fiin gammel aargang energisparing i verneverdige hus (1)

Fiin gammel

Fiin gammel

Fiin gammelFiin gammel

Fiin gammelaargang

aargang

aargangaargang

aargangEnergisparing i verneverdige hus

EN VEILEDER UTARBEIDET AV:

2

-Arkitektur og byggteknikkFiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus -

ForordDenne veilederen har som mål bidra med råd ogløsninger til hvordan man på en skånsom måtekan redusere energibruken i verneverdigebygninger. Veilederen retter seg primært motverneverdige boliger, men temaet er overførbartogså til andre typer bygninger.

Veilederen er utarbeidet av SINTEF Bygg og miljø,avdeling Arkitektur og byggteknikk, av enprosjektgruppe bestående av prosjektleder EirGrytli, prosjektmedarbeidere Inger Andresen,Käthe Hermstad og redaktør Wibeke Knudsen.

Geir Eggen ved Interconsult har gitt innspill tilavsnittet om varmepumper og Tor Helge Dokkahar gitt innspill til kapitlet om ventilasjon.

Prosjektet er støttet av Byantikvaren i Oslo ogEnova SF, som også har fungert som eksternekvalitetssikrere, representert ved byantikvar,sivilarkitekt Hans Jacob Hansteen ogsivilarkitekt Anne Gunnarshaug Lien.

Vi har fått anledning til å benytte en del illustrasjonerfra eksisterende bygningslærebøker, både nye oggamle. Vi vil særlig takke for illustrasjonsmaterialefra “Anders Frøstrup: Rehabilitering -konstruksjoner” (1993) og “Brænne, Drange ogAanensen: Gamle trehus” (1992).

Prosjektet er realisert ved hjelp av finansiell støttefra følgende instanser:ENOVA SFRiksantikvarenHusbankenByantikvaren i Oslo

Det er dessuten lagt inn en betydelig egeninnsatsfra SINTEF og samarbeidende miljøer ved Fakultetfor arkitektur og billedkunst, NTNU.

Vi takker alle som har bidratt til realiseringen avveilederen, både faglig og økonomisk!

Trondheim, juni 2004

Eir GrytliProsjektleder

3

-Arkitektur og byggteknikk

Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus -

Innhold

FORORD

INNHOLD

INNLEDNING

DEL 1:NORSKE VERNEVERDIGE HUS

TREBYGNINGERMURBYGNINGER

DEL 2:REDUKSJON AV ENERGIBRUK

INNLEDENDE VURDERINGERTILTAK PÅ BYGNINGSKROPPENINNSTALLASJONER

OPPSUMMERING

ET EKSEMPEL

REFERANSER

2

3

4

91017

212225

41

58

60

64

4



Innledning

Gamle hus forteller sin historie til oss, minner oss om tidersom har gått, og knytter oss sammen med de som bruktehuset før oss og de som kommer etter. Husets evne til åfortelle sine historier ligger i dets materialer, overflater ogdetaljer - spor av levd liv og svunne tider. Denne egenskapener sårbar og kan lett gå tapt gjennom omfattende endringer.

Ringve gård, Trondheim

5


Om denne veilederen

Det finnes mye generelt informasjonsmateriell omenergiøkonomisering i bygninger. Denne veilederentar spesielt for seg de problemstillinger som reiserseg ved planlegging av oppgradering av bygningerskomfortnivå og energiprofil i eldre, verneverdigebygninger. Veilederen er et hjelpemiddel for bedre åhåndtere overlappende interessefelt i byggesakerder både bygningsvern og miljøhensyn er pådagsordenen.

Veilederen henvender seg mot:• Enøk-orienterte fagfolk/rådgivere om

hvordan hensyn til vern kan innarbeides ienøkplanlegging

• Offentlig forvaltning: Kulturminne/byggesaksforvaltning og rådgivere ommuligheter for enøktiltak forenlige medvernehensyn

• Byggforvaltere og huseiere med løsningersom ivaretar både hensyn til energibruk ogtil vern ved planlegging av tiltak.

Etter å ha lest denne veilederen, skal man ha fåttbasiskunnskap om ulike enøk-tiltak, og hvilkebygningsmessige inngrep dette vil medføre. Meddette grunnlaget er det også lettere å få oversikt overmuligheter for en aktuell byggesak, å ta godebeslutninger samt å få oversikt over ytterligereinformasjon man har nytte av å hente inn.

Kan bruk av fornybar energi redusere behovet for inngrep i verneverdige bygninger? I Villa Nova i Oslo fra 1904, er detinstallert varmepumpe for å redusere behovet for kjøpt energi.(Foto: W.Knudsen)

Veilederen legger vekt på tiltak som ikke fører tilstore inngrep og stor grad av utskifting avbygningsdeler og materialer. Ved å presentere enstor bredde av tiltak, synliggjør veilederen at manved å samordne en rekke mindre tiltak kan oppnåvel så mye som ved å gjennomføre større tiltak påbygningens bekostning.

Veilederens første del gir en innføring i tradisjonellenorske hustyper, sortert etter materialbruk ogkonstruksjonsmetode. Her illustreres egenart,styrker og svakheter for hver enkelt hustype.

Andre del gjennomgår en del aktuelle tiltak for åredusere varmetap og forbedre energiprofilen tilhuset gjennom bygningsmessige forbedringer ogendring av energikilde/distribueringssystem.Hovedvekten er lagt på tiltak som retter seg motbehovet for oppvarming fordi oppvarming utgjør detstørste energibehovet for en eldre bolig (ca 75-80%av det totale energibehovet). Tiltak for å redusereoppvarmingsbehov kan samtidig medføre noen avde mest dramatiske bygningsmessigekonsekvensene.

Vi håper at veilederen kan være til inspirasjon ognytte for alle som arbeider med å finne gode,skånsomme løsninger til beste for vår bygningsarv,miljøet og ikke minst brukerne av husene.

Innledning

6


Bruksgjenstander ogkulturminner

Bygninger utgjør en viktig og synlig del av dennorske kulturarven. Sammen med billedkunst,litteratur og musikk er bygningskulturen noe av detsom mest karakteriserer oss som nasjon og vitnerom vår kulturelle egenart. Bygninger omgir oss ogdanner ramme om våre liv. De danner òg visuelleog estetiske omgivelser som angår oss alle, ikkebare eieren av det enkelte hus.Bygninger skiller segimidlertid fra andre kulturuttrykk ved at de samtidiger bruksgjenstander. De er bygget for å fyllefunksjonelle behov, noe de fleste bør fortsette ågjøre. Et lite mindretall av bygninger er underlagtmusealt vern, der bruken tilpasses byggets verdisom kulturminne og alminnelige krav til komfort,funksjonalitet o.l. er underordnet. Imidlertid er ikkedette tilfelle for langt den største andelen av deneldre norske bygningsmassen. Det aller meste aveksisterende bebyggelse består av ”alminnelige”hus som er og skal være i alminnelig bruk, men somlikevel kan ha høy kulturhistorisk verdi. Det er ikkeønskelig at disse ender som museumsgjenstanderhverken i et historisk, økonomisk ellersamfunnsmessig perspektiv.

Et gammelt hus er som et gammelt menneske, med sine smilerynker og spor etter tid som har gått og liv som har blitt levd.Hardhendt fornying kan frata huset noe av sin personlighet. Villa Balderslund i Balestrand er i gode hender. (Foto: K.G.Noach)

InnledningVindusdetalj fra Villa Stenersen, Oslo. Gjennomsiktige ogopake flater gir spennede forhold mellom interiør ogeksteriør. (Foto: K.Hermstad)

7


Energiøkonomisering –også i verneverdige hus

Beboerne i verneverdige bygg er ofte er bevisst deverdiene som knytter seg til deres gamle bolig ogønsker å bevare bygningen så uendret som mulig.De fleste ønsker likevel en akseptabel bostandardog komfort, sett i lys av moderne krav. Ikke minstgjelder dette innetemperatur. De færreste liker å hadet trekkfullt og kaldt, noe som ofte er situasjonen igamle hus. Kalde hus betyr også høye fyringsutgifter.Tiltak som øker komforten og senker energibrukenvil derfor være høyst relevante når gamle hus skalrehabiliteres.

I tillegg til inneklimaspørsmål er energibruk ibygninger et viktig samfunnsmessig spørsmål.Boliger bygget før 1956 bruker årlig omkring 20 TWh,eller nesten 50% av det totale forbruket av energi iden norske boligmassen. Forbruk av energi er enav de viktigste kildene til de alvorligstemiljøproblemene verden står ovenfor i dag.Energibruken utgjør en betydelig miljøbelastning iform av utslipp til vann og luft, forbruk av ikke-fornybare ressurser, og naturinngrep i forbindelsemed kraftanlegg, uttak av energiressurser ogoverføring av energi.

Bolighus fra 1890-årene i Weidemannsvei i Trondheim meddetaljrik, original fasadekledning. (Foto: W. Knudsen)

Tilsvarende hus, men der utvendig etterisolering, utskiftningav kledning og vinduer har endret bygningens uttrykkvesentlig. (Foto: W.Knudsen)

Innledning

I Norge har vi lenge hatt god tilgang på ren fornybarenergi i form av vannkraft. Men den innenlandskeenergibruken er nå så høy at vi i perioder måimportere energi. I år med lite nedbør er Norge nånettoimportør av energi. I et slikt perspektiv er detvanskelig å hevde at eldre trekkfulle hus ermiljøvennlige. Skal kulturminnevern være godressurs- og miljøpolitikk, bør en ta energiproblemetpå alvor også når det gjelder eldre verneverdige hus,og ikke forvente at slike hus er ”spesialtilfeller” hvordet må aksepteres at energiforbruket er høyt.

Energibruk i norske boliger. Kilde: SSB-rapport 21/93)

8


Etterisolering –nærliggende, men ikkealltid den beste løsningen

Ikke alle enøktiltak er like forenlig med bevaring avgamle bygningers karakter. Den løsningen mangeførst tenker på er etterisolering av ytterveggene,enten innvendig eller utvendig. Dette tiltaket kanimidlertid ha flere uheldige virkninger som gjør atdet ofte ikke anbefales for verneverdige bygninger.

Etterisolering medfører vanligvis at originalekledninger og bygningsdetaljer forsvinner og vilkunne føre til at bygningen endrer utseende. Detteer ikke forenlig med vern av bygningen. I en deltilfeller kan det også foreligge juridiske restriksjonerpå tiltak som medfører fysiske endringer påeksisterende bygninger.

Dersom huset ligger i et område som er regulert tilspesialområde for bevaring etter plan- ogbygningsloven, vil tiltak som endrer bygningensutseende utvendig kunne være i strid med loven. Erhuset fredet etter kulturminneloven kan ogsåinteriørmessige endringer være lovstridige. Av dissehusene er relativt mange i bruk som boliger.

Innledning

Etterisolering kan også være skadelig for eldrebygninger. Det finnes mange eksempler på at hushar fått forfall på grunn av feil utført etterisolering.Gamle bygninger kan fortsatt være i teknisk godstand på tross av høy alder, men husets gode”helsetilstand” er ofte avhengig av en viss naturligutetthet og kanskje også et varmetilskudd innenfra.Blir huset for tett, kan det medføre utvikling av storebyggskader på kort tid.

Etterisolering medfører i praksis mye riving ogutskifting av materialer. Dette er lite gunstig i etressurs- og miljøperspektiv. Byggebransjen er enav de samfunnssektorene som står for det størsteforbruket av råvarer og produksjon av avfall. Detfokuseres i dag på muligheter for å øke gjenbruk avbyggematerialer i ulike former/foredlingsgrader. Detå bruke bygningen så intakt som mulig – uten å skiftekledninger - må sies å være den edleste form forgjenbruk. Derfor er en mest mulig skånsomutbedring av bygninger også i tråd med god ressurs-og miljøforvaltning.

Etterisolering kan bli omfattende og investeringenstår ikke alltid i forhold ti l energi- ogkostnadsbesparelsen man oppnår. Det finnesmange tiltak som er mer nærliggende å begynnemed som kan være både billigere, enklere og merskånsomme for gamle hus.

Utvendig etterisolering er en risikabel affære forgamle hus, der både inneklima og identitet står påspill. (Foto W.Knudsen)

9



Tre er et tradisjonsrikt materiale i boliger i vårt kalde klima, ogennå er så godt som alle norske småhus bygget av tre.Murmaterialet kom senere i bruk i boliger, men har alltid hatthøyere status enn tre. Med bybrannene ble mur etter hvertpåbudt for byboliger. Forskjellige tiders stil og smak, tilgjengeligbyggeteknisk kunnskap og økonomiske vilkår har gitt oss enspennende og mangfoldig bygningsarv å forvalte.

DEL 1:

DEL 1:

DEL 1:

NORSKE

NORSKE

NORSKEVERNEVERDIGEVERNEVERDIGEVERNEVERDIGE

VERNEVERDIGE

VERNEVERDIGEHUS

HUS

HUS

Bakklandet, Trondheim.

10

DEL 1: NORSKE VERNEVERDIGE HUS



Tre er tradisjonelt det mest brukte materialet i Norgefor bygninger brukt til varig opphold. Trebygningerer svært utbredt i Norge og er en viktig del av vårarkitektoniske og kulturelle historie og identitet.Trematerialet har i seg selv relativt godisolasjonsevne på grunn av at tørt trevirkeinneholder mye luft, men trebygningersenergiegenskaper er først og fremst avhengig avhvordan de konstruktivt er bygget opp.For eksempel har en 15 cm tykk laftevegg U-verdica 1,0, mens en mer moderne bindingsverksveggmed 20 cm mineralull har U-verdi ca 0,25.

Tre er et levende, organisk materiale som reagererpå klimaendringer og andre påvirkninger fra det ytremiljøet. Dette gjør seg særlig gjeldende når trevirketer nytt, men trekonstruksjoner vil ”leve” og bevegeseg gjennom hele levetiden avhengig av variasjoneri luftfuktighet, mekaniske belastninger og andrepåvirkningskrefter. Treverk er også utsatt for angrepfra råtesopper og andre skadeorganismer, særligved høy varig fuktighet i trevirket.

Per Amundsagården, Røros. Bygget på slutten av 1700-tallet. Selv i det kalde klimaet på Røros sto tømmerveggeneuten kledning. (Foto: E.Grytli)

Trebygninger

Trær er levende organismer og hver enkelt trestokk er unik.Tidligere var det høy bevissthet omkring valg av trevirke tilforskjellige formål i bygninger. Det ga hus med godbestandighet mot tidens tann.

11




Laftede hus

Fram til omkring 1900 ble de aller fleste bolighus avtre i Norge oppført i laftekonstruksjon. Dennekonstruksjonen er i prinsippet et byggesett som lettkan demonteres og flyttes. Deler kan repareres utenstore inngrep og husene har derfor ofte høy levetid.Denne teknikken var dominerende i hus for varigopphold for mennesker og dyr fordilaftekontruksjonen gir relativt tette og varme hus,sammenliknet med andre uisolerte trekonstruksjoner.I dag er lafting først og fremst brukt i fritidsboliger.

I lafting legges massive trestokker på hverandre ien horisontal konstruksjon. I hjørnene føyesstokkene sammen ved ulike former for nov. Fragammelt av hadde novene utstikkende laftehoder,mens 1800-tallets sinknov og senere kamnov gaven tettere sammenføyning og et slett hjørne. Disseto novene egnet seg godt for innkledning med panel.

Fram til slutten av 1800-tallet var laftestokkenerundtømmer som for det meste ble kanthogd ellersideskåret på to sider. Bredden på laftestokkenskulle være minst 5”, på Vestlandet minst 3”. Langsundersiden ble det hogd en fure – et medfar – somgjerne ble tettet med mose.

Plankelaft (maskinlaft, sagskåret laft) kom i bruk motslutten av 1800-tallet, særlig i kystdistriktene. Iplankelaftet er medfaret erstattet av pløyde profiler.Tykkelsen på laftestokkene er 2 ½” – 4”. Plankelaftkan være oppført av så tynne materialer at vertikalavstivning (strekkfisker) er nødvendig for åstabilisere veggen.

Skisse av kamnov (over) og sinkniv (under). (Frøstrup:Rehabilitering - kontruksjoner i tre)

Eldre laftemetoder innebar oftest at novhodene stakk ut.

Trebygninger

12




Til å begynne med stod laftehusene med synligtømmer. Ettersom sagteknikken ble utviklet ogmekanisert utover 1700- og 1800-tallet ble det vanligå kle husene utvendig og delvis innvendig medpanel. Denne utviklingen fant først sted i byene ogblant de velstående, men panelkledning fikk etterhvert stor utbredelse også på vanligboligbebyggelse, spesielt langs kysten. Iinnlandsstrøkene finner vi fortsatt eldreboligbebyggelse med ukledte tømmervegger.

Utvendig panel hadde både en funksjonell og enestetisk rolle. Panelet tjente som en værhud motnedbør og vind og kunne lettere fornyes enn selvetømmerveggen. I tillegg ble husene tettere ogvarmere innvendig. Men ikke minst gav den panelteveggflaten et forfinet preg på huset. Kombinert medmaling, som også ble vanlig utover på 1800-tallet,fikk panelet stor betydning for bebyggelsensarkitektoniske uttrykk. Fra rundt 1900 ble det vanligå komplettere panelkledningen med en vindtett papp(forhudningspapp).

Lafting gir en relativt tett veggkonstruksjon fordi denpresses sammen av husets vekt. En ny lafteveggsynker/krymper opptil 3 cm per høydemeter vegg.De største problemene oppstår dersom det ikke bletatt hensyn til dette når bygningen ble oppført.Dersom huset f.eks. er blitt panelt før huset harrukket å ”sette seg” vil veggen kunne bli glissen.Tømmeret kan også henge seg opp på vertikalebygningsdeler som f.eks. skorsteiner, og det kanoppstå sprekker dersom grunnmuren synker.

Detalj av en tømmervegg. Bjelkelaget mot terrenget ogloftet er etterisolert. Ytterveggen er etterisolert utvendig.(Brænne, Drange, Aanensen: Gamle trehus)

På grunn av store vannskader på fundamentet, måttedette bygget fra 1847 løftes opp mens et nytt fundamentble konstruert. (Foto: The Arcola Mills Historic Foundation)

Trebygninger

13




Reisverk

Begrepet reisverk brukes av og til som benevnelsepå vertikale trekonstruksjoner generelt. Konstruktivter det imidlertid stor forskjell på reisverk og f.eks.bindingsverk, og med hensyn til tetthet ogvarmeisolasjon er de også forskjellige. Det egentligereisverk er en bærende rammekonstruksjon avstolper og sviller, med løst innsatte veggplanker somutfylling i rammeverket. Teknikken er kjent fra sistehalvdel av 1700-tallet, hvor bærekonstruksjonen erfylt ut med loddrette firhogde stokker i sammedimensjon som rammeverket. Men det var særligunder sveitserstilperioden fra 1850 fram mot 1900at reisverksveggen ble utviklet videre til en avansert,materialbesparende konstruksjon. Som utfylling irammeverket ble det vanlig å bruke plank i stedetfor stokker. Datidens bygningslov foreskrev atrammeverket skulle ha en minstetykkelse på 5”,mens planken skulle ha en tykkelse på minst 3”.Ved oppførelsen ble rammeverket satt opp først, ogetterpå ble plankene tredd inn og drevet tettsammen. Dette var viktig for veggens tetthet. Påbegge sider av planken ble det lagt ett eller to lagpapp. Rammeverk og skråavstivere som ble montertutenpå planken dannet grunnlag for en ståendekledning, som er det mest vanlige på reisverkshus.Reisverksvegger er alltid kledt med panel, og denjevne veggflaten uten utstikkende novhoder passetgodt til det sene 1800-tallets sirlige fasader med glattpanel og rik ornamentering.

