evalueringsrapport - fylkesmannen · det er avgjørende for læringsutbyttet fra øvelser at...

EVALUERINGSRAPPORT

Politiets innsats

Nasjonal helseøvelse 2018

Hovedfunn til nasjonal læring

- kunnskap for et tryggere samfunn

Versjon 16.10.2017 Side 2

FORORD

En evaluering har flere formål. Den skal blant annet gi svar på om målene er nådd, om kompetanseutviklingen går i riktig retning, og om treningen fungerer tilfredsstillende. En god evaluering av øvelser og systematisk bruk av erfaringene vil gi læring og utvikling over tid. Det er avgjørende for læringsutbyttet fra øvelser at evalueringen er en integrert del av plan-leggingsprosessen, og at læringspunkter avdekket ved en øvelse, fører til endrede rutiner og endret adferd ved neste øvelse. Først når læringssirkelen er sluttet, er øvelsen vellykket. For Politihøgskolen er integritet og objektivitet to helt sentrale begreper i evalueringsarbeidet. Det innebærer blant annet at evaluatorene har den nødvendige faglige kompetansen og besitter god kunnskap om virksomheten som evalueres, samtidig som de er i stand til å betrakte virksomheten med en viss distanse. Det er en målsetting at denne evalueringsrapporten bidrar til nasjonal læring. Vi håper rapportens læringspunkter fører til en videreutvikling av samarbeidet mellom politiet, helse og andre relevante samvirke- og beredskapsaktører, og videre at den bidrar til å styrke den lokale beredskapen og øke krisehåndteringsevnen i politidistriktene og på nasjonalt nivå. Politihøgskolen vil rette en stor takk til alle som har bidratt til denne rapporten, enten som deltakere eller som evaluatorer under øvelsen.

Eirik Rosø

Seksjonsleder Operativ seksjon

Politihøgskolen


Innholdsfortegnelse

Forord ...................................................................................................................................................... 2

1. Innledning ........................................................................................................................................ 4

1.1 Beskrivelse av øvelsen og deltakende aktører ........................................................................ 4

1.2 Evaluering av øvelsen .............................................................................................................. 7

1.2.1 Metode ............................................................................................................................ 7

1.2.2 Metodekritikk .................................................................................................................. 8

2 Planleggingsfasen ................................................................................................................................. 8

2.1 Planleggingsprosessen ................................................................................................................... 8

2.2 Hensikt og øvingsmål ..................................................................................................................... 9

3 GJENNOMFØRINGSFASEN ............................................................................................................. 11

3.1 Oppsummering av hovedfunn ............................................................................................... 11

3.2 Læringspunktene på tabulert rapporteringsskjema .................................................................. 14


SAMMENDRAG

Live-delen (FTX) av Nasjonal helseøvelse 2018 ble gjennomført på Elverum, Tynset, Orkdal, Ørlandet og Kristiansund. Øvelsene foregikk i et politidistrikt og

en kommune om gangen. Det ble gjennomført tilnærmet like øvelser i alle politidistrikt og kommuner. Politidistriktene deltok med innsatsledelse og enheter

på taktisk nivå, samt operasjonssentral. Øvelsene fokuserte på sivilmilitært samvirke og baserte seg på temaer innen

håndtering av masseskade, CBRNE, beredskapsledelse, nasjonalt evakuerings- og behandlingskonsept med helsehjelp til evakuerte.

For politiet var det definert egne fokusområder som politiets innsats og samvirke med de øvrige aktørene ble evaluert etter.

Øvelsene var realistiske, svært krevende og scenarioene synliggjorde relevante

og realistiske utfordringer når flere tidskritiske hendelser inntreffer for nødetatene, forsvaret, samvirkeaktørene og de øvrige aktørene innenfor Totalforsvaret.

Hovedinntrykket etter øvelsene er at politiets ressurser på taktisk og

operasjonelt nivå jevnt over har lært mye, og at hovedhensikten og øvingsmålene er oppfylt.

Øvelsene har vist at jo mer kompleks og krevende hendelsen fremstår, jo større er behovet for god struktur på møter og samhandling i ILKO, for å få et effektiv

og koordinert samvirke. For å opprettholde god samhandling er det avgjørende at de ulike etatenes ledere/rådgivere/liaisoner er samlet i ILKO. God struktur på møter og samhandling i ILKO vil i stor grad kunne være med på å kompensere

for manglende oppdragserfaring og fagkompetanse hos innsatsleder på det scenarioet man står overfor.

Det anbefales at det utarbeides en veileder for krisehåndtering på taktisk og

operasjonelt nivå hvor suksesskriterier for struktur, samhandling og effektiv oppdragsløsning beskrives.

1. INNLEDNING

1.1 Beskrivelse av øvelsen og deltakende aktører

Nasjonal helseøvelse er helse sin årlige beredskapsøvelse. Helse- og

omsorgsdepartementet (HOD) har delegert oppgaven med å planlegge og gjennomføre den årlige nasjonal helseøvelse til Hdir. For 2018 var det besluttet

at Nasjonal helseøvelse skulle være innenfor rammen av NATO-øvelsen Trident Juncture 18 (TRJE18) og ville bestå av en fullskala-del (FTX) og en diskusjonsdel (CPX).

Helse Vest Regionale Helseforetak (RHF) fikk av Hdir i oppdrag å ivareta

planlegging, gjennomføring og evaluering av FTX-delen av øvelsen. Helse Stavanger HF ivaretok dette oppdraget på vegne av Helse Vest RHF. I


planleggingen og gjennomføring av øvelsen samarbeidet Helse Stavanger HF med politiet, Forsvaret, øvrige regionale helseforetak, kommuner samt andre

relevante aktører som Sivilforsvaret, brannvesenet, frivillige organisasjoner med flere.

Fra Politidirektoratets (POD) oppdragsbrev av 11. juli 2017 siteres følgende:

«Bakgrunn: Politidirektoratet (POD) viser til møte med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Helsedirektoratet (Hdir)

onsdag 6. desember og tidligere dialog med Innlandet politidistrikt (IPD), Møre og Romsdal politidistrikt (MRPD), Trøndelag politidistrikt

(TPD), KRIPOS og de nasjonale beredskapsressursene ved Oslo politidistrikt (NBR) om politiets deltagelse i ovennevnte øvelse. I

tillegg vises det til brev fra Hdir til POD 4. januar 2018 - Invitasjon til politiet om å delta i Nasjonal helseøvelse 2018/Trident Juncture 2018.

Arbeidet med Øvelsen er innrettet slik at kompetanseutvikling og

utvikling av helseberedskap i samsvar med nasjonale mål, konsepter, prosedyrer og retningslinjer blir effekter av øvelsen. I dette ligger også sivilmilitært samarbeid og samhandling med andre relevante

aktører. På bakgrunn av NATO seven baseline requirements har Helseberedskapsrådet satt ned

arbeidsgrupper for å utvikle ulike konsepter for samhandling og støtte til Forsvaret. Nasjonal Helseøvelse 2018 skal bidra til uttesting, implementering og evaluering av flere av disse konseptene. Et

eksempel er utvikling av et konsept for masseskade. Der har politiet en viktig rolle og har bidratt i utarbeidelsen av rapporten – "Evne til å

håndtere masseskader – Sivilt militært samarbeid". Denne rapporten danner grunnlaget for hvordan deltagende aktører skal håndtere masseskader og skal evalueres i forbindelse med gjennomføringen av

øvelsen.»

