Print Form

FINNMARKOKOMI9UVDNAFINNMARKSKOMMISJONEN

1: iiyttho k o N ti;i \, i>\, : EI I\\;\IARE;hO\I,\11O\\

2 4 AUG. 2009MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER)

1. Opplysninger om mulig rettighetshaver

Navn/organisasjon/sammenslutning:

Postadresse:

Kommune:

Telefon:

E-post: t vr x`_ : C

2. Meldingen gjelder (sett kryss)

Eiendomsrett Bruksrett

3. Rettigheten som ønskes anerkjent er av (sett kryss)

Individuell art

4. Angivelse av området

Kollektiv art

Annet

Felt/kommune: Nc,,- G(wv- ",__1 'ct.

Nærmere angivelse av området:

Kart vedlagt (sett kryss):

Ja Nei

rnSCGC V Sc! h,w Cc' _

Saksnr. ZoOq Op'.Z (e }-3U

Enhetlsaksbeh. F L,Arkiv

C >7 (o

4 i n r,,

Side 1 av 3

,

Websak 20/2407-2

FINNMARKOKOMIkVDNAFINNMARKSKOMMISJONEN

5. Beskrivelse av det faktiske og historiske grunnlaget (omfang av bruken ogsammenheng i tid). Dersom behov for mer plass , legg ved eget vedlegg.

5 Cl 5c,_ ..`_ - -4 t -c H \c, • " Lc.c.c:) _ • ;

5) C, S( ,- .,.C.. i ln.. : •)c_: -e i Lc 5tc c`,c

C" r \ 1C.L C,c .•. -" \""•-

,.C3' l.w CtLIJI%ICCI

1,Cs-

Sc.-.. r1" -:wtiC` i:Lt

C'.

1,,C:_"< c1 C.•C-, tl\. C i .C C, C i. C \• ,

i. `Z C't u c C-;.._T • `5C- .` CC_._ L .:.\c L`. \

6. Beskrivelse av det rettslig grunnlaget for rettigheten (hevd , alders tids brukeller annet grunnlag ). Dersom behov for mer plass, legg ved eget vedlegg.

-k-:, k ' 5 r --

--,Ci\- .\ C'v _

L e ' \

_C ti `•- •C \

J`•_."_c . t

\ C

jLC_, )\C:5 - C 1 Viv C

C'. L' Ccv L C L z S ̀C=y l s C _'c

c \ C` \ CC «C`

e' c`i i l L' L c

1`

L!C- v\ .C,-

L `.

," - 5

C' < \ C, C "l-'

G \-;

Lt

Side 2av3

FINNMARKOKOMI9UVDNAFINNMARKSKOMMISJONEN

7. Dokumentasjon

Dersom det foreligger skriftlig dokumentasjon i saken, bes det om at dette vedleggesmeldingen eller sendes Finnmarkskommisjonen. Annen dokumentasjon som harbetydning for saken beskrives nærmere.

Eventuelle vitner som kan underbygge kravet må beskrives ved navn ogkontaktinformasjon.

Vedlegg (Kryss av)

1-1 Vedleggsoversikt

8. Underskrift

Navn:

Sted/dato:

Underskrift:

C.'Q1=iZ :' .

Oversikt over muntlig dokumentasjon

Cs Ci

Meldingen inkl. alle vedlegg sendes pr.post til:FinnmarkskommisjonenDomstolsadministrasj onen7485 TRONDHEIM

eller pr. e-post til:finnmarkskommisjonen@domstol.no

Side 3 av 3

Print Form

FINNMARKOKOMI9UVDNAFINNMARKSKOMMISJONEN

VEDLEGGSOVERSIKT

Nr Dokumentnavn (eller beskrivelse av vedlegg)

IS

ko -K C vw C\

LL.:

Cl

) c

ll C

lclx-

Side I av I

\

Print Form

NAVN

FINNMARKOKOMI9UVDNAFINNMARKSKOMMISJONEN

w

,lc

ViCi.-N C-1 C-

ADRESSE

MUNTLIG DOKUMENTASJON

TELEFONNUM E-POST /ANNEN SPRÅKMER KONTAKTINFO

Side I av I

Nc;Ys /

y i . v...c

Kc"4

UUCS.vc r VC45

CJf C

L.uS

,

Print Form

0

FINNMARKOKOMI9UVDNAFINNMARKSKOMMISJONEN

MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER)

1. Opplysninger om mulig rettighetshaver

PINN MA RKOI:O\IIIVU\:AF IN NM A R1:-1:O\1\1INY 0\I

Saksnr.

24 AUG. 2009

;Loo aa 2(., -29Enhet/saksbeh. Vkil7M I CArkiv

Navn/orga~en/samrne"tni nr_-K ' S -. c "L •-

Postadresse:

Kommune:

Telefon:

E-post:

C

4t i - 3 --

2. Meldingen gjelder (sett kryss)

IN Eiendomsrett Bruksrett

3. Rettigheten som Ønskes anerkjent er av (sett kryss)

x Individuell art

4. Angivelse av området

Felt/kommune:

Kollektiv art

Nærmere angivelse av området:

K vedlagt (sett kryss):

Ja

c-c

Nei

Annet

;,(,,, -1 k,ty)

,I cUl ca<<-v, t10(t 4_ ,

t

Side 1 av 3

Websak 20/2407-1

FINNMARKOKOMISUVDNAFINNMARKSKOMMISJONEN

5. Beskrivelse av det faktiske og historiske grunnlaget (omfang av bruken ogsammenheng i tid). Dersom behov for mer plass, legg ved eget vedlegg.

yV, c

ycC

iww C :.- ( ÅIi c

`; ocrc . cJ.. vz_c

'"l YZL C:L-

5C CrUe 'C.v-

kctic1C-1 C'

6. Beskrivelse av det rettslig grunnlaget for rettigheten (hevd, alders tids brukeller annet grunnlag ). Dersom behov for mer plass , legg ved eget vedlegg.

l;e 5 vr c S'r. , l us•

5 t`Za Yk V C tiux

1-\ o,iO,.

CL', ` .1 C;v, L

S t1c-cl E y"c ̀

\.... r c

1 1,"'L•C:, ' l

c.zt ; t k' k-ix) , c,1c

C%C1.., -c S( . t._ `,_IL̀-

V c -' T- k

c=---

C , (-, N i c -,,. -C G, c.

J( zk t CI CC

vC *i

,C'\ ,> c

=

I c'k6C)t v.

JC-N,

L Cg,-

c, ;v VZ, cL t L- Ci

Side 2av3

}-

FINNMARKOKOMI§UVDNA

FINNMARKSKOMMISJONEN

7. Dokumentasjon

Dersom det foreligger skriftlig dokumentasjon i saken, bes det om at dette vedleggesmeldingen eller sendes Finnmarkskommisjonen. Annen dokumentasjon som harbetydning for saken beskrives nærmere.

