". ~""-' ,-\_f , ~'

"'~oQ

~ ... " } \ ;;,

OG " -

r )

, .. "" , ~'

I

NR. 17. 21 ÅRGANG. LØRDAG 30. SEPTEMBER 1972 LØSSALG KR. ~J~

NOK EN aUISLlNGBOKl

IV. «Begrepene <dojalitet»

«forræderi» er relative.»

og

For FOLK OG LAND av Ralph He w in s

Likevel er han idag den I borger i et lite land og en eneste nordmann som hus-I relativt mindre figur på ver­kes vidt og bredt fra annen I densscenen. Hva kommer verdenskrig og gjenstand for I det av? internasjonal polemikk. Som David Littlejohn sier:

Hans paradoks slo an en «Paradokset - - forklarer akkord. 27 år senere kon- kanskje hvorfor han frem­fronterer hans bilde verden deles forblir en skikkelse av slik han selv utformet det interesse.» Sant. Men det lig­og han taler til eftertiden I ger mere i det enn det. Som fra en navnløs grav i Gjer- han sier i sin konklusjon: pen. «Hva som er, eller ikke er,

Ni bøker er utgitt om ham forræderi kan ofte bare be-i løpet av de siste 13 år, og i dømmes på langt sikt - - ) 5 av dem utleder sine titler Hvem kan vurdere, annet (, -.ø

Sverre Hartmanns «FØrer «kollaborasjoll» er forræde- .. uten folk» (959). ri og når bare sunn sans?

fra paradokset: enn ved å se bakover når :('J" ,..

«Hvis min virksomhet har Lyder Unstads «The NOf- (Forts. side 6) ______________ •• <Hvor ForSUFent er Norges . . wegian Enigrna» (964). - I

vært lands.svlk - sllk. s<;>m Min egen «Quisling - Ad k S Hil-k Forsvar?» spør Ha Igeir Hor-~et fremstIlles - da vlI Jeg prophet without honouf» VO at verre e I sen de i en artikkel på side 5. tIl Gud ønske for Norges (965) På samme side finner man skyld at riktig mange av I :. _Il _ I også en artikkel gjengitt fra Norg.es s.øn. ner. må.tte bli sli-I Ben~amm v.o ... gts «Mennes- Sti gOlng strong ANDERS LANGES AVIS, hvor ke l~ndsqvikere som jeg er, ket, Vldkun~g forræderen, • utgiveren beretter om «Hvor-

are a" e l. e 1r. as"e. ,l vid LitU . l'...ns «The FatnG- i Na . h<trJ hf.l.n senclt (~et fnmske senat en onentermg om or Jeg ar el er or e ny b t d 'kk, bl' k t t .!QUlSlmg» tUlb5), og nå Da-I", ,. f' h 'd f t tt

~~;sQ~~~:=~:~ii~ tie -Tr~it~S'»-rnr72);~ ". '. l bakghinllen Tor det norske'·(,-.retts»oppgJøret. ' rettsoppgjør».

8 timers selvforsvar i 1945. . Ogsa Paul Hayes. «~Uls-I LEKTOR OLAV HOAAS Hvem tenkte dengang på hng» slutter med (<lromell» Advokat Sverre Helliksen '. skriver, også på side 5, om

at hans paradoks ville gi ek- ved deD:nes rykte som «den I har nådd den respektable al- . "Politikk og logikk» - en ko ned gjennom årene? Han arketyplske forræden> (19- der av 87 år, men er frem- artikkel som nok fortjener var utstøtt, avhørt og dømt 71). deles så fysisk sprek at han oppmerksomhet. som den forutbestemte Selvet britisk TV-innslag: tidligere iår tok premie på skurk i en nasjonal tragedie. om Quisling ble kalt «The. ski. Og åndelig sett er han Det var det, og slik forekom Patriotie. T.raitof» og b~e sett klar som et lys, noe våre det oss i retten. Han ble på av 10 mllh0D:er s~ere l 1967 I lese.re ofte har kl~nnet over­behørig måte sendt i forta- - men ennu lkke l Norge! bevlse seg om gjennom de pelsen og overlatt til glems- Det er en bemerkelsesver- artikler han har skrevet i len som bare et ord i leksi- dig metamorfose i et hvil-. vårt blad. kaene. Vi trodde vi aldri ket som helst sprog - for I Hva mere er: Han er frem­skulle høre om ham igjen ikke å snakke om på en-' deles ikke villig til å bøye ,som en historisk skikkelse gelsk og tysk, ved siden av hodet under urettens og hi­av interesse, og det var det svensk, dansk og nor,sk - storieforfalskningens åk og man ville at vi skulle tro. spesielt eftersom. han var har sin dag fullt opptatt med

I å kjempe for sannhet og rett i skrift og tale. Han har så å si blitt de norske juristers dårlige samvittighet der han utrettelig legger frem de gro­ve brudd på lov og rett som er begått i dette land efter okkupasjonens opphør.

PÅ UNGDOMSSIDEN starter vi bl.a. en serie på 4 artikler om «Nasjonalis­mens økonomi: Et alternativ til marxisme og kapitalis­me.» Ellers er det litt av hvert av interesse: {{I brenn­punktet» behandler olympi­aden i Munchen og Lederen gjør noen betraktninger om folkeavstemningen før resul­tatet foreligger - for bare å nevne noe.

selv har slike digre svin på skogen. Iallfall har advokat Helliksen ant det verste og

. har derfor funnet det nød-Det er heller ikke bare vendig å belyse de faktiske

norske myndigheter som er forhold når det gjelder gjenstand for hans virksom- norsk lov og rett i relasjon het på dette område. Hellik- J til «retts»oppgjøret nærme-sen er en av de få norske I En ulovlig høyesterett godkjente re i en skriftlig henvendelse jurister som har forstand på I dødsdommen over Haaland og slo til det franske senat. internasjonal lov og det er døren opp for uretten. Våre lesere vil fra før derfor naturlig at han også kjenne til advokat Hellik-legger saken med de nors~e I at en fransk justiskomite sens dokumentasjon og ar­rettsb~udd frem f~r d.e m-I hadde vært på besøk i Nor- gumentasjon når det gjelder ternasJonale orgamsasJoner I ge for å studere tilstanden disse ting, så vi skal ikke her og ?rganer og ?gså fo: de I for norsk lov og rett. En gå i detaljer påny. Vi peker nasJonale myndlgheter l an- kan vel nesten tenke seg hva bare på at han i tur og orden

•• o • • • • • dre land. slags orientering disse fran- behandler de forskjellige si-~/ttleJohn .slar f.ast at QUlslzng har forblitt «en skikkelse av znteress:» I I juli måned sistleden ske politikere fikk av det der av de rettsbrudd som I motsetmng tzl de fleste andre aktørene fra annen verdenskrzg. meddelte norske dagsaviser norske establishment, som (Forts. side 7)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

I Hewins om kong Haakon i britisk

AXEL SKUGGEVIK:

Min mening • «Loven er til for å brytes!» holde hvad hun har!» - -

aVlS _ slik lød et slagord i våre Merk poesien i setningen,

I b k Ralph Hewins, som våre unge dager. Vi husker hvem hans siste. En norsknasjonal ren n pu n tet lesere vil kjenne fra en lang som lanserte det og hvem skjødesynd å drepe høvdin-rekke verdifulle artikler i som stod det imot. At de ger. dette blad, er også en hyppig fleste av dem, som stod det EF-debatten har, såvidt

Like sikker som det på lekeplass for allehånde «de- skribent i britiske aviser, og imot, skulle bli de flinkeste man har kunnet merke, ute­hjemlig grunn er den strid mokrater». Allerede før le- ofte om emner i tilknytning I til å gjennomføre hva slag- lukkende gått om materielle om norsk medlemskap i Ro-, kene tok til ble Sør-Afrika til vårt land og til forholdene ordet innebar, kunne vi den- verdier - - Mammon er maunionen som står i brenn- I utelukket fra deltagelse uten under okkupasjonen. Såle- gang ikke ane. : første og eneste person i punktet for interessen, så noe sportslig grunnlag, og des finner vi et innlegg av Idag praktiseres et annet guddommen, og med de veI­er det de blodige hendelser; det trass i at landet har noen ham i The Daily Telegraph slagord, som er unnfanget dige svineflokker, som par­i forbindelse med Olympia-: av verdens fremste idretts- for 5. september med tite- i mørke og født i døglsmål: tiene har på skogen, våger den i Munchen som først og menn på en rekke områder. len «Da kong Haakon var en Redaktører er til for å for- ingen å komme inn på lov­fremst fanger interessen ute Derefter fikk man affæren flyktning». Han redegjør her trenge sannheten - for å ligheten av foretagendet. Liv­i verden. Og det er dette med de rhodesiske deltagere, nærmere for det som hendte hindre at den ser dagens lys. redde for å brenne seg, går siste vi skal se litt nærmere: som allerede hadde møtt kong Haakon under det som Her på Nordmøre er det de milevidt utenfor kattens på her eftersom resultatet frem i Munchen og som had- med noen rett kan kalles kanskje en og annen som I sirkler om grøten. av den norske folke av stem- de bøyet seg for alle de krav Norges krig, tidsrummet fra husker hvordan Ola Døn-I I Finland er Fanrik Ståls ning ikke foreligger når det- som ble stillet - bl.a. dette 9. april 1940 og til 7. juni heim (som nybakt stor-. Sagner og Feltskarns Berat­te skrives og trykkes. å delta som britiske borgere. 1940 da kongen og hans råd tingsmann) ble hånet og lat-! telser kjent og lest av hver

Som vanlig når det gjel- Likevel klarte de svarte del- forlot landet på et britisk terliggjort fordi han tillot I mann, og i Sverige er Sven­der politiske hendelser både tagerstater, som selv driver krigsfartøy. seg å påpeke et lovstridig ska Bilder obligatorisk ved uten- og innenlands, har vi den groveste diskriminering Hewins har tidligere ut- vedtak i Stortinget? Utskeiel- 'lærerskolene. Og så har de inntrykk av at folk ikke av andre i eget land, å tvin- førlig gjort rede for disse sen skulle tolereres - man Engelbrekt, svenskene. Den egentlig oppfatter sakens ge igjennom bortvisning og- forhold i FOLK og LAND, skulle værsågod være kolle- i lille bergmannen som falt virkelige kjerne, som når det så av rhodesierne. Da mere så vi skal ikke komme med gial der i huset. Dønheim I for «ridder» Magnus Bengts­gjelder det som hendte i enn tyve svartafrikanske noen gjentagelser her, men fikk, billedlig talt, stå i ga-: sons snikmorderhånd, på en Munchen jo kort og godt er stater, hvis samlede idretts- bare peke på at Hewins også pestokken. Skam for stortin-: holme utenfor Goksholm, den at politikken med vold lige innsats ikke var større i den britiske avis klargjør get og skam for pressen, ik-Il' står, på en ca. 100 meter høy og makt har trengt seg inn i enn en liten europeisk stats, at det ikke var noen krigs- ke for Dønheim. søyle, og truer svenske poli-

