eksplisitt skriveopplæring i alle fag 7.11 · dagsplan • 09.15 - 10.15: skriving som...
TRANSCRIPT
Eksplisitt skriveopplæring i alle fag
7.11.2017
Trygve Kvithyld
Dagsplan
• 09.15 - 10.15: Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag
• 10.30 - 12.30: Skrivestrategier
• Lunsj
• 12.30 – 14.30: Stillasere elevenes skriving (modelltekster, rammer,
modellering) Argumenterende skriving
• 14.45 – 15.30: Respons og vurdering for læring
Fagtekst - tema høns Kompetansemål etter 2. trinn:
• Naturfag: Gjenkjenne og beskrive noen dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper
• Norsk: Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster
Mål: Skrive en beskrivende tekst om høns med ekspertord og avsnitt
Bakgrunnskunnskap: Hva vet vi om høns?
Emnehjelp: Bøker og felles tekst på smartboard
Ekspertord/ begrepsarbeid: Hva betyr ordene?
Modelltekst og modellering: Lærer viser
eksempler og skriveprosessen
Skriveramme: Boksskjema hvor ekspertordene klassifiseres
Produsere tekst: Elevene skriver egne tekster med utgangspunkt i skriverammen. Her er det viktig med eksplisitt opplæring på ulike områder.
Revidering og sluttføring: Lærerrespons/ elevrespons
Publisere: Lime inn teksten i Eksperordboka. Dele tekstene med de andre elevene.
Skolen bestemmer selv hvordan tekstene skal publiseres eller deles
Ekspertord som klassen har funnet i teksten:
Skriveramme: å sortere ordene
Klassifisering
Utseende
Adferd
Føde
Familie
Unger
Karrierevalg i kunnskapssamfunnet?
«Kurt har vært truckfører i mange år.
Nesten helt siden har var liten. Først
gikk Kurt på skole slik alle barn gjør.
Det likte Kurt dårlig, og han var ofte
sur. Men da Kurt ikke trengte å gå
mer på skole, skaffet han seg truck
og ble truckfører. Det liker han mye
bedre»
(Fisken av Erlend Loe, 1994, ill Kim
Hiorthøy).
Skriving:
Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og
arbeidsliv
Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift-/skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet:
”En arbetsdag i skriftsamhället”av professor Anna-Malin Karlsson,Uppsalauniversitet
Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören
”Lilla röda boken”JournalenSvarta bokenTexter på expeditionsdörrenEgna anteckningarAvdelningens dagbokAvdelningens samlingspärmAlmanackaKrönikebokosv…
RitningBygghandlingMärkningar på tejpSkyltarFöljesedelUtsättningarLista vid porttelefonTidrapport
Ritning(ar)Etiketter runt järnMarkeringar på väggMärkningar på sakerArmerings-spesifikationHandskriven lista
LassinformationFakturorFraktsedlarEtiketterFärdskrivarkortTankjournalTexter på bilenText på tankautomatenUtlastningschemat
St.mld. Nr 30, 2003 – 2004: Kultur for læring
2004: vedtak i Stortinget om innføring av
fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr 30
2003-2004, Kultur for læring):
• å kunne uttrykke seg muntlig
• å kunne uttrykke seg skriftlig
• å kunne lese
• å kunne regne
• å kunne bruke digitale ferdigheter
De grunnleggende ferdighetene går på
tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er
(skal være) innarbeidet i
kompetansemålene i fagene
Grunnleggende ferdigheter =
literacy:
De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her (Kultur for læring), er
helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole,
arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik
grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende
ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner
bredere enn bare det å kunne lese. 33 2003–2004 St.meld. nr. 30 Kultur
for læring
Kunnskapsløftet som literacy-reform – et nytt
kunnskapssyn
”For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket (…). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet” (Kjell Lars Berge 2005)
En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene
-å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale
ferdigheter relevant innenfor faget.
To ulike kunnskapssyn?
