eventyrskogene i lillomarkai lillomarka - naturvernforbundet · 2011. 6. 12. · levelse. vi...

EventyrskogeneI Lillomarka

Eventyrskogenei Lillomarka

Marka på sitt besteMarka på sitt beste

2 Lillomarka www.noa.no

Denne brosjyren kan du bruke til å finne en eller flere av 11 ”poster” iLillomarka. Postene er ikke poster i orienteringssammenheng, menumerkede områder som illustrerer kjennetegnene for hva en eventyr-skog er. Veiviser finnes på utbrettkartet på side 16 og inne i brosjyrenfinner du beskrivelse av hver enkelt post. Tanken bak dette prosjektet erå få deg og flest mulig andre ut i Marka for å bli kjent med eventyr-skogene.

Hva er en eventyrskog? Det Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)kaller en eventyrskog er ganske enkelt en gammel skog med store opplevel-sesverdier, med mangfold i trærnes alder og skogens struktur både i breddenog høyden.

Lillomarka er et populært friluftsområde med flere eventyrskoger meduberørt gammel skog fra Sinober i nord, et flott kjerneområde langsSlengfehøgda til Trollvann i sør.

Flere av innsjøene er drikkevannskilder. Før kjøleskapets tid ble det skåret is meden issag på blant annet Breisjøen og Steinbruvann. Isen ble kjørt med hest ogslede ned til lagringsplasser. Der ble isblokkene stablet lagvis og dekket med ettykt lag med sagmugg.

Velkommentil EVENTYRSKOGENE

”Det er blant Oslos beste kvaliteterat naturen ligger tett inn på byen oger tilgjengelig for alle. Det gir natur-opplevelser for mange. Disse opple-velsene har også kommende genera-sjoner rett å oppleve, derfor er detviktig å lage gode rammer for hvor-dan marka skal forvaltes.”

Jens Stoltenberg,Akers Avis Groruddalen, 2007

Velkommen til eventyrskogene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2

Kom følg oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3

Lillomarka venter på deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3

Eventyrskog - de beste markaopplevelsene . . . . . . . . . . . .4

Kjennetegn for eventyrskog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5

Eventyrskogene i Lillomarka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8

“Poster” i Lillomarka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12

Oversiktskart med tegnforklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . .16

Forvaltningen av Oslomarka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18

NOAs marka-arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18

Innhold Eventyrskogenei Lillomarka

Utgiver:Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)Maridalsveien 120, 0461 OsloTelefon: 22 38 35 20 (man. og ons. 13–16)E-post: [email protected] www.noa.no

Ansvarlig redaktør: Gjermund AndersenRedaksjon: Helen Svensson

ISBN 978-82-90895-31-5Opplag: 2000

Takk til Sparebankstiftelsen DnB NOR somhar muliggjort denne brosjyren økonomisk.

Foto

: G

jerm

und

And

erse

n

NOA ønsker at fremtidige genera-sjoner skal lære seg verdien av hvasom finnes i skogen. Det er for-holdsvis lett å komme seg frem tilpostene, slik at også barnefamilierkan komme ut i skogen. Vi tror duvil få en fin opplevelse og en for-ståelse av hvor viktig det er å tavare på Oslomarkas siste eventyr-skoger.

Brosjyren blir trykket på resirkulert papir. Produktet du nå holder i hånden er dermed så miljøvennlig vi kan klare å lage det. Trykk: bk grafisk 2011

www.noa.no Lillomarka 3

Vi trodde vi visste hva skog var, mendet var før vi fikk øynene opp, før viså at all ”skog” ikke er skog, slik sko-gen framstår i vår bevissthet. Det erstor forskjell på skog, på skogen sliknaturen steller den, og slik vi men-nesker gjør. Det er stor forskjell påskogen slik vi stelte den før, og slik visteller den nå. Og på hvor velegnetulike skoger er til å vekke fantasienog gi gode stemninger og opple-velser.

Stort sett er skogene i ferd med å blikjedeligere og mindre varierte somfølge av mer industrielt skogbruk. Detblir mindre rom for fantasien. KunneAsbjørnsen greid å gå seg bort en

sommernatt på Krokskogen i vår tid?Ville Kittelsen funnet inspirasjon til sineeventyrtegninger? Hvor i Marka kan viennå søke skogmystikken og opple-velsen av eventyr? Hvor er de myke,grønne mosemattene, kronglefurueneog skjørtegrana, hvor er gammelsko-gen, ja hvor er i det hele tatt Markassiste eventyrskoger?

