Energi for framtidenEnova lærerkurs september 2014

Anne Marie Abelgaard

Rådgiver Enova SF

Enovas formål

• miljøvennlig omlegging av energibruk og

energiproduksjon

• bidra til utvikling av energi- og klimateknologi

• gjennom økonomisk støtte og rådgivning

• å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel

etter effektive og fornybare energi- og

klimaløsninger

• å redusere bruken av energi og øke produksjonen

fra fornybare energikilder

• styrke forsyningssikkerheten og redusere

utslippene av klimagasser

Våre resultatmål

I perioden 01.01.12. - 31.12.2015.: Fondsmidlene

skal bidra til energi- og klimaresultater som samlet

tilsvarer minimum 6 ¼ TWh.

Enova er et statsforetak og våre mål

fastsettes av Olje- og energidepartementet.

Enovas satsningsområder

4

Fornybar varme

Energieffektivisering i industrien

Boliger

Yrkesbygg

Ny teknologi

Enova har - i samspill med markedet -

utløst energiprosjekter på til sammen 16,6 TWh

Formål

Enovas barn- og unge

satsing

”Enova skal fremme økt kunnskap i

samfunnet om mulighetene for å ta bruk i

energieffektive, miljø- og klimavennlige

løsninger.”

Energi- og klima utfordringer

Et samfunn i endring

Forsyningssikkerhet, klimaendring,

økte kostnader

Framtidige generasjoner tvinges til å

fokusere på energi og energibruk på en

annen måte

Energi må utnyttes mer effektivt; stiller

krav til produkter og tjenester

Utvikling i energibruken i Norge

Behovet for energi øker

Underliggende drivere viser at behovet for

energi øker framover:

• Befolkningsutvikling

• Gjennomsnittlig størrelse på

husholdningene synker

• Vekst i kraftintensiv industri??

Energi og klima – fremtidens

utfordringer

• Hva skjer når 2,5 milliarder mennesker i

utviklingsland begynner å bruke moderne

energi i husholdningene?

• Energi basert på fossile brensler vil

dominere verden også i 2030

• Rikelig med tilgang på kull – vil bli brukt til

elektrisitetsproduksjon i utviklingsland

• Kina og India vil stå for 80 % av dette

forbruket

• Hvis dagens utvikling fortsetter vil

utslippene av CO2 øke med 55 % fram

mot 2030.

Fra vondt til verre

• Vi er på vei mot en 6-graders

temperaturøkning.

• Hvis vi skal nå FNs 2-gradersmål

har vi dårlig tid

• Løsningene er kjent

• Energieffektivisering

• Fornybar energi

• CCS

• Løsningen er lønnsom

• Handling vs. tilpasning

• Reduserte energikostnader

13

Vi kjenner problemet – og løsningen

IEA ETP 2012

"I got it wrong on climate change - it's far, far

worse", Nicholas Stern

Bilde: Señor Codo/Flickr

CC-lisens: CC BY-SA 2.0

Bilde: Chevi/photcommunity.com

CC-lisens: CC BY-ND 2.0

Drivkrefter bak klimaendringer

Naturlig

Naturlig

Menneskeskapt

15

1/3av jordens arterkan gå tapt pågrunn avklimaendringer

: Henning Hovland

Konsekvenser

Økt temperatur +

redusert nedbør (i sør)

Økt nedbør (i nord)

Havstigning (globalt)

Kilde: World Bank, online database, 2004http://maps.grida.no/go/graphic/national_carbon_dioxide_co2_emissions_per_capita

Kilde: World Bank, online database, 2004http://maps.grida.no/go/graphic/national_carbon_dioxide_co2_emissions_per_capita

Kilde: World Bank, online database, 2004http://maps.grida.no/go/graphic/national_carbon_dioxide_co2_emissions_per_capita

Kilde: World Bank, online database, 2004http://maps.grida.no/go/graphic/national_carbon_dioxide_co2_emissions_per_capita

En global utfordring

• Byrdefordeling og rettferdighet

• Vesten står for mesteparten av

de historiske utslippene

• De nye økonomiene (Kina,

India mfl.) vil slippe ut mest

framover.

• Rett til vekst og velstand

• Svake insentiver til å oppfylle

forpliktelser

• Hvert enkelt lands bidrag er

små, men kostnadene kan

være høye

24

Hvem tar ansvaret?

“We all know what to do, we just don’t know how to get re-

elected after we’ve done it.”, Jean-Claude Juncker

2◦målet =

Redusere global utslippene med

50%2050

90%

Investeringer for framtiden

• Internasjonale forpliktelser gjennom

Kyoto-avtalen og videreføringen av

denne.

• Nasjonale ambisjoner gjennom

Klimaforliket i juni 2012

• CO2-avgifter

• Enova

• Skal bidra til å redusere utslipp

av klimagasser

• Stimulere til ny energi- og

klimateknologi

26

Hva med Norge?

