eld kraft vatn

1

2

Innhald1. INNLEIING ..................................................................................................................................................................................... 3

1.1. Mandatet ........................................................................................................................................................................................................... 3

1.2. Planprosess og medverknad .............................................................................................................................................................................. 3

1.3. Målgruppe ......................................................................................................................................................................................................... 5

1.4. Strategiplan – definisjon, avgrensing og forholdet til øvrige kommuneplanar ............................................................................................... 5

1.5. Lovverk, visjon og hovudmål ........................................................................................................................................................................... 5

1.6. Strategiplanen, oppbygging ............................................................................................................................................................................. 6

2. OPPVEKST I HØYANGER ....................................................................................................................................................................... 7

2.1. Kommunale tenester på oppvekstområdet ....................................................................................................................................................... 7

2.2. Organiseringa av kommunen sine tenester til barn og unge ......................................................................................................................... 10

2.3. Eit oversiktsbilde ............................................................................................................................................................................................ 10

2.4. Utfordringar og satsingsområde .................................................................................................................................................................... 12

3. BARNEHAGE ..................................................................................................................................................................................... 14

3.1. Status og utfordringar ..................................................................................................................................................................................... 14

3.2. Målsettingar .................................................................................................................................................................................................... 15

4. SKULE ............................................................................................................................................................................................... 17

4.1. Status og utfordringar ..................................................................................................................................................................................... 17

4.2. Målsettingar .................................................................................................................................................................................................... 18

5. INTEGRERING OG FLEIRKULTURELT ARBEID ....................................................................................................................................... 21

5.1. Status og utfordringar ..................................................................................................................................................................................... 21

5.2. Målsettingar .................................................................................................................................................................................................... 22

6. KULTUR & FRITID .............................................................................................................................................................................. 24

6.1. Status og utfordringar ..................................................................................................................................................................................... 24

6.2. Målsettingar .................................................................................................................................................................................................... 25

7. PLAN, AREALFORVALTNING, BYGG OG ANLEGG ................................................................................................................................. 27

7.1 Status og utfordringar ...................................................................................................................................................................................... 27

7.2 Målsettingar ..................................................................................................................................................................................................... 28

8. FØREBYGGANDE OG TVERRFAGLEG ARBEID ...................................................................................................................................... 29

8.1. Status og utfordringar ..................................................................................................................................................................................... 29

8.2. Målsettingar .................................................................................................................................................................................................... 31

9. EVALUERING AV STRATEGI PLAN ....................................................................................................................................................... 37

VEDLEGG .............................................................................................................................................................................................. 38

Vedlegg 1 : Organisasjonskart ............................................................................................................................................................................... 38

Vedlegg 2: Namn deltakarar i strategiarbeidet ..................................................................................................................................................... 39

3

1. INNLEIING 1.1.Mandatet

Bakgrunn for planarbeidet er at oppvekstområdet manglar eit overordna strategidokument, felles for alle dei ulike teneste- og fagområda, som peikar på utfordringar og behov og korleis desse skal løysast. Oppvekstkontoret er oppmoda om å lage ein Strategiplan for oppvekst som kommunedelplan og leiar dette arbeidet.

1.2.Planprosessogmedverknad

Dokumentet er utarbeidd på Oppvekstkontoret med innspel og tilbakemelding frå skular, barnehagar og tenesteområda/ samarbeidspartar i kommunen. Strategiplanen bygger på kommuneplan 2013 - 2026:

Frå Kommuneplanen sin samfunnsdel 2013 - 2026, vedteken i kommunestyret januar 2013:

Visjon og overordna målsetting for Høyanger kommune

Frå Høyanger si unike industrihistorie er det sprunge ut rause samfunn prega av solidaritet og varme – der folk løftar i lag. Vi har nytta kraftressursane og industrikompetansen vår til å skape eit grønare og meir mangfaldig næringsliv, med fleire globale industripatent. Vi likar nye utfordringar. Med handlekraft gjer vi dei om til moglegheiter. Høyanger er ein kraftfull kommune, der ein kan kombinere eit spanande arbeidsliv med gode oppvekstvilkår og unike naturopplevingar

Omdømeposisjon 2020 - utarbeidd og vedteken, 2011

Utdrag frå kommuneplan Visjon - Kraftfull knoppskyting

Særleg aktuelt for strategiplan for oppvekstområdet Vi vil vere ein kraftfull, skapande og varm kommune, og det skal vere leiande for alt vi gjer. Med respekt for fortida vil vi ha fokus på å skape framtida

Målsetting – Høyanger kommune fram mot 2025.

Ei god målsetting er konkret, målbar, realistisk og tidsavgrensa. Medan visjonen angir ei brei oppfatning av framtida, angir målsettingar at ein har bestemt seg for retning og kva ein vil oppnå.

4

Overordna målsettingar – aktiv, handlekraftig og framtidsretta.

Høyanger kommune skal ha positiv folketalsvekst. Høyanger kommune skal ha vekst i næringslivet. Høyanger kommune skal saman med Høyanger vidaregåande skule og lokalt næringsliv sikre høg kvalitet i ei samanhengande 13 –årig opplæring i kommunen. Høyanger kommune skal vere ein god og trygg stad å bu for alle kommunen sine innbyggjarar. I alle avgjersler som har betyding for innbyggjarane skal helsekonsekvensar vurderast. Høyanger kommune skal vere ein veldriven organisasjon som yter raske og gode tenester. Høyanger kommune skal forvalte ressursane sine berekraftig.

Resultatmål i planperioden Høyanger kommune skal ha årleg folketalsvekst på 0,5 %. Folketalsveksten skal i hovudsak skje i aldersgruppa 20-40 år. Høyanger kommune skal ha vekst i tal arbeidsplassar på 400 til 600. Høyanger kommune skal vere blant dei 100 best rangerte kommunane i kommunebarometeret. Høyanger kommune skal ha positiv utvikling i sin folkehelseprofil (jf. data frå FHI). Høyanger kommune skal redusere forbruk og utslepp som er skadeleg for klima og miljø med 20 %.

Satsingsområde 2012 – 2025. · Aktiv næringspolitikk · Menneska i sentrum · Berekraftig utvikling · Mangfaldig inkluderande samfunn · Kommunen som organisasjon · Arealpolitikk

Organisering.

Referansegruppe deltek i utforming av planen, gjev innspel og tilbakemeldingar og er sett saman på tvers av etatane og med geografisk spreiing, sjå vedlegg 2.

Framdriftsplan.

Innspel frå ulike etatar innan 21.10.16/ 19.01.17. Møte med ulike etatar tysdag 15.11.16 og 24.01.17 kl. 10.00 Høyanger Rådhus. Gjennomføring av Ungdata veke 9 - 11 2017 med påfølgande rapport.

Planutvalet vedtek oppstart av planarbeidet haust/ vinter 2016 og gjer vedtak om at planprogrammet skal på høyring. Arbeidsprosess og høyringsprosess vår/ sommar 2017, vedtak haust 2017.

5

Behov for utgreiingar

Ungdata vert gjennomført for 9. klassane og VG1 i Høyanger kommune våren 2017, og data frå undersøkinga vert ein del av bakgrunnsinformasjonen for Strategiplanen. Ungdata dekker heilskapen i ungdom sine liv og omfattar eit breitt spekter av temaområde (foreldre og vener, skule, lokalmiljø, fritidsaktivitetar, helse og trivsel, rusmiddelbruk, risikoåtferd og vald).

Medverknad.

Høyringsprosessen skal inkludere alle som arbeider med barn og unge, statlege og kommunale og fylkeskommunale instansar, friviljug organisasjonsliv, innbyggarar.

1.3.Målgruppe

Den primære målgruppa er barn og unge 0 - 24 år og deira føresette. Sekundær målgruppe er tenesteytarar/ personale, administrasjon og politikarar.

1.4.Strategiplan–definisjon,avgrensingogforholdettiløvrigekommuneplanar

Ein strategisk plan skal gje overordna perspektiv på status og utfordringar og vise prioriteringar og retning for vidare arbeid. Strategiplan for oppvekst er ein kommunedelplan.

Føremål med planarbeidet:

Politisk dokument og eit styringsverktøy for å oppnå målsettingar innanfor dei ulike tenesteområda for oppvekstmiljøet i kommunen. Heilskapleg oversyn over utfordringar og behov innanfor oppvekstmiljøet i Høyanger kommune. Heilskapleg/ tverrsektoriell innsats opp mot viktige satsingsområde. Eit verktøy for både det langsiktige og det daglege arbeidet innanfor dei ulike sektorane.

1.5.Lovverk,visjonoghovudmål

Føringar for planarbeidet:

Lover og forskrifter: Lov om barnehagar, Lov om grunnskulen og vidaregåande opplæring (Opplæringslova), Lov om helse- og omsorgstenestene i kommunen, Lov om sosiale tenester mv., Barnekonvensjonen, Plan og bygningslova, Folkehelselova, Kulturlova, Biblioteklova m.fl. Sentrale stortingsmeldingar: Meld. St. 19 (2015-2016) - Tid for lek og læring, Meld. St. 16 (2015 - 2016) - Fra utenforskap til ny sjanse, Meld. St. 28 (2015 - 2016 - Fag – fordyping – forståelse, Meld. St. 7 (2015 - 2016) - Likestilling i praksis,

6

Meld. St. 19 (2014 - 2015) - Folkehelsemeldingen, Meld. St. 20 (2012 - 2013) - På rett vei, Meld. St. 18 (2010 - 2011) - Læring og fellesskap, Meld. St. 21 (2016 - 2017) - Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging Kommunale styringsdokument: Kommunebrev, Kommuneplan med samfunnsdel og arealdel, Økonomiplan,m.m.

Overordna lovverk for barn sin oppvekst i Noreg er FN sin konvensjon om rettar for barn som vart ratifisert av Noreg i 1991. Barnekonvensjonen gjev barn og unge eit særskilt menneskerettsvern, og lovfestar barn sin rett til helsetilbod, omsorg og vern, sosial tryggleik og tilstrekkeleg levestandard, rett til utdanning og rett til kvile og fritid. Planen bygger også på Opplæringslov og Barnehagelov.

Visjon: Kraftfull, skapande og varm - deltaking for alle.

Barn sine rettar er frå mai 2014 tekne inn i Grunnlova gjennom nye § 104 som lovfestar barn sin rett til å bli høyrt, det beste for barnet som grunnleggande omsyn, og staten sitt ansvar for å bidra til barnet si utvikling gjennom å sikre at barnet får den naudsynte økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleik, fortrinnsvis i eigen familie.

Kommunen har eit særskilt ansvar for å følgje opp nasjonale føringar, både gjennom å ta vare på barna sine formelle rettar og ved å legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn. Sjumilssteget handlar om å iverksette FN sin Barnekonvensjon på kommunalt nivå.

