folkehelse og førebyggjande helsearbeid i sogn · dokumentet er bygd opp ette r krav i lov om...

Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn

v/Britt V. Hauge –prosjektleiar (Konsulent, interkomm. SLT – koordinator, folkehelsekoordinator)

Prosjektorganisering

OPPDRAGSGIVAR Kommunestyra i Leikanger, Sogndal og Luster

STYRINGSGRUPPE Rådmenn, prosjektleiar

PROSJEKTGRUPPE Folkehelsekoordinatorar, prosjektleiar

ARBEIDSGRUPPE Interkommunale arbeidsgrupper ved behov

Hvor skal vi prioritere innsatsen?

Befolkningens livskvalitet Samfunns-økonomi Kommune-økonomi

Bakgrunn oversiktsdokument- Lovverk

Folkehelseloven (01.01.12).

Forskrift om oversikt over helsetilstanden (28.06.12).

Merknadar til forskrift (28.06.12).

Rettleiar til arbeidet med oversikt (oktober 2013 – Helsedirektorat).

Helse- og omsorgstjenesteloven §3-3 Plan og bygningslov

Folkehelselov §5 – alle kommunar/fylkesk.

– Krav til oversikt over helse-

tilstanden i befolkninga og påverknadsfaktorar

– Krav til politisk forankring av

mål og strategiar

– Krav til iverksetting av

nødvendige tiltak

– Krav til involvering av alle kommunale sektorar

– Tilgjengeleg for ålmenta

Løpande oversiktsarbeid og oversiktsdokument

Løpande oversikt Skal dokumenterast på hensiktsmessig måte som ein del av

ordinær virksomheit

Krav om oversiktsdokument kvart 4. år. Ha gode rutinar for innhenting av informasjon om

helsetilstand og påvirkningsfaktorar. Være ein del av kommunen sitt internkontrollsystem, jf. § 30

4 – års syklus

Budsjett Økonomiplan Sektorplanar

Delplanar Arealdel

Samfunnsdel Kommunedelplan

Tenesteplanar

Folkehelselov Plan og bygningslov

Dokumentet er bygd opp etter krav i Lov om folkehelse:

§ 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen

Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:

a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25

b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3

c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og - årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

I følgje forskrift om oversikt over folkehelsa §3 skal kommunen sitt oversiktsarbeidet innehalde følgjande

tema/område:

a) Befolkningssamansetnad b) Oppvekst- og levekår c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Levevanar d) Helsetilstand

Kvart tema - kapittel i dokumentet er bygd opp etter denne mal:

1. Tema/område

1.1 Statistikkgrunnlag (Folkehelse §5a)

1.2 Fagleg erfaringsbasert kunnskap (Folkehelselova §5 b og c)

1.3 Analysedel (Folkehelselova §5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa)

1.4 Oppsummering av status (Folkehelselova §5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa)

Tema i oversiktsdokument (jf. forskrift)

Befolkningssamansetnad

Oppvekst og levekår

Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

Skader og ulykker

Levevanar

Helsetilstand

• Folketalsutvikling • Framskriven befolkning • Sivilstatus: Ein person hushaldning • Flyttemønster

• Ulikskap i inntekt • Arbeidsledigheit • Uføretrygd • Fråfall vidaregåande • Leseferdigheit lågast mestringsnivå

• Sjukehusinnleggingar etter ulykker • Tal trafikkulykker

• Drikkevatn • Kultur, idrett, turstiar, friluftsområde • Luftkvalitet • Organisasjonsdeltaking • Trivsel, mestring og mobbing

• Fysisk aktivitet • Kosthald • Overvekt • Røyk/snus

• Kreft • Hjerte- karsjukdommar • Psykiske lidingar • Diabetes • Tannhelse

Eksempel på problemstilling/undertema* Aktuelle kjelder ˃ Andel med låg inntekt ˃ Folkehelseinstituttet

˃ Inntektsfordeling (Gini-koeffisient) ˃ SSB

˃ Andel med bustadsosiale ordningar ˃ Arbeidstilsynet

˃ Tal i arbeid og tal uføre i forhold til folketalet ˃ Bedriftshelsetenesta/STAMI

˃ Sjukefråvær, trend ˃ Verneombod

˃ Arbeidsledige, tal under 30 år ˃ Fagorganisasjonar

˃ Over-underskot på arbeidsplassar ˃ NAV

˃ Pendlarar ut/inn av kommune ˃ Husbanken

˃ Variasjon mellom ulike næringar? Forhold mellom

off. og privat næring

˃ Andre relevante departement/direktorat

˃ Er det openbare arbeidsmiljøproblem? Eksempel på

arbeidsplassar med godt arbeidsmiljø, ev. spesielt

samfunnsengasjement

˃ Elevundersøkingar (skuleporten.no)

