eldre med diabetes - legeforeningen

Eldre med diabetes:

Ann-Kristin HysjulienOverlege i Diabetesteamet og geriater

Diakonhjemmet Sykehus, Med AvdelingGERIT 09.02.2016

Hvem er eldre?

• Mennesker over 65 år (kronologisk alder).

• Kronologisk og biologisk alder.

J Pharm Bioallied Sci. 2014 Jul-Sep

Epidemiologi:

• Økende forekomst av diabetes blant eldre på grunn av:

-Eldrebølgen, økt forventet levealder

-Forbedret behandling, helsetilbud

-I verden: Analfabetisme

-Overvekt

-InaktivitetJ Pharm Bioallied Sci. 2014 Jul-Sep

Epidemiologi:

• På verdensbasis: ¾ av eldre har prediabetes og 33 % har diabetes.

Insulinresistensen trer i kraft når pasienten får

prediabetes.

J Pharm Bioallied Sci. 2014 Jul-Sep

Hvorfor får flere eldre enn yngre diabetes, karbohydratintoleranse?

Patofysiologiske endringer ved aldring:

•Redusert insulinsekresjon som respons på økt blodsukker

•Økt insulinresistens i perifert vev

•Redusert insulinsensitivitet

•J Pharm Bioallied Sci. 2014 Jul-Sep

Risikogrupper: De samme

-Ikke kaukasere: De får diabetes ved lavere BMI sammenliknet med kaukasere

-Hereditet

-Overvektige

-Hjerte-karsyke

-Røykere

-De med reumatoid arthritt

-Psykiatrisk syke som bruker psykofarmaka

-Steroidebrukere

Fedme er en viktig risikofaktor

Høy kroppsvekt og intraabdominalt fettvev øker risikoen for hjertekar- og annen kronisk sykdom som;

• Hypertensjon1

• Dyslipidermi1

• Insulinresistens1

• Type 2-diabetes

• Søvnapné2

• Kreft3

• Alzheimers sykdom?4

1. Hamdy O, et al. CurrDiabetes Rev 2006;2:367−73; 2. Young T, et al. J Appl Physiol 2005;99:1592−9; 3. Calle EE, et al. N Engl J Med 2003;348:1625−38; 4. Razay G, et al. Dement Geriatr Cogn Disord 2006;22:173−6.

Diagnosen:

Samme diagnostiske kriterier for prediabetes og diabetes for de eldre:

•HbA1C > 6,5%

•Prediabetes: HbA1C > 6%

•Fastende blodsukker > 7,0 mmol/L

•Tilfeldig målt blodsukker > 11,1 mmol/L

•GlukosebelastningNasjonale retningslinjer for diabetes 2009

Diagnosen:

• 50 % går udiagnostiserte fordi de eldre kan ha mange av symptomene på diabetes uten å ha diabetes, underrapportering, kognetiv svekkelse, manglende og sen diagnostikk.

• Cirka 40-50 % har en komplikasjon på diagnosetidspunktet.

Symptomer på hyperglykemi:

De samme, men lettere å overse hos den eldre.

HbA1C hos eldre:

• Falsk lav på grunn av rask turnover av røde blodceller ved:

-Hemolyttisk anemi

-Kronisk nyresvikt

• Falsk høy HbA1C på grunn av lav turnover av røde blodceller ved:

-Jernbehandling

-Behandling med Vitamin B12J Pharm Bioallied Sci. 2014 Jul-Sep

Behandlingsmål:

• HbA1C: ” Ikke 7 % hos eldre”. Heterogen gruppe.

< 8%, i hvertfall ikke over 9% for blant annet å hindre hypoglykemier og polyfarmasi. Sykehjemspasienter.

• Ellers ”samme” behandlingsmål:

-BT 135/80, obs ortostatisme og hypotensjon

-»LDL-kolestrol < 2,5»

-”Viktigere” å unngå akutte komplikasjoner enn kroniske komplikasjoner hos eldre

Behandlingsmål:

• Akutte komplikasjoner: -Unngå hypoglykemier!!-Hyperglykemier, infeksjoner-Ha god diabeteshverdag og livskvalitet • Kroniske komplikasjoner er også viktige:-Hjerte-karsykdom-Øyekomplikasjoner med nedsatt syn-Nevropati, nevropatisk smerte, diabetesfotsår,

infeksjoner, osteomyelitt, amputasjon.-Nyresvikt

Ansvarsfordeling:

• Rett til helsehjelp på sykehus, Diabetespoliklinikker.

