FolkehøgskoleN

uTGiTT AV Norsk FolkEHØGskolElAG

En epoke er over; Gunnar Fagerås takker avsiDe 4

Rektormøtet: Positivt møte med kunnskapsministerensiDe 11

#1 – 2009 – ÅrgaNg 105

demokratiprosjekt ved sogndal folkehøgskule

Verdiar sett i spel!PåSogndalFolkehøgskulevaldedeåstarteskoleåret2008–09påeinny måte. Med utgangspunkt i verdigrunnlag og målsetting ønska de å ta elevane med i den konkrete utforminga av dei rammene som skulle styre det interne livet i kvardagen.siDe 22

2

i n n h o l d

Utgit t av Norsk Folkehøgskolel ag

redaktører:Mar te Fougner hjor t , mar te@folkehogskole.no mob. 928 26 021øyvind krabberød,ok@folkehogskole.nomob. 986 27 339

redaktor@folkehogskole.no

kommer ut med 5 nr. pr. år (15. februar, apri l, juni, september og november)Frist for innlevering av stoff: Den 20. i måneden før.

issN 0333-0206

Design: skin DesignstudioForsidefoto: Maria Berg-leir vågProduksjon/trykk: Jonny Fladby asPapir: scandia 2000

abonnement: kr. 300annonser: 1/4-side: 2.100 kr, 1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 kr

Norsk Folkehøgskolel agøvre vollgate 13, PB 420 sentrum, 0103 oslotlf. : 22 4743 00Fax: 22 47 43 01Bankgiro: 8101.34.46466

nf@folkehogskole.no

leder: lars sigve Meling4352 kleppelars.sigve@folkehogskole.notlf. : 51 78 51 00

Nestleder: turid s. haalandvefsn folkehøgskole8665 Mosjøen

styremedlem: tore Bruå sdalagder folkehøgskole4640 søgne

styremedlem: erika alnæshardanger folkehøgskule5781 lofthus

styremedlem: Britt sootFollo folkehøgskole1540 vestby

1. varamedlem: tore haltl itoneheim folkehøgskole2322 ridabu Daglig leder: knut simbleknut@folkehogskole.notlf. : 69 14 44 63 97 42 89 79

iNForMasJoNskoNtoret For FolkehøgskoleNøvre vollgt. 13, 0158 oslotlf. : 22 47 43 00Fax: 22 47 43 01Bankgiro: 1609.13.12135nf@folkehogskole.no

Daglig leder: Dor te Birchdor te@folkehogskole.no

FolkehøgskoleN

Alt for folkehøgskolen 4Drømmer om folkehøgskoler i Tyskland 8Positivt møte med kunnskapsministeren 11Landet rundt 13Bøker 14Folkehøgskolen og den tredje sektor 16Notiser 19Å trene på et barbarisk brøl 20Verdiar sett i spel! 22Strategi og dokumentasjon 24Hvor går veien videre for INTER-FOLK? 27Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen 29Nytt fra IF 30Nytt fra NF 31Folkehøgskolerådet 32PUF 34Folkehøgskoler tilknyttet NF/IF 35Fra prest til kunstner 36

4 8

20

3

l e d e r

Marte Fougner Hjort (32)•Cand.Mag.• FraTrondheim• ElevpåBuskerudFolkehøgskole95/96•Hararbeidetsomjournalistiblant annetAftenposten,NRKog Dagbladet•ErnåinformasjonsrådgiveriIFmed spesieltansvarforPR

Øyvind Krabberød (49)•Cand.Mag.• FraStavern•Hararbeidetsomlærerifolkehøg- skolen,medmiljøvern,litteratur ogkunst• Journalistidagspressen.• Siden2006informasjonsrådgiver iIF

Kjære medlemmerNFgårnåinnietutroligspennendeår.Viharlengearbeidetforåfåtiletforskningsprosjektpåfolkehøgskolenogiløpetav2008harviisamarbeidmedNKFogFolkehøgskolerådetklartåfåigangetforskningsprosjektpåfolkehøgskolen.«Hvabetyretårpåfolkehøgskolenforetsikrerevalggjennomdethøyereutdanningsfor-løpetoghvilkeresultaterkanvimåleavdanningsprosesseneelevenegårgjennomenfolkehøgskolevinter».Itilleggharvietablerten«Tanke-

smie»derspennendemenneskerutenforfolkehøgskolelandskapeterinvitertmedogskalgiinnspilltilskoleslaget–påforventninger,nytteverdiogidemyldring.Viharstoreforventningertildetteutvalgetogkommertilbakemedoppdateringfraarbeidetunderveis.EtterbehørigtakktilGunnar

Fagerås,ogetsistenummeravFolkehøgskolenidesember2008,somvilblietsværtviktigsamlenummeravdebesteartikleneihanstidsomredaktør,ervipåveiinniennytid.Ellerervidet?Nylayout,nyekluter,nyeideersammenmeddyprespektforengodvidereføringavdetsomvar.Enstorutfordring–enherligutfordring.NFvilmeddetteåønskeØyvindKrabberødogMarteFougnerHjortvelkommensomnyeredaktøreravbladet.

h i l s e n l a r s s i g v e

«Nye» FolkehøgskolenDeterovertiårsidenGunnarFageråstokoversomredaktørforFolkehøgskolen.Detharblittmangetydeligeledere,folkehøgskolensidentitetharikkeværtpåbilligsalg.Fageråstakkernåavvedpensjonsalder.Vivilvarmttakkeforinnsatsenogengasjementet,vitrorikkedetharværtforgjeves.Ietlengreintervjuidettenummeretfårdumøtefolkehøgskolenestoren.Nåholderdu«nye»Folkehøgskolenihånden,inydrakt.Menmed

intensjoneromåvidereføreogutvikleNorskfolkehøgskolelagsogdenfrilyntefolkehøgskolensmøteplassvidere.Bladetsettesogdesignesnåuteavhuset,avSkinDesignstudio.Bareenlevendeogvitalfolkehøgskolesomharnoepåhjertet,viloverleve.

Vårlegitimitetliggeriatviharnoeåbypåsompolitikerneogsåiframtidavilbevilgepengertil.Enstadigfornyelse,medrøtterihistorien.Dethåperviblirtydeligispalteneframover.Detskjermyespennendeveddefrilyntefolkehøgskolene.Viønskeråfå

framutviklingsarbeidogprosjektersomkangiinspirasjontilfellesskapet.Herermangeinnfallsvinkler,detværesegdialog,miljø,demokratiogsolidaritet.Vihåperbladetiendastørregradkanblistedforaktuelldebatt,ogønskervelkommengodeideerogdeltakelseispaltene.

Etriktiggodtogsvingendearbeidsårønskesdere!

Nye redaktører

4

i n t e r v j u

Etter nesten 40 år i folkehøgskolen og mer enn ti år som redaktør av «Folkehøgskolen» skal Gunnar Fagerås hjem for å rydde i papirene.

5

i n t e r v j u

Detereniskaldnovemberdag,vitarmedossGunnarmotAkershusfestningogrestaurantSkansen.Mangevilsiatdennemannenerinkarnasjonenavensomvirkeligharholdtskansen–foretskoleslagsomhanmerennbrennerfor.Folkehøg-skolebladetharværthanstalerstolsidenhøsten1998.Herharviilederenmøttprofeten,refseren,ideologenogdenomsorgsfulleFagerås.Førvitrekkerinnidengule

restaurantenerdetpåtideatdeterGunnarsomstårforankameraet.Deterjosjeldenatfotograferlikeråportretteres,menredaktørenerfotogenogvillig.Hissigesølvgråkrølleroveretfastblikk,inesteøyeblikkerdethanslivligeoglekneøynevimøter.Vivetogseratdennemannenharmangesider.EnbedremiddagpårestaurantsierFredrikstad-guttenhellerikkeneitil,detgåranåhafleretankerihodetsamtidigfordennemannen.

Bergtatt av Grundtvigs ideerHanvoksteopputenforvollenvedGamlebyeniFredrikstad.Detvaretindremisjonshjem,menikkefanatisksomGunnarsier.Detblesøndags-skole,speiderarbeid.Hanvarpatruljeførerogseneremediroverlaget.

–Menjegvaraldriaktivinoekristeligarbeid,detvarmeriytterkantenejegvar.Jegkjørtemittegetløp,fortellerGunnar,ogvierikkesåveldigoverrasket.Etterrealskole,realfagartium,

befalskoleogtidsomoffiserifelt-artilleriet(senerenektetoffiserenmilitæret)startetøstfoldingenpålærerskoleniHalden.Utdanningenførtehanenkorteretidinnsomlæreriframhaldsskoleogrealskole.Handrevmedteaterogfilmarbeidpåsi,ogboddeikkelangtfraSkjebergfolkehøgskole.Vierkommettil1968,detgløderrødtiEuropa,Gunnarer27årogserenstillingsannonsefraSkjebergfolkehøyskole,detrengerenlæreridramaoglitteratur.Gunnartarmottilsegogsøker,fårdenogblirpåskoleniseksår.MannenharblittbergtattavGrundtvigsideer,menogsåavengasjementetsomliggeritiden.HerfinnerhanogsåsinKarinoggiftersegforandregang.–TidenpåSkjebergvarenopp-

våkningformegrentmenneskelig.Fageneutvikletmegogså.JegmøtteKarin,vihaddefellessynpåverdiersomkunst,kulturogpedagogikk,fortellerGunnar.Detbleetårpådramalinjepå

lærerhøgskoleniBergen,førFollokaltemedlærerjobbidramaogteater,lyd,radioognordisklitteratur.Treår

blirhanderførdetkommerettilbudfraBuskerudfolkehøgskole.Gunnarspiserfiskognippertil

vinen,determyehistorieoverbordet.Engasjementeterder,Gunnartrengeringensydentur–ansiktethartemperatur.

Tid for allmøter og prosjektarbeidBuskerudFolkehøgskoleharnærmestblittetbegreppåradikalfolkehøg-skoledriftiNorge.Gunnarkomditi1978.Detvartidforflatlederstruktur,forkritisktenkning,forallmøterogforprosjektarbeid.DetvarradikalepedagogiskeidéerikjølvannetavIllerisogFreire.Gunnarvarmedienledertroikaihalvannetårførhanvarrektorutadifemår,somhasier,tilhansluttetpåBuskerudi1986.Gunnarunderstrekerattidenpåskolenvarveldigspennende.–Skolenhadderetning,denhaddeenklarpolitiskprofil.Detvaretflottprosjektforsintid,medtrøkk,bevisstlærer-gruppe,ogenstorinteresseforskoleslagogverdigrunnlag.Detvarogsåenveldigpraktiskrettetpedagogikk.Alleprosjekterskullemunneutietprodukt,KnutIlleris’tankerstoveldigsterkt.FageråssluttetpåBuskerudi1986,

hanstudertesosialpedagogikketårførhannoenårprøvdesegikultur-

Alt for folkehøgskolenTi år i redaktørstolen for Folkehøgskolen. Et langt liv i skoleslaget. Første juledag fylte Gunnar Fagerås 67 år, vi ønsket å få noen refleksjoner fra den markante idealisten før han ryddet ut av kontoret i Øvre Vollgate.

t e k s t o g f oto : ø y v i n d k r a b b e r ø d

6

i n t e r v j u

livetutenfor.HanjobbetiVestfoldfylkeskommunemedetnærradio-prosjekt.PåfritidavardetteaterhvorhanblantannethadderegipåstørreoppsetningersomenBeatles-musikalogensceneversjonavChess.Senerevarfolkehøgskolemannenprosjekt-lederiNorskkulturforumoghøsten1989blehantilsattiAkershuskultursenterpåStrømmen.MenGunnarFageråsvarikke

glemtifolkehøgskolelandskapet,våren1990ringteNF-lederArildMikkelsenogstyrelederOlavAkerlivedFollofolkehøgskoleogspurteomhankunnetråtil,detvarkriseder.–Etternøyegjennomtenkningsa

jegjatildetogstartetopphøsten1990.Detbegyntebra,menendtedårlig.Detblearbeidskonfliktogetsplittetpersonale.Jegsluttetderi1995,detblerettogslettforstorm-fullt.Jegvilleikkerisikerehelsamipådet,nårjegikkefikkdettil.Detvartriståmåtteavslutte,menjegvilleikkeutsettemegformer,jegvarsykmeldtethalvtår,fortellerGunnar.Mendeterikkesluttmeddet.Han

blespurtomåsøkerektorstillingenpåNamdalsfolkehøgskoleiGrong.

