folkefesten - arkiv.sjomannskirken.noi samme bÅt ansvarlig redaktør inge mørland redaksjon dag...

PLUSS! QIDONG MORTEN HOVDA NEW YORK KARSTEN ISACHSEN PREMIEKRYSSORD

Nr. 6 2014

Flere tusen mennesker møtte opp i Bergen da Sjømannskirken feiret 150-årsjubileet tre dager til ende.

Folkefesten

SJØMANNSKIRKEN – NORSK KIRKE I UTLANDET

TEMAPå jobboppdrag i utlandet

SJØMANNSKIRKENHvem blir ny generalsekretær?

STEDETFør lengtet jeg alltid etter noe annet Det var alltid ting jeg ville eie, steder jeg ville reise til, liv jeg ville leve Nå gripes jeg stadig oftere av lengsel etter det livet jeg har levet, gjennomlyst av vemod for alt jeg har elsket og tapt Jeg kan våkne om natten, alene, åpen full av savn fordi jeg lengter så usigelig etter stedet hvor jeg er, her

STEIN MEHREN Fra samlingen «Anrop fra en mørk stjerne», Aschehoug 2006

Foto

: NT

B S

canp

ix

BUD & HILSEN | 32 | BUD & HILSEN

UNDERVEIS

UT TIL UTFORDRINGER?Mange nordmenn har gjort som ekteparet Merete og Kristian Indrefjord: Flyttet til utlandet for å jobbe.

SOM NATOS GENERALSEKRETÆR går Jens Stoltenberg inn i en av verdens mest prestisjefylte jobber.

– Det er en stor ære å være her og jeg har store forventninger til jobben, sa han til pressen da han ankom NATOs hovedkvarter i Brussel.

Utfordringene står i kø for NATOs nye generalsekretær: Krisen i Ukraina, forholdet til Russland og ekstremistgruppen IS’ terrorhandlinger blir viktige saker for Jens Stoltenberg, sammen med avslutningen på kampoppdraget i Afghanistan og finansieringen av NATOs videre drift.

LEDIG JOBBStyreleder Kjell Nordstokke håper Sjømannskirkens 13. generalsekretær ansettes før jul.

MØTEPLASSENSjømannsprest Ellen Marie Skillingstad møter stadig flere norske studenter i New York.

BURSDAGSFESTEN150årsjubileet ble feiret med folkefest, konsert og kongelig gudstjeneste i Bergen.

02 Underveis04 Leder06 Hverdag: Qidong07 Fire om jobb08 Aktuelt12 Tema: Jobbliv i utlandet20 Ute & Hjemme24 Middelhavets tragedier26 Krise i sosiale medier29 Vidvinkel: Karsten Isachsen30 Ettertanke32 Hvem blir ny toppleder? 36 Jubileumsfesten i bilder42 Jobbintervjuet: Morten Hovda44 Fotoreportasjen: Ny i New York50 Husker du?51 Kryssord52 Folk53 Sjømannskirken & Ruth Hetland71 Leserservice

I SAMME BÅT

Ansvarlig redaktør Inge Mørland RedaksjonDag FolkestadØyvind SæthreLinn Mevold SkogheimMarianne H. Westerlund

Grafisk design REDINKForside Øyvind SæthreTrykk HBO

149. ÅRGANG

AbonnementSjømannskirken – Norsk kirke i utlandetBoks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf: (+47) 55 55 22 52www.sjomannskirken.no

Bud & Hilsen kommer ut sju ganger i året. Abonnementet koster kr 350,– i Norge og kr 400,– til utlandet

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

Tlf: (+47) 22 47 86 84 / [email protected]– Pappa? Hvor lang er en reise?Den lille gutten står i avgangshallen og venter

utålmodig på et svar.Hvert år reiser flere tusen nordmenn til utlandet

for å jobbe. I mange tilfeller blir ektefelle og barn med på flyttelasset.

Et utenlandsopphold er for de fleste en positiv opplevelse. Men mange, ikke minst de som er med-følgende, erfarer at det tar lang tid og mye krefter å tilpasse seg et nytt liv ute; språk, kultur, bolig, naboer, skole, arbeidsplass og ektefellens kolleger. Forventningen og spenningen som preget alle før avreise, forsvinner fort når hverdagen fylles med savn etter familie og venner, ensomhet og isolasjon,

og frustrasjon over manglende språkkunnskaper, uvante skikker og andre regler.

Da er Sjømannskirken god å ha, også for dem som i Norge sjelden eller aldri går i kirken. For selv dagens moderne nomader trenger oaser; et sted hvor man kan senke skuldrene, dele utfordringer og gi hverandre anerkjennelse og støtte – på et språk man behersker.

I utlandet er vi alle i samme båt. For også sjø-mannskirkene består av utstasjonerte nordmenn som har reist fra det trygge og velkjente for å skape et hjem langt hjemmefra.

Og hvor lang er egentlig en reise?Det er i alle fall lengre enn en tur.

12

oktober 2014

32 4436

INNHOLD VERDEN

INGE MØRLANDREDAKTØR

1.Visste du at …… Jens Stoltenberg er den første nordmannen som leder NATO, og ikke siden Trygve Lie var generalsekretær i FN har en nordmann hatt en mer sentral rolle i internasjonal politikk.

Foto

: NT

B S

canp

ix

PÅ PLASS I BRUSSEL


Gunnhild Søråskommunikatør– I sommer var jeg på kurs på Havelock Island og er nå sertifisert dykkeleder. Min drømmejobb ville vært å jobbe som divemaster eller dykkeinstruktør i tropisk, turkist og varmt farvann med et yrende fiske og dyreliv. Gjerne i Asia, kombinert med å bli en bedre undervannsfotograf.

Hanne Bergheimartist – Draumejobben min er å kunna spela musikken min for enno fleire enn det eg gjer no, og å få vera med på spennande kreative prosjekter over heile verda. Men eg har lyst til å bu ein periode av livet i eit land som er heilt forskjellig frå mitt. India kanskje. Eller Kina.

Geir Ertzgaardfolkehøgskolelærer– Jeg vil bare jobbe utenlands hvis det er bedre enn å jobbe i Norge. Skulle det skje, måtte det å være en jobb jeg skaper selv: Å drive et senter for utdannelse av norske og afrikanske fotografer i Afrika, helst et sted langs Swahilikysten i Mosambik.

Ole Kristian Langdahlteknisk leder – Jeg er egentlig veldig fornøyd med den jobben jeg har i Norge i dag, men drømmejobben min er å være safariguide i sørafrikansk villmark. Da kan jeg være mye ute i frisk luft, møte mennesker fra hele verden og se på dyrene og alt de har å gjøre. En slags Lars Monsen, bare i varmere strøk.

OM LIVET

Eg er i Qidong, to timars reise frå Shanghai.

«Husk at nå går vi fra to besøk som er repetisjon til

et tredje besøk som vil være tra-disjon.» Han skreiv slik sist mai, Arild Hjertholm frå MHWirth (tidl. Aker Solutions) på Sevan Drilling-prosjektet.

Det var tredje gangen i løpet av siste året eg hadde kontakta han på mail for å spørre om eit besøk på verftet igjen kunne passe. Dei to første gangane hadde vore kjekke og inspirerande. Vaffellukta låg tjukk over kontorlandskapet før eg kom. Blant planteikningar og rapportar, på stablar av papir, blant meir eller mindre velfun-gerande kulepennar, binders og andre effektar, gjekk vaffelpressa seg varm i minst ein time før lunsj. Og karane hadde eiga oppskrift, Kinas beste! Klart at ein måtte ha vafler til lunsj når sjømannpresten kom på besøk!

Rundt bordet gjekk praten,

replikkane og kommentarane sat laust og latteren runga. Men det vart også tid til litt alvor, om det å pendle, vere langt borte frå sine, og finne trivsel i framant land og under anna kultur. På kvelden inviterte MHWirth på middag. Godt og vel 20 kraftkarar møtte, og gav uttrykk for at prestebesøket ga eit hyggeleg avbrekk i kvardagen.

«Kan skjønne at Øyvind kan være med, det kan nok være lærerikt og nyttig for fleire», skreiv Arild i same svarmailen i mai. Det var den nye generalkonsulen i Shanghai, Øyvind Stokke, det gjaldt. Eg hadde frimodig spurt om han kunne og ville vere med på eit bedriftsbesøk. Det ville han, og responsen frå Qidong var like posi-tiv. Og når ting i tillegg ikkje berre er ein repetisjon, men har blitt tradisjon, gir det håp om nye gode besøk til gilde karar og kvinner, med eller utan general konsul.STEINAR RISHAUG AMBULERANDE SJØMANNSPREST

Det tok ikkje mange verftsbesøk til Qidong i Kina, før sjømannspresten blei ein forventa og gledeleg tradisjon.

NÅR REPETISJON BLIR TRADISJON

«Drømmejobben min er å være safariguide i sørafrikansk villmark»Ole Kristian Langdahl

HVERDAGHVA ER DRØMMEJOBBEN DIN I UTLANDET?4

QIDONG

BYENQidong er et byfylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina, mellom Gulehavet og Yangzi, på motsatt side som Shanghai. Det ligger under byprefekturet Nantong.

MENNESKENEBefolkningen er på en million innbyggere. 20–30 nordmenn er til stede i byen, alle tilknyttet maritim virksomhet. Noen få bor der permanent, andre pendler.

SJØMANNSKIRKENSteinar Rishaug er ambulerende sjømannsprest i Asia Øst og dekker landene Japan, SørKorea, Mongolia, Taiwan og Kina. I Kina besøker Rishaug utestasjonerte nordmenn i blant annet Shanghai, Beijing, Hong Kong, Yantai, Guangzhou, Dalian og Qidong.

Foto

: MH

Wir

th

● Tokyo

Shanghai ●

Beijing ●

Hong Kong ●

QIDONG

NORD-KOREA

SØR-KOREAJAPAN

TAIWAN

KINA


Sjømannskirken får ingen friske midler neste år.

Statsbudsjettet for 2015 gir ikke Sjømannskirken bedre vilkår for den dag-lige drift, videreutvikling

og vekst. – Oppgaver vi gjerne skulle

satt i gang med må derfor vente. Det er skuffende med tanke på at regjeringen uttalte eksplisitt i sin politiske plattform at den ville «sikre gode betingelser for Sjømannskirken», sier konsti-tuert generalsekretær Jan Olav Johannessen.

Nåværende finansierings-ordning legger til grunn at per-sonalkostnadene, som utgjør en tredje del, dekkes over statsbud-sjettet. Øvrige driftskostnader dekkes av organisasjonens egne innsamlede inntekter.

I regjeringens forslag foreslås et tilskudd til Sjømannskirken på 81,3 millioner kroner. Det er kun en prisjustert videreføring av statsstøtten fra 2014. Manglende

SKUFFET OVER STATSBUDSJETTET

AKTUELT Tips oss! Send e-post til [email protected]

Singapore har flest norske bedrifter utenfor Norge med 240 virksomheter i landet. 80 prosent av disse er innen olje- og gassnæringen.80 %

Foto

: Øyv

ind

Sæ

thre

FÆRRE SØKER SEG UTPersonalsjef bekymret for prestemangelen.

DEN NORSKE KIRKE har i flere år hatt magre søkerlister og pro-blemer med å skaffe prester til en del stillinger, særlig i utkantstrøk. Det har vært en uvanlig problem-stilling i Sjømannskirken. Før hadde organisasjonen lange søkerlister til prestestillingene i utlandet. Men nå må enkelte stil-linger lyses ut på nytt.

