1

LPU-rapport Ex.paed og PPU – En tilstandsrapport med ideer til endring

2010

LPU – Lektorprogrammets ProgramutvalgUniversitetet i Oslo

Januar 2010

ForordRapporten du nå sitter med, er et produkt av noen intense uker med skriving og tett samarbeid innad i LPU. Vi har hatt en spennende tid, om enn en tanke utmattende. Siden dette er noe vi har igangsatt og gjennomført helt på egenhånd, har vi ingen andre å takke enn oss selv. Så herved er det gjort ;)

Det hele startet en solvarm ettermiddag i september 2009, da LPU avholdt sitt allmøte. Nye studentrepresentanter var nettopp valgt inn, og luften sydet av forventninger. Hva skulle vi foreta oss det neste halve året? Gode forslag ble slengt ut over en lav sko. Vi hadde mange tanker, ønsker og meninger om hvordan programmet vårt kunne utvikles videre, men det var viktig for oss å få vite hva de andre studentene mente om dette. Dermed kom ideene: Først ble det foreslått at vi skulle arrangere en idémyldringskveld hvor studentene selv bidro med forslag til hva som kunne gjøres bedre på Lektorprogrammet. Dernest fant vi ut at den beste måten å finne ut hva studentene selv mente, var å foreta en spørreundersøkelse. Som sagt, så gjort.

Tiden gikk og arbeidet fortsatte. Spørsmålene ble redigert opp og i mente, før de endelige skjemaene lå klare. Takket være velvilje fra ILS, fikk vi bryte inn i seminargruppene på både Ex.paed og PPU; snart var alle dataene i boks. Idémyldringskvelden hadde vi frontet i flere uker. Endelig var kvelden her, og både studenter og representanter fra ILS ventet spent på hva det var vi hadde planlagt. Diskusjonen varte i timevis og forslagene var mange og gode.

Etter kvelden satt vi igjen med en følelse av at nå var det meste unnagjort. Mer feil kunne vi ikke ha tatt. Arbeidet med å analysere de kvantitative dataene ble gjennomført allerede i juleferien. Fra begynnelsen av januar og frem til i dag har arbeidet gått kontinuerlig med å få ferdig den endelige rapporten. Vi så det som særdeles viktig at rapporten ble ferdig så tidlig som mulig, slik at den kunne bidra i den viktige fasen programmet vårt er inne i nå.

Nå når innholdet i rapporten er ferdig, og det eneste som gjenstår er å sende den ut til ansatte og studenter, ser vi hvor mye vi har lært av dette prosjektet. Vi har sett engasjementet ute blant studentene, og ikke minst har vi lært masse om samarbeid.

Gjennom prosessen har vi fått masse oppmuntring både fra ansatte ved ILS og UV, og fra de av våre medstudenter som vi deler både rom med, og interessen for og engasjementet i ekstrakurrikulært arbeid, som verken produserer penger eller poeng. Dette har vi satt stor pris på.

Arbeidet med rapporten har gitt oss en erfaring som vi ikke ville vært foruten. Vi håper at vi med dette har startet en årviss tradisjon, og vi er allerede i gang med planleggingen av neste høsts idémyldringskveld og spørreundersøkelse.

LPU – Lektorprogrammets Programutvalg

Blindern, 22. januar 2010

2

LPU – Lektorprogrammets ProgramutvalgProgramutvalget har per dags dato ni medlemmer. Noen av oss begynte på Ex.paed høsten 2009, noen er midt i løpet, og andre er i ferd med å fullføre sin programspesialisering. Vi representerer de fleste fagretninger Lektorprogrammet tilbyr.

Vi er valgt av studentene, og har de funksjonene som et fagutvalg normalt har. Vi arrangerer faglige debatter og foredrag, og ivaretar studentenes interesser i de styrer, råd og utvalg som er med på å bestemme Lektorprogrammets utforming. Programmet er i stadig endring, og vi bidrar etter evne med innspill og høringsuttalelser i denne prosessen.

Vi kan kontaktes på lpu-styre@uv.uio.no.

3

InnholdsfortegnelseForord..........................................................................................................................................3LPU – Lektorprogrammets Programutvalg................................................................................4Innholdsfortegnelse.....................................................................................................................5Innledning...................................................................................................................................71. Grunnlagsmaterialet for rapporten – skildring og metodeval.................................................8

1.1 Datainnhenting..................................................................................................................81.2 Utvalet...............................................................................................................................81.3 Hypotesar..........................................................................................................................81.4 Overlappande svar............................................................................................................91.5 Kritikk av vala våre...........................................................................................................91.6 Avslutning.......................................................................................................................10

2. Presentasjon og analyse av dataene våre...............................................................................112.1 Ex.paed............................................................................................................................11

2.1.1 Spørsmål 1:..............................................................................................................112.1.2 Spørsmål 2:..............................................................................................................132.1.3 Spørsmål 3:..............................................................................................................162.1.4 Spørsmål 4:..............................................................................................................172.1.5 Spørsmål 5:..............................................................................................................182.1.6 Spørsmål 6:..............................................................................................................202.1.7 Spørsmål 7:..............................................................................................................222.1.8 Spørsmål 8:..............................................................................................................232.1.9 Spørsmål 9:..............................................................................................................25

2.2 PPU.................................................................................................................................272.2.1 Spørsmål 1:..............................................................................................................272.2.2 Spørsmål 2:..............................................................................................................282.2.3 Spørsmål 3:..............................................................................................................292.2.4 Spørsmål 4:..............................................................................................................312.2.5 Spørsmål 5:..............................................................................................................322.2.6 Spørsmål 6:..............................................................................................................342.2.7 Spørsmål 7:..............................................................................................................352.2.8 Spørsmål 8a:.............................................................................................................362.2.9 Spørsmål 8b:............................................................................................................382.2.10 Spørsmål 9:............................................................................................................38

2.3 Idémyldringskveld..........................................................................................................392.3.1 Praksis......................................................................................................................402.3.2 Undervisning............................................................................................................402.3.3 Forslag til «fagdager»..............................................................................................412.3.4 Vurdering.................................................................................................................41

3. Konklusjonar – idear til betringar.........................................................................................423.1 Studielitteratur.................................................................................................................423.2 Førelesingar og seminargrupper.....................................................................................433.3 Praksis.............................................................................................................................443.4 Vurdering........................................................................................................................463.5 Anna................................................................................................................................46

4. Avslutning.............................................................................................................................48Vedlegg.....................................................................................................................................49

Vedlegg 1: Spørreundersøkelsen om Ex.paed.......................................................................49Vedlegg 2: Spørreundersøkelsen om PPU............................................................................54

4

5

InnledningHøsten 2009 foretok vi en spørreundersøkelse blant studentene på Lektorprogrammet som da tok Ex.paed, og alle som gikk 2. semester på PPU. Vi arrangerte også en idémyldringskveld for studenter og ansatte ved ILS. Resultatene foreligger i denne rapporten. Våren 2009 kom innstillingen fra Revisjonskomiteen for Lektor- og adjunktprogrammet. Her står det følgende: «UiO sitter med Norges beste og mest omfattende fagkompetanse innen alle de fagene Lektorprogrammet tilbyr i sin portefølje. UiO har i tillegg Norges største og beste fagmiljø i pedagogikk.» Dette er et glimrende utgangspunkt for at Lektorprogrammet på UiO skal være Norges beste lærerutdanning.

Det overordnede formålet med både undersøkelsene og idémyldringen har vært å gi vårt bidrag til dette. Vi vil ha en utdannelse av høy kvalitet, som er konkurransedyktig, og som vi kan være stolte av.

Vårt hovedfokus har hele tiden vært positivt og konstruktivt. Vi har ønsket å belyse noen sider ved programmet som vi mente ikke har fungert godt nok eller som har potensial for forbedring. Spørreundersøkelsene hadde som hensikt å innhente informasjon om hvordan studentene opplevde den praktiske og pedagogiske delen av Lektorprogrammet. Hensikten med idémyldringskvelden var å mobilisere studentmassen til å bidra i en idédugnad om fremtiden til hele programmet. Med dette utgangspunktet har vi håpet både å få frem det som allerede fungerer, påpeke hva som kan bli bedre og endelig forslag til hvordan dette kan gjøres.

Vi opplever at det er få og ofte de samme studentene som engasjerer seg i faglige spørsmål. Vi frykter at for mange studenter gjennomfører hele sin utdanning uten at de i særlig grad gir uttrykk for meninger om studiene de går på. Derfor har vi forsøkt å gå aktivt ut og spørre flest mulig av studentene om deres erfaringer fra studiene. Gjennom dette arbeidet har vi sett at studentene har en imponerende grad av refleksjon og engasjement rundt faglige og organisatoriske spørsmål.

Del 1 av rapporten beskriver metodene vi har brukt. Her drøfter vi bakgrunnen for de metodiske valgene, og noen av de problemene og utfordringene vi støtte på underveis i prosessen. I del 2 presenterer vi de konkrete resultatene fra undersøkelsen. Vi tar for oss de kvantitative og kvalitative dataene som fremkommer av svarene fra henholdsvis Ex.paed- og PPU-studentene. Til denne delen har vi også knyttet relevante innspill fra idémyldringskvelden. Avslutningsvis i del 2 har vi presentert de delene av idémyldringskvelden som ikke direkte kunne knyttes til spørreundersøkelsen. I del 3 kommer vår konklusjon, og våre konkrete anbefalinger til endringsforslag for de praktiske, didaktiske og pedagogiske sidene ved Lektorprogrammet. Denne oppbygningen håper vi presenterer innholdet i rapporten på en god og oversiktlig måte.

Som programutvalg og studenter ved Lektorprogrammet, mener vi at resultatene som har fremkommet gjennom dette arbeidet er relevante og brukbare. Vi håper at denne rapporten vil bidra til en kreativ og levende debatt, og medføre et godt samarbeid med alle som har tilknytning til programmet, slik at vi sammen kan gjøre Lektorprogrammet ved UiO til Norges beste lærerutdanning.

6

1. Grunnlagsmaterialet for rapporten – skildring og metodeval

Rapporten er skrive med grunnlag i data innhenta gjennom to spørjeundersøkingar og ein idémyldringskveld. I denne delen vil vi gjere greie for undersøkingane vi utførte, og drøfte og grunngje metodevala våre.

1.1 DatainnhentingPopulasjonane vi ville undersøke er studentar på Lektorprogrammet som tok Ex.paed hausten 2009, og alle studentar på 2. semester på PPU hausten 2009. Vi utarbeida eit spørjeskjema for kvar av gruppene (sjå vedlegg 1 og 2); i tillegg arrangerte vi ein idémyldringskveld. Spørjeskjema vart utdelte og utfylte i seminargrupper 03.11.09 og 05.11.09 for Ex.paed og 12.11.09 for PPU. Om lag eitt kvarter vart satt av til å svare på skjema.

Vi mottok 141 svar frå Ex.paed-studentar (av dei 193 som gjennomførte studiet) og 157 frå PPU-studentar (av dei 193 heiltidstudentane som gjekk ut i praksis hausten 2009).

1.2 UtvaletVi hadde to føremål da vi innhenta materialet: Vi ville kartleggje studentane sine meiningar rundt det vi såg på som sentrale spørsmål vedrørande studiet, og difor trong vi eit representativt utval av studentane; og vi ønskja mange og gode tankar om korleis studiet kan bli betre, og var difor ute etter flest mogleg svar frå studentane.

Vi ville gjerne at studentane skulle bli spurt i avslutninga av semesteret, og valte difor den siste veka for seminargrupper som tidspunkt for undersøkinga. Dei ville da ha gjennomført store delar av emna, og ville difor ha best mogleg erfaringsbakgrunn for å meine noko om studia sine.

For å få eit størst mogleg utval, valde vi å gjennomføre skriftlege undersøkingar i seminargruppene. Her har studentane på Ex.paed og PPU obligatorisk oppmøte, slik at det var sannsynleg at vi fekk eit stort utval. Det kan òg ventast at gruppa av fråverande studentar er både meir tilfeldig, og mindre, enn det ein kan vente i ei ikkje-obligatorisk førelesing eller i ei undersøking lagt ut i ein nettbasert læringsplattform. Utvalet vert difor meir representativt. Alle studentane som vart førelagt undersøkinga, svarte.

Utvalet kan likevel ikkje seiast å vere fullstendig representativt. Vi har ikkje noko høve til å vite korleis dei fråverande på siste seminargruppe i semesteret ville ha svart.

1.3 HypotesarVi har sjølve opplevd sider av studiet som mangelfulle og problematiske, og hadde eit ønskje om å greie ut i kva grad LPU sine meiningar samstemde med studentane sine. Vi ville altså undersøke om vi kunne bekrefte eller avkrefte dei førestillingane vi sjølve hadde danna oss, gjennom å spørje så konkret som mogleg om studentane delte våre erfaringar.

7

Grovt sett består dei to spørjeskjema av to typar spørsmål. Den første var ein serie med påstandar som var kategoriserte i høve til på førehand avgrensa delar av emna, som førelesingane, pensum, praksis, osv. Svara skulle graderast på ein femdelt skala frå «heilt einig» til «heilt ueinig». Den andre var ein serie med opne underspørsmål som fordra meir utfyllande svar. Undersøkinga vår har såleis ei oppbygging som har gitt både kvantitative og kvalitative data.

