bi.no/nyansatteBI Kompetanseforum

7–10 Coaching, kommunikasjon og selvledelse NLP PractitionerModul 4 uke 50: Coaching i praksisKurslederne Lene Fjellheim og Berit W. Andsem fasiliterer en praktisk og energifylt lederutdanningCoachTeam as på Sjømannsskolen www.coachteam.no

8 Key Account Managementwww.chamber.no

8 Workshop 3: Lederskifter utvelgelse og innfasing av nye ledere på alle nivåer i organisasjonenwww.bi.no/workshops

UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS

WWW.UKEAVISENLEDELSE.NO/AKTIVITETSKALENDER

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser:www.kskonsulent.no- konferanser

Pusl

espi

ll-su

doku

Løsning:Som vanlig sudoku, men boksene (markert med tykke linjer) har irregulære former: Hver rad, kolonne og boks skal inneholde tallene 1–9 kun én gang.

HJERNETRIM

KAKE-BORD

SLÅR AV

SJEFS-ATFERD

KNUSER

GREIE

ATALELIGA

MÅLHØST

STRÅLING(FORK.)

NABOER

UVANE

SAKSA

HILSEN

MÅL

STASTREIKETBEHOL-

DER

ANMODEFUGLELV

BYGNING

VASKE-MIDDEL

STØY

DYKTIG

STAT

ENGELSKPRON.

HELE

BYGNING

FOR-ENINGA

PLAGG

SETERFUGLE-

FRØ

TILBAKE

VERK

FRIVOL

MÅL

TEMPEL

SPILL

RETNING

GRØNN-SAKER

ØV

SPESIALE

DATA-UTSTYR

AFRI-KANER

BYGN.

MODERNEURO

KANAL

MYNT

ELV

PLIKTERVILTER

MÅLDYRE-SYKDOM

SY

GILDER

SEREMO-NIELLE

GUD

TETTSTED

PUND

Jørn Støylen © 2009

Kryssord Kryssordløsningen fi nner du påukeavisenledelse.no/hjernetrim

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 55

23. oktober

har Seve- ■rin og Søren navnedag

i 1425 ■ble Valen-tinian III romersk keiser, 6 år gammel

i 1958 ■ble tegnese-riefi gurene Smurfene, av Peyo, publisert for første gang

i 2001 ble fredssamtaler med den provi- ■soriske Irske republikanske armé gjenopp-tatt i Nord-Irland

24. oktober

har Eilif og Eivor navnedag ■i 1861 var den første transkontinentelle ■

telegrafl injen ferdig i USA, og Ponyekspres-sen ble nedlagt

i 1929 hadde man «Den svarte torsda- ■gen» på New York Børs

i 1980 legaliserte den polske regjeringen ■fagforbundet Solidaritet

25. oktober

har Margrete, Merete og Märta navnedag ■i 1881 ble maleren Pablo Picasso født ■i 1920 ble stemmeretten i Norge satt ned ■

til 23 år

i 1929 skjedde børs-krakket i New York, ■noe som var starten på en verdensomspen-nende økonomisk krise

i 1958 ble fi nansmannen Kjell Inge Røkke ■født

26. oktober

har Amandus, Amanda, Borgar og Borgny ■navnedag

i 1759 ble en av den franske revolusjonens ■mest betydelige personligheter, G. J. Dan-ton, født

i 1942 ble loven ■om beslagleggelse av norske jøders for-muer vedtatt

i 1947 ble den ■tidligere amerikan-ske presidenten Bill Clinton født

i 1994 undertegnet ■Israel og Jordan en fredsavtale

27. oktober

har Sture og Sturla navnedag ■i 1492 ankom Christofer Colombus til ■

kysten av Cubai 1728 ble den engelske oppdagelsesrei- ■

sende James Cook fødti 1858 ble Theodore Roosevelt født, USAs ■

26. presidenti 1904 åpnet undergrunnsbanen i New ■

York

i 1924 ble Mexico republikk ■i 1942 hadde fi lmen «En herre med bart» ■

av Alfred Maurstad premiere

28. oktober

har Simen og Simon navnedag ■i 1492 gikk Christofer Columbus i land på ■

Hispaniolai 1690 ble Peter Wessel (Tordenskiold) ■

fødti 1940 gikk Italia til angrep på Hellas ■i 1955 ble Bill Gates, grunnleggeren av ■

Microsoft, fødti 1988 ble Einar Førde ny kringkastings- ■

sjef

29. oktober

har Noralf og Norunn navnedag ■i 1787 hadde Mozarts opera «Don Gio- ■

vanni» urpremiere i Praha

i 1923 ■ble Tyr-kia repu-blikk

i 1929 hadde ■New York-børsen sitt største sammenbrudd på den såkalte «svarte tirsdagen»

i 1964 tok Tanganiyka og Zanzibar navnet ■Tanzania.

i 1989 vedtok høyesterett felles skole for ■svarte og hvite i USA

Dette skjedde – neste uke

Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt.