Eventuelle vitner som kan underbygge kravet må beskrives ved navn ogkontaktinformasjon.

Vedlegg (Kryss av)

Vedleggsoversikt

8. Underskrift

Navn:

Sted/dato:

Underskrift:

Oversikt over muntlig dokumentasjon

Vr' v\Yl - C' v1

V\Ac;k,A* . CC; `"iMeldingen inkl. alle vedlegg sendes pr.post til:FinnmarkskommisjonenDomstolsadministrasj onen7485 TRONDHEIM

eller pr. e-post til:finnmarkskommisjonen@ domstol.no

Side 3 av 3

Print Fdrm

FINNMARKOKOMI9UVDNAFINNMARKSKOMMISJONEN

VEDLEGGSOVERSIKT

Nr Dokumentnavn (eller beskrivelse av vedlegg)

5 c u.,.,_

4

Side 1 av I

Print Form

FINNMARKOKOMI9UVDNAFINNMARKSKOMMISJONEN

,S MUNTLIG DOKUMENTASJON

TELEFONNUM E-POST /ANNEN SPRÅKNAVN RESSEMER KONTAKTINFO

Side lav l

Hans Hanssen/Geir Wulff: SARA CATHRINE KLAUSDATTER-SLEKTA

29.12.1999 Y\. .<_ "PPr i, t f.'> i ti... -.v.-OC

Sara Cathrine Klausdatter , f. .1780/82 i Finland, d. 09.01.1866 i Måsøy (84 år), b- iMåsøy.Kvæn, husmor, bo el: Re vå - M 166 «Torvenæs Østre» i Måsøy (1865).

Samboer med enkemann Jakob Jakobsen , f. . .17 i Finland, d. . .18 . Sønn av

Gift (2. gang?) 14.06.1824 i Måsøy med enkemann Bastian Abrahamsen Rosenkrantz, f..1766/69, d. 23.11.1833, b. i Måsøy. Sønn av Abraham Rosenkrantz. Lensmann, klokker, fisker.Bastian var gift 1. gang med Anne Cathrine Jensdatter, f. ca. 1752/63, d. 13.09.1823 i Måsøy avrosen, b. i Måsøy.Barn med samboer: Anne Marie. Sara Chatrina, Anders, Jacob. la-d.

th i e leB i kt k A e Kn r n . .arn ap: ae es

la Anne Marie Jakobsdatter , f. 30.10.1813 i Repvåg, k. 1830 i Måsøy, d. . .18 (etter1875).

-

Husmor, bopel: M 168 «Torvenæs Vestre» i Måsøy (1865); M 157 «Russesand Østre» i Hjelms-øy, Måsøy (1875).Gift 19.08.1839 i Havøysund kirke med Adam Pedersen Frisk , f. .1805 i Haparan-da, Sverige, d. 27.06.1855 i Måsøy. Sønn av fangevokter Peder Frisk, Haparanda, Sverige.Barn før ekteskap: Christen, M his. 2a-b.Barn i ekteskap: Marie Magrethe,.Anna, Bergitta, Kirstine, Anne Cathrine, Peder, Elisabeth.2c-i.

2a Christen Johannessen Grop , f. 01.11.1832 i Havøysund.Far: Gift mann Johannes Jakobsen Grop , f. ca. 1798 i Hjelmsøy. d. 14.04.1847 i Måsøy.

Sønn av Jacob Johannessen Grop, Hjelmsøy, og 2. h. Ingeborg Knudsdatter.Fisker, småbruker, bopel: M 160 «Russenæsmyren» i Hjelmsøy, Måsøy (1865).Gift 1. gang 24.08.1858 i Måsøy med Elen Cathrine Andreasdatter , f. 30.07.1834 i Rolvs-øy, d. 05.03.1867 i Hjelmsøy. Datter av skolemester Andreas Larsen, Ingøy, og h. KarenThomasdatter, Rolvsøy (se Thomas Johannessen-slekta). Ingen barn.Gift 2. gang 18.05.1873 i Måsøy med Karen Malene Pedersdatter , f. 05.01.1852 i Lang-fjord, Talvik, d. . .1 . Datter av sjøsame Peder Samuelsen, Langfjord i Alta, ogh. Berit Andersdatter.

,*t' cv 'A..e_.; t*er

2b Mathis Ellingsen (Galbe-I\i åhtte), f . 08.04 .1836 i Måsøy . k. 06.08 .1854 i Havøysund, d.17.05. 1908 i Re pvåg åv tæring , b. i Honningsvåg..Far: Elling Pettersen , f. . .18 i Helgeland (Skrova? ), d. .18 . Sønn

avn0

Fisker, småbruker, bopel: M 5 «Nordmandsædet Ytre» i. Porsanger_ j18fi5._med buska : 24Yo ;kyr, 10 får; 1875 med buskap: i ku, 10 får); M 73 «Finneby» i Repvåg, Nordkapp (1900Gift 1. gang 02.10.1859 i Kisfrand kirke med Inger e ers atter , f. 26.04.1 42 i der-fjord, d. 01.11.1871 i Nordmannseth. Datter av sjøsame Peder Mortensen, Olderfjord, ogh. Elen Samuelsdatter (se Samuel Josefsen-slekta).Gift 2. gang 20.07.1872 i Kistrand kirke med Elen Gjermundsdatter , f. 21.05.1850 iSmørfjord, d. 25.05.1893 i Mannskarvik. Datter av sjøsame Gjermund Nilsen. Smør-fjord, og 2. h. Marith Amundsdatter Siri, Karasjok (se Nils Pedersen-slekta I).Barn i 1. ekteskap: Elen Marie, Peder (Per), John, nna Maria 3a-d.Barn i 2. ekteskap: Elias, Amun , Josef, Ing 4r Marie, ''Peder Mathias, Elen Marie, Sime-on, 3e-k. i

3a Elen Marie Mathisdatter,meslinger, b. i Kistrand.

,ees 4 J

29.05.1861Ii Olderfjod, d. 16.07.1862 i Olderfjord av

1-,s.{f-Rc>.s «w s

, 01or.l*,v "Gtsf `C+ i

Vedlegg 1

C,t/_ M Ct: a..

icØ

; r-ct,n t

t ̀t dc , ̀5n ,k i 6y C

- ...:,..

/ 5 CIV),

Hans Hanssen /Geir Wulff: SARA CATHRINE KLAUSDATTER-SLEKTA

6b Roy Gunnar Johnsen , f. 10.03.1968.Bopel: Kabelveien 20, 9600 Hammerfest.Gift 18.07.1992 med Gunn , f. . .19 . Datter av

Barn: Niclas, 7a.

7a Niclas Johnsen, f. 27.02.1992.

6c Marita Louise Johnsen , f. 14.12.197 1.Bopel: Kabelveien 12, 9600 Hammerfest.

5h Alfred Marinius Johnsen , f. 11.02.1944 i Storbukt, Kolvik, d. 13.03.1947, b. iKistrand.