˃ Skulestruktur (tal/ geografisk spredning), elevtal ˃ Fylkeskommunen sin egen informasjon og statistikk

˃ Kva er trekk ved læringsmiljø/elevprestasjon? ˃ Kommunen sin egen informasjon og statistikk

˃ Høgare utdanning/fullført vidaregåande ˃ Lokale/regionale kartleggingar

˃ Barnehagedekning og barnehagemiljø ˃ Tilgjenge til helsestasjon- skulehelsetenesta

˃ Tilgang til bustadar (for ulike grupper)

3.0 Oppvekst og levekår

Folkehelseforskrift: Økonomi som høg- låg inntekt og inntektsforskjellar. Arbeid; sjukefråvær, uføretrygd.

Utdanning; andel høgare utdanning, fråfall vidaregåande skule, andel elevar med svake grunnleggjande

ferdigheitar m.m.

3.7 Fråfall vidaregåande skule

Personar som ikkje har fullført vidaregåande utdanning blir antatt å vere vel så utsett for levekårs- og

helseproblem som dei som har valt å ikkje ta meir utdanning etter fullført ungdomsskule.

Figur 3.7.1: Fråfall i vidaregåande skule

Fråfall i vidaregåande skule har gått ned i Luster sidan 2010. Fråfallet er inkludert personar som starta på grunnkurs i vidaregåande opplæring for første gong eit gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikkje har bestått i eit eller fleire fag, og derfor ikkje har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elevar som starta opp dette året, men som slutta undervegs. Andelen er i prosent av alle som starta grunnkurs i vidaregåande opplæring det året. Statistikken viser 2 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 2årsperiodar). Kjelde: Kommunehelsa, statistikkbank

3.10 Eineforsørgjarar

Tabell 3.10.1 Prosentdel barn av eineforsørgjarar

Eineforsørgjarar i Luster har gått litt opp men ligg under snitt fylke og land. Det kan være ei økonomisk belastning å være eineforsørgjar, enten dette er eit resultat av familieoppløysning eller ikkje. Analysar viser at eineforsørgjarar oftare har låg inntekt enn hushaldningar med fleire vaksne medlemmar. Tap av forsørgjarar gjennom skilsmisse eller død fører for mange til økonomiske problem. Sjølv om folketrygda i mange tilfelle dekker inntektstap som følgje av tap eller fråvær av forsørgjar, vil det å være eineforsørgjar for en del være en viktig årsak til låg inntekt i lengre eller kortare periodar. Kjelde: Folkehelseinstituttet, www.fhi.no

3.11 Fagleg erfaringsbasert vurdering frå dei ulike sektorane

(Folkehelseloven §5 første ledd, bokstav b og c)

Utviklingstrekk, positive og negative om lokalsamfunn og lokalmiljø. Fagleg erfaringsbasert vurdering av

faktorar som påverkar helsa. Kunnskap om samfunnsmessige årsakar til dei utfordringar ein har, relatert til

forhold som påverkar folkehelsa (samfunnsforhold, miljø, levekår m.m). Merk serleg trekk som kan skape

eller oppretthalde sosiale eller helsemessige problem eller sosiale helseforskjellar.

Avdeling/eining Aktuelle spørsmål (rettleiar):

Planavdeling Utviklingstrekk: om befolkning, generell samfunnsutvikling

Teknisk Utviklingstrekk: fysiske miljøfaktorar, arealdisponering, infrastruktur, næringsstruktur, bebyggelse

Barnevern Utviklingstrekk: barn, ungdom og familiar

NAV Utviklingstrekk: kvalitative vurderingar, befolkning med låg sosioøkonomisk status, rusarbeid og bustadsosiale utfordringar

Oppvekst Utviklingstrekk: barn, familier, oppvekstforhold og nærmiljø. Positive faktorar, risikoområde og sosial ulikheit i heile oppvekstfasen

Politi/ Lensmannsk.