• Nasjonale retningslinjer for diabetes, 2009.

• NOKLUS diabetesjournal, Norsk diabetesregister for voksne.

• Sykehjem, hjemmetjenesten, Eldre-/Dagsenter.

• Polikliniske notater, telefoner.

Definisjon av hypoglykemi ved diabetes

Grenseverdiene for definisjon av hypoglykemi ved diabetes varierer fra plasmaglukosenivå < 4 til < 3 mmol/L (< 72 til < 54 mg/dL)1–3

•Mild2

– Autonome symptomer (skjelving, svetting, hjertebank, nervøsitet, sult, kvalme, kribling)

•Moderat2

– Autonome og nevroglykopeniske symptomer (forvirring, problemer med konsentrasjonen eller å snakke, hodepine, svimmelhet, tretthet, kraftløshet, synsforstyrrelser)

•Alvorlig2

– Pasienten kan besvime. Er avhengig av hjelp fra andre. Plasmaglukosenivået er vanligvis < 2.8 mmol/L (< 50 mg/dL)

1. ADA Workgroup. Diabetes Care 2013;3(Suppl 1):S11–S66; 2. CDA. Clinical Practice Guidelines. Can J Diabetes 2008;32(Suppl 1):S1–201; 3. EMEA Note for Guidance, 2002. Tilgjengelig her: http://www.ema.europa.eu/docs/en_GB/document_library/Scientific_guideline/2009/09/WC500003262.pdf. Kilde brukt: 12 Nov, 2010.

4.0

Pla

smag

luko

sen

ivå

(mm

ol/

L)

3.0

3.5

Følger av hypoglykemi

• Hypoglykemi og raske endringer i blodsukker kan være knyttet til iskemisk hjertesykdom1

• Lavt blodsukkernivå er knyttet til økt risiko for død etter hjerteinfarkt2

Årsaker3-4:

– Svekket glykemisk kontroll

– Vektøkning

– Kardiovaskulære skader pga katekolaminer

– Endret koagulasjon

– Endotel dysfunksjon

– Økt inflammasjon

1. Desouza LC, et al. Diabetes Care 2003;26:1458–89. 2. Pinto DS, et al. J Am Coll Cardiol 2005;1:178–83. 3. Desouza et al. Diabetes Care 33:1389, 2010, 4. Nordin, Diabetologia 53:1552, 2010.

Økt risiko for kardiovaskulære sykdommer

Hypoglykemi:

• Uklar definisjon.• Underrapportering:

Vanskelig å oppdage på grunn av uklare symptomer, eldre kan ha slike symptomer på grunn av ”alderdom”, comorbiditet og polyfarmasi, andre symptomer enn yngre, svekket kognisjon.

• Økende antall episoder med hypoglykemi hos eldre. • Økende grad av unawerness etter mange år med

diabetes.

Lecomle P. Diabetes Metab. 2005, 31: 59 105-11

Husk å spørre pasienten!

Husk å tenke på

det!

Følger av hypoglykemi:

• Fall og skader.

• Kognetiv svekkelse.

• Angst og depresjon.

• Kardiovaskulære episoder.

• Økt mortalitet.

Lecomple P. Diabetes Metab. 2005, 31: 56 105-11

P < 0,001

Per 100 pasienter per år

VADT3ACCORD2ADVANCE1


Alv

orl

ige

hyp

ogl

ykem

iske

ep

iso

der


Alv

orl

ige

hyp

ogl

ykem

iske

ep

iso

der

Standard Intensiv

0,4 0,7

3

6

9

12

15

0

Alv

orl

ige

hyp

ogl

ykem

iske

ep

iso

der

1,0

3,1

Standard Intensiv

4,0

12,0

Standard Intensiv

3

6

9

12

15

0

3

6

9

12

15

0

Intensiv glukosereduksjon medfører 2 til 3 ganger så høy risiko for hypoglykemi

1. ADVANCE Collaborative Group. N Engl J Med 2008;358:2560–72; 2. ACCORD Study Group. N Engl J Med 2008;358:2545–59; 3. Duckworth W, et al. N Engl J Med 2009;360:129–39.


• Hypoglykemi og raske endringer i blodsukkeret kan være knyttet til ischemisk hjertesykdom.

• Lavt blodsukker er knyttet til økt risiko for død etter hjerteinfarkt.

-Årsaker til dette er:

1. Svekket glykemisk kontroll da spiser følingsmat.

2. Vektøkning.


3. Kardiovaskulære skader på grunn av katekolaminer.

4. Endret koagulasjon.

5. Endotel dysfunskjon.

6. Økt inflammasjon.