5i Signe Alise Johnsen , f. 14.01.1947 i Storbukt, Kolvik, d. 22.03.1947, b. i Ki-strand.

5j Alette Ragnhild Johnsen , f. 03.11.1948, d. 15.02.1949, b. i Kistrand.

5k Dagny Josefine Johnsen , f. 27.06.1950.Husmorvikar, bopel: Kvalsundveien 188, 9620 Kvalsund.Gift 28.02.1970 med Oddbjørn Brandser Leiros , f. 20.07.1945 i Kvalsund.Sønn av Isak Martin Andreassen Leiros, Evenes, og h. Svanhild Brandser,Lurøy. Brannmann.Barn: Torbjørn, 6a.

6a Torbjørn Leiros , f. 17.06.1970.Bopel:

3d Anna Maria Mathisdatter (Måhtte-Anne), f. 21.11.1869 i Nordmannseth, d. 16.09.-936 i Repvågstranda.

Gift 1. gang 17.08.1890 i Honningsvåg med enkemann Josef Samuelsen (Stranda-Jovset), f. .1837 i Sortvik, d. 01.07.1913 i Stian u a. enn av sjSaThti "T Andersen, Anopseth, og 1. h. Inger Josefsdatter, Sortvik. Etterkommere, seOle Persen-slekta.Gift 2. gang 19.03.1914 i Honningsvåg kirke med Lars Peder Kiemetsen (Stranda-Låsse), f. 29.04.1882 i Strandbukta, d. 13.08.1956. Sønn av sjøsame Klemet Klemet-sen, Lyngen, og 2. h. Elen Martha Pedersdatter, Leirpollen (se Mons Samuelsen-slek-ta).

3e Elias Mathisen (Måhtte-Elias), f. 24.02.1873 i Nordmannseth, k. 01.09.1889 i Honn-ingsvåg, d. 17.05.1908 i Anopseth av brysttæring, b. i Kistrandnes.Fisker, småbruker, bopel: «Øverjorden» i Anopseth (1900).Gift 29.06.1896 i Porsanger med Elen Olsdatter , f. 06.07.1867 i Anopseth, d. 11.06.-1919 i Anopseth. Datter av sjøsame Ole Josefsen, Sortvik, og 2. h. Elen Aslaksdatter,Brenna (se Samuel Josefsen-slekta).Barn: Elen Margrethe, Ole Andreas, Elias Peder, Inger (Inga) Elisabet, Josef, 4a-e.

4a Elen Margrethe Eliassen , f. 24.06.1898 i Anopseth, d. 08.01.1903 i Anopseth, b. iLakselv.

4b Ole Andreas Eliassen , f. 07(06?).09.1900(1899?) i Anopseth, d. 18.12.1902 i Anop-seth, b. i Lakselv.

dans Hanssen/Geir Wulff: OLE PERSEN -SLEKTA

2e Samuel Andersen, f. 28.11.1808 i Billefjord, d. 25.04.1879 i Anopseth.Fisker, småbruker, bopel: M 95 «Bjerghougen Øvre» i Anopseth (1865 med buskap: 8 kyr,13 får; 1875 med buskap: I tyr, 3 kyr, 2 kalver, 13 får).Gift 1. gang 23.08.1829 i Kistrand kirke med Inger Josefsdatter , f. 11.07.1811 i Sortvik,d. 14.10.1852 i Anopseth. Datter av sjøsame Joseph Samuelsen, Lafjord, og 2. h. Elen Jo-hannesdatter, Hårvik (se Samuel Josefsen-slekta).Gift 2. gang 30.10.1853 i Kistrand kirke med Karen Andersdatter (Stranda-Øddjå), f.18.08.1822 i Kobbefjord, d. 22.06.1890 i Anopseth. Datter av sjøsame Anders Pedersen,Kistrand, og h. Marith Samuelsdatter, Kobbefjord (se Nils Pedersen-slekta I).Barn i 1. ekteskap: Marith, Josef, Anders, Elen, Peder, 3a-e.Barn i 2. ekteskap: Marith, Anders, Samuel, Inger, 3f-i.

3a Marith Samuelsdatter , f. 30.09.1833 i Sortvik, d. 25.07.1903 i Kolvik av alderdoms-svakhet, b. i Børselv.Gift 19.06.1854 i Kistrand kirke med Thomas Johannessen , f. 08.12.1831 i Veines, d.09.05.1905 i Kolvik. Sønn av kvæn Johannes Henriksen, Torneå, og h. Kirsten Ols-datter, Stabbursnes (se Henrik Nilsen-slekta). Ingen barn.

3b Josef Samuelsen (Stranda-Jovsse1), 1. søndag etter Hellige 3 konger (10.01?).1837 iSortvik, k. 26.04.1852 i Kistrand, d. 01.07.1913 i Strandbukt, b. i Honningsvåg.Fisker, småbruker, bopel: M 73 «Finnebar» i Strandbukt ved P py4g ,(1865 med bu-skap: 3 kyr, 10 får; 187 med buskap: 7 kyr, 16 får; 1900).Gift 1. gang 23.09.1860 i Kistrand kirke med Elen Andersdatter, f. 01.10.1834 i Kob-befjord, d. 13.05.1887 i Strandbukt. Datter av sjøsame Anders Pedersen, Kistrand,og h. Marith Samuelsdatter, Kobbefjord (se Nils Pedersen-slekta I). Ingen barn.

Gift 2. gang 08.07.1888 i Nordkapp med Elen Anna Olsdatter, f. 08.07.1865 i Lyn-gen, d. 08.04.1890 i Repvågstranda. Datter av sjøsame Ole Klemetsen, Lyngen, og h.Margrethe Nilsdåtter Marainen, Karesuvanto (se Mons Samuelsen-slekta). Ingenbarn.Gift 3. gang 17.08.1890 i Nordkapp me Anna M ria Mathisdatter (Måhtte-Anne f.21.11.1869 i Nordmannseth, d. 16.09.1936 i Repvågstranda. Datter av sjøsame Mat-his Ellingsen, Måsøy, og 1. h. Inger Pedersdatter, Olderfjord (se Sara Cathrine Klaus-datter-slekta).Barn i 2. ekteskap: Elen Margrethe, 4a.Barn i 3. ekteskap: Samuel Andreas, Elen Anna Margrethe, Inger Marie Kristine,John Mathis, Peder Elias, 4b-e.

