felles løft - for tidlig innsats
TRANSCRIPT
Felles løft – for tidlig innsats
2
Felles løft for tidlig innsats: Et kompetansehevingsprosjekt
Pilotprosjekt i Hallingdalregionen, hvor alle 6 kommunene er involvert
Steg 1 og Steg 2 Språk og sosial utvikling hos førskolebarn er
hovedfokus Bredt anlagt prosjekt med involverte fra
barnehagene, helsestasjonene, PPT, barnevernet og kommuneadministrasjonene
Totalt over 300 ansatte i kommunale tjenester er involverte i kompetanseløftet
3
Figur 1.2 Faktorer som fremmer og hemmer læring. St.meld. nr. 16 (2006-2007)
… og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.
4
Mulighetene ligger i tidlig innsats
Hvem er prosjektet særlig for?
Barn med behov for ekstra støtte i sin språklige og sosiale utvikling – forsinket språkutvikling– spesifikke språkvansker– samspillsvansker – adferdsvansker
5
Resultatmål
Snittalderen for henvisninger til PPT fra grunnskolen er betraktelig lavere enn pr. 01.01.2011
Barnas mapper i barnehagen dokumenterer nødvendig kartlegging og igangsatte og evaluerte tiltak
Det skal maks være 3 måneder fra en kontroll hos helsesøster vekker undring omkring et barns utvikling, til det er drøftet med eventuell aktuell barnehage, PPT og barnevern, med foreldres samtykke
6
Faglige mål for Felles løft – for tidlig innsats:
Barnehagene i Hallingdal skal preges av en inkluderende praksis der alle barna gis mulighet til å utvikle språklige og sosiale ferdigheter ut fra egne forutsetninger
Generell stimulering av barnas språklige og sosiale utvikling i hverdagens aktiviteter er bevisst praksis i barnehagen og gjennomføres i det daglige
Ansatte i barnehagene, ved helsestasjonene og i barnevernet skal ha kompetanse på hva som er normal og avvikende språklig og sosial utvikling, og ha kompetanse på hvordan hver og en og i sammen best mulig kan bidra til å forsterke en positiv utvikling hos alle barn
7
Faglige mål forts…
Ped. lederne, helsesøstre og ansatte ved PPT skal ha kompetanse og rutiner på å fange opp barn hvor en er bekymret for språkutvikling og / eller sosial utvikling og sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt. Dette innebærer at denne gruppa har: tydelige rutiner knyttet til kartlegging og vurdering av læring
og utvikling kompetanse på å tolke og vurdere resultater av egne
kartlegginger vurdere tiltak på system og individnivå kompetanse på å evaluere tiltak og vurdere behov for
videre henvisninger gode rutiner for samarbeid mellom barnehage, skole, PPT,
barnevern og helsestasjon
8
Barnehagen – et læringsfellesskap
Organisasjonslæring er den prosessen som kan forvandle intern og ekstern kunnskap til innovasjon (Finne og Hubak, 2005).
Gjennom å arbeide fram en kompetanseplattform for kontinuerlige nyskapningsaktiviteter
9
Hvordan? å anerkjenne behovet for forandring og vilje til
utvikling av barnehagens praksis
organisasjonens kunnskap er ofte mindre enn summen av alle medlemmenes, fordi den underutnyttes
gjøre den tause kunnskapen tilgjengelig for andre enn de som innehar den, oftest gjennom å gjøre den eksplisitt
tilføre ny kunnskap på områder der det er behov
10
5 pilarer for å nå målene
1. Ståstedsanalysen
2. Ressursgruppen
3. Kunnskapstilfanget
4. Systematisk bruk av refleksjon knyttet til ny kunnskap og egen praksis
5. Nettverk
11
Kompetanseløftet
Gjennomføres som en seminarrekke med 6 samlinger à 3 dagers varighet.
Utviklingsarbeid i hver enkelt barnehage mellom hver samling hvor tema er valgt ut fra resultatet av ståstedsanalysen og tema for samlingen
Veiledning midtveis av PPT og med bistand fra Øverby kompetansesenter
12
Suksesskriterier
Ansatte i barnehage, helsestasjon, PPT og barnevern opplever at egen kompetanse er blitt styrket
Den nye kunnskapen gir mening i hverdagen
Den pedagogiske praksisen utvikles positivt
13
Innblikk i det faglige innholdet
Organisasjonsutvikling Grunnleggende pedagogisk tenking Fagspesifikke emner knyttet til førskolebarns