– Sjømannsprestene våre forteller om både givende og varierte arbeidsdager med stor bredde i oppgavene. Det er også en fin mulighet til å skaffe seg en annerledes jobberfaring. Men når færre utdanner seg til prester, og det ikke er så mange prester i omløp, vil vi også merke det, sier personalsjef Sissel Vartdal i Sjø-mannskirken.

Fremdeles er det gode søker-lister til flere av jobbene i USA og Europa samt de «frie» og mer selvstendige prestestillingene, blant annet offshore. Men Vartdal

forteller at andre stillinger har vært vanskelig å få besatt.

– Bildet er sammensatt. Noen vil ikke reise langt, andre vil langt. Ved sjømannskirkene i Thailand, Singapore og Dubai har det vært utfordrende å ansette sjømanns prester den siste tiden.

Konsekvensene blir, i følge per-sonalsjefen, vikarløsninger.

– Det er alltid krevende når vi har stillinger som vi ikke klarer å fylle. Vi gir oss ikke før vi får rik-tig person, og ansetter ikke uten at vi er sikre på at vi har den rette. Da går vi heller en ekstra runde, sier Sissel Vartdal som presiserer at nedgangen i antall søkere først og fremst gjelder prestestilling-ene i Sjømannskirken.

– Til andre stillinger, for eksempel vertskapsstillingene, er inngangsverdien mye bredere, noe som gir lengre søkerlister. Sam-tidig, mange søkere trenger ikke alltid bety godt søkergrunnlag.

bevilgninger gjennom flere år gjør imidlertid at Sjømannskir-ken nå sliter med et årlig etterslep på omlag 25 millioner kroner, som tilsvarer 37 stillinger.

– Vi er selvfølgelig takknem-lige for støtten vi får. Men etter mange år med en økonomisk virkelighet der vi har nedprio-ritert oppgaver, utfordringer og land, så hadde vi med utgangs-punkt i ordene i regjeringens plattform et berettiget håp om at etterslepet ville bli kortet inn. Disse forventningene ble ikke innfridd, sier Johannessen.

Stadig flere nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder. Dette gjelder i særlig grad pensjonister og trygdede, men også mange arbeidstakere som følge av et stadig mer globalt næringsliv.

– Dette er noe vi kan bekrefte. Vi registrerer daglig at behovet for Sjømannskirken er økende.

Konstituert generalsekretær Jan Olav Johannessen

Planlegger VM-kirke i FalunDET ER VENTET 50 000 nordmenn til SkiVM i Falun i februar neste år. Sjømannskirken inviterer alle tilreisende til «varmestuen» i Kristinegården under mesterskapet. Lokalene ligger knappe 100 meter fra torget hvor medaljeseremoniene holdes.

Under VM arrangerer også Sjømanns kirken et seminar i samarbeid med idrettsbevegelsen, med fokus på verdiene i idretten.

Nye virksomheterDEN 56. ORDINÆRE generalforsamling ble avholdt i Bergen 28.–29. august. Her ble sjømannskirken i Aberdeen formelt opprettet som fast virksomhet. Det nyåpnede sjømanns kirken i Rio de Janeiro ble også opprettet som fast virksomhet.

Generalforsamlingen vedtok også enstemmig at sjømannskirkene i Antwerpen og Brussel slås sammen til én virksomhet.

Populær utstillingOVER 1900 BESØKENDE har så langt sett den historiske ut

stillingen «Et hjem ute – Sjømannskirken 150 år». Utstillingen på Bergens Sjøfartsmuseum ble

åpnet 31. august i år, og inkluderer undervisningsopplegg for skoleklasser og konfirmantgrupper.

8.–9. november arrangeres «Maritime familie dager» og 16. november blir det sjø

mannskirkegudstjeneste i museets lokaler.

Foto

: Øyv

ind

Sæ

thre

«Oppgaver vi gjerne skulle satt i gang med må derfor vente»Jan Olav Johannessen

RetningslinjeR foR visuelt uttRykk


Verdens beste vaffeloppskrift er kåret.

For første gang i historien gikk sjømannskirken i Berlin av med seieren i kåringen av verdens beste vaffeloppskrift.

Sjømannskirken har siden 2002 arrangert en uhøytidelig vaffelkonkurranse blant alle kirkenes vaffeloppskrifter. I fjor ble Berlin slått på målstreken av New York. I år så det lenge ut til at Miami skulle trekke det lengste strået, men takket være en entusiastisk innsats på slutten, ble det oppskriften fra Berlin som i 2014 kan smykke seg med hederstittelen «Verdens beste vafler».

– Vi er stolte og glade for at vi har vunnet, jubler sjømannsprest Hilde Barsnes.

Da stemmeopptellingen var ferdig viste det seg at Berlin slo Miami med bare ti stemmer.

– Vaffelrøra har fått noen justeringer fra i fjor og vi tror det har vært med å gjøre utslaget. Elisabeth Erlandsen, vår nye ettåring, har gjort noen gourmetgrep sammen med Inger Johansen, norsk husmor hos våre svenske kolleger i kirken i Berlin. Vi kan røpe at bak seterrømmen i oppskriften skjuler det seg en hemmelig ingrediens som kun finnes

BERLIN-VAFLER TIL TOPPS!Presteforviklinger i Thailand?I OKTOBER BEGYNTE innspillingen av den svenske filmen «Prästen i Paradiset». Det er en forviklingskomedie lagt til det skandinaviske miljøet i Phuket. I følge forhåndsomtalen handler filmen om den svenske presten Krister som «har et hjerte av gull, men også et elastisk forhold til syndsbegrepet og et uvanlig talent for å havne i knipe». Den fordrukne presten skal bygge opp en ny svensk kirke i Thailand, men gjør alt annet enn å holde gudstjenester. På stedet får han også konkurranse fra den norske kirken og den karismatiske sjømannspresten Espen, som spilles av skuespiller og komiker Atle Antonsen.

Kinofilmen får trolig premiere sommeren 2015.

Hedret med bronseNORGES BESTE NETTSTED ble nylig kåret under det årlige Farmandshowet i Oslo. Norsk Tipping vant foran Den Norske Opera & Ballett og Sjømannskirken.

Webredaktør Marianne H. Westerlund mottok bronsen sammen med kommunikasjonskonsulent Øyvind Sæthre (bildet).

– Denne prisen deler vi med

designer AnneBritt Thompson, webutvikler Kristian Ravnevand og våre webansvarlige over hele verden som hver uke sørger for at sidene er oppdaterte og aktuelle, sa Westerlund.

– Sjømannskirkens identitet blir ivaretatt på sjomannskirken.no. Her er det hjertevarme på nett, sa jurymedlem Arve S. Angell.

her i Tyskland, en kreativ løsning på manglende seterrømme, sier Barsnes, som nå lover vaffelfest i sjømannskirken i den tyske hovedstaden.

På de neste plassene fulgte Alanya på en hederlig 3. plass foran København og Gran Canaria.

Nesten 1000 stemmer ble avgitt via Sjømannskirkens nettsider, som også kan friste med en rekke gode oppskrifter for den som nå måtte kjenne suget etter nystekte og velduftende vafler. Den smakfulle vinneroppskriften fra Berlin finner du på sjomannskirken.no/vaffel.

AKTUELT

Foto

: Siv

ert

Gis

ke S

kaar

en

Foto

: Far

man

dp

rise

n

Sjømannskirken i Berlin serverer verdens beste vafler i 2014!

GUDSTJENESTEBESØK

I FJOR DELTOK 103 189 mennesker på en sjømannskirkegudstjeneste i utlandet. Halvparten av alle kirkegjengerne i Sjømannskirken gikk til nattverd. Flest besøkende hadde sjømannskirken i AlbirVillajoyosa med 13 305 gudstjenestedeltagere. På de neste plassene følger kirkene på Gran Canaria og i Torrevieja, med henholdsvis 10 712 og 7444 deltagere.

Det ble til sammen feiret 1857 gudstjenester i Sjømannskirkens regi i løpet av fjoråret. Det er 123 færre gudstjenester enn i 2012.

GJØR UTENLANDSREISEN

LAST NED SJØMANNSKIRKENS APP, som raskt og enkelt gir deg de lokale nødnumre

og andre viktige telefonnumre i en krise.

Appen er gratis og du finner den ved å søke sjømannskirken eller nødnummer i din appbutikk

TRYGGERE

103 189

10 | BUD & HILSEN

ROLLEBYTTE I BRUSSEL

Jobbliv i utlandet

TEMA

Hvert år drar flere tusen nordmenn på jobboppdrag utenlands. Ekteparet Merete og Kristian Indrefjord valgte en

utradisjonell løsning på utstasjoneringstiden. TEKST OG FOTO DAG FOLKESTAD


Jobbliv i utlandetTEMA

De få hjemmeværende fedrene han møter har barn på skolen eller i barnehagen. Dette ble enklere da Erik (2) begynte i bar-nehagen etter påske. Da kunne Kristian lettere sosialisere seg på dagtid med andre menn.

– Jeg tror det er vanskeligere å være hjemmepappa i utlandet. Det er langt flere kvinner hjemme med små barn, og det er enklere for dem å treffes. Jeg føler det ikke like naturlig å henge på kafé med hjemmeværende mødre, sier han og smiler.

Om man drar til et sted uten nordmenn så kreves det mer av hver enkelt, og Sjømannskir-ken blir enda viktigere, tenker Merete:

– Til Brussel kommer du til dekket bord. Det er mange nord-menn her og alle tilflyttere blir potensielt nye venner. Samtidig er det veldig stor utskiftning. I det du har blitt godt kjent med noen, så flytter de hjem. Så starter man på nytt. Derfor er Sjømannskirken et bra og stabilt tilbud for mange.

NETTVERK I SJØMANNSKIRKEN. – I utgangspunktet høres det jo ut som en drøm å jobbe og bo i utlan-det, men det kan være ganske ensomt, advarer Merete.

Hun var nybakt mor, og hadde sommerfugler i magen da de flyttet. Frykten for et asosialt liv, hvor vennene var ektemannens jobbkolleger, var høyst tilstede.

– Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg fikk mine egne venner. Og mitt nettverk fant jeg her, sier hun, godt plassert i sofaen i sjømanns-kirken i Waterloo, en halvtime

utenfor Brussel. I lekekroken er barna oppslukt med sitt.

Før de tok med flyttelasset i 2008 visste de ikke at det fantes en sjømannskirke i Belgia, og de hadde heller aldri besøkt en. Men de hadde et bilde av Sjømanns kirken som et samlingssted for nordmenn i utlandet, med stort fokus på sosi-alt samvær og gode vafler.

– Jeg fikk tips om et ukentlig formiddagstreff for hjemme-værende med små barn. Det ble starten på mitt nettverk. Sånn sett ble Sjømannskirken akkurat det sosiale samlingspunktet som vi hadde hørt det kunne være, påpeker Merete.

BOBLE. Alle tjenestemenn som reiser ut i NATO-stabsstillinger sendes på et forberedende kurs, med informasjon om alt fra flytte-prosess og forsikringsordninger til skolevalg for barna. Men blir man noen gang forberedt på å flytte hjem?

– Vi er jo spente på hvordan det blir. Man lever i en liten boble, med mange ressurssterke foreldre. Alle vennene til barna våre er vant med å ha en forelder hjemme, noe som er veldig ulikt det livet man reiste fra. Men vi gleder oss til å se barn som leker ute i gatene, sier Kristian.

I forhold til den opprinnelige planen er de langt på overtid. I sommer stod et nybygd hus ferdig på Askøy utenfor Bergen.

– Vi skulle egentlig flyttet hjem i juni. Men vi har god tid og setter ikke livet på vent. Da er det bedre at det nye huset må vente på oss et par år til. �

De var aldri noen kir-kegjengere hjemme i Norge. Men da familien Indrefjord flyttet til

Belgia i 2008 tok det ikke lang tid før Sjømannskirken ble et natur-lig sted å være. I utgangspunktet skulle familien på tre bo i Brussel i fire år. Men underveis har fami-lien vokst til fire, og oppholdet utvidet til august 2017.