4a Elen Margrethe Josefsdatter , f. 29.09.1888 i Strandbukt, d. 07.06.1$$9 i Strand-bukt, b. i Honningsvåg. , ,

4b Samuel Andreas Josefsen (Stranda-Jovsset-Såmmol), f. 22.07.1891 i Repvåg-strandbotn, k. 1906 i Honningsvåg, d. 08.12.1971.Fisker, småbruker, bopel: Repvågstranda.Gift 1. gang 23.06.1912 i Kistrand med søskenbarnet Elen Marie Johnsen, f.11.08.1892 i Anopseth, d. 05.03.1953. Datter av sjøsame John Mathisen, Nord-mannseth, og h. Berit Olsdatter, Anopseth (se Sara Cathrine Klausdatter-slekta).Gift 2. gang 14.09.1963 i Billefjord kapell med enke Ellen Kristine Persen, f. An-dersen, f. 28.10.1903 i Veines, d. 17.11.1992 på Porsanger helsetun. Datter av Pe-der Gudmund Andersen, Veines, og 1. h. Berit Aslaksdatter, Igeldas (se Boine-slekta). Ingen barn.Barn i 1. ekteskap: Josefine Elise, Peder Johan Karl, Samuel Andreas, Anne Ma-rie Birgitte, Ingrid Samelie, Ida Johanne Bertine, Ellen Marie Kristine, 5a-g.

5a Josefine Elise Josefsen , f. 22.11.1913 i Repvågstranda, d. 09.07.1981 i Nord-vågen.Gift 04.02.1934 i Repvåg internat med Erik Samuelsen , f. 10.02.1899 i Bren-na, d. 20.06.1977. Sønn av sjøsame Samuel Samuelsen, Kjærringvik, og h.Kirsten Klemetsdatter, Brenna. Etterkommere, se Claus-slekta.

5b Peder Johan Kari Josefsen , f. 02.12.1915 i Repvågstranda, d. 02.06.1986 påHatter i ambulanse, b. i Kistrand.Fisker , jeger , bopel: Smørfjord.Ugift, ingen barn.

4d Berith Kristine Anaersua Lw , ,. ,;7.vi., .,u , .,. .

Gift 25.06.1905 i Kistrand med Sivert Pedersen, f. 02.03.1874 i Trollhoimsund,d. 17.10.1942. Sønn av sjøsame Peder Sivertsen, Sandvik, og h. Caja (Karen) Jo-hannesdatter Slyder (Sehlytter), Tamsøy. Etterkommere, se Elias Sivertsen-slekta.

4e Mari Anne Andersdatter, f. 14.09.1881 i Sandvik, k. .1896 i Kistrand,d. 13(14?).02.1966 på Solbrått aldershjem, b. i Børselv.Gift 1. gang 14.07.1912 med enkemann Josef Isaksen , f. 18.09.1868 i Hesjenes,d. 11.10.1918. Sønn av Isak Josefsen, Lakselv, og h. Elen Amundsdatter Anti,Karasjok. Etterkommere, se Eero-slekta.Gift 2. gang 12(13?).09.1920 med Anders Andersen , Billefjord, f. 14.05.1865 iSuovdi, d. 26.05.1953 i Billefjord. Sønn av sjøsame Anders Johannessen, Veines,og h. Berit Andersdatter, Billefjord. Etterkommere, se Anders-slekta.

3e Elias Olsen , f. 20.11.1842 i Sandvik, k. 14.06.1863 i Kistrand, druknet 31.05.1868ved å vade over en elv for å søke etter krettur.Ugift.

3f Magga Olsdatter, f. 29.01.1847 i Sandvik, k. 14.06.1863 i Kistrand, d. 27.10.1911.Gift 1. gang 20. søndag etter Trin. 1872 i Kistrand kirke med John Johnsen Bælve,f. 27. søndag etter Trin. 1837 i Billefjord, d. 20.03.1889. Sønn av sjøsame John Josef-sen Bæive, Leirpollen, og h. Berit Johnsdatter, Billefjord. Etterkommere, se Bæive-slekta.Gift 2. gang 19.10.1890 i Kistrand med enkemann Peder (Per) Mathisen, f.12(13?).12.1853 i Kolvik, d. 06.05.1938. Sønn av sjøsame Mathis Amundsen, Stab-bursnes, og h. Marith Pedersdatter, Gåradak. Etterkommere, se Niuro-slekta.

3g Samuel Olsen, f. 04.10.1850 i Kolvik, d. 18.06.1856 i Sandvik.2e Samuel Andersen, f. 28.11.1808, d. 25.04.1879 i Anopseth.

Fisker, småbruker, bopel: Øvre Bjerghaugen i Anopseth (1865 med buskap: 8 storfe, 13får).Gift 1. gang 23.08.1829 i Kistrand kirke med Inger Josefsdatter , Sortvik, f. 11.07.1811,d: 14.10.1852 i Anopseth. Datter av sjøsame :Joseph Samuelsen, Lafjord, og 2. h. ElenJohannesdatter (se Samuel Josefsen-slekta).Gift 2. gang 30.10.1853 i Kistrand kirke med Karen Andersdatter (Stranda-Gadja), f.18.08.1822 i Kobbefjord, d. 22.06.1890 i Anopseth. Datter av sjøsame Anders Pedersen,Vannfjord, og h. Marith Samuelsdatter, Kobbefjord (se Anders Pedersen-slekta II).Barn i 1. ekteskap: Marith, dose(; Anders, Elen, Peder, 3a-e.Barn i 2.- ekteskap: Marith, Anders, Samuel, Inger, 3f-i.

3a Marith Samuelsdatter,. f. 30.09.1833 i Sortvik, d. etter 1865.Gift 19.06.1854 i Kistrand kirke med Thomas Johannessen , f. 08.12.1831 i Veines,d. .1 (etter 1865). Sønn av sjøsame Johannes Henriksen, Tamsøy,og h. Kirsten Olsdatter, Stabbursnes. Etterkommere, se Henrik-slekta.

3b Josef Samuelsen (Stranda-Jovsetf. 1. søndag etter Hellige 3 konger(10.01?).1 t t , . .1852 i Kistrand, d. 01.07.1913 i Strandbukt, b. iHonningsvåg.Fisker, småbruker, bopel: Strandbukt i Repvåg.Gift 1. gang 23.09.1860 i Kistrand kirke med Elen Andersdatter , f. .1834 iKobbefjord, d. 13.05.1887 i Strandbukt. Datter av sjøsame Anders Pedersen, Vannf-jord, og h. Marith Samuelsdatter, Kobbefjord (se Anders Pedersen-slekta Il).Gift 2. gang 08.07.1888 i Honningsvåg kirke med Elen Nanna Olsdatter, f.

.1865 i Lyngen, k. .1883 i Måsøy, d. . .18 . Datter avOle Klemetsen, Strand.