Gratis nyhetsbrevmandag – lørdag

Meld deg på her: UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev

Verden mener – ukens synspunkter fra hele verden

av canadierne er imot landets mili-tære bidrag i krigen i Afghanistan, en svak økning fra juli i år. 37 prosent støtter operasjonen.

Kilde: Angus Reid Strategies

56 %

av salvadoranerne er fornøyd med innsatsen til president Mauricio Funes fra venstre-partiet FMLN, en økning på 10 prosent siden juli i år. Funes vant valget 15. mars i år og har siden blitt enormt populær.

Kilde: CID-Gallup

80 % av spanjolene er imot å gjøre pro-stitusjon til et vanlig yrke på lik linje med andre yrker. 76 prosent av befolkningen er for. Prostitu-sjon er ikke ulovlig i Spania, men å eie eller drive bordeller har vært ulovlig siden 1956.

Kilde: Instituto Noxa/La Vanguardia

17 %

av befolkningen i Romania er for å legali-sere «lettere» narkotiske stoffer. 22. sep-tember i år ble det lagt fram en rapport som anbefalte myndighetene å lette på dagens narkotikalovgivning, blant annet ved å avkriminalisere bruk av narkotika.

Kilde: eResearch Corp

34 %

av befolkningen på Filippinene sier de er misfornøyd med Glo-ria Macapagal Arroyo som president. Arroyo overtok som president i 2001 og har siden den gang blitt utsatt for tre kuppforsøk. Neste presidentvalg på Filip-pinene skal etter planen skje i mai 2010.

Kilde: Social Weather Stations

62 %

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns-ansvar og faglig utvikling.

Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko-nomi og næringsliv.

Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

www.ukeavisenledelse.no

REDAKSJON:Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15E-post: red@ukeavisen.no

ABONNEMENT KL. 8-16:Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05E-post: ukeavisen@kundesenter.com

ANNONSE:Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15E-post: ann@ukeavisen.no

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

BESØKSADRESSE: Grubbegata 6, Oslo

UTGIVER: Ad Fontes Medier AS

PRIS: kr 1330 per år (45 utg.)

TRYKKERI: Nr1Trykk AS

PFU er et klage organ opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra press eorganisa sjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER:Magne Lerø — 22 31 03 22 — red@ukeavisen.no

REDAKTØR:Terje Aurdal – 22 31 02 40 — terje@adfontesmedier.no

DESKSJEF:Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – pc@adfontesmedier.no

REDAKSJONSSEKRETÆR:Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — sivkri@ukeavisen.no

JOURNALISTER:Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — am@ukeavisen.no

Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — brj@ukeavisen.no

Bård Andersson — 22 31 02 16 — bard@adfontesmedier.no

Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — dhh@ukeavisen.no

Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – elisabeth@adfontesmedier.no

Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – kjersti@adfontesmedier.no

DESIGNSJEF / WEBMASTER:Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51jorn.stoylen@adfontesmedier.no

ANNONSER:Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse22 31 02 18 — 92 44 58 46 – arnt-ove.drageset@adfontesmedier.no

Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse22 31 02 12 — 98 61 71 61 – hilde.leitring@adfontesmedier.no

Per Myhre — Salgskonsulent22 31 02 21 — 47 85 09 61 – per.myhre@adfontesmedier.no

Arne Bergsli — Prosjektleder nett22 31 02 17 – arne.bergsli@adfontesmedier.no

Anders Hartmark — Salgskonsulent22 31 02 32 – anders.hartmark@adfontesmedier.no

Lars Sæterhagen Rotegård — Salgskonsulent 22 31 02 31 – lars.rotegard@adfontesmedier.no

Geir Johansen — Research- og analysekoordinator22 31 02 34 — 91 81 42 64 – geir.johansen@adfontesmedier.no

OPPLAG:Stian Almli — Salgssjef22 31 02 70 – stian.almli@ukeavisen.no

Mona Røkke — Salgssjef22 31 02 72 – mona.rokke@adfontesmedier.no

Carl I. Hagen skal prøve seg som høyt gasjert informa-sjonsrådgiver i Burson Marstel-ler. Samtidig skal han være rådgiver for Frp og ha kontor i Stortinget. Hans Geelmuyden, mannen som fakturerte Berit Kjøll for 12 trimers arbeid til 3500 kroner timen på en dag, sier til VG at dette er en skan-dale, for en rådgiver må være uavhengig.

Hagen sier han skal jobbe med klienter helt uavhengig av Stortinget. Hva? Er det ikke nettopp mot politikere Hagen

skal jobbe? Han skal vel ikke gjøre karriere innen sukkerindustrien igjen?

Men det går jo også an å se litt praktisk på det. Hagen har dårlig hofte og er avbildet med stav i VG. Det er slitsomt å vandre rundt som lobbyist i Stortinget. En gam-mel hedersmann trenger et kontor å hvile seg på.

Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

Humor og foredrag for arbeidslivet

www.freddykjensmo.com www.gjelten.comwww.yann-robert.nowww.melhus.com

FOT

O: J

AN

JO

HA

NN

ES

SE

N/S

CA

NP

IX

Når statsministre skal danne regjering, er det lett å glemme kirken. Den må nemlig ledes av en statsråd som er medlem. Det er Trond Giske. Han drømmer om en retrettstiling som erkebiskop i Nidaros. Men Anniken Huit-feldt er ikke medlem. Hvilken lykke for kirken den norske. De havner i fornyings- og it-departementet under Rigmor Aasruds ledelse. Det er jo

det kirken trenger, fornyelse og IT. Det må skjæres ned i kirken også framover. Da trenger en gode IT-løsninger for dåp, konfi rmasjon, bryl-lup og begravelse. En trenger ikke gjøre det på gamlemåten både med prest, klokker, kirketjener og organist. Det blir alt for dyrt. Med video og nye it-løsninger kan man greie mye selv i de mest gris-grendte strøk. Senterpartiet

må forstå at det er slik vi må gjøre det.

Og så må Aasrud sørge for at kirken fornyer seg så pass at de som er motstander av homofi le fi nner seg noe annet å gjøre. Men hun må skynde seg. Om fi re år er statskirkens dager talte. Da kan de kon-servative kreftene komme til å overta. Forny i tide. Enden er nær.

Hagen i Stortinget

SIDEN SIST

Han skal vel karriere innenstrien igjen? t går jo ogsåpraktisk på det. dårlig hofte og med stav i VG. omt å vandrelobbyist i En gam-

smann kontor å å.

trøk. Senterpartiet

FOT

O: J

ON

-MIC

HA

EL

JO

SE

FS

EN

/SC

AN

PIX

UK ENS S O P P- Spiss giftslørsopp er neppe giftig fordi den skal ta livet av sopp-lukkere. Forskere tror at vår farligste giftsopp tar opp farlige stoffer fra bak-ken for å hjelpe trærne, skriver NTB. Soppen er bare snill, alt er godt ment. Slik er det med slangene i den norske leiren i Afghanisatan også. De bare hugger uten å tenke seg om. De har ikke noe spesielt i mot norske soldater. FO

TO

: ER

IC S

TE

INE

RT/

WIK

IPE

DIA

CO

MM

ON

S

FOT

O: J

AN

JO

HA

NN

ES

SE

N/S

CA

NP

IX

Det norske kvinnelandslaget i håndball er et gubbevelde, mener VG. Avisen skriver at snittalderen er for høy, og at kvinneandelen blant spillerne bør være langt over de ett hundre prosentene som er tilfellet i dag.

Trond Giske må bytte livsstil, slås det fast. Den nye næringsmi-nisteren vil gå glipp av opptil fl ere premierefester i uken etter at han nå har byttet departement. Er dette noe mannen har psyke til å klare å håndtere?

Vi mener ja. Dette handler om omstillingsvilje. Også i ny jobb er mulighetene til stede for at Giske kan ha et minimum av et sosialt liv. Det spises middager i næringslivet også, selv om premierechampag-nen må byttes med cognac. Vi nevner i fl eng NHOs årskonferanse og sentralbanksjefens årstale. Dess-uten ligger det uante muligheter i generalforsamlinger som trauste Sylvia Brustad neppe utnyttet til fulle. Tenk så mange bedrifter han nå eier helt alene, hvor han kan holde generalforsamling med nogo attåt så ganske etter eget forgodt-befi nnende og invitere hvem han vil! Og tenk på alle utenlandsturene

med NHO-sjefen, Statoil-direktøren og Kongen!

Å menge seg med damene kan han jo bare fortsette med. I mangel av Mira Craig kan han jo ta Celina på skuldrene. Ulempen er at Tor Olav Trøim kanskje blir sjalu, men noen vanskeligheter må statsråden tåle. Mira Craig var jo singel, hun har banket opp så mange kjærester at henne er det ingen som tør prøve seg på, så der var konkurransen svakere.

Alternativt kan Trond Giske spørre om han får reise på cruise med rederisjef Elisabeth Grieg eller på slottstur med Mille Marie. Det siste råder vi ham imidlertid å droppe. Ektemannen Stein Erik Hagen har allerede så kort lunte år det gjelder innblanding fra statlig hold at et fremstøt i den retningen kan ende med blod.

UK ENS OMS T IL L ING

Fornyelse av kirken

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefaks: 22 31 02 15Telefon: 22 31 02 10E-post: red@ukeavisen.no

ABONNEMENT:Telefon: 22 31 03 40Telefaks: 22 31 03 05E-post: ukeavisen@kundesenter.com

FOT

O: K

NU

T F

AL

CH

/SC

AN

PIX