, de olympiske leker og gjort truet med boikott av lekene, førende monark, men en u- For en tid siden kom jeg tikere av idag, truer med en dem til en karikatur av seg I og da de også fikk direkte lykkelig flyktning som for- i prat med en tingmann, en: (i dobbelt forstand) jern­selv. støtte både aven Willy fulgt av tyskerne flyktet nuværende, og EF ble straks' neve, som han vil si: Akta er

Da Tyskland i 1936, i Det' Brandt og av FN's østerrik- langsefter hele Norges land, vårt tema: Man har tenkt å for Sveriges Lag! Og sven­tredje Rikes tid, sist arran- I ske generalsekretær, bøyet inntil han ble reddet av bri- fortsette med å bryte med skene har vett til å ikke tros­gerte en olympiade, og da i flertallet i olympiakomiteen tene, først på et britisk grunnloven, mente jeg og det se ham. De husker hva En­Berlin, hylte allverdens de- seg for kravet og slo vel krigsfartøy fra Molde og se- tiltross for at § 1 taler et gelbrekt og dalbøndene har mokrater opp om at nå ville dermed en spiker i olympi- ne re ut av landet på et nytt så enkelt og tydelig språk I betydd for Sveriges Rike -. de olympiske leker bli brukt adenes likkiste. britisk krigsfartøy fra Trom- at alle lesekyndige forstår I Norge har vi Norges Fri­til politiske formål. For den, Og ikke nok med dette, en sø,. meningen. At somme juris-, hetssaga - en bok som, uhy-skamløse Hitler ville natur- bancte venstreradikalt pakk, _______ , ____ ,'---___ -- ters juristeri fremskaffer en re få nordmenn har kjenn-

, ligvis bruke den til å drive rasket sammen fra allver- sjon i en politisert olympia- av visse kretser forønsket skap til, dessverre. Jeg h~r propaganda for nasjonalso- dens land, samlet seg også i by med dårlig vakthold, for-I tolkning, bør ikke forvirre møtt flere prester, som ikke sialismen. Så opplevet man olympiabyen for å «demon- di tyskerne er blitt så de- leseføre nordmenn. Og med kjenner den, og fire filolo­isteden at Hitler lojalt bøyet strere» og laget istand blo- mokratiske at de ikke hjemmel i lov kan Norge ger (med norsk som hoved­seg for alle krav fra olypmia- 'dige opptøyer som skaffet tåler å se politiunifdrmer en-I neppe bli medlem av EF i fag!) som ikke engang vis­komiteen og det ble ikke dre- 'politiet mange tildels hårdt gang, den må i sannhet væ-I' 1973, for en grunnlovsen- ste at forfatteren var lyrik­vet noen annen reklame for I sårede. re naiv. dring krever «to tredjedels I ker! Den siste var til og med Det tredje Rike enn den som Så det som derefter hend- Det er grufullt å være vit_I flertall i tre på hinannen østerdøl, og denne tok fra lå i at lekene ble eksempla- I te med de israelske delta- ne til den brutalitet og den I følgende storting», som det I meg den siste rest av re­risk gjennomført - og det' gere var vel igrunnen det forråeise, den vold og det I stod i norgeshistorien. Bare spekt for akademikere, også for en brøkdel av de veldige man kunne vente seg slik hat som demokratiene har ved lovkrenkning og retts-I for prester som lar seg lede beløp årets demokratiske krigen i Midt-Østen har ut- bragt over verden med all I fusk kan det skje. «Ja», sa' av innbildte pOlitiske størrel­olympiade har kostet. Og alt I viklet seg og efter at olym- sin tåpelige svada. Vi skall tingmannen, «det er ennu en ser. foregikk i ro og orden, ikke piaden allerede var gjort til ikke her innlate oss på noen' god del folk for hvem grunn-I Her burde jeg vel helst et hår ble krummet på hodet l' en politisk slagmark. fordeling av skyld når det loven betyr meget». (?!) Be-Il slutte. hverken til deltagende jø- Det er jo ikke noe nytt gjelder det som har hendt, tyr den virkelig ingenting for MEN der eller negre. Tvertimot' dette at jødene og araberne så da mellom israelere og a- de folkevalgte? Er det for å I Det er trist å tenke på at ble de i ett og alt behandlet l' i sin evige krig gjennomfø- rabere. Men hovedskylden ,kamuflere sin forakt for gr.- I man bare såvidt rakk å reise som alle andre. rer aksjoner utenfor de egne bærer utvilsomt verdens de- loven at de stadig bevilger: en bauta over Jonas Rein,

I Munchen har man fått I grenser og med de mest bru- mokratiets tyske represen- mere til feiring av grunn-' før folkets kårne tok til å et skoleeksempel på det hyk-, tale midler. Israel selv har tant, Willy Brandts Bundes- lovsdagen, syttende mai? trampe under fot det verk kleriet som demokratene har I jo i årevis drevet kidnapping republikk. Istedenfor å ute- Det ser slik ut, og et mot- han var med på å skape. eksellert i helt siden angre-' av «krigsforbrytere» uten lukke Sør-Afrika og Rhode- bydelig hykleri er det. i Derfor slutter jeg med slut­pene på Hitlerstyret tok til noen slags hjemmel, vi nev- sia, som ingen fare repre- En tanke drar i retning av ten på hans berømte tale, - forøvrig på jødisk initia-: ner bl.a. affæren med Eich- senterte for avviklingen av å «si ja til EF», nemlig den slik den gjengis i Norges tiv. Istedenfor den fred og' mann i sin tid, og mordan- olympiaden,burde man na- kjensgjerning at det norske Frihetssaga. Dog forandrer sikkerhet man lovet verden slagene mot både allehånde I turligvis tatt konsekvensen folk ikke er modent for selv- jeg et årstall og nevningen og enkeltmenneskene bare «borrnenner» og mot tYSke,' av den faktiske krig ,som her- styre. Les historie og se selv! på mynten - sitert. efter nasjonalsosialismen var vitenskapsmenn som arb ei- sker mellom Israel og de «Han skulle ha været en hukommelsen: knust, har man opplevet å det for Egypt. Og arabiske' arabiske nabostater med skald i en høvdings følge», sa få en verden så fylt av vold terrorister har på sin side samt de fordrevne palestine- Nils Kjær i sin nekrolog ov- «Og når så Norges sønner, og hat og blodige begivenhe- ustanselig kapret fly verden re. En krig som føres med er Per Sivle, «men der var lenkebundne ter at det ville ha vært utrO-Il rundt. For ikke å snakke om alle midler, med vold og bru- i tiden ingen høvding lenger i tårer, leser landets helte-Hg dengang. alle disse venstreradikale talitet utenfor disse staters, og ingen dåd at besynge». Og I kvad,

Og her tenker vi ikke ba- terroristene som herjer bå- egne grenser. Det var disse: våre dagers medaljebærere da står, som hån mot alt det re på de arabiske terroris- de i og utenfor Europa med stater som burde vært ute- og leiemordere ville heller! stor svundne, ters bloddåd i den ville kidnapping, flykapring og lukket fra deltagelse så len- ikke ha tiltalt ham. Sivles på Norges Frihetssaga siste kamp de fører mot den is- mord. Alt dette har jo kostet ge en slik krig pågår. Her liv hadde ingen mening mer. i blad: raelske erobrerstat. Den var utallige menneskeliv, men ville tysk politisk press på «Han stakk av fra de andre»,' I nitten sytti to da solgtes jo rett betenkt bare kronen kanskje ikke så mange jø- olympiakomiteen vært mer og derfor gikk han, to dager I landet på dette at man hadde gjort diske. Så den som ble over- på sin plass. I før sin død, fra Nils Kjær av norske menn, for euro-olympiaden til en politisk rasket over en lignende ak- Politieus med ordene: «Hel skal be- gull - forbandet!»

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 30. SEPTEMBER 1972 FOLK OG LAND SIDE :1

--, U-hjelp IKaptein Olaf Holm har gått bort UAVHENGIG POLITISK PUBLIKASJON \ I

FOLK OG LAND

r og uhJ-elp I ~orge og EF, klart, 10-I gisk og elevert, som vanlig.

I henhold til en nylig Of-' Det ~r ikke nødvendig å

Redaktører: ODD MELSOM, ansvarlig

ALEXANDER LANGE fentliggjort gallup skal 72 I peke pa for dette blads le-pst. av det norsk folk ha sere . at Olaf Holms ~øye al-en positiv innstilling til den der Ikke på no er; ma~e had-form for utviklingshjelp vi de ~kadet hans 8:ndelIge ka-

Redaksjonssekretær: ERIK RUNE HANSEN

- har nå. Dette høres mildt pasltet, <:let var Ikke bare i sagt utrolig ut, på bakgrunn rent fYSIS~ henseend~ den

Mens vi venter av tidligere undersøkelser gamle offIser og fnlufts-som har vist at flertallet av m~nn på en rent eventyrlig det norske folk er imot ut- mate bød alderen tross. viklingshjelp. Man kan fak- o Vi ville gjerne ha hedret Ennu mens dette nummer av bladet går i trykken

pågår folkeavstemningen om Norge og Romaunionen. Vi vet altså ikke hva resultatet vil bli, men så meget kan man vel allerede nå slå fast, at det hele har vært et kraftig skudd for baugen for disse partipolitikerne som så gjerne vil sette folket selv utenfor av bare pure og stinne demokratisme.

tisk begynne å lure på om var gamle ~enn med noen dette siste gallupresultatet takkens ord l dette blad både er produsert for å legitimere da han fylte 80 og 85 år, en økning av u-hjelpen på men han forbød oss det be-det kommende statsbud- stemt. Da vil ikke folk lese sjett. Man får bare håpe at det jeg skriveor, sa han, men dette ikke er tilfelle men bare tenke pa meg som en man har vanskelig fo; å tro g~mmel, ~e~il t.ufs. Selv tror

Det var en av Det tredje Rikes ledende menn som SlO at folkemeningen kan snu så VI naturlIgvIs Ikke at noen fast at på en ukes tid skulle han gjennom propaganda om. Muligheten er jo også Så er han også borte, vår k~nne f~lle på å .tenke slik og påvirkning klare å snu stemningen i folket slik han til stede for at gallupen er kjære gamle venn og med- nar de sa med hVIlken suve­ønsket det. Og vi har vel også i vårt land vært uhyggelig tatt opp blant personer hvis arbeider gjennom de mange ren klar~et og logikk han

sammensetning ikke er re- år, kaptein Olaf H o l m. Han la frem sme tanker. klar over hvilken uhyre makt de store partiaviser, presentativ for det norske døde plutselig 11. ds. og ble Holm stammet fra en gam­kringkastingen og organisasjonslederne har når det gjel- folk. kremert på Hønefoss 14. ds. mel embetsfamilie og i poli­der å - vi hadde nær sagt trekke folket efter nesen. Det går ikke lenge mellom Olaf Holm var jevnaldren- t~sk henseende hørte han vel