Utviklingstrekk: rusmiljø, kriminelle miljø, utagering, område med vanskelige buforhold, trafikkforhold, ulykkes risiko, ressursar som har betyding for folkehelsa. Samarbeidsstrukturar (SLT – arbeid)

Kultur og frivillig sektor

Utviklingstrekk: deltaking, inkludering, kulturlivet både innafor og utafor offentlege rammer. Energinivå, overskot og kreativitet. Rekrutteringssituasjon, medlemmer, aktivitetstilbod

Miljøretta helsevern

Utviklingstrekk: drikkevatn, luftkvalitet, tal godkjente skular og barnehagar

Fastlegane Utviklingstrekk: faktorar som kan ligge bak og ha innvirkning på helsa; psykososialt miljø, buforhold, sosiale relasjonar

Bedrift –helsetenesta

Utviklingstrekk: kunnskap om førekomst av arbeidsrelaterte helseproblem og årsakar

Helsestasjon/ Skulehelsetj.

Utviklingstrekk: barn, familiar, gravide og andre Levekår, nettverk, fysisk og psykisk miljø, skuleforhold, barnehagar m.m.

Habilitering/ rehabilitering

Utviklingstrekk: bumiljø, individuelle sosiale relasjonar, levekår, nærmiljø mm

Psykisk helse Utviklingstrekk: levekår, nettverk, bumiljø, sosiale relasjonar m.m.

Omsorgstenest. Utviklingstrekk: nettverk, bumiljø, sosiale relasjonar m.m.

Negative utviklingstrekk

Avdeling/eining Utviklingstrekk

Positive utviklingstrekk

Avdeling/eining Utviklingstrekk

Pleie og omsorg



NAV



Oppvekst



Teknisk



Osv….

3.12 Analysedel (analyse av statestikkgrunnlag og vurdering frå dei ulike sektorane)

(Folkehelseloven §5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsen §3)

Analysen under viser funn, konsekvens, årsak og vurdering av desse opp mot dokumentert kunnskap. Kvifor

har denne utfordringa oppstått i vår kommune (årsak)? og kor viktig er funnet for vår kommune

(konsekvens)? Er dette forhold vi har kontroll over? Kva kan være konsekvens av ikkje å gjere noko med

situasjonen? Statistikk/informasjon vurdert fagleg opp mot lokale forhold.

Oppvekst og levekår

Funn Konsekvens, årsak, aktuelle tiltak

Skule Leseferdigheit 5. trinn

Del 5.klassingar på lågaste nivå i lesing ligg høgre enn fylke og land

Oppvekst

Sosialhjelp Mottakarar av sosialhjelp som har forsytaransvar for barn under 18 år har gått opp i 2012

NAV

Osv.

3.13 Oppsummering av status for helsetilstand og påverknadsfaktorar/

identifisering av folkehelseutfordringar og ressursar i kommunen

Kortfatta omtale av hovudtrekk – kva tema, område, problem bør kommunen ta tak i? Kva ressursar (ev.

menneskelege og kvalitetar i lokalsamfunnet) har kommunen? Tiltak på

kort sikt, og på lang sikt. (folkehelseloven §5,2. ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa §3)

Område Hovudtrekk

Oppvekst og levekår Omtale

Tiltak på kort og lang sikt

7.0 Helsetilstand Folkehelseforskrift: Hovudsakleg informasjon om sjukdommar ein kan førebyggje; psykiske lidingar, hjerte- kar sjukdommar, type 2 diabetes, kreft, kroniske smerte og belastningssjukdommar, tannskade og ulykkesskade Eksempel på problemstilling/undertema* Aktuelle kjelder ˃ Førekomst av førebyggbare sjukdommar («folkesjukdommar») ˃ Folkehelseinstituttet ˃ Bekymringsnivå av visse sjukdommar, eller negativ utvikling – trend, sjølv om kommunen/fylket for tida ligg på nivå med, eller betre enn landet for elles

˃ Helsedirektoratet ˃ NAV

˃ Har befolkninga eit høgt meistringsnivå, ev. målt indirekte gjennom sosial deltaking som deltaking i organisasjonsliv, valdeltaking og liknande

˃ Fylkeskommunen sin egen informasjon og statistikk

˃ Omfang av elevar som går eller syklar til skulen ˃ Data om trivsel eller sjølvopplevd helse

˃ Kommunen sin egen informasjon og statistikk; ˃ Lokale undersøkingar/brukarundersøkingar

7.1 Diabetes Førekomst av type 2-diabetes er usikker og behandling av sjukdommen variere. Kosthald, mosjon og vektreduksjon kan for nokre normalisere blodsukkeret og halde sjukdommen under kontroll. Andre treng medikament for å få ned blodsukkeret og bruk av midlar til behandling av type 2-diabetes kan brukast som ein indikator på førekomst av type 2-diabetes i befolkninga. Med åra kan insulinproduksjonen reduserast, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på same måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er ein viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og førekomst av type 2-diabetes kan derfor sjåast i samanheng med befolkninga sine levevanar.

