ERFARINGER MED SKJØNN VED

JORDSKIFTERETTEN

Disposisjon:

•Skjønn for jordskifterettene

•Eksempler

(kombinert jordskifte/skjønn v. off. grunnerverv & privat vei)

Trond Berge

Foredrag:

ERFARINGAR M

ED SKJØNN

Sør-Rogaland jordskifterett

Nordfjord april 2013

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

Generelt om jordskiftedomstolene

•Jordskifterettene er særdomstoler

•34 jordskifteretter, 4 jordskifteoverretter

•Ca. 100 dommere, 100 ingeniører og 50 saksbehandlere

•Tar saker etter jordskifteloven og enkelte særlover

•Avslutter ca. 1200 saker årlig

•Avslutter ca. 15 rene skjønnssaker

(ca. 1,25 %

av total saksportefølje)

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

Arbeidsoppgaver for jordskiftedomstolene

•3 hovedgrupper:

–Rettsendrendesaker (jordskifte) –ca. 41% av totalt antall saker*

•Makebytte, sameieoppløsning, avløsning bruksretter, bruksordning,

fellestiltak m

.v.

–Rettsfastsettendesaker –ca. 58% av totalt antall saker*

•Grensesak og rettsfastsetting.

–Skjønn –ca. 1% av totalt antall saker*

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

* Gjennomsnitt 2009-2012

Hvorfor så få rene skjønn:

–Jordskiftevirkemidler benyttes som alternativ til skjønn

–Jordskifteretten har begrenset skjønnskompetanse

•Begrenset saklig kompetanse (granneskjønn, naturskadeskjønn, beiteskjønn)

•Begrenset stedlig kompetanse –

LNF (gjerdeskjønn, servituttskjønn, veiskjønn)

–Statens m

est hemmelige tjeneste –åpenbart et profileringsbehov

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

Jordskifteretten som skjønnsrett

•4 m

uligheter:

–Jordskiftevirkemidler som alternativ til skjønn

–Som ren skjønnsrett

–Kombinert jordskifte og skjønn

–"Urbant jordskifte" -mellomting jordskifte/skjønn

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

1. Jordskifte som alternativ til skjønn

•Mange skjønnslignende saker løses gjennom jordskifte

–Makebytter el.l. gjør skjønn overflødig

–Skjønnsspørsmål avklares som ledd i jordskifte (eks. gjerdehold)

–Felles tiltak i stedet for veiskjønn

–Avløsning i stedet for servituttskjønn

–Jordskiftelovens §2 h ("urbant jordskifte") –fordeling av

arealverdier og kostnader som alternativ til ekspropriasjon

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

2. Jordskifteretten som ren skjønnsrett

•Ekspropriasjonssaker som avtaleskjønn, jordskiftelovens §

6

•Gjerdeskjønn, gjerdelovens §

16

•Servituttskjønn, servituttlovens §

19

•Veiskjønn, veglovens §

60

•Jordlovsskjønn, jordlovens §

17

•Reindriftsskjønn, jordskiftelovens §

6a

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

3. Kombinert jordskifte og skjønn

(Utbyggings-og vernejordskifte)

•Jordskifte samtidig m

ed B

–B ekspropriasjon for gjennomføring av tiltak (utbygging) -§6, 1. ledd

eller

–B offentlig regulering av eierrådighet (vern) -§6, 2. ledd

eller

–(Som selvstendig veiskjønn i forbindelse m

ed jordskifte -§43)

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

3. Kombinert jordskifte og skjønn (f

orts.)

•Hvilke tiltak?

–Alle utbyggingstiltak –

vei, jernbane, bolig, næringsareal,

skoler, idrettsplasser, flyplass m.m.

–Vernesaker –må foreligge erstatningsplikt

•Hvor?

–I utgangspunktet begrenset til LNF-områder

(hovedtyngden av saken, utvidelse dersom særlige grunner)

–Pågående lovrevisjon antakelig medføre at begrensinger i stedlig

kompetanse oppheves

•Hvem kan kreve?