«Byklædden fra Østfold»–«ByklæddenfraØstfold»skulleinnidenamdalskeskoger,jegvarnysgjer-rig.Jeghaddebehovforåviseverdenatjegikkevarsåhåpløs.Detbleetoppholdpåtoår,menjegvarikkedenretteder.Detvarikkedetideologiskedetstoomdennegangen.Detvarkrevendeåmøteennoefastlåstbygdekultur,detvarlittfremmed.Mendetvarslitsomtåskullebryteoppigjen,understrekerpilegrimen.Gunnarmeldtesegarbeidsledig,

menkomrasktoverenannonsefor

lærerifotoogmediaveddaghøg-skolentilAOFiFredrikstad.Åretetterringeshanoppfrasekretariatet–halvstillingsomredaktørav«Folkehøg-skolen»blirsnartledig.Gunnarerikkesenomåslåtil.–Detvarnydeligåkommeinn

ifoldenigjen.Detharværtetprivilegiumåjobbesomredaktør.Ibladetharjeghattenstemme,jegharønsketåværetydelig,ogharikkeværtreddforåberørevanskeligeting.Detharværtflottåværemedpåstyremøterogkonferanser,hamulighettilåhabreddekontakt.Denavgåtteredaktørenerkjentfor

åhaetnoeanstrengtforholdtilstatenifolkehøgskolesammenheng.HvordanhengerdetsammenmeddenhellerrødeFagerås?–Folkehøgskolenmåhaegenverdi

somskoleslag,enanerkjennelseforatdengjørenjobb.Detergrunntilåståvaktomfriheteniskoleslaget.Deterviktigatviflaksernokselv,slikatviikkeblirvingeklippet.Folkehøgskolenvilikkeklaresegframoverhvisverdigrunnlagogpedagogiskfrihetblirkontrollert,understrekerhan.Gunnarlarsegvitterligengasjere.

Hvemharikkeopplevdvektigeinnlegghvoransiktetmalesdyprødt,stemmenskjelverogmunnvikenlever.Daskjønnervinoeviktigskalfram.Mannenelskertemperaturidebattene,ogtålerentrøkk.Ganskeunorskvilmangesi.

Motkulturell bevegelseViundrerpåhvaGunnartenkeromdagensfolkehøgskole,hvorstårdeniforholdtildenkritisketenkningensomvarsåsentraldahanstartetsomlæreri1968.

–Jegmeneratfolkehøgskolenskalværeenmotkulturellogsamfunns-kritiskbevegelse.Jegsynesnokskoleslagetharmistetmyeder.Detersnakkomspørsmålvedmenneskelivetogsamfunn.Deterlivsorienteringpåflereplan.Detstårifareforågåutavvårtvokabular.Jegerreddforåvåkneopptilenfolkehøgskolesomerkjøptogbetalt,profetererGunnar.Jegundrerensmulepåomikkehankanhavisseparanoidetrekkher,hvorhanreplisereratdetikkeskaderåfølgenoenparanoideimpulser,determedpååholdeenvåken!Gunnarerenstorforbrukerav

kulturelleopplevelser.MedKarinblirdetfilm,opera,teater,utstillinger.–Jegbrukermyetidogpengerpå

dette,detgirmassespørsmåloguro.Detnærmestejegkommerenreligiøsopplevelseerikunsten,hermøterenallespørsmålomlivet.Kunsterrisikovardetensomsa,sierGunnar.Jegundrerpåomhanstilnærming

tiluro,kanoverførestilfolkehøg-skolehverdagen.DanskenNilsBuurHansensierat«højskolensfornemsteoppgaveeråforstyrreossivåresselvforståelse».–Hvatenkerduomdet?–Eturolig,krevendeogkonflikt-

fyltfolkehøgskoleårerdetviktigebådeforeleveroglærere.Uroerenviktigdelavetgodtskoleår.Krisergjøratvimånyorientereoss.Finans-krisenforeksempelkansliksettværeengavetilmenneskeheten.Etternesten40årifolkehøgskolen

skalGunnarhjemforårydde.–Jegskaltadagenesomdekommer,

leseskjønnlitteratur,reise,gåturer,fotografere,nytegodmusikk.Determangebøkeribokhyllasomventerpåmeg.Tidabegynneråblikostbar.Jegerprivilegert,avslutternestoren.TidenvårpåSkanseneretlite

smilehull,hanavsluttermedenavec.GunnarFageråserensann

idealist.Deterikkealltiddetenklestelivet.Menhvaomikkenoensåmotdenestenuoppnåeligehorisonter–verdendødeutendem!

«Kriser gjør at vi må nyorientere oss. Finanskrisen kan slik sett være en gave til menneskeheten»

7

«Det er grunn til å stå vakt om friheten i skoleslaget. Det er viktig at vi flakser nok selv, slik at vi ikke blir vingeklippet»

8

b e r l i n

Somtyskstorbyjentevarvalgetenkeltfordengangen19årgamleAstrid;hunvillegåpåfriluftslivlinjepåennorskfolkehøgskole.AstridlærtesegbrukbartnorskiløpetavåretpåSunnmøre,noesomkomgodtmeddahunmøttedennorskefolkehøgskole-delegasjoneniBerlinioktoberifjor.AstridblesågladiNorgeiløpetav

åretpåfolkehøgskoleathunbestemtesegforåviesittakademiskelivtilskoleslagetvårt.Hunlevertenyligendiplomoppgaveisosialpedagogikk,medtittelen«DienorwegischeFolkehøgskole–einKonzeptfürdiedeutscheSozialpädagogik?»,somfikkkarakteren1.3(bestekarakterer1.0).

Fra et tysk perspektivAstridfortellerathensiktenmedoppgavenvaråpresenterefolkehøg-skolenfortyskere,ogåanalyserefolkehøgskolepedagogikkenfraettyskperspektiv,sidenTysklandikkeharnoetilsvarendefolkehøgskoler.–Jegfikk29tyskeelevertilåsvare

påenspørreundersøkelse.Alleelevenehargåttpånorskfolkehøgskole,fortellerhuntilFolkehøgskolen.Blantspørsmålenedetyskeelevene

måttesvarepåvarpåhvilkenmåtedefinansierteåretpåfolkehøgskole.Itilleggsvartedepåhvorfordevalgte

Drømmer om folkehøgskoler i Tyskland

Tyske Astrid Amelung (26) ble forelsket i Norge da hun gikk på Sunnmøre folkehøgskole som 19-åring.

t e k s t o g f oto : m a r t e f o u g n e r h j o r t

Norske folkehøgskolers største fan i Tyskland; Astrid Amelung.

9

norskfolkehøgskole,oghvorfordevalgtedenskolendegjorde.–55%avdemvalgtefolkehøgskole

somen«timeout»,og41%villeopplevenoeutenomdetvanlige,fortellerAstrid.

Økonomiske problemerHunfortelleratselvomde29studentenesomdeltokiunder-søkelsenstortsettvarfornøydmedfolkehøgskoleåretsitt,haddedeogsånoekritikkmotskoleslaget.–Endelsadefikkøkonomiske

problemeretterskoleåret,fordidetvarsåpassdyrt.Detvarogsåendelsomsyntesdetvarhardtåkommetilbaketilvirkelighetenetteråhalevdetintenstårienslagsboble,forklarerAstrid,ogleggertil:–Likevelvil90%avdemanbefale

folkehøgskoletilandre,sådettyderjopåatdehartrivdes,smilerhun.AstridAmelungsegenkritikkmot

folkehøgskolengårblantannetpåatdeterstortfokuspåunderholdnings-bitenifolkehøgskolen,ellerdethunkaller«funfunfun».Huntrorfolkehøgskolenharutvikletsegtilåblietspennendefriårsomelevenekanbruketilådyrkefritidsinteres-senesine,merennåfokuserepådetfaglige.Astridtrordethaddeværtengodidéomfolkehøgskoleneogsåhaddeflerefagsomvarobligatoriskeforalleelevene.–Pådenandresidenbetalerjo

eleveneforskoleåretsittselv,sådebådekrever,ogharinnflytelseoversinegenskolehverdag.Menkanskje

detharblittformyeetønskeomåbliunderholdtfremforåfåutdannelse,sierAstrid.

KonkurranseAstridserogsåenutviklingireise-tilbudetpånorskefolkehøgskoler.–Deflesteskoleneharnådyreog

flottereiser,noedeikkehaddeforbarenoenårsiden.Mittinntrykkeratdeterenvisskonkurransemellomdeulikeskoleneomåstarteflestmuligopplevelsesorientertefag,menerhun.Astridundrersegogsåpåomdeter

flestprivilegerteungdommersombenyttersegavtilbudetomfolkehøg-skole.Avde29tyskeelevenehunbrukteispørreundersøkelsenvardetbaretoprosentsomkomfrahjemhvorforeldrenekunhargrunnskole.Restenhaddevelutdannedeforeldremedgodøkonomi.Hunmenerogsåatordetfolkehøg-

skoleerforinstitusjonalisertogatdethaddegittskoleslagetetmerpositivtomdømmeommanfantetannet,mermoderneord.Astridskonklusjonerlikevelat

folkehøgskolenerunikiverdenssam-menheng,ogathunhaddeetavdebesteåreneilivetsittpåSunnmøre.–Drømmenmineråstarteoppen

folkehøgskoleiTyskland,dethaddeværtfantastisk,avslutterhunentusiastisk.

«Kanskje det har blitt for mye et ønske om å bli underholdt på folkehøgskole, fremfor å få utdannelse»

– Jeg drømmer om å starte en folkehøgskole i Tyskland. Det er noe jeg har lyst til å gjennomføre på sikt, sier Astrid Amelung.

1 0

b e r l i n

FEm på kurs For NyE lærErE, BErliN, okToBEr 2008:

– Hva har du fått ut av kurset? t e k s t o g f oto : m a r t e f o u g n e r h j o r t

silJE lANGsETH, Bu oG FriTiD, JærEN –Deterbramedeninnføringiskoleslagetforosssomernyeifolkehøgskolen.Ogsåerdetfintåmøteandrelærereisammesituasjon.DetvarenfinbonusatkursetvariBerlin.

ViViAN skrETTEBErG, iNTEriØr, JærEN –FagligvardetpresentasjonenavGrundtvigslivogtankerjegfikkmestutav.Dengjordeatjegblenysgjerrigpådannelsesbegrepet.Nesteganghåperjegvikantanoenrunderpåhvordandanninginngåriskolehverdagenhosdeulikelærerne.Jegsavnetogsåmertidtilåpratesammenigrupper.FormegsomerkunstinteressertgikkØyvindKrabberødsengasjerte

innleggomkunst,rettihjertet.Jegsynesdeterviktigatestetikkogkunstermedibådedanningogutdanning.

mErETE rusTAN solli, musikk, skiriNGssAl–Deterspennendeåmøteandrenyelærereogåutveksleideerogerfaringermeddem.Dessutenerdetbraatvifårutdypetselveideenmedfolkehøgskolen,detgirmegmerballastsomlærer.

morTEN EikENEs, AssisTErENDE rEkTor, riNGErikE –Jegerveldigfornøydmedkurset,kjempebraåmøtenyefolkogknyttekontaktermedandrelærere.Deterogsånyttigåblikjentmedfolkpåsentralthold,særligformegsomikkeharfolkehøgskolebakgrunnfrafør.Førkursethaddejegenforventningomåfåengrunnleggendeinnføringifolkehøg-skolen,ogjegsynesjeglangtpåveiharfåttdet.

ruTH VElsVik, psykoloGi oG sAmFuNN, FANA –Kursetgaenglimrendemulighettilåmøteandrefolkehøgskoleansatte;engasjertemenneskersombyrpåbådefagetogsegselv.Mangekommedspørsmålomhvordandekanblienbedrelærer,ogendelreistehjemutenåfåjobbetfremdirektesvarpådet.DetbleformyeBerlin,passivkunnskaps-overføring,ogforlitentidtilaktivtåbearbeidespørsmålenesomdenenkeltestilte.Menvifikkdiskutertendelundermiddagene.LarsSigveMelingsforedragomGrundtvigogAstridAmelungsanalyseravfolkehøgskolenbørvidereførestilnestekurs,ogsåKnutSimblesinnspillomskolensomarbeidsplass.Dettevarviktig,oggainspirasjontillærerhverdagen.

puF-kurs i Berlin.

