erfaringene fra oktoberrevolusjonen i 10 punkter · 2020. 6. 14. · revolusjon i hele...

88

Pål Steigan Erfaringene fraOktoberrevolusjoneni 10 punkter

Vi trykker her den talen som AKP(m-ps formann, PålSteigan holdt på partiets jubileumsfest for feiringa av 60-årsdagen for den seierrike Oktoberrevolusjonen i Sovjet.

Pål Steigan oppsummerer i ti punkter de viktigste lær-dommene dagens kommunister og revolusjonære kan trek-ke av de revolusjonære kampene i verdens første sosia-listiske stat, og de tilsvarende lærdommene av den tragiskekontrarevolusjonen i 1956.

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no/ml-historie/) 2011

gudmundd

Typewritten Text

For å lette nedlastinga er bladet delt i flere filer. Se www.akp.no/ml-historie/pdf/rode_fane/1977/ for de øvrige.

~4— r."r).,

PÅL STEIGANS TALE 89

13.1=111=5111~197""r"""1110111rir

For 60 år sia brast en stor demning un-der presset fra millionmassenes raseri.Kapitalistklassen, godseiere og andresnyltere mista grepet sitt om det veldigeRussland. For første gang i verdens-historia tok arbeiderne og fattigbøndenemakta over en hel stat. Det imperialisti-ske systemet som bare få år tidligerehaddde sett så overlegent og mektig ut,hadde nå fått et grunnskudd så det knakai sammenføyningene.

Den store Oktoberrevolusjonen styrtaikke bare et av de største kapitalistiske re-gimene. Den tente håpet om frigjøringhos hundrevis av millioner menneskerover hele verden. 70 år etter at Marx i det«Kommunistiske Manifestet» hadde er-klært at arbeiderklassen kom til å seire,så skjedde det.

Det er umulig å beskrive den bølgen aventusiasme som Oktoberrevolusjonen ut-løste.

Mao sa at det var Oktoberrevolusjonensom brakte marxismen til Kina. Dette eringen overdrivelse. Revolusjonen viste

hvilken vei som arbeiderklassen og folketmåtte gå for sjøl å vinne frigjøring.

Med Oktoberrevolusjonen var slutt-steinen satt for den borgerlige verdens-revolusjonens epoke. Det var ikke lengerborgerskapets kamp mot godseierne somsto i sentrum. Det meste borgerskapethadde oppnådd med sin revolusjon var åerstatte den gamle utbytterklassen med enny utbytterklasse.

Det Oktoberrevolusjonen skulle gjørevar mye vanskeligere og noe helt nytt i hi-storia, nemlig å avskaffe utbyttinga helt.

I dag, 60 år etter veit vi at Oktober-revolusjonen er forrådt i Sovjet. I stedetfor det sosialistiske Sovjet som Lenin ogStalin leda, er det oppstått et kapitali-stisk, imperialistisk og fascistisk Sovjet.Der de bolsjevikiske rødegardistene stor-ma fram for å riste av seg all utbytting,ruller det i dag luksuriøse Rolls Roycemed det nye borgerskapet inni.

Når vi tenker på de forhåpningene somvar stilt til den første sosialistiske staten,er det klart at kontrarevolusjonen i Sov-


90 PÅL STEIGANS TALE

jet i midten av 50-åra var en stor tragedie.Men sjøl om det sosialistiske Sovjet ik-

ke er mer, så lever minnet om Oktober-revolusjonen, og dersom vi trekker deriktige lærdommene av kontra-revolusjonen i Sovjet så kan vi vendenederlaget til seier. La oss derfor i kveldkort sammenfatte betydninga av0 ktoberrev olus fonen og lærdommenefra kontrarevolusjonen. Jeg skal gjøredet i 10 punkter.

1. NØDVENDIGHETEN AV VÆPNAREVOLUSJON

I hele arbeiderbevegelsens historie hardet pågått en diskusjon om det er nød-vendig med en væpna revolusjon eller omarbeiderklassen og det arbeidende folket,fordi de er i flertallet kunne erobre maktafredelig. Alt Pariserkommunen i 1871 be-viste at det ikke fantes muligheter forarbeiderklassen til å ta makta fredelig.Etter å ha vært herrer over Paris i 3 må-neder blei kommunardene massakrert avborgerskapets armeer.

Fortsatt under revolusjonen i 1905trudde flertallet av arbeiderklassen at dekunne ta makta fredelig.

Lenin forklarte dem at dette var enlivsfarlig illusjon, men klassen skjønte ik-ke hva han mente før tsarens tropper lag-de blodbad på folkemengden på den rødesøndagen.

Etter det begynte arbeiderne og fattig-bønder for alvor å væpne seg og det vok-ste opp væpna arbeider- og bonde-sovjeter mange steder. Men i 1905 var ik-ke arbeiderklassen tilstrekkelig politiskmoden, arbeiderklassens parti var splitta,en grep ikke tilstrekkelig besluttsomt tilvåpen. Forbundet mellom arbeider-klassen og de utbytta massene av fattig-bønder på landsbygda var ikke tilstrekke-lig fast.

Men sjøl om revolusjonen ikke seira i1905, sjøl om tsarens bødler innførte enenda verre terror i åra etterpå, kan vi

trygt slå fast at uten revolusjonen i 1905ville revolusjonen i 1917 aldri ha seira.

Opportunisten Plekhanov hadde sinegen «oppsummering» av 1905: «Manskulle ikke ha grepet til våpen.» Dette li-kner til forveksling på våre dagers falskekommunister og sosialister med M.G.Knudsen og Berge Furre i spissen. Leninssvar på dette var:

«Tvert om, en burde ha grepet til vå-pen mer besluttsomt, mer energisk og of-fensivt.»

Fordi Lenins standpunkt seira overPlekhanovs i arbeiderklassen varOktoberrevolusjonen mulig.

2. UTEN ET PARTI AV LENINS TY-PE — INGEN OKTOBERREVO-LUSJON

Lenin og bolsjevikene ville ha et fastorganisert og disiplinert parti. Motstan-derne deres ville ha et utflytende partisom ikke stilte andre krav til medlemme-ne enn at de var enige i partiprogrammetoa betalte kontingent.

En stor revolusjon kan ikke lykkesuten en bevisst og fasttømra fortropp avdn type Lenin krevde. Hvis vi ser på be-givenhetene i Russland i 1917, så ser vi atbolsjevikene det ene øyeblikket var for-budt, det andre øyeblikket legale og dettredje forbudt igjen. Vi ser hvordan bol-sjevikene var de hardeste motstanderneav den borgerlige Kerenski-regjeringa,samtidig som de gikk i spissen for å slåned et militærkupp mot den samme Ke-renski. Vi ser hvordan bolsjevikene fast-satte den nøyaktige dagen for opprøret:Slo fast at den 6. november var for tidligog den 8. november for seint.

En slik evne til å utnytte alle situasjo-ner og rykke fram i det riktige øyeblikketkan bare oppnås av et enhetlig skolert og

displinært parti av Lenins type, etbolsjevikparti.

Det er denne tradisjonen vi i AKP(m-l)fører videre. Vi har lært av Oktober-



revolusjonen og bygger derfor partietvårt på skolerte aktive og oppofrendemedlemmer. Partiet er ikke stort. Menstyrken vår ligger i at vi er et parti av Le-nins type.

3. TEORIENS ROLLE

Om en revolusjonær bevegelse er aldriså energisk vil den ikke komme noen veiom den ikke behersker den revolusjonæreteorien.

Marxismen oppsto i kampen mot alleslag borgerlige og borgerlig-sosialistiskeretninger i forrige århundre. Den tok oppi segerfaringer fra revolusjonen i 1848 og1871. Den ga et svar på arbeiderklassensvilkår og på utfordringen fra borgerligeøkonomer.

Leninismen oppsto i kampen mot demsom ville kastrere marxismen etter Marxdød og gjøre den revolusjonære Marx tilen dusinliberaler. Lenin viderutviklaMarx på partiteoriens område, på stats-teoriens område, skapte teorien om impe-rialismen osv. Uten leninismen hadde denrussiske revolusjonen aldri seira i 1917.

I våre dager gjelder fortsattmarxismen-leninismen. Men i dag er detfolk som vil redusere Lenin til en helge-naktig besteborger, fjerne det proletari-ske klasseinnholdet i marxismen-leninismen, kort sagt fjerne alt vedmarxismen-leninismen som borgerskapethater og frykter og gjøre marxismen-leninismen stuerein i borgerskapets sa-longer. Derfor har det oppstått en ny storkamp for å forsvare og utviklemarxismen-leninismen. Denne kampenhar i første rekke vært leda av Mao Tse-tung. Han har oppsummert de positive ognegative lærdommene fra proletariatetsdiktatur. Han har avslørt Krustsjovs ogBresjnevs falske kommunisme.