Gift 3. gang 17.08.1890 i Honningsvåg med Anne Marie athisdatter (Måtte-Anna), f. 21.11.1869 i Nordmannseth, d. . Datter av j same at-his Ellingsen, Måsøy, og 1. h. Inger Pedersdatter, Olderfjord (se Elling Pedersen-slekta).Barn i 2. ekteskap: Elen Margrethe, 4a.Barn i 3 . ekteskap: Samuel Andreas , Elen Anna Margrethe , Inger Marie Kristine, 4b-d.4a Elen Margrethe Josefsdatter , f. 29.09.1888 i Strandbukt, d. .1889 i

Strandbukt.4b Samuel Andreas Josefsen , fy22.07.1891 i Repvåg, k. .1906 i Hon-

Fisker, småbruker, bopel: Repvågstranda.Gift 1. gang 23.06.1912 i Kistrand med søskenbarnet Elen Marie Johnsen, f.11.08.1892 i Anopseth, d. .19 . Datter avsjøsame John Mathisen,Nordmannseth, og h. Berit Olsdatter, Anopseth (se Elling Pedersen -slekta).Gift 2. gang 19.09.1963 med enke Ellen Kristine Pedersen, f. 28.10.1903 i Vei-nes. Datter av sjøsame Peder Gudmund Andersen, Veines, og 1. h. Berit Aslaks-datter (Boine), Igeldas (se Boine-slekta). Ingen barn.Barn i 1. ekteskap: Josefine Elise, Peder John K , Samuel Andreas, An-ne Marie Birgithe, Ingrid Samelie, Ida Johanne Bertine, Ellen Marie, 5a-g.

Hans Hanssen/Geir Wulff: SARA CATHRINE KLAUSDATTER -SLEKTA

7b Sissel Hesjevoll , f. 30.05.1979.

5e Ida Johanne Anette Rasmussen , f. 25.03.1921 i Brenna, d. 02.04.1921 i Bren-na.

5f Ra vald Au st Persen f. 31.07.1922 i Brenna, d. 25.12.1962.Fisker, stasjonsholder, bopel: Honningsvåg; Strandbukta.Gift 10.06.1946 med tremennin en 'd Samelie Josefsen f. 02.03.1923 iStrandbukta. Datter av Samuel Andreas Josefsen, Re vå s og 1. h.El~e-n- år ei Johnsen, Anopseth (se Ole Persen-slekta).Barn: Elna Kristine Anette, Ingeborg Ragnhild Solveig, Anne Lise Viktoria,Ragnar Ingolf Marenius, Rita Maigunn Elisabeth, Svenn-Atle Magne, RoseMari, Heidi Anita, 6a-h.

6a Elna Kristine Anette Persen , f. 18.11.1946 i Nordkapp.Bankfunksjonær, bopel: Honningsvåg.Gift 1. gang .19 med Martinsen , f. .19. Sønn av

Gift 2. gang 03.10.1986 i Lakselv kirke med Henry Pedersen , f. 02.04.-1950 i Florø. Sønn av

Barn i 1. ekteskap: Jarle Raymond, Ellen Marie, 7a-b.

7a Jarle Raymond Martinsen , f. 08.12.1965.Journalist, bopel: Hammerfest.

Barn: Espen Andre, 8a.

8a Espen Andre Martinsen , f. 27.05.1991.Mor:

7b Ellen Marie Martinsen , f. 24.06.1968.Bopel: Sverige.

6b Ingebjørg Ragnhild Solveig Persen , f. 09.12.1948.Syerske, bopel: 6200 Stranda.Gift 24.06.1972 med Per Liset , f. 03.04.1949. Sønn av Arna Liset.Barn: Per Inge, Kevin, 7a-b.

7a Per Inge Liset , f. 09.04.1972.Bopel:

7b Kevin Liset , f. 02.09.1973.Bopel:

6c Anne Lise Viktoria Persen, f. 09.11 .1950 i Repvågstranda.Husmor, bopel: 6200 Stranda.Gift .1973 med Jostein Lyse , f. 15.05.1949. Sønn av Zbrvald Ly-se, Stranda, og h. Gunnhild.Barn: Jan Arve, Frode, Gunn Inger, 7a-c.

kart norge - Google Maps

Got) leMaps Norge 8

Adresse

02009 Google - Ka

http: //maps. google .no/maps?h1=no&q=kart+norge&rurn 1 &i e=UTF-...

,ac., g,.,. st) A vt-cuouko

" t'ck 6at Ackca"

I.-,- -t-c..-r,,sm6 k o1,Uv

\I cc Ucyt,

U- o-rr

N wc--

\k~ v lir-14.l

`- ØU <-O\ O v\ , Yr,- G,t

6 c...ts.,0.(cc vcl,•

V'roSgiclc..s

ØP,olø4>

Stfc,,,5

Vc `tL`1,

I av 1 22.05.2009 16:13

Vedlegg 2

Heidi PersenSølvbunkeveien 139516 Alta

Finnmarkskommisj onenDomstoladministrasj onen7485 TRONDHJEM Alta 22.05.09

MELDING OM MULIGE RETTIGHETER

Vedlagt følger melding om mulige rettigheter i Stranda og områdene rundt, i Nordkappkommune og Porsanger kommune.

Vedlagt følger utfylt skjema, samt kart med spesifiserte områder og slektspapirer.Legger også ved kart over mine eiendommer på Stranna.

Jeg søker på vegne av meg selv og min familie.Barna mine er Nils-kenneth Persen, Ole, samuel og Ingrid.Vedlagt er eget skjema fra min sønn Nils-Kenneth Persen, men jeg ber om at den ses isammenheng med den dokumentasjon som er vedlagt.

Min slekt og familie har bod på Repvåg og i Stranna i mange generasjoner, jeg er 7generasjon på stedet.Jeg kan dokumentere over 100 års bruk i selve Stranda med eiendommen "Finneby" iStrandbukta.Men kan også dokumentere via slektsgransking, to generasjoners bosettelse og bruk før dette.

Stranda er en sjøsamisk sted, der alle genersjoner har levd av fiske på havet og i elv og vannog jakt av kobbe, rev , fugl med mer.De har livnært seg til eget bruk og noe som salg, som litt fisk og litt reveskinn.Jeg er oppvokst på Stranna i en tid da det kun var sjøsamer bosatt der, det var verken vei ellerhytter.Som man kan se av slektspapirer så var min mor og far i slekt, begge etterkommere av MahtisEllingsen (Gålbe Måhte).Hans datter, Måhtte Anna bodde i Strandbukta i kombinert bolig/fjøsgamme.Jeg henviser her til boka "Eallin dåhpahusat" av Ivar Utsi, hvor dette er nærmere beskrevet.Ivar Utsi var fosterbarn hos min oldemor og vokste opp i Strandbukta.

Av mine foreldre har jeg lært det som de lærte av sine forfedre. Fiske, fangst, bærplukking,vær og vind forhold, sjøforhold, hvor fisken ligger, samiske stedsnavn, hensyn til naturen,ivaretakelse av fiske,fangst og bær.Nesten all vår tid på Stranna gikk til å sanke matforråd for vinteren. Hver vinter måtte viut tilHonningsvåg for å gå på skole, så vi plukket masse bær for salg for å få skoleklær. Mineforeldre var særdeles nøysomme i fht fiske og fangst og bær og egg.Ingenting gikk til spille og vi tok aldri mer enn at vi kunne være selvberget med mat.