Framfor generelle og nøytrale spørsmål, valde vi spesifikke, spissa og kanskje til og med provoserande påstandar. Vi ser at dette er ein uortodoks måte å gjere det på, men det var fleire årsaker til dette valet:

På førehand diskuterte vi heilt konkrete utfordringar ved ulike delar av emna. Påstandane vart formulerte for å fange opp desse. Vi ønskja å prøve våre hypotesar på studentane, slik at dei anten kunne bli bekrefta eller avkrefta, styrka eller svekka. Vi ønskja vidare å provosere studentane til å tenkje aktivt rundt dei tema vi tok opp, og at dette skulle verke inn på den opne delen av dei einskilde spørsmåla. Vi ville at respondentane skulle kome med eigne refleksjonar, og bidra med noko som var vel overveid, moderert og konstruktivt.

1.4 Overlappande svarNokre av svara vi har fått på dei kvalitative underspørsmåla overlappar kvarandre i innhald. Da vi utarbeida undersøkingane, hadde vi klare skilje mellom ulike delar av emna i tankane. Vi braut dei ned i storleikar som vi i ettertid ser ikkje var umiddelbart forståelege for respondentane. Vi meiner at dette ikkje har påverka svara til respondentane på anna vis enn at dei har blitt meir generelle. I vår analyse av svara har vi søkt å kategorisere dei i samanheng med spørsmåla, slik at det her ikkje overlappar. Slik vert det ein tråd gjennom denne rapporten som ikkje nødvendigvis gjengir svara nøyaktig der dei opphavleg oppstod, men som vi meiner klart reflekterer meiningane til respondentane.

1.5 Kritikk av vala våreVi har registrert at fleire, både studentar og tilsette ved ILS, har stilt seg kritiske til spørsmålsformuleringane. Særleg har mange gitt uttrykk for at dei opplevde at spørsmåla hadde ein negativ undertone. Dette har vi forståing for, og er klare over at dette kan skape nokre problem:

PålitelegheitReint metodisk kan spørsmålsformuleringane ha verka inn på haldningane til respondentane, og såleis svara. Spørsmåla kan ha lagt føringar for svara, slik at studentane svarte i høve til desse; eller dei kan ha provosert nokre av studentane slik at dei anten ikkje tok undersøkinga vår seriøst, eller ønskja å svare det motsette av påstandane i spørsmåla. Dette er noko vi må innrømme heftar ved pålitelegheita ved dei endelege resultata. Vi trur likevel ikkje at dette problemet er så stort. Dei to utvala, Ex.paed- og PPU-studentar, har i ulik grad sagt seg einige i våre påstandar. Vi ser at spreiinga i svar frå Ex.paed-gruppa er langt større enn dei vi fekk frå PPU-gruppa, til tross for at spørsmålsformuleringane var svært like. Svara og kommentarane på underspørsmåla viser òg at mange har teke aktiv stilling til påstandane våre. Dette tolkar vi som at det har vore godt rom for sjølvstendig tenking.

8

Høve til formidlingDet er likevel eit vidare problem knytt til dette: Vi kan risikere at enkelte har manglande tiltru til metoden vår. Dette kan verte eit problem i høve til formidling av denne endelege rapporten, da vi kan risikere at den ikkje vert tatt alvorleg, og at dei resultata vi har funne ikkje vert tatt til følgje. Vi håpar at dette ikkje vil innverke i for stor grad på mottakinga.

Vi har frå starten av vore klare over desse problema. Men vi har gjort eit bevisst val, og trur at vi har vunne meir enn det vi eventuelt har tapt ved val av spørsmålsform.

1.6 AvslutningVi hadde ikkje høve til å gjennomføre ei pilotundersøking. Denne ville kunne avdekka svakheiter som no viser att i svara og som hefter ved dei endelege resultata. Vi har heller ikkje hatt høve til å stille spørsmåla på eit utval av ulike tidspunkt; vi ser at dette kanskje kunne gitt andre utfall.

Vi ser at nokre av spørsmåla ikkje har vore godt nok planlagde eller formulerte, og difor ikkje har verka etter føremåla. Kritikk av dei einskilde spørsmåla kjem vi tilbake til i presentasjonsdelen (del 2).

Vi veit at vi på ingen måtar er kvalifiserte forskarar. Vi har gjennomført desse undersøkingane med den samla kompetansen LPU rår over. Vi er audmjuke i høve til dei manglar som vi ikkje har evna å ta høgde for.

9

2. Presentasjon og analyse av dataene våreStudentene på Lektorprogrammet er ikke en homogen gruppe. Mange av svarene er til dels motsigende. Vi kan ikke si at vi i det følgende har ytt rettferdighet til den totale kompleksiteten i studentmassen. Det ville heller ikke vært formålstjenlig, og gitt et sluttdokument som var hverken lesbart eller brukbart. Vi har valgt å bringe frem det som er viktig, og som har en viss grad av konsensus. Der hvor det er delte meninger, vil vi gjøre rede for den uenigheten som eksisterer innad i studentmassen.

I vår presentasjon av dataene er ideer som kom frem på idémyldringen gjennomgående presentert der de passer inn under de respektive spørsmålene. Alt som fremkommer i denne delen, er utelukkende basert på det studentene har gitt uttrykk for, gjennom undersøkelsene og idémyldringskvelden.

2.1 Ex.paed

2.1.1 Spørsmål 1:«Vi i LPU opplever at pensum på Ex.paed er sprikende og usammenhengende. Vi ønsker oss en tydeligere rød tråd gjennom pensum. Er dette en oppfatning du deler?» «Hva kunne ha vært annerledes?» «Hva synes du er bra med pensum slik det er nå?»

Figur 1

Figur 1 viser at to tredjedeler av respondentene sier seg helt eller delvis enige i denne påstanden. Med mindre enn fire prosent som sier seg helt uenige, er dette en påstand som brorparten av studentene kjenner seg mer eller mindre igjen i. Men mange er delvis enige, så den er ikke utvetydig, noe som også avspeiles i svarene i den kvalitative delen.

Bredde og dybdeMange la vekt på det positive i den brede fremstillingen i hovedboken. Noen påpekte det positive med didaktikkapitlene, og ord som mangfold, variasjon og bredde gikk igjen i svarene. Det ble fremhevet at om pensum er ment å gi et «bredt innblikk i alt», så har det

10

lyktes i dét, og at fokuset på bredde speiler virkeligheten i læreryrket. Det ble trukket frem som positivt at «forskjellige forfattere gir forskjellige perspektiver, [noe som] gir en reell oppfatning av kompleksiteten i faget».

Flere nevner imidlertid at det hadde vært en fordel om man hadde færre temaer som man gikk dypere inn. Dette er også nevnt i forholdet mellom det teoretiske og det praktiske, hvor mange etterlyser et større fokus på det vi velger å kalle mer «matnyttige» fokusområder, som eksempelvis flere konkrete eksempler fra skolehverdagen, mer fokus på å løse praktiske utfordringer, og lignende.

Teori og praksisFlere kommenterer at pensum tar opp viktige temaer for kommende lærere. Mange av kapitlene gjør det lettere å forstå hvordan læreryrket kan komme til å arte seg. Noe av stoffet relateres til situasjoner i skolen, og gir et innblikk i hvordan det blir å være lærer.

Imidlertid er det slik at en overvekt av respondentene mener at pensum mangler tilstrekkelige mengder med eksempler fra skolehverdagen. Det blir nevnt at pensum og forelesninger burde fokusere mer på praktisk nytte heller enn å legitimere viktigheten til pedagogikkfaget. Det å knytte stoffet opp mot konkrete eksempler gjør det lettere for studentene å se nytteverdien av stoffet, og gjør det dermed også til mer interessant lesestoff. Det burde være mer relatert til hvordan det faktisk er i et klasserom, gi oss et innblikk i undervisningsutfordringer i praksis.

Tilsynelatende paradoksalt, er det slik at flere av studentene sier at de savner mer teori, samtidig som mange sier at de savner mer praksis. Vår oppfatning, som også mange av respondentene gir uttrykk for, er imidlertid at studentene ønsker seg noen utvalgte temaer som man går dypere inn i, heller enn at man lærer mye overfladisk.

Oversiktelighet og sammenhengSpørsmålsformuleringen vår inneholdt ordet (u)sammenhengende. Vi vurderer det slik at respondenten har tolket dette ordet på to litt forskjellige måter: «Sammenhengende» i betydningen «oversiktlig», altså at pensum er samlet i en fysisk lett håndterbar størrelse; eller selve den indre logiske sammenhengen mellom de forskjellige delene av pensum, altså at ting henger sammen. Vi har derfor fått svar som ikke er så enkle å tolke.

En del nevnte at de opplevde pensum som oversiktlig, at det var greit å finne frem i, og at det var en fordel at det var bare én bok og ett kompendium. Andre ga uttrykk for at pensum hang godt sammen rent faglig.

Likevel må det sies at det var en overvekt av respondenter som, når det gjelder den rent faglige indre sammenhengen, var kritiske: Flere studenter etterlyser en klarere rød tråd gjennom pensum. Læring er en kumulativ prosess. Den enkeltes læring vil alltid bygge på en basis av tidligere erfaringer og kunnskaper. Derfor ønsker mange studenter at pensumboka er bygget opp slik at temaene er knyttet nærmere til hverandre, og at det enkelte kapittel viser tilbake til de forrige og frem til de neste. En student klargjør dette ved å ønske seg et pensum hvor «neste del begynner der den forrige sluttet (naturlig kontinuitet). Kanskje litt overlapping og mer helhetlig sammenheng og struktur på hele forelesningsrekken».

11

Mange har savnet mer samarbeid mellom kapittelforfatterne, et pensum som er bedre sammenfattet, og har en mer sammenhengende struktur. Flere anser pensum som en artikkelsamling, noe som gjør at det nødvendigvis blir ustrukturert. Flere har foreslått et oppsummeringskapittel til slutt, som kunne ha knyttet boken sammen. En annen har foreslått at det rent tekstmessig kunne ha vært mer sømløse overganger mellom de forskjellige delene/kapitlene i boken.

Én påpeker på den andre siden at det er mye repetisjon artiklene imellom, og at dette kunne ha vært unngått med strengere redigering eller bedre kommunikasjon mellom forfatterne. Målet er altså ikke repetisjon, men heller en sammenheng.

Faglig innhold i artikleneMange nevnte at artiklene var relevante, gode, dekkende og lette å forstå. Det blir gitt uttrykk for at pensum inneholder mange gode tekster som gir studentene innblikk i mange forskjellige emner. Pensum får også skryt for å være lett tilgjengelig og forståelig.

Studentene sine endringsforslag Pensum med klarere oppbygging Kapitler som er tydeligere knyttet til hverandre, som henviser til og bygger på hverandre,

en bok som har en naturlig indre progresjon Bedre samarbeid mellom forfatterne slik at sammenhengen i pensum blir klarere Klarere presentasjon av pedagogiske teorier. Oppdeling og visning av den praktiske

bruken av teoriene Kapitler som oppsummeres med en presentasjon av hovedpunktene av stoffet som har

blitt presentert, eventuelt også ved hjelp av oppgaver til hvert kapittel Fokus på forankring i empiri Presentasjon av flere konkrete metoder for å håndtere virkeligheten ute i skolene Fremheving av nytteverdien av teorien, gjerne ved hjelp av caser

2.1.2 Spørsmål 2:«Vi i LPU ser det som et problem at det i for liten grad er en sammenheng mellom det som står i pensum og det som blir tatt opp på forelesningene. Er dette en oppfatning du deler?» «Hva kunne ha vært annerledes?» «Hva synes du gir en god sammenheng slik det er nå?»

12

Figur 2

Figur 2 viser at respondentene fordeler seg relativt jevnt på skalaen vi har satt opp. Det er derfor vanskelig å komme til en entydig konklusjon basert på disse dataene alene.

Forvirring rundt spørsmålet?Vår mening var å spørre veldig konkret om sammenhengen mellom pensum og forelesninger. I ettertid ser vi at studentene har benyttet dette spørsmålet til å kommentere mange andre aspekter ved forelesningene og foreleserne.

Det kan se ut som om det hadde vært mer strategisk riktig å endre rekkefølgen på spørsmålene våre, slik at respondentene hadde fått anledning til å lufte sine meninger om foreleserne/forelesningene innen vi kom til sammenhengen mellom pensum og forelesninger.

I ettertid ser vi også at dette kanskje ikke var et helt vellykket spørsmål. Det kan godt være at det er god sammenheng mellom pensum og forelesninger selv om det ikke er god sammenheng innad i pensum. Studentene kan rimeligvis være både fornøyde eller misfornøyde med pensum uavhengig av om forelesningene følger dem godt; samtidig kan forelesningene være gode selv om de ikke henger sammen med pensum.

Vi ser at det er stor variasjon i svarene, og vi antar at mye av denne spredningen nettopp kan ha sin årsak i at det er så stort spenn mellom de forskjellige foreleserne, og hvordan de organiserer forelesningene sine. Vi opplever imidlertid at vi har fått svar på underspørsmålene som er interessante og som gir mye god informasjon om hva studentene tenker om og ønsker for studiet sitt.