Utover på 1900-tallet ble det utviklet enklere formerfor reisverk, der stolpekonstruksjonen ble erstattetmed at veggplankene ble det bærende elementet.Planken var fra 2 ½ - 3” og forsynt med not og fjær.I disse konstruksjonene ble planken spikret tilsvillene, og man kunne ikke lenger drive demsammen. Dette stilte store kvalitetskrav ti lmaterialene, noe som ikke alltid var lett å oppfylle.De forenklede reisverksveggene ble derfor i mangetilfeller mer trekkfulle enn reisverk irammekonstruksjon, selv med vindtetting (2 lagpapp og panel på begge sider). Det ble også utvikletpre-cut- og elementbyggesystemer basert påreisverkskonstruksjon, f.eks. ”Svenskehusene” somble innført til Norge etter 2. verdenskrig. Nårreisverksvegger ble bygget helt opp til omkring 1955,skyldes dette først og fremst at bygningsloven ikketillot bindingsverk uten fyll i hulrommet (brann- ogvarmeisolasjon), og at det ennå var mangel på egnetisolasjonsmateriale.

Villa Breidablikk, Stavanger. Bolighus fra siste del av1800-tallet har ofte rikt dekorerte fasader med profilertpanel, balkonger, altaner og maskinhøvlet listverk.Husene er ofte oppført i reisverkskonstruksjon. (Foto:D.Nilsen)

Svenskehus fra svenskebyen i Bodø. Husene ble byggetsom elementhus basert på reisverkskonstruksjon(Foto:Brænne, Drange Aanensen: Gamle trehus)

Trebygninger

14




Fordelen med reisverksveggen sammenliknet medlafteveggen er at veggen krymper langt mindre nårtømmeret tørker. Mens laftehuset måtte stå upaneltinn- og utvendig i lengre tid mens huset ”satte seg”,synker reisverksveggen bare ubetydelig, fordikrympingen i stokkens lengderetning er langt mindreenn i stokkens bredde. Derfor kunne husetferdigstilles med utvendig panel, detaljer oginnredning straks. På den andre siden erreisverkveggen mer utsatt for å bli glissen ogtrekkfull, da de vertikale veggplankene ikke pressessammen av veggens tyngde når de tørker, som ilafteveggen. Reisverkshus har derfor med en vissberettigelse ord på seg for å være kalde. Men imange tilfeller går det an å forbedre dennekonstruksjonen på en skånsom måte med hensyntil varmeisolasjon.

Oppbygging av reisverksvegg. (Frøstrup: Rehabilitering -konstruksjoner i tre)

Horisontalsnitt gjennom reisverksvegg. (Frøstrup:Rehabilitering - konstruksjoner i tre)

Vertikalsnitt gjennom reisverksvegg. (Frøstrup:Rehabilitering - konstruksjoner i tre)

Trebygninger

15




Bindingsverk

Med bindingsverk menes generelt enveggkonstruksjon med rammeverk av sviller oglikeverdige, bærende stolper. Fra gammelt av varslike konstruksjoner brukt i uthusbygninger, sjøhus,svalganger og andre bygninger og rom som ikkevar beregnet for opphold, og der det dermed ikkevar behov for oppvarming.

Av brannhensyn var det fra gammelt av ikke tillatt åoppføre våningshus med åpent bindingsverk ibyene. For bolighus i bystrøk var det derfor vanligmed utmurt bindingsverk, som var i bruk i Norge tiltidlig på 1800-tallet. Til utmuringen ble det brukt tegli kalkmørtel. Husene var pusset, evt. panelt og maltutvendig for å se ut som murhus.Bærekonstruksjonen bestod av kraftige sviller ogstolper, med skråavstivning i hjørnene.

Fra omkring 1900 ble det arbeidet mye med å utviklebindingsverket som byggesystem. Spesielt i USA bledet utviklet flere typer bindingsverk som var mermaterialbesparende enn reisverk. I stedet for fåstolper i store dimensjoner ble det brukt stenderemed mindre dimensjoner, men plassert tettere(balloon-frame construction).

Utmurt bindingsverk(over) og tungt bindingsverk (under).(Frøstrup: Rehabilitering - konstruksjoner i tre.

Trebygninger

16




Til å begynne med bestod varmeisolasjonen oftestav flere lag papp og panel på begge sider av veggen.Men det ble også eksperimentert med en rekkeforskjellige fyllmasser for hulrommene ibindingsverket: kutterspon, sagmugg, tangmatter,bordkledning, trekubber osv. Også i Norge ble deteksperimentert med isolasjonsmaterialer, blantannet i en rekke forsøkshus oppsatt i 1920-åreneved Norges Tekniske Høgskole, der ulikeveggkonstruksjoner og isolasjonsmaterialer bleundersøkt og målt med hensyn tilvarmegjennomgang. Disse forsøkshusene og andreerfaringer ledet fram til nye byggeforskrifter, somkom i 1928. Først da ble det tillatt med bindingsverkuten utmuring. Men behovet for isolasjon ihulrommene var selvfølgelig fortsatt til stede.

De tidlige isolasjonsmaterialene (f.eks. sagmugg ogkutterflis) hadde ofte den ulempen at de med tidensank sammen, slik at isolasjonsevnen ble redusert.I 1930-årene ble det for første gang importertmineralullisolasjon fra USA, og norsk produksjon avglassvatt startet i 1935. Til å begynne med fikk ikkematerialet så stor utbredelse. På samme tid komnye papptyper, blant annet ”reflekspapp” medaluminiumsbelegg på en side som til en viss gradreflekterte varmen og reduserte varmetapet. Ikkefør under gjenreisningen etter 2. verdenskrig fikk

mineralull sin overlegne rolle somisolasjonsmateriale, først og fremst etter 1955 damaterialrasjoneringen ble opphevet.

Det moderne bindingsverket består vanligvis av 150mm stenderverk med senteravstand 60 cm.Hulrommet fylles vanligvis med mineralull (glassvatteller steinull). Etter at moderne isolasjonsmaterialerble tatt i bruk fra midten av 1950-årene, erbindingsverksveggen blitt nærmest enerådendesom veggkonstruksjon i tre i norske boliger.

Oppriss og aksonometri av lett bindingsverk. (Frøstrup: Rehabilitering - kontruksjoner i tre.)

Hus bygget i utmurt bindingsverk. Bakklandet,Trondheim. (Foto: K. Hermstad)

Trebygninger

17




I Norge har ikke murverk så lange tradisjoner sombyggemateriale i boliger. Murbygninger var ikkeansett som så fordelaktige for varig opphold i vårtkalde, fuktige klima som trehus. Trematerialene varogså billigere, lett tilgjengelige og lette å bearbeide.Men murbygningene hadde tidlig høyere status enntrebygninger. Festningsanlegg, kirker og enkelteprivate boliganlegg fra middelalderen og framoverble oppført i natursteinmur. Men det er først medindustriell teglproduksjon at murbygninger ble vanligfor boligformål. Dette skjedde først omkring midtenav 1800-tallet. Fra slutten av 1800-tallet ble betongtatt i bruk som byggemateriale og fikk i løpet av 1900-tallet en sentral rolle i boligbyggingen.

TeglbygningerTegl har vært produsert i Norge siden 1200-tallet,men først fra midten av 1700-tallet er det tale omnorsk produksjon av betydning. Teglstein sombygningsmateriale var lite utbredt i Norge før midtenav 1800-tallet. Murte bygninger var kostbare, blantannet fordi man måtte benytte seg av murere fraDanmark og Tyskland. Derfor er også innflytelsenfra disse landene tydelig i vår norske teglbebyggelse.Når murbygninger etter hvert ble påbudt i byene vardet hensyn til brannsikkerhet som framtvang brukav murmaterialer - i praksis tegl. Store deler av våreldre murgårdsbebyggelse ble oppført under denstore byekspansjonen i siste del av 1800-tallet.Bolighus i tegl er i all hovedsak et byfenomen iNorge.

Før 1860 var teglbygninger vanligvis i en eller toetasjer, til å begynne med ofte med et bæresystemi tre med teglforblending. Fra 1860-tallet startet denstore boligbyggingen i de største byene for fullt, medtopper i Oslo i 1870- og 1890-årene. Den typiskemurgården fra denne perioden er i 3, 4 og opptil 5etasjer. For å gi veggen styrke og stabilitet bleteglsteinen murt i ulike typer forband. Teglveggenble til å begynne med murt kompakt, men av hensyntil bl.a. varmeisolasjon og fuktvandring, ble detsærlig etter 1900 vanlig å bygge vegger i ulike formerfor hulmur. Fasadene ble vanligvis pusset utvendigmed kalkpuss og ble bearbeidet arkitektonisk medornamenter og trukne bånd mot gaten.

Murbygninger

Murvilla fra 1884 i Homansbyen, Oslo. Teglstensveggener pusset og malt og har nydelig dekor. Dette gjør detvanskelig å etterisolere husets utside.

Prospekt av Sverre Pedersen for utbyggingen avVoldsminde-området på 1930-tallet. De store offentligeboligprosjektene var ofte bygget i mur og etterhvert betong.Slik kunne man bygge tett og høyt uten å risikere storebrannkatastrofer.

18




Teglstein kan ha ulike typer brenning og dermed ulikkvalitet med hensyn til blant annet frostbestandighet.Mot slutten av 1800-tallet ble det oppført en delgårder hvor teglfasaden ikke ble pusset. Da er detbrukt hardbrent fasadetegl. Den vanlige murgård harimidlertid teglstein som er brent under forholdsvislav temperatur og er mer porøs og utsatt forfrostskader. Pussens funksjon, utover å gjørebygningen vakker, er å beskytte den porøseteglsteinen. Kalkpussen er og skal værediffusjonsåpen, vann som uunngåelig trenger inn iveggen skal også lett tørke ut igjen.

Forankring av bjelkelag til fasadevegg i massiv mur.(Byggforsk: Rehabilitering av gamle bygårder)

Detaljsnitt; gjennom forskjellige typer hulmur. (A. Bugge:Husbygningslære, 1918) Skallmurt vegg. ( Murkatalogen)

Innvendig var murgårdene vanligvis innredet medpanel på utlekting, i de fineste rommene trukket medstrie og tapet eller malt papp. Det var ingen form forisolasjon.

Omtrent alle murgårder bygget i perioden 1860-1920har trebjelkelag. Bjelkelaget kan være lagt opp påutkraginger eller i utsparinger i murverket. Det varviktig å unngå å legge bjelkeendene i direkteberøring med mørtel på grunn av risiko forhussoppangrep dersom konstruksjonen ble utsattfor fuktighet. Fremdeles er bjelkeender i møtet medveggen et kritisk punkt med hensyn til utvikling avhussoppskader, som blant annet kan forårsakes avetterisolering.

Gammel murgård under rehabilitering. Skader i pussjikteter skåret bort. (Foto: W.Knudsen)

Detaljer; snitt gjennom teglverksvegg med opplegg fortrebjelke. (A. Bugge:Husbygningslære, 1918)

Murbygninger

19




Betongbygninger

Betong slik vi kjenner den i dag ble først brukt i 1860-årene, men den var på den tiden ikke armert og fikkliten anvendelse i Norge. I 1890-årene ble det lansertarmert betong og anvendt byggeteknikk som liggernær opptil dagens konstruksjonspraksis. Bruk avbetong i vegger gjorde det nødvendig med spesiellvarmeisolasjon. De eldste betongveggene var ikkeisolerte. Etterhvert kom ulike materialer for innvendigisolering i bruk. Plater av ekspandert kork og avtreullsement var vanlig brukte isolasjonsmaterialer.Både kork- og treullsementplatene ble faststøpt ogpusset innvendig.

Senere kom lettbetong som isolasjonsmateriale, ogble alminnelig fra slutten av 1950-tallet: Førstgassbetong, senere lettklinkerblokk (Leca). Meddisse materialene ble det etter hvert også vanlig medisolerte treullsementplater. Disse ble faststøpt ogpusset innvendig.

I mellomkrigstiden ble det produsert en rekke typerbetonghulstein (sementstein) med forskjelliggeometrisk utforming. Felles for disse var at dehadde hulrom eller kanaler som skulle bedreveggens varmeisolerende evne. Det ble også brukten massiv betongstein, såkalt Nopsa-stein, iteglformat, brukt i skallmurte og hulmurte veggerpå samme måte som tegl. For å bedreisolasjonsevnen kunne hulrommet mellom vangenefylles med et isolasjonsmateriale, f.eks. torv ellerkoksgrus.

Murbygninger

Betongmaterialet var til å begynne med basert påkalk som bindemiddel. Fra omkring 1920 ble kalkengradvis erstattet med sement som er et mye sterkereog stivere produkt. Det medførte også at veggenble tettere og mindre diffusjonsåpen.

Moderne lettklinkerblokker. (Foto: Murkatalogen)

Voldsminde i Trondheim er et av de førsteeksemplene på sosial boligbygging med betong. 295leiligheter er organisert i lavblokker medbærekonstruksjon og dekker i betong. (Foto: W.Knudsen)

Studentersamfundet er et av de første renebetongbygg i Trondheim. Materialet muliggjorde denspesielle planløsningen, og bygget sies å ha overseksti forskjellige nivåer. (Foto: K. Hermstad)

20




Bebyggelse fra mellom- og etterkrigstiden ervanligvis utført i funksjonalistisk formspråk, pussetutvendig, med knapp detaljering, og lite eller ingendekor. Mye av den er preget av etterkrigstidenstrange økonomi og materialknapphet, og mange harhatt vanskelig for å se noe verneverdig med denneofte ganske hverdagslige bebyggelsen. Derfor hardet også rehabilitering blitt utført etter ganskehardhendte metoder, blant annet med utvendigetterisolering med teglforblending som har endretkarakteren på bebyggelsen fullstendig. I dagverdsettes også etterkrigsbebyggelsensarkitektoniske kvaliteter som viktige å ta hensyn til.

Det ble også oppført en del villabebyggelse ibetongkonstruksjoner i mellom- og etterkrigstidensom ansees som noe av det beste av norskfunksjonalistisk arkitektur. Denne byggestilen erkarakterisert av glatte flater og knapp detaljeringsom er svært sårbar for endringer med hensyn til åbeholde sitt arkitektoniske uttrykk.

Villa Stenersen av Arne Korsmo var ferdig i 1939 og er eteksempel på sårbar funksjonalistisk arkitektur. (Foto:Stenersenmuseet)

I de presise detaljene kommer husets eleganse frem. Denfine balansen mellom solid betong og minimalistiskdetaljerte vinduer, rekkverk, dørhåndtak etc gjør det tungestenhuset nesten vektløst. (Foto: Stenersenmuseet)

Murbygninger

21



DEL 2:

DEL 2:

DEL 2:

REDUKSJON REDUKSJONREDUKSJON

REDUKSJON

REDUKSJON A

A

AV

V

VENERGIBRUK

ENERGIBRUK

ENERGIBRUKEnergiøkonomisering og vern av kulturminneverdier ibygninger, er hver for seg viktige miljøpolitiske mål. Av og tilkan det synes som om disse ideelle miljømålene står imotsetning til hverandre. Men med god planlegging som tardet gamle huset på alvor, kan også gamle, verneverdige husgjøres både tettere og varmere uten å forringe sin karakter.

Mormors stuer, Trondheim.

22

DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK



Innledende vurderinger

Denne boligen i Jonsvannsveien i Trondheim er et eksempel på 1920-tallets nyklassisistiske villaarkitektur. Bygningen ermeget verneverdig og bør i utgangspunktet ikke endres. Som energisparetiltak er det gjennomført reparasjon av vinduer,temperaturstyring, samt etterisolering av gulv og tak. (Foto: E. Grytli)

I dette kapitlet veies ulike energisparetiltak opp motkomfort, økonomi og verneverdi. Energi-økonomiserende tiltak på bygninger vil i større ogmindre grad få konsekvenser for bygningen, visueltog teknisk.Grunnlaget for valg av ti ltak må være enbehovsanalyse som sier noe om omfanget tiltaketbør ha. En slik analyse er beskrevet på de nestesidene. I tillegg må tiltakene vurderes i forhold tilbygningstype, materialer og konstruksjoner,planløsning, økonomi og husets verneverdi.

Man må være klar over at det ikke fins noen fasit påden beste løsningen. Hvert hus har sin egenart bådeteknisk, arkitektonisk og bruksmessig, og må derforvurderes individuelt. Denne veilederen gir derforheller ingen fasitsvar på hva som bør velges, mengir råd om hva som bør tas hensyn til, hvordan mankan vurdere ulike tiltak, samt eksempler påkonsekvenser for ulike tiltak.

Vernehensyn kan sette begrensninger forbygningsmessige tiltak. For å redusere behovet forkjøpt energi ut over det man kan oppnå med fysisketiltak på bygningen kan det være aktuelt å supplerekjøpt energi med fornybar energi som produserespå eller nær bygningen. Dette kan redusere behovetfor bygningsmessige enøktiltak. På den andre sidenvil også systemer for fornybar energi medføreinngrep og kanskje visuelle/arkitektoniskekonsekvenser for bygningen. Valg av tiltak må derforalltid vurderes i et arkitektonisk helhetsperspektiv.

Tiltakene som presenteres i det følgende er delt i:1. bygningsmessige tiltak - fysiske tiltak på selvebygningskroppen for å redusere varmetap -2. installasjonsmessige tiltak - oppgradering avvarmeanlegg og omlegging til mer fornybareenergikilder.

Hvert tiltak drøftes i forhold til energisparepotensiale,kostnader og konsekvenser for bygningensverneverdi.

23




Følgende generelle sjekkliste gir en oversikt overhva som bør undersøkes når man står ovenfor enrehabilitering:

1. Analyse av eksisterende situasjon

• Sjekk strømregningen for foregående år,korriger i forhold til klima og bruksmessigeforhold, sammenlign med normtall.Graddagskorrigering av målt energibruk kangjøres etter metodikken i “Enøk Normtall”( h t t p : / / w w w. e n s i . n o / n o / s o f t w a r e /normtall.html), eller direkte etterretningslinjene definert av Det NorskeMeteorologiske Institutt.

• Vurder teknisk ti lstand. Er noenkonstruksjoner eller installasjoner i så dårligstand at de i alle tilfelle må skiftes ut?Hvordan er mulighetene for reparasjon,utbedring og oppgradering?

• Gjør en helhetsvurdering av husetsverneverdi. Kanskje er deler av huset sværtsårbare for endring, mens andre deler f.eks.allerede er ombygget og tåler størreinngrep?