Gjennomføring av Nasjonal Helseøvelse 2018 – FTX: Øvelsen gjennomføres som en integrert del av NATO-øvelsen og

gjennomføres i form av trenings- og øvingspakker. Trenings- og øvingspakkene fokuserer på sivilmilitært samvirke og vil basere seg

på temaer innen håndtering av masseskade, CBRNE, beredskapsledelse, nasjonalt evakuerings- og behandlingskonsept med helsehjelp til evakuerte. Det utvikles mest mulig generiske

trenings- og øvingspakker som skal kunne gjenbrukes også etter øvelsen i 2018.

Det er viktig å merke seg at det er snakk om relativt begrensede samvirkeøvelser med tanke på omfang og tid. Øvelsene vil kun

foregå i et politidistrikt og en kommune om gangen. For å legge til rette for uttesting og implementering av konseptene vil det bli

gjennomført tilnærmet like øvelser i alle politidistrikt og kommuner.

Live-delen av Nasjonal helseøvelse 2018 vil foregå påfølgende steder: Elverum, Tynset, Orkdal, Ørlandet og Kristiansund. Det vil være uttesting av konseptene og forberedelser til øvelsen i april og noe


forberedende øvingsaktiviteter i august. Dette vil bli avklart i den videre planleggingen og i samråd med de øvrige øvingsdeltakerne.

Behov for samarbeid med Politiet i planlegging, gjennomføring og evaluering:

Hdir. vil i størst mulig grad tilrettelegge for synliggjøring av politiets rolle og bidra til at det skal være et godt læringsutbytte for politiet og

alle andre samvirkeaktørene som vil inngå i øvelsen. For å kunne oppnå hensikten med øvelsen er Hdir avhengig av at politiet fyller rollen som innsatsledere. Vi legger opp til relativt begrensede

samvirkeøvelser. Hva dette konkret innebærer av behov for mannskaper fra politiet vil bli avklart i den videre planleggingen av

øvelsen, men som et minimum vil det være behov for at politiet stiller med lokal innsatsleder og en eller flere patruljer. I tillegg vil det være

behov for at politiet ivaretar rollen som LRS, viser til PBSI, punkt 6.3.5. Redningsledelsen skal ikke etableres. Operasjonssentralen ivaretar funksjonen som LRS.

Hdir har stor forståelse for at Trident Juncture 2018 vil føre til stor

belastning på politiets ressurser til vertslandsstøtte og kan forsikre om at de vil søke å tilrettelegge Nasjonal Helseøvelse 2018 på en slik måte som ikke krever unødige politiressurser.

Oppdrag:

IPD, MRPD, TPD, KRIPOS (CBRNE) og NBR (CBRNE) skal delta under planlegging, gjennomføring og evaluering av den nasjonale helseøvelsen.

Politidistriktene, KRIPOS, og NBR skal tilgjengeliggjøre nødvendige

ressurser i planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og evalueringsfasen slik at politiet ivaretar rolle og ansvar i henhold til den lokal planprosessen og scenario utvikling på de enkelte

øvingslokasjonene.

Politihøgskolen(PHS) skal støtte politidistriktene i forbindelse med evalueringsprosessen i samarbeid med den sentrale evalueringsgruppen fra helse. PHS skal sørge for at politiet stiller med

evaluatorer på de ulike øvingslokasjonene og gir de nødvendig opplæring.

Rapporten - "Evne til å håndtere masseskader – Sivilt militært samarbeid" – som er vedlagt dette oppdragsbrevet, skal gjøres kjent

for de øvende i god tid før gjennomføringen av øvelsene på de ulike lokasjonene. Dette danner grunnlaget for evalueringen.

POD forutsetter at politidistriktene, KRIPOS og NBR samarbeider og koordinerer prosessene slik at politiet fremstår med en enhetlig

tilnærming i håndteringen av masseskadescenariene og CBRNE hendelsen.»

Øvelsene (FTX) ble gjennomført 25. september (Ørlandet), 26. oktober

(Tynset), 29. oktober (Kristiansund), 1. november (Orkdal) og 6. november (CBRNE scenario, Elverum).


Det deltok aktører fra politi, helse, Forsvaret, Sivilforsvaret, fylkesmannen, kommunene, brannvesen og frivillige organisasjoner med flere.

Politidistriktene deltok med begrenset antall ressurser på taktisk nivå og operasjonssentral under øvelsene, og det speiler ikke det som ville vært ressursuttaket ved tilsvarende reelle hendelser.

1.2 Evaluering av øvelsen I politiets beredskapssystem, del 1 (PBS I), kapittel 15.3, omtales temaet erfaringslæring. Der beskrives hvordan politiinnsats og øvelser skal evalueres:

«Evaluering er et viktig hjelpemiddel for å få kunnskap om effektivitet, måloppnåelse og resultater.» Videre heter det: «Evaluering av politiinnsats skal

ha et positivt, pedagogisk formål, nemlig å lære mest mulig av det som ble gjort. I en evaluering holder man gjerne en viss distanse til den umiddelbare erfaringen som skjer i tiltaksfasen for å få et balansert syn på erfaringene.»

I kapittel 17 (17.1.3) om øvelser heter det: «Evalueringen bør ha et avgrenset

fokus og ta utgangspunkt i øvingsmålene.» PHS fikk i oppdrag av POD å lede evalueringen av innsatsen fra politiet under de

fem FTX (live) øvelsene. Øvelsen skulle evalueres ut fra de definerte fokusområdene, slik at erfaringer og læringspunkter rundt politiets

oppgaveløsning og samvirket mellom aktørene ble tydelig beskrevet. I dialog med de øvende politidistriktene ble det rekruttert personell fra disse

distriktene til å evaluere live øvelsene. Disse ble gitt en innføring i evaluerings- og veiledningsmetodikken som PHS har erfart at gir best læring under øvelser,

og fulgt opp under øvelsen av to nasjonale evaluatorer fra PHS. Begge to har erfaring fra evaluering av tidligere øvelser, og har i tillegg fagansvar knyttet til

utdanning og opplæring i sivil krisehåndtering. Underveis i øvelsene ga evaluatorene også uformell veiledning til de øvende på taktisk nivå, og da med hovedfokus på innsatsleders kommandoplass (ILKO) og

politiets innsatsleder.

PHS ble i tillegg bedt om å lede evalueringsarbeidet etter de fem live øvelsene og utarbeide en helhetlig evalueringsrapport for politiets innsats i forbindelse med de fem live øvelsene under Nasjonal helseøvelse 2018.

Evalueringene som er gjennomført av de lokale evaluatorene fra politidistriktene,

er også tatt inn som vedlegg til hovedrapporten, men er ikke behandlet eller språklig redigert av PHS utover en tilpasning til rapportens format (se også metodekritikk i kapittel 1.2.2).

1.2.1 Metode

Metoden beskriver hvordan data er samlet inn. Valg av metode må ha som

formål å gi gode data og belyse spørsmålene i evalueringen på en faglig forsvarlig og interessant måte. Hvilke metoder som velges, avhenger blant annet

av hva som skal undersøkes, formålet med evalueringen og ikke minst hvor mye tid og ressurser som er til disposisjon.