L-97
I opplæringen skal elevene få
kunnskap om:
- jødenes historie i Norge
- dialog mellom religioner og
livssyn
Kunnskapsløftet
Elevene skal kunne:
- beskrive og reflektere over
særtrekk ved kunst, arkitektur og
musikk knyttet til jødedommen
- drøfte utvalgte tekster fra jødisk
skrifttradisjon
Literacy
Literacy: vektlegger lese- og skriveferdigheiter i en kontekst,
lesing og skriving som sosiale aktiviteter
Overskrider den formen for lese- og skrivekyndighet som
dreier seg om å ha automatisert lesinga og å skrive korrekt
Skrivekompetanse handler ikke om en isolert ferdighet, men
om skriving i bruk i bestemte situasjoner – derfor skriving i
fagene
Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen?
OECD: Definition and Selection of Competencies
(DeSeCO)
Tar sikte på å definere noen key competencies som
landets borgere trenger for å kunne fungere godt i
utdanning og yrke
• Å handle autonomt
• Å fungere sosialt i heterogene grupper
• Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk &
symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi
Lev Vygotskij (1896 – 1934)
• Vitenskapsmann fra Hviterussland med enormt interessefelt: teater, litteratur, medisin, historie, jus, filosofi og psykologi.
• Spesielt opptatt av utviklingen av det han kalte ”lavere og høyere psykiske prosesser” (språkbruk og begrepsdannelse spiller en viktig rolle i denne foredlingen av intellektet)
• Skrev innenfor et psykologisk paradigme som var delt i to leire:
Observerbar adferd (behavorisme) vs. mentale prosesser (kognitivisme)
• Vygotsky: tenkning og språkbruk utgjør en enhet, denne enheten er et resultat av menneskelig utvikling.
Vygotskijs teori om språk og tankeutvikling
• Ytre tale (for kommunikative formål)
• Egosentrisk tale (støtte for intellektuell aktivitet)
• Indre tale (internalisert, språklig kodet tenkning, fragmentert, fortetta, forkorta syntaks)
Vygotskij: læring er språklæring
•
Kan
”enhver funksjon i barnets
kulturelle utvikling viser seg
på scenen to ganger, på to
plan, først – på det sosiale,
så – på det psykologiske,
først mellom mennesker,
som interpsykiske
kategorier, deretter innen
barnet, som en intrapsykisk
kategori” (Vygotskij 1986, s
14)
Tenkeskriving og presentasjonsskriving
Tenkeskriving- utgangspunkt i hverdagsspråket
Presentasjonsskriving- fagspråk
- Utforske og prøve ut tanker
- Alt er lov- Få fram ideer- For meg selv- Uorden
- For en leser eller lytter- Teksten må kommunisere- Form og rettskriving er
viktig - Orden
Kan alle mestre Behov for mye støtte
Tenkeskriving ut fra ditt ståsted:
Hvordan ser jeg at elevene mine lærer?
• Introduksjon til nytt tema
• Oppsummering av tema/skrive sammendrag
• For å få til hyppige skriveaktiviteter
• Som støtte for samtale i klassen/gruppa
• Som igangsetter for skriving av lengre tekst
• I forbindelse med tekstlesing
- Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer
videre? ʺ
• Læringslogg
- Hva har jeg lært i dag?
- Hva var artig?
- Var det noe som var vanskelig?
- Er det noe jeg må øve mer på?
Tenkeskriving kan brukes i alle fag!
Når kan vi bruke tenkeskriving?
Evalueringer av LK06 viser:
at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått
at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?)
grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og norskfaget til
To forutsetninger for å jobbe
konstruktivt med grunnleggende
ferdigheter:
1. Tverrfaglig samarbeid
2. Skolens ledelse må sette av tid
til tverrfaglig samarbeid
Hva med lille-Kurt?
Lille-Kurt lever i et kunnskapssamfunn der han ikke kan velge bort skolekunnskap
Det finnes ingen alternative karriereveier
Vi vet ikke hva som er «tidhøveleg» kunnskap om 20 år, men evnen til å bruke språket selvstendig og aktivt er en forutsetning for deltakelse i framtidas samfunn!