• Ta på forhånd kontakt med kommunalemyndigheter for byggesaker, evt.kulturminnefaglig instans i kommunen.Disse kan ofte gi gode råd gratis ogredegjøre for om bygningen er omfattet avsærlige vernebestemmelser.

• Vurder komfortmessige forhold. Kald trekkgjennom ytterkonstruksjonen tyder f.eks. påutettheter og/eller dårlig varmeisolasjon.Foreta enkle vurderinger avoverflatetemperaturer ved måling eller vedå legge hånden på overflaten. Mer nøyaktigemålinger kan også gjøres, for eksempel vedtermografering.

• Undersøk mengde og type varmeisolasjon.Hvis ikke tegninger finnes, kan man få etanslag ut i fra byggeår, eller ved å foretaenkle målinger og undersøkelser.

• Undersøk tilstand forvarmedistribusjonssystem. Vurdereffektivitet på eventuell kjel,varmeelementer, rørisolasjon, styring. Blirdet f.eks. ofte for varmt, kan det være myeå spare på mer effektiv styring.

• Hvilken energikilde brukes? Gir dennemiljøskadelige utslipp?

Innledende vurderinger• Bruk et beregningsprogram for å få oversikt

over varmetap og energibruk for bygningen(varmetap ved transmisjon, infiltrasjon etc).Dataprogrammet “Energi i bygninger” ervelegnet ti l dette, sewww.programbyggerne.no. Tilpassberegningsmodellen til klimakorrigerteforbrukstall.

2. Vurdering av ulike enøk-tiltak

Vurderingen må ta hensyn til energisparing og miljø,komfort, kostnader, bygningsmessige inngrep,estetikk og verneverdi.

Følgende generelle fremgangsmåte kan benyttesved vurdering av energisparetiltak:

• Bruk tommelfingerreglene i denneveilederen som et første anslag påenergisparing og kostnader.

• Beregn energisparing for de mest aktuelletiltakene ved hjelp av beregningsmodellenopprettet i punkt 1.

• Innhent tilbud fra forskjellige leverandører.Be om å få dokumentasjon på pris,energisparing, vedlikeholdsbehov,brukervennlighet, og levetid/garantitid.

• Få gjerne hjelp av uavhengig konsulent tilå vurdere effekten av ulike tiltak ogkostnadene forbundet med dem. Væroppmerksom på at effekten av to tiltaksom er beregnet hver for seg, som regelikke gir “dobbel effekt” når de virkersammen. Ved sammenligning avøkonomi, benyttes nåverdimetoden, seNorsk Standard 3454 -“Livssykluskostnader for byggverk.Prinsipper og struktur”. Rapportering kanfølge “Mal for rapportering av enkle enøk-analyser” (NVE, 2000).

• Vurder estetiske og vernemessigekonsekvenser for de ulike tiltakene. Se påbåde detaljene og helheten av huset.

24




Ofte henger disse tre forholdene sammen. Ihenhold til disse kriteriene får man følgendegenerelle rekkefølge for enøk-tiltak i verneverdigehus:

1. Tetting2. Isolering av tak og gulv3. Utbedring av vindu4. Styring av temperatur5. Mer effektivt utstyr6. Skifte til mer miljøvennlige

energikilder

De tre første tiltakene er rettet mot utbedring avselve bygningen, mens de tre siste er rettet mottekniske installasjoner. Vi vil i det følgende førstdrøfte bygningsmessige energisparetiltak, ogderetter se på mulige installasjonsmessige tiltak.

Rekkefølgen for gjennomføring av tiltakbestemmes hovedsakelig av tre forhold:

1. Hva som er enklest å gjennomføre(teknisk)

2. Hva som er mest skånsomt (forbygningen)

3. Hva som er billigst (mest energisparingfor pengene).

Innledende vurderinger

25




Montering av tettelist er en enkel operasjon. (Foto: Enova)Vanlige problemerLitt avhengig av type konstruksjon vilproblemer med trekk vanligvis være knyttettil spesielle deler av bygningen.• For vinduer er de største problemene

med trekk knyttet til utettheter mellomvegg og vinduskarm, og mellom karm ogvindusrammer.

• For ytterdører kan trekkproblemeneskyldes utettheter mellom vegg ogdørkarm, og mellom karm og dørblad.

• Trekk er også vanlig i overgangen mellombjelkelag og vegg, og mellom grunnmurog vegg.

• Trekk gjennom selve veggkonstruksjonener særlig et problem i vertikaletrekonstruksjoner som reisverk, og vedmangelfull vindsperre.

Etablering av tettelister for å redusere trekk rundt ytterdør.(Frøstrup: Rehabilitering - konstruksjoner i tre)

En vesentlig del av varmetapet i eldre bygningerskyldes infiltrasjon, dvs. luftlekkasjer gjennomutettheter i bygningen. Når slike luftlekkasjer blirstore og lufthastigheten høy oppleves dette somtrekk. Foruten å føre til økt behov for energi tiloppvarming er trekk en av de vanligste grunnene tilklager på termisk komfort i bygninger.

Tiltak for å redusere trekk er i mange tilfeller muligå gjennomføre uten at det fører til store inngrep ogbygningsmessige endringer i bygningen, og er derforofte et både skånsomt og rimelig tiltak.

Trekk forveksles ofte med transmisjon, som ergenerelt varmetap gjennom tette flater. Det er derforviktig å kartlegge hvor mye av varmetapet somskyldes lekkasjer og mulighetene for å løse dettefør man eventuelt går til mer drastiske skritt.

En skal imidlertid være klar over at en bolig ikkebør være for tett. Gamle hus som “puster” er sunne,både for husene selv og for de som bruker dem.Blir huset for tett, kan inneklimaet bli dårlig ogbehovet for mekanisk ventilasjon øker. Målet måførst og fremst være å eliminere de luftlekkasjenesom er så betydelige at de fører til merkbar ogsjenerende trekk.

Tiltak på bygningskroppen: Tetting

26




Termografi av vindu viser temperaturvariasjoner i envinduskontruksjon (Foto: Nemko)

Termofotografering

Pris på termofotografering vil avhenge avboligens størrelse, antall rom, boligens tilstandog ikke minst omfang av ønsketdokumentasjon. Ved god isolasjon og lite trekki huset vil jobben kunne utføres raskere ennom det er mange feil som må dokumenteres.Enkelte kunder nøyer seg med oversiktsbilderav veggflatene som viser trekk og manglendeisolasjon, mens andre ønsker detaljerte bilderav feilene / avvikene.

Et oppdrag utføres som følger:Huseier får informasjon fra firmaet omforberedelser som må gjøres i forkant. Bl.a.skal møbler som står inntil vegger flyttes ut fraveggene kvelden før for å sikre jevnoppvarming av veggene. Alle ventiler skallukkes og mekanisk avtrekk skal tettes.

Huset varmes opp slik at temperaturdifferansenpå ute og innetemperatur blir 10‘C eller større.Huset blir satt under undertrykk med medbragtvifte. Da vil kald luft trekkes inn gjennomutettheter i huset og kjøle ned overflaten.Denne nedkjølingen blir registrert medtermograferingskameraet og kan dermedpåvise hvor luftlekkasjene er.Kuldebroer vil også kunne avdekkes.

Ved manglende isolasjon, dårlig utført isolasjoneller der hvor isolering har seget vil de flatenesom er dårlig isolert få en annen temperaturenn der hvor isolasjonen er god.

Det kan også være en fordel å ta noentermogram fra utsiden av huset da dette lettvil avsløre eventuelle kuldebroer i boligenskonstruksjon.

Tegninger av huset nyttes for lettere å kunnedokumentere for eieren hvor feilene / avvikeneer lokalisert.

Prisen på slike oppdrag vil variere mellomkr. 3.500-. til 6500-. eks.mva. (2004)

(Informasjonen er gitt av Nemko, Trondheim)

En enkel kartlegging av kritiske luftlekkasjer kanutføres uten spesialutstyr, ved å føre et tent lyslangs listene rundt vinduet og langs vegg- ogtaklister inne i rommet. Flammens bevegelser vilindikere eventuell trekk. Røykampuller kan brukespå samme måte.

Bygningers lufttetthet kan måles ved hjelp avtrykkmåling, som gir et kvantitativt bilde pålufttettheten. Deler av eller hele bygningen “blåsesopp” med en vifte, samtidig som man registrererden luftmengden som kreves for å oppnå gittetrykkforskjeller. Tetthet for enkelte bygningsdelerkan også måles med denne metoden, f.eks. for etvindu. Metoden krever spesialutstyr og kjennskaptil beregningsmetoder for måling av trykkforskjellog bør utføres av fagfolk.

Termografering kan også benyttes som metodefor å kartlegge varmetap generelt. På termografiervil endring i overflatetemperatur framstå somendring i farge, og er svært illustrerende for åkartlegge trekk, som framkommer i bildene somkarakteristiske “flammer”.


27




Utbedring av trekk ved vinduer, dører og langs golvog tak kan i mange tilfeller gjøres enkelt ved ådemontere listene og dytte med mineralull i fugenmellom veggkonstruksjon og karm. Listverket er ofteen viktig del av rommets interiørbehandling og børså langt som mulig settes opp igjen. Gammeltlistverk er ofte sprøtt og må behandles medforsiktighet.

Utettheter mellom vinduskarm og rammer og i dørerkan utbedres ved å sette inn tettelister av silikonmed V- eller P-profil. De festes i anslaget i vinduetsom vist på figuren til høyre. Dersom fugen mellomkarm og ramme er for trang kan det være etalternativ å bruke filtlister som bygger mindre. Ivinduer med innvendig varevindu skal tettelistenplasseres på det innerste anslaget på varevinduet.Dette er viktig for å unngå kondens på det yttersteglasset.

Kostnader og sparepotensialeTetting av luftlekkasjer er i mange tilfeller et enkeltog rimelig enøktiltak hvor kostnadene primært erknyttet til medgått arbeidstid. Arbeidet kan imidlertidofte utføres som egeninnsats, f.eks. montering avtettelister.

Tetting av vinduskontruksjon. Utvendig og innverndiglistverk er fjernet. Det er tettet med en tettelist av elastiskfugemasse og mineralull. (Frøstrup: Rehabilitering -konstruksjoner i tre)

Regneeksempel for lønnsomhet vedmontering av tettelister:Tettelister for et vindu koster ca 70 kroner(2003). Spart årlig energi kan typisk bli ca 100kWh for ett vindu. Med en energipris på 60øre vil besparelsen bli ca 60 kroner per år.Investeringen er altså tjent inn på litt over etår. Har man f.eks. 10 vinduer vil man kunnespare 600 kroner i året bare med å monteretettelister i vindusrammene.


Etablering av tettelister for å redusere trekk rundt vindu.(Frøstrup: Rehabilitering - konstruksjoner i tre)

28




Mange tenker at et gammelt, trekkfullt hus trengeren skikkelig “frakk” mot kulde og trekk, med andreord, etterisolering av ytterveggene. Er husetverneverdig bør en vurdere alternativer som ikke iså stor grad påvirker huset visuelt. Energibruken kani mange tilfeller reduseres vesentlig med forholdsvisenkle tiltak, som ikke medfører store inngrep og somogså er rimelige.

Etterisolering er et nærliggende tiltak for å redusereenergitapet i boliger. Bygninger oppført før andreverdenskrig er oftest oppført uten varmeisolasjon,og avhengig av konstruksjonstype kantransmisjonstapet gjennom veggflatene værebetydelig. Varmetapet kan også være stort mot kaldkjeller eller kryperom, og mot kaldt loft.

Etterisolering kan, om den utføres feil, ha flereuheldige konsekvenser. Tiltaket kan medføre storebygningsmessige inngrep som kan ødeleggeverneverdige eksteriører eller interiører. Men i tillegger det også bygningsfysisk risiko knyttet ti letterisolering. Det finnes mange eksempler på athus er påført stor skade på grunn av feil utførtetterisolering. Mange eldre konstruksjoner eravhengige av varmetilførsel innenfra for å unngåbyggskader. I alle yttervegger vil vann uunngåeligtrenge inn i veggen av ulike årsaker: Slagregn,oppsuging av vann fra grunnen, lekkasjer på tak ognedløpsrør, lekkasjer på installasjoner i boligen. Ieldre, uisolerte yttervegger vil det foregå envarmetransport innenfra til den ytre delen av veggen,som bidrar til å tørke ut fuktigheten. Når vietterisolerer veggen reduseres dennevarmestrømmen, det oppstår fare for kondens ogoppsamling av fukt inne i konstruksjonen. Dette kanmedføre ulike former for skadeutvikling, avhengigav materialtype.

Erfaringsmessig skjer et vesentlig varmetap fra eldrebygninger gjennom dekker/bjelkelag mot grunn/kjeller og loft. Etterisolering av bjelkelag mot kjellerog mot kaldt loft/tak kan i mange tilfeller gjøresskånsomt og lite synlig. Det anbefales å se på slikemuligheter før man eventuelt vurderer etterisoleringav yttervegger. Men også dette tiltaket kan medføreutvikling av byggskader dersom det utføres på feilmåte.

Etterisolering av dekkekontruksjon mot kjeller og mot loft.(Brænne, Drange, Aanensen: Gamle trehus)

Tiltak på bygningskroppen: Etterisolering

29




Etterisong av yttervegger av tre

Tre er et organisk materiale som brytes ned av ulikeskadeorganismer når temperatur og fuktforhold ergunstige. En eldre trekonstruksjon som har stått imange år under ”naturlige” trekkfulle forhold, kanpå få år utvikle store råteskader dersom dennaturlige luftingen av konstruksjonen blir hindretgjennom feil utført tilleggsisolering og tetting.

Utvendig etterisolering velges ofte når husets ytretilstand vurderes som så dårlig at man uansett måskifte kledning. Med utvendig etterisoleringelimineres trekkproblemer f.eks. ved etasjeskillereved at man får etablert sammenhengendevindsperre over hele veggflaten. Utvendig isolasjoner også det minst risikable med hensyn til utviklingav råteskader. Løsningen medfører imidlertidvanligvis at originale utvendige kledninger ogbygningsdetaljer forsvinner, og blir i beste fallerstattet med kopier - eller med detaljer med et heltannet uttrykk. Dessuten endres og forringesfasadens proporsjoner i mange tilfeller: takutstikkreduseres, forholdet mellom vegg og grunnmurendres, vinduene blir liggende dypt i veggen, osv.Utvendig etterisolering kan derfor ikke anbefales forbevaringsverdige bygninger.

Innvendig etterisolering velges ofte nettopp for åskåne et velbevart eksteriør. Ved innvendigetterisolering kan man isolere rom for rom ogbegrense tiltaket til de rommene hvor behovet erstørst, og man kan også skåne rom med særligverdifulle interiører. Løsningen sikrer imidlertid ikkepå samme måte som utvendig isolering mot trekklangs etasjeskillere og skillevegger, og bør eventueltkombineres med tiltak mot dette.

Det mest betenkelige med innvendig etterisoleringer at tiltaket medfører risiko for skadeutviklingdersom det gjøres på feil måte. Ved innvendigetterisolering av trevegger vil temperaturen i denopprinnelige veggen bli lavere enn før. Dette førertil en økning av den relative fuktigheten i trevirketfordi vanndamp kondenserer, og kan forårsakeutvikling av råte inne i veggkonstruksjonen. For åunngå dette må det monteres dampsperre(plastfolie) på innsiden av veggen for å hindre varm,fuktig luft i å trenge inn i veggen. God tetting motgulv og spesielt tak er viktig. Det må også sikres atkonstruksjonen har tilstrekkelig lufting.

Ut- og innvendig etterisolering av reisverksvegg.Etterisolering av dekke mot loft, samt gulv mot kjeller.(Brænne, Drange, Aanensen: Gamle trehus)


30




Innblåst isolasjonInnblåsing av finrevet mineralull eller cellulosefiberer en løsning som er blitt brukt for etterisolering avtrekonstruksjoner med hulrom: bindingverks- ogreisverksvegger. Metoden er skånsom med hensyntil bevaring av originale vegger, både innvendige ogutvendige flater kan beholdes uendret. Det enestesynlige inngrepet er trespunser i panelet dermineralullen er blåst inn.

Med hensyn til bygningsfysiske forhold har metodenimidlertid en klar ulempe: man får ikke etablertdampsperre mellom inne- og uteluften. Dermed kanden fuktige, varme inneluften vandre fritt ut iveggkonstruksjonen. Når temperaturen i veggensytterste sjikt synker, kan det danne seg kondens somfukter ned mineralullen. Dette kan forårsakeråtesoppangrep.

I eldre hus med gamle råtesoppskader har detforekommet meget omfattende nye angrep etterinnblåsing med mineralull i ytterveggene. Forsøkhar vist at steinull er mer utsatt for dette ennglassvatt. Det kan også være vanskelig å kartleggealle hulrom i veggen og sikre at innblåsingen blireffektiv for hele veggen. Om luftsjiktet bak utvendigkledning blir tettet av innblåsingen, blir det megetkritiske forhold.

Innblåsing av isolasjon i vegg. (Foto: Enøksentrene)

Hvis man likevel må skifte innerkledningen, kan mansamtidig inspisere veggen i forhold til råte og angrep avparasitter. (Foto: Husbyggeren Norge)

Med et lag isolasjon på plass er veggen klar til å få nykledning. (Foto: Husbyggeren Norge)


31




Etterisolering av yttervegger av mur

Eldre boligbebyggelse i mur i Norge er i all hovedsakoppført i tegl eller betong/lettbetong. Bygningenefinnes stort sett i bymiljø og er ofte store og medflere boenheter. De viktigste gruppene av eldreboligbebyggelse i mur i Norge erleiegårdsbebyggelsen i tegl fra siste del av 1800-tallet, mellomkrigstidens storgårdskvartaler ogområder med funksjonalistisk stil,gjenreisningsbebyggelse i tegl/betong etter2.verdenskrig i de krigsskadde byene, samtetterkrigstidens blokkbebyggelse i drabantbyene. Itillegg har vi blant annet boligbebyggelse framellomkrigstiden i pussede murkonstruksjoner inyklassisistisk eller funksjonalistisk formspråk.

Avhengig av overflatebehandling er murmaterialet istørre eller mindre grad porøst og i stand til å opptafuktighet. Med kalk som basis i mørtel og maling eroverflaten diffusjonsåpen; fukt vil kunne trenge inn iveggen, men vil raskt tørke ut igjen. Det er etgrunnleggende krav for å unngå skader på murteog eventuelt pussete yttervegger at fuktighet somkommer inn i veggen kan tørkes ut igjen.