– Vi flyttet hit fordi jeg fikk jobb som økonomi offiser ved Militærmisjonen i Brussel. Kona Merete skulle være hjemme med Hanna som da var tre måneder. Men da mitt engasjement gikk ut, og vi hadde planlagt å reise hjem, dukket det plutselig opp en jobb mulighet for Merete som personell offiser i NATO. Hun søkte, fikk jobben, og nå er vi her fortsatt, sier Kristian Indrefjord (39) og slår ut med armene.

For Merete (38) ble det en ny og frisk start på oppholdet. For Kris-tian skulle det derimot vise seg å bli langt mer utfordrende.

HUSMOR-ROLLEN. Han innrøm-mer gjerne at det ble langt mer krevende å være hjemme enn han hadde forestilt seg.

– Å være i jobb er jo rene ferien i forhold. Det tar mye tid å handle, lage mat, stelle hus, kjøre og hente og smøre matpakke. Det går i ett, og det tok noen måneder å komme inn i nye rutiner. Jeg har jo alltid engasjert meg i familien, men å ha det som fulltidsgeskjeft er noe annet. Min respekt for husmor-rollen har økt med 100 prosent, sier han, og høster nesten applaus fra sin kone.

Kristian og Merete Indre fjord var ingen kirkegjengere før de flyttet til Brussel. Nå tar de gjerne med barna Hanna og Erik på søndagsskolen i sjømanns kirken. Da blir det også tid til gudstjeneste med påfølgende kirkekaffe

«Min respekt for husmorrollen har økt med 100 prosent»Kristian Indrefjord



1ALLE MÅ VILLE. Det er viktig å ha et solid utgangspunkt som familie og at alle er innstilt på

en utstasjonering. Den som blir tilbudt jobb vil sannsynligvis tenke: Nå eller aldri! For noen kan det å være hjemmeværende, og disponere dagene selv, også være svært attraktivt. Men noen blir lei av ikke å jobbe. Mange har sin identitet knyttet til sitt yrke. Når man ikke lenger har det, kan det føles som tapt identitet. Følelsen av å ha verdi – å bety noe – kan bli en utfordring. Man kan gå lei av golf og kanapeer. For noen vil det være viktig å finne en jobb, stu-dere eller delta i ideelt arbeid, for eksempel i Sjømannskirken.

2 VÆR ÆRLIG. Et uten-landsopphold berører alle, derfor er god kom-munikasjon i forkant og

underveis viktig. Man bør unne

seg tid til snakke om hvordan dette vil bli for alle, hva er forde-lene og hva er ulempene. Snakk med andre som har utenlandser-faring. Noen har opplevd å flytte utenlands, for så å oppdage at partneren var på reise det meste av tiden. Hadde det da vært bedre å bo i Norge? Tenk «worst case» og vær kritisk, men løsningsori-entert. Det er bedre å bli gledelig overrasket, enn å sitte langt hjem-mefra og føle seg lurt.

3VÆR FORBEREDT. Barn kan få fantastiske og lærerike år i utlandet. Men gi dem realistiske

forestillinger om livet utenlands, de store endringene og tilpasnin-gene de må gjennom. Barn forlater omgangskretsen og språket de er fortrolige med. De møter kanskje en ny og vanskelig kultur, motsatt rollemønstre og får en annen sosial status i fellesskapet. For

noen er utflyttingen også et adjø med drømmen. Er du 14 år og målet ditt er en plass på alpin-landslaget, hjelper det ikke mye at pappa har tatt deg med noen år til Saudi Arabia. Som en ung gutt sa: «Det er ikke så veldig vanskelig å være tenåring utenlands. Pro-blemet er at foreldrene mine ikke finner ut av det å være tenårings-foreldre.»

4SØK HJELP. De fleste utstasjonerte jobber mye. Derfor er det viktig å verne om fri-

dagene. Å ta vare på familien og forholdet innebærer en ny utfor-dring når alle er i en ny verden. Den hjemmeværende partneren får større oppgaver i forhold til eventuelle barn. Tidligere delte man kanskje ansvaret. Vær klar over slitasjen dette kan medføre overfor partner og barn – og vær samtidig klar over hvilket ansvar den arbeidende partner har døgnet rundt. Søk hjelp når kon-flikter oppstår! Eller enda bedre; søk hjelp for å unngå dem! Som familieterapeut ser jeg at også bedriftene har enorm gevinst av at samliv og familieliv prioriteres. Fungerer ikke familien, fungerer ikke den ansatte.

Ut på tur?Nøkkelen til et vellykket utenlandsopphold ligger i gode forberedelser og en positiv holdning til de utfordringene man møter underveis. Her er sjømannsprest Steinar Rishaugs sju råd til deg som skal reise ut med familie.

5HA EN PLAN-B. Mennesker har ulike evner til å tilpasse seg, avhengig av tid og

sted. Det handler om å tilegne seg kultur og språk. Noen vil tilpasse seg raskere enn andre. Andre ser det kanskje ikke som et mål å tilpasse seg i det hele tatt. Utfordringen blir stor i en familie dersom et av medlem-mene sliter mer enn andre. Ekte nysgjerrighet er viktig, men vær realistisk. Det vil komme tøffe perioder – og da må man aldri være redd for å søke hjelp. Det er også lurt å ha en back up-plan: Hva gjør vi hvis dette ikke fungerer?

FAKTA

Steinar Rishaug har

mange års erfaring som prest, familieterapeut

og relasjonsrådgiver. Han

har i tillegg mastergrad om pendling og nære rela

sjoner. Rishaug er i dag ambu

lerende sjømannsprest i

Asia Øst.

«Det er bedre å bli gledelig overrasket, enn å sitte langt hjemmefra og føle seg lurt»Steinar Rishaug

6VÆR TYDELIG. Våre liv kan være forskjellige og ta ulike retninger, men det som er felles er at vi

alle må leve med våre relasjoner. Mange erfarer at disse relasjonene gjør noe med oss. Som regel går det bra, men i andre faser «rykker det» i relasjonsfølelsene. Det kan være ved død, sykdom, skilsmisse, endringer og overganger. Mange opplever det som et eventyr å flytte utenlands. Men det kan virke som om røttene våre krever næring etter en stund. Plutselig kan man kjenne seg langt borte og få en følelse av å være på feil sted. Der-med endrer livsopplevelsen seg, og trivselen kan utebli.

7 VÆR TÅLMODIG. Mange erfarer gjennom et uten-landsopphold at Norge ikke er verdens navle

likevel. De ser at andre samfunn har gode tradisjoner og flotte verdier. Det er uendelig mye å lære og mye å bli inspirert av. Vær tålmodig. Det er ikke unormalt at man opplever en nedtur tre–seks måneder etter at man har flyttet ut. Jeg tror man har mye igjen for «å stå løpet ut». Man må ikke like alt, men som regel er det ikke så svart/hvitt som ved første øyekast. Ting tar tid! Også i det å finne seg til rette under andre himmelstrøk. Men gevinsten er enorm! Så gled deg – og ta utfordringen!



PÅ JOBB I UTLANDET

HER JOBBER FLEST NORDMENN

TRYGG LANDING

Norske arbeidstakere er dyre å sende til utlandet – spesielt med familie. Det er derfor en økende

trend at norske bedrifter i stadig større grad har arbeidere på rota-sjon. Men uansett om man reiser med eller uten familie, så kan opp-starten være tøff.

Sjømannskirken blir for mange et naturlig samlingssted, og «Ny i byen» arrangeres ofte sammen med ambassader, handelskamre, bedrifter og norske klubber og skoler. Sjømannskirkeansatte kan svare på mye, introduserer nyan-komne for andre, og forteller om aktiviteter og fora for fellesskap. De blir også brukt som samtale-partnere både i oppstarten og underveis. Når man er ny er det, i tillegg til mange spørsmål, også

mye frustrasjon. Da er det godt å ha noen som kan lytte.

– Det er mange barnefamilier som kommer for kortere enga-sjement, og de er i en sårbar fase med mye nytt. Spesielt kan over-gangen for barna være tøff. Derfor fokuserer vi vårt arbeid på denne gruppen, forteller sjømannsprest i Houston, Arnfinn Eng.

Erfaringer viser også at jo færre nordmenn som bor på stedet, desto større betydning får Sjømannskir-ken. Det samme gjelder når kultu-rell avstand og avstand hjem øker.

– Møtepunktene blir en frisone hvor man kan ta opp ting som er vanskelig å prate om andre steder. Kanskje er Sjømannskirken det eneste stedet hvor andre forstår utfordringene man kjenner på, påpeker Eng.

Sjømannskirken spiller en viktig rolle for mange nordmenn som flytter til utlandet.

Foto

: Øyv

ind

Sæ

thre

1. Statoil 8002. Forsvaret 7483. UD 6434. Det norske Veritas 1755. Sjømannskirken 159

Det er frivillig for nordmenn som bor og jobber i utlandet å registrere seg hos norske myndigheter. Det finnes heller ingen nøyaktig oversikt over antall utstasjonerte. Tallene er derfor anslag, hentet fra reise og næringslivet, UD, eiendomsbransjen og Sjømannskirkens egne enheter.

«Kanskje er Sjømannskirken det eneste stedet hvor andre forstår utfordringene man kjenner på»Arnfinn Eng

PÅ TOPPFLEST UTSTASJONERTE5

2000

4000

6000

8000

10 000 Lond

on

Ho

usto

n

San

Fra

ncis

co

New

Yo

rk

Dub

ai

Sin

gap

ore

Bru

ssel

Gen

eve

Okp

o

Ab

erd

een

Illus

tras

jon:

Ras

mus

Juu

l


UTE&HJEMME Små historier fra en stor verden

«Sjømannskirken er en svært viktig og inkluderende havn for

mange nordmenn i utlandet»Leif Ove Andsnes, klassisk pianist

Nylig vant trebarnsfaren Rune Halvorsen på Bøler i Oslo toppgevinsten i Sjømannskirkens

lotteri.– Jeg satt på kjøkkenet med de

ni loddene jeg hadde kjøpt, mens kona lå på sofaen og sov. Jeg pleier alltid å skrape sakte, for å gjøre det litt spennende for meg selv.

Men da Rune var kommet til det åttende loddet, uten å ha vunnet så mye som en ostehøvel, ble han lei, og skrapte fortere og fortere.

– Da 500 000tallet dukket opp tre ganger, ble jeg helt skjelven. Jeg løp inn i stua og vekket kona, og vi turte nesten ikke tro at det var sant!

60årsdagen til Rune bestemte de seg for å feire i Stockholm.

– Mens vi var der fikk kona beskjed om at hun endelig var kreftfri. Det ble mye fantastisk å feire på en gang!

Selv står han for tiden i operasjonskø, og er sykemeldt fra lagerjobben på Romnes AS.

Basar og boklanseringNEDERLAND 13. november åpner julebasaren med lansering av jubileumsboken om sjømannskirken i Rotterdam. Sjømannsprest Ole Andreas Holen har samlet sentrale begivenheter, portretter, anekdoter og bilder fra Sjømannskirkens 100 år i havnebyen.

Foto

: Ing

e M

ørla

nd

NORD-MENN «DOWN UNDER»AUSTRALIA En ny bok bidrar til å kaste lys over det faktum at mange nordmenn utvandret til andre verdensdeler enn NordAmerika.

