Medlemsblad for Nysgjerrigper, 4 – 2007. 14. årgangMedlemsblad for Nysgjerrigper, 4 – 2007. 14. årgang

Himmelens øyne

Everglades – et truet paradis

Les mer om mammuter, permafrost og eldgammelt DNA i artik-kelen «Skatten i jorda» på nysgjerrigper.no eller i Nysgjerrigper 2/04. Les også om permafrost på side 18 og 19 i denne utgaven.

hei nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang2

Juri Khudij var på jakt da han så noe som stakk ut av snølaget og opp av jorda. Det han først trodde var et dødt reins­dyr, var en liten mammut. En mammut som kanskje har vært død i 40 000 år! Vitenskapsfolkene som kom til stedet, gjorde store øyne. De sørget for å frakte mammuten til nærmeste by og fikk den trygt plassert i en spesiell fryseboks.

Baby-mammutForskerne har fun­net ut at mammuten er en hunn, og at den døde da den bare var seks måneder gammel. Likevel veide den 50 kilo og var 130 cm lang. Mammuten er gitt navnet Ljuba, opp­kalt etter Juris kone. Ljubas øynene og hud er intakt, og en del av pelsen er bevart. Halen og øret er spist av rovdyr. Det er permafrosten som har bevart dyret så lenge. Der det er perma frost, har det vært minus­grader i jorda i uminnelige tider.

Genetisk kartForskerne har god grunn til å juble. Å finne en perfekt bevart mammut har bare skjedd én gang tidligere. Ljuba gir forskerne mulighet til å lage et genetisk kart over arten som har vært utdødd siden siste istid for mange tusen år siden. Ljuba kan også gi kunnskap om klimaendringer som kan ha utryddet mammuten.

Ljuba-jubel Tidligere i år gjorde en jeger et

sensasjonelt funn nord i Sibir i

Russland. Han fant en mammut

som har vært død i 40 000 år!

TEKST: TERJE STENSTAD

Baby-mammuten Ljuba ble funnet i Sibir i år. Mammuten er et slags hårete elefantdyr som levde i polar-områdene for svært lenge siden. FOTO: REUTERS/SCANPIX

Hei! Denne gangen tar vi deg med til Florida i USA, nærmere bestemt nasjonalparken Everglades, som er en del av verdensarven. UNESCOs liste over verdensarven omfatter steder som er uerstattelige og derfor viktige for hele menneskeheten. Et annet sted i Florida har vi støtt på et av de eldste dyrene som lever på jorda i dag – dolkhalekrabben. Denne raringen levde i havet nesten 200 millioner år før dinosaurene satte sine føtter på kloden.

Du har kanskje hørt om verdens første kunstige satellitt, Sputnik 1? Satellitten ble sendt opp i 1957. De siste 50 årene har vi sendt opp mer enn 4000 satellitter fra jorda. Satel-litter brukes til mange formål –

også forskning, selvfølgelig. Du kan lese mer om satellitter i artikkelen «Himmelens øyne».

Er klassen allerede i gang med et forsk ningsprosjekt til Årets Nysgjer-rigper 2008? Hvis ikke, er det bare å sette i gang.

Trenger dere støtte til forsk ningen, kan dere søke om penger fra Nysgjer-rigperfondet innen 15. februar 2008. Informasjon om konkurransen finner dere på nysgjerrigper.no.

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

Innhold

MedlemskapFor enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsen-ding får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigper-bladet fire ganger årlig. Husk under-skrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster:1–30 blader: 100 kr31–60 blader: 200 kr61–90 blader: 300 kr91–120 blader: 400 kr

Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no

Navn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnummer: . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylke . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fødselsdato og -år: . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Medlems/lærers e-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nys

gjer

rigpe

r, N

orge

s fo

rskn

ings

råd,

P

ostb

oks

270

0 S

t. H

ansh

auge

n, 0

131

Osl

ow

ww

.nys

gjer

rigpe

r.no

Nysgjerrigper er Norges forsknings-råds tilbud til alle elever og lærere i 1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere.

Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd

Redaktør: Marianne Løken

Redaksjon: Terje Stenstad www.stenstad.no

Design og illustrasjon: www.melkeveien.no

Trykk: Aktietrykkeriet

Opplag: 85 000

Nynorsk oversettelse: Trond Rødvik

Språkkonsulent: Aud Søyland

Adresse: Nysgjerrigper, Norges forsk ningsråd,Postboks 2700 - St. Hanshaugen, 0131 Oslo

Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55

Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00

Telefaks: 22 03 70 01

Internett: www.nysgjerrigper.no

E-post: nys@forskningsradet.no

ISSN: 0808-2073

Forsidebilde: Satellitten MetOp under bygging. MetOp gir fantastiske bil-der av værsituasjonen i Europa, og spesielt i Norge. FOTO: ESA/EADS

ASTRIUm/C. méRIAUX

Ljuba-jubel ................................................................................................. 2Om: Mammut, permafrost, arkeologi, DNA, Sibir

Et truet naturparadis ................................................................................ 4Om: Everglades, nasjonalpark, verdensarv, USA, dyr, planter

Forskerfabrikken: Geologiske overraskelser ......................................... 8Om: Geologi, meteoritt, mantel, jordklode, eksperimentering, aktiviteter

Bølgekraft fra flytende egg ..................................................................... 10Om: Buldra, bølgekraft, elektrisitet, teknologi, hav

Havets skrekk og inuittenes hemmelighet ............................................ 12Om: C-vitaminer, urfolk, skjørbuk, eventyrere

Møte med ein fortidsskapning ............................................................... 15Om: Dolkhalekrabbe, trilobitt, bioteknologi, medisin, Nobel-pris

Polaråret: Rovdyr på tundraen ............................................................... 18Om: Tundra, permafrost, nordlige halvkule, rovdyr, polarforskning

Himmelens øyne ..................................................................................... 20Om: Satellitter, romforskning, værmelding, miljøovervåkning

Årets Nysgjerrigper 2008 ....................................................................... 24Om: Barnas forskningskonkurranse

Quiz / Sudoku ........................................................................................... 26

Matematiske utfordringar ....................................................................... 27

Kryssord / nysgjerrigper.no ............................................................... 28

Nysgjerrignøtta / Løsninger ................................................................... 29

Rundt omkring .......................................................................................... 30Om: Steinspising, lava, vulkaner, fruktflue, kanel, sukker, edderkopp, monsternett, tyggegummi, miljøvennlig tyggis

3innholdnysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

Vi har tatt av fra hovedveien Tamiami Trail, som strekker seg fra øst til vest i delstaten Florida, og kjørt inn på en smal grusvei. Langs veien renner en smal og grunn elv, og det er langs elvebredden vi får øye på alligatorene. Først en, så enda en, og raskt har vi mistet tellingen. For her er det flere hundre alligatorer som koser seg i solskinnet denne varme vinterdagen. Noen flyter som svære tømmer­

stokker nedover elva. Det er ikke så lett å få øye på dem, for det er bare øynene og de små pyramideformede delene av ryggtavla som stikker opp av vannet.

Unikt dyreliv Vi er på besøk i de enorme våt­markene Everglades sør i Florida. I Everglades er det et dyre­ og planteliv det ikke finnes maken til noe annet sted i verden. Våtmar­kene tilhører Floridas indianere – og dyrene og plantene som lever og vokser her. Everglades er dekket av høyt gress, trær og sump. Små kanaler og elver siver sakte fra nord i Florida og brer seg ut som grener som til slutt ender i havet. Ikke et eneste sted av den gigantiske nasjo­nalparken er mer enn 2,40 meter over havnivå.

Et truet naturparadisDer! Og der! Og der, og der! De er plutselig overalt – fra søte små til skummelt store alliga torer. Vi er verken i en dyrehage eller i Afrika, men bare en liten times kjøring fra flyplassen i millionbyen Miami, sør i USA.

TEKST OG FOTO: TERJE STENSTAD

4 et truet paradis nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

Truet nasjonalpark Sør­Florida har et sub­tropisk klima med regn som eneste vann­kilde. Det er varmt hele året. Både mennesker og dyr i regionen tørster etter de samme vannkildene. Halvparten av det opprinnelige Everglades er allerede spist opp av landbruksområder, og det som er igjen, er beskyttet som nasjonal­park og som del av verdensarven. Men vannmangelen og avsig av giftige stoffer fra landbruk og industri truer dyre­ og plantelivet i Everglades.