Hypoglykemi:

1.Desouza LC, et al. Diabetes Care 2003, 26: 1458-89

2.Pinto Ds, et al. J Am Coll Cardiol 2005, 1: 178-83

3.Desouza et al Diabetes Care 33: 1389. 2010, 4. Nordin Diabetologia 53: 1552. 2010

Diabetesbehandlingen

• Livsstilsendring. LMS diabeteskurs. Diabeteskost/Hjertevennlig mat og mosjon på sykehjem, Dagsenter, Eldresenter etc.

• Livsstilsendring + 1 medikament. God geriatri og endre 1 medikament av gangen.

• Livsstilsendring + flere medikamenter.

• Livsstilsendring + insulin.

• Obs polyfarmasi. Retningslinjer for behandling-paradokset!!!!!!!!!!

AK

G 2

01

5

• Fysisk aktivitet har gunstig effekt i alle aldersgrupper og ved nærmest alle helsetilstander. (PAGAC, 2008)

• Styrken på assosiasjonen mlm. inaktivitet og dødelighet sammenliknes m. effekten av røyking, hypertensjon og hyperkolesterolemi. (Stamatakis E et al, 2009; Nybo H et al 2003;

Taylor B et al, 2011)

23

AK

G 2

01

5

24

-20

-15

-10

-5

0

5

10

15

20

25

30

20-44 år 45-64 år 65+ år

Tils

kri

vb

ar

an

de

l

Aldersgruppe

Inaktivitet

Hypertensjon

Kolesterol>median

KMI<22 kg/m2

KMI≥28 kg/m2

Røyking≥10 sig/dag

Tilskrivbar risiko i ulike aldersgrupper

Aldersgrupper

20-44 år 45-44 år 65+ år

Antidiabetesbehandling:

•Metformin er førstevalget ved diabetes, også hos eldre. Det vil si at Metformin skal være vurdert. •Deretter står man fritt til å velge behandling. •Gjør deg opp en mening om pasienten er kognetivt velfungerende og kontroller dette. •Seponer alltid Sulfonylurea hvis du setter pasienter (uansett om er eldre) på insulin på grunn av fare for hypoglykemi.•Vær forsiktig med hurtigvirkende-/måltids insulin ved type 2 diabetes hos eldre når de er hjemme. •Vær spesielt observant på nattlige hypoglykemier ved insulinbehandling. •Obs

Nasjonale retningslinjer for diabetes 2009

Oversikt over antidiabetisk behandling hos eldre. Hensyn, komborbiditet:

Legemidler: Metformin Insulin: Sprøyte

Sulfonylurea:

Inkretin: DPP-IV hemmer

Inkretin: GLP-1 analog: Sprøyte

SGLT-2 hemmer

Hypoglykemi: Liten sjanse Storsjanse

Stor sjanse: Må tas med mat!

Liten sjanse

Liten sjanse Liten sjanse

Nyresvikt: Ikke ved GFR< 40, nulle, lactoacidos

Dosered ved GFR<50

Noe hensyn Noe hensyn, ikke ved Trajenta

Noe hensyn Noe hensyn

Hjertesvikt: Relative kontra-indiaksjoner

Obs hypoglykemi

Obs hypoglykemi

Ingen hensyn Ingen hensyn ? Nytt legemiddel

Ernærinssvikt, vekttap:

Obs hos noen pga bivirkninger

Ingen hensyn(Øker vekt)

Ingen hensyn (Øker vekt)

Noe fare, mest via bivirkninger

Noe fare Noe fare

Antidiabetika og nedsatt nyrefunksjon eGFR (ml/min/1.73m2)

Klasse Virkestoff >90 90-60 60-30 <30ESR

D

Biguanid Metformin* *

Sulfonylurea Glimepirid, Glibenklamid, Glipizid

DPP-4 -hemmere

Linagliptin (Trajenta) 5mg 5mg 5mg 5mg 5mg

Sitagliptin (Januvia) 100mg 100mg 50mg 25mg 25mg

Vildagliptin (Galvus) 50mg x2 50mg x2 50mg 50mg 50mg

Saxagliptin (Onglyza) 5mg 5mg 2.5mg 2.5mg

Metformin + DPP-4-

hemmer

Jentadueto, Janumet, Eucreas,

Komboglyze**

GLP-1 analoger

Exenatid (Byetta) 10µg x2 10µg x2Forsiktighe

t

Liraglutid (Victoza) 1.2-1.8mg 1.2-1.8mg

Exenatid ukentlig (Bydureon) 2 mg i uken2 mg i

uken

Lixisenatid (Lyxumia) 20µg 20µgForsiktighe

t

Glitazon Pioglitazon (Actos)