Metodene PHS har benyttet i evalueringen, er egne observasjoner, gjennomgang av dokumentasjon fra deltakerne (statusrapporter og relevante logger mv) og

samtaler med flere aktører. Det skriftlige og muntlige materialet fra førsteinntrykkssamlingen er også en del

av grunnlaget for evalueringen.

1.2.2 Metodekritikk De ulike metodene har i sin anvendelse sterke og svake sider, og det kan derfor rettes innsigelser mot de metodene som PHS har anvendt.

Svakheten ved observasjon som metode for datainnsamling er at observatørene lett kan la seg påvirke, eller påvirker dem som skal observeres, slik at

observasjonene blir preget av observatørenes syn eller situasjonen. I slike tilfeller vil objektiviteten og dermed påliteligheten og gyldigheten til evalueringen

forringes.

Et annet sentralt moment er at evaluatorene evaluerer sin egen organisasjon. Dette kan skape avhengighets- og lojalitetsforhold som vil kunne påvirke evalueringen. Dette gjelder PHS i sin veilederrolle av de lokale evaluatorene som

gjennom operasjonsleder- og innsatslederutdanningen har utdannet flere av de deltakende operasjonslederne og innsatslederne, og for de lokale evaluatorene

når de selv gjennomfører evaluering innen eget politidistrikt. Evaluatorenes veiledning i kombinasjon med evaluering kan også reise spørsmål

knyttet til objektivitet.

2 PLANLEGGINGSFASEN

2.1 Planleggingsprosessen

Innledningsvis vil PHS påpeke at planleggingen av de lokale deløvelsene, i

samarbeid med deltakende aktører, har hatt en stor egenverdi med stort potensial for læring og utvikling. Alle medvirkende aktører bidro i

planleggingsfasen. Det åpner for læring både på systemisk, organisatorisk og individuelt nivå og i grupper. Planprosessen gir mulighet til å utvikle gode relasjoner og skape tillit mellom aktørene. PHS er av den klare oppfatning at

dette også har vært tilfellet under planleggingene av de lokale deløvelsene – en gevinst som ikke må undervurderes.

Like viktig som selve planleggingen er arbeidet som utføres i etterkant av øvelsen og evalueringen. Læringspunkter må identifiseres, aksepteres og

implementeres i organisasjonene. I tillegg må relasjonene og nyervervet kunnskap vedlikeholdes, og det må legges til rette for at den personlige

kompetansen den enkelte planlegger tilegner seg, tilføres egen organisasjon (organisatorisk læring).

I rapportens kapittel 3 beskrives funn og anbefalte tiltak knyttet til øvelsens målsettinger. Disse vil nødvendigvis ikke være uttømmende når det gjelder

aktørenes krisehåndteringsevne, og må suppleres med aktørenes egne erfaringer. Blant annet kan det være erfaringer som knytter seg til andre


fokusområder enn dem rapporten beskriver. Funn, anbefalte tiltak og egne erfaringer må realitetsbehandles i egen organisasjon. Deretter må aktørene sette

opp konkrete tiltak hvor ansvarsforhold og tidsfrister er tydeliggjort (tiltaksplan). Tiltaksplanen må være forankret hos ledelsen og følges opp slik at læringspunkter blir implementert og fører til reell endring.

PHS vil fremheve Helse Stavanger HF sin ledelse av planprosessen og

gjennomføringen, som var en viktig suksessfaktor for de vellykkede øvelsene. PHS har fått svært gode tilbakemeldinger fra politiets deltakere på hvordan ledelsen av planprosessen og gjennomføringen har blitt ivaretatt av Helse

Stavanger HF.

2.2 Hensikt og øvingsmål

Øvelsenes hensikt skal fortelle hvorfor øvelsene gjennomføres. For hensikt og øvingsmål for helsetjenesten vises det til prosjektdirektiv – Nasjonal helseøvelse 2018 Live del fra Helsedirektoratet:

«Hensikten med nasjonal helseøvelse 2018 er:

1. Å styrke helsetjenestens evne til ledelse og ytelse av helsetjenester til samfunnet (herunder også Forsvaret) i hele spekteret fra fred, krise til krig. 2. Å bidra til å videreutvikle beredskapsplanverket for helsesektoren i

totalforsvarsrammen, herunder at helsetjenestens beredskapsplaner er samordnet med forsvaret og i stand til å understøtte samvirke med relevante

sivile samarbeidspartnere 3. Å styrke samarbeidet mellom helsetjenesten og forsvaret på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Overordnet mål for øvelsen:

1. Styrke nasjonal evne til krisehåndtering og koordinering av helsetjenesten i hele spekteret fra fred, krise til krig. 2. Styrke samhandling mellom helsetjenesten, forsvaret, og andre sivile

aktører det er naturlig å samvirke med i hele spekteret fra fred, krise og krig. Dette inkluderer også frivillige organisasjoner.

3. Styrke helsetjenestens evne til å yte akuttmedisinsk hjelp og andre helse- og omsorgstjenester til sivilbefolkningen og til forsvaret i hele spekteret fra fred, krise til krig.»

Øvelsens mål skal fortelle hva som ønskes oppnådd, altså hva innsatsen under øvelsen skal munne ut i.

Politiets rolle og oppgaver i sivil krisehåndtering og sivilt militært samarbeid er definert. På bakgrunn av det enkelte scenarioet på deløvelsene hadde også

politidistriktene definert lokale øvningsmål. Målene skal danne grunnlaget for hele øvelsen, evalueringen og dermed også

læringsutbyttet til hver enkelt aktør. Gode mål tjener flere hensikter. De skal være retningsgivende for de aktivitetene (scenarioene) øvelsen bygges opp

rundt, og de skal motivere til innsats. Målene skal være styrende for læringen, som er et av hovedargumentene for å gjennomføre øvelser.

Politiets seks hovedmål er:


1. Politiet skal håndtere alle hendelser effektivt og koordinert gjennom

etablerte strukturer, gjeldende instrukser, planer og rutiner i samvirke

med objekteier og samvirkeaktører.

2. Politiet skal lede håndteringen av hendelsene gjennom en effektiv, tydelig,

avklart, koordinert og kommunisert ledelses- og kommandostruktur.

3. Politiet skal ha fokus på systematisk innhenting og bearbeiding av

informasjon for å danne grunnlag for beslutninger om iverksetting av

relevante planer og tiltak.

4. Politiet skal ha en notoritet som ivaretar de lovpålagte kravene til

loggføring, herunder verdivurdering, og som understøtter politiets

beslutningsprosesser.

5. Politiet skal rapportere effektivt gjennom alle nivåer. Hensikten er å skape

god situasjonsbevissthet som grunnlag for at beslutninger blir tatt på rett

nivå til rett tid.

6. Politiet skal kommunisere tydelig, effektivt og rettidig til publikum og

media. Kommunikasjonen skal være koordinert og avklart.

Ut fra disse hovedmålene er det formulert et sett delmål/ vurderingskriterier som

beskriver kriterier for måloppnåelsen. Disse er gruppert innenfor ulike

fokusområder. Gapskjemaet med fokusområder, delmål og vurderingskriterier

skal benyttes i evalueringen av øvelser. Evalueringen og rapporteringen blir på

denne måten konkret og direkte knyttet til de enkelte delmålene. Evaluatorene

skal rapportere om funn og gi forslag til tiltak (primært for hva aktøren selv kan

gjøre noe med).