Ville og uredde dyrDet er få bilveier i Everglades. Man må derfor ta seg fram i luftbåter. En luftbåt har motoren festet over båtripen, slik at motorbladene ikke skal skade dyrelivet i de grunne kanalene. I Everglades lever dyrene i naturlige omgivelser og kan bevege seg og leve slik de ønsker. De er ville, men ganske uredde for mennesker. Her må man derfor respektere dyrene uten å komme

Et truet naturparadis

Forts. neste side

nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang et truet paradis 5

for tett på dem. Hvis et dyr foran­drer oppførselen sin når du nærmer deg, er du kommet for nær.

Panserkledde kjemperAlligatorene fascinerer mest. En voksen alligator har kraftige kjever, sterke tenner og en hjerne på størrelse med en valnøtt. Den amerikanske alligatoren kan bli 4,5 meter lang. Alligatoren er et

6 et truet paradis nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

krypdyr, det vil si et vekselvarmt virveldyr med panserkledd hud. Den handler på instinkt og vurde­rer andre skapninger som potensi­elle trusler eller byttedyr. Den kan se dorsk ut, men kan være svært kvikk. Hold dere derfor minst fire meter unna, er beskjeden vi får! Hvert år blir noen angrepet, men de fleste er folk som har prøvd å mate dyrene.

NaturparadisEverglades er et paradis for fugle­tittere. Her fins alt fra nærgående pelikaner til storker og ulike hegre­fugler. I de tette mangroveskogene lever vaskebjørner, villgriser, slanger og pantere, og her vokser giftige planter. I tillegg til alligatorene og enkelte krokodiller kan man støte på svære sjøkuer i de grunne elvene. Vi støtte på alt unntatt panteren.

Vaskebjørn

nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang et truet paradis 7

ved Hanne S. Finstad

Geologiske overraskelserDet er vanskelig å forestille seg på forhånd hvilke enorme krefter som finnes i naturen. Det er lett å bli

overrasket når noen blir rammet av jordskred, jordskjelv eller lignende naturkatastrofer. Forandringene

vi opplever i dag, er allikevel ingenting mot forandringene jorda har vært igjennom i tidligere tider.

Aller verst var det da jorda ble dannet for 4,6 milliarder år siden. Da var planeten vår en rødglødende

kule som ustanselig ble bombardert av meteoritter. Det mange ikke vet, er at minst 10 tonn

meteoritter fortsatt treffer jorda hvert eneste døgn. Grunnen til at vi ikke merker dem, er at de

er mikroskopiske. Nå kan du se dem med egne øyne!

Mikro-meteoritterSlik gjør du

Kutt tre hull i pappkruset øverst rett under drikkekanten, med like stor avstand mellom hullene.

Træ hyssingbiter inn i hullene og fest dem med en knute på over­siden. Fest disse tre endene sammen over åpningen på glasset og fest en lang tråd til dem slik at du kan gå og la pappkruset sveve rett over bakken mens du holder i hyssingen.

Legg magneten inni kruset og gå utendørs.

4 La kruset sveve circa 1 cm over et område hvor det er asfalt. Du vil nok høre små smell når magnetisk støv fester seg på undersiden av kruset.

5 Gå innendørs og hold kruset over et hvitt ark før du tar magneten ut av kruset, slik at det som er festet på undersiden, faller ned på arket.

6 Stryk litt lim på et objektglass og trykk siden med lim ned på støvet du har samlet. Alternativt kan du bruke limet på en notatlapp (Post­It).

7 Studer støvet som har festet seg i limet, i et mikroskop eller en stereolupe. Du ser best med overlys. Du vil se mange småstein med uregelmessige former, men innimellom vil du også se noen helt runde, jevne og vakre metal­liske kuler. Det er mikrometeo­ritter. De ble ekstremt varme da de kom inn i atmosfæren slik at de smeltet. Deretter stivnet de i kuleformede eller svakt dråpe­formede partikler.

1

2

3

En meget sterk magnet, gjerne en neodym-magnet (hold den i så fall langt unna datamaskiner og bankkort)

Limstift

Et hvitt ark eller tørkepapir

Et pappkrus

Syl

Hyssing

Objektglass til mikroskop eller notatark med lim

Mikroskop eller stereolupe (de fleste skoler har det)

8 forskerfabrikken: geologiske overraskelser nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

For circa 4,4 milliarder år siden kjølte jorda seg ned, og det ytterste laget stivnet og dannet laget som vi kaller jordskorpa. Alt land og hav på jorda ligger på jordskorpa. Under skorpa er det et lag av varm tyktflytende stein som kalles for mantelen, og helt innerst er jordas kjerne. Varmen som strømmer ut fra jordas indre, sørger for at mantelen er i bevegelse. Disse beve­gelsene har ført til at jordskorpa ikke er en sammenhengende skorpe, men har sprekker. Derfor er jordskorpa delt opp i større og mindre områder som vi kaller for plater. Hvorfor mantelen kommer i bevegelse når den varmes opp innenfra, kan du studere i en kjele.

Slik gjør du

1 Hell matoljen i kjelen/beholderen slik at du får et lag med olje som er minst 3 cm høyt.

2 Drypp noen dråper konditorfarge oppi. Den hjelper deg til å spore oljens bevegelser.

3 Varm opp og følg med på hva som skjer.På samme måte som massen i mantelen beveger seg opp og ned, vil olje som varmes opp i en kjele, bevege seg opp og ned. Oljen som er nederst mot plata, vil utvide seg på grunn av varmen og stige opp. Der blir den nedkjølt, trekker seg sammen og får større tetthet. Dermed synker den til bunns igjen. Slike strøm­ninger kalles konveksjonsstrømninger.

Rotasjoner i mantelen

PlatebevegelserFordi jordskorpa har sprekker, består den av plater. Helt fra urtiden og fram til i dag har slike plater beveget seg fra hverandre og krasjet sammen mange ganger. Det landområdet vi i dag kaller Norge, har derfor vært plassert på helt andre områder av jorda i tidligere tider. I dag består jordkloden av ni store og en rekke mindre plater. Som oftest beveger de seg ikke mer enn neglene dine vokser i løpet av ett år, dvs. noen få cm. Allikevel, i løpet av millioner av år vil bevegelsene by på store forandringer. Norge ligger på den eurasiske plata hvor også hele Europa og mesteparten av Asia hører hjemme. Midt i Atlanter­havet grenser denne plata mot den amerikanske plata. De to platene er i kontakt med hverandre langs den Midtatlantiske ryggen. Platebevegelser fører til mange voldsomme naturfeno­mener som man kan forstå bedre ved å leke litt med flatbrød.

Slik gjør du

1 Flatbrødet forestiller jordplater. Matpapir som det er smurt peanøtt ­smør eller margarin oppå, forestiller mantelen. Alle eksperimenter gjøres oppå den.

2 Press to flatbrød mot hverandre og la det ene gli under det andre. Når dette skjer mellom to jordplater, blir den underste plata utsatt for et enormt trykk, den blir veldig varm og vil smelte. Smeltet jordplate kalles magma, og under trykk vil magmaen sprute opp som lava.

3 Fukt den ene enden på et flatbrød forsiktig og press den mot et annet flatbrød på «mantelen». Det våte flatbrødet vil folde seg opp. På liknende måte har fjell­kjeder blitt dannet på jorda når to plater kolliderer med hverandre.

4 Legg to nye flatbrød ved siden av hverandre og gni dem langs hver­andre. Som du kanskje kjenner, skrubber og lugger de mot hver­andre. Når slikt skjer mellom jordplater, blir det jordskjelv.

8 Søk gjerne etter bilder av mikro­meteoritter på Internett og sam­menlikn med dem du har funnet.

9 Kan du finne steder som er mer

egnet for å finne mikrometeoritter, for eksempel oppi en takrenne?

En kokeplate eller et gassbluss

Bruker du gassbluss, trenger du et stativ til å sette glasset på

En kjele/eventuelt et gjennomsiktig begerglass som tåler varme

3–5 desiliter matolje

Konditorfarge

Margarin eller peanøttsmør

Matpapir

Flatbrød

nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang forskerfabrikken: geologiske overraskelser 9

En ny type flytende bølge-

kraftverk drives av kjempestore

flytende egg. Om et par år

håper et norsk firma at de flyter

i havet utenfor Storbritannia.

TEKST: mAGNUS HOLm

Buldra ser ut som en olje plattform i miniatyr, men er et lite kraftverk. Den henter energi fra bølgene. FOTO: KåRE BREKKE DAHL/FOBOX AS

bølgekraft fra flytende egg10 nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

For to år siden kunne nysgjerrige nordmenn se en snodig plattform bli slept til havs. Plattformen het Buldra, og på avstand så den ut som en liten oljeplattform. Egentlig var det noe helt annet. Mens oljeplattformer borer i havbunnen etter olje, skulle Buldra hente energi fra bølgene.