1.6.Strategiplanen,oppbygging

Strategiplanen gjev først ei oversikt over oppvekstområdet i Høyanger kommune, kva kommunale tenester ein tilbyr og korleis tenestene er organiserte, og utfordringar ein ser. Deretter kjem dei sju hovudområda i planen: Barnehage, Skule, Integrering og fleirkulturelt arbeid, Kultur og fritid, Plan, arealforvaltning, bygg og anlegg, Førebyggande og tverrfagleg arbeid. Planen skildrar status på desse områda, prioriterte målsettingar og strategiar for å nå måla.

Siste del gjer greie for korleis planen skal evaluerast.

7

2. OPPVEKST I HØYANGER 2.1.Kommunaletenesterpåoppvekstområdet

Foreldre er grunnpilaren i oppveksten for eit barn, og innhaldet i foreldreansvaret er definert i Lov om barn og foreldre § 30. Høyanger kommune skal legge til rette for at barn og unge får ein god oppvekst gjennom gode kommunale tenester. Foreldreansvaret inneber på si side å følgje opp og samarbeide med dei kommunale tenestene til beste for barnet.

Kontaktinfomasjon og søknadsskjema til dei kommunale tenestene finn ein på heimesida til Høyanger kommune.

Kommunen sitt første møte med familiar er ved Helseområdet og startar ofte under graviditeten, med tilbod om svangerskapsomsorg til foreldre. Frå 0 - 3 år er helsestasjonen inkl. svangerskapsomsorg og barnehage viktige kommunale tenester. 3 - 6 år er barnehage, fritidsaktivitetar, nabolag og leikeplassar viktige. Frå skulealder er det skule, SFO, kulturskule og fritidsaktivitetar som er viktige meistringsarenaer i kommunal regi. Vener får aukande plass i livet etter som barnet veks til, og dette aukar trongen for attraktive møteplassar, også i kommunal regi.

Første møte med familiar og born kan også vere hjå NAV. Den gravide kan vere arbeidsledig og stå utan inntekt. Vidare kan problem som manglande utdanning eller helsesmessige utfordringar gjere det vanskeleg å sikre born ein trygg oppvekst.

Oppvekstområdet dekker fylgjande tenester til barn og unge i aldersgruppa 0 - 18 år:

Helsestasjon, skulehelseteneste og helsestasjon for ungdom 0-24 (organisert under tenesteområde Helse)

Barn og ungdom skal ha eit lett tilgjengeleg lågterskeltilbod i helsestasjon, skulehelseteneste og helsestasjon for ungdom. Tilbodet skal vere gratis . I tillegg til lovfesta helsekontrollar og vaksinasjon etter fastsett program skal barn, ungdom og foreldre kunne henvende seg utan avtale eller tilvising når det er behov for det (drop in) (utdrag frå retningslinjer for helsestasjon, skulehelseteneste og helsestasjon for ungdom 10.02.17) Kommunen har helsestasjonar i Høyanger, Lavik og Søreide med varierande opningstid, ungdomshelsestasjon i Høyanger tettstad og skulehelseteneste i alle skulane i tillegg til i vidaregåande skule. Pr i dag er det ca 870 barn mellom 0-18 år som har rett til å nytte tilbodet i helsestasjon og skulehelseteneste. I tillegg kjem aldersgruppa 19-24 og hybelbuarar i vidaregåande skule.

Helsestasjon omfattar svangerskaps- og barselomsorg hos jordmor, helseundersøkingar av barn på ulike alderstrinn, helseopplysning, vaksinering, foreldrerettleiing og utvida støtte og rettleiing for å styrke foreldra som gode omsorgsgjevarar for borna sine. Helsestasjonen tilbyr foreldreførebuande kurs for gravide familiar. Helsesøstrene ved helsestasjonen har kompetanse i å bruke foreldrerettleiingsmetoden PMTO og Dialog.

8

Skulehelsetenesta gjev tilbod om helseundersøkingar, vaksinering, helseopplysning individuelt og i grupper, gruppesamtalar i særskilde tema, individuell oppfølging av einskildelevar og rettleiing og hjelp til føresette. Helsesøster skal ha open treffetid ved skulane og vere tilgjengeleg for elevar, føresette og samarbeidspartar. Helsesøster deltek i tverretatleg drøftingsteam på skulane saman med administrasjon ved skulen, PPT og BVT.

Helsestasjon for ungdom er eit gratis lågterskeltilbod til ungdom i alderen 13 - 23 år der ungdom kan søke råd og hjelp frå helsesøster og lege.

Barnehage

Høyanger har 6 kommunale barnehagar. Pr. mars.2017 hadde 199 barn barnehageplass. Alle barn med rett til plass har barnehageplass. Barnehagane i Høyanger har totalt 270 godkjende plassar.

Skule

Høyanger har fem grunnskular - tre 1 - 10-skular og to 1 - 7-skular, og der er (mars 2017) 501 elevar i grunnskulane. Ved fire av grunnskulane er barnehage samlokalisert. I tillegg er der grunnskuleopplæring ved Vaksenopplæringa i Høyanger.

Skulefritidsordning (SFO)

Ved alle skular med barnetrinn er det etablert skulefritidsordning. Pr. mars 2017 er det 119 barn som brukar skulefritidsordning i Høyanger kommune.

Høyanger Norsksenter

Norsksenteret gjev tilbod om grunnskuleopplæring for vaksne og tilbod om norsk med samfunnsfag for minoritetsspråklege. Pr. februar 2017 er der 176 elevar som får undervisning gjennom vaksenopplæringa. Flyktningkonsulent, mottak og NAV er naturlege samarbeidspartar.

Pedagogisk psykologisk teneste (PPT)

PP-tenesta er ei skule- og barnehageretta teneste, heimla i Opplæringslova § 5-6 og i Barnehagelova § 19 c. For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta:

PP-tenesta er ei fagleg kompetent teneste. PP-tenesta er tilgjengeleg og medverkar til heilskap og samanheng. PP-tenesta arbeider førebyggande. PP-tenesta bidreg til tidleg innsats.

Høyanger kommune deltek i interkommunal PP-teneste saman med 7 andre kommunar. PPT sine arbeidsoppgåver er i bistå barnhagane og skulane i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov og å syte for å det vert gjeve sakkunnig vurdering der lova krev dette.

9

Kommunale tenester innan kultur

Innan kulturområdet nyttar ein eit utvida kulturomgrep som ålment kulturarbeid; bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett og kulturskule. I april 2016 er det 102 elevar som nyttar seg av tilbod innan kulturskulen. Dei kommunale tenestene innan kultur er ein del av kultur- og fritidstilbodet i Høyanger kommune, og i tillegg er der private aktørar og friviljug organisasjonsliv.

NAV

Det er viktig å ha barneperspektivet i NAV sitt arbeid med familiar ved helsemessige, økonomiske og/ eller sosiale utfordringar. Ved å kartleggje familiar sitt behov for rettleiing til å meistre eigen situasjon og/ eller økonomiske rettigheiter vil ein sikre ein god oppvekst for born og unge.

Barnevernstenesta

Barnevernstenesta arbeider i samsvar med lov om barnevernstenester for å medvirke til, og sikre, at born og unge lever under tilfredstillande omsorgshøve. Barnevernstenesta tilrår eigne hjelpetiltak og etablerer kontakt med andre relevante instansar der det er trong for det. Dette kan vere interne instansar som skular, barnehagar, helsestasjon, psykiatriteneste, fastlege, PPT, og eksterne instansar som BUP, Bufetat, politi, barnehus, SMISO, Ved sterk mistanke om og dokumentert alvorleg omsorgssvikt, legg barneverntenesta fram sak til avgjerd om plassering utanfor heimen hos Fylkesnemnda for barnevernsaker.

For barneverntenesta er det viktig å legge til rette for brukarmedverknad, jf ny lov, og ha kompetanse på metodebasert foreldrerettleiing som bidreg til utviklingsstøttande samspel og kommunikasjon mellom barn og foreldre.

Plan og utvikling

Tenesteområde har ansvar for utarbeiding av planar for arealbruk, gjennomføring av fysiske utbetringsprosjekt, samt drift og vedlikehald av bygg, anlegg og uteareal (park- og idrettsanlegg, gang- og sykkelvegar, m.m.) som nyttast av born og unge til dagen. Ein har eit ansvar for å vurdere konsekvensar for born og unge i plan og byggesakshandsaminga, samt sikre nødvendig omfang av og kvalitet på areal og anlegg av betyding for born og unge. Offentleg krav er Universelt utforma for deltaking for alle.

Andre viktige aktørar i kommunen

Fylkeskommunen driftar vidaregåande skule som er ein viktig arena og premissleverandør for unge sine oppvekstvilkår i kommunen. Arbeidet med Høyangerskulen 1-13

Tannhelsetenesta - oppfølging av tannhelsa til born og unge Politiet - førebyggande arbeid opp mot born og unge Frivillige lag- og organisasjonar - aktivitetstilbod og ansvarleg for mykje av born og unge si fritid utanom skule og barnehage.

10

2.2.Organiseringaavkommunensinetenestertilbarnogunge

I Høyanger rapporterer dei fleste einingane på oppvekstområdet til kommunalsjef for Oppvekst. Helsestasjon, skulehelseteneste og NAV og andre relevante tenester innanfor helse og omsorg, rapporterer til Kommunalsjef for Helse og omsorg, og kulturinstitusjonane rapporterer til Kommunalsjef for Kultur. Tenesteområde Plan og utvikling rapporterer til assisterande rådmann. Fysio, ergo har også tiltak for barn og unge med helseproblem. Heimetenestene yter tiltak før/ etter skule for born som treng hjelp til å kome på skule. Born og unge med behov for samansette tenester, har rett til re-/ habilitering, koordinator og individuell plan. Behov skal meldast til koordinerande eining som rapporterer til kommunalsjef for helse og omsorg.

2.3.Eitoversiktsbilde

Januar 2017 er der 4161 innbyggarar i Høyanger kommune, og av desse er om lag 21% i alderen 0 - 18 år. Sysselsettingsgrad i Høyanger er 66 % (Sogn og Fjordane: 72 %). I 2016 vart det fødd 32 barn i Høyanger kommune. Flyktningar i % av befolkninga:

2013 2014 2015 2016Høyanger 1,8 2,3 2,6 3,5Vik 1,1 1,2 1,2 2,0Balestrand 2,1 2,1 2,1 3,1Leikanger 1,0 1,1 1,1 1,9Sogndal 2,4 3,1 3,1 3,2Førde 2,4 2,7 2,7 2,9

Den nye nettressursen www.barnefattigdom.no er eit viktig verktøy for kommunar, stat og organisasjonar. Målet er å identifisere omfanget av barnefattigdom og nå fram til barna med målretta tiltak. Talet på låginntektsfamiliar aukar. Mange barn og unge opplever å falle utanfor samfunnet fordi dei veks opp i ein familie med dårlig økonomi. Dette er skambelagt, og eit problem barn ofte skjuler for omgjevnadane sine.