1 1

r e k t o r m ø t e

FolkehøgskolerådetslederLeonHaugsbøvarsværtfornøydmedåfåBårdVegardSolhjellpåtalerstolentilåretsrektor-møteiTrondheim.Såvardetogsåenengasjertogærligkunnskapsministersomsnakketomskoleslagetvårt.Hanunderstreketathanhaddegledetsegstorttilåsnakkeforfolkehøgskole-rektorene.Ogathanangretpåathanselvaldrivalgteåbrukeetårpåfolkehøgskoledahanvar19år.–Menjegharveldigmangevenner

somnå,tjueåretter,meneratfolkehøgskoleåreteretavdebesteåreneilivetderes.

Meningsdannelse og demokratiSolhjellsnakketomfolkehøgskolensrollesometstedformeningsdannelseogdemokrati,ogviktighetenavåutdanneungemenneskerinnenkunst-ogkulturfag,samtnatur-ogmiljøfag.

Ministerenvarogsåopptattavlæringsomegenverdi:–Nårmandiskutererutdannings-

spørsmålogkunnskapspolitikkerdetlettådreieperspektivetmotdetsamfunnsnyttige,motframtidasbehovforarbeidskraftellerhvordanutdanningstilbudetvigirdeungebestkantilpassesdette.Deterlettåblienanelseinstrumentellidissespørsmålene,ogofteerdetogsånødvendig.Detsomforegårpådekristneogfrilyntefolkehøgskolenerundtomilandet,minnerossderforomnoegrunnleggendeviktig.Læringensegenverdi;omhvordanmotivasjon,gledeoveråværeiutviklingogdetåmodnesmenne-skeligogsosialtkommerførst,saSolhjell.

Tok selvkritikkPåvegneavUtdanningsdeparte-mentettokSolhjellogsåselvkritikk.

–Jegvetatdethargåttaltforlengesidendereharhattstatsrådsbesøkpådetteårligemøtet.Detviljeggjernegjørenoemed;folkehøgskolenerepresentereretuerstatteligtilskuddiskole-ogutdanningslandskapet.Ogdeterviktigformegatderefårdenanerkjennelsenderefortjenerfordeninnsatsenderegjør,saministeren.BårdVegardSolhjellbruktedeler

avtalensinpååsammenliknefolkehøgskolenogdenrødgrønneregjeringensprosjekt.Hanpåstoatmangeavfolkehøgskolenskjerne-verdiererdesammesomutgjørmotivasjonenforregjeringen.–Påsammemåtesomnaturog

miljøfageretavdetstørsteogviktigstelinjevalgetfordeungesomsøkersegtildereerklimapolitikkognaturvernenførsteprioritetfordenrødgrønneregjeringen,menteSolhjell.

Kunst og kulturBårdVegardSolhjellsnakketogsåvarmtomkunstenogkulturensrolleifolkehøgskolen:–Vivetforeksempelatengod

prosentavvåremestpopulæreskuespilleresnakkeromhvorviktigåretpåRomerikefolkehøgskoleharværtforkarrierenderes.Menkunstogkulturerviktigforalle,ikkebareforåbedrerekrutteringenavscenekunstnereogstorehumorister.Enkomikerderekanskjekjennertil,JonnaStømefraRøaiOslo,ble«tvangstsendt»påfolkehøgskoleettervideregåendeipåventeavmilitær-tjeneste.Hanopplevdeetkultur-sjokk,oggakommentaren:

rektormøtet:

Positivt møte med kunnskapsministerenStemningen sto i taket da kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell snakket til «menigheten» på rektormøtet i Trondheim i januar. For første gang på lenge følte rektorene at de ble tatt på alvor.

t e k s t o g f oto : m a r t e f o u g n e r h j o r t

kunnskapsministeren møter engasjerte folkehøgskolerektorer i Trondheim.

1 2

Ledige stiLLinger i foLkehøgskoLenBruk Folkehøgskolen til utlysning av nye stillinger ved deres skole.Annonseformatene – moduler blir:• Kvartside–83x113,5mm–kr2.100• Halvside–170x113,5mm–kr4.100• Helside–170x227,5mm–kr8.000

Magasinet kjøres i to farger – det betyr at annonsen kan ha en tilleggs farge, det kan evt. ordnes av byrået etter ønske. Fargen vil være ulik pr utgivelse.

Deadline–20.imånedenførutgivelse,somerfebruar,april,juni,september og november.

– Det var jo et kjempesjokk å komme på folkehøgskole og se at folk med dialekt også kunne spise med kniv og gaffel. SolhjellmenerJonnasselvironiske

kommentarerengodillustrasjonpåatfolkehøgskolene,somregjeringen,eropptattavtoleranse,solidaritetogkulturellforståelse.

–Ungdommenelærerseginter-nasjonalsolidaritetpåfolkehøg-skole.Deterennåikkesåmangemedminoritetsbakgrunnsomsøkersegtilfolkehøgskolene,sådetmåvijobbefor.Men,determangeutvekslingsstudenterfrasørsomgjørdet.

Ividforstanderfolkehøgskole-bevegelsenogsåpolitisk.Dethøreskanskjeunderligut,mendetmenerjegdenernødttilåvære,ettersomdenharmennesketogmenneskelivetsomemne,saSolhjell.

– Ikke tenkt på førMen,selvomvinåharenkunnskaps-ministersomergladifolkehøg-skolen,varhanærlignoktilåinnrømmeatverkenhanselvellerdepartementethanshartenktsærligmyepåatfolkehøgskolepedagogikkenkanflettesinnilærerutdanningen.–Detereninteressanttanke,dethar

jegikketenktpåfør,innrømmethan.Hanprøvdelikevelåberolige

forsamlingenomatdepartementetnåjobbermedenstortingsmeldingomlærerrollenoglærerutdanningeniNorge,ogatfra2011kanfolkehøg-skolenblivietstørreoppmerksomhet,bådeidémessigogøkonomisk.

r e k t o r m ø t e

«Jeg vet at det har gått alt for lenge siden dere har hatt statsrådsbesøk på dette årlige møtet. Det vil jeg gjerne gjøre noe med; folkehøgskolene representerer et uerstat­telig tilskudd i skole­ og utdan nings land­skapet. Og det er viktig for meg at dere får den anerkjennelsen dere fortjener for den innsatsen dere gjør»

1 3

l a n d e t r u n d t

HElE NorGE på ToppEN

årets kull på Vefsn Folkehøgskole har svært god geografisk spredning. Alle landets 20 fylker er representert. Det gjør noe med miljøet ved skolen. –Jegopplevdestordialektforvirringdajegankomihøst.Detvarnestenumuligåskjønnehvaenkelteprøvdeåsi.Viharnoenspesielledialekterilandetvårt,smilerhordalendingenEven.(…)Mendialektforskjellenetiltross,

mangfoldetvedskolengiretsuverentmiljø,menerelevene.–Deteretfantastisksamholdog

fellesskap.Alleerherforåhadetgøyogblikjentmednyefolk.Atvikommerfraulikestedergjørdetbaremerspennende.Oglærerkrefteneerenestående.(…)InspektørvedVefsnFolkehøgskole,

BodilNystad,ersværttilfredsmeddetstoremangfoldetiåretskull.–Vipleieråhastorspredning.

Meniårvarplutseligallefylkenerepresentertogdeterjoutroligmorsomt,sierNystad,somtradi-sjoneltoppleverstørstelevtilstrøm-ningfraøstlandsområdet.–Dagensmiksskaperogsåmer

toleranse,akseptoginkludering.Dettrorjegersunt,leggerhuntil.Helgeland Arbeiderblad, 07.10. 2008

ro i loFoTEN

Etavdenyeprosjektenesomstartesoppvedhjelpavpengerfradetfylkeskommunaleverdiskapnings-programmeterLofotenFolkehøg-skoles«RoiLofoten».Folkehøgskolenfår150000kronertilprosjektetsomskalformidleLofotenshistorie,kystkulturogmiljøvedhjelpavrobåten,samtidigsomdetskalblietmiljøvennligopplevelsestilbud.lofotposten, 11.12.2008

sNur FrAFAll Til ENTusiAsmEFolkehøyskolene engasjerer seg for å få flere elever til å fullføre videregående. Folkehøy-skolene er skolene hvor frafallet er lik null.TalitaAndersenogHenrietteKlevensvingermalerkosteneoverbil-dekkene.Snarterallerødmalteogskaltjenesomkulisseriendramat-iseringav«Denguddommeligekomedie»avDanteAlighieri.(…)Detojenteneerstrålendefornøyde,

forhverdagenvedFolloFolkehøgskoleartersegnestenparadisiskiforholdtilfjoråretsmistrivselivideregåendeskole.Talitafullførtetoårmedprogramfagrestaurant-ogmatfaghjemmeiBergen,menorketikketankenpååfortsette.IKongsberghaddeHenriettefåttmerennnokavprestasjonerogkarakterpressogsatakkforsegførandreåretividere-gåendeskolevaromme.Beggelyttettilrådhjemmefra,

detokpausefravideregåendeskoleforåhentenymotivasjon.Talitashovedinteresseerdans,oghunbestemtesegforFollopågrunnavnærhettildansemiljøihovedstaden.HenriettevalgteFollofordikunst-fageneerhennespasjon.AlleredenåharTalitaogHenriette

fåtttilbaketroenpåatdeternyttigåfullførevideregåendeskole.–Herfårvidrivemeddetvier

interesserti,samtidigsomskolenfølgerossopptettmedveiledning.Aftenposten, 12.11.2008

NyTT BAssENG på pEDEr morsET

i høst har bassenget på peder morset folkehøgskole vært stengt på fredags-kveldene. årsaken til dette er at de ikke har hatt godkjente badevakter.Regelverketpådetteområdeterskjerpetogdetmåalltidværegodkjentebadevaktertilstedenårbassengeteribruk.Nåhardeutdannetflereavskolensegneeleverogvolontørersomtarsegavbade-vaktoppgaven.Etteraltådømmevilmanstarteoppalleredefredag9.januar,mendettevilmankommetilbaketilpånyåret.Ogdavildehaåpenthverfredagskveldogmuligensivinterferien.

Forpliktelse RektorIngegjerdSverreSmebysieratskolenharenforpliktelseoverforlokalmiljøet,åholdebassengetåpentpåfredagskveldene,ogergladforatdettenåerpåplassigjenfranyåret.Detteerimidlertidingengodforret-ningforskolen.DerforhåperSmebyatkommunenkanværemedpåetspleiselagderkommunenbetalerlønnsutgiftenemotatskolenstillerbassengettildisposisjon.Forentidtilbakefikkbassengetnyttrense-anleggsomkostet500.000kroner.selbyggen, 19. 12. 2008

1 4

b ø k e r

VErDiEr oG VErDikoNFlikTErUniversitetsforlagetslapphøsten2008eibokomverdier,redigertavOddbjørnLeirvikogÅseRøthing.OddbjørnLeirvikerprofessoriintrerreligiøsestudiervedDetteologiskefakultetetogÅseRøthingerseniorforskerogharbakgrunnfraDetteologiskefakultetogSenterfortverrfagligkjønnsforskning.Sammenhardesyddsammenenantologimedspennendeartiklersomallehandleromverdier,verdierikonflikt,verdigrunnlagogverdi-fellesskap.Redaktørenesierdemedbokaharønsketåtilby«etoverordnetperspektivpådiskusjoneneomkonkreteverdiutfordringer.Mensamtidigharviogsåidennebokenønsketåundersøkeheltkonkreteverdikonflikter,slikdisseartikuleresiaktuelledebatter».

Ei bok å bli klokere av Forallesomikkealleredeerutmattetavverdidebatterderverdigrunnlageterlikevanskeligåfåtakisomsåpestykketibadekaret,erdettefaktiskeiboktilåbliklokereav.Temaenesomtasoppermangfoldigeogspenneroverdebatteromhomo-toleranseogheteroseksualitet,omislamogytringsfrihetsettmedmuslimskeøyne,omsammenstøtmellomsamiskeognorskeverdier,omdebattenomskolensformåls-paragraf,ogomvårfellesmiljøkrise.Flereartiklerkommerinnpåulikeforsøkpååforsonekristneoghumanetiskeverditradisjoner,ogom

hvordanenmajoritetkanakseptere(ellerbørakseptere)moralskeverdiertilenminoritet.Hvordankanmanleseeislikbok?