Tabell 7.1.1 Type 2-diabetes, legemiddelbrukarar(unnateke insulin)

Luster: Ligg over land, fylke og nabokommunar. Brukarar av legemiddel utlevert på resept til personar 0-74 år. Brukarar blir definert som personar som har henta ut minst ein resept i kalenderåret. Dersom ein brukar hentar ut fleire reseptar på same legemiddel blir vedkommande som bruker telt berre ein gong. Statistikken viser 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 3-årsperiodar). Kjelde: Kommunehelsa statistikkbank.

Eksempel på problemstilling/undertema* Aktuelle kjelder ˃ Førekomst av førebyggbare sjukdommar («folkesjukdommar») ˃ Folkehelseinstituttet ˃ Bekymringsnivå av visse sjukdommar, eller negativ utvikling – trend, sjølv om kommunen/fylket for tida ligg på nivå med, eller betre enn landet for elles

˃ Helsedirektoratet ˃ NAV

˃ Har befolkninga eit høgt meistringsnivå, ev. målt indirekte gjennom sosial deltaking som deltaking i organisasjonsliv, valdeltaking og liknande

˃ Fylkeskommunen sin egen informasjon og statistikk

˃ Omfang av elevar som går eller syklar til skulen ˃ Data om trivsel eller sjølvopplevd helse

˃ Kommunen sin egen informasjon og statistikk; ˃ Lokale undersøkingar/brukarundersøkingar

7.1 Diabetes Førekomst av type 2-diabetes er usikker og behandling av sjukdommen variere. Kosthald, mosjon og vektreduksjon kan for nokre normalisere blodsukkeret og halde sjukdommen under kontroll. Andre treng medikament for å få ned blodsukkeret og bruk av midlar til behandling av type 2-diabetes kan brukast som ein indikator på førekomst av type 2-diabetes i befolkninga. Med åra kan insulinproduksjonen reduserast, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på same måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er ein viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og førekomst av type 2-diabetes kan derfor sjåast i samanheng med befolkninga sine levevanar.

Tabell 7.1.1 Type 2-diabetes, legemiddelbrukarar(unnateke insulin)

Luster: Ligg over land, fylke og nabokommunar. Brukarar av legemiddel utlevert på resept til personar 0-74 år. Brukarar blir definert som personar som har henta ut minst ein resept i kalenderåret. Dersom ein brukar hentar ut fleire reseptar på same legemiddel blir vedkommande som bruker telt berre ein gong. Statistikken viser 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 3-årsperiodar). Kjelde: Kommunehelsa statistikkbank.

7.4 Psykiske sjukdommar Bruk av medisin mot psykiske lidingar: Psykiske lidingar er svært vanleg i befolkninga, men førekomsten er stabil. Omlag ein tredel av alle vaksne har ein psykisk liding i løpet av eit år (inkludert alkoholmisbruk), medan 8 % av barn og unge til ein kvar tid har ein psykisk sjukdom. Sett under eitt er angstliding den vanlegaste psykiske sjukdommen hjå både barn, unge og vaksne, fylgt av depresjon. Auka dødelegheit, sjukmeldingar og uførepensjon er nokre av dei viktigaste følgjene av psykiske sjukdommar.

Figur 7.4.1 Bruk av medisin mot psykiske lidingar, 2009-2011, kjønn samla, per 1000, standardisert Standardiserte tal blir anbefalt ved samanlikning mellom geografiske områder, og når du ser på utvikling over tid. Hensikta med standardisering er å redusere påvirkning av ulik alders- og kjønnssamansetning når man samanliknar grupper i tid og rom. Metoden som er nytta er indirekte standardisering med løpande år som referanse.

Luster: Ligg over fylke og land når det gjeld bruk av antidepressiva medan ein ligg under fylke og land når det gjeld bruk av sovemedisin og beroligande midlar. Statistikken viser 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 3-årsperiode). Kjelde: Kommunehelsa, statistikkbank

Helsetilstand Funn Konsekvens, årsak, aktuelle tiltak

Psykisk sjukdom Kommunen ligg over fylke og land når det gjeld bruk av antidepressiva

Helse

Type 2 diabetes – legemiddelbrukarar (unnateke insulin)

Kommunen ligg over snitt i fylke og land

Helse

Hjarte- /karsjukdommar (bruk av legemiddel)

Kommunen ligg over snitt i fylke og land

Helse

7.10 Analysedel (analyse av statestikkgrunnlag og vurdering frå dei ulike sektorane)

(Folkehelselova §5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa §3)


har denne utfordringa oppstått i vår kommune (årsak)? og kor viktig er funnet for vår kommune

(konsekvens)? Er dette forhold vi har kontroll over? Kva kan være konsekvens av ikkje å gjere noko med

situasjonen? Statistikk/informasjon vurdert fagleg opp mot lokale forhold.