SGLT-2-hemmer Dapagliflozin (Forxiga)

Insulin Insulin

Kan benyttes uten dosejustering

Kan benyttes, men med dosejustering / monitorering av nyrefunksjon

Kan benyttes, men med ytterligere dosejustering / monitorering av nyrefunksjon

Anbefales ikke

* følge Helsedirektoratets diabetesretningslinjer (2009) kan metformin vurderes brukt ved eGFR ned til 40 ml/min/1.73m2 under forutsetning at man følger nyrefunksjonen

** Metformin i kombinasjon med henholdsvis linagliptin, sitagliptin, vildagliptin og saxagliptin

Kilder: SPC tekster, Statens LegemiddelverkeGFR: estimert glomerulær filtrasjonsrateESRD: End stage renal diseaseDPP-4: Dipeptidyl peptidase-4GLP-1: Glukagonlignende peptid-1SGLT-2: Sodium –glucose co-transporter-2

Diabeteskomplikasjoner

• Akutte: Hypoglykemier

Hyperglykemier/Ketoacidose

(Syreforgiftning).

• Senkomplikasjoner: Makro- og mikrovaskulære.

TITTEL ENDRES I TOPP-

/BUNNTEKST28

Diabetisk øyesykdom:

1. Utposning på små blodkar.

2. Små netthinneblødninger.

3. Nydannede blodårer pga nedsatt blodtilførsel (proliferativ retinopati).

4. Grå og grønn stær.

Øyelege med en gang du har fått T2DM.

Så øyelegekontroll årlig/hvert 2 år.


/BUNNTEKST29

Normale synsforandringer hos eldre

• Synsskarpheten reduseres: øker frem mot 20-årsalder og svekkes langsomt mot 50-årsalderen. Deretter markant endring etter 70 år. Eldre trenger 2-3 x høyere kontrast for å oppdage en gjenstand/skille mellom 2

• Akkomodasjonsevne reduseres (presbyopi): linsen mister elastisitet-> de fleste blir langsynte rundt 45 år -> må ha gjenstand på lengre avstand

• Økt blending + nedsatt mørkeadaptasjon + økt terskel for belysning: endringene i corneal, linsens og glasslegemets gjennomskinnelighet og sammensetning – mindre lys når retina (3 ggr mindre fra 20 – 70-åring)

• Vanskeligere å skille mellom blå og grønne farger: pga at linsen blir gradvis gullfarget

• Synsfeltet innsnevres: 170-140 gr. Kompenseres med blikk-/hodebevegels

Praktiske konsekvenser

• Generelt nedsatt synsskarphet, økt følsomhet for blending, økt lysbehov -synsmiljøet bør tilrettelegges:

• God generell belysning + punktbelysning - mer lys til retina, beskytter mot dårlig mørkeadaptasjon men er blendingskilde

• Øke kontrast - mørkt teppe mot lyst gulv istd for lyst teppe mot lyst gulv, bruke forskjellige farger …

• Unngå blending – særlig glatte overflater, store vinduer … men disse gir mer lys – kompromiss ofte å redusere generell/punktbelysning for å sikre orienteringsevnen på bekostning av detaljsynet.

OBS nattlig bilkjøring!

Aldersrelaterte øyesykdommer

• Makuladegenerasjon (”forkalkning på øyet”)

• Glaukom (”grønn stær”)

• Katarakt (”grå stær”)

• Diabetisk retinopati

• Cerebralt insult

• Arteriell okklusjon i retinale kar

• Sentralvenetrombose

• netthinneløsning

• arteritis temporalis

Diabetisk retinopati

• Progressiv mikroangiopati (småkarssykdom).

• Årsaken er iskemi i retinavevet pga mikroangiopati i preretinale kar

• Mikroaneurismer ofte 1. tegn. 2. økt karpermeabilitet -> eksudater, blødninger. 3. proliferasjon av nye kar pga iskemi

• Kan forekomme ved Dg-tidspunkt ved DM type 2

• Symptomer: snikende forløp, asymptomatisk lenge. Sentralsyn er bevart lenge – screening viktig. Katarakt utvikles raskere. Øyemuskelparese – plutselig diplopi (infarkt i nerven)

• Th: som AMD – trombosering av nye kar i retina.

• Laser-fotokoagulering av iskemisk retina reduserer nykardannelse

• God glykemikontroll. BT-kontroll. Årlig kontroll hos øyelege

Eksempler

• http://eldre.sansetap.no

• Synstapsimulatoren

http://eldre.sansetap.no

Diabetisk nyresykdom (nefropati)

• Sterk prediktor for kardiovaskulær sykdom. Identifiser personer med høy risiko for hjerte-karsykdom.

Mikroalbuminuri/Økende blodtrykk

Albuminuri

Økende kreatinin/Fallende GFR


/BUNNTEKST35

Mikroalbuminuri:

• Når sier man at du har det.

• Hvordan undersøkes det. Årlige kontroller. 3

prøver da fra dag til dag variasjon.

• Forebyggende behandling: God blodsukker/BT

kontroll.


/BUNNTEKST36

Hjerte/Karsykdom

• Økt sjanse for det med x 2-3

• Ofte annerledes sykdom

• Vi spør på kontrollene, tar EKG

• Økt sjanse for hjerneslag med x 2-3


/BUNNTEKST37

Diabeteskomplikasjoner

• Risikoen for alvorlige komplikasjoner kan reduseres med minst 50 % ved god og systematisk behandling av risikofaktorer.

• Diabetesbehandling av type 2 = å forebygge hjertekarsykdom.

FREMTIDEN?


/BUNNTEKST38

Blodtrykksbehandling:

• Obs ortostatisme, hypotensjon, dehydrering, nyresvikt, men samme behandlingsmål.

• 1 valg: -Diabetes type 1: ACE-hemmere for

nefroprotektiv effekt. Påsettes også ved normalt BT hvis mikroalbuminuri-obs hypotensjon.

-Diabetes type 2: AII-blokkere, se ovenfor.-Nulle ved akutt sykdom, nulle ved akutt på

kronisk nyresvikt.

Annen behandling:

• Albyl-E.

• Behandling av nevropatisk smerte.

• Kolestrolsenkende behandling.

Andre kompliaksjoner mhp eldre:

• Kognetiv svekkelse.

• Depresjon.

• ”Polyfarmasi”.

• Osteoporose.

• Kataract.

Årskontrollene: Annerledes for eldre?

• Livskvalitet, akutte komplikasjoner.

• Kognetiv fungering, endring. Komparent opplysninger.

• Spør om symptomer på komplikasjoner.

• Noe bredere blodprøvekontroll.

• Urin: Mikroalbuminuri.

• Hypoglykemier.

• Injeksjonsteknikk.

Årskontrollene:

• BT, stående BT.

• EKG.

• Kar: TIA?, auskultere halskar, aorta, EKG, beina: Sirkulasjon.

• Øyne.

• Annet.

Kasuistikk: Georg 73 år

• ”Nyoppdaget diabetes” med HbA1C 9,8% dvs symptomer i 3 år. Angina pectoris, PCI x 1, LAD i 2014. BMI 33.

-Hva mer vil vi vite før vi starter behandling?

-Hva slags behandling, i hvilken rekkefølge?

-Hva mer bør vi spørre om?

-Når skal han henvises øyelege?

Kasuistikk: Alf 73 år

• Alkoholiker og aleneboende.

• HbA1C 7,6 % på insulin, Insulatard x 2 og Metformin.

• Kjent nevropati, GFR 45. BMI 18.

• Kommer med svigerdatter etter fall, brukket armen.

-Hva slags behandling bør Alf få?

-Hva bør vi undersøke hos han?

Den diabetiske fot: Behandlingstilbud og oppfølgning.

Ann-Kristin HysjulienGeriater og overlege i Diabetesteamet,

Diakonhjemmet SykehusGERIT 09.02.2016

47

Hvorfor er det viktig å ta vare på

føttene?

• Med alderen blir pulsårene trangere grunnet

arteriosklerose

• Diabetes forsterker denne utviklingen

• Neuropati kan være en komplikasjon til diabetes

• Sammen med nevropati øker risikoen for å utvikle

diabetiske fotsår og infeksjoner, amputasjoner

48

Føtter og diabetes

• Årlig mellom 800 og 1000 amputasjoner i Norge grunnet diabetes

• Nerveskader (nevropati) - nedsatt sensibilitet på føtter gjør at en ikke

kjenner f.eks en sko som klemmer, et fremmedlegeme eller et gnagsår

• Risikofaktorer for sår: Høy HbA1C, langvarig diabetes, tidligere fotsår,

nerveskade, nedsatt blodsirkulasjon, røyking, alkohol, feilstillinger i

føtter, nedsatt syn

• God fotomsorg, fysisk aktivitet og lavest mulig HbA1c forebygger

Hvem?