Det meste av de spennende skogenesom var i Marka før krigen, er forvand-let fra å være lysåpne, lettgåtte, varier-te og spennende skoger, til å bli et”håndgripelig og beregnelig industri-elt apparat, hvis produkter stadig for-bedres og forøkes.” Skogen er gjorttettere, alt dens rom er fylt opp medlike gamle, like store trær som hogges,plantes, ryddes, tynnes og hogges pånytt samtidig over store arealer.Resultatet etter 60 år med industri-skogbruk er at rundt 85% av skogen iMarka er omformet til ensaldrete, kje-delige og biologisk fattige ansamling-er av grantrær, av samme alder ogmed jevn innbyrdes avstand. NOA serat utviklingen fortsetter: 95% av allehogstene i Marka fører til enda merindustriskog.NOAs registrering av eventyrsko-gene er ment som et hjelpemiddelfor å finne fram til de gjenværendeuberørte og naturlige områdene iOslomarka, og for å bidra til enbevisstgjøring om naturkvalitetensbetydning for friluftsliv og naturopp-levelse. Vi ønsker å vise hvilke opple-velseskvaliteter skogen har og vekkelysten til å gå på oppdagerferd iOslomarka. I Marka er det noe forenhver: Her er ”nyheter” for de fles-te, både den erfarne Markatraveren,og for de som tar sine første turer iMarka. Barnefamilien finner områderinnen rimelig rekkevidde, mens mil-slukeren kan farte rundt i Markasindre.

...inn over dype, grønne mosematter, over koller med kronglefuru ogtiurmøkk på stien, under skjørtegraner og eldgamle osper bærer det,innover – i eventyrriket. Skogen veksler, langs myrkanten står kraggsko-gen tett, avbrutt av noen malmfuruer som tålte å ”bli våte på beina”.Nede i ei frodig li møter vi storskogen, kjempegraner som har funnet sittdrømmested.

Adkomst tilLillomarkaUtgangspunkt for turer i Lillomarkaer Solemskogen, Sandermosen,Movann. Nittedal, Isdammen,Badedammen, Ammerud, Skytta,Linderudkollen og Grefsenkollen.

lillomarkaventer på deg!Lillomarka er et forholdvis liteskogområde med stort mangfoldog mange naturgleder mellomGjøvikbanen og Riksvei 4 i Oslo ogAkershus fylke.Området er så lite at du kan gåigjennom det på en dagstur, ogsamtidig så stort at du kan gå påoppdagelsesferd i dagevis uten ågå lei. Blir du kjent med kjenneteg-nene på eventyrskog, og samtidiglærer deg å se forskjellene på even-tyrskogene og den moderne indus-triskogen, kan vi garantere deggode turer i Lillomarka.

kom følg oss...

OSLOMARKA

Sørmarka

Østmarka

Lillomarka

Romeriksåsene

Nordmarka

Krokskogen

Bærums-marka

Vestmarka

Kjekstad-marka

Foto

: Ru

nar

Jørg

ense

n

Det vi kaller en eventyrskog er et skogområde som har særlig høy opplevelsesverdi. Begrepet er subjektivt,avhengig av hvilke assosiasjoner vi har til ord som ”skog”, ”opplevelse” og ”eventyr”. Skal vi registrere områ-der med verdi for friluftslivet, må vi godta at følelser og identitet er viktige elementer for kvalitetsvurdering-en. Likevel tror vi det finnes elementer av felles forståelse, basert på den enkeltes opplevelser i Marka, og somen del av en felles kulturell forståelse av, eller oppfatning om friluftslivet og Marka. Vi tror at alle som opp-søker eventyrskogene vil være enige om at det er noe eget ved dem. De skiller seg gjerne tydelig ut fraomkringliggende områder fordi de har mye gammel skog og stor variasjon.

