elektronisk farled for et bedre samfunn 20 års utvikling av maritim ikt for sikker og effektiv...
TRANSCRIPT
Teknologi for et bedre samfunn
Kystverkets brukerkonferanse, Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk Ålesund 10. april 2014
1
Farleden som ressurs, forvaltningsobjekt og konfliktarena
Utviklingen av maritim IKT, litt historikk
Nye tjenester med eFarled
Prosjektaktiviteter
Oppsummering
Elektronisk farled eFarled - Bidrag til effektiv bruk og forvaltning av kystareal
Teknologi for et bedre samfunn
1. Transportør/Skipsbroa /Navigatør
Målsetning: Integrere dynamisk farledsinformasjon som en del av skipsbroa
Status: Skipsbroa er i dag i stor grad elektronisk og automatisert, mens farleden i mindre grad er elektronisk og benytter i hovedsak tradisjonelle prinsipper for visuell navigasjonsmerking
2. Kystverket/Trafikksentral /Trafikkleder
Målsetning: Integrere skipet som en del av farleden
Status: Med dagens AIS-teknologi er skipet "elektronisk", mens farleden i mindre grad er elektronisk
3. Samfunnet/Politikk /Forvalter
Målsetning: Integrere farleden som del av dynamisk kystsoneforvaltning for effektiv verdiskaping og bruk av kystareal og reduksjon av konflikter
Status: Etatene driver ueffektiv og fragmentert arealforvaltning av mangel på felles målsetninger, samarbeid og kunnskap
2
Farleden sett fra 3 synsvinkler/brukere
Påstand: eFarled kan tilfredstille behov sett fra alle brukere
23.04.2014 Page 3 WORLD CLASS - through people, technology and dedication.
Ship bridge – before, now and future!
The shore and the fairway
– Before, now….and the future?
23.04.2014 Page 4 WORLD CLASS - through people, technology and dedication.
Etbl. 1884
Teknologi for et bedre samfunn
20 års utvikling av maritim IKT
for sikker og effektiv
sjøtransport
TRAFIKK
Farlige områderFarleder
SANNTIDS-
DATA OG
PROGNOSER
PRODUKTER
MELDINGS-
TJENESTEN
SJØVARSELRUTE-
TRAFIKK
INFORMASJONKONSEKVENS-
ANALYSE
BRUKERE
DATABASER
BølgerStrøm
Varsel om innstillingRisiko
Regularitet
InfoDatabaser
GeografiHavneuro
Innseilingsforhold
OljesølMann over bordSkip i drift
PdanMark 2
0
7 8
5
2
MODELLER
HAVNEANLØP
Vannstand
BEREDSKAP
Historiske data
Database
Prognoser
Modeller
Sanntidsdata
Sensorer
Standarder
Arkitektur
Forvaltningt
Beslutningsstøtte
Menneske-maskin
•Roller
• Oppgaver
• Situasjonsforståelse
Tjenestetilbydere
Internetportaler
Bredbånd, WMS, GPS, AIS, ENC,e-Maritime
1993 2013
Brukerkrav
Best practice
Stad bølgevarsel
ShipRep
Sjø/miljøsikkerhet
Fargis_Fartøy
POSEIDON
Sea-IT
AIS2010
ARKMIN
WATERMAN
MarNIS
ARKTRANS
IPPA
BMI
eFarled
FOB
HITS
Projekt
Maritim innovasjon
Strategi
EU Nasjonal
DINO
MarPot-Nord
SENSODRONE
eFarled2020
Fargis seminar
Fargisnettverket
Kystverket
Fargisvisjonen
Etatsgruppe. Formann: Avdelingsdirektør Svein Ording, Kystdirektoratet
Miljøsikkerhet i innseilingsleder
Teknologi for et bedre samfunn
• Opprinnelse: Prosjektet eFarled - Eletronisk farled fra 2006
• MAROFFs programdokument
...Operasjon og drift av fartøyer inkluderer utvikling av moderne maritime IKT løsninger for integrerte operasjoner; eFarled, eNavigasjon og eMaritim....
• St.prp. nr. 1 (2007-2008)... Havner og infrastruktur for sjøtransport
...Programmet Maritim virksomhet og offshore-operasjoner (MAROFF) har videreført støtte til prosjekter på området eFarled, som omfatter trafikkovervåking, sjøsikkerhet og miljøvern.....