Bruklystellernysgjerrighetsomveiledning.Startmeddetinstruktiveforordettilredaktørene,ogfortsettderettermeddeartiklenesomsermestinteressanteutderogda.Daerdetstorsannsynlighetforatlesingavenartikkelvilgiappetittpåflere.JegstartetmedDagHareidesartikkelomverdikrisasomhanmenerkanværeenkonsekvensavmiljøutfordringeneogklimakrisa.Poengethanskommeretstykkeutiartikkelen;åvisehvordannøkkelordeneiøkonomiogpolitikkuttrykkerverdierogholdningersomkolliderermeddenøkologiskeinn-siktenombiosfæren.Hantaretoppgjørmeddenartsegoismesomliggeridesterkemoralsketradisjonenesomsettermennesketsomalletingsmål,ogpekerpåetskapelsesteologiskperspektivsometmuligalternativ.

Et uenighetsfellesskap LarsLairdEriksendiskutereromdetnorskedemokratietskalværeetverdifellesskapelleretuenighets-fellesskap,ogkonkluderersinartikkelmedfølgendepåstand:«Etvelfungerendedemokratiietmang-foldigNorgebørhastyrketilåsiatviutgjøretuenighetsfellesskap,ikkeetverdifellesskap.Detteerikketilhinderforåsnakkeomrettoggaltsammen,læresammenoghandlesammen».Gjennombegrepene«klebrig»og«glatt»fårhanframnoeoverraskendesynspunkterpåidentitetspolitisketenkemåter.Entankeellerholdningblirklebrignårdenklistrestilbegreperomdetsåkaltnorskeellerkristne,ogentankeellerforestillingblirtilsvarendeglattominnholdetientankeglippernårdetskaloverførestildetpraktiskeliv,nårdetheleskalkonkretiseres.Jeghargittsmåsmakebiteravtoav

tiartikler.Jeghaddestortutbytteavalle,menblekanskjemestberoligetavNazneenKhan-Østremsartikkelom

islamshjerte,kulturradikalereflek-sjoner.Hennesanliggendeeråløfteframreformkrefteneogaktivismeninnenfordagensislam.Hunmeneråseklaretrekkavenislamskkultur-radikalismesomhunhåperkanpåvirkeselvedenreligiøseforståelsenutenågiavkallpågudstroen.Hunpåståratdeliberalekrefteneeraktivesomaldriførinnenforislam,ogatkritiskrefleksjonogytringsfrihetikkeerfremmedelementeriislam.Pådenmåtengirhunetetterlengtetannetbildeavislamenndetvioftefinnerimediaderislamslåsihardtkornmedfundamentalisme.Isannhetenbefriendeogløfterikartikkel.

Anger som mangelvare EspenOttosenharskrevetenfor-bløffendeartikkelomangersommangelvare.Hanreferertileilanglistemedkjentfolksomienellerannensammenhengharproklamertatdeangreringenting.Listaomfatterbådenæringslivstopperogpolitikere,forfattereogidrettsfolk.EspenOttosenerinnepåatdet«ågiuttrykkforangereråinnrømmesvakhetogfeilgrep.Detkanisegselvværeutfordrendeienkulturderdetherskerenganskebredkonsensusomatmangelpåetsuntogrobustselvbildeeretstørreproblemennoverdrevenstolthetogmanglendeydmykhet».UtenåvillegjeninnføreJantelovenslårhanetslagforatdetågiuttrykkforangerogbeklagelseerheltavgjørendeforgodemellom-menneskeligerelasjoner.Detteereiboksomikkehartil

hensiktågiferdigtygdesvarpåvesentligeproblemstillinger.Bokaharmangestemmer,denerdialogiskpådenmåtenatdenutfordreroginviterertilfortsattsamtaleogdrøfting,ellersomjegsainnledningsvis;detteereiboktilåbliklokereav.Ingenavdetiartiklenevarlikegyldigeelleruinteres-sante,atjegbareharnevntnoenavdetimåikkeforståssomforkleinelseforderesterende.a r i l d m i k k e l s e n

1 5

GloBAlisEriNGÅtte NøkkelBegrePer

Dersom det er slik at vi lever i en globalisert verden: hva betyr dette for økonomi, kultur, hverdagsliv – ja, til og med vår egen selv forståelse?ThomasHyllandEriksenharspurtsegdissespørsmålene,ogskrevetenoversiktligogtankevekkendeinnføringtilglobaliseringsbegrepetogglobaliseringenskonsekvenser.Globaliseringensårsakerog

virkningerergjenstandfordiskusjonpåmangearenaer.Dennebokenpresentererargumenterogmot-argumenterpåenklarogbalansertmåte.Rikpåbådegodeeksemplerogprovoserendespørsmål.

mEDiA oG DET mENNEskElEGEMoralFilosoFiske UtgaNgsPUNkt For JoUrNalistiks etikk

Denne boka skisserer eit utgangs punkt for ein ny presseetikk. ifølgje forfattaren må journalistisk praksis forankrast i noko anna enn mage kjensla eller den siste pFu-avgjerda. Bokagireiinnføringiklassiskefilosofiskedefinisjonaravetikkogmoralogkoplardesseteorianetilmodernemassekommunikasjon.Eitsentraltspørsmåler:kvaeretiskkommunikasjon?ForfattarenbrukarAristotelesogseinarefilosofarsineteoriartilåviseatjournalistenmåtautgangspunktisegsjølvnårhan/houtformarsiyrkesrolle–«førstmenneske,såjournalist».Bokamunnaruti9«tesar»omgrunnlagetforeinnymedieetikk.Bokavendersegtiljournalistarog

andremedinteresseformediasrolleisamtida.LarsArveRøsslanderførsteamanu-

ensisvedInstituttforinformasjons-ogmedievitskap,UniversitetetiBergen.Hanharskrivedoktor-avhandlingomdetnorskepresse-etiskesystemet,ogharskrivefleireartiklar,rapportarogbøkerompressetiskeemne.

EsTETisk VEilEDNiNGDialog gJeNNoM kUNstUttrykk

Estetisk veiledning handler både om å sette i gang dialog i veiledningsgruppen og om å utvide perspektivene gjennom å bruke ulike kunstuttrykk.

Forfatternebeskriverveilednings-formensteoretiskefundamentogredegjørforsentralebegreper.Vedåvisekonkreteveilednings-

situasjonerfrablantannetpsykiskhelsevern,pleie-ogomsorgsarbeid,asylmottakogarbeidmedtrauma-tiserte,girforfatterneetgodtinnblikkihvordanestetiskveiledningbenyttesipraksis.Veiledningsgruppenevimøter,er

ihovedsakprofesjonelleogstudentersombenytterestetiskveiledningtilåutviklesegsomfagpersonerogbearbeidenoenavdeopplevelsenedemøtersomprofesjonelle.Estetiskveiledningstøtterog

utviklerlekenogdenestetiskeimpulshosveilederogdemsommottarveiledning,ogerinteressantforallesomharbehovforåutviklesineveiledningsferdigheter.

Les oss på nett: www.folkehogskolene.net/nf

1 6

d u g n a d s å n d

Folkehøgskolenharlangtradisjonfordugnaderogfrivillighet.Heleskoleslageterjopåmangemåterengedigendugnad.Solidaritetstankensomliggeridette,ersværtverdifullogvelverdtåtavarepå,ogutalligeerfortsattdeeksemplerpåfolkehøg-skolersomdeltarifrivilligubetaltarbeid,ogsåutenforNorgesgrenser.Innadilandskapeterdettevel

kjent.Herkjennervitildeforskjelligeskolersflotteprosjekter.Menrekkerkjennskapomdetteut?«Dettauseskoleslaget»kalte«vår

mann»iUtdaningsdirektoratetoss.TidligerevenstrelederOddEinarDørumsanoeavdetsammedahanbesøkteRektormøtetforetparårsiden.Hanmentealleiskoleslagetnåmåtteføleetbetydeligansvarforåmarkedsførehvafolkehøgskolenegentligdriverpåmed,ellersmentehanvipåsiktvillefåbetydeligeproblemer.Medandreord,folkehøgskolen

trengerkanskjeetomdømmeløft,etsettavsynligeverdiersomskoleslagetkanbliforbundetmed,ogsomkan

fornyedengenerelletillitogikkeminststatligebevilgningsviljefolkehøgskolenhittilharnyttgodtav.PåRomerikeharviihøstsatt

isystemnoejegvildelemeddere.VikallerdetRomeriksdugnaden,ogdetgårutpåfølgende:VitokkontaktmedFrivillighets-

sentraleniUllensakerkommune,ogsaviønsketådeltaifrivilligarbeid/utføresamfunnstjeneste.Etteretparplanleggingsmøter,hvorviutveksletideerogdiskuterteaktuelleprosjek-ter,blevienigeomåprioriterearbeidpåeteldre-ogbehandlingssenter.Enettermiddagsøktiukarykkeren

gruppeelever(caåttehvergang)innpåeldresenteret.Detrillerrullestolbrukereutpåtur,

leserhøytfraavisa,lederallsangetc.Deansattepåsenteretprioriterer

oppgavenefragangtilgang.Oppgavenerblittgodtmottattav

våreelever.Vedsidenavatdegjørenviktigjobbfordegamle,hardeforlengstskjøntatdeselvfårmestigjen–defårdyrketdetvikallersittfrivillighetstalentogsosialekompe-

Folkehøgskolen og den tredje sektor

Frivillighetsarbeid har alltid vært viktig i Norge. Hvert år legger nordmenn ned utallige årsverk i uegennyttige dugnadsarbeid. På mange måter er landet vårt avhengig av dette viktige supplementet til betalt arbeid i privat og offentlig sektor. Frivillighet muliggjør mange aktiviteter som det offentlig ikke har økonomisk kapasitet til å løse. Det er heller ikke, slik jeg ser det, ønskelig at stat og kommuner skal betale seg vekk fra alle oppgaver. Det frivillige arbeidet genererer så mye positivt også for dem som deltar i det, at dette er en stor gevinst i seg selv.

g r y h u s u m , r e k to r r o m e r i k e f o lk e h ø g s k o l e

1 7

tanse.Ogsåietdanningsperspektiverdettestrålendeøvelser.Såerdetlovåspinneenidè.Hva

omallefolkehøgskolenekunnegjøredetsamme?Finnelokalesamfunns-tjenesteråengasjeresegi.ForenBEGEISTRINGSBRIGADE(begrepeterlåntfraRingerikefhs)detvillehautgjort,ogforenbetydeligaktørvivillehaværtidetsomnåkallesdentredjesektor.Hvis6000folkehøgskoleelever

hvertårdeltarmedeiøktsamfunns-tjeneste,villedetterepresentere18000frivilligetimerårlig.Villevihablittlagtmerketil?JA!

Villedetstyrketvårtomdømme?Ubetinget.Allevisomjobberifolkehøgskolen

vetatungemenneskerlengterelleråblitattibruk–devilgjørenoeordentlig,noesombetyrnoe.Jegtroratdeallerflestefolkehøgskoleelevervillesagtjatilenslikdugnad,deterbaresnakkomåfåorganisertdenslikatdetkanpasseinngreit.Jegvetatmangefolkehøgskoleralleredebidrarmedlignendeaktiviteter,mange

sikkertlangtmerennpåRomerike.JegharhørtomskolersomdriverleksehjelpforasylsøkereogpåSFO,andresomryddersøppelellerdeltaribesøkstjeneste.Eksempleneerutalligeuteilandskapet,noenharfrivilligarbeidogsåsomendelavetlinjetilbudellersomvalgfag.Jegvetatdetervanskeligåsamle

allefolkehøgskolenerundtfellesprosjekter.Tradisjonenforathverskolehar

frihettilådefinereegetinnholdersterk.Mangeskolerharalleredeegne,storeprosjektersomlangtovergårvårRomerikedugnad,ikkeminstinternasjonaleprosjektersomeromfattendeogflotte.Noenvilkanskjevegresegforådrassesinninoemer.Mittanliggendeerbareatjegtror

vibørbliflinkeretilåflaggeettellerflereprosjektersamletogtydeligslikatsamfunnetblirbedrekjentmedvårideologiogvåreverdier.Samfunnstjenesteslikjeg

skissererdetkunnebliettfellesområdesomkunneruve,somkunne

Gry Husum ivrer for en BEGEisTriNGsBriGADE. Foto: Øyvind krabberød

«Hele skoleslaget er jo på mange måter en gedigen dugnad»

1 8

d u g n a d s å n d

blikjent,ogsometterhvertkunneknyttespositivtogdirektetilfolkehøgskolenavnet.Romerikeserfaringeratjobben

ogorganiseringenpåaldershjemmeterforholdsvisgrei,ogatverdienforeleverogbrukereerstorogverdifull.PR-effekteneritilleggutroligpositiv.Detteleggesmerketil,dettesnakkesom,jegfårstadigpositivetilbakemeldingerfrapårørende,kommuneansatteog«mannenigata».Selvomvårskoleerkjentforåbidramedetbetydeligteatertilbudtilbygdasbefolkning,

generererRomeriksdugnadenfaktiskmerentusiasmeutad.Arbeidetopplevessomnoegodt,noeuegennyttig,noefolkflestubetingetverdsetterogrespekterer.Såderforerjegsåfrimodig

åforeslåatskoleåret2009–2010bliretprøveårmedSAMFUNNSTJENESTEsomfellesløftforfrilyntogkristenfolkehøgskole.Atvifronterdettesammen,atdetteblirenpositiv«pay-backtime»fraalleeleverifolkehøgskolen,somentakkforsamfunnetsbetydeligeøkonomiskesatsingpåskoleslaget.