Etter at Nordkapp kommune tillot hyttebygging i Stranddalen ble vi sjøsamer skjøvet ut.

v: \IQ ce-t 4

Vedlegg 3

Bærområdene våre ble ødelagte, Strandelva ble gravd opp med maskin for hytteeieres ogsportsfiskeres interesser skulle ivaretas. Ingen tok hensyn til vår kultur og vår levemåte vårøkonomi som var veldig avhengig av å kunne høste av naturen.Bl.a ble våre fiske muligheter etter elveørret i Strandelva nesten helt rasert. Alt av kulper ogsteiner ble gravd vekk. Områdene rundt elva ble ugjenkjennelige for oss.Elva ble grav ut 2 ganger, første gang 79/80. Mine foreldre forsøkte å kjempe i mot dette,men ble ikke hørt.Min far som hadde drevet garnfiske til eget bruk i Strandvannet , var blitt fratatt denne rettenav Nordkapp jeger og fiskeforening. Nå ble han lokket med at Strandvannet skulle bli"Eldorado" etter inngrepet, noe som skulle komme oss også til gode. Han fikk tilbud om å fåfiskeretten tilbake i Strandvannet.Denne fiskeretten mener jeg nå vi etterkommere skal ha og har rett til.Dette er et tradisjonsfiske som har vart i generasjoner, men kun til eget bruk. Vi har aldrifisket mer enn vi selv kan spise og har nøye tatt vare på alt.Fra jeg var liten pike har jeg vært med på fiske i elver og vann. Som 8-9 åring var jeg "roer"for pappa ved fisket. Jeg var med å bære utstyr greie garn i båten, sette ut og ro.Jeg var med etterpå grytidlig om morgenen å ta inn garn, skylle og bøte garnene.Vi har alle vært og er meget sterkt knyttet til vannene, elvene og områdene og kjenner hverkulp og hver sten. Det er vår kultur og ligger dypt forankret i hva vi er og vår levemåte.For meg er det svært svært viktig og fa klarlagt rettigheter i områdene. Vi er stadig blittoverkjørt av Nordkapp kommune og vår kultur og levemåte og vår avhengihet og tilhørighewttil Stranda blir ikke tatt hensyn til. Det er veldig viktig for å få bevare den sjøsamiske kulturenat vi kan høste av naturen slik vi har gjort i generasjoner.Nå er så også alle bærområdene i Stranddalen tatt fra oss til hyttebygging. Elva er rasert,Strandvannet er forbudt område for oss med mindre vi fisker slik sportsfiskere gjør for moroog rekreasjon. Sjøen er nesten tom for fisk pga tidligere trål fiske og nu er det satt utskjellfarm midt i bukta.Ingen skjønner at vårt fiske og bærplukking, ikke handler om rekreasjon og hygge, men liggerdypt i vår kultur å samle matforråd. Man kan godt si at man kan gå i matbutikken, men det erikke vår kultur.Dette er veldig viktig å forstå, for i tilknytning til fiske, fangst og bærsanking og det å ferdes iområdene, ligger mye av det samiske, begreper, stedsnavn, tro, overtro, fortellinger fratidligere generasjoner, samiske sanger Det er kjempeviktig å ivareta og bringe videre tilvårebarn. Hvis barna skal kunne få tilgang og forstå, og få en tilknytning så må de delta og forå kunne delta må vi ha våre rettigheter og trygghet på det vi har i området for fremtiden. Foross har nærområdene , som Strand elva, Strandvannet og Strandalen vært våre områder somvi har vært avhengige av. Vi har f.eks aldri brukt kjøretøy med båret utstyr. Det sier seg selvat vi ikke har kunnet ta mer enn til eget bruk og det er viktig å forstå. Når man er liten og nåfor våre barn, er strekningen man skal gå, veldig viktig. For barn er det viktig å kunne delta,men hvis strekningen blir for lang, så blir dette umulig.For meg er det helt unaturlig å sette meg på en firhjuling , men det er det jegser for meg ifremtiden, hvis jeg fortsatt ikke skal ha rett til det tradisjonelle fisket i Strandvannet med garn.Sportsfiske er også et eksempel på noe vi ikke har et forhold til.

Nå er jeg også i gang med det som skal bli et sjøsamisk prosjekt på Stranna. Jeg ønsker åfremme og vise den sjøsamiske kulturen. Målet er åsett opp sjøsamisk gamme på mineiendom, og lage bla.a et minimuseum.Jeg driver med duodji. Jeg har i flere år samlet fortellinger fra Stranda som jeg skal lage bokav. Jeg er påbegynt en sjøsamisk barnebok med historier fra Stranda.

Av den grunn føler jeg det nu viktig å si, at for meg er det kjempeviktig å få ivareta vår kultur, uten å føle at man ikke blir hørt, blir undertrykt av det norske samfunnet fra Nordkappkommune.Jeg kan også fortelle at min mor ikke kunne norsk da hun ble internert i Repvåg. Hun fikkikke snakke sitt språk og hadde mange vonde år. Samtidig ble de innprentet med atderesbakgrunn og kultur var mindreverdig og senere at vi barna ikke kom til å lære noe på skolendersom det ble snakket samisk til oss.Jeg fikk ikke lære noe som helst om vår kultur og heller ikke vårt språk på skolen iHonningsvåg. Dette har satt dype spor i meg. Heldigvis har vi altså bodd i Stranna og lærtsjøsamekulturen der avforeldre og besteforeldre.De inngrep som er gjort i Stranda og de områder som er tatt fra oss, føles som overgrep. Deter veldig vondt og sorgfullt. Det oppleves stadig som overgrep å ikke bli tatt hensyn til ogikke få ha et ord med i laget og aldri bli forespurt om noe.Derfor, for meg er avklaringer om rettigheter kjempeviktig slik at jeg og mine barn kan fåutøve sjøsamisk kultur og uten at alle områder blir tatt ut til hytte bygging og veier.

Jeg mener vi har særlige rettigheter til Strandelva, Amandabakken, Strandvannet ogStranddalen og sjøen, særlig Strandbukta og Vedbotten.

Vennlig hilsen

Heidi PersenSølvbunkeveien 139516 Alta

FinnmarkskommisjonenDomstoladministrasjonen7485 TRONDHJEM Alta 22.05.09

MELDING OM MULIGE RETTIGHETER

Vedlagt følger melding om mulige rettigheter i Stranda og områdene rundt, i Nordkappkommune og Porsanger kommune. Jeg er født 12.11.63. jeg er bosatt i Alta kommune, menflytter hver vår til min hjemplass i Stranda, Nordkapp kommune.

Vedlagt følger utfylt skjema, samt kart med spesifiserte områder og slektspapirer.Legger også ved kart over mine eiendommer på Stranna.