Barn i hushaldningar med låg inntekt er 8,9 % (2014) og 10 % - 89 barn (2015) og ligg litt over landsgjennomsnittet som er 8,5 % (2015). Barn i husholdningar med låginntekt frå ikkje vestlege land er i Høyanger 59 % (2014) og 65,2 % (2015). Landet i snitt for denne gruppa er 35 % (2014) og 38 % (2015). Barn i husholdningar med vedvarande låginntekt er 7,5% - 60 barn (2014) og 8,1 % - 71 barn (2015). Landet i snitt for denne gruppa er 6,1 % (2015) Barn i familiar med einslege forsørgarar er 20,1 % - 176 barn (2015). Landet i snitt for denne gruppa er 14,3 % (2015) Barn i familiar med låginntekt og einslege forsørgarar er 50,5 % - 45 barn (2015). Landet i snitt for denne gruppa er 38,1 % (2015) Motteke sosialhjelp familiar 8,1 % - 71 barn (2015. landet i snitt for denne gruppa er 6,1 % (2015).

11

Ungdata 2017: Grunna tekniske vanskar med gjennomføringa i grunnskulane i Høyanger vart så få svar registrerte at dei ikkje kan offentleggjerast, men dei kjem med i den samla oversikten. Det var god svarprosent frå Høyanger vidaregåande skule - 84 %.

Svara frå Høyanger vidaregåande skule og frå Sogn og Fjordane er i stor grad samanfallande:

Foreldre har god oversikt over kven dei unge er saman med og kvar dei er. Ungdom likar å vere saman med foreldra sine (HVGS: 87% gutar / 96 % jenter).

Vener: Over halvparten av dei unge seier at dei har tre eller fleire gode vener. Ca 10 % seier at dei ikkje har nære vener som dei kan stole på, og ein liten del har ikkje faste vener. Det som aukar status for ungdommane er å vere til å stole på (HVGS: 95/ 92 %). Rus (alkohol eller hasj) gjev i liten grad status. Gutane verdsett evner og handlingar, mens jentene peikar på utsjånad og sosial status på sosiale media som meir viktig.

Lokalmiljø: 73 % er svært nøgde eller litt nøgde med lokalmiljøet der dei bur. 5 - 7 % er misnøgde med lokalmiljøet.

Fritidsaktivitetar: 90/ 94 % har vore heime heile kvelden 6 d/v eller meir. 90/ 94 % har brukt mesteparten av kvelden på nett/ mobil 6 d/ v eller meir. Fleirtal av gutar spelar dataspel/ TV-spel, og fleirtal av jenter er på sosiale medium. Nesten halvparten av ungdommane seier at skjermbruken har ført til at dei ikkje har fått nok søvn.

Trening: på ungdomssteget trenar 2/3 min. 3 gongar pr. veke, på vgs ca. halvparten. Ca 5 % trenar aldri eller sjeldan.

Skule: HVGS viser at 95/ 96 % trivs på skulen, opplever at lærarane bryr seg om dei og 84/ 88 % opplever at dei passar inn blant elevane på skulen. Sogn og Fjordane-tala viser at nesten halvparten klagar på bråk/ uro i timane. Gode karakterar er viktig (over 90 %). Stor trivsel, men 6 av 10 kjedar seg på skulen. Dei fleste opplever at lærarane bryr seg. Likevel er der nokre som gruar seg til å gå på skulen. Flest jenter opplever stress og kjenner seg utsletne i samband med skulearbeidet, litt meir på vgs enn på ungdomssteget, og mest hos jentene på vg3.

Framtidsoptimisme - 7 av 10 meiner dei vil få eit godt og lukkeleg liv.

Meistring og sjølvbilde: jentene opplever mest press og det aukar med alderen. 1 av 10 jenter opplever så mykje press at dei har vanskar med å takle det. Gutane er mest nøgde med sjølvbildet uansett alder. Sjølv om jentene har litt mindre tru på seg sjølve, har dei unge stort sett god tru på eigne evner. Dei fleste er nøgde med foreldre, vener, skulen sin, lokalmiljøet og helsa si.

Helse - fysisk og psykisk: Sjølv om dei fleste er nøgde med helsa si, opplever kvar 10. jente dagleg hovudpine, nakke- og skuldersmerter, og like mange brukar smertestillande middel fleire gongar i veka eller dagleg. Talet på jenter som tek reseptfrie medikament er høgt i høve til tal på helseplager - tema for drøfting med skule, foreldre og elevar. Ca 21/ 23 % seier at dei har vore plaga av einsemd siste veka, men ca. 95 % seier at dei kan finne nokon å vere saman med om dei ynskjer det. Jenter opplever meir psykiske helseplager (bekymring/ uro), og det aukar med alderen.

Røyking/ snus: Svært få ungdommar røyker (under 5 % røyker dagleg vg3). Snusbruk er noko høgare - HVGS: ca. 18/ 6 % dagleg vg3.

Rusmiddelbruk: Nesten alle på HVGS har drukke alkohol dei siste 12 månadane. Gutar har meir skader og uønska hendingar i samband med alkohol enn jenter. Øl: over 50 % jenter og 20 % gutar vg3 har aldri drukke øl, og under 10 % av gutane drikk øl kvar veke. Rusbrus: fleire jenter enn gutar, men under 5 % drikk kvar veke.

12

Vin: fleire jenter enn gutar, men under 3 % drikk kvar veke. Brennevin: fleire gutar enn jenter, men også her under 3 % kvar veke. Tydeleg rusa dei siste 6 månader: 10. kl. jenter og gutar - over 70 % har aldri vore tydeleg rusa, og vg3 jenter og gutar: 10 % aldri, og 15 % 6 gongar eller meir. Køyrt bil i rusa tilstand: HVGS: 11/ 2%, og S&Fj: 13/ 5 % jenter. Sete på med rusa sjåfør: HVGS: 9/ 6 %, og S&Fj: 13/ 9 %. Grunnar til ikkje å drikke alkohol: nesten 90 % ungdomsskule og vgs svarar at dei ikkje er interesserte - dei har teke eit val. Over 90 % ungdomsskule og vgs seier at dei er greitt at foreldra drikk litt, men ikkje blir synleg rusa; 94 % seier at foreldra er viktige førebilde og 79 % ungdomsskule/ 63 % vgs seier at dei lyttar meir til foreldre enn jamn-aldringar når det gjeld rusmiddelbruk. Ungdom som opplever strenge foreldrereglar om rusmiddelbruk rusar seg mykje mindre enn ungdom som opplever at dei kan gjere som dei vil. Det gjev eit tydeleg signal om at tydelege meldingar frå foreldre har stor effekt for ungdommane.

Cannabis: HVGS: 80 % gutar/ 98 % jenter og S&Fj: 89 % gutar/ 95 % jenter vg3 har aldri brukt cannabis sjølv om dei har fått tilbod. Andre narkotiske stoff: under 1 % har brukt andre narkotiske stoff. Bruk og kjøp av rusmiddel over internett: Det ser ut som om dette er meir utbreidd på ungdomssteget enn på vgs, men under 3 % ungdomsskule / under 1 % vgs har sjølv kjøpt rusmiddel over internett, og om lag same tal for bruk.

Doping: under 1 % seier at dei brukar/ har brukt dopingmiddel. Ca. 1/3 seier at dei lett kan få tak i dopingmiddel om dei ynskjer. Dei fleste seier at dei kan få dette via vener/ kjende, og svært få (under 1 %) trur at dei kan få dette via trenar/ treningssenter.

Generell oppsummering: jenter på HVGS strevar meir med press og prestasjon og å finne gode vener enn gutane, men har eit godt nivå på aktivitetar, lågt nivå på rusmidlar og har eit godt forhold til foreldra. Gutane har eit høgare og hyppigare inntak av alkohol og rusmidlar, men er generelt aktive og har eit godt sjølvbilde.

2.4.Utfordringarogsatsingsområde

Folkehelseutfordringar i Høyanger kommune: Folkehelseinstituttet samlar relevant statistikk og gir kvart år ut «Folkehelseprofilar» som synleggjer trekk ved folkehelsa i kommunen. Eit av måla i kommuneplanen er at kommunen skal ha positiv utvikling i folkehelseprofilen. Nokre av indikatorane i folkehelseprofilen gjeld barn og ungdom spesielt, men også andre indikatorar har innverknad på oppvekstvilkåra. Helse er systematisk ulikt fordelt etter utdanning og inntekt der dei med minst utdanning og inntekt har dårlegast helse. Ein ser t.d. tydeleg statistisk skilnad i fråfall i vidaregåande skule etter utdanning og inntekt hos foreldre.

Nokre utfordringar frå folkehelseprofilen til Høyanger. Talet på låginntekts-familiar aukar, og sjølv om det ikkje skil seg frå resten av landet er det ei utfordring (jamfør også NAV sine tal). Utdanningsnivået blant 30-39-åringar er klart lågare i Høyanger enn resten av landet. Høyanger har eit større tal barn med einsleg forsørgjar enn gjennomsnitt for resten av landet. Høyanger skil seg frå resten av landet ved å ha klart høgare tal skadar behandla i sjukehus. Positivt her er at det er nedgang i talet kvart år dei tre siste åra. Uføretrygda i % av befolkninga 18 - 67 år: 11 % Høyanger mot 8 % S&Fj, og Høyanger ligg høgast i fylket. Det same gjeld mottak av ulike stønader som t.d. uføretrygd, arbeidsavklaringspengar, dagpengar og sosialhjelp. 85% seier at dei trivst på skulen (10.kl) Dette ligg relativt stabilt og ein skil seg ikkje ut frå landet, men ligg høgre enn fylket.

13

Ettersom statistikk for kommunenivå er mangelfull må ein også basere oversiktsbildet på erfaringskunnskap (inntil ein har meir omfattande talmateriale). Helsesøstrene si erfaring er at ein del barn og unge kan ha store svingingar i den psykososiale helsa utan at det dermed kan og skal definerast som sjukdom.

Alle foreldre brukar helsestasjonen og brukarundersøkingar syner at dei er godt nøgde med tilbodet. Det er færre planlagde kontaktar med skuleborna og det medfører også at det kan vere ei større utfordring å ha god kontakt med foreldra i denne aldersgruppa.

Ungdomsrådet i Høyanger ser desse utfordringane:

Ungdomsrådet peikar på sosial utjamning som viktig gjennom sikring av låg pris på fritidstilbod, tilgjenge til fleire offentlege uteområde som leikeplassar, og meir informasjon om eksisterande fritidstilbod. Ungdomane er nøgd med tilbodet i skulehelsetenesta og på helsestasjonen, men ønskjer ein meir stabil legeteneste i Høyanger kommune utan hyppige utskiftingar, og meir informasjon om psykologteneste. Ungdomsrådet er nøgd med skulemiljøet på Høyanger VGS, men melder om meir utfordringar i miljø på ungdomsskulenivå. Ungdomane ønskjer eit tettare samarbeid med norskopplæringa for å fremme lågterskel-integrering, gjennom inkludering i t.d. gymtimar og klasseturar. Ungdomsrådet er bekymra for utviklinga på digitale arena, kvar foreldre ikkje avgrensar skjermtid for born og unge og ikkje er oppdatert på kva nettsider og applikasjonar ungane brukar til dagleg.