Jegtrordetvilleblilagtmerketil.Jegtrordetvilleværemedpå

åbyggemerkevarenfolkehøgskolen.Andreideertilfellesprosjekter

kunneselvsagtogsåværeaktuelle.Jegmerkermegforeksempelatkristenfolkehøgskolenåvurdereråsamlealleskolenetil«Miljøfyrtårn».Dersomerfaringenemedsamfunnstjenesteblepositiv,kunneensikkertfinnefleregodefellesnevnerehvisdeterønskelig.Menkanskjekunnesamfunns­

tjenesteværeoverkommelig,ukontroversieltoggreitåenesomsomenprøvesak?

«Derfor er jeg så frimodig å foreslå at skoleåret 2009–2010 blir et prøveår med samfunns tjeneste som et felles løft for frilynt og kristen folkehøgskole»

1 9

n o t i s e r

DANNElsEskurs på Bi

BIinnrømmerienpressemeldingatetikkundervisningenikkeergodnok.Menfranesteårblirdannelseetegetfagpåskolen.RektorTomColbjørnsenvedHandelshøyskolenBIinnrømmeratdeikkeergodenoknårdetgjelderundervisningietikk.Detjobbesnåpåsprengmedåbedredetteframmotnesteskoleår,sombegynnerhøsten2009.Etdannelseskurspå7,5studie-poenghvorsamfunnsansvarogetikkblirfokusliggeriplanene.Detetableresogsåkonkretelæringsmålforhvilkeferdigheterstudenteneskaltilegnesegnårdetgjelderetikk.Skandaleneinnenøkonomiknyttettiletikkoggrådighetskulturharikkegjortslikundervisningmindreaktuell.

å Gå BAk mAkTsTrukTurENE

«Kvantitetbørikkeværenoetemaijournalistikken.Vierinneieneffektiviseringsrundeiallemediernå.Dakandetværeveldiglettåsiatvimåproduseremer.Jegmeneratvimåproduseremindre,mengrundigere.Færresakermedflerejournalister.Ågåbakdeformellemaktstrukturenegjørduikkepåenettermiddag.»Trine Eilertsen BT til kampanje

sABBATår miNDskEr FrAFAlD

ResultateneafenrapportfraÅrhusUniversitetergodtnytforhøj-skolerne:Undersøgelsenvisermedaltydelighet,atstuderende,derharholdtpausemellomgymnasiumogvideregåendeuddannelse,ermindretilbøjeligetilatdroppeud.Ogsåharmanetualmindeligtfornuftigtargumentforattagepåhøjskole-forestillingenom,atdetikkeernogenskadetilatgivesigtidtilattænkesiglidtom,somhøjskolerneslårsigoppå,erdokumenteretfraneutralthold.Rapporten,dertagersitudgangspunktiHumaniora-studerendepåÅrhusuniversitet,viserat27%afstuderendeudensabbatsår,derstartedepåstudieti2007,erfaldetfra,mod18,5%afdestuderende,derhavdeetellerfleresabbatsår.Selvomundersøgelsenikkesigernogetom,hvasabbatåretelleråreneerblevetbruktpå,ertendensenklar:Detgiverikkestørreafklaringatforsøgeatløbeigjennemdetformelleuddannelsessystem.Højskolebladet desember 2008

NEw DEAl mED BArAck oBAmA?

InntektsforskjellenmellomtoppsjeferogarbeidereiUSAertidobletpåengenerasjon,fortellerPaulKrugman,Nobelprisvinneriøkonomi.Utvik-lingenunderstrekesavfølgende:I1955betaltede400rikesteinn-byggerneiUSA51,2prosentavinntekteniskatt,I2005betaltede400rikeste18,5prosentiskatt.

sHoppEsTopp

HaraldEikeland,lederforutviklings-programmetActNowiStrømme-stiftelsen,varsåoppgittoverdetstoreforbruketathanstartet«Buynothingforayear2008».Hanfantutateuropeerei2006kjøpte25kiloklærhverisnitt,mensenafghanerkjøpteenhalvkilo.VærmelderiStormWeatherCenterEliKariGjengedalfortellertilVårtLandathunikkekjøpteettnyttplaggii2007,ogfortsettersittfokuspålavtforbruk.Gjengedalstartetsittprivate«klima-løft».Nåreiserhunrundtogermentorforulikeshoppingfri-prosjekter.

Hva synes du om «nye» Folkehøgskolen?Skriv din mening til: redaktor@folkehogskole.no

2 0

d i s t r i k t s t a f e t t e n

helsiDe 170 x 227,5 MM

Robin Williams og Dead Poets SocietyRomjulaertidaforågjøreliteelleringenting.Endeiligtid.Selvboddejeghosgodevenneridenperioden,ogettersomjegfikkendelfilmertiljulbrukteviblantannetnitimerpååseferdigdeseksepisodeneommafiabossenRiinaidenitaliensk-produserteserienCorleone(somdokumentererreellehendelseriitalienskhistorie).IslikeseriererdetliteåhenteforFolkehøgskolen.Detmesteherhandlerommaktmisbruk,ondskap,diplomatiskanalfabetismeogI gave him an offer he couldn’t refuse.Menså,senere,blevisittendeåsepåetstand-upshowpåenavdeuten-landskekanalenederRobinWilliamsgjordenoenpraktfullestunt.Ogdermedbegynteviådiskuterehvilkefilmersomvarhansbeste.Good Will Hunting?Good Morning, Vietnam?Mrs. Doubtfire?Insomnia?EllerkanskjeHamlet?Heltenigebleviikke,mendenenestefilmenvivarenigeomatdethaddeværtmoroåsepånyttnåvarDead Poets Society.Ingenavosshaddesettdenpåmangeårogettersomvinå,venneneogmegselv,påuliketrinn,skolerogskoleslag,haddevalgtossyrkeslivsompedagoger,såhvorforikke?

En pris å betaleFordeavderesomikkeharfåttdenmedseg,lamegkortoppsummere:handlingenerlagttilenprivatinternatskoleforpriviligerteunggutteriVermont,USA,i1959,dersolidedoserhjemmelekser,disiplinoganakronistiskeritualer

skalleggegrunnlagforen,kremt,korrektDannelse.Detpuggeslatinogfysikk,marsjeresitaktogpussessko.SådukkerRobinWilliamsopp,somnytilsattengelsklærer.Utenathaninformererskolensledelseomdetklarerhanåfåguttenetilåtenkepåegenhånd,brytegrenser,unngåkonformitet,gåforsinetalentogdrømmer.Detkanikkeendegodt.

Soldat i Det Godes TjenesteÅsedennefilmenerselvfølgeligåoverværefiksjon;detfinnesknapthverdagerforPedagogenRobinWilliams.Hanharalltidmedsegnoenyttogfriskt,ivaretarhverenkeltmedtreffendeoghumoristiskekom-mentarer,inspirereruavbruttogersamtidigkompisutenåhavneinoenavdetypiskefellenedetinnebærer(ihvertfallnesten).RobinWilliamssomPedagogharenklarogsværtsynliglivsoppgave,ikkeminstnårskolenhanunderviserforindirekteblirfiendenavhanspedagogikk.Hvordansynliggjøreengod

pedagog?Jo,settehanoppmotetrigidsystemavindirekteundertrykkelser.SlikkanenpedagogblisoldatiDetGodesTjeneste.Idagensfolkehøg-skolevirkeligheterdetikkefulltsåsvarthvitt.Nåspillerjolærerogelevpålag.Deterblittenselvfølgelighet.Dereringen(nevneverdig?)skjultagenda.Menlikevel;lamegfådelemeddereetpar-tregodescenerfrafilmen–kanskjefårnoenavdereandreogsålysttilåseden(pånytt)–fromallofmetoallofyou.

Grip dagen, gutterRobinWilliamsernytilsattengelsk-lærer,detskalhandleomspråkoglitteratur.Knaptnoenfavorittblantrealfagsorientertekarriere-ungguttersomhjemmefraharfåtthørehvilkefagsomerdemindreviktige.Williamskommerinniklasserommetforførstegang,alleeleveneermiddelsspente,deforventersegnoepassekjedelig.Williamsplystrer,gårigjennomklasserommetutenåsesærskiltpånoenavdemogutigjen,pågangen.Elevenesitterfortumlettilbake.Hvaerdethandrivermed?,tenkerde.Kom igjen, da!,hørerdefragangen.Williamsvilhademedsegutavklasserommet.Detarturenborttilkorridorveggen

derdevirkelig gamleklassebildenehenger,bilderavungdommersomdemselv,menfraensvunnentid.Tror dere ikke disse bar på de samme drømmene som dere?,hviskerWilliams.Klarte de å ta vare på drømmene sine? Hører dere? De roper på dere,sierWilliams,kan dere høre dem? Klassenerfremdelesforrvirretoverdetteskuespillet.SåhviskerWilliamshalvhøyt:Caaaaarpe Diiiiem. Caaaaarpe Diiiiem. Grip dagen, gutter!Timeslutt.

La oss få høre ditt barbariske ropSenereifilmenharhangittalleioppgaveåskriveetdikt.Enformid-abeloppgave,særlignårhan,Peda-gogen,tidligereifilmenharbedtalleeleveneomåriveutforordetilæreboka–etforordsomhevderåkunnemålediktetsverdietterengrafiskkurve

Å trene på et barbarisk brølav a x e l h a n s e n , fa n a f o lk e h ø g s k o l e

i l l u s t r a s j o n av s k i n

21

halvsiDe 170 x 113,5 MM

basertpåtemaogoppbygning.Hvor for har Williams gitt guttene en slik opp gave?Fordidenavslørermot.OgdeterdetmotetWilliamsvilvekketillive.Tørgutteneskriveetdiktderdeviserfølelser–ogderetterlesedetoppforandeandre?Flereharproblemer;enavgutteneharløstoppgavenmedfølgende:A cat, sat, on a mat.Enlattervekkendeløsning,menutenåimponereWilliams.Hovedpersonenifilmenharogsåprøvd,menikkeskrevetnoedikt.Williamslarhanlikevelikkeslippeunna.Oppforandeandremedhanogså,

ogWilliamsskriveretWaltWhitman-sitatpåtavla:I sound my barbaric YAWP over the rooftops of the world.Laossfåhøredittrop,sierWilliams,ogkreveråfåhøreetbrøl.Littetterlitttørhovedpersonenåheverøsten,fremdelesusikkerognoemotstridig.Detbegynnerofteidetsmå.Fraenanonymogusikkertilværelsetiletbrølforandeandre.Somomhanplutseligforstår:Jeg eksisterer også! H ører dere?!

Systemet og den enkelteFilmensluttertragisk.Deneneavguttenetrossersinfarogmelderseginnietlokaltskuespillerensemble.Hanvilbliskuespiller.Deterhansdrøm.CarpeDiem.Menfarenoppdagerdetteogvilsendehanvekkpåenmilitærskole.Guttenklarerikkeåtaoppkampenmedfaren–ogtarsittliv.Williamsblirholdtansvarligfordette,foråhavekketopprøretigutten.Hanfårdermedsparken.Hankanofres.Filmenshovedpersonererselv-

følgeligdemangeogulikestudent-ene;Williams’,Pedagogens,rolleifilmenerkatalysatorens.Fornoenvilmøtetmedetsliktmenneskeikkeforandrenoesomhelst.Forandrevildethaavgjørendebetydning.Studentenedelersegher.NårWilliamseravløstsomlærerogdennyelæreren(somerendelavdetgamle,rigidesystemet)berenavgutteneomålesehøytfraforordet

studentenetildligereharrevetutavboka,erdetsomomverdenplutseligharblittmindreverdifull,mindrespennende.Systemetogkonform-itetenergjenopprettet.Endelavguttenemerkernettoppdette,devrirseguroligpåstolene.

