fagbladet 2012 05 - kon

Fors

idef

oto:

Dag

Nor

dsve

en<

SEK

SJO

N K

ON

TOR

OG

AD

MIN

ISTR

ASJ

ON

Nr. 5 - 2012 For medlemmer i Fagforbundet

MÅ BYTTERØR FORMILLIARDERSIDE 8–13

www.fagbladet.no

•I flyktningers fotspor SIDE 14 •Fanger opp ungdommer SIDE 32

Norge er kloakkversting

kon_01_Layout 1 09.05.12 11.51 Side 1

Fra taper til vinnerOla Ødegaard har bare tre år påskolebenken og ble stemplet somevneveik. Likevel har han blitt enressursperson for andre tapere.Uredd og uten angst for autoriteter,hjelper han andre med å bli hørt.

«Alle» vil på kurs om voldKurset ble fulltegnet på tre dager daFagforbundet i Søndre Buskerudinviterte til kurs i konfliktløsning.

Pilotprosjekt Rennesøy kommune bruker Høgskolen i Hedmark og egen kompetanse for å gi de 30 enhetsledernesine mulighet til å bruke økonomi somverktøy for bedre tjenester.

Motiverer ungdommerUngdomsprosjektet i Bergen fanger opp ungdommer som dropper ut av videregående skole. De fårtilbud om arbeidspraksis eller motiverestil å gå tilbake til skolebenken.

Ei ny og kaotisk tidMateriell som ikke er beregnet på nordlige forhold, urealistiske kjøreplaner og råkjør på sjåførene. Den nordiske buss-giganten Nobina har overtatt i Tromsø. Ei ny tid har rammet ishavsbyen.

8 TEMA: Vannsikkerhet14 Byvandring midt i ingenting16 Nytt, billig og kaotisk i Tromsø20 PORTRETTET: Ola Ødegård27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON44 FOTOREPORTASJEN: Barn av regnbuen50 Utopiene blir født på ny

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: Fulldigitalisering av offentlig sektor38 Seksjonslederen53 Debatt56 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum58 Oss60 Kryssord62 Tilbakeblikk66 ETTER JOBB: Buekorps til eg dauer68 EN AV OSS: Skaper aktivitet

Kontor og administrasjon Innhold

2 < Fagbladet 5/2012

ISSN

0809-9286

Foto: O

la Tøm

merås

Foto: W

erner Juvik

Foto: Erik M

. Sundt

28 20

16

8

30

32

Digitalisering av offentlig sektorRegjeringen har lagt fram en planfor fulldigitalisering av offentlig sektorsom har blitt overveiende godt mottatt,skriver fokusforfatter Leif Skiftenes Flak.

36

Foto: M

arius Fiskum

Dårligst i klassenNorge har Vest-Europas dårligste avløpsnett. Kloakk lekkerut, og i verste fall kan den trenge inn i drikkevannsnettet.Da det skjedde i Bergen, gikk det på helsa løs for mange.

kon_02_Layout 1 09.05.12 11.53 Side 2

Fagbladet 5/2012 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Medlemsblad for Fagforbundet

I skrivende stund er vi snart halvveis i retts-saken etter 22. juli. I Oslo tinghus fordyperretten seg i hva som skjedde på Utøya iettermiddagstimene denne svarte fredagen.Flere av de etterlatte har gitt uttrykk for

at det er disse dagene de har gruet seg mesttil. Det er nå de får vite detaljene omhvordan og hvor akkurat deres barn bledrept. Obduksjonsrapportene legges fram i noe

som virker som en uendelig rekke. «Det erbrutalt og forferdelig å møte dette, men deter viktig,» sier en av mødrene, som harstålsatt seg mot det hun vet vil komme.I månedene etter 22. juli har det norske

samfunnet vært preget av det som skjedde.Selv om livet på mange måter har gåttvidere som vanlig for de fleste av oss, har viav og til stoppet opp og latt det ufatteligesige inn. Da retten ble satt i april, ble det akkurat

så sterkt som vi hadde ventet. Og samtidigoverraskende stillferdig og saklig. Mange avoss har bare fulgt saken gjennom mediene.

Vi har ikke mistet våre nærmeste, og vi harikke kjent på den dypeste sorgen. Hvordankunne vi best vise vår solidaritet med demsom ble rammet, og vår avsky for hand-

lingene? Det var som om alt var sagt,at ordene hadde mistet sin betydning.Ironisk nok ble det gjernings-

mannen selv som ga oss løsningen.Da «Barn av regnbuen» ble sunget avtitusener av mennesker over det ganskeland, ble jeg så trist, så rørt ogsamtidig så stolt over hvordan

denne forferdelige saken har blitt håndtert.Jeg er stolt over det motet de overlevendeungdommene viser når de møter gjernings-mannen ansikt til ansikt. Jeg beundrer deetterlatte som er sterke, rolige og lite hevn-gjerrige i sine uttalelser. Jeg er stolt over detnorske rettsvesenet, og av både aktor og for-svarer. «Ta vare på den følelsen dere har akkurat

nå,» sa Trond Blattmann, leder av Nasjonal

støttegruppe, i sin tale til de frammøtte pårosedemonstrasjonen i Oslo. Det er velnettopp denne stoltheten og samhørigheten

vi må lene oss på når bilder av gladeungdommer ledsager tørre obduk-sjonsrapporter og treffer oss midti magen.

«Jeg er stolt over detmotet de overlevendeungdommene viser nårde møter gjernings-mannen ansikt til ansikt.»

En sang til motet

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 09.05.12 12.02 Side 3


Siden sist

Det er ikke dumt å lære av andres erfaringer. Da slipper man å gjøreunødvendige feil. Norge og Sverigehar mye til felles når det gjelder historie, kultur og samfunnsmodell. Tradisjonelt har vi derfor sett overgrensen for å hente gode ideer, menogså for å lære av nabolandetsfeilsteg. Det er flere som nå ser til Sverige

fram mot valget i 2013. Det svenskeHøyre – Moderaterna – har vunnet deto siste valgene, i motsetning til sinemeningsfeller i Norge. Da er det natur-lig for Solberg og kompani å brukederes erfaringer. Det har de tydeligvisgjort til gangs. Strategien fra Høyre er for tida en

ren kopi av Moderaternas, ned til detminste ord og uttrykk. Knepet med åkalle seg arbeidsparti er for eksempelhentet derfra. Det å snakke mindre omskattelette for de rike, og å gå til

angrep på dem som trenger hjelp fravelferdsstaten, er bokstavelig talt enblåkopi. Strategien lyktes for svens-kene; nå håper Høyre at de skal få tildet samme.

Det er flere som kan kunsten å læreav erfaringer fra Sverige. Bak de nye,fine ordene finner vi den samme,gamle høyrepolitikken. Svenskene harfått en massiv privatisering av skole-,helse- og omsorgssektoren. Milliarderav svenske skattekroner går til utbyttetil investeringsselskaper i skatteparadis.Forskjellene i samfunnet har øktdramatisk, og det er blitt dyrere åvære fagorganisert. Den svenske regje-ringen har også prioritert skattelettefor dem som har mest fra før.

Da finanskrisa kom, valgte Norge å bruke offentlige penger på investe -ringer og aktivitet i fellesskapets regi – blant annet på skolebygg og veier.Moderaterne brukte heller milliardenepå å kutte i skattene. Konsekvensenekjenner vi. Sverige har dobbel så høyledighet som Norge, og nesten hverfjerde ungdom er registrert arbeidsløs.80.000 svensker jobber her i landet.Den rødgrønne regjeringen har på

tross av finanskrisa skapt 300.000 nyearbeidsplasser siden 2005 – to tredelerav dem i privat sektor. RegjeringenHøyre satt fra 2001 til 2005, og skapte26.000 nye arbeidsplasser. Det hjelper lite å blinke til venstre,

når planen er å svinge kraftig til høyre.

Blinker til venstre – svinger til høyre

Jan Davidsen, forbundsleder

Bak de nye, fine ordenefinner vi den samme, gamle

høyrepolitikken.

Ifølge årsmeldingen tilEigersund kommune eromfanget av ufrivillig deltidredusert med nesten 50 prosent.

– Utviklingen er svært gledelig,men samtidig er det viktig åunderstreke at vi fortsatt har enlang vei å gå før vi er i mål, sierhovedtillitsvalgt for Fagforbundeti Eigersund, Inger WalskaarDyrsand til Fagbladet.

Jobber systematiskOgså varaordfører Unn ThereseOmdal (Ap) er glad for ut-viklingen.– Denne nedgangen er absolutt

verd å merke seg. Jegsynes vi bør være littstolte av dette, sierhun til Dalane Tidende.Kommunen begynte for

en tid tilbake å kartleggehvor mange ansatte somønsket seg større stilling. I tillegg har Eigersund satt i gangen større gjennomgang av hele organisasjonen, der blant annetreduksjon av ufrivillig deltid er ettav flere viktige temaer.I den forbindelsen er det også

utlyst en egen prosjektstilling.

Viktig samarbeid– Organisasjonsgjennomgangenog prosjektstillingen er en del av

søknaden om å få være med i programmet «Sammen for en bedre kommune», sierWalskaar Dyrsand.– Vi kom ikke med i denne

opptaksrunden, men politikernehar valgt å gå videre medplanene likevel.Hun forteller at det ikke er

arbeidet så mye med turnuser ogorganisering av arbeidet ennå,men at det vil komme som en delav organisasjons gjennomgangen.– Det blir en prosess der kom-

muneledelse og de tillitsvalgte måsamarbeide om eventuelle nye løsninger, sier Inger WalskaarDyrsand.

Tekst: PER FLAKSTAD

Eigersund har redusert ufrivillig deltid

Illustrasjon

sfoto: Jan Lillehamre

HALVERT: Gjennom systematiskarbeid harEigersund klart å redusereomfanget avufrivillig deltidmed nesten 50 prosent.

fel_04-05_Layout�1��10.05.12��11.44��Side�4


I KS-oppgjøret som gjelder de ansatte i kommuner og fylker, bledet brudd i forhandlingene 27. april.– Det er ikke grunnlag for å fort -

sette forhandlingene, sa forhand-lingsleder i LO kommune, JanDavidsen.Meklingen er så vidt i gang, og

fristen er midnatt 23. mai. Detbetyr at det kan bli streik i kom-munene fra torsdag morgen, 24. mai.

Stor avstand i OsloOgså i Oslo kommune er detbrudd. Ifølge forhandlingslederMari Sanden var det stor avstandmellom partene, og et uavklartøkonomisk tilbud fra kommunen.Partene i Oslo-oppgjøret harsamme meklingsfrist som i KS-oppgjøret.

Brudd i bussbransjenForhandlingene om bussbransje-avtalen ble brutt 4. mai. Ifølge for-

handlingslederen fra Fagforbundet,Transportarbeiderforbundet,Jernbaneforbundet og Yrkes-trafikkforbundet er det svært storavstand mellom partene.Stridens kjerne er intensjonen

i bussbransjeavtalen som sier atsjåførene skal tjene omtrent detsamme som en gjennomsnitts industrilønn, men at de nå liggermer enn 30.000 kroner lavere.

Dersom meklingen ikke lykkes,kan det bli busstreik fra mandag21. mai.

Noen er i målFagforbundet og NHO Håndverkble natt til 9. mai enige om etanbefalt resultat for frisørene. Det gir en heving av minstelønns-satsene på 1,25 kroner i timen.Også teater- og orkesteropp-

gjøret er i mål med en ramme påca. 15.000 kroner per årsverk.I Sporveien er partene enige om

et generelt tillegg på 10.500kroner på nettolønnstabellen ogblant annet økt helgetillegg.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Les mer om tariffoppgjørene påwww.fagbladet.no

LO vokser mestI løpet av 2011 ble det 9600flere LO-organiserte. Det gjørLO til fjorårets mestvoksendefagorganisasjon i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå

var det 1.687.660 fagorgani -serte her i landet ved årsskiftet. LO er fremdeles storebror

blant hovedorga nisasjonene,med 880.938 forbundsmed -lemmer. Fag forbundet organi -serer ca. 37 prosent av dem.

Tekst: Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

Da renovasjonsfirmaet Ragn-Sells overtok søppelhentingen i Asker, endte det med klage-storm fra kommunens inn-byggere.

Nå må selskapet ut med over 1,2millioner kroner for søppelrotet,ifølge Asker og Bærums bud stikke. I 2010 vant Ragn-Sells AS en

anbudskonkurranse om fem årssøppelhenting for 54 millionerkroner. Kommunen ble raskt over-svømt med klager fra sinte beboere

som ikke fikk tømt sine søppel-kasser – opptil 125 henvendelserhver dag i en periode.

Etter to uker vedtok Asker kommune å ilegge selskapet dags-mulkter. Ragn-Sells innrømmetstartvansker, men mente dags-mulktenes størrelse stred motkontrakten.Partene ble enige om å la en

uavhengig ekspert vurdere tvisten.Konklusjonen fra jussprofessor Kai Krüger innebærer at Ragn-Sellsmå betale 1,266 millioner kroner imulkt til kommunen.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

UENIGE: Jan Davidsen i LO Kom-mune (t.v.) og forhandlingsleder iKS, Per Kristian Sundnes, ble ikkeenige gjennom forhandlinger.

Mange brudd i årets tariffoppgjørTariffoppgjørene så langt kankort oppsummeres som bruddetter brudd. I kommunene ogfylkene er det fare for streik fra 24. mai.

Ragn-Sells betaler millionerstatning

I HARDT VÆR: Ragn-Sells måtte utmed million erstatning til Askerkommune etter klagestorm.

fel_04-05_Layout�1��10.05.12��11.44��Side�5

Hun har selv fire års bakgrunnsom nemndleder i UNE, og gikkikke av veien for å plukke myn -dig hetenes argumentasjon i filler. I salen satt representanter fra

de mange støttegruppene forbarn på flukt i Norge – barn hvisfamilier har fåttendelig avslag påsøknader omopphold og ordreom å forlatelandet. Initiativtakerne

til heldagskonfe -ransen var støtte- gruppa til den niår gamle Tromsø-jenta Yalda, hvisfamilie skalsplittes og utvisestil Moldova og Afghanistan, samtstøtte gruppa til seks år gamleNathan, som er født og oppvoksti Bergen. Hans familie skal sendestil Etiopia. De to barnas skjebner har gitt

ansikt til nå 446 barna i tilsvar -ende situasjon. NOAS, Anti rasis -tisk senter, Norsk Folkehjelp og

Fagforbundet var støttespillere tilkonferansen.

– Ikke stolte av utviklingenOdd-Haldgeir Larsen fra Fag -forbundets arbeidsutvalg holdtappell før debatten.

– Det kommer færreasylsøkere til Norge, ogstadig færre familiermed barn. Det skyldesikke at det er færrefamilier i verden somtrenger beskyt telse.Den utvik lingen harNorge ingen grunn tilå være stolt av, sa han.Larsen påpekte

også at Norge nåskyver ansvaret forasyl familier over på

andre land i Europa. – Disse landene har allerede

nok problemer fra før, poeng -terte han, og oppfordret alle til å stå sammen for å endre poli -tikken, debatten og holdningenei Norge.Les mer på www.fagbladet.no.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Fagbevegelsen både roser ogriser klimameldingen. Fagfor-bundets Stein Guldbrandsen er skuffet over mangel på konkrete tiltak.

Selv om Stein Guldbrandsen erskuffet over klippetroen på kvote -handel, synes han det er positivtat regjeringen holder fast påklima målene. – Det er også positivt at Trans-

nova, som skal redusere CO2- utslipp fra transportsektoren, skal bli en permanent institusjon.Men de må få bedre økonomiskerammer. Det de har å rutte med i dag, er symbolsk, sier Stein Gulbrandsen.

AMU for ytre miljø– Jeg syns at vårt og LOs forslagom at arbeidsmiljøutvalgene

(AMU) også skal ha ansvar for det ytre miljøet, burde har værtmed i regjeringens klimamelding,sier Stein Guldbrandsen, og visertil det han betegner som NedreEiker-modellen.– Det handler om å bruke kom-

petansen de ansatte og ledelsenhar på å redusere miljøødeleg -gelser. De deler på ansvaret oglegger grunnlaget for at vi alleskal forstå alvoret i situasjonen,sier Guldbrandsen.

Mindre gods på veieneGuldbrandsen påpeker at det er et politisk ønske at mer gods skalbort fra vei og over til sjø ogbane. Samtidig går utviklingen i motsatt retning.– Det har sammenheng med at

alle aktører som driver godstran -sport, enten de er offentlige eller


Siden sist

– Umoralsk asylpraksis

LO-sekretær Kristian Tangenroper et varsko om menneske -rettighetssituasjonen i Vest-Sahara, landet som er undermarokkansk okkupasjonsstyre.

Han betegner situasjonen i Vest-Sahara som svært alvorlig.Menneskerettighetsaktivister blirfengslet. Halve befolkningen er påflukt. De som er igjen, oppleverdaglig alvorlige overgrep framarokkanske okkupasjonsmyndig -heter, framholder Kristian Tangen.LO-sekretæren har et sterkt

engasjement for at befolkningen i Vest-Sahara skal få oppfylt sinerettigheter og få tilbake sin selv-stendighet. Han er kritisk til det

han oppfatter som en lunkenholdning fra Norges side i dettespørsmålet. FN sikkerhetsråd vedtok nylig en

resolusjon som fornyer mandatettil FN-styrken i landet – uten atmandatet ble utvidet til å gjeldemenneskerettigheter. Mens flereland har krevd en slik utvidelse,har Norge latt være.

– Hva er din oppfordring tilutenriksminister Jonas GahrStøre? – Jeg forventer at Norge følger

opp når Marokko snart skal opp iMenneskerettighetsrådet i Genèveom få uker, sier Kristian Tangen tilFagbladet. Les innlegget hans påwww.fagbladet.no/fagbloggen. MOS

Gahr Støre må handle nå

PANELET: SVs Aksel Hagen, nestleder i AUF, Åsmund Aukrust, Aps EirikSivertsen, biskop Ingeborg Midttønne og Jon Ole Martinsen fra NOAS.

– Om enn juridisk rett; moralsk er dette på bærtur. BiskopIngeborg Midttømme la bredsiden til mot regjeringens asyl-politikk og UNEs praksis under debatten om barn på flukt på Litteraturhuset i begynnelsen av mai.

Klimameldingenfår ris og ros

TROMSØ HAR SLÅTTRING RUNDT YALDAOG HENNES FAMILIE.

Bild

e fra yo

utub

e

fel_06-07_Layout 1 10.05.12 11.45 Side 6


< SKAL SPARE 300 MILL.Innen 1. februar neste år skalSykehuset Innlandet ha klartet forslag til hvordan sykehus-strukturen i Hedmark og Oppland skal endres. I løpetde neste fire årene må despares inn 300 millionerkroner. Neste år kommer detlitt hjelp i form av 110 millionerkroner i omstillingsmidler.

< VIL KNUSE MYTERI kjølvannet av 22. juli-retts-saken har Aps partisekretærRaymond Johansen tatt initi -ativ til en ny nettside som skalknuse myter og ta et oppgjørmed ekstreme ytringer.

< BYMILJØPRISFredrikstad, Ålesund, OsloDrammen og er kommet tilfinalen i konkurransen omStatens bymiljøpris. Prisen skalinspirere til en mer bære-kraftig by- og tettstedsutvik -ling, og vinneren offentlig-gjøres 12. juni.

< VIL JOBBE PÅ SYKEHUSSykepleierstudenter vil helstjobbe på sykehus, selv om deter i kommunene det er størstbehov for kompetansen deres,melder NRK. Spesielt ettersamhandlingsreformen vil detbli mer bruk for sykepleiere ikommunene og mindre behovpå sykehusene.

< TJENESTEPENSJONDe ytelsesbaserte tjeneste -pensjonene i privat sektorkommer til å forsvinne i løpetav noen få år, spår Banklov-kommisjonen som jobber medforslag til framtidas løsninger.LO ønsker tjenestepensjons-ordningene inn i tariff-avtalene, og spår at dette kanbli et viktig tema i lønnsopp-gjøret i 2014.

Millioneruten jobbAldri tidligere har så mangeEU-borgere vært arbeidsløse i dette århundret.

Det siste året har over to millionerflere EU-borgere havnet i gruppa«helt arbeidsløse», ifølge Eurostat.Det tilsvarer en arbeidsløshet på10,2 prosent. Hardest rammet er Spania og

Hellas med henholdsvis 24,1 og21,7 prosent helt arbeidsløse. IHellas har arbeidsløsheten skutt iværet fra 14,7 til 21,7 prosent detsiste året. Lavest arbeidsløshet hadde

Østerrike (4,0 prosent) Nederland

(5,0 prosent) og Luxembourg (5,2 prosent). Til sammenlikningviste Nav-tallene en arbeidsløshetpå 2,6 prosent i Norge på sammetidspunkt. Det er de unge som rammes

aller hardest av krisa på arbeids-

markedene i Europa. I både Hellasog Spania er mer enn halvpartenav alle unge under 25 år nåarbeidsløse. For de 27 EU-landeneunder ett, er ungdomsarbeidsløs-heten på 22,6 prosent. Tekst: EINAR FJELLVIK, FriFagbevegelse.no

private, har anbud og fri konkur -ranse som overordnet prin sipp.Det vil si at pris avgjør. Det førertil at store deler av tran sport -markedet overtas av baltiske selskaper som driver ren sosialdumping og utkonkurrerer andre.

Sats på biometangass– Det er også trist at forbundetsog LOs forslag om biometangassikke er med i sammendraget imeldingen. Dette er en teknologi som

er fullt utviklet, og det mest

effektive middelet i lokal tung -tran sport, sier Guldbrandsen. Han mener dette kan spare

miljøet for millioner tonn CO2- utslipp, og redusere partikkel-utslipp vinterstid.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.com

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.com

fel_06-07_Layout 1 10.05.12 11.45 Side 7

Store deler av kommunenesavløpsrør ble lagt før andreverdenskrig. Det lekker utmer kloakk enn i noe annetvesteuropeisk land. Vi kvieross for å ta regninga. Norge er k

REDDER OSLO: I noen timer rant det 1100 liter i sekundet gjennom pumpestasjonen påFrogner i Oslo i fjor høst. Før moderniseringen for fire år siden, ville det vært umulig. 60meter under bakken ligger et anlegg som redder by og fjord fra oversvømmelser.

fel_08-13_Layout 1 09.05.12 13.44 Side 8

Professor Oddvar G. Lindholm og in-stituttleder Jarle T. Bjerkholt vedInstitutt for matematiske realfag ogteknologi, Universitetet for miljø-

og biovitenskap (UMB), har forsket pålandets underjordiske infrastruktur. De harurovekkende resultater å melde.

Vil ikke betale– Norge er en versting i Vest-Europa. Det vilta 200 år å fornye avløpsnettet med dagensutskiftningstempo. Vi skyver en milliard -regning foran oss.– Nordmenn betaler lite for vannog

avløpstjenester sammenliknet med andre iEuropa. Politiske partier vil tekke organisa-sjoner som jobber for lavere avgifter oggebyrer. Det er forståelig da disse repre -senterer mange velgere, men det er ugunstigfor vannog avløpssektoren som drives etterselvkostprinsippet, sier de to.

Ikke vestlig standard– Vi er så til de grader et annerledesland nårdet kommer til vann og avløp, sier Bjerkholtog Lindholm.I korte trekk beskriver de tilstanden slik:– 20 prosent av avløpsnettet burde vært

skiftet ut straks. Med dagens takt vil det ta40 år å forbedre det mest kritiske. I mel-lomtida vil store deler av det øvrige nettet haforfalt. Etterslepet er nådd 110 milliarderkroner.

Dyrt, dårlig og usikkert40 prosent av drikkevannet lekker ut gjen-nom sprekker og hull i rørene. Det er trolig

verdensrekord i vannsløsing, men ikke etproblem i seg selv.– Norge har enorme vannreserver. Vi

bruker knapt to prosent av tilgjengeligdrikkevann. Problemet er at dette vannetrenner videre til renseanleggene. 60 prosentav vannet som renseanleggene tar imot,skulle eller burde aldri vært der. Det erdrikkvann som lekker ut av rørene, grunn-vann og overvann, forklarer forskerne.Et aktuelt eksempel i Oslo: Et nytt og mo-

derne renseanlegg på Bekkelaget sto klart i2001. Nå er det overbelastet, og kapasitetenskal utvides til det dobbelte.– Hadde vi hatt eget nett for overvann,

mindre fremmedvann i avløpet og færrelekkasjer fra drikkevann, så kunne rense-anlegget klart mange tiår til. Det er dyrt å

TEMA: Vannsikkerhet


Det underjordiske Norge forfaller. Det lekkerbåde kloakk og drikkevann i mengder som ikkekan sammenliknes med noe annet vestlig land.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT

kloakkversting

Vann og avløpviktigstVann- og avløpssys-temer er en forutset-ning for en modernesivilisasjon, og detviktigste medisinskeframskrittet verden hargjort siden 1840. Detmente leserne avBritish Medical Journalda de ble invitert til ådiskutere hva som erviktigst for folkehelsa.Fungerende avløpsnettog rent drikkevann blevurdert som viktigereenn både antibiotika,vaksiner og opp -dagelsen av DNA.

ENORM UTFORDRING: Utredningene til profes-sor Oddvar G. Lindholm og insistuttleder JarleT. Bjerkholt forteller om enorme oppgaver forkommunene i framtida. >

Foto: O

la Tøm

merås

fel_08-13_Layout 1 09.05.12 13.44 Side 9

Larvik er en ganske gjennomsnittlignorsk kommune. Innbyggerne er somnordmenn flest; de åpner krana uten

å skjenke transporten av vannet en tanke, eiheller på hvor det blir av når de skyller ned.Det de ikke ser, er 551.760 meter vannrør

og 437.409 meter avløpsrør. Det er omtrentlike mange meter med rør som avstanden fraden idylliske byen på Vestfolds sørkyst og tilPolarsirkelen. Verdien er anslått til mellom2,5 og 3 milliarder kroner.

Elendig forfatningFor åtte år siden var nettet med vannog av-løpsrør i en elendig forfatning. Larvik kom-mune hadde nesten 100 vannledningsbruddi året. Vanntrykket var redusert kraftig for åforhindre at rørene skulle briste. Tiår medforsakelser truet vannforsyningen.Noe måtte gjøres.For åtte år siden fikk kommunens under-

jordiske infrastruktur full oppmerksomhet.Situasjonen, behovene og en plan for utskift-ning ble forelagt politikerne.

Viste fram tynnslitte rør– Vann og avløpsrør er usynlige. Det erabsolutt et hinder for å bli prioritert politisk,sier prosjektleder Ingfrid Svendsen og sek-sjonsleder Kjetil Fevik for kommunalteknikki Larvik kommune.

– Hvordan fikk kommunalteknisk etatgjennomslag?– En lettfattelig og klar hovedplan er

viktig, påpeker Fevik.Politikerne fikk med selvsyn se deler av

tynnslitte rør i materialet asbestsement. Detforklarte situasjonen mer tydelig enn noenrapport.Siden har kommunen gjennomsnittlig


TEMA: Vannsikkerhet

norgeunder

Antall meter avløps- og vann -ledninger i Norge

tilsvarer nesten detdobbelte av jordas

omkrets vedekvator.

Fikk fart påpolitikerne

drifte på denne måten, påpeker Bjerkholt ogLindholm.

Forurenser drikkevannetVann- og avløpsnettet ligger for det meste isamme grøfter i Norge. Når begge rørenelekker, er det fare for at drikkevannet for-urenses av kloakken.– Det er mye krutt i en slik situasjon, med

risiko for at drikkevannet forurenses avkloakk under transport, påpeker forskerne. Norge har som eneste land i Vest-Europa,

ingen pålegg om oppsamling av avløpsvannfra overløp ved overbelastninger. Et kraftigregnskyll kan gi opptil femti ganger høyerebelastning på renseanleggene, med utslipp avkloakk som resultat. – Klimaendringer vil gi mer ekstremvær,

mer regn, mer flomskader og flere utslipp. Vikan komme til å forurense drikkekilder ogfjorder. Drikkevann kan renses, men det erkostbare prosesser, påpeker forskerne.Forsikringsselskapene anslår dessuten at

de årlig utbetaler én milliard kroner til hus-stander på grunn av skader som følge avoversvømmelser i avløpssystemet. Hvordan endte Norge med et avløpsnett

som lekker i hytt og vær?En forklaring er Norges lave avgiftsnivå på

vann og avløp. Sammenliknet med resten avEuropa, er de norske avgiftene svært lave.

Oslo modernisererOslo kommune investerer 1,3 milliarderkroner i prosjektet Midgardsormen. Detbestår av et enormt reservoar under byen,fra Grünerløkka til Bjørvika, som får opp-gaven med å samle opp avløpsvannet vedstyrtregn. Det meste av avløpssystemet idenne delen av byen er fra mellom 1870og 1890, og har ikke kapasitet til storenedbørsmengder.

Da ingeniørene i Larvikviste politikerne en bit av et tynnslitt vannrør, kommillionene på bordet.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: DAG NORDSVEEN

aVløpsrør

• 35,5 millioner meter totalt.• 976.000 meter er fra før 2. verdenskrig.• 2,1 mill. meter er lagt mellom 1940 og 1959.• 9,1 mill. meter er lagt mellom 1960 og 1979.• 9,8 mill. meter er lagt mellom 1980 og 1999.• 5,9 mill. meter er lagt etter år 2000.• 7,6 mill. meter har ukjent alder.• Fornyet 204.000 meter i året siste tre år.

Vannrør

• 42,9 millioner meter.• Fornyet 271.000 meter i året siste tre år.

• Total mengde vann fra kommunalevannverk til ledningsnettet:722.000.000 kubikkmeter i året.

• Mengde vann som lekker ut:234.117.762 kubikkmeter.

bakken

fel_08-13_Layout 1 09.05.12 13.45 Side 10

byttet ut 12 kilometer vannledning i året.Kommunalteknikk har de fire siste årene fått30 og 20 millioner kroner årlig til fornying avhenholdsvis vannrør og avløpsrør. For fire årsiden plusset politikerne på åtte millionerkroner på budsjettet.

Det hastet– Larvik hadde omtrent 150 kilometer vann-ledninger av asbestsement, forteller pro-sjektleder Ingfrid Svendsen.– Vi hadde uvanlig mange meter med slike

rør. Muligens fordi importøren holdt til i distriktet, sier Fevik.

Asbestsement slites ned gradvis, slik at altsom ble lagt i samme tidsperiode rykeromtrent samtidig – og ganske plutselig.– Mye av det eldste ledningsnettet i støpe -

jern er i langt bedre tilstand, forklarerSvendsen.

Merkes ikkeLarviks nivå på vannog avløpsgebyr eromtrent midt på treet av norske kommuner.Stigningen har vært liten også etter det sisteløftet.– Investeringene avskrives over flere år, så

det har ikke vært noen brutal avgiftsøkning

for innbyggerne. I og med at vi drifter etusynlig anlegg, så er det viktig å forklare hvasom ligger bak gebyret. Mange tror det gårrett i et kommunalt hull, de vet ikke atgebyrene går direkte til drift. Men de flestegodtar gebyrer når de vet at det sikrer et godtprodukt, mener seksjonsleder Kjetil Fevik iLarvik.Antall vannledningsbrudd er nå halvert

kommunen. Ifølge strategirapporten skullearbeidet vært trappet opp, men i neste årsbudsjett er ytterligere låneopptak foreslåttredusert av hensyn til kommunens totalegjeldsbyrde.


Kilde: Kostra/Statistisk sentralbyrå

HØYT TEMPO: For åtte år sidenvåknet Larvik kommunes politikere.De siste fire årene har utskiftnings-takten ligget fire ganger høyere ennlandsgjennomsnittet. ProsjektlederIngfrid Svendsen og seksjonslederKjetil Fevik for kommunalteknikk fårmang en strekning gravd opp.

lekkasjer:

• Årlig lekker 234 millioner kubikkmeter vann utav sprekker og hull i norske vannrør.

• Det tilsvarer 641.000 kubikkmeter hver dag,eller 7420 liter hvert eneste sekund døgnetrundt.

• De enorme lekkasjene utgjør en hygienisk fare.Der drikkevann renner ut, kan kloakk suges innfordi rørene ligger i de samme grøftene.

Utslipp

• Ved ekstremregn kan vannmengdeni avløpsnettet øke 50 ganger.

• Nesten ingen kommuner har opp-samling for overløpsvann. Daslippes kloakken urenset ut.

• Alle EU-land er pålagt å anleggeoppsamlingssystem for overløp.

OVerbelastning

• If skadeforsikring beregnet i 2010at norske husstander blir påførtskader for en milliard kroner i åretved kloakkoversvømmelser.

• Med dagens utskiftningstakt påvann- og avløpsrør vil det ta 200 årfør ledningsnettet er fornyet.

Sjekk til-standen pålednings-nettet i dinkommune:http://tiny.cc/bwdxdweller bruk en smarttelefon tilå laste ned en QR-leser ogskann taggen.

>

fel_08-13_Layout 1 09.05.12 13.45 Side 11


Høsten 2004 drakk Ingebjørg Høy-land vann fra springen ileiligheten sin i Bergen. Hunante ikke at vannet var for-

urenset av giardia-parasitten, overført fra av-løpsvannet til drikkevannskilden.Disse høstdagene for åtte år siden fikk

vi se den konkrete betydningen av vann-sikkerhet. Mange er fortsatt syke. Norges avløpsnett har forfalt til en jumboplass iVest-Europa.

Forferdelige magesmerterHøyland fikk forferdelige magesmerter.Legen ga henne medisin for magesår, men

det var først da avisene begynte å skrive omgiardia at hun skjønte at hun leste om segselv. Hun leverte prøver på Haukeland syke-

hus, og den samme novemberdagen somfastlegen ringte og fortalte om resultatene,skrev Ingebjørg Høyland testamente. Huntente diverse stearinlys hun hadde kjøpt påsine mange reiser. Dem var det jo ingen somville arve likevel, tenkte hun.

Arbeidstrening I tre år bestod Ingebjørg Høylands dagerbare av jobb og søvn, helt til hun kollapset iaugust 2007 og ble sykmeldt i to år.

– Nå er jeg sakte, men sikkert på vei til-bake.Hun har gått fra en godt betalt stilling og

12 timers arbeidsdager til i dag å være påarbeidstrening. Gjennom venner i reiselivs-næringen er hun guide for pensjonister påcruise i Middelhavet.– Jeg reiser med folk som gleder seg. Jeg er

der for dem, og tar dem med på spasertur.80-åringene og jeg går utrolig godt overens.Og jeg får gode klemmer fra folk som harhatt sitt livs opplevelse.

Må begynne på nytt Høyland sier hun har fått god oppfølging påsykehuset.– Jeg har kommet dit jeg er i dag takket

være et forskningsprosjekt på Haukelandsom forklarer meg hva som skjer. En periodelurte jeg på om jeg holdt på å bli gal, jeghusker så dårlig.

Syk av drikkevannet

Vann fra springen snudde livet til Ingebjørg Høyland påhodet. Kranvannet var infisert av giardia-parasitten.Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: EIVIND SENNESET

TEMA: Vannsikkerhet

fel_08-13_Layout 1 09.05.12 13.45 Side 12


De er unge. De er sultnepå utfordringer. De skalsikre vann og avløp iTromsø kommune.

Traust, kjedelig og lav lønn,klinger tittelen kommune-ingeniør blant studentene.

– Det er en myte, absolutten myte og ikke noe annetenn en myte, fastslår treunge ingeniører vi møter iTromsø.

Tre unge ingeniørerDe tre er: Kjell ChristianRøshol, nyansatt drifts-ingeniør på avløp med ansvar for overvann ogklimautfordringer.

Tord Berntzen, pro-sjektleder utbygging medansvar for sanering avgammelt nett og plan -leg ging av nytt.

Petter Anfinsen, rådgivermed ansvar for sikkerhet og

beredskap. Ansvarlig forROS (risiko- og sikkerhets-analyse).

Spenstig hverdag– Det er mange rare forestil-linger om kommune-ingeniører. De har ikke rot ivirkelig heten. Oppgavene erutfordrende og mang -foldige. I tillegg har vi høygrad av frihet, sier de tre.

– Jeg ble overraska overhvor avansertteknologi sombrukes i kom-munen, sierTord Berntzen.Han studerteprosess- oggassteknologived Uni-versitetet iTromsø, ogfant jobben ihjemkom-munen veldigrelevant i forhold til ut-danningen.

Petter Anfinsen ersmåbarnspappa. For hamvar det gode og ordnedeforhold som gjorde at hanså mot kommunen, mens

Kjell Christian Røshol fikkøyene opp for denne ret-ningen etter et studiebesøktil renseanlegget i Askerkommune.

– Jeg hadde forestilt megdet helt annerledes, langtfra så teknologisk, men merkloakk og søl, sier han.

I sterk konkurranseTromsø kommune må be-lage seg på å kjempe om

ingeniørene iframtida. AkerSolution harmeldt at de skalansette130 ingeniører til selskapets nyeTromsø-kontor.

– Profilering er viktig. Kom-munene måkomme påbanen på studiestedene.

De fleste fore lesere er fraoljebe drifter. Kunnskapenom utfor dringene en in-geniør kan finne i kom-munene er oftemangelfulle, sier de tre.

Tekst: OLA TØMMERÅS

– Kommende generasjonerfår regningaI fjor gikk flere partier til valg med løfterom lavere vannog avløpsavgifter.– Dermed sender de regningen videre tilkommende generasjoner, kommentererleder av Fagforbundets Seksjon samferdselog teknisk, Stein Guldbrandsen.

Han mener det ensidige fokuset pålavere avgifter er dårlig samfunnsøkonomi.

– Når lave gebyrer prioriteres framfornødvendig rehabilitering og vedlikehold,blir det også dyrere å holde nettet i drift.Ved å unnlate å ruste opp ledningsnettet,så får vi store utgifter til reparasjoneristeden, påpeker han.

Guldbrandsen oppfordrer politikerne til åse helheten i kommunens utgifter framfor åsplitte opp i enheter som selger tjenester tilhverandre.

– Vi er opptatt av kvalitet i kommunenog betydningen av de ansattes kompetansesom ressurs. Bruk den ressursen! opp-fordrer han.

Brenner for vannog avløp

KONKURRANSEOM INGENIØREROmtrent halvpartenav landets 429 kom-muner har én ellerflere ubesatte inge -niørstillinger.Norges Ingeniør- ogteknologiorganisa-sjon (Nito) anslo i fjorat Norge mangler7000 ingeniører.

I tillegg ramler hun i trapper, støter bortibordkanter, hun har muskelsmerter ogsvettetokter og kvalme. Hun må også brukemye tid på å finne mat hun tåler.– Selv om jeg blir syk av melk og råkost,

må jeg lære kroppen å tåle ting på nytt.

Skremt over vedlikeholdetHøyland blir skremt av alle de potensiellegiardia-ofrene som fins fordi kommuner harelendige avløpssystem.Hjemme har hun to vannkokere i daglig

bruk. Bare de dagene hun er skikkelig vågal,drikker hun vann rett fra springen.Høyland vet at det er irrasjonelt bare å

drikke kokt vann eller flaskevann, men ettermange år delvis borte fra arbeidslivet ogsosiale arenaer, har hun fått føle hvor galt detkan gå hvis du drikker forurenset vann. – Dette unner jeg ikke min verste fiende.

Jeg hadde en spennende jobb, mange venner,dro på utenlandsturer, passet tantebarn ogvar supersosial. Nesten over natta gikk jegfra å være en sprudlende champagne til å blien sur vin.– Det eneste jeg hadde gjort galt, var å

drikke vann rett fra krana.

Foto: M

arius Fiskum

ETTERTRAKTET: Konkurransen om ingeniører er sterk. Mange ville gjerne hatt Kjell ChristianRøshol, Tord Berntzen og Petter Anfinsen.

fel_08-13_Layout 1 09.05.12 13.45 Side 13


«Dette er din by, ikke sant?»Malin Frøyna fra Aust-Agder og Kenneth

Solheim fra Telemark sitter på en benk iBotanisk hage. De har fått en mp3-spiller ijakkelomma og en stemme i øret. En stemmesom har en historie å fortelle.Duoen fra Fagforbundet Ungdom går lang-

somt i retning Grønland, stopper opp foranen grønnsakhandel, mens stemmen i øretfortsetter:«Jeg heter Solomon. Jeg kommer fra

Afghanistan. Jeg er 29 år gammel. Jeg flyktet

fra Kabul i 2009 for å søke beskyttelse her. Idin by.»

Manglet det mesteMellom fasadene og i gatemylderet fortellerstemmen om oppveksten i Kabul, og berMalin og Kenneth om å tenke seg vindueneforan dem som istykkerskutte, og at det sittersoldater med skytevåpen på alle hustak.«Dette er din by, og den blir forvandlet til

en slagmark,» forteller stemmen.Og fortsetter sin historie om en oppvekst

preget av mangel på det meste: Mat, vann,elektrisitet, trygghet…Derfor flyktet Solomon og familien over

fjellene til Pakistan. Mens Malin og Kennethrusler noen hundre meter videre, fortellerstemmen om en gåtur på 40 mil. Mange komikke fram.«Slik er det å flykte. Noen må bli igjen.»

HøytideligI løpet av runden må de ta av seg skoene oggå opp i moskeen i Motzfeldtsgate, der de

EN DEL AV HISTORIEN:Med historien på øret, gårMalin Frøyna og KennethSolheim gjennom Oslo, oglever seg inn i det som blirfortalt. På den måten fårde selv kjenne på litt avden utryggheten somflyktninger og asylsøkereopplever.

midt i ingentingByvandring

Malin Frøyna og Kennet Solheim fikk kjenne påhvordan det er å gå rundt i Oslo som flyktning.Det ble en tankevekkende runde.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

fel_14-15_Layout 1 09.05.12 12.06 Side 14


sitter midt i det store lokalet, med gamle ogunge menn i samme rom på kne i bønn,mens de selv hører en bønn fra Koranen.Det er høytidelig og alvorsfylt.Og annerledes. Verken Malin eller

Kenneth har tidligere vært i en moské.Historien til stemmen i øret fortsetter mens

de går videre mot Grønland. Solomon drotilbake til Kabul da talibanregimet falt, oghan arbeidet blant annet med it-løsninger forFN og den norske ambassaden. Det var ikkegodt likt av talibansympatisører.

Nå endrer historien karakter og blirdramatisk. Stemmen i øret forteller omkollegaen som blir skutt mens de går vedsiden av hverandre på gata, om kulen somtreffer lyktestolpen ved siden av, om vennensom redder livet hans ved å gjemme hamunder bakluka på bilen, og som sier han børreise til Norge, landet som deler ut freds-prisen.«Norge vil gi meg beskyttelse. Verden lever

av håp,» sier stemmen.

Ingen svarMalin og Kenneth sitter på en kafé og skriverned ti ting de tror de må ha med seg hvis deskal flykte i full fart. Så blir de plukket oppav en bil, og må stryke fem. Det blir ikke såmye igjen.De settes av utenfor et bygg, og blir

stående og vente. Hva skjer? Hvorfor ventervi her? Hvor skal vi nå?Til slutt blir de hentet inn i en garasje, og

mens de sitter på pinnestoler med naknemurvegger rundt, forteller stemmen om asyl-mottaket.

Likt alle andreTuren er ferdig. Malin og Kenneth har gåttrundt i Oslo som flyktninger, de har kjent påfølelsen av ikke å høre til, kjent på hvordandet er å stå på siden av samfunnet med trus-selen om å bli kastet ut hengende over seg.Følelsen av å gå rundt i ingenting.De tar heisen opp i Fagforbundets lyse og

trivelige kantine, en stor kontrast til kjellerenmed de nakne murveggene.Her får de en ny stemme i øret, Nasrin:

Hun forteller at Solomon fikk endelig avslagpå asylsøknaden sin i januar, og at han bletvangsreturnert til Kabul en uke senere.Ingen vet hvordan det er gått med ham.Selv fikk hun bli.«Jeg vil gjerne bli inkludert i andres liv. Få

lov å bli med på norske middager eller få lovtil å være med på sommergrilling. Jeg vil atdu skal behandle jobbsøknaden min likt alleandres, og at lillebroren min aldri skal opp-leve at han er mindre verdt enn andreunger,» sier hun.

Motivert– Et annerledes og veldig bra opplegg, opp-summerer Malin og Kenneth.– Når du går slik med historien på øret, er

det lett å leve seg inn i det som blir fortalt.Du ble selv en del av historien, og dermedfår du se det kjente, norske samfunnet fra etnytt perspektiv.– Vi ble i alle fall veldig motivert for å

arbeide videre med flyktningenes skjebne iNorge, og for at norske myndigheter skaloppfylle FN-konvensjonene om ikke å sendefolk tilbake til krigsområder, sier MalinFrøyna og Kenneth Solheim.

Byvandring som flyktning• Byvandringen som representanter fra Fagfor-bundet Ungdom var med på, kalles et «site-specific» teater. Tekstene bygger på virkeligehistorier som er bearbeidet. Navnene erfiktive.

• Prosjektet heter «Vår by» og er finansiert avExtrastiftelsen.

• Gjennom prosjektet ønsker Norsk Folkehjelpå sette søkelys på flyktningenes situasjon iNorge og på norsk asylpolitikk.

• Meningen er at deltakerne skal se byen fraen flyktnings ståsted og gjennom det fåstørre forståelse og toleranse for situasjonentil flyktninger og asylsøkere.

• Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har hatt ensamarbeidsavtale om mangfold og inklu -dering siden 2007. Avtalen ble fornyet i år.

PÅ KNE: I moskeen får Malin og Kenneth høreen bønn fra Koranen.

KLARE: Med kart i hånden og en historie i øret,er Malin og Kenneth klare for en byvandringder de opplever Oslo i et flyktningperspektiv.

fel_14-15_Layout 1 09.05.12 12.06 Side 15


Nobina er Nordens største busselskap,med mer enn 8000 ansatte. I Norgehar selskapet hittil vunnet anbud iseks fylker. Tromsø er foreløpig siste

sted selskapet har startet. Til høsten overtarNobina bussrutene i Oslo Vest.

Billig og kaotiskNobinas tilbud til rutebusskjøring i Tromsø varhele 200 millioner kroner lavere enn nestrimeligste tilbyder. Første februar rykket de inn iishavsbyen med 120 nye busser og overtok etterCominor.

Oppstarten har vært mer enn turbulent. Etter ethundretalls kanselleringer og forsinkelser erpublikum rasende. Hver femte tromsøværing harrett og slett sluttet å bruke bussen.

Sjåførene forteller om vanvittige dager. Dageruten pauser, for kort tid til klargjøring av busseneog urealistiske rutetabeller. Sykmeldingene har gåtti været. Enkelte har sagt opp.

Leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagfor-bundet, Stein Guldbrandsen, mener stormen iTromsø viser konkurranseutsettingens natur.

− Når laveste bud vinner, og selskapene haroverskudd for sine eiere som primær drivkraft, såmå det gå ut over noe. Det rammer de ansatte, ogdet rammer kvaliteten for passasjerene, mener han.

Pinglete nordmenn?Samme dag som Nobina overtok Tromsø, overtokJens Råsten fra konsernledelsen i Sverige direktør-stolen i Norge. Om stormen som fulgte overtak-elsen i Tromsø, sier han til Fagbladet:

− Jeg har alltid hatt en oppfatning av nordmennsom tøffe og arbeidsomme mennesker.Den oppfatningen har jeg måttet revurdere.

Han viser til at sykefraværet etterovertakelsen har vært ekstremthøyt, og høyere enn det var iCominors tid.

− Vi driver annerledes ogmer effektivt. Det er uvanti starten, men jeg haddetrodd nordmenn skulletakle dette bedre. ISverige er folk tøfferelengre nord. Det syns ikkeå være tilfelle i Norge, sierhan.

Nobina-direktøren under-streker at de aldri har bruttarbeidstidsbestemmelser eller reglerfor hviletid i Tromsø.

− Metoden er å utnytte materiellet bedre. Vikjører med færre busser som er mer i trafikk. Deter der konkurransefortrinnet ligger, sier han.

Nytt, billigog kaotiskI februar overtok Nobina bussrutene i Tromsø. Siden har det vært komplett kaos. I oktober overtar den nordiske bussgiganten rutene på Oslo Vest.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM

«I dette anbude

t

er de som vet, d

e

som kan busskjø

ring

i Tromsø, konsek

vent

overkjørt.»

Tillitsvalgte i

Fagforbundet buss, Tromsø

>

fel_16-19_Layout 1 07.05.12 10.26 Side 16

UROLIG TID: – Det er ikke lenger tjenesten som teller, men bunnlinja,sier hovedtillitsvalgt Lars Gundersenog nestleder Ole Kristian Berg i Fagforbundet buss Nobina.

fel_16-19_Layout 1 07.05.12 10.26 Side 17

Skjelles utI artikkelkommentarer på nett, i avisinn-legg og i intervjuer har Tromsø-sjåførenefortalt om utskjelling fra publikum oghvordan de gruer seg for å gå på jobb. Direktøren tror imidlertid ikke at over-

takelsen blir dramatisk i det hele tatt i Oslo.− Nobina har utgått fra Concordia som

tidligere var Schøyengruppen. I Oslo blirdet som å komme tilbake. Jeg tror ikke detblir dramatisk i det hele tatt, sier han.− Vi er Nordens største selskap, og

nærmer oss 9000 ansatte. Dersom vi haddelevert dårlig kvalitet, så hadde vi ikke hattdenne framgangen. Vi ville heller ikke hatt9000 ansatte dersom vi var en dårligarbeidsgiver, mener Råsten.

Driv i egenregiSeksjonsleder Stein Guldbrandsen menerpolitikerne bør ta lærdom av busskaosetsom har fulgt anbudsovertakelser genereltog Tromsø spesielt.− Dersom politikerne mener alvor i å

satse på kollektivtrafikken, så er det kun énmåte å ha kontroll på tjenesten: Å drive iegenregi, sier Guldbrandsen.− Vi ser at færre velger å jobbe i buss-

bransjen etter hvert som konkurranse -utsettingen brer om seg. Mangelen påsjåfører er prekær. Folk velger seg andreyrker. Om vi vil ha det slik eller ikke, er tilsjuende og sist et politisk valg, påpekerhan.


De har jobbet en årrekke i en av landetsbeste bussbyer, i et selskap der folk sto påventeliste for å få jobb. Nå smuldrer detopp.

Leder og hovedtillitsvalgt Lars Gundersen ognestleder Ole Kristian Berg i FagforbundetNobina har opplevd bedre dager. Hverdagenmed Nobina beskrives som håpløs.– Før hadde vi i det minste tid til å gå på

toalettet i løpet av arbeidsdagen, sier de to.

Tøff hverdagEtter at Nobina overtok 1. februar har forsink-elser og innstillinger blitt mer normalen ennunntaket. Sjåførene har både måttet takle et rasende publikum og en hverdag som er snuddopp ned.Vaktplaner er endret, flere dobbeltskift er inn-

ført, reguleringstid mellom avgangene er fjernet,og færre busser skal frakte folk flere kilometerenn før. I tillegg har nytt materiell problemermed å takle kjøreforholdene i ishavsbyen.

Lytter ikkeGundersen og Berg blir mest oppgitt overdirektørens uttalelser om manglende arbeidsviljei nord.– Det er flåsete sagt, men det er jo en svenske

vi har med å gjøre, ler Gundersen.– Det har ennå ikke vært mulig å få ledelsen

sørpå til å forstå at busskjøring i Tromsø ikke erdet samme som i Oslo eller Sverige. Vi kan hafire årstider daglig. Kjøreforhold som andresteder defineres som ekstremt, er hverdagen foross. Men i dette anbudet er de som vet, de somkan Tromsø og buss, konsekvent overkjørt, sierde tillitsvalgte.

– Folk tynes til det ytterste

NOBINA NORGE•I Norge har Nobina litt over 1000 ansatte og 500 busser.Selskapet har vunnet anbud i Akershus, Hedmark,Hordaland, Troms og Vestfold.

•I januar vant de det lukrative anbudet for Oslo Vest,verdt 1,5 milliarder kroner. Oppstart i Oslo er 7. oktober.

•Omsetning i Norge i 2011: 668 millioner kroner.•Har gått med totalt 80 millioner kroner i under-skudd i Norge de tre siste åra (2009: ÷20 millioner, 2010: ÷20 millioner og 2011: ÷38 millioner).

• Skiftet ut direktøren i Norge 1. februar 2012.

NOBINA AB• Nordens største busselskap, med over 8000 ansatte og 280 millioner årlige kundereiser. Omsetning på 5,7 milliarder svenske kroner.

• Bussgiganten bygde seg opp fraConcordia, tidligere Schøyengruppen,som etablerte seg i Sverige. Kon-sernet er i dag størst i Sverige, derogså konsernledelsen sitter.

• Selskapet er eid av internasjonaleinvesteringsfond.

Foto

: Ole C

. Salom

onse

n

fel_16-19_Layout 1 10.05.12 09.34 Side 18

Effektivt uten passasjerer– Vi er ikke imot utvikling, men dette er ikke utvikling.Det er rasering. Dette dreier seg om å gjøre busstje-nesten mer lønnsom på bekostning av de ansatte ogtilbudet, sier GundersenNobina kjører med åtte færre busser enn for-

gjengeren, men har et system for mer effektiv ut-nytting av materiellet. Selv om en rekke avganger bleinnstilt i februar, så har antall kjørte kilometer faktiskgått opp. Samtidig har antall passasjerreiser gått nedmed hele 20 prosent.– Nobina får betalt for antall kilometer de

produserer. Med dette systemet produseres det flerekilometer, selv om vi frakter færre passasjerer. Da dreierdet seg om effektivitet for fortjenestens skyld. Detgagner verken passasjerer eller ansatte, kun eiere,påpeker Gundersen.

Raserer arbeidsmiljøet– Busstilbudet i Tromsø har alltid scoret høyt påkvalitetsmålinger, også etter at Cominor overtok vedførste anbudsutsetting. Vi har hatt et utrolig braarbeidsmiljø. Folk sto i kø for å få jobb. Det er be-

skrivende at det nå må hentes sjåfører fra utlandet, sierde to.De mener sjåførsituasjonen forteller mye om

Nobinas effektive driftsmetode.– Det virker som om selskapet vil presse folk så hardt

at de som ønsker en stabil hverdag, finner seg noeannet. Det vil jo alltid være mulig å hente inn sjåførersom gjerne kjører det remmer og tøy holder i noenmåneder, for så å reise hjem igjen, påpeker de.

Billigere i egenregi– Før var det tjenesten som sto i fokus. Nå er det bunn-linja – hvor stor fortjenesten blir – som teller. På siktville det blitt billigere og bedre med tjenesten iegenregi, mener Gundersen og Berg.Nylig møtte Gundersen politikerne i Troms fylkes

samferdselskomité, og orienterte dem om sjåførenesnye hverdag i Tromsø.− Slik tjenestetilbudet har utviklet seg, så er dette

en god anledning for politikerne til å ta busstjenestentilbake i egenregi. Det er et alternativ vi har bedt demvurdere, sier han.


60 PROSENT PÅ ANBUD• I Norge begynte anbuds-utsetting av bussruter påmidten av 1990-tallet. I 1995var knappe 0,5 prosent avrutebussdriften konkurranse -utsatt.• De siste åra har anbuds-utsettingen skutt fart. I fjorrundet andel konkurranse -utsatte bussruter 50 prosent.• Ved inngangen til 2012 var60 prosent av landets rute-busstrafikk ute på anbud.• I Akershus, Oslo, Vest foldog Nordland er rutebuss-kjøringen nå 100 prosentanbudsutsatt.Dersom politiske vedtak ikkeendres, vil Sør-Trønde lag haalt av rutebusstrafikk påanbud i 2014, Aust-Agderog Sogn og Fjordane i 2017.• Buskerud og Nord-Trønde -lag er nå de eneste fylkene ilandet som har all rutebuss-kjøring i egenregi.

Kilde: Doffin og NHO Transport

REVERSERER: Alt kaoset som har fulgt oppstarten eret godt argument for å reversere hele prosessen. Tatjenesten tilbake i offentlig regi, oppfordrer hoved-tillitsvalgt Lars Gundersen (t.v.) og Ole Kristian Berg.

fel_16-19_Layout 1 10.05.12 09.34 Side 19


Tapernes kriger

Bare tre års skolegang og en ødelagt barndomhar ikke stoppet Ola Ødegaard fra å sette spor.Taperforeningen er hans livsverk. Selv er hanblitt en vinner.

PortrettetTekst: ELISABETH ARNET Foto: WERNER JUVIK

– Hva er det med deg, Ola Ødegaard?Vi sitter i de mørke, rødbrune skinn-

møblene i bibliotekbaren på Hotel Bristol.Foran oss sitter en liten, tettbygd, eldre mannmed et blikk så mykt at du kan smøre det påbrødskiva. Mannen som tidlig på nittitalletstartet organisasjonen som etter hvert skullehete Rettferd for taperne. Som har levd enbarndom som kan få selv en kald kyniker tilå grine blod. Oppvekst i fattigdom og følel -seskulde. På tiggerferd i bygda som seksåring.Sendt av foreldrene til butikkene for å stjele.Fosterhjem. Guttehjem. Feilplassert påspesialskole for evneveike. Ydmyket. Straffet.Tynnkledd, barbeint og livredd måtte hantilbringe netter i fryserommet i kjelleren påspesialskolen. Seksuelt misbrukt. En opp-vekst som får skillingsvisa «I en sal på hos-pitalet» til å framstå som reneste godnatt-sangen.

– Hva er det med deg, Ola Ødegaard?Hvordan går det an å stå oppreist etter enslik oppvekst? – Jeg har alltid likt å si ifra. Har alltid

kjempet for retten til å være et menneske.Autoritetsangst vet jeg ikke hva er, sier hanenkelt.

Og nettopp Ola Ødegaards historie og er-faringer, gjort kjent gjennom boka «Ingenbarndom», har gjort Taperforeningen medkontor på Dokka til en slagkraftig organisa-sjon. Foreningen har sørget for vederlag tiltaper-medlemmer for nærmere 300 millionerkroner siden starten i 1993. Det er erstatningfor feilplassering i skolehjem, barnehjem og

fosterhjem, seksuelle overgrep på institu-sjoner og mangelfull skolegang. I dag har foreningen rundt 1100 medlemmer, på detmeste har det vært over 3000.

– Men hvorfor kalle seg taper? Er ikke detå henge ut folk?– Det er det ordet folk bruker om seg selv.

Vi vil bli hørt. Da må vi provosere et samfunnsom dyrker vinnerne til det ekstreme. Vi skalvære en påminnelse om at der hvor det ervinnere, er det også tapere, sier Ødegaard.

I dag står foreningen på statsbudsjettet.De første årene, fra 1993–98, var det hoved-sakelig frivillig arbeid. Kona Anne Marie ogOla betalte selv frimerker og telefon. Olahjalp egenhendig folk med å finne fram ifylkes- og kommunearkiver for å kunnedokumentere kravene om billighetser stat -ning for tapt barndom. – Det var vanskelig i starten. Jeg ble ugle -

sett. Men jeg visste hvor viktig slik erstatninger. Jeg hadde selv fått det. Det var en oppreis-ning og lettelse, sier Ødegaard.

– Du har ikke alltid blitt trodd?– Nei, det stemmer det. Jeg ble anmeldt for

injurier. Vendepunktet for Ola ble da han traff Arne

Skouen på sekstitallet. Skouen ba ham ståfram i Studentersamfunnet.

«Det vil springe en bombe i Stu den -tersamfunnet i kveld,» sto det i en overskrifti Dagbladet. Avisa kunne også fortelle atArne Skouen hadde kalt foredraget sitt «Harvi konsentrasjonsleirer i Norge?». – Det var stappfullt. Jeg var livredd. Nå

Ola ØdegårdAlder: 70 år

Sivilstand: GiftStilling: Leder foreningen

Rettferd for taperne

fel_20-22_Layout 1 07.05.12 10.27 Side 20


fel_20-22_Layout 1 07.05.12 10.27 Side 21


ville mine partikamerater i Unge Venstre ogmine journalistkolleger få vite at jeg varevneveik. Det ble rabalder. TV-programmet Åpen

Post med Kjell Arnljot Wig tok opp saken.Ødegaard ble intervjuet i mange aviser. – Da jeg i et foredrag fortalte at det fore

kom homofilipraksis på evneveikeskolenmellom elever og ansatte, ble det tatt uttiltale mot meg av statsadvokaten i Trond -heim.Ødegaard fikk legendariske Olav Hestenes

til forsvarer, men endte opp med bot og saks-omkostninger.– Det var litt plaster på såret at flere sto

fram anonymt og bekreftet min versjon.

Ola Ødegaard har jobbet som grisepasser,gartner og kontoransatt. Men det ble jour-nalistikken som ble hans yrkeskarriere, medtotalt tretti års fartstid i ulike aviser. Sistestopp var avisa Dagningen på Lillehammer.

– Hvordan kunne du bli journalist utenmer enn tre og et halvt års folkeskole?Han smiler skjevt. De første jobbene han

hadde, løy han seg til. Han sa han hadde vitnemålene inne til avskrivning, og at de ville bli ettersendt. Når de maste på papirene, diktet han opp en unnskyldning.Etter hvert så de jo at han fikset jobben. Hantok kveldskurs i skriving og regning og komut med toppkarakterer.

– Fagfolk har i ettertid gått gjennom papirene og testene ved spesialskolen og avslørt store mangler. Jeg fikk derfor papir påat jeg er evnemessig helt normalt utrustet.Det er det ikke alle som har. Og somSkandinavias eneste journalist uten folke-skole, endte jeg med å gifte meg med enlærer!

Det er ikke til å stikke under stol at det harvært mye konflikter rundt Ola Ødegaard ogforeningen. «Ola er en sterk, karismatisk person. Et

enøyd kulelyn.» Slik er noen av beskriv-elsene av konfliktenerundt Ødegaard. Menalle vi snakker med be-rømmer hans ektefølteengasjement og uthold-enhet.

– Er du vanskelig åsamarbeide med?– Kanskje. Jeg er en individualist. Hele

oppveksten har gjort at jeg stadig er på vaktmot urettferdighet. Det er rolige forhold nå,men to ganger har jeg måttet si opp folk pådagen.

– Hva skjedde?– Neeei. Den ene var utdannet sosionom,

fra beste vestkant. Måten hun møtte med -lemmene våre på var ikke bra...Foreningen har blitt beskyldt for å ta seg

betalt for å møte folk som trenger hjelp, ogfor å kreve ti prosent av erstatningen dersomde fikk den innvilget. Dette ble media-mat.Departementet kalte dem inn på teppet. Dehadde fått en mindre sum i offentlig støtte.Det ble feil at de i tillegg skulle ta seg betalt,mente man.– Vi skulle jo ta reisen inn til Oslo fra

Dokka. Vi betalte driftsutgifter av egenlomme. Vi måtte prøve å få inn litt midler.Departementet skjønte problemet og lovetoss mer midler mot at vi stoppet å ta oss betalt. Sånn ble det.

Ola Ødegaard er nettopp fylt sytti. Fortsattjobber han hver dag, også lørdager. Ogukedagene er han på jobb klokka sju, låseropp alle skapene og har kaffen klar til deandre ansatte kommer ved åttetiden. Han ogkona er barnløse. Taperforeningen er barnethans.

– Blir det noen Taperforening uten OlaØdegaard?Han fronter all virksomhet, skriver under

alle søknader. Uttaler seg til pressen. Deltari møter med Velferdsalliansen og i regje-

ringens kontakt-utvalg for fattigdom.Han har et kon-taktnett som Tokyost-banenett.– Jeg tror foren -

ingen har et liv ogsåetter meg. I dag en-

gasjerer vi oss i arbeidet med frafall i skolen.Skoledrop-outs kan ende hos oss somtapere.

– Ser du på deg selv som en vinner i dag?– Ja. Det å være noe for andre hjelper på

selvfølelsen. Men jeg måtte bli over femti årfør jeg startet arbeidet med å hjelpe andretapere. Jeg var ikke klar før.

Forkortet utgave av et portrett som første gang stod i bladet Velferd nr 2-2012.

«Jeg er en individualist.Hele oppveksten hargjort at jeg stadig er påvakt mot urettferdighet.»

fel_20-22_Layout 1 07.05.12 10.27 Side 22

PraxisArbeids- og Fritidsklær AS

Sjøtun Næringspark6899 Balestrand

Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 par. (Gjelder ikke t-skjorter).Tilbudet gjelder til 30.06.12 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg.

Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no- hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Spar opp til 30% - På populære modeller til arbeid og fritid! Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med kvaliteten - men til meget fornuftige priser.

Miks som du vil - Spar opp til

30%

...gjør dagen din behagelig

Modell 25220 BariDamesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Imitert skinn med innersåle av ekte skinn.Farge: Rød - Sand - BlåStørrelse: 36 - 42Normalpris 299,-

Modell 25170 RomaDamesandal med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert nubukkFarge/Størrelse:Lys blå m/grå: 36 - 42Navy m/grå: 36 - 41Normalpris 229,-

Modell 25130 Amsterdam Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Skinn med innersåle i mikrofiberFarge: Sort og Hvit/gråStørrelse: 36 - 42Normalpris 299,-

Modell 25080 LisboaDamesandal i ekte skinn med tåstropp og borrelåslukning.Kvalitet: SkinnFarge: Sort og hvitStørrelse: 36 - 42Normalpris 349,-

Turkis Lime Sort Hvit Lilla Cerise

Formsydd topp med stretchModell 98590Formsydd dame t-shirt i92% bomull/8% lycra med god passform og topp kvalitet i en myk stretchkvalitet, som holder fasongen og farge - selv etter mange vask.Str. XS - 3XLNormalpris pr. stk. 149,-

Modell 25210 Napoli Ballerinasko med

borrelåslukking over vristen.

Kvalitet: Imitert skinnFarge: Hvit

Størrelse: 36 - 41Normalpris 329,-

Modell 25190 MilanoSlip-in til damer med elastisk

snøring med stopper.Kvalitet: Imitert skinn

Farge: HvitStørrelse: 37 - 41 Normalpris 299,-

Modell 25200 VeronaDame sportssko med elastisk snøring med stropper.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og HvitStørrelse: 36 - 41Normalpris 329,-

Modell 25180 MonacoDame-/herresandal med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og hvitStørrelse: 36 - 46Normalpris 329,-

500,-Fritt valg mellem alle modeller

2 par kun

Super behagelig!

350,-Fritt valg - 2 par kun

200,-2 stk. kun

fel_23_Layout 1 08.05.12 08.18 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø ogsikkerhet på arbeidsplassen.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

SPØRSMÅL: Jeg har nettoppvært på jobbintervju hos etvaktselskap. På slutten av inter-vjuet ble jeg bedt om å oppgibrukernavn og passord til minprofil på facebook. Etter inter-vjuet kjente jeg at jeg var ukom-fortabel med at vaktselskapetkan gå inn og sjekke minprivate facebook-profil. Erdette virkelig ok?

SVAR: «Screening» av jobb-søkere er noe mange arbeids-givere foretar, for eksempelgjennom googlesøk på inter -nett. Det er etter min meninglegitimt for arbeidsgiver åsjekke offentlig tilgjengeligeopplysninger på denne måtengjennom søk på internett.Arbeidsgiver må imidlertidhuske på at ikke alt somgoogles om en person er riktig.I tillegg kan det være en for-vekslingsrisiko. God saks-behandling krever derfor at

opplysninger som arbeidsgiveranser som relevant om en jobb-søker, blir kvalitetssikret. Ditt spørsmål reiser en annen

type problemstilling. Her er detspørsmål om tilgang til dinprivate facebook-profil/konto.Problemstillingen reiser juri-diske spørsmål knyttet tilpersonvern, etikk og arbeids-giverpolitikk. Spørsmålet er ak-tuelt, og er debattert i nasjonaleog internasjonale medier.Først litt juridisk bakgrunns-

stoff om ansettelsesrett:Etter arbeidsmiljøloven

§13-4 kan arbeidsgiver ikke be om at søkere skal gi opplys-ninger om seksuell orientering,hvordan de stiller seg til poli -tiske spørsmål eller om de ermedlemmer av arbeidstaker-organisasjoner. Diskrimi -neringslovens §7 setter ogsåforbud mot å innhente opp -lysninger ved ansettelser omhvordan søkerne stiller seg til

religiøse eller kulturelle spørs-mål. Arbeidsgiver må hellerikke iverksette tiltak for å inn-hente slike opplysninger påannen måte. Dette innebærer atarbeidsgiver ikke kan legge vektpå forhold som graviditet, sek-suell legning som fremkommerpå sosiale medier eller «twitt-ring» om religiøse oppfatninger. Dette var en lang innledning

til svaret på ditt spørsmål omarbeidsgiver kan kreve bruker-navn og passord til din privatefacebook-profil. Så langt jegkjenner til har dette ikke værtformelt behandlet av norskedomstoler eller forvaltnings-organer som Personvern-nemnda eller Datatilsynet. Som hovedregel må arbeids-

giver ha hjemmel for å be-handle dine personopplys-ninger. Hjemmel kan enten utledes av personopplysnings-loven eller av arbeidsgiversgenerelle styringsrett. Styrings-

Private facebook-opplysningerBørge BenumJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: På vår arbeids-plass har vi en uklar alkohol-politikk. Det fører til unød-vendig mye drikking på festerog andre fellesaktiviteter.Hvilke oppgaver har arbeids-miljøutvalget (AMU) og verne-tjenesten i russpørsmål? Ellerer dette et område utelukkendefor ledelsen og de tillitsvalgte?

TA

SVAR: Vi kan ikke lese direkteav arbeidsmiljøloven at AMUhar ruspolitikk som oppgave.Samtidig skal AMU se til atvirksomheten er forsvarlig ut

fra en enkeltvis og samletvurdering. Det kan bety atmulige helsebelastninger vedmye jobbrelatert drikking blirgjenstand for kartlegging ogdiskusjon i utvalget. I tillegg vil en konkret vurdering omhvorvidt ruspåvirkning kan habetydning for sikkerhetsnivåetpå arbeidsplassen gi svar på omdet også er et organisatoriskproblem.AMU vil alltid ha som opp-

gave å behandle virksomhetenssykefravær og yrkesrelatertsykdom. Alkohol og sykefraværhenger i en viss grad sammen.

Anslag fra Sirius og Folkehelse -instituttet viser at opp mot 40 prosent av endagsfraværetskyldes rusbruk. I andre studier

Arbeidsmiljø ogruskultur på jobben

fel_24-25_Layout 1 07.05.12 10.28 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

retten kan ikke brukes i ditttilfelle, i og med at du ikke eransatt i virksomheten. Etter min oppfatning er det

relativt åpenbart at arbeidsgiverikke kan gå inn på jobb-søkernes private facebook-profiler uten å bryte person-opplysningsloven. Private face-book-profiler vil naturligvisinneholde personopplysninger,og ofte sensitive personopplys-ninger. For at arbeidsgiver skal ha

tilgang til din facebook-profil imedhold av personopplysnings-loven, kan man forenklet si atdet fins tre ulike alternativer:• Det må følge av et lovpålagtkrav.

• Det må være nødvendig atarbeidsgiver får tilgang.

• Du som arbeidstaker gir dittlovlige samtykke.Verken alternativ en eller to

er aktuelle i ditt tilfelle. For atarbeidsgiver skal kunne gå inn

på en privat facebook-profil,kreves det et samtykke frajobbsøkeren. Etter personopp-lysningsloven er kravet tilsamtykke at det skal værefrivillig, utrykkelig og infor-mert. I en jobbsøkersituasjon erdu åpenbart i en utsattposisjon. Dersom duikke etter-kommerarbeidsgiversanmodning, vildu lett dis-kvalifisere

deg som aktuell kandidat tilstillingen. I en jobbsøker-situasjon er med andre ordfrivilligheten ikke særlig reell.Etter min mening kan det der-for i disse tilfeller ikke sies å foreligge et tilstrekkelig sam-tykke etter personopplysnings-loven. Hensynet til

jobbsøkernes – ogandres personvern– må i dissetilfellene vikefor arbeids-givers mereller mindrelegitime inter-esser av å sjekke

opplysninger påjobbsøkernes

private facebook-profiler.

Både facebook og Data-tilsynet tar avstand fra enslik praksis ogkarakteriserer det somuseriøst å be om tilgang

til ansattes eller jobbsøkeresfacebook-konto.

«I Norge er det helt ute-lukket at arbeidsgiver skalkunne kreve utlevert bruker-navn og passord til en Face-book-konto fra en ansatt elleren arbeidssøker, sier infor-masjonssjef Ove Skåra iDatatilsynet til digi.no. – Detfinnes ingen hjemmel for slikti det norske lovverket, sierSkåra.» Fra digi.no 26. mars iår.Min konklusjon er at arbeids-

giver verken bør eller kan krevetilgang til slike opplysningerfordi bruk av dem vil være istrid med personopplysnings-loven. Ellers er jeg enig meddem som anbefaler at man all-tid bør tenke seg godt om førman legger ut sensitive person-opplysninger på sosiale medier.Dette gjelder både åpne oglukkede fora.

Børge Benum, forbundsadvokat

finner man sammenheng mel-lom alkoholbruk og lengden avfravær. Forskning viser at 23prosent av alkoholforbruket erjobbrelatert (Nesvåg 2005). Detgir en pekepinn på at det erviktig å ta diskusjonen omalkoholkulturen på arbeids-plassen.Det vil dreie seg om virksom -

hetens iboende kultur; hvor går toleransegrensen, hvem hardefinisjonsmakten for uaksep -tabel atferd, hvem skal inklu -deres og støttes? Skal det værelike regler for alle? Er reglenegjennomsiktige og konse kven -sen for brudd forutsigbare? Haralkoholpolitikken legitimitet ihele virksomheten?Svarene på disse og en rekke

andre spørsmål bør utformes ide samarbeidsfora man har.

Gjennomslag for ny kulturavhenger av om det er bred for-ståelse for den. Jeg har ikke tropå en ny forbudspolitikk, mendet er saklig å lage en strengalkoholpolitikk, slik et av vårehelseforetak har gjort: Vedsykehusets arrangementerserveres det ikke alkohol,verken til maten eller til festen.Alkohol må den enkelte kjøpeselv, og regelen gjelder på allenivåer.Få Akan til å hjelpe dere i

gang med prosessen i virk-somheten. De er frie formoralisme, og har lang erfaringi å stille konstruktive spørsmål.Til neste julebordsesong bør nypolitikk være på plass.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal

Arbeidsliv

Innbo i låst garasjeSPØRSMÅL: Dekker innboforsikringen noe i en låstgarasje? Tenker spesielt på brann eller tyveri. Jeg harverktøy for ca. 30.000 kroner og motorredskaper foromtrent det samme.

TEA

SVAR: Innbo og løsøre på din folkeregistrerte bosteds-adresse er dekket av din kollektive hjemforsikring vedbrann og tyveri. Forsikringen gjelder både i boligen dinog i andre låste bygninger, som garasjen.Det er enkelte begrensninger i erstatningsbeløp, som

inntil 300.000 kroner for enkeltgjenstander og sam-linger. Her er du klart innenfor på alle måter, slik at ut-styr og motorredskaper som gressklipper og snøfreser,er forsikret.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Illustrasjon: colourbox.com

fel_24-25_Layout 1 07.05.12 10.28 Side 25


Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

Husforsikring med fordeler utenom det vanlige

Sopp- og råtedekning inkludert Lavere egenandel etter skade

fel_26_Layout 1 08.05.12 08.19 Side 26


Ungdomsmottaket i Bergen skal redusere risikoen for at ungdommer som dropperut av videregående skole blir gående uten tiltak eller aktiviteter. Mange får arbeids-praksis eller tilpasset skolegang. Side 32

Vellykket hjelpetiltak

� Ledere fårøkonomikompetanseRennesøy kommune samarbeidermed Fagforbundet og Høgskolen i Hedmark som et ledd i nettverks-arbeid om kompetanse og re-kruttering i prosjektet «Sammenom en bedre kommune». Side 28

� Vil hindre vold på jobbHistoriene om vold på jobb ermange. De fortelles av bussjåfører,helsepersonell, ansatte i skoler,Nav og barnevern. I Buskerud bledet en storm av påmeldinger tilkurs i konfliktløsning. Side 30

� Omstilling krever IKT-forståelseIKT-investeringer er omstillings -prosjekter, men ansvaret legges for ofte på teknologer, menerfokusforfatter Leif Skiftenes Flak.Forskeren etterlyser mer strategiskIKT-forståelse blant dagens ledere.Side 36

Kontor ogadministrasjon

«Fagforbundet vil ha arbeids -givere som investerer i de ansatte

og verdsetter både real- og formalkompetanse.» Side 38

Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Foto

: Ott

o vo

n M

ünch

ow

kon_27_Layout 1 04.05.12 15.32 Side 27


Rennesøy kommune satserpå studium i økonomiledelsefor lederne sine. – Dette er etpilotprosjekt sammen medHøgskolen i Hedmark ogFagforbundet, sier organisa-sjons- og personalsjef KarinDokken Austvik.

Studiet i offentlig økonomifor-valtning på Høgskolen iHedmark fanget interessen tilRennesøy kommune i Roga-land. Lederne i Rennesøy harallerede vært igjennom et om-fattende lederprogram om re-fleksjon i lederrollen, og er klarfor nye utfordringer. – Da Rennesøy og nabo -

kommunen Finnøy ble tatt oppi prosjektet «Sammen om enbedre kommune», ønsket vi ågå videre med lederutvikling.Begge kommunene har sammeutfordringer når det gjelder rekruttering og kompetanse-heving av ledere, sier DokkenAustvik.

Egne ressurserKommunen ønsker å knyttekompetansehevingen opp motpraktiske hverdagsutfordringerfor de 30 enhetslederne sine.Et delprosjekt er studiet i

økonomiledelse med krefter fraHøgskolen som tar den ordi -nære delen, mens Rennesøystår for den interne delen og

bruker kompetansen som fins i egen organisasjon.Dokken Austvik ser dette som

et verdifullt trepartssamarbeidmellom kommunen, Høgskoleni Hedmark og Fagforbundet.

Pilotprosjekt– Dette er et pilotprosjekt. Vi vilbygge videre på egne lederfora

og refleksjonsgruppene blantenhetslederne, nå med fokus på økonomiledelse, forteller organisasjons- og personalsjefKarin Dokken Austvik, til Fag-bladet.Omfang av studiet anslås til

fem studiepoeng, med frivilligeksamen. Fagforbundets Arnfinn Ihle

i styringsgruppa for økonomi -masteren ved Høgskolen i Hedmark er glad for detteopplegget. – Vi er svært interessert i å

følge utviklingen og se omdette kan bli en mulig modellfor andre kommuner, sier Ihle tilFagbladet.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Rennesøy satser på økonomiledelseSATSER PÅ LEDERE: Rennesøy kommune samarbeider med Høgskolen i Hedmark (bildet) og Fagfor-bundet om økonomiutdanning for ledere.

Ufrivillig deltidogså på kontor– Mange kontoransatte slitermed ufrivillig deltid, sierrådgiver Kari Granlund i Fag -forbundets Seksjon kontor ogadministrasjon.

Hun deltok nylig på et seminar iregi av forskningsstiftelsen Fafosom har utarbeidet rapporten«Hvordan kan kommunene tilbyflere heltidsstillinger?».

Ikke bare helsePå seminaret understrekte flerefagforbund viktigheten av helefaste stillinger for å kunne rekrut -tere og for at de ansatte skal haen lønn å leve av.Seksjon kontor og administra -

sjon (SKA) opplever at opp-merksomheten rettes mye mot

helseansattei turnus-arbeid. Ad-ministrativleder FredrikHellstrømpåpeker atufrivilligdeltid ogsåer merkbar i

de merkantile yrkesgruppene,blant dem skolesekretærer ogservicekontormedarbeidere.

Lange dager– Noen jobber i kombinasjon somskolesekretær og SFO-ansatt. Dakan arbeidsdagen starte halv åtteom morgenen og vare til halv femom ettermiddagen. Men samletstilling kommer likevel ikke opp imer enn 80–90 prosent. Detskyldes fritimer på dagtid, en tidsom oftest ikke kan brukes til noe,mener Hellstrøm.– Dette må tas opp som tema

på personalsamlinger slik at desom arbeider på personalfeltet,kan bli mer oppmerksom pådette, sier Fredrik Hellstrøm. MoS

Kontor og administrasjon

Kari Granlund

«Vi ønsket å gå videremed lederutdanning.»

KARIN DOKKEN AUSTVIK, organisasjons- og personalsjef

kon_28-29_Layout 1 04.05.12 15.34 Side 28


Styrker barnaspersonvernLoven som skal styrke barnspersonvern spesielt ved brukav internett, er trådt i kraft.Bedre beskyttelse av person-opplysninger og moderniseringav reglene om kameraover-våkning er blant endringene iden nye personopplysnings-loven. Endringene innebærerat Datatilsynet kan gripe innved grove krenkelser.– I en digital hverdag med

utstrakt bruk av internett ogsosiale medier, er detkrevende å ha kontroll oversine personopplysninger. Derfor er det viktig at vi har etlovverk som tar høyde for deutfordringene dette skaper forden enkeltes personvern, sierjustis- og beredskapsministerGrete Faremo på departemen-tets nettside. MoS

– Vi er strålende fornøyd medat det kommunale parkerings-kontoret likevel ikke skal leggesned, sier hovedtillitsvalgt ogleder i Fagforbundet Rana, SiwØsterdal.

I fjor sommer fikk den borgerligeopposisjonen, med støtte fra RV,vedtatt et benkeforslag om atparkeringskontoret med fem an-satte skulle legges ned og trafikk-overvåkningen skulle konkurranse -utsettes.Men da saken kom opp på nytt

i siste formannskapsmøte, satt allemusestille, uten å argumenteremot at det kommunaleparkeringskontoret likevel skulleopprettholdes. Dermed er sakenlagt død.

Jobbet iherdig– Vi har jobbet iherdig siden i fjorsommer for å vise hvilke kon-sekvenser det vil få å legge neddet kommunale parkeringskon-toret, sier Siw Østerdal til Fag-bladet.– Det lar det seg ikke gjøre å

legge ned kontoret sånn utenvidere og la private drive kom-munens parkeringsplasser. Det erfaktisk ikke lov.– Hvis vedtaket skulle følges

opp, måtte hele ordningen medkommunale parkeringsplasseroppheves, og deretter måtte kom-munen ha laget en anbudskon-kurranse. Alternativt kunnekommunen ha opprettet et heleidselskap eller kommunalt foretaksom administrerte og driftet den

offentlige parkeringen, sier hoved-tillitsvalgt Siw Østerdal i nord-landskommunen Rana.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

KOMMUNALT: Kommunens egneansatte i Rana skal fortsatt over-våke de offentlige parkerings -plassene.

For første gang har de ansatte iFagforbudet som har direktemedlemskontakt møttes ogdiskutert utfordringer i jobben.

Fagforbundet har kontorer i allefylker, og kommunikasjonen hartidvis vært preget av frustrasjon. – Det ville vi gjøre noe med, sier

leder av førstelinjetjenestenMarianne Solem. På programmet til servicemed-

arbeiderkonferansen sto blantannet samspill, den vanskeligesamtalen og stressmestring. – Ulike temadiskusjoner rundt

kafébord var spesielt vellykket, sierSolem. Her fikk deltakerne disku -tere forskjellige temaer i mindregrupper og reflektere over egenrolle i prosessen. Hva kan du lære av situasjoner

med stress? Det var et av temaenesom ble diskutert etter at to med-arbeidere fortalte om truende

opptreden fra besøkende. På for-bundskontoret i Sogn og Fjordanehar en slik hendelse ført til nyerutiner som sikrer at ingen skalsitte igjen alene med en personsom nekter å gå ved arbeidstidasslutt. Andre spørsmål var hvordan vi

skal møte et medlem som vilmelde seg ut og hvordan vi for-holder oss til hverandre somkolleger.Deltakerne vandret fra bord til

bord, med stadig nye kolleger åreflektere sammen med.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Oss i front

Fortsatt kommunalt parkeringskontor

SAMMENSVEISET: Faglig påfyll og samarbeid på tvers ble resultatet da en arbeidsgruppe samlet Fagforbundets ansatte i førstelinja. F.v. ClaesArctander-Aronsen, leder medlemsregisteret; Mariann Johansen, kom-petansesenteret i Oslo; Britt Jensen, Fagforbundet Nordland; MarianneSolem, leder førstelinjetjeneste; Mikkel Kleefeld, førstelinjetjenesten ogAnita Grauphaugen, medlemsregisteret.

kon_28-29_Layout 1 04.05.12 15.34 Side 29


40deltakere fra vidt forskjelligeyrker – fra skoler, Nav, barne -vern, ambulansesjåfører, kol -

lektivtransport og helsevesen – instrueres i voldens mekanismer i Folkets Hus iDrammen. Det er Seksjon samferdsel ogteknisk (SST) i Buskerud som har inviterttil kurs. Interessen er formidabel.− Kurset var fulltegnet i løpet av tre

dager. Innen påmeldingsfristen hadde 110medlemmer meldt sin interesse. Og det varbare i Søndre Buskerud, forteller Ove A.Solberg, styremedlem i SST og tillitsvalgt iNettbuss. Ventelista er stor nok til å fylleytterligere tre kurs.

Trenger kompetansePågangen fra medlemmene kommer ikkeuten grunn. Nesten daglig blir utrykningerfor å bistå en av disse yrkesgruppene regi -strert i politiets journaler. Nesten daglig kanen notis eller to leses i landets lokalaviser.Politibetjent Håvard Nordbø er kurs-

leder sammen med Rasmus Verlo fra Fag-akademiet. Nordbø bidrar med sin politi-erfaring, Verlo med sin bakgrunn somkarateinstruktør gjennom en halv manns-alder.

Håvard Nordbø har møtt deltakerne ellerderes kolleger flere ganger på jobb som politibetjent.− Jeg ser utfordringene de har på sine

arbeidsplasser, og kompetansen sommangler. Litt mer kunnskap, så kan mangevoldelige episoder unngås, mener han.

Ut av situasjonenHvordan stoppe en vanskelig situasjon,hvordan unngå at det blir verre, hvordanroe ned ustabile og sinte personer, og ikkeminst hvordan komme seg vekk, går somen rød tråd gjennom dagen.

Kampsportekspert Verlo med svart belteav 2. dan, beskriver blikk, kroppsposisjonerog bevegelser foran et angrep. − I kampsport pareres ikke et angrep når

det kommer, men før det kommer. Tek-nikken er overførbar til vold i hverdagen,forklarer Verlo.− Vi lærer ikke deltakerne å slåss. Å gå

inn i en kamp krever omfattende trening.Vi fokuserer på hvordan å unngå volden.Kommer situasjonen ut av kontroll, erførste bud å komme seg vekk. Det er bedreå være feigingen som løper enn den somhavner knivstukket på sykehus eller medutslåtte tenner, poengterer han.

– Snakk deg utFormiddagen går med til foredrag og be-visstgjøring om egen framferd i møte medmennesker, og om hvordan den ustabileoppfatter og handler.− Å havne i en fysisk konfrontasjon er

TAR GREPNår smeller det? Hvorfor smeller det? Hvordan unngå det?Behovet for kunnskap er enormt.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

LØS OG VEKK: Rasmus Verlo fra Fagakademiet demonstrerer

teknikker i å komme seg løs.

TA TOMMELEN: Enkle teknikker kan gi deg enmulighet til å komme løs og vekk frasituasjonen.

om volden

kon_30-31_Layout 1 04.05.12 15.39 Side 30


absolutt siste utvei, gjentar Verlo og Nord -bø gang på gang.De simulerer flere lett gjenkjennelige

situasjoner for ansatte i utsatte offentligevirksomheter. Hvordan trekker man segunna? Hvor er komfortsonen, når opp-fattes du som truende? Hvordan kankollegene bistå?

River seg løsDeltakerne vet like godt som kurslederne atnoen ganger feiler ethvert forsøk på å roened en sint person, så vel som forsøk på åkomme seg vekk. Der og da hjelper det liteom mulige feil i eget handlingsmønster kanpåpekes ved neste dags evaluering.− Tommelen

er håndenssvakeste punkt,forklarer Verlo,og demonstrererhvordan manriver seg løs avet grep. Deltakerne tester selv. De fleste bliroverrasket. Det er så godt som umulig åholde igjen noen som drar seg løs på riktigmåte.Deretter følger kvelertak i de fleste

varianter. Teknikken for å komme seg fri ersjelden innlysende. Den kan være enkel,men må likevel læres.

– Holder gjerne flere kurs− Vi hører ukentlig om voldelige episoderpå min arbeidsplass i Nettbuss, fortellerhovedtillitsvalgt ved busselskapet, Ove A.Solberg.− Nesten alltid dreier det seg om dårlig

kommunikasjon. At en episode oppstårhelt umotivert, er unn-taket. Vi trengerabsolutt kunnskap i å kommunisere medustabile mennesker.Når arbeidsgiver holderkurs, fokuseres det som

oftest på generell kundebehandling, og ikkepå truende situasjoner, påpeker han.Fagforbundet Buskerud har allerede fått

mange henvendelser om flere kurs.− Vi forsøker å holde antallet til 40

deltakere, og arrangerer gjerne flere kursom vi får finansiering. Behovet er stort, sierSolberg.

«Mange møter ofte vold påjobb. Mye kunne vært unngåttmed mer kompetanse.»

Politibetjent Håvard Nordbø

TRUENDE: Din oppførsel kan oppfattestruende. Hva skjer når flere samler seg rundtén person?

Råd fra Verloog Norbø• Snakk høflig og bestemt.

• Ikke gå for nær. Respek -ter komfortsonen.

• En som er sint, blirenda sintere om duprater helt opp i ansiktet på vedkom-mende.

• Fjern deg om situa -sjonen eskalerer. Defærreste løper etter.Hold øye med hender,

kroppsstilling og blikk.• Der blikket festes,kommer angrepet.Gjør alt for å unngå

fysisk konfrontasjon.• Dersom fysisk konfron -tasjon oppstår, riv degløs og kom deg vekk.(Teknikker i å rive segløs må læres).

kon_30-31_Layout 1 04.05.12 15.39 Side 31

En av tre elever i videregåendedropper på et eller annet tidspunktut av skolen. Ungdomsmottaket –som er det første Nav-prosjektet av

sitt slag i Norge – skal forsøke å møte utford-ringene med frafallet i videregående opp-læring og redusere risikoen for at ungdomblir gående uten tiltak eller aktiviteter.

Filosofien bak opplegget er kjapp inn-gripen og tett samarbeid med foreldre, skoleog næringsliv – det vil si de instanser somkan tenkes å ha betydning for de unges livs-situasjon og veivalg.

For mye teoriSiden starten i september i fjor har Ung-domsmottaket hatt kontakt med 80 ung-dommer. Ca. 50 av dem har gjennomførtarbeidspraksis, og de fleste har søkt påvideregående opplæring igjen neste år.

– Vi fokuserer på at utdanning er et godeog en nødvendighet. Det fins mange veier dekan velge, sier Reidun Steinsvik, prosjekt -leder for Ungdomsmottaket. Hun viser blantannet til at tre av ungdommene som de harinne i prosjektet nå, har valgt fireårsløpetmed lærekontrakt.

Ansvar for egne valgProsjektet er et gjensidig samarbeid mellomNav og Oppfølgings- og pedagogisk-psyko-logisk tjeneste (OT/PPT) i Hordaland fylkes-kommunen. Det er Navs bidrag inn i NyGiv-prosjektet. Prosjektet følger skoleåret og

har vært et viktig og nyttig bidrag i oppfølg-ing av målgruppen.

– Ungdommen har likevel ansvar selv foreget valg. Hver ungdom vi kan hjelpe ved åfinne alternativ skolegang eller en jobb dekan trives med, er veldig bra, sier hun medinnlevelse.

Åge Sagstad, prosjektmedarbeider i Ung-domsmottaket, skyter inn:

– Mange av disse ungdommene har myeuro i kroppen, og jeg forstår det godt når dehar vanskelig for å innordne seg den vanligevideregående skolen. Ungdommene spørhva de skal med all denne teorien.

Sammen med Sahan Shanmugaratnam ogReidun Steinsvik utgjør Sagstad staben somdriver Ungdomsmottaket.

– De som sitter og lager utdannings-planene, innser ikke at de er for teoretiskinnrettet for mange ungdommer, leggerShanmugaratnam til.

I arbeidspraksisUngdomsmottaket fungerer som et binde -ledd mellom skole og arbeidsliv. Bergens-modellen er unik i den forstand at den ikkeutelukkende tar sikte på å få elevene tilbaketil skolen så fort som mulig, men også prøverå finne andre løsninger, gjerne kombinasjonav jobb og skolegang.

Thea Akselberg Sætre (19 år) er en avmange ungdommer som ble veldig skoleleiog droppet ut av videregående skole. Men dahun fikk muligheter til å bli tatt inn i Ung-

domsmottaket, syns hun det virket som engod idé istedenfor å ligge hjemme og dra seg.

– Jeg har fått praksisplass på et sykehjem,og jeg angrer ikke, sier Thea, og legger til athun har lyst til å fortsette i helsesektoren.

– Jeg planlegger å ta opp igjen fag for åkomme meg inn på sykepleien. Nå har jegførst fått praksisplass med betaling fra Nav.Deretter trenger jeg en lærekontrakt.

Rask inngripenDet var tidligere ingen automatikk i at skole-verket varsler Nav når ungdommer hopperav skolen. Mange av dem havner derfor i enbakevje av tiltaksløshet og tomhet. Ny Giv


Ungdommer som dropper ut fra videregående skole iBergen, fanges opp av Ungdomsmottaket. Der får de hjelptil skaffe seg arbeidspraksis eller tilpasset skoletilbud.Tekst og foto: OTTO VON MÜNCHOW

MOTIVERES: Thea Akselberg Sætre(19) jobber med jobbsøknadersammen med de andre ungdom-mene på Ungdomsmottaket.

Fra drop-out til arbeidspraksis

kon_32-34_Layout 1 04.05.12 15.40 Side 32

og Ungdomsmottaket har nettopp somintensjon å endre på dette. Ideen bak Ung-domsmottaket er å ta tak i de skoletrøtte ele-vene før de begynner å flyte rundt på måfåog spiller dataspill halve natta.

Gjennom OT/PPT vil ungdommer somdropper ut, bli tilbudt et første møte medUngdomsmottaket. Der er både Ungdoms-mottaket, Oppfølgingstjenesten og helst ogsåforeldrene til stede. Ungdommene blir fortaltom muligheter, hva de kan forvente av Ung-domsmottaket/Nav og omvendt.

– Vi er veldig tydelig på at de må væremotivert. Er de ikke det, gir vi hellermuligheten til andre som vil kunne gjøre seg

nytte av et slikt tilbud, påpeker ReidunSteinsvik.

Ungdommene som blir tatt inn, må regis -trere seg som arbeidssøker hos Nav. Det erogså Nav som innvilger kursstønad til demsom møter på tiltaket. Ungdommene måsende inn meldekort hver 14. dag, og får utbetalt 200 kroner dagen. I tillegg får dedekket utgifter til å komme seg på jobb omde har lenger enn seks kilometer å reise.

Urealistisk syn på arbeidslivetEtter det første informasjonsmøtet må ung-dommene stille opp daglig på Ung-domsmottaket fra klokka 9 til 12. Uten


Ny GivNy Giv er en nasjonal dugnad som har sommål å få flere ungdommer til å fullføre ogbestå videregående opplæring. Det er ettreårig prosjekt som skal munne ut i etvarig samarbeid mellom stat, fylkeskom-muner og kommuner. Ny Giv ble lanserthøsten 2010 og pågår ut 2013.Det er igangsatt både nasjonale og lokaletiltak for å sikre at elevene når formell kom-petanse i videregående opplæring, entengjennom ordinær skolegang eller gjennomulike lærling- og praksisordninger. Ung-domsmottaket i Bergen er et slikt tiltak.<

kon_32-34_Layout 1 04.05.12 15.40 Side 33


frammøte blir det ingen betaling. På Ung-domsmottaket lager de cv-er, lærer å skrivesøknader, de lager powerpoint-presenta-sjoner og de trener på intervjusituasjonen.

– Disse ungdommene har liten eller ingenarbeidserfaring. Men det skal ikke mer tilenn at de er villige og presise, så er faktiskarbeidslivet villig til å stille opp for dem, sierÅge Sagstad.

Erfaringen hans er atmange ungdommer haret urealistisk syn på detå være i arbeid. De trordet er et kjekt sted åvære, og ser for seg høylønn. Ungdommen innser ikke at skolen eren lekeplass i forhold til arbeidslivet, be-merker Sagstad.

På Ungdomsmottaket har de mange pus-sige historier fra ungdommenes møte medarbeidslivet, som han som sluttet fordi hansyntes det tok for mye av tida hans. Eller hansom stilte med sæggebukse og t-skjorte ogsyntes det var for kaldt første dagen. Men

prosjektarbeiderne har også selv måttetrevurdere egne holdninger.

– Det er ikke mulig å forutsi hvem vi klarerå få ut i jobb eller tilbake på skolen igjen.Mange som vi trodde ikke ville klare det, fårdet til, mens andre vi trodde skulle væreenkle, sliter vi med, sier Reidun Steinsvik.

– Det er lett å bli lurt av førsteinntrykket.

En suksessUngdommene kan være opptil seks uker iUngdomsmottaket. Men erfaringen viser atde fleste blir maksimalt 14 dager før de harfått seg praksisplass eller en kombinasjon avskole og arbeid.

De tre prosjektarbeiderne i Ungdoms-mottaket har et stort nettverk som de be-nytter i arbeidet med å skaffe arbeidspraksis

eller alternativ skolegang til ungdommene.De mest vanlige arbeidsplassene som tar innungdommene, er dagligvarebransjen, bygg oganlegg, barnehager, klesbutikker og frisører.

Ungdomsmottaket har ideelt kapasitet tilå ta inn ti ungdommer om gangen, men be-hovet er større. Det er et billig tiltak å drive,som i realiteten bare har utgifter til lønn tilprosjektmedarbeiderne, pc-utstyr og lokal -leie.

– Vi har erfart at dette er en godt tiltak somtreffer målgruppa vår. Vi har bygget opp enfagenhet med nettverk og kompetanse. Deter et viktig virkemiddel i oppfølgingen av en sårbar gruppe, konkluderer Reidun Steinsvik.

Vi fokuserer på at utdanning eret gode og en nødvendighet.

REIDUN STEINSVIK, PROSJEKTLEDER

VELLYKKET: Ungdomsmottaket er et Nav- prosjekt som prosjekt leder Reidun Steinsvik(f.v.), Åge Sagstad og Sahan Shanmu garatnamhåper vil bli forlenget etter at det utløper iapril.

kon_32-34_Layout 1 04.05.12 15.40 Side 34

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjen -sidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon ommellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiskestandarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til forat de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er godog motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer medinn spill til hvordan vi kan motvirke sykehus infek -sjoner og hindre utbrudd av antibio tika resistentemikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanren hold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dranytte av renholds kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenkepå. Hva har den andre bruk for? Hva kan jegbidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordringtil alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hvabarn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitalisertetjenester. Inter aktive skjema, inter nettsøknader, digitali-serte sykehus og kommune styremøter direktesendt tilegen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill tilansatte som arbeider med utviklingshemmede. De haren nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrerkommunene til å stille seg dristige mål for å redusereutslippene av klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal tilfor å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene.Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringerfra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid.Deltid er mest brukt i helse- og omsorgs sektoren, men erogså omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONAL LEDELSE legger vekt på atmedarbeideren er den viktigste ressursen for å få utførtkommunens oppgaver. Du får tips om hvordanvirksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETS-KOMMUNERTrepartssamarbeid eret egnet verktøy forbest mulig kommunaletjenester. Her får dugode tips til hvordanman lykkes.

Nr 15 KVALITETS -KOM MUNER i opp -datert versjon.Kvalitetskommune -pro grammet kan vise tilmange gode resultater siden

starten i 2006. Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltakkommunene og de ansatte kan gå i gang med, som etledd i den internasjonale klimadugnaden. Nyttige tips iarbeidet med energi- og klimaplaner.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan dulese om digitalisering og superbrukere, omutviklingsmulig heter for kontoransatte, om kaffekoking,skjult kunnskap og møte plasser for sekretærer.

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspire-rende eksempler, gode etter utdanninger og tanker ommorgen dagens eldreomsorg gir faglig påfyll til morgen -dagens pleie personell.

Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftigdebatt om hvordan grunnskolen skal se ut. Og ganskesikkert vil skolen endre seg. En sannsynlig utviklingavtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag.

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber itilsynelatende trygge yrker uten å være klar over farenefra helsefarlige stoffer. Disse kan gi plager og sykdom-mer, og sette deg ut av yrkeslivet.

Nr 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene er i rask utvikling, noe basebarnehager og gigantbarne -hager vitner om.

Nr 22 MANGFOLD I BARNEVERNET Antallbekymringsmeldinger til barnevernet ble fordoblet,mens bemanningen økte med 27 prosent siste tiåret.Det får konsekvenser vi ikke ønsker.

Nr 23 ORDEN I ARKIVET Hva er en arkivar oghvordan jobber arkivaren? Hva slags systemer ogarbeidsmetoder fungerer best?

Nr 24 INKLUDERENDE VELFERD Hvordan kangode offentlige velferdstilbud legges til rette for etstadig mer multikulturelt samfunn?

Nr 25 GODT MILJARBEID er essensielt for mangebrukergrupper som trenger hjelp og omsorg. Dettetemaheftet viser eksempler på godt miljøarbeid og gårinn i debatten om hvordan miljøarbeidet skal organi -seres.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

BESTILL

Fagbladets temah

efter

i nettbutikken på

www.fagforbundet

.no

Heftene er GRATIS.

YRKESFAGLIGE TEMAHEFTER

�� kon_35_Layout 1 04.05.12 12.12 Side 35


Fokus

Fulldigitalisering avoffentlig sektor

Regjeringen, ved statsminister Jens Stoltenberg og fornyingsministerRigmor Åserud, lanserte for kort tid siden en plan for å full-digitalisere norsk offentlig forvaltning. Reaksjonene har, med enkelteunntak, vært positive.

Hensikten med dette innlegget erikke å kritisere den nye planen. La meg benytte anledningen til å

peke på to momenter som vil væreviktige for å oppnå målene – be-hovet for økt strategisk IKT-for-ståelse i sektoren, og erkjennelsenav at fulldigitalisering av forvalt-ningen er en ledelsesoppgave somikke bør overlates til teknologer.Det finnes selvsagt flere enn to,men disse anser jeg som særligviktige.

Med fare for å slå inn en åpendør: IKT-investeringer er omstil-lingsprosjekter. La oss slå det fastførst som sist. Vi anskaffer ikke teknologi for teknologiens skyld; vianskaffer den for å nå strategiskemål. Vi når sjelden de strategiskemålene ved å plugge strøm i ny -innkjøpt utstyr. Vi når langt ofteremålene når vi lar teknologien endre måten vi arbeider og orga -niserer oss på. Skatteetaten er et opplagt ek-

sempel på hvordan en traust etathar endret seg radikalt ved å brukeny teknologi til å automatisere inn-henting av data til og utarbeidelseav selvangivelsen. Dette har ført tilenorm forenkling for lønnstakerne,og betydelige gevinster for Skatte -etaten. Gevinstene er resultater av

omstilling hvor IKT har vært ennøkkelkomponent.

Det er stort potensial for åfornye offentlig sektor. Det er viktigå erkjenne at en omstilling i det 21. århundre fordrer strategisk IKT-forståelse. Etter min meningbør en slik fornying gjøres med ut-gangspunkt i offentlig sektors verdi-drivere (eller overordnede strate-giske mål, om man vil). I kortetrekk kan vi si at disse er internnytte (kostnadseffektivitet i forvalt-ningen), ekstern nytte (bedre tje-nester og forenkling for næringslivog innbyggere) og demokrati (retts-

sikkerhet, personvern, likebehand-ling og deltakelse). Verdidriverne eri prinsippet likeverdige. Vektingenkan sies å være politikk. Teknologikan utvilsomt bidra til forbedringerinnenfor alle tre områdene. Like utvilsomt kan ubetenksom

anvendelse av teknologi føre tilnegative konsekvenser på alle treområder. Derfor mener jeg strate -

gisk IKT-forståelse er helt nød -vendig for å få til en fornying sombidrar til strategisk måloppnåelse.Med strategisk IKT-forståelse meneskompetanse om hvordan IKT kanføre til verdi, kombinert med evnetil å se hvor dan IKT spesifikt kanbenyttes i egen virksomhet for å nåstrategiske mål.

Mange års internasjonal forskningviser at det kan være vanskelig åmåle nytteeffektene av isolerte IKT-investeringer, siden disse gjerne måkombineres med andre tiltak for åoppnå ønsket effekt. Eksemplet fraSkatteetaten innebærer en rekke

tiltak over lengre tid som i sum gir store positive effekter, selv omenkelte av IKT-investeringene isolert sett kan ses på som renekostnadsdrivere. Strategisk IKT-forståelse handler

derfor også om å kunne sette mål,definere nødvendige tiltak (bådeteknologiske, organisatoriske ogandre) og følge opp slik at målene

«Det er viktig å erkjenne at en omstilling i det 21. århundre fordrer strategisk IKT-forståelse.»

Leif Skiftenes FlakFørsteamanuensis vedinstitutt for informa -sjonssystemer ved Uni-versitetet i Agder. Hansforskning er i hovedsakrettet mot e-forvaltning,med spissing motgevinstrealisering og e-deltakelse.

kon_36-37_Layout 1 04.05.12 15.41 Side 36


nås. Ulike tiltak kan gjerne skillesut i egne prosjekter, og alle tiltaktrenger ikke gi gevinster så lenge tiltakene samlet sett gir gevinster.Denne tilnærmingen (portefølje-styring) kan gjøre det enklere å rettferdiggjøre investeringer i for eksempel nødvendig infrastruktur.

Strategisk måloppnåelse er udis-kutabelt en ledelsesoppgave, menansvaret for IKT-investeringerlegges (for) ofte på teknologer.Dette er i hvert fall tilfelle dersomdet er enighet om at IKT-inve -steringer egentlig er omstillings-prosjekter som skal påvirkestrategisk måloppnåelse. Det burde dermed være logisk at

dagens ledere har strategisk IKT- forståelse, eller at de i det minste inkluderer slik kompetanse i sinnærmeste krets. Slik er det imidler -tid ikke alltid i praksis. Enkelteledere har slik kompetanse, langtflere har det ikke. Manglende kom-petanse bør kompenseres. Dettekan oppnås på flere måter, for eksempel ved utdanning, kurs,tettere samarbeid med IKT-ansvarligeller i enkelte tilfeller ved at denkjøpes.

Med ledelse menes både politiskog administrativ ledelse. Disse harulike roller i fornyingen av offentligsektor, men begge trenger strategiskIKT-forståelse for å kunne legge til

rette for måloppnåelse. Politikeretrenger kompetanse for å lage goderammevilkår. Administrasjonentrenger kompetanse til å anskaffeteknologi som understøtterstrategiske mål og kompetanseinnenfor endringsledelse for å losevirksomhetene gjennom omstil-lingen på en inspirerende og ryddigmåte. For å øke sjansene for å lykkes

med IKT-investeringene, må led-elsen ta tydelig ansvar for bådegjennomføring og resultater. Stats-ministeren har endelig forståttdette, og måten han fronter regje-ringens nye digitaliseringsplan på,er et eksempel til etterfølgelse.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kon_36-37_Layout 1 04.05.12 15.41 Side 37


I april lanserte vi et nytt samfunnsøkonomisk tidsskrift: Fagbladet samfunn & økonomi.Det er jeg stolt over. Jeg er glad for at forbundets nye tidsskrift

nå er en realitet. Bladet er et konkret bevis på at vi mener alvornår vi snakker om yrkesfaglig kompetanseheving.Fagforbundet har tatt initiativ til flere utdanninger, og blant

annet finansiert en masterutdanning i of-fentlig økonomi og ledelse. Samarbeidetmed akademia er viktig for å rette fokusmot offentlig sektor og fellesskapets inter-esser. Fagbladet samfunn & økonomi er enutstrakt arm, ikke bare inn i miljøet påRena, men i akademiske miljøer påalle høgskoler.Formålet med bladet er å formidle

kunnskap gjennom vitenskapeligeartikler og fremme debatt og kom-munikasjon mellom forskere ogyrkesaktive. Vi trenger et slikt blad i krysnings-

punktet mellom forskning ogarbeidsliv. Alt henger sammen, og

ingen kunnskap har mye for seg omden ikke kan omdannes til praktiskeresultater.Det er viktig å flytte dagsorden bort

fra markedstilpasning av offentlig sektor.Forbundet vil ha markedskritisk tenkingog sunt bondevett, som Jan Davidsen saunder lanseringen. Fagforbundet har over 326.000

medlemmer. Blant våre medlemmer erdet et enormt spenn i utdanningen ogi ønsket om større innsikt og kom-petanse. Medlemmene våre er i fellesskapets tjeneste, ogarbeider for et moderne velferdssamfunn som skal være bære-kraftig både kvalitetsmessig og økonomisk. I hovedsak er våremedlemmer ansatt i kommunene, fylkeskommunene og i staten,men også i andre virksomheter som arbeider med velferds -tjenester. Skal «den norske modellen» forbli bærekraftig, er viavhengig av at offentlig virksomhet tar i bruk de beste og mesteffektive løsningene, og at alle ansatte får utnytte og utviklekompetansen sin og engasjementet sitt.Fagforbundet vil ha arbeidsgivere som investerer i de ansatte

og verdsetter både real- og formalkompetanse.

Satser på kunnskap

Fagforbundet vil ha arbeids-givere som investerer i de

ansatte og verdsetter både real- og formalkompetanse.

En ny nettbasert fagskoleut-danning for helsesekretærerstarter til høsten. Fagfor-bundets faggruppe forsekretærer har bidratt til ut-viklingen av studiet, som skal gitilbud om videreutvikling somhelsesekretær.

Faggruppa opplyser at stu-diet i prinsippet er godkjent avNokut, som har ansvar for ågodkjenne all fagskoleutdann-ing i Norge. Dermed kaneAcademy starte arbeidet medå utvikle den endelige fag-planen, og markedsføre

tilbudet som kun baserer segpå nettundervisning.

– Studiet vil derfor krevemindre fri fra jobben, det blirlavere kostnader, men noe merkrevende å holde disiplinen forden enkelte, spår administrativleder Fredrik Hellstrøm i Fagfor-bundets Seksjon kontor og administrasjon. Han mener studiet har framtida for seg.

– Det er en framtidsrettetmåte å drive studier på, og etopplegg som likebehandleralle, uansett bosted.

MoS

Fagskole for helsesekretærer

Etter to dager på stand er TrineHaugen og resten av styret ifagforeningen ved SykehusetNamsos sulten på mer.

– Det er artig å stå på standog treffe folk. Vi får snakketmed mange av dem vi ellersikke treffer, sier Haugen.

– Det er en fin måte åmarkere seg på, mener hun.Haugen sier mange ansatteviser interesse for Fagforbundetnår de er ute og deler utsjokolade og andre småting.Og hele 172 av dem som varinnom standen, deltok i quiz-konkurransen.

Det var i forbindelse medkurs i regi av Koordinerings-

gruppa for verving ogmedlemsoppfølging i sykehus-området at styret i Namsos av-sluttet begge kursbolkene, en inovember og en i april, medstand.

Koordineringsgruppa bleopprettet i Fagforbundetsentralt høsten 2010. De har någjennomført kurset Organisa-sjonsmodell, samhandling ogplanlegging på sju av landetssykehus. Karianne Sten Karlsrudog Sissel M. Skoghaug, beggefra Seksjon helse og sosial, ogBritt Silseth fra Seksjon kontorog administrasjon, har værtmed på de fleste besøkene.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Synlig på sykehuset

Seksjonsleder

GERD EVA VOLDEN

LANDET RUNDT: Karianne Sten Karlsrud (t.v.) har vært med på å arrangere kurs på sykehus over hele landet. I Namsos stod hun påstand sammen med Kim Romstad Olsen som her snakker medJanne Jacobsen.

Foto

: Sis

sel M

. Sko

ghau

g

kon_38_Layout 1 04.05.12 15.42 Side 38

Annonse

LO vokser. Det skyldes selvfølgelig at vi tar vare på våre medlemmers rettigheter, og at vi kan vise til resultater år etter år. Da jeg tok over ansvaret for LOfavør i LOs ledelse i 2011, forsto jeg hvor viktig LOfavør vil bli for oss i årene fremover. LOfavør er forbundenes konsept, og et viktig tilbud til nåværende og potensielle medlemmer.

Poenget med LOfavør er å gi medlemmene våre trygghet også privat. Det hagler med gode tilbud, lojalitetsprogrammer og smarte rådgivere på de fleste områdene som påvirker privatøkonomien vår. Markedet er mer komplisert enn noen gang. Alle disse tilbudene er ikke like gode, og det er neimen ikke lett å finne ut hva som faktisk er bra, og hva en burde si nei til. Det tar tid å finne ut av hvilken forsikring du bør kjøpe, hva slags banktjenester du trenger, og hvor du får best rente på sparepengene dine.

LOfavør gjør den jobben for deg. Bruker du fordeler fra LOfavør, skal du vite at tjenesten du har, er blant de aller beste det er mulig å få her i landet. Du kan senke skuldrene, føle deg trygg og bruke tiden på andre ting enn å lese forsikringstilbud og renteoversikter. I LOfavør kan du være trygg på at du velger en god løsning, til god og riktig pris, og at en seriøs leverandør står bak. Vi stiller også krav om at våre leverandører respekterer etiske retningslinjer og miljø.

Samtidig kan vi ikke skifte leverandør hver gang det dukker opp et lokketilbud, så av og til vil du kunne finne enda bedre tilbud her og

der hvis du leter. Vårt mål er trygghet over tid for medlemmene, og da trenger vi langsiktige samarbeidspartnere. Pris må dessuten sees i sammenheng med kvaliteten; i mange av LOfavørs fordeler har vi forhandlet inn flere ytelser enn det som er inkludert i standard-produktene i markedet.

Totaltilbudet LOfavør gir LOs medlemmer, er ganske enestående. Årsaken er selvfølgelig

ForhandlingsstyrkeVi er 880.769 mennesker som er organisert i LO. Sammen med våre familier utgjør vi nesten halvparten av befolkningen.

Det er klart vi skal bruke denne forhandlingsstyrken til å gi våre medlemmer trygghet også privat, skriver Gerd Kristiansen, nestleder i LO.

LOs nestleder Gerd Kristiansen overtok ansvaret for LOfavør i 2011. Siden har hun engasjert seg sterkt i arbeidet for å gi LOs medlemmer trygghet privat gjennom best mulig avtaler. Foto: Trond Isaksen

at vi nå er 880. 769 mennesker som er organisert i LO. Sammen med våre familier utgjør vi nesten halvparten av befolkningen. Det er klart vi skal bruke denne forhandlings-styrken til å gi våre medlemmer trygghet, også privat. Derfor strekker våre samarbeids-partnere seg ekstra langt for å gi oss de aller beste vilkårene år etter år.

Et eksempel er advokatforsikringen fra HELP. Alle LOs medlemmer har fått tilbud om denne, og flere forbund har inkludert forsikringen som del av medlemskapet. På to år har 100.000 LO-medlemmer fått advokat-forsikring. På neste side kan du lese historien om jordmor Eva-Britt Jonsson Wolffbrandt. Hennes mann hadde kjøpt advokatforsikring gjennom sitt medlemskap i Fellesforbundet. Da han i fjor døde altfor ung, fikk hun hjelp til å håndtere alle de praktiske tingene som er ekstra krevende når en er i sjokk og sorg.

Et annet eksempel er vår nye barne- og ungdomsforsikring, som du kan lese mer om i denne utgaven av informasjon fra LOfavør. Forsikringen er basert på SpareBank 1s barne- og ungdoms forsikring, som er kåret til best i test. Vår versjon av forsikringen har enda bedre vilkår, og er dermed Norges beste.

Jeg håper du finner mye nyttig informasjon på de følgende sidene, og at du vil sende oss dine kommentarer via www.lofavor.no

Gerd Kristiansen

1

INFORMASJON FRA

kon_39-42_Layout 1 07.05.12 08.39 Side 39

– Advokatforsikringen ga meg tid til å bearbeide sorgen

§

– Min mann Thomas var snekker og fra Danmark. Han var alltid opptatt av å være fagorganisert, og oppfordret stadig sine kollegaer om også å melde seg inn. Da vi kjøpte et gammelt hus, tenkte vi at det var lurt å kjøpe advokatforsikringen vi hadde fått tilbud om, i tilfelle vi skulle få problemer med oppussingen av huset, forteller Eva-Britt.

Eva-Britts mann fikk en kreftdiagnose i begynnelsen av 2010. I mai 2011 kom den tunge beskjeden om at han ikke ville over-leve sykdommen. Eva-Britt og Thomas har sammen en datter, som nå er seks år. Fra før har hun tre barn på 16, 20 og 21 år.

– Vi tenkte at dette går bra likevel, vi ville ikke gi opp håpet. Jeg tenkte ikke på alt som ville skje etterpå. Først over sommeren snakket vi om at det kunne være lurt å lage et testament, og da ringte jeg HELP. De forsto situasjonen, og foreslo å droppe testament og at de heller kunne hjelpe oss med skiftet i ettertid. Dermed kunne jeg konsentrere meg om å støtte min mann den siste tiden, forteller hun.

– Når man er i sjokk og sorg, er man ukon-sentrert og ufokusert. Man blir sint, fortvilet og lei seg. Jeg brukte masse krefter og energi i den perioden, sier Eva-Britt.

Kort tid etter mannens altfor tidlige død tok hun igjen kontakt med HELP Forsikring. – Saksbehandleren var både profesjonell og svært forståelsesfull. Han sendte meg en

Da jordmor Eva-Britt Jonsson Wolffbrandt og hennes mann Thomas tegnet advokatforsikring i 2010, var det fordi de nettopp hadde kjøpt et gammelt hus. Men det var da Thomas døde av kreft 8. august 2011, at Eva-Britt virkelig fikk nytte av forsikringen hennes

mann hadde tegnet i HELP Forsikring gjennom sitt medlemskap i Fellesforbundet.

Eva-Britt og Thomas med datteren, fotografert i mars 2011. (Foto: privat)

lang smørbrødliste med alt jeg måtte huske på. Det var en stor hjelp å få en slik enkel liste med oppgaver. Mange av tingene hadde jeg aldri tenkt på, for eksempel at det ville være lurt å gjennomføre skifte og ikke sitte i uskiftet bo, forklarer hun.

Saksbehandleren var åpen om de tingene han var usikker på, sjekket det ut og kom raskt tilbake. Det ga meg tillit til ham.

– Jeg fikk en følelse av at han gjorde mer enn han trengte å gjøre, sier Eva-Britt om saksbehandleren. HELP var flinke til å få meg i gang. De tilbød seg å ordne ting hvis jeg ikke kunne det selv, men med deres hjelp greide jeg å håndtere det meste, sier den unge jordmoren.

Advokatforsikring gir rett til advokathjelp innenfor de viktigste rettsområdene man støter på som privatperson, som familie rett* (hjelp i forbindelse med samlivsbrudd, spørsmål om samvær og fast bosted for barn, med mer), arverett, fast eiendoms rettsforhold** (typisk nabokonflikter), forbruker kjøp, herunder håndverkertjenester, id-tyveri, med mer.

Forsikringen gir rett til rådgivning fra advokat og juridisk bistand ved tvister og rettssaker, inkludert advokatkostnader inntil to millioner kroner per forsikrings tilfelle. Forsikringen dekker også motpartens omkostninger dersom man taper saken.

Gjennom LOfavør får du advokatforsikring for kr 110,- per måned for hele husstanden. Kollektiv-medlemmer gjennom ulike LO-forbund har rabatterte forsikringspremier etter nærmere avtale.

Ca. 100 000 LO-medlemmer har tegnet advokat-forsikring for seg og sin husstand. Dermed er 5 % av Norges befolkning dekket av advokat-forsikringen. Advokathjelpen leveres av HELP Forsikrings advokater.

*6 måneders karantenetid fra avtale inngåelse i familierettslige saker (ingen karantenetid ved kollektive avtaler der hele forbund eller grupper av forbund tegner samlet)**Advokatforsikring dekker ikke kjøp og salg av fast eiendom fordi det finnes egne, innarbeidede forsikringsordninger for dette, henholdsvis bolig-kjøperforsikring for kjøper og eierskifteforsikring for selger av fast eiendom.

2

ADVOKATFORSIKRING GJENNOM LOFAVØR

Barn og ungdom

s

kon_39-42_Layout 1 07.05.12 08.39 Side 40

o

–

dekker også

Annonse

Foto: Bjarne Nygård

Husk å hoppe forsiktigmontering. Sørg for at stropper, fester og kantpute er forsvarlig montert.

4. Ha god plass over og rundt trampolinen og sørg for å plassere den på et plant underlag, helst med noe støtdempende effekt.

5. Fest trampolinen til underlaget hvis det er fare for at vinden kan ta tak i den.

6. Voksne bør vurdere ferdighet og følge med når barn hopper.

7. Defi ner klare regler for antall barn samtidig på trampolinen. Det ideelle er kun én. Vær oppmerksom på at faren for skader øker med økende antall personer på trampolinen samtidig og særlig ved ulik vekt mellom deltagerne.

8. For å forhindre at barn bruker trampolinen når voksne ikke er til stede, bør den dekkes til med en presenning når den ikke er i bruk.

9. Husk ettersyn og vedlikehold av trampo-linen. Sjekk fjærer, kantpute etc. før bruk.

10. Unngå å hoppe på trampolinen når den er våt.

11. Vær oppmerksom på at salto på trampoline kan medføre en stor risiko for alvorlige nakkeskader.

12. Bruk av sikkerhetsnett må vurderes av den enkelte ut fra alder på barna, plassering av trampolinen og motoriske ferdigheter.

Vårsesongen er her. På lekeplasser, fotball-baner og gressplener får barna boltre seg og utfordre grenser. I vår- og sommermånedene utplasseres det et stort antall trampoliner i norske hager. Trampolinene gir glede til våre barn i form av fysisk aktivitet og bidrar til å utvikle gode motoriske ferdigheter. Uheldigvis skjer det, blant hopp og sprell mellom egne og naboers barn, mange ulykker hvert år.

I løpet av de neste månedene regner man med at opp mot 5.000 personer vil skade seg så hardt på trampoline at de må til legevakten. Mange av skadene som skjer i sammenheng med trampoline ulykker, er heldigvis mindre alvorlige, men det fore-kommer også kompliserte brudd og alvorlige nakkeskader.

For å redusere faren for alvorlige skader bør du følge disse 12 trampolinetipsene utgitt av Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap (DSB):

Sikkerhetstips for montering og bruk av trampoliner1. Les bruksanvisningen før montering og

monter i henhold til denne. 2. Kontakt forhandleren hvis du er i tvil om

hvordan bruksanvisningen skal forstås. 3. Sjekk og test trampolinen etter

Norges beste barne- og ungdomsforsikringLOfavørs nye barne- og ungdomsforsikring er kåret til Norges beste. Det er forsikrings-selskapet NEMI som gjennomførte testen, og de kåret vår samarbeidspartner SpareBank 1s barne- og ungdomsforsikring til best i test. LOfavørs forsikring er basert på SpareBank 1s forsikring, men har enda bedre vilkår. Dermed er den Norges beste. Les mer om forsikringen på www.lofavor.no

VEILEDNINGSTELEFON

Hvis det utenkelige rammer, er det viktig å få informasjon om muligheter om offentlige ytelser ved barns sykdom eller ulykke. Derfor har vi opprettet veilednings telefonen for deg som har LOfavør Barne- og ungdoms-forsikring. Her får du svar på spørsmål om økonomiske rettigheter ved ditt barns sykdom eller ulykke. Veilednings-telefonen er oppe mellom kl.08.00–15.00 på hverdager.

Barne- og ungdoms-forsikringen gir deg og barnet ditt trygghet. Her er noen av dekningene: sikrer barnet ditt en engangsutbetaling ved sykdom og ulykke

gir deg dagpenger ved barnets sykehusopphold gir deg erstatning for behandlings utgifter ved ulykke

gir deg støtte til tilpasning av bolig og tekniske hjelpemidler

Veiledningstelefon

Under halvparten av norske barn er forsikretVi er fl inke til å forsikre gjenstander av økonomisk verdi som hjem, bil og hytte. Fordi Norge har helse- og sosialordninger som er blant verdens beste, er det lett å glemme at ikke alt blir ordnet for oss. Barn og ungdom som skader seg slik at de blir mer enn 50 prosent arbeidsuføre, vil måtte leve som minstepensjonister fordi de ikke har tjent opp pensjonspoeng.

Under halvparten av norske barn har egen forsikring, selv om andelen øker. Siden 2005 har antall barn og unge som er forsikret gjennom egne barne- og ungdomsforsikringer, doblet seg. Ifølge ferske tall fra FNO var det ved utgangen av 2011 over 518.000 barn og unge som var dekket av slike forsikringer, mot 262.000 i 2005. I dag har cirka 45 prosent av Norges 1,1 millioner barn egen barneforsik-ring. I Sverige er tallet på over 70 prosent.

3

Send kodeord<barn> til 2440 for å få vite mer

kon_39-42_Layout 1 07.05.12 08.39 Side 41

Annonse

Hver fjerde vestlending har brukt advokat de siste tre årene. I Oslo og Akershus er det kun hver femte som har tatt kontakt med en advokat for å få juridisk hjelp. Opinion gjennomførte tidligere i år en landsomfattende undersøkelse på vegne av LOfavør og HELP Forsikring. Opinion intervjuet 1.000 personer over hele landet for å kartlegge nordmenns bruk av advokat.

Undersøkelsen ga mange spennende resultater og ble gjort i forbindelse med årets kampanje for LOfavørs tilbud om advokatforsikring.

Omkring hver femte nordmann har brukt advokat de siste tre årene, noe som er stabilt sammenlignet med 2009. Oslo og Akershus

ligger dermed på landsgjennomsnittet. De som bruker advokat, bruker imidlertid advokaten mer: Økningen i antall saker er på 48 %. Økningen har spesielt skjedd innenfor reklamasjon etter service (+133 %), hjelp til kontrakter av ulike slag (+105 %), kjøp av håndverker tjenester (+75 %) og dødsfall i nær familie (+61 %). Undersøkelsen avdekket også at det er folk fra Oslo og Akershus som frykter arveoppgjør mest. 15 % av befolkningen i Oslo og Akershus regner med et ganske høyt eller svært høyt konfliktnivå i forbindelse med arve-oppgjør. Kun 6 % av sørlendingene frykter det samme. Blant vestlendingene er det 12 % som frykter konflikt. Det kan skyldes at vestlendingene oftest bruker advokat, for med god juridisk hjelp vil konflikt nivået i mange typer saker ofte reduseres.

Vestlendinger bruker advokat oftest

Ring Medlemstelefonen 815 32 600 – tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum0106 Oslo

http://www.lofavor.no/

@ [email protected]

facebook.com/lofavor.no

Telefaks 21 02 89 50

LOfavørs strømavtale leveres av NorgesEnergi. I en servicemåling gjort av TNS Gallup og kundeservice-spesialistene Dolphin ble NorgesEnergi kåret til bransjevinner innenfor strøm når det gjelder kundeservice.

Servicemålingen er den største i sitt slag i Norge, og resultatet baserer seg på svar fra hele 38.000 respondenter i løpet av 2011. Undersøkelsen har stilt spørsmål om tilfredshet ved henvendelses-mønster, kvalitetsområder og total tilfredshet. Strømleverandørene i undersøkelsen utgjør de 11 største strømleverandørene i Norge (for mer informasjon, se ksindeks.no).

LOfavørs avtale med NorgesEnergi sikrer våre medlemmer en kraftpris som på årlig basis alltid vil være én av de 5 rimeligste målt opp mot en representativ referanse liste av strømleverandører som dekker 4 av 5 av landets husstander. Til øvrige kunder tilbyr NorgesEnergi en garanti om å være blant de 10 rimeligste leverandørene.

LOfavør-partner kåret til best på kundeservice

3 På gata

Hva forbinder du med LOfavør?

LARS LÆRUM– LO er jo en arbeider-bevegelse, så LOfavør er prosent ordninger for de som er medlem av en LO-forening.

METTE KIRSTINE AASTAD– Fordelsordningen til LO. Her får du en fordelspakke som kan hjelpe deg i kinkige situasjoner.

ASTRID DYSON– Jeg tror LOfavør har noe med info om hva som gagner deg, men jeg er ikke helt sikker. Kanskje det har noe med bonus og rabatter å gjøre?

4

Foto: Thomas Skjaeveland

kon_39-42_Layout 1 07.05.12 08.39 Side 42

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.noTlf: 38 26 45 52

WALKMAXX fi tnessko aktiverer (+ 30%) muskulaturen i legger, lår, rumpe.

Sjekk våre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat,romaskin, gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud!

Tren mens du går!

FITNESSKO

Kun

599,-Veil.: 999,-

Veil.: 599,-Kun

399,-sett av 3

hud + svart + hvit = 1 sett

Komfort-BH, en drøm å gå og trene med!

BH W lkM 230 280 i dd 1 16.03.12 18.51

fel_43_Layout 1 08.05.12 08.25 Side 43


FotoreportasjenFoto: PER FLAKSTAD og SCANPIX Tekst: TITTI BRUN

30 ungdomstillitsvalgte i Fagforbundet stilte som vakter på «Barn av regnbuen» i Oslo.40.000 mennesker sang på Youngstorget, 25.000 gikk videre i rosetoget til Oslo tinghus.

– Det er vi som vinnerOver hele landet sang folk sammen om en felles jord. Fagforbundet stilte med vakter under markeringen i Oslo.

– Folk brukte oss som levende feste for rosene. Det var sterkt,sier Hilde Lende Aune, ungdomstillitsvalgt fra Vest-Agder.

Foto

: Sca

npix

Foto

: Sca

npix

fel_44-49_Layout 1 09.05.12 13.14 Side 44


– Er dere klare, spurte Lillebjørn Nilsen.– Ja, svarte gamle, unge, russen, barna – hele torget.Og for mange kom tårene ved første strofe.

fel_44-49_Layout 1 09.05.12 13.14 Side 45


Fotoreportasjen

Arnfinn Sjøenden,ungdomstillitsvalgtfra Hedmark, syns detvar flott å bli spurtom å være vakt.

AUF-leder Marta Hofsøy ledet allsangen i Tromsø.

Rosetoget utenfor Tinghuset.

Maria Chronakihadde regien påarrangementet iStavanger. Hunmistet selv envenn av familienpå Utøya.

Foto

: Sca

npix

Foto

: Sca

npix

Foto

: Sca

npix

fel_44-49_Layout 1 09.05.12 13.14 Side 46


«Takk for at dere holder hjertene varme.»Trond Blattmann, leder Nasjonal støttegruppe

fel_44-49_Layout 1 09.05.12 13.14 Side 47


Fotoreportasjen

«Vi må følge Blattmanns oppfordring om å fokusere på samhold. For det er et såntsamfunn vi vil leve i.»

Hilde Lende Aune, ungdomstillitsvalgt Vest-Agder

Foto

: Sca

npix

fel_44-49_Layout 1 09.05.12 13.14 Side 48

Are Alfsen Ødebehr, ung-domstillitsvalgtfra Akershus,står vakt foranTinghuset.

1000 møtteopp ved den

Blå stein på Torg -

all menningeni Bergen.

Sverre Flåte Bjørkavåg fra Møre og Roms-dal var en av dem som ble drept påUtøya 22. juli. Han var der som Fag -forbundets offisielle representant.

– For oss er det viktig å hedre Sverresminne ved å delta på arrangement somdette, sier Suzanne Pettersen, ungdoms-

tillitsvalgt i Fagforbundet Nordland.

Se Fagblad

et.no

for flere b

ilder

fra Roseto

get

Foto

: Sca

npix

fel_44-49_Layout 1 09.05.12 13.14 Side 49

Utopiene blirFØDT PA NY

VELLYKKET: Eierne av fabrikken som produserteglassflasker, sparket arbeiderne og gikk over tilplastflasker. Arbeiderne okkuperte arbeids-plassen, og etter litt startproblemer er de nåstorprodusenter av glass.

fel_50-52_Layout 1 09.05.12 13.31 Side 50

a de søramerikanske dikta turene på åtti- og nittitalletfalt til fordel for sivile regjeringer, var det i storgrad arbeiderbevegelsen i Norden som støttet deførste forsøkene på å etablere arbeiderstyrte fab-rikker. Markedene i Sør-Amerika hadde kollapset,og fordi de militære hadde tappet landene for ressurser, sto det dårlig til med den nasjonale økonomien.I Uruguay overtok arbeiderne flere fabrikker

som fremdeles drives med suksess. Fabrikkeneproduserer blant annet lær, ull, glass og bildekk. Det fins over500 kooperativer i Argentina, Brasil og Uruguay.

Ett års okkupasjonKooperativet Envidrio, som eies og drives av arbeiderne selv,lager glassflasker. Fabrikkens opphav er Cristalerías delUruguay, en av de eldste glassprodusentene i landet, som blegrunnlagt på 1920-tallet. I 1999 begynte foretaket å produsereflasker i plast, noe de mente var mer lønnsomt. De ansatte somarbeidet i glassproduksjonen, mistet jobben, og svarte med åokkupere fabrikken.En av dem, Diego Pereira, forteller: – Vi ville ikke forlate en

arbeidsplass som hadde vært vår i så mange år. Noen av osshadde jobbet på samme sted hele livet. Enkelte hadde arvetarbeidsplassen fra far og farfar, og det var en utrolig yrkes-stolthet her. Vi okkuperte fabrikken i et helt år, og begynte åundersøke mulighetene for å låne penger i banken eller avstaten.

Etter hvert måtte mange dra utenlands for å skaffe seg arbeid:– Jeg reiste til USA og jobbet som baker i New Jersey, fortsetterPereira.– Noen gamle venner hjalp meg med å starte et lite bakeri.

Vi lagde tradisjonelle uruguayanske bakverk, vi drakk mate –nasjonaldrikken vår – og lengtet hjem til familien. Og til fabrikken.

Miljøvennlig glass I desember 2005 fikk arbeiderne et sjenerøst lån fra Venezuelasom sikret produksjonen. Da de kunne begynne å ansette folkigjen, ble de som hadde jobbet på fabrikken tidligere, prioritert.Og det var mange som vendte tilbake.– Straks kameratene fortalte at Venezuela hadde stilt med et

lån, slapp jeg alt jeg hadde i hendene og reiste tilbake, fortellerDiego Pereira.I dag har Envidrio en produksjonskapasitet på 800.000

flasker i måneden. De er i ferd med å bli markedsledende i sinregion, og har inngått en kontrakt med en av Brasils største ølprodusenter. – Vi tror på glass, ikke bare i flasker, men også i krukker og

for den store honningindustrien, sier Daniel Placeres, formannfor kooperativet. – Ingenting er bedre, renere eller økologisk mer gunstig enn

glass. Glass kan gjenvinnes i all evighet, mens alle andreemballasjetyper har mye større negativ innvirkning på miljøet.

– På hvilke betingelser fikk dere lånet fra Venezuela? – I motsetning til et tradisjonelt banklån, er dette lånet mer

ARBEIDSKOLLEKTIV I URUGUAY


Søramerikanske arbeidere har hatt det tøft opp gjen-nom historien, og mange fagforeningsledere er blittdrept, fengslet eller sendt i eksil. Mange av dissehavnet i Nord-Europa, der de raskt etablerte forbind-elser med nordisk arbeiderbevegelse.Tekst: ANA L. VALDEZ Foto: PATRICIA HEHUS

<

fel_50-52_Layout 1 09.05.12 13.31 Side 51

v

URUGUAY


langsiktig og mer basert på samarbeid enn på avkastning. Sommotytelse ønsker Venezuela at vi skal lære venezuelanskearbeidere å jobbe med glass. Det føles godt å videreføre kunn-skapen vår, sier Placeres, som ofte reiser til Venezuela for ådelta på konferanser og holde seminarer.

OppkjøptEt annet stort kooperativ, Funsa, har også en historie å fortelle.En gang var fabrikken en industrigigant, en av landets største,med mer enn 3000 arbeidere som produserte alt fra gummi-støvler og dekk til telt og hansker. Fabrikken ble kjøpt opp av det amerikanske multinasjonale

foretaket Titan, som tømte fabrikken for ressurser, avskjedigetarbeiderne og forlot landet medmillioner av dollar i gjeld tilbåde regjeringen og de ansatte.De tømte pensjonsfondene oglikviderte foretaket.Walter Silva, en tidligere

Funsa-arbeider, forteller: – DaTitan kjøpte fabrikken, merketvi med én gang at noe var galt.De begynte å selge ut forskjelligedeler av produksjonen, og viskjønte snart at de ville sørge for at det uruguayanske markedetkjøpte dyre, amerikanske bildekk i stedet for dem vi laget.

Flyttet inn på fabrikkenEkteparet Olga Orozco og Juan Carlos Silva var begge aktive iFunsas sterke fagforening. – Da vi hørte at eierne hadde flyktet fra landet med pensjons-

pengene våre og det meste av fabrikkens verdier, nektet vi åforlate fabrikken. Det eneste som sto igjen, var maskiner somvar for store til å flyttes. Vi okkuperte fabrikken, og la nedmasser av gratis arbeidstimer for å vedlikeholde maskinene. Vi

jobbet på skift, og noen flyttet til og med inn på fabrikken medfamilien. Vi var redde for at hæren eller politiet skulle kasteoss ut, så vi sto vakt hele døgnet. Mange ble nødt til å finneandre jobber og komme til fabrikken etter at de var ferdige medarbeidsdagen et annet sted. Fritid? Det var en luksus vi ikkekunne unne oss. – Mange av kameratene våre var anarkister som var blitt

fengslet under diktaturet, fortsetter de. – Funsa ble et strålendeeksempel for andre arbeidere, som så vår kamp som sin.

Kontinuitet og stabilitetJuan Carlos tar en slurk mate og forteller videre: – Vi fikk, somEnvidrio, et lån fra Chavez’ regjering, som trodde på oss. Vi

var lenge redde for at vi måtteta over gjelda til de gamle ei-erne, men vi fikk et slagsamnesti fra vår egen regjering,og gjelda forsvant. Slik kunnevi begynne på ny frisk medlånet fra Venezuela.Nå produseres det blant

annet bildekk og gummi -hansker på Funsa. Den må-nedlige produksjonen er på

300 tonn, og 70 prosent går til eksport.– Vi ler alltid når vi snakker om president Bush, som hele

tida sa at støtten fra Chavez aldri var betingelsesløs, og at hanbare var en populistisk bajas. Men for oss står det klart – fraUSA hadde vi fått en eier som plyndret fabrikken; fra Chavezet lån på våre egne vilkår. Vi er ikke naive.Walter Silva legger til: – Mange av lederne våre ble fengslet

og drept under diktaturet. Nå lærer vi opp andre, og viser atarbeiderstyrte fabrikker både kan fornye seg og tilby kon-tinuitet og stabilitet, og at arbeiderne både kan sørge forproduksjonen og skape solidariske nettverk.

«Ingenting erbedre, renere ellerøkologisk mergunstig enn glass.»

Daniel Placeres

Areal: 176.220 km2Innbyggere: Tre millionerHovedstad: MontevideoSpråk: Spansk, og portugisisk ved grensa motBrasil.Kolonisert av spanjolene på 1700-tallet, bleuavhengig i 1830.Næring: Landbruk og husdyrhold, mindre industri, havner, papirindustri, skog.

ARGENTINA

CHILE

URUGUAY

PARAGUAY

F

KOOPERATIVER: Da diktaturet falt i Uruguay, overtok arbeidernemange av fabrikkene i landet.

� Les mer omarbeiderkollek -tiver og Sør-Amerika på fagbladet.nohttp://tiny.cc/aa90dw

fel_50-52_Layout 1 09.05.12 13.31 Side 52

UTTALELSE

Forsvar denoffentligetjenestepensjonen Det er nå klart at mange lønns-takere i privat sektor ikke kangå av ved 62 år om de skulleønske det. Denne grove urett-ferdigheten rammer spesieltslitne kvinner i lavlønnsyrker.Kravet til pensjonsopptjeninger nemlig lagt så høyt (gjen-nomsnittlig 350.000 kroner i 40år) at nesten halvparten av deyrkesaktive i privat sektor ikkekvalifiserer til minstepensjon 62år gammel. AFP som alternativfor å kunne gå av på en verdigmåte ved 62 år er tatt fra dem.Pensjons«reformens» uak-

septable og usosiale omfordel-ing rammer lavlønte, kvinnerog folk i sliteryrkene hardest.Gjennom stort samhold i opp-gjøret i 2009 klarte de offentligearbeidstakerorganisasjonene åvidereføre tjenestepensjonen ogAFP, som sikrer våre storemedlemsgrupper mulighet forverdig avgang. Den offentligetjenestepensjonen, inkludertAFP, er verdt å forsvare.Fagforbundet sentralt må i

vårens tariffoppgjør ikke ak-septere noen form for svekkelseav bruttoordningen, AFP elleropptjeningstida på 30 år. Fag-forbundet sentralt må tvert imotkreve at regjeringen respektererat det grunnlovsfestede vernetmot levealdersjustering i 15 årsjølsagt også skal gjelde i be-regningen av folketrygddelen avtjenestepensjonen. Her harArbeidsdepartementet fortolketresultatet fra tariffoppgjøret i2009 på en slik måte at detundergraves. Dette må for-bundet sentralt prioritere.Årsmøtet i avd. 177 krever at

fagbevegelsen nå må samles omå kreve omkamp om hele pen-sjons«reformen». Denne

usosiale «reformen» medførerei gigantisk omfordeling fra desom har minst til de som harmest. Pensjonsreformen re-presenterer historiens råesteprivatisering her i landet, ogden representerer en trusselmot offentlige arbeidsplasser ogselve velferdsstaten slik vikjenner den i dag. Det må blien omkamp om «reformen» påneste LO-kongress.

Fagforbundet avd. 177 Tromsø kommune

SPRÅKVALG

Makta som syk – og vi somavmektige«Syk – gal – psykopat.» Detteer ord som sitter løst om mangeslags personer som har gjortnoe forkastelig, fra politiskediktatorer til ledere som trakas-serer folk på jobben, og andre

som sprer frykt med sine hand-linger. Siden i fjor sommer erdisse ordene blitt sagt ekstraofte. Når ugjerningen er såhinsides alt vi kan fatte at etmenneske kan gjøre, blir detteiblant det eneste vi får oss til åsi. Hva betyr det når detsnakkes slik om ugjerninger?Hva gjør det da med vårt for-hold til det som er skjedd, medskyld og ansvar, og med «oss»og det «vi» kan gjøre – eller


Debatt

<

HELTID/DELTID

Konsekvensene avstillingsbrøkhelveteI fire år jaktet jeg ekstravaktersom om det sto om livet. Detaller verste var håpet om atfolk skulle bli syke slik at jegkunne få jobbe mest mulig.Det første møtet med pleie-og omsorgssektoren var heltok, det var jo tross alt bare ensommerjobb. Etter den førstesommeren var jeg solgt. Jegfølte meg beæret av å hjelpepasientene mine. Jeg sa ja til åvære tilkallingsvikar, men vardette lurt? Svaret på det erbåde ja og nei. Som tilkal-lingsvikar ble jeg ringt etter tilalle døgnets tider, onsdag somsøndag. Morgen som kveld. Åsi nei var ikke et alternativ, daville de kanskje slutte å ringemeg. Jeg så på sommerjobben

med nye øyne og begynte påutdanning, som hjelpepleier.Jeg kan med hånda på hjertettrygt si at jeg ikke angrer.Mens teorien sank inn, ble jegtryggere i praksis, menfremdeles kunne jeg ikke sinei når jeg ble ringt etter. Mittførste vikariat var på heleseks måneder, i hele 21prosents stilling med jobbannenhver helg. Min førstefaste stilling var på hele 14,32

prosent. Ikke rart yrket blirvalgt vekk av dagens unge. Jegbegynte å jobbe gratis for åsamle praksis til fagprøven.Så kom beskjeden fra min

veileder og tillitsvalgte: Dukan kreve å bli ansatt i sammestillingsandel som du i gjen-nomsnitt har jobbet. I 2010begynte jeg i min faste stillingpå 65 prosent. Det gledetmeg, men jeg kunne ikkeslutte å jage etter ekstravakter.I 2011 så jeg mitt snitt til åkunne jobbe 80 prosent i ettår, bare for å få smake på etordentlig arbeidsliv. Nå eråret over, og jeg må tilbake i65 prosents stilling.Problemet med å jobbe

deltid er at banken bare ler avoss når vi prøver å få boliglån.De sier at man trenger enstørre inntekt, og får å få det,

trenger vi mer heltid i pleie-og omsorgssektoren.Hvis sektoren skal klare å

ta seg av det antall eldre somkommer, må grunnbemann-ingen opp. Vi får ikke re-kruttert unge, varme hendertil sektoren hvis vi ikke fårheltid og en anstendig lønn åleve av. Det er på tide å få oppøynene. Ingen unge vil ta tiltakke med en stilling på 14,32prosent. Vi trenger 150.000nye ansatte med kompetanse i2025. For å klare dette, må vivise stolthet, stolthet overjobben vår. Vi trenger beggekjønn, og vi trenger mange. Jeg elsker jobben min som

hjelpepleier, men ikke vil-kårene rundt den!

Hilde Lende Aune, ungdomstillitsvalgti Fagforbundet Vest-Agder

JOBBJAKT: Er du ansatt i en liten deltidsstilling, er det en evig jaktfor å få fylt opp nok vakter til å ha ei lønn å leve av.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

fel_53_55_Layout 1 09.05.12 12.08 Side 53


Debatt

ikke? Finnes det, noen felleslogikk?På ett vis er dette som bann-

skap. Når vanlige ord blirsvake, leter vi etter noe somslår. Det viktigste med det somda kommer ut, er ikke å be-skrive den vi er sint på, men åuttrykke sinnet. Da har ikke«psykopat» mer presis betyd-ning enn «idiot». Men på noenfelter brukes de samme ordeneogså med faglig tyngde. I en studie jeg har gjort av

holdninger til trakassering iarbeidslivet de siste 30 årene, eret av funnene at det er blitt mervanlig å omtale sjefer som hartrakassert, som syke og gale. Defleste har lest avisoppslag omansatte som er trakassert av ensjef, hvor eksperter på «slikesjefer», ytrer seg om hvordan deer. Både i avisoppslag og hver-dagsprat om råtne sjefer, er«psykopat» og «psykopatisketrekk» blitt vanlige termer.Selvsagt kan det hende at noenslike ledere er syke, men de kanogså ha brukt makta si bådeundertrykkende og trakas-serende uten å være syke.Maktaspektet blir lett borte nårhovedtemaet i snakket om detvonde blir hvor psykopatiskgjerningspersonen er.En effekt av slike talemåter er

terapi, ikke for den «gale», men

for offeret. For en som er blitttrakassert, kan det gjøre godt åhøre en kollega si, at jo dettevar for jævlig, men du vet johvordan han er, han er gal, desyke trekkene ved ham har visett over lang tid. Den som sierdet, gir i alle fall ikke offeretskylda. Samtidig betyr «slik erhan bare» også at dette er detlite vi kan gjøre med. Hvis densom har trakassert, er råtten avnatur, gir det på ett vis trøst,men samtidig også lite håp.

For fellesskap som er berørt,kan det virke godt å snakke omdet vonde som sykdom, særlighvis gjerningspersonen ikkekom utenfra, men fra «egnerekker». Det gjelder enten dethandler om mobbing ellerterror. Da kan stempelet somgal brukes til å definere gjer-ningspersonen som utenfor«oss» eller «vår kultur». Detvirker lettere å se det vondesom del av en kultur (for ikke åsi religion), når det er utført avnoen utenfor «vår» verden. Dadreies fokus lett fra «slik erhan» til «slik er hans kultur».Når vonde handlinger om-

tales som sykdom, trekkes debort fra makt, moral, kultur, po-litikk og fellesskap. Vi kan godtsi at det som skjedde, var aldriså galt moralsk eller politisksett. Men når perspektivet sklirover til sykelig galskap (til for-skjell fra politisk galskap),hjelper det også mindre å for-dømme. For da kan ikke densom har gjort det, dømmes – ogkanskje ikke en gang lasteseller kritiseres. «Vi» kan da stå

aldri så mye sammen i snakketom hvor jævlig en handling var,uten å få til mer enn det. Fordess mer sykt og hinsides noeframstår, dess mer hinsides «vårmakt» blir det også å gjøre noemed det. Vi rystes og opprøres,men lammes.Uansett hvor syk den som

har gjort noe vondt, kan havært, så kan det like fullt værelurt å fokusere på det som vikan gjøre noe med. Det kan vienten det handler om råtnesjefer på jobb, politiskediktatorer eller de som driversitt fremmedhat til vold. Be-gynner vi å se også dette som erhøyst samfunnsskapt, som«bare sykt» eller noe som «bareer slik», står vi svakt.

Ingar Kaldal

MIDTØSTEN

Gråt, elskede landDen 7. juni 1967 er en mer-kedag for venstrekreftene i vårtland. Da hadde Israel ned-kjempet de omliggende araber-

Det er viktig med kunn-skap om vann og vann-bruk. I Fagbladet 3/2012står artikkelen «Vann børvære en selvfølge». Herstår det blant annet:«Visste du at det går med1500 liter vann for åprodusere en kilo hvete?100 ganger mer enn det gårmed for hver eneste kilo kjøttsom produseres. Matvare-produksjon forbruker 70prosent av verdens vannres-surser, og 30 prosent av matenkaster vi. Matkastingen re-

presenterer en enorm sløsingmed vann.»Det ser ut som om dere ikke

har kjennskap til hvor myenæring, bl.a. i form av korn,det trengs for å foredle til ett

kilo kjøtt. Etter minekunnskaper trengs det7,5 kilo korn for å få til -svarende næring i 1 kilokjøtt og melk, 10 kilokorn for å få tilsvarendenæring i 1 kilo lyse kjøtt -slag, og 20–25 kilo kornfor å få tilsvarende næringi 1 kilo mørke kjøttslag.Mørkt kjøtt kan ogsåproduseres på næring somvi ikke kan spise, bl.a. gress

og andre grønne vekster. Detkan være at mine kunnskaperer feil, men fremstillingen iFagbladet trenger litt mer in-formasjon om vannbruk.

Ole-Kristian Fladby

Faksimile av artikkelen i Fagbladet nr. 3/2012.


Siden sist

Rent vann rett fra springen.Det er en selvfølge i Norge,men uvanlig i verden. 22. marsmarkeres Verdens vanndag.

Visste du at det går med 1500liter vann for å produsere én kilohvete? 100 ganger mer enn detgår med for hver eneste kilokjøtt som produseres.Matvareproduksjon for-bruker 70 prosent avverdens vannressurser, og 30 prosent av matenkaster vi. Matkastingen re-presenterer en enorm sløs-ing med vann. Og nettoppdet er tema for Verdens vann-dag 2012, som skal handle omvann og matvaresikkerhet.

Vann hele dagenLokale fagforeninger i Fagfor-bundet setter vann på dags-ordenen en rekke steder i landet,med forskjellige innfallsvinkler.Det handler om eierskap, rekrut -tering av ingeniører, matvare -sikkerhet og helse.

Fagforbundet Sortland arran -gerer omvisning på vannog avløpsanlegg for politikere, og deskal besøke barnehager ogskoler. Fagforbundet Herøyoppsøker barnehager, og iAndøy arrangerer forbundetvannquiz på arbeidsplasser.Videre markeres dagen iNord-Odal, Larvik ogLardal. Fagfor-bundet Vest-Agderskal på arbeids-plassbesøk og hastand på skoler.Fagforbundet

Randaberg har ogsåfått tilbakemeldinger

fra fagforeninger som vildele ut flasker på skoler ogbarnehager. I Selbu og Trondheimblir det også skolebesøk.

For helse og trygghet− Tilgang på rent vann er uhyreviktig for folks helse. Det er enselvfølge i Norge, og det må vi tavare på, sier Sigmund Karlsen,leder for Fagforbundets Seksjon

samferdsel og teknisk (SST) iFredrikstad.− Vann burde vært en selvsagtrettighet for alle i hele verden, sierAnn-Helen Porsmyr, leder for SSTØstfold.I Østfold har de valgt å markeredagen i Fredrikstad med arbeids-plassbesøk på vannverket og påHøgskolen i Østfold, som blantannet utdanner ingeniører

sektoren trenger. I tillegg blir detet større arrangement i rådhuset.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

VANN ER VIKTIG: Tillitsvalgte i Østfold er klare for Verdens vanndag. F.v. Sigmund Karlsen, Thor Hauge,

Ann-Helen Porsmyr og Lisbeth Kristiansen.

Tidlig arbeidspraksis på helsefaglinjaNå skal de som utdanner seg tilhelsefagarbeidere få arbeids-praksis fra første dag. Det glederRaymond Turøy i FagforbundetsSeksjon helse og sosial.Regjeringen vil innføre en heltny modell for i helse- og sosialfag-utdanningen i videregående opp-læring. I stedet for to år på

skolebenken og to år med praksis,skal det prøves ut en modell derteori og praksis går om hverandregjennom hele utdanningen – envekslingsmodell.– Dette er en god måte å læreet praktisk fag. Dessuten blir detlettere for elevene når de får

prøve ut i praksis den teorien deleser i skoletimene, sier Turøy. PF

Produktive nordmennI Europa er det bare nederlendereog tyskere som jobber færre timeri året enn nordmenn, viser enoversikt fra OECD.Organisasjonen for økonomisksamarbeid og utvikling nylig lafram tall over produktiviteten i deeuropeiske arbeidsmarkedene.Grekerne topper med 2017

arbeidstimer per person i året,mot nordmenns 1413 arbeids-timer. Til tross for at norske arbeids-takere arbeider tredje minst i Eu-ropa, så er de mest produktive,målt etter bruttonasjonalprodukt(BNP).

ÅR

VERDENS VANNDAG• En internasjonal merkedag for å øke oppmerksomheten om hvorviktig rent drikkevann er. Arran -geres 22. mars hvert år.• Dagen ble først foreslått i 1992,i handlingsplanen Agenda 21 fraFNs konferanse for miljø og ut-vikling, arrangert i Rio de Janeirosamme år.• Det ble vedtatt at 22. mars skalvære verdens vanndag på FNsgeneralsforsamling samme år.

Ledigheten gårstadig nedoverArbeidsløsheten blantbosatte innvandrere i Norgegikk ned fra 7,1 prosent inovember 2010 til 6,1prosent et år senere. I restenav befolkningen var det ogsåen nedgang i samme periode,fra 2,1 til 1,8 prosent. PF

Klare for Deninternasjonalevanndagen 22. mars

− Vann bør være en selvfølge

MILJØ

Feil om vannforbruk

UTTALELSE

Veto mot vikar byrådirektivetEn samlet fagbevegelse står bak kravet om at regjeringen målegge ned veto mot vikarbyrådirektivet. LO, Unio og YS sierklart og tydelig fra til regjeringen at stillingsvernet må bevares,og at det ikke aksepteres at arbeidsmiljøloven uthules på detteviktige området. Hvis vi blir et samfunn av vikarer, så endresmaktforholdene i samfunnet, og fagbevegelsen blir svekket.Det aksepteres heller ikke fra en samlet fagbevegelse atsentrale standarder i norsk arbeidsliv skal underlegges endomstol i Brussel. Arbeiderpartiet må legge ned veto motvikarbyrådirektivet.

Fagforbundet avd. 177 Tromsø kommune

fel_53_55_Layout 1 09.05.12 12.08 Side 54


statene, og «erobret» land - om-råder som opprinnelig var deresland. Israel trakk seg senere utav 90 prosent av disse om-rådene. Som et plaster på såretfikk de bygget en stor militærflyplass – Ovda – ute i Sinai-ørkenen. Sovjetunionen, som venstre -

kreftene hadde sett opp til somet utstillingsvindu, hadde gjen-nom mange år forsynt disselandene (Egypt, Jordan ogSyria) med våpensystemer, oglært opp mannskaper til å be-tjene disse. Og så, i løpet avnoen dager, var det aller mesteav dette ødelagt. Ikke lang tidetter dette begynte man å for-dømme Israel, og har fortsattmed det til denne dag. Jeg måtilføye at jeg selvsagt kjenner tilat man også før den tid haddehørt spede røster som ikkeakkurat var israelvenner.I om lag 20 år etter andre

verdenskrig var mange ledende

personer i Ap og LO-systemetvarme israelvenner. Men dethar man visst glemt.Og så til overskriften, som er

en kjent boktittel. Jeg og mangemed meg «gråter» over at man ifire av de største byene i landetvårt hadde plakater som svertetstaten Israel på 1. mai. Så som:Fritt Palestina, Boikott Israel,Stopp okkupasjonen og An-erkjenn Palestina. Hva er dettefor slags måte å feire 1. mai på?Hvorfor ikke bære plakatersom fordømmer at tusenvis avmennesker i Syria blir ned-slaktet? At ca. 10.000 kristne iEgypt har måttet rømme fralandet grunnet forfølgelse.Mange av disse har søkt tilflukti Israel, og har blitt vel mottatt.Hva med undertrykkelsen avmenneskerettighetene i Tyrkia?Burde man ikke oppfordre folkå boikotte Tyrkia ved ikke åreise på ferie dit? Andre alter-nativer er Iran, Saudi-Arabia,

Nord-Korea, Kina, Pakistan.Her er sannelig nok å velge i.Når det angår Israel, så er det

en umulig tanke å hevde at deer okkupanter av egne land-områder. Judea, Samaria ogGaza samt det som nå er Israel,anerkjente Folkeforbundet somet jødisk, nasjonalt hjem 24. juli1922. Dette er også gjeldendepr. dato. men er blitt forkludretved flere FN-resolusjoner.Det har aldri eksistert en

palestinsk stat, eller et pale -stinsk folk. Det var keiserHadrian som etter den annenjødiske oppstand i året 135 f. Kr.tok navnet etter jødenes verstefiender (filisterne) fra oldtidenog satte det på Jøde land for å ut-slette alt jødisk. Palestina (betyr

filisternes land) ble senere bruktav Rom og Europa, men ikke avaraberne.Hvor ble det av den arabiske

våren? Mr. dialog, Jonas GahrStøre, og andre har talt varmtom denne våren. Mange av osshar nok vært skeptiske. Men deter vel Israels skyld at det ikke ernoen fremgang her, selv om flererøster i den arabiske verden vilutslette landet av kartet? Hvaslags krefter er det venstresiden,LO- systemet innbefattet Fagfor-bundet, går i ledtog med?Etter denne avsporingen hva

angår 1.-maifeiringen, burdeman kanskje si som engelsk-mannen: «Shame on us».

Sigve Djursvoll, LO-medlem i snart 50 år,tillitsvalgt i ca. 30

Avreise hver fredag fra 28. september

Vi �yr fra Oslo, TorpBergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

fel_53_55_Layout 1 09.05.12 12.08 Side 55


Den rødgrønne regjeringen i Norge burde ha mange godekort på hånden før valgkampen i 2013. Statsministerenstiller til gjenvalg, og er den klart mest populære stats-ministerkandidaten.

Knapt noe land har kommetbedre fra finanskrisen enn Norge.Regjeringen kom også svært godtfra sin håndtering av den nasjonaletragedien 22. juli, og står ikke foran EU-strid eller andre akutteproblemsaker. Opposisjonen harmindre populære statsminister -kandidater, og mangler et realistiskflertallsregjeringsalternativ.

Likevel går det slett ikke bra medregjeringspartiene. SV og Senter -partiet har oppnådd betydelige politiske resultater i regjeringen,men kaver likevel rundt sperre-grensen. Arbeiderpartiet er fortsattstørste parti, men etter det sværtgode kommunevalget i 2011, harpilen igjen pekt nedover de sistemånedene.

Valgkampene før stortingsvalg erblitt stadig lengre i Norge. Når sågodt som alle nominasjonene tilstortingsvalget avgjøres høsten2012, kan det være riktig å snakkeom de ni første månedene av 2013som den lange valgkampen. Regje-ringspartiene, og da særlig Ap, måfør høstens nominasjoner stille segspørsmålet om hva som må gjøresbedre fram mot valget.

Det er ingen sensasjon at dagensregjering ligger et stykke bak påmeningsmålingene midt i perioden.Det har alle norske regjeringer på

2000-tallet gjort. Men at det snuddei 2009, skyldtes i stor grad enekstra ordinær begivenhet, i betyd-ningen finanskrisen. Og at Apgjorde et så godt valg i 2011 skyld-tes også mye en ekstraordinær begivenhet, i betydningen 22. juli- tragedien.

I begynnelsen av juli 2011, tomåneder før valget, lå Ap svært lavtpå meningsmålingene etter å hafeilvurdert stemningen i en rekkesaker gjennom halvannet år. Fellesfor viktige miljøsaker som bio-dieselavgiften, den manglende ut-byggingen av Mongstad og utbyg- gingen av Hardanger-mastene, varat statsministeren og partiledelsen

valgte å markere sterkt lederskap påfeil saker, og tvang gjennom kontro -versielle beslutninger på en måtesom provoserte mange egne velgere.

Også i striden om lokalsyke-husene viste det seg at ledelsen i Ap undervurderte lokale reaksjonerpå hva man i Oslo oppfattet som en rasjonell løsning. Asylpolitikken

fikk et ansikt med Marie Amelie, ogprovoserte også svært mange egnevelgere. Det samme gjorde EU- politikken, konkretisert til stridenom datalagringsdirektivet – selv omlandsmøtets vedtak om veto motpostdirektivet reddet statsminis-teren og hans parti fra en størretillitskrise utover i bygdenorge.

Det er grunn til å spørre om stats-ministeren og resten av partiled-elsen, etter fjorårets gode valg,undervurderer farene når de igjenhar utfordret egne velgere ved å gårett mot store velgergruppers sterkeønsker i viktige saker.

Vi har sett en merkelig mangel pålydhørhet i begge av vårens store

politiske kampsaker: Asylbarnasskjebne og innføringen av EUsvikarbyrådirektiv. Den siste sakener kanskje den så langt mest alvor-lige for Arbeiderpartiet, fordi led-elsen her har valgt å gå ikke baremot store grupper av egne velgereog et flertall av fylkeslagene, menogså mot fagbevegelsen. Alvoret

Gjesteskribent

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Den lange valgkampen –og den store rasfaren

«I Arbeiderpartiets storhetstid ble det sagtom Martin Tranmæl at han bare trengte ååpne vinduet på Youngstorget for å vitehvilken vei stemningen i folket gikk.»

fel_56-57_Layout 1 07.05.12 10.29 Side 56


understrekes når det nå kommerinn meldinger om kommunestyrerhvor Ap har mistet sitt flertall frafjorårets valg, som følge av at re-presentanter melder seg ut i protestmot vikarbyrådirektivsaken. Mangeandre blir stående som medlemmer,men har fått redusert motivasjon forå drive valgkamp i 2013. Og i flerefylkeslag er det nå uvanlig stor urosom kan åpne for krevende nomi-nasjonsstrider i høst.

I Arbeiderpartiets storhetstid bledet sagt om Martin Tranmæl at hanbare trengte å åpne vinduet påYoungstorget for å vite hvilken veistemningen i folket gikk – og omEinar Gerhardsen at han ikke engang trengte å åpne vinduet.

Klarer Stoltenberg å vinne flertallfor sin regjeringskoalisjon også vedvalget i 2013, vil han nest etter

Gerhardsen stå som den mestfremgangsrike statsministeren ietterkrigstiden. Men for å klare det,må han og partiledelsen for øvrigåpne vinduene og vise mer avGerhardsens evne til å lese stem-ningen blant egne velgere og med-lemmer. Klarer de ikke det, øker istedet faren for at Stoltenberg av-slutter sin fremgangsrike karrieremed et braknederlag.

Arbeiderpartiet har, i samarbeidmed fagbevegelsen, bygget opp bådeNorges største valgkamporganisa-sjon og Norges sterkeste politisk-sosiale bevegelse. Høy partilojalitethar vært en hovedårsak til at partiethar holdt stillingen så godt. Menselv om Aps velgere er svært lojale,går det en smertegrense også fordem. Det er få ganger grunnplanet ipartiet har opplevd så sterke og så

mange provokasjoner fra parti -ledelsen at det store raset har gått.Men da har velgerne til gjengjeldrast ut i hundretusentall.

Denne store rasfaren må JensStoltenberg kjenne til: Han sto derselv da det siste store raset gikk vedstortingsvalget i 2001, som en reak -sjon mot at hans første regjering i sak etter sak hadde gått mot stemningen i egne velgergrupper.

Høyredreiningen førte ikke tilden velgergevinsten man håpet påfra Høyre: Tvert imot tapte Ap påvalgdagen både til Høyre og SV, ogfikk sin minste oppslutning i etter-krigstiden. Stoltenberg og resten avAp-ledelsen må i fort settelsen lyttebedre til rådene fra grunnplanet ifagbevegelsen og fylkeslagene hvisde vil unngå den store rasfaren oghåpe på en ny seier etter den langevalgkampen i 2013.

LYDHØR: Jens Stol -tenberg og resten av Ap-ledelsen påYoungstorget må visemer av Gerhardsensevne til å lese stem-ningen blant egnevelgere og med -lemmer for å vinnestortingsvalget nestehøst.

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

fel_56-57_Layout 1 07.05.12 10.29 Side 57


Oss

Det ble fullt i den lille sykehuskantina da Torill Skaiaa Førsund ønsket deframmøtte velkommen til årsmøte og jubileumsmarkering i Fagfor-bundet Sørlandet sykehus.Denne gangen var det ni 25-årsjubilanter og én 40-årsjubilant som

fikk hederstegn og blomster. Tekst: Vigdis Braun

Full jubel på Sørlandet

Bak fra venstre: Tarjer Tengelsen, Liv Reiersølmoen og Anne Berith Dahl.I midten: Tove Østebø, Anne Grethe Stokke, Viktoria O. Thorsen ogAnne Brit Terjesen. Foran: Svanhild Wernersen, 40-årsjubilant GunnarHaugenes og Anny Irene Nilsen.

Fagforbundet Ål har gjort stas på sine jubilanter med 25 årsmedlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Fra venstre: leder Magne Fluto, 25-årsjubilantene Bjarne Røv ogGrethe Grøgard og 40-årsjubilant Eilif T. Olsen. 25-årsjubilantene Lars Holtehagen og Hege Holestøl og 40-års-

jubilant Kari Olerud var ikke til stede.Tekst: Magne Fluto Foto: Bjørg Fluto

Fagforbundet avd. 259 Vadsøhedret sine 25-årsjubilanter påårsmøtet. Arnt Jensen fra Fagforbundet

Finnmark og hovedtillitsvalgtTorill Stock i FagforbundetVadsø sto for overrekkelsen avnål, diplom og blomsterdekora-sjoner til Britt Erikstad (t.v.),

Bjørnar Bang, Bjørg Harjo,Ingrid Niskavara, Anne MartaSteinnes, Åse Hansen, BenteSkjold, Inger Nilssen, Ann Stock(gjemt bak Arnt Jensen, RogerOlsen, Reidunn Rønningen ogGrethe Johnsen (med ryggen tilkameraet).

Tekst: Torill Stock

Mange jubilanter i Vadsø

Fagforbundet Grane inviterte sinemedlemmer som skulle ha nål for25 års medlemskap i Fagforbundetog for 40 år i LO til middag ogbløtkake.Disse var ikke til stede, men

hadde også gjort seg fortjent tilnåler:

25-årsjubilantene Sigrid Kaps-karmo, Tove Simskar, Eli Tosdal, Ingrun Bjerkeseth og Aud Seierstadog 40-årsjubilantene Perly Benja-minsen, Ågot Krutå og Elin Stabb-forsmo.

Tekst: Solbjørg Midtdal

Middag og bløtkake til jubilantene

Sittende: Ragnhild Fiplingdal (40). Bak fra venstre: Ragnhild Hjortskarmo(25), Sofie Lien (40), Synnøve Steinrem (25) og Synnøve Barstad (40 ).

Jubilanter i Fagforbundet Ål

fel_58-59_Layout 1 08.05.12 08.27 Side 58


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Øyene avd. 045har rundet 800 medlemmer!Dette ble markert med over-rekkelse av blomster til medlemnr. 800 – Linda Larsen, somjobber på Møllebakkenbofellesskap i Tjøme kommune.Her fotografert sammen medplasstillitsvalgt Linda Øverås.Leder av foreningen JanneAndresen Westby var også tilstede under overrekkelsen.

Tekst: Janne A. Westby

Blomster til medlem nummer 800

Fagforbundet Øyene avd.045hedret trofaste medlemmer medutdeling av Fagforbundets 25-års-nål og LOs 40-årsmerke på års-møtet med påfølgende middag. Til sammen har foreningen

35 jubilanter i 2012, og 15 avdisse kom på årsmøtet og fikkoverrakt merker og diplom av foreningens leder Janne A. Westby.

Tekst: Janne A. Westby

Mange jubilanter i Vestfold

25-årsjubilanter: f.v. leder Else Randi Kolby i Fagforbundet Gran, Trine Gundersby, Tove Winger Tveit,Marit Torill Bjørnerud, Inger Lise Tøftum, Liv-Torill Tuffhagen, Liv Flaten, Anne Marie Gjerdingen,Wenche Synnøve Nordli, Anne-Lise Petersen, Eli Margrethe Næss, Ingunn Skurtveit og leder SvendMorten Voldsrud i Fagforbundet Oppland.

HEDRET: Artur Heim blehedret for langt medlem-skap i LO og Fagforbundet.Innmeldt i LO 4. juli 1950 ogi Fagforbundet 1. november1963. Her med Else RandiKolby og Svend MortenVoldsrud.

40 år i LO: Inga Sæterbakkenfikk sin 40-årsdiplom av ElseRandi Kolby dagen etter års-møtet.

TILLITSVALGT: Ole-Jacob Marstranderfikk gullmerket fra Fagforbundetsentralt for 20 år som tillitsvalgt. Hanhar hatt forskjellige verv, og gikk dennekvelden av som kasserer. Her med ElseRandi Kolby og Svend Morten Voldsrud.

40-årsjubilanter: f.v. leder Svend MortenVoldsrud i Fagforbundet Oppland, MaritEgge, Kjell Linstad og leder Else RandiKolby i Fagforbundet Gran.

Fagforbundet avd. Gran hedret mange trofaste medlemmer

på sitt årsmøte tidligere i år. Det ble blant annet gjort stas på

medlemmer som har vært 25 år i Fagforbundet, 40 år i LO

eller 20 år som tillitsvalgt.Tekst: Elisabeth Ruud og Else Randi Kolby Foto: Elisabeth Ruud

Merkedryss på Hadeland

fel_58-59_Layout 1 08.05.12 08.27 Side 59


Sitre Lukte

Tenne Sjok- kert

Rappe Bort

Dynke Sutre

Gass Lege fork.

Despot Opplært

Slag- sted

Oppdra

Over Hugge

Skjefte

Lokk Fehode

Oppnå Gjet- ning

Varm- blodig

Elle- vill

Kon- troll Etter-

kommer

Omfangs-rik

Lønn

Etter- på

Pike navn

Kald

Vel

Kvinne

Tall

Ikke

Rosse Porsjon

Stilne

Ned- slående

Ape

Hefte

Manø- ver

Orke Kna Rus- drikk

Slekt- ning

Te

Sot

Plagg

Skrin

Måle- enhet

Tenne

Innta

Ekte

Viser Horde Tøy

Plagg fork.

Tekke

Fisk

Måne- fase

Klukke

Kveg

Bekreft-else

Hunn- dyr

Nedbør Person.pron.

Bekreft-else

Polit. parti

Svar

Plage

Pike navn

Vana- dium

Hermod© 36512-2011

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Julia Breisnes0175 Oslo

Leif Johansen,4029 Stavanger

Solbjørg E. Lyng,7650 Verdal

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni!Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo eller skann kryssordet og send det til [email protected]

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

G S S K E MR E I S E P L A N S I

V I N T E R O V E R LS N U I K B H IE A E N S P O R E TM S P R E K L L A

H A S J U A L I E NR E S U L T A T O V N P Å G Å T

T U R B A N N E D E N LT O U G L E L E D I G B A R

T E M A S A G H B L I D N YR I P E R E G I O N V O L D EM E N E S T E L I V R E M EÆ O K N Å D D E R I S T E

A L L E R G I D E K Ø N Y LE I M A P P E N I K K O L U F

VINNERE av kryssord nr. 2

KryssordKa

ri-So

fie J

enss

en

fel_60_Layout 1 08.05.12 08.28 Side 60


Bestill nå!www.footcare.no

Tlf. 67 97 80 40

[email protected]

Foot Care asPb 75 | 1471 Lørenskog

Alle priser nå med

FRI FRAKT!

OBS! Fri retur.

799,- Art 253 Koboltblå. Str.35-42. Finnes også i sort.

1.150,- Art 211 Lilla. Str.36-42.Finnes også i sort og hvit.

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

1.150,- Art 213 Koboltblå. Str. 36-42. Finnes også i sort og lilla.

Den ekstremt støt dempende GRETE WAITZ SÅLEN i alle modeller!

799,- Art 401 Orange. Str. 36-41.Finnes også i beige og fl ower.

fel_61_Layout 1 09.05.12 12.09 Side 61


Det var i dobbelt forstanden kostbar gave titanenPromethevs overbrakte

menneskene da han skjenketdem ilden som han hadde stjåletfra gudene. Den dyrekjøpte er-faringen om ildens vesensom både tjener og hersker,var vel grunnen til atsamfunnet frembraktebrannvesenet til å tukte dennår den løp løpsk. Verre varstraffen for Promethevs,som av gudene ble lenket tilen klippe der en ørn pinteham ved å hakke i hanslever.

Brannkonstablene varlenge selve urfolket avkommuneansatte. Ved for-rige århundreskifte, da niav ti kommunale bestil-lingsmenn i landkom-munene var lærere ellerkirkesangere, var ellersbrannmenn de eneste an-satte mange steder. Det villevære riktigere å kalle dembrann- og byarbeidere,eller bytjenere, for de varsannelig pålagt et vell avandre oppgaver, fra gatefeiing tilkloakk- og veiarbeid, all den tiddet ikke brant. Arbeidsgiverneville ha valuta for lønna de ut-betalte.

Offentlige funksjonærer ellerikke, få hadde sterkere grunnertil å fagorganisere seg for å bedresine livs- og arbeidsforhold ennbrannfolkene. De var underlagtet forhistorisk tjenestereglement,

og i brannkorpsene hersketmilitær disiplin med krav omabsolutt lydighet til foresattes be-falinger. Det innebar at de varfratatt enhver mulighet til fritidog privatliv, som for eksempel

retten til å gifte seg uten brann-direktørens samtykke. Under be-redskapsvaktene var mange ikkeute av klærne og støvlene merenn annenhver natt; hjelm ogbelte var det eneste de fikk ta avseg.

Brannfunksjonærforbundetble stiftet i 1909, i visshet om atdet krevdes talsmenn med motog styrke for å stå opp mot

etatens strenge regime. Dethadde pioneren Karl Stigum fraTrondheim Brandkorpsforening.Han ledet forbundet i tolv årfram til sammenslåingen i 1925.Forbundets forhold til Norsk

Kommuneforbund (NKF)og den øvrige fagbeveg-elsen var mildt sagt om-stridt, med stadigeuravstemninger og inn- ogutmeldinger av LO somresultat. Store bybrannersom i Ålesund og Bergenhadde gjort streikerettenillusorisk, og dermed blespørsmål om kontingenttil å bygge opp kampfond,komplisert.

LO-kongressens vedtakom industriforbund i1923, at alle fagorganisertemed felles arbeidsplassskulle stå i samme for-bund, ble utslagsgivende.Vedtaket gjaldt også dekommuneansatte, noesom i første omgang til-spisset striden blantbrannfolkene. Medknappest mulig flertall,

187 mot 185, ble forslaget omsammenslutning endelig vedtatt.

På samlingskongressen i 1925ble Sigvald Voldsæter fra OsloBrannkorpsforening valgt inn iNKFs forretningsutvalg, der hanvar brannfolkets talsmann i overto tiår. Under krigen gjorde hanogså en stor innsats i motstands-bevegelsen, som leder av Kom-muneforbundets illegale arbeid.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Samling etter opprivende stridNorsk Brandfunksjonærforbund er den fjerde i rekken av pioner-organisasjoner som i dag er samlet i Fagforbundet. Men det skjeddeikke uten sterk indre strid at de i 1925 ble slått sammen med Kommuneforbundet.

TALSMANN: Sigvald Voldsæter (1892–1978) varbrannfolkets talsmann i NKF-ledelsen, og ledetforbundets motstandsarbeid under krigen.

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

Ark

ivfo

to

fel_62_Layout 1 08.05.12 08.29 Side 62


Ferie og overnatting i BergenVi tilbyr også i år alle Fagforbundets medlemmer ti prosent rabatt påuke- og helgeleie ved Bergen Sporveisfunksjonærers feriehjem på Askøy,ca. en halvtime fra Bergen.

11 fullt møblerte hytter med 4–12 sengeplasser, moderne toalettanleggmed vask og tørkemuligheter, fryseboks, båter til fri disposisjon, fiske -muligheter, grillplass og store friområder med lekeapparater.

Kort vei til Herdla Golfbane, egen kai og brygge i naturskjønne omgivelser.

Stort, moderne selskaps-/møte- og kurslokale med plass til 30 personer.

Ta kontakt med:Øistein JahnTlf. 932 39 332E-post: [email protected]

Se også vår hjemmeside: www.feriehjemmet.net Facebook: Bergen Sporveisfunksjonærers Feriehjem

Velkommen til over 90 år med fagforeningshistorie

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_63_Layout 1 08.05.12 08.30 Side 63


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 OsloBesøksadresse: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørnsgate 1 (Aasegården)– inngang fra buenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørnsgate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 6/7 29. MAI 15. JUNI

NR. 8 7. AUG 24. AUG

NR. 9 13. SEPT 21. SEPT

NR. 10 25. SEPT 12. OKT

fel_64_Layout 1 08.05.12 08.30 Side 64

VER

VEK

AM

PAN

JE20

12Verv en kollegaDet er lett å verve og fl otte vervepremier

Foto

s: K

jell

Olu

fsenved verving av 1 medlem kan du

velge mellom disse flotte premiene:01/11 Koss øretelefoner02/11 Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød03/11 Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips04/11 Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl 05/11 Rosendahl Grand Cru vannkaraffel 06/11 Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 ellere-post: [email protected]

�

INN

MEL

DIN

GS-

OG

VER

VEK

UPO

NG

Stif

t he

rSt

ift

her

FYLL

ES U

T AV

DEN

SO

M V

ERV

ER

Ette

rnav

n

Føds

els-

og

pers

onnr

.

Forn

avn

Adr

esse

Post

nr.

S

ted

Tlf.

pr.

T

lf. a

rb.

E-po

st

Fagf

oren

ing

Fa

gfor

en.n

r.

1 M

erk

at d

u ikke

får v

erve

prem

ie fo

r å v

erve

ele

ver.

Ette

rnav

n

Forn

avn

Føds

els-

og

pers

onnu

mm

er (1

1 si

ffer

)

Adr

esse

Post

nr.

Post

sted

Tl

f. m

obil

elle

r pri

vat

E-po

st

Pers

onop

plys

ning

er s

om F

agfo

rbun

det

får

tilg

ang

til,

vil b

li be

han

dlet

kon

fide

nsi

elt

og i

sam

svar

med

Per

son-

opp l

ysn

ings

love

n. F

agfo

rbun

det

vil

unnt

aksv

is k

unn

e gi

ut

med

lem

sopp

lysn

inge

r, f.e

ks.

til

med

lem

sund

er-

søke

lser

o.l.

der

hvo

r for

bun

det fi

nner

at u

tlev

erin

gen

bidr

ar p

osit

ivt i

arb

eide

t med

å iv

aret

a og

sty

rke

med

lem

-m

enes

inte

ress

er. F

agfo

rbun

det

vil a

lltid

for

sikr

e se

g om

at

pers

onop

plys

nin

gene

kun

ben

ytte

s ti

l det

avt

alte

fo

rmål

, og

at m

otta

kere

n be

han

dler

opp

lysn

inge

ne i

sam

svar

med

bes

tem

mel

sene

i lo

ven.

J

eg e

r inn

fors

tått

med

og

gir s

amty

kke

til a

t Fa

gfor

bund

et u

nnta

ksvi

s ka

n ut

leve

re m

ine

pers

onop

plys

ning

er.

Dat

o U

nde

rskr

ift

FYLL

ES U

T AV

ALL

E YR

KES

AK

TIV

E

Arb

eids

give

r

Arb

eids

sted

Tl

f.nr.

Yrke

St

illin

g Pr

osen

t

Fylk

e

FYLL

ES U

T AV

STU

DEN

TER

OG

LÆ

RLIN

GER

Stu

dent

, kr 2

50 p

er h

alvå

r, in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger

Høg

skol

e U

nive

rsit

et L

ærl

ing,

gra

tis

Læ

rlin

g in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger,

250

per h

alvå

r E

leve

r und

er 2

0 år

(gra

tis)

1

V

G1

VG

2

V

G3

Ele

ver u

nder

20

år, k

r 250

,- pe

r hal

vår,

inkl

uder

t LO

favø

r for

sikr

inge

r 1

VG

1

V

G2

VG

3

Stud

iest

ed/l

ærl

ingp

lass

Fag/

linje

Pl

anla

gt e

ksam

en/f

agpr

øve

(mnd

/år)

FYLL

ES U

T AV

NYE

MED

LEM

MER

M

edl.n

r. F

YL

LE

S U

T A

V F

AG

FO

RB

UN

DE

T

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

01/11 04/11

02/11 05/11

03/11 06/11

fel_65_Layout 1 08.05.12 08.31 Side 65


Buekorps til eg dauer

Stadig vekk blir Roald Lie rørt til tårer avbuekorps. Bare én gang var tårene triste.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: EIVIND SENNESET

Lyden av Dræggemarsjen, Sandviksmarsjenog aller mest Mathismarsjen pirker i hjerte -rota. – Jeg får gåsehud. Følelsen sitter i fra da jegvar stolt åtteåring, innrømmer den voksnemannen uten å nøle og med et uimotståeligsmil. I årevis trampet han og gutta i takt rundt

i Bergen. Hver vår, hver onsdag og søndag.Med like lange skritt og like høye knær.Førstemann som kom til trening, startet åtromme til resten av nabolagsgutta dukketopp med geværene.

– I fjor ble Mathismarken kåret til detbeste buekorpset 17. mai, sier han ogsmiler. Vi aner at han var litt rørt da også.Roald er ett av 160 medlemmer i støtte -

foreningen Eldre Mathismarkens guttersforening. De hjelper til med pølsesalg, landturer og regnskap, så de unge kan marsjere videre.– I år har vi søkt om å få gå først i

17.-maitoget siden vi har 125-årsjubileum,roper han over lyden av sin egen tromming,der han står og slår utover byen fra høytoppe i Mariakirkens tårn.Der er arbeidsplassen hans nå om dagen.

Han er murer og ansatt i Bergen kirkeligefellesråd, som restaurerer den gamlemiddel alderkirken i samarbeid med Riks-antikvaren. Det krever spesialkunnskap.–Vi gjør alt etter gamle metoder. Det vi

ikke kan, må vi lære oss underveis. Vi måvære tålmodig. Det er jeg, fordi det erspennende med historie.Og nettopp historie som brant opp, fikk

triste tårer fram hos ham.– Svigerdatteren min vekket meg midt på

natta og sa at Skuteviken brant. Hun vissteat vi hadde lagret Mathismarkens utstyr,foto, uniformer og gamle effekter der nede.Det var ille å se det gå opp i røyk. Men både de unge og vi gamlekara har

etter hvert greid å finne sponsorer til 16 nyeskarptrommer. Hardtreningen til Bue -korpsenes dag 9. juni er i gang. Da tarRoald findressen fram og fester medaljene.Da er det veteranene som går først.

Roald LieAlder: 56 år

Jobb: Murer i Bergen kirkelige fellesråd.Sivilstand: Gift, voksne barn.

Fritid: Buekorps – Eldre Mathismarkensgutters forening.

fel_66_Layout 1 07.05.12 10.30 Side 66

kon_67_Layout 1 04.05.12 15.29 Side 67

Foto

: Hel

ge H

anse

n

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Fagforbundet har

326.000 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

Raad Saion jobber på Arnamottakssenter utenfor Bergen.Blant hans viktigste oppgaver

er å skape aktivitet og etfellesskap mellom folk fra

ulike nasjoner. Han hjelperbeboerne med alt fra

advokatbistand til praktiskehverdagsting. Han er en av961 asylmottaksarbeidere

i Fagforbundet.

SKAPER AKTIVITET

kon_68_Layout 1 09.05.12 11.54 Side 68

fagbladet 2012 05 - kon

Documents