Det var Mao som forsvarte lær-dommene fra Oktoberrevolusjonen daSovjet og Krustsjov erklærte at lær-dommene fra Oktoberrevolusjonen ikke

lenger var gyldige.Det var Mao som avslørte Krustsjovs

forsvar for imperialismen da Krustsjovhånte de undertrykte nasjoners kamp.Det var Mao som forsvarte Stalin motKrustsjovs reaksjonære anklager samti-dig som Mao hadde ei riktig marxistiskvurdering av Stalins fortjenester og Sta-lins feil.

Det var Mao som først av alle var klarover at Oktoberrevolusjonens Sovjet varavgått ved døden og at det i stedet varoppstått et imperialistisk og fascistiskSovjet.

Derfor er Mao Tsetungs tenkningmarxismen-leninismen av i dag. Bare etparti som er væpna med marxismen-leninismen-Mao Tsetungs tenkning er istand til å følge opp Oktober-revolusjonens tradisjon i dag.

4. DAGSAVISAS BETYDNING FOROKTOBERREVOLUSJONEN

Lenin forberedte revolusjonen nøye.Sjøl på et tidspunkt da reaksjonen var påframmarsj og bolsjevikpartiet var lite ogillegalt ga han aldri opp forberedelsene tilrevolusjonen. Et av de spørsmålene hanla mest vekt på, var å skape ei kommuni-stisk dagsavis retta inn på arbeider-massene.

I 1912 oppsto denne avisa, Pravda.Den fikk virke i 21/2 år, men på tross avden korte tida fikk avisa enorm betyd-ning for revolusjonen. Ja, Stalin sa atuten Pravda i 1912 hadde ikke revolusjo-nen kunnet seire i 1917». Pravda haddegjort den framskredne delen av arbeider-klassen bevisst på revolusjonens opp-gaver. Derfor kunne klassen handle såriktig og slutte så mannjamnt opp ombolsjevikenes paroler.

AKP(m-l) arbeider også systematiskfor å forberede arbeiderklassen i Norgepå revolusjon. Utviklingen av «Klasse-kampen» til dagsavis er en del av denneplanen. Gjennom «Klassekampen» vil vi


92

PÅL STEIGANS TALE

B ilde fra Petrograd i 1917.

høyne klassebevisstheten i arbeider-klassen og la avisa spille den samme rol-len i den norske revolusjonen, som Prav-da spilte for Oktoberrevolusjonen. Der-for må alle som ønsker et sosialistiskNorge slutte opp om «Klassekampen» ogvære med på å utvide avisa videre, bl.a.kritisere avisa for å gjøre den bedre.

5. ARBE ► DER-BONDEALLIANSEN

Alt Marx pekte på at en av feilaPariserkommunen hadde gjort var å ikkeskape en allianse med de fattige bøndene.I bondelandet Russland var alliansenmellom arbeidere og bønder et spørsmålom liv eller død for revolusjonen.

Lenin ivra for en slik allianse mens denborgerlige karrieristen Trotski hevda at

motsigelsen mellom arbeidere og bønderbare kunne løses ved blodige sammenstøtmellom arbeidere og bønder. Trotski stomed andre ord for ei linje for revo-lusjonens død.

Trotskis linje blei nedkjempa av Leninog Stalin. Men sjøl i dag finnes det enkel-te som kaller seg marxist-leninister ogsom tviholder på Trotskis analyse av for-holdet mellom arbeidere og arbeidendebønder. Om slike folk sikra seg noen somhelst andel av makta i en virkelig revolu-sjon, ville revolusjonen utvilsomt lidenederlag. Partiet må arbeide blant alledeler av de arbeidende massene, kjennedem godt og vinne tillit blant dem og der-med gjøre seg i stand til å lede dem der-som revolusjonen skal lykkes.



OKTOBERREVOLUSJONEN OGDE UNDERTRYKTE NASJONENE

«Den store verdenshistoriske betydnin-ga av Oktoberrevolusjonen ligger i detfaktum at den har utvida betydningen avdet nasjonale spørsmål og forandra detfra et særskilt spørsmål om å bekjempenasjonal undertrykking i Europa til et al-minnelig spørsmål om å frigjøre deundertrykte folkene, koloniene og halv-koloniene fra imperialismen og har skapten ny front av revolusjoner mot verdens-imperialismen som strekker seg fra prole-tariatet i vest, gjennom den russiske revo-lusjonen til de undertrykte folkene i øst.»

Slik sammenfatta Stalin virkninga avOktoberrevolusjonen på den nasjonalefrigjøringskampen og han sier at etterOktoberrevolusjonen er: «det nasjonalespørsmål omforma fra å være en del avden borgerlig-demokratiske revolusjonentil en del av proletariatets sosialistiske re-volusjon.»

I dag retter de undertrykte nasjoner iden tredje verden veldige slag mot imperi-alismen og sosialimperialismen som girgjenlyd over hele verden. Denne kampenviser at for tida er det nettopp folkene ogde undertrykte nasjonene i den tredje ver-den som er hovedkrafta i den sosialistiskeverdensrevolusjonen. Det er en plikt foralle revolusjonære og progressive menne-sker i vår del av verden å gi denne kam-pen vår helhjerta støtte. Det er også isamsvar med interessene til proletariatetsrevolusjon i Norge og de andre industria-liserte landa.

HVORDAN KUNNE KONTRA-REVOLUSJONEN SEIRE I DET FØR-STE SOSIALISTISKE LANDET

Vi opplever i dag at Sovjet som en gangvar alle arbeidsfolks stolthet, et bolverkmot imperialisme og reaksjon, i dag erblitt det stikk motsatte.

Arbeiderklassen er fratatt makta over

produksjonsmidlene og staten og re-dusert til lønnslaver. En ny kapitalistiskoverklasse boltrer seg i en luksusRomanov-fyrstene ville misunt dem. Densovjetiske krigsmaskinen voldtar nasjo-ner og plyndrer ressurser lengre fra sinegrenser enn hva de mest ærgjerrige tsare-ne kunne drømme om. Sovjet er igjenblitt et nasjonenes fengsel, der de mindrenasjonene fratas rettighetene de haddeunder sosialismen og blir tvangs-russifisert.

Det sosialistiske Sovjet er blitt erstattamed et kapitalistisk, imperialistisk og fas-cistisk Sovjet. Det er grunn til å spørreseg: Hvordan kunne dette skje?

Svaret blei allerede antyda av Lenin dahan i 1918 slo fast at klassekampen slettikke dør etter at revolusjonen har seira.Tvert om, den blir bitrere, sa han. MaoTsetung har i detalj forklart hvordanklasser og klassekamp fortsetter i en langperiode etter revolusjonen.

Det som skjedde i Sovjet var at detgamle og særlig det nye borgerskapet ut-nytta sjansene da Stalin døde til å gjørekontrarevolusjon.

Stalin som har stor ære for byggingaav sosialismen i Sovjet gjorde en viktigfeil da han trudde at borgerskapet ikkelenger eksisterte i Sovjet. Det ikke bareeksisterte, men det bygde ut stillingene si-ne i partiet, i staten og i den røde arme.Men proletariatet var ikke mobilisert til åføre klassekamp mot dem, derfor fikk deforholdsvis lett spill da de gjennomførtekontrarevolusjonen i åra etter Stalinsdød. Dette er en alvorlig lærdom forarbeiderklassen og alle revolusjonære.Men om vi lærer leksa vår skikkelig kanvi vende det midlertidige nederlaget til enenda større seier i framtida.

Også i Sovjet vil det komme en nystorm mot Vinterpalasset.



8. DE MODERNE REVISJONISTERTRAMPER PÅ MINNET OMOKTOBERREVOLUSJONEN

Når tsar Bresjnev i dag feirer 60 års-jubileum for Oktoberrevolusjonen er detet hykleri så avskyelig at det sakner side-stykke. Bresjnev og hans parti har tram-pa på alle de prinsippene som Oktober-revolusjonen bygde på. Alt i 1956 erklær-te de at lærdommene fra Oktoberrevo-lusjonen ikke gjelder lenger. De har for-rådt Lenins lære om proletariatets dikta-tur og smykker det fascistiske diktaturetsitt med tittelen «hele folkets stat». Dehar forrådt proletarisk internasjonalismeog driver aggresjon og imperialisme over-alt. De driver kolonikrig i Afrika, stjelernaturressurser over alt og prøver å ranetil seg bl.a. Norges Svalbard.

Når en slik fascistjunta som den nå-værende ledelsen i Sovjet «minnes»Oktoberrevolusjonen, er det bare for åvillede folk som oppriktig ønsker revo-lusjon. Hitler kalte seg «sosialist», og deamerikanske imperialistene sa at napalm-bombinga av landsbyer i Indokina var«forsvar av demokratiet». Akkurat påsamme måte bruker Bresjnev Oktober-revolusjonen som et reklameskilt somskal dekke over Sovjets sosial-imperialisme og krigsforbrytelser.