Ikke hensynsløsEinarØklandharsagtengangathanbruktemyeavsittvoksnelivpåavlæring.Prøveåglemmealtdettulletdefortaltevarrettellergaltpågymnaset.SlikefilmersomDeadPoetsSocietyprøveråsinoeavdetsamme–hvaeregentligviktig?Ellerhvaviljegegentliglivetmittskalhandleom?Menlikevelerdetenscene

ifilmensomviseratCarpe Diem

ikkebarehandleromgrenseløstogegoistiskmot.Ogdeternårenavelevene,selvfølgeliginspirertavtimenetilRobinWilliams,gårforlangtisittspøkefulleopprørogfårendisiplinærstraffavskolensledelse.StudentenfåringenstøtteavWilliamsetterpå.Jegtroddeduvillelikespøkenmin,prøverhanseg:

– What about Carpe Diem and sucking all the marrow out of life?

– Sucking the marrow out of life doesn’t mean choking on the bone,svarerWilliams. There is a time for daring, and a time for caution. The wise man knows which is called for.

Carpe Diembetyrikkeåværefullstendighensynsløs.Hellertvertimot.

2 2

s k o l e u t v i k l i n g

Refleksjonar om det vesentlege.Detgodefolkehøgskoleåret–vardetnå?Kjenslanårdetgodefolkehøgskoleåretmaterialiserar

seg,–detereiflyktigkjensle,slårdetmeg!Detgodefolkehøgskoleåreterikkjenokosjølvsagt,

ikkjenokonstatisktilstand.Detkjemoggår,akkuratsombølgjenepåfjordenutaforvindaugetvårt,–rettsomdeteriluftigestormkast,–inesteaugeblinkenstilledønningar!Menvikjennerdetattnårdeterder,–detgjernoko

medoss.Detpirrarlittogvikjenneratsamspeletsetosspåprøve,viveitikkjeheiltkorvegengår,menviveitatviskalfinneeinveg…samanjobbarviossframtileinvegsomviskalgåilag.Viveitatvegensetkravtiloss,viveitatvikankometil

ågåossbortogviveitatvikjemframtilnyevegkryss…Viveitikkjeakkuratkorogviveitikkjeakkuratnår,

menvimåverebuddepåatdetkjem.Slikerlivet,–ogfolkehøgskolenhandlaromlivet,

–gjerhanikkje?

Detereitstortansvaråleggjepremissaneforeitfolkehøg-skoleår.Alledeifineordaogmålsettinganesomskalfåeitinnhald,somvierforpliktapå!• læreforlivet•dialogoglikeverdigsamtale•ansvarogsolidaritet•mulegheiterogutfordringar•fordomsfri

•styrkeevnatilåtaeignevalogvereeitansvarlegmedmenneskeisamspelmedandre…

•demokratiskpraksisogdemokratisksinnelag

Den pedagogiske friheita.Korleisløyservidette?Kvaforverktytekvibruk?Korhøgbevissheitharviomkringaltdetteieintravelfolkehøg-skolekvardagsompendlarmellom«adrenalin-kick»idramatiskvestlandsnatur,heftigefotoseanseristudio,luftigeklatrepassasjeri«TheWall»,–spektakulærereisemålellerelevkveldar«påranden»?Kvaerlimetifolkehøgkskolekvardagen,ogkorleisblirvi

truverdigeihøvetilidearogverdiarsomskoleslagetbyggjerpå?Korleistekvikvarandrepåalvor?Korleisnyttarvidenpedagogiskefriheitaviharidetteskoleslaget?Ogsåeitfolkehøgskoleårharflestkvardagar,fyltav

daglegerutinar,ansvar,plikterogtettemenneskelegerelasjonarsomutfordraross.Erviflinkenoktilåbrukedennearenaentilåsetteverdiarogmålsettingarpåprøve?Kvagjervit.d.når«overtramp»kjem,–nårkvardagenvertvanskelegareåhandtera,nårdei«snille,kjekkeelevane»vimøtteiaugustikkjelengererså«snille»,menutruleggladeikvarandre,ossogskulen…?30åriskuleslagetharikkjegittmegnokonfasit(eg

trurikkjedenfinst).Alleåraharistadengittmegeitutallerfaringarsomgrunnlagforrefleksjonomkringomgrepet«detgodefolkehøgskoleåret».Nårkjennerviatvekselverknadenerder,atlivetrørervedoss,–og

demokratiprosjekt ved sogndal folkehøgskule

Verdiar sett i spel!PåSogndalFolkehøgskulevaldeviåstarteskoleåret2008–09påeinnymåte.Med utgangspunkt i verdigrunnlag og målsetting ønska vi å ta elevane med i den konkrete utforminga av dei rammene som skulle styre det interne livet i kvardagen. Blanke ark, fargestifter, verdidokument og to intense dagar var ingrediensane i «Helgheimstinget», – ein prosess der vi gjennom samtalar igrupperogplenumjobbaossframtil«Levereglar2008–09».«Levereglane»er kontrakta vi er forplikta på, – som seier korleis vi vil ha det og som i tillegg skal vere verktyet vårt når kvardagen buttar i mot.

av m a i-e v y b a k k e n f oto : m a r i a b e r g -l e i r vå g , e l e v på f oto k u n s t på s o g n d a l f o lk e k h ø g s k u l e (f o r s i d e n )

2 3

nårkjennerviatvikjemtilkort,–atviikkjehargodenokløysingar?

BakgrunnDeterm.a.desserefleksjonanesomerbakgrunnenfordetprosjektetvisetteigangpåSogndalfolkehøgskulevedskolestarthausten2008.Arbeidstittelenpåprosjektetvar«Slikvilvihadetiskuleåret2008–09».Tankarogreflek-sjonar,samtalemedfjorårselevar,kombinertmederfar-ingarfrå3-Dprosjektet,resulterteieitoppleggsomvivaldeåtaelevanemedpåiløpetavførstevekadeivarpåskulen.Påførehandvarvisamdeomatvifråskulensiside

stiltemedblankearkmedomsyntilreglarogordningar.Istadenutarbeiddevieitverdidokumentbasertpåskulensittformulerteverdigrunnlagogmålsetting.

Korleis gjorde vi det.Vibruktedeito-treførstedaganepååblisågodtkjendemedkvarandresomtidatillot!Tredagarutanatreglarogordningarvart«treddened»overskolefelleskapet.Kanskjevarnettoppdessedaganeeingodmotivasjontilåbenkesegisamtalar4.og5.dagen!Verdidokumentetproblematiserarog

utfordrarosspåsentraleområdeogharsommålatviifellesskapskaldrøfteossframtil,–ogvedta«Levereglar2008–09»iløpetavtodagar,–påfolkemunneinterntkalla«Helgheimstinget».Sjølveverdidokumenteterforlangtågiattiheilskap,

menfølgjandeproblemstillingarermellomannaomhandla: 1.Undervisningogtimeplanlagdeaktivitetar. 2.Trivselikvardagen. 3.Omsynettil”denandre”. 4.Internat,utelivogforholdettilalkohol. 5.Eventuelleandreområdesomvimeiner trengordningar. 6.Handsamingavkonfliktogkonsekvens. 7.Endring/revisjonavLevereglane.

ItilleggtilVerdidokumentetutarbeiddevieindetaljertplanforkorleisviskullegåfram.Einviktigføresetnadvaratallesistemmeskulleblihøyrtoglagdvektpå.Derforgjekkprosessenattogframmellomhusmøteogplenumsmøte,avbroteavmeiruformelleaktivitetar.Iprosessennyttavieiredaksjonsnemndsamansettaveinrepresentantforkvarthusmøteogtotilsette.Dennegruppaskulletahandomkonkreteframleggogførebuavstemningar.Tointenseogkrevjandedagarendteoppmed

«Levereglar2008–09»,–ferdigtryktførmiddagpådagnummerto.

SpørsmåletomhandsamingavkonfliktogkonsekvensvartdelegerttilElevrådogLærarrådsomifellesmøtevartsamdeomopprettingeveitSkolerådsamansettavtreelevarogtotilsette.IplenumtilråddeelevaneatbrotpåLevereglaneiførstehandskullefølgjastoppgjennomindividuellkonfrontasjonogsamtale.Nokrevarnaturlegnokopptekneavkvastraffereaksjonarsomfinsttilgjenge-leg,mendetvartógsterktuttaltatåbryte«eignelevereglar»villekunneopplevastsomeistraffisegsjølv.Fråførhaddeskolenutarbeiddeitoppleggforslike

samtalar.DettevartlagttilgrunnforSkolerådetsinmåte.Allevardessutansamdeomeievalueringetterhaustferien.Iskrivandestundhar«Levereglar2008–09»vore

gjennomtorevisjonar,–etterhaustferienogvedstartenpånyttsemester2009,etterat«Evalueringhaust2008»isærleggradfokusertepålevereglane.Skolerådetharógvoreifunksjonihøvetilbrot.

ErfaringaneNårdetgjeldkonklusjonarskalegverevarsomfordisvaret(ellersvara)liggdelvisskjultidetåvereundervegsmednoko.Foreigendelvilegpeikepåatdetteikkjeer

lettastevegen,–vifråskrivossikkjeansvarvedåansvarleggjereelevar.Vårtfellesansvar,

menkanskjesærlegdeitilsettesitt,eråfølgjeoppdetviharstartapå,haldetungabeintimunnennårdetbuttarimotogikkjelaossfreistetilåtaibruk«gamlemetodar»somvilleverepåkollisjonskursmedLevereglane.Viharstartapåeinvegsomeghåpargjernokomed

haldninganeogtenkemåtanevåre.Korleisvilviblimøttogkorrigertsomvaksne,sjølvstendigeindivid?Kvaervesentlegforåfåigangeimestmuleglikeverdigsamtale?Kvagjereinslikprosessmedheilemiljøet,–tilhøvamellomelevar,mellomelevarogtilsetteogikvagradutviklarvieidjupareforståingavverdianevibyggjerpå?Kvaslaglæringkanskjeogikvagradtekviosstidtildennelæringa?Deitradisjonellespørsmålakjemógsjølvsagt!Kvamed

mindretaletihøvefleirtalet?KvaomsamtalaiSkolerådetspelarfallitt?Kvaom,kvadersom…?Fryktenforatdetskalgåreintgale,atdetstorekaosetinntrerogvifår«detverstefolkehøgskoleåret»imannsminne?Akkuratnåerdetikkjenokosomtyderpådet.Leve-

reglaneervurderte,reviderteognypussaforvåren2009,–determellomannagjorteindelnødvendigeavklaringarihøvetilkonsekvens.Nårvanskelegesituasjonaroppstår,tekvi«Levereglane»ibruk,ogerfareratvihareitfellesverktysomvikanhandleetter.Vihareiopplevingavatelevarogtilsettekjeminnilæringsprosessarderverdianevåreersettispelogfårbryntsegpåverkelegheita.Deterkrevjandeoggodeopplevingar.