Jeg søker på vegne av meg selv og min familie.Barna mine er Nils-kenneth Persen, Ole, samuel og Ingrid.Vedlagt er eget skjema fra min sønn Nils-Kenneth Persen, men jeg ber om at den ses isammenheng med den dokumentasjon som er vedlagt.

Min slekt og familie har bod på Repvåg og i Stranna i mange generasjoner, jeg er 7generasjon på stedet.Jeg kan dokumentere over 100 års bruk i selve Stranda med eiendommen "Finneby" iStrandbukta.Men kan også dokumentere via slektsgransking , to generasjoners bosettelse og bruk før dette.

Stranda er en sjøsamisk sted, der alle genersjoner har levd av fiske på havet og i elv og vannog jakt av kobbe, rev , fugl med mer.De har livnært seg til eget bruk og noe som salg, som litt fisk og litt reveskinn.Jeg er oppvokst på Stranna i en tid da det kun var sjøsamer bosatt der, det var verken vei ellerhytter.Som man kan se av slektspapirer så var min mor og far i slekt, begge etterkommere av MahtisEllingsen (Gålbe Måhte).Hans datter, Måhtte Anna bodde i Strandbukta i kombinert bolig/fjøsgamme.Jeg henviser her til boka "Eallin dåhpahusat" av Ivar Utsi, hvor dette er nærmere beskrevet.Ivar Utsi var fosterbarn hos min oldemor og vokste opp i Strandbukta.

Av mine foreldre har jeg lært det som de lærte av sine forfedre. Fiske, fangst, bærplukking,vær og vind forhold, sjøforhold, hvor fisken ligger, samiske stedsnavn, hensyn til naturen,ivaretakelse av fiske,fangst og bær. Vi var veldig små da vi begynte å fiske på egenhånd ogvi yngste var ikke mer enn 8-9 år da vi dro ut på sjøen alene i båt for å sette garn. Vi var ofte ielva og Strandvannet og fisket ørret også mye i vedbotnvann og Langvann. Da vi ble eldre varvi lengre strekninger som Lafjordvannene, Raggevårri og Molvikvannene og Ørretvann.Min bestefar og Onkel jaktet kobbe og rev i vedbotn. Det finnes fortsatt jaktkiler der. Dette ernoe jeg skal videreføre tradisjonen på. Kobbekjøtt og spekk var vanlig hjemme hos oss da jeg

Vedlegg 4

var barn. Videre var fisk hverdagskost. Det var selvfanget fisk fra Stranna. Det var ikkenaturlig for mine foreldre å kjøpe middagsmat i butikken.Mine foreldre hadde gardsbruk på Stranda, med sauer, hest, høns, geit og gris. Samtidig drevde fiske og jakt. Eks var titting fanget på snare helt vanlig. Ellers var det ryper og ender ogannen sjøfugl. Mine brødre var smågutter da de ble sendt for å skyte fjæraplytt til middag.Hver vår var det eggsanking og jeg kan dokumentere via nedtegnelser min far har gjort bådeangående fiske og egg og bærsanking. Antall fisk, antall egg og kilo bær. Det ble fisket helttil november. Hver høst var vi på Tamsøya med telt og plukket til eget bruk og noe forsalg.Vi jenter ble sendt ut i Stranda for å plukke blåbær og tyttebær og plukket masse timer. Da varjeg veldig liten og vi gikk ikke hjem før 10 liters spannet var fullt. Vi plukket i Stranddalenfra Postvannslia, rundt Stranvannet og helt opp til Trallarbanen og forbi Av'zi. Vi plukketogså i Vedbotn. Den gang var det også multer i Vedbotn. Vi plukket også multer på Sisnjargaog på myrene i Stranda og rundt eiendommen vår.Min mor har fortalt mange historier fra da hun var liten og da hennes oldemor levde, omhvordan de da også levde av naturen. Det er dette vår mor har videreført til oss og det er detjeg prøver å videreføre til mine barn. Det handler om noen grunnverdier i livet, om blantannet å ikke ta mer enn man trenger og å leve av det naturen kan gi. Særlig syns jegdet erviktig i en tid alt skal skje så fort og påtrykket fra det moderne er massiv.Nesten all vår tid på Stranna gikk til å sanke matforråd for vinteren. Hver vinter måtte vi ut tilHonningsvåg for å gå på skole, så vi plukket masse bær for salg for å få skoleklær. Mineforeldre var særdeles nøysomme i flit fiske og fangst og bær og egg.Ingenting gikk til spille og vi tok aldri mer enn at vi kunne være selvberget med mat.

Etter at Nordkapp kommune tillot hyttebygging i Stranddalen ble vi sjøsamer skjøvet ut.Bærområdene våre ble ødelagte, Strandelva ble gravd opp med maskin for hytteeieres ogsportsfiskeres interesser skulle ivaretas. Ingen tok hensyn til vår kultur og vår levemåte vårøkonomi som var veldig avhengig av å kunne høste av naturen.Bl.a ble våre fiske muligheter etter elveørret i Strandelva nesten helt rasert. Alt av kulper ogsteiner ble gravd vekk. Områdene rundt elva ble ugjenkjennelige for oss.Elva ble grav ut 2 ganger, første gang 79/80. Mine foreldre forsøkte å kjempe i mot dette,men ble ikke hørt.Min far som hadde drevet garnfiske til eget bruk i Strandvannet , var blitt fratatt denne rettenav Nordkapp jeger og fiskeforening. Nå ble han lokket med at Strandvannet skulle bli"Eldorado" etter inngrepet, noe som skulle komme oss også til gode. Han fikk tilbud om å fåfiskeretten tilbake i Strandvannet. Istedenfor har det ikke blitt annet enn restriksjoner og deteldorado som skulle bli, ble det ingenting av. Det er jo heller ikke så rart med så mye hytterog så stort press på området..Men den tradisjonelle fiskeretten mener jeg nå vi etterkommere skal ha og har rett til.Dette er et tradisjonsfiske som har vart i generasjoner, men kun til eget bruk. Vi har aldrifisket mer enn vi selv kan spise og har nøye tatt vare på alt.Fra jeg var liten pike har jeg vært med på fiske i elver og vann. Som 8-9 åring var jeg "roer"for pappa ved fisket i Strandvannet. Jeg var med å bære utstyr greie garn i båten, sette ut ogro.Jeg var med etterpå grytidlig om morgenen å ta inn garn, skylle og bøte garnene.Vi har alle vært og er meget sterkt knyttet til vannene, elvene og områdene og kjenner hverkulp og hver sten. Det er vår kultur og ligger dypt forankret i hva vi er og vår levemåte.For meg er det svært svært viktig og få klarlagt rettigheter i områdene. Vi er stadig blittoverkjørt av Nordkapp kommune og vår kultur og levemåte og vår avhengihet og tilhørighettil Stranda blir ikke tatt hensyn til. Det er veldig viktig for å få bevare den sjøsamiske kulturenat vi kan høste av naturen slik vi har gjort i generasjoner.