Innvendig etterisoleringMurgårdsbebyggelsen fra 1800-tallet i storbyene iNorge har ofte rikt dekorerte gatefasader av høyarkitektonisk kvalitet og er ofte omfattet avvernerestriksjoner. Hele ”Murbyen” i Oslo erregistrert på Byantikvarens Gule Liste ogreguleringsplanen pålegger utbyggere å beholdeeksteriørene uendret. Ut fra et rent vernehensyn erderfor innvendig etterisolering det minstproblematiske. Imidlertid er det bygningsfysiskegrunner til å være forsiktig med å isolere murgårderinnvendig. Med innvendig etterisolering misteryttervangen et naturlig varmetilskudd innenfra.Dermed senkes temperaturen i det ytterste sjiktetbetydelig og fukt fra slagregn mv. tørker ikke ut såraskt som tidligere. Resultatet er nedfukting avmurverket, noe som øker faren for frostskader ogavskalling av stein og puss. Det kan også øke farenfor råteskadeutvikling i golvbjelker som er innmurt iytterveggen, i takfoten og andre steder hvor treverker i kontakt med murverket. Spesielt er angrep avekte hussopp en stor risiko. På denne bakgrunnenfrarådes vanligvis innvendig etterisolering avmurgårder.

Innvendig etterisolering av boligblokker i mur medetasjeskillere av betong har begrenset effektivitetfordi dette ikke løser problemet med kuldebroerforårsaket av etasjeskillere i betong. Innvendigetterisolering stiller store krav til damptetthet i indreveggsjikt for å unngå kondensskader i veggen.

Avskallet puss på gammel teglsteinsmur. Etterisolering påinnsiden av veggen kan gi frostskader. (Foto: K. Hermstad)

Verneverdige interiører med originale gulv, veggkledningerog himlinger vanskeliggjør innvendig etterisolering.Bogstad gård, Oslo. (Foto: K.G.Noach)


32




Utvendig etterisoleringPå samme måte som for trebygninger er utvendigisolering av murbygninger mindre risikabelt medhensyn til utvikling av byggskader, men har ogsåde samme arkitektoniske og bevaringsmessigekonsekvensene. På verneverdigmurgårdsbebyggelse er utvendig etterisoleringuforenlig med bevaring av rikt dekorerte fasader.Dette gjelder imidlertid ikke alltid hele bygget. Noenfasader kan være viktigere enn andre, spesielt forbygninger i sammenhengende rekke langs gateløp.Utvendig isolering kan være aktuelt f.eks. påblindgavler, og på fasader mot gårdssiden, somvanligvis er langt enklere utført enn gatefasadene.Det finnes etterisoleringssystemer med pussetoverflate som vil kunne få et tilnærmet likt utseendesom originalen. Ved bruk av slike systemer er detviktig å følge leverandørens anvisninger nøye.

Utvendig etterisolering er ofte blitt valgt for storerehabiliteringsprosjekter, f.eks. på etterkrigstidensstore boligområder med blokkbebyggelse idrabantbyer. Denne bebyggelsen er gjerne oppførti pusset betong og/eller tegl, ofte i en enkel ognøktern arkitektur med lite dekor. Hittil har ikkedenne bebyggelsen vært regnet som særligverneverdig, og en har ikke sett det som noe poengå bevare bygningens arkitektur. Løsninger som ervalgt har i mange tilfeller endret bebyggelsenskarakter fullstendig. Vernemyndighetene er nå merrestriktive med hensyn til å bevare det arkitektoniskeuttrykket også for denne typen bebyggelse.Utvendige etterisoleringssystemer med pussetoverflate vil i mange tilfeller kunne utføres på myeav denne bebyggelsen med godt resultat.

Bildene viser hvordan utvendig etterisolering av betonggårdmed teglsteinskledning kan endre bebyggelsens karakter.Rosenborg i Trondheim. (foto: W. Knudsen)


33




Etterisolering av etasjeskiller mot kaldtloft

I hus med kaldt loft kan isolasjon også legges/blåsesinn mellom bjelkene over stubbeloftet, men dersomarealet ikke er i bruk er det enkleste å legge et nyttisolasjonslag oppå loftsbjelkelaget. Det vil væremest praktisk å legge ut isolasjonsmatter, men detkan også brukes løs mineralull som blåses oppdersom loftet er vanskelig tilgjengelig. Dampsperreer ikke nødvendig her, forutsatt at det kalde loftet ergodt ventilert. Skal det kalde loftet brukes f.eks. tillagring, må det oppfores et nytt golv overisolasjonen. I slike tilfeller kan det være en bedreløsning å isolere mellom bjelkene.

Etterisolering av takkonstruksjon overvarmt loft

Mange loftsarealer som tidligere var kalde, innredesofte i dag til bolig eller annet oppvarmet areal. Nårloftsarealene skal være oppvarmet, må isolasjonenlegges i selve takflatene. Ved å legge heleisolasjonssjiktet utvendig på den gamle taktroet kantakhøyden og bærekonstruksjonen beholdes, noesom kan være ønskelig ut fra planlagt bruk avloftsarealene. Denne løsningen er også dentryggeste med hensyn til å sikre god lufting avtakkonstruksjonen. Den innebærer imidlertid at heletaket må legges om. Når isolasjonssjiktet kommerpå utsiden øker dessuten tykkelsen på taket ogdetaljeringen ved raft og gavl og husets proporsjonerendres. Løsningen er mest aktuell dersom taketuansett må legges om.

Det mest vanlige er å benytte rommet mellomtaksperrene eller åsene til isolering. Det er sværtviktig å sørge for god lufting over isolasjonen. Denbeste løsningen får man om arbeidet kan gjøressamtidig med at taket legges om, da kan luftingenlegges over det gamle taktroet og hele hulrommetmellom sperrer/åser kan fylles med isolasjon.Dersom alt arbeidet gjøres fra innsiden må det settesav plass til lufting på undersiden av taktroet ogsørges for ventilering av hulrommet. Dette arbeidetbør utføres av profesjonelle, da feil utførelse medfor dårlig lufting lett kan føre til utvikling avråteskader. Dampsperre på innsiden av takflateneer nødvendig uansett løsning.

Ettersolering av varmt loft fra innsiden. (Illustrasjon: D.Oliveira)

Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft. (Illustrasjon:D. Oliveira)


34




Etterisolering av golv mot uoppvarmetkjeller/kryperom

Dette er et tiltak som i mange tilfeller kan utføresskånsomt med hensyn til verneverdige interiører.Avhengig av type etasjeskiller kan isolasjonenplasseres i selve etasjeskilleren, eller under.Etterisolering på oversiden av etasjeskilleren vil hastore interiørmessige konsekvenser og kan ikkeanbefales for verneverdige bygninger. Et tradisjonelttrebjelkelag i tegl- og trebygninger vil vanligvis haet stubbeloft med et isolerende lag av f.eks. leire,sagflis eller koksgrus. Over stubbeloftsfyllet er detvanligvis et hulrom som kan etterfylles medisolasjonsmateriale. Dette kan enten legges inn sommatter fra oversiden - ved å demontere golvbordene– eller blåses inn. Alternativt kan stubbeloftsfylletfjernes og erstattes med mineralull. Viktigst er det åisolere langs randsonen mot ytterveggene.I tilfeller der det er lett å komme til er det mulig åetterisolere etasjeskilleren fra undersiden. Ulempenmed dette er at det kan redusere takhøyden ikjellerom som kanskje er lav fra før, dersom nyhimling må legges på undersiden av bjelkene.

Selv om dette er et anbefalt tiltak skal en likevelvære klar over at etterisolering av golv mot kalderom kan føre til oppblomstring av sopp- ogråteskader i rommene under. Etablering av godventilasjon her er av avgjørende betydning.

Tverrsnitt bjelkelag med stubbeloft. (Illustrasjon: D.Oliveira)

Tverrsnitt bjelkelag med mineralull i hulrommet.(Illustrasjon: D. Oliveira)

Tverrsnitt bjelkelag isolert på undersiden. (Illustrasjon: D.Oliveira)

Oppblomstring av hussopp på loft eller i kjeller kan væreet resultat dersom mikroklimaet i en bygning endres.Særlig er murgårder med trebjelkelag utsatt. (Foto: E.Grytli)


35




Tiltak på bygningskroppen: EtterisoleringKostnader og sparepotensiale (etterisolering)

Utvendig etterisolering er som regel det mestkostbare etterisoleringstiltaket for yttervegger fordiman må ha en ny ytterkledning, og fordi det kanvære vanskelig detaljering rundt vinduer og dører.Innvendig etterisolering er også forholdsvis kostbart,her må man regne med kostnader til ny innvendigkledning samt detaljering rundt vinduer og dører.Innvendig etterisolering gir mindre energisparing ennutvendig etterisolering, fordi man ikke vil få eliminertkuldebroer. Innblåsning av isolasjon er som regeldet mest lønnsomme etterisoleringstiltaket foryttervegger - dersom det er teknisk forsvarlig.

Etterisolering av golv og tak er som regel enklereog mindre kostbare tiltak enn isolering avyttervegger.

Energibesparelsen for etterisoleringen bør beregnesved hjelp av et egnet dataprogram slik at man fårmed synergieffekten med andre enøk-tiltak samteffekten av soltilskudd og varmelagring. Men for åfå en omtrentlig indikasjon på sparepotensialet, kanfølgende forenklede formel benyttes:

Energibesparelse:Espar= ∆U × A × 24 × G × 10-3 [kWh/år]hvor:∆U = U

før –U

etter (vamegjennomgangstall for før- og

etter isolering) [W/(m2K)]A = areal [m2] av yttervegg som skal etterisoleresG = graddagstallet for stedet [K × døgn/år]

Ved utvendig tilleggsisolering kan man regne entilleggsbesparelse pga. isolering av kuldebroer etterfølgende formel:

Tilleggsbesparelse:Etillegg = ∆q

l × L × 24 × G × 10-3 [kWh/år]

hvor:∆q

l = reduksjon i tilleggsvarmetap pga kuldebro, se

tabell underL = lengde av kuldebroG = graddagstallet for stedet [K × døgn/år]

Graddagstall kan f.eks. fås fra Det NorskeMetereologiske institutt eller www.norsk-vvs.no.For Oslo er f.eks. graddagstallet for et normalår4000 [Grd/år].

Varmegjennomgangstallet kan beregnes ved hjelpav NS 3031 eller tas ut fra tabeller i byggdetaljblad(Byggforsk).

Kostnader bør vurderes spesielt i hvert enkelttilfelle, men for å få et omtrentlig overslag kanman f.eks. bruke nøkkeltall fraKalkulasjonsnøkkelen (HolteProsjekt).

Eksempel 1: Innvendig etterisolering av laftetvegg.Boligen ligger i Oslo og har yttervegger av laftettømmer (4") som er kledd på innsiden med pappog panel. Panelet er i dårlig stand og skal skiftesut.

U-verdi før etterisolering: 0.86 W/(m2K)U-verdi med innvendig isolering med 50 mmmineralull: 0.41 W/(m2K)

Kostnader (inkl arbeid og moms):Riving av eksisterende panel: 45 kr/m2

Mineralull A-plate (50 mm): 60 kr/m2

Spikerslag (48x48): 105 kr/m2

Diffusjonstett plast: 20 kr/m2

Nytt panel (noe gjenbruk): 150 kr/m2

Gulvlister (noe gjenbruk): 10 kr/m2

Totalt: 390 kr/m2

Energibesparelse:Espar=(0.86 – 0.41) × 24 × 4000 × 10-3 = 43 kWh/år pr. m2 veggflate

Investering: 390 kr/m2 .Årlig energibesparelse:Espar=43 kWh/år/m2 × 0,60 kr/kWh = 26 kr/m2/årDet vil si at investeringen vil være tilbakebetalt på390/26 = ca. 15 år (ikke medregnetkapitalkostnader).

Opprinnelig kuldebro bestående av: ∆∆∆∆∆ql [W/(mK)]Ingen kuldebrobryter 0,7Kuldebrobryter av tre (min 48 mm) 0,45Kuldebrobryter av tre (48 mm) og polystyren (min 10 mm) 0,3Kuldebrobryter av mineralull (min 25 mm) 0,2

Sammenligning av ulike løsninger forkuldebrobrytere og deres U-verdier

36




Tiltak på bygningskroppen: EtterisoleringEksempel 2: Innblåsning av isolasjon ibindingsverksvegg.Boligen ligger i Oslo og har yttervegger av uisolertbindingsverk med 10 cm hulrom.U-verdi før etterisolering: 1.4 W/(m2K)U-verdi med innblåsning av mineralull ihulrommet: 0.38 W/(m2K)Kostnader (inkl. arbeid og moms): ca. 120 kr/m2

veggflateEnergibesparelse: (1.4 – 0.38) × 24 × 4000 × 10-3

= 98 kWh/år pr. m2 veggflate, som gir en årligkostnadsbesparelse på 59 kr/m2 med enenergipris på 60 øre/kWh.Investeringen er tilbakebetalt på ca. 2 år (ikkemedregnet kapitalkostnader).

Eksempel 3: Innblåsning av isolasjon ireisverksvegg.Boligen ligger i Oslo og har yttervegger av uisolertreisverk med 5 cm hulrom.U-verdi før etterisolering: 1.0 W/(m2K)U-verdi med innblåsning av mineralull ihulrommet: 0.53 W/(m2K)Kostnader (inkl. arbeid og moms): ca. 80 kr/m2


= 95 kWh/år pr. m2 veggflate, som gir en årligkostnadsbesparelse på 27 kr/m2, gitt en energiprispå 60 øre/kWh.Investeringen er tilbakebetalt på ca 3 år (ikkemedregnet kapitalkostnader).

Eksempel 4: Utvendig etterisolering avbetongvegg.Boligen ligger i Oslo og har yttervegger av betong,innvendig isolert med 30 mm kork. Veggenetterisoleres med 80 mm mineralull og kles med3-sjikts puss.U-verdi før etterisolering: 1.0 W/(m2K)U-verdi med utvendig isolering med 80 mmmineralull støpeplate: 0.35 W/(m2K)Kostnader (inkl. arbeid og moms): ca. 550 kr/m2


= 62 kWh/år pr. m2 veggflateTilleggsbesparelse pga. reduksjon av kuldebroer:0.7 × 0.6 × 24 × 4000 × 10-3 = 40 kWh/m2

Investeringen er tilbakebetalt på ca.5 år (ikkemedregnet kapitalkostnader).

Eksempel 5: Etterisolering av loft.Boligen, som ligger i Oslo, har kaldt loft medtrebjelkelag. Bjelkelaget har 3-5 cm leirfyll påstubbeloft. Inkludert takkonstruksjonen, kan manda regne med en U-verdi på ca. 0.8 W/(m2K).Golvet etterisoleres fra oversiden ved atman fjerner leiren og legger ut matter med 10 cmtykkelse. U-verdien reduseres da til ca. 0.3 W/(m2K).Kostnader: ca. 100 kr/m2

Energibesparelse: (0.8 – 0.3) × 24 × 4000 × 10-3

= 48 kWh/år pr. m2 golvflate, som gir en årligkostnadsbesparelse på 30 kr/m2, gitt en energiprispå 60 øre/kWh.Investeringen er tilbakebetalt på ca. 2 år (ikkemedregnet kapitalkostnader).

Mineralull er et av de vanligste isolasjonsmaterialene iNorge. (Foto: Glava)

37




Vinduene er blant de viktigste arkitektoniskefasadeelementene på eldre bygninger. Vinduene erofte nøye plassert og utformet for å inngå i fasadenskomposisjon. Hver stilepoke har sine vindustypermed sine karaktertrekk: Formater, ruteinndeling,detaljering, og selvfølgelig listverk og annetdekorativt tilbehør inngår i en arkitektonisk helhet.Å bevare originalvinduene dersom disse fortsatteksisterer vil derfor være et viktig mål ved utbedringav eldre bygninger.

Framstil l ingsmetodene for glass, basert påglassblåsing (kronglass og tafelglass), tillot til åbegynne med ikke store formater. Begge metodenegav et tynt glass (2-3 mm) med karakteristiskesmåfeil/ujevnheter i glassflaten som gir et ”spill” somskiller dem fra de industrielt framstilte glasstypene.Speilglass (støpt glass) var mulig å framstille fraomkring 1850, men var fremdeles dyrt og stort settforbeholdt forretningsgårder o.l. Ikke før omkring1920 ble det utviklet teknikker for maskinframstilt(”trukket”) glass som gjorde framstillingen billigere.Fra da av ble mulig å øke størrelsen på rutenedramatisk, men stil og smak har likevel medført atsmå ruter fortsatt har vært i bruk helt opp til i dag.

Vinduene var til å begynne med enkle, med rutermontert i blyinnfatning og fra 1700-tallet i trerammermed kittfals. Det tynne glasset og de små formatenegav lav vekt, og rammer og sprosser kunne derforha en smekker utførelse. Vinduer er spesielt utsattfor fukt- og temperaturpåkjenninger, og trevirket varspesielt sortert for å tåle dette.

Trevirket i eldre vinduer er som regel tettvokstkjerneved av furu. Virket ble spesielt utsortert medtanke på naturlig motstand mot råte, og mot vridningved fuktendringer. Med industriell framstilling avvinduer er denne kvalitetssorteringen bortfalt. Derforer vinduer av eldre dato ofte av vesentlig bedrekvalitet enn nyere vinduer.

Fra 1890-årene ble det vanlig å sette innvarerammer i vindusposten med et ekstra glass.Disse varevinduene ble vanligvis tatt ut omsommeren. Fra omkring 1900 begynte man også åprodusere åpningsvinduer med koblede rammer.Disse vinduene produseres fortsatt. Fra og med1960-årene har vinduer med forseglede ruter værtdominerende.

Tiltak på bygningskroppen: Vinduer

Det kan være problematisk å bruke lettvinte løsninger forå gi inntrykk av gamle vinduer. Det originale vinduet (over)fra ca 1910 har en helt annen stil enn det modifisertehusmorvinduet (under). Vinduet over har håndblåst glassmed et spill av refleksjoner i overflaten og flottdimensjonerte spiler. Vinduene under ha ensformigdimensjonerte spiler som lager en tydelig skygge påglasset. Oppdeling av vinduet er også ny. (Foto: K.Hermstad (over) og E. Grytli (under))

38




Inntil for få år siden var det vanlig å anbefaleutskiftning av vinduene for å forbedre eldrebygninger. Husbanken hadde på 1970-tallet enlåneordning (”Energisparelånet”) som i storutstrekning ble benyttet til å skifte vinduer. Resultatetble blant annet at et stort antall gårdsbygninger fikkerstattet sine originale sprossevinduer med heleruter. I ettertid er det stor enighet om at dette iutgangspunktet positive enøktiltaket fikk storenegative konsekvenser for bygningers estetiskekvalitet. Også i dag har Husbanken en låneordningfor enøktiltak som blant annet kan benyttes til å skiftevinduene, men Husbanken konsulterer i dagkulturminnemyndighetene der opplagtevernehensyn foreligger. Også hus som ikke harformelt vern bør behandles med bevissthet ogrespekt for den opprinnelige detaljeringen. I daganbefaler ikke enøkrådgivere utskiftning av vindueruten videre, dels fordi det er et dyrt enøktiltak isolertsett, dels fordi det har så store arkitektoniskekonsekvenser.