språklige og sosiale utvikling
14
Profesjonsutøving og betydningen av avklarte
roller og oppgaver blant de ansatte i
barnehagen
15
Refleksjonsspørsmålene
I. Gjør vi det vi tror vi gjør?
II. Gjør vi det vi har planlagt å gjøre?
III. Hvordan virker det vi gjør nå?
IV. Kan vi gjøre det bedre - hvordan?
V. Hvilke barrierer ser vi? Noen former for motstand vi må ta høyde for?
16
1 Stemmer ikke i det hele tatt 1
2 2
3 3
4 4
5 5
6 Stemmer svært godt 6
N
Denne undersøkelsen 271
pedagogisk utdanning 103
ikke-pedagogisk utdanning 16817
Barns språkutvikling
Vi må ha kompetanse på barns normale språkutvikling, for å kunne registrere når utviklingen trenger ekstra støtte
Dette kan de fleste førskolelærere. Vår oppgave er å hjelpe dem i å gjøre denne kunnskapen allmenn i egen barnehage
18
Baddely flerkomponentmodell for arbeidsminne (Baddeley 2000)
Modellen viser at for at arbeidsminnet skal kunne lagre begreper i langtidsminnet, må tre områder aktiveres i hjernen:– Fonologi : lydsystemet– Den visuospatiale skisseblokken – tar inn visuell
informasjon– «Den episodiske buffer»: Integrering av
informasjon av de to foregående i arbeidsminnet med gammel kunnskap fra langtidsminnet
19
Barn med sen språkutvikling
synes å ofte å få støtte i sin språkutvikling i metoder hvor en er opptatt av lydutviklingen og de grammatiske trekkene ved barns utvikling, samt begrepslæring, uten å sette det inn i en sosial sammenheng
fokuset synes å være på språksystemet uten den pragmatiske perspektivet av språket. – Den kommunikative delen
20
Vårt fokus er å frambringe:
en teoretisk og praktisk dreining fra å studere barnets egenskaper og ferdigheter alene, til å studere barnets samspill og relasjoner mellom mennesker
21
Å flytte fokus fra individ til relasjon høres ut som et enkelt intellektuelt skritt, men er både dyptgripende og omfattende
I tillegg til å ha fokus på barnets individuelle
muligheter og eventuelle vansker, må
konteksten rundt barnet vurderes: Nære og
fjerne omgivelser, voksne og barn i barnets
miljø, det som har skjedd før, situasjonen
her og nå
22
Barns språklæring
Barn «oppfinner» språket med samtalepartnerne som ledsagere
Den viktigste motivasjonsfaktoren for å lære språk er å bli forstått og forstå andre
Dette mener vi skjer aller best i samspill med barn og voksne i naturlige situasjoner – også for de barna som har språkvansker!
Språk skal ikke trenes, men brukes!
23
Vi har hele tiden fokus på hvordan barnehagens personale kan støtte alle barns utvikling i daglige hverdagsaktiviteter
24
Hva mener vi er tidlig innsats?
Støtte alle barns språkutvikling i et godt læringsmiljø
Sikre at pedagoggruppa i barnehagene kan skal vite hvordan de skal igangsette tiltak i naturlige sammenhenger
Sikre gode rutiner for å fange opp barn som trenger ekstra fokus på hvordan støtte en god utvikling
Godt etablert tverretatlig samarbeid med klare roller og rutiner
25
Seminaroversikt for Felles løft – Hallingdal, steg 1 Samling 1. 11. – 13. januar 2011. Tidsramme: 3 dager. Ansvarlig: Øverby kompetansesenterTema: Etablere rammer og system for implementering av ny kunnskap og ny praksis. Inkluderende praksis, holdningsarbeid og kultur for læring og utvikling. Forelesninger og drøftinger for alle. Samling 2. 12. -14. april 2011. Tidsramme 3 dager. Ansvarlig: Øverby kompetansesenterTema: Generell språkutvikling og språkstimulering i barnehagehverdagen.Forelesninger / casedrøftinger for alle. Samling 3. oktober 2011Tidsramme 3 dagerTema: Avvikende språkutvikling og språkvansker hos førskolebarn. Bredtvet kompetansesenterFelles forelesning første økt. Siste del deles inn i grupper etter utdanning; PPT / spesialpedagog, helsesøster, førskolelærer.
26
Samling 4. 14. – 16. februar 2012. Tidsramme 3 dagerTema: Generell sosial utvikling i førskolealder, avvikende sosial utvikling og tidlig innsats.Professor Charlotte Ringsmose, Danmarks pedagogiske universitet.Første dag felles med forelesninger / casedrøftinger. Andre dag deles opp ut fra utdanning; PPT / spesialpedagog, helsesøster, førskolelærer. Samling 5. Juni 2012. Tidsramme 3 dager. Tema: Språk og sosial kompetanse hos barn og voksne. Tiltak / tidlig innsats.Øverby kompetansesenterDeles i grupper ut fra utdanning; PPT / spesialpedagog, helsesøster, førskolelæreralle dage Samling 6. Høsten 2012Tidsramme 3 dager. Tema: Utviklingsarbeid, praksisendring, tverretatlig samarbeid og implementering av ny kompetanse.Øverby kompetansesenterFørste dag felles forelesning, delt andre dag ut fra utdanning; PPT / spesialpedagog, helsesøster, førskolelærer, felles siste dag.
27
Referanser
Håkon Finne og Marit Hubak (2005). Samarbeid mellom forskning og bedrift – mot nye praksisfellesskap? Paper til HSS 2005.
Nygren, P (1999a): Professionel omsorg for børn og familier – fra teori til værktøy. Kjøbenhavn: Dansk Psykologisk forlag.
Bente Jensen et al (2009). Handlekompetencer i pædagogisk arbejde med socialt utsatte børn og unge – innsats og effekt. København: Danmarks pædagogiske universitetsforlag.
Dean Fixen et al (2009): Core implementation Components. http://rsw.sagepub.com
Baddeley. A. (2000). The episodic buffer: A new component of working memory? Trends in Cognitiv sciences, 4(11) , 417-423.
Stein Bråten (1998). Kommunikasjon og samspill - fra fødsel til alderdom. Oslo: Tano Aschehoug.
28
Ref. forts.
Daniel Stern (2003) Spebarnets interpersonlige verden. Oslo: Gyldendahl Norsk Forlag A/S
Anne Høigård (2007). Barns Språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget.
Ingeborg Wathne (2011). Verbalt korttisminne og vokabular hos 5-åringer. Psykologi i kommunen nr. 1, 2011
Maria Aarts (2008): Marte Meo Basic Manual. Eindhoven, Netherland: Aarts Productions
29