Når skogen blir gammel, blir den ofte mer åpen, og da slipper mer lys inn. Noen steder er det dannet åpninger utentrær, eller bare med små trær, andre steder står skogen stor og tykk. Sammen med variasjon i terrenget, som foreksempel søkk, små daler og kanskje en myr eller bekk, gir skogen et godt grunnlag for variasjon i den naturlige”romstørrelsen”. Dette kan kanskje sees på som kjernen av kjennetegnene på en eventyrskog. Noen steder kan duse langt inn i skogen, andre steder vekkes nysgjerrigheten av ting du bare kan ane bak et kratt.

Eventyrskog – De beste Markaopplevelsene


Foto

: Bj

ørn

Faaf

eng

1. GAMMEL, LITE PÅVIRKET SKOG(Grove trær, ”kjemper”,”majesteter”, ”gammelskog”)Det første kjennetegnet på en even-tyrskog er at den er en naturlig skogmed mange gamle trær. Alderen på skogen er lettest å se påbarken. Glatt bark betyr hurtig dia-metertilvekst (ungdom), mens grov,skorpete bark forteller om eldre trær.Størrelsen på et tre er ikke nødvendig-vis i samsvar med alderen. Et under-trykket tre med 15 cm diameter kanvære eldre enn et stort tre som harhatt fri bane og hurtig vekst.Selv om plantet ungskog virker grønnpå avstand, har det foregått enenorm forvandling fra den opprinne-lige skogen: Fra en skog med storvariasjon i størrelsen, avstandenmellom og utformingen av trærne, tilen ensformig, ensaldret planteskog.Trærne er like gamle, står i omtrent likinnbyrdes avstand og hogges før sko-gen rekker å få et visuelt særpreg ellerutvikle andre særlige opplevelsesver-dier. Derfor leter vi etter eldre skoger,som ikke tidligere er behandlet medflatehogst.

2. UBERØRT OG NATURLIG(”naturskog”, ”urskogpreget”,”opprinnelig”)Friluftsfolk ønsker at landskapet skalvære preget av natur. Uberørthet iskogen framstår som en dyp kontrasttil byen og det menneskeformedelandskapet. Elementene i et naturligmiljø opptrer gjerne som et harmo-nisk hele. Folks reaksjoner mot hogstog inngrep er et uttrykk for ønsketom å kunne få oppleve skognaturensmer uberørte eller naturlige preg. Kjennetegn på naturlig skog er blantannet en variert alderssammenset-ning, en del døde trær (stående ellerliggende, gadd eller læger), og riktlyng- og busksjikt.

3. VARIASJON OG MANGFOLD(Rikt/artsrikt, mangfoldighet av arter,sammensatt skog, flersjiktet og fleral-dret skog)Våre sanser tiltrekkes av kontraster iskogen og langs stien vi går på.

KJENNETEGN FOR EVENTYRSKOG

Kjennetegn for eventyrskog


GAMMEL, LITE PÅVIRKET SKOG

UBERØRT OG NATURLIG

Foto

: Ru

nar

Jørg

ense

nFo

to:

Jens

Gra

m

Variasjon i treslag, tetthet og trestør-relse bidrar sterkt til hvordan skogenoppleves, og hvordan skogen formerulike ”rom”. Mangfold i undervegeta-sjonen, topografi og landskap er ogsåviktig. Slik sett kan en ren granskogvære svært variert, dersom trærne erav ulik alder og størrelse.

4. VILT(”Bjønnelende”/”gaupelende”, bratt-lende, stupbratt, dramatisk, spen-nende, ”vilt”, vide utsyn, rundskue)Bratt og dramatisk terreng. Stup ograsmark. Ujevnt lende med dype søkkog bratte åser. Store spenn i berg-grunnen som skaper spenning. Påtoppen av brattlende er det ofte finutsikt.

5. ROMOPPLEVELSE(Lukkede skogrom, glenner, lysningeri skogen, tykninger, skogomkransedeåpninger (myrer og tjern) i skogen)Følelsen av å gå inn i skogen, å gåmellom trærne gir en viktig innfall-sport til opplevelsen. Når vi går på ensti, er vi inne i et ”rom”, med et gulvav jord og stein, barnåler, mose oglyng. Trær og busker utgjør vegger ogtak. Rommet veksler tydelig etterhvert som vi beveger oss i skogen. Detåpner og lukker seg for oss, og spen-ning oppstår når vi bare kan ane hvasom befinner seg bak neste sving.Noen stier går oppe på åser og ryggersom gir oss utsikt over landskapsrom-mene. Myrer og sjøer gir mulighet foroversyn, i tillegg til at lysforholdeneendres i forhold til skogen.Romfølelsen kan være i stor og litenskala, fra enorme landskapsrom tilrommet mellom to steiner. Også men-neskeskapte åpninger i skogen, somsetervoller, Markaplasser og små glen-ner i skogen kan være flotte opple-velser av rom.