Så skulle man da ha trodd at denne folkeavstemningen hver gang man hører om de med Vidkun Quisling, tI~ langt ut~ 'på høyre fløy. som partipolitikerne for en gangs skyld våget seg ivei småsteder i Nord-Norge som han næret en urokkelig Bade det mIljø han kom fra

som må fraflyttes på grunn og rørende hengivenhet for. og ~ans mil~tæ:e ~tdann~lse med, egentlig var avgjort på forhånd, eftersom de to do- av at man ikke får bevilget Som tidligere fastlønnede of- o.g tJenestegJ~rmg l førkngs­minerende partier, Høyre og Arbeiderpartiet, arm i arm penger til en ny kai eller mo- fiserer hadde de to jo også tIden hadde g~tt ham stor re­og med hele sin dominerende presse i ryggen gikk inn lo, eller til en vei som knyt- andre berør!~gspunkter enn spekt for na~Jonale tradisjo­for norsk EF-medlemskap. Og dette naturligvis så meget ter stedet til omverdenen. det rent polItIsk~. ner og verdIer, og dette at mere som den mektige LO-ledelsen gjorde felles sak o Dette er bevilgninger som i . Det var ka~skJe helst som han, som sel.v følte seg som

. .. g høyden ville ha kommet på Jeger og fnluftsmann de en sann patnot, ble stemplet lot en hær av funkSjonærer slIppe direkte løs på de fag- et tI' tall '11' k mange også utenfor NS vil som en landssviker ba o de . t .... ml lOner roner, organISer :. I Salume retlllllg VIrket en krmgkastmg. som I mens man nå yter flere hun-I huske ka:eteJn. Olaf Holm. smertet ham og gjorde ham bare rent tIlsynelatende var «nøytral», og det ganske stats. d:e millioner kroner til u- U:nd~r okkupaSjonen v:ar han rasende på disse hyklere apparat som ble tatt i propagandaens tjeneste. hjelp, et beløp som skal økes nksJegermester helt tIl hans som bar fedrelandets vel på

Aldri har vel partipolitikerne med hele det maktappa-I kraftig i årene som kommer. stre!lg~ kustus også med U-I tun~en. mens han selv bai' . . o Det må være bittert for lovlIg Jakt fra okkupantenes l det l hjertet.

rat de kan ~etJene ~eg av vært satt I~n ~a brutal! og en~- folk som har skattet til den side førte til at han måtte Olaf Holms bortgang har rettet som ~ dette tIlfelle. Ja, Bratteli stIllet faktIsk kabI- norske stat i lange tider og ~re~ke s~g t~lbake. Han rakk smertet oss dy~t. Atter har nettspørsmal overfor folket selv og krevet at man skulle som må flytte fra et utkant- ImIdlertId a legge ned et en av de store kjempegraner slutte opp om hans «ja»linje. sted til et industristed, å st~rt og ~remtidsrettet ar- falt .og det begynner å tyn-

På den annen side stod egentlig bare Senterpartiet med høre om slike uttellinger av beld for vIltstellet her i lan- nes l skogen. Det vi nå i lik-• • O' •• skattemidler til u-hjelpen. det. het med Holm, kan håpe på,

sme forholdsVIse fa stortmgsmandater og sm ubetydelige De forstår nok å d Selv kom vi egentlig først er at den nasJ'onale ungskog o t r . DAG L vur ere . ~r~sse, og sa na ur IgVIS. BADET da, et organ man statens og politikernes fag- l nærmere konta~t med Olaf v?kser seg stor og sterk. Den

JO Ikke vet hvor man skal mnordne, men som nok har en r~ løfter om distriktsutbyg- Holm efter at .VI. begge to VII vår. gamle ve!lns ån? da stor sensasjonlysten leserskare, men som vel i politisk gmg .for hva de virkelig er, var sloppet løs Igjen fr~ de- ferdes l en gang l fremtIden. henseende lite betyr nemllg løfter som man ikke mokratenes konsentrasJons- O M

• ..' O' tenker på å oppfylle. leire, men så må vi vel også . . VI vet som sagt Ikke nar dette skrives hva resultatet y kunne si at samarbeidet og

av folkeavstemningen blir, men vi skulle ta overmåte me. gg. vennskapet ble så meget get feil om det ikke blir et hårdt slag for den så å si sam- ene og partipolitikerne i vir- sterkere. Holm befant. seg lede partipolitiske makt i dette land å oppdage hvor keligheten har med folket, alltid i f<;>rreste fro~tlinje

og at enigheten ingenlunde nar det gjaldt å bek stormende oppgjø~et i velgermassen allerede har blitt svarer til.prosentfordelingen historieløgnen og «~~~~~ over deres maktmIsbruk og deres vanstyre. Og det er ved .st~rtmgsvalgene. oppgjørets svindel og urett. nettopp dette vi ser som noe av det vesentlige ved denne VI hIlser dette folkets for- I artikkel på artikkel, og ik­folkeavstemning, og det unasett hva resultatet blir. I ven.t~de opprør mo~ parti- ke bare i FOLK og LAND,

Det har ikke vært lett tidligere å bevege norske velgere polItikkernes tyra,!n!, dette men og.så hvor han ellers . . spranget over partigjerdene, slapp tIl trevlet han opp l ?en ene ~lle~ den annen re~mng bort fra de vante o parti- med ~lede, ?g vi ser i det den histo~iske løgn logisk og baser, VarIaSjOnene har dreIet seg om noen ørsma pro- f~emtIdsmulIgheter når det urokkelig. Hva han her har senter. Men så har da folket selv sjelden eller aldri egent- gjelder dette å bringe hele utrettet for fremtidens hist 0-

lig fått noen anledning til å gi konkret uttrykk for mis- systemet i støpeskjeen. Det reskrivning kan knapt vur-nøye og opprør mot partipolitikken. Dels fordi valgmulig- kan sannelig trenges! deres. h t h . .. . . I mere enn 15 år var Holm

e ene ar manglet og dels fordI partIpolItIkernes lIlle VI OPPFORDRER nær knyttet til dette bl d 'k-makthavende krets nøye har våket over at folket selv alle som er interessert i ke bare som en stadiga skIri_ ikke skulle få anledning til å uttale seg om konkrete nøktern historieskrivning bent, men også som styrets spørsmål. Det er som kjent deres form for demokrati. til å sende inn aviser, formann, og det er nesten

Vi skulle anta at partipolitikerne av alle avskygninger klipp, bøker, dokumenter som er: vegg har falt ut !lår å d . . o· " m.v. som kan belyse tiden I han na er borte. Den SIste

ogs . e mnen Sente?artIet, som vel har fatt stort følge· fra 1930 og senere til ' artikkel fra hans hånd tryk-for SItt syn akkurat l denne sak, nå bittert angrer på at INSTITUTT I ket vi jo for bare etpar num-de slapp løs en folkeavstemning. For hvorledes det nå enn' FOR SAMTIDSHISTORIE : re siden. Levende opptatt har gått med den, så kan det vel iallfall ikke være tvil Tostrups gt. 29 - Oslo 2 som han var av alt som fore-om at den klart har demonstrert hvor liten kontakt parti- Tlf. 446883 gikk :undt o.mkr~ng.' gav han , der sm menmg tIlkjenne om

Hulder Vandrende i skogene, - fjellene -ved morgentid, og kveldene, - forgangenhet -men huldrer lever i folkets minnesjel, på så mangt et vis; -noen - dirrer - bever, - kveldtåkedis -i skumring, huldredvel, Storhet - Godhet, Sann . .. Usannhet, - belevenhet -Huldrer -lever, - finnes, må ikke tvindes - bindes, men elskes i særdeleshet, på skogmannsvis; -- gis fortrolighet -stOrmsterk uværspris, så kan vinnes, - finnes - LYKKELIV -fortryllende, huldreaktig - EKTEVIV-!

A. HOLSTAD

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

.'SIDE 4 FOLK OG LAND

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• #.~~~

FOR UNGDOMMEN Red.: Erik Rune Hansen

Men nye slekter fødest der korp og daude gol og nye heimar reiser seg av gruset, og borni spring pd tun att og tindrar i sol og nye bjørker syng sin sang kring huset.

Sed - t Tokio, Japans hovedstad I gere by å ferdes i! I en SIS og verdens største by, har I I 1970 var det 213 mord,

VI. et innbyggertall på; 474 ran og 500 tilfeller av noterer os~ at Duste· 11,513,769. . I voldtekt i Tokio, mens det i

forbundet har fatt et nytt New York City, har et ca.: samme tidsrom var 1117 medle~. Forbundet, som; 30 prosent mindre befolk·! mord, 74012 ran og 2141 til· !laturlig no~ har fast .spalte ; ningsantall, men kriminelt feller av voldtekt i New l Dagbladet, har nemlig fun·

1 sett er Tokio en langt tryg· York!

net å kunne innvilge redak· tør Vidar Vik i Vesteraalens ' Avis denne store ære. Da N USA' k t F. & L. forlengst har opp·oen av ses reme nådd den samme ære, er vi· ikke redde for å bringe Vi·. THE BLACK PANTHER I den tidligere «informasjons­dar Viks «søknad» videre.j' PARTY. minister» i partiet - Eldrid­Vi siterer: For bare fire år siden da! ge Cleaver - til å danne

«Så fikk da Ugandas sorte. de amerikanske ghett~ene! «Black Liberation Army» «president», hvis land i åre· [sto i flammer etter mordene Denne fraksjonen forlanger vis har levet på bl.a. de hvi· 'på Martin Luther King og revolusjon her og nå, og er tes nåde, ved hjelp av også Robert Kennedy, fikk alle fryktet og hatet av storbyens FN, kastet Rhodesia ut av, hvite kUldegysninger bare politistyrker. De er ikke årets olympis~e leker. Lede· i ordet «Panterne» ble hvisket mange, . me:r; veldisiplinert~ ren for en nasJon av utprege. ; i nærheten. Men ,«Panterne» og stadIg pa farten rundt I de «lathanser», men som: har aldri vært noen egentlig USA. På neger-terroristenes klarte seg så vidt, takket væ· i geriljaorganisasjon. Deres samvittighet står bl.a. likvi­re U·hjelpen og de flittige: militante språk og trusler deringen av fire politifolk i innvandrede asiater, som I om å velte det hvite sam- New York. han nu har utvist, nektet å! funn, deres krigerske fram-delta dersom Rhodesia fikk: treden med svarte baretter' THE WEATHER PEOPLE. lov å være med, fordi lan t og skuddklare rifler, førte I Denne organisasjonen ble Smith skaffer sitt lands sor· aldri til en virkelig byparti- dannet i 1969 aven utbry­te den beskjeftigelse de el· sanvirksomhet. Grunnen til tergruppe fra den venstre­lers aldri ville ha fått. At han dette kan også være politiets radikale studentorganisa­og hans dyktige medarb ei· store vaktsomhet overfor de ,sjonen «Student for a De­dere holder en viss avstand svarte revolusjonære. I en- mocratic Society». Vietnam­til negrene, - foreløbig - kelte kretser kalte man po- krigen skulle føres over på falt ikke i den negers smak litiets panter-a~sjoner for. amerikansk jord med terror­som nu altså driver enda ren forfølgelse. Det hevdes, I aksjoner mot samfunnet og hårdere apartheid ved å . at omkring 28 Pantere ble de kapitalistiske makthaver­sparke ut 50·60 000 flittige l drept under politiangrep, og ne! I «vær-folkets» øyne er asiater, som kanskje holdt, Panternes oppførsel fikk sto- den amerikanske arbeider­et tempo som ikke falt i I re deler av den svarte be- klassen nærmest «fascis­Amins smak. Han kunne jo folkningen til å venne seg tisk». De vil skape et revo­miste verdifull U.hjelp på I fra dem. Dette har fått Pan- lusjonært klima og radika­det! Skal da denne U·hjelp. ternes leder - Huey New- lisere denne samfunnskIas-humbugen aldri ta slutt?» ton - til å gi ordre om en

Velkommen til klanen, kursendring. Panterne skal Vik! ikke lenger prøve å vinne

* «massene» ved hjelp av ge-Deu amerikanske avisen rilja-metoder, men ved hjelp

«The Thunderbolt», har fore· I av praktisk humanitær hjelp tatt en artig sammenligning I til ghettoene. mellom den rasemessige re· lativt homogene byen Tokio 'BLACK LIBERATION og den svarte, hvite og jøde. ARMY. sammensatte byen, New I Kursendringen innen Pan­York. . terpartiet, . fikk imidlertid

Har De noen kjente som kunne tenkes å være interessert i å lese Folk og Land? Vi ekspederer gjerne et par

GRATIS PRØVEEKSEMPLARER hvis De bare sender oss vedkommendes navn og adresse. Vennligst fyll ut:

Navn

Adresse

Poststed ......................................... .