Bølgende bevegelserI 2004 var skipsreder Fred Olsen redd for at forurensning fra kull og olje førte til klimaendringer. En ny norsk energikilde ville være bra for både Norge og miljøet. På en tur i Skottland ble han stående og se utover bølgene.

Han tenkte at det måtte gå an å bruke energien i bølgene til å lage elektrisk strøm. Det tok flere år før han fant ut hvordan han skulle bruke kraften i bølgene. Ideen fikk han under en ferie på Kanariøyene. Her la han noen tomme oljefat på vannet for å under­søke hvordan de bevegde seg i bølgene. Denne bevegelsen tenkte Olsen det måtte være mulig å utnytte.

Flytende eggVel hjemme i Norge begynte Olsen å jobbe med ideen om et flytende bølge­kraftverk. Inne i Buldra­plattformen er det ikke oljefat, men kjempestore plastegg. De flyter i vannskorpa og beveger seg opp og ned på bølgene. Hvert av eggene er koblet til en stang som igjen er koblet til en motor. Når eggene beveger seg, går motoren rundt. Motoren driver generatorer som lager elektrisk strøm.

Mange fordelerBuldra ble bygd for å teste om det var en god idé å lage strøm på denne måten. To år senere ser det ut til at ideen var mer enn god nok. Tore Gulli er prosjektleder i firmaet Fobox som bygde Buldra. Han kan fortelle at det er mange fordeler med denne typen bølgekraftverk.

– Alle bølgekraftverk sliter med å tåle veldig store bølger, forklarer han.

Dessuten er mange bølgekraftverk veldig dyre å bygge. Da er det dumt hvis de blir slått i stykker av bølgene under den første vinterstormen. Mens mange bølgekraftverk står på land og blir truffet av bølge etter bølge, flyter Buldra oppå bølgene. Da får den ikke

så mye juling. Dessuten er plattformer av denne typen bygd av glassfiber, som er billigere enn stål.

Strøm til 300 husSiden Buldra var en testplattform, var den ganske liten. I et ordentlig bølgekraftverk vil hver plattform være tre ganger så stor som Buldra. En sånn plattform kan lage nok strøm til 300 hus. Hvis man vil ha mer strøm, er ikke det noe problem. Tore Gulli forteller at en av fordelene med denne typen kraftverk er at man kan bygge dem nesten så store man vil. Det er bare å bygge flere plattformer.

Ikke i NorgeFobox ville bygge et stort kraftverk utenfor Karmøy hvis alt gikk bra med Buldra. De hadde håpet å få nok penger av Regjeringen til å bygge et kraftverk med fire plattformer i 2007. Det fikk de ikke.

Selv om det ikke blir noe bølgekraft­verk ved Karmøy, har ikke Fobox gitt opp. Med penger fra EU fortsetter de å jobbe med ideen til Olsen. Dermed kan ideen en norsk skipsreder fikk på ferie i Spania, bli et fiks ferdig bølgekraftverk utenfor kysten av Storbritannia. Planen er at kraftverket skal være ferdig i 2009.

bølgekraft fra flytende egg 11nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

I riktig gamle dager kunne sjø-

folkene være ute på havet i uke

etter uke uten å se land. Det

var et farefullt liv, med storm

og uvær, sjørøvere og lumske

farvann. Men selv om de tapre

sjømennene vant over både

orkaner og pirater, var de likevel

ikke trygge.

TEKST: DAGNY HOLm

Fridtjof Nansen overvintret hos inuitene på Grønland. Her spiste han mye fisk og ferskt kjøtt fra sel, hval, vilt og sjøfugl. Her er Fridtjof Nansen med resten av medlem-mene i Nansen-ekspedisjonen som gikk over Grønland i 1888. FOTO: SCANPIX

og inuittenes hemmelighet

Den livsfarlige skjørbuken dukket gjerne opp når skuta hadde vært lenge i sjøen. Når skjørbuken angrep, var det ikke lett å forsvare seg. Navnet min­ner litt om navnet på et dyr, kanskje skjørbuken er et fryktelig sjøuhyre? Men nei, skjørbuk er en sykdom som angriper tenner, bein, brusk og binde­vev. Den syke blir slapp og trøtt og blør lett i munnen. Hvis stakkaren ikke får behandling, løsner tennene, og det kan dukke opp indre blødninger. I verste fall ender det med døden.

12 havets skrekk og inuittenes hemmelighet nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

Inuittene (eskimoene) på Grønland lever i et område der det bare er is og snø store deler av året. De visste råd for å få i seg livsviktig C-vitamin. FOTO: GV-PRESS

C-vitaminerHørtes det skummelt ut? Du trenger ikke være redd, i våre dager er det nesten ingen som får skjørbuk. For nå vet vi hva sykdommen kommer av, og hvordan vi kan unngå den. Hvis du bare får i deg nok C­vitamin, får du ikke skjørbuk. Og C­vitamin, det finner du mest av i frisk frukt og ferske grønnsaker. I dag kan vi kjøpe disse varene hele året. Men sjøfolkene i gamle dager spiste for det meste salt fisk, salt kjøtt og tørre skipskjeks. Uten kjølerom kunne de ikke ta med seg frukt og grønnsaker. Og forresten visste de ikke at de trengte det heller. De trodde at skjørbuk kom av sjøluft, tåke og kulde.

Gamle, gode kjerringrådSelv om folk i gamle dager ikke visste hva skjørbuk kom av, brukte de planter og bær som medisin. Blant annet kvann, rognebær, engsyre, skvallerkål og molter har vært brukt. Og det finnes faktisk en plante som heter skjørbuks­urt. Gjett om den inneholder bra med C­vitamin! På Svalbard og Grønland vokser det en variant som heter polar­skjørbuksurt eller Cochlearia groenlandica. Når alle andre planter er frosset i hjel, er polar­skjørbuks urten fremdeles frisk og fin og stappfull av C­vitamin.

Til og med trær uten ett eneste grønt blad kan gi litt C­vitamin til den som vet å lete. I Sverres saga forteller Snorre at birkebeinerne tygde bark og drakk sevje på sin ferd gjennom Herje­dalen. Og indianerne i Canada lagde skjørbuksmedisin av friske barnåler.

Inuittenes hemmelighet Inuittene på Grønland lever i et område der det bare er is og snø store deler av året. Da er det umulig å finne levende planter med C­vitamin. Like­vel er ikke inuittene plaget av skjørbuk. De hadde ikke skjørbuk for hundre år siden heller, da den norske polar­forskeren Fridtjof Nansen overvintret sammen med inuittene på Grønland.

Siden skrev han boka «Eskimoliv», der han blant annet forteller hva inuittene spiste. Det var mye fisk og ferskt kjøtt fra sel, hval, vilt og sjøfugl. Men de spiste ikke bare kjøttet. Nei, de spiste innvollene også. Noe av det aller beste de visste, var innholdet i reinsdyrma­gen. Og når de fanget ryper, spiste de innvollene og solgte resten av fuglen, forteller Nansen. Selv smakte han på alt, og likte det meste. Siden brukte han det han hadde lært av inuittene på sine ekspedisjoner langt mot nord.

Reddet av innvollerNå, kommer du til å sette rypetarmer og reinsdyrmager øverst på lista neste

Eventyreren Roald Amundsen ble første-mann på Sydpolen. Han holdt seg frisk og rask, blant annet fordi han fulgte inuitenes matråd. Her planter han det norske flagget på Sydpolen i desember 1911. FOTO: POPPERFOTO/SCANPIX

Forts. neste side

nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang havets skrekk og inuittenes hemmelighet 13

gang du skal velge lørdagsgodt? Ikke det? Nei, det høres nok litt ekkelt ut for oss. Men alle disse innvollene har reddet livet til mange inuitter. For det er nemlig slik at nesten alle dyr kan lage C­vitamin i magen og tarmene. Det er bare marsvin, mennesker og menneskeaper som ikke kan det. Så når inuittene spiste innvoller, fikk de i seg massevis av livsviktig C­vitamin som dyrene hadde laget. Smart, ikke sant?