5.0 Skader og ulykker

Eksempel på problemstilling/undertema* Aktuelle kjelder ˃ Tal personskada behandla i sjukehus ˃ Folkehelseinstituttet ˃ Tal hoftebrot behandla i sjukehus ˃ SSB ˃ Spesielle ulykkespunkt eller strekningar ˃ NAV ˃ Spesielt utsette skulevegar ˃ Skadeførekomst i skular og barnehagar, evt. også tannskade

˃ Arbeidstilsynet/STAMI ˃ Lokal legevakt og legekontor

˃ Tal fallulykker i sjukeheim ˃ Omsorgstenesta ˃ Arbeidsulykker, heimeulykker, brann, trafikk ˃ Spesialisthelsetenesta ˃ Bedriftslege ˃ Tannlege ˃ Statens vegvesen ˃ Direktoratet for

samfunnstryggleik og beredskap ˃ Andre relevante

departement/direktorat ˃ Fylkeskommunen sin egen

informasjon og statistikk ˃ Lokale/regionale kartleggingar

*Lokal førekomst av ulykker og skader er i varierande grad registrert, men nasjonale myndigheiter arbeider med dette

5.1 Sjukehusinnlegging etter ulykker Personskadar etter ulykker: Sjølv om dødelegheita av skade og ulykker har gått ned sidan 1950-talet er ulykkes- skadar framleis eit helseproblem, særskilt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrot særskilt alvorleg fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaka trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er eit betydeleg potensial for førebygging av ulykker. Sjukehusbehandla personskader viser kun omfanget av de alvorlegaste ulykkes- skadane.

Tabell 5.1.1: Sjukehusinnlegging etter ulykker – pr. 1000, standardisert

Luster: Personskadar etter ulykker ligg under land og fylke men har ein liten auke sidan 2010. Det same gjeld hoftebrot. Kjelde: Kommunehelsa, statistikkbank

Figur 5.2.2 Ulykkeskart

Ulykkeskart frå Statens Vegvesen som viser kvar dei ulike ulykkene i Luster kommune skjedde i perioden 2000 – 2007. Henta frå kommunal plan for trafikktrygging - del 1 – generell del - 2012 – 2023.

4.0 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Folkehelseforskrift: Drikkevatn kvalitet, luftkvalitet, nærmiljø, tilgang på friområde/friluftsområde, sykkelvegnett, tal støyplaga m.m. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold etter smittevernlova §7-1 og §7-2 bør inkluderast i oversikta og kjem inn under biologiske faktorar. Sosialt miljø; organisasjonsdeltaking, valdeltaking, kulturtilbod, sosiale møteplassar m.m. Trivsel og mobbing blant barn er tatt med under sosialt miljø.

Eksempel på problemstilling/undertema* Aktuelle kjelder ˃ Omfang av smittsame sjukdommar ˃ Folkehelseinstituttet ˃ Drikkevatn kvalitet ˃ SSB ˃ Førekomst av radon ˃ Klif, NILU, NIVA ˃ Risiko for legionella og/eller anna biologisk forureining ˃ Omfang av område utsatt for støy/luftforureining eller anna forureining

˃ Statens strålevern

˃ Inneklima i skule, barnehage og offentlege bygg ˃ TØI ˃ I kva grad er skulevegen trygg ˃ Arbeidstilsynet/STAMI ˃ I kva grad har kommunen gang- og sykkelveg, turstiar m.m. ˃ Statens helsetilsyn ˃ Omfang av område for rekreasjon og friluftsliv, og kva tilgjenge det er til desse

˃ Direktoratet for naturforvaltning

˃ Tilbod og tilgjenge til kollektivtransport ˃ Andre relevante departement/direktorat