LØRDAG 30. SEPTEMBER 1972

KURT BRONNER:

Nasjonalismens økonomi: Et alternativ til marxisme

Og kapitalisme Vi bringer her den første artikkel i en serie på fire hentet fra

den tidligere omtalte boken «Leistungsgemeinschaft» fra Deutscher Stud/mtenanzeiger. Den gir innsikt i den nye økonomiske tenkemåte som utarbeides blant unge tyske nasjonalister. Delvis kan den nok ta utgangspunkt i premisser som ikke føles aktuelle for norske for­hold, men økonomiens internasjonalisering gjør likevel dens teori i høyeste grad interessant også for den norske ungnasjonalisme.

Fordi økonomi kobler inn sosial bakgrunn og særinteresser i sær­lig grad vil konkrete reform-tanker på dette område vekke diskusjon. Folk og Land ønsker debattinnlegg om nasjonalismens økonomiske teori velkommen.

I. og delproduserende indu-I et ikke-kommunistisk stri).

Europa er den samfunnsøko- Alle privatbedrifter blir nomiske utvikling ulikarted truet i sin eksistens av stor­i de forskjellige land, men konsernene. Der finnes in­den tenderer mot ens for- gen «naturlige» eller andre mer. Grunnlaget er nu som grenser for konsentrasjonen. tidligere privatbedriften som Den forserte overgang til er kjennetegnet ved at kapi- multinasjonale konserner el­tal og lederskap ikke er to ler konglomerater, skaper adskilte faktorer. (Dette ikke bare kvantitative, men gjelder for store deler av også kvalitativt nye måle­jordbruk, håndverk og små- stokker. industri, grossist- og detalj- I den grad de amerikan­isthandel, service-bedrifter ske selskaper driver sine for-

retninger på verdensbasis er • . økonomiens internasjonali-

sen. ~følge F.B:I. star dIsse sering blitt virkelighet. Eks. a!llenkanske Vletnam-hyste-' porten av varer mister be­r~kerne. bak over 600 sabota- tydning i forhold til direkte sJe-.aksJoner - bl.a. plas-. investeringer i andre land. sermgen aven bombe l sel-I På det nuværende stadium ve ste Pentagon. har nesten alle multinasjo-

nale konglomerater ennu et JEWISH DEFENSE nasjonalt (oftest ameri-LEAGUE. kansk) tyngdepunkt, men

Den jødiske forsvarsliga ,«den dag må kom~e», sier var opprinnelig jødenes ,svar lA. K. Watson, preSIdent for på de svarte pantere. Den: IBM, da folk ikke lenger be­mest anti-semittiske fOlke-I tegner et selskap so~ ame-gruppen i USA idag er de (Forts. SIde 7) svarte. I New York ble det så dannet en liga, som hadde til oppgave å beskytte jødi-

ske borgere mot overgrep fra de svarte. I dag har li­gaen også påtatt seg å for­svare den jødiske fOlkegrup­pen åndelig, å sikre dens eksistens som en særskilt gruppe, ikke bare i USA, men i hele verden. Ligaen, som hevder å ha et medlems­tall på 14 000, gikk' den 24 mai i år til aksjon mot et av de amerikanske ny-nazis­ter's hovedkvarter. Der ble de imidlertid møtt av om­kring 700 hvite, som med slagord som «White Power» og «Hitler was right», klart viste hvor deres sympatier lå. At ligaens arbeid ikke ak­kurat flyter på en bølge av velvilje og sympati, beror på midlene de bruker for å nå sitt mål. Sovjetiske FN-dip­lomater er blitt beskutt og adskillige bombeaksjoner er blitt foretatt både mot hjem til ny-nazister og russere i USA. Rabbi Meir Kahane, er ligaens leder og dens motto er: «Aldri igjen».

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 30. SEPTEMBER 1972 FOLK OG LAN!) SIDE 5

Olav Hoaaso

Politikk og logikk AV OLAV HOAAS

Hvor forSUFent er . Norges Forsvar?

ta seg frem gjennom massen muligheten best kan sikres Tvinges NATO til å iverksette et oberst-kup? av påstander og motforestil- for oss nordmenn til å hol-linger og til å fatte avgjørel- de vårt livs rom for oss selv. At Forsvaret bare er bor- avdelinger - helt ned på sen ved enkle slutninger Samfundet skal sikre fol- gerskapets redskap til un- kompaniplanet. Denne virk­ut fra grunnvesentlige ut- kets eksistens. Samfunds- dertrykkeIse av arbeider- I somheten har nu pågått i to gangspunkter. Vi kan spørre i styret, politikken, må derfor klassen,er et gammelt ven- år, og har inntil videre gått oss selv hva politikk dypest i sikte mot å forsvare livsrom- streradikalt omkved. Men i ut på å drive propaganda. sett må være og hva som i met. Den dypeste forutset- mens radikalistene tidligere I Men det skal bli an der le­derfor blir politikkens aller; ning for dette igjen er at satte alt inn på å bryte ned I des: For «i revolusjonstilfel­viktigste siktepunkt. I samfundet kan klare å opp- eller helst avskaffe Forsva-: le skal proletariets soldater

Politikk er samfunnsstyre, I rettholde seg selv. Vi defi- ret, går den nye parolen ut· opprette soldatråd, som skal og vi må derfor klargjøre nerte samfundet som et fel-, på at de skal overta det -: fravriste borgerskapet dets hva et samfund er. At sam- lesskap av individer som fri- innenfra - og gjøre det til herredømme over hæren, fundet er et fellesskap av in- villig kan solidarisere seg sitt eget redskap; for så i splitte den og isteden sett divider, tør være innlysende, med hverandre, og samfun- siste omgang å innlede klas- opp en rød væpnet styrke.» og sier vi at fellesskapet be- dets grunnvoll blir derfor sekampens «høyeste sta- I et «direktiv», som gir står aven gruppe hvor in- den naturlige og selvfølgeli- dium»: borgerkrigen. retningslinjer for oppbygnin­dividene lett kan solidarisere ge gjensidige akseptering Det er oss ikke kjent hvor gen av slike røde, bevæpnede seg med hverandre, ligger mellom individene. Også for langt dette infiltrasjonsar- bander, heter det at det ct:al ihvertfall definisjonen innen- å sikre denne solidaritet er beidet er kommet i Norge, dannes en celle i hver enes­for det ønskelige. For der det nødvendig å holde vekk men efter hva en svensk, na-. te militær avdeling hvor det hvor individene ikke kan ak- fremmede individer og grup- sjonal kilde kan opplyse, er finnes minst tre medlemmer septere hverandre spontant, per fordi de ikke på natur- forholdene i vårt naboland fra noen av de venstreorien­må en sterk tvangsmakt lig, følelsesmessig grunnlag foruroliggende. Og da disse terte organisasjonene. Denne komme inn i bildet for å hol- kan aksepteres av alle. venstrekreftene som kjent cellen skal derefter ta seg de samfundet sammen, og Vi ser derfor at hvis vi er internasjonale og opere- av propaganda og agitasjon vi står da overfor den autori- ønsker at det norske sam- I rer efter det samme mønster I innen forlegningen samt sko-i tære tvangsstat. At et sam- fund skal fortsette å eksiste- overalt, turde man anta at lere de tjenestegjørende sol-

O' fund forutsetter et naturlig re og kunne oppfylle sin hen- tilstandene her på berget er datene. Herunder skal det Det nors~~ folk st~r l dag aksepteringsforhold mellom sikt, må vi skaffe oss slike, omtrent tilsvarende. I «legges særskilt vekt på de

overfor polItIske avgjørelser individene, kan også demon- politiske ordninger som best I I en uttalelse til svensk: illegale arbeidsformene», he­a\;lle.~Jtørste ~mf~~g bfg streres av studier av natur- kan gjøre oss i stand til å. presse sier en av de dervæ-,' ter det videre i instruksen. re eVI e, og:ne re e Ir samfund innenfor viden ska- fjerne fremmede og opprett- I rende marxister at man er Ellers er sabotering av ~~t r~vde~.a~ ar~t i972 kan per som antropoligi og et 0- holde full kontroll med vårt i full gang med å opprette den daglige tjenesten et vik-dlf le: rf ~~ es e~men- logi. eget livsrom. I kommunistiske celler i alle tig moment. Det gjelder ty-