Like hyklersk er det når revisjonister iNorge, både SV-ledelsen og «NKP» i dis-se dager hyller Oktoberrevolusjonen. Dehar offentlig tatt avstand fra alt Lenin stofor, teorien om det bolsjevikiske partiet,teorien om den væpna revolusjonen, teo-rien om proletariatets diktatur. Ja, i SV-tidskriftet «Kontrast» har en av dem tilog med sluppet katta ut av sekken og tattavstand fra Lenins teori om imperialis-men, fordi som han sa: «Hvis vi godtarLenins imperialismeteori, må vi godtaAKP's såkalte teori om sosial-imperialismen»: For en gangs skyld traffhan spikeren der den skal treffes. Når sli-

ke folk skal prøve å rive til seg populari-tet på Oktoberrevolusjonen er det likeelegant som en flodhest som kaster seg utfra 10. etasje i folketeaterbygningen ogroper: «Jeg kan fly, jeg kan fly.»

Vi kan ikke hindre dem i å skryte pådenne måten, men vi kan glede oss til bra-ket når de treffer bakken.

9. SOSIALIMPERIALISMEN FOR-BEREDER KRIG

Etter kontrarevolusjonen har Sovjetblitt en supermakt. I dag har den alt gåttforbi den andre supermakta USA på slikeviktige områder som stål- og rustnings-industrien. De to supermaktene for-bereder krig om verdensherredømmet ogde er begge hovedfiender til verdens folk.

Men som en nykommer ved imperialis-mens bankettbord er det sosial-imperialismen som er på offensiven og ermest aggresiv. Sovjet krever livsrom ogpåstår at det har «nasjonale interesser»over hele verden. Sovjet er alt en myestørre krigsmakt enn hva Hitler-Tysklandvar. Akkurat som Hitler gir Bresjnev fol-ket i Sovjet kanoner for smør. Men føreller seinere må denne rivaliseringa føretil verdenskrig. Akkurat som Hitler bleiknust vil sosialimperialismen bli knust.Folkene over hele verden vil møte super-maktene med nasjonal revolusjonærfolkekrig. Hvert land de angriper vil bli einy løkke rundt halsen på dem. Derforkan vi si med Mao: For det første er vimot krigen og for det andre er vi ikkeredd den.

De gamle tsarene blei styrta etter sineville krigsevent yr. Slik vil det aå med denye tsarene også. En gang i framtida skalen ny oktoberrevolusjon feie over de rus-siske steppene og jage det nye borger-skapet ut av Kreml. Lenins og Stalinsfolk skal igjen finne plassen i spissen forverdensrevolusjonen når de får kasta avseg åket.



10. OKTOBERREVOLUSJONENS VEIGJELDER OGSÅ I NORGE

Noen sier at revolusjon kan være bra iandre land, men passer ikke i Norge. Desier at arbeiderklassen i Norge ikke harrevolusjonære tradisjoner.

Men det er ikke sant. Da det russiskeproletariatet tok makta oppsto det sam-tidig en revolusjonær situasjon i Norge.Det blei forberedt en generalstreik motdyrtida og arbeider- og soldatråd ettermønster av sovjetene dukka opp over he-le landet. Med et parti av Lenins typekunne arbeiderklassen kanskje seira derog da. Men DNA-ledelsen nedla kampen.Arbeiderklassen ga seg imidlertid ikke.Svaret på forræderiet var at DNA-ledelsen blei kasta på landsmøtet i 1918,at DNA vedtok et revolusjonært programog støtta Oktoberrevolusjonen. Det nor-ske Arbeiderpartiet slutta seg til linjamed proletariatets diktatur og gikk inn iden Kommunistiske Internasjonalen.Nettopp fordi sosialdemokratene i dag erså opptatt av å trekke et glemselens slørover disse åra, må vi minne om at det vardaværende formann i DNA, KyrreGrepp, som organiserte smugling av re-volusjonær russisk litteratur til Norge.Da Kyrre Grepp døde gjorde opportuni-stene med Tranmæl i spissen kupp i par-tiet og kvalte den revolusjonære strøm-ninga. Men så sterk var den revolusjonæ-re tendensen i arbeiderklassen at Tran-mæl i årevis måtte maskere seg med radi-kale fraser for å vinne oppslutning.

DNA av i dag sier at AKP(m-1) ikkehar røtter i norsk arbeiderbevegelse. Meni virkeligheten er det DNA sjøl som harforrådt de revolusjonære tradisjonene isin egen historie og forrådt det pro-grammet de engang hadde om å innføresosialismen og proletariatets diktatur iNorge.

Det blei NKP som tok opp tråden derDNA slapp den, men ettersom dette par-

Bilde av rødegardister fra 1918.

tiet nå er forvandla til et borgerlig ogkonstrarevolusjonært parti har det blittet behov for AKP(m-1), som tar opp i segde stolteste tradisjonene i norsk arbeider-bevegelse og fører dem videre.

Revisjonister og andre borgerlige poli-tikere skriker over seg om at vi er «volds-fanatikere», når vi går inn for væpna re-volusjon. Men ingen revolusjon i noeland kan seire om den ikke er væpna.Dette skjønte også Arbeiderpartietsgrunnlegger Chr. Holtermann Knutsen,som på landsmøtet i 1906 uttalte følgendeom folkevæpninga:

«I fantasien ser jeg den dagen dasosialdemokratene marsjerer opp medflertall i Stortinget. Hva vil skje om vi ik-ke har skytterlagene? Kapitalistene vil ik-ke godvillig oppgi sine gamle rettigheternår vi opphever privatkapitalismen. De-res siste krampetrekninger vil være deresleiede horder i kamp mot folke-væpningen. Og overfor de fremmedelands kapitalister som også har erhvervet



seg rettigheter i landet må et sosialdemo-kratisk stortingsflertall også bruke folke-væpningen.».

Men sosialdemokratene oppheva aldriprivatkapitalismen, slik HoltermannKnutsen drømte om. De prinsippene hanforklarte i 1906 gjelder like mye i dag.Når kapitalismen en gang i framtida bliravskaffa må vi huske Holtermann Knut-sens ord, ellers vil ikke den norskeOktoberrevolusjonen kunne seire.

OPPSUMERING

Alle revolusjonære må nøye studerelærdommene fra Oktoberrevolusjonenog bruke dem på vår revolusjonære prak-sis i dag, for sjøl om vilkåra for den nor-ske revolusjonen vil bli forskjellig fra desom herska i Russland er de grunnleggen-de lærdommene de samme.

Utbytterklassens statsapparat er ikkesvakere i dag enn under tsaren, tvertimot. Det er mye mer utbygd. Mye bedrevæpna. Sjøl i forhold til det norske SI-PO, var tsarens hemmelige politi reineamatører. For ikke å snakke om CIA el-ler KGB. Det gjør ikke væpna revolusjonmindre aktuelt enn på Lenins tid, menmer aktuelt.

Akkurat som Oktoberrevolusjonenkrevde et proletært revolusjonært parti,vil den norske revolusjonen kreve det.Bare AKP(m-1) kan spille denne rollen.Derfor må alle revolusjonære bidra til åstyrke partiet, bygge det ut, og styrke for-bindelsene mellom partiet og massene.

Akkurat som Oktoberrevolusjonenkrevde revolusjonær teori vil vår revolu-sjon kreve det. Alle som ikke har gjortdet, bør sikre seg abonnement på Okto-bers utgave av Lenins verker i utvalg ogalle bør sikre seg 5. bind av Maos verkernår det kommer på norsk for å sette seginn i det mest framskredne marxist-leninistiske verket som er utgitt på sværtlang tid.

Akkurat som Oktoberrevolusjonenkrevde en enhetsfront vil revolusjonen iNorge kreve en enhetsfront av alle revo-lusjonære klasser og alle revolusjonæregrupper. Det betyr at de breieste lag av dearbeidende massene må delta i revolusjo-nen. Partiet kan ikke gjøre revolusjon påvegne av massene. Den sosialistiske revo-lusjonen må være massenes eget verk,men partiet trengs for å gi kampen en rik-tig ledelse. Uten partiet vil kampen ikkekunne seire.

Kamerater. Vi har mektige fiender,men akkurat som tsarens Russland er dekolosser på leirføtter.

Framtida er lys, men kampen blir hardog vanskelig.LENGE LEVE OKTOBERREVO-LUSJONEN!NED MED DE NYE TSARENE IKREML!KAMP MOT IMPERIALISMEN OGSOSIALIMPERIALISMEN!KAMP FOR ET SOSIALISTISK NOR-GE!LENGE LEVE AKP(m-1)!


97

Duell mellom AKP(m-1) ogMolde SV:

Før valget ble det arrangert et konfrontasjonsmøte i Mol-de mellom SV og AKP(m-l) om Sovjet. Pål Steigan innledetfor AKP(m-l). Dette møtet ble referert i «Klassekampen»,et referat som falt innlederen fra SV, Rune Sjåholm, tungtfor brystet. Vi trykker her hans svar på referatet og Pål Stei-gans gjensvar.