Felles utfordringar og satsingsområde i Høyanger kommune:Integrering: 10% av innbyggjarane er no framandspråklege. Auka sosial ulikskap; fleire låg-inntekt familiar. Styrke uformelle/ uorganiserte lågterskel-tilbod; Arenaer som det ikkje kostar noko å delta på/ i verken i form av økonomi, sosial kapital eller anna (t.d. leikeplassar, friområde, gratis halltid, ungdomsklubbar, open skule, osv) Psykisk helse; mobbing, prestasjonspress osv. Rekruttering og kompetanse for tilsette i Høyanger kommune. Fokus på brukarmedverknad for å styrke kvalitet på tenestene. Systematisk og tidleg tverrfagleg innsats for born og ungdom i risiko. Førebygging av ulukker og skader er eit satsingsområde for Høyanger kommune. Kommunen er med i «Trygge lokalsamfunn» nettverket der eit av kriteria for godkjenning er eit tverr-sektorielt og systematisk arbeid innan tryggleiksarbeid.

14

3. BARNEHAGE 3.1.Statusogutfordringar

Status:

Høyanger kommune har 6 kommunale barnehagar; tal plassar pr. august 2019:

Barnehage 100% 80% 60% Sum plassar

Godkj. (ped.norm)

Tal barn O/ 3år

U/ 3 år

Bjordal, 1 avd.

6 (1) 2 (1) 0 (0) 9,4 18 (14) 8 (9) 6 2 (3)

Lavik, 2 avd.

14 (5) 1 (1) 1 (0) 21,2 36 (28) 16 9 7 (6)

Vadheim, 1 avd.

5 (1) 0 (0) 0 (0) 6 18 (14) 5 4 1

Kyrkjebø, 3 avd.

30 (7) 1 (0) 0 (0) 38 54 (42) 31 24 7 (7)

Hjetland, 4 avd.

50 (16) 0 (0) 0 (0) 66 72 (68) 50 34 16 (16)

Olderdalen, 3 avd.

41 (11) 3 (0) 0 (0) 54,4 54 (56) 44 33 11 (11)

SUM 146 (41) 7 (2) 1 (0) 195,0 252 (222) 154 (155) 110 44 (43)

Tala i ( ) viser kor mange barn u/ 3 år som tel dobbel plass. Bjordal barnehage har frå 18.08.2014 også ansvar for barna i SFO.

Nesten alle barn i førskulealder går i barnehage, og brukarundersøkingar viser at foreldre i stor grad er nøgde med barnehagetilbodet. Alle barn med lovbestemt rett til plass får tilbod ved hovudopptak. Foreldre som ikkje har lovbestemt rett til plass for borna sine opplever det som utilfredsstillande at dei ikkje kan rekne med å få plass i barnehage for barnet frå det tidspunktet dei skal tilbake i arbeid/ studie. I Høyanger har vi vanlegvis opptak også 01.01. kvart år grunna ledige plassar p.g.a. alder, og i praksis er det kontinuerleg opptak.

Utfordringar:

Om lag 10 % av barna i barnehagane har minoritetsbakgrunn. Det er ei utfordring for barnehagane å ha ein god dialog med heimar som ikkje snakkar språk som barnehagen kjenner. Barnehagane treng kompetanse og gode tiltak for å møte slike utfordringar.

15

Barnehagane har ulik storleik og organisering. Bjordal, Lavik, Vadheim og Kyrkjebø har barnehagen sam-lokalisert med skulen. Det er ei utfordring å ha nok barnehageplassar der trongen er størst og å finne eigna tomtar til naudsynt barnehageutbygging. Ein langsiktig plan for dimensjonering av barnehagesektoren er naudsynt for å ta vare på retten til barnehageplass for alle.

3.2.Målsettingar

3.2.1.Alleforeldreskalfåeitbarnehagetilbodfrådettidspunktdeiønskjerdet

Strategiar: Kommunen har tilstrekkeleg tal plassar i barnehagane slik at alle som har rett på barnehageplass får dette. Moderasjonsordning for betaling av barnehage og SFO.

Tltak:

Ved trong vert det sett i gang ute-avdeling knytt til Hjetland eller Olderdalen barnehage. Dette vil krevje plass til base med garderobe/ toalett/ kjøken. Ved trong vert fjerde avdeling Kyrkjebø barnehage tilbakeført til barnehageavdeling ved å flytte reinhaldsavdeling annan stad. Høyanger kommune har kontinuerleg opptak.

3.2.2.KommunenharsystemforåsikreatallebarnehaganeiHøyangerskalhalikeverdigoggodkvalitet

Strategiar: Alle barnehagane har likeverdig kompetanse og kvalitet i det pedagogiske tilbodet.

Tiltak:

Årlege dialogmøte i barnehagane vert gjennomførte etter planen. Dette gjev politikarar og administrasjon innsyn i no-situasjonen i barnehagane på ulike område. Kommunale tilsyn vert gjennomført i samsvar med Plan for tilsyn med barnehagar etter Barnehagelova. Årleg foreldreundersøking.

3.2.3Barnibarnehageskalopplevegodomsorgogeittrygtoggodtfysiskogpsykososialtlæringsmiljøsomfremjarhelse,trivseloglæring

Strategiar: Bygningar og uteområde har jamleg tilsyn og følgjer retningsliner for helse, miljø og tryggleik.

Tiltak:

Barnehagar har eit særskilt fokus på den kommunale beredskapsplanen mot mobbing. Kommunale tilsyn sikrar at tiltak vert gjennomførte.

16

Minoritetsspråklege barn treng særskilt merksemd, og barnehagane vurderer trong for tolk i dialogen med heimane. Det skal lagast årlege tiltaksplanar for korleis ein kan forbetre det fysiske miljøet (bygg og uteområde ved skular og barnehagar) for å styrke helse og trivsel blant born og unge. Årleg drøfting og prioritering i administrasjonsmøta, PLU deltek.

3.2.4.AllebarnehaganeiHøyangerskalhatilstrekkeleg,engasjerte,motiverteogkompetentemedarbeidarar.

Strategiar: Alle barnehagane har som felles satsingsområde: Venskap og deltaking med vekt på barn sin medverknad, likestilling/ likeverd, mobbing og danning. Barnehagane har også fokus på språkutvikling og matematikk/ realfag. Leiken er sentral for trivsel og læring.

Tiltak:

Barnehageplan 2018 - 2022 Høyanger kommune vert realisert Plan for tilsyn med barnehagar i Høyanger kommune etter Barnehagelova våren 2015 gjev retningsliner for innsyn og trong for rettleiing. Kompetanseplan 2018 - 2022 vert følgt opp og innarbeidd i barnehagane sin praksis. Barnehagane i Høyanger har som mål at alle tilsette er utdanna som fagarbeidarar eller pedagogar og at barnehagane til ei kvar tid er drifta innanfor bemanningsnorma. Plan for Tidleg innsats og tilpassa opplæring 2016 - 2020 vert følgt opp og realisert i barnehagane sin praksis.

3.2.5.Barnehageeigarogdenenkeltemedarbeidaribarnehaganeskalarbeideaktivtforeitgodtogsystematisksamarbeidmedforeldreogbarn.Detskalleggastvektpåbrukarmedverknadialleaktivitetaribarnehagen.

Strategiar: God informasjonsflyt mellom heim og barnehage, og råd og utval sikrar at foreldra har medråderett.

Tiltak:

Barnehagane brukar ulike kommunikasjonsfora - brev, Facebook-side, oppslag, samtaler og foreldremøte. Brukarundersøking årleg gjev tilbakemeldingar til barnehagane og barnehagemynde. Foreldre skal ha god kunnskap om kva medråderetten inneber. Foreldre må få meir forståing rundt kva kompetanse tilsette har knytt til gode psykososiale oppvekstmiljø. Alle tilsette må ha tilstrekkeleg kompetanse til å kartlegge barn sin oppvekstsituasjon gjennom samtale med foreldre og observasjon av born. Alle tilsette må ha kompetanse til å undersøke bekymring dei måtte ha kring eit barn.

17

4. SKULE 4.1.Statusogutfordringar

Status:

Høyanger kommune har fem grunnskular (elevtal frå august 2019 - raude tal frå august 2018):

Skule Tal elevar 1. - 10.kl. Barn i SFO

Bjordal skule, 1 - 10 34 31 (32) 7 7

Lavik skule, 1 - 10 56 55 16 9

Vadheim skule, 1 - 7 25 24 11 11

Kyrkjebø skule, 1 - 7 43 46 23 24

Høyanger skule, 1 - 10 311 288 91 78

SUM 469 444 148 129

Høyanger kommune har to reine barneskular 1. - 7.kl. og tre kombinertskular 1. - 10.kl. med varierande storleik. Alle skulane har skulefritidsordning. Høyanger kommune har også ein vidaregåande skule drifta av Sogn og fjordane fylkeskommune.

Utfordringar:

Kunnskapsløftet, første avsnitt i generell del, gjev grunnopplæringa denne oppgåva:

Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp.

Opplæringa skal tilpassast evner og føresetnader for kvar elev.

Elevtalet har gått noko ned dei siste åra. Skulane har fokus på integrering av språklege minoritetar. Tilpassa opplæring er også eit sentralt satsingsområde.

Nedlegging av Høyanger vidaregåande skule har vore tema ved fleire høve. Det blir arbeidd aktivt for å sikre eit 13-årig skuleløp i kommunen. Dette er viktig for å sikre gode oppvekstvilkår ved at flest mogleg fullfører vidaregåande opplæring, samt har høve til å bu heime til fylte 18 år. Høyanger kommune har lågare utdanningsnivå enn fylket og landet, og 13-årig skulegang er eit av dei viktigaste folkehelsetiltaka i kommunen. Dette gjeld både som eit direkte tiltak ovanfor born og unge, samt i eit førebyggande folkehelseperspektiv m.o.t. livssituasjon i vaksen alder.

18

Høyangerskulen 1 - 13 har denne visjonen:

Alle skal lukkast …. Bli den beste utgåva av deg sjølv!

Sentrale styringssignal for barnehagar og skular har fokus på at det einskilde barn skal oppleve at dei er ein verdifull del av fellesskapet. Dette er eit ansvar for alle som arbeider i barnehagar og skular.

4.2.Målsettingar

Skulane er lærande organisasjonar, med

fokus på tidleg innsats og kvalitet (jfr. Meld.St. 18 og 21) kollektiv læring nettverkssamarbeid skulebasert utviklingsarbeid årshjul og gode møtestrukturar

Skulane har lokale utviklingsmål og satsingsområde.

Felles satsingsområde for skulane i Høyanger kommune:

4.2.1Høyangerskulen8­13skalvidareutviklast

Strategiar: Høyangerskulen 1 - 13 fase 1 er avslutta som prosjekt våren 2018, og tiltaka held fram. Fase 2: Iverksette Plan for Høyangerskulen 8 - 13, samarbeid om grunnopplæringa mellom Høyanger kommune og Høyanger vgs.