Pingvinkjøtt på menyenDet er også litt C­vitamin i ferskt kjøtt, særlig fra sjøfugler og havpattedyr. Men i gamle dager spiste sjøfolk mest tørket, saltet og hermetisk kjøtt. Og syke ble de, historien er full av fangst­folk, sjøfolk og polarforskere som døde av skjørbuk. Men noen klarte seg. I 1897 dro en stor, belgisk ekspedisjon med skuta Belgica på oppdagelsesreise til Antarktis. Skuta frøs fast i isen, og det gikk halvannet år før den nådde land igjen. Etter hvert ble mannskapet forferdelig plaget av skjørbuk. De eneste som var friske, var nordmannen Roald Amundsen og kameraten hans, Frederick Cook. De gikk nemlig på jakt og spiste ferskt pingvinkjøtt. Og kjøtt fra sjøfugler inneholder en del

C­vitamin, som du sikkert husker. Det visste ikke disse karene, men Cook hadde lært at det var lurt å spise sjø­fugl. Og hvor tror du han hadde lært det? Riktig, av inuittene på Grønland.

Først til SydpolenI 1911 ble Roald Amundsen førstemann på Sydpolen. Han kom hjem, frisk og sprek, og ble tatt imot som en stor helt. Engelskmannen Scott tapte kappløpet mot polen og døde på hjemveien – av utmattelse og skjørbuk. Han hadde prøvd å komme til Sydpolen på engelsk vis, med ponnier og hermetikk. Men den som skal overleve i isødet, bør følge mottoet: Ikke gjør som mora di sier – hvis hun ikke er inuitt.

Skjørbuksurten inneholder mye C-vitamin. FOTO: SAmFOTO

14 havets skrekk og inuittenes hemmelighet nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

Møte med ein

Ein varm novemberdag i fjor oppdagar eg noko merkeleg som rører seg i det grunne vatnet under meg på bryggja, der eg ligg og slumrar i sola. Eg må fortelje at eg oppheld meg på heilt andre breiddegrader enn våre eigne – i Key West i Florida, den sørlegaste byen i USA. I den same bukta har eg like før sett to digre haiar forville seg inn fire meter frå land! Vel, dette er noko heilt anna: Det er som ein diger militærhjelm som lear på seg … men kva med den rare halen?

Med hjartepumpa godt i sving spring eg etter hoven, som strengt tatt berre skal brukast til å reingjere svømme­

bassenget. Eg greier å fange dyret som er så tungt at hoven bøyer seg. Under «hjelmen» er det fullt av sprellande klør, og den lange, spisse halen roterer alle vegar. Det er noko skremmande med dyret, og eg trur det er best å ikkje ta på det. Kanskje er halen giftig? Etter ein rask fotoseanse slepp eg dyret tilbake i havet. Det forsvinn i rakettfart, og eg ser det aldri igjen. Eg har aldri sett eit så merkeleg dyr. Noko reint forhistorisk …

Trilobitt-slektningOrdet forhistorisk skulle vise seg å vere svaret på møtet der på bryggja. Eg hadde hatt æra av å treffe eit av

dyra som har levd lengst på jorda, ein nær slektning av trilobitten: dolk-halekrabba. Det er funne fossil som viser at dyret har levd i havet i minst 360 millionar år. Krabba krabba altså rundt i havet nesten 200 millionar år før dinosaurane dukka opp på jorda. Og det utrulege er at dyret i stor grad ser ut slik det såg ut for fleire hundre millionar år sidan!

Levande fossilForskarar kallar gjerne dyret for eit levande fossil. Dei trur at dolkhale­krabba var ein av skapningane som dominerte livet i havet for fleire hundre millionar år sidan. Då levde

Dolkhalekrabba er eit av dei eldste dyra som lever på jorda. Forkroppen har form som ein svær hjelm, medan bakkroppen endar i ein lang tagg. Ho er eit leddyr, med bøyelege parti mellom ledda på kroppen og vedhenga. Det fins fire nolevande artar.

Forts. neste side

Sei hei til dolkhalekrabba – ein skapning som levde på

jorda allereie eit par hundre millionar år før dinosaurane

entra jord kloten. Krabba er her framleis!

TEKST OG FOTO: TERJE STENSTAD

nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang 15møte med ein fortidsskapning

Dolkhalekrabba• Dolkhalekrabba er utvaksen først mellom 9 og 12 år. Få

overlever til dei er vaksne, men dei som blir vaksne lever i 20 år eller meir. Det gjev dei mange år til å føde mange barn.

• Krabba har sju par med føter (dei fleste med klør). Klørne brukar ho til å bevege seg og samle og ete mat. Ho ét helst om natta, mellom anna blautdyr og skjel.

• Som mange dyr med hardt skal, må dolkhalekrabba kvitte seg med skalet medan ho veks. Når det gamle skalet sprekk, kryp krabba ut av skalet. Det tar 24 timar før det nye, blaute skalet hardnar. Krabba blir 25–30% større for kvart skalskifte.

• Dolkhalekrabba er eit «omreisande hotell» med

mange skapningar som lever på skalet – mellom anna muslingar, skjel og bakteriar. Haikarar som sopp og bakteriar ét seg gradvis gjennom skalet.

det truleg mange ulike artar av krabba. I dag er det berre fire artar igjen. Den arten eg trefte, er den einaste som lever langs USA sin austkyst, frå Delaware­bukta og sørover. Tre andre artar lever mellom Japan og Indonesia.

Inga ekte krabbeEg hadde nok treft ei ho­krabbe av det største slaget (30 cm brei over skalet, ein halv meter lang), men trass stor­leiken og det skremmande oppsynet er ikkje dolkhalekrabba farleg. Halen er ikkje eit våpen, men krabba brukar den til å pløye seg gjennom sand og

mudder, og for å snu seg viss ho skulle vere så uheldig å bli snudd opp­ned av ei bølgje eller noko anna. Trass navnet er ho ikkje ei krabbe, men i slekt med skorpionar og edderkoppar.

Ekstremt dyrDolkhalekrabba har overlevd på grunn av det harde, krumma skalet som har gjort det nesten håplaust for rovdyr å snu ho over. Krabba kan gå eit heilt år utan mat, noko som óg har vore til god hjelp. Ho taklar dessutan ekstreme temperaturar og høgt salt­innhald i havet.

Forskarar sitt draumedyrSlikt gjer dyret svært interessant for forskarar. Mykje av kunnskapen vi har om korleis augene våre fungerer, er resultat av studier av dolkhalekrabba sine store, samansette auge – studier som starta for meir enn 50 år sidan. Og krabba har ikkje mindre enn to par auge. Det er lett å halde ho i live i laboratoriet, noko som gjer ho til eit ideelt dyr for augeforsking. Forskinga på krabba sine auge har vore viktig for å skjøne seg på enkelte augesjukdom­mar, mellom anna sjukdommar som kan føre til at ein blir blind.

16 nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgangmøte med ein fortidsskapning

Blått blodDolkhalekrabba har blått blod som inneheld kopar. Blodet blir brukt i medisinar og er eit av dei viktig ­ aste produkta som er vunne ut frå eit marint dyr. Blodet kan brukast til å rense medisin for farlege bakteriar, og blir óg brukt for å utvikle bandasjar.

NobelprisarDolkhalekrabba er det virvellause dyret i verda som er studert mest. Tre Nobelprisar er allereie gjeve til forskarar som har studert krabba.

Kjennskapen til krabba sitt blod kan i framtida óg hjelpe romforskarar i søket etter primitivt liv på Mars og andre planetar.

Færre krabberDei siste åra har talet på krabber gått kraftig ned, mykje på grunn av overfiske. Ho er nemleg eit populært agn hos ålefiskarar. Men sidan krabba har overlevd i mange hundre millio­nar år, får vi satse på at ho overlever trass overfisket. Forskarar håpar på å få hjelp frå krabba i mange, mange år framover.

Dolkhalekrabba er det virvellause dyret i verda som er studert mest. Blodet er viktig i medisinsk behandling. Tre Nobelprisar er allereie gjeve til forskarar som har studert krabba. FOTO: GV-PRESS/SPL

nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang 17møte med ein fortidsskapning

På tundraen regner det lite, men like vel er bakken våt store deler av sommerhalvåret. Det skyldes at is som ligger under jorda, ikke smelter om sommeren, og slik hindrer den vannet i å renne bort. Fenomenet med is i bakken året rundt kalles permafrost.

Tundra i NorgeMest tundra er det i Russland, Canada og Alaska. På Svalbard er det også tundra. På fastlandet i Norge finnes det tundra aller lengst nord, i Nordøst-Finnmark. Men her er det ikke permafrost i bakken. Området som kalles Sibir og ligger nord i Russland, har verdens største tundra. Her strekker tundraen seg fra Atlanter havet til Stillehavet,

tvers over hele Russland. Både rein, moskus, bjørn, ulv og rev lever på den sibirske tundraen.