Ved evaluering av politiets innsats under Nasjonal helseøvelse 2018 er det valgt

ut særskilte fokusområder i samarbeid med Politihøgskolen (PHS) for å kunne

følge opp funn og læringspunkter, jf. Meld. St. nr. 10 (2016–2017) Risiko i et

trygt samfunn, kapittel 12 (Læring etter øvelser og reelle hendelser).

Det er besluttet at følgende fokusområder skal beskrives i den overordnede

evalueringsrapporten.

Situasjonsbevissthet

Situasjonsrapportering

Planlegging og risikovurdering

Kommando og kontroll

Samhandling


I tillegg er det innført et system for måloppnåelse (fargekoding), beskrevet på

følgende måte:

Grønn beskriver meget god prestasjon og samhandling. Funn/erfaringer

som bør bygges videre på og deles med andre, beskrives under tiltak.

Gul beskriver tilfredsstillende prestasjon, men med mangler som bør

følges opp med tiltak.

Rød beskriver prestasjon som ikke er tilfredsstillende, og som må følges

opp med tiltak.

3 GJENNOMFØRINGSFASEN

3.1 Oppsummering av hovedfunn

Et gjennomgående hovedfunn fra deløvelsene under Nasjonal helseøvelse 2018

er at jo mer kompleks og krevende hendelsen fremstår, jo større er behovet for

god struktur på møter og samhandling i ILKO, for å få et effektiv og koordinert

samvirke. For å opprettholde god samhandling er det avgjørende at de ulike

etatenes ledere/rådgivere/liaisoner holdt seg samlet i ILKO.

Ved hendelser med samvirke med enheter fra forsvaret må det etableres felles

mentale modeller1 for oppdraget. Situasjonsforståelsen som forsvarets enheter

opererer ut ifra må tydelig kommuniseres til nødetatene, slik at grunnlaget for å

etablere en felles situasjonsbevissthet er til stede.

Ledelsesforholdet hos forsvarets enheter, som skal samvirke med nødetatene,

må avklares og nødvendige fullmakter må gis til den som representerer forsvaret

i ILKO, slik at krisen kan håndteres. Begrepet «innsatsleder Forsvaret» og

dennes funksjon og myndighet må også avklares.

Det anbefales kompetansehevende tiltak for på sikt å kunne lukke disse funnene.

Situasjonsbevissthet:

For å etablere god situasjons-bevissthet må man skaffe seg relevant informasjon

1 Felles mentale modeller (Jonker et al.,(2011)); “En felles kunnskapsstruktur mellom

medlemmer av et team som gjør dem i stand til å danne nøyaktige forklaringer og

forventninger til oppgaven, og for deretter å koordinere sine handlinger og tilpasse sin

atferd til oppgavens krav og andre gruppemedlemmer.” «… vil prestasjonen til et team

bli bedre dersom teammedlemmene har en felles forståelse for oppgaven som skal

utføres og hvordan man skal samordne seg.»


og på bakgrunn av dette forsøke å forstå situasjonen. Man må vurdere risiko og

bruke sin kunnskap, forståelse og erfaring til å iverksette riktige tiltak. Videre må

man forsøke å forutse hvordan situasjonen kan utvikle seg, planlegge deretter og

om nødvendig korrigere iverksatte tiltak. De første enhetene på stedet formidler

sin forståelse av situasjonen i felles talegruppe.

Når ILKO etableres oppdaterer og deler de ulike ILéne kritisk info. Denne

informasjonen videre-formidles i felles talegruppe. For å få formidlet tidskritisk

info effektivt er det avgjørende at operasjonssentralen tildeler riktig talegruppe

raskest mulig og forsikrer seg om at alle involverte aktører er tilgjengelig på

denne. Deretter må kritisk info formidles til involverte aktører som er på vei til

hendelsen. Oppstår det misforståelser og uklarheter (i dette tilfellet vedrørende

PLIVO) må disse ryddes av veien raskt og avklarende meldinger leses ut i felles

talegruppe. Det er politiets operasjonsleder som definerer eventuell PLIVO. De

første enhetene på stedet må formidle sin forståelse av situasjonen i felles

talegruppe.

Når ILKO etableres må de ulike ILéne dele og oppdatere kritisk info. ILKO må

være fysisk samlet på et sted og det må settes av tid til jevnlige status-

oppdateringer fra de ulike ILéne. Kommunikasjonen mellom ILéne bør starte

allerede på vei mot stedet. Kritisk info må raskt leses ut i felles tale-gruppe.

Akutte tiltak besluttes og prioriteres på bakgrunn av den info som deles i

statusmøtene. I aksjoner hvor det opprettes eget ALKO samlokaliseres dette

med ILKO slik at alle aktørene har best mulig forutsetning til å opprettholde god

situasjonsbevissthet.

Det må søkes og formidles info om hva vi står overfor: Hva er kritisk – basert på

hva du ser, hører, forstår. Hvordan tolker du dette basert på erfaring og

“magefølelse”. Hvordan forstår du situasjonen – vurder og trekk ut relevant info.

Bruk denne til å ta beslutninger om hva som må iverksettes umiddelbart og hva

som kan vente. Vurder situasjonen fortløpende og forsøk å forutse hvordan den

kan utvikle seg.

For å etablere god situasjonsbevissthet er det bl.a. avgjørende at alle involverte

aktører forplikter seg til å bidra med en bemyndiget representant i ILKO. Dette

må avklares så tidlig som overhode mulig og operasjonssentralen må påta seg

ansvaret for å avklare på hvilken måte kommunikasjonen skal foregå (samband,

talegrupper, telefon), underforstått at Forsvaret ikke nødvendigvis er på nødnett.

Situasjonsrapportering:

Jevnlige statusmøter og god kommunikasjon i ILKO er avgjørende for å kunne gi

gode situasjonsrapporter inn til sentralene. Det er utarbeidet et PBSII dokument

med en mal som beskriver hva situasjonsrapporteringen skal inneholde (5

punkter). Malen må følges slik at rapporteringen blir systematisert og holder god

kvalitet. Da gis det mulighet for å bruke rapporteringen som grunnlag for gode


beslutninger. Situasjonsrapporteringen må følge linja og det er avgjørende for

krise-håndteringen at den går begge veier.

Første enhet på stedet må gi en kort beskrivelse av situasjonen: Hvor er du, hva

ser du og hva iverksetter du. Å f.eks. kun melde” på stedet” eller” situasjonen er

uoversiktlig” gir liten verdi til de som kommer etter.

Planlegging og risikovurdering:

Tydelig og tidlig formidling av plan og intensjon til mannskapene som skal i

innsats skaper trygghet rundt oppdragsløsningen. Når det i tillegg gjøres gode

risikovurderinger og resultatet av vurderingene formidles ut så skaper det økt

bevissthet rundt utførelsen.

Hyppige statusmøter hvor info deles mellom aktørene gir IL et godt grunnlag for

planlegging av innsatsen frem i tid.

Det er avgjørende at IL knytter til seg lederstøtte slik at det gis rom for å kunne

planlegge innsatsen og sette ut de ulike oppdragene på stedet. Jo mer komplisert

og uoversiktlig oppdraget er jo større vil behovet være for struktur i ILKO og

delledere til å ta de ulike oppgavene. Dette gjelder alle aktørene.