2 4

d a n n i n g

Utfordringenkombetimelig.NorskFolkehøgskolelag(NF)haddegittdensammebestillingenogsendtutenartikkel-samlingomdanningsombakgrunnforskolensarbeidmedtemaet.Hvordanstarte?Styrethaddesattkravomstrategipå

etallmøteioktober,oghervardetbareåsetteigang.Vistartetmedetmøteforalleansattepåskolen.På

forhåndhaddeallefåtti«lekse»ålesedanningsheftetfraNF.Møtetstartetmedaten«statssekretær»iforkledningog

rolletokordet(assisterenderektor).HuninnledetmedåleseFolkehøgskolelovensmandathøyt.Såsahunatdetvarblittavdekketatmangefolkehøgskolerikketokdettemandatetpåalvor,altsåatlovensintensjonomådriveallmenn-danningogfolkeopplysningikkebleoppfylt.Hunsavidereatdepartementetderforhaddebestemtatbare25folkehøg-skolerskulleoverleve,m.a.odeskolersombestkunnedokumentereatdejobbetgodtetterlovensintensjon.Hungaossenoppgave:Påetallmøtemedstyret,

ansatteogelevervillehunhørehvaslagsdannings-prosjekterRomerikeFolkehøgskolekunneskiltemed,ogsåskullekunavgjøreomvivarkvalifiserttilåblienavde

25skolenesomskulleoverleve.Hunsaklartfraatdavillehunikkehøreluftigevyeromhvadanningvar,hunvilleseordeneomgjorttilhandling!Deansattegikkigrupper,diskuterteogargumenterte,

forsidenåmøtesigjeniplenum.Detbleenspennendeoppsummering!Myeogmangt

komfram,ogdetbletydeliggjortatjo,påRomerikeholdervipåmedmangedanningsprosjekter.IkkeminstIKV-personaletsyntesdebattenvarutroligspennende,plutseligfikkdeinnsiktimyesomforegåriklasseromogverksteder,ogsomdeikkevisstenokom.Gruppereferateneblesystematiserttilenførste

kladd.Rektortokpåsegåvisualisereprosjektene,skriftligestrategidokumenterblirvanligvisikkelestavsærligmange.VisualiseringentokformavetRomerike-tre.Røttene

varklare,herliggerfolkehøgskolensidegrunnlag,kjernebegreperogGrundtvig.Treetsstammeerfag-tilbudetvårt,menstreetshjerteerskolensslagord«Personligvekstgjennomsamarbeid».Pågreineneløfterviframogflaggervåredannings-

prosjekter.Avdemerdetmange,slikvivetdeterpåalle

danning på romerike folkehøgskole

Strategi og dokumentasjonVåren2008fikkvinyttstyrepåRomerike,flottepolitikeresomeropptattav skole. De satte seg kjapt inn i folkehøgskoleloven, og var klare på at folkehøgskolens mandat om allmenndanning og folkeopplysning måtte ivaretas.Skolenfikkutfordringen:Styretvilleiløpetavhøsten2008sehvaslagsdanningsprosjekterRomerikeholdtpåmed.Devillerettogslettbliorientert om hvordan skolen jobbet med danning i praksis.

g r y h u s u m , r e k to r r o m e r i k e f o lk e h ø g s k o l e

2 5

Danningsprosjektet ble visualisert gjennom romerike-treet, f.v. Haldis Brubæk og Gry Husum. Foto: Øyvind krabberød

2 6

d a n n i n g

folkehøgskoler.Noengrenerfikkstånakne,hererennåetstortpotensialeforinnspillfrastyreogelever.Førallmøtetioktoberhaddealleeleveneogsåhattei

øktiklassenesine.LærerenlestefraFolkehøgskolelova,ogderetterfikk

elevenefølgendediskusjonsoppgave:

Hvaerdanning?Hvavardetåværedannetfor100årsiden?Hvabetyrdetidet21.århundre?DrivervidanningpåRomerikesynesdu?Hvordanda?Værkonkret,ogforbereddegpåådeltaidebattenpåallmøtet!Allmøtetstartetmedvelkommenoginnledningav

rektor.Hunspanttankerrundtdanningsbegrepet,ogsattefokuspåutfordringeridet21.århundre.SåreisteviRomerike-treet,tometerhøytogflottskåret

utifinér.Fargerikeplakatermedalleskolensdannings-prosjekterpyntetgreinene,røttenevarisølvforåillus-trerearvesølvetfraGrundtvig.Plakatenevirketsomendisposisjon,ogvisualisertepå

enlettfatteligmåteskolensmålsettingerfor«dethelemenneske».Debattensomfulgteblefriskogfin,medmange

spennendeinnspill.Virkettreetkjent?Vardetetfiktivtskryte-tretilæreforstyret,ellervardetslikvijobberherpåskolen?Styretsattmedstiveører,dettesyntesdevarmoro!Dadebattenebbetut,sattviigjenogsåmedforslagtil

nyedanningsprosjekter.Blantannetkomdetframatmiljøbevissthetenherpåskolenkunneogmåtteblibedre.

Foratstrategienikkeskalbliglemt,ogforatalleskolensaktørerdagligskalbevisstgjørespåhvasomerskolensmål,ertreetnåblitttilenstorogvakkerdekorasjonifoajeen.SlikkanogsåskolensmangegjesterkjaptsetteseginniRomerikefolkehøgskolespedagogiskeprofil.Vierstolteavtreetvårt!Detstårderoglyseroggir

gledeoveraltvifårtil,oginspirasjontilåfornyeogforbedre.Viharbestemtatviskaltadensammerundenmedansatteogeleverhvertår.Littutiåret,nåreleveneharfåttnoenknaggeråhengestrategienpå,oghvordekangjenkjennearbeidsmåterogprosjekter.

TakktilNFforinspirasjonogenfornuftigporsjonpådrivforåfåDANNINGifokus!

Damene var drivkrefter i danningsprosjekt ved romerike Folkehøgskole, f.v. assisterende rektor Haldis Brubæk, elevrådsleder Alva rud Nilsen og rektor Gry Husum. Foto: Øyvind krabberød

«Treets stamme er fag­tilbudet vårt, mens treets hjerte er skolens slagord ‘Personlig vekst gjennom samarbeid’»

2 7

INTER-FOLK(InF)ernokenlitekjentstørrelseformangeinnennorskfolkehøgskole.Denneartikkelenvilforhåpentligvistydeliggjøreorganisa-sjonensrolleogbelyseatInFnåstårvedetveikryssderdeterviktigatulikedeleravfolkehøgskolebevegel-seniNorgetarstillingtilomInFskaleksistereogsåifremtidenogomhvaInFevt.skalvære.Statuttenesierfølgendeomhva

somerInFsformålogomhvemsomkanværemedlemmer.

Formålet er å støtte formidling av den nordiske folkehøg skoleideen til utvik­lings land gjennom opplysnings virksomhet og prosjektarbeid.

Medlemmer kan være norske folkehøg­skoler og grupper/enkelt personer som arbeider i nær tilknytning til eller i sam arbeid med folkehøgskolen.

Kort historisk tilbakeblikk Inter-FolkblestiftetfordiNoradønsketettorganåforholdesegtiliforbindelsemedatfolkehøgskolerfor

vel20årsidenbegynteåsøkeNoradomprosjektstøttetilprosjekterilandisør.NoenpersonerknyttettilNorskFolkehøgskolelagstiftetdaInF.SnartkomogsånoenansattepåkristnefolkehøgskolermediInF-styret.InFbleenfrittstående,litenbistands-organisasjon–utenformellplassidetnorskefolkehøgskolelandskapet.Deflestemedlemsskolenetilhørtedenfrilyntegreina,mensrelativtfåkristnefolkehøgskolermeldteseginniInter-folk.Styretsøktepåsluttenav1980-talletNoradomprosjektstøttetilåbyggeenyrkesskolemedfolkehøg-skoleprofiliNigeria;FolkTechnicalCollege–somfremdeleserigoddriftogharsamlethattfleretuseneleverdesiste20årene.Skolensmottoer«Educationforselfreliance».SenereharInF,somenlitenbistands-organisasjoninnennorskfolkehøg-skole,værtkanaleninntilNoradogtilprosjektmidlerfraNorad,fornoenandreprosjekterogså.I2008harInter-folkmottattNorad-

støttepåkr900000tilbyggingavenfolkehøgskoleiGuatemalamedSundfolkehøgskolesomnorskprosjekt-ansvarlig.ItilleggharInFiårmottatt

Hvor går veien videre for INTER-FOLK? (inter-folk = internasjonalt folkehøgskoleengasjement i sør)

Ønsker man å gi fra seg den nåværende mulighet skolene har til å søke direkte til Norad om prosjektstøtte til et prosjekt i sør som skolen selv tar initiativtilogpregermedsinfolkehøgskoleprofil?

a r v i d k o p p e r d a l , s t y r e m e d l e m i i n t e r -f o lk

kab’awil, småbøndenes Folkehøgskole i Guatemala. Tomta ble kjøpt for få år siden, og skoleinnvielsen fant sted før skole bygninger var satt opp.

i n t e r - f o l k

2 8

i n t e r - f o l k

etmindrebeløptilensluttrapport-reisetilThailandifbmavslutningenavetNorad-støttetprosjektblantKaren-folketpågrensamellomBurmaogThailand.Agderfolkehøg-skoleharhattprosjektansvaretfordetteprosjektet.

Norad har stadig skjerpet sine krav til oppfølgingInter-Folkharetstyrebeståendeavfemfrivilligepersoner.Deflesteavdisseerknyttettilfolkehøgskolebevegelsen.Søknader,regnskaperograpporter,oppfølging,administrering,kurs/møterNoradønskerviskaldeltapåosv.,krevermyetidogikkeminststørreogstørreprofesjonalitet.Noradsiernåogsåatdevilprioriterefærreogstørrebistandsprosjekteriframtida/vilikkespresegpåsåmange(små)prosjekter.

Hva med fremtiden?InFharhattmøtemedFolkehøgskole-rådet(FHSR)derorganisasjonenblantannetønsketåfåFHSRssynpå

mulighetenforatInFkanfåenformelltilknytningtilfolkehøgskole-strukturen.FHSRgaenklartilbake-meldingomatrådetikkeskaldrivemedbistandsarbeid.Internasjonalsekretærifolkehøgskolen(dagliglederforInternasjonaltUtvalg)skalprimærtarbeidemedinformasjonogpedagogiskeprosjekterknyttettilinternasjonaltengasjement.DennestillingenkansåledesikkeomfattebistandsarbeidoginnbefatteInFsarbeidsområder.

NærmerviosssluttenpåInter-folksvirksomhetidenformogmeddetansvarsområdetInFhittilharhatt?HvatenkerulikedeleravfolkehøgskolebevegelsenomInFsrolleframover?Noradharforikkelengesiden,gjentattsittsynspunktomatdenenkelteskoleikkekansøkeomprosjektstøttedirektetilNorad.Devilhaetfellessøkerorgansomopptrerpåvegneavnorskefolkehøg-skoler.SkalInFhellerbliensam-arbeidspartnerogetinspirasjons-organforskolersomtarkontaktogønskeråengasjeresegibistands-prosjekt/solidaritetsarbeid?Dettebasertpåatslikeskolerikkeda,gjennomInF,kansøkeNoradomprosjektstøtte.Inter-folkkanhelleranbefalekontaktmedprofesjonellebistandsorganisasjoner,–somNorskFolkehjelp,KirkensNødhjelpm.flere.DetteerspørsmålInter-Folkønsker

hjelptilåbesvare,ogvimenerflereennossbørhameningeromdette.

«Nærmer vi oss slutten på Interfolks virksomhet?»

2 9

27–28november08bleInternasjonaltseminar,«Kulturmøter»,arrangertiMelsomvik.Selvomviharbikketoverietnytt

kalenderårbenyttervianledningentilåtrykkenoenavtankeneogreflek-sjonenesomblepresentertavdetoforedragsholderne,KhuramShehzad,prosjektlederidanskfolkehøgskoleogAbderrahimMokhtari,spesialrådgiverOslokommune.Khuramharledetetdansk

folkehøgskoleprosjektdesisteparårene,kalt«Kulturmødet».Detharsøktåkartleggeogfremme

minoritetsdeltagelsevedfolkehøg-skolene.Handeltenoeaverfarings-grunnlaget,hvadeoppdagetsomenviktigplattformidennetenkningen.Allerførsthandlerdetomhva

kallermanhverandre;Innvandrer,utlending,«nydansker»,gammel-dansker.Deterviktigåfinnebegrepersomeroksammengjennomdialog.Eksempelpåordsomtriggerifeilretningereksempelvisordsombegynnermedfremmed…Deteretlovligord,menerdet

hensiktsmessig?Defremmedeentrusselmotde

norsketradisjoner?Hvordanhardetradisjoneneoppstått?Medhvilkedeltagere?Khuramfrontetenspennenderefleksjonomatsam-funnetformesogdefinerestilenhver

tidavdeltagerneisamtiden.Konse-kvensenblirforandringogennynorsksammensattkultur.Deutvikletderforvidereetintegrasjonssyn:• Integrasjonerut,deltagelseerin.Manblirinteressertisamfunnetmanbori,-mittsamfunn.