–Grunneiere, bruksrettshavere, off. myndigheter m. hjemmel til

ekspropriasjon

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

3. Kombinert jordskifte og skjønn (f

orts.)

•Annet faktisk og rettslig utgangspunkt enn ordinær

ekspropriasjon

–Ekspropriasjon: Kun erstatte økonomisk tap

–Jordskifte: Skape nettogevinst (nytte større enn kostnad)

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

3. Kombinert jordskifte og skjønn (f

orts.)

•Vilkår for fremming:

Samme for kombinert sak som for ordinær jordskiftesak

–Eiendommer som er vanskelig å nytte på tjenlig måte (§1)

eller vil bli utjenlige pga utbygging eller vern (§1, 2. ledd)

–Nytten større enn kostnadene og ulempene for den enkelte

eiendom (§3)

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

Saksgang -Kombinert jordskifte og skjønn

1.

Fremming

2.

Avgrensning av skiftefeltet. Geografisk

3.

Fastsetting av eiendoms-og rettighetsforhold

4.

Bonitering

5.

Verdsetting –verdi før skiftet

6.

Vedtak om verdsetting

7.

Skifteplanlegging –samråd med partene

8.

Vedtak skifteplan

9.

Merking, måling

10.Skjønn

11.Avslutning

12.Eventuell anke –skjønnet –lagmannsrett

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

4. Fordeling arealverdier og kostnader i byggeområder

("Urbant jordskifte)

•Innført (trådt i kraft) 01.01. 2007:

–§2.Jordskifte kan gå ut på å:

BB

h) fordele arealverdiarog fordele kostnader ved ulike sams tiltak i og for område for bebyg

gelse og

anlegg etter §11-7 nr. 1 og §12-5 nr. 1 i plan-og bygningsloven

i) omform

e eigedomarog rettarpå grunnlag av utenlegeeigedomstilhøvesom følge av godkjent

reguleringsplan etter plan-og bygningsloven

•Sakstype tiltenkt som alternativ til ekspropriasjon

•Ikke tatt av –

få (ingen?) saker:

•For nytt / utradisjonelt / spenstig

•Jordskiftedomstolenes "hemmelige tjenester"

•For strenge begrensninger (vilkår) i loven ?

•" i og for" byggeområde–aktuelle "blandede" områder faller utenfor (eks. hytteområder)

•For streng kravkompetanse –alle "samde", jskl. §

5, 2. ledd

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

4. Fordeling arealverdier og

kostnader i byggeområder (forts.)

Fordele arealverdier og kostnader ved felles tiltak i og for byg

geområde:

•UTENFOR:

•Friluftsareal, offentlig friområde, park, turstier, gjennomkjøringsveier osv.

•INNENFOR:

•Lokalt friområde (fellesområde), lokal vei (del av opparbeidelseskravet),

parkeringsområde, lekeplasser, teknisk infrastruktur (eks. vann-& avløp),

parkbelte (eks. tilknyttet næringsområde) osv.

•Aktuelt (mulig) med sak etter §2, bokstav h i tilknytning til:

•Kommuneplan eller kommunedelplan (mindre/lite aktuelt)

•Regulerings-& bebyggelsesplan (mer aktuelt)

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

4. Fordeling arealverdier og kostnader i

byggeområder -STILISERT EKSEMPEL

FØR JORDSKIFTE

ETTER JORDSKIFTE

PRIVATE VEIER

•Aktuelle problemstillinger:

–Avklaring av rettighetsforholdene for privat vei

–Ny vei eller flytting av vei, f.eks. utenom tun/gårdsplass

–Fordeling av kostnader –etter nytte eller annen m

åte?

–"Innpåkjøp" i eksisterende vei

–Organisering av veilag

–Regler for opparbeiding, opprusting, vedlikehold og annen bruk av

veien.

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

SKJØNN ELLER JORDSKIFTE ?