6. SÆRPREG(”Makeløst”, enestående, sjeldent,stemningsskapende, drømmeaktig,avsides, bortgjemt)Har stedet eller området egenart?Finnes det elementer eller et totalinn-trykk som gjør at du med en gang kan



ROMOPPLEVELSE

SÆRPREG

Foto

: H

elen

Sve

nsso

nFo

to:

Hel

en S

vens

son

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

VILTVARIASJON OG MANGFOLD

Foto

: G

jerm

und

And

erse

n

se på et bilde, og uten snev av tvil si atdet er nettopp det området? Det kanvære bergknauser, storslagen utsikt,særegne trær, varder eller andre tingsom bare finnes der.

7. VANN OG VÅTMARKSOMRÅDER(Bekker, elver, vannsig, sjøer, vann,tjern, putter, fosser og stryk)Lyden fra surklende myrer og kluk-kende bekker. Vannfallet strømmer,fosser og bruser. Lenger ned risler bek-ken roligere gjennom skogen og van-net samles i tjern. Tjernet er et mål,både for vannet og for oss. Vi kommerdit gjennom skogen og vet plutselig atvi er fremme. Vannet har lyder og ska-per bilder. Det skaper rom og liv.

8. MINNER OM TIDLIGERETIDERS VIRKSOMHET(Kulturspor, kulturminner, ”historiskdybde”, markaplasser, hustufter, fløt-ningsanlegg, setre, hesteveier, dyre-graver, kølamiler …)Spor etter tidligere tiders virksomheter viktige innslag i vår opplevelse og ivår identifisering av eventyrskogen.Miljøelementer som er bærere av his-torie på det personlige plan (”mitttre” etc.) så vel som på det kollektiveplan (kulturminner etc.) gjør at vi følerfortiden tilstede i nåtiden, at vi er for-bundet med det forgangne gjennomnoe som forblir det samme gjennomalle forandringene.

9. FANTASIEGGENDE, SPENNENDEOG TROLSK(”Makeløst”, enestående, sjeldent,overraskende, uventet, merkelig,forbausende, stemningsskapende,drømmeaktig, ”Kittelsensk”, fredelig,avsides, bortgjemt, hemmelighets-fullt)Er det noe ved stedet som pirrer fanta-sien? Rare figurer, lukkede ”rom”,uoversiktlige kløfter osv. Særpregedetrær og trolske silhuetter av skog –”kronglefuruer” og ”skjørtegran”.Inspirert av eventyrillustrasjonenes bil-deverden; uorden, dunkelhet, veltedetrær, naturkreftenes virkning og tidenstann, gir bilder fra Marka fra før flate-hogstenes tid.



VANN OG VÅTMARKSOMRÅDER

MINNER OM TIDLIGERETIDERS VIRKSOMHET TROLSK

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

Foto

: H

elen

Sve

nsso

nFo

to:

Runa

r Jø

rgen

sen

All eventyrskog er naturlig variert,eldre skog som skiller seg ut fraomkringliggende yngre industri-skog. I Oslo-marka utgjør eventyr-skogen mellom 5 og 8 prosent.Det er disse områdene vi i NOA«jakter» på når vi registrerer skog.Kjerne-områdene er områder somskiller seg ut og er meget verdi-fulle og opplevelsesrike.

RØVERKOLLEN VED ROMSÅSOmrådet ligger vest for grusveien tilRøverkollen og vestover mot Stein-bruvann. Her er det meget variert ogspennende skog. Undervegeta-sjonen veksler mellom røsslyng, gressog blåbærlyng. Flere mosekledde urer,kløfter og skrenter skaper ekstra spen-nende og fantasieggende stemninger.Her er det ulike formasjoner i vegeta-sjonen i det bratte terrenget. Rotveltog mørke hulrom mellom mosekled-de steiner får deg til å føle at det ernoen som sitter å kikker på deg. Påsvaberget trives furua godt mensgrana dominerer i skråningen.