Rune Sjåholm:

Molde AKP(m-I):Stalinistisk historie-forfalskningi ny versjon

••••••••nn•nn

98

SOVJETDEBATT

21/10 var det konfrontasjon mellomMolde AKP og Molde SV om Sovjet, iMolde. Pål Steigan, AKP, og Rune Sjå-holm, Molde SV, heldt innleiingar. Den25/10 oppsummerte «Klassekampen»møtet. Denne oppsummeringa inneheldså mange forvrengningar og direkte løg-nar, at ho må kommenterast. Eg skal tadet punktvis.

Pål Steigan viste, Rune Sjåholmhevda. Dette kaller vel Klassekampen eiobjektiv vurdering? Når allereide ut-gangspunktet er så vindskjeivt, er detkanskje ikkje så merkeleg at eg og mangeandre (også ikkje-SVarar) ikkje kjenteseg igjen i det heile i «Klassekampen».

Sjåholm hevda at ingen klasse harhatt makta i Sovjet på over 60 år. Løgn.Det eg sa, var at ingen av dei to hovud-klassane under kapitalismen, borgarskapog proletariat, har den politiske og øko-nomiske makta i Sovjet, likedan underStalin. Dei nye makthavarane represente-rer eit nytt herskande sjikt, ein ny klasse,

som voks ut av dei spesielle tilhøva i over-gangsperioden etter den politiske revolu-sjonen. Metoden for å påvise dette, varkonkrete analysar, ikkje lausrevne sitat ala Steigan og AKP for øvrig.

Sjåholm hevda at det er plan-økonomi i Sovjet utan å vise til det.Løgn!! Både i innleiinga og i debatten,påviste eg/vi at reformane i 50/60-åra ik-kje innebar noko kvalitativt brot. Det at5-årsplanane ikkje blei oppfylte, er eit ar-gument som slår tilbake på AKP, det harnemlig vore eit problem heile tida, ogsåunder Stalin.

«SV forsøkte heile tida å snakke omandre ting, for å tilsløre at dei stør Sov-jet». Løgn. Vi slo fast at Sovjet i dag somfør er eit stalinistisk diktatur. Men vi ereinige med vietnamesarane i at t.d. hjelpadei fekk frå Sovjet, var viktig, på tross aveventuelle hegemoniske motiv.

5. Eg avviste påstandane om enormtluksusforbruk i dag som moralisme. Ik-kje riktig. Det vi sa, var at eit slikt kriteri-


SOVJETDEBATT 99

um ikkje er tilstrekkelig for å bevise kapi-talismen. Det ville vere å erstatte denmarxistiske analysa med moralisme. Des-sutan viste vi at luksusforbruket og skil-nadene, var minst like grotesk under Sta-lin. Ingen AKP'arar, heller ikkje Pål Stei-gan, gjekk ut mot oss her.

«Den Marxistiske klasseanalysagjeld ikkje for Aust-Europa.» Løgn! Viviste til at det nettopp er Marxistiske ana-lysar som klargjer dei spesielleproduksjons- og herskeforholda i Sovjet.Monopolbyråkratiet som herskande klas-se har sin maktbasis i kontrollen med dethemmelege politiet, militærapparatet ogproduksjonsmidlane.

«Polen er eit godt døme på at det ik-kje er prisstigning i Aust-Europa.» Fyf...! Å lyge så jævli trudde vi ikkje varmogeleg, heller ikkje når det gjeld AKP.Det som er sanninga, er at vi tok for ossein statsitikk over inflasjonen i heileAust-Europa dei siste 10 åra. Vi viste så-leis at inflasjonsproblemet ikkje eksiste-rer i aust, mens han i vest har ligge påkring 12% årleg den første halvdelen avperioden, kring 5% årleg den siste halv-delen. Likedan var vi heilt utvetydige ivår støtte til dei polske arbeidarane sinkamp mot prisstigning, både i 1970 og-76. (Og vi stør i motsetning til AKP deiaust-tyske arbeidarane sin kamp i 1953,og dei polske og ungarske arbeidarane sinkamp i 1956.)

8. «Norsk lov bør gjelde på Svalbard,men Svalbard er ikkje norsk land.«Løgn! Sanning: Svalbard er inter-nasjonalt område med norsk overoppsyn.Det sa vi, og står på Svalbard-traktaten,sjølv om han kan definerast som «imperi-alistisk». Alle traktatar om grenser og su-verenitet i Europa er fastsett avimperialistmakter. Godtar ikkje AKP re-sten av grensene i Europa heller?

Så nokre punkt om AKP og Steigan:1. Steigan svarte ja på spørsmålet om

han ville sende den norske imperialist-

hæren til Svalbard og okkupere øya. Detville vere det same som å forsvare til dø-mes Finnmark, sa han. Det som imidler-tid er konsekvensane av Svalbardpoli-tikken til AKP, er krav om å utvide gren-sene. Slik går AKP i spissen for at det im-perialistiske norske borgerskapet skal fåbetre akkumulasjonsbetingelser i ei krise-tid. AKP tener såleis borgarlege klasse-intereser. Reaksjonært? Ja, sjølvsagt!

Steigan måtte elles inrømme at detikkje pågikk klassekampar «da kapitalis-men ble gjeninnført i Sovjet i 50-åra».Det einaste han kunne vise til, var nokrediffuse oppstandar i Ukraina, viss karak-ter han aldri påviste. Vi sit såleis igjenmed ei snikinnføring av kapitalismen, ala «sniksosialiseringa» til DNA i Noreg.(Jmfr. delar av borgarskapet sine skyld-ningar her i landet.)

Når det galdt den konkrete og orga-nisatoriske maktutøvinga for arbeider-klassen under proletariatets diktatur,fekk vi vite at «kommunens evige prin-sipp» (Marx), med direkte demokrati,kontroll nedanfra, tilbakekallingsrett ogstor grad av likeløn mellom arbeidarar ogembetsmenn, ikkje var vesentleg. ForSteigan er partiet det primære og fysiskemaktorganet under proletariatets dikta-tur. Kva meinte Lenin eigentleg med pa-rola «all makt til sovjetene»? Når vart«det borgarleg-tsaristiske samansuriumetav eit statsapparat» (Lenin) knust og er-statta med eit proletarisk statsapparat?Steigan svarte aldri på dette, berre slengteom seg med lausrevne sitat. Steigan vistemed det at han ikkje har noko å bidramed når det gjeld konkrete analysa avspesifikke tendensar og utviklings-retningar i overgangsperioden. Og det erjo naturleg, fordi AKP avviser omgrepetovergangssamfunn. Difor er dei ikkje istand til å gå inn på samfunnet i over-gangsperioden, med dei ulike og mot-stridande tendensane som gjer seg gjeld-ande.


100 SOVJETDEBATT

Nettopp her må jo vår tids marxistarbidra til å vidareutvikle og bygge ut mar-xismen til å bli eit stadig betre og meirtruverdig redskap for arbeidarklassen.Det står fast at stalinismen utgjør detstørste hindret her. Arbeidarklassen i.aust som i vest avviser nemlig ikkje sosi-alismen, men det er heilt klart at dei av-viser s talinismen.

4. Verdt å merke seg er også at PålSteigan påstod at t.d. vietnameserane ik-kje har skjøna alt enda. Det var da vi på-viste kor isolert AKP verdsbillete er i for-hold til den aktive frigjdringskampen i

verda. Når vi hevder at Sovjet kan speleei progressiv rolle som t.d. i Vietnam, ervi falske sosialistar og agentar. Vietna-mesarane, Nord-Koreanarane og alle deiandre som står for den heltemodige kam-pen mot imperialismen, er altså erlegenok, dei er berre uvitne. Så fortel dei detdå, AKP, når de sender helsingstelegramtil Vietnam og Nord-Korea! Ikkje utelatdet, det er jo rein opportunisme!

Rune Sjåholm


SOVJETDEBATT 101

Når sannheten blir for pinlig kallesden løgn

Jeg er svært glad for at Rune Sjåholmhar svart på Klassekampens referat avkonfrontasjonsmøtet om Sovjet i Molde.Det gir et godt påskudd til å vise den tota-le forvirringa som rår i SV om ele-mentære begreper i marxismen og deresopportunistiske vakling i spørsmålet omSovjet. Når Sjåholm attpåtil må kallesannhet for «løgn» og «stalinistiskhistorieforfalskning» viser det i hvilkengrad han og SV er trengt opp i et hjørne idenne saka.

Jeg skal kort kommentere noen av på-standene til Sjåholm og til slutt skal jegtrekke noen konklusjoner på grunnlag avdenne debatten.

Sjåholms punkt 1. beviser ingenting.Dersom det viser seg at de andre punkte-ne hans ikke tåler vann, har dette punktetingen egenvekt.

Hvilken klasse harmakta i Sovjet

Til punkt 2.: For å dekke spora sine erdet Sjåholm som griper til en løgn. Hanblei flere ganger under møtet spurt omhvilken klasse som hadde makta i Sovjetfør, og hvilken klasse som har makta nå.Først vegra han seg lenge for å svare. Tilslutt sa han ifølge mine notater at det ik-ke var en klasse, men et «byråkratisk-stalinistisk sjikt», og at den «tradi-sjonelle marxistiske klasseanalysen gjel-der ikke for Sovjet».