˃ Omfang av grøntareale og plantesortar (allergidisponering) ˃ Politiet ˃ Tal friviljuge organisasjonar, medlemsforhold og rekruttering ˃ Fylkeskommunen sin eigen

informasjon og statistikk ˃ Omfang av sosiale risikomiljø som rus og kriminalitet ˃ Kommunen sin eigen

informasjon og statistikk ˃ Valdeltaking ˃ Lokale/regionale kartleggingar ˃ Omfang av kulturtilbod ˃ Organisasjonar ˃ Omfang av sosiale møteplassar, leikeplassar osv. ˃ Sosiale nettverk, sosial støtte, oppleving av tilhøyr

4.1 Fysisk miljø: Drikkevassanalyse Drikkevatn fritt for smittestoff er ein vesentleg føresetnad for folkehelsa, og E.coli er ein av dei mest sentrale parametrane for kontroll. Kommentar: E. coli er ein tarmbakterie som indikerer fersk fekal forureining. Aktuell tilsynsmyndigheit (Mattilsynet) kan gje vassverk dispensasjon frå tal rapporteringar gitt i forskrift (12 for nettkontroll).

Tabell 4.1.1: Drikkevasskvalitet, tilfredsstillende analyseresultat mht. E. coli, andel (prosent)

Grenseverdien er 0. I følgje Drikkevassforskrifta skal vassverka ha tatt minst 12 analysar i året for E. coli og/eller koliforme bakteriar. Standard analysemetodikk for E. coli tek utgangspunkt i analyse av koliforme bakteriar. Dersom ingen koliforme bakteriar blir påvist er også E. coli tilfredsstillande. Ved usikkerheit i forbindelse med manglande og/eller feil i data rapportert av vassverk, blir rapporteringa systematisk tatt ut av vurdering. Det kan også være tilfelle der vassverka avstår frå å rapportere. Kjelde: Kommunehelsa

4.9 Analysedel (analyse av statistikkgrunnlag og vurdering frå dei ulike sektorane)

(Folkehelseloven §5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa §3)


har denne utfordringa oppstått og kva konsekvensar har dette funnet for vår kommune ? Er dette forhold vi

har kontroll over? Kva vil konsekvensen vere dersom vi ikkje å gjer noko med situasjonen?

Statistikk/informasjon vurdert fagleg opp mot lokale forhold.


Funn Konsekvens, årsak, aktuelle tiltak

Fysisk miljø; drikkevasskvalitet

Fysisk miljø; gang- og sykkelveg Nærmiljø- tilgang friområde/friluftsområde

Sosialt miljø; trivsel/mobbing på skulen

10. – klassingar som trivst på skulen er høgare enn landet

Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skular

Sosialt miljø; valdeltaking, organisasjonsdeltaking, sosiale møteplassar, kulturtilbod

Ei kartlegging viser at bygdene i kommunen har eit mangfald av aktivitetar både i høve trim og anna aktivitet

Smittsame sjukdommar

4.10 Oppsummering av status for helsetilstand og påverknadsfaktorar/

identifisering av folkehelseutfordringar og ressursar i kommunen(folkehelselova §5,2.

ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa §3)

Kortfatta omtale av hovudtrekk. Kva tema og problemområde bør kommunen ta tak i? Kva ressursar (ev.

menneskelige og kvalitetar i lokalsamfunnet) har kommunen? Tiltak på kort sikt, og på lang sikt.

Område Hovudtrekk


Omtale

Tiltak på kort og lang sikt

Funn i Sogndal…

• Auka tal innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre • Framskriven befolkning: år 2040 - innb.10 502 år 2012 – 7348 innb. • Auka tal ein- personhushald • Auke fråfall vidaregåande skule • Eineforsørgjarar – under 45 år ligg på snitt med fylke og over Luster • Personskadar etter ulykker ligg over snitt land og fylke • Tjukk- og endetarmskreft, nye tilfelle ligg over snitt land og fylke • Ulikskap i inntekt ligg over fylke • Studentmiljø – utvikling.. Følgje med på trendar - utvikling (positiv og negativ) ………………………………… • Fagfolk vurdera årsak, konsekvens

• Tiltak på kort sikt – på lang sikt

Funn i Luster…

• Auka tal innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre • Leseferdigheit på lågast mestringsnivå 5. klasse ligg over land og fylke • Auke i mottakarar av sosialhjelp som har forsytar ansvar for barn

under 18 år • Overvekt inkl. fedme, menn (kvinner)ligg over land og fylke • Type 2 diabetes, legemiddelbrukarar (unnateke insulin), ligg over land

og fylke • Hjarte-/karsjukdom – bruk av legemiddel. Ligg over land og fylke • Auka tal ein- personhushald • Tal eldre over 80 år går nedover fram til 2020. Frå 2025 stig det igjen. Følgje med på trendar - utvikling ………………………………… • Fagfolk vurdera årsak, konsekvens


Funn i Leikanger 2013

• Mottakarar av sosialhjelp med stønad i 6 mnd eller meir har gått opp i 2012.

