eyafjallajøkuls utbrudd våren 2010
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
EYAFJALLAJØKULS UTBRUDD2010
En serie vulkanske hendelser fant sted ved Eyjafjallajökull på Island i 2010.
Ved slutten av 2009 begynte det å være seismisk aktivitet rundt vulkanen, noe som førte til et vulkanutbrudd 20. mars 2010.
Et senere utbrudd som startet 14. april 2010 førte med seg store utslipp av vulkansk aske som lammet flytrafikken i store deler av Nord-Europa.
Ved slutten av desember 2009 ble det registrert seismisk aktivitet rundt Eyjafjallajökull, med tusener av små jordskjelv, for det meste med en styrke på 1–2 Mw og episenter 7–10 km under vulkanen.
Innen 26. februar viste GPS-utstyr fra Islands meteorologiske institutt plassert i Eyjafjöll-området (ca 15 km sørøst for utbruddet) at jordskorpa i området hadde flytta seg 3 cm sørover.
Den uvanlige seismiske aktiviteten samt den raske forflytninga av jordskorpa ga geofysikere bevis for at magma rant inn i Eyjafjallajökulls magmakammer, og at trykket fra denne prosessen førte til forskyvninga i jordskorpa i Eyjafjöll-området.
Den seismiske aktiviteten fortsatte å øke, og mellom 3. og 5. mars ble det registrert nærmere 3000 jordskjelv ved vulkanens episenter.
De fleste skjelvene var for små (under 2 Mw) til å indikere et utbrudd, men noen kunne merkes i nærliggende landsbyer.
Utbruddet begynte trolig mellom 22.30 og 23.30 lokal tid (UTC) 20. mars, noen kilometer fra isbreen ved fjellpasset Fimmvörðuháls.
Raskt etter utbruddet oppsto det «vulkanturisme» på området, og turselskaper tilbød turer for å se vulkanen.
Natt til søndag 21. mars ble rundt 500 gårdbrukere fra områdene Fljótshlið, Eyjafjöll og Landeyjar evakuert, og fly til og fra Keflavík internasjonale lufthavn om morgenen ble sterkt forsinket, men kvelden 21. mars ble ordinær flytrafikk tillatt igjen.
Innbyggerne i risikosonene Fljótshlið, Eyjafjöll og Landeyjar fikk dra tilbake til hjemmene sine etter et møte med myndighetene på kvelden 22. mars.
I stedet stengte politiet veien til Þórsmörk og jeepsporet fra Skógar til fjellpasset Fimmvörðuháls, men disse ble gjenåpna 29. mars.
Da den andre sprekken dukka opp ble veiene imidlertid stengt igjen på grunn av faren for jökulhlaup, som kan oppstå dersom det blir sprekker i nærheten av isbreer eller andre snølagre, men veien ble igjen åpna 1. april
Sprekken er 500 meter lang og går fra nordøst til sørvest, med mellom 10 og 12 vulkankratere som spyr ut lava med en temperatur på 1000 °C opptil 150 meter opp i lufta.
Lavaen er alkalisk og relativt tyktflytende, slik at lavastrømmene øst og vest for sprekken flyter sakte.
Den smeltede lavaen har rent mer enn 4000 meter nordøst for sprekken, og ned i Hrunagil-dalen, og der danna en 200 meter høy lavafoss.
Lavamassene nærmer seg sakte Þórsmörk, men har ennå ikke nådd elveslettene ved Króssa.
25. mars ble vulkanologer for første gang vitne til dannelsen av et pseudokrater under en dampeksplosjon.
Bevegelser i jordskorpa fortsatte i to dager etter at utbruddet begynte, men avtok senere sammen med den vulkanske aktiviteten, noe som kan tyde på at mengden magma som strømmer inn i vulkanens magmakammer tilsvarer mengden som kommer ut av sprekken, og at aktiviteten har nådd toppunktet.
En ny sprekk åpna seg 31. mars, rundt 200 meter nordvest for den opprinnelige sprekken.
Mange vitner var til stede da den nye sprekken åpna seg; den er litt mindre enn den opprinnelige, rundt 300 meter lang, og lavaen som kommer ut av den har begynt å renne ned i Hvannárgil-dalen.
I følge geofysikere deler disse to sprekkene samme magmakammer. Ingen uvanlig seismisk aktivitet ble registrert da sprekken åpna seg, ei heller noen bevegelse i jordskorpa i nærheten.