Dette blei tydeligvis for stram kost åforsvare på trykk, så nå forsøker han segmed ei ny forklaring, han sier:

«Det eg sa, var at ingen av dei tohovudklassane under kapitalismen, bor-gerskap og proletariat, har den politiske


102 SOVJETDEBATT

og økonomiske makta i Sovjet, likedanunder Stalin. Dei nye makthavarane re-presenterer eit nytt herskande sjikt, einny klasse, som voks ut av dei spesielle til-høva i overgangsperioden etter den politi-ske revolusjonen.»

Dette synspunktet er jo interessantnok. Men Sjåholm må skille mellom hvahan ønsker han hadde sagt og hva hanvirkelig sa. For den utenforstående kandet være vanskelig å dømme når det stårord mot ord, derfor skal jeg forklarehvorfor Sjåholm ikke kan ha uttalt dethan nå hevder.

På møtet forsvarte Sjåholm et ved-tak fra SV-landsmøtet der det heter at iSovjet har ikke arbeiderklassen «maktaaleine». Sjåholm kan umulig nekte for athan forsvarte dette vedtaket. Men detvedtaket sier jo faktisk at arbeiderklasseni Sovjet har en del av makta, men at denikke har makta aleine. Et slikt syn kan ik-ke forenes med det synet Sjåholm nå hev-der, nemlig at makta ligger hos en nyklasse. Jeg tør påstå at hvis Sjåholm had-de prestert et slikt ideologisk C-momentsom å hevde begge disse standpunktenepå ett og samme møte, ville det blitt enminnerik begivenhet som ingen ville værti stand til å glemme. En slik prestasjonville opplagt blitt referert i Klassekampenogså.

Det er riktig at Sjåholm snakka om«herskande sjikt», men det er positivt fei-laktig når han nå prøver å få det til å se utsom om han snakka om en ny klasse, somhar den politiske og økonomiske makta.Hadde han nemlig kommet med en slikformidabel innrømmelse til SVer å være,ville AKP(m-l)s representanter på stedetuten tvil ha sagt: «En ny klasse, javel, daer vi enige så langt. Men da vil vi spørre:Hva slags klasse er dette? Hva slagsproduksjonsforhold bygger denne klas-sen på? Utbytter denne klassen arbeider-klassen? Hva slags utbytting er det snakkom, hvis det ikke er kapitalistisk ut-

bytting?» Kort sagt, det er helt urimeligat Sjåholm skulle ha sagt noe slikt somhan nå påstår. Det er helt utenkelig atAKP(m-ps representanter skulle latt enslik sjanse gå fra seg.

Planøkonomi i Sovjet

Til punkt 3.: «Sjåholm hevda at det erplanøkonomi i Sovjet uten å vise det.Løgn!! Både i innleiinga og i debatten,påviste eg/vi at reformane i 50/60-åra ik-kje innebar noko kvalitativt brot. Det at5-årsplanane ikkje blei oppfylte, er eit ar-gument som slår tilbake på AKP, det harnemlig vore eit problem heile tida, ogsåunder Stalin.»

Ifølge mine notater sa Sjåholm på mø-tet at det ikke kan være kapitalisme i Sov-jet «fordi det er planøkonomi der». Dettesa han uten å bevise at det virkelig erplanøkonomi. Han trur tydeligvis at eksi-stensen av planer er det samme som at deter planøkonomi. Men alle kapitalistiskeland utarbeider i dag langtidsplaner. Sov-jets planer er veldig oppreklamerte, menfaktum er at med unntak av planene forrustningsindustrien, som gjerne blir over-oppfylt, har planene i Sovjet i dag ikkestørre vekt enn en vanlig kapitalistiskprognose. Dette er ei kvalitativ endring iforhold til planene under Stalin, somgrunnleggende fungerte slik de skulle ogder avvika var små. Dette kvalitative skil-let begynte med den herostratisk berømte«sjuårsplanen» til Krustsjov kort etterkontrarevolusjonen som blei en gigantiskfiasko og som seinere Sovjet-materialeprøver å glatte over.

Fra den 20. partikongressen i 1956 tilKrustsjovs fall i 1964 sank den årlige vek-straten for sovjet-industrien med 40 pro-sent sammenlikna med perioden fra1950-53. Fra Bresjnev tok makta til den25. partikongressen i 1976 sank den årligevekstraten med ytterligere 23 prosent iforhold til Krustsjov-perioden. Hvis vi


SOVJETDEBATT 103

ser på resultatene av den niende femårs-planen (1971-75) i forhold til de opp-rinnelige måla så ser vi at den var en gi-gantisk fiasko. På den 24. partikon-gressen sa Bresjnev at «produksjonen avforbruksvarer skal prioriteres». Verdienav denne produksjonen nådde bare 76prosent av planmåla. Produksjonen avbomullstøy nådde 44 prosent, lintøy 39prosent og lærsko bare 14 prosent av denplanlagte mengden. Også i tungindustrienvar det fiasko, sjøl om denne industrienblir gitt topprioritet av militære grunner,f.eks. nådde stålproduksjonen 83 prosentog stålrørsproduksjonen 70 prosent avmåla. Dette er det Sjåholm kaller «plan-økonomi». Det riktige ville være å si atdet er anarki i produksjonen og at årsa-ken til det nettopp ligger i gjeninnføringaav kapitalistiske produksjonsforhold.(Talla bygger på materiale fra offisiellsovjet-statistikk, gjengitt etter Hsinhua,februar 1976.)

SV støtter Sovjet

Til punkt 4. Dette er et interessantpunkt i Sjåholms anti-stalinistiske bort-forklaring. «SV forsøkte heile tida åsnakke om andre ting, for å tilsløre at deistør Sovjet. Løgn.» Vel, ingen som var påmøtet kan ha unnlatt å merke at Sjåholmsjøl og andre fra SV forsøkte å gjøre dis-kusjonen om kontrarevolusjonen i Sovjettil en diskusjon om Albania, Kina, firer-banden, Teng Hsiao-ping, marxist-leninister i Tyskland osv. Er det dette Sjå-holm mener er løgn? I så fall er det løgn åsi sannheten. Minst et par innlegg fra SVdreide seg utelukkende om ting som ikkehadde med Sovjet å gjøre, og i mangeinnlegg utgjorde slikt en stor del. Hvor-for? Er ikke forklaringa at SV synes deter pinlig å snakke om Sovjet? Hvis ikke,hvorfor alle disse krumspringa da?

Eller kanskje Sjåholm mener at det erløgn at SV støtter Sovjet? Kan Sjåholm

og SVs hovedstyre skrive under på føl-gende setning: «SV støtter ikke Sovjet?»Ikke det? Og hvorfor ikke? Jo, fordi SV isitt prinsipprogram regner Sovjet som eianti-imperialistisk kraft. Ny Tids leder-artikkel om Oktoberrevolusjonen regnerSovjet som «eit samfunn med både sosia-listiske og kapitalistiske trekk.»

SV støtter Sovjets intervensjonskrig iAngola. SV støtta Indira Gandhis Sovjet-støtta fascisme. Og SV går til rasende an-grep på enhver som hevder at Sovjet erimperialistisk og fascistisk. Derfor er detikke løgn at SV støtter Sovjet.

«Vi slo fast at Sovjet i dag som før ereit stalinistisk diktatur.» For en gangsskyld snakker Sjåholm sant. Dennemeningsløse påstanden kom han medgang på gang. Men da må vi spørre: Erikke Sjåholm fullstendig på kant medSVs partilinje i dette spørsmålet. Teorienom «eit stalinistisk diktatur» under «einny klasse» rimer vel ikke så godt med teo-rien om at «arbeiderklassen har ikkemakta aleine», «Sovjet er sosialistisk»,«Sovjet er anti-imperialistisk» osv. Det ermed andre ord minst to uforenlige linjer iSV på dette spørsmålet.

Til slutt i punkt 4. sier Sjåholm: «Menvi er enige med vietnamesarane i at t.d.hjelpa dei fekk frå Sovjet, var viktig, påtross av eventuelle hegemoniske motiv.»Han sa ikke noe om hegemoniske motivpå møtet, men det er jo interessant at enSVer i det minste innrømmer mulighetenav at det ligger hegemoniske motiver bakSovjets «hjelp». Dette er heller ikke isamsvar med SVs hovedlinje.

Luksus forbruk betyr ikkenødvendigvis kapitalisme

Til punkt 5. «Vi avviste påstandene omenormt luksusforbruk i dag som moralis-me. Ikkje riktig. Det vi sa var at eit sliktkriterium ikkje er tilstrekkelig for å bevi-se kapitalismen.» AKP(m-1) har aldri på-


104 SOVJETDEBATT

stått at et enormt luksusforbruk hosoverklassen er tilstrekkelig for å bevisekapitalismen, så her slår Sjåholm inn åp-ne dører. Alle veit at luksusforbruk ogsåeksisterte under føydalismen og i slave-samfunnet for den del. Men faktum er atda jeg trakk fram luksusforbruket til dennye overklassen i Sovjet blei det møttmed hånlige ord om «moralisme». Der-for er det dekning for det som står i Klas-sekampen.