Kommunikasjonen mellom aktørene må starte tidlig og iverksatte

planer/prosedyrer må følges.

Kommando og kontroll (K2):

Avklarte ledelsesforhold, nødvendige fullmakter, god struktur og notoritet er

avgjørende for god krisehåndtering, spesielt når hendelsen blir kompleks.

Intensjon gir retning. Hva er oppdraget, hensikten og sluttilstanden? Ikke ta for

gitt at alle skjønner hva som må vektlegges i oppdraget. Intensjonen danner

grunnlag for den planleggingen de ulike del-lederne må gjøre. Dellederne fra de

ulike aktørene må tidlig settes i kontakt med hverandre. Her må sentralene

bidra. IL kan gi AL (aksjonsleder) i oppdrag å planlegge for en spesifikk aksjon

sammen med NB og andre men kan ikke gi ifra seg K2 for sitt oppdrag.

Samhandling:

En gjennomgående erfaring fra øvelsene var at jo mer kompleks og krevende

hendelsen fremstod, jo større var behovet for god struktur på møter og

samhandling i ILKO. For å opprettholde god samhandling er det avgjørende at de

ulike etatenes ledere/rådgivere/liaisoner holdes samlet i ILKO. De kan med fordel

ha med seg lederstøtte som tar seg av samband og utsetting av

oppdrag/gjøremål. Den som møter må ha kompetanse og beslutningsmyndighet

på lik linje med de øvrige representantene i ILKO.


3.2 Læringspunktene på tabulert rapporteringsskjema

Hovedfunnene i kapittel 3.1 og øvrige funn ble rapportert inn etter følgende mal:

Nivå Enhetens fokusområde Delmål/vurderingskriterier (Nøkkelord: hvorvidt og hvordan)

Strategisk/

Operasjonelt/ Taktisk (Fjern det som ikke passer.)

Fokusområde (Hovedmålreferanse: x, x, x)

Nærmere presisering av delmål og vurderingskriterier.

Måloppnåelse Funn (observasjon med begrunnelse) Forslag til tiltak Ansvarlig og frist

Nivå: Strategisk, operasjonelt eller taktisk.

Enhetens fokusområde: Aktørene velger selv hvilke delmål som skal vektlegges i gapanalysen, og kan i tillegg utforme egne delmål.

Delmål/vurderingskriterier: Beskriver konkrete delmål og kriterier for måloppnåelse. Punktene er gjerne formulert som en fortsettelse av setningen "Aktørene/enheten skal…"

Måloppnåelse: Bruk fargekoding for å beskrive enhetens (aktørens) prestasjon under øvelsen:

Meget god prestasjon og samhandling. Ikke nødvendig med oppfølgingstiltak. Erfaringer bør bygges videre på og deles med andre.

Tilfredsstillende prestasjon, men med mangler som bør følges opp med tiltak.

Ikke tilfredsstillende prestasjon som må følges opp med tiltak.

Funn: Hva avdekkes? Hva fungerte godt, og hvorfor? Hva kan bli gjort bedre, og hvorfor? Hva må forbedres, og hvorfor? To viktige spørsmål som alltid skal besvares, er hvorvidt og hvordan delmålet/vurderingskriteriet gjennomføres.


Forslag til tiltak: Hvordan kan forbedring foregå, på kort og lang sikt? Hvilke tiltak kan man selv ta ansvar for, og hvilke er man avhengig av andre for å få gjennomført?


Strategisk/ Operasjonelt/ Taktisk

1. Situasjonsbevissthet (Hovedmålreferanse: 1 og 5)

Samle og søke relevant

informasjon. Hva er kritisk?

Prioritere riktig og handle relevant

ut fra tilgjengelig informasjon.

Bruke informasjonen for å vurdere

hvordan hendelsen vil utvikle seg.

Mål-oppnåelse

Funn (observasjon med begrunnelse) Forslag til tiltak Ansvarlig og frist

Utdrag fra de ulike GAP-analysene:

«Operasjonssentralen ba aktuelle patruljer om å gå i tildelt talegruppe (TG). Her ble patruljer kvittert inn og oppdraget ble lest ut». «IL mottok i begge hendelser oppdraget mens han var lokalisert sammen med de andre mannskapene. IL gjentok i begge hendelsene oppdraget for de andre før de kjørte ut. Han tok raskt imot innspill fra de andre. Innspillene fungerte som en bekreftelse på at de satt med samme informasjon». «IL ber OPS-en om å klarere med forsvaret hvilken TG de også nås på». Politiets operasjonssentral (OPS) leste ut melding i etatsspesifikk TG om innkommet melding fra Heimevernet (HV) Orkanger: "Orkanger havn under angrep … osv.»

«Innsatsleder (IL) ga aksjonsleder politi (AL) (IP3) i oppdrag å kjøre til stedet og

«Til daglig vil utlesning av oppdraget bli gjort i TG1, før patruljer blir bedt om å gå over i annen TG for innkvittering og oppdraget blir gjentatt. Dette for at resten av politidistriktet skal vite hva som foregår dersom det blir aktuelt å sende flere patruljer».


ta kontakt med Forsvaret. AL presenterte en plan for hvordan han tenkte å gjennomføre dette. Intensjonen var å få førstehånds kunnskap om situasjonen for videre prioritering av innsatsen». “IL meldte videre tidskritisk info i

SAMV5” «Politiets operasjonssentral (OPS) leste ut melding til U05» «Deretter ble det tildelt aktuell BAPS TG9» «U05 leser deretter ut sin situasjons- forståelse»

«Underveis til stedet, gjentar U05 sin situasjonsforståelse til IL Brann og IL Helse i BAPS»

«ILKO - … tar U05 i bruk skisse, noe som

virket å fungere utmerket. Samtlige aktører samlet og man avklarer: -evak

-skadede

-soner -kommunale ressurser og varslinger -åstedet er sikret -avklaringer rundt situasjons- oppdateringer i alle nødetaters spor»

«IL sørget for at de forskjellige IL-ene etter tur fikk gi sin versjon av hvordan de oppfattet situasjonen og hvordan man skulle gå videre. Ved å gjøre det på denne måten, ble IL riktig oppdatert samt at man kunne gjøre justeringer dersom det var misforståelser eller feil. IL sørget på denne måten for at god situasjons bevissthet ble opprettet, og at de forskjellige samhandlingspartnerne hadde nøyaktig samme bilde. Her fikk man også etablert felles forståelse om hva den enkelte samarbeidspartner kunne bidra med på det aktuelle tidspunkt etter hvert som hendelsen skred frem». Politihøgskolens sammendrag og

kommentarer:

For å få formidlet tidskritisk info

effektivt er det avgjørende at

«Fornuftig å tildele SAMV- TG siden Forsvaret ikke har tilgang på BAPS. Viktig å dele kritisk informasjon helt fra varslings- og utrykningsfasen».


operasjonssentralen tildeler riktig

talegruppe raskest mulig og forsikrer

seg om at alle involverte aktører er

tilgjengelig på denne. Deretter må

kritisk info formidles til involverte

aktører som er på vei til hendelsen.