Flumill fikk 57,7 millioner fra Enova for å bygge et fullskala anlegg i

Rystraumen (Troms)

• Innenfor Kyoto-protokollens første

forpliktelsesperiode, vil Norge overoppfylle

Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng.

• Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse

om å kutte de globale utslippene av klimagasser

tilsvarende 30 pst. av Norges utslipp i 1990.

• Norge skal være karbonnøytralt i 2050.

Myndighetenes

satsning på passivhus

•Soria Moria/klimaforliket

•Arnstadrapporten

• Husbanken

• Enova

• Lavenergiprogrammet

• Direktoratet for byggkvalitet

Enovas strategiske retning for energibruk

•Alle vil oppleve passivhuskvalitet

•I 2020 skjer all nybygging og all

rehabilitering til passivhusnivå

Marienlyst skole, Norges første

passivhusskole Foto: FutureBuilt

Hva er et passivhus?

Et bygg nesten uten behov for

(aktiv) oppvarming

Tallhall, Meteorologisk

institutt

Foto: FutureBuilt

Nesten nullenergi…..

18. mai 2010 stemte Europaparlamentet for å godta

Europarådets innstilling om å kreve mer energieffektive nybygg i

morgendagens EU-bygg. Det nye og utvidete direktivet om energi

i bygg fastsetter at alle nye bygg i EU fra 2021 må bygges

som "nesten-nullenergi"-bygg. Nye offentlige bygg må gå

foran og oppfylle dette kravet allerede fra 2019.

Illu

str

asjo

n:

SIN

TE

F

Markedsutvikling – markedsmulighet

32

Gulrot: Rådgivning og investeringsstøtte fra Enova eller…

Markedsutvikling – markedsendring

33

Med regulering – teknisk forskrift – passivhusnivå som minimumskrav i 2015

Gå foran……….

•

•

•

……….. med støtte fra Enova!

Tilknytting til naturfaglærerplanen

NaturfaglærerplanenKompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram

Forskerspiren

Bærekraftig utvikling

Stråling og radioaktivitet

Energi for framtiden

Bioteknologi

Ernæring og helse

Grunnleggende ferdighetermuntlige ferdigheter

å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer.

presentere løsning / produkt

å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere

å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere

å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner

å kunne skrive

å formulere spørsmål og hypoteser

sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder

å argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid

å kunne lese

å forstå og bruke naturfaglige begreper

å kunne identifisere, tolke, og bruke informasjon

å kunne regne

å bearbeide og tolke ulike typer data

å bruke regning i faglig argumentasjon

digitale ferdigheter

å bruke digitale verktøy til å utforske, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk, og feltarbeid

å bruke søke verktøy, søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema

å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier, og informasjon

Forskerspiren

• planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av

variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av

måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder (y)

• skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og

framstilling av egne og andres data og tolkninger

• drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske

undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder

• bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare

naturfaglige fenomener og teste hypoteser

Bærekraftig utvikling

• gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling (y)

• undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem

• gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon (y)

• kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne

forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster (y)

• undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte

kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg (y)

Stråling og radioaktivitet

• forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eksempler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet

• forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola

• forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren

• gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak

• gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger

• beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

• forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet

Energi for framtiden

• gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i

virkemåten og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden (y)

• forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element

og elektrolyse og gjøre greie for resultatene

• beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller

• gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde (y)

• gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell

energibærer for framtiden

Forberedelsen til Energi for framtiden

Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp

Enova gir oppdrag til Gründercamp i fylkene

Vinnere går videre til Nasjonal Gründercamp

Oppgave løses innenfor avgrenset tidsområde

Målsetning:

• økt kunnskap om energifaglige tematikk

• erfaring fra arbeidslivet

• kunnskap om arbeidsgiver (Enova)

• anledning til å jobbe sammen på en kreativ og

morsom måte

Forberedelser/tilrettelegging

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden – hefte

Målsetning: Gi en kort innføring i energi,

framtidige energiutfordringer og nye

løsninger

Målgruppe: Ungdommer 16-20 år

Innhold Energi for framtiden hefte

• Energieffektivisering

- Historisk

- Verden og Norge

- Energieffektive bygg (bruk, passiv, null, pluss)

- Energieffektiviseringstiltak

• Fornybare energikilder – fossile og fornybare, samt fremtidens muligheter

• Klimautfordringer

• Energi- og klimateknologi

45

Enova-quiz

Definerer energibegrepet, ser på ulike typer fornybar energi,

energibruk/-effektivisering, drivhuseffekten, klimaendring/tiltak ved

klimaendring, energi- og klimateknologi, m.m.

Et godt verktøy i den forberedende prosessen

Gode nettsider og tips

Hvor finne de gode energikildene, dvs. kildene som gir nyttig og troverdig informasjon om energi?