FREMMINGSVILKÅRførst og fremst styrende:

•Vilkår for jordskifte:

–Minst en av eiendommene m

å være utjenlige (§1)

–Kostnadene og ulempene m

å ikke være større enn nytten for den enkelte

eiendom

(§3, bokstav a)

–I utgangspunktet ikke stedlig avgrenset (alle eiendommer i landet)

•Vilkår for veiskjønn:

–Klart at ”inngrepetvil veremeirtil gagn enn til skade” (veil. §

53)

–Stedlig avgrenset til LNF

•Vilkår for servituttskjønn:

–”Mykjeom å gjerafor einpart, og vinninga på hans side vert monalegstørre enn

tapet på hi” B

”jamvel om den nye skipnaden ikkjevert likså god for motparten

som den tidlegare” (servl. §

6)

–Stedlig avgrenset til LNF

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

Rettsfastsetting, jordskifte

eller skjønn?

•Jordskifte = Behandles etter jordskiftelov og tvistelov

•Skjønn = Behandles etter særlov og skjønnsprosesslov

•Hva bør begjæ

ringen omfatte ?

–Avhengig av hva rekvirenten vil oppnå

–Avhengig av hva som løser problemet

•Ofte rettsfastsetting (tvisteløsning) tilstrekkelig, men ikke alltid

–”Flere veier til Rom” –hva er det beste i det konkrete tilfellet

–Kan være hensiktsmessig m

ed prinsipalt og subsidiært krav

•Eks. 1: Prinsipalt kreves rettsforhold fastsatt, subsidiært rettsendring (dersom vinner fram

eller taper prinsipale)

•Eks. 2: Prinsipalt kreves felles tiltak, subsidiært skjønn

•Eks. 3: Prinsipalt sameieoppløsning, subsidiært bruksordning

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

EKSEMPLER:

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

EKSEMPEL 1

OMLEGGING PRIVAT VEI

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

EKSEMPEL 1

OMLEGGING PRIVAT VEI

Alternativ:

1.

Skjønn etter veilovens §

60

eller

2.

Jordskifte etter jordskifteloves §§2, bokstav c og e

(bruksordning og felles tiltak)

eller

3.

Skjønn etter servituttlovens §

19

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

•Skjønn: 13 takstnummer

•Samlet erstatning ca. 3,9 m

ill.

•Jordskifte: 8 større gårdsbruk

(hovedsakelig melkeprodusenter)

•De 8 avsto samlet 48 daa fulldyrket

•Erstatningsjord i stedet for ordinær

grunnerstatning

•215 daa fulldyrka jord utlagt som

erstatningsjord og tilleggsjord

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

Gevinst:

-Styrket driftsgrunnlag

-Forbedret arrondering

-Styrket jordvern

-Reduserte utbyggingskostnader

-Avklarte grenser og rettsforhold

(private veier, gjerdehold m

.v.)

Jordskiftet avbøtetulemper med vei

(redusert ulempeserstatning)

men

Hovedgevinst selve jordskiftet

KOMBINERT JORDSKIFTE & SKJØNN

RV 44 –

KLEPP

EKSEMPEL 3

INNKJØP EKSISTERENDE VEI

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT

A ønsker kjørevei til Hetleli

-1,5 km vei bygd 1963

-1,5 km vei bygd 1990

-0,5 km ikke vei

-10 andelshavere i eksisterende

vei, flere sterkt i mot A's ønske

-A krevd prinsipalt jordskifte,

subsidiært skjønn

Problemstillinger:

-Skjønn eller jordskifte ?

-Vilkår fremme ?

-Har A allerede veirett ?

-Innkjøpspris ?

-Reelle kostnader oppjustert til

dagens kroneverdi?

-Anslåtte anleggskostnader,

bygging av vei i dag ?

-Fratrekk for statstilskudd ?

EKSEMPEL 4

SKJØNN ELLER JORDSKIFTE

•Driftevei for beitedyr

•Melkekyr inn og ut 2

ganger daglig

•Kuskiti innkjørsel

•Krevd som jordskifte

(avløsning og flytting)

•Kostnader/ulemper større

enn nytte for herskende

eiendom

•Nektet fremmet på

materielt grunnlag

•Alternativ:

SERVITUTTSKJØNN

(ble ikke krevd)

SØR-ROGALAND

JORDSKIFTERETT