e or v r o som arene I Har vi kommet frem til at deligvis å kunne balansere 1814 og 1905. Om ~ette tør' et samfund er et fellesskap mellom regelrett ordrenek-de~ være ut~redt e!lIghet, og av individer som solidarise- Anders Lanue vil ha ting og mer alminnelig «u-emgI:eten VII ogs~ strekke rer seg med hverandre, blir l:J. lydighet». Som eksempler seg tIl den oppfatmng at det det neste spørsmål hva som tt · t . J t nevnes «kollektiv sykemel-e~ nordmennenes selvsten-! er hensikten med dette gjen- «re soppgjøre :» reVtuer ding» aven hel avdeling, for dI~het og kontrop m~d eg~n : sidige troskapsforhold. Like- dermed å forpurre en øv-skjebne som star pa S~Ill .. ledes ved hjelp av både tan- Og gjør rede for sitt syn i en artikkel i sitt blad. else eller manøver. Eller 1feft med. ~~ne ~urdermg ke og videnskaper må vi sva- man kan rykke ut i feil øvel-s u er emg e eI!, or noen re at samfundets dypeste Vi har ved forskjellige anledninger måttet ta avstand fra meget av ses område fordi man har må ener al~ hVåtr StI~lkåerbhett og i hensikt er å hjelpe indivi- det Anders Lange går inn for i dagens politikk, og vi er vel heller «lest feil» på dagseddelen. v re mu Ig e er I es em- 'd· d t b f å SO l t å k k·ld m Ot t l· bl· t I ene l eres s re en or °kk o h lt . d h o d t . ld d· h d l a ang v r svens eIe. e var ~ge I~ Ir s ørre I opprettholde livet. l e sa e e~lg me am nar e gle e~ vur erl11gen av e~ ~ ser Hvilke mottiltak treffes så d~rsom VI oppgIr noe av de~ N0 r mf d t h ·kt under okkupaslonen og de mange underltge former for patrzotlsme på ansvarlig hold her hjem-dIrekte selvbestemmelse tIl I er ttrygsage lfv~o epps hOI~~~Ien man da ble vidne til, men alt dette forhindrer naturligvis ikke at vi me? Jo man bevilger penge-fordel for medbestemmelse I •.. I h f II o • dO. l d f .' . . f t t d I for mdlvldene må vi videre ar e es syn pa mange avgløren e spørsmal og at Vl er g a or at mIdler tIl de samme grupper mnen or e sørre, og er- , kt· d t d for sterke e flIk spørre efter den aller dype- han utrettelig dokumenterer dette syn. Også når det gjelder det norske som pra . Iserer et ~ mul -mens andrer ~ene~ e:: ~~t ste forutsetning f.or .slik liv:s- «rettsoppgjøret» har han et syn som gjør at det går an å komme på varp~rbeIdet. ~g at den «of­bare er den direkte selvbe- bevarelse. Det VIktIgste be- talefot med ham. I nr. 12 av sitt blad «Anders Langes Avis» skriver fentll~e» memng har kom-stemme Ise, den nasjonale hov hos ethvert individ er han således dette: ~et tIl å krenl.ge sterkt over suverenitet på alle områder, behovet f?r mat. Mat pro du- !II venstre de sener~ som kan gi tilstrekkelige seres prImært av grønne Man har spurt meg av og slik strategisk utgangsstil- ar, det er vel regI-midler til å trygge oss selv ~lanter,. og derfor ~lir areal til hvorfor vår avis driver ling som Norge for f.eks. u- strert selv av de~ som ba~ best mulig til enhver tid. Og tIl høstmg og dyrkmg selve slik intens oppklaringsvirk-· båter. Det var Nygaards- ~e t!ølge~llo;e~flad~sk me~ l uenigheten ligger heller ik- det grunnlag som samfun- somhet fra okkupasjonens volds regjering som sammen: e e SPI e. or. org~rs a­ke bare på dette plan av dets virk~omhet fØrst.?g nedverdigende år. Jeg har: med AUFsgeværbrekkeropp-. pet burde. altså sIt~asJonen l 'kt' d' fremst rna trygge PolItIk- f kl d f kl' I være tydelIg. Men dIsse «nyt-angsI Ige V4! ermge~, men klIOkt' t 'kt _ or ar~ .et ør, og s a gJø- (Forts. side 8) tige idiotene» har tydeligvis

strekker seg llke ned tIl tolk- ens a ~r VI IgS e Sl e re det Igjen overfor nye le- .. ° . '. ningen av, og virkningen av, punkt blIr således ~ verne sere. mgen evne tIl ~ ta tIl. gJen-konkrete avtalepunkter og sam~undsgr~ppens l~vsrom'l I de første dager efter 8. mæle hve!ken Ide~loglsk el-til økonomiske taps- og ge- SlIk tryggmg av lIvsrom- mai 1945 deltok jeg i arre- ler prak~Is~. I?e flI~ner det vinstkalkyler på kort sikt. met vil først og fremst gå t' NS- dl mer .realIstIsk a speIde efter

° ° . s aSJonen av me emmer «naZIster» I dette uoversiktlige vill- ut p~ a hmdre. at f?l~et ta- inntil jeg plutselig forsto at .

niss av beregninger, tolknin- per llvsrom, hVIlket Igjen be- hele arrestasjonshysteriet Men på den annen side ger og vurderinger er det at tyr at fre~mede må holdes. var politisk betont, politisk I tror vi ikke at folkene borte den enkelte norske kvinne, borte fra lIvsrommet. I begrunnet fra det parti som ! i Pentagon avfinner seg med og mann nu plikter å skaffe I Ut fra dette må vi i en- satt ved makten fra 1935 på. I en rød maktovertagelse uten seg et politisk utsyn og et hver situasjon spørre hvor- Bondepartiets nåde, nemlig videre. De gjorde det ikke i overblikk som står i forhold dan den politikk best kan Arbeiderpartieto Det var dis- Hellas. Dertil er Norge altfor til det ansvar man har i en fremmes som tar sikte på å se to partiers forsvarspoli- «integrert» i den store stra-historisk skjebnetime. Opp- fjerne og å avvise fremmed- tikk som måtte glemmes, til- tegien til at USA vil kunne gavens vanskelighet og an- folk. Denne erkjennelse er satt Venstres, som gjorde gi Slipp på dets territorium. svarets tyngde kan bringe skikket til å hjelpe oss til å Norge forsvarsløs i 1940 og Problemet med Norge er vel noen hver til å fortvile, men ta standpunkt i våre dagers formelig ropte på et kapp- snarere hvor man skal skaf-til alt hell finnes der en politiske dilemma. For løp mellom England og fe oberster fra når tiden noenlunde enkel måte til å spørsmålet blir da hvordan Tyskland på besettelse aven Anders Lange i kommer. Hallgeir Horde.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 8 FOLK OG LAND LØRDAG 30. SEPTEMBER 1972

bare ønsketenkning fra det (forts. fra side 1) N k Q - I- b k I absolutt fantastiske!»

- - Selv begrepene «for- I O e n U I sin g O Vis eller marionett? Argu-ræderi» og «lojalitet» er re-I - mentering er nytteløs. Ingen lative.» Enig. nordmann hadde sin frie vil-

Når det er slik, så kunne je efter at Nygaardsvold var leseren vel vente noen utdyp- lejohn også tilflukt i den nær nok på forsømmelses- fa~t reprod~serte selv de kommet mellom barken og ning av «paradokset» og «re- paradoksale teori at Quis- syndene begått av hans m.ot- ~mste detaljer» -:- en som veden «9. april». I det øye­lativiteten» - det emne som ling var en slags politisk tul- standere. To s~arte utgjør Ikke. ~unne .k~ed~teres for blikk ble han også en «ma­er underforstått i Mr. Litt- ling. Hayes sier: vel ikke en hVIt, men det «polItIsk «ongmalItet» eller 'onett _ som av svakhet lejohns tittel og hovedsaken «All hans intelligens hjalp bringer iallfall balanse i betraktes som «helt v~d sine ~~rhan~let med Tyskland _ i den endelige bok om «kol- ham ikke for han lærte aldri regnskapet. I fulle f.em (<<wholly ratIOnal» ) som overlot regjeringens laborasjon» i sin alminnelig- å bruke den. Når han var I * - (sIde 50).. .. I skjebne til svenskenes og så hat, og i Norge i særdeleshet, en slik person, en intelli~e~t· Her kan jeg høre Skod-Hayes fre!TIstIller QUIslmg til britenes barmhjertighet den som ennu ikke er skre- drømmer, blottet for polItIs- vinskolen argumentere med som en manonett ~or profes- _ som ble reddet fra Molde vet. . .. ke ~valiteter slik so~ opp- at Quisli~g tapte ?g sor He~ma.n Harns A~al o~ og Tromsø av britene _ som

Dessverre vII leseren bh fatmngsevne og evne tIl kom- den kongelIge norske regJe- Hans-I?Ietnch ~OOCk,.I hen lekte «alliert» og gav seg skuffet. I prornisser, hvorledes kunne ring vant tilslutt, noe som hold tIl The TImes Llterary utseende av å utøve myndig-

Først paradokset. denne Quisling bli kjent som beviser stupiditeten til den Supplement.2Y1 1972) hev- het over Norge (under Ter-Dette møter enhver som en handlingens mann? Fak- første og skarpsindigheten der at QUIslmg . var «the. boven) og over norske fri­

studerer Quisling-fenomenet. turn er at verden bedømte til den siste. I stooge» for Hage1m, Rosen-I villige (under den britiske Selv Magne Skodvin refere- ham i ~pril 1940 og har se-I Det er også falsk argu- berg, Raeder og Terboven'

r overkommando og SHAEF).

rer til Quisling-«gåten» i ne re Ikke endret denne mentering, noe jeg ikke vil Dette er selvsagt nonsens, Selv kronprins Olav kom jo «Norway and the Second don;t.» .. komme nærmere inn på her, men !;am~enlagt når. det. tilbake til Norge iført bri­World War». (Side 90). I LittleJohn SIer: «Er det bortsett fra å si at eksilre- langt ~ retn.mg av henslkt~n tisk battledress (med et

Jeg formet vanskeligheten mUolig for e~ mann å. være gjeringen ikke ble gjeninn-! -:- å .gI de~ mntrykk at ~UIS- norsk uniformsmerke) og slik: «Endelig bedømmelse stral~n~e flmk og lIk~vel satt av egen maktfullkom- lmg l realIteten var en ands- Kongen kom tilbake på HMS av hans ekstraor~inære kar- samtIdIg et ~omplett fe - menhet, men av Supreme sløv dust, ledet av enkelt- Devonshire! riere må foreløpIg overlates 11 - en som ~Jenner alle :eg- Allied Headquarters _ at si- personer - en rotehl~kk Quisling var selvsagt også det historiske perspektiy - lene, men Ik~e kan spIlle, vil myndighet ikke ble gitt,' (mud~ler), som Hayes ~Ier. en marionett, og Administra­- Nettoresultatet er Ikke en som på papIret kan ordne tilbake til nordmennene før (HVIS noen har ~vet mn- sjonsrådet. Han ble godtatt ganske enkelt et studium i opp med verden, men som 7. juni 1945, og militær myn-' flydels~ over ham sa var det av Hitler «9. april» (og kas­sort og hvitt. Problemet er I man kan regne med forklud- dighet ikke før i november F:-edenk Prytz: hans venn tet overbord 15. fordi han ikke å velge mellom .riktig r~r selv den enklest~ prak- 1945. Jeg kan tilføye at ~Jennom hele lIvet, .med en ikke ville samarbeide). Den og galt. Det er temmelIg let~. tIske opp.g~ve han b.lIr over- Hjemmefronten ikke gjorde lIgD:ende b~kgrunn l hæren, 1. februar 1942 ble han inn­Det virkelige problem er a latt? PolItIske partIer, spe- noe for å forkorte okkupa- sos~alt og .1 Ru~sl~nd - en satt av tyskerne (med god­velge mellom riktig og riktig. si elt de av det intelle~tuell~ sjonen eller krigen _ at alle tY~)lsk antIbolsJevIk av f~r- kjennelse av Høyesterett, og å finne en fair balanse. i venstre er fulle av s}Ike .fI- nordmenn, innbefattet SOE- ~ngssk?len, som. ChurchIll, minus Berg) og gav seg ut­Det er det interessan.te. og gurer, men. d~ oppnar sJel- sabotører, som kjempet for. mdustnmann og fmansmann seende av å utøve myndig,­det vanskelige i QUIslmg- den høye stIllmger, ~ller boe- de allierte efter kapitulasjo-' som støttet høyrefløyb~ve- het, som han ikke hadde _ saken.» (side 20). holder dem lenge hVIS de far nen 10/6 1940, gjorde dette gelser over hele ~uro~a, mn- på samme måte som eksil-