• www.enova.no www.uio.cicero.no

• www.fornybar.no www.miljodirektoratet.no

• www.kraftskolen.no www.lavenergiprogrammet.no

• www.naturfag.no www.ssb.no

• www.klimafilm.no www.regjeringen.no (oed/kld)

• www.nve.no www.ipcc.ch

• www.klimaloftet.no www.bygge-passivhus.no

• www.miljolare.no/energi www.ungenergi.no

Kraftskolen 2.0

• Utviklet av Snøball film AS i samarbeid med Statkraft, Enova og

Naturfagsenteret

• 20 korte filmer om energi og klima

• Anbefalte filmer i forbindelse med årets fylkesvise grundercamper:

- Energi

- Elektrisitet

- Energieffektivisering

- Energi og klima

(de fleste filmene er relevante og anbefales ifm avvikling Grundercamp)

48

Eksempler tidligere problemstillinger Enova Gründercamp (1)

Offentlige bygg i 2050

Ta utgangspunkt i et konkret offentlig bygg i ditt nærmiljø. Fortell og beskriv muligheter for energibesparelse i dag og i 2050. Vurder beliggenhet, omgivelser, klima, krav fra myndighetene etc. i løsningen av oppgaven.

Veibelysning i 2050

Norge har et stort energiforbruk i sine mange vei- og gatelys landet rundt. Anslagene for energiforbruket varierer fra 0,8 til over 2 TWh. Energiforbruket er betydelig høyere enn i Europa. Dette skyldes blant annet Norges særtrekk når det gjelder behov for veilys og vår svært gode tilgang til billig elektrisk kraft. Vi ønsker å redusere energiforbruket knyttet til veibelysningen i Norge, uten at det går på bekostning av trafikksikkerheten. Hvordan er veibelysningen i Norge i år 2050?

Vårt lokalsamfunn i 2050

Hvordan er ditt lokalsamfunn ledende på energisparing i 2050?

Eksempler tidligere problemstillinger Enova Gründercamp (2)

Min bedrift i 2050

Dere skal starte opp en energi- og klimavennlig bedrift i deres lokalsamfunn. Dette er enten en bedrift som selger varer med lavt energiforbruk, eller tilbyr energitjenester, eller har tatt i bruk en svært energieffektiv produksjonsprosess. Ta gjerne utgangspunkt i en reell problemstilling i lokalsamfunnet deres. Fortell og beskriv hva bedriften deres gjør i 2050 og hvem som er kundene. Vurder beliggenhet, omgivelser, klima, konkurrenter, krav fra myndighetene etc. i løsningen av oppgaven.

Avkastning i 2050

Dere eier et investeringsselskap som vil satse kapital på å utvikle fremtidens energi- og klimateknologi. Hva slags prosjekt(er) investerer dere i, og hvor langt har disse kommet i 2050? Vurder forskning på området, bærekraftig utvikling, krav fra myndighetene etc. i løsningen av oppgaven.

Eksempler tidligere problemstillinger Enova Gründercamp (3)

Energiløsninger for det selvforsynte huset

Målet er å bygge et nytt ”grønt” hus som skal være selvforsynt med energi og energieffektivt.

Den bærekraftige bydelen

Rollespill der laget utgjør viktige kommunale verv (ordfører, rådmann, øk.sjef, miljøvernsjef). Laget skal diskutere opprettelsen av en bærekraftig og energieffektiv bydel.

Tidligere problemstillinger (4)

Energi fra havet: hvordan utvinne energi fra havet?

Energibruket i Norge: Hvordan få nordmenn til å bruke mindre energi i lys av ”ubegrenset” tilgang via fornybar vannkraft?

Teknologi og systemer for lavere energibruk for skolen deres: Hvordan redusere energiforbruket for skolen og bruke mer riktig energi som fjernvarme eller solvarme?

Fremtidens skole

Enova SF og Sør-Trøndelag Fylkeskommune skal bygge et energi- og klimaeffektivt skolebygg på Heimdal i Trondheim. Skolebygget skal være et nasjonalt signalbygg og sette standard for hvordan skolebygg skal utformes i resten av landet de neste ti årene.

Skolebygget skal huse Heimdal videregående skole med 1000 elever og skal oppfylle fremtidens krav til et energieffektivt bygg, samt ha en hensiktsmessig energiforsyning.

53

Beskriv og illustrer hvordan dere vil utforme Heimdal videregående skole eller enkelte energieffektive tiltak ved skolen. Tenk at enkelttiltak skal

ha effekt for hele bygget som sådan.

Beskriv og illustrer hvor skolen får energi fra og hvordan brukerne kan oppfordres til å ha et bærekraftig forbruksmønster.

Det er viktig å inkludere innovative energistrategier og teknologier. Gruppen skal levere en forretningsplan (dvs. en beskrivelse av løsningen

på maks ti sider) og holde en presentasjon (maks tre minutter) for en jury.

54

Takk for oppmerksomheten og lykke til!