www.vestforsk.no

Hvorfor er det viktig

med

naturvitenskapelig

kompetanse i

kommunene ?

Eli Heiberg

Vestlandsforsking

Naturviterforum

2010Sundvollen 17-18

november 2010

www.vestforsk.no

Avgrensing til:

kompetanse for å løse miljøvernoppgaver

Innhold:

Utviklingen av miljøvernkompetansen i kommunene

Viktige oppgaver framover

• med utgangspunkt i klimautfordringene

www.vestforsk.no

Utvikling av miljøvernkompetanse i kommunene

Teknisk sektor “blå linje”

Vann, avløp og renovasjon

Tradisjon i byer, etter hvert i alle kommuner og på fylkesnivå

Miljøvernets “grønne linje”

Naturvern, viltforvaltning, friluftsliv, vassdragsforvaltning, naturvernhensyn i plan- og utbyggingssaker mv

Etablert på fylkesnivå fra sent på 70-tallet

Utvidet med fylkesmennenes miljøvernavdelinger 1982

MD ønsket kompetanse og engasjement også i kommunene

Miljø på veg ”opp” (Brundtlandkommisjonens rapport 1987)

Intensjon om å overføre flere oppgaver til kommunene

Forsøksprosjekt ”miljøvern i kommunene” 1988

Reform fra 1992 (alle kommuner inviterte)

www.vestforsk.no

Andel kommuner med heltids miljøvernledere

1985 1995 2005 201020001990

100 %

50%

MIK-reform

MIK-forsøk

Slutt på

øremerkete

overføringer

Ca 25% av kommunene

De fleste kommuner

har en “miljøansvarlig”,

men mange av disse

har bare en liten del av

stillingen til miljøvernoppgaver

www.vestforsk.no

Hvorfor nedbygging av kommunalt miljøvern?

miljøvern på vei ned igjen i politisk oppslutning

øremerking av midler er politisk ”ute”

mange kommuner sliter med økonomi /kapasitet, prioriterer

lovpålagte oppgaver

få nye virkemidler og oppgaver ble delegert til kommunene

www.vestforsk.no

Statlig satsing på lokalt miljøvern etter MIK

Lokal Agenda 21

1997 -2003

Få samordningstiltak og støtte nasjonalt

Livskraftige kommuner - kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling (KS+MD)

Flest nettverk innenfor klima og energi

2006 - 2010

180 kommuner

Grønne energikommuner (KS+MD)

2007 – 2010

20 kommuner, 1 fylkeskommune

Fremtidens byer (KS+MD m fl)

2008 – 2014

13 byer og 9 byregioner

www.vestforsk.no

Følgeevaluering av “Livskraftige kommuner” og

“Grønne energikommuner” (Aall m.fl. 2009)

Nettverk bidrar til:

Økt kompetanse i kommunene

Nasjonale støttefunksjoner/kontakt nasjonalt/lokalt

Økt samarbeid mellom kommuner

Hindringer for å nå målene innenfor

samfunnsutvikling og miljø

- 20 40 60 80 100 120 140 160

Liten interesse i lokalsamfunnet for miljø- og samfunnsspørsmål

Mangel på fagkompetanse hos politikerne i kommunen

Svakt utviklet samarbeid mellom kommuneadministrasjonen og politikerne

For svakt faktagrunnlag for å kunne utarbeide plan/ innarbeide temaet i

planarbeid

Svak tilgang til rådgivere og andre kompetansepersoner utenfor

kommunesektoren

Liten interesse hos politikerne for miljø- og samfunnsspørsmål

Mangel på godt utviklede nettverk med andre kommuner

Andre grunner

Mangel på økonomiske ressurser til investeringer og/eller innkjøp av

tjenester

Mangel på fagkompetanse i kommuneadministrasjonen

Mangel på tilgang til verktøy og arbeidsformer

Mangel på kapasitet for at ansatte i kommunene kan arbeide med

spørsmålene

Antall kommuner som har oppgitt hindring som "viktigst"

LK: Offensiv miljøpolitikk målet (n=79)

LK: Verktøymålet (n=71)

LK: Kompetansemålet (n=82)

GE: Lage ny plan (n=12)

GE: Innabeide energi/klima i kommunens planarbeid (n=12)

GE: iverksette tiltak i energi/klimaplan (n=12)

GE: Fastsette mål (n=12)

www.vestforsk.no

Spørsmål: Er det tilstrekklige ressurser til ditt

arbeidsfelt for å gjennomføre lovpålagte

oppgaver og til å nå politisk fastsatte mål?

Kommuneundersøkelse 2009 – Naturviterne

N=720

Svarprosent :65,5

www.vestforsk.no

Hva sier regjeringen?

I Soria Moria II sa regjeringen at den «vil sikre kommunene kapasitet og kompetanse til å håndtere de nye plan- og miljøoppgavene».