Tiltak:

Auke og sikre kvaliteten i læringsarbeidet gjennom heile grunnopplæringa for å gje elevane best mogeleg fagleg og sosial kompetanse. Fagnettverk 1 - 7 held fram. Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring. Identifisere og skildre område for økonomisk innsparing. Iverksette modell for prosjektorganisasjon Høyangerskulen 8 - 13 og dele røynslene med alle skulane i kommunen.Auka samarbeid med HNU og næringsliv, og arbeide for å etablere Helse- og sosial-line.

19

4.2.2Elevaneskalopplevetilpassaopplæring,mestringogmotivasjoniskulekvardagen

Strategiar: Iverksetting av kommunal Plan for tidleg innsats, tilpassa opplæring 2016 - 2020

Tiltak:

Høyanger kommune sikrar at alle elevar får tilpassa opplæring og når læringsmåla i læreplanen ut frå evner og føresetnader, gjennom effektiv utnytting av ressursar og kompetanse i skulane. Alle tilsette har fokus på inkluderande skule og på minoritetsspråklege elevar.

4.2.3Elevaneskaloppleveeitgodtfysiskogpsykososialtlæringsmiljøsomfremjarhelse,trivseloglæring

Strategiar: Iverksetting av kommunal beredskapsplan for elevane sitt fysiske og psykososiale arbeidsmiljø § 9a

Tiltak:

Ved skulane i Høyanger kommune skal alle tilsette kjenne til aktivitetsplikta. Arbeidet med elevane sitt fysiske og psykososiale miljø skal vere eit kontinuerleg arbeid, og skal regelmessig drøftast i råd og utval. Psykisk helse er tema for undervisning og samtale i klassane. Det skal lagast årlege tiltaksplanar for korleis ein kan forbetre det fysiske miljøet (bygg og uteområde ved skular og barnehagar) for å styrke helse, trivsel og tryggleik blant born og unge. Årleg drøfting og prioritering i administrasjonsmøta, PLU deltek. Kvar skule skal ha universell utforming og at dette er lagt slik at integrering og samhandling med klassemiljøet vert ivareteke.

4.2.4Ungdomstrinnsatsinga(Motivasjonogmeistring)heldfram.

Strategiar: Halde fram arbeidet med Ungdomstrinn i utvikling etter at samarbeidet med HVL er over.

Tiltak:

Trekke dei reine barneskulane inn i ungdomsskulesatsinga og sjå samanheng med Høyangerskulen 1 - 13. Prioritere arbeidet med grunnleggande dugleikar og IKT i alle fag. Elevane skal bruke digitale verktøy aktivt i opplæringa. Bygge vidare på kompetanse i Klasseleiing og relasjonsarbeid. Nytte kompetansen i NAV kring yrkesrettleiing m.m til ungdom og foreldre. Nytte kunnskapen og NAV sine verkemiddel når ungdommen har særskilte utfordringar som krev tverrfagleg oppfølging.

20

4.2.5Vurderingforlæringvertvidareført.

Strategiar: Dyktiggjere og samkøyre alle lærarane i høve til Vurderingsforskrift og føremålet med vurdering.

Tiltak:

Lærarane skal vere oppdaterte på kva som er gjeldande praksis i høve alle former for vurdering. Lærarane skal følgje dei fire prinsippa for vurdering for læring.

4.2.6Elevarogføresetteskaloppleveeitopeoginkluderandeskule­heimsamarbeid

Strategiar: Elevar og føresette sin medråderett vert realisert i skulekvardagen; i klasserommet, på foreldremøta og i råd og utval.

Tiltak:

Det skal vere god informasjonsflyt mellom heim og skule Skulane set inn tiltak for inkluderingForeldre skal ha god kunnskap om kva medråderetten inneber

4.2.7Oppvekstskalbidratilåreduserekonsekvensaravbarnefattigdom

Strategiar: Høyanger kommune skal arbeide for å jamne ut sosial ulikskap.

Tiltak:

Kommunal sponsing av fagleg og sosial 10.klassetur Kommunalt betalt leirskuleopphald for alle elevar 7. klasse PC til alle elevar på ungdomssteget Barnehagar og skular fylgjer Gratisprinsippet Miljøkoordinator for skulane i Høyanger kommune med base på Høyanger skule BTI - Betre Tverrfagleg Innsats - vil gje betre sikring av tiltak for alle elevar med særskilte behov

21

5. INTEGRERING OG FLEIRKULTURELT ARBEID 5.1.Statusogutfordringar

Norsksenteret gjev tilbod om grunnskuleopplæring for vaksne, norsk med samfunnskunnskap 600 t, behovsprøvd norskopplæring og asylnorsk.

Elevar som får undervisning fordeler seg slik:

Mai 2017 August 2018 August 2019

Grunnskuleopplæring 12 11

Norskopplæring 600t 73 6

Behovsprøvd norskopplæring 26 23 10

Asylnorsk 39 0

Betalingselevar 17 3

Norsksenteret er lokalisert på Høyanger vidaregåande skule, men tilbyr og undervisning i Lavik og Bjordal ved behov.

Det vart frå hausten 2017 oppretta GMU klasse (Grunnskuleopplæring for minoritetsspråkleg ungdom - heitte tidlegare EGF). Dette er eit samarbeid mellom fylkeskommunen og Høyanger kommune, og det held fram 2018 - 2019.

Viser til Bergen kommune og arbeid dei har gjort for integrering av innvandrarar, asylsøkjarar mm. Tilgjenge og deltaking for alle er ei sentral utfordring.

Flyktningtenesta

Flyktningtenesta har ansvar for busetting av nykomne flyktningar, vere rettleiarar i introduksjonsprogrammet, koordinere dei ulike tenestene dei treng, samt jobbe med integrering. Vi har tett samarbeid med Høyanger Norsksenter.

Introduksjonsprogrammet er regulert i Introduksjonslova med forskrifter. Nykomne flyktningar mellom 18 og 55 år har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Dei har

22

opphaldsløyve, er busett i kommunen etter avtale med IMDi (integrering- og mangfoldsdirektoratet), og dei har behov for grunnleggjande kvalifisering. Med grunnleggjande kvalifisering meinast informasjon, kunnskapar og ferdigheiter som gjer at nykomne flyktningar kan fungere i ordinært arbeid og samfunnsliv, eller kan nytte seg av det ordinære utdannings- og opplæringstilbodet. Dei skal kunne bli økonomisk sjølvstendige. Den enkelte sin bakgrunn og kompetanse vert kartlagt, og dannar eit viktig grunnlag i vurderinga.

Pr. juni 2018 bur det ca. 90 barn/ unge i alderen 0 – 24 år med flyktningbakgrunn i Høyanger kommune.

Flyktningtenesta ser på dette som viktige utfordringar i arbeidet med integrering og fleirkulturelt arbeid:

Svak økonomi

Få arbeidsplassar

Språk og kultur

Kommunikasjon

Informasjon

5.2. Målsettingar

Godt tverretatleg samarbeid om integrering. Skape dialog mellom minoritetsspråklege familiar og aktørar. Bidra til at minoritetsspråklege barn og unge får etablert kontakt og inkludering i kulturtilbod og idrettslag i kommunen.

5.2.1. Økonomi

Strategiar: Høyanger kommune brukar lovfesta og vedtekne støtteordningar

Tiltak:

Flyktningtenesta har eigne retningsliner for etableringsstønad, og for ulike tillegg til introduksjonsstønad. Førebygge dårlege buforhold. Dialog mellom kommunen og idrettslag/foreiningar. Tilskotsmidlar gjennom idrettslag kan dekke medlemsskap, treningsavgift, lisensar etc. Samarbeidsavtale mellom Høyanger kommune og NAV Høyanger om introduksjonsordning for nykomne flyktningar. Avtalen er heimla i Introduksjonslova. Målsetjinga er at NAV skal tidleg inn, og ha ei sentral rolle i introduksjons-programmet. NAV skal gi råd og rettleiing i overgangen til utdanning og arbeidsliv, og har eigne ungdomskontaktar. Auka samhandling mellom Høyanger kommune, næringslivet og NAV for å sikre at flyktningar kjem i arbeid - nytte integreringstilskotet til gjennomføring.

23

5.2.2 Språk og kultur

Strategiar: Høyanger kommune legg til rette for best mogeleg integrering i lokalsamfunnet.

Tiltak:

Informasjon til barn og foreldre. Oversetjing av skriftleg/ munnleg informasjon til andre språk. Prosedyre for oppstart og tilvenning i skule og barnehage. Rutine for bruk av tolk i skule og barnehage. Sikre rett informasjon. Jobbe målretta for å skape mindre kulturkollisjonar. Gode tilnærmingar og openheit. Fokus på tenåringsjenter (ulike sosiale normer/reglar, pubertet, isolasjon etc.) Ved å kartlegge arbeid/ utdanning, familieforhold, interesser og helse-utfordringar ved tildeling av kommune, vil det vere enklare å få til ei heilskapleg integrering.

5.2.3 Kommunikasjon mot kommunale kulturtiltak og frivillige lag og organisasjonar

Strategiar: Høyanger kommune syter for god informasjon om kommunale og friviljuge fritidstilbod.

Tiltak:

Tverretatleg samarbeid - felles ansvar for integrering. Samarbeid og kontakt med flyktningkonsulent. Rutine for oppfølging av nye minoritetsspråklege medlemmar i idrettslaget. Bidra til kontakt mellom idrettslag og dei minoritetsspråklege foreldra. Deltaking og inkludering er god integrering. Invitere foreldre med på dugnad. Setje dei på listene. Kontaktperson/ fadder i idrettslag/ foreining. Samarbeid mellom skule/ barnehage og frivillige organisasjonar.

24

6. KULTUR & FRITID 6.1.Statusogutfordringar

Status

Høyanger kommune har eit rikt kulturliv og eit godt utval av moglegheiter for meiningsfulle eigenaktivitetar og kulturopplevingar. I kommunen er det i dag over 120 frivillige lag og organisasjonar, og Høyanger kommune støttar desse på ulike måtar, i tillegg til kunstnarar, profesjonelle utøvarar, friviljuge og andre som ein støttar gjennom samarbeid og tilskotsmidlar.

Høyanger kommune har et relativt bra utval av arenaer for kultur og fritid. Kommunen har høg anleggsdekning på idrett og friluftsliv, med m.a. idrettshall, fotballbaner, ballbingar, symjeanlegg, anlegg for styrketrening og skytebaner. Det er tilbod innan bibliotek, ungdom og fritid, kulturskule, kino og museum. Kulturarven er på dagsorden, og ein er i gang med realisering av den lokale kulturminneplanen.

I visjonen til St. meld. nr 10 (2011-2012) Kultur, inkludering og deltaking står det: «Ein inkluderande kultursektor er ein sektor der alle har like moglegheiter til deltaking og til å utvikle sine skapande ressursar, uavhengig av faktorar som sosioøkonomisk-, kulturell- eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne». I kommunedelplanen sin samfunnsdel under målsettinga fram mot 2025 ,vektlegg ein og eit inkluderande samfunn med menneska i sentrum. Dette er i tråd med intensjonane i kulturlova, om å fremja og leggje til rette for eit breitt spekte av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleve eit mangfald av kulturuttrykk.