Skal undersøke dyrelivetForskere ved Universitetet i Tromsø skal sammen med russiske forskere følge med på dyrelivet på tundraen på sju forskjellige steder, fra Svalbard i vest til Vrangeløya lengst øst i Sibir. Forskerne skal studere planteetende dyr som mus og lemen, og rovdyr som fjellrev og snøugle.

Dersom klimaet på jorda blir varm-ere, vil permafrosten bli borte fra store deler av tundraen. Hva skjer da? Det lurer både forskere og mange andre på.

Polarreven på Svalbard skal studeres av forskere. FOTO: PåL HERmANSEN/NN/SAmFOTO

Lemen lever av planter på tundraen. FOTO: ERLEND HAARBERG/NN/SAmFOTO

Tundraen er enorme områder uten trær på den nordlige halvkule.

FOTO: GV-PRESS

Rovdyr på tundraenTundraen er enorme områder uten trær på den nord-

lige delen av jorda. Mange dyr lever på tundraen. Men

hva skjer med dem når klimaet blir varmere?

TEKST: BåRD AmUNDSEN

rovdyr på tundraen nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang18 nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

?Rovdyr på tundraenForskere skal studere dyrelivet på tundraen på sju forskjellige steder. Snøugle er ett av rovdyrene som skal studeres. FOTO: SHUTTERSTOCK

Hvis det er frost i bakken året rundt, kalles det permafrost. På Svalbard er det permafrost overalt, unntatt under de store isbreene. På fastlandet i Norge er det permafrost i noen høy­fjellsområder. Permafrosten i norske høyfjellsområder ønsker forskerne å finne ut mer om.

SkredfareForskerne regner med at frosten i bakken mange steder er blitt varmet opp i løpet av de siste hundre årene. Klimaendringene kan føre til enda mer

oppvarming av permafrosten. Nå spør forskerne seg: Hva vil skje med norske fjell hvis permafrosten forsvinner i enda større grad? I Alpene har det gått store skred etter flere ekstremt varme somre.

FlodbølgerEn ting er skred oppe i fjellene. En annen ting er skred som raser ned i fjorder. I Norge har vi mange fjorder, og store skred ned i vannet kan skape flodbølger. En tredje ting er at skredene kan føre til store skader på veier, broer og bygninger.

Borer i fjelletI Polaråret bygges det derfor to perma­frostobservatorier, ett i Troms og ett på Svalbard. Forskere ved observatoriene vil blant annet bore hull 2030 meter ned i fjell for å måle temperaturen i permafrosten. Slik kan forskerne følge med på temperaturendringer i isen nede i bakken og lære mer om permafrosten. Kanskje kan vi også bli bedre forberedt på ras og skred som kan komme dersom permafrosten forsvinner.

Fare for ras og flodbølgerHva skjer i norske fjell hvis permafrosten forsvinner?

TEKST: BåRD AmUNDSEN

Hvilket dyr?Tundraen strekker seg i en ring rundt den nordlige delen av jorda. Permafrosten under tundraen har gjort hele dette området til en gigantisk «fryseboks» hvor bakken aldri har tint. For 20 000 år siden levde det et stort, hårete dyr på tundraen. Dyret var i slekt med elefanten. Noen av disse dyra forsvant ned i gjørme og ble frosset fast. Nå blir slike dyr gravd fram igjen, og noen ganger er det til og med mulig å spise dem. Vet du hva dyret heter?

nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang rovdyr på tundraen 19

HimmelensHimmelens øyneVerdens første kunstige satellitt, Sputnik 1, ble sendt

opp i 1957 av det som den gang het Sovjetunionen.

Etter dette er det sendt opp mer enn 4000 satellitter

fra jorda. De går i bane rundt vår egen planet, sola

eller andre himmellegemer, og er øynene våre på

himmelen – rettet både innover mot jorda og utover

mot verdensrommet.

TEKST: IRENE INMAN TJØRVE

Solsatellitten Solar B samler data om solatmosfæren. Dataene blir sendt via Svalbard til Universitetet i Oslo, der de blir analysert og lagret. FOTO: JAXA

20 nysgjerrigper – 4-2007, 14. årganghimmelens øyne

HimmelensHimmelens øyne

Satellitter brukes til mange formål. Mange er vendt utover fra jorda, og noen går i bane rundt andre himmellegemer, som sola, månen og Mars. Her ser du et romteleskop. FOTO: SHUTTERSTOCK

Forts. neste side

Bildet helt til venstre:Astronauter utenfor Hubble i rommet. FOTO: NASA

Bildet under:ENVISAT overvåker miljøet i nord, og er Europas største satellitt. Den overvåker hav, land, luft og is og registrerer blant annet algeoppblomstring og oljesøl på havet. FOTO: ESA

Satellittenes bane er rund eller avlang. Satellitter som kretser i en høyde på nesten 36 000 kilometer over bakken, kalles for geostasjonære satellitter. De sirkler rundt jorda akkurat like fort som jorda snurrer, og ser derfor ut som de står stille på himmelen.

Polarbanesatellitter kretser slik at de krysser polene. Mange jordobser­vasjonssatellitter går i slik bane, for eksempel NOAA­satellittene, som kretser 705 km over bakken og bruker 99 minutter på én runde rundt jorda.

Lavbanesatellitter kretser like over jordatmosfæren. Mange forsknings­satellitter som peker utover mot verdensrommet, har en slik bane. En av disse er romteleskopet Hubble, som kretser 610 km over bakken med en rundetid på 97 minutter.

Utstyret i ordenSatellitter flyr ikke for egen maskin, men må plasseres i bane. Noen haiker med romfergene, mens andre skytes opp med egne bæreraketter som faller

ned i havet etter at brennstoffet er oppbrukt. Hver satellitt har spesielle instrumenter om bord, som den bruker til å utføre oppgavene sine. Satellitter som studerer universet, har for eksempel et teleskop. Værsatel­litter har kameraer som registrerer skybevegelser. I tillegg har satellittene datamaskiner om bord som bearbeider data og kommuniserer med jorda.

De fleste satellitter styres fra et kontrollsenter på jorda, men mange av oppgavene utføres automatisk. I løpet av de 50 årene siden Sputnik 1 ble sendt opp, har satellittene fått stadig bedre instrumenter og kraftigere datamaskiner om bord.

Mange formålSatellitter brukes til mange formål. Forskningssatellitter samler inn data til vitenskapelig analyse. Mange er vendt utover fra jorda, og noen går i bane rundt andre himmellegemer, som sola, månen og Mars. Værsatellitter registrerer vær og værmønstre og hjelper meteorologene å spå været.

Kommunikasjonssatellitter overfører radio­ og fjernsynssignaler eller tele­fonsamtaler fra ett sted til et annet. De er ofte plassert i høye geostasjonære baner. Navigasjonssatellitter er for­bundet i nettverk, og når en mottaker på bakken får signaler fra flere slike satellitter samtidig, kan den regne ut hvor den befinner seg.

Militære satellitter brukes til mangt – alt fra kommunikasjon, navigering og værmelding til spionasje. Noen «spionsatellitter» registrerer når raketter blir avfyrt, mens andre følger forflytningen av skip på havet og militærutstyr på landjorda.

nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang himmelens øyne 21

I desember 2002 tok Hubble-teleskopet dette fantastiske bildet av stjernen V838 Monocerotis. Stjernen ligger 20 000 lysår unna solen. FOTO: NASA

22 himmelens øyne nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

Romteleskopet Hubble er en lavbanesatel-litt som kretser like over jordatmosfæren, 610 km over bakken. Dette bildet er tatt like etter at romskipet Columbia slapp det «fri» i mars 2002. FOTO: NASA

Jordobservasjonssatellitter brukes til å kartlegge og holde øye med jordas ressurser og stadig skiftende forhold. De kan for eksempel brukes til å finne bestemte jordarter, mineraler eller arkeologiske levninger, identi­fisere forurensningskilder, overvåke spredningen av sykdommer i avlinger, eller registrere virkningene av global oppvarming. Noen kan til og med følge dyr eller fugler på vandring.

Norsk forskningENVISAT, også kalt «Miljøvaktbikkja i verdensrommet», er Europas største satellitt. Den er viktig for overvåknin­gen av miljøet i nord. Den overvåker hav, land, luft og is og registrerer blant annet algeoppblomstring og oljesøl på havet. Norske bedrifter laget viktige deler både til ENVISAT og til bære­raketten den ble skutt opp med.