Vinduers U-verdi har sammenheng med antall glassog avstanden mellom dem. Moderne vinduer ergjerne utført med tre lag glass, og ofte medisolerende gass i hulrommene mellom glassene.Slike vinduer blir tunge og krever kraftigererammekonstruksjoner enn tradisjonelle vinduer. Selvom de er utført i samme format og med sammeruteinndeling vil slike vinduer vanligvis framstå sommer grove i detaljene enn tilsvarende eldre vinduer.Moderne vinduer er også ofte utført i andrematerialer enn tre (plast, aluminium) som vil framståsom fremmedelementer i tradisjonelle hus.

Gamle, malingsslitte vinduer kan ved første øyekastvirke som de er i teknisk dårlig forfatning. Men pågrunn av den høye materialkvaliteten kan de fortsattha en lang levetid, selv om de allerede har overlevd100 år. Levetiden til nye vinduer anslås av fabrikanttil å være 20-30 år. Svært mange eldre hus har mistetsine originalvinduer. De som fortsatt er igjen er imange tilfeller klenodier som det anbefales sterkt åta vare på og utbedre.

Vindu med vareramme. (Frøstrup: Rehabilitering -konstruksjoner i tre)

Vindu med koblede rammer. (Frøstrup: Rehabilitering -konstruksjoner i tre)


39




Vanlige problemerKuldeopplevelse i forbindelse med vinduene er etvanlig problem i eldre bygninger, og derfor erutskiftning av vinduene nærliggende å tenke på somenøktiltak. Men kuldeproblemene fra vinduer kanvære sammensatte, og det er først viktig å finne uthva kuldeopplevelsen skyldes. Problemet kankanskje løses uten å skifte vinduene.

Kulde fra vinduer har grovt sett to årsaker: Infiltrasjon(trekk fra utettheter) og kaldras. Kaldras oppstår nårvarm inneluft kommer i kontakt med en kaldvindusflate eller andre kalde overflater. Ettersomkald luft er tyngre enn varm luft, vil den derfor synkened mot golvet. Ny varm luft kommer til og blir i sintur nedkjølt og synker ned. Dermed oppstår en kjøligluftstrøm langs golvet som oppleves som trekk.Denne blir sterkere jo høyere differansen er mellominnetemperaturen og glassflaten.

Kartlegging av tilstandTermografering er som tidligere nevnt (side 33) enegnet metode for å kartlegge varmetap generelt. Ettermogram for et vindu vil synliggjøre om varmetapetskyldes trekk fra utettheter omkring vinduet, ellerom varmetapet skjer gjennom selve vinduet. I ettermogram vil f.eks. et vindu med enkelt glass”gløde” mer enn ett med flere ruter. Termograferingkrever spesielt opptaksutstyr og bør utføres avkonsulent med spesialkompetanse.

TiltakDersom varmetapet fra vinduene skyldes trekk, kandette utbedres med enkle midler. Problemet kanreduseres ved å dytte i fuger mellom karm og vegg,samt å montere tettelister.

Kaldras kan motvirkes ved å montere en varmelist(eller annen varmekilde) under hvert vindu. Detteskaper en oppadgående luftstrøm som nøytralisererkaldraset. I et energiøkonomisk perspektiv bør detlikevel ikke anbefales å bruke mer energi for åmotvirke effekter av dårlig isolasjonsevne forvinduet.

Løsninger som forbedrer selve vinduetsisolasjonsevne, uten å måtte gå til utskiftning, erderfor den beste løsningen for verneverdige hus.Generelt vil U-verdien for et vindu øke med antallglass, med avstanden mellom glassene, gassfyllingog lavemisjonsbelegg. Enkle glass vil ha svært litenisolasjonsevne, og for slike vinduer vil det være storenergigevinst i å øke antall glass.

U-verdi for eldre vindustyper. (Frøstrup: Rehabilitering -bygninger i tre)

Selv for nye bygg, utgjør vinduene en stor andel avvarmetapet. Gamle vinduer har som regel en U-verdisom er mye dårligere enn kravet for nybygg. For ettypisk eldre vindu med ett lag glass er U-verdien 5,0W/(m²K), mens Teknisk Forskrift 1997 har et kravpå 1,6 W/(m²K).

Ofte er det av vernehensyn ikke ønskelig å skiftevinduet eller ruten. Montering av en ekstra ruteinnvendig kan da være et alternativ. Hvis mulig,anbefales det å bruke en forseglet rute medlavemisjons-belegg (LE-belegg) og gassfylling. Mankommer da ned i en U-verdi på 1,2 W/(m²K), altsågodt under kravet til vinduer i nybygg. Hvis manvelger å benytte kun ett lag glass i den innvendigeruten, bør man velge et glass med LE-belegg.


40




De gamle industribygningene ved Moss Aktiemølle harfått nye funksjoner, blant annet kino, bibliotek,industrimuseum m.m. De originale jernvinduene er bevart,men har fått et ekstra glass på innsiden. (Foto: E. Grytli)

Et priseksempel for montering av nytt innvendigvarevindu:I en sveitervilla fra 1900-tallet i Oslo ble det i2003 montert nye spesialti lpassedevarevinduer. Huset har vinduer med trerammer. Per ramme med glass og sprosserkostet det ca 600 kroner + moms. Maling komi tillegg, ca 750 kroner. Ferdig malt og levertpå døren kom hvert vindu på 2550 kroner førmoms.

Montering av nytt innvendig varevinduI de fleste tilfellene er insetting av vareramme somslår innover og som kan tas ut om sommeren, denenkleste måten å øke antall glass på. Mange synesløsningen er tungvint fordi de innadslåendevarerammene skaper funksjonelle problemer vedåpning av vinduene. I mange bystrøk er dethensiktsmessig å ha varevinduer på plass heleåret på grunn av støy og støv.

Montering av ekstra koblet rammeEkstra ramme kan kobles til den eksisterenderammen. Denne løsningen kan kreve en delti lpasning dersom det er store skjevheter ioriginalrammene. Det kan også oppstå problemermed montering av lukkere og beslag, avhengig avutforming av karm og midtpost. Dette kan likevelvære en god løsning i mange tilfeller og vinduets U-verdi kan forbedres med opptil 50%.

Utskiftning av glass i eksisterende innervinduVed Lunds tekniska högskola ble det i 1999 utførtet forsøk der målsettingen var å studere muligheterfor å forbedre eksisterende vinduersvarmeisolerende egenskaper, og dokumentereeffekten gjennom målinger. På tre prøvevinduer bleglasset i innerrammen skiftet ut med et glass medlavemitterende (LE-) belegg. LE-glass er ikkevesentlig dyrere enn vanlig glass, noe som gjørtiltaket konkurransedyktig også økonomisk.Forsøket viste at spesielt for det eldste vinduet (fra1880) oppnådde man en dramatisk forbedring avvinduets isolasjonsevne. U-verdien blir tilnærmet likelav som for moderne vinduer fra 1980- og 1990-tallet. (Med ett nytt LE-glass: 1.60 W/m²C ).

Kostnader og sparepotensialeDet blir ofte hevdet at reparasjon og utbedring aveldre vinduer er vesentlig dyrere enn å skifte til nyevinduer. Det er riktig at vindusreparasjon er relativtkostbart fordi det er arbeidskrevende, men prisenevarierer ganske mye. De vil også variere medvinduets tilstand. En skal også være klar over at åskifte vinduer ofte medfører mer tilpasning i veggenog kostnader knyttet til det. I gamle hus kan vinduenevariere litt i størrelse, slik at nye vinduer ikke passerhelt inn.


41




Gamle hus har som regel det vi kaller naturligventilasjon. Dette systemet er basert på at varm lufter lettere enn kald luft, og den varme lufta stiger tilværs og strømmer ut gjennom kanaler over tak frakjøkken, bad og wc, eller gjennom pipa. Frisk, kaldluft slipper inn gjennom utettheter i veggene,gjennom åpne ventiler og vinduer og strømmer viadøråpninger og overstrømmingsventiler til avtrekkpå bad og kjøkken. Luftmengden er avhengig avhvor store åpninger man har for inntak og utslipp,forskjellen mellom ute- og innetemperatur,vindhastighet og -retning, samt av høydeforskjellenmellom inntak og avkast av luft. Ulempen mednaturlig ventilasjon er at den er vanskelig å styre,den kan gi trekk og høy energibruk til oppvarming.Fordelen er at den som regel gir god luftkvalitet,forutsatt at utelufta er fri for forurensninger. Det erogså i de fleste tilfeller et enkelt og vedlikeholdsfrittsystem.

Mekanisk avtrekksventilasjon kan gi trekkproblemerhvis store mengder kald luft trekkes inn. Dette kanavhjelpes ved riktig utforming av tilluftsventilene.Tilluften kan også forvarmes med varmeelementereller at man tar den inn gjennom solrom ellersolvegger. Det er også mulig å installere envarmepumpe som henter varme fra avtrekksluftenog varmer opp tappevann eller leverer varme til etvannbårent oppvarmingssystem.

Ut fra rene energimessige hensyn bør man ha etbalansert mekanisk ventilasjonsanlegg medvarmegjenvinning. Dette krever imidlertid atytterkonstruksjonen er meget tett, noe som ervanskelig å få til i eldre hus, selv med omfattendetettetiltak. Installasjon av balanserte mekaniskeventilasjonsanlegg i eldre hus er kostbart og ogsåofte problematisk i vernemessig henseende fordi dekrever nokså omfattende kanalsystemer. Installasjonav tillufts- og avtrekkskanaler vil føre til omfattendevisuelle og fysiske inngrep i bygningen.

Prinsipp for naturlig ventilasjon.

Nye systemer og gamle bygg snakker ikke alltid sammespråk. Interiørets stemning kan bli fullstendig overkjørt avmoderne installasjoner. Med god planlegging kan detteimidlertid bli spennende kontraster. Ny restaurant i gamlelokaler ved Nedre Elvehavn, Trondheim. (Foto: E. Grytli)

Tetting og etterisolering av eldre hus fører ofte til atden naturlige ventilasjonen blir redusert. Det kan davære nødvendig å montere klaff- eller spalteventileri veggen eller vindusventiler, for å sikre noklufttilførsel. Alternativt kan man være påpasselig medvinduslufting. Vinduslufting bør foregå i korte oghyppige perioder, såkalt sjokklufting, slik at man fårskiftet ut all lufta raskt samtidig sombygningsmassen og møbler ikke blir kjølt betydeligned. Installasjon av avtrekksvifter i kjøkkenavtrekkog på bad er også en mulighet (mekaniskavtrekksventilasjon), men disse kan medføre stortenergibruk hvis de går hele tiden. Dette kanforbedres med å installere koblingsautomatikk somslår viftene av og på etter behov.

Installasjoner: Ventilasjonssystemer

Prinsipp for mekanisk avtrekksventilasjon.

42




Gamle hus har ofte stor takhøyde ioppholdsrommene. Helt fra Kristianias bygningslovav 1824 og til og med Norges bygningslov av 1924hadde man et minstekrav på 2,4 m til underkanttakbjelke, men husene hadde gjerne høyere etasjer.Dette bør man ta vare på og utnytte med tanke påventilasjon. I høye rom vil varmluftstrømmer frapersoner og utstyr føre til at forurensning og varmestiger opp mot himlingen. Gitt at det ikke erlufttilførsel høyt i rommet vil dette føre til en lagdelingi rommet, med høyere konsentrasjon av forurensetluft og høyere temperatur i øvre del av rommet iforhold ti l den nedre delen av rommet(oppholdssonen). Denne effekten er størst nårlufttilførselen er plassert lavt i rommet, og luftavtrekker plassert høyt i rommet. Dette prinsippet kallesfortrengningsventilasjon.

Med stor takhøyde kan det ta betydelig tid før detforurensede sjiktet når helt ned til oppholdssonen.Dette vil kunne gi akseptabel luftkvalitet selv omtilførte luftmengder er relativt små. På denne måtenvil man spare energi ti l oppvarming avventilasjonsluften.

I tillegg vil bruk av materialer som ikke avgirforurensninger til inneluften være med på å senkebehovet for ventilasjon. Lav innetemperatur er ogsåen fordel, både fordi lufta føles friskere og fordi detgir mindre avgassing fra bygningsmaterialer.

Installasjoner: Ventilasjonssystemer

Prinsipp for fortrengningsventilasjon (over) ogomrøringsventilasjon (under).Prinsipp for balansert mekanisk avtrekksventilasjon.

43




De første elektriske varmeovnene kom ibegynnelsen av 1900-tallet og var nesten utenunntak flyttbare. Disse ovnene var som regel kun ettillegg til andre oppvarmingssystemer. Fast monterteelektriske panelovner begynte å komme fra 1930-årene. De første ovnene hadde gjerne ribber sometterliknet sentralvarmens radiatorer. Disse gav myestrålevarme, noe som var gunstig i dårlig isolerterom og i rom med stor takhøyde. Nesteutviklingstrinn var gjennomstrømningsovnen, somfikk langt mindre dimensjoner og gav mindrestrålevarme. Den var bedre egnet for mindre romog rom med liten takhøyde. Elektrisk oppvarmingble etter hvert mer og mer vanlig, og veggmontertepanelovner er i dag den mest brukte varmekilden inorske boliger.

Behovsstyring av temperaturDet er ikke god energiøkonomi å holde konstantromtemperatur i boligen over hele døgnet. Det erheller ikke nødvendig ut fra et komfortperspektiv.Rom som ikke brukes om natten kan da ha et laveretemperaturnivå. Effekten av nattsenking er størrefor bygninger med stort transmisjons- ogventilasjons/ infiltrasjons-varmetap, noe som ogsågjør dette tiltaket særlig aktuelt for eldre bygninger.

Styring av temperatur i forhold til ulike soner i husetkan også gi store energiøkonomiske gevinster. Deter vanligvis ikke nødvendig å holde sammetemperaturnivå i alle rom i en bolig. Dette innebærerat boligen må deles opp i soner etter bruksmønstereti boligen. Man bør ha dører som er lukket mellomforskjellige soner.

Installasjoner: Elektrisk oppvarming

Sentrale styringssystemerStyringssystemer som regulerer temperaturen overtid og i forhold til brukssoner i boligen har storenergiøkonomisk effekt med minimale fysiskeinngrep i bygningen. Det er derfor et av de mestegnede tiltakene for enøk i verneverdige bygninger.Et system betjent fra ett styringspanel gir bedreoversikt og letter reguleringen av temperaturen overdøgnet og i forhold til ulike soner i huset. Man slipperå stille inn hver enkelt ovn til en jevn og behageligtemperatur tilpasset beboernes døgnrytme ogoppvarmingsbehov. Det er viktig at systemet erbrukervennlig.

Har boligen fem eller flere ovner ellervarmeelementer, vil det med stor sannsynlighetvære hensiktsmessig å installere sentralstyrtregulering av temperaturen. Et trådløstkommunikasjonssystem egner seg godt forettermontering i eksisterende boliger, ettersom detinnebærer små eller ingen inngrep på bygningen.

Styringsenheten plasseres på et egnet sted iboligen, hvorpå man stil ler inn ønskedetemperaturer og aktuelle tidsperioder for deforskjellige sonene i huset. Sentralen kommuniserermed ovnene og annet utstyr enten gjennomstrømnettet eller gjennom radiosignaler.Styringsenheten kan også benyttes til å slå av ogpå belysning og annet elektrisk utstyr.På sentralen stiller man inn nattsenking, dagsenkingog helgesenking for de ulike sonene i huset. Hvormange muligheter man har for slike variasjoner eravhengig av hvor avansert sentralen er og hvor lettdet er å dele opp huset i soner. Gamle hus egnerseg ofte godt til dette fordi de gjerne er oppdelt isoner i utgangspunktet.

Med et sentralt styringspanel har man til enhver tidkontroll på temperaturen i hele huset. (Foto: Nobø)

Denne veggmonterte panelovnen i glass er en diskretinstallasjon som skaper spenning mellom gammelt og nytt.(Foto: Nobø)

44




Termostat med radiomottaker. (Foto: Siemens)

Prisen på varmestyringsprodukter varierer ettersomhvor avansert system man ønsker, men begynnerpå rundt 5000 kr (2003) for de enkleste systemene.Investeringen er også avhengig av hva slags ovnerman har i boligen. Er ovnene gamle, bør man førstvurdere å anskaffe nye, mer energieffektive ovner.

Varmestyringsprodukter selges for en stor del hoselektroinstallatører. Det kan være vanskelig å få taki disse produktene i en vanlig elektro-/hvitevarebutikk. Elektroinstallatøren kan anbefalehvilket varmestyringsprodukt som passer best til denenkelte bolig. Det kan være lønnsomt for størreboliger å få en befaring i huset før man bestemmerseg for varmestyringsprodukt ettersom husetsstørrelse og romorganisering kan ha mye å si forhva slags systemer som egner seg best.

Installasjoner: Elektrisk oppvarming

45




Vedfyring i ovn har lange tradisjoner i Norge, og selvi dag brukes ved som tilleggsvarme i mange norskeboliger. De første støpejernsovnene, som ble brukttil oppvarming og matlaging i kjøkkenet, bleintrodusert i Norge på begynnelsen av 1800-tallet.Etter hvert fikk også ”finstuen” en støpejernsovn.Produksjon av støpejernsovner utviklet seg i førstedel av 1800-tallet til en betydelig norsk industri.Ovner produsert før 1940 er definert sombevaringsverdige, men også senere ovner kan væreverdt å ta vare på.

Eldre ovner kan gi 6 ganger så stort utslipp avsvevestøv og avgasser som nye. På grunn avutslippene bør vedfyring begrenses, og spesielt ibystrøk. Et effektivt fyringsmønster, med bruk av tørrved og god trekk gir en mer effektiv og økonomiskforbrenning. Teknisk forskrift ti l Plan- ogbygningsloven setter tydelige krav:

Lukkede ildsteder for vedfyring skal utføres slik atdet oppnås forsvarlig sikkerhet mot forurensning.Utslipp av partikler fra slike ildsteder skal ikkeoverstige verdien gitt i norsk Standard.

Kravet har ikke tilbakevirkende kraft for installerteovner, men har til hensikt å begrense omplasseringog ombruk av ovner produsert etter 01.07.97 somikke tilfredsstiller kravet. Det bør likevel vurderes iforhold til ovnens verneverdi om de gamle ovneneskal erstattes eller utbedres.

De beste nye rentbrennende ovnene har envirkningsgrad opp i mot 90%, mens gamle ovnerkan ha en virkningsgrad ned mot 50%. Det arbeidesmed å utvikle etterbrennere som kan monteres igamle ovner, slik at man oppnår en mer fullstendigforbrenning.

Høy virkningsgrad og lite utslipp oppnås enten vedhjelp av en katalysator, eller ved to trinnsforbrenning. I det siste har det blitt mest vanlig medto trinns forbrenning. Teknologien går ut på at vedenforgasses og forbrennes i brennkammeret og ateventuelle uforbrente gasser etterbrennes medtilførsel av sekundær forbrenningsluft. To trinnsforbrenning er mer driftsikker og rimeligere enn brukav katalysator.

Jernovners relieffer representerer noe av det rikestematerialet vi har innenfor norsk skulptur og brukskunst.Av ovnene kan man lese brytningen mellom stilelementerog hjemlig formsans. Denne etasjeovnen er produsert avUlefos. Modellen ble først produsert i 1766 ogproduseres den dag i dag i samme utforming, menmed katalysator.