Kultur har ein eigen verdi. Deltaking i kulturaktivitet gjev den einskilde opplevingar og moglegheit til utvikling både som menneske og som samfunnsdeltakar. Kulturaktivitet bidrar til skulering i meiningsbryting og ytringskompetanse, som er ein føresetnad for demokratiet. Kulturtilbodet i kommunen er også med på å fremje folkehelsa, gjennom å bidrar til trivsel og gode sosiale miljø for alle. Då blir det viktig å legge til rette for eit aktivt kulturliv i alle delar av kommunen, der folk kan samlast, skape og oppleve ting saman. Høyanger kulturskule har pr. i dag tilbod innan to av fem fagområde. Dette er musikk og visuelle kunstfag. Med auka ramme vil kulturskulen kunne gje tilbod innan fleire fagområde.

Utfordringar

Legge til rette for at alle kan delta i kultur- og fritidsaktivitetar m.a. med nærleik og breidde i tilbod, akseptabel pris Bidra til sosial utjamning ved å ha gratis tilbod for enkelte grupper for å sikre deltaking Får å få eit breitt nok tilbod innan kultur, treng vi fleire ulike fagpersonar og fleire stillingsressursar og tilbod, mellom anna innan kor, song- og bandundervisning Syte for gode og tilgjengelege lokalitetar for ulike type kulturaktivitet. Gje gode rammevilkår for lag og organisasjonar

25

Legge til rette for friområde og auka satsing på nærmiljøanlegg Pådrivar for eit trygt lokalsamfunn Sikre god forvaltning av kulturminne

6.2.Målsettingar

Målet er å styrke det positive oppvekstmiljøet, slik at kommunen vert ein god bu- og utviklingsarena for alle. Innbyggjarane i Høyanger kommune skal få høve til å oppleve kulturverdiar i sitt eige heimemiljø, både gjennom kulturell eigenaktivitet og gjennom kulturverdiar skapte av andre.

6.2.1. Tettare samarbeid

Strategiar: Kommunen samarbeider med frivillige lag og organisasjonar, enkeltpersonar og andre. God dialog og tverrfagleg samarbeid er avgjerande for å få til gode tilbod i heile kommunen.

Tiltak:

Tettare oppfølging av kommunen sine samarbeidspartnarar Skape felles opplevingar i samarbeid med lag og organisasjonar Kulturskulen sel i dag tenester til alle skulekorpsa i kommunen. Sal av tenester, også til vaksenkorps og kor, er nødvendig for å utvikle kulturlivet Frivilligsentralen skal initiere til samarbeidsmøte mellom lag og organisasjonar årleg Frivilligsentralen skal ha oversikt over midlar som kan søkast på for frivillige lag og organisasjonar, og kunne bistå lag og organisasjonar til å søke midlar til ulike prosjekt Det skal gjennomførast drøftingar om innhald og organisering av frivilligsentralen, med særskilt fokus på ungdom som av ulike årsaker står utanfor arbeidslivet. Vidareutvikle folkehelse- og friluftstiltak, der kommunen i samarbeid med frivillige lag og organisasjonar, legg til rette for friluftsliv for born, unge og vaksne.

6.2.2. Barn og unge i Høyanger skal ha tilgang på gode lokale og arenaer for kultur og fritidsaktivitetar, som er tilpassa deira bruksområde

Strategiar: Dei kommunale kultur- og fritidstilboda for born og unge i Høyanger kommune er varierte og gjev høve til å drive med ulike fritidsaktivitetar innanfor kultur og idrett. I 2015 er kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv revidert, og den fortel meir om dette området.

Tiltak:

Ein vil sjå på uformelle treffstader i kommunen, og sjå om slike kan etablerast i samarbeid med andre tilbod Ein skal oppretthalde eit tett samarbeid med nærmiljøgruppene i bygdelaga Høyanger kommune har etter kvart fått ein godt utstyrt Utstyrspakke for sport og friluftsliv. Ein treng å finne betre eigna lokalitet for Utstyrspakken.

26

6.2.3. Barn og unge skal gjennom undervisning møte ulike kulturuttrykk og fysisk aktivitet, frå barnehage og gjennom heile grunnskulen

Strategiar: Det vert lagt til rette for meiningsfulle kulturmøte på arenaer der barn og unge er i kvardagen for å sikre eit mangfaldig kultur- og fritidstilbod til alle brukargrupper. Vi når alle i barnehage og skule. Det er såleis ei viktig oppgåve for barnehagar, skular og bibliotek / kulturskule / idrettslag å legge til rette for brei deltaking i ulike aktivitetar og på ulike arenaer. Deltaking i kulturelle aktivitetar i vid forstand, er helsefremjande tiltak både fysisk og psykisk, og dette er ei investering i framtida.

Tiltak:

Kulturskule, skular og barnehagar realiserer læreplanar / rammeplan for opplæring i ulike kulturuttrykk og fysisk aktivitet Styrke informasjon om den kommunale utstyrspakken Integrere element frå praktisk / estetiske fag i dei teoretiske faga ved å legge til rette for eit aktivt samarbeid mellom barnehage / skule og kultur- og fritidsaktørar Aktivitetar og kulturtilbod i Den Kulturelle skulesekken vert nytta av barnehagar og skular Barnehagar og skular arrangerer framleis ulike aktivitetar og kulturtiltak for barn og unge som er skildra i dei ulike årsplanane Kulturskuletimen i SFO-tid, der elevar i 1.- 4.kl.trinn kan få prøve ut eit tverrsnitt av breiddeprogrammet

6.2.4.Barnogungeskalutanhinderavfamilieøkonomikunnehaeitmangfaldigtilbod

Strategiar: Kommunale kultur- og fritidstilbod i Høyanger kommune er tilgjengelege for alle barn og unge utan omsyn til familien sin økonomi. Barnefattigdom er ei utfordring også i Høyanger.

Tiltak:

Det bør i løpet av 2019 innførast friplassar i aktuelle fritidstilbod som kulturskule, symjehall og idrettslag Det bør i løpet av 2019 innførast «Bli med kort»/ Opplevingskort For å utvikle fleire låg-terskel og breiddetilbod treng kulturskulen ressursar og kompetanse

27

7. PLAN, AREALFORVALTNING, BYGG OG ANLEGG 7.1Statusogutfordringar

Status

Tenesteområde Plan og utvikling utarbeider, eller deltek i utarbeiding av årleg fleire ulike planar som har innverknad på born og unge sin kvardag. Dette gjeld både arealplanar, prosjektplanar for bygg og uteområde, utbetringsplanar, samt tematiske planar for t.d. trafikktryggleik, idrett og fysisk aktivitet, m.m.

I tillegg driftar og vedlikeheld tenesteområdet kommunal bygningsmasse, kommunale leilegheiter, idrettsanlegg, parkområder, friområde, turstiar og leikeplassar der born og unge oppheld seg store delar av kvardagen. For enkelte born er heile kvardagen knytt til bruk av kommunale anlegg og bygg gjennom barnehage/skule, fritidsaktivitetar, samt bustadsituasjon. Standard på kommunale bygg og anlegg har difor stor direkte innverknad på desse borna sin livskvalitet.

Tenesteområde sakshandsamar også m.o.t. ureiningslov, samt plan og bygningslova. Gjennom sistnemnde har ein eit spesielt ansvar for å ta i vare barn og unge sine interesser. Det er da viktig å sikre areal for fysisk aktivitet og eigenorganisert leik, samt gode fasilitetar for læring og utvikling.

Utfordringar

Manglar rutinar for å vurdering av konsekvensar for born og unge i utarbeiding av planar, samt gjennom byggesakshandsaming. Behov for å styrkje det tverrfaglege samarbeidet og/eller brukarmedverknad i utvikling- og/eller utbetringsprosjekt for kommunale bygg og anlegg. Nærmiljøanlegg og leikeplassar har over lengre tid ikkje vore høgt nok prioritert. Det trengs eit større løft for å oppnå tilfredsstillande standard. Kommunale utleigebustadar har ikkje tilfredsstillande standard, og sikrar ikkje eit godt nok bumiljø til born og unge frå ressurssvake familiar. For flyktningar og innvandrarar kan det vere vanskeleg å finne eit tilbod (store familiar, har ikkje bil, sentral plassering, osv.). Sikre at alle offentlege bygg- og uteområde følgjer lovkravet om universell utforming der tilgjenge, orientering, miljø og produkt er planlagt og utforma for alle.

28

7.2Målsettingar

7.2.1 Aukafokuspåbarnogungesinebehoviplanlegging.

Ha rutinar for korleis ein skal organisere planprosessar slik at synspunkt som gjeld born og unge kjem fram. Sikre at Barnerepresentant deltek i planprosessar. Etablere rutinar for tverrfagleg samarbeid/medverknad – styrke brukarane si deltaking i planlegging. Gjennom kommuneplanen sin arealdel skal det sikrast tilstrekkeleg areal til leik og opphald for born og unge. Nytte kommunen si bustadrådgivingsgruppe i planarbeidet.

7.2.2 Sikretryggeogkvalitativtgodenærmiljøforbornogunge.

Nærmiljø og leikeplassar skal vere sikra mot ureining, støy, trafikkfarg anna helsefare. Dette skal følgjast opp gjennom rutinar for tilsyn. PLU deltek i årlege drøftingsmøte med administrasjon Oppvekst. Det skal etablerast/ oppgraderast 2 leikeplassar årleg og det skal gjerast avtalar med velforeiningar om vedlikehald/drift av nærmiljøleikeplassar. Kommunal plan for trafikktryggleik sin handlingsplan skal reviderast årleg, og det skal søkjast trafikktryggingsmidlar.

7.2.3 Utviklegodekommunalebyggoganleggnyttaavbornogunge

Bygg og anlegg med tilhøyrande uteområde nytta av born og unge skal ha jamleg tilsyn med fokus på for helse, miljø, trivsel og tryggleik. Tilsyn bør gjennomførast i samarbeid med brukarar og resultere i tiltaksplanar. Oppgradere og utvikle ute- og leikeområda ved barnehagar og skular. Rehabilitere/ bygge ut Olderdalen barnehage. Rehabilitere/ oppgradere Høyanger Sentralidrettsanlegg.

29

8. FØREBYGGANDE OG TVERRFAGLEG ARBEID 8.1.Statusogutfordringar

Førebygging handlar om å vere i forkant for å hindre at utfordringar oppstår og det handlar om å ha effektive tiltak tilgjengeleg når det er trong for hjelp.

Førebygging kan inndelast i tre nivå:

1. Universell førebygging som tyder innsats retta mot alle i målgruppa (t.d. vaksinasjonsprogram og helsestasjonsteneste 0 - 5 år). Alle etatar har ansvar for universell førebygging.

2. Selektiv førebygging som rettar seg mot grupper med kjend eller høga risiko for å utvikle vanskar (t.d. familiar som har ei felles utfordring der ein tilbyr grupperettleiing).

3. Indisert førebygging som er tiltak retta mot individ med høg risiko eller klåre teikn på vanskar (barn, unge og familiar med særskilte behov).