Når verken jeg eller andre tok opp på-standen om at «det var like grotesk underStalin», var det fordi tida ikke tillot det.Men nå vil jeg nytte høvet til å utfordreSjåholm: Bevis det du sier.

Driver «monopol-byråkratiet» utbytting?

Til punkt 6. Rosporten er nyttig til såmangt og med Sjåholms innsats som roerpå dette punktet fyker han rett inn pålandslaget i toer uten styrmann. Den utta-lelsen som han nå hevder er løgn er nem-lig ordrett sitat fra han sjøl og sekundan-ten hans. Etter flere forsøk på å få klareuttalelser om hvilken klasse SV menerhar makta i Sovjet og øst-Europa, spurtevi om SV mente at marxismen ikke gjel-der for øst-Europa. Da fikk vi til svar atdette var «grov forvrengning», fordi detvar «marxismens klasseanalyse» de men-te ikke gjaldt for øst-Europa.

«Monopolbyråkratiet som herskendeklasse har sin maktbasis i kontrollen meddet hemmelige politiet, militærapparatetog produksjonsmidlene.» Sier Sjåholm.Og aldri har han vel vært nærmere sann-heten. En monopolbyråkratisk hersker-klasse som har makta over produksjons-midlene, utmerket Sjåholm. En inn-rømmelse til, og du har tatt skrittet overtil AKP(m-ps standpunkt. Hva slags pro-duksjon drives med produksjonsmidlenetil denne monopolbyråkratiske hersker-klassen? Sosialistisk? Det kan du vel ikke

mene? Men altså ikke kapitalistisk? Hardet da på mirakuløst vis oppstått en formfor utbyttersamfunn mellom kapitalis-men og sosialismen? Nei, Sjåholm, tafølgene av det du sjøl sier.

Hvis en monopolbyråkratisk hersker-klasse har makta over produksjons-midlene, betyr ikke det at arbeiderklassenikke har det? Betyr det ikke at arbeider-klassen er redusert til eiendomsløse bære-re av arbeidskraft som selger dennearbeidskrafta si til den «monopolbyrå-kratiske herskerklassen»? Kom igjen Sjå-holm, etter A følger B.

Prisstigning i øst-Europa?

Til punkt 7. I en av forsøka sine på åbevise at Sovjet og øst-Europa ikke erkapitalistiske brukte Sjåholm pris-statistikk fra blant annet Polen som «be-vis» på at det ikke finnes inflasjon. «Viviste såleis at inflasjonsproblemet ikkjeeksisterer i aust.» Ja, dere brukte Polentil å «bevise» en slik påstand, et land der«den monopolbyråkratiske hersker-klassen» to ganger i 70-åra har gått innfor drastiske prisøkninger. En av gange-ne forsøkte de å øke prisene med 60°7o.Viser det at «inflasjonsproblemet ikkjeeksisterer i aust». Å ljuge så jævlig trud-de vi ikke var mulig, for å bruke Sjå-holms ord.

(Forøvrig er det riktig at SV på møtetga fullstendig og uforbeholden støtte tilopprøret i Ungarn i 1956. I dette opprøretoppretta Horty-fascistene veisperringerog henretta alle de fikk tak i som haddemedlemsbok i kommunistpartiet. Sanne-lig et nydelig forbilde.)

Svalbard norsk land?

Til punkt 8. Ifølge mine notater harSjåholm sagt at «Vi støtter Svalbard-traktaten. Norsk lov gjelder på Sval-bard.» Det siste spørsmålet var ikke oppe


SOVJETDEBATT 105

i debatten, så det er vanskelig for meg åbevise at jeg har notert riktig. Men Sjå-holm må innrømme også i «korrigerin-ga» si at han støtter Svalbardtraktaten.Ifølge den gjelder norsk lov på Svalbard.

H vis Sjåholm mener at «Svalbard erinternasjonalt område» blir det da ikkefullstendig hårreisende å mene at norsklov skal gjelder der? Enten må en nå hol-de fast ved at Svalbard er norsk land, el-lers er det reine «Grønlands-aktivismen»å godta at norsk lov skal gjelde på Sval-bard.

Når SV forsvarer Svalbard-traktatenforsvarer de det imperialistiske prinsippetom «den åpne dørs politikk». Det var etprinsipp som stormaktene brukte motsvake nasjoner etter den første verdensk-rigen, blant annet Norge og Kina.

SVAR PÅ SJÅHOLMS«PUNKTER»

1. «Steigan svarte ja på spørsmålet omhan ville sende den norske imperialist-hæren til Svalbard og okkupere øya.»Ordene «og okkupere øya» er føyd til avSjåholm etter møtet. Det skal vel repre-sentere et venstresosialistisk svar på«stalinistisk historieforfalskning», mener ikke særlig imponerende.

Siden jeg mener at Svalbard er norskland ser jeg ingen grunn til at Norge skul-le okkupere øygruppa. Derimot svarte jegja på om jeg ville godta at den norskei mperialistha ren forsvarte Svalbard, ak-kurat som vil godta at den norskeimperialisthæren forsvarer Finnmark,Oslo eller hvilken som helst annen del av

Sosialimperialismens provokasjoner pd Svalbard trappes stadig opp. Dette bekymrer imidlertidikke Sjåholm — et «overgangssamfunn» har vel knapt noen aggressive hensikter, nei han er merbekymret over det han kaller «AKP(m-l)'s nasjonalisme» fordi vi fastholder at Svalbard er norskland. Dette bildet er fra Barentsburg.


106 SOVJETDEBATT

Norge mot supermaktsangrep. Å forsva-re norsk land har ingenting å gjøre med åutvide Norges grenser. Eller mener Sjå-holm at de norske partisanene som for-svarte Svalbard mot Hitler-Tysklands an-grep kjempa en «reaksjonær» krig, for å«utvide Norges grenser»?

Vil Sjåholm gå inn for at arbeids-miljøloven skal gjelde på Svalbard? Vilhan gå inn for å oppheve unntakstil-standen på Svalbard? Hvordan stiller hanseg til regjeringas forslag om at Svalbard-saker skal sortere under de departe-mentene der de ordinært hører heime,slik som for enhver annen del av landet?

«Steigan måtte ellers innrømme atdet ikkje pågikk klassekampar 'da kapi-talismen blei gjenninnført i Sovjet i 50-åra'.» Steigan måtte slett ikke innrømmenoe slikt. Jeg siterer etter manuskriptet«Da Stalin døde brøt det ut en kraftigklassekamp innafor partiet og stats-apparatet.» «Arbeiderklassen og partietvar ikke tilstrekkelig forberedt på å føreklassekamp, så omfanget blei mindre enndet kunne ha vært. Men arbeideropp-stander i Ukraina og Georgia som pro-testerte mot den 20. partikongressen bleislått ned av væpna politi og soldater.»

Da jeg blei bedt om å gi svar på hvasom er det viktigste for å sikre arbeider-klassen makta under sosialismen, svartejeg partiet. Det mener jeg fortsatt. Der-som partiet skifter farge vil det væreumiddelbart før hele samfunnet skifterfarge. Men jeg har ikke med dette svartpå alt som er nødvendig for å sikrearbeiderklassen makta. Mao sier at det ertre våpen arbeiderklassen trenger for åseire:

«Et veldisiplinert parti, væpnet medmarxismen-leninismens teori, som nyttersjølkritikkens metode og er nært bundetsammen med folkets masser, en hær somledes av dette partiet, en enhetsfront avalle revolusjonære klasser og alle revolu-sjonære grupper under ledelse av dette

partiet — det er de tre viktigste våpnenevi har brukt til å slå fienden.» («Om fol-kets demokratiske diktatur».)

Jeg mener dette også er de viktigsteforutsetningene for å holde på makta.Det er elementær marxisme at kjernen istatsapparatet er de væpna styrkene. En-drer de klassekarakter så er kontra-revolusjonen i hovedsak gjennomført.

Anarkister o.l. har ei nesegrus beun-dring for det de kaller «rådsre-publikken», som også Sjåholm slutter segtil. Det er en fullstendig forfalskning avOktoberrevolusjonen og leninismen. EnOktoberrevolusjon uten bolsjevikpartiet,uten den røde arm, og bare med sovjete-ne, hva er det for noe? En slik oktober-revolusjon hadde aldri kunnet seire.

Sjåholm o.a. gjør leppetjeneste forsovjet-formen, men overser sovjetenesinnhold. Innholdet er den revolusjonæreenhetsfronten, og den kan sjølsagt hamange former. I Kina har de revolusjo-nære komiteer og folkekommuner ognasjonalkongress. Det er den kinesiskeformen. Den norske revolusjonen vilsannsynligvis finne en annen form. Meninnholdet vil være det samme, demokra-tiske statsorganer for å utøve proletaria-tets diktatur.