Installasjoner: Ovner og kaminer

46




Oljefyrt kamin. (Foto: Enøkguiden, Enøksentreneswebportal)

Installasjoner: Ovner og kaminerMagasinovner er murte ovner med stor masse (oftemer enn 1000 kg). Ovnene lagrer varmen fraforbrenningen i murmassen og avgir jevn varme tilrommet i flere timer etter at forbrenningen eravsluttet. Ovnene er som regel dyrere ennstøpejernsovner i innkjøp. Klebersteinsovner,kakkelovner og bakerovner er typiske eksempler påmagasinovner.

Moderne kakkelovn designet av Finn Hald.

Kostnader for vedfyring:Prisen på ved pr. produsert kWh avhenger avenergiinnholdet i veden, vedovnensvirkningsgrad og prisen på veden. Alle trefaktorer varierer. Følgende tall er greie“normaltall” å gå ut fra:

Energi i normalt tørr ved: 4000 kWh/favnTypisk virkningsgrad for eldre vedovn: 50%Prisen på veden 1500 kr/favnMed utgangspunkt i disse tallene blirenergiprisen 1500:4000:0,50 = 75 øre/kWh.

Dersom man fyrer med en moderne og effektivvedovn, vil virkningsgraden kanskje ligge på80%. Prisen blir da 1200:4000:0,80 = 47 øre/kWh. På samme måte kan regnestykketforandres med andre priser pr favn eller vedvarierende energiinnhold i veden. Dersomman satser på selvhogst av ved er prisenavhengig av hva man verdsetteregeninnsatsen til. I tillegg til vedprisen utgjørinvesteringen i vedovnen en kostnad. Nye,rentbrennende ovner koster mellom 4000 og40.000 kroner

Det fins også kaminer for fyring med parafin, olje ogpellets. Fordelen med disse er at de kan brenne ilange perioder uten påfylling. Nyere kaminer brennerogså effektivt selv med lave varmebehov. Enkombinasjonsovn kan f.eks være en kamin medbåde ved- og parafinbrenner.

Bruker man olje eller parafin, må brenselet lagrespå egne tanker plassert f.eks i et kjellerrom ellernedgravd i bakken. Sett i er miljøperspektiv er ikkeparafin og olje å anbefale, fordi dette er ikke-fornybare brensler som gir betydelige utslipp av SO2

og CO2.

47




Pelletskaminer er ovner som fyres med pellets.Pellets lages av sagflis, høvelspon og andre resterfra trebearbeiding, og er et miljøvennlig brensel.Dette betyr at brenning av pellets ikke bidrar negativtti l CO

2-regnskapet, og er således mindre

miljøskadelig enn brenning av olje og gass. Enpelletskamin er konstruert med egen brenseltankog automatisk innmating av pellets. Brenseltankenrommer som regel 30-50 liter pellets, nok til mellom10 og 50 timers fyring. Forbrenningen reguleres vedhjelp av en termostat som kontrollerer innmatingenav pellets og lufttilgangen i brennkammeret.

Enkelte kaminer har romtermostater somtilleggsutstyr. Termostaten har automatikk somtenner og slukker pelletskaminen etter innstilttemperatur. Romtermostaten har også innstillingerfor nattsenking og ukeprogram. Pelletskaminertilsluttes et pipeløp og må i tillegg ha elektrisktilkobling, som er nødvendig for overvåkingen avforbrenningen og for tenning av kaminen.Pelletskaminer krever også en årlig service utførtav fagpersonell. Ovnen med kanaler og pipeløp måfeies og rengjøres 1 til 3 ganger i året. Foreløpighar man lite erfaring med hvor lang levetid man kanregne med for pelletskaminer.

Pelletskamin fra Jøtul.

Priseksempel:En komplett pelletskamin koster fra 15-50.000 kr inkludert installasjon. Prisen eravhengig av lagerkapasitet, støynivå, ogdesign. Fyring med villapellets koster ca. 40-70 øre/kWh avhengig av hvor store kvantabrensel man kjøper.En bolig som bruker 30.000 kWh årlig tiloppvarming og varmtvann vil ha behov for 7-9 tonn eller 12-14 m3 pellets pr. år.

Installasjoner: Ovner og kaminer

48




Eksempel på besparelse:Prisen på luft/luft varmepumper ligger på ca.20-35.000 kroner inkludert montering. Årligenergibesparelse i en vanlig enebolig er fra20-50% av energien som brukes tilromoppvarming. En typisk eldre enebolig haret romoppvarmingsbehov på 25.000 kWh/år.Hvis man installerer en varmepumpe somsparer 35% av oppvarmingsbehovet ogkoster kr. 20.000 i innkjøp og installasjon, vilden ha en tilbakebetalingstid på 4 år med enenergipris på 60 øre/kWh. Levetiden på enluft-luft varmpepumpe er sannsynligvis ca 10-15 år, men det mangler data på dette.Varmepumper krever årlig vedlikehold, helstav fagpersonale.

Prinsippet for varmepumper er beskrevet på side53. En luft-ti l-luft varmepumpe eller enkomfortvarmepumpe som den også kalles, bestårav en utedel og en innedel knyttet sammen med torør som arbeidsmediet sirkulerer gjennom. Varmenspres direkte fra innedelen, så denne bør plassersslik at varmluften fordeles til en størst mulig del avbygningen. En åpen planløsning er en forutsetningfor at en innedel skal kunne dekke store deler avhuset. Siden varm luft stiger, vil det være en fordelå plassere innedelen lavt i bygningen. Utedelen børplasseres slik at det ikke kommer nedbør på den ogtil minst mulig sjenanse for omgivelsene og fasaden.

Siden varm luft stiger, vil det være en fordel å plassereinnedelen på nederste plan i bygget. (Illustrasjon: ENOVA)

Eldre bolig med installert luft til luft varmepumpe.Plasseringen av det utvendige maskineriet kan virkeskjemmende på fasaden. (Foto: W. Knudsen)

Installasjoner: Luft/luft varmepumper

Ulempen med luft/luft varmepumper er at jo kaldereuteluften er, desto mindre varme avgis. Denne typevarmepumpe egner derfor seg best i områder medmilde vintre (eks. kystklima). Det er behov for annentil leggsoppvarming for å dekke heleoppvarmingsbehovet på kalde dager. Viftestøy kanforekomme, men ved riktig utforming kan denreduseres betraktelig.

Installasjon av luft/luft varmepumper er forholdsvisenkelt i eksisterende boliger og kan være en gunstigløsning energimessig, økonomisk og vernemessig.De fysiske inngrepene i bygningskroppen er småettersom det kun kreves hulltaking til rørene mellomute- og innedelen. Hullet i veggen må lages slik atdet ikke kommer fukt inn i veggen og eventuellkondens må ledes ut. Tettingen mellom hull oginnervegg må være god. Varmepumpen må ikkeombygges slik at man hindrer fri luftstrømning tilinne- og utedelen. Da risikerer man at viften sugerinn den nedkjølte ut-luften eller den oppvarmedeinneluften. Dette gir dårlig effekt og dårlig inneklima.

49




Fra slutten av 1800-tallet ble sentralvarmeanleggfor boliger vanlig i Norge. Utviklingen av sentralevarmesystemer startet med luft og damp somvarmebærere. Etter hvert ble imidlertid vann detdominerende varmebærende medium. De førstesentralvarmeanleggene var fyrt med ved, kull ellerkoks. Etter andre verdenskrig tok olje over som detviktigste brenselet. Moderne sentralvarmeanlegg ervanligvis utrustet med både oljefyrt kjel ogelektrokjel, noe som gjør det mulig å skifte mellombrenseltypene, avhengig av hvilken som til enhvertid er billigst. Kjeler for småhus har vanligvis mulighetfor fyring med ved i tillegg til olje, og er oftest forsyntmed elektrisk kolbe som alternativ til oljefyringen.

De vanligste varmeapparatene i sentralfyrte boligervar til å begynne med støpejernsradiatorer. Fortsatter radiatorer mest benyttet, men i dag er de gjerneprodusert av stålplater. I eldre systemer varvannvolumet stort, noe som krevde storerørdimensjoner og varmeapparater. Dagensradiatorer har et vesentlig mindre vanninnhold.Sentralvarmeanlegg kan også ha skjultvarmefordeling. Rørslynger i golv har hitti lhovedsakelig vært benyttet i baderom, men har isenere tid også blitt vanlig i andre deler av boligen.

Installasjon av et vannbårent varmesystem i eldrehus er som regel et omfattende og ganske kostbarttiltak. Spesielt gulvvarme krever store konstruktiveinngrep. Installasjon av et radiatorsystem kreverogså at man må ta hull i vegger og etasjeskiller forføring av rør. Dette er som regel ikke tilrådelig iverneverdige hus.

De følgende tiltakene forutsetter at det allerede finset vannbårent varmesystem i huset.

RørisoleringFordelingsnettet i gamle sentralvarmeanlegg kan hamangelfull eller skadet rørisolasjon. Et enkelt enøk-tiltak er da å reparere, skifte ut, eller tilleggsisolererørsystemet. Energibesparelsen vil være avhengigav antall løpemeter og dimensjoner for uisolerte rør,temperaturdifferansen mellom rør og omgivelser,samt fyringssesongens lengde. Det må også tashensyn til hvor stor andel av varmetapet somkommer bygget til gode, dvs. om rørene går gjennomuoppvarmede eller oppvarmede rom. Er det myevarmere i fyrrommet enn i andre rom kan det væreen indikasjon på at kjeler, rør og distribusjonsnett erdårlig isolert og avgir mye varme til omgivelsene.Å isolere rør, ventiler og flenser er enkelt og kangjøres av alle. Det finnes gode isolasjonsprodukterpå markedet som er enkle å legge på. For ventilerfinnes det isolasjonselementer som er tilpassetventilenes form og størrelse. Til isolasjon av rør ogflenser finnes det både rørskåler, isolasjonsmatterog isolasjonselementer som kan benyttes.

Eksempel på besparelse ved rørisolering:I et fyrrom er det to ventiler, en shuntventil,en pumpe og to meter uisolert rør. Til sammentilsvarer dette ca. 7 m rør. Rørdiameteren er26,9 mm (DN20). Vannet holder entemperatur på 90°C. Fyrhuset er i drift 5000timer pr. år. Hvis man isolerer med 20 cmisolasjon, vil man spare 2700 kWh/år. Meden driftsvirkningsgrad på 80%, tilsvarer detteen oljemengde på 338 liter. Hvis oljeprisen er3 kr/liter, vil tiltaket gi en årlig besparelse påhele 1000 kr/år.

Gammel fyrkjel for et vannbårent varmesystem.

Installasjoner: Sentralvarmeanlegg

50




Gamle radiatorer er fortsatt i bruk. Denne er fra 1930-tallet.(Foto: K.G.Noach)

Installasjon av styringssystemEldre varmeanlegg har ikke alltid shuntventiler ogautomatikk for regulering av vannets temperatur iforhold til utetemperaturen. I tillegg har man sjeldenmulighet til å redusere vanntemperaturen om natteneller i helger/ferier. Et effektivt tiltak kan da væremontering av motorstyrte shuntventiler ogautomatikk for tilpasning til utetemperatur og natt/feriesenking.

Shuntventilen sørger for at vannet i radiatorkretsenblandes til riktig temperatur. Når rommet er varmtnok er shunten helt stengt og vannet sirkulerer iradiatorkretsen uten nytt tilskudd av varmtvann frakjelen. Når huset trenger mer oppvarming, åpnesventilen og nytt varmtvann slippes ut iradiatorkretsen.

Shunten og shuntmotoren kan styres av etautomatisk styringssystem. Styringssystemet kan hainnvendige og/eller utvendige følere. Disse målertemperaturen og sender signaler tilstyringsmekanismen som regulerervanntemperaturen i radiatorkretsen etter en bestemtkurve. Kurven, som viser forholdet mellomtemperaturen ved føleren og vanntemperaturen iradiatorkretsen, er individuelt tilpasset hvert enkelthus. Innregulering av styringssystemet må derforgjøres med omhu for hvert hus. Spesielt hvis manhar utendørs følere, er det viktig å stille innstyringsmekanismen riktig. Hvis man for eksempeltilleggsisolerer huset, endres kurven fordi det blirmindre oppvarmingsbehov og dermed laverevanntemperatur i radiatorkretsen.

Dette tiltaket fører ikke til bygningsmessige inngrep,og er derfor uproblematisk i verne-henseende.Erfaringsmessig kan tiltaket gi en samletenergibesparelse på ca. 5% av netto årligenergibehov til oppvarming.

Eksempel på besparelse ved installering avstyringssystem:Kostnader for systemet inklusive installasjonkommer på 10000 kr. Med en gjennomsnittligtemperatursenkning på 2 grader (10% avoppvarmingsbehov, 2500 kWh/år) og enenergipris på 60 øre/kWh, blir de årligereduserte kostnadene til oppvarming 1500kroner. Det gir en tilbakebetalingstid forinvesteringen på ca 7 år.


51




Innregulering av varmeanleggEldre varmeanlegg kan være i ubalanse som følgeav ombygginger og utvidelser i senere år. Dette kanha ført til for høy temperatur i noen rom, noe somgir dårlig inneklima og større oppvarmingskostnader.Et aktuelt tiltak kan da være installasjon avstrupeventiler og ny innregulering av varmeanlegget.Dette vil gi riktig vannmengde til de enkelteradiatorene, og radiatorene vil avgi riktig mengdevarme ved at turtemperaturen reguleres avhengigav utetemperaturen. Innregulering avvarmeanlegget vil erfaringsmessig gi entemperatursenking på 1°C, noe som vil reduserenetto oppvarmingsbehov med ca. 5%.

Montering av termostatventiler på radiatoreneEldre varmeanlegg har som regel manuelleradiatorventiler. Dette resulterer ofte i at ventileneblir stående konstant åpne, og at overskuddsvarmenventileres ut ved lufting gjennom vinduer. Installasjonav termostatiske radiatorventiler kan da være etnyttig tiltak, spesielt i rom med høy internvarme ogsolbelastning. Først bør imidlertid utstyr for tilpasningtil utetemperaturen installeres og varmeanleggetreguleres. Vanligvis er det også nødvendig åinstallere trykkstyrt pumpe for å unngåtrykksvingninger og støy i systemet.

Eksempel på besparelse ved utskifting avgammel oljekjel:Hvis huset bruker 30.000 kWh i året tiloppvarming og varmtvann, vil det gå med 6 m3

olje hvis kjelens virkingsgrad er 50%. Med enoljepris på 4 kr/liter, blir den årligefyringskostnaden ca. 24.000 kroner. Hvis manbytter til en ny brenner med 80% virkningsgrad,vil man redusere fyringsutgiftene til 14.000 kr/år. Kostnadene ved en kjelutskifting kan liggerundt 40.000 kroner, og man får da entilbakebetalingstid på ca. 4 år.

Utskifting av gammel oljekjelMange eldre hus med sentralvarme har gamleoljekjeler med lav effektivitet. En moderne oljekjelutnytter og omformer 80-85% av råvarens energi tilutnyttbar varme. For en gammel kjel kanvirkningsgraden i verste fall være helt nede i 50%.Eventuelt kan man vurdere om det er tilstrekkelig åkun skifte ut brenneren.

Hvis man skal bytte ut en gammel kjel med enmoderne, må man være oppmerksom på at nyekjeler som regel har lavere temperatur pårøykgassen enn gamle. Dette kan medføre atrøykgassen kondenserer og gir vannskader iskorsteinen. Før man bestemmer seg for å skiftekjel, må man derfor kontrollere at skorsteinen tålerden lave temperturen. Eventuelt kan manrehabilitere skorsteinen slik at den tåler lavererøykgasstemperaturer og kondensasjon.Kostnadene ved å rehabilitere skorsteiner ligger iområdet 1000-1500 kroner pr. meter.

Olje er et fossilt ikke-fornybart brensel som girmiljøskadelige utslipp. Gamle oljetanker som ernedgravd i bakken utgjør også en potensiell fare forlekkasjer med påfølgende forurensning. Har manen gammelt oljefyrt anlegg, bør man derfor vurdereå skifte til et nytt anlegg som benytter mermiljøvennlige energikilder.


52




GassCO

2-utslippene fra en gassfyrt villakjel er 25-50%

lavere enn en oljefyrt kjel. Gassfyring gir ingenutslipp av svovel eller tungmetaller, men gir utslippav NOx, spesielt ved høy forbrenningstemperatur.Bruk av gass forutsetter et distribusjonsnett eller enegen gasstank. Det er kun et fåtall boligfelt i Norgesom er tilknyttet et distribusjonssystem for gass, såprisene er foreløpig usikre. I forbindelse med enutbygging i 2000 oppga Statoil en årligabonnementsavgift på 1900 kroner per bolig, for etfelt med 50 eneboliger. I tillegg kommer investeringi kjele og gassbrenner, som kommer på rundt 25.000kroner. I januar 2003 kostet gass ca. 50 øre/kWhinkl. mva.

Kostnaden for å erstatte en oljebrenner meden pelletsbrenner i en eksisterende sentralfyrmed kjel vil i følge NoBio ligge på 17-20.000kroner, inklusive mateskrue og en enkelinnendørs lagerplass. Dersom man uansettskal skifte ut oljebrenner og tank blir forskjellenliten.

Pelletskjel som også kan bruke olje, koks og ved.

Gasskjel som også kan brenne olje.

BiomasseBiopellets er en fornybar energikilde uten CO

2-

utslipp. Trevirke binder CO2

i vekstperioden somfrigjøres under forbrenning. Dermed er det balanse iCO

2-kretsløpet. Miljømessig er derfor pellets å

foretrekke framfor fossile brensler som olje og gass.For å bytte fra olje til pellets er det som regeltilstrekkelig å bytte brenner og tilførselsanlegg forbrennstoff. De fleste brennere effektreguleres medbrenseltilførselen, og fungerer for øvrig tilsvarendesom oljebrennere. Kjelen bør rengjøres for askeminst annenhver uke og brenneren bør rengjøresregelmessig. Pellets krever forholdsvis storlagerplass hvis man ikke vil kjøpe brensel ofte. Enbolig som bruker 30.000 kWh årlig til oppvarmingog varmtvann vil ha behov for 7-9 tonn eller 12-14m3 pellets pr. år.

Installasjoner: Skifte til mer miljøvennlig energikilde

53




Varmepumpe

I omgivelsene våre finnes varme lagret i bl.a. luft,vann og jord. Denne varmen finnes som oftest vedtemperaturer som gjør at den ikke kan brukesdirekte. Varmepumper gjør varmeenergi fraomgivelsene tilgjengelig ved temperaturer somegner seg til bl.a. romoppvarming. Hvisvarmepumpen opererer ved lav temperatur (under45°C), kan den avgi 3-4 ganger mer varme enn detden bruker av elektrisk energi til maskineriet.

Siden varmepumper henter varme fra omgivelsene,vil den varmekilden som har høyest og mest stabiltemperatur egne seg best. Hvilken varmekilde sombenyttes, er avhengig av tilgjengelighet, lokaleforhold, plassering av boligen, størrelse påvarmepumpen og økonomi.