Forholdet mellom gjenfortelling og utdypning av pensumHer opplever vi at svarene spriker veldig. Vi mener det er rimelig at det kan ha minst tre årsaker: Det er mange som ikke har vært på alle forelesningene, respondentene kan ha vært på forskjellige forelesninger og har derfor forskjellige erfaringer; det er så mange forskjellige forelesere, noe som vil føre til at svaret på dette spørsmålet nødvendigvis varierer fra gang til gang; og endelig at studentene er ulike og har ulike preferanser.

13

Likevel er det slik at mange av respondenten understreker at de ønsker mer enn bare å gjennomgå alt det de har lest, og «ikke legg[e] opp til at studentene ikke har lest». Altså ikke bare å gjenta det som står i pensum, men utdype og ekspandere, sette det i en større sammenheng. Mange legger vekt på at det bør være mer konkret gjennomgang av pensum. Noen går så langt som å ønske seg forelesninger som var strukturert etter pensumboken, og med overskrifter på PowerPointer som fulgte overskrifter i boken. Andre vil ha ytterligere informasjon og fordypning på forelesningene, fordi de opplever at pensum er enkelt og at det vil være bortkastet tid om forelesningene bare blir repetisjon. Mange av svarene har gode drøftinger av dette, hvor det blir trukket frem at nettopp en balanse mellom pensum, utdypning, eksempler og forklaringer, kan være en vei mot bedre forelesninger. Dette kom også opp på idémyldringskvelden, hvor det ble ytret ønske om at sentrale deler av studielitteraturen skal bli tatt opp i forelesninger, og at dette må bli konkretisert og eksemplifisert. Forelesningene skal være en støtte til pensum, og hjelpe oss til å kunne velge ut hva som er viktig, og hva som er mindre viktig. En av studentene oppsummerer slik: «Foreleserne bør gå gjennom stoffet som står i boka samtidig som de tar med andre ting. Det er vanskelig å se en sammenheng når det står en ting i bøkene og helt andre ting blir gjennomgått». En annen skriver at «av og til er det faktisk slik at dersom det ikke hadde stått svart på hvitt, så kunne man ikke ha gjettet seg til at enkelte forelesningstimer og kapitler i boken hang sammen».

Mangler i pensum gir mangler i forelesningeneMange understreker at det ikke nødvendigvis er et problem med sammenhengen mellom pensum og forelesninger, men at de manglene som er i pensum, forplanter seg i forelesningene. Særlig er det mange som etterlyser et mer praksisnært pensum, og følgelig også savner denne biten på forelesningene.

Dette var også noe som kom frem på idémyldringskvelden. På samme måte som med pensum, kom det frem at studentene også ønsker bedre organisering av forelesningene. De mener at det ikke er en logisk oppbygning av temaene/forelesningsrekken. Studentene ønsker en mer ryddig struktur og rød tråd gjennom hele forelesningsplanen. Studentene ga videre uttrykk for at de ønsker at foreleserne i større grad skal knytte teori og praksis sammen. De etterlyste et større fokus på hvordan man konkret kan anvende det man lærer i klasserommet.

Kapittelforfatter som foreleserEn stor andel av respondentene ga uttrykk for at det var positivt når kapittelforfatter også var foreleser. Videre mente mange at det var en ulempe når det ikke var det, fordi foreleseren da ofte benyttet seg av mange andre kilder som ikke var dekket av pensum: «Personen som skrev kapittelet burde tatt forelesningen, når det er en annen foreleser tar de gjerne med stoff fra egne kapitler», noe som kan virke forvirrende.

Studentene sine endringsforslag Forelesninger som utdyper og forklarer, og stimulerer til refleksjon rundt

fagterminologi, begreper og teorier Fokus på å knytte fremstillingen til pensum, for eksempel ved å henvise til

kapitteloverskrifter, sidetall eller lignende

14

Større bruk av praksisrelaterte caser og eksempler i forelesningene Forelesningsnotater bør gjerne legges ut på forhånd

2.1.3 Spørsmål 3:«Vi i LPU opplever det som et problem at vi har så mange forskjellige forelesere, fordi det i for liten grad blir kontinuitet i forelesningsrekkene. Er dette en oppfatning du deler?» «Hva kunne ha vært annerledes?» «Hva synes du er bra med forelesningene slik det er nå?»

Figur 3

Som vi ser av figur 3, er det også her stor variasjon i svarene. I overkant av halvparten av dem som har gjort seg opp en mening, sier seg enten helt eller delvis enige i denne påstanden.

I kommentarene påpeker mange at det er en fordel med forelesere som kan sine fagfelt, og setter pris på den variasjonen forskjellige forelesere til hver forelesning gir. Andre etterlyser mer sammenheng og samarbeid mellom foreleserne, som kunne gitt bedre kontinuitet i forelesningene. Flere påpeker at forelesningene kunne ha vært bedre koordinert.

Fordeler med flere forelesereMange mente at foreleserne var gode og engasjerte, og la vekt på at det var bra at de presenterte hvert sitt fagområde. Respondentene satte pris på forelesernes ekspertise, og at de var spesialister innen sine fagområder. Det synes at forelesere har et eiendomsforhold til stoffet de presenterer. Studentene satte pris på at det var variasjon, og at man ble presentert for ulike oppfatninger og eksempler. Det er mange som gir uttrykk for at forskjellige forelesere ikke er et problem: «Hver foreleser har sitt særpreg og sitt fagfelt. Det hadde ikke nødvendigvis vært bedre med færre forelesere. Kontinuitet kan sikres på andre måter.» En annen sier at «dette er ikke skole eller høgskole, men universitet. Kontinuitet i form er ikke viktigst, innhold i forelesningene er viktigst. Ulike forelesere = ulike spesialister = høyt faglig nivå = inspirerende.»

15

Ulemper ved flere forelesereNoen mener at det er et problem at foreleserne har forskjellig «stil», og dette venner man seg ikke til når man har forskjellige forelesere hver gang.

Flere savner at forelesningene var tettere knyttet sammen, og vurderer det slik at dette er vanskelig å oppnå når det er forskjellige forelesere hver gang. Mange har pekt på forslag til å løse dette. Flere etterlyser bedre kommunikasjon mellom foreleserne, slik at «foreleserne i større grad vet hvor vi ligger og hva vi har gått igjennom fra før». Studentene virker å være fornøyd med at det er et bredt spekter av stemmer i forelesningene, og ønsker at vi beholder denne variasjonen. Likevel pekes det på at en forutsetning for at dette skal fungere optimalt, er at vi eksempelvis har en oppsummeringsforelesning, og/eller at vi har én eller to hovedforelesere som har ansvar for å oppsummere og knytte sammen forelesningene, som gjesteforelesere holder. Én av respondentene gav uttrykk for viktigheten av dette: «[NN] virker som et bindeledd! At han er der gir oss kontinuiteten og sammenhengen pluss at seminarlæreren deltar på forelesningen og vet hva vi skal lære!»

Studentene sine endringsforslag Bindeledd mellom forelesningene

o En eller to hovedforelesere, med gjesteforelesere som kommer inn og utdyper noen utvalgte emner. Hovedforeleser(e) bør være til stede, slik at de kan oppsummere og knytte sammen forelesningene

o Oppsummeringsforelesninger, som kan knytte det hele sammen

2.1.4 Spørsmål 4:Her ønsket vi å få et innblikk i hvordan studentene selv mener at en god forelesning/seminargruppe skal se ut. Spørsmålene var som følger: «Hva mener du kjennetegner en god forelesning?», og «Hva mener du kjennetegner en god seminargruppe?»

Her fikk vi naturlig nok mange svar. Vi hadde håpet å få «lengre» svar, som var mer drøftende eller reflekterte, og som hadde mer konkrete ideer. Isteden fikk vi svar i stikkordsform, som «engasjement, humor» osv. Vi ser i ettertid at det derfor kanskje kunne ha vært bedre å lage en liste med stikkord, som studentene kunne prioritere.

Det vi derimot har fått ut av dette spørsmålet er en slags liste over hva som skal til for å få en vellykket forelesning. Svarene er ikke en kritikk av de nåværende forholdene men heller en oppsummering av hvordan forelesninger og seminarer bør være. Bruksverdien av resultatene kan diskuteres, men vi ser likevel på svarene som god lesning fordi de gir innblikk i det studentene ser på som ideelle forelesninger og seminarer.

Forelesninger En god forelesning gir studentene dypere kunnskap om det de allerede har lest En god forelesning inneholder anekdoter og historier som knyttes an til pensum En god forelesning skal både inneholde deler av pensum men også noen tankevekkere

som får studentene til å tenke utenfor boksen

16

En god forelesning skal gi økt forståelse av pensum og forberede studentene på egenarbeid

En god foreleser er mer opptatt av at studentene skal forstå stoffet som blir presentert enn å bruke så komplisert språk som mulig

En god foreleser knytter stoffet sitt til sine erfaringer fra skolen. Ved å gi av seg selv knytter han/hun et sterkere bånd til studentene og dette kombineres med at studentene får innblikk i hvordan teoriene blir praktisert

En god foreleser er en god formidler, en som ser om studentene har forstått stoffet eller ikke, en aktivt inkluderende foreleser som stiller spørsmål til salen og får svar

En god foreleser skaper trygghet. Han/hun appellerer til studentene ved å komme med lett forståelige eksempler, som gjør at studentene føler seg tryggere på stoffet

Seminarer Et godt seminar skal sikre studentene kunnskap, samt hjelpe studentene til å anvende

denne kunnskapen Gjennom anvendelse av gruppearbeid i et godt læringsmiljø kan studentene oppnå

tryggere kunnskaper Forelesningene jobber med stoffet teoretisk, seminarene prøver ut teoriene i praksis Inkludering er særdeles viktig i seminarene, en seminarleder som har en knyttende

effekt på studentene er en god seminarleder Det er pedagogisk riktig og viktig at temaene fra forelesningene tas opp på seminarene En god seminarleder/veileder er lett å komme til og svarer på spørsmål om oppgavene Et godt seminar er et seminar hvor vi får trent på å være lærer

2.1.5 Spørsmål 5: «Vi i LPU opplever at vi som studenter i for liten grad er blitt gjort klar over de forventninger og krav som stilles til oss når vi går ut i praksis. Er dette en oppfatning du deler?» «Hvordan kunne dette kommuniseres bedre?» «Hva har vært klargjørende?»

17

Figur 4

Som figur 4 viser, sier 2/3 av studentene seg enten helt enig eller delvis enig i dette utsagnet. Det er tydelig at det er stor konsensus blant studentene rundt denne oppfatningen. Dette reflekteres også i stor grad i svarene som vi fikk på underspørsmålene.

Retningslinjer til studenteneAv svarene går det tydelig frem at veldig mange av studentene etterlyser klarere retningslinjer omkring hva som forventes av dem – både i forbindelse med praksis og i forbindelse med den individuelle oppgaven. Av flere studenter blir det trukket frem at kopien av informasjonsbrevet til skolene var til god hjelp, men flere påpeker dog at brevet kan bli formulert mer klart og oversiktlig. Veldig mange etterlyser en felles forberedende gjennomgang, enten på en forelesning eller i seminargruppene, av det som skal skje i praksisperioden.

Det er stor grad av usikkerhet å spore i flere av besvarelsene omkring kravene til den individuelle oppgaven i forbindelse med praksis. Flere av studentene ytrer ønske om å få mulighet til å jobbe mer med oppgaven i forkant av praksis, for eksempel ved å kunne utarbeide en problemstilling på forhånd. De vil gjerne ha mer hjelp og tips til hva de kan komme til å observere, hvordan de skal observere og hvordan de kan skildre observasjonene deres i oppgaven, innen de kommer ut i praksis. Flere nevner at det er for kort tid med bare fem dager i praksis, til å kunne gjøre tilstrekkelig med gode observasjoner. Har man ikke anledning til å kunne forberede seg tilstrekkelig, blir dette et enda større problem: «Når man ikke vet på forhånd hva man skal se etter blir også materialet til oppgaven tynnere.»

En av respondentene oppsummerte som følger: «Jeg synes vi ble slengt ut i praksisen uten å riktig vite hva vi skulle og burde observere. Vi burde kanskje lagd problemstilling til oppgaven vi skulle skrive før praksisen, slik at vi visste akkurat hva vi burde spørre veileder på skolen om, og hva vi burde konsentrert oss om i klassen vi observerte.»

18

Studentene sine endringsforslag En times forelesning eller seminarsamling med informasjon om praksis og

oppgaven som skal skrives i tilknytning til praksis. Dette var et ønske som ble fremmet av veldig mange studenter

Et observasjonskurs i forkant av praksis. Kurset bør omhandle hvordan man kan observere, hvordan man kan skildre det i den individuelle oppgaven, og det bør også bli gitt eksempler på hva man kan observere

Tydeliggjøring av studentenes rolle i praksis, både overfor studentene selv og overfor praksisskolene. Hva innebærer egentlig «medlærer»-rollen?

Fokus på viktigheten av at man må gjøre seg kjent med sentrale deler av pensum i forkant av praksis, slik at man er klar på at man er i praksis for å kunne observere og vurdere hvordan teoriene fungerer i praksis

Kontaktperson fra instituttet som man kan gå til hvis det oppstår uklarheter eller problemer underveis i praksis, eller man har hatt en generell negativ opplevelse av praksisperioden, slik at dette kan bli tatt tak i og rettet opp. Denne personen må være lett tilgjengelig, og det må være en lav terskel for å henvende seg, slik at vi unngår at de minst gode erfaringene gjentas

Mulighet til å diskutere praksis på forhånd med andre (tidligere studenter?) som allerede har denne erfaringen

Det er LPU sin oppfatning at kommunikasjon er et stikkord i denne sammenhengen. Forholdet mellom informasjonen gitt av ILS, og hvordan den oppfattes av studentene kan være asymmetrisk. Så når studenten opplever at han ikke har fått den informasjonen han trenger, og ILS har forsøkt å formidle den trengte informasjonen, så kan det være at problemet ligger i kommunikasjonen.