• Dagens prosjekt: eFarled2020.
Definisjon av eFarled i forhold til eNavigation (IMO), Maritime Spatial Planning (EU) og Integrated Coastal Zone Management (EU)
6
Begrepet eFarled - fra prosjekt til begrep
Teknologi for et bedre samfunn 7
Forholdet mellom eFarled og eNavigation (eNav*)
eNav omfatter 1. Navigasjonsinformasjon 2. Fartøysovervåking 3. Kommunikasjon 4. Logistikk 5. Beredskap 6. Systemsikkerhet 7. Menneske-maskin 8. Arbeidsbelastning 9. Brukertilpasning 10. Standardisering 11. Skalerbarhet
• e-navigation is a concept to support and improve decision-making through maritime information management. Norway and the Norwegian Coastal Administration have been entrusted by IMO to coordinate the work of developing a proposal for a strategic implementation plan for the global e-navigation concept
eFarled kan omfatte (sett fra transportbrukeren)
1. Navigasjonsinformasjon, sanntid og prognoser 2. Status for navigasjonshjelpemiddel 3. Seilingsregler 4. Elektronisk farledsmerking 5. Trafikkstyring på trafikksentral 6. Beredskapsoversikt 7. Kommunikasjon, bruk av AIS 8. Risikovurdering
Teknologi for et bedre samfunn
• Regelverk for seilasen • Korridormerking: Fortelle skip hvor de skal seile (og ikke hvor de ikke skal seile)
• Skips- og lastavhengige krav: Tilpasning av rute
• Tryggeste rute avledet av tilgjengelig informasjon • Målinger og prognoser for seilingsforhold
• Aktivitets- / operasjonsvarsel – Hva foregår i farled man må ta hensyn til?
• Hindervarsel – Objekter i farled som kan utgjøre en trussel
• Isvarsel – Både nedisingsfare og isfjell i farled (Nordøstpassasjen)
• Status for navigasjonshjelpemiddel, eks. fyrlykter som ikke virker
• Navigasjon uten tilgang til visuelle navigasjonshjelpemiddel • Autopilot (jfr. fly)
• Deling av data mellom fartøy og mellom fartøy og land • Rapportering om feil
8
Nye og forbedrede dynamiske tjenester ombord
Teknologi for et bedre samfunn
Eksempler
Teknologi for et bedre samfunn
• Oversikt over risiko knyttet til fysiske forhold, seilingsforhold og trafikk i farleden • Gjøre beskrivelsen av risikofaktorer dynamisk og tilby operativ verktøy for
risikovurdering på trafikksentralene
• Status for navigasjonshjelpemiddel, dynamiske risikosituasjon og beredskapssituasjon grunnlag for trafikkstyring
• Oppfølging av Kystverkets risokobaserte farledsgjennomgang
• Benytte trafikksituasjonen til aktiv trafikkstyring • Informasjon om enkeltskipene i farleden, last, egenskaper
• Oversikt over planlagt seilingsrute for fartøyer
10
Nye og forbedrede dynamiske tjenester for risikovurdering (Trafikksentraler o.l)
Teknologi for et bedre samfunn
Kilde. Regionmøter i Bergen, Trondheim og Bodø for å samle brukerinnspill knyttet til arealbehov, arealtilgang og arealutnyttelse for at oppdrettsnæringa skal nå sine mål om 3-5 doblig av produkssjonen de nærmeste 20-30 år. (Prosjekt: FHF Lokalitetstilgang for havbruksnæringen)
Arealbehov og tilgang • Næringa ønsker å synliggjøre arealbehovet i et 30-årsperspektiv framover. Farleder, hvit sektor,
tar unødvendig plass. I tillegg er det randsektor og sikringssoner som låser av enda mer areal. Næringa kommer i berøring med hvit sektor på alle nye områder og får ikke tilgang til areal p.g.a. hvit sektor
• Kystverket mindre fleksibel enn de kunne vært med hensyn til justering av farleder/omskjerming av fyrlykter
Merking av havbruksanlegg Bruk av AIS for merking og sporing
av båter som finnes i områder bør