SØR FOR SINOBER, REVLIKOLLENPå østsiden ved Store Gryta midt iLillomarka er det flere urer og stup-bratte fjellvegger langs vannkanten.Videre innover langs Grytedalen vok-ser gammel skog. Området avgrensesmed ungskog og hogstfelt på østsidenav dalen. Det er et flott dalføre innoverlangs bekken som ender i Granberg-puttene. Nord for Griseputten finnes uberørtog naturlig gammel skog. Områdetstrekker seg opp mot Sinober medmange småvann og myrområder. Deter noen flatehogster vest for NordreLangevann og hyttebebyggelse øst fornordre Langevann og øst forGranberget. Granberget er 440 m.o.hog det er flott utsikt fra toppen.Revlikollen har et flott utsiktpunkt fratoppen. På østsiden stuper det vilt ogvakkert ned mot Revlitjern. Her finnerdu død ved i alle nedbrytningsstadier.Denne eventyrskogen byr på en skogmed stor variasjon og mangfold ivegetasjonen.Slengfehøgda med sine 415 m. o. h.

OMRÅDEBESKRIVELSER


EVENTYRSKOGENE i lillomarka

Foto

: H

elen

Sve

nsso

nFo

to:

Jens

Gra

m

RØVERKOLLEN

REVLIKOLLEN

OMRÅDEBESKRIVELSER


Foto

: H

elen

Sve

nsso

nFo

to:

Gje

rmun

d A

nder

sen

består av en skog med et meget vari-ert og spennende terreng. Her finnerdu bratte stup, slukter og spennendeskråninger. Det er urskogpregetgammel granskog i kjerneområdet.Små glenner der det har falt ned ettre gir mulighet for små trær til åvokse seg store. ”Slengfe” skriver segvisst nok fra Hadelandske skogsarbei-dere. Når de kjørte tømmer på dårligføre, sa de at ”no sleng og feng detover myrane”.

TROLLVANNEventyrskogen ved Trollvann deles ito av grusvei fra parkeringsplassenved Trollvannsstua. Området nordfor grusveien strekker seg mellom enumerket sti og lysløypa i et lettgåttog lysåpent terreng sørøst forLachmannsfjell. Skogen her er pregetav plukkhogst for ca 15 år siden. Detgår flere umerkede stier igjennomområdet. Avstanden mellom trærneer stor, og skaper små og store skog-rom. På kanten av skrenten er detutsikt mot Årvollåsen og Østmarka.Nordover er det utsikt motLinderudkollen og videre inn iLillomarka. På kollen er det furuasom trives best, mens grana domine-rer i skrenten mot øst. Flere stederfinnes det spennende kløfter, søkk ogstore steinblokker som det voksermose på. Østover ned den stupbrat-te skrenten er bakken dekket av bar-nåler og mose.Trollvann ligger innenfor lysløypa iøst, Grefsenkollen og Trollvanns-kollen i sørvest. Her er terrengetmeget variert og spennende ogfølelsen av å være langt inne i skogener til stede tiltross for at byen nare ernoen steinkast unna.

NORD FOR KASTESTEINENVED ÅRVOLLMellom lysløypa i øst og en bit avHadelandsveien finnes en liten, menvariert og spennende eventyrskog.På kollen er det furuskog og på ned-siden av fjellskrenten langs bekkenligger en gammel granskog med blå-bærlyng. Her er det stor variasjon ialder på trærne. Stor avstand mellom

UTSIKT TIL TROLLVANN

NORD FOR TROLLVANN

OMRÅDEBESKRIVELSER


Foto

: G

jerm

und

And

erse

n

trærne skaper små lukkede skogrom.Langs åssiden er det furua som domi-nerer, men det finnes også gran ogløvtrær som bjørk. De glattskurtesvaberg er dekket av lyng, lav og

mose. Store steinblokker og fjell-knauser gir et variert og flott terreng.Mot øst stuper det vilt og vakkertned mot bekken med mosekleddeskrenter og urer. Den gamle gransko-

gen gir ly for vær og vind. Langs bek-ken går en merket sti. Følg gjernestien i sin helhet.