Dommer Erik Solem ble dem.)~ . I som frivillige i de britiske. befattet Storbntanma og regjeringen i London. Han klar over eksistensen av pro- HVIS det er slIk, hva ~om- styrker, under britiske sje-I Norge.) .. gav seg også utseende av å blemet halvveis ut i Quis- mer det så av' at Sto:tmget fer, slik som angitt i Bri- J.eg. villealdn ~ntyde .a:t kontrollere frivillige i de ling-saken efterat generalene i godtok hans sensasjonelle tish Cabinet report av 18/12 QUIslmg. var en fl~nk POlItI- tyske væpnede styrker (bort­Ruge og Hansson, rektor tale av 7. april 1932 -:- hvori 1940 i Foreign Office file ker. I z:nm bok. sa Jeg at han sett fra Norges SS, som han Vilhelm Ullman og Quislings h:an avsl~rte. Arbelderpar- 26454. Eksilfolkenevar i vir- v~r . (nmpractlCal» (umed- misbilliget). Han og hans med studerende hadde gått i tIets oppvIglerI - med 108 keligheten en fjasko, hvis an- gJørlIg) og forkl~:te hvo~- meningsfeller iførte seg og­bresjen for hans fine ka rak- stemmer mot 42? Hva kom- sikt ble reddet ved handels- ~or. Men en «polItIker» rna så uniformer med uten­ter. I samsvar med dette mer det av at noen av de flåten chartret til britene i Ikke blandes sammen med landsk stil som Nygaards­ble Quislings hode under-, beste hjerner og grupper i 1939 nordmenns individuel-' en «statsmann». volds menn gjorde det i søkt, idet man håpet at le-· Norge betrakte~ ham som le t~pperhet og kong Haa-I ~~g lurer på om Quislings England. Han ble tilbudt et gene kunne finne ut at han Nan~ens ~~turlIge efterføl- kons slektskap med den bri- kntIkere - og noeJ?- av hans tysk fly til flukt da spillet var mentalt forstyrret. Dess- ger l polI.tIkken og s~øttet tiske kongelige familie. I venner! - noensmne h~r var ute, slik som the Royal verre fant de ut at han var ham mntIl rebeller mne~ 1 Quisling hvis «spekulati- lest hans «~ussland ?g VI» Norwegian Goverment ble normal! NS reduserte bevegelsen tIl ve akademiske sinn ikke pas- eller hans SIste tale l 1945. tilbudt et britisk krigsskib Så forsøkte Annæus Schjødt en partisekt i 1937? Hva set til politikkens pragma- Like konsekvente, profetis- - bare at han avslo innby-

. sen. å ødelegge Quislings kommer det av at Quisling tiske verden» (Littlejohn, s. ke og inspirerte tanker kan deIsen og forble på sin post, rykte ved å påstå .at han alene foru~s~ d.e ty,~ke o~ 49) er nok en vri på det så- spores ?OS få ~ndre stats- mens hans motstandere ak­stjal Kongens og fn:n:u~er- engelske tVII.lmgmvasJoner l kalte paradoks. menn pa hans ~Id. septer te og forsvant. Både nes sølv etc. Uten hell Igjen. Norge 9. apnl 1940 og at han i «En som utvilsomt hadde Han forutså l 1930 at bol- Quisling og Nygaardsvold Paal Berg angrep fremdeles og hans tilhengere var alen~ god oppdragelse og var in- sjevikene ville oversvø~me (og Berg) foregav å holde Quislings moral i 1964 da om å kreve væpnet nøytralI- tellektuelt velutrustet, men Sentral-Europa og brmg~ seg til Grunnloven, skjønt jeg intervjuet ham og han tet gjennom de forutgåen- som når det gjaldt summen Norden i fare. Han identI- uforutsette omstendigheter sa: «Quisling hadde en af- de 10 år? Hv~ kom det av ~t av kvaliteter og mangler ik- fis~rte. hvor annen yerdens- tvang dem til å manipulere fære med den pene konen til Berg komplImenterte QUIS- ke desto mindre var en tem- kng VIlle oppstå - l de bal- med den. vaktmesteren i Forsvarsde- ling med hans «patriotisme» melig ordinær person __ tiske stater, Polen og Fin- I praksis var det ikke me­partementet, som kastet pep- da han styrtet til undsetning Dette at han ble blandet opp land. get å velge mellom for grup­per i ansiktet på ham.» An- 9.-15. april 1940? i naziaggresjonen løftet Qui- Han gjorde seg til tal~- i pene som «marionetter», dre spredde det ubegr:tmne- ~a:n det være slIk at hans sling ut av den politiske, mann for en g~rmansk. al.lI- I «kOllaboratører» eller «Quis­de rykte at han var Impo- P?lItI~ke mot~t~ndere .v~r de ubetydelighet inn i en ny i anse !TI0t rus~lsk bolsJevIs~ linger». tent. VIrkelIg polItIske IdIOter dimensjon hvor han var full-I me slIk som ~I. nå har det 11 «Sammenlignin~er e: odiø-

Likevel ble Quislings mest I som f?rrådte landet?. stendig på jordet», sier I ~ATO, Op~osIs~on .mot sov- se og «folk :som SItter 1 glass-tendensiøse kritiker, prof. «SvIkten hos de tIdlIge!"e Skodvin. (<<Norway and the J~tekspansJon 1 Mldt.-Østen, hus bør Ikke kaste med Skodvin tvunget til å skrive makthavere er det som Vlr- Sec ond World War» side gItt først fast form l CEN- sten», som ordsprogene sier. i 1966: «Han hadde utmerke- kelig kan lastes - ikke meg» 92). 'TO og senere besørget av. Så la det være nok med de manerer nøysomme va- sa Quisling under rettssa- Så er vi kommet tilbake den amerikanske flåte - og- det. ner og markert utilbøyelig- ken. I til «marionett-myten» Opp-, så o~pdemn.ing . mot Hver gruppe gjorde sitt het til noen slags personlig Likevel gjør ikke Little- funnet av Nygaardsvold & i kommun.lsmen 1 det fjerne beste for Norge, overens­ekstravaganse. Hans eks a- john noe forsøk på å un-, Co., spredt av Leland Stowe, i ~sten, slIk som represeJ?-tert stemmen~e med slik de så mens resultater var fremrag- dersøke dette åpenbare as- godkjent i Quisling-saken og Idag av S~ATO, kngene l Ko- det, og feIlet under omsten­ende - - Det var knapt pekt ved Quisling-saken, det gitt en aura av respektabili- I rea og VIetnam og et Com- digheter som var utenfor de­spor av noen lyst til vold som dommer Solem gjorde tet av Churchill i «The Gath- monwealth-nærvær (A~- res kontroll - Nygaards­eller uærlige tend~nser i no- sitt ytterste for å undertryk- ering Storm». . I ZUS), .støttet av den amen- vold ve.d starten, Quisling i en del av hans lIv bortsett ke. I kjølvannet finner VI nå kansk-Japanske avtale. avslutmngen, mens de som fra i hans politiske aktivi- Det er sakens kjerne. Det Littlejohn som sier at Quis- Likevel kan Skodvin skri- eventuelt dannet «Hje:n:me­teter.» er lagt altfor meget efter- ling var en mann som (dher- ve: «Quislings tanker synes fronten» løp med haren l be-

Idet de følger Skodvins 1 trykk på de antatte synder dig kopierte enhver nazi- å ha vandr~t .langt hins~des I gynnel.sen og jaget :n:ed hun­eksempel, tar Hayes og Litt- i begått av Quisling og ikke tysk modell, idet han tro- den grenselInje som skIller dene tIl syvende og SISt.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 30. SEPTEMBER 1972 FOI.K OG LAND SIDE 7

Advokat Helliksen For ~I n ~ d o 111111 e Il (Forts. fra side l) på konstitusjonen som alene I . (Forts. fra side 4) Hvem behersker disse gigan· I

har funnet sted. Han rede- gir ~tortinget lovgiv.ende :lkansk, en.gelsk, tysk, eller tene .og dermed verdens øko· Sufr:ene drøm-gjør således nærmere for at myndIghet, en myndIghet Japansk. Nar et foretagende nomlen? Hvem er det som 1~