innføres
Trafikkstyring ved oppdrettsanlegg
• Smittefare
• Kritiske operasjoner, rømming
Farledsforvaltning sett fra oppdrettere
Båt kjørte over laksemerd (Fosnafolket 9. mars 2014)
Teknologi for et bedre samfunn 12
Prosjekt: eFarled2020 - Elektronisk farled
www.fargisinfo.com/efarled2020
Instrumentering
AIS / GPS
Strøm
Vind
Temperatur
Bølgemålinger
Kamera
Radar
Siktmåling
Utvikle og demonstrere teknologi for elektronisk oppmerking og
informasjonsinnhenting i farleder som bidrag til å integrere seilingsleder i eNav1 konseptet
Partnere: Kongsberg Seatex Fugro Oceanor Semekor SINTEF Kystverket Støttet av MAROFF
Fugro Oceanor
Kongsberg Seatex
Prognoser SINTEF Fiskeri og havbruk
Teknologi for et bedre samfunn 13
Prosjekt: Sensodrone - Utvikling av maritim RPAS* Eks: Overvåking av oppdrettsanlegg fra ballong
Overvåking av operasjoner ved oppdrettsanlegg i farleden
Partnere: SIMICON Maritime Robotics Kongsberg Seatex Semekor SINTEF Støttet av MAROFF *RPAS: Remote Piloted Aircraft System
Foto: Maritime Robotics
Teknologi for et bedre samfunn 14
Prosjekt: MarPot - Maritimt potensiale
i nordområdene
Partnere: Kongsberg Seatex SIMICON Maritime Robotics Semekor SINTEF Støttet av MAROFF
Isforhold og operasjoner
Seilingsforhold
Foto: Maritime Robotics
Teknologi for et bedre samfunn
Bakgrunn
• eNav konseptet utvikles i dag internasjonalt, og forventes å bli implementert fra 2018
• eNav har fokus på fartøysinstrumentering, samt koordinering fra trafikksentraler. Farleden og driften av denne er i liten grad omtalt i eNav
• Det en utvikling mot merking av seilingskorridorer
Innovasjon
• Prosjektet skal beskrive, samt demonstreres, metoder og løsninger for å gjøre farleden interaktiv, der informasjonsutveksling mellom farled og fartøy automatiseres
• Med en tett samarbeid mellom Kystverket og industri kan Norge ta lederrollen i utviklingen av den moderne farled internasjonalt i tråd med eNav prinsipper
15
Grunnlag for utviklingen av eFarled (eFarled2020)
Teknologi for et bedre samfunn 16
Oppsummering
• Brukermedvirkning: eFarled må videreutvikles i samråd med alle brukere av kysten
• Produktutvikling: Deling av data i standardformatet til IMO/eNavigation/ åpner for nye produkter til bruk på bru og på land
• Beslutningsstøtte: eFarled kan føre til sikrere og mer effektiv navigasjon og trafikkstyring gjennom god datautnyttelse og presentasjon av farledinformasjon i nye, moderne beslutningsstøttesystemer
• Informasjonstjenester: Bedre datatilgjengelighet gir mulighet for:
• Implementasjon av nye typer kartlag til eksisterende og nye nettbaserte portaler (som Barentswatch)
• Deling og distribusjon av relevante data til andre typer brukere og plattformer
• Konfliktreduksjon: Mulighetene som ligger i eFarled kan bidra til å redusere konflikter mellom sjøtrafikk og annen bruk av sjøareal, samt bidra til kunnskapsbasert kystsoneforvaltning
Teknologi for et bedre samfunn
eFarled/eFairway - bidrag til bærekraftig bruk av kystsonen
17
Integrated Coastal Zone Management (EU -dir) Mål: Økologisk, økonomisk og sosial bærekraftig bruk av kystsonen
Maritime Spatial Planning(EU-dir) Effektiv arealforvaltning
eMaritime (EU) Effektiv sjøtransport
eNav (IMO) Sikker navigasjon
eFairway 1 2 4 3
eFarled/eFairway støtter 1 sikker navigasjon 2 effektiv sjøtransport 3 effektiv arealforvaltning 4 bærekraftig kystsone
Takk for oppmerksomheten
Trafikksentral
Skipsbro
Bærekraftig kystsone