De nye oppgavene:

• Ny Plan- og bygningslov (Konsekvensutredning, planprogram,

ROS-analyse m.m)

• Ny Naturmangfoldlov

• Klima- og energiplanlegging

• M.fl. Vassdragsdirektivet, forvaltning av verneområder…

Dette er fulgt opp i Prop.1S (2009-2010) der det heter at«Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med ei drøfting av verkemiddel som kan styrkje det lokale plan- og miljøarbeidet på brei basis».

www.vestforsk.no

www.vestforsk.no

Hva gjør regjeringen?

Statsbudsjettet 2011:

Videreføring av Fremtidens byer

35 mill på statsbudsjettet i 2011 til Fremtidens byer

Ikke noe om nye nettverk

Nettbasert veiledning på plan- og miljø

3,7 mill (til hele plan- og miljøområdet)

Samarbeid mellom kommunene er viktig

O kr

www.vestforsk.no

Siste nytt….

NOU Klimatilpassing lagt fram 15.11.2010

…Utvalet vil òg tilrå at kommunane blir tilførte øyremerkte midlar for å styrkje plankapasitet og plankompetanse,slik at klimatilpassing kan integrerast i arealplanlegginga.

Pressemelding fra KS (samme dag) Bjørg Tysdal Moe, nestleder i KS.

…..Kommunesektoren registrerer samtidig med interesse at Flæte-utvalget foreslår å opprette en øremerket ordning på 250-300 millioner kroner årlig for å dekke kommunenes behov for ”personell, kartressurser, kartlegging og innhenting av anna plangrunnlag” for klimatilpasning.

– Med økte klimaendringer er det stort behov for slik oppgradering. Vi har derfor ikke innvendinger mot at midlene øremerkes i en oppbyggingsfase. Samtidig forutsetter vi at disse midlene vil inngå i de ordinære rammeoverføringene på lengre sikt, sier Tysdal Moe.

www.vestforsk.no

Hvorfor trenger vi miljøfaglig kompetanse i

kommunene?

Vi er på vei mot et samfunn med større avhengighet av

de biologiske produksjonssystemene

Vi må i stor grad leve av den årlige avkastningen

• Det er 100 år siden sist

• Hvordan gjør vi det?

• Trenger vi naturvitere; biologer, økologer, agronomer, skogbrukere

og teknologer?

Det blir stor konkurranse om arealene

• Hvilke interesser vil vinne?

• Vil vi klare å bruke arealene klokt og rettferdig?

www.vestforsk.no

“Alle” er enige om utfordringene:

Hvis vi skal ta klimautfordringen på alvor må vi redusere bruken av fossilt brensel radikalt

Den energien vi trenger må vi skaffe fra fornybare kilder

som krever store areal

Klimaendringer setter verdens matproduksjon og vannforsyning under press

Befolkningsveksten krever øket matproduksjon

FAO: 70 % vekst innen 2100

Byvekst krever areal og vann som konkurrerer med matproduksjon

www.vestforsk.no

Ikke enighet om løsningene

Lar disse utfordringene seg løse med teknologisk

utvikling og justering av samfunnsutviklingen?

eller

Krever disse utfordringene radikale

samfunnsendringer – en kursendring?

Holdningen er avgjørende for hvilke løsninger vi

vurderer som legitime

www.vestforsk.no

Klimastrategier transport

Produksjon Forbruk

Effektivisere Øke veikapasiteten for

å få mindre kø-

kjøring

Kjøre biler med mer

effektive motorer

Substituere Bygge ut

kollektivtransport

Kjøre el-bil,

Reise kollektivt

Redusere Redusere kapasiteten

på flyplassene

Reise mindre

Hvilke løsninger er legitime?

www.vestforsk.no

Solar trees charging cars in parking lots

Although electric vehicle use is on the rise, we’re certainly not out of the woods yet in terms of providing

them with a steady supply of clean energy - that’s why designer Neville Mars has conceived of an

incredible EV charging station that takes the form of an evergreen glade of solar trees. His photovoltaic

grove serves a dual function, acting as a go-to source for clean renewable energy while providing a shady

spot for cars to park as they charge http://www.inhabitat.com/2009/07/27/solar-forest-charging-system-for-parking-lots/solar-forest02/

Vil vi klare å

opprettholde

den høye

mobilitet?

Vi har helt ulike bilder i hodet av det fossilfrie

framtidssamfunnet

Hvordan skal vi klare å kommunisere på tvers

av så ulike holdninger?

www.vestforsk.no

Miljøstrategier energi

Produksjon Forbruk

Effektivisere Produsere mer effektivt Bruke mer effektiv

teknologi

Substituere Øke produksjonen av

fornybar energi

Øke andelen fornybar

energi

Redusere Redusere produksjonen

av fossil energi

Redusere samlet

energiforbruk

www.vestforsk.no

Eller bør vi vente med jubelen til vi har garantier

for at vindkraften kommer I steden for og ikke I tillegg til fossil energi?

www.vestforsk.no

Teknologioptimismen og den norske historien om

alternative drivstoff

Kilde: Holden E, Linnerud K og Schlaupitz H (2009) Transport og miljø (Trondheim: Tapir

Akademisk forlag)

www.vestforsk.no

Kan teknologioptimismen være farlig?

Fordi vi lurer oss selv til å tro at teknologien vil løse

problemet?

Så vi kan fortsett omtrent som før?

Og går for seint I gang med nødvendige omstillinger?

Fordi vi nekter å ta inn over oss de skadelige sidene ved

teknologier vi tror på?

CO2-Reduksjonisme:

Når vi reduserer miljøproblemene til CO2-problem ender vi ofte med å flytte miljøproblemene - ikke løse dem.

www.vestforsk.no

Hva er potensialet for bioenergi?

Europas (EU27)arealbehov i

2050 gitt:

Reduksjon i energiforbruket

fra 25 000 Twh i dag til 15

000 Twh (ca 40%)

All energi fra bioenergi

Snitt av ulike typer bioenergi

Ikke med konvertering til el. 3,5 mill. km2

Bio-

energi

Kilde: Erling Holden HSF

EU 27 sitt areal er på

ca 4 mill km2

www.vestforsk.no

I tillegg til

større etter-

spørsel

innad i

produsent-

land vil også

stigende

transport-

kostnader

drive opp

matvare-

prisene,

mener han.

www.vestforsk.no

— Vi er en

nettoeksportør av

mat. Norge

produserer mer enn

100 prosent av den

maten vi spiser, sier

økonomiprofessor

Ole Gjølberg. Foto:

UMB

Fremtidige utfordringer

Tilpassing til:

Redusert global matsikkerhet

Peak fosfor?

Peak oil?

Fossilfritt lokalsamfunn?

www.vestforsk.no

www.vestforsk.no

NOU klimatilpassingsutvalget

Utvalet tilrår følgjande prinsipp for klimatilpassing:

Ei heilskapleg tilnærming til klimatilpassing

Klimatilpassing må integrerast i den ordinære

samfunnsplanlegginga

www.vestforsk.no

NOU klimatilpassingsutvalget

Ei heilskapleg tilnærming til klimatilpassing

Utvalet tilrår ei heilskapleg tilnærming der konsekvensar for utslepp av klimagassar, forureining og naturmiljø alltid skal vurderast når det blir planlagt tilpassingstiltak.

Naturmiljøet skil seg ut som særleg sårbart fordi det er avgrensa kva tilpassingstiltak samfunnet kan gjere for avhjelpe tilpassing i naturen.

Det samfunnet kan gjere, handlar i stor grad om å forvalte areal og naturressursar på ein slik måte at den totale belastninga på naturen og økosystema blir så lita som mogleg.

Utvalet meiner at dette bør skje gjennom ei økosystembasert forvaltning, der fokus på bevaring av funksjonelle økosystem kan medverke til å redusere sårbarheita og halde ved lag eller auke den naturlege tilpassingskapasiteten.

www.vestforsk.no

Øket press på biologisk mangfold

Klimaendring

Klimapolitikk

-fornybar energi

Klimapolitikk

-sikring mot

naturhendelser

Øket

matproduksjon

Urbanisering

www.vestforsk.no

Strategier for tilpassing til klimaendringer

Etter Cohen og Waddel 2008

Økte utslipp Reduserte utslipp

Redusert sårbarhet

Øket sårbarhet

Klimatilpassing som

medfører økte utslipp

•Rassikring, kunstsnø

•økt bruk av luftkjøling

Ikke bærekraftig

•Avskoging

•Nedbygging av dyrka jord

Bærekraftige løsninger

•Redusere transport

•Vern av matjord

Ny sårbarhet

•Erstatte fossilt drivstoff med

biodrivstoff

No regret-solutions

www.vestforsk.no

www.vestforsk.no

Klosterenga

Lokal rensing av gråvannet ved hjelp av biologiske prosesser.

Det er lagt stor vekt på å gjøre de synlige delene av renseanlegget til en positiv kvalitet i gårdsrommet.

LandskapsarkitektGrindaker AS

www.vestforsk.no

www.vestforsk.no

newyork.timeout.com/newyork/r

esizeImage/htdoc..

www.vestforsk.no

www.vestforsk.no

Seasonal shade

Borough of Metuchen

Shade Tree Commission

www.greenhomedesign-s.com/

www.vestforsk.no

Kontaktinformasjon:

Eli Heiberg

Mobil: 48 22 89 69

E-post: eli.heiberg@vestforsk.no

Vestlandsforsking

Postboks 163

6851 Sogndal

Tel: 906 33 600