•Hellermedborgerennborger•Nyfellesnorskhet/deterdittNorge

Hvorfor er det nødvendig at folkehøyskolen skal engasjere seg i dette?•Viønskeråpåtaossetsosialtansvar•Viønskeråfremmenytenkningoginnovasjon

•Deterendelavvårforetningsstrategi(dendemografiskeutvikling)

•Deterennødvendighetsettilysetavsamfunnsutviklingen

Anbefalinger og redskaper•Væroppmerksompåskolensmarkedsføringsmateriale

(mankanekskluderesegselvsomtilbud)

•Arrangerfelleskursforheleskolenspersonale

• Inkludermangfoldighetiundervisningen

•Utarbeiden«grunnlov»påskolenhvorverdieneigrunnlagetomsettes

•Brukmangfoldetsomenressursvednyeansettelser

• Søkpragmatiskeløsninger•Deltaidenoffentligedebatt,vedlærereogsærligelever

Rapporten«Kulturmødet»kanlastesned;http://dystan.com/pdf/clients/kulturmoedet.pdfAbderrahimmedsinbakgrunnilitteraturhistorientokossmedpåenspennendereisegjennomforståelsenavmenneskehetenisamtiden.VedhjelpavAlbertCamus«Denfrem-mede»,Kafka,og«DonQuijote»

beskrevhanpåentreffendemåtevårtbehovforådefinereossselvikon-tekstenavkulturtilenhvertid.Definereinnenfor/utenforellergjenkjennelsekontraannerledeshet.

Vi lager kulturer og objektiverer de andre. Danner støttekulturer for vår egen identitet. IOsloerenavfireframinoritets-

bakgrunn.Hvordanblirdetom20år?Viderespeilethannorskfolkehøg-

skoleidag,–tilettertanke;Deremåskjerpedereifolkehøg-

skolen!Denerperidagnesten«Blenda-hvit»!Abderrahimvarmedåutforme

«Pedagogikkforderike»hvorPauloFreireersentral;–endremenneskergjennomdialog,vimåkommeossutavosssjøl.Deterdenfremmedesomkanpekepåfeilogmanglerellerhvasomerbra.Nårmantardenfremmedeinntilsegselvblirmanmermenneske.

Folkehøgskolen i møte med minoriteter og det flerkulturelle t e r j e j o h a n s e n

«BærEkrAFTiG FolkEHØGskolE»kick-off konferanse 23–25 mars«miljøhuset» Fredtun folkehøgskole, stavern

kurs«Freds- og konfliktarbeid»www.forsete.no

Norsk senter for seniorutvikling, melsomvik

khuram shehzad

3 0

Nytt år og nye søknaderNyttår,nyemuligheter.Nåharsøknadenebegyntåkommeinntilnesteskoleårogspenningenerknyttettilomfinanskrisenharbetydningforantallsøknadertilfolkehøgskolene–ogisåfallhvilkenbetydningdenhar.IFharjobbetmedPRrundtsøknadsstartforå

tydeliggjøreat1.februarikkeerensøknadsfrist.

Endring på hjemmesideneNåerhjemmesidenejustertslikatdeskalfungerebedrepåsøkemotoreneogslikatfolklettereskalfinneenveiinnfraforsiden.Alleredenåserviresultater.Andelensomikkebareforsvinneretteråhasettforsidenpåwww.folkehogskole.no,mensomfaktiskleserseginnoverimaterien,harøktmednesten30%.Viharogsåhatten100%økningiantallsidersomhverenkeltpersonleser.Itilleggerhverbesøkendenåigjennomsnitt40%lengertidpåvåresiderennsammenlignetmedsammetidsperiodeifjor.

Messer og StudiestartNåerdetbarenoenfåmesserigjenforiår.IFharsammenmedIKFdeltattpå11messeroverdetmesteavlandet.Vifårogsågodbistandfrafolkehøgskoleeleverpådeflestemessene.Viharennystandveggsomeritrådmeddennye

grafiskeprofilen.Itilleggharvienstoppeffektiformavenelektronisk«spå»somskalgimorsommesvarpåhvilketfagdenenkelteburdevelge.«Spåen»liggerpåwww.folkehogskole.no.VideltarogsåpåStudiestartsomgirdirekte

informasjonpåetstortantallvideregåendeskoler.

Aftenposten-bilag25.februargirfolkehøgskoleneutetegetbilagtilAftenpostensomutelukkendegirinformasjonomfolkehøgskolene.Dervildetværeartiklerombådefag,skoler,solskinnshistorierogreiser.Viharogsåforsøktåvisefolkehøgskolensideologiogsamfunnsnytte.Vihåperbilagetviløkeinteressenforfolkehøgskolebådeblanteleverogderesforeldre,menogsåblantbeslutnings-takerepåulikenivåer.Artikleneerstortsettskrevetavenjournalistfra

Aftenposten.Dennejournalistenharselvgåttfolkehøg-skoleogdetsammehardetmesteavfamilienhans.Hanharvistetstortengasjementforskoleslagetgjennomheleprosessen.Engoddelfolkehøgskolerharvalgtåannonsereidette

bilaget.

Nytt fra IF d o r t e b i r c h lærEr mED HoVEDANsVAr For BAND/musikk Under forutsetning om godkjenning fra styret utlyser Vefsn Folkehøgskole 100% fast oppsigelig stilling med hovedansvar for bandlinja fra 01.08.09. Vi oppfordrer lærere med erfaring fra alle skoleslag til å søke. Det er en fordel med bakgrunn innenfor band og ensembleledelse.

stillingen innebærer sosialfaglig arbeid i tråd med retningslinjer for folkehøgskolen.Du kan lese mer om bandlinja og Vefsn Folkehøgskole på www.vefsn.fhs.nosøknadsfrist 1. mars 2009

Fullstendig utlysningstekst får du ved og send e-post til toppen@vefsn.fhs.no og på www.nav.no

3 1

Jærenfolkehøgskulehargledenavåønskemedlemmerogtillitsvalgtevelkommentillandsmøte2009iperioden30.marstil2.april.Utenomvanligelandsmøtesaker

harvietspennendeprogramåtilby.VieriNorgesmatfat,rundtskolendyrkesenstordelavmatvarenedufinneributikkene.Vivilderfortilbyutelukkendekort-reistmat,menmedenoverraskelse!Viønskerogsååsepåhvordanvi

somfolkehøgskolekantenkebære-kraftutenåbliasketisk,ogvivilmøteenavvåremestspennendemenneskerpådetteområdet,IngvaldErga.Handriverblantannetdrivhuskunmedoppvarmingfrasola.Etannethøydepunktiløpetav

møtetvilværeåmøteVeslemøyogArneGarborgsforfatterskapisittrettemiljø.Ogdetheleåpnesmed«kveik»

avAreKalvømandagskvelden.Jærenfolkehøgskuleligger

isentrumavKleppkommune.

FraflyplassenpåSolakandutataxitilskolen(15km.).HvisdutartoggårduavpåBryneog

tarbussellertaxitilskolen(femkm.).FraStavangergårdettogogbuss.Deltakerneblirinnkvartertpå

enkeltrom,sålangtdetlarseggjøre.Gibeskjedtilskolenomtoønskeråbosammen.

Pris: Enkeltrom:2100,- Dobbeltrom:1900,-

Påmeldingsendestiladmin@jarenfhs.no,innen2.mars.Ipåmeldingenskriverdunavnet

ditt,hvilkenskoledukommerfra,samthvilkettidspunktduankom-merskolen.

NFogNKFharvedtattåoppretteen«tankesmie»somharioppdragåkommemedinnspillogsyns-punktersomførstogfremstskalbrukesiorganisasjonenesogskolenesskoleutviklingsarbeid.Tankesmiakanogsåkommemed

innspillavstrategiskogskolepolitiskartogstårfritttilåtaopptemaerdemåttefinnerelevanteforfolkehøg-skolenidagogimorgendagens

samfunn.Tankesmiaskalarbeideiløpetav2009ogskallevereenoppsummeringavsittarbeidinnen1.desember2009.DeltakerneiNF/NKFstankesmie

erkommunikasjonsdirektøriRikstotoKjellTerjeRingdal,BI-professorGuriHjeltnes,lektorvedSkiringssalfolkehøgskoleSigurdOhrem,lederiNorskFolkehøgskole-lagLarsSigveMeling,rådgiveri

IKO-kirkeligpedagogisksenterKristinGunleiksrud,lederseksjonvideregåendeopplæringiUtdan-ningsforbundetRagnhildLied,inspektørvedRøddefolkehøgskoleSynnøveTjora,lederiNoregsKristeligeFolkehøgskolelagLeonHaugsbø.DagliglederTorGrønvikiNKFog

dagliglederKnutSimbleiNFersekretærerfortankesmia.

Velkommen til Norsk Folkehøgskolelags landsmøte på Jæren – midt i Norges matfat!

nytt fra nf

NF og NKF oppretter tankesmiek n u t s i m b l e

3 2

Folkehøgskolen og kompetanseFolkehøyskoleloven(2003)påleggerfolkehøgskoleneådokumentereeleveneslæringsprogramogdel-takelseslikatdokumentasjonen«gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv»(§2i).Detsentralepedagogiskeutviklingsarbeidetinorskfolke-høgskolebidraraktivttilatenkeltefolkehøgskolerellernettverkavskolereriutviklingiforholdtilåfremmeogdokumentereeleveneskompetanse(seeksempelunderlivskompetanse).Samtidligarbeiderdenenkeltefolkehøgskoleindividueltmedåfinnefremtilbegrepersomgiretdekkendeogforståeligbildeavdenrealkompe-tansesomliggeridetlæringspro-grammetskolentilbyr.

Kompetanseprosjektet i folkehøgskolen(1995)konkludertemedatfolkehøg-skolenprimærtgirgenerellkompe-tanse(livskompetanseiformavfaglig,sosialogpersonligvekst),ogatdennekompetansenbl.a.viserseggjennomstudiedyktighetforvidereutdanning,forberedelseforyrkes-ogarbeidsliv,aktivtsamfunnsengasje-ment,personligutvikling,ogsosialogmellommenneskeligkyndighetog

kommunikasjonsevne.Dettevarbakgrunnenforstortingsvedtaketijanuar1997omatetårpåfolkehøg-skolegirkonkurransepoengvedinntaktilhøyereutdanning(3poeng,2poengfra2008).Detteerenformal-isertverdsettingavrealkompetanse,ogpoengeneeretuttrykkforkompe-tansensometårpåfolkehøgskolegir.

Folkehøgskolensarbeidmeddet nasjonale realkompetanseprosjektet (1999–2001)fokusertespesieltpåtreforhold:begreperforrealkompetanse,beskrivelseavfolkehøgskolensomhelhetliglæringsarena,samtverktøysombrukesifolkehøgskolenforådokumentererealkompetanse.Hovedkonklusjonenfraprosjektetsrapporteratelevenesrealkompetansefraenfolkehøgskolesynliggjøresvedhjelpavetvitnemål«som beskriver skolen som læringsarena og elevens læringsprogram. Vitnemålet må inkludere de formelle opplysningene som KUF krever for at elevene skal få tre konkurransepoeng.»

3D-veiledning: Et verktøy for livskompetanseEtavdeviktigsteverktøyeneifolkehøgskolenerdialogen,bådedenuformelleogdenformelle.I2006

bledetstartetetstørrepedagogiskutviklingsarbeidomveiledninginorskfolkehøgskole,enutvidelseavideenomdenformelledialogen.Prosjektetfikknavnet3D-veiledningogveiledningenforegårlangstredimensjoner(lengde,breddeogdybde).Detredimensjonenesynlig-gjørfolkehøgskolensfokuspåhelemennesketogbidrariprosessenmedåkartlegge,fremmeogdokumenterekompetanse.Måletmedveilednings-verktøyeteråbevisstgjøreelevene:deskalforståsegselvbedre(selv-innsikt),forståsinemedmenneskerbedre(sosialkompetanse)ogforståsinrolleisamfunnetbedre(demokratiskkompetanse).

•Lengdedimensjonenvisertilveiledningiforholdtilkarriere,yrkeogframtid.Eleveneerpåfolkehøgskoleniensituasjonhvorvalgskaltas.Deansattesomvoksenpersonerkantilretteleggeforrefleksjonerrundtvalgsamtidigsomdetleggestilretteforprøvingogfeilingitryggerammer.Folkehøgskolenvilbevisstgjøreeleveneiforholdtil:«Hva/hvemskaljegbli?»

Stortingsmelding om kompetansebehov i framtidaIKunnskapsdepartementetarbeidesdetmedenstortingsmeldingomkompetansebehov i framtida. Folkehøgskolerådet har levert et innspill til dette arbeidet. Notatet som følger i sin helhet nedenfor, bygger i