mer videre det var en ulovlig norsk hØY- Stortinget forøvrig selv ik- gjør forretninger i hele ver· treffer de siste avgjørelser esterett som var i virksom- ke engang har adgang til å den, må også dets kapital i spørsmål som idag griper I het under «retts»oppgjøret overlate til andre. Ellers un- yære fordelt rundt omkrin~ dype.r~ inn i livet til de høy­helt fra starten av, noe som der streker han naturligvis l hele verden.» Her har VI tekmflserte folk enn alle an- I nå om et nytt revolusjonært i seg selv gJ·ør hele lands- sterkt at Norges krig i folke- innholdet ien«kapitalismens dre faktorer? Oppgavene ov-. t . marxistisk parti svikoppgjøret ulovlig og rettslig forstand ble avslut- mernasJonale», slik den er disse «siste adresser» er uholdbart. Det er ingen tvil tet i juni 1940 og at norske f.eks. også blir representert svært motstridende. (Se f. . om at gjeldende folkerett krigsdeltagere efter den tid av General Motors. Et tett eks. verker av Pareto, Berle- HVIS ~lt går etter SUF's gaven okkupant rett til å utelukkende var frivillige på nett ~v produksjons- og Means, Burnham, J. K. Gal- pla~er, VII snart et nytt alter­innsette og avsette domme- den ene eller den annen side. salgskjeder som dekker he- braith.) Er det den lille grup-I nat~v fo~ folk med røde sym­re, jfr. den verdens aksepter- i verdenskrigen. Hverken i le verden, og en internasjo- pe av topp-ledere, som i patIer h~g~ klart .. Et nytt te britiske «Oppenheim In- slik deltagelse, medlemskap n~lt bredt plassert aksjeka- kraft av sitt herredømme ov- [kom~un~stIsk parti er iferd ternational Law», hvor det i i det gamle, lovlige parti Na- pI~al e! konglomeratenes er den praktiske administra- med a blI dannet. I løpet av bind 1, 8. edition, side 447 sjonal Samling, eller annen malsetmng. ~ sjonhar den avgjørende inn- 1973. skal alt være klart og uttrykkelig heter: «The occu- virksomhet som ikke stred Når de multinasjonale flyteIse, eller er det de store partiets program er allere-pant can engage and dischar-, mot gjeldende straffelov da selskaper opererer på flere f~rmues-innehavere som de trykt. ge judges as other function- .okkupasjonen tok til, er markeder hvor arbeids- og gjennom sine ofte små an- . aries»: Den norske høyeste- straffbar efter straffelovens kredittbetingelser skattereg- deler av aksjekapitalen be- ~n~ergr:'l'vnmg og rett gIkk av efter eget initia- . paragraf 86 slik den da lød. [ler og etterspørs~l varierer hersker selskapene? Apen- mfIltrasJon. tiv i desember 1940. Norge I I vil de ha bedre produksjons: bart er forholdene i de en- Ifølge .forman~ Mao er det var da helt okkupert og ok- • Stor plass ofrer han ellers muligheter de kan kjøpe bil- kelte stater svært ulike arte- tre pnmære tmg man må kupanten utnevnte i med- pa å dokume~tere at den ligere og ~elge dyrere Et de. I USA ligger maktens k~:mtrollere for at en revolu­hold til folkeretten nye høy- tyske ok~upasJon ble av~øst selskap vil eksempelvi~ ta tyngdepunkt fremdeles hos i sJon skal kunne lykkes. Det esterettsdommere Det var aven allIert og han henVIser I ·kt • å t bl . f de store formues-innehav- er: . . d h t"1 d I Sl e pa e a ere sme a-naturligvis fullt legalt å mot- 1 enne .sammen eng l e brikker hvor produksjons- ere (for det meste familie- 1. Hæren ta slik utnevnelse, men like- ?kk~~S~onsa.vtaler som ble kostnadene ligger lavest klaner), i Vest-Tyskland spil- 2. Enhetsfronten vel ble de nye dommere ~nng Ik m~ .~944. ~ellom Salgsnettet vil bli utbygget ler topp-byråkratene - sær- 3. Partiet strengt straffet for det. I en nors .e e Sl regJermg og hvor markedet er mest 10- lig de fra storbankene - For å oppnå kontroll dri­mai 1945 da landet hadde de tre alherte makter, USA, vende A d h ved siden av de store aksje- ver SUF systematisk under-fått ' Storbritannia og Sovjetsam- . v en grunn ar en- . . . . nye okkupanter ,de al- Id t del amerikanske elektro- eIere en utSlagsgIvende rolle.' gravmngs- og infiltrasjons-herte, utnevnte de aVgåtte" ve , e . nikk-konserner forlagt del-I . Når. man f~rstår makten politikk over alt hvor de høyes~erettsdommere seg Advokat Helliksen har for- produksjonen og montasjen til de mterna.sJonale k<:n~lo-. slipper til. Deres nedbryt­selv til ny høye~t~rett, noe øvrig ikke nøyet seg med å til Latin-Amerika og Asia, merater, da VII man ogsa mn-I ningspolitikk kjenner ingen som eventuelt pala okkupa- . d t f k '" . hvor billig og rikelig arbeids- se at kampen om herredøm- hensyn. Kommunistisk klas­ten. Den var altså ulovlig, gjøre .e rans.e senat kjent kraft står til disposisjon, met over produksjonsmidle- sejustis, undertrykkelse og noe som ble ytterligere un- med dIsse faktI~ke forhold, selv om sh~ttproduktet skal ne må bli det ~e.ntrale tema vold, er hva det norske folk der streket ved at 3 av dem men har sendt gjenparter av markedsføres i USA. Ville f~r de ~~ktpolIt~ske motset- gis sjansen til å frivillig også var falt ~or al.dersgren- henvendelsen til såvel den, slike selskaper forlate lan- mnger l mdustnlandene. I stemme inn i sin hverdag. At sen. Det ;rar pa baSIS av den- britiske som den norske [det dersom den sosiale og I (Forts) det vil lykkes SUF å sam-ne uloylIge høyesteretts vo- utenriksminister I politiske horisont skulle i le noe særlig med stemmer turn .1 Haalandsaken at I • mørkne til? Vil de inntil så • o • utover det som tradisjonelt samt.lIge efte:følgende dom-l De ulovlig dømte norske eventuelt skjer ha utbredt «V I ma kJenne Marx» har vært den kommunistiske mer IlandssVIkssaker ble av- tidligere NS-medlemmer bør sitt produksjonsnett over he-I H·l l·tt fløy i Norge, tror vi ikke. sagt av norske domstoler. . le verden slik at de ikke va. VI p~sse som 1 e- Derimot ligger det et fare­~vorav følger at de er ugyl- være ~dvokat Helhksen ta~k- trenger lide under en mulig r~rt hJelpemld?-el ved ~t in- moment i undergravnings­dlge. ! nemhg for den utrettehge nasjonalisering, eller ikke I s.tItutt fO; nordIske s~rak og I virksomheten, som bl.a. fø-Adv~kat Hellik.sen kom- ~akt han holder over deres I engang trenger nære frykt ~~tterat~r .• s~orre -. LaI?-gt I rer til. et svakere forsvar og

mer VIdere bl.a. mn på de mteresser og den kamp han for denne? Ville de under l:-a or a unne under~lse i uro pa arbeidsplassene. Så ulovlige Londonforordnin- opp i den høye alder fører slike motsetningsforhold væ- npa gMymnasene åmåt. rna In kJen- pass på! Suffedrømmen kan ger bygget på d ·kk k· . t d t·l å åt· e arx - p s ar ærerne bl" t ·tt f d t k , en 1 e-e Sl-I for sannhet og rett Han har i re 1 s an 1 p vmge re- ved Inst·t t t f N d· kle maren or e nors e sterende ,«Elverumsfull-. . gjeringene sin vilje bare ved « I.U e or .o!, IS eifolk! makt», alt sammen brudd forsåVIdt vært et· eksempel å true med produksjonsned- sprog og l~tteratur» 1 Arhus. ' _________ . ___ for sannhet og rett. Han kan ,leggelse? ... Hva skjer med IfØlg~ «Fna Ord», be~to de~

Som professor A. J. P. Tay- legger mange pinner i kors l' betalingsbalansen til europe- ~~61 tI~er l~n~~ b~khst~. t~ PROVOKATØRER l?r skrev: «Dette er en histo- for den felles sak. iske stater når amerikanske li{~eP at~r s u ll~r 1 n~r IS S f d t t k ne uten helter, og kanskje l I firmaer forplikter sine euro- r r av. a anne enn e opp or e ys e paret uten noen skurker.» Det er· peiske datterselskaper til å nettopp nordls~ så~ant .. BØ- DIETER SOMMERFELDT på tide at dette blir aner- kjøpe produksjonsanlegg fra kene, som ble mnkJøpt 1 lØ~ I fra Hamburg! . De.ttepa~et kjent _ spesielt av andre Ny Hoaas sine moderselskaper til over- pet av det første ~:la~vår 1 oppsøker f?rs~Jelhge nasJo~ historikere. Juristene og priser? Hvordan vil det gå 197~, ?e~to av marxlstIsk og nale orgamsasJoner både 1 presseknektene _ spiller ik- Lektor Olav Hoaas har med skatteinntektene i Euro- soslalIstIsk sprøyt av både Tysklan~ og i an?re land. ke noen rolle i virkeligheten utgitt et nytt skrift, som pa når endel filialer arbeider gammel og ny årgang. Etter Deres reIser synes Ikke å væ-Som Gundersens juridisk~ etter manges mening lig- «uten» fortjeneste eller med a~ de~. danske und~rvis- re bundet av arbeid eller lig-komite fant ut i 1962: «In- ger på kanten av gjeldende I tap, eller når de blir subsi- mngsmmlster hadde bhtt fo- nende. De ber om kontaktad-gen vurdering av de faktiske lov. diert av moderselskapet relagt saken, ble skolens rek- res ser og ~tnytter disse hen-begivenheter og av den de- gjennom leveranser til lav- tor - Sven Bundgaard - synsløst til bl.a. å baktale batt som har funnet sted vil SKAFF DEM HEFTET! ere priser enn de som finnes, bedt ?m å komme med ~n ~g rakke I?-ed :på de forskjel-kunne foretas før det hele på det marked hvor fl·ll·alene . redegJørel~e. Saken går sm lIge o!gamsasJone.rs ledelse.

Bestill dette sensasJ·onelle gang og lme l Det Idd kan sees i historisk perspek- h f I normalt har tilgang? I ns eser man 19ger gr~n 1ge U? er-tiv.» (Andenæs i «Norway ti~e~e«b~:~:NidEeRrNoEgsmFoedR_ I Vil disse rna tk Marx, Engel~, Mao, Castro, I søkeiser og bItre erfarmger and the Second World War» mu. on~e~ner Debray, Lemn og Che Gue- bak denne advarsel - så side 157) Forskningen' TID OG FREMTID» en dfag fullstendIg frigJøre vara på et institutt som bare husk navnet - DIETER k..· .' gjennom N.U.F., Postboks seg ra enkeltstatenes kon- skal behandle nordisk språk, SOMMERFELDT

s nvmngen og fortolkmn- 5331, Majorstua _ Oslo 3. troll? Det er i siste omgang rtt t ål HI· gen av historien er histori- det fundamentale spørsmål hOg 1. et ra urspørsI? d· lvem I ,---------------. kernes sak ingen Pris kr 10 . . . ar meresse av a ø e egge

Så k -.. annens. . ,-o I VII de underordne seg de na- en kultur? Det bør kanskJ·e Kjøpes: 1. februar 1942, Na-ommer VI til det annet sJ· onale it· k ..

h d . . Frimerker kan dessverre n eresser 1 sa er de venstreforvndde studere sJ·onal Samlings historiske ove emne reIst av DaVId som desentralisering rasjo- å d k d

Littlejohn _ de relative be- IKKE mottas som betaling. nalisering utførsel og andre Ps me~s ne ~ser seg m~ kamp 1933-40, Ragnarok greper «forræderi» og «10- Rask ekspedering. spørsmål 'med internasjona- ~ e~~aw 1 te o Msalvage~ m og andre tidsskrifter jbø-jalitet» l ·d ? I or es ern e aneSla» - k . I e Sl er. slik lyder nemlig en av tit- er. Henv. FOLK OG LAND.

(Sluttes) Her reiser spørsmålet seg: lene! I '--_________ ---l

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 8 LØRDAG 30. SEPTEMBER 1972

Anders lange - -(Forts. fra sIde 5)

viglere, hadde hele skylden for tyskernes omlegning av I sin strategi. Altmark·affæren bidro til å åpne øynene på tyskerne. De kom og tok et OLYMPIADEN I tenkt på hodet, så forsøker rael som går til angrep på arbeiderpartiavvæpnet folk er slutt - kanskje for siste ARBEIDERBLADET å avle· nabostatene under påskudd på sengen. Det ble fem års gang efter at den nå også de oppmerksomheten fra av at det finnes palestinske nedverdigende okkupasjon har utviklet seg til en turn· disse hjemlige problemer geriljabaser der, så må det med ca. fem tusen modige ,leplass for politiske gang- med å slå opp at det er like vel være først og fremst det· hjemmefrontaktivister. I stere av forskjellig art. Og så ille i det England vi så tro· te forhold FN burde si et

I tiden før helten Lauritz kan man da gjøre opp det fast henger i rumpen på - myndig ord om. Men USA Sand ble tatt, var jeg hans idrettslige regnskapet, selv· sammen med vår patriotis- nedlegger altså veto mot å stemningsrapportør, og tak- om heller ikke det av poli- ke rederstand. Med fryd be Israel om å holde fred og ket være skogsdirektør Sør· tiske grunner blir korrekt, meddeler bladet at den kon- ikke foreta nye statlige an­hus fikk jeg en proforma eftersom så sterke idretts- servative regjering i Stor- grepshandlinger! At man el· stilling til å følge min me- land som Sør-Afrika og britannia muligens vil iverk- lers fordømmer slike ugjer· get yngre og nære venn forst- Rhodesia er utelukket. Sov- sette lønns- og prisstopp i ninger som de der ble be­kandidat Thor Haug rundt jet leder avgjort med ialt 99 løpet av høsten. Det synes gått i MUnchen trenges det om i landet helt opp til Over- medaljer, hvorav 50 gullme-: vi i tilfelle er en fornuftig ikke noe FN-vedtak for å halla for å kontrollere be- daljer. Slik forholdene nå foranstaltning som Bratteli slå fast, så det var et ytterst holdningene av materialer engang er står USA på annen, forlengst burde ha grepet lite fikenblad USA dekket ved sagbruk og høvlerier. plass med ialt 94 medaljer,! til. Og som den vel blir nødt sin moralske nakenhet bak.