En varmepumpe er et lukket system av en eller flerekretser som henter inn, konsentrerer og distribuerervarme fra omgivelsene til bygninger. Varmen blirhentet ut av omgivelsene enten ved hjelp av etrørsystem gjennom en ekstern varmekilde ellerdirekte fra luften. I rørsystemet befinner det seg et

arbeidsmedium (oftest vann tilsatt en frostvæskesom f.eks glykol) som blir varmet opp avvarmekilden, før varmen blir avgitt til en fordamperi varmepumpen. I en luft-luft varmepumpe suges luftfra omgivelsene direkte inn i fordamperen der dentappes for varme.

Alle typer varmepumper har en krets med etarbeidsmedium som sirkulerer inne i selvevarmepumpen. Dette arbeidsmediet skifter mellomvæskeform og gassform og står under forskjelligtrykk underveis gjennom kretsen.

I fordamperen brukes varmen fra den eksternekilden til å omforme arbeidsmediet i væskeform tilenergirik damp. Derfra går dampen via enkompressor til kondensatoren. Her blir dampenomgjort til væske igjen, en prosess som frigirvarmeenergi. Varmen tas opp av envarmebærersom bringer den ut i bygningen. Varmebæreren eroftest vann eller luft. For å få riktig sirkulasjon i deforskjellige kretsene, evt. for å suge inn og blåse utluft, og for å konsentrere varmeenergien kreveselektriske pumper/vifter og en kompressor.

Prinsipp for varmepumper. (Bilde: ENOVA)


54




Avtrekksvarmepumpe i en bolig med mekaniskavtrekksventilasjon, (EVOVA).

Installasjoner: Skifte til mer miljøvennlig energikildeEn vannbasert varmepumpe krever et vannbasertdistribusjonssystem, altså radiatorer eller gulvvarme.Gulvvarme krever lavere vanntemperatur, og erderfor gunstig for varmepumpens effektivitet. Mendet er vanligvis teknisk vanskelig og kostbart åinstallere gulvvarme i eksisterende boliger.Radiatorer krever mindre inngrep. Hvis bygget haret eldre radiatorsystem, kan dette ofte brukes. Vedinstallasjon av varmepumpe i et hus som tidligere ervarmet opp av oljekjel er man enkelte ganger nødttil å skifte ut de gamle radiatorene med lavtemperaturradiatorer. I eldre hus som er rehabilitert medetterisolering, skifte av vinduer osv, kan gamleradiatorer ha stor nok varmeflate og kan i mangetilfelle beholdes. Det kan være lurt å la de gamleradiatorene stå den første vinteren for å se om deavgir tilstrekkelig varme, før man eventuelt tar denforholdsvis kostbare investeringen med å skifte demut.

Det er kostbart å installere varmepumpe ogrimeligere enøk-tiltak bør gjennomføres før manvurderer dette. Lønnsomheten avhenger av omvarmepumpen er riktig dimensjonert og tilpassetoppvarmingssystemet. Eldre fyringsanlegg krevergodt vedlikehold og reparasjoner kan være kostbare.Installasjon av varmepumpe bør derfor vurderes iforhold til hva det vil koste å beholde eksisterendeoppvarmingsanlegg. Det kan vise seg lønnsomt åinvestere i en varmepumpe med nytt og merdriftssikkert utstyr.

For at installasjon av varmepumpe skal lønne seg,må størrelsen og oppbyggingen av varmepumpentilpasses boligens/beboernes varmebehov ogvarmefordelingssystemet. Riktig dimensjonertvarmepumpe vil dekke 50-90% av totaltoppvarmingsbehov. Resten kan dekkes avelektrisitet, vedfyring eller oljefyring. Ved en slikkombinert oppvarming får varmepumpen langdriftstid og god utnyttelse. Varmepumpeanlegget måogså styres riktig, da hyppig stopp/start avvarmepumpen kan gi slitasje og driftsforstyrrelser.Minst en i husholdningen bør læres opp til å kunneta ansvaret for styring og energioppfølging avvarmepumpen.

En middels stor enebolig med 30.000 kWh/året ienergiforbruk har normalt sett et oppvarmingsbehovpå 24.000 kWh/år, inklusiv varmtvann.Leverandørene av varmepumper kan da love 50%reduksjon, tilsvarende 12.000 kWh/år eller 7200 kr/år (60 øre/kWh).Innsparing pr. år med varmepumpe kan regnes ut

med følgende formel:totalt energiforbruk (kWh)x 75% x 50% x 0,60 kroner/kWh = Redusert strømregning i kroner

AvtrekksvarmepumpeAvtrekksluft har høy og nesten konstant temperaturåret rundt, og kan utnyttes i varmepumper. For åutnytte avtrekksluften i en varmepumpe, må manha mekanisk eller balansert ventilasjonssystem iboligen. Avtrekksvarmepumper har forholdsvis laveinvesteringskostnader, men gir mindre energisparingenn de fleste andre varmeopptakssystemer. Slikeanlegg brukes hovedsakelig til å varme tappevann.Eventuell restvarme kan brukes til romoppvarminghvis man har et vannbårent distribusjonssystem. Forboliger der ventilasjonsmengden er større ennnormalt, f.eks. boliger med radon- ellerfuktproblemer, vil en varmepumpe basert påavtrekksluft egne seg godt.

En avtrekksvarmepumpe koster fra 25.000kroner. Den kan dekke storparten avvarmtvannsbehovet og eventuelt en liten delav romoppvarmingsbehovet.

55




Bergvarmepumpe. (ENOVA)

Jordvarmepumpe. (ENOVA)

Installasjoner: Skifte til mer miljøvennlig energikildeBergvarmepumpeFor å ta ut varme fra berg eller fjell må det boresdype borehull. Varmeopptakssystemet installeres iet 80-150 meter dypt borehull. Diameter på hulleter gjerne 10-15 cm. Diameter og borehulldybde eravhengig av boligens varmebehov. Jevn temperaturgjennom hele året gir gode driftsforhold forvarmepumpen. Boring i fjell er relativt kostbart, menanleggene får meget god varmefaktor.Opptakssystemet ligger godt beskyttet i borehullene.En bergvarmepumpe med varmeopptaks-systemkoster 100-150.000 kroner. I tillegg kommer evt.ombygging av radiatoranlegg eller legging avgulvvarme med tilhørende automatikk.

JordvarmepumpeFor boliger med egen tomt kan jordvarme utnyttesved å grave ned varmeopptaksrør. Rørene målegges under teledybden (ca. 1-2 meter).Jordkvaliteten er avgjørende for hvor mye varmesom kan tas ut, og det er gunstig med høy fuktighet.Myr gir best resultat og drenert sandjord dårligst.Hvis varmepumpen skal dekke et normaltoppvarmingsbehov, må rørene graves ned i etområde på ca 200-300 m². Jordvarmepumpen harnoe lavere investeringskostnader enn for borehull,gir omtrent samme besparelse og er like driftssikkertsom ved borehull. Det kreves selvsagt en gravbartomt, og man skal være oppmerksom på atvekstsesongen kan bli opp til 2 uker forkortet.Jordvarmepumpe egner seg dårlig for bygg medverneverdige hager.

SjøvannsvarmepumpeSjøvann og innsjøer egner seg godt somoppvarmingskilde til varmepumpe dersom boligenhar dette i nærheten. Vanligvis tas varmen opp vedå legge en lukket rørkrets hvor det sirkulerer envæske (vann-glykolblanding) på en dybde i sjøender temperaturen er stabil året rundt. Sjøvannet kanogså pumpes direkte gjennom en varmeveksler.Sjøvannsvarmepumper har noe lavereinvesteringskostnader enn for borehull og gir ofteen bedre besparelse. Sjøvann har stabil og høytemperatur året rundt. Innsjøvann vil normalt havesentlig lavere temperatur vinterstid.

Sjøvannsvarmepumpe. (ENOVA)

56




Prinsippskisse av et solfangersystem til oppvarming,radiatorer og tappevannsoppvarming.

Vanligvis er det ikke lønnsomt å dekke heleoppvarmingsbehovet med et solfangeranlegg.For oppvarming av tappevann dimensjoneressom regel anlegget til å dekke 50-70% avbehovet, mens et kombinert rom- ogtappevannsanlegg typisk dekker 20-30% avdet totale varmebehovet. Et typisktappevannsanlegg vil da kunne produsere 3-500 kWh/år pr. m2 solfanger, mens etkombinert anlegg vil produsere 2-400 kWh/årpr. m2 solfangerareal.

Solvarme

Et solvarmeanlegg består av en solfanger, etvarmelager og et varmedistribusjonssystem.Solfangeren er typisk en svart, isolert plate somabsorberer energien fra sola. Varmen blirtransportert ut av solfangeren ved hjelp av væske(vann) eller luft og kan brukes til romoppvarming,oppvarming av tappevann, eller forvarming avventilasjonsluft. Et varmelager er nødvendig for åta vare på varmen i perioder med lite solinnstråling,dvs om natten og på overskyede dager.Varmelageret kan f.eks. være en vanntank, etsteinlager, eller massive bygningsdeler.Distribussjonssystemet består av rør/kanaler ogpumper eller vifter.

Lønnsomheten ved et solvarmeanlegg er avhengigav soltilgang og varmebehov. Generelt kan man siat jo større forbruk man har og jo større samsvardet er mellom energibehov og solinnstråling, destobedre lønnsomhet vil man få. Anlegg til oppvarmingav tappevann og svømmebasseng vil altså kommebest ut rent økonomisk. Driftskostnadene for etsolfangeranlegg er som regel små, kostnadene erførst og fremst knyttet til innkjøp av materialer,komponenter og installasjonsarbeidet.

Solvarmeanlegg har vært brukt i en årrekke, menhar foreløpig ikke fått noen utstrakt bruk i norskebygninger. Innpasning av solvarmeanlegg iverneverdige bygg er spesielt utfordrende fordiselve solfangeren vil være et fremtredende visueltelement. Ofte plasseres det på tak eller integreres ifasaden. For verneverdige hus kan det være etalternativ å plassere solfangerne på en litefremtredende plass, f.eks plassere dem på egnetilliggende konstruksjoner.

Eksempel på besparelse:Et bygningsintegrert solfangeranlegg har enmerinvestering i forhold til normal taktekking påmellom 1000 og 2000 kroner pr. m2 solfanger(SolarNor, 1997). Et typisk solvarmeanlegg somdekker 50% av tappevannsbehovet og 15% avromoppvarmingsbehovet koster ca 35.000kroner inkludert installasjon og mva (SolarNor2003). Hvis man regner med 15 års levetid ogen realrente på 7%, vil man da få enenergikostnad på 30-60 øre/kWh, avhengig avtype anlegg. Dette omfatter ikke kostnader tilenergisentral og varmedistribusjonssystem.


Solfangere er installert på dette taket i Sverdrups gate iOslo. (Foto: Aftenposten)

57




Fjernvarme

Overgang fra oljekjel til fjernvarme kan være etmiljøvennlig tiltak hvis fjernvarmeanlegget basererseg på fornybare energikilder som biovarme,varmepumpe eller søppelforbrenning. I Oslo dekkesfor eksempel ca. 50% av fjernvarmen vedsøppelforbrenning og biobrensel. Tilknytning tilfjernvarme forutsetter at det er lagt ut fjernvarmenetti området og at huset har et vannbårentvarmesystem. Fordelen med fjernvarme er at manikke trenger noen fyrkjel i huset, og at man slipperarbeidet med vedlikehold og energitilførsel til kjelen.Man trenger kun en fjernvarmesentral(varmeveksler), som tar lite plass. Forøvrig har valgav ekstern varmekilde ingen betydning for interiøretsåfremt distribusjonssystemet i huset er det sammesom før.

Varmelager

Hvis man har gjennomført enøk-tiltak som tettingog isolasjon, vil varmebehovet i boligen bli redusert.Det eksisterende fyringsanlegget kan da væreoverdimensjonert. Dette medfører korteredriftsperioder på kjelen, lavere virkingsgrad, samtstørre slitasje på anlegget. I slike tilfeller kan detvære en god løsning å installere et varmelager, ogsåkalt akkumulatortank. En slik tank er en godt isolertvannbeholder som brukes til å jevne uttemperaturen. Et varmelager vil ikke bare forbedreeffektiviteten til oljekjelen, det vil også åpne formuligheten til å benytte flere alternative energikilder,for eksempel el, olje og solenergi eller el,varmepumpe og biomasse. På denne måten kanman bruke den energikilden som til enhver tid ermest effektiv og rimeligst.

Et varmelager kan inneholde all nødvendig utrustingsom pumper, styring og automatikk,varmeelementer, forvarmetank for tappevann ogtilkoblingsmuligheter for andre energikilder.Varmelageret dimensjoneres normalt til å dekke ettdøgns oppvarmingsbehov på de kaldeste dagene.For en typisk nyere enebolig blir dette en tank påca. 2 m3. Dette tilsvarer et innvendig mål på ca.125cm x 125cm x 125cm, i tillegg kommer utvendigisolering som utgjør 10 cm. Tanken kan tilpassesflere mål og plasseres i kjeller, boder, utvendiggarasje eller andre rom med sluk.

Et typisk varmelager. (Foto: Solarnor)

Illustrasjon fjernvarme


Merkostnaden ved å installere et varmelagermed elektriske varmeelementer, forvarmetankfor tappevann og mulighet til å koble seg tilandre energikilder vil være på 7-10.000 kroneri hus med til el-kasett/el-kjel (Norskpetroleumsinstitutt, 2003).

58


Denne veilederen setter fokus på planlegging avenergitiltak på eksisterende boliger der verneverdisetter særlige premisser for valg av løsning. Denretter seg mot de tilfeller da man ikke ønsker ellerhar anledning til å foreta store inngrep verkeninnvendig eller utvendig, men likevel ønsker åredusere energibruken og oppnå et mer behageliginnemiljø.

Enhver eldre bygning er unik, med sin arkitektur ogsin historie, sine originaldeler og spor etter utviklinggjennom tidene. Bygningen fortjener å bli tatt godtvare på og bli tatt på alvor som det bygningsmessigeklenodiet den er.

Enhver utbedring av en eldre bygning bør bygge påen helhetlig undersøkelse og vurdering avbygningens tilstand, egenskaper og kvaliteter før ensetter i gang. Det anbefales sterkt å søke kontaktmed fagfolk på et tidlig stadium: Arkitekt og/ellerbyggmester, eventuelt enøk-rådgiver. Be omreferanser med hensyn til verneverdige bygninger.Det kan også være lurt å rådføre seg med Plan- ogbygningsetaten og vernemyndighetene i sitt områdehvis man har spørsmål om hvordan man skalforholde seg til sitt gamle hus, lovverk og prosedyreromkring renoveringen.

Det er særlig viktig å ha kunnskap om bygningenskonstruktive oppbygging. Dette vil være avgjørendefor å vurdere hvilke tiltak som egner seg eller ermulige å gjennomføre. Noen tiltak vil kunneakselerere forfall og skape byggskader dersom deutføres uten hensyn til bygningens konstruksjon ogmaterialer, og særlig dersom lufting avkonstruksjoner blir forhindret.

OppsummeringEnergitiltakene vi drøfter kan grovt sett inndeles i tohovedgrupper:1.Bygningsmessige tiltak2.Installasjonsmessige tiltak

1. Bygningsmessige tiltak:Reduksjon av varmetap ved forbedring av selvebygningskroppen gir både lavere energibruk ogbedre komfort. Vernehensyn må imidlertid vurderesnøye for slike tiltak.

Trebygninger:De fleste norske småhus er oppført itrekonstruksjoner. Før ca. 1900 var det for det mestelafte- eller reisverkshus som ble bygget.Trebygninger yngre enn 1900 er oftest oppført ireisverk eller bindingsverk. På trehus vil det væremulig å utføre en god del bygningsmessige tiltaksom ikke fører til store inngrep:- Tetting av luftlekkasjer omkring vinduer, dørerog langs golv og tak.- Etterisolering av bjelkelag mot kjeller og motkaldt loft.- Trevegger med hulrom (eldre bindingsverk ogreisverk) kan i en del tilfeller etterisoleres vedinnblåsing av mineralull. Tiltaket må ikke hindrenødvendig lufting av konstruksjonene pga. fare forråteskader.

Murbygninger:Teglbygninger i Norge finnes blant annet somleiegårdbebyggelse fra 1800-tallet i storbyenessentrumsområder. Murgårdsbebyggelsen har ofterikt dekorerte fasader, og utvendig etterisolering vilha store arkitektoniske konsekvenser. Innvendigisolasjon medfører fare for frostskader på mur ogpuss. Generelt er derfor etterisolering av yttervegg imurgårder ikke å anbefale. Derimot anbefalesfølgende:- Tetting av luftlekkasjer omkring vinduer, dører oglangs golv og tak- Etterisolering av etasjeskillere mot kalde arealer.Vær oppmerksom på fare for råteskader på grunnav endrede fukt- og temperaturforhold.- Utvendig etterisolering kan være mulig på delerav bygningene, for eksempel blindgavler og enklegårdsfasader. Etterisoleringssystemer med pussanbefales.

Bolighus i betong og lettbetong ble vanlige i tidenetter 2. verdenskrig og de storeboligreisningsprogrammene i 1950-årenesdrabantbyer. Disse bygningene har ofteetasjeskillere i betong. Innvendig etterisolering girderfor problemer med kuldebroer.

59


- Utvendige etterisoleringssystemer med pussetoverflate vil i mange tilfeller kunne utføres på dennebebyggelsen med godt resultat.

Vinduer:Vinduene er blant de viktigste arkitektoniskeelementene på eldre bygninger, og er samtidig ofteet svakt punkt med hensyn til energitap. På grunnav vinduenes store betydning for bygningensarkitektur og verneverdi vil vi generelt anbefale sålangt som mulig å beholde originale eller gamlevinduer. Slike vinduer har også ofte høyerematerialkvalitet enn nye. Forsøk har vist at eldrevinduer kan oppnå fullgod U-verdi ved ulikeforbedringstiltak. Anbefalte tiltak, avhengig avvinduenes type:- Montering av nye tettelister mellom karm og ramme- Montering av nytt innvendig varevindu med et glassog LE-belegg eller to-lags energiglass og gassfylling- Montering av ekstra koblet ramme- Nytt energiglass i eksisterende innerramme

2. Installasjonsmessige tiltak:Dersom akseptable bygningsmessige tiltak ikkereduserer energibruken tilstrekkelig, eller husetfortsatt oppleves som kaldt og trekkfullt, børoppgradering av varmeanlegget og energitilskuddfra fornybare energikilder vurderes.

Elektrisk oppvarmingDersom bygget varmes med panelovner ellerelektriske varmekabler, kan det installeres etstyringssystem for innetemperaturen. Dette tiltaketgir ikke inngrep i bygningskroppen og er som regellønnsomt.