NORD FOR KASTESTEINEN VED ÅRVOLLEN

LUSEVASAENVåren 2008 er barskogområdetSlattumrøa i Nittedal ute på høringfor verneforslag. Formålet mednaturreservatet var å bevare et størreområde med gjenværende gammel-skog med dets biologiske mangfold iform av naturtyper, økosystemer ogarter.Slattumsrøa er en langstrakt furukol-le med stor avstand mellom trærne.Her finner vi for det meste furu, menogså gran, rogn og bjørk. Under-vegetasjonen består av røsslyng ogbærlyng med innslag av død ved.Terrenget er ganske flatt med sprek-ker og knauser som gir et naturlig ogspennende preg. Det er utsikt motRøverkollen. Nord for Lusevasaen finnes det ensærpregete kløft. Skogen rundtLusevasaen er blandiningsskog avgran, furu og innslag av løvtrær. Påøstsiden er det ett myrparti medutsikt til et fjell som stuper bratt nedi vannet. I området mellom Bjektjernog Lusevasaen er det gammel skogmed frodig bærlyng og død ved ialle nedbrytningstadier. Bekken flyterstille fra Bleiktjern før den drenererseg igjennom et markert søkk vedLusevasaen. Her finner du en god dellautrær som alm, ung ask og hassel.

NORD FOR LILLOSETEROmrådet ligger mellom SøndreLangevann i vest, Lilloseter i sør, enkraftledning i øst og Kjulstjern i nord.Flott gammel skog ved SøndreLangevann med mange rastemulig-heter. Kollen på østsiden av vannethar flere spennende stup ned motvannet. Området avgrenses avhogstfelt nord for Søndre Lange-vann. Ellers finnes det mange lang-strakte myrer og våtmarksområdersom gir flotte landskapsrom.Terrenget er ellers ganske flatt, medkløfter og slukter i nord - sør retning.Her vokser det blandningskog avgran, furu og løvtrær som bjørk ogrogn. Det finnes også noen hytter iområdet. Ved Kjulstjern er det mulig-het for å bade.

OMRÅDEBESKRIVELSER


Foto

: H

elen

Sve

nsso

nFo

to:

Hel

en S

vens

son

NORD FOR LILLOSETER

LUSEVASAEN

POSTER


Nedenfor får du beskrivelsen av 11 «poster» eller spesielle steder der vi (NOA) mener eventyrskogenfremstår ekstra tydelig. Lukk opp sinn og sanser og la stedene tale til deg. Oppsøk dem gjerne i ulikt vær,tider på døgnet og forskjellige årstider. Selv om stedene er de samme, kan du få veldig forskjellige opple-velser fra gang til gang. God tur!

Et lite vakkert skogstjern nordøst for Lusevasaen. Dette er et uberørt og naturligsted. Landskapet åpner seg og vi får utsikt og oversyn. Skogomkranset skogrommed flere rastemuligheter på sørenden. Nordenden er et myrområde.

”POSTER” I LILLOMARKA

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

POST 1

Bortgjemte Bleiktjern

Foto

: Bj

ørn

Faaf

eng

POST 2

Utsikt ved Lusevasaen På furukollen stuper terrenget vilt og vakkert ned i Lusevasaen. Her har du etvidt utsyn mot kulturlandskapet i nord og flott utsikt ned mot vannet ogvidere inn i Østmarka. Det er variasjon og mangfold i vegetasjonen.

POST 1

POST 2


POSTER

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

Under høye grantrær finnes en spennende og stemningsfull dal. Ur medmosegrodde steiner gir rom for fantasien. Hva er det som ligger understeinene og kikker på deg?

Foto

: H

elen

Sve

nsso

nFo

to:

Hel

en S

vens

son

POST 4

Trollskap i Røverkollen

POST 3

Furukolle på Slattumsrøa

Dette er et særegent sted. Tørrlagt bekkedal på nedsiden av Trollvann. Stupbrattfjellside med rasmark på motsatt side av stien. Langs stien vokser det noenkjemper av gran. Her og der finner vi også noen varmekjære løvtrær.

POST 5

Trolldal

Langs en umerket sti over den langstrakte furukollen ser du at granadominerer i sprekkdaler og søkk, mens furua trives best på koller og svaberg.Flott utsikt mot Røverkollen.