2.1.6 Spørsmål 6:«Vi i LPU mener at det i mange tilfeller er for lite samsvar mellom de forventninger og krav som stilles til oss fra ILS og de forventninger og krav vi møter i praksisskolene. Er dette en oppfatning du deler?» «Hva kunne vært gjort annerledes?» «Hva har gjort det bra?»

19

Figur 5

Dette var kanskje et komplisert spørsmål. Her ser vi at vi har fått en stor andel som har svart at de ikke har noen mening. Kanskje har de følt at de allerede har svart på dette, eller at de rett og slett ikke har tatt stilling til det som ligger bak denne påstanden, altså at det er en sammenheng mellom de føringer som instituttet legger, og det man skal forvente å møte i praksis.

Som det fremgår av figur 5, sier omkring halvparten seg enten helt enig eller delvis enig i denne påstanden. Det kommer tydelig frem av svarene at studentene har veldig forskjellige erfaringer fra praksistiden: Flere er meget godt fornøyde, og har lite å utsette, mens andre dessverre ikke har mange positive erfaringer å vise til.

Kommunikasjon og samarbeid mellom ILS og praksiskoleneSærdeles mange av respondentene etterlyser bedre kommunikasjon og bedre samarbeid mellom ILS og praksisskolene. Svarene i undersøkelsen tegner et bilde av praksis der kvaliteten er veldig svingende og opplevelsene av praksis er særdeles forskjellige. En skriver at man fikk «bedre innblikk i en lærers hverdag. Større innsikt i undervisningssituasjonen. Strategier for god undervisning. Viktigheten av å investere tid og krefter i sine elever». I følge en annen av respondentene savnes det derimot «bedre opplysning til skolene. Legge press på skolene til å ha et ordentlig opplegg. Ble mye til at vi ‘soset’ rundt i timene og ikke hadde noe spesielt å gjøre.» En annen skriver at «skolene hvor man skal i praksis burde bli bedre informert om hva som faktisk skal skje. De får jo brevet, men det burde kanskje presiseres hvor viktig det er … Fra egen erfaring kom jeg til en skole som ikke leste brevet, og vi på praksis endte opp som kasteball mellom lærere som ikke visste hva som skulle skje». Dette tyder på at praksisskolene tolker den informasjonen de får fra ILS veldig forskjellig. Mange av studentene etterlyser derfor også at det blir laget klare retningslinjer og krav til skolene og veilederne. På idémyldringskvelden ble kommunikasjonen mellom praksisskolene og ILS også diskutert, og i den forbindelsen ble det fremmet et forslag om at veilederne må skrive under på at de har lest og forstått informasjonen fra ILS innen praksisperioden begynner.

20

Informasjonsbrevet blir av flere studenter fremhevet som et positivt element som hjalp både dem selv og veilederne til å tilrettelegge praksis. Flere påpeker imidlertid også, som før nevnt, at brevet kunne bli formulert mer klart og oversiktlig.

Studentene sine endringsforslag Klarere retningslinjer og krav til skolene og veiledere. Retningslinjene bør være

konkrete, oversiktlige og gjerne settes opp punktvis. Korte ned, og gjøre mer oversiktlig, det skrivet som sendes ut til praksisskolene Stille krav om at veilederne skal skrive under på at de har lest og forstått

informasjonsbrev og veilederhefter fra ILS Tydeliggjøre studentenes roller i klasserommet overfor praksisskolene Stille krav om at alle veiledere deltar på kurs eller infomøte med ILS i forkant av

praksisperioden Generelt og gjennomgående fokus på kvalitetssikring av praksisskolene

2.1.7 Spørsmål 7:«Har praksisperioden gjort deg mer eller mindre inspirert til å jobbe som lærer?» «Hvis mer, hvorfor?» «Hvis mindre, hvorfor?»

Figur 6

Figur 6 viser at nesten 80 % svarer at praksisperioden har gjort dem mer inspirert til å bli lærer, mens mindre en 10 % svarer at det har gjort dem mindre inspirert.

Av de som er blitt mer inspirert til å bli lærer, nevner mange at praksis har gitt dem et bedre innblikk i hva det vil si å være lærer, og at de nå ser lærerens hverdag og lærerens møte med elevene fra et annet perspektiv enn de tidligere har gjort. Med tanke på at en sentral intensjon med praksis på Ex.paed er å gi studentene et innblikk i lærerrollen, må slike utsagn sies å tyde på at praksis i mange tilfeller har vært en suksess. Mange nevner også at det har vært givende

21

å møte elevene og få lov å formidle faget sitt, at de har fått spennende utfordringer, følt mestring og er blitt bekreftet i yrkesvalget deres.

Av de som svarer at praksis har gjort dem mindre inspirert til å jobbe som lærer, fremheves årsaker som dårlig forberedte skoler og veiledere som viser seg som usikre, nervøse og dårligere lærere.

2.1.8 Spørsmål 8:«Vi i LPU er bekymret for at det blir en for stor avstand i tid mellom Ex.paed og PPU. Er dette en bekymring du deler?» «Hvilke tiltak ville du ønsket deg i denne perioden?» «Hva er bra med denne måten å organisere det på?»

Figur 7

Figur 7 viser at også her er det en stor andel av respondentene som ikke har tatt stilling. Av dem som svarte, sa litt over halvparten av respondentene at de var enten helt eller delvis enige, mens cirka én av fire svarer hverken eller og rundt 15 % ikke har gjort seg opp noen mening.

Mange av respondentene gir uttrykk for at de er bekymret for at de skal glemme innholdet i Ex.paed. Noen tenker at dette kan unngås ved hjelp av mer praksis, mens andre mener at mer pedagogikkundervisning må til.

PraksisEn stor del av respondentene ønsker seg ekstra praksis i perioden mellom Ex.paed og PPU. Dette mener mange vil styrke profesjonsfølelsen og yrkesrettingen på studiet. Noen ønsker seg minst 5 dager praksis per semester gjennom hele studiet, fortrinnsvis i undervisningsfaget sitt.

22

Oppdeling av Ex.paed og PPU Flere foreslår at man kan vurdere å dele opp Ex.paed og PPU i mindre enheter, som kan tilbys studentene gjennom hele studieløpet. Dette vil medføre mer kontinuitet i den pedagogiske delen av utdannelsen. Ved å organisere de pedagogiske fagene på denne måten vil det heller ikke utgjøre en hindring for at studentene skal kunne tilegne seg gode fagkunnskaper i tillegg. Responsen fra PPU-delen av undersøkelsen tyder på at arbeidsmengden er for dårlig fordelt (se del 2.2.6). Dette kan derfor også være et argument for å spre PPU ut over flere semestre i programmet.

Andre forslag som kan styrke kontinuitetenSom et alternativ til oppdeling av de pedagogiske fagene, nevnes det at man kunne gi tilbud om kurs/seminarer som oppfrisker innholdet på Ex.paed i perioden rett før PPU.

Noen studenter ønsker seg flere emner i pedagogikk/didaktikk, som kan legges til perioden mellom Ex.paed og PPU.

Et mulig annet alternativ kan være et praksisnært emne, eventuelt kurs eller serie med seminarer, hvor man utfordres som lærere i forskjellige situasjoner som kan forberede en til læreryrket. Eksempler kan være rollespill, mikroundervisning med utgangspunkt enten i gitte eller opplevde caser, drøfting av teoretiske prinsipper gjennom bruk av caser med det formål å sette teorien inn i en realistisk sammenheng, og lignende.

Fordeler med den nåværende organiseringenPå spørsmålet «hva er bra med denne måten å organisere det på?», er det én ting som veldig mange studenter påpeker: Viktigheten av å mestre det faglige når man skal ut i praksis. Derfor nevner mange at det er en fordel at man bruker tiden mellom Ex.paed og PPU til å modne seg i undervisningsfagene sine.

Studentene sine endringsforslag Nytt pedagogikkemne som spres ut over de andre årene PPU spredd ut over lengre tid Ex.paed spredd ut over lengre tid Ex.paed flyttet til senere i programmet Et mellomemne mellom Ex.paed og PPU Mer praksis, gjerne med kurs

(På idémyldringskvelden hadde vi en bolk hvor studentene skulle foreslå «fagdager» altså temaer de ønsket utdyping om, i løpet av studiet, eventuelt på seminarer i tiden mellom Ex.paed og PPU. Disse forslagene presenteres i delen om idémyldringskvelden (del 2.3.3).)

23

2.1.9 Spørsmål 9: Her spurte vi veldig åpent: «Hvis det var én eneste ting du kunne forbedre, enten med Ex.paed eller med Lektorprogrammet, hva skulle det være?» Vi fikk naturlig nok svar som spenner over mange temaer. Vi har valgt først og fremst å løfte fram de svarene som ikke er dekket tidligere i rapporten.

PraksisMer praksis er det som i aller størst grad blir fremhevet av respondentene. Sett i forhold til at Lektorprogrammet er et profesjonsstudium, er dette på mange måter et naturlig fokus for studentene. Her nevnes blant annet styrket fokus på læreryrket som et praktisk virke; mer praksis tidligere i studiet; lengre praksisperioder; mer konsentrert og sammenhengende praksisperiode; mulighet for å prøve seg i både ungdomsskole og videregående skole i løpet av programmet; og mulighet for praksis i utlandet.

Studentene ønsker at det skal stilles krav til veilederne. Studentenes påpeker at deres varierende opplevelse av praksis skyldes enten at veileder ikke har vært tilstrekkelig motivert, eller for dårlig informert, eller på andre måter ikke har egnet seg for oppgaven (jf. spørsmål 5, 6 og 7).

SamordningDet ytres ønske om bedre tilrettelegging i forbindelse med praksis. Samkjøringen mellom programmet og de øvrige fakultetene er tydelig for dårlig og studentene går glipp av forelesninger, seminarer og oppgavearbeid når de er i praksis. Flere av de andre fagene har innleveringer som kommer samtidig med praksis eller samtidig med innlevering av praksisoppgaven. Dette fører til at studentene ikke får maksimalt utbytte av praksis; det skal ikke være en «straff» å være ute i praksis.

PensumFlere foreslår at en løsning på «pensumproblemet» er en omskrivning av Ex.paed boka. Den bør knyttes mer til skolehverdagen og gi en mer direkte inngang til lærer yrket. Det er dermed ikke sagt at alle teorier og begreper skal droppes, men at de bør settes inn i en kontekst som gjør at studentene letter kan anvende kunnskapene ute i skolene. Studentene ønsker en mer gradvis tilnærming til stoffet i Ex.paed, hvor man begynner med det grunnleggende for deretter å bygge videre på dette gjennom semesteret.

OppgaverStudentene etterspør tydeligere oppgavebeskrivelser og informasjon om oppgavebesvarelsene. Generelt ønskes det gjennomgående bedre faglige tilbakemeldinger, og mer veiledning.

Mange ønsker seg veiledning og tilbakemelding på den individuelle praksisoppgaven. Denne oppgaven har allerede fått tilbakemeldinger på å være for bred og ikke godt nok knyttet til de virkelige erfaringene fra praksis. Uten veiledning på en slik oppgave vil studentenes refleksjoner rundt praksisen ikke bli satt skikkelig i system.

24

På idémyldringskvelden ble også veiledning og tilbakemelding på oppgaver et tema. Følgende momenter kom frem i debatten: Studentene ønsker å få tilbakemelding på oppgavene de har levert underveis, både på Ex.paed og PPU. Det er vanskelig å trekke mye læring ut av «godkjent». Eksamensmappa som vurderingsform ble problematisert, og det kom frem at flere ønsker karakter på Ex-paed.

Oppbygging av programmetNoen studenter gir uttrykk for at de ønsker seg større valgfrihet i studieretninger og emnekombinasjoner, selv om dette kan være vanskelig å kombinere med tilrettelegging i forhold til praksis. Flere studenter nevner den nye ordningen som god i forhold til mer praksis, men savner valgmulighetene fra LAP.

Det ønskes også at kommunikasjonen mellom administrasjonen på programmet og studentene skal bli bedre. Det etterspørres mer informasjon om programmet, mer informasjon i forhold til praksis, og bedre og mer informasjon om veien videre i programmet.

Studentene ønsker at programmet som helhet skal henge mer sammen. Det er riktig nok mange som er fornøyd med ordningen hvor den faglige og pedagogiske delen av studiet er delt, men de savner også at programmet henger sammen og at studentene får en følelse av å gå på samme program.

Interessante sitater fra undersøkelsenHerunder følger noen utvalgte sitater fra besvarelsene på dette spørsmålet. Ordlyden var altså: «Hvis det var én eneste ting du kunne forbedre, enten med Ex.paed eller med Lektorprogrammet, hva skulle det være?»