For å etablere god situasjons-bevissthet

må man skaffe seg relevant informasjon

og på bakgrunn av dette forsøke å

forstå situasjonen. Man må vurdere

risiko og bruke sin kunnskap, forståelse

og erfaring til å iverksette riktige tiltak.

Videre må man forsøke å forutse

hvordan situasjonen kan utvikle seg,

planlegge deretter og om nødvendig

korrigere iverksatte tiltak. De første

enhetene på stedet formidler sin

forståelse av situasjonen i felles

talegruppe.

Når ILKO etableres oppdaterer og deler

de ulike IL´ene kritisk info. Denne

informasjonen videre-formidles i felles

talegruppe.

«… ikke var klarlagt om politiet og de

andre handlet etter rutinen PLIVO. Dette skapte usikkerhet om oppdragets art og handlemåte». «I en periode der det var mest hektisk klarte ikke ILKO å inneha en felles situasjonsbevissthet». «OPS kvitterte ikke inn politiets patruljer i SAMV5. Noen samvirkeaktører meldte seg i SAMV5, mens Forsvaret ikke var tilgjengelig før etter ca. 30 minutter». «… lite kommunikasjon mellom etatene på

tur fram til stedet». «God kommunikasjon skaper felles situasjonsbevissthet». «Viktig å tenke framover og spille hverandre gode». «Helse ble mye fraværende. ILKO ble da fragmentert, noe som gikk utover felles

«IL avklarer med OL om hendelsen er definert som PLIVO»

«IL må samle sitt KO så raskt som mulig og sette av tid til status-oppdateringer fra hver enkelt». «… kvittere inn alle

taktiske ledere i tildelt felles TG. Her må oppdraget gjentas flere ganger. Ny kritisk informasjon må gå i felles TG»

«Når HV etablerer vakthold på konkrete objekt, må det utarbeides felles løsning for samband». «ILKO bør være fysisk samlet. Dette gir best


situasjonsbevissthet». «… ikke skisserte en plan over prioriteringer». «U05a og b hadde underveis ikke avklart arbeidsforholdene deres imellom, slik at U05a tok på seg for mye detalj-planlegging». Politihøgskolens sammendrag og

kommentarer:

God situasjonsbevissthet er avgjørende

for god krisehåndtering. Når det oppstår

misforståelser og uklarheter (i dette

tilfellet vedrørende PLIVO) må disse

ryddes av veien raskt og avklarende

meldinger leses ut i felles talegruppe.

For å etablere god situasjonsbevissthet

må de første enhetene på stedet

formidle sin forståelse av situasjonen i

felles talegruppe.

Når ILKO etableres må de ulike ILéne

dele og oppdatere kritisk info. ILKO må

være fysisk samlet på et sted og det må

settes av tid til jevnlige status-

oppdateringer fra de ulike ILéne.

Kommunikasjonen mellom ILéne bør

starte allerede på vei mot stedet. Kritisk

info må raskt leses ut i felles tale-

gruppe. Akutte tiltak besluttes og

prioriteres på bakgrunn av den info som

deles i statusmøtene.

Det må søkes og formidles info om hva

vi står overfor: Hva er kritisk – basert

på hva du ser, hører, forstår. Hvordan

tolker du dette basert på erfaring og

”magefølelse”. Hvordan forstår du

situasjonen – vurder og trekk ut

relevant info. Bruk denne til å ta

beslutninger om hva som må

iverksettes umiddelbart og hva som kan

vente. Vurder situasjonen fortløpende

og forsøk å forutse hvordan den kan

utvikle seg.

vilkår for felles oppdateringer»

«Sette opp akutte tiltak etter en prioritert rekkefølge».

«IL Forsvaret møtte aldri i ILKO. Vaktsoldater hadde ordre om å nekte sivile nødetater inn på militært område. Dette gjorde det umulig å innhente kritisk

«IL Forsvaret MÅ møte i ILKO sammen med sivile nødetater».


og relevant informasjon om hvilken situasjon man sto ovenfor». «… fikk ikke kontakt med Avinor sin

innsatsstyrke på samband under utrykningen til stedet». «… ikke fikk oppdatering underveis om

hvordan situasjonen på stedet var». «Avinor benyttet seg av en annen talegruppe enn det som var bestemt». «IL Brann benyttet begrepet PLIVO i SAMV5 uten at dette ble korrigert av politiet». «På bakgrunn av at de hadde planlagt med ALKO (aksjonsleders kommandoplass - IP1) med U05b som liaison, ble det "strekk i laget"». Politihøgskolens sammendrag og

kommentarer:

For å etablere god situasjonsbevissthet

er det bl.a. avgjørende at alle involverte

aktører forplikter seg til å bidra med en

bemyndiget representant i ILKO. Dette

må avklares så tidlig som overhode

mulig og operasjonssentralen må påta

seg ansvaret for å avklare på hvilken

måte kommunikasjonen skal foregå

(samband, talegrupper, telefon),

underforstått at Forsvaret ikke

nødvendigvis er på nødnett.

Misforståelser ryddes opp i umiddelbart.

Det er politiets operasjonsleder som

definerer eventuell PLIVO.

I aksjoner hvor det opprettes eget ALKO

samlokaliseres dette med ILKO slik at

alle aktørene har best mulig

forutsetning til å opprettholde god

situasjonsbevissthet.

«Både IL og Operasjonssentral bør fange opp dette og dobbeltsjekke med Avinor». «Avinor må også sjekke med sine mannskaper at man har kommunikasjon med de andre nødetatene». «Det er Operasjonsleder som definerer PLIVO»

«Aksjonsleder og IL samlokalisert under hele aksjonen».




2. Situasjonsrapportering (Hovedmålreferanse: 1, 2 og 5)

Gi løpende og relevant orientering

under en hendelse når det er

behov for å utveksle

beslutningsinformasjon til

overordnet eller sideordnet nivå.

Bruke mal for

situasjonsrapportering.

Bruke visuelle hjelpemidler for å

styrke rapporteringen.

De ulike funksjonene rapporterer

inn i statusmøtene.

Mål-oppnåelse



«De situasjonsrapporteringer som blir gitt er gode selv om mal for situasjons-rapportering ikke blir fulgt». «Situasjonsrapporteringen gir ett godt bilde av situasjonen på stedet, hvilke behov IL har og hva som er forventet fremover i tid». «Ved opprettelsen av ILKO, ble det av IL bestemt at det burde være to IL-er fra politiet til å avlaste situasjonen. Dette viste seg å være en god løsning da den ene fikk være "fri" til å håndtere situasjonen, mens den andre stort sett tok seg av situasjonsrapporteringen inn til Politiets Operasjonssentral». «Det ble avholdt hyppige statusmøter i ILKO, slik at det ble enkelt for IL å oppdatere Operasjonssentralen med ganske tidsriktig informasjon». «IL foretok sporadisk situasjonsrapportering inn til operasjonssentralen». «AL (IP3) foretok jevn og god situasjonsrapportering fra innsatsområdet og inn til ILKO». «Jevnlige situasjons rapporteringer til egen OPS med god relevant informasjon. Dette bidrar til at OPS har et godt bilde av situasjonene».


Politihøgskolens sammendrag og

kommentarer:

Jevnlige statusmøter og god

kommunikasjon i ILKO er avgjørende for

å kunne gi gode situasjonsrapporter inn

til sentralene.