POST 3

POST 4

POST 5


POSTER

Langt inne i skogen samles vannet til en pytt på sørenden av en liten myr.Vannet flyter stille ned mot større vann. Langs bekken ligger skogen dyp ogstille. Noen steder hører du at bekken sildrer mellom steiner og fall.

Rasmark langs vannkanten ved Store Gryta gir stedet særpreg. Terrenget ervilt med stupbratte fjellskrenter som faller rett ned i vannet. Vannet er et stortlandskapsrom.

Ryggen som er plukkhogd har stor variasjon i type og alder på trær. Det erutsikt mellom trærne mot Østmarka og Årvollåsen. Avstanden mellomtrærne skaper romfølelse.

POST 7

Vill ur ved Store Gryta

POST 6

Plukkhogd rygg

POST 8

Den bortgjemte myra vedSlengfehøgda

Foto

: Je

ns G

ram

Foto

: H

elen

Sve

nsso

nFo

to:

Hel

en S

vens

son

POST 6

POST 7

POST 8


POSTER

I det vi kommer inn i eventyrskogen mellom grove grantrær med storavstand mellom trærne, finner du et vått søkk. Vannet surkler rundt deg hvisdu begir deg ut i myra. Fra det trange søkket åpner landskapet seg i en litenmyr. Stedet har særpreg, er vilt og gir romfølelse.

Rudsputten ligger ikke langt fra stien. Sørenden er et myrområde som fort-setter videre i et trangt og vilt søkk. Østover ligger det en flott blandning-skog på en fjellknaus. Her åpner landskapet seg og gir oversyn.

POST 9

Vakkert søkk sør for Sinober

POST 10

Rudsputten nord for Lilloseter

Foto

: H

elen

Sve

nsso

nFo

to:

Hel

en S

vens

son

En liten bortgjemt myr ligger mellom to koller sørøst for Granbergputtene.Skogen rundt er gammel og variert. Myra er et lite skogrom. Det åpnerommet gir oversikt og romfølelse.

POST 11

Skogomkranset myr

Foto

: G

jerm

und

And

erse

n

POST 9

POST 10

POST 11

Poster

Kraftlinjer

T-bane/jernbane

Kurver

Markagrensa

Vann

Myr

Bekker

NOAs eventyrskoger

Vernede områder


Adkomst til LillomarkaLettest adkomst til eventyrskogen sør for Sinober er parkeringsplassen vedSørskogen eller å ta toget til Snippen for å gå ned til Solemskogen. Fra vei tilLilloseter kan en komme lett til kjerneområdet i Slengfehøgda og eventryskognord for Lilloseter. Lettest adkomst til eventyrskog ved Trollvann erparkeringsplassen ved Trollvannshytta. Parkeringsplassen ved Badedammengir lettest adkomst til Røverkollen og området rundt Lusevasaen. For merinformasjon om rutetider se www.trafikanten.no

Vi oppfordrer deg til å se nøyere på skogene du passerer på turene dine. Hvaliker du? Ser du mye av det vi presenterer for deg i denne brosjyren, eller erdet ensaldret ungskog eller kratt som møter deg? Det kan være lurt å ta medseg et kompass for å finne riktig retning. Dugelig niste gjør at du ikkebehøver å dra hjem så kjapt hvis du blir bergtatt! Husk at skogen er sårbar ogta med deg alt søppel hjem igjen. Vi anbefaler godt skotøy da det kan værefuktige partier på turen. God tur!