«At det skjer noe mellom Ex.paed og PPU. Uten det er det vanskelig å få identitet som LEP-student eller å kunne se klart hva man driver med og tenke didaktisk rundt fag. Hadde vært veldig bra med en smule didaktikk i hovedfaget sitt på 3. semester.»

«Oppgave 2 [den individuelle praksisbaserte oppgaven på Ex.paed] er den oppgaven som i bunn og grunn avgjør om vi består kurset, og jeg har savnet mer informasjon om oppgaven, hva som faktisk forventes og kreves av oppgaven. Dessuten er seks sider med så stor skrift ingenting! Altfor lite til [å] kunne ha så stor betydning for kurset.»

«Mer sammenheng … mellom alt: praksis, forventninger, forelesninger, osv.»

25

2.2 PPU

2.2.1 Spørsmål 1:«Vi i LPU opplever at pensum på PPU er sprikende og usammenhengende. Vi ønsker oss en tydeligere rød tråd gjennom pensum. Er dette en oppfatning du deler?» «Hva kunne ha vært annerledes?» «Hva synes du er bra med pensum slik det er nå?»

Figur 8

Figur 8 viser at nærare 80 % av studentane er heilt eller delvis einige i påstanden vår. Med berre i underkant av 10 % som er heilt eller delvis ueinige, ser vi at dette er ei oppfatning som brorparten av respondentane deler.

Sjølv om nærare 8 av 10 studentar er einige i at vi her har ei utfordring, er det stor variasjon både i grunngjevingar og i forslag til endringar.

Oversikt og samanhengMange respondentar etterlyser betre oversikt over pensum, og meiner at det er for varierande i kvalitet. Nokre påpeiker òg at fleire artiklar er utdaterte. Fleire uttrykkjer frustrasjon over at det er for mange bøker der berre delar er relevante, samstundes som det i kompendia er for mange lausrivne artiklar som det er vanskeleg å sjå samanheng mellom. Elevens Verden av Gunn Imsen vert nemnt som døme på ei bok med god oversikt og samanheng. Nokre respondentar meiner at det med fordel kunne vore betre samanheng i pensum på tvers av fagdidaktikk og pedagogikk.

Fleire respondentar seier at eit sprikande pensum reflekterer eit komplekst fagfelt og er positive til at pensum er omfattande og dekkjer mange forskjellige område. Andre respondentar meiner derimot at dette er negativt, og kjem med ønskje om at litteraturen vert konkretisert, og omfanget avgrensa.

26

Høvet mellom teori og praksisEin stor del av respondentane kjem med ønskje om eit meir klasseromsorientert pensum, og meiner at koplinga mellom teori og praksis er for svak. Læringsstrategier av Elstad og Turmo (red.) vert trekt fram som eit døme på studielitteratur som er lett anvendeleg i praksis.

Studentane sine endringsforslag Kompendium som i større grad vert bygd opp etter tema Pensumbøker med casar og praktiske oppgåver Litteratur som omhandlar ulike målgrupper, spesielt elevar i vidaregåande skule

2.2.2 Spørsmål 2:«Vi i LPU ser det som et problem at det i for liten grad er en sammenheng mellom det som står i pensum og det som blir tatt opp på forelesninger.» «Hva kunne ha vært annerledes?» «Hva synes du gir en god sammenheng slik det er nå?»

Figur 9

Figur 9 viser at ei stor overvekt, nærare 70 %, av respondentane er heilt eller delvis einige i denne påstanden vår. 14 % er heilt eller delvis ueinige. Dei utfyllande svara som kom fram er derimot ikkje like eintydige.

Førelesing i høve til pensumMange av respondentane seier at førelesingane i større grad bør vere repetisjon av pensum, der sentralt stoff vert framheva og teoriar spissformulerte. Andre meiner at førelesingane skal ta utgangspunkt i pensum, men gå djupare inn i emna slik at det vert meining i å både lese pensum og gå på førelesing. Dei fleste er samde om at førelesarane kan bli flinkare til å referere til pensum i førelesingane. På idémyldringskvelden vart det sagt at førelesingane skal

27

vere ei støtte til pensum og på den måten hjelpe studentane til å kunne velje ut kva som er viktig, og kva som er mindre viktig. Fleire etterlyser meir refleksjon og problematisering av pensum.

Innhald i førelesingane Ein stor del av respondentane er kritiske til at førelesarane er meir interesserte i å snakke om eiga forsking enn om pensum, og at enkelte førelesingar ber preg av at førelesar sjølv ikkje kjenner verken pensum eller skulen. Dette var det òg semje om på idémyldringskvelden. Det er vidare ein stor del av respondentane som meiner at førelesingane, på same måte som pensum, er for lite praksisretta, og at førelesarane i større grad bør vise korleis ein kan knytte teori til praksis. På idémyldringskvelden kom det ønskje om at førelesingane skal vise korleis ein kan nytte teorien i klasserommet.

Samanheng mellom førelesinganeMange ytrar ønskje om betre oversikt over og samanheng mellom førelesingane. På idémyldringskvelden kom det ønskje om ein meir ryddig struktur og raud tråd gjennom heile førelesingsplanen. Summen av mange forskjellige lærebøker og førelesarar gjer inntrykket av teorien lite heilskapleg. Det er ei utbreidd oppfatning at det er store skilnader på førelesarane, og òg i kor stor grad dei held seg til tema for førelesinga. Samstundes er det respondentar som er godt nøgde med førelesingsrekkja.

Studentane sine endringsforslag Undervising som er delt inn i bolkar der førelesingane og seminargrupper vert samla

etter tema som går over fleire veker Krav til at førelesarar som ønskjer å snakke om eiga forsking, må knytte denne til

pensum Lærarar med nyleg erfaring frå skulen, kan med fordel nyttast som førelesarar Kursa i kursveka i første semester av PPU, som har fått mykje god omtale, bør i større

grad vere obligatoriske

2.2.3 Spørsmål 3:«Hva mener du kjennetegner -En god forelesning?» -En god seminargruppe?»

Her var vi interesserte i å få fram refleksjonar kring undervisingsformene.

Den gode førelesinga

Mål og strukturDet er delte meiningar om kva som bør vere utgangspunkt for førelesingane. Nokon ønskjer at dei skal trekkje linjer og framheve det viktigaste frå pensum, medan andre ønskjer at førelesar skal gå meir i djupna og fokusere på refleksjon og problematisering. Det dei fleste er einige i,

28

er at uavhengig av tema bør førelesingane ha klare mål og klar struktur. Det vert òg framheva at førelesingane i større grad bør byggje på kvarandre dei gongane det er naturleg.

Høvet mellom teori og praksis Nok ein gong understrekar respondentane det grunnleggjande behovet for at teori og praksis vert sett i nær samanheng. Fleire viser til at førelesar med fordel kan konkretisere teori ved å oftare referere til eksempel frå skulekvardagen.

Formidling Engasjerte førelesarar vert framheva som eit ideal. Fleire seier at variasjon i formidlingsmetodar er positivt, og at ei god førelesing skal skape interesse og debatt. Det vert sagt at ei god førelesing er kjenneteikna av «Studenter som diskuterer forelesningen etter på» (sic.). Det vert òg påpeika at gode PowerPoint-presentasjonar er viktige, og at mange førelesarar burde nytte denne reiskapen betre. Fleire meiner at det er lettare å vere førebudd om presentasjonane vert gjort tilgjengelege før førelesinga.

Studentane sine endringsforslag Kurs i bruk av PowerPoint til førelesarar PowerPointar til førelesingar som vert lagt ut på førehand (dette treng ikkje vere meir

enn ein halv time før førelesing, berre tidsnok til at ein rekk å skrive ut eit eksemplar)

Den gode seminargruppaGenerelt får ein inntrykk av at mange studentar er nøgde med seminargruppene sine.

InnhaldPå same måte som ei god førelesing meiner mange at ei god seminargruppe bør ha eit tydeleg mål og ein god struktur. Ei god seminargruppe følgjer opp førelesingar og tek opp att vanskelege tema, forklarer omgrep, gir høve til å oppklare misforståingar og uklare delar i pensum og frå førelesingar. Rein repetisjon av førelesing og pensum vert av mange omtalt som meiningslaust.

Fleire respondentar meiner at seminargrupper er ein god stad for å prøve ut ulike undervisingsmetodar, og bør gi studentane høve til å øve seg på praktisk formidling.

Casebasert undervisingMange respondentar set pris på å arbeide med pensum på ein kritisk og reflektert måte gjennom diskusjon, studentaktivitet og case-oppgåver. Dei seier at i ei god seminargruppe får studentane drøfte pedagogikk i høve til praksis, og dele erfaringar og tips til undervising; det skal vere ein stad der det blir skapt samanheng mellom teori og praksis. Det vert sagt at i ei god seminargruppe «får en bearbeidet det en har lært om i praksis og på forelesninger». Fleire respondentar seier at gruppene bør vere små for at høva for dialog og deltaking skal vere gode. Derimot vert det påpeika at seminargruppene ikkje bør bli for dominerte av studentane.

29

Studentane sine endringsforslag Klar samanheng mellom førelesing og seminargrupper, der seminargruppene vert nytta

til å omsette teori til praksis. Døme: Førelesing omhandlar behaviorisme, og dette vert følgt opp ved at ein i seminargruppene får eit case som skal løysast i tråd med eit behavioristisk syn på læring

Seminargruppeleiarar som fungerer som bindeledd mellom universitetet og praksisskulane, ved at det vert stilt krav til at dei skal ha eit minimum av fersk praksiserfaring

2.2.4 Spørsmål 4:«Vi i LPU opplever at den teorien vi får med oss fra pensum og forelesninger, i for liten grad er satt i sammenheng med, og forbereder oss på, de utfordringene vi møter når vi går ut i praksis. Er dette en oppfatning du deler?» «Hvis ja, hvorfor?» «Hvis nei, hvorfor?»

Figur 10

Figur 10 viser at nærare 80 % er heilt eller delvis einige med oss. Vi ser at mykje av det som er skildra i spørsmål 1, 2 og 3, kjem igjen i dei utfyllande svara i dette spørsmålet.

Meir praktisk teoriDet er eit samstemt ønskje om at teorien vert knyta meir til praksis. Respondentane ønskjer å lære meir om «praktisk klasseledelse», at teorien vert meir røyndomsnær og dagsaktuell, og at undervisinga i større grad vert orientert mot praksis og casar. Mange ønskjer eit språk som er mindre akademiske og meir konkret og «hverdagslig». Nokon uttrykkjer at det ikkje vert gjort tydeleg nok at teorien faktisk kan nyttast i praksis, og korleis dette kan gjerast. Samanhengen er der kanskje, men den bør tydeleggjerast i undervisinga. Respondentane opplever at teorien ikkje tek for seg klasserommet og elevane, og andre vesentlege delar av ein skulekvardag, til

30

dømes IOP og TPO. Det vert òg nemnt at mykje av teorien polariserer elevane, og tek i hovudsak for seg dei flinkaste og dei mest utfordrande, noko som ikkje stemmer overeins med det ein møter i praksis.

Teori i praksisMange kommenterer at det i praksis er lite fokus på teori, og at rettleiarane på praksisskulane har lite kjennskap til pensum. I praksis er det meir fokus på å lage gode undervisingsopplegg, noko det er lite av på PPU. Pensum og teori vert sett på som ideal som det i praksis er umogleg å følgje opp.

Teori som teoriHer følgjer tre sitat som viser at nokre studentar tenkjer i litt andre baner:

«Teorien er i sin natur ikke direkte overførbar til den virkelige verden. Ønsket om en algoritme for læring må legges død, og vi må akseptere teoriene for det de er nemlig modeller basert på forenklinger»

«Utfordringene i praksis kan vi ikke løse med lese-erfaring, men med integritet. Så det så»

«Vi kan jo reflektere selv da»

Studentane sine endringsforslag PPU som er betre tilpassa dei ulike didaktiske retningane. Dette vert særleg framheva

av realfagstudentar Undervising som i større grad tek for seg metodikk

2.2.5 Spørsmål 5:«Vi i LPU mener at det i mange tilfelle er for lite samsvar mellom de forventninger og krav som stilles til oss fra ILS og de forventninger og krav vi møter fra praksiskolene. Er dette en oppfatning du deler?» «Hvis ja, hva kunne vært gjort annerledes?» «Hvis nei, hva har gjort det bra?»

31

Figur 11

Figur 11 viser at 6 av 10 er heilt eller delvis einige i påstanden, medan 1 av 10 er delvis eller heilt ueinige.

Det er få respondentar som har valt å gi utfyllande svar på dette spørsmålet. Men temaet vart grundig diskutert på idémyldringskvelden.

Ujamn kvalitetDet er stor misnøye med den ujamne kvaliteten på rettleiarar og praksisskular. Det vert hevda at utbyttet av praksis i for stor grad er avhengig av den enkelte skule og rettleiar.

Krav til rettleiing med sterkare forankring i teoriMange kommenterer at rettleiarane i lita grad vektlegg pedagogisk teori, og at det difor vert vanskeleg å følgje opp krava og måla frå ILS. Krav til teorigrunna praksis finst ikkje på skulane, og mange opplever at ein ikkje snakkar same språk som rettleiar når ein prøver å dra teori inn i praksisen sin. Mange er opptekne av at det må bli gitt tydlege retningslinjer og krav til rettleiarrolla. På idémyldringskvelden vart det uttrykt ønskje om ein meir teoretisk praksis, der rettleiarane i større grad grunnar undervisingsval i teori. Det kom vidare fram at fleire av studentane synest det kan vere vanskeleg å stille krav til rettleiar. Både på idémyldringskvelden og i spørjeundersøkinga vart det sagt at det er naudsynt med tettare kontakt mellom ILS og praksisskulane undervegs i praksisperioden, mellom anna gjennom fleire praksisbesøk frå ILS.

Ulike reglar på praksisskulaneFleire nemner usemje kring «8 til 16-regelen». ILS forventar at studentane skal vere til stades på praksisskulen kvar dag mellom klokka 8 og 16, sjølv om dei andre lærarane har fleksitid. Her varierar krava frå skulane. På idémyldringskvelden kom det fram at arbeidsmengda som vart gitt av praksisskulane er sterkt varierande.

32

Studentane sine endringsforslag Kvalitetssikring av skulane og rettleiarane, til dømes ved at skulen får tilsendt

naudsynte dokument som skal ligge til grunn for rettleiing og at alle rettleiarane må skrive under på at dei har lest og forstått desse

Obligatorisk rettleiingskurs for rettleiarane Høve for studentane til å evaluere rettleiarane sine. Sitat: «Vi må få mulighet til å

evaluere veiledere slik at svake veiledere ikke holdes inne i systemet! Eller, i minste fall at skolene får mulighet til å forbedre seg!»

Tid og høve for rettleiarane til å gå inn i teorien med studentane, til dømes ved at rettleiarar har færre undervisingstimar i denne perioden

2.2.6 Spørsmål 6:«Vi i LPU opplever at arbeidsmengden (praksis/oppgaveskriving/eksamen) er unødvendig ujevnt fordelt gjennom det året vi har PPU, og at dette gjør at vi ikke får fullt utbytte av praksisperioden. Er dette en oppfatning du deler?» «Hvis ja, hvordan kunne dette vært organisert bedre?» «Hvis nei, hva er bra med denne måten å organisere det på?»

Figur 12

Av figur 12 ser vi at nærare 90 % er heilt eller delvis einige i påstanden.

Dei utfyllande svara viser klare ønskje om å omfordele arbeidsmengda. Det er ei gjennomgåande oppfatning at arbeidsmengda er for stor i haustsemesteret, og for lita i vårsemesteret.

Det vert påpeika at med dei oppgåvene som er i dag kan det vere problematisk at ein ikkje har like mykje praksiserfaring til grunn for oppgåveskriving på vårsemesteret, likeins vert det eit problem med studielitteraturen.

33

Studentane sine endringsforslag Ei av oppgåvene, eller noko av praksisen, vert flytta til det første semesteret. Praksis som er delt i mindre bolkar med konkret teori som tema for periodane. Denne

teorien vert gjennomgått i før praksis, og også i etterkant, men da med utgangspunkt i praksiserfaringar. Eventuelle oppgåver vert relatert til dei aktuelle emna

Utkast til oppgåver for rettleiing bør vere obligatorisk og leverast inn tidlegare To praksisperiodar à 6 veker Tid til å lese pensum og skrive oppgåver medan ein er i praksis, til dømes ved å ha ein

studiedag i veka PPU som er delt inn i mindre emne (t.d. på 15 studiepoeng), med avsluttande eksamen

etter kvar del

2.2.7 Spørsmål 7:«Har praksisperioden gjort deg mer eller mindre inspirert til å jobbe som lærer?»

Figur 13

Figur 13 viser at nærare 80 % er nøgde med praksis og seier dei har blitt meir motiverte til å bli lærarar, og berre eit lite mindretal mindre. Dette er oppløftande tal for Lektorprogrammet.

Dei utfyllande svara viser at det i hovudsak er gode opplevingar på praksisskulane som inspirerer studentane.

Positive opplevingar i praksisRespondentane nemner at dei trivst i miljøet på praksisskulane, at dei har hatt gode rettleiarar, at møtet med elevane har vore positivt, at dei får positive tilbakemeldingar og får stadfesta at dei meistrar lærarrolla. Fleire gir uttrykk for at dei skulle ønskje at denne stadfestinga kom tidlegare i studiet.

34

Sitat: «Fikk endelig bekreftet at jeg kan fungere som lærer. Huff og gru om jeg hadde [erfart] etter så mange år på LAP at det ikke hadde fungert.»

Vidare kjem det fram at mange synes dei har fått eit godt innblikk i skulekvardagen og at dei har fått fleire pedagogiske reiskapar. Mange seier at dei synest det var artig å undervise.

Høvet mellom utdanning og praksisFå nemner teori, pensum eller utdanning som årsaker til at dei har blitt meir inspirerte til å verte lærarar. Enkelte seier at praksiserfaring gjer at dei forstår teorien betre, og at dei har fått prøve ut mange metodar. Dei fleste som nemner teori gjer det likevel med negativt forteikn. Dette samsvarar med det som kjem fram under tidlegare spørsmål, der det vert uttrykt misnøye med for lite praksisretta teori. Sitat: «Jeg har fått bekreftet at jeg kan undervise, og at det er dette jeg vil jobbe med! Det er praksis som har gitt meg denne bekreftelsen, ikke Vygotskij!»

Det vert òg sett på som eit problem at det i utdanninga blir fokusert for mykje på utfordringar og for lite på gleder med å vere lærar.

Dei som har blitt mindre motiverte oppgir som grunn at dei hadde ein dårleg praksisskule eller rettleiar, at arbeidsoppgåvene som følgjer læraryrket ikkje passar dei, eller at arbeidsmengda var for stor.

Studentane sine endringsforslag Meir utteljing for praksis, ikkje berre bestått/ikkje bestått, til dømes gjennom ein attest

frå praksisskulen

2.2.8 Spørsmål 8a:«Det foreligger forslag om å innføre 2 x 1 ukes praksis på lektorprogrammet i 3. og 4. semester (i tillegg til de 12 ukene på PPU). Vi i LPU mener at dette alene ikke vil gi nok kontinuitet i lærerutdanningen vår, og det derfor også bør ligge noen didaktiske/pedagogiske samlinger i tilknytning til dette. Er du enige i dette?» «Hvis ja, hva synes du omfanget og innholdet i disse samlingene skal være?» «Hvis nei, hvorfor ikke?»

35

Figur 14

Vi ser av figur 14 at over halvparten av studentane er heilt eller delvis einige i at praksis i 3. og 4. semester bør knytast til faglege samlingar.

Frå kommentarane respondentane har gitt, får vi inntrykk av at det er semje om tre viktige hovudmoment det bør takast omsyn til:

For det første vert det sett på som avgjerande at praksisen ikkje vert ståande aleine, men vert knytt opp mot teori som vert gjennomgått før praksis. Dette fordi studentane skal ha grunnlag for praksisen, og òg klarare mål å arbeide mot, noko som igjen vil gi større utbytte. Fleire seier at denne teorien ikkje bør vere for tung sidan det er tidleg i studiet

For det andre meiner fleire at det òg må bli satt av tid etter praksis til etterarbeid der ein får delt erfaringar og problemstillingar som har dukka opp i praksisperioden

For det tredje vert det understreka av fleire at utvida praksis må koordinerast med andre fagemne, slik at det ikkje går ut over andre delar av studiet

På idémyldringskvelden vart det laga ei liste med aktuelle fagdagar som kan vere aktuelle for kursveka i første del av PPU, som førelesingar eller som faglege innspel i samband med praksis. (Desse punkta finn du i kapittel 2.3.)

36

2.2.9 Spørsmål 8b:«Praksisen og de ekstra samlingene i 3. o g 4. semester vil dessverre ikke kunne gi noen studiepoeng. Hvis du var helt eller delvis enig i punkt 8a., stiller du deg da stadig positiv til praksis og samlinger i 3. og 4. semester etter denne opplysningen?»

Figur 15

Her ønskja vi berre at dei som var heilt eller delvis einige med oss på spørsmål 8a skulle svare. Langt fleire har svart, men vi har her valt å berre telje med dei som faktisk svarte heilt eller delvis einige på 8a, noko som utgjorde 54 studentar. Vi ser tydleg at mange er skeptiske til at det ikkje vert gitt studiepoeng for praksis og eventuelle samlingar. Dette kjem òg fram i kommentarar som respondentane har valt å gi. Utover dette ønskjer vi ikkje å gjere noko vidare analyse av dette talmaterialet, fordi vi ser at spørsmål 8a og 8b ikkje heng så godt saman som vi intenderte.

2.2.10 Spørsmål 9:«Hvis det var én eneste ting du kunne forbedre, enten med PPU eller med Lektorprogrammet, hva skulle det være?»

Her kjem det fram mykje av det same som er nemnt under tidlegare spørsmål, men òg noko nytt. Det som er teke med her er det som flest nemner, og det som ikkje har kome fram tidlegare.

Praksis Meir praksis Betre kvalitetssikring av praksisskular og rettleiarar Høve for studentane å evaluere praksisskulen og rettleiarane Betre oppfølging frå ILS når studentane er i praksis Rettleiarar som har større fokus på og meir kunnskap om relevant teori

37

Teori/pensum Meir metodikk Kurs i oppgåveskriving Meir differensiert undervising, lagt opp etter kva linje (realfag, kultur- og samfunnsfag

osv.) ein går på Meir om sosial og kommunikativ kompetanse

Praksis-teori Betre samanheng mellom teori og praksis Meir praksisnær undervising og pensum Teori før praksis som er knytt til oppgåva ein skal levere etter praksis, meir oppstykka

praksis med teori og oppgåver inn i mellom

Arbeidsmengda Jamnare fordeling av arbeidsmengda Færre oppgåver Nokre få vil ha vekk muntleg eksamen og mappa Frivillige førelesingar og seminar

Førelesing/seminar Betre kvalitet, oppbygging og samanheng i førelesingane Krav om minst 5 år med erfaring frå skulen før ein underviser i seimargrupper på PPU

2.3 IdémyldringskveldTorsdag 12.11.09 arrangerte vi en idémyldringskveld hvor vi inviterte studenter og ansatte ved ILS. Formålet for idémyldringskvelden var å få innsikt i studentenes meninger om Ex.paed og PPU på Lektorprogrammet, og da spesielt i hoveddelene praksis, undervisning og vurdering. Kvelden var i våre øyne en stor suksess. Ca 50 studenter, og flere representanter fra ILS, stilte villig opp og deltok ivrig i både gruppearbeidet og den påfølgende plenumsdebatten.

I etterkant av idémyldringskvelden har vi gjort en evaluering. Vi fant blant annet at gruppeinndelingen kunne vært annerledes. Ex.paed- og PPU-diskusjonen ble ikke delt opp slik vi på forhånd hadde ønsket. Dette både fordi et klart flertall av studentene som var til stede var PPU-studenter, og fordi flere av emnene hadde felles problemer. Det var også tydelig at debatten ble mer diskusjonsfremmende enn forslagsgivende. Dette kan skyldes vanskelighetsgraden på «oppgavene» vi la opp til. Vi har forståelse for at det var vanskelig å ta en slik diskusjon på strak arm. Til tross for dette, ser vi at resultatene fra idémyldringskvelden stemmer godt overens med det som kom fram gjennom spørreundersøkelsene.

Vi synes det var veldig positivt at mange representanter fra ILS var til stede. På forhånd

38

fryktet vi at dette kanskje kunne legge en demper på debatten, men dette skjedde ikke. ILS sin tilstedeværelse fremmet en konstruktiv debatt og gjorde at man fikk nødvendige oppklaringer umiddelbart.

Flere av synspunktene og ideene som kom frem i debatten har vi allerede presentert i sammenheng med resultatene fra spørreundersøkelsen. Imidlertid er det visse momenter fra idémyldringskvelden som vi ikke har behandlet tidligere, og disse vil vi derfor kort framheve i dette kapittelet.

2.3.1 PraksisDet første som ble diskutert var praksis i PPU. Ex.paed-praksisen ble også brakt frem i flere sammenhenger, slik at flere av de følgende punktene også gjelder denne.

Klarere retningslinjer og praksis på flere skoletyperDet kom fram at flere av studentene gjerne skulle hatt en mer deltakende praksis i 4-ukersperioden. Det ble etterlyst klarere retningslinjer og mål for praksis slik at studentene vet hva de kan forvente og kreve av praksisskolen.

Det var generell enighet blant studentene om at man i løpet av Lektorprogrammet ønsker praksis ved både ungdomsskole og videregående, slik at man får erfare flere sider av skolen. Samtidig ble det påpekt at det ikke er ønskelig å dele PPU-praksisen på to skoler, fordi det tar tid å komme ordentlig inn i kulturen på den enkelte skolen. En utvidet praksis på Lektorprogrammet kan da være en god inngang til begge skolearenaene.

Fordeling av arbeidsmengdeStudentene opplever at arbeidsmengden gitt av praksisskolene varierer sterkt, og at dette kan bli utslagsgivende for eksamen. Det er altså ikke selve arbeidsmengden som kritiseres, men heller den ujevne fordelingen av arbeidet utover hele året, og de urettferdighetene forskjellene mellom praksisskolene skaper.

Studenter som gjør den forståelige prioriteringen å få flest mulig erfaringer fra praksis fremfor oppgaveskriving, får i 8-ukers praksis stort press på seg i og med at de må levere tre eksamensoppgaver bare to uker etter praksisen. Derfor foreslår studentene å flytte innleveringene, slik at arbeidsmengden blir bedre fordelt.

2.3.2 UndervisningDette temaet kan knyttes til mye av det som ble nevnt i spørreundersøkelsene. Temaer som praksisorientert teori og mer eksemplifisering både på forelesninger og i pensum ble tatt opp. Studentene vil ha pensum, forelesninger og seminarer som forbereder dem på skolehverdagen. Gjennom både spørreundersøkelsen og idémyldringskvelden framstår dette som et av de sterkeste ønskene til studentene.

39

2.3.3 Forslag til «fagdager»Denne delen av debatten var klart den mest konstruktive, og ble en gullgruve av gode og gjennomførbare forslag. Disse fagdagene kan være alt fra seminartemaer, forelesninger, og seminarer arrangert av LPU til workshops eller rollespill som studentene selv arrangerer. De to siste formene krever ikke mer ressurser enn et lokale.

Mer mikroundervisning med oppfølging – «Ser jeg en forbedring?» Kroppsspråkskurs Formidlingskurs Retorikkurs «Lær å lage en god PowerPoint» «Tavle og kritt» Flere skrivekurs Konfliktløsning – «Hva gjør jeg når de begynner å hyle?» Skolejuss

o Opplæringslovao Hvilke rettigheter og plikter har vi som lærere?

Hvordan føre forskjellige dokumenter? o Midtveisvurderingo IOP

Administrator for en læringsplattform Selvtillitskurs Relevant spesialpedagogisk kompetanse. Støtteapparat: Hvilke instanser man kan trekke inn? Hvem kan vi samarbeide med? Læringsplakaten og den generelle delen av læreplanen «Hvordan holde en utviklingssamtale?» Kontaktlærer: Oppgaver og roller

2.3.4 VurderingEttersom kvelden var blitt lang og debatten hadde trukket ut i noe større grad enn hva vi hadde forventet, ble denne bolken litt kortere enn planlagt. Likevel ble det reist noen viktige spørsmål. Disse har vi løftet fram i forbindelse med presentasjonen av resultatene fra spørreundersøkelsen.

40

3. Konklusjonar – idear til betringar

I denne delen vil vi i LPU presentere våre eigne vurderingar av og forslag til endringar av Lektorprogrammet, særleg med tanke på Ex.paed og PPU. Vi vil understreke at dette er LPU sine eigne meiningar. Forslaga er basert på det som har kome fram gjennom heile prosessen: Både studentane sine innspel i undersøkinga og idémyldringa, og analysen av dette saman med våre eigne refleksjonar og diskusjonar. Nokre av oppfatningane våre har vorte styrka gjennom denne prosessen; andre har vorte kraftig modererte, og noko har vi forkasta ettersom dei ikkje gav gjenklang hjå studentane. Vi meiner at forslaga som kjem fram her har brei forankring blant studentane på Lektorprogrammet. Vi ønskjer å føreslå endringar som er mogleg å gjennomføre og som vil betre kvaliteten på programmet.

Faga pedagogikk og didaktikk på Lektorprogrammet skil seg frå mange andre universitetsfag, fordi dei konkret skal førebu oss på eit yrke. Det skal lære oss eit handverk og gi oss verktøy som vi skal kunne nytte i yrkeslivet. Dette skil seg frå dei fleste andre fag på eit universitet, der mykje dreier seg om å opparbeide ein fagkompetanse som ikkje direkte er knytt til ein profesjon. Dette finn vi igjen i dei svara vi har fått, der det er heilt tydeleg at studentane etterlyser eit større fokus på praksisaspektet med lærarutdanninga. I konklusjonen vår vil det vere eit gjennomgåande fokus på Lektorprogrammet som profesjonsutdanning.

Vi har delt konklusjonen inn i studia sine hovudelement: studielitteratur; førelesingar og seminargrupper; praksis; og vurdering.

3.1 StudielitteraturVi meiner at litteraturen ber preg av manglande samanheng. Undersøkinga syner at mange av studentane på PPU støttar dette synet, mens meiningane ikkje er like eintydige i Ex.paed-gruppa.

Vi meiner at det tek uhensiktsmessig lang tid å orientere seg fram til ei tilfredsstillande oversikt i studielitteraturen. Dette gjeld særleg på PPU, og er eit syn som er støtta av mange av respondentane.

Kvaliteten på studielitteraturen er for varierande, særleg i fagdidaktikken.

Studielitteraturen er for lite orientert mot praksis, eit syn som vert støtta av ei overveldande mengde av respondentane.Den bør i større grad vere oppdatert på nyare empirisk forsking, til dømes om kva som fungerer i praktiske læringssituasjonar. Som komande lærarar bør vi få ferdigheiter i å finne fram til, vurdere og anvende ny forsking i utøvinga av yrket vårt. Dette er eit essensielt utgangspunkt for god praksis, og kan bidra til å knytte teori og praksis tettare saman. Det vil samstundes kunne utgjere eit viktig bindeledd mellom PPU og programspesialiseringa.

Fleire saknar meir litteratur som omhandlar alle dei ulike målgruppene som vi vert utdanna til å jobbe med, noko vi i utvalet seier oss einige i.

41

Endringsforslag Vi ønskjer ein revisjon av studielitteraturen for Ex.paed. Pensumboka bør leggjast opp

slik at den har større grad av indre samanheng. Kapitla bør gje ein gradvis og kumulativ introduksjon til faget. Kapitla bør byggje på kvarandre, og vise til kvarandre

Emna i pensum og førelesingar bør kategoriserast, og synleggjerast tidleg i studiet. Dette vil gjere det lettare for studentane å få oversikt over læringsmåla og jobbe meir målretta mot dei. Dette kan gjerast ved at førelesingane og studielitteratur som høyrer til vert knytt opp mot grupperte tema i avgrensa tidsperiodar, til dømes klasseleiing, vurdering, problematferd, læringsteoriar osv.

Innhaldet i kompendia som vert nytta bør reviderast, særleg i fagdidaktikk. Eit mål må vere å sørgje for at artiklane er aktuelle, og at utdaterte artiklar går ut. Det kan òg vere ein fordel at artiklane i større grad vert ordna etter tema

Litteraturen bør vere meir matnyttig og praksisnær. Hovudboka i Ex.paed kan gjerne innehalde praktiske eksempel og casar som viser teorien i praksis. På PPU saknar vi praksisnære emne, som til dømes ungdom, rus og helse; IOP; skule/heim-samarbeid; vurderingsmåtar og motivasjon. Sjå kapittel 2.3.3 for fleire forslag

Vi meiner det kunne vere bra å lage undervisingsopplegg og oppgåver der studentane aktivt må oppsøke aktuell, forskingsbasert studielitteratur gjennom å nytte ulike søkemotorar, databasar og tidsskrift. Dette kan med fordel inngå allereie i Ex.paed, og særleg i samband med eventuell utvida praksis

Studielitteraturen bør i større grad omhandle alle målgrupper vi møter i skulen. Spesielt er det i dag for lite som tek for seg elevar under vidaregåande opplæring

3.2 Førelesingar og seminargrupperStudentane har delte meiningar om kva målet med førelesingane skal vere. Nokre ønskjer ein kort, oppsummerande versjon av pensum. Nokre ønskjer at førelesingane skal vere eit tillegg til pensum, og ikkje innehalde repetisjon. Andre ønskjer ein kombinasjon av desse, der pensum vert utdjupa og eksemplifisert. Det er difor vanskeleg å kome fram til ei klar tilråding på dette punktet.

Det som det derimot er stor semje om, er at målsettinga for førelesingane bør kome tydeleg fram heilt frå starten av semesteret. Dette er noko vi i programutvalet støttar.

Mange framhevar det positive i at førelesingane er varierte, men mange er kritiske til det dei meiner er ein for stor variasjon i kvaliteten på førelesingane. Dei dyktige førelesarane vert framheva i mange av svara vi har fått, desse vert omtalt som engasjerande, og flinke formidlarar. Det er likevel eit tankekors at dyktige førelesarar av mange vert omtalt som positive overraskingar. Fleire peiker på at fordelen ved å ha fleire førelesarar er at om éin er dårleg kan den neste vere god. Lektorprogrammet kan ikkje vere nøgd med at denne oppfatninga er utbreidd.

42

Førelesingar på andre emne ved UiO har i all hovudsak ein førelesar. Med mange ulike førelesarar på Ex.paed og PPU er det vanskeleg for studentane å vite kva dei kan vente av førelesingane. Dette set særlege krav til organisering og planlegging av førelesingsrekkjene.

Mange studentar etterlyser meir og betre samanheng mellom teori og praksis, både i førelesingar og seminargrupper. På seminargruppene kan dette til dømes skje ved å utdjupe omgrep, og få studentane til å bruke dei på praktiske døme og i diskusjonar, gjerne med bruk av rollespel, øving i klasseromsleiing – konkret og klart avgrensa øvingar med praktiske problemstillingar ein kan møte i skulen. Rollespel med avgrensa utfordringar der berre nokre få oversiktlige og konkrete variablar har innverknad på situasjonen kan vere ein god læringssituasjon. Til dømes: Ein har planlagt eit undervisingsopplegg for ein time, og på eit tidspunkt slår ein elev seg vrang og gjer det umogleg å fortsetje timen på den måten du hadde tenkt. Kva gjer du? I ei seminargruppe kan ein øve på dette utan å måtte ta omsyn til alle dei andre faktorane ein vil møte i eit verkeleg klasserom, som til dømes dei andre elevane.

Vi trur at ein person som har lang og relevant erfaring frå praksisfeltet har betre føresetnader for å kunne omsetje teorien frå førelesingane til konkrete og praktiske øvingar i seminargruppene.

Vi veit at det er innført temaveker i undervisinga på PPU, og at dette skal vere førande for alt studentane møter i den perioden. Vi i LPU trur det kan ha ein god effekt i høvet til å løyse nokre av utfordringane med å skape betre samanheng og oversikt over pensum og undervising.

Endringsforslag Førelesingane bør i større grad nyttast til å gå gjennom, forklare og utdjupe pensum

med praktiske eksempel Det bør gjennomførast PowerPoint-kurs for førelesarar. (Dette er nok studentane òg

interessert i å delta på.) Det kan vere ein ide å ha ein person som er ansvarleg for å introdusere emna som vert

omhandla på førelesinga, og som ikkje berre introduserer førelesaren som person. Han/ho må fokusere på å knytte emna som skal handsamast på førelesinga saman med studielitteraturen, førelesingsrekkja, og faget som heilskap. Målsettinga med førelesinga bør kome tydeleg fram

Tankekartet som vert vist for PPU-studentane på siste førelesing, kunne blitt presentert/påbegynt heilt frå starten av 6. semester. Dette ville gi studentane oversikt både over målsettinga, framdrifta og samanhengen

Seminargruppene bør i større utstrekning nyttast som eit bindeledd mellom teori og praksis, gjennom auka bruk av til dømes case, rollespel og mikroundervising

3.3 PraksisStudentane gir uttrykk for at det er stor skilnad mellom praksisskulane. Mange er godt nøgde, medan andre derimot er misnøgde. Studentane møter særs ulike krav frå skulane, med den følgje at dei får ulikt utbytte av praksis. Dette medfører at studentane får ei utdanning av ulik verdi. Vi meiner at målsettingane for praksisperioden må klargjerast for skulane, rettleiarane og

43

studentane. Nokre studentar har opplevd å bli vurdert som ueigna, utan undervegs å ha motteke rettleiing om kva dei må gjere for å utvikle seg som lærarar.

Ein føresetnad for ein god, likeverdig og vellukka praksis, er at ILS aktivt gjer seg kjent med i kva grad praksis på den einskilde skulen fungerar. Ein måte å gjere dette på kan vere å spørje studentane om kva dei gjer på skulane. Vidare må ILS ta grep for å heve kvaliteten på dei skulene som ikkje når den standarden som er satt og eventuelt avslutte samarbeidet med dei skulene som ikkje evner å leggje til rette for ein tilfredsstillande praksis.

Lektorprogrammet og PPU som årseining har blitt utvida til å ta opp fleire studentar. Vi er bekymra for at dette skjer før kvalitetssikringa av praksisskulane er tilfredstillande, og at dette i enda større grad vil gå ut over kvaliteten på studentane sin praksis.

Vi meiner at det siste semesteret på PPU kan organiserast betre. Slik det er i dag, er det berre to veker mellom avslutta praksis og innlevering av eksamensmappa. Dette medfører at studentane ikkje kan konsentrere seg om praksis medan den står på, men må nytte tid til òg å skrive oppgåver.

Endringsforslag Det bør innførast obligatorisk kurs for praksisrettleiarar Skulane må verte meir bevisste si rolle som lærarutdannarar. Dette kan gjerast ved at

ILS stadig understrekar dette i rettleiarhefta og i møta med skulane ILS kan med fordel aktivt bruke studentane som grunnlag for systematisk evaluering

av kvar enkelt praksisskule. Dette kan gjerne gjerast etter kvar periode, til dømes gjennom enkle og obligatoriske spørjeskjema i ITL/Fronter. ILS bør mellom anna gjere seg kjent med kor mykje studentane får undervise, og i kva grad dei får tilfredsstillande rettleiing. Resultata må vidareformidlast til praksisskulane slik at desse får høve til vidareutvikling. Der det er klare avvik bør ILS gjere greie for kvifor, og deretter stille tydelege krav om betring til skulane

Det bør vere klart for studentane kva dei kan krevje av praksisskulane og rettleiarane sine. Studentane må få lettare tilgang til rettleiarheftet, slik at dei vert kjent med dei konkrete måla for praksisperioden

Rettleiarhefta bør innehalde klare mål for praksisperiodane, slik at studentane og rettleiarane har nokre konkrete retningslinjer for innhald i praksis

Det bør vere heilt klart for studentane kven som er praksisansvarleg ved ILS. Personen bør framstå tydeleg med både ansikt og namn, og terskelen for å kontakte vedkomande må vere låg

I løpet av kvar praksisperiode kan det vere eit forslag at studentane skriv eit evalueringsdokument av eigen praksis. Målet er at studentane skal evaluere eige læringsutbytte av praksis, og få grunnlag for konstruktiv sjølvvurdering og vidare utvikling. Dette bør vurderast opp mot målsetnadar og kriteria for praksis i lag med rettleiar. Oppgåva bør signerast av både student og rettleiar, og leverast til ILS. Slik vert det stilt konkrete krav til rettleiing i praksisperioden, samstundes som oppgåva kan dokumentere i kva grad praksis vert gjennomført i høve til målsetnadene

44

Det bør vere meir enn to veker mellom avslutta praksis og innlevering av eksamensmappa i PPU

Det bør innførast observasjonskurs før praksis på Ex.paed

3.4 VurderingVi meiner det bør vere særlege krav til formativ vurdering på Ex.paed og PPU samanlikna med andre fag på universitetet. Det ligg i faget sin natur at personleg og fagleg utvikling er avhengig av tilbakemelding og rettleiing. Dette er ikkje eit fag der ein kan sette to strekar under eit svar. Vi vert danna og utdanna til ein profesjon der god evne til samhandling med andre menneske er ein føresetnad for god yrkesutøving, og nettopp dette gjer det naudsynt med eit sterkt fokus på kontinuerleg rettleiing av utviklinga til dei einskilde studentane.

Mange studentar gjev uttrykk for at dei ønskjer karakter på Ex.paed. Ein av grunnane er at det vert opplevd som urettferdig at innsatsen i emnet berre vert vurdert til bestått/ikkje bestått. Mange legg mykje arbeid ned i oppgåvene på emnet, utan å få kjensla av at dette løner seg, da terskelen for å stå vert oppfatta som svært låg. Dette gjer at Ex.paed har fått rykte på seg for å vere 10 lette studiepoeng, og mange vel difor å nedprioritere emnet. Vi trur karaktervurdering kan vere med på å heve statusen til faget, og samstundes motivere til innsats.

Vi meiner òg at studentane bør få ei skriftleg tilbakemelding på den siste oppgåva i Ex.paed. For mange studentar er det den første individuelle oppgåva som vert levert på universitetsnivå, og da er ein spesielt interessert i å vite kva nivå ein ligg på. Dette er òg ein føresetnad for at ein skal kunne utvikle seg vidare og ha eit betre utgangspunkt for å ta fatt på oppgåvearbeidet ein møter på PPU.

Endringsforslag Det bør leggjast meir vekt på formativ vurdering både på Ex.paed og på PPU, både

undervegs og i sluttvurderinga Rettleiing av oppgåver på PPU bør knytast til vurderingskriteria for oppgåvene. På

denne måten kan studentane verte merksame på kva krav som vert stilt og kor dei sjølve ligg i høve til desse, og slik få eit godt utgangspunkt for å heve kvaliteten på arbeidet. Det bør vurderast om perioden for rettleiing kan leggjast til ein del av semesteret der studentane ikkje er for opptekne med eksamenar i andre fag, dette kan gjere at fleire vel å nytte tilbodet

Det bør vurderast å innføre bokstavkarakter på Ex.paed

3.5 AnnaUtan om dei tema vi har tatt for oss ovanfor, har det kome fram ein del forslag som vi ønskjer å leggje fram her. Noko som stadig vert gjentatt av studentane er ønskje om eit Lektorprogram som i større grad utgjer ein heilskap, og gir dei kjensla av tilhøyre. Vidare verkar det som om informasjonen generelt er for dårleg på alle nivå i programmet.

45

Endringsforslag For å skape større samanheng mellom dei ulike delane av Lektorprogrammet, er det

ønskje om praksis òg i 2., 3., 4. og 5. semester For å få ei meir integrert lærarutdanning, bør det vurderast om PPU kan delast opp i

mindre emne, som så vert fordelt ut over fleire semester (t.d. slik det er gjort ved NTNU)

Forsking bør i større grad trekkjast inn i heile utdanninga vår. Allereie på Ex.paed bør studentane presenterast for nyare forsking, og verte kjente med korleis ein finn fram til relevant forsking

Informasjon om programmet generelt, i høve til praksis, og vegen vidare til programspesialisering, bør betrast

Samhandlinga mellom UV og dei andre fakulteta som er emneleverandørar for Lektorprogrammet bør verte betre for at studentane skal få ei meir integrert utdanning

Det er ønskjeleg med fleire skuleretta emne på Lektorprogrammet på alle fakultet (jf. NAT2000 – Naturfag i praksis som vert tilbydd ved MN)

46

4. AvslutningEtter at du nå har lest LPU-rapporten 2010, håper vi du sitter igjen med mye nyttig kunnskap; både om hva studentene mener om Lektorprogrammet og hva som skal til for at Lektorprogrammet skal bli enda bedre.

Lektorprogrammet er Norges største lærerutdanning. Det gir store utfordringer, men også mange fortrinn. Med det grunnlaget vi har her ved UiO er det ikke mye som skal til før vi med rette kan påstå at vi har Norges beste lærerutdanning. Vi er stolte av programmet vårt og håper at innholdet i denne rapporten kan bidra til at det blir enda bedre.

Selv om rapporten er litt lang, håper vi at den har vært god og spennende lesning. Vi bidrar gjerne med suppleringer eller forklaringer dersom noe ikke er så klart som det burde være. Alle rådataene ligger fortsatt på kontoret vårt, og spørreskjemaene er proppfulle av flotte sitater.

LPU håper at vi kan fortsette det gode samarbeidet vi har med alle som bidrar til programmet, og at vi sammen kan skape en profesjonsutdannelse som utdanner Norges beste lærere.

47

Vedlegg

Vedlegg 1: Spørreundersøkelsen om Ex.paed

48

Spørreundersøkelseved LPU – Lektorprogrammets Programutvalg

Vi i LPU vil at Lektorprogrammet på UiO skal være Norges beste lærerutdanning. Vi har et ønske om at studiene våre skal bli så gode som mulig, og derfor vil vi undersøke hvordan studentene på lektorprogrammet opplever studiene sine. Vi håper at de svarene vi får fra dere på denne undersøkelsen, vil kunne bidra til en konstruktiv dialog med ILS, som er ansvarlige for de pedagogiske emnene våre, PPU/Ex.paed.

Spørreskjemaet består av i alt 12 spørsmål. Kryss av og utdyp gjerne!

1. Vi i LPU opplever at pensum på Ex.paed er sprikende og usammenhengende. Vi ønsker oss en tydeligere rød tråd gjennom pensum. Er dette en oppfatning du deler?

Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Jeg har ingen menig om dette

Hva kunne ha vært annerledes?

Hva synes du er bra med pensum slik det er nå?

2. Vi i LPU ser det som et problem at det i for liten grad er en sammenheng mellom det som står i pensum og det som blir tatt opp på forelesningene. Er dette en oppfatning du deler?

Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Jeg har ingen menig om dette

Hva kunne ha vært annerledes?

Hva synes du gir en god sammenheng slik det er nå?

49

3. Vi i LPU opplever det som et problem at vi har så mange forskjellige forelesere, fordi det i for liten grad blir kontinuitet i forelesningsrekkene. Er dette en oppfatning du deler?

Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Jeg har ingen menig om dette

Hva kunne ha vært annerledes?

Hva synes du er bra med forelesningene slik det er nå?

4. Hva mener du kjennetegner

En god forelesning?

En god seminargruppe?

5. Vi i LPU opplever at vi som studenter i for liten grad er blitt gjort klar over de forventninger og krav som stilles til oss når vi går ut i praksis. Er dette en oppfatning du deler?

Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Jeg har ingen menig om dette

Hvordan kunne dette kommuniseres bedre?

Hva har vært klargjørende?

50

6. Vi i LPU mener at det er for lite samsvar mellom de forventninger og krav som stilles til oss fra ILS og de forventninger og krav vi møter fra praksiskolene. Er dette en oppfatning du deler?

Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Jeg har ingen menig om dette

Hva kunne vært gjort annerledes?

Hva har gjort det bra?

7. Har praksisperioden gjort deg mer eller mindre inspirert til å jobbe som lærer?

Mer Mindre Jeg har ingen mening om dette

Hvis mer, hvorfor?

Hvis mindre, hvorfor?

8. Vi i LPU er bekymret for at det blir en for stor avstand i tid mellom Ex.paed og PPU. Er dette en opplevelse du deler?

Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Jeg har ingen menig om dette

Hvilke tiltak ville du ønsket deg i denne perioden?

Hva er bra med denne måten å organisere det på?

51

9. Hvis det var én eneste ting du kunne forbedre, enten med Expaed eller med Lektorprogrammet, hva skulle det være?

10. Kommer du på idémyldring om PPU og Ex.paed på Kjellern torsdag 12. nov. kl 16:00?

JA!

52

Vedlegg 2: Spørreundersøkelsen om PPU

53

Spørreundersøkelseved LPU – Lektorprogrammets Programutvalg

Vi i LPU vil at Lektorprogrammet på UiO skal være Norges beste lærerutdanning. Vi har et ønske om at studiene våre skal bli så gode som mulig, og derfor vil vi undersøke hvordan studentene på lektorprogrammet opplever studiene sine. Vi håper at de svarene vi får fra dere på denne undersøkelsen, vil kunne bidra til en konstruktiv dialog med ILS, som er ansvarlige for de pedagogiske emnene våre, PPU/Ex.paed.

Spørreskjemaet består av i alt 11 spørsmål. Kryss av og utdyp gjerne!

1. Vi i LPU opplever at pensum på PPU er sprikende og usammenhengende. Vi ønsker oss en tydeligere rød tråd gjennom pensum. Er dette en oppfatning du deler?

Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Jeg har ingen mening om dette

Hva kunne ha vært annerledes?

Hva synes du er bra med pensum slik det er nå?

2. Vi i LPU ser det som et problem at det i for liten grad er en sammenheng mellom det som står i pensum og det som blir tatt opp på forelesningene. Er dette en oppfatning du deler?

Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Jeg har ingen mening om dette

Hva kunne ha vært annerledes?

Hva synes du gir en god sammenheng slik det er nå?

54

3. Hva mener du kjennetegner

En god forelesning?

En god seminargruppe?

4. Vi i LPU opplever at den teorien vi får med oss fra pensum og forelesninger, i for liten grad er satt i sammenheng med, og forbereder oss på, de utfordringene vi møter når vi går ut i praksis. Er dette en oppfatning du deler?

Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Jeg har ingen mening om dette

Hvis ja, hvorfor?

Hvis nei, hvorfor?

5. Vi i LPU mener at det i mange tilfelle er for lite samsvar mellom de forventninger og krav som stilles til oss fra ILS og de forventninger og krav vi møter fra praksiskolene. Er dette en oppfatning du deler?

Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Jeg har ingen mening om dette

Hvis ja, hva kunne vært gjort annerledes?

Hvis nei, hva har gjort det bra?

55

6. Vi i LPU opplever at arbeidsmengden (praksis/oppgaveskriving/eksamen) er unødvendig ujevnt fordelt gjennom det året vi har PPU, og at dette gjør at vi ikke får fullt utbytte av praksisperioden. Er dette en oppfatning du deler?

Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Jeg har ingen mening om dette

Hvis ja, hvordan kunne dette vært organisert bedre?

Hvis nei, hva er bra med denne måten å organisere det på?

7. Har praksisperioden gjort deg mer eller mindre inspirert til å jobbe som lærer?

Mer Mindre Jeg har ingen mening om dette

Hvis mer, hvorfor?

Hvis mindre, hvorfor?

8a. Kun til lektorstudenter: Det forelegger forslag om å innføre 2 x 1 ukes praksis på lektorprogrammet i 3. og 4. semester (i tillegg til de 12 ukene på PPU). Vi i LPU mener at dette alene ikke vil gi nok kontinuitet i lærerutdanningen vår, og det derfor også bør ligge noen didaktiske/pedagogiske samlinger i tilknytning til dette. Er du enig i dette?

Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Jeg har ingen mening om dette

Hvis ja, hva synes du omfanget og innholdet i disse samlingene skal være?

Hvis nei, hvorfor ikke?

56

8b. Praksisen og de ekstra samlingene i 3. og 4. semester vil dessverre ikke kunne gi noen studiepoeng. Hvis du var helt eller delvis enig i punkt 8a., stiller du deg da stadig positiv til praksis og samlinger i 3. og 4. semester etter denne opplysningen?

Ja Nei I tvil

9. Hvis det var én eneste ting du kunne forbedre, enten med PPU eller med Lektorprogrammet, hva skulle det være?

10. Kommer du på idémyldring om PPU og Ex.paed på Kjellern torsdag 12. nov. kl 16:00?

JA!

57