Norske forskere har også vært med på utviklingen av de tre MetOp­satellittene. Den første ble skutt opp i juni 2006. Dette er verdens største værsatellitter, som vil gi fantastiske bilder av værsituasjonen i Europa – særlig i Norge. Alle dataene fra satellittene sendes til en bakkestasjon på Svalbard. Disse dataene vil kunne gi et tidligere varsel om ekstremvær og naturkatastrofer.

Svalbard tar også imot all informasjon fra solsatellitten Solar B, som ble skutt opp fra Japan i 2006. Fra sin bane 600 km over bakken samler satellitten inn

data om solatmosfæren. Dataene blir sendt til Universitetet i Oslo, der de blir analysert og lagret.

SatellittjaktNoen satellitter står stille på himme­len, andre farer over himmelhvelvet på få minutter. Satellitter er synlige når de reflekterer sollyset. Hvor sterkt de skinner, er avhengig av størrelsen, overflaten og hvor høyt de kretser. Noen hundre av dem skinner sterkt nok til at de kan sees med det blotte øye. Den internasjonale romstasjonen ISS og romfergene, som kretser i en høyde på knapt 400 km, er blant de mest lyssterke. De nye Iridium­satellittene har en speilblank overflate. De sterkeste lysglimtene fra dem kan være 100 ganger mer lyssterke enn planeten Venus.

Har du lyst til å gå på satellittjakt, kan du sjekke NASAs nettsted for å finne ut hvor du skal rette blikket: spaceflight.nasa.gov/realdata/ sightings. Se også www.romsenter.no

MetOp-satellittene gir fantastiske bilder av værsituasjonen i Europa (over). Dataene sendes til en bakkestasjon på Svalbard. Her er den første satellitten under bygging. FOTO: EUMETSAT/C. MéRIAUX

nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang himmelens øyne 23

2424

Det lønner seg å være en nysgjerrigper!

Nysgjerrigper ønsker at elever i barneskolen skal forske mer. For å hjelpe litt på vei har vi lagd et veiledningshefte til læreren, og IKT­verktøyet nysgjerrigpermetoden.no. Her kan elever og lærere jobbe med et forsknings prosjekt etter de seks trinnene i Nysgjerrigpermetoden. Når dere er i mål, kan forskningsrapporten skrives ut som bevis på at dere har jobbet som ekte forskere. Da kan dere også velge om dere vil delta i barnas forskningskonkurranse.

Nysgjerrigpermetoden.no: Opprett et eget arbeids-område og legg inn tekst og bilder. Send inn bidraget elektronisk og delta i Årets Nysgjerrigper 2008. Skriv ut rapporten og la elevene få hver sin «ekte» forsknings-rapport.

I 2007 ble Teknologi­ og designprisen gitt av RENATE. Den er en av fem spesialpriser i Årets Nysgjerrigper. Alle prisene er på 5000 kroner. De fire andre prisene er Kreativitets­prisen, Energiprisen, Helseprisen og Naturfagprisen.

Er dere i gang med et forskningsprosjekt i klassen? Hvis ikke,

er på på tide å starte arbeidet for å være med i Årets Nysgjerrigper

2008. Alle forskerspirer i 1.–7. klasse kan delta. Dere kan også

søke pengestøtte hos Nysgjerrigper til å gjennomføre forsknings-

prosjektet. Les alt om konkurransen på www.nysgjerrigper.no.

Årets Nysgjerrigper 2007: Hillestad sko

le

årets nysgjerrigper 2008 nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

2525

Prisdryss i Årets Nysgjerrigper 2008

Dere kan være med i konkurransen ved å: • levere rapporten i nysgjerrigpermetoden.no, • skrive ut og sende rapporten i posten til Nysgjerrigper• sende rapporten i word­ eller pdf­format til Nysgjerrigpers

e­post konkurranse@nysgjerrigpermetoden.no

Alle som deltar mottar diplom, juryens tilbakemelding og rause premier. Alt blir tilsendt før sommerferien. De som vinner de to andre­ og tredje­prisene, mottar i tillegg gavesjekker på 10 000 og 5000 kroner. Vinnerne av spesialprisene får 5000 kroner hver og andre overraskelser fra Nysgjerrigpers gode venner.

Den gjeveste prisen er en uforglemmelig tredagers opplevelsestur pluss 20 000 kroner til videre forskning på skolen. Hovedvinneren kåres til Årets Nysgjerrigper 2008. Og hovedveilederne for de fem vinner­prosjektene inviteres på drømmetur over to dager i september 2008.

Husk å levere inn forskningsrapporten innen 1. mai.

Årets Nysgjerrigper 2007: Hillestad sko

le

Søl fra kakaomugger tok elevene

ved Mindland skole til finalen i

Årets Nysgjerrigper. I finalen ble

de belønnet med konkurransens

Teknologi- og designpris.

Elevene i 1.–4. klasse ved Mindland skole på Alstadhaug i Nordland lager ofte kakao på skolen. Problemet er at muggene alltid har sølt mye, enten de er gamle eller nye. Dette ville elevene finne årsaken til!

Materiale eller tut? Dermed gikk småskoleelevene i gang med undersøkelsen sin. Kunne det være fordi tuten er for stor – eller for liten? Eller kan det være fordi muggen er lagd av et spesielt materiale? Og er det forskjell om man heller vann enn kakao med en mugge?

Tuten bestemmer Elevene forsket med stor forsknings­lyst. De testet ut mange forskjellige mugger i ulike fasonger og størrelser og materialer som plast, glass, metall og porselen. Elevene konkluderte med at muggene som søler minst har en tynn, skarp og rett tut. Det har liten betydning om tuten er stor eller liten, eller hva slags materiale muggen er lagd av. Og de la heller ikke skjul på at kakaoen smakte godt ...

Kakaosøl ga uttelling

nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang årets nysgjerrigper 2008

96

3

1

34

5

8

5

6 5

4

4

82

19

73

5

97

8

1

6

62

98

1

9

72

6

9

2

7

4

2

3 1 6

81

73 4

598 7

2 1

36

67

VED TROND RØDVIKQuiz

Veit du svaret?

Geologi1 poeng: 1. Endolittar er organismar som har eit spesielt

kosthald. Kva likar dei å ete?2 poeng: 2. Under jordskorpa er det eit lag av varm

tjuktflytande stein. Kva heiter dette laget?3. Jordskorpa består av mange store plater.

Kor mange plater er det snakk om?4. Kva heiter plata som Norge ligg på?3 poeng:5. Korleis har den Midtatlantiske ryggen oppstått?6. Kvifor er ikkje Norge spesielt utsett for vulkanar/

vulkansk aktivitet?

Litt av kvart1 poeng:1. Kor høgt over havet er det høgste punktet i

nasjonalparken Everglades?2. Kor lang kan ein amerikansk alligator bli?2 poeng:3. Kva for ein farleg sjukdom kan vaskebjørnar ha?4. På kva for to måtar kan ein frakte satellittar ut

i verdsrommet?3 poeng:5. Kvifor kan det vere farleg for sjøkuer å vere på

grunt vatn?6. Korleis kan ein mammut bli bevart i tundraen

i 40000 år utan at han rotnar?

SvarGeologi1. Stein2. Mantel3. 9 plater4. Den eurasiske plata5. Den ligg midt mellom

to plater: den ameri­kanske­ og den eur­ asiske plata. Det er my­kje vulkansk aktivitet, og lavaen som strøymer ut har danna ein rygg.

6. Land der det er mykje vulkansk aktivitet ligg gjerne på grensa mel­lom to plater. Norge ligg midt oppe på ei plate.

Litt av kvart1. 2, 40 meter

(2 meter og 40 cm)2. 4,5 meter

(4 meter og 50 cm)3. Rabies4. Satellittane kan haike

med rom ­ ferjer eller ha bære rakettar

5. Dei kan bli drepne av båtpropellar

6. Det er så kaldt der at det blir som å lagre han i ein stor fryseboks

Sudoku

Vanskelighetsgrad: Junior

Vanskelighetsgrad: Senior

VED WWW.SADmANSOFTWARE.COm/SUDOKU

Sudoku er nummer­hjernetrim og popu­lært over hele verden. Les om hvordan du løser sudoku på nysgjerrigper.no

26 nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgangquiz / sudoku

OPPGåVENE ER LAGA AV mATEmATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO

– No er vi på Liseberg, jublar Marius. Mia og Marius er saman med tante Hilde og fetrane Herman og Jørgen på sommarferie til Göteborg.