Å syte for inkluderande og helsefremmande oppvekstmiljø som fremmar trivsel, tilhøyring og meistring slik at barn og unge kjenner seg verdsette, har god helse og gjennomfører heile skuleløpet er kanskje det aller viktigaste innafor det universelt førebyggjande arbeidet. Familien, andre sosiale relasjonar, nærmiljøet, skule og arbeidssituasjon har innverknad på dette. Økonomisk tryggleik for familiar er heilt avgjerande. At foreldre er i arbeid vil hindre økonomisk og sosial fattigdom og auke inkludering og integrering i samfunnet for både vaksne og born. Arbeidsmarknaden er heile tida i endring og kommunen sitt arbeid med næringsutvikling er viktig. Fleire arbeidssøkjarar har helse- og/eller sosiale utfordringar og treng bistand til å skaffe arbeid. Her er NAV sitt arbeid av uvurderleg betydning.

Det er mange samhandlingsarenaer i kommunen. Det er viktig å få oversikt over desse for å få systematikk kring dette arbeidet. BTI modellen vil vera med å systematisere den individuelle oppfølginga kring barn og unge. Det er viktig at vi gjennom dette arbeidet også får formalisert ei tverrfagleg gruppe på systemnivå. Kommunen har koordinerande eining som pr i dag er den plassen alle har ansvar for å melde frå til når ein meiner at barn og unge treng hjelp frå fleire instansar og langvarig oppfølging, og BTI vert tett samarbeidspart.

Utfordringar

BarnehagarogskularsirolleMeld.St.18Læringogfellesskapgjevbarnehagarogskulartrestrategiarforforbetring:Fangeopp­følgjeoppMålrettakompetanse­styrkalæringsutbytte

30

Samarbeidogsamordning­betregjennomføringMeld.St.21Lærelyst­tidliginnsatsogkvalitetiskolenLovfestingavtidleginnsatsStyrkespesialundervisningaFleirepedagogaribarnehagenInnføreeinedregrenseforskulekvalitet500millionartillokalskuleutvikling.Innovasjonsfondtilskuleforsking.AukakompetanseforskuleleiararoglærararHelsestasjonogskulehelsetenestesirolle.

Helsestasjon 0-20 skal arbeide helsefremmande og ressursorientert og vere lett tilgjengeleg. Det skal vere eit universelt førebyggjande tilbod som er til stades og på tilbodssida for målgruppa også før eller utan at det har utvikla seg eit helseproblem.

System Meir skulehelseteneste, «open dør-tid» på skulane. Det lett tilgjengelege lågterskel-tilbodet som skal vere ope i skuletida, kvar dag i flg retningslinene, er ikkje mogeleg å få til med dei ressursane ein har. Avstandar og desentralisert skule- og helsetilbod gjer at det er ei utfordring å gi same tilbod i heile kommunen. Skule- og helsestasjonstenesta er difor ulikt tilgjengeleg. Manglande kommunepsykolog. Godt og systematisk tverrfagleg og tverretatleg samarbeid er også ei utfordring. Førebyggjande intervensjon frå ergo- og fysioterapitenesta, ang. meistring, ergonomi og fysisk fostring er sentrale ledd i skulehelsetenesta, men handlar om ressursspørsmål.

Helse Ernæringsproblematikk og oppfølging av overvekt. Psykiske vanskar. Sjølv om folkehelseprofilen til kommunen syner betre resultat enn gjennomsnitt for landet kan mange born og ungdomar ha psykiske vanskar/stress som er viktig å fange opp før det får utvikle seg for langt. Det er ei utfordring å tilby tilgjengeleg nok tilbod på dette feltet. Tidleg og systematisk tverrfagleg innsats for barn som ein er bekymra for (trivsel, mobbing, søvn, åtferd). Det kan også vere ei utfordring at bekymring for barn og ungdom ikkje vert fanga opp/ meldt frå om tidleg nok.

Barnevernet si rolle

Barnevern-tenesta har eit særskilt ansvar for førebygging. Barnevernlova kap. 3 har særskilte «skal»-formuleringar som m.a. gjeld eige ansvar for å «følgje nøye med i forhold barn lever under (§ 3-1) og til å medverke til at barn sine interesser vert ivaretekne av «andre offentlege organ». BVT bør også samarbeide med friviljuge organisasjonar som arbeider med barn og unge (§ 3-3). Det er altså barnevernet, på vegne av kommunen som vert pålagt eit særskilt

31

ansvar for kommunen sitt førebyggande arbeid for barn og unge. BVT sitt ansvar for førebygging er såleis meir vidtrekkande enn det førebyggande arbeidet som er heimla i helse- og omsorgslovgjevinga, som primært har eit helsefremjande perspektiv. I Høyanger har vi fokus på begge perspektiva, og både førebyggande tiltak og hjelpetiltak må forankrast i politisk og administrativ leiing.

8.2.Målsettingar

8.2.1.Kommunenskalivaretaindividuellogkollektivmedverknad

Strategiar: Individuell og kollektiv medverknad vert sikra ved utforming og utøving av tenester. Barna og deira føresette sit inne med kunnskap og røynsler som er avgjerande for at offentlege tenester skal bli treffsikre og verknadsfulle.

Kollektiv medverknad gjennom organ som elevråd og ungdomsråd kan gje viktige innspel i planarbeid og tenesteutforming.

Tiltak:

God informasjonsflyt om rettar og plikter for alle innbyggarar Kommunen legg til rette for medråderett og medverknad Kommunen skal styrke Ungdomsrådet si rolle i kommunal verksemd

8.2.2.Barn,ungdomogfamiliarskalfåretthjelptilretttid

Strategiar: God informasjon om tilgjengelege tenester.

Tiltak:

Skulehelsetenesta skal gjerast meir tilgjengeleg i heile kommunen. Dette vil krevje auke i helsesøsterressursen med ½ stilling. (I flg. statleg norm skal kommunen ha 2,98 stillingar under føresetnad av at ein har kontorhjelp. Høyanger har 2,5 stillingar utan kontorhjelp). NAV skal vere merksame på borna sine behov i arbeidet med personar som har utfordringar med økonomi, helse eller arbeid og tilby å involvere andre hjelpeinstansar når det kjem fram behov for det. Born og unge skal sikrast gode overgangar for å fremje mestring og arbeidsevne. Born og unge som treng oppfølging frå fleire hjelpeinstansar over tid skal meldast opp til koordinerande eining i samråd med foreldre. Koordinerande eining tek avgjerd om koordinator, individuell plan og evt. ansvarsgruppe. Systematikk i søknadsprosessar knytt til tilskotsmidlar til førebyggande arbeid. Barneverntenesta skal tilby adekvate og tilpassa tiltak til barn og familiar som har behov for dette. Vidareføre tiltak som er igangsette av NAV gjennom tilskotsmidlar

32

Fast tilstte miljøarbeidarar som kan bidra i høve til barn/ unge som har utfordringar i nærmiljøet..

8.2.3.Kommunenkantilbytenesterogtiltaksomfremjarbarnogungesipsykiskehelseogstyrkarforeldrerolla

Strategiar: Sikre familiar i omsorg og oppdraging. Barn er fødde med ulike føresetnader og ulik motstandskraft, og god psykisk helse gjer barnet betre rusta til å handtere motgang og utfordringar på ein adekvat måte gjennom oppveksten.

Familien er den viktigaste ramma om ein god oppvekst, og velfungerande familiar gjev barn og unge tryggleik, tilhøyr og rom for utvikling. Ei trygg tilknyting mellom barn og foreldre er eit viktig grunnlag for god psykisk helse. Det er ei viktig kommunal oppgåve å støtte foreldra i omsorgs- og oppdragar-rolla.

Tiltak:

Foreldre skal oppmodast til å danne foreldrenettverk i høve kriminalitetsførebyggjande arbeid og felles grenser for born i same aldersgruppe. Kommunen bør opprette tilbod om kurs som styrker foreldrerolla og foreldresamarbeidet i skulen, med t.d. kurs som «Kjærlighet og grenser» Fokus på heile oppvekstsituasjonen til alle barn (helsestasjon, oppstart-samtale i barnehagane, NAV). I tverrfaglege drøftingsteam i skule og barnehage der ein drøftar enkeltsaker skal foreldre som hovudregel delta. Skulehelsetenesta har «ei opa dør» for elevane. Helsestasjonen gjev tilbod om foreldrerettleiing (PMTO). Barneverntenesta kan gje tilbod om metodisk foreldrerettleiing og har tilvisingsmynde til barne- og ungdomspsykiatrien.

8.2.4.Kommunenarbeidersystematiskforåbekjempevaldogovergrep

Strategiar: Innsats mot vald og overgrep er eit nasjonalt satsingsområde. Det er ein grunnleggande verdi å kunne leve utan frykt for å bli utsett for hat og vald, i eit trygt samfunn. BVT og politi har regelmessige samarbeidsmøte og rutinar for oppfølging når det er mistanke om overgrep. Utfordringsområde for strategiplanen vil vere vald i nære relasjonar, seksualisert vald, incest og seksuelle overgrep, psykisk og fysisk vald mot barn og unge, radikalisering og valdeleg ekstremisme.

Det er viktig at tilsette og privatpersonar/ friviljuge aktørar får informasjon om korleis dei skal agere ved mistanke om at barn/ unge er utsette for vald og/ eller overgrep.

Tiltak:

Innføring av modell for betre tverrfagleg innsats i løpet av 2017. SLT-koordinator arbeider med kriminalitets- og rusførebygging, radikalisering, ekstremisme, integrering m.m.

33

Kommunen har temaplan for vald i nære relasjonar. Planen må oppdaterast og gjerast kjent i heile oppvekstområdet. Framhald av det gode tverrfaglige samarbeidet som har grunnlag i arbeidet med sjumilssteget, der barnekonvensjonen samt førebygging av vald i nære relasjonar har ei sentral rolle. Alle som får kjennskap til at barn og unge vert utsette for vald og/ eller overgrep skal melde frå om dette til barneverntenesta. Det skal utarbeidast felles prosedyre for korleis og til kven ein skal melde frå ved bekymring for vald eller overgrep.

Du ser det ikkje før du trur det

8.2.5.Kommunenarbeidersystematiskforåmotverkesosialehelseforskjellarforbarnogungdom

Strategiar: Tverrfagleg samarbeid og god informasjon til brukarane.

Tiltak:

BTI-modellen Frikort / Bli med-kort til aktivitetar innan kultur og idrett Ledsagarbevis Utlån av utstyr til aktivitetar til kultur og idrett Lågterskeltilbod som leikeplassar, turstiar m.m. Kommunen skal ha rutinar for regelmessig tilsyn med kommunale leikeplassar og ha plan for og avsett midlar til å følgje opp tilsynsresultat. Røde Kors og Gjensidige-stiftinga gjev julegåver til barn i låginntekstfamiliar i samarbeid med NAV og flyktningtenesta Ungdomsklubb og bibliotek er gratis tilbod Kommunen må sjå til førebygging for låginntektsfamiliar i høve til gode bustadtilhøve Dei kommunalt tilsette som er i kontakt med låginntektsfamiliar er godt orienterte om kva tilskot/stønadsordningar som eksisterer for dei med låg inntekt eller dårleg helse, eller kan rettleie dei til rett instans. NAV samarbeider med vidaregåande skule og bidreg med informasjon og støtte på vegen til vidare utdanning og arbeid.

