Er veien videre klar?Norvegkonferansen 2012 – Trondheim 18. september 2012

Terje Moe GustavsenVegdirektør

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 20120

5,000

10,000

15,000

20,000

25,000

30,000

Annen finansiering BompengerRegnskap stat+fylke Sum investeringer

2002 og 2003:Fylke 15 %Stat 85 %

2010 og 2011:Fylke 45 %Stat 55 %

Veginvesteringer 2002-2012T

all i

mil

l. 20

12 k

r

2002 og 2003:Fylke 15 %Stat 85 %

2007, 2008 og 2009:Fylke 18 %Stat 82 %

2012 Prognose:Fylke 43 %Stat 57 %

Veginvesteringer 2002-2012T

all i

mil

l. 20

12 k

r

Omfang av bompengeprosjekter

Innkreving pågår på 50 prosjekter

164 innkrevingspunkter og

innkreving på 5 ferjesamband

Stortinget har vedtatt 16 nye

prosjekter eller utvidelser der

innkrevingen ikke har startet opp

VD i dialog med regioner på over 50

nye prosjekter

Gjennomsnittlig blir 10

bompengeprosjekter vedtatt per år

Bruk av bompenger i byBypakker

By Innkrevings-start

Bergen 1986

Oslo 1990

Tromsø 1990

Trondheim 1991-2005/2010

Kristiansand 1997

Stavanger 2001

Namsos 2003

Tønsberg 2004

Haugesund 2008

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014 - 2023

Hovedutfordringer

Globaliseringen

Sterk befolkningsvekst ─ der vi allerede har

kapasitetsutfordringer─ mange flere eldre

Sterk økonomisk vekst

Økende klimagassutslipp og andre miljøutfordringer

1965

1970

1975

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

02000000400000060000008000000

10000000120000001400000016000000

1970 1980 1990 2000 20100

50

100

150

200

250Reallønn (1970=100)

Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010

Byene

Veksten må tas av kollektiv-trafikk, gåing og sykling

Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på

• Buss• Bybane, trikk, metro• Jernbane• Vegnett for gående og syklende

Restriktive tiltak for biltrafikken Bypakker i de største byene

– forpliktende avtaler– 13 mrd. kr i 45 prosentrammen

Store prosjekter

Planteknisk ramme:Prosjekter i NTP 2010-2019, men langt i fra alle+20 %:Mange prosjekter i NTP 2010-2019 pluss noe mer+45 %:Oppfølging av NTP 2010-2019, og mer sammen-hengende utbygging langs E6, E16, E18 og E39

Forslag til NTP 2014 - 2023

Økonomiske prioriteringer riksveger

NTP 2010-2019

Ramme -20 %

Planteknisk ramme

Ramme +20 %

Ramme +45 %

0

50,000

100,000

150,000

200,000

250,000

300,000

350,000

400,000

Bompenger

Ferjer

Investeringer

Drift, vedlikehold m.m.

Mil

lio

ner

20

12

-kro

ner

NTP 2014-2023; alternativer

Bompenger i Norge

Kjøpekraft

Klart formål

Sikker og effektiv

innkreving

God finans-

forvaltning

Bompenger

Et stadig viktigere instrument

Stor lokal vilje

Kontinuerlig jobb med

rettferdighet – nytteprinsipp

Må effektiviseres og utvikles

– Lavere innkrevingskostnader

– Lavere driftskostnader

– Mer trafikksikre og miljøvennlige løsninger

EffektiviseringRegionale bompengeselskap

Internasjonalisering, standardisering og interoperabilitet– Obligatorisk brikke for tunge

kjøretøy– Forbedret innkrevingssystem– Utvikling av ny brikketeknologi

Bedre og tettere oppfølging av bompengeselskapeneAnalysering av driftskostnaderTiltak for økt brikkebruk

Rapport fra Riksrevisjonen ventes i november/desember

Regionale bompengeselskap

Rapport med anbefaling om regionale bompengeselskap oversendt SD i forrige uke:

Ikke mer enn ett selskap i hvert fylke og oppfordring om å stifte selskap som håndterer innkreving i flere fylker

Offentlig eide aksjeselskap

Dagens selskap blir prosjekter og regnskapsmessig adskilt

Krever forenkling av takst-, rabatt- og forskuddsordningene

Mer profesjonelle selskaper, økt effektivitet, enklere for trafikantene

Automatisk innkreving

Automatisk innkreving i de fleste anlegg

– 35 helautomatiske anlegg

– 4 anlegg med Autopass og myntbetaling

– 4 anlegg med AutoPASS og betjening

– 2 betjente anlegg uten AutoPASS

– 5 ordninger med innkreving på ferjer

Billigere innkreving

Bedre trafikkflyt, trafikksikkerhet og miljø

Høy brikkeandel viktig

Mer internasjonal trafikk skaper utfordringer

Undersøkelse: Kostnadsdrivere i automatiske bomstasjoner

Eurovignettdirektivet – gjelder innkreving av bompenger på TEN-T-vegnettet

Innlemmet i EØS-avtalen 13. juli 2012Iverksettes så snart forskriften er på plass

Gjelder kjøretøy over 3,5 tonn Maksimal rabatt – 13 % Gjelder ikke bypakker Overgangsordninger for eksisterende prosjekter

Unntak for nye prosjekter med mindre enn 5 % internasjonal godstrafikk (med noen geografiske begrensninger)

Dagens rabattordninger på eksisterende bompengeprosjekter kan i stor grad videreføres Unntak for E6 i Østfold og E18 i Agder -> lavere grunntakst og maks 13 %

rabatt fra og med 2015

Statens vegvesen legger til grunn samme rabattordning for lette og tunge kjøretøy

Obligatorisk brikke for tunge kjøretøy –

for å sikre like konkurransevilkår i transportnæringen

Endring i Vegtrafikklovens § 13, 3. ledd

Høringsrunden for lovforslaget ferdig – lovhjemmel i 2012

Forskrift ut på høring i løpet av høsten

Forslag til virkeområde– tunge biler over 3,5 tonn (alle grupper?)

SVV og politi kontrollerer

Tiltak for bedre håndtering av utenlandske trafikanterEuropeisk samarbeid

EasyGO

Skandinavisk samarbeid startet i 2007

Gir brukeren mulighet til å kjøre i Norge, Danmark og Sverige med samme autopass-brikke

Tiltak for bedre håndtering av utenlandske trafikanterEuropeisk samarbeid

EasyGO

EasyGO+

Innlemmer Østerrike i det eksisterende EasyGO-samarbeidet

Starter opp våren 2013

Gjelder kun for tunge kjøretøy

Tiltak for bedre håndtering av utenlandske trafikanter

Europeisk samarbeidEasyGO

EasyGO+

EETS

EU-direktiv – felles europeisk bompengetjeneste; hele Europa med én autopass-brikke

Forutsetter europeiske forhandlinger - SVV på vegne av alle norske aktører

Åpner for tyske kjøretøy med EETS-brikke

AutoPASS Grindgut - Felles IKT-løsning for bompengebetaling i Norge

Prosjektets ambisjoner• Brukervennlig• Fleksibelt og utbyggbart• Kostnadseffektivt• Sikkert med god kvalitet• Inkludert drift og

vedlikehold – 10 års levetid

Ny konkurranse med prekvalifisering 7. september

Utvikles i 2013 og 2014Implementeres i 2014

Samarbeid mellom bompengeselskaper og

Statens vegvesen

Ny brikketeknologi

Dagens brikkeløsning evalueres

Ny generasjon brikke vurderes

Europeiske direktiver er førende

Vi vil påvirke den Europeiske utviklingen

Obligatorisk brikke for alle kjøretøy?

Nasjonal dugnad

Mer effektiv planlegging Raskere og mer helhetlig utbygging Samarbeid med bransjene – langsiktig

oppbygging Forutsigbar finansiering