– Viss vi kjøper dagskort kan vi kjøre så mykje vi vil, seier Mia.

– Ja, men det blir vel litt dyrt, seier Hilde. Eit dagskort kostar 280 kroner per person. Eit klippekort med 18 klipp kostar 225 kroner. Då kostar kvar aktivitet tre klipp.

– Kan vi ikkje rekne litt på det, seier Herman.

Oppgåve 1a) Kor mange turar kan dei kjøre

med éit klippekort når kvar tur kostar tre klipp?

b) Kor mykje kostar kvar tur når ein brukar klippekort?

c) Dersom dei kjører 8 turar kvar, kor mykje blir det då per tur med dagskort?

Mia smiler breitt og seier: Det var det eg visste – dagskort vart det billegaste! – Det visste eg óg, seier Jørgen og spring allereie i retning mot tømmer­renna.

– Ja, det passar best med fire personar i tømmerrenna, seier Hilde, så de barn får ta den åleine. Men for å unngå krangling når de skal sette dykk oppi, må de avtale plasseringa på førehand. – Vi set opp dei ulike rekkefølgjene vi kan sitte i, og så trekkjer vi om kva for rekkefølgje vi skal bruke, seier Marius. – Ja, seier Herman, det var lurt. Vi skal sitte etter kvarandre, men korleis set vi opp alle dei forskjellege rekkefølgjene?

Oppgåve 2a) Finn ut kor mange ulike rekkefølgjer

dei kan sitte i.b) Skriv opp alle dei ulike rekkefølgjene.

Etter tømmerrenna, går barna til Lise­bergbana. Bana dreg dei opp ei høgde på 65 meter før dei fyk nedover i over 80 km/t. I svingane står vogna nesten sidelengs. Det kjennest ut som om alt blodet er pressa ned i føtene slik at det nesten gjer vondt i hovudet.

Etterpå roar dei ned tempoet i pariserhjulet. Snart sit alle fem oppi ein gondol som tar dei 25 meter over bakken.

– Pariserhjulet er akkurat som ein stor sirkel som snurrar rundt, seier Mia. Og diameteren på sirkelen er då 25 meter.

– Men kor langt er det rundt heile sir­kelen, spør Marius og ser på Herman og Jørgen medan han smiler lurt.

– Eg kan gje dykk eit tips, seier Mia. Uansett kva for sirkel du ser på, så er det slik at viss du tar omkrinsen av sirkelen og deler på diameteren så får du det same talet. Det blir kalla pi. Ho fiskar fram ein passar og teiknar ein sirkel på eit papir. Dersom du måler diameteren med linjal og legg ein hyssing langs sirkelperiferien og måler lengda av hyssingen, kan du finne talet pi ved å dele omkrinsen på diameteren. Etterpå kan du bruke pi for å finne omkrinsen av pariserhjulet.

Oppgave 3Studér tipset til Mia og sjå om du kan finne talet pi. Sjekk deretter om du kan finne ut kor langt det er rundt pariserhjulet i Liseberg.

Løysingar på side 29.

nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang 27matematiske utfordringer

1

1 0

1 2

1 6

2 3 2 4

3 2

3 3 3 4

3 7 3 8

3 63 5

2 6

2 92 8

3 13 0

2 1 2 2

1 7 1 8 1 9 2 0

1 3

1 5

1 1

2 3 4 5 6 7 8

9

1 4

2 5

2 7

VED TERJE STENSTAD

Bortover: 1 Hårete, utdødd elefantdyr6 Guttenavn9 Skynde seg10 Virke12 Hovedstad14 Til å dø av15 Jentenavn16 Jentenavn17 Beskyttende lag19 Stillhet21 Merkedag23 Ikke snill25 Kroppsdel26 Bruke øynene27 Utvider seg28 Tidsskrift30 Randi Thorsen31 Sannsynliggjøre33 Fra Estland36 Pronomen37 Avgrunn38 Sporty

Nedover: 1 Mange penger2 Liljeplante3 Art 4 Uidentifisert himmel­

legeme5 Åpen gårdsplass6 Hissig7 Dyr8 Føle eller merke11 Intetkjønnsartikkel13 Styresett16 Erik Johansen 18 Vinteraktivitet 20 Matrett22 Dårlige vaner24 Side av noe som ligger i le28 Type bremser29 Måleinstrument32 Ikke tidlig34 Svar utbedes35 I skuddet

nysgjerrigper.no

Hold deg oppdatert!Nysgjerrigper sender ut nyhetsbrev på e­post med spennende artikler om forskning og vitenskap. Du kan velge mellom å få daglige eller ukentlige oppdateringer – og det er selvfølgelig gratis! For å bestille nyhetsbrevet går du inn på «Litt av hvert» som står i høyremargen på nysgjerrigper.no og finner frem til artikkelen «Nyhetsbrev fra nysgjerrigper.no».

Nysgjerrigper har i tillegg en «nyhetsfeed», eller RSS, som det også heter. Med denne kan du få nyheter fra oss direkte inn på din egen PC eller på ditt eget nettsted. Les mer om hva dette er ved å klikke deg inn på «Hva er RSS?» i venstremargen på

nysgjerrigper.no.

28 nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgangkryssord / nysgjerrigper.no

1

10

12

16

2324

32

3334

3738

36 35

26

29 28

31 30

2122

17181920

13

15

11

2345678

9

14

I

E

O

O

A

NO

L

E

VK

S

M

E

D

K

NI G D

A

R

TS

LE

NE

KRA

B

O

R

A

TT K

JE

L

I

EI

E ES

T

E

ELI

U

I

I

S

E

E

N

EM

GF

E

E

EL

M

V

R

T

O N

S

NL

R

LE

N

SRA

S

U

25

F

27

M

S

M

T

AUN

TRLERE

A

79 8

6

31

14

3

975

72

46

53

9

3 2

9

8

5

65

74 28

41

68

2

95

3 2196

47 823 4

78 151 2

97 3

8

4 1

546

1 5 987

216 4

9 835

62

3

6 7

79 8

6

31

14

3

97

5

72

46

53

9

32

9

8

5

65

7428

41

68

2

95

321 96

47 8234

78 15 12

9 7 3

8

4 1

54 6

1 59872 1

6498

3 56 2

3

67

Astrid Sæbø, 12 år

Langeland skule, Stord

Kristoffer Ø. Hafrsfjord Holstad, 6 klasse Bigset skule, Hareid

Nysgjerrignøtta 4/07Lag en tegning av en satellitt. Send inn tegningen til: Nysgjerrigper Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo

Du kan også skanne tegningen og sende den på e-post til nys@forskningsradet.no. Merk e-posten eller konvolutten: Nysgjerrignøtta 4-07

Husk å skrive navn, adresse, alder og skole på baksiden av tegningen.Frist: 11. desember. Fem vinnere får tegningen sin på trykk og får tilsendt spennende gaver fra Nysgjerrigper.

Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningen

innenfor Nysgjerrigper-prosjektet.

I forrige tegnekonkurranse var oppgaven å lage en tegning om polar-

forskning. Her ser du tegningene til de fem vinnerne. Gå inn på «spill

og konkurranser» på nysgjerrigper.no for å se flere tegninger som

er sendt inn til konkurransen.

FASIT Matematiske utfordringer (s. 27):

Oppgave 1a) De kan kjøre 18/3 = 6 turerb) Hver tur koster 225/6 = 37,5 kronerc) 8 turer med dagskort koster 280/8 = 35 kroner

Oppgave 2a) Antall mulige rekkefølger kan regnes ut ved å tenke som følger:Den første plassen kan besettes av hver av dem, altså på fire måter. For hver av disse måtene kan den neste plassen besettes av de tre som ikke sitter først. For hver av disse kan den tredje besettes av de to som er igjen. Og den ene som da er igjen tar den siste plassen. Altså blir antall muligheter 4·3·2·1 = 24

b) La oss kalle Marius (Ma), Mia (Mi), Herman (H) og Jørgen (J). De 24 mulighetene blir da:Ma, Mi, H, J Mi, H, J, Ma H, J, Ma, Mi J, Ma, Mi, HMa, Mi, J, H Mi, H, Ma, J H, J, Mi, Ma J, Ma, H, MiMa, H, J, Mi Mi, J, Ma, H H, Ma, Mi, J J, Mi, H, MaMa, H, Mi, J Mi, J, H, Ma H, Ma, J, Mi J, Mi, Ma, HMa, J, Mi, H Mi, Ma, J, H H, Mi, Ma, J J, H, Mi, MaMa, J, H, Mi Mi, Ma, H, J H, Mi, J, Ma J, H, Ma, Mi

Oppgave 3Tallet pi = omkrets/diameter skal være 3,14. Men siden du har funnet det ved måling vil du ikke ha funnet nøyaktig dette tallet, men forhåpentligvis noe i nærheten. Vi finner omkretsen til pariserhjulet slik: pi · diameteren = 3,14 · 25 meter = 78,5 meter.