Nå er så også alle bærområdene i Stranddalen tatt fra oss til hyttebygging. Elva er rasert,Strandvannet er forbudt område for oss med mindre vi fisker slik sportsfiskere gjør for moroog rekreasjon. Sjøen er nesten tom for fisk pga tidligere trål fiske og nu er det satt utskjellfarm midt i bukta.Ingen skjønner at vårt fiske og bærplukking, ikke handler om rekreasjon og hygge, men liggerdypt i vår kultur å samle matforråd. Man kan godt si at man kan gå i matbutikken, men det erikke vår kultur.Dette er veldig viktig å forstå, for i tilknytning til fiske, fangst og bærsanking og det å ferdes iområdene, ligger mye av det samiske, begreper, stedsnavn, tro, overtro, fortellinger fratidligere generasjoner, kunnskap om områdene og om fisk og fisket, vær og vind ognaturfenomener, helbredelse og bruk av naturen til dette, samiske sanger. Det er kjempeviktigå forstå at den sjøsamiske kulturen henger nøye sammen med bruk av naturen og kunne høsteavden, uten naturen går kulturen tapt. Det er kjempeviktig å ivareta og bringe videre tilvårebarn. Hvis barna skal kunne få tilgang og forstå, og få en tilknytning så må de delta og forå kunne delta må vi ha våre rettigheter og trygghet på det vi har i området for fremtiden. Foross har nærområdene , som Strand elva, Strandvannet og Strandalen vært våre områder somvi har vært avhengige av. Vi har seks aldri brukt kjøretøy med båret utstyr. Det sier seg selvat vi ikke har kunnet ta mer enn til eget bruk og det er viktig å forstå. Når man er liten og nåfor våre barn, er strekningen man skal gå, veldig viktig. For barn er det viktig å kunne delta,men hvis strekningen blir for lang, så blir dette umulig. Derfor er det å kunne fiske iStrandvannet så viktig.For meg er det helt unaturlig å sette meg på en firhjuling , men det er det jegser for meg ifremtiden, hvis jeg fortsatt ikke skal ha rett til det tradisjonelle fisket i Strandvannet med garn.Sportsfiske er også et eksempel på noe vi ikke har et forhold til.

Nå er jeg også i gang med det som skal bli et sjøsamisk prosjekt på Stranna. Jeg ønsker åfremme og vise den sjøsamiske kulturen. Målet er åsett opp sjøsamisk gamme på mineiendom, og lage bla.a et minimuseum.Jeg driver med duodji. Jeg har i flere år samlet fortellinger fra Stranda som jeg skal lage bokav. Jeg er påbegynt en sjøsamisk barnebok med historier fra Stranda.Av den grunn føler jeg det nu viktig å si, at for meg er det kjempeviktig å få ivareta vår kultur, uten å føle at man ikke blir hørt, blir undertrykt av det norske samfunnet fra Nordkappkommune.Jeg kan også fortelle at min mor ikke kunne norsk da hun ble internert i Repvåg. Hun fikkikke snakke sitt språk og hadde mange vonde år. Samtidig ble de innprentet med atderesbakgrunn og kultur var mindreverdig og senere at vi barna ikke kom til å lære noe på skolendersom det ble snakket samisk til oss.Jeg fikk ikke lære noe som helst om vår kultur og heller ikke vårt språk på skolen iHonningsvåg. Dette har satt dype spor i meg. Heldigvis har vi altså bodd i Stranna og lærtsjøsamekulturen der avforeldre og besteforeldre.De inngrep som er gjort i Stranda og de områder som er tatt fra oss, føles som overgrep. Deter veldig vondt og sorgfullt. Det oppleves stadig som overgrep å ikke bli tatt hensyn til ogikke få ha et ord med i laget og aldri bli forespurt om noe.Derfor, for meg er avklaringer om rettigheter kjempeviktig slik at jeg og mine barn kan fåutøve sjøsamisk kultur og uten at alle områder blir tatt ut til hytte bygging og veier.

Jeg mener vi har særlige rettigheter, både bruks og eierrettigheter til Strandelva,Amandabakken, Strandvannet og Stranddalen og sjøen særlig i Strandbukta og Vedbotten.

Vennlig hilsen

IF43r'

Albertsbukta

lbertsnesset

/ . I

(.17J1

StrandnE

kvainesset

Vedlegg 5

24. < Uv;U lr tV

.

FL/af

Martin A. Pedersen,

Stranda,

97 7 I;e-vd .

Kanaliserinz av Stranselva.

Jeg har fått sådant frev fra i:ordkapp Jeger- o Fiskerforening

som vedlagte fotokopi viser. Jeg har ikke sendt over dette

tidli ere, fordi deg jerne ville ha en samtale me,-71 Dem. Dessverre

har det ikke passet for neg fa _stand denne santalen.

Jeg ber om at De leser brevet og h i.lagene . Såvidt jeg forstår

er det da bare to grunne partier _ elven son sisu! graves , nemlig

der det står merket A og B.

Jeg har vanskelig for å forstå at dette bil bety noen rasfare

foran Deres eiendom. etan kan vel imidlertid ta inn en klausul

i en eventuell avtale. Dessuten har ici jo nu naturskadeforsikring.

Jeg hører fra Dem or_1 hvordan De stiller Dem til å la Nordkapp

Jeger- og Fiskerforening få lov til å foreta denne oppgravingen,

som såvidt jeg forstår er nokså nødvendig for at røya igjen

skal gi opp i elva. Jeg forstQ_i en telefonsamtale med formannen

i foreningen, Halseth, at De ville kunne få lov å fiske med garn

til husbruk, altså uavhengig av fiskereglene som gjelder for

andre.

Dersom Nordkapp Fisker- og Jegerforening har rett i sine antagelser,

vil jo en graving også være til fordel for Dem , for da vil det

kunne settes ut 1000 røye-yngel pr. år, og rc3yebestanden igjen

ta seg opp.

VeCA ,yc\ 0

Vedlegg 6

t

- 2 -

Dersom De nu allike-vel skulle være villig til ` gi dordka ;T

Meter- o- Fiskerlorening tillatelse til oppgraving slik son

sj S Mort j ber J ' rem i meg bes} j e( herom, sd skal jeg tilskrive

rU e':--v " '>>r nir ; ot; +-r'cI_ise tte de vilkår som

Le krever for gi sa mtykke.

u t LF.l' ,)<??-A 71C c'T' cL.L u UILU I LE x'i V F'L1å a e sk,j ei1c1 OG pt,tf.':`'t

.ier s;ncLe tilbake1e< konvolutten so?ved-

ti.i itie:,. i'ei. .je 1Cie:.Y' c.ns} knln(-en o :'.1 rettshjelp. , Vennli, ;, st

ut ;.._v..-;rende 4'konos2i o; c- Y's<5rerplikt.

Vennlig hilsen

Per Larssen

h.r.advokat

Veui