Korleis påverkar din situasjon dine barn?

34

8.2.6.Kommunenskalbidratilaukamedvitombrukogferdselpådendigitalearena

Strategiar: Tverretatleg samarbeid og god informasjon om tilbod.

Tiltak:

Temaet har fokus i skular og barnehagar, ungdomsklubb m.m. Foreldrerettleiing

Kva aldersgrenser i høve til nettbruk og app’ar praktiserer du for dine barn - dei nasjonale tilrådingane eller dine eigne?

8.2.7.Tverrfaglegsamarbeid.

Status og utfordringar.

Helsestasjon- og skulehelsetenesta har god kunnskap om barn og ungdom og deira helseutfordringar og om faktorar som verkar positivt og negativt på helse. Gjennom systematisk samarbeid med folkehelsekoordinator, NAV, BVT, koordinerande eining, tenesteområde plan og utvikling, oppvekst og kultur kan eininga bidra til tilrettelegging av gode sosiale og miljømessige forhold, og trygge og gode oppvekstmiljø for målgruppa (jamfør mål i kommuneplan). Samarbeid med desse einingane bør utvidast og formaliserast.

Organisering BTI i Høyanger frå 13.02.17:

Styringsgruppe: Rådmann, kommunalsjef oppvekst og helse/ omsorg, NAV­leiar.

Prosjektgruppe: Leiar: Rådgjevar oppvekst Einingsleiarar for barnevern, open omsorg og helsestasjon, SLT koordinator, folkehelse­koordinator, rektor Høyanger skule, styrar i Hjetland barnehage, spesialpedagog/ PPT.

Arbeidsgruppe: rektor pilotskule, styrar pilotbarnehage, helsestasjon, folkehelsekoordinator, flyktningtenesta, BVT.

Fylgjande samarbeidsavtale er signert 23.03.2017 mellom KoRus Vest og Høyanger kommune: Gjeld samhandlingsmodellen Betre tverrfagleg innsats (BTI) - Samarbeidsavtalen følgjer av den nasjonale satsinga på BTI i regi av Helsedirektoratet.

Strategiar: Betre tverrfagleg innsats bidreg til at dei tenestene i kommunen som er involverte, skal kunne utvikle og styrkje formelle strukturar, rutinar og arenaer for tverrfagleg samhandling. Betre tverrfagleg innsats (BTI) er ein samhandlingsmodell som rettar seg mot barn/unge og familiane deira som ein er bekymra for. Gjennom samhandlingsmodellen vil ein

35

sikre tidleg og samanhengande innsats, og å hindre oppfølgingsbrot. For å kunne oppnå dette er det viktig å sørgje for forankring av BTI-arbeidet på alle nivå i den kommunale organisasjonen; I leiinga, i aktuelle tenester, i tenesteskildringar og i skildringar av samarbeidsarenaer for å forsterke samarbeidet og samhandlinga mellom tenestene.

Med i dette samarbeidet er Fylkesmennene i Hordaland og Sogn og Fjordane, KoRus vest Bergen, RVTS vest – Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging og RKBU vest – Regionalt kunnskapssenter for barn og unge. Samarbeidsavtalen har eit langsiktig perspektiv på 2-5 år. Avtalen vil bli evaluert årleg, og kan då bli justert ut frå lokale og sentrale føringar.

Tiltak:

Innføring av modellen BTI - Betre tverrfagleg innsats - vil styrke systematikk og kompetanse i det tverrfaglege arbeidet rundt barn og unge. BTI - ei strukturering av det tverrfaglege samarbeidet der ein trekkjer inn foreldre og konkretiserer si bekymring for barnet. Det skildrar vidare konkrete samhandlings-mønster og konkretiserer ansvar gjennom bruk av stafetthaldar og stafettlogg. Dersom ein identifiserer barn som har behov for langvarig oppfølging med hjelp frå ulike instansar, skal ein melde frå til koordinerande eining i samråd med foreldre. Koordinerande eining tek avgjerd om koordinator, individuell plan og evt. ansvarsgruppe. Alle med behov for koordinator og individuell plan skal få tilbod om det. Ytterlegare bruk av tolk i samtalar med innvandrarar med svak økonomi for å avklare rettar og plikter. Barn og unge med utfordringar vil få tettare oppfølging gjennom betre koordinering ved hjelp av BTI modellen og bruk av «stafettpinnen» i planarbeidet.

Høyanger kommune forpliktar seg i avtaleperioden til å:

Ha ein prosjektleiar/koordinator for BTI-arbeidet i kommunen. Utarbeide ein lokal plan for BTI. Informere om BTI-arbeidet i aktuelle tenester i kommunen. Forankre BTI-arbeidet på alle nivå i dei aktuelle tenestene. Utarbeide tenesteskildringar og skildringar av samarbeidsarenaer for å forsterke samarbeidet internt. Kartlegge noverande tenestetilbod i kommunen. Foreta ein før- og etterkartlegging av kompetanse, samarbeid, samhandling, arenaer m.m. Delta på felles regionsamlingar om BTI. Delta på nasjonale fellessamlingar i regi av Helsedirektoratet. Delta på nettverkssamlingar/rettleiing i regi av KoRus og andre kompetansemiljø. Rapportere på midlar frå Helsedirektoratet/KoRus i eige skjema.

36

KoRus vest Bergen forpliktar seg i avtaleperioden til å:

Drifte det regionale BTI-samarbeidet. Tildele ein kontaktperson til kommunen. Rettleie prosjektkoordinator, prosjektgruppe og styringsgruppe med implementering av BTI i Høyanger kommune. Hjelpe kommunen med å foreta en før- og etterkartlegging av kompetanse, samarbeid, samhandling, arenaer m.m. Støtte opp under kommunen med å arrangere/setje i verk relevante tiltak for å utvikle kompetanse i samarbeid med andre aktuelle aktørar, som RKBU, RVTS, Fylkesmannen mfl. Når det blir aktuelt, så vil det i hovudsak bli lagt opp til felles kurs- og kompetansehevingsdagar for BTI-kommunane i fylket. Bidra til at kommunen styrkar sin kunnskap om tidleg innsats, og brukar kunnskapsbaserte metodar og verkty blant tilsette som kjem i kontakt med risikoutsette barn, ungdom, unge vaksne og deira foreldre/familiar. Vere bindeledd til Helsedirektoratet. Rettleie i søknad av tilskotsmidlar.

37

9. EVALUERING AV STRATEGIPLAN Evaluering av Strategiplan for oppvekst Høyanger kommune vert gjennomført årleg av Referansegruppe i juni. Planen vert også evaluert i Utvala og Kommunestyret. Ved neste evaluering (juni 2020) er det målsetting om å sjå om utfordringane har endra seg og å sjekke måloppnåing opp mot m.a. Folkehelsebarometeret, kommunal folkehelseoversikt, evaluering av Årsplanar og brukarundersøking for barnehagane, Kvalitetsmelding og brukarundersøking for skulane.

Felles utfordringar og satsingsområde i Høyanger kommune:Integrering: 10% av innbyggjarane er no framandspråklege. Auka sosial ulikskap; fleire låg-inntekt familiar. Styrke uformelle/ uorganiserte lågterskel-tilbod; Arenaer som det ikkje kostar noko å delta på/ i verken i form av økonomi, sosial kapital eller anna (t.d. leikeplassar, friområde, gratis halltid, ungdomsklubbar, open skule, osv) Psykisk helse; mobbing, prestasjonspress osv. Rekruttering og kompetanse for tilsette i Høyanger kommune. Fokus på brukarmedverknad for å styrke kvalitet på tenestene. Systematisk og tidleg tverrfagleg innsats for born og ungdom i risiko. Førebygging av ulukker og skader er eit satsingsområde for Høyanger kommune. Kommunen er med i «Trygge lokalsamfunn»-nettverket der eit av kriteria for godkjenning er eit tverr-sektorielt og systematisk arbeid innan tryggleiksarbeid.

Det som skal evaluerast er status i arbeidet med strategiane. Koordinator Referansegruppe er ansvarleg for at endringar vert innarbeidde i planen.

38

VEDLEGG Vedlegg1:Organisasjonskart

Bjordal skule/ SFO

Bjordal barnehage

Friluftsliv- og miljøtiltak

Lege Kulturskule

Lavik skule/ SFO

Lavik Barnehage

Bustadtilbod og bumiljø

Helsestasjon og Jordmor

Bibliotek

Vadheim skule/ SFO

Vadheim barnehage

Stadutvikling Barne- og familievern

Kino

Kyrkjebø skule/ SFO

Kyrkjebø barnehage

Park og grøntområde

Fysio- og ergoterapi

Idrett og anlegg

Høyanger skule/ SFO

Hjetland barnehage

Kommunale bygg og anlegg

Psykisk helse Friluftsliv

Olderdalen barnehage

Leikeplassar Heimetenester Ung i Høyanger

Skule-helseteneste

Flyktningtenesta Sjukeheim/ Omsorgsbustad

Kulturvern og museum

Norsksenter PPT NAV

Lag og organisasjonar

NB! Organisasjonskartet er under omarbeiding.

39

Vedlegg2:Namndeltakararistrategiarbeidet

Samarbeidspartar

Prosjektansvar: rådgjevar Oppvekst Solveig Berstad Sande Leiande helsesøster Elisabeth Sæbø Koordinerande eining Maria Gerd Borlaug Kultursjef Anita Nordheim Ungdoms- og idrettssekretær Grete Bjørnsen Ulvestad Folkehelsekoordinator Maria Brendehaug Petersen Kulturskulerektor Beate Kjølstad Plan og utvikling v/ Synne Vefring Oppvekstsjef Stig Engen Avdelingsleiar Høyanger Norsksenter Morten Ivar Torvund Flyktningtenesta v/ Ingrid Sviggum Håre SLT-koordinator v/ NN Høyanger BVT v/ leiar Ingvill Auganæs NAV v/ leiar Brit Sundgot, Marte Kamilla Igelkjøn og Monica Sæle

Referansegruppe

Vedtak i Planutvalet (Formannskapet) 29.11.2016:

1 politikar frå Utval for Oppvekst Tage Grønvold 1 forelder barnehage Synne Nessestrand Vefring 1 forelder skule Torgeir Kvikne 2 styrarar Anne-Britt Skjerven, Sylvi Norevik 2 rektorar Odd Willy Knudsen, Kjerstin Solend 1 NAV Brit Sundgot/ Marte Kamilla Igelkjøn SLT-koordinator Maria Brendehaug Petersen 1 kultur Anita Nordheim 1 flyktningtenesta Ingrid Sviggum Håre 1 PPT Elfrid Nessestrand 1 Oppvekstkontoret Solveig Berstad Sande

Revidert 25.06.2019