4. AKP(m-1) støtter det vietnamesiskefolket og Vietnams Kommunistiske Partii deres rettferdige kamp mot imperialis-men og i deres bygging av sosialismen iVietnam. Derfor hilser vi dem. SV driverheller ikke polemikk mot partier de hil-ser, når skal Sjåholm få slutt på denne«opportunismen».

KONKLUSJON

Enhver som leser dette får dømme omhva de mener om Sjåholms påstander om«løgn» og «historieforfalskning». Jeg sy-nes ikke Klassekampen har noen grunn tilå ta dem tungt.

Derimot finner jeg grunn til å slå fast


SOVJETDEBATT 107

at Sjåholms «tilbakevisning» har braktfram nytt materiale om de djupe splittel-sene og den opportunistiske forvirringasom finnes i SV pisynet på Sovjet.

Sjåholm viser at det finnes minst treskarpt motstridende syn i SV på Sovjet.

Den mest ekstreme fløya hevder atSovjet er et bolverk for sosialismen, et et-hvert angrep på Sovjet er «å gå ærend forCIA» osv. Denne fløya stakk bukkefotenfram da Jan Otto Hauge i Ny Tid for-dømte de revolusjonære opprørene til depolske arbeiderne.

Så finnes det et syn som går ut på atSovjet i hovedsak er sosialistisk, mengjør en god del feil. Dette er SVshovedstandpunkt. Forsvarerne av dettestandpunktet får problemer med å for-klare Sovjets imperialisme, okkupasjo-nen av Tsjekkoslovakia, undertrykkingaav arbeiderklassen og de ikke-russiskenasjonene i Sovjet osv. De mener atarbeiderklassen deler makta med et byrå-kratisk sjikt.

Det tredje standpunktet er avslørt gjen-nom Sjåholms «tilbakevisning». Hansnakker om en «monopolbyråkratisk

herskerklasse» som har «makta overproduksjonsmidlene». Han innrømmermuligheten av «hegemoniske motiver»bak Sovjets «hjelp» til frigjørings-bevegelser. Han støtter parolen «Sovjetut av Tsjekkoslovkia» — en parole somifølge noen motdemonstranter fra OsloSU ved 21. augustdemonstrasjonen i fjorer en «provokasjon». Dette standpunkteter fullstendig uforenlig med SVs hoved-syn. Det er også helt uholdbart. Når detblir utsatt for ytterligere kritikk, må Sjå-holm enten gjøre retrett og gå fra tesenom en «monopolbyråkratisk hersker-klasse» og over på et mer eller mindreforsvar for fascismen i Sovjet. Eller hanmå trekke foten etter seg og innrømme atdenne «monopolbyråkratiske hersker-klassen» ikke er noe annet enn det nyekapitalistiske monopolborgerskapet iSovjet.

Vi ser med spenning fram til fort-settelsen.

Pål Steigan


108

DEBATT

UTKAST TIL FAGLIG MANIFEST:

Behandlinga avarbeideraristokratietmå bli skarpere

Røde Fane har mottatt et debattinnlegg til diskusjonenom forslaget til nytt faglig manifest for AKP(m-l) som bl.a.ble diskutert på årets sommerleire. Debattinnlegget hevderat det nye forslaget skiller seg fra det gamle ved at dette ihovedsak er et kommunistisk dokument. Artikkelforfatte-ren har imidlertid innvendinger mot behandlinga av ar-beideraristokratiet som han mener er mangelfull.

Redaksjonen oppfordrer andre til å sende bidrag til dennediskusjonen.


FAGLIG DEBATT 109

Denne artikkelen vil stille en delspørmålstegn ved behandlinga avarbeideraristokratiet i forslaget til fagligmanifest for AKP(m-1). Innledningsvisvil jeg bare understreke at det nye for-slaget etter mi meining er et kommuni-

stisk forslag, med en del feil og mangler.Det skiller seg kvalitativt fra det forrigeforslaget, som er et revisjonistisk doku-ment. I den utstrekninga det står noe rik-tig i det forrige forslaget, tjener dette ba-re til å forkludre og tåkelegge det revisjo-nistiske innholdet, og hindrer at forslagetblir avslørt som et tvers igjennom revisjo-nistisk dokument.

En del punkter og smakebiter skullevære nok for å understreke dette poen-get:

Det finnes ingen kamp mot imperia-lismen. Denne er redusert til «Fag-bevegelsens internasjonale forbindelser.»

Manifestet er prega av et økonomi-stisk syn på streikekampene, og på hvilkekrav som skal stilles ved lønnsopp-gjørene. Blant annet finner en følgendesitat fra forslaget: (Røde Fane nr. 6,1974,side 8)

«Sjøl om arbeiderklassens egen styrkeer viktigere enn de økonomiske og politi-ske forholda, så betyr det på langt nær aten kan se bort fra dem. Et lønnstillegg på10 prosent kan under enkelte forhold væ-re en seier, under andre et nederlag.Samfunnsmessige forhold som kan ha be-tydning for tariffoppgjøret er for eksem-pel:— Store eller små lagre

Stor eller liten forventet profitt forkapitalistklassen

Høy eller lav arbeidsledighetGraden av produksjonsøkninger og in-

vesteringer eller produksjonsnedgang oginnskrenkninger

OrdremasseKonkurransesituasjonenGraden av inflasjon og eller defla-

s j on. »Med dette åpner manifestet for de sam-

me synspunktene som SV gjorde til sineunder streiken på Zinken i Odda. Lagre-ne var for store og ordremassen for litentil at det var riktig å gå til streik, dermedlot ikke bedriften seg presse økonomisk.

Legalisme i synet på arbeider-klassens kamp. Blant andre perler finneren denne formuleringa under overskrifta«Aksjoner. Legal og illegal kamp.» Detskulle være unødvendig å kommentereden nærmere:

«Når en åpen konflikt i en sak synesuunngåelig og alle legale veier er prøvdfor å finne en for arbeiderne tilfreds-stillende løsning, er ofte åpen konfliktnødvendig for å presse arbeidsgiverne tilå godta krava.» (Røde Fane 6, 1974, side27-28)

Manifestet har et feilaktig syn påden moderne revisjonismen. De er ikkeborgerskapets agenter i arbeider-bevegelsen som må bekjempes for atdagskampen, kampen mot imperialismenog kampen for sosialismen skal bringesfram til seier. I steden gjør manifestet segtil talsmann for ideen om at SV ikke kanlede kampen, og at de vakler hit og dit:

« I klassekampen i 70-åras Norge erdet bare AKP som har evnet å gi ei riktiglinje for ei lang rekke kampfelter. MensDNA har spilt hovedfiendens rolle, SVhar vaklet hit og dit og ulike trotskistiskeinspirerte smågrupper har prata allmenttullprat har AKP satt fingeren på de opp-gavene som må løses og bidratt til å løsedem. Dette er noe ikke minst streikendearbeidere har merket.» (samme sted, side51)

e) På samme vis reises det heller ingenkamp mot arbeideraristokratiets inn-flytelse i arbeiderbevegelsen, og innenpartiets egne rekker. Arbeider-aristokratiet blir i praksis begrenset til detaller øverste sjiktet innen LO (side 4), og


110 FAGLIG DEBATT

forslaget har en feilaktig innfallsvinkel tildiskusjonen om lønna tillitsmenn. Blantannet heter det: «Innen LO er det etter-hvert skapt et system av hundrevis avfastlønnede tillitsmenn og funksjonærer.Mange av disse gjør en bra jobb i med-lemmenes interesser. Lønna deres varie-rer ikke vesentlig fra gjennomsnittet ogarbeidsdagene blant medlemmene kan of-te langt overstige arbeidervernlovens be-stemmelser.» (side 5)

Seinere gjentas den samme argumenta-sjonen:

«Det er på en rekke felter en fordelmed fastlønna tillitsmenn og mange av-delinger og klubber lider under savnet aven slik tillitsmann.»

Sjøl om det også vises til at mangetillitsmenn har latt seg kjøpe opp, og atfunksjonærstaben i LO må reduseres dra-stisk — så representerer sitatene ovenforet knefall for arbeideraristokratiet. Ma-nifestet som helhet er skrevet under sterkpåvirkning av arbeideraristokratiet, ogrepresenterer dette sjiktets interesser.

DET NYE FORSLAGET —ET KOMMUNISTISK FORSLAG MED

EN DEL FEIL

Hvordan stiller det nye forslaget seg tilde spørsmålene som er trukket framovenfor? Tar det riktig standpunkt til despørsmålene hvor det forrige tok feil?Skaper det klarhet i de sakene hvor detforrige forslaget spredte kunstig tåke?