Ovner og kaminerFyring med biomasse som ved og pellets anbefalesframfor ikke-fornybare energikilder som olje og gass.Vedfyring gir imidlertid utslipp av svevestøv, somkan være et alvorlig problem i tettbygde strøk.Gamle, ineffektive ovner kan byttes ut med nye,rentbrennende ovner, men hvis den gamle ovnener verneverdig, er ikke dette et alternativ. Riktig fyringblir da viktig (tørr ved, god trekk). Etter hvert kommerforhåpentligvis også effektive etterbrennere forgamle ovner på markedet.

Luft-til-luft varmepumperHar man en åpen planløsning og et stortoppvarmingsbehov, kan installasjon av luft/luft-varmepumpe være gunstig. Installasjonen girforholdsvis små inngrep i bygningskroppen, og hvis

utedelen kan plasseres på en harmonisk måte, kandette være en god løsning for verneverdige bygg.

SentralvarmeanleggHar bygget et eldre sentralvarmeanlegg, kaninstallasjon av automatikk for korrigering motutetemperatur og natt/feriesenking være et effektivtti ltak som dessuten ikke krever inngrep ibygningskonstruksjonen.

Eldre sentralvarmeanlegg har ofte mangelfull ellerskadet rørisolasjon. Reparasjon, utskifting ogtilleggsisolering av fordelingsnettet vil da være etenkelt og effektivt ti ltak som ikke forringerbygningens verneverdi. Innregulering av annlegget,og montering av termostatventiler er også enkle ogeffektive tiltak for eldre bygninger.

Eldre sentralvarmeanlegg har ofte ineffektive kjelerog brennere. Disse bør oppgraderes eller byttes utmed nye, helst basert på fornybare energikilder sombiomasse, solvarme, eller knyttet til varmepumpeeller fjernvarmeanlegg. Hva som er mest lønnsomtog miljøvennlig avhenger av lokale forhold og måvurderes i hvert tilfelle ettersom noen av løsningenekan kreve relativt store inngrep i verneverdigekonstruksjoner eller landskap/naturmiljø.

Oppsummering

60


Et eksempel:

Energitiltak i en bygård påBakklandet i Trondheim

Bygningen ligger i tett bystruktur i verneområdetBakklandet i Trondheim. Bygningen er fra 1812 ellertidligere, men er om- og påbygd i flere omgangergjennom tidene. Eiendommen er en av de fåbygårdene i området som ikke er totalrehabilitert iløpet av de siste 10-15 årene, og framstår i dag somrelativt uendret siden 1920-tallet. Fra et antikvarisksynspunkt er den derfor en av de mest verneverdigeeiendommene i området.

Bygningen hviler på ringmur, dels i gråstein, dels iteglstein, utvendig pusset. Det er utgravd kjellerunder det meste av bygningen. Bygningen er oppførti tømmer, utvendig bordkledt og innvendig kledt medpanel/plater med tapet. Utvendig panel er av noeulik alder, men deler av panelet mot gården kanvære originalt. Huset er ikke etterisolert. Bygningenhar saltak som bæres av åser. Det er i løpet av detsiste året lagt ny tegl på taket. Loftsetasjen erinnredet med boder, men uisolert. Bygningen harenkle empirevinduer med to fag og tre ruter i hverramme. Rommene er innredet med flere lagplatekledninger og tapeter. Interiørene er sterktnedslitt. Det kan ikke utelukkes at originale interiørerkan finnes under yngre plate/tapetlag.

Relevante fakta om huset for beregningerOppvarmet golvareal: 180 m2

Oppvarmet volum: 490 m3

Gjennomsnittlig innetemperatur: 20°CInfiltrasjon/ventilasjon: 1.5 luftvekslinger pr.timeYttervegger: 175 m2, U = 0.68 W/(m2K)(uisolerte tømmervegger)Tak mot kaldt loft: 95 m2 , U = 1.0 W/(m2K)(bjelkelag med 5 cm leirefyll på stubbeloft)Gulv mot kjeller: 85 m2,U = 1.0 W/(m2K)(bjelkelag med 5 cm leirefyll på stubbeloft)Gulv over portrom: 15 m2,U = 1.0 W/(m2K)(bjelkelag med 5 cm leirefyll på stubbeloft)Vinduer: 20 m2 mot nordvest, 10 m2 motsørøst, 10 m2 mot sørvest, U = 4,7 W/(m2K)(et lag glass i trerammer)Dører: 5 m2, U = 2,9 W/(m2K)

Energibehov til oppvarming: 68.200 kWh/år

Fasade mot gaten. (D.Oliveira)

Eiendommen er orientert med hovedbygningensgatefasade mot nordvest. I bakkant endereiendommen i en bratt skrent som på toppen erbebygget med høy murbebyggelse som skjermerfor sol store deler av året. Også tilgrensendebebyggelse og vegetasjon skjermer delvis for direktesol på fasadene. Begrensningene som ligger i atområdet er regulert til spesialområde for bevaringtilsier at særlig gatefasadene bør forbli så uendretsom mulig. Inne i gården tillates endringer når detteikke bryter for mye med områdets hovedstruktur ogdimensjoner.

Norsk Standard 3031 fastsetter at innetemperatureni boliger skal være 22°C ved beregning avenergibehov. I beregningene for detteeksempelbygget er det valgt å sette engjennomsnittlig temperatur på 20°C. Reduksjonenfra 22°C til 20°C tar høyde for at det i noen rom ofteholdes lavere temperatur enn i oppholdsrom, noesom er vanlig i eldre bygg. Det kan diskuteres omdet bør regnes med enda lavere innetemperatur igamle, dårlig isolerte boliger. Erfaringsmessigpraktiseres ofte en bevisst eller ubevissttemperatursenking i de delene av døgnet hvorbygninger eller deler av bygningen ikke er i bruk.Energireduserende tiltak gir mulighet for øktbostandard, og følgelig må det forventes større kravtil bokomfort som et resultat av slike tiltak. For åkunne sammenligne energibehovet før og etterutbedring er det valgt å sette samme innetemperturfor beregningen både før og etter utbedring. Følgeligvil energibehovet før utbedring være noe høyt iforhold til reelt energibehov.

61


Infiltrasjon (luftlekkasjer) og ventilasjon i eldre husskjer gjennom ytterkonstruksjonen. Infiltrasjonstalletmåles i antall luftvekslinger pr time, og er en funksjonav ytterkonstruksjonens tetthet, temperaturforskjellmellom inne- og uteluft, og vindhastighet.Infiltrasjonstallet er vanskelig å fastsette uten å foretarelativt omfattede målinger (se f.eks. NBI-rapport O-9986). I de fleste tilfeller må man derfor bareskjønnsmessig anslå infiltrasjonstallet basert påantall løpemeter vindusomramming og detaljeringeni forbindelse med overgangene mellom ulikebygningsdeler (vindu, golv, vegg, tak). Nyebygninger har typisk et infiltrasjonstall på 0.15luftvekslinger pr. time. I bygninger fra 1930-1960 erdet vanlig å regne et infiltrasjonstall på 0.7-1.5luftvekslinger/time i innenlandsstrøk. På spesieltværharde plasser kan infiltrasjonen komme opp i 4luftvekslinger/time (Hagen, 1991).

Utvendig isolasjon av yttervegger vil høystsannsynlig medføre at den eldre, verneverdigekledningen erstattes med ny. Innvendig isolasjon avyttervegger vil medføre at originale interiører byggesinn eller i verste fall fjernes. Det vil også medføreproblemer med listverk mv., samt at arealet i alleredesmå rom reduseres. På bakgrunn av at dette tiltaketi stor grad er i konflikt med bevaringsinteresser,anbefaler vi ikke etterisolering av vegger.

De etterfølgende beregningene av ulikeenergisparetiltak er gjort ved hjelp av programmet“Energi i bygninger” (www.programbyggerne.no).Kostnadsberegningene er gjort med en energiprispå 60 øre/kWh, og det er ikke tatt hensyn tilrentekostnader ved beregning av tilbakebetalingstid.Vær oppmerksom på at priser for de ulike tiltakenekan variere mye.

Tiltak nr. 1: TettingMontering av tettelister rundt vinduer og dører samttetting langs yttervegg mot golv og tak.Det anslås at infiltrasjonen reduseres fra 1.5luftvekslinger/time til 1.3 luftvekslinger/time.

Årlig energibehov til oppvarming reduseres fra68.200 kWh til 63.900 kWh.Man sparer 4300 kWh/år, noe som gir en årligreduksjon av energikostnadene med 2580 kroner(med en energipris på 60 øre/kWh). Tiltaket kreveren investering på mindre enn 2000 kroner (hvis mangjør det selv), og er dermed tilbakebetalt på underet år.

Tiltak nr. 2: Isolasjon av bjelkelag mot kaldt loftBjelkelaget mot loftet har 5 cm leirefyll på stubbeloftmed en U-verdi på ca. 1.0 W/(m2K).

Bjelkelaget kan i prinsippet tilleggsisoleres på 3 ulikemåter:

Et alternativ er å isolere på undersiden avbjelkelaget. Dette vil imidlertid føre til at eksisterendehimling kles inn, at eksisterende listverk fjernes, ogat takhøyden i rommene under redusere. Tiltaketanbefales derfor ikke.

Et annet alternativ er å isolere fra oversiden ved ålegge ut matter oppå golv/bjelkelag. Dette er enenkel metode, men man vil ha trekk/luftstrømmer ihulrommet over leira som vil redusere effekten avisolasjonen. Isolasjon over bjelkelaget vil også giredusert takhøyde på loftet.

Et bedre tiltak vil derfor være å fjerne leiren ihulrommet og erstatte den med mineralull. Det kanogså blåses inn mineralull i hulrommet uten å fjerneleiren. Denne løsningen fører ikke til synlige inngrepi bygningen, og arealet på loftet er fremdelesnyttbart. Hvis man får lagt inn 20 - 25 cm isolasjon,vil U-verdien reduseres til omkring 0.16 W/(m2K).Infiltrasjonen reduseres også noe, vi har anslått enreduksjon fra 1.3 til 1.2 luftvekslinger/time.

Et eksempel:

Bjelkelaget før utbedring. (Illustrasjon: D. Oliveira)

62


Tiltak nr. 3: Isolasjon av golv mot kald kjellerBjelkelaget mot kjelleren har 5 cm leirefyll påstubbeloft med en U-verdi på ca. 1.0 W/(m2K).Bjelkelaget kan i prinsippet tilleggsisoleres på 3 ulikemåter:

Et alternativ er å isolere på undersiden avbjelkelaget. Dersom det ikke er spesielt interessanterom i kjelleren, er denne løsningen uproblematiskmed hensyn til verneverdi. Men energigevinsten erusikker da det kan forekomme trekk i hulrommetover leirelaget.

Et annet alternativ er å legge nytt golv med isolasjonover bjelkelaget. Denne løsningen er imidlertidproblematisk både med hensyn til eldre golvflaterog for tilpasning av listverk, dører mv., og anbefalesikke.

Et eksempel:

Bjelkelaget før isolering(over) og etter isolering (under).(Illustrasjon: D. Oliveira)

Isolasjon i bjelkelaget. Det er ikke gjort synlige inngrep ogloftet kan brukes som før. (Illustrasjon: D. Oliveira)

Den beste løsningen vil være å isolere mellombjelkene. Leirfyllet fjernes og erstattes medmineralull. Leiren kan fjernes enten med handmakteller den kan suges ut. Mineralullen kan blåses inn,eller golvet eller stubbloft/himling kan fjernes for ålegge inn isolasjonsmatter. Hulrommet bør fylles heltmed isolasjon. Løsningen gir ingen høydereduksjoni kjeller. Denne løsningen fører ikke til synligeinngrep i bygningen, og arealet på loftet er fremdelesnyttbart. Hvis man får lagt inn ca. 20 cm isolasjon,vil U-verdien reduseres til omkring 0.21 W/(m2K).Infiltrasjonen reduseres fra 1.2 luftvekslinger/timetil 1.1 luftvekslinger/time.

Årlig behov for oppvarming reduseres fra 58.800kWh til 46.400 kWh. Man sparer 12.100 kWh/år eller7260 kroner/år (med en energipris på 60 øre/kWh).Tiltaket krever en investering på ca. 15.000 kr (hvisman gjør arbeidet selv), og er dermed tilbakebetaltpå 2 år.

Alternativt kan stubbeloftsleira beholdes oghulrommet over fylles med mineralull. Dette gir ennoe lavere energigevinst, men er enklere å utføre.

Vær oppmerksom på at etterisolering av gulv motkjeller vil gi lavere temperatur i kjelleren, noe somkan føre til fuktproblemer her hvis man ikke sørgerfor god ventilasjon.

Årlig energibehov til oppvarming reduseres fra63.900 kWh til 58.800 kWh. Man sparer 5100 kWh/år, noe som gir en årlig reduksjon avenergikostnadene med 3060 kroner (med enenergipris på 60 øre/kWh). Tiltaket krever eninvestering på ca. 12.000 kr (hvis man gjør arbeidetselv), og er dermed tilbakebetalt på ca. 4 år.

63


Tiltak nr. 5: Installasjon av styringssystem påpanelovner.Vi har beregnet gevinsten av nattsenking avtemperaturen, et tiltak som ikke medfører inngrepog som derfor er spesielt aktuelt for verneverdigebygninger.

I våre beregninger senkes temperaturen fra 20 til16 grader mellom kl 23.00 og 06:00. Energibehovettil oppvarming reduseres fra 30.600 kWh til 26.800kWh. Man sparer 3800 kWh/år, noe som gir en årligreduksjon av energikostnadene med 2280 kroner(med en energipris på 60 øre/kWh). Ytterligereenergireduksjon kan oppnås hvis temperturen ogsåsenkes på dagtid hvis huset står tomt. Dette gir enårlig reduksjon av energikostnadene med 2280kroner (med en energipris på 60 øre/kWh).

Huset har gamle panelovner som må byttes ut mednye ovner med mottak for varmestyring. Dette kosterca. 15.000 kr. inkludert arbeid ogvarmestyringssentral. Tiltaket er tilbakebetalt på 6-7 år.

Ytterligere energireduksjon kan oppnås hvistemperaturen også senkes på dagtid hvis huset stårtomt. Effekten av temperatursenking vil være størrehvis tiltakene i punkt 1-4 ikke er gjennomført.

Et eksempel:

Gammelt vindu med varevindu på innsiden. (Illustrasjon:D. Oliveira)

Tiltak nr. 4a: Montering av varevinduer med 1 lagglass og LE-beleggBygningen har enkle toramsvinduer med tre ruter ihver ramme. Karm og profilert midtpost i vinduenemot gaten kan være originale, mens rammene ogenkelte vinduer mot gården er yngre, men tildels avbetydelig alder. De gamle vinduene er sjeldne ogav stor historisk verdi for verneområdet. Vi anbefalerderfor å beholde de gamle vinduene, og suppleredem med varevinduer med LE-belegg, som det erplass for i karmen. LE-belegg (lavemisjonsbelegg)er usynlig og derfor godt egnet i forbindelse medeldre vinduer. Det gir også større energibesparing,bedre komfort og bedre lønnsomhet enn glass utenLE-belegg.Varevinduer med 1 lags glass og beleggvil redusere den totale U-verdien for vinduene fra4,7 til 1,7 W/(m2K). I tillegg vil det redusereinfiltrasjonen fra 1.1 til 1.0 luftvekslinger per time.

Årlig behov for oppvarming reduseres fra 46.400kWh til 30.600 kWh. Man sparer 15.800 kWh/år, noesom gir en årlig reduksjon av energikostnadene med9480 kroner (med en energipris på 60 øre/kWh).

De gamle vinduene før utbedring. (Illustrasjon: D. Oliveira)

Priser på varevinduer varierer mye avhengig av bl.a.rammetype, størrelse på vinduer og leveranser.Ettersom disse vinduene må tilpasses deeksisterende viduene er prisen høy i forhold tilmasseproduserte standardvinduer. For vårteksempel regner vi med en totalkostnad på 2200 kr/m² for varevinduer med 4 mm glass og LE-belegg.Dette inkluderer montasje, maling, tettelister oghengsler.

Total investering for å installere varevinduer i allevinduer kommer da på 88.000 kroner. Ser man bortfra kapitalkostnader er tiltaket tilbakebetalt på ca 9år.

64


Litteratur:

Brænne, Drange, Aanensen;1992: Gamle trehus.Historikk, reparasjon og vedlikehold.Frøstrup, Anders; 1993: Rehabilitering.Konstruksjoner i tre.NBI-prosjektrapport 181;1996: Rehabilitering avgamle bygårder.NBI-blad 700.601: Rehabilitering av gamlebygårder.NBI-blad 723.308: Eldre yttervegger av mur ogbetong. Metoder og materialer.Oslo kommune - Byantikvarens informasjonsark 5;2001: Oppussing og vedlikehold av eldre pussedemurfasader.SINTEF - Grytli, Eir og Støa, Eli; 1998: Fra årestuetil smarthus.A. Bugge; 1918: Husbygningslære.NBI-blad 720.035: Måling av bygningers lufttetthet.Trykkmetoden.Fortidsminneforeningen/Huseiernes landsforbund -Veiledningshefte; 2002: Gode råd om eldre hus.NBI-blad 720.012: U-verdier for eldrekonstruksjoner før og etter isolering.NBI-blad 723.511: Etterisolering av trevegger.NBI-blad 725.403:Etterisolering av tretak.NBI-blad 722.506: Etterisolering av etasjeskillereover kjeller og kryperom.NBI-blad 723.312: Etterisolering av betong- ogmurvegger.NBI-blad 723.105: Boligblokker. Modernisering ogutbedring av fasader.NBI-blad 733.161: Eldre vinduer. Vindusformer ogmaterialer.NBI-blad 733.162: Utbedring og reparasjon av eldrevinduer.NBI - Fossdal, Sverre;1996: Vinduer i eksisterendebygninger.Fredlund, Bertil; 1999: Lågemissionsglas ochrenovering förbättrar äldre fönsters värmeisolering,rapport TABK-99/3055Mursenteret; 1998: Murkatalogen.Hanssen, Thue, Skarstein, Gjerstad, Novakovic;1996: Enøk i bygninger - effektiv energibruk.

Referanser /Anbefalt litteraturWeb-ressurser:

Riksantikvaren: www.riksantikvaren.noFortidsminneforeningen:www.fortidsminneforeningen.noByantikvaren i Oslo:www.byantikvaren.oslo.kommune.no/Husbanken:www.husbanken.noENOVA: www.enova.noNBI - Byggforsk: www.byggforsk.noSINTEF: www.sintef.noKulturvernkontorene i fylkeskommunen: se dinlokale fylkeskommunes/kommunes nettsiderEnøk-sentrene i Norge: www.enok.noNorsk VVS Energi- og miljøteknisk forening:www.vvs-foreningen.noNorsk solenergiforening: www.solenergi.noNorsk varmepumpeforening: www.novap.noOpplysningskontoret for fleksibel romoppvarming:www.varmeinfo.noNorsk bioenergiforening: www.nobio.noNorsk varmeteknisk forening: www.nvf.noNorsk petroleumsinstitutt: www.np.noForeningen for el- og it-bedriftene: www.nelfo.noMycoteam: www.mycoteam.no

fiin gammel aargang energisparing i verneverdige hus (1)

Documents