LILLOMARKA

OVERSIKTSKART

Snippen

N. Langevann

Post 9

Post 10Post 11

Post 7

Post 1

Post 2Post 3

Post 4

Post 5

Post 6

Post 8

S. Langevann

Bleiktjern

Romstjern

Steinbruvann

Alunsjøen

Trollvann Årvollåsen

Breisjøen

Store Gryta

Griseputten

Slengfehøgda

Aurevann

Kjulstjern

Lilloseter

Maridalsvannet

Solemskogen Røverkollen

Revlikollen

Skytta

Sinober

Sandermosen

km


Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

En rekke lover styrer forvaltningen av Oslomarka som friluftsområde.Dette er blant de viktigste:• Markaloven (ML) vedtatt i 2009• Plan- og Bygningsloven (PBL) vedtatt i 2008• Skogbruksloven (SL) vedtatt i 2005• Naturmangfoldloven (NMFL) vedtatt i 2009• Miljøinformasjonsloven (MIL) vedtatt i 2003• Lov om kulturminner (KUL) vedtatt i 1978Markaloven fastsetter Markas grenser og sikrer området mot utbygging. Lovenhar hjemmel for å verne områder med spesielt store opplevelsesverdier – even-tyrskogene. Friluftsliv, naturopplevelse og idrett er lovens hovedformål. Lovenskal sikre mot uønskede tiltak i Marka.En rekke tiltak er ønsket innenfor Markaloven, som for eksempel serveringsste-der, bevaring av plasser og setre. For slike tiltak, som er i tråd med ML, må selveden konkrete planleggingen foregå etter Plan- og bygningsloven. Kommunenelager arealplaner, og de som skal utføre tiltak må søke godkjenning etter PBL,etter at forholdene er vurdert etter ML.En type tiltak omfattes ikke direkte av Markaloven. Skogbruket, som er denenkeltaktiviteten som påvirker opplevelseskvaliteten mest, er holdt utenfor, ogreguleres etter skogbrukets egen næringslovgivning. Det finnes en egen for-skrift for skogbruk i Marka. Til tross for at skogbruket har vært underlagt egneregler i mer enn 30 år, er det drevet et mye hardere skogbruk i Oslomarka enni resten av landet.For å verne områder mot skogbruk har man fire muligheter, avhengig av hvil-ke verdier som skal beskyttes og hvor sterkt de skal vernes. I PBL har man mulig-het for å verne områder etter kommunale vedtak. Ulempen med denne hjem-melen er at den sjelden benyttes (grunnet motstand fra toneangivende krefteri kommunene) og at vernet er svakt – det kan oppheves av neste kommunesty-re. KUL, NML og ML gir et sterkere og mer varig vern for hhv. kulturminner og– landskap, naturverdier og for friluftsliv og naturopplevelse.

Naturmangfoldloven har hjemmel for å se prinsipielt på forvaltningsavgjørelser:Prinsippet om at alle avgjørelser skal baseres på kunnskap om tiltakets konse-kvenser. Loven vurderer summen av inngrep – ikke bare det konkrete, forelig-gende tiltaket. Dersom det er tvil, skal tvilen komme naturen til gode. Dette eret viktig prinsipp i naturforvaltningen som naturvernet har etterspurt lenge. Någjenstår det å ta mulighetene i bruk!Alle Markavenner bør kjenne til Miljøinformasjonsloven, som gir oss alle en retttil innsyn i forhold og planer som berører natur og miljø, både hos offentligeinstanser og hos bedrifter. I tillegg gir loven oss rett til medvirkning i forvalt-ningen som kan være viktig for å bremse uheldige inngrep i verneverdig skog.

FORVALTNINGEN AV OSLOMARKA

NOAsMarkaArbeid

I tillegg til å registrere og sikreMarkas siste eventyrskoger, jobberMarkagruppa i NOA særlig medMarkas opplevelsesverdier, skog-bruket og bevaring av natur- ogkulturverdier. NOA har framfornoen stått på barrikadene for å fåvernet områder i Marka etternaturvernloven, og for å få en lov-hjemmel for områdevern av hen-syn til friluftsliv.

NOAsaktivitetsgrupper

MarkagruppaSamferdsel

SkogvokterneTregruppa

Frønsvollen(NOAs markasenter)

Lokallag i Oslo-området er OsloNord, Oslo Vest og ØstkantenNaturvernforbund.

lillomarkas

VennerLillomarkas venner er en interesse-forening som blant annet arbeidermed å verne om Lillomarkas gren-ser, holder oppsyn med at skog-bruksforskriftene for Oslomarkablir overholdt og arbeider for at fri-luftsinteressene skal være et selv-stendig vernekriterium.

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

Fors

ideb

ilde:

Run

ar Jø

rgen

sen

For mer informasjon se:www.noa.no

www.oslomarka.nowww.lillomarkasvenner.no

eventyrskogene i lillomarkai lillomarka - naturvernforbundet · 2011. 6. 12. · levelse. vi...

Documents