• obs born av eineforsørgjarar • Overvekt (menn sesjon) ligg høgre enn land og fylke • Andel med plager og sjukdommar knytt til muskel/skjelett ser

ut til å vere høgare enn land (data frå fastlege/legevakt) Følgje med på trendar – utvikling (positiv og negativ) …………………………………

• Fagfolk vurdera årsak, konsekvens


Erfaring så langt…

Skapar tverrfagleg engasjement - eit diskusjonsutgangspunkt (politiske møter, leiarmøter, tverrfaglege møter mm.)

Får eit særs godt «bilete» av kommunen i eit dokument (teknisk, plo, helse, barnevern, planavd., oppvekst, NAV, landbruk, politi mm)

Godt dokument å ha i mange plan - samanhengar (budsjett – øk.plan, årsmeldingar, kommunedelplanar mm.)

Viktig…

Få tverrfagleg eigarskap til innhald i dokumentet!

Få på plass skriftlege rutinar (jf. §30) og inn i kommunen sitt styringssystem/årshjul og einingane sine tenesteplanar

•

Det systematiske folkehelsearbeidet

Kommunen skal identifisere sine folkehelseutfordringar (§ 5) (oversiktsdokument/folkehelseprofil)

Ein drøfting av utfordringane skal inngå som grunnlag for planstrategi (§ 6 første ledd)

Kommunen skal fastsette mål og strategiar for folkehelsearbeidet i kommuneplan (§ 6 andre ledd)

Skal sette i verk nødvendige tiltak, med alle dei virkemidlar kommunen har (§§ 7 og 4)

INTERKOMMUNALT LÆRINGS- OG MEISTRINGSTILBOD SOGN FRISKLIVS- OG MEISTRINGSSENTER

Lærings- og meistringstilbod i kommunane

• Skal fortsatt vere ein av lovpålagte oppg. til spesialisthelsetenesta. • Samhandlingsreform: lærings- og meistringstilbod der folk bur

• Fagkunnskap og brukarerfaring er likestilt

• Hovudsakeleg gruppebaserte kurs (små grupper) – legg opp til dialog i gruppa (kan i

forlenging av kurs – sjølvhjelpsgruppe) • Forsking: 3 ting som er viktig for å handtere helseutfordring:

Møte andre i same situasjon Dele erfaring Å stille og høyre andre sine spørsmål til fagfolk og erfarne brukarar - lære av kvarandre er like viktig-

Grunntanke i lærings- og meistringsarbeid

• Er ein møteplass/samarbeidsverkstad for ulike fagpersonar alt etter problemstilling/kurstilbod

• Systematisk samarbeid mellom fagpersonell, «deltakar» og

erfarne representantar frå aktuell brukarorganisasjon

• Ein arbeidar for at deltakar skal få informasjon, kunnskap og bistand til å handtere helseutfordring

• Brukarrepr. har gjennom prøving og feiling tileigna seg konkret

spesialkunnskap om korleis dei kan takle utfordringar og problem i kvardagen (i lokalmiljøet)

• Gruppebasert kurs, små grupper (lære av kvarandre like viktig) • Korte innlegg v/fagpersonar

5. Helsepedagogikk

Helsepedagogikk er viktig i lærings- og meistringssenteret og går på korleis helsepersonell bør samhandle med deltakar og pårørande. Fagpersonar legg vekt på å undervise/rettleia på ein slik måte at deltakar opplever læring og meistring og finn dei «kloke grep». På den måten får ein fokus på meistring.

Undervisning og læring er ikkje det same!

«Brukerne og pasientene er hovedpersonene, og det er deres behov som skal være styrende for utvikling av

helsetjenestene (Bent Høie, helse- og omsorgsminister).