Det jeg da opplevet av hvorav 33 gull, Øst-Tyskland til hvis man da får lov av I samarbeide og samvær mel- på tredje med 66 medaljer, LO å røre ved annet enn de JAPAN RUSTER OPP. lom befolkningen og de tys- hvorav 20 gull og Vest-Tysk- priser som jo henger så nøye I Som følge av kuvendin­ke garnisoner rystet meg. Ef- land på fjerde med 40 medal- sammen med lønningene. Sa-. gen i amerikansk politikk ter krigen, da alle plutselig jer, hvorav 13 gull. Regner ken er jo nemlig kort og har Japan nå begynt å ruste ble så patriotiske at der måt- man imidlertid hele Tysk- godt den at vi lever over opp for å kunne overta an­te arresteres i fleng, husket land (bortsett fra de gamle I evne, noe en Romaunion ik- svaret for egen sikkerhet -jeg mine reiser. østområder) under ett, så ke kan endre hverken når og kanskje litt til? Som

150 tusen fagorganiserte har det altså 106 medaljer, det gjelder Norge eller Eng- kjent står det i den japanske styrtet til tyske festningsan- hvorav 33 gull og passerer land. forfatning at landet ikke skal legg og flyplasser for å ~yg- ?-ermed USA iallfall. Det ~r FN BLIR ha hv~rken hær, flåte ell~r ge dem opp og ut. De fIkk JO ellers bemerkelsesverdIg I • luftstndskrefter. Man omgar ingen straff. Entreprenører at det lille Øst-Tyskland på mere og mere en kankatur nå dette ved å kalle strids­derimot, som var medlem· dette område er så langt ov- av seg. selv, en forvrøvlet kreftene for «selvforsvars­merav NS fikk det. Da så erlegent overfor Vest-Tysk- f?rsamlmg av s~a~ke~de, stridsmakt». Den omfatter handelsflåten, en del marine land, noe som kanskje for- fJOls ute av stand tIl a gJen- i for tiden 260 000 mann, men og noen norske flyvere var teller litt om hvorledes det, nomføre noe som hels~. EI:- I det er forutsatt betydelige med på å vinne verdenskri- egentlig står til i slike hy- i lest er det hele kans~Je pa utvidelser. Man vil i de nær­gen i Europa, hisset Arbei- perdemokratiske velstands- b.akgru~10 av d~tte at m~en- meste år investere adskillig derpartiets forsvarsminister samfunn. TlkS~ohtIk~en 1 USA spIller' over 100 milliarder kroner fra før 9. april til dåd hos iNORSK DAGSPRESSE, ~n sa dommerende rolle -:-! for landets sikkerhet. Det er , alle dem som nå kunne vise så å si uten hensyn til parti, ,Ihvertfall fora~ .hvert presI- forutsatt en utvidelse av den sin fedrelandsstolthet uten har uavlatelig tutet oss ør. i dentvalg. Ja, sa Ille. er det at japanske flåte, forsterkning fare: Korfest NS! Man kas- ene fulle med hvor enig ame-I yerdensfreden faI:tIsk sette~ av luftvåpnet og en omfat· tet seg over dette parti og rikanerne er i at krigen i l fare for at I?residentkandI- tende utbygging av vars­gjorde dets fører til en ver- Vietnam må avsluttes betin- date?e kan SIkre seg st~tte lingssystemet. Tidligere denskjent forræder i likhet gelsesløst, og hvor man av- fra Jøden~ og andr~ etn!sk~ gjaldt 1 prosent av brutto­med Judas. skyr bombingen av og blo- grupper 1 USA. SI~t sa VI nasjonalproduktet som øver-

Dette smarte trekk forsto kaden av Nord-Vietnam. det ved det. u~yggelIge ~eto ste grense for bevilgninger jeg heldigvis i tide, likesom Som så meget annet i denne USA nedla 1 sI~kerhetsradet til militæretaten, men nå Scharffenberg gjorde det, presse, som delvis dirigeres m?t en .resolusJon. sol? hen- skal den bli 2, eller kanskje Toralv Fanebust og Amund av manipulerte utenlandske stIllet tIl partene 1 MIdt-Øs- 3 prosent. Dertil kommer at Hønningstad og en rekke an- nyhetsbyråer og dels av for- ten å holde ~re~l. Eftersom regjeringen nå vil forsterke dre. Jeg ble tilhenger av «sil- vrøvlede hjemlige politiske det rent statlIg Iallfall er Is- den patriotiske propaganda kefronten», og svor for meg slagord, så viser det seg at! ............ _ ...... _ ............................... ' i kasserne og i hele folket. I

Folk og land i løssalg: FOLK OG LAND kan kjøpes i løssalg følgende steder: OSLO:

Narvesens butikk, Stortingsgt. Narvesens kiosker, Østbanen, Vestbanen og i Stortingsgaten E I i m a, Ole Vigsgt. 12 , Bladets ekspediSjon

FREDRIKSTAD: Narvesens kiosk, Blomster· torget

MO I RANA: Narvesens kiosk, Langmohei

MOSS: Narvesens kiosk, Sparebanken

BODØ: Narvesens kiosk, Royal-Sentr.

TRONDHEIM: Madsens Bladforretning, Olav Tryggvasonsgt. 47 Narvesens kiosk, Nordregt. 4

DRAMMEN: Narvesens kiosk, Bragernes Torg

STAVANGER: Narvesens kiosk, Arneageren

SAUDA: Narvesens kiosk, Triangelbyg.

FAUSKE: Narvesens kiosk

HOLMESTRAND: Narvesens butikk, Torget

BERGEN: Narvesens butikk, Oasen Butikksenter Narvesens kiosk, O. Kyrres gt.

KRISTIANSAND S.: Kiosken Børsparken

SVOLVÆR: Svolvær Bykiosk

Vi antar gjerne kommisjon­ærer på steder hvor vi ikke er representert. Henvendel­se bladets ekspedisjon.

Tannlege MARTIN KJELDAAS Karl Johansgt. 23 - IV, tilv.

Telefon 334900 selv at jeg skulle gjøre mitt man fører sine lesere bak I skolene vil det igjen bli un· til at Norges rykte som for- lyset. En meningsmåling fo- MAT FIS K T I L BYS I dervist om Ånden fra Busch- ' ~---------~ ræderland før eller siden retatt av det amerikanske Ferskfisk, Torsk iset pr. kg kr. 2,90 ido (tapperhet). I skulle bli til intet. Harris-instituttet viser at 55 Ditto saltet It D » 5.- '

La oss få navnene på dem pst. er for en fortsatt omfat- Fersk Torskefilet med DEN ISRAELSKE som virkelig var forrædere, tende bombing og hele 64 skinn .. D.... 6'-1 MAKTRUS, torturister og angivere, pst. er for blokade av og Ditto saltet D D D 10,- som blant annet gir seg ut-skrev jeg til daværende riks- minele~ging av havnene i Rogn fersk D" D 3.- slag i slike makabre hevn· advokat, og så intenst skrev i Nord-VIetnam. Ba:e 22 I?st. Ditto sukkersaltet for aksjoner mot naboland som jeg at en høyesterettsadvo· I tar avstand fra mmeleggmg kaviar .... D 4,- vi i den senere tid har vært kat med prikkfri innstilling o~ 33 p~t. fra fortsatt bom· Torsketunger, ferske .. D J> 3.- vitne til efter en privat ter· under okkupasjonen var· bI~g. VI skulle tro at ~ette Ditto saltet D" Il 4,50 roristgruppes angrep på jø· skodde meg om at jeg ville rna være en ny kalddusJ for Torskehoder, kjaker der i MUnchen, har vakt be-bli mentalundersøkt dersom McGovern som har satset he- fersk Il D D 1,50 styrteIse også hos patente jeg fortsatte mine skriverier le sin yalgkamp på mot- Ditto saltet »D Il 2,- zionister, slike som presi-til den daværende riksadvo- standsmmdretallet - og her Sunmager av Torsk denten for den jødiske ver· kat nåværende 75 års jubi· hjemme kanskje spesielt for saltet Il D D 3,- denskongress, Nahum Gold· lant Arntzen. Jeg skrev også DAGBLADET. Tørfisktorsk til lute· I mann. Han erklærte iallfall \ et memorandum til Under· MENS PRISSTIGNINGEN fisk Il.. D 10.- ,i Basel på 75 .år~ dagen for søkeIseskommisjonen hvori her hjemme under Bratteli· Alle priser inkl., emballasje I' den føt;.ste zlOmstkon~r~ss I jeg nesten tryglet om ikke å styret nå holder på å løpe fob. pluss moms at det na for Israels polItIkk la utlandet tro at vi var over- fullstendig løpsk og selv bestod «faren for en makt· svømmet av forrædere. Jeg statsrådinne Valle ryster be· Skriv eller ring rus som må motvirkes». I fikk takkebrev fra kommi· GOTFRED ANGELSEN denne rustilstand som følge sjonen. Så her har De, kjæ- og at andre artikler på opp· 8363 Tangstad i Lofoten av de oppnådde resultater re leser, grunnen til at «Not klaringsfronten kommer til Telefon 2109 d. synes verdinormene i Israel To Believe» skrives i vår avis stadighet. ,.._................................................ å forandre seg prinsipielt.

FOLK OG LAND Kierschowsgt. 5, Oslo 4

Telefon 377696 Boks 3214 - Sagene

Ekspedisjonstid: Tirsdag til fredag fra kl. 10 til kl. 15. Mandag og lørdag holdes kon­toret stengt.

Redaktør Melsom kan bare påregnes truffet efter forutgå. ende avtale.

Abonnementspriser 1972: Kr. 60,~ pr. år, kr. 30,- pr. halvår i Skandinavia. Utlandet kr. 35,- pr. halvår. I nøytralt omslag innenlands: Kr. 70,­pr. år, kr. 35,- pr. halvår.

Bruk postgironr.: 16450 Løssalg kr. 2.­

Utgiver AlS FOLK OG LAND

Viking Boktrykkeri, Oslo

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO