fakultet for naturvitenskap og teknologi - nt.ntnu.no · 2 av 5 norges teknisk-naturvitenskapelige...

1 av 5

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Ledergruppen ved fakultet for naturvitenskap og teknologi

Sakskart til møte i ledergruppen tirsdag 5.11.2013, kl. 08.30 - 11.30

Sted: møterom E1-118 i fakultetsadministrasjonens lokaler

Deltakere med vararepresentanter og forfallsliste:

Representerer Navn Forfallsliste

Fakultetet X Dekanus Anne Borg

Fakultetet X Prodekanus forskning Tor Grande

Fakultetet X Prodekanus utdanning Øyvind W. Gregersen

Institutt for kjemi (IKJ) X Instituttleder Marie-Laure Olivier

Vara: Nestleder for utdanning Karina Mathisen

X Vara: Nestleder for forskning Signe Kjelstrup

Institutt for biologi (IBI) X Instituttleder Else Berit Skagen

Vara: Nestleder for utdanning Richard Strimbeck

Vara: Nestleder for forskning Augustine Arukwe

Institutt for fysikk (IFY) X Instituttleder Mikael Lindgren

Vara: Nestleder or utdanning Jon Andreas Støvneng

X Vara: Nestleder for forskning Erik Wahlström

Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP)

X Instituttleder Edd Anders Blekkan

Vara: Nestleder for utdanning Jens Petter Andreassen Vara: Nestleder for forskning Sigurd Skogestad

Andre deltakere på møtet

Eksempelvis foredragsholdere eller saksbehandlere

Institutt for materialteknologi (IMT)

X Instituttleder Jostein Mårdalen

Nestleder Gabriella Tranell

Seksjonssjef Pernille F. Langeland

Seksjonssjef Bjørn Steinar Tanem

Professor Bjørn Hafskjold

Professor Eivin Røskaft

Professor Yngvar Olsen

Institutt for bioteknologi (IBT)

X Instituttleder Kjetil Rasmussen

X Vara: Nestleder for forskning Kjell Morten Vårum

Vara: Nestleder for utdanning Olav Vadstein

Studentene på Realfag X Jone Valen Trovåg

Vara: Martin Eide Lien

Studentene på Sivilingeniør

X Ingvild Marie Sørlie Vara: Yngve M. Hereide

De midlertidige vitenskapelige ansatte

X Espen Tjønneland Wefring

Vara: Nora Kleinknecht

Sekretær/referent for ledergruppen: førstekonsulent Ludwika Osiak

2 av 5

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTL-sak 98/13 – EU. Horizon 2020. Status ved instituttene Orientering ved prodekanus Tor Grande

Konklusjoner: Instituttene fortsetter å mobilisere/motivere faggrupper (bl.a. ved å gjøre alt nødvendig

informasjon for EU-søknadsprosessen lett tilgjengelig). CV og prosjektskisse ifm. ERC sendes til Nina Sindre for gjennomgang. Dette gjelder alle som

har bestemt seg for å søke. Det er viktig å koordinere arbeidet med SINTEF, samt identifisere en person fra NT som skal

koordinere arbeidet mot Spire. Status på arbeidet med Horizon 2020 tas på nytt i slutten av januar.

NTL-sak 99/13 – Tematiske satsingsområder

1. Havromsteknologi og -vitenskap

Orientering ved professor Yngvar Olsen

2. Bærekraftig samfunnsutvikling

Orientering ved professor Bjørn Hafskjold/professor Eivin Røskaft

Konklusjoner:

«Havromsteknologi og –vitenskap» er et sentralt område for NT. Instituttene viser en stor interesse for et workshop om viktige problemstillinger innen dette temaet. Dette skal følges opp.

Det etterspørres en diskusjon om materialer i lys av «Havromsteknologi og –vitenskap». IMT følger dette opp med et separat workshop.

«Bærekraftig samfunnsutvikling» er relevant for alle NT-instituttene, med det videre arbeidet avhenger av hvordan TSOen avgrenses mot andre områder. Det er viktig å skape gode arenaer for samarbeidet mellom faggruppene og finne en motivert person som vil koordinere arbeidet/følge dette opp.

Det skal sendes informasjon om aktuelle seminarer om bærekraft, samt organiseres et workshop om viktige problemstillinger innen dette temaet.

NTL-sak 100/13 – Medvirkningsordninger – status på instituttene

Orientering ved dekanus Anne Borg

Konklusjon:

Arbeidet med medvirkningsordningene skal dokumenteres. De instituttene som ikke har sendt nødvendig dokumentasjon gjør det ila. uka.

NTL-sak 101/13 – SO stillinger: Status for phd-opptak ift. 3 mnd-kravet i arbeidsavtalen

Orientering ved dekanus Anne Borg

Konklusjon: De instituttene som er berørt av denne problemstillinger vil bli kontaktet direkte

3 av 5


Godkjenning av referatet:

Referat 29.10.13 ble godkjent med noen små endringer.

SAKSKART NTL-sak 98/13 – EU. Horizon 2020. Status ved instituttene

Orientering ved prodekanus Tor Grande Ingen saksvedlegg

Instituttlederne har orientert om status på arbeidet med Horizon 2020 ved respektive institutter. Alle

instituttlederne har nå avholdt møter med egne faggrupper for å bl.a. diskutere aktuelle temaer/fagområder, identifisere og mobilisere faggrupper som ønsker å søke.

Konklusjoner:

Instituttene fortsetter å mobilisere/motivere faggrupper (bl.a. ved å gjøre alt nødvendig informasjon for EU-søknadsprosessen lett tilgjengelig).

CV og prosjektskisse ifm. ERC sendes til Nina Sindre for gjennomgang. Dette gjelder alle som har bestemt seg for å søke.

Det er viktig å koordinere arbeidet med SINTEF, samt identifisere en person fra NT som skal koordinere arbeidet mot Spire.

Status på arbeidet med Horizon 2020 tas på nytt i slutten av januar.

NTL-sak 99/13 – Tematiske satsingsområder

Ingen saksvedlegg Presentasjoner i møtet – presentasjonene vedlagt referatet

3. Havromsteknologi og -vitenskap

Orientering ved professor Yngvar Olsen 4. Bærekraftig samfunnsutvikling

Orientering ved professor Bjørn Hafskjold/professor Eivin Røskaft

Begge satsingsområdene ble presentert i møtet med fokus på bl.a. aktuelle forskningsgrupper og forskningsområder ved NT, og de nye TSOs viktighet for fakultetet (jf. presentasjonene for flere detaljer). Det ble også gjennomført et gruppearbeid med utgangspunkt i temaene for de presenterte satsingsområdene. Konklusjoner:

«Havromsteknologi og –vitenskap» er et sentralt område for NT. Instituttene viser en stor interesse for et workshop om viktige problemstillinger innen dette temaet. Dette skal følges opp.

Det etterspørres en diskusjon om materialer i lys av «Havromsteknologi og –vitenskap». IMT følger dette opp med et separat workshop.

«Bærekraftig samfunnsutvikling» er relevant for alle NT-instituttene, med det videre arbeidet avhenger av hvordan TSOen avgrenses mot andre områder. Det er viktig å skape gode arenaer for

4 av 5


samarbeidet mellom faggruppene og finne en motivert person som vil koordinere arbeidet/følge dette opp.

Det skal sendes informasjon om aktuelle seminarer om bærekraft, samt organiseres et workshop om viktige problemstillinger innen dette temaet.

NTL-sak 100/13 – Medvirkningsordninger – status på instituttene

Orientering ved dekanus Anne Borg Ingen saksvedlegg

Instituttlederne har orientert om status på arbeidet med medvirkningsordninger ved respektive institutter. Avstemningene har vist at institutter vil gå inn for ulike ordninger. Saken tas opp i fakultetsstyret 18.11.13.

Konklusjon: Arbeidet med medvirkningsordningene skal dokumenteres. De instituttene som ikke har sendt

nødvendig dokumentasjon gjør det ila. uka. NTL-sak 101/13 – SO stillinger: Status for phd-opptak ift. 3 mnd-kravet i arbeidsavtalen


Dekanus Anne Borg har orientert kort om saken. Konklusjon: De instituttene som er berørt av denne problemstillinger vil bli kontaktet direkte. NTL-sak 102/13 – Fakultetstyresakene


Dekanus Anne Borg har orientert kort om saken. Gjennomgang av sakene skjer på neste møte 12.11.13. O-saker:

Utlysning av stilling førstekonsulent / seniorkonsulent (studiekonsulent) ved IBT. Saksvedlegg. (kommentarer på utlysningstekstene sendes på epost til Trude R. Gjersvold: [email protected]). Ingen kommentarer i møtet. Konklusjon: Tilsettingsprosessen settes i gang.

Eventuelt Frist for å nominere kandidater til Formidlingsprisen er 8.11.13. Utlysning av lederstillinger for TSOene er nå på plass med frist 24.11.13. Mer informasjon ligger

ute på Innsida for alle ansatte. Det skal holdes et heldagsmøte 19.11.2013 for å diskutere viktige momenter/problemstillinger knyttet

til leiestedsmodellen som er kommet fram etter ledermøtet 29.10.13. Instituttlederne utpeker en person ved hvert institutt som bør delta på møtet.

Det skal foretas en ekstern evaluering av ForVei for å bestemme om prosjektet skal videreføres. Antall og fordeling av EiT-landsbyer kommer opp som en sak til et ledermøte i november.

5 av 5


Ledergruppen er enig i at dialogmøtet med rektor var vellykket (bl.a. bra arbeidsform, tydelig avklaring av forventninger fra rektor sin side).

Det er ikke kommet noen søknader fra NT til NTNU Discovery i år. Dette tas opp på et senere tidspunkt.

Søknader i forbindelse med utlyste midler til innovativ utdannelse sendes til NT innen 15.11.2013.

1

NTNU havromsvitenskapog -teknologi

”Kunnskap for bærekraftig bruk av havrommet”

2

NTNU Marin Kystutvikling SSF-CeSOS

NTNU Marin og maritim: 2000-2013

SFI-CREATE

3

Bærekraftig sjømat

Grønn sjø‐transport

Ned i hav‐rommet

Olje og gass fra nord

Ren energifra havet

Havet, miljøet og samfunnet

Utvikling av generiske kunnskapsområder

• Ingeniørvitenskap og IKT• Naturvitenskap• Samfunnsvitenskap og humaniora

NTNU Havromsvitenskap og –teknologi: fra 1. januar 2014

4



Ned i hav‐rommet


Ren energifra havet


Sjøegenskaper og manøvrering

Skrogdesign og begroing

Energieffektive fremdriftssystemer

Operasjonsprofiler og operasjonseffektivitet

UndervannsrobotikkSensorsystemerRessurskartleggingMiljøforskning og -

overvåkning

Arktisk marin teknologi

Intelligent styringMarint naturmiljø

HavbruksteknologiMarin bioteknologiProsessering og

industriell utnyttelseInteraksjoner med miljø

Offshore vindkraftEnergi fra marine

bioressurserBølge- og

tidevannskraft

”Governance”Sikkerhet og pålitelighet

MiljøanalyseKommunikasjon

…en sikrere, smartere, mer miljøvennlig og

mer energieffektiv skipsfart

… en mer effektiv og mer presis kartlegging og overvåking av

havrommet

…sikrere marine installasjoner og

operasjoner i utsatte miljø

… bærekraftig havbruk i mer eksponerte

områder og på land

…en bedre utnyttelse av

fornybar havbasert energi

… å analysere teknologiske løsninger i et samfunns- og

miljøperspektiv

Skape kunnskap for …

5

FORSKNINGS-GRUPPER

Marine systemer

Marine konstruksjoner

Marin kybernetikk

Marin naturvitenskap

Vannbehandling

Prosesseringsteknologi

Marin kommunikasjonsteknologi

Marin materialteknologi

Marin forvaltning

Beslutningsstøtteverktøy med marin/maritimt fokus

Marinarkeologi

RAMS

Marin byggteknikk



Ned i hav‐rommet


Ren energifra havet


6


Sentrale kunnskapsområdene:

Havbruksteknologi– Sjøbasert havbruk, eksponert (laks og

tare)

– Resirkulering (RAS), ferskvann og sjø

– Klekkeriteknologi, marine arter

Marin bioteknologi– Fôrressurser

– «Digital laks»

Prosessering og industriell utnyttelse

Interaksjoner med miljø

Open oceanaquaculture

Aquaculturecybernetics

Recyclingaquaculture

Salmon related biology

7

Resirkuleringssystemer og bioreaktor

Senter for fiskeri og havbruk -Sealab

Automatiserte fôringssystemer

8

AquaCulture EngineeringStorskala infrastruktur som legger til rette for utdanning, forskning og utvikling innenforhavbruksteknologiwww.aceaquaculture.com

9

Marin bioteknologi

Nye bærekraftige fôrressurser for fisk

– Hovedfokus på mikroorganismer

Digital Laks – en matematisk presentasjon av laksens biologi fra genom til merd

– NTNU satsing: The confluence of life science, mathematical sciences and engineering

– Etter analogi til den Digitale pasienten

– Nye fôrmidler, vaksiner, medisiner

10

Interaksjoner med miljøet

Påvirkninger:

– Lokalt på pelagiske og bentiske økosystemer

– Globalt på klimaeffekter og ressursutnyttelse (LCA)

Integrert multitrofisk akvakultur (IMTA):

– Produksjon av makroalger

– Motvirke miljøeffekter

Havmiljø i nordområdene – klima og ressurser (eks. SAK prosjekt «Arven etter Nansen», OCEAN-CERTAIN)

11

SSF-AMOS, AURL-lab – EU-Research infrastructures

12

Prosessering og industriell utnyttelse Nye anvendelser og metoder for prosessering

o Kvalitetsvurderinger ved tørking, frysing, kjøling av råvarer

o Utnyttelse av nye marine ingredienser og nye genetiske ressurser

13

Viktige senter/initiativ/koblinger

SFF AMOS

SFI Create,

SFI initiativ («nye fôrressurser», «tare som ressurs» og «eksponert havbruk»

KMB: CREATIVE, Sustainfarmex, …….

BIP: Seabreed, SeaweedTech, Fiskehelse i hver pellet, ……

EU: AQUAEXCEL, PROMICROBE, PRO-EEL, …

14

Viktige momenter for satsing

Bringe fram forskning av høy kvalitet

Stimulere tverrfaglighet

Ny kunnskap skal utvikles og tas i bruk i nye områder

Øke forskningsaktivitet, studentattraktivitet, næringslivssamarbeid, synlighet («Brohode Frøya»)

Tydelig sammenheng mellom fakultetenes strategier og satsingsområdets sine

Vertsfakultet med administrativt ansvar

Leder + lederteam

Etablerte forskernettverk skal styrkes og nye skal etableres

15

Program “Brohode Frøya”Samarbeid TSO Marin og NTNU Partnerskap for nyskapning

Visjon: Ta i bruk kunnskap

Hovedintensjoner

Etablere regional møteplass for næring, skole og universitet

Øke relevans og kvalitet i masterutdanningen ved NTNU

Bedre rekrutteringen til marine næring på alle nivå

Etablere klynge av «Eksperter i team» grupper (teknologi, naturvitenskap, samfunnsvitenskap)

Etter og videreutdanning

16

Brohode Frøya - Resultater Økt interesse for høyere marin utdanning Økt rekruttering til vgs. Samarbeidsprosjekt:

Prosjektoppgaver Masteroppgaver Praksis, sommerjobb Eksperter i team Forskningsprosjekter

17

Næringslivssamarbeid Brohodet Frøya (sjømatsektoren)

Kontaktvirksomhet Midt-Norge

Næringslivsringero Bidrag til virksomhetsplaner og strategi

o Bidra til forskningens relevans

o Finansiere bedriftsprofessorater

o Definer og finansiere oppgaver for dr.gradskandidater

o Bidra til at flere ansatte i næringsliv og forvaltning med master og dr.grad.»

1

Bærekraftig samfunnsutviklingNy overgripende tematisk institusjonell satsing ved NTNU

(OTIS)

Presentasjon for NT‐s ledergruppe 05.11.2013

Eivin RøskaftUtarbeidet av Gunnar Austrheim

NTNU Vitenskapsmuseet

2

Bærekraftig samfunnsutvikling: Fire faglige spissområder

• SO1: Institusjonelle rammebetingelser: utvikle forskningsbasert kunnskap om betingelser for bærekraftig politikk og praksis.

• SO2: Bærekraftig byutvikling og transport: utvikle forskningsbasert kunnskap om bærekraftig bebyggelse, byform og transportløsninger i byer.

• SO3: Biologisk mangfold og økosystemtjenester: utvikle forskningsbasert kunnskap om sammenhengene mellom menneskelige aktiviteter og bærekraftig bruk av natur.

• SO4: Miljø‐ og bærekraftanalyser: utvikle forskningsbaserte analyseverktøy som kvantifiserer miljøbelastning på samfunnsnivå, lokalt nivå og produkt‐ og bedriftsnivå.

Mål: Kunnskap for en bedre verden. NTNU ønsker å være en internasjonal samfunns‐ og forskningsaktør for en bærekraftig samfunnsutvikling.

3

Fagmiljø

• Institusjonelle rammebetingelser: Filosofisk institutt, Institutt for samfunnsøkonomi, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

• Bærekraftig byutvikling: Institutt for byforming og planlegging, Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning, Institutt for bygg, anlegg og transport. Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Institutt for tverrfaglige kulturstudier.

• Biologisk mangfold og økosystemtjenester: Centre for BiodiversityDynamics, Institutt for biologi, Vitenskapsmuseet, Geografisk institutt, Institutt for samfunnsøkonomi.

• Miljø‐ og bærekraftanalyser: Program for industriell økologi, Institutt for bygg, anlegg og transport, Institutt for samfunnsøkonomi, Industriell økonomi og teknologiledelse.

4

• Spissområdene skal være direkte relevante. Hovedutfordringer er knyttet til FNs målsetninger (tusenårsmål, klimapanelet, naturpanelet, utviklingsprogrammet og bosettingsprogrammet), Rio+20‐arbeidet, EUs 2020‐strategi og norsk klima‐ og bistandspolitikk.

• Spissområdene skal bidra med forskningsbasert kunnskap om bærekraftig samfunnsutvikling der NTNU er eller har forutsetninger for å være internasjonalt ledende.

5

Gjennomgripende tema for spissområdene

• Klima: Både forstått som «mitigation» (dvs. tiltak for å begrense utslipp og påfølgende klimaendringer) og «adaptation» (dvs. tiltak for å tilpasse seg klimaendringer).

• Areal‐ og arealbruksendringer: Arealbruk er avgjørende for utvikling av bærekraftige byer, endringer i biomangfold og økosystemtjenester, og ved miljø og bærekraftsanalyser.

• Ressurseffektivitet: Effektiv bruk av energi‐, areal‐ og materialressurser er et avgjørende element ved realisering av en bærekraftig samfunnsutvikling.

• Rettferdighet: Rettferdighet for fattige land og individer, natur og miljø, og fremtidige generasjoner er sentrale en går igjen i alle spissområdene.

• Muliggjørende teknologier: alle spissområdene vil ha tette relasjoner til IKT, nanoteknologi, materialteknologi og bioteknologi.

6

SO3: Biomangfold og økosystemtjenester

1. Effekter av menneskeskapte drivkrefter på biomangfold og økosystemtjenester.

2. Samfunnsperspektiv på endringer av biologisk mangfold og økosystemtjenester: Økonomi, rettigheter og interessemotsetninger.

3. Metoder og teknologi for overvåkning, verdsetting og modellering av biologisk mangfold og økosystemtjenester

7

Tid og ressurser

• Tidsplan: 01.01.2014 og neste 10 år = 2024.

• Ressurser:

1. Det skal ansettes en Fagdirektør. Utlyses nå!

2. Stipendiatstillinger: 3 hvert år = 12 over en 4-års periode. I tillegg er fakultetene bedt om tilføre midler til PHD-stillinger.

1

Bærekraft – et område for NT!

Med elementer fra • Forskning Forskning på sammenhenger mellom ikke sammenlignbare forhold

(Nasjonalpark eller gruvedrift? Vindkraft eller turisme? Fornyelse eller oppgradering av industrianlegg?)

Verdikjeder• Utdanning Fremtidige beslutningstagere

• Innovasjon Bærekraftige varer og tjenester, grønn teknologi Forretningsmuligheter for nyutdannede

• Økonomimodeller Nåverdiberegning Risikoreduksjon

• Fordeling av kjøpekraft Forbrukernes valg

Årringer fra furu i Årdal:

Bilde: Norsk Hydro

2

MiljøkjemiMiljøfysikk

CBD

NT er sterkt på miljøforskning og -utdanning

3

Nye materialerResirkuleringEnergioptimalisering

NT er sterkt på materialforskning og -utdanning

4

CCSProsessoptimalisering

NT er sterkt på forskning og utdanning innenfor klima og prosess

fakultet for naturvitenskap og teknologi - nt.ntnu.no · 2 av 5 norges teknisk-naturvitenskapelige...

Documents