Nysgjerrignøtta

Ingerid Moe Gravelseter, 7 år Rygg skule, Etne

Ole Andreas Mikkelsen Rønningen, 11 år

Snåsa Montessori skole, Snåsa

Svar på spørsmål side 19:

Mammut

Siri Simensen, 11 år Langhus skole, Langhus

nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang 29nysgjerrignøtta / løsninger

TEKST: INGRID SPILDE

De fleste mennesker elsker å stappe i seg søtsaker. Dessverre er det ikke særlig sunt. Har du sukkersyke, kan det til og med være farlig!

Men nå mener forskerne at sukkeret kan bli sunnere dersom du blander det med kanel.

Når du hiver innpå med syltetøy og kara­meller, hakker fordøyelsen sukkeret opp i små molekyler som kalles glukose. De suges inn i blodet og beveger seg rundt til hver

minste avkrok i kroppen. Der blir sukkeret mat for alle mulige typer celler. Men for at

cellene skal få i seg søtsakene, må de først åpne seg, og det gjør de bare når kroppen sender ut

stoffet insulin. Har du sukkersyke, blir det imidlertid tullball med celle­åpningen. Det kan være fordi kroppen ikke klarer å lage nok insulin, eller fordi cellene ikke legger merke til insulinet som er sendt ut. Enden på visen er at glukosesukkeret

fortsetter å duppe rundt i blodet, mens cellene fremdeles er skrubb­sultne. Kroppen skjønner ingen ting, og presser stadig mer glukose

inn i blodet. Det kan være skadelig for både øynene og nervene.

Men nå mener forskerne at kanel kan gjøre susen. Krydderet inneholder nemlig et stoff som virker akkurat på samme måte som insulin. Med ei god skje kanel i kaka ser det ut til at selv den sløveste celle setter døra på vidt gap.

Spis kanel på kaka!

Synet er som hentet fra en skrekkfilm: Et monsterstort edderkoppnett spun-net på kryss og tvers av en park vei.

Det var tidlig i høst at turgåere i Texas i USA møtte dette skremmende og spennende synet. Et reisverk på over 180 meter var spunnet mellom store trær og busker. Det er like stort som to fotballbaner! Enkelte steder var spinnet så tykt at solen ikke klarte å trenge gjennom. Først var nettet hvit-farget som engleslør. Så ble det klebrige edderkoppnettet gradvis forvandlet til en mørk og summende felle. Millioner av insekter var fanget i nettet. Et fest-måltid for sultne edderkopper!

Insektforskere strømmet til for å se på det uvanlige skaperverket. Monsternettet var et sjeldent sam arbeid mellom ulike edder-kopparter. Bare i en liten del av nettet telte forskerne 250 edder -kopper fra 12 edderkoppfamilier.

Mye regn tidlig på sommeren har gitt gode forhold for sultne, små edderkopper. Tusenvis av små edderkopper har samarbeidet om å bygge nettet. Det er svært sjelden dette skjer uten for tropiske strøk.

Kanelstenger. FOTO: SHUTTERSTOCK

Fanget i monsternettetTEKST: TERJE STENSTAD

Tusenvis av edderkopper sam arbeidet om å lage et monsternett i Texas. FOTO: AP/SCANPIX

30 nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang30 rundt omkring

TEKST: NORUNN K. TORHEIM

Bilde av en voksen hann-fruktflue som spiser av et eple. FOTO: GV-PRESS/SPL

Unge fedre får flere sønner

Miljøvennlig tyggisTEKST: TERJE STENSTAD

Det fins snart råd mot seige tyggis­klyser som klebrer seg der de ikke skal. Forskere ved Bristol­universitetet i England har funnet opp verdens første ikke­klebrige tyggegummi. Tyggegummien har fått navnet «Clean Gum», og skal være enkel å fjerne fra klær, skolepulter, fortau, hår og sko. Tyggegummien oppløser seg nemlig i vann uten å etterlate spor.

«Clean Gum» er grundig testet. I tre av fire fortaus­forsøk, ble vanlig tyggegummi sittende igjen. I alle forsøkene forsvant derimot den

ikke­klebrige tyggegummien i løpet av ett døgn. Den ble enten slitt bort eller vasket vekk av regn.

Den miljøvennlige tygg isen smaker visstnok også godt. Firmaet som har lagd tygge gummien med forsk­ernes hjelp, har planer om å lansere produktet til neste år.

FOTO

: SH

UT

TER

STO

CK

Når en hunnfruktflue parer seg med en ung hannflue får hun flere sønner enn hvis hun parer seg med en eldre flue. Sjansen for å få sønner eller døtre er nemlig ikke alltid like stor. Noen dyr vil helst ha et bestemt kjønn på avkommet sitt for å øke sjansene for å spre arvestoffet.

Forskere har funnet ut at sønner med en ung far får flere barn enn sønner som har en gammel far. Alderen på faren har derimot ikke noe å si for hvor mange barn døtrene får. En hunn fruktflue med mange sønner får dermed flere barnebarn og får spredt genene sine mest mulig. Forskerne har funnet ut alt dette ved å pare hunn fluene med hanner i ulike aldre.

Årsaken kan være at de gamle han-nene har fått skader på arvestoffet sitt. Dette arver sønnene og blir dermed mindre attraktive som fedre.

Forskerne lurer på hvordan fluene klarer å velge kjønnet på barna sine. En mulighet er at sædceller i unge hanner som inneholder Y-kromosomer – det vil si de som blir til hanner – er flinkere til å svømme. Disse kommer derfor raskere fram til eggcellen enn sædcellene som inneholder X-kromosomer, det vil si de sædcellene som blir til hunner.

nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang 3131rundt omkring

B Economique

Returadresse: NysgjerrigperNorges forskningsrådPostboks 2700 – St. Hanshaugen0131 Oslo

Vitenskapsfolk over hele verden har lenge lett etter tegn til liv på planeten Mars. Mange mener de har funnet spor som kan tolkes slik at det en gang var primitive livsformer på planeten, og noen hevder til og med at det fortsatt er liv! Men ingen har til nå kommet med gode bevis. Norske forskere jobber nå med en metode som kan gjøre det enklere å lete etter liv på Mars.

Ser ut som glassForskerne leter nemlig etter en orga-nisme som spiser stein! Organismene kalles endolitter på fagspråket, og nøyer seg ikke med en hvilken som helst stein. De er ute etter en helt spesiell type vulkansk glass. Denne

type stein finnes gjerne i formasjo-nene som oppstår når tyntflytende lava kommer i kontakt med vann. Det kalles vulkansk glass fordi den varme lavaen kjøles veldig fort ned av det kalde vannet. Dermed får det et utse-ende som likner glass. Men det er ikke gjennomsiktig som vanlig vindusglass. Det likner faktisk mer på stivnet og hard sirup! De bitte små organismene spiser seg gjennom det vulkanske glasset, og etterlater små hulrom. Steinen kan minne om en sveitserost!

Liv på MarsResultatene til disse forskerne er veldig spennende for leting etter liv på Mars. Der finnes det nemlig veldig mye vulkansk stein. Og hvis det viser

seg at det en gang har eksistert vann på planeten, kan forskere prøve å finne den samme typen vulkansk glass som de nå undersøker på jorda. Om de så finner de samme sporene etter organismene på Mars som i stei-nene her på vår klode, har de kommet et langt steg videre i letingen etter liv som var … eller kanskje er?

Steinspising på MarsSkal vi lete etter liv på Mars, må vi først gjøre undersøkelser på vår egen klode.

Forskerne jakter derfor etter spesielle organismer som spiser stein.

TEKST: THOmAS KEILmAN

Nysgjerrigper 1-2008 byr på artikler om en datastyrt melkerobot og en giftsnyltende slange. Vi har undersøkt Oseberg haugens skatter nærmere og gravd i andre gamle vikingsskatter. Vi har dessuten klatret på fjellet Kilimanjaro og snakket med høydeforskere. Bladet sendes deg midt i februar.

FOTO

: SP

L/G

V-P

RE

SS