Lærings- og meistringstilbod i Luster, Leikanger og Sogndal

PROSESS:

1. FFHIS – prosjektmidlar; Helsedirektorat og Fylkesmann (søknad i samarbeid med helsestasjon)

2. Mandat godkjent i styringsgruppa FFHIS

3. Etableringa av to interkommunale arbeidsgrupper; a) Tilbod til familiar som har barn med overvekt - leiande helsesøstre, fysioterapeutar, lege, Sogn frisklivssentral, tannhelsetenesta fylkeskommunen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og prosjektgruppa FFHIS b) Leiar psykisk helseteam i 3 kommunar – aktuelle brukarorg. 4. Utarbeiding av felles interkommunal prosedyre for samhandling i aktuelle tilbod 5. Utarbeiding av rapport m/tilråding – godkjent av styringsgruppa 6. Kommunestyrevedtak i 3 kommunar

Det er tre forhold som må vere tilstades for at ein kan kalle det eit lærings- og meistringsenter (NK LMH): 1. Lærings- og meistringssenteret skal vere ein tilgjengeleg møteplass der deltakar kan henvende seg. 2. Fagkunnskap og brukarerfaring er likestilt. Ein planlegg, gjennomfører og evaluerer læringstilbodet i likeverdig samarbeid. 3. Fagpersonar deltek med innlegg/tema som del av sitt arbeid. Aktuelle fagfolk i kommunane som deltek med tema /innlegg:

Fysioterapeut Helsesøster Lege Ernæringsfysiolog Ergoterapeut Demensteam Psykisk helseteam m.m.

Ein deler kompetanse og ressursar i 3 kommunar og ein vil med dette også kunne inspirere og lære av kvarandre. Dette fører til auka samhandling med brukar og læring for fagpersonar som deltek.

KURSPROGRAM OG AKTUELLE TEMA TIL FAMILIAR SOM HAR BARN MED OVERVEKT –

HJELP TIL LIVSSTILSENDRING

Teorikurs innan tema:

Innlegg v/fagpersonar:

Kosthold/ernæring

Kosthold i kvardagen

Innkjøp og matlaging

Ernæringsfysiolog Tannhelsetenesta andre

Fysisk aktivitet – kvifor er det viktig med fysisk aktivitet

Kvardagsaktivitet

Sjølvfølelse, kroppsbilde

Korleis kan me stimulere barn til fysisk aktivitet

Mat som belønning

«små grep»

Motivasjon og meistring

Foreldrerolle

Grensesetting

Problemløysing

Endring

Øvrige livsstilsfaktorar

Medisinsk informasjon – kva betyr det for din helse framover - helsegevinst

Fysioterapeut Helsesøster Lege PMTO/BUP

Andre tema etter foreldra sine behov

Tilbod Målgruppe Arr. Sted Opent/henvisning

Jentegruppe (samtalegruppe)

Jenter 9. trinn Utekontakt og helsesøster

Ungdomsskulane i kommunen

Invitasjon

Helsepedagogikk – handlingar som styrkar folk sine eigne krefter

Fysioterap./helsesøst./leger LMS og helseforetak

Pårørande kurs- demens

Pårørande til personar med demens

Demens foreining i Kvam

Gamleskulen på Norheim

Opent (årleg tilbod)

Livsstilskurs Vaksne med behov for å endre levevanar

Kvam herad Norheimsund, Kvam

Opent med henvisning frå helsepersonell

International kvinne – gruppe

Kvinnelege innvandrarar/tilflyttarar

Grannehjelp (frivillige) i samarbeid med NAV

Gamleskulen på Norheim

Opent (kvar tysdag)

FriMoro Barn og unge flest gleder seg som oftast til sommarferien, men for nokon er det ikkje slik. Målsetnad for FriMoro: Barn og ungdom skal ha moglegheit til å få gode ferieminner. Ein vil ha fokus på aktivitetar og friluftsliv. Tilbodet skal vere gratis.

Sentrale føringar: Auka satsing på tilrettelegging for friluftsaktivitetar i nærmiljø tidleg innsats - barn Aktivitetar i friluft gjev: læring, lagarbeid og meistring naturoppleving «gratis» fysisk aktivitet og nye venner og mykje moro! – Samarbeid: Kommune v/skule, ungdomskontakt mfl, frivillige, Høgskulen i Sogn og Fjordane

Aktivitetar for barn langs Sognefjordvegen

Søknad – Gjensidigestiftelsen 15/9 2013

• Utvikle rasteplassar langs turvegen:

(benker, grillplass, gapahauk, lavvo, klatrejungel..)

• Samarbeid skule/barnehage/folkehelse/

frivillige(uteskule/andre aktivitetar..)

Følg oss!

• http://ffhis.blogspot.no/

• Facebook

• Instagram: #Sognefjordvegen

• Link på heimeside i kommunane: Folkehelse i Sogn

http://ffhis.blogspot.no/

http://ffhis.blogspot.no/

folkehelse og førebyggjande helsearbeid i sogn · dokumentet er bygd opp ette r krav i lov om...

Documents