Geofysikeren Magnús Tumi Einarsson sa på en pressekonferanse 21. mars at dette utbruddet er lite i sammenligning med Heklas utbrudd i 2000.
Utbruddet fant ikke sted under en isbre, men mellom isbreene Eyjafjallajökull og Mýrdalsjökull.
Så lenge utbruddet ikke er nær isbreen er risikoen for oversvømmelse liten; sprekken kunne imidlertid utvide seg og nå isbreen, og dermed øke oversvømmelsesfaren betraktelig.
Radarstasjonene til Islands meteorologiske institutt registrerte ikke noe merkbart nedfall av vulkansk aske de første 24 timene etter utbruddet, men natta 22. mars ble det meldt om askenedfall i Fljótshlið-området (20–25 kilometer nordvest for utbruddet) og Hvolsvöllur (40 km nordvest for utbruddet).
Klokka 07.00 22. mars sendte en eksplosjon utbruddssøyler så høyt som 4 km opp i lufta; dette var de høyeste søylene siden utbruddet starta.
23. mars fant en liten dampeksplosjon sted da varm magma kom i kontakt med nærliggende snødriver, og sendte en dampsøyle sju kilometer opp i lufta. Etter dette har det vært flere dampeksplosjoner.
22. mars registrerte en gjennomstrømningsmåler i breelva Krossá en økning i vannivået og -temperaturen; temperaturen hadde økt til 6 °C over en totimersperiode, en temperaturøkning raskere enn noe som var målt i Krossá siden målinga begynte.
Senere sank temperaturen og vannivået til normalen igjen.
Temperaturen i elva Hruná, som renner gjennom den trange dalen Hrunárgil, som deler av lavastrømmen har rent ned i, ble av geologer målt til mellom 50 og 60 °C, hvilket indikerer at elva har fungert som nedkjøling for lavaen.
Kvelden 14. april førte askeskyen fra utbruddet til at luftrommet over Nord-Norge ble stengt, og morgenen 15. april var luftrommet over hele Norge og Færøyene, samt store deler av Storbritannia og Irland, stengt.
Stenginga av luftrommet over Norge var total, og inkluderte også landets 21 rednings- og ambulansehelikoptre.
Helsedepartmentet har sagt at denne utfordringa er unik i landets moderne historie; ambulanser og legepersonell blir flytta ut av byer for å desentralisere tjenestene og dermed kompensere for tapet av flytransport.
15. april ble flyvninger i Storbritannia og Irland kansellert da de britiske og irske luftfartsmyndighetene stengte luftrommet på grunn av aske i den øvre atmosfæren.
Askeskyen hadde da nådd en høyde på 17 km. Stenginga av luftrommet ble gjort på føre-var-prinsippet; over 100 fly
har tidligere fått problemer etter å ha flydd gjennom asken fra vulkanutbrudd, noe som har forårsaka motorhavari, men hittil ikke krevd noen liv.
To tidligere saker var British Airways Flight 9 i 1982 og KLM Flight 867 i 1989.
I begge sakene førte askesmelting i motorene til motorhavari slik at alle motorene stoppa.
Utsiden av flyene ble sandblåst av asken, noe som fører til redusert sikt.
Motorene starta igjen etter at flyene kom inn i renere luft, men hadde store skader
På grunn av askeskyen fra utbruddet var det forsinkelser og kanselleringer i Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Island, Nederland, Norge, Polen, Russland, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia og Tyskland, og en rekke europeiske flyplasser er stengt.
Den britiske Royal Air Forces redningstjeneste opererer som normalt.
Storbritannias luftrom stengte 11.00 UTC,[39] Belgias 14.30 UTC, Danmarks 16.00 UTC, Nederlands 17.00 UTC, Polens 18.00 UTC,Sveriges 20.00 UTC og Finlands 21.00 UTC.
Det ble også beordra stenging i Tyskland og nordlige deler av Tsjekkia.
I Finland fikk to F-18 Hornet jagerfly skader på motorene etter å ha fått vulkansk aske i dem under en flyging 15. april.
Også et uspesifisert antall F-16 tilhørende et NATO-land skal ha fått glassdannelser i motoren fordi vulkansk støv har smeltet inne i motoren.
Vulkanologen Bill McGuire fra Aon Benfield UCL Hazard Research Centre sa 15. april at et stort utbrudd som dette har potensial til å påvirke flytrafikken ved nordlige breddegrader i seks måneder eller mer.
Den europeiske organisasjonen for luftfartskontroll sa på kvelden 15. april at flytrafikken kunne bli forstyrra i enda 48 time.