«Det ble ikke benyttet en fast mal for denne rapporteringen». «Situasjonsrapporteringene var for sjeldne og ufullstendige. Mal blir ikke fulgt, det var heller ikke annen fast struktur». I begge hendelsene blir situasjons-rapporteringen litt tilfeldig og ikke systematisert optimalt. Politihøgskolens sammendrag og

kommentarer:

Det er utarbeidet et PBSII dokument

med en mal som beskriver hva

situasjonsrapporteringen skal inneholde

(5 punkter). Malen må følges slik at

rapporteringen blir systematisert og

holder god kvalitet. Da gis det mulighet

for å bruke rapporteringen som

grunnlag for gode beslutninger.

Situasjonsrapporteringen må følge linja

og det er avgjørende for krise-

håndteringen at den går begge veier.

«… hyppigere

situasjonsrapportering fra IL inn til operasjonssentralen er ønskelig. Ingen endring i situasjonen er også en opplysning». «ILKO: bør ha jevnlige, interne status-oppdateringer, som igjen danner grunnlag for situasjons-rapportering inn til operasjonssentralen». «Skaffe seg bedre kapasitet ved å knytte til seg en NK i ILKO». «Mal for situasjonsrapportering (PBSII) gjøres kjent». «Bruke mal for situasjonsrapportering». «Bruke visuelle hjelpemidler for å styrke rapporteringen».


«Manglende vindusmelding ved oppmøte». Politihøgskolens sammendrag og

kommentarer:

Første enhet på stedet må gi en kort

beskrivelse av situasjonen: Hvor er du,

hva ser du og hva iverksetter du. Å

f.eks. kun melde” på stedet” eller”

situasjonen er uoversiktlig” gir liten

verdi til de som kommer etter.



3. Planlegging og risikovurdering (Hovedmålreferanse: 1, 2 og 3)

Utarbeide og formidle rammer for

planleggingen.

Bruke planverket.

Utarbeide planer for ulike

scenarioer og handlingsalternativ.

Utarbeide og gjennomføre

risikovurdering – herunder

dokumentasjon.

Mål-oppnåelse



«På vei til stedet hadde IL en plan på nødetatenes rekkefølge inn til sentralt skadested». «Mangel på informasjon om hendelsen gjorde at IL`s plan ble enkel: Lokalisere stedet, høy trussel, fremrykning i patrulje». «Politiet gikk rett i aksjon, altså unntak fra hovedregel. Dette grunnet IL' s prioritering av å redde liv. Dette kom tydelig fram av formidlet plan». «… hadde IL klare føringer for egne

mannskaper på hva som var hans plan/intensjon innledningsvis. Han var tidlig ute med risikovurderinger og gjorde det kjent for mannskapene hva som var faremomenter ved hendelse … og

informerte alle i BAPS om dette».


«… god på å planlegge for hvilke behov

han hadde frem i tid og ressurssatte oppgavene på en god måte». «IL hadde god oversikt grunnet hyppige status møter i ILKO. Det ble derfor grundig diskutert og planlagt i hvilken rekkefølge man skulle kunne evakuere, yte førstehjelp på stedet samt hvordan benytte seg av militær ressurs». «IL la også plan for videre arbeid på stedet, åstedsundersøkelser, og åstedet ble avsperret». «En god plan lagt av aksjonsleder (IP 1). I forkant av planen var det en god prosess med aktuelle aktører inkludert U05b». «Planen ble gjentatt og gjennomgått med U05a på stedet og med lokal IL Brann og Lokal IL helse før aksjonen».


kommentarer:

Tydelig og tidlig formidling av plan og

intensjon til mannskapene som skal i

innsats skaper trygghet rundt

oppdragsløsningen. Når det i tillegg

gjøres gode risikovurderinger og

resultatet av vurderingene formidles ut

så skaper det økt bevissthet rundt

utførelsen.

Hyppige statusmøter hvor info deles

mellom aktørene gir IL et godt grunnlag

for planlegging av innsatsen frem i tid.

«Planen for innsatsrekkefølge ble formidlet litt sent ut til brann og helse i BAPS». «Det ble ikke benyttet verneutstyr ut over lett vernevest i starten av første hendelse». «Aksjonsleder politi ble ikke utpekt». «… hadde ikke IL kapasitet til å planlegge

fremover. Han fikk store mengder informasjon og hadde mer enn nok med å

«Tidligere kontakt i BAPS». «Vurdering av bruk av verneutstyr skal gjøres før alle væpnede oppdrag». «Aksjonsleder bør utpekes og meldes på nett til operasjons-sentralen». «Gi utpekt aksjonsleder


holde oversikt over situasjonen i nåtid. Planlegging ble derfor ikke prioritert». «Hvis hendelsen defineres som PLIVO må rutinene for PLIVO følges. Dette gjelder blant annet soneinndeling og samvirke». «IL hadde god oversikt i ILKO, men det ble en utfordring med å holde tritt med hvor mange som ble evakuert og hvor de ble transportert». «Det tok tid før det ble opprettet kommunikasjon mellom politi, brann og helse i SAMV5».


kommentarer:

Det er avgjørende at IL knytter til seg

en NK og en AL slik at det gis rom for å

kunne planlegge innsatsen og sette ut

de ulike oppdragene på stedet. Jo mer

komplisert og uoversiktlig oppdraget er

jo større vil behovet være for struktur i

ILKO og delledere til å ta de ulike

oppgavene. Dette gjelder alle aktørene.

Kommunikasjonen mellom aktørene må

starte tidlig og iverksatte

planer/prosedyrer må følges.

klar intensjon for oppdraget slik at denne bedre kunne svare ut og beslutte hva som skulle skje på stedet». «Benyttet ikke skisse/kart for å skaffe oversikt». «Det var tydelig at IL Helse var alene og at dette gjorde situasjonen litt vanskelig med tanke på å holde seg oppdatert til enhver tid». «Innsatsleder må tilstrebe tidligere kontakt med samvirkeaktører i tildelt talegruppe. OPS må kvittere inn alle ressurser og gjenta oppdraget slik at ingen nødetater utsettes for unødig risiko».



4. Kommando og kontroll (Hovedmålreferanse: 1, 2 og 6)

Gi en intensjon for løsning av

oppdraget. Intensjonen skal

dokumenteres.


Avklare ledelsesforhold og

myndighet, og gi nødvendige

fullmakter.

Etablere kommunikasjons-

plattformer for å sikre effektiv

informasjonsflyt.

Mål-oppnåelse



«Overordnet ledelse og koordinering av sivile nødetater ble ivaretatt av IL». «… delegerte arbeidsoppgaver på en

tydelig måte. IL og NK fordelte oppgaver mellom seg på en veldig god måte». «… utpekte han med en gang en

aksjonsleder (IP 4). Han ga denne i oppdrag å lede aksjonen»

«Notoritet, klare beskjeder, god oppdatering fra alle og godt samvirke førte til et godt resultat». «Forvarets Sanitet forholdt seg til ILKO for tildeling av oppdrag med pasienttransport». Politihøgskolens sammendrag og

kommentarer:

Avklarte ledelsesforhold, god struktur

og notoritet er avgjørende for god

krisehåndtering, spesielt når hendelsen

blir kompleks.