– Det er umulig å fastslå nøyaktig antall, men trolig har rundt 15 000 nordmenn reist til Australia og blitt boende der fra gullrushet i 1850årene og fram til i dag. I tillegg kommer studenter, arbeidere, sjøfolk og andre som senere har vendt hjem igjen, sier historiker og forfatter Fredrik Lund.

Boken «Nedenunder og hjem» er et resultat av flere års leting etter spor av «det norske Australia».

Norsk sjøfart, sammen med norske forretningsforbindelser, la også grunnlaget for norske og skandinaviske menigheter. Deriblant Sjømannskirken, som ble gjenåpnet i Sydney for ti år siden.

I slutten av oktober holder Fredrik Lund foredrag i sjømannskirken om sine funn «down under».

– Vi har aldri hatt god råd. Så da vi vant, fikk både kona og jeg endelig fikset tennene våre. Det er jo så dyrt i disse dager. Men nå kunne vi troppe opp hos tannlegen å betale med et smil, ler Rune.

– Og så har vi lovet barn og barnebarn USAtur neste år. Da drar familien til Manhattan, det blir moro. Vi skal selvfølgelig innom sjømannskirken, for jeg har aldri vært i en sjømannskirke. Jeg kjenner kun til organisasjonen gjennom media og telefonselgere.

TIDENES 60-ÅRSPRESANG ▲ Rune Halvorsen ville støtte Sjømannskirken og vant en halv million.

Foto

: To

rill M

yre

n, S

unnm

ørs

po

ste

n

Sjømannskirkens vugge restaureres NORGE Tre måneder før Sjømannskirken offisielt ble grunnlagt 31. august 1864, startet sunnmøringen Sevrine Klungsøyr den første sjømannsmisjonsforening. Det var etter et besøk i Bergen, hvor Sevrine hadde hørt Johan C. H. Storjohann snakke om misjon overfor sjømenn. Sevrine hadde fem sønner i utenriksfart og tanken på sjømannsmisjon traff henne.

Hjemme i Tjørvåg innkalte Sevrine til det første foreningsmøtet i Tonninggarden. Siden

ble det dannet flere misjonsforeninger, på det meste 3500, og kvinnenes bidrag ble helt avgjørende for Sjømannskirkens økonomi.

Nå blir dette historiske huset restaurert av Katrin Torvholm og Arnfinn Karlsen (bildet). Begge to er opptatt av den store historien som «det lille røde huset» forteller. Her har det vært skole og rådsmøter. Det var plassen for organisasjonsarbeid og foreningsliv. Og så er det altså stedet der Sjømannskirkens foreningsliv hadde sin vugge.


UTE&HJEMMESIGNA TUR

Lovord er love-word vi må love å gi hverandre (i det minste hver andre dag)

VISSTE DU AT …… forsinkelser, kø og sikkerhetskontrollen på flyplassen er det som irriterer nordmenn på jobbreise aller mest. Støyende barn, manglende WiFi og uhøflige medpassasjerer er også store irritasjonsmomenter, ifølge en spørreundersøkelse Via Egencia har foretatt blant 7000 av sine kunder.

Små historier fra en stor verden

Illus

tras

jons

foto

: Thi

nkst

ock

Slagene ved StiklestadNORGE 13. september ble det arrangert Sjømannskirken Open på Trones i Verdal. Blant deltagerne var det flere kjente personligheter, som fotballspiller Rune Bratseth og skihopperne Bjørn Wirkola og Hroar Stjernen.

– Flere sjømannskirker rundt i verden har sin egen golfturnering som en av mange måter å skaffe inntekter til driften, forteller initiativtager Sigmund Fløttum. Han jobber som konsulent i Norgesarbeidet og er i tillegg medlem i Stiklestad Golfklubb.

– Det var kjempetrivelig at Sjømannskirken la sin golfturnering hit til Stiklestad. Jeg har vokst opp med organisasjonen og selv sett hva Sjømannskirken kan gjøre for mennesker som trenger hjelp. Derfor håper jeg det kan bli en god tradisjon med Sjømannskirken Open her, sier Tore Halvorsen i Stiklestad golfklubb.

Medlemmer av Sjøbygda Sjømannsmisjonsforening sto for vaffelserveringen. Det lokale næringslivet stilte med flotte premier og sponsing av golfrekvisita til deltakerne. Hele overskuddet på 37 270 kroner gikk til Sjømannskirkens arbeid.

To kirkejubileer i SpaniaSPANIA Sjømannskirkene i Torrevieja og på Lanzarote feirer henholdsvis 10 og 25 år i høst.

I Torrevieja markeres jubileet i Prinsesse Märtha Louises kirke med et variert festprogram fra 12.–21. oktober. Åtte dager senere inviteres nordmenn på Lanzarote til feiring fra 29. oktober–2. november. Se kirkenes nettsider for mer informasjon.

Foto

Fre

ja A

ncke

rs

SUVENIRER MED MENING

Sølvsmeden Yrsa Anckers har laget en eksklusiv smykkeserie til inntekt for Sjømanns kirken.

I flere år hadde den svenske 51åringen eget verksted nord for Stockholm. Men reumatismen satte en stopper for virksomheten. Nå bor Anckers på Tenerife i vin

terhalvåret, hvor klimaet er så godt at hun så smått har begynt å ta opp igjen arbeidet. En viktig del av hverdagslivet hennes er den svensknorske sjømannskirken i Los Cristia

nos. Det var her ideen om hjertevarmesmykkene kom.– Diakonal medarbeider Elin Brastein mente det ville være en god idé å lage en smykkese

rie til Sjømannskirken i anledning 150årsjubileet, sier Anckers.Og slik ble det.– Jeg valgte vaffelhjertet som symbol for å vise hjertevarmen Sjømannskirken sprer over

hele verden.Foreløpig selges smykkene over disk i kirken på Tenerife og via nettbutikken livskonst.net. – Halvparten av inntektene skal gå til den kirken som selger dem. Kjøper du smykker via

nettet kan du selv velge hvilken sjømannskirke overskuddet skal gå til. Yrsa Anckers har allerede fått gode tilbakemeldinger på smykkeserien. – Noen ønsker å bære smykkene for å vise sin tilhørighet til Sjømannskirken, mens andre

gir det i gave, samtidig som man støtter kirkens arbeid. Smykkene blir på en måte en suvenir med mening.


– EN HUMANITÆR KATASTROFE

Norske sjøfolk deltar i dramatiske redningsaksjoner i Middelhavet.TEKST INGE MØRLAND FOTO NORSK SJØMANN

Tallet på mennesker som desperate forsøker å krysse Middelhavet fortsetter å øke. Bare i løpet av det

siste året har 165 000 mennesker forsøkt å komme seg til Europa illegalt via sjøveien. Trolig har over 3000 båtflyktninger, voksne og barn, mistet livet.

Mange er reddet av den italien-ske marinen, eller av skip i områ-det. I følge Norges Rederiforbund har norske sjøfolk hittil i år reddet rundt 1500 mennesker utenfor Libya-kysten.

FLYTENDE FLYKTNINGLEIRER. – Våre skip er nå i førstelinja. Så godt som daglig er våre sjøfolk øyenvitner og aktører til den pågå-ende humanitære katastrofen, som har eskalert voldsomt de siste månedene, sier Sturla Henriksen, administrerende direktør i Norges Rederiforbund, til Dagbladet.

– Det gjør veldig sterkt inntrykk å se mange mennesker ligge og flyte i vannet. Mange av dem har

også druknet før skipene kom til. Vi har en solid norsk tradisjon med å hjelpe mennesker i nød, og det vil vi fortsette å gjøre, men nå er omfanget så stort at det må håndteres på en annen måte, sier Henriksen.

Kyniske menneskesmuglere spekulerer i å sende båtflyktninger ut i skipsleia med skrøpelige båter. De kjører rett mot sivile lasteskip og offshorefartøy for å bli reddet. Andre båter blir senket av smug-lerne, og lar flyktningene svømme i vannet i påvente av å bli plukket opp.

Til enhver tid er det mellom ti og tretti norskkontrollerte skip i farvannet mellom Italia, Libya og Tunisia. Fartøyer med 15–16 sjøfolk omgjøres brått til flyktnin-gleir for 400–500 mennesker.

Hege Bengtsson, generalsekre-tær i Det norske maskinistfor-bundet, sier til Dagbladet at stadig flere norske sjøfolk opplever katas-trofen på kroppen.

– De er glade for å hjelpe båt-

flyktningene, men møtene med døde og desperate mennesker setter også sterke spor hos mann-skapet som forsøker å redde dem.

TØFF PÅKJENNING. Det bekrefter sjømannsprest Morten Høst overfor Maritim Logg. Sjømanns-kirken er med i rederienes bered-skapsgruppe, og Høst har flere ganger møtt norske sjøfolk i Mid-delhavet for debrifing og samtaler om det de har opplevd.

– Jeg blir stolt på vegne av Norge og våre sjøfolk, når jeg møter disse mannskapene. De har vært gjen-nom noen sterke opplevelser, der de har vært med på å redde liv.

Han understreker at sjøfolkene har dratt ut på det de trodde var rutineoppdrag i oljeindustrien.

– Det er tydelig at disse hendel-sene styrker moralen og samhol-det i mannskapsgruppen. Det er likevel viktig at de får snakket ut sammen, og at de også blir ivare-tatt av rederi, familie og venner, påpeker Høst.

«Det gjør veldig sterkt inntrykk å se mange mennesker ligge og flyte i vannet»Sturla Henriksen


KRISEHÅNDTERING I SOSIALE MEDIER

Nødløgnens tid i krisekommunikasjon er forbi, mener beredskapsleder Petter Skants i Sjømannskirken.

TEKST DAG FOLKESTAD FOTO ØYVIND SÆTHRE

RRekordmange deltok på Sjømannskirkens seminarturné om sosiale mediers plass i moderne

krisehåndtering. Beredskapsleder Petter Skants besøkte ti norske byer i høst, og over 500 deltakere møtte opp. Bud & Hilsen deltok på seminaret i Bergen.

BEVISSTGJØRING. – Sosiale medier får stadig større plass i de fleste menneskers dagligliv. Vi ser at de også brukes ved kriser og katastrofer, og nødløgnens tid i krisekommunikasjon er forbi. Du klarer ikke å holde ting skjult, for med sosiale medier er det alltid noen som får fortalt «resten av verden» det du prøver å holde hemmelig, sier Skants til en lyd-hør forsamling.

– Det er bedre å være ærlig, erkjenne at ting har skjedd og gå videre.

De fleste seminardeltakerne

jobber i bedrifter hvor kunnskap om beredskap og krisehåndtering er viktig.

– Vi har elever som reiser verden rundt, og har derfor en beredskapsavtale med Sjømanns-kirken. Det gir oss en trygghet å vite at vi får hjelp om det skulle skje noe når vi er på reise. Elevene våre er aktive i sosiale medier, dermed må vi som ledere være bevisste på dette. Informasjon om hendelser sprer seg veldig fort har vi sett her i dag, sier rektor ved Nordhordland Folkehøgskole, Jan Inge Wiig Andersen.

MOSES OG TWITTER. Petter Skants viste blant annet til at det tok tre måneder fra Roald Amundsen nådde Sydpolen i 1912 til verden fikk vite det. 22. juli 2011 ble hele verden oppdatert direkte fra Utøya, via sosiale medier som Twitter, Instagram og Facebook.

«Seminaret er en bevisstgjøring på at kriser lever parallelle liv i sosiale medier»Carina Takseth

u

– Det samme skjer i Syria og på Gaza i dag. Informasjon spres raskt, alle kan få det med seg uansett hvor de er, i det hendelsen skjer.