I all hovedsak mener jeg det må svaresja på begge disse to spørsmålene. Både delegalistiske og økonomistiske ideene påarbeiderklassens kamp blir aktivt be-kjempa — og manifestet avgrenser segklart fra opportunismen i alle dens av-skygninger. Også de moderne revisjonis-tiske lederne blir helt riktig stempla somreaksjonære. Videre går manifestet motlønna tillitsmenn betalt av bedriften, ogdet heter at: «Overalt vil AKP(m-l) ta ini-

tiativet til en kamp mot alle former forøkonomiske og sosiale privilegier fortillitsmenn.»

Derfor er det riktig å konkludere medat dette er et kommunistisk forslag tilfaglig manifest. Et manifest som kan bliet enda skarpere redskap i arbeider-klassens kamp dersom en luker vekk endel feil og mangler. Derfor oppfordrerjeg leserne til å delta i diskusjons-bevegelsen om det faglige manifestet, slikat det kan bli det redskapet vi trenger. Taopp uklarheter, ting som mangler og reisinnvendinger mot de forskjellige avsnitte-ne!

Her vil jeg bare diskutere en sak,arbeideraristokratiet og dets grunnlag.Men det finnes heilt sikkert en rekke an-dre spørsmål som kunne blitt reist på til-svarende måte. For eksempel kampenmot de imperialistiske supermaktene ogfaren for verdenskrig. Er krigsfaren dem-pet ned i forslaget til faglig manifest? Re-presenterer forslaget en skikkelig analyseog politikk for kvinnene og ungdommen?Er forholdet mellom arbeiderklassen ogbøndene trukket opp på en riktig måte oggitt tilstrekkelig plass? Er det riktig detsom står i forslaget om forholdet mellompartiet og fagbevegelsen?

Og slik kan en fortsette å settespørsmålstegn ved formuleringene i ma-nifestet og ved det politiske innholdet i deenkelte avsnittene. Nå er det ikke slik atdet først og fremst er i de spørsmålenesom jeg har trukket fram ovenfor at enfinner uklarheter og politiske feil, det kanfinnes mange flere, og avsnittene kan tilog med være dekkende både når det gjel-der det politiske innholdet og de konkreteformuleringene. Hovedhensikten er å visehvordan spørsmålene kan og bør stillesnår manifestet skal diskuteres, og at deter viktig å gå grundig til verks — det vilsi: stille spørsmål ved formuleringer somved første øyekast kan se tilforlatelige ut.For bak uklare og klossete formuleri•


FAGLIG DEBATT 111

kan det skjule seg politiske feil som måavsløres og kritiseres.

ARBEIDERARISTOKRATIETOG DETS SOSIALE BASIS

Lenin peker på at arbeideraristokratieter den viktigste sosiale støtten til borger-skapet, følgende sitat er hentet fra for-ordet til «Imperialismen»:

«Dette laget av borgerliggjorte arbeide-re, eller «aristokrati», som er heltfilisteraktig i sin livsstil, i størrelsen pålønna deres og i hele sin verdens-anskuelse, er den viktigste støtten forden Andre Internasjonale, og i våre da-ger, den viktigste sosiale (ikke militæ-re) støtten til borgerskapet. For de erde virkelige agentene for borgerskapet iarbeiderklassens bevegelse, arbeider-løytnantene til kapitalistklassen,»

Videre slår Lenin fast at det er de impe-rialistiske superprofittene som har gjortdet mulig å kjøpe opp dette «aristokra-tiet»:

«Borgerskapet i ei imperialistisk«stor»-makt kan nytte økonomiskemiddel til å mute (bestikke) dei øvstelaga av arbeidarane «sine» ved å brukeeit hundre millionar francs eller nokoslikt om året på det, for superprofitta-ne det får går truleg opp i eit tusen mil-lionar.»

I Prinsipprogrammet til AKP(m-l),s. 75-76, er dette nedfelt på følgendemåte:

«Arbeidararistok ratiet

Imperialismen har gjort det økonomiskmogeleg for borgarskapet å muta eittunt sjikt av arbeidarklassen frå denimperialistiske superprofitten. Dettelaget av borgarleggjorde arbeidarar er ivåre dagar den viktigaste sosiale støttafor borgarskapet. Arbeidar-aristokratiet er korrumpert av imperia-lismen og utgjer ei politisk avdeling avborgarskapet.»

«Partiet sin politikk må vera å isoleraarbeidararistokratiet frå dei breie mas-sane av arbeidarklassen. Partiet måoppmuntra arbeidarklassen til ein inn-biten og kvass strid mot dette sjiktet avoverløparar til borgarskapet sitt læger.Partiet må sjølv hindra at det utviklarseg eit arbeidararistokrati i eigne rek-kjer og jamvel kjempa mot påverk-naden frå det, som partiet alltid vil ve-ra utsett for.»

La oss sammenlikne Lenins uttalelserog sitatet fra prinsipprogrammet medformuleringene i forslaget til faglig mani-fest. Etter mi meining finner en forskjel-ler, og det er ikke bare tale om språklige


112 FAGLIG DEBATT

ulikheter:«Det sosiale grunnlaget som de borger-lige arbeiderpartiene i Norge, DNA,SV og «NKP» bygger på er arbeider-aristokratiet. Dette laget av borgerlig-gjorte arbeidere, faglige byråkrater,«kooperativ»-pamper og liknende«arbeider»-ledere er korrumpert av im-perialismen og utgjør ei politisk avde-ling av borgerskapet. Særlig utvikla erdette arbeideraristokratiet i fag-bevegelsen, der toppen i det gjennomåra har utvikla seg til ei egen gruppe avbyråkratkapitalister med topp-posisjoner både i statsmonopolene ogLOs egne kapitalistiske konserner.»

— For det første sier manifestet ikkeklart og tydelig at det er den imperialis-tiske superprofitten som har gjort detmulig for imperialismen å bestikke et tyntsjikt innafor arbeiderklassen. Forslagetsier riktignok at dette sjiktet er «korrum-pert av imperialismen», med det mate-rielle grunnlaget for bestikkelsen er faltbort. Dette åpner for feilaktige syns-punkter på hvem som tilhører arbeider-aristokratiet, for eksempel at de subjekti-ve holdningene er kriteriet, eller klasse-standpunktet. Begge disse ideene står imotsetning til Lenin og til AKP(m-l)sprinsipprogram som slår fast at det er ob-jektive kriterier som må legges til grunn.Forslaget til faglig manifest avgrenser segikke overfor feilaktige ideer når det gjel-der dette spørsmålet, og tar ikke stand-punkt til spørsmålet om objektive ellersubjektive kriterier.

— For det andre gjør forslaget etter mimeining den samme feilen som det forri-ge forslaget og setter arbeideraristo-kratiet i for sterk grad identisk med de(n)absolutte toppen(e) innen «arbeider-bevegelsen». Jamnfør siste setning i sita-tet ovenfor hvor det henvises til «en egengruppe byråkratkapitalister» når en skalvise at arbeideraristokratiet er spesielt ut-

viklet innen fagbevegelsen.— For det tredje har forslaget til faglig

manifest ikke klare uttalelser om kampenmot arbeideraristokratiet innen egne rek-ker. I alle fall ikke dersom en sammen-likner med partiets prinsipprogram hvordet heter klart og tydelig: «Partiet måsjølv hindra at det utvikler seg eitarbeidararistokrati i eigne rekkjer ogjamvel kjempe mot påverknaden frå det,som partiet alltid vil vera utsett frå.» Sjølom det finnes formuleringer i avsnittetom lønna tillitsmenn om kampen motprivilegier, så blir ikke denne advarselengjentatt i avsnittet om arbeideraristo-kratiet. Som en konsekvens av at en ikketar stilling til om arbeideraristokratietskal bestemmes utfra subjektive eller ob-jektive kriterier, ender en opp med å be-handle lønna tillitsmenn og kampen motprivilegier atskilt fra diskusjonen omarbeideraristokratiet. Også det må velvære feilaktig?

KONKLUSJON

Holdninga til arbeideraristokratiet ogdets grunnlag er uklar og unnfallende ogmå skjerpes. Forslaget tar ikke stand-punkt til den viktigste motsigelsen ispørsmålet, objektive kriterier eller poli-tiske holdninger og klassestandpunktet.

Mens det tidligere forslaget var klartrevisjonistisk, og gjorde arbeideraristo-kratiets interesser til sine egne, uttrykkerdet nye forslaget etter mi meining et«sentristisk syn» på arbeider-aristokratiet, og viser at det fremdeles erunder dets påvirkning.

K.V. I


IÅrets store

roman

FORLAGET OKTOBER

vvNettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no/ml-historie/) 2011

R1)1)1••EINEDistribusjon:Boks 2046Grunerløkka,Oslo 5Postgiro 2 20 84 78

Nå kommer:

Verker i utvalg avMao Tsetung i 6 bind

Gå til Oktoberbokhandlereog tegn abonnement!

Eller skriv t Forlaget Oktober A/S,Boks 6875 St.Olavs plass, Oslo 1


erfaringene fra oktoberrevolusjonen i 10 punkter · 2020. 6. 14. · revolusjon i hele...

Documents