«oppdraget var noe uklart og IL intensjon ble ikke gitt». «Hendelsen blir preget av noe usikkerhet og utfordringer med å ta beslutninger. Noe av årsaken ligger i at leders intensjon mangler og at ikke AL (IP 4) har fått et klart mandat». «Da aksjonsstyrken møtte i porten inn til militært område på havna ble de stående å vente på å få kontakt med nøkkelperson i Forsvaret».

«Gjenta oppdrag og intensjon for felles situasjonsforståelse». «Politiet (i dette tilfellet AL) må umiddelbart settes i kontakt med ansvarlig leder Forsvaret for oppdatering av


«AL (IP 3) var litt usikker på hva han kunne gjøre i forhold til Forsvaret. Hvem er leder og har det overordnede ansvaret»?

«… BT blitt gitt fullstendig KK over

aksjonen …» «Samtidig var det nevnt i

ordre at IL var øverste taktiske leder for aksjonen». «BT er gitt KK for aksjonen direkte fra Stab/PM og sin leder. Det er såfremt ikke IL som skal godkjenne denne planen. Allikevel er det sunt at IL er med i planleggingsprosessen og at rolleavklaringene blir ivaretatt». «Inntrykket var at samtlige Oslo enheter inkludert Helse og Brann var underlagt BT i aksjonen. Dette gjorde at IL ansvar for verden utenfor aksjonen og totalen ble uklar. Samvirket med lokal Helse og Brann ved aksjonen gikk da heller ikke knirkefritt». Politihøgskolens sammendrag og

kommentarer:

Intensjon gir retning. Hva er oppdraget,

hensikten og sluttilstanden? Ikke ta for

gitt at alle skjønner hva som må

vektlegges i oppdraget. Intensjonen

danner grunnlag for den planleggingen

de ulike del-lederne må gjøre.

Dellederne fra de ulike aktørene må

tidlig settes i kontakt med hverandre.

Her må sentralene bidra.

situasjonen og arbeidsfordeling». «AL må søke støtte hos IL dersom kommando/ kontroll er uklart». «AL og NK Områdeleder (HV) bør samlokalisere seg». «IL kan med fordel stå mer tydelig fram og forklare samvirke-aktørene hvordan strukturen i ILKO skal være, spesielt med tanke på å holde nærhet og gjennomføre jevnlige statusmøter». «AL og IL samlokalisert i ett ILKO. Aksjon er delordre i IL sin ordre. Opprettholde linje-struktur i mest mulig grad med OL og IL». «IL og AL må ha tydelig rolleavklaring for hvem som eier hva». «IL må ha ansvaret for koordineringen av Oslo Brann og Helse fordi samvirket med de lokale sivile etatene er viktig».


IL kan gi AL i oppdrag å planlegge for

en spesifikk aksjon sammen med NB og

andre men kan ikke gi ifra seg KK for

sitt oppdrag.

«Nødetatene ble fysisk hindret fra å komme inn på militært område». «Operasjonsleder ringte tidlig til FOH og forklarte situasjonen med krav om at politiet måtte slippe inn. Dette virket ikke å ha noen umiddelbar effekt». «Det ble ikke opprettet direkte kontakt mellom IL Forsvaret og ILKO, noe som gjorde det umulig å starte på arbeidet med å finne ut hva som faktisk hadde skjedd». Politihøgskolens sammendrag og

kommentarer:

Ledelsesforhold må avklares og

nødvendige fullmakter må gis slik at

krisen kan håndteres. Kanskje et av

øvelsens viktigste funn og det anbefales

iverksettelse av kompetansehevende

tiltak.

«Klargjøring av retningslinjer for ivaretakelse av innsatsledelse/ skadestedsledelse på militært område. (Fred, krise, krig)»

«IL Forsvaret må fysisk ta kontakt i ILKO i henhold til samvirkeprinsippet».



5. Samhandling (bistandsressurser/samvirkeaktører) (Hovedmålreferanse: 1 og 5)

Utarbeide og bruke aktørkart.

Avklare roller, samhandlingsrutiner

og kommandolinjer.

Samhandle med rådgivere/-

liaisoner for å bidra til å etablere

en felles situasjonsforståelse.

Sørge for tilrettelagte lokaliteter og

infrastruktur for rådgivere/-

liaisoner.

Mål-oppnåelse




«… god tilførsel på ressurser i begge

hendelsene». «… blir de tatt imot og

informert på en god måte». «… blir raskt

orientert, kommunikasjon avklares, de får konkret arbeidsoppgave og setter raskt i gang». «… IL med fordel kan be om en

situasjonsrapport fra den enkelte aktør». «… oppnår felles situasjonsforståelse gjennom tilfredsstillende situasjons-rapportering som visualiserer stedet og hendelsen». «IL var flink til å opprettholde en fast kjerne i ILKO. Klare tidsfrister ble gitt mellom møtene samt at møtene var effektive». Politihøgskolens sammendrag og

kommentarer:

Utdragene ovenfor taler for seg.

«Fordel å beholde en fra de ulike som liaison i ILKO».

«Det ble til tider benyttet etatsvise stammespråk og forkortelser». «IL må skaffe seg rom for å tenke og planlegge selv om presset fra de rundt er stort». «Valg av sted for ILKO påvirker samhandlingen fordi de blir stående i et knutepunkt». «I en så uvanlig og krevende hendelse er det ønskelig med bedre fasiliteter, høyere grad av egensikkerhet og bedre tilgang på blant annet kart/skisse». «… strukturert møtekultur …»

«Bruk av vester …»

«ILKO framsto til tider spredt. Dette førte til uro og ga dårlige vilkår for samvirke». «Mangelfull struktur for status-oppdateringer i ILKO».

«Alle aktører må bruke dagligspråk som alle forstår». «IL må skape struktur for arbeidet i ILKO». «Innarbeide struktur på statusmøter/ status-oppdateringer i ILKO». «Anbefaler at IL Helse


«Bruken av skisser kunne vært bedre for å skaffe seg oversikt om hvem som gjør hva». Politihøgskolens sammendrag og

kommentarer:

I utdragene ovenfor nevnes bl.a. ordet

“struktur”. En gjennomgående erfaring

fra øvelsene var at jo mer kompleks og

krevende hendelsen fremstod, jo større

var behovet for god struktur på møter

og samhandling i ILKO. For å

opprettholde god samhandling er det

avgjørende at de ulike etatenes

ledere/rådgivere/liaisoner holdes samlet

i ILKO. De kan med fordel ha med seg

lederstøtte som tar seg av samband og

utsetting av oppdrag/gjøremål.

og IL Brann har en NK i ILKO som kan ha fokus på samband og utsetting av oppdrag til sine mannskaper». «Holde aktørene i KO mest mulig sammen til enhver tid».

«IL Forsvaret møtte ikke i ILKO. I stedet ble det sendt to kontaktpersoner uten beslutningsmyndighet». «Det burde vært avklart samband el til forsvaret». Politihøgskolens sammendrag og

kommentarer:

Ovenfornevnte utdrag taler for seg.

«IL Forsvaret må møte i ILKO for å samvirke med øvrige nødetater». “MIL-POL TETRA. Evt. telefonnummer til liaison i ordre på OPS”

evalueringsrapport - fylkesmannen · det er avgjørende for læringsutbyttet fra øvelser at...

Documents