• Primærhelsetjenesten: Fastlegen, hjemmetjenesten, sykehjem.

• Sykehus: Rask time.

Konsultasjon, så tilbakeføring til primær-

helsetjenesten med sårprosedyre.

• Diabetes(sår)sykepleier, diabeteslege.

• Felles Diabetessårpoliklinikk.

Se på føttene.

• Ny pasient.

• Når får diagnosen prediabetes, diabetes.

• På årskontrollene.

• Spør.

Undersøkelse av føttene:

• Monofilament: 8/8 normalt 7/8 eller lavere: Abnormalt)

• Vibrasjonsfølsomhet

• Smertesans ()sikkerhetsnål)

• Ankelrefleks

• Temperaturfølsomhet

• Lett berøring (spiss bomullsdott)

• Leddsans og muskelstyrke

52

Fotundersøkelse

• Kontrolleres av helsepersonell minst 1 gang pr. år. Monofilamenttest, puls etc.

• Fotterapeut regelmessig

Symptomer på diabetes neuropati:

• Ustøhet ved gange: Problem for eldre.

• Brenning, ”verking”.

• Prikking, stikking.

• Nummenhet.

• Erektil dysfunskjon.

• Kramper.

• Trøtthet.

54

Føttene fortjener omsorg – de

bærer deg gjennom livet

• Sjekk føttene hver dag – egenpleie, klipp av negler, bruk

sandpapirfil på hard hud

• Sjekk sko og sokker, passform, sømmer etc.

• Fotbad og fotkrem

• Ikke gå barbeint hvis du har nevropati

• Daglig mosjon forbedrer blodsirkulasjonen i legger og føtter

• Ta kontakt med lege eller fotterapeut (helsepersonell) hvis

endringer eller skader oppstår

55

Egenomsorg

56

Føtter og sko

• fotseng (spesialsåler)

57

Diabetes og føtter

• Føttene formes etter skoene....

Behandling av nevropatisk smerte: Generell:

• Diagnose

• God blodsukkerkontroll forebygger utvikling og stopper progresjon. Cochrane 2012

• HbA1C viktigste risikofaktor, ikke svingete blodglukose.

• Forklaring, empati, obs depresjon.

• Avlastende fottøy, fotstell.

Valg av medikamentell smertebehandling:

• Vurdere personens risiko for bivirkninger pga andre sykdommer.

• Bivirkninger og KI.

• Pasientens erfaringer og synspunkter.

• Psykisk helse.

• Andre medikamenter pasienten bruker: Interaksjoner.

Medikamentell smertebehandling:

• For eksempel begynne med Amitriptylin (Sarotex): 10-50 (75) mg vesp: Obs anticholinergt, tretthet, BT fall, urinretensjon

Sindrup Pain 1999

• Begynne med/Legge til Gabapentin (Neurontin) eller Duloksetin (Cymbalta):

Neurontin: 300-1200 mg x 3: Obs svimmelhet,

tretthet. Backonja JAMA-1998.

Medikamentell behandling forts:

• Cymbalta: Mye bivirkninger, HbA1C øker etc. (30)60-120 mg x 1. Hardy 2007, Vinik 2010

• Begynne med/Legge til opiater:

Nobligan Depot 100-200 mg x 2: Opiatbivirkninger: Harati Neurology 1998

• Pregabalin (Lyrica): Ikke refusjon, krever særlig overvåking av bivirkninger, lag QT-tid: 150-300 mg 2-3 doser: Eufori, økt appetitt, munntørrhet, dobbeltsyn, ataksi. Rosenstock, Pain 2007,

Chong 2007

Kasuistikk: Gunn 67 år

• Diabetes type 2 siden ”2014”: Debuterte med urosepsis og ketoacidose. HbA1C høy. Etterpå fin HbA1C på cikra 7%. Satt på insulin.

• På diagnosetidspunktet: Lett nyresvikt, mikroalbumnuri, nevropati, hatt diabetessår uten infeksjon x 1.

• Symtomene.

• Forsøkte alt, nevrolog: Pramipexol 0,18 mg 2 tabletter x 2.

64

Neuropatisk diabetessår

eldre med diabetes - legeforeningen

Documents