– Seminaret er laget for å vise muligheter og utfordringer som sosiale medier gir de som skal håndtere krisen, det være seg bedrifter, institusjoner eller orga-nisasjoner. Verden er i dramatisk endring når det kommer til massekommunikasjon, påpeker Skants, og tar oss med tilbake til Sinaifjellet:

– Profeten Moses formidlet budskapet fra steintavlene til flere tilhørere med stemmen. På 1400-tallet gjorde Gutenbergs trykkekunst det mulig å kommu-nisere skriftlig med mange på en gang. Men det er sosiale medier som er det mest revolusjonerende. Her snakker alle med alle, og hvem som helst kan kommentere andres budskap. Dermed vil spe-kulasjoner raskere spre seg, med

– Vær ærlig, uttrykk medfølelse, og kom raskest mulig ut med fakta, er rådet fra beredskapsleder Petter Skants i Sjømannskirken.


mindre den som «eier» ulykken, altså bedriften som er i en krise-situasjon, driver åpen kommuni-kasjon, understreker Skants.

MYE Å LÆRE. Benedicte Breistein fra GC Rieber Shipping og Carina Takseth i GC Rieber har møtt opp for å lære mer om hvordan sosiale medier fungere, i en krisesituasjon.

– Dette er et kjempeinteressant tema, og det er noe man gjerne ikke har tenkt så mye på. Jeg er her for å se oss selv i det store bildet – om vi skulle oppleve en krisesituasjon, hvordan vil vi håndtere det, undrer Breistein.

– Seminaret er en bevisstgjøring på at kriser lever parallelle liv i sosiale medier, legger Takseth til.

– Det har vi sett både gode og dårlige eksempler på. Det kan vi lære av.

150 ÅRS UTVIKLING. Norwegian Hull Club er medarrangør på seminaret i Bergen, og er repre-

sentert ved Hildegunn Nilssen. Hun skryter av Sjømannskirkens beredskapskompetanse, og måten organisasjonen holder tritt med nye medier.

– Dette er noe våre kunder innen shipping har etterspurt. Det er et viktig tema, for sosiale medier er ikke alltid lette å hånd-tere i en krisesituasjon.

219 bedrifter, høgskoler og organisasjoner har beredskapsav-tale med Sjømannskirken. Petter Skants synes det er ekstra stas å kunne holde et seminar om sosi-ale medier i 2014, 150 år etter at Sjømannskirken ble grunnlagt.

– Det viser at vi kan følge med i tiden. I 1864 skrev sjøfolkene knapt nok brev, i dag kan de twi-tre fra Kapp Horn, og det leses umiddelbart på andre siden av kloden. �

SE OVERSIKTEN over hvem som har beredskapsavtaler med Sjømannskirken på side 54–55

Rektor ved Nordhordland Folkehøgskole, Jan Inge Wiig Andersen (1), Benedicte Breistein (2) fra GC Rieber Shipping og Carina Takseth (3) i GC Rieber lærte alle noe nytt under Sjømannskirkens seminar om kriser og sosiale medier (4).

1

2

3 4

u

Jeg har en fjellgård i Skurdalen, og for en del år siden hadde jeg en praktikant, en gutt på 18 år.Han var det mest upresise jeg i mine levedager har vært borti. Han holdt ingen avtaler! Han skulle vært født et kvarter før.Og jeg irriterte meg enormt og prøvde å få ham til å skjerpe seg, men det hjalp ikke.

Så kom jeg til et punkt hvor jeg sa til meg selv:Det at han er så upresis, det er hans problem. Det at jeg blir så utrolig irritert, det er i grunnen mitt problem.

Så bestemte jeg meg for å skifte arbeidsplass:I stedet for å prøve å gjøre noe med hans irriterende atferd, ga jeg i hvert fall midlertidig opp det. Og så gikk jeg over på den andre arbeidsplassen: Jeg bestemte meg for å gjøre noe med min egen irritabilitet.

Du har alltid to arbeidsplasser innen rekkevidde.Den ene har å gjøre med ditt forhold til andre, og den andre har å gjøre med ditt forhold til deg selv og til dine egne følelser.Jeg prøver hver eneste dag å være innom begge disse arbeidsplassene. Jeg prøver å følge med på hva som skjer mellom meg og mennesker jeg møter.

Så hva gjorde jeg?På fjellgårder kan vi gjøre litt utradisjonelle ting, så jeg bestemte meg for å gi gutten en halvtimes slin-gringsmonn på enhver avtale. Klokken fem skulle heretter bety mellom fem og halv seks.Men jeg sa det ikke til ham! Jeg bare gjorde opp det med meg selv.Du kan si at jeg utvidet mitt innvendige landskap og gjorde plass til en upresis 18-åring.Hvorfor gjorde jeg det?Jo, jeg kom til å tenke på at jeg selv kanskje har to, tre

Er du villig til å utvide ditt innvendige landskap?

To arbeidsplasser

KARSTEN ISACHSEN

PREST OG FORFATTER

VIDVINKEL

eller fire feil … Så jeg kunne jo alltids unne ham en liten spesialitet!

Det ble veldig artig i dagene som fulgte, for han fort-satte å være upresis. I tillegg ble han i stigende

grad meget forvirret og sendte meg de fule blikkene. For han så at jeg ikke

lenger ble sint, og det forsto han ikke. Men faktum var at jeg ble ikke sint. Jeg hadde utvidet mitt innvendige landskap og gjort plass til en upresis 18-åring.Jeg hadde løst den følelsesmes-

sige siden av saken, og det er såmenn ikke den minste.

Her har jeg lyst til å føye til i en paren-tes: Hvis noen av dere jevnlig har med

tenåringer å gjøre, så må dere jevnlig være villige til å utvide det innvendige landskapet. For tenåringer er plasskrevende!

Det skjedde noe mot slutten av uken som jeg ikke hadde regnet med: Han begynte å bli presis. Det hadde jeg faktisk ikke regnet med. Det var liksom ikke så moro lenger. Han så at det beit ikke.

Det er et språk i menneskers atferd, og hans upresis-het hadde noe å gjøre med maktbalansen oss imellom. Han hadde funnet et sted hvor han kunne ta igjen.

Du har alltid to arbeidsplasser innen rekkevidde:Andres irriterende atferd.Jeg kan justere min egen irritabilitet.De fleste velger som oftest den første arbeidsplassen, og glemmer at den andre finnes.

«Jeg irriterte meg enormt og

prøvde å få ham til å skjerpe seg»

BRUK SOSIALE MEDIER VED EN DRAMATISK HENDELSE , MEN

BE ANSATTE HOLDE SEG UNNA TIL PÅRØRENDE ER VARSLET

I krise situasjoner bør bedriften følge disse rådene på sine sosiale medie plattformer:

Vær proaktiv

Vær ærlig

Uttrykk medfølelse

Vær raskest mulig ute med fakta

Vær ekstra varsom ved bruk av tall

Bruk et hverdagslig, personlig språk

Vær konsistent på tvers av kanalene

7 RÅD


ETTERTANKE

TRO SOM TÅLERFor noen år siden skulle jeg kjøpe ny sofa.

Det ble ikke overlatt til tilfeldighetene! Sofaen skulle være god å sitte i. Den måtte være passe stor. Det skulle ha en tidløs farge. Og den måtte ha et møbelstoff som tålte hard bruk.

Og sånn ble det.Jeg fikk en sofa som jeg trives godt med.

Den er pen å se på og god å sitte i. Men først og fremst tåler den livet mitt. Den er «brukandes» i forskjellige anledninger. Jeg kan ligge henslengt alene eller jeg kan sitte sammen med andre. Den har hørt latteren min og den har fått tårene mine. Den tåler virkelig hard bruk!

Sånn tenker jeg at det må være med troen min også. Den må tåle hard bruk. Den må tåle livet sånn som det er, sånn som det ble og sånn som det kan bli. Det må være en tro som kan passe inn i det livet som er både sammensatt og krevende.

Det har ikke alltid vært like lett å finne en sånn tro. Noen ganger har det vært fristende å kaste hele troen over ripa. Den skaper av og til flere spørsmål enn svar. Men jeg har ikke gitt opp letinga etter en tro som holder når livet knaker i sammenføyningene.

Men så er det ikke jeg som fant troen, men Gud som fant meg. Og ga meg troen. I gave. Jeg slapp å betale dyrt for en tro som tåler hard bruk. Jeg har fått troen som presang; troen på at Gud tåler meg som jeg er, at han tar imot meg sånn som jeg er. Med raushet. I sin hellighet. Det er nåde.

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave»Efeserne 2, 8

SPØR PRESTEN Bærer du på spørsmål om livet, om døden, om tro eller tvil? I Sjømannskirkens nettkirke kan du kontakte prestene på epost [email protected] eller via chat på www.nettkir-ken.no. Prestene har taushetsplikt.

KRISTIAN

Foto

: Do

n S

hor

ALL DENNE NØD!

Livets labyrintI blant kjennes livet som en ubegripelig labyrintvandring som ikke gir mening. Og ofte kan ikke veien ses tydelig før i etterpåklokskapens lys. I blant er det godt å tenke på at til og med Jesu liv måtte ses i retrospekt. Hele kristendommen er bygd på ønsket om å forstå og ta imot det hans liv var og gav. Han skapte ringer i vann, en bevegelse som aldri har tatt slutt. Hver gang et menneske døpes brer disse ringene seg enda videre, og vi kan aldri helt få oversikt over hans vandring i verden.

PERNILLE ASTRUP, NETTPREST

BERIT BJØRNERUD SJØMANNSPREST

OFFSHORE

DEN RIVER OG SLITER I MEG

HVOR SKAL DEN MANNEN I KVELD?

AAAH! HVA SKAL JEG GJØRE?!

OG SE HER. DET ER JO BARE ET BARN!

JEG KLARER IKKE SE DET HER LENGER.

HM …

CATCHY!!!


Nå begynner prosessen med å finne ny generalsekretær i Sjømannskirken.TEKST INGE MØRLAND ILLUSTRASJON RASMUS JUUL

HVEM FÅR TOPPJOBBEN?

En av Kirke-Norges mest spennende jobber er ledig. Etter at Audun Myhre fra-trådte i mars, seiler flere

navn opp som aktuelle kandidater til general sekretærjobben i Sjø-mannskirken.

På hovedstyremøtet i oktober ble premissene for rekruttering av ny toppleder lagt.

– Vi håper å ansette ny general sekretær før jul slik at vedkommende kan være på plass på nyåret, sier styreleder Kjell Nordstokke.

Etter et turbulent halvår har styret hastverk med å finne en ny mann eller kvinne som kan føre organisasjonen videre.

IKKE TEOLOG-KRAV. Hovedstyret vil benytte et eksternt rekrutte-ringsfirma i søke- og ansettelses-prosessen, slik det også ble gjort i 2009. Nordstokke håper mange gode kandidater melder seg.

– Til tross for uroen har arbei-det i Sjømannskirken gått sin gang. Det har heller ikke vært noen tvil om organisasjonens

mål og oppgaver. Derfor håper jeg mange ser på stillingen som både attraktiv og spennende.

– Hvilke kvalifikasjoner søker dere etter?

– Generalsekretæren skal først og fremst bringe organisasjonen sammen og videre. Det handler om evne til å tenke strategisk, til å tolke utfordringene vi står overfor som muligheter for for-nyet innsats, og til å samle alle medarbeiderne i Sjømannskir-ken, både ansatte og frivillige, sier Nordstokke.

– Tradisjonelt har generalsekre-tæren i Sjømannskirken vært teolog. Er det en forutsetning også nå?

– Det er ikke et krav, selv om det åpenbart gir mange kvalifi-kasjoner for stillingen. Vi ønsker å være åpne for et større tilfang av kandidater, men samtidig gjør vi det klart at generalsekretæren må ha kirkefaglig kompetanse og solid kjennskap til den typen kirkelig virksomhet som Sjø-mannskirken representerer, sier Nordstokke.

Han utelukker ikke at det for

første gang i historien kan bli en kvinnelig toppsjef i Sjømanns-kirken.

– Det ville vært flott om vi fikk en kvinnelig generalsekretær. Men Hovedstyret har ikke gjort dette til en prioritert sak. Den kandidaten med de beste kvalifi-kasjonene, og som er best egnet, vil bli foretrukket.

KREVENDE UTFORDRINGER. På generalforsamlingen i august sa Nordstokke at Sjømannskirken fortsatt står overfor krevende lederutfordringer.

– Det er klart at det innebærer ledelses- og organisatoriske utfor-dringer når en generalsekretær fratrer. Det viser at Sjømanns-kirken rommer spenninger som det må arbeides med på en kon-struktiv måte, og at det må bygges tillit mellom de ulike arbeidsla-gene. Dette arbeidet er vi godt i gang med, sier Nordstokke og understreker at dette verken er «oppsiktsvekkende» eller «foru-roligende».

– Det er helt naturlig at en orga-

«Det ville vært flott om vi fikk en kvinnelig generalsekretær»Kjell Nordstokke

u


Jakten på ny generalsekretær

nisasjon som Sjømannskirken med sitt mangfoldige virkefelt opplever slike spenninger. Det er denne samtidigheten av folkelig grasrotengasjement og profesjonell virksomhet som utgjør noe av selve arvesølvet i virksomheten som vi nylig feiret 150-årsdagen til.

– Det er blitt hevdet at tidligere generalsekretær Audun Myhre ønsket å rydde opp i en «ukultur» i Sjømannskirken. Din kommentar til det?

– Jeg er ikke enig at det finnes en ukultur i Sjømannskirken. Men det finnes ulike oppfatnin-ger om hvordan arbeidet skal organiseres, for eksempel med rapporteringsrutiner. Det kan ha skapt spenninger, men det er ingen uenighet om at organisasjo-nen må ha en tydelig ledelse. Etter min oppfatning er det nå større åpenhet i Sjømannskirken. Men det er ikke alt som skal brettes ut, særlig det som har med per-sonvern å gjøre. Det tror jeg alle dyktige kandidater vil forstå, sier styreleder Kjell Nordstokke.

MYHRE SØKER IKKE. Det knytter seg stor spenning til om Hoved-styret denne gang vil hente en toppleder utenfor organisasjo-nens rekker, eller om valget faller på en med lang fartstid fra og tett forhold til Sjømannskirken.

Avgått generalsekretær Audun Myhre (56) har tidligere ikke ønsket å svare på om det er aktuelt for ham å gå tilbake til stillingen. Nå sier Myhre til Bud & Hilsen at han ikke kommer til å søke.

– Jeg har hatt fire og et halvt flotte år i Sjømannskirken, og ser tilbake med stor glede og takk-nemlighet. Nå orienterer jeg meg mot nye utfordringer.

– Kan du utdype hvorfor du ikke vil søke?

– Jeg har inngått en sluttavtale og avsluttet et arbeidsforhold. Da er det ikke naturlig å søke den stillingen jeg sluttet i, sier Myhre.

Sjømannsprest Jan Olav Johannessen (64), som har vært konstituert generalsekretær siden mars, har gjort det klart at det ikke er aktuelt for ham å søke.

Når ny toppsjef er på plass, går Johannessen tilbake i stillingen som ambulerende sjømannsprest i Asia og Nord-Afrika.

POTENSIELLE SØKERE. I følge Bud & Hilsens kilder er det flere som peker seg ut som mulige kandida-ter til å overta roret i Sjømannskir-ken. Navnene som dras hyppigst fram er: Jørn-Henning Theis, Espen Feilberg-Jacobsen og Adel-heid Firing Hvambsal. Margareth Glad og Jan Otto Myrseth nevnes som mulige outsidere.

Jørn-Henning Theis (49) er i dag administrerende direktør for Stiftelsen Bergen Diakonisse-hjem, og har mangeårig sjø-manns prestefaring fra Houston og Rotterdam.

Espen Feilberg-Jacobsen (59) er sogneprest i Nordstrand, Oslo, og har tidligere vært sjømanns-prest i Santos, New Orleans, New York og på Gran Canaria. Han var utenlandssjef ved hovedkontoret i Bergen fra 2002 til 2010.

Både Theis og Feilberg-Jacobsen

«Jeg er ikke enig at det finnes en ukultur i Sjømannskirken. Men det finnes ulike oppfatninger om hvordan arbeidet skal organiseres»Kjell Nordstokke

HÅVARD OSLANDNegotia i Sjømannskirken

Hvilke egenskaper bør den nye generalsekretæren ha? – Sjømannskirken bør ha en generalsekretær som samler vår store og relativt komplekse organisasjon. En person som kan være visjonær og strategisk slik at Sjømannskirken også i de neste 150 år vil være fremsynt og relevant.

Hva er ditt beste råd til den neste generalsekretæren? – Lytt til grasrota. Livet i Sjømannskirken leves i alle verdenshjørner og møter mennesker i alle livets faser, og det er midt i dette Sjømannskirken har sitt hjerte og sin hverdag.

TIM GEORG ENGELSVOLDPresteforeningen i Sjømanns kirken

Hvilke egenskaper bør den nye generalsekretæren ha? – Vi har stor tro på faglighet kombinert med egenskaper som nettverksbygger og kommunikator. Hun eller han bør videre ha faglig kompetanse i det å lede en verdibasert organisasjon med en helt særskilt historie og struktur.

Hva er ditt beste råd til den neste generalsekretæren? – Vedkommende skal vite at det blant Sjømannskirkens medarbeidere finnes en stor nærværskompetanse og praktisk evne til å være tjenende kirke i verdens hverdag. Det daglige arbeidet og identifisering med organisasjonens verdier bæres med stor stolthet.

søkte på generalsekretær jobben i 2009, men det er usikkert om noen av dem vil søke på stillingen nå. Begge ble dessuten valgt inn i det nye Hovedstyret i sommer.

Generalsekretær i KFUK-KFUM, Adelheid Firing Hvambsal (48), er et annet navn som nevnes av flere som potensi-ell kandidat til toppjobben i Sjø-mannskirken. Hun er utdannet psykolog og har betydelig kompe-tanse innen organisasjonsledelse og utvikling. Hennes åremål i barne- og ungdomsorganisasjo-nen går ut våren 2015.

FLERE OUTSIDERE. Margareth Glad (46) kan også fort komme på blokken til Hovedstyret. Hun er daglig leder og sjømannsprest i sjømannskirken i New York. Glad har tidligere arbeidet som univer-sitetslektor ved Det Teologiske Menighets fakultet i Oslo og som prest i Den Svenska Kyrkan.

Domprost i Bergen, Jan Otto Myrseth (57), lanseres også som en aktuell søker. Han er i høst

fungerende biskop i Bjørgvin og dermed tilsynsmann for Sjø-mannskirken.

Andre mulige søkere til toppjobben er: Ingeborg Mong-stad-Kvammen (42), generalse-kretær i Bibelselskapet. Hun har tidligere vært fagsjef i Feltprest-korpset og har erfaring fra Kirke-nes Verdensråd og Det lutherske verdensforbund.

Ørnulf Steen (63), daglig leder og sjømannsprest i Rio de Janeiro. Han er tidligere general-sekretær i Norges kristne råd og har også vært assisterende gene-ralsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.

Marit Halvorsen Hougsnæs (54), avdelingsdirektør i KA Kir-kelig arbeidsgiver- og interesse-organisasjon. Men som nestleder i Sjømannskirkens Hovedstyre sitter hun i utvalget som skal ansette ny generalsekretær, og er dermed trolig uaktuell.

Svaret på hvem som blir Sjø-mannskirken 13. generalsekretær kommer i desember. �

(1) JørnHenning Theis(2) Adelheid Firing Hvambsal(3) Kjell Nordstokke(4) Margareth Glad(5) Espen FeilbergJacobsen

1

5

4

2 3

OM JOBBEN2

u


Feiret Sjømannskirkens bursdag tre dager til ende.TEKST INGE MØRLAND FOTO ØYVIND SÆTHRE

FOLKEFESTEN


Sjømannskirken 150 år

Siste helgen i august ble Sjømannskirkens 150-års-jubileum markert over hele landet. I Bergen, byen

hvor organisasjonen ble stiftet, var det lagt opp til feiring tre dager til ende.

Fredag kveld var det duket for jubileumskonsert på Ole Bull Scene. En ung Storjohann, i skuespiller Tore Bjorøys skik-kelse, tok en fullsatt sal tilbake til stiftelsesmøtet 31. august 1864. Flere vestlandske artister og skuespillere serverte musikalske og verbale perler på en snor, blant dem Marianne Juvik Sæbø, Helge Jordal, Christine Guldbrandsen, Hanne Bergheim og Follesø Mannskor. Konserten ble avsluttet med allsang av DDE’s «Shanty for Sjømannskjerka».

Lørdag formiddag inviterte Sjømannskirken til bursdagsfei-

ring på Festplassen midt i byen. Her var det boder med leker for store og små, i teltet var det vaffel-servering og konserter. Foran den oppblåsbare katedralen, med rom for lystenning og samtaler, sto Norges første «mopedkirke», to symboler på at Sjømannskirken ønsker å være både inviterende og oppsøkende. I løpet av fire hektiske timer ble det delt ut over 20 000 vaffelhjerter i Bergens gater. Frivillige og ansatte var godt synlige, kledd i oransje Hjerte varme-t-skjorter.

På kvelden var det høytidelig festmiddag i Håkonshallen med over 250 deltagere. Mange benyt-tet anledningen til å gratulere jubilanten, blant dem kulturminis-ter Thorhild Widvey.

Søndag formiddag, på selve stiftelsesdagen, var det festguds-tjeneste i Johanneskirken. Hans

(1) En kopi av Sjømannskirkens mopedkirke i Bangkok vekket manges interesse på Festplassen lørdag. Her intervjues diakon Hans Kristian Havgar av TV 2. (2) I den oppblåsbare katedralen kunne besøkende tenne lys i lysgloben. Anne L. Kaldestad hjalp de yngste. (3) Sjur og Lina synes det var stas med gratis ballonger på bursdagsfesten. (4) Otto Grønner var en av mange frivillige som delte ut vafler og smil til forbipasserende.(5) I bodene rundt Festplassen var det vaffelservering, minikonserter, konkurranser og ansiktsmaling.

1

54

2 3

Majestet Kong Harald, Sjømanns-kirkens høye beskytter, deltok sammen med kirkens preses, Helga Haugland Byfuglien. Over 700 mennesker overvar gudstjenesten som var spekket med sang og musikk fra blant annet Sjømanns-kirkens jentekor på Costa del Sol, Bergen domkor og Sjøforsvarets musikkorps.

Etter gudstjenesten var det kir-kekaffe og offisiell åpning av Sjø-mannskirkens utstilling «Et hjem ute» på Bergen Sjøfartsmuseum samt lansering av den digitale tidslinjen på nett.

Men det var ikke bare jubileums-gudstjeneste i Bergen 31. august: I alle landets domkirker ble Sjø-mannskirkens 150 år markert denne søndagen, og rundt om i verden inviterte sjømannskirkene til feiring av en organisasjon som på ingen måte har gått ut på dato. u

Feiringen startet på Ole Bull Scene fredag kveld. Storjohann, i skuespiller Tore Bjorøys skikkelse, tok tilhørerne tilbake til stiftelsesmøtet 31. august 1864.


Sjømannskirken 150 år

Se flere bilder fra feiringen i Norge og resten av verden på sjomannskirken.no.

(1) Søndagens festgudstjeneste i Johanneskirken ble åpnet av Sjømannskirkens jentekor på Costa del Sol. (2) I prekenen siterte biskop Helga H. Byfuglien Storm P: «Hele livet har jeg bekymret meg. Og det har jeg hatt liten glede av» (3+5) Kong Harald deltok på jubileumsgudstjenesten før han åpnet Sjømannskirkens utstilling på Sjøfartsmuseet. (4) Ingrid Myrstad og Silje Een de Amoriza i Historikarverksemda fikk mange godord for den digitale tidslinjen som ble lansert 31. august. (6) Over 700 mennesker deltok på den høytidelige gudstjenesten.

1

5 64

2 3


200 millioner mennesker er uten arbeid i verden i dag. Hva kan du gjøre for at dette tallet skal bli mindre?– Gjennom FNs arbeidsorgani-sasjon ILO ønsker jeg å bidra til politisk forståelse for struktu-relle tiltak for å skape anstendig arbeidsliv. Vi har spesielt fokus på ungdomsledigheten, som i enkelte land er på over 50 prosent.

Hvorfor ville du jobbe i utlandet?– Jeg trengte nye utfordringer etter 25 år i oljebransjen, blant annet som visepresident i Saga Petroleum.

Hvordan arter en vanlig arbeidsdag seg for deg?– Det er ingen normale arbeids-dager i min jobb. Men jeg er på kontoret klokken 08 og hjemme igjen i 20-tiden. Som rådgiver til generaldirektøren har jeg ansvar for å følge opp ILOs virksomhet i Europa. Det betyr i tillegg mange dager på reisefot.

Hva er den viktigste egenskapen i jobben din?– Politisk forståelse, kunnskap om arbeidsmarkedet og rela-

Kjemper mot arbeidsledighetDen globale arbeidsledigheten stiger. Morten Hovda jobber for at tallet skal gå ned.

sjon til økonomiske faktorer er viktigst. Det er spennende og utfordrende å jobbe i et inter-nasjonalt miljø, og få være med på å forme politiske landskap og iverksette tiltak for å bedre levevilkårene, arbeidsforholdene og arbeidsmulighetene for arbeidstakere verden over.

Hva er det beste og verste med å jobbe i utlandet?– Jeg har ingen negative reflek-sjoner med å jobbe i utlandet. Det er viktig å lære språket der en er, respektere det landet man er kommet til og dets lover, regler og tradisjoner. Sveits er jo litt regelstyrt, men vi nyter stillheten på søndagen. Her høres kun kirke-klokker og ikke plenklippere eller annet arbeid som lager bråk.

Hva er det viktigste du har lært av ditt utenlandsopphold så langt?– Det er et stort spørsmål jeg kunne svart mye på, men jeg tror jeg kan oppsummere med følgende; et veldig givende arbeid i en organisasjon som bidrar til en bedre verden innen verdiskap-ning, grunnleggende menneske-

rettigheter, likeverd, avskaffing av barnearbeid og innføring av sikre arbeidsplasser.

Hva gjør du når du lengter hjem?– For meg er hjemme der jeg bor. Norge er mitt hjemland, men hjemmet er i Sveits. Det er viktig å være tilstede i livet der man bor.

Hvilket forhold har du til Sjømannskirken?– Sjømannskirken har betydd mye for oss de 14 årene vi har vært her. Ikke minst felleskapet med andre norske som bor i Genève. Det å ha en norsk prest i byen er viktig for mange av oss.

Hvilket råd vil du gi til andre som drømmer om å jobbe i utlandet?– Ta sjansen! For å forstå globale problemer, er det nødvendig å ha innsikt og kunnskap fra andre land enn bare Norge. Det får man best ved å leve og jobbe i andre land med ulike kulturer.

Hvor er du om ti år?– Da håper jeg å leve et aktivt pen-sjonistliv i Norge og utlandet!

JOBBINTERVJUET

SERIE OM NORDMENN I UTLANDET

Navn Morten Hovda

Alder 58

Sivilstatus Gift

Fra Stavanger

Jobb Spesialrådgiver i International Labor Organization (ILO), Genève

PROFIL

HJEMLENGSEL2/4

SAVNER MINSTDøgnåpne

butikker

TEKST INGE MØRLAND FOTO ØYVIND SÆTHRE «Norge er mitt hjemland, men hjemmet er i Sveits. Det er viktig å være tilstede i livet der man bor» Morten Hovda

SAVNER MESTFamilie og

ferske reker


FØRSTEINNRYKKETSpente studenter har nettopp landet i New York. Sjømanns

kirken er første stopp. TEKST DAG FOLKESTAD FOTO ØYVIND SÆTHRE

FOTOREPORTASJEN


2

1

3

D e 72 norske ungdommene kommer slen-trende i små grupper nedover 52. gate på Manhattan. De er i byen for å studere fag som «Fashion», «Visual Arts» og

«Dance», og mange er på sin første reise langt hjemmefra. Derfor starter alltid skoleoppholdet med et introduksjonsmøte i regi av Gateway Col-lege og Sjømannskirken.

I døren venter et varmt håndtrykk og «Vel-kommen». Inne i kirken, foran det norske butikkhjørnet, har flere samlet seg, og utbryter entusiastisk:

– Sjekk, vi kan kjøpe vaffeljern med ameri-kansk stikkontakt!

– Grønnsåpe! Ååå, det minner meg om hjemme!

Flere tar frem mobiltelefonen. Meldinger sendes og bilder legges ut på Instagram og Face-book.

– Jeg skal blogge mye fra oppholdet mitt i New York, lover en av studentene, som allerede har logget seg på kirkens trådløse nett.

De ferske utenlandsstudentene benker seg så sammen i kirkerommet. Anette Orre, infor-masjonsansvarlig i sjømannskirken i New York, ønsker velkommen:

– Dette er en fantastisk by hvor man har alle muligheter. Men ikke alt er bra og kult. Høsten kan være våt og kald, månen ser annerledes ut, og det er lett å føle seg langt hjemmefra. Min viktigste oppfordring er at dere tar vare på hver-andre. Om noen er borte fra forelesning noen dager, slå på tråden og sjekk om ting går bra. I tillegg vil vi alltid være her for dere, enten det er noe stort eller lite dere grubler på.

Etter en lang kirkelunsj fordeles studentene i grupper. De skal på rebusløp for å bli kjent i både storbyjungelen og med hverandre. Det er litt lettere når man vet at det finnes et lite stykke Norge på 52. gate i USAs største by.

Fotoreportasjen: Ny i New York

(1) Sjømannsprest Ellen Marie Skillingstad ønsker de norske studentene velkommen med et håndtrykk og et smil i døren. (2) I kirkebutikken finner man kjente matvarer, og Edel Singh og Monica Pascual gjør som så mange andre; kjøper noe norsk for å dekke to dagers hjemlengsel. (3) Studentene lytter oppmerksomt til studentprest Elisa Stokke som forteller om Sjømannskirken som et møtested med både konserter, lunsjer og gudstjenester.


(1) – Når dere har en dårlig dag, kom hit! Det er mye trøst i en vaffel eller en Solo når dere lengter hjem. Og jeg er alltid tilgjengelig for dere, sier studentprest Elisa Stokka (midten). (2) Etter en bedre lunsj serveres dagens mest populære rett; vafler med syltetøy. (3) – Jeg føler at jeg er på ferie, men så tenker jeg; jeg skal jo ikke hjem på en stund. Det er helt herlig å tenke på, sier Tora Persent (t.v.). Hun har fått gode råd fra informasjonsansvarlig Anette Orre. (4+5) Det er godt å ha et kart for hånden når man skal på rebusløp. Sjømannskirken har studentene merket av, så er det lett å finne veien hjemom.

2 3

4 5

1

Fotoreportasjen: Ny i New York


KIKKE

ØDE

NYKKE

SPRØ

MANGLE PIKE NAVN

HUNN- DYR

VARIETE

MYNT FORK.

RYTME

PLUSS

SPON

BEGEI- STRING IRRI-

TERT

HAV GLIMT

SETE MANNS NAVN

PIKE NAVN

STI

ORGANI-SASJON

KORT

BRUKBAR

BINDE PLUNDER

NYNORSKART.

PLASS

KOLLE

VERDS- LIG

SKJÆR

MASSE

HYL

TALL

DRIKK

LASTE

MESTER-SKAP

PLAGG FORK.

KJØR

TITTE- SKAP FORSIK-

RING

BÅT

ARTIK- KEL

JOD

JAPAN

AKE

FRI FOR

USTYR- LIG

HAMRE AVKREFT-ELSE MAKK-

VERK

FRI

HJELP

TRYKK- SAK

OM- SVERMET

PIKE NAVN

DØS

LØP

PIKE NAVN

KROPP

ISKALD

KVINNE FEIL

GLØDE KARM

HUS- DYRET

MOT RÅSTOFF

FLY- SELSKAP

MAT- EMNE AVSNITT

KJENT- MANN

RETT NYNORSKPRON.

LØYER I TU

TOKT

TALL FORK.

GROV

SVAR

PADLE LEVER

OE

VANA- DIUM

HERMOD

© 45211-2013

HUSKER DU? SEND INN OG VINN TRE BLINK-LODD

Høytidelig åpning av den nye sjømannskirken i Hamburg. Biskop Ragnvald Indrebø sto for selve innvielsen, med blant annet statsminister Einar Gerhardsen blant de mange tilhørerne. FOTO NTB SCANPIX

KRYSSORD

Vinnere av Kryssord 5/14: Eyvind Iversen, Bjørnemyr / Ole Moen, Lyngdal / Solveig Rossehaug, SveioLøsningsgater: Nyvalgt hovedstyreleder Kjell Nordstokke / Sjømannskirken vil gi mennesker mot til tro, håp og engasjement.

HAMBURG, APRIL 1959

Har du et bilde fra Sjømannskirkens 150årige historie, send det til epostadresse [email protected]

LØSNINGSORD:

NAVN:

ADRESSE:

Merk konvolutten «Kryssord 6/14» og send løsningsordet innen 10. november til: Bud & Hilsen, Sjømannskirken, Nedre Slottsgate 4, 0157 OSLO eller til: [email protected]


SINGAPOREKristian Engelstad Kvalem (36), Oslo, er ansatt som ny sjømannsprest/daglig leder ved sjømannskirken i Singapore. Han kommer fra stillingen som prest i Trefoldighet menighet

i hovedstaden. Helen Engelstad Kvalem (37) går inn i en deltidsstilling som diakonal medarbeider. Hun er for tiden førsteamanuensis ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

NORGESjømannsprest Ingrid Frivold (60), Kristiansand, har avsluttet tjenesten på Gran Ca

naria, men er fortsatt ansatt i Sjømannskirken. Bud & Hilsen beklager feilen i forrige utgave hvor det kunne oppfattes at Frivold hadde sluttet i organisasjonen.

AVSLUTTET TJENESTE Tone og Øyvind Heggland, SveitsØyvind Solheim, AlbirHilde Tislevoll, AlbirKarl Hjelmeland, Gran Canaria Kari Ødelund Danielsen, Houston

DUBAILena (32) og Christop-her Nielsen Geving (28), begge Oslo, er ansatt som nytt vertskap ved sjømannskirken i Dubai. Hun kommer fra stillingen som fengselsbetjent ved Ila,

mens han har tidligere jobbet som sikkerhetsvakt i Departementenes servicesenter. Tiltredelse i oktober.

SVEITSLena Rebekka Risnes (35), Verdal, er ansatt som ny sjømannsprest i sjømannskirken i Sveits, med base i Genève. Hun er for tiden sjømannsprest/studentprest i Australia

og New Zealand. Ole Jakob Risnes (36), Bø i Telemark, går inn i en 70 prosent stilling som diakonal medarbeider/daglig leder samme sted. Tiltredelse mars 2015.

TYSKLANDAnne Lina Gundersen (45), Skien, er ansatt som diakonal medarbeider ved sjømannskirken i Hamburg. Hun har det siste året vikariert som ettåring. Helge Arnt Gundersen

(45) går inn i en deltidsstilling ved samme sted.

USAPål Møll Abrahamsen (35), Kristiansand, er ansatt som trosopplærer ved sjømannskirken i Houston. Han er for tiden ungdomsarbeider i Søgne menighet. Karin Møll Abrahamsen (27)

er ansatt i en deltidsstilling ved samme sted. Hun er for tiden kunderådgiver i mobiltelefonselskapet Phonero. Oppstart i november.

you think about Norway?– Norway is beautiful! Skole- og

helsesystemet er fantastisk og det virker som om alle er opptatt av resirkulering og miljøvern. Landet er så rent og vakkert. Jeg er stoltere av min arv enn noen gang, forteller hun.

– På mange måter følte jeg meg hjemme i Norge. Jeg ble så glad i menneskene jeg møtte og jeg har fått en større forståelse av hvor min slekt kommer fra og hvordan

Alt for NorgeTexasprest på jakt etter sine norske røtter i realityserie.

det er å være norsk. Men jeg fant fort ut at jeg ikke er født med ski på beina.

Hetland meldte seg på TV-se-rien for å lære mer om Norge, både for sin egen del og menig-hetens. 44-åringen er nemlig til daglig pastor i «Our Savior’s Lutheran Church at Norse» i Bosque County, Texas. Menig-heten ble grunnlagt i 1869 av den norsk-amerikanske utvan-dringspioneren Cleng Peerson.

I USA finnes det over fire millioner etterkom-mere av norske immigranter. I høst fikk Ruth Hetland fra Minnesota og elleve andre lov til å oppleve moderlandet for aller første gang.

Gjennom en rekke spektakulære og humoristiske utfordringer i TVNorge-serien «Alt for Norge» konkurrerte de om hvem som best klarte å til-passe seg livet som nordmann. Vinneren fikk til slutt et helt spesielt møte med sin norske slekt.

Det ble ikke Hetland, med familiebånd til Jostedal og Heskestad. Hun måtte reise tilbake til USA allerede etter tredje episode, men svarer gjerne på det obligatoriske spørsmålet: What do

Foto

: TV

No

rge

FOLKNytt om navn Nytt om navn

– Helt fram til 1941 ble det feiret gudstjenester på norsk her, og Kong Olav besøkte oss i 1984. De siste 65 årene har vi arrangert en norsk middag i kirken. Da serverer vi tradisjonell norsk mat, til-beredt etter oppskrifter fra de første bosetterne her. Men jeg kan dessverre ikke så mange norske ord. Jeg kan si «tusen takk», bestille et glass vin og spørre etter den nærmeste kirken. Du vet, de helt nødvendige frasene …

– Hva er typisk norsk for deg?– I oppveksten tenkte jeg blondt hår, blå øyne,

lefse og lutefisk. Men også stahet, sparsommelig-het og det å være Luthersk. Men etter to måneder i Norge, forstår jeg at nordmenn er et mangfoldig folkeslag. Det er typisk norsk å være smart og sterk, motebevisst, språkmektig, og om ikke over-dreven vennlig, så veldig hyggelig.

– Har du besøkt den norske sjømannskirken i Houston?

– Nei, ikke ennå. Men for et par år siden kom sjømannspresten på besøk til min menighet, og jeg har lyst til å besøke sjømannskirken en dag. Det ville vært flott å opprette kontakt mellom disse to menighetene i Texas, sier Ruth Hetland som fikk tid til å gå på en søndagsgudstjeneste i Norge den korte tiden hun fikk som reallity-del-tager.

– Jeg ble fortalt at de fleste nordmenn ikke prioriterer å gå i kirken. Jeg skulle gjerne visst om det er fordi de har andre måter å praktisere sin tro på eller om det er fordi det norske samfunnet har blitt mer sekulært.

«Jeg er ikke født med ski på

beina»

Sjømannskirken & jeg RUTH HETLAND (44),pastor og realitydeltager

VIKARBEHOVInnimellom oppstår det behov for vikarer ved sjømannskirkene i utlandet. Sjømannskirkens personalavdeling ønsker kontakt med pensjonerte prester og andre som på kort varsel kan reise ut. Lengden på vikariatene kan variere fra noen uker til noen måneder.

Det er et fortrinn om vedkommende har erfaring fra kirkelig arbeid. God helse er en forutsetning, da det her er snakk om full jobb. Førerkort er også nødvendig. De vanligste stillingene i Sjømannskirken er sjømannsprest, vertskap/husmor og diakonal medarbeider/assistent.

Interesserte kan ta kontakt med personalmedarbeider Ingjerd Danielsen på tlf. 55 55 22 46.


AABBAeronAgder FhsAGRAibelAker SolutionsAktive FredsreiserAller TravelANSAApolloArbeiderbevegelsens FhsAtlantic OffshoreAwilco LNG

BBakketun FhsBergshavBibelskolen i GrimstadBjerkely FhsBjørknes HøgskoleBoa Borgund FhsBourbon OffshoreBrødrene KlovningBuksér og BergingBW FleetBW OffshoreBømlo Fhs

CCarten ShippingCenterpointColor LineCosl Drilling

DDanvik FhsDeep OceanDFDSDiakonhjemmets Høgskole

Diamond Offshore

DOFDronning Mauds MinneDSD Shipping

EEidesvik OffshoreEMAS AMCENI NorgeEuropeiske ReiseforsikringEwos

FFana FhsFarstad ShippingFirst OlsenFMC KongsbergFolkehøgskolen SørlandetForland ShippingFosnavaag WellboatFrank MohnFred OlsenFriele KaffeFugroRUE

GGateway EducationGC Rieber ShippingGMC Hinna BaseGo StudyGolden Energy OffshoreGrenland FhsGulf Offshore Norge

HHalvorsen PowerHandelshøyskolen BIHaraldsplassHavila ShippingHermesHoltekilen FhsHøgtun FhsHøyland OffshoreHurdal Verk FhsHvite busserHöegh LngHøgskolen i BergenHøgskolen i Buskerud og Vestfold

Høgskolen i HarstadHøgskolen i NTrøndelagHøgskolen i Oslo/AkershusHøgskolen i Stord/HgsdHøgskolen i STrøndelagHøgskolen i TelemarkHøgskolen i ØstfoldHøgskolen i ÅlesundHøgskolene i InnlandetHøgskulen i Sogn og FjHøgskulen i VoldaHøyskolen Diakonova

IIKM GruppenInnovasjon NorgeIsland Offshore

JJarlsberg ReiserJets Vaccum

KKCA Deutag DrillingKarmøy FhsKnutsen OAS ShippingKongsberg GruppenKopervik Ship MmKG Jebsen SkipsrederiKrigsforsikring for SkibKRIKKulturstudierKværner

LL3 ValmarineLeonhard Nilsen ASLofoten FhsLovisenbergLundin Norway

MMagnus ReiserMarkedshøyskolen C KrMaskinistforbundetMetizoftMisje RederiMolde FhsMowinckelMyklebusthaug

VI HAR BEREDSKAPSAVTALE MED SJØMANNSKIRKEN

NNational OilwellNeptune OffshoreNexans NorwayNHO Nordhordaland FhsNorges Bank Inv.mmNorges CykleforbundNorges Geotekniske Institutt

Norges IdrettsforbundNorges IdrettshøyskoleNorges LastebileierForbund

Norges Miljø og Biovit Institiutt

Norges MusikkhøgskoleNorges RederiforbundNorges SjømatrådNorsk Olje og GassNorsk SjømannsforbundNorsk SjøoffisersforbundNorth Sea ShippingNTNU

OO.H. Meling & CoOdfjell DrillingOdfjell SEOFFBOlympic SeafoodOlympic ShippingOSM

PPeer Gynt ToursPGSPRIO

RRapp BomekRederiet StenersenRem Offshore

Remøy HavfiskeRemøy ShippingRESQRiksrevisjonenRisøya FhsRosundRødde FhsRønningen Fhs

SSagavoll FhsSanco ShippingSea Supply (Chriship)SeatransServogearSiem OffshoreSimon Møkster ShippingSintefSIreiserSkiringssal FhsSkogn FhsSolborg FhsSoliaSolstad OffshoreSoltun FhsSolvangSonga OffshoreSONORStar TourStatistisk SentralbyråStatkraftStatoilStoltNielsenStoresletten RederiStrømmestiftelsenSubsea 7Sunnfjord FhsSunnhordland FhsSwire SeabedSølvtrans

TTananger Offshore

Technip NorgeTeekay PetrojarlTeekayNorwayTelenorTESSThorvald KlaavenesTransocean OffshoreTrico MarineTroms OffshoreTTS GroupTyrkiareiser

UUgland Marine Serv.Uksnøy & CoUlstein GroupUniversitetet i StavangerUniversitetet i TromsøUtkilen

VValdres FolkehøgskoleVARDVestland OffshoreViken FhsViking Supply ShipsVing NorgeVolstad MaritimeVolstad ShippingVoss Fhs

WWallem Ship MmWilh. WilhelmsenWilhelmsen Mar. Serv.Wilson Ship Mm

ØØstensjø Rederi

ÅAasen ShippingÅsane Fhs

Vil du vite mer om Sjømannskirkens

tilbud for bedrifter, rederier, utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner?

Kontakt produktsjef Dennis Larsen på tlf. +47 917 33 962

eller på epost dennis.larsen@

sjomannskirken.no

TA KONTAKT

«I National Oilwell Varco vet vi av erfaring at Sjømannskirken stiller opp på kort varsel og gir profesjonell hjelp i vanskelige situasjoner. Samarbeidet styrker vårt tilbud til våre ansatte rundt om i verden»Dag Nordbø, National Oilwell Varco


56 | BUD & HILSEN

Ledig plass til egenannonse Sjømannskirken

eller solgte annonser fra Kraft

størrelse: 180 m m bredde x 155 m m høyde

ABONNEMENTTelefon: +47 55 55 22 52Epost: [email protected]: Kr 350 / kr 400 (utlandet)

ANNONSESALGTelefon: +47 51 55 05 84Epost: [email protected]

HER FINNER DU SJØMANNSKIRKEN

Se www.sjomannskirken.no for besøksadresse og kontaktinformasjon

Bud & Hilsens leserservice

OPPLAG45 000 / 7 utgaver per år

RIS, ROS ELLER TIPSAdresse: Bud & Hilsen, Sjømannskirken, Nedre Slottsgate 4, 0157 OSLOTelefon: + 47 22 47 86 84Epost: [email protected]

www.sjomannskirken.no/budoghilsen www.facebook.com/budoghilsen

BUD & HILSEN | 71

BPost AbonnementRetur:

Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandetBoks 2007 Nordnes

5817 BERGEN, Norway

ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING, MEN SENDESTILBAKE TIL SENDEREN MED OPPLYSNING OM DEN NYE ADRESSA.

Vi vet hvilkeEuropeiske Reiseforsikring vet hvem som kan gi den beste hjelpen – uansett hvor du befinner deg i verden. Vi har en egen, oppdatert database med mer enn 60.000 leger og sykehus over hele verden. Vi vet hvem som er godt kvalifisert og hvem du skal holde deg unna. Derfor kan du føle deg trygg med oss.

Enkelte leger og sykehus i utlandet skal du holde deg langt unna

europeiske.no

folkefesten - arkiv.sjomannskirken.noi samme bÅt ansvarlig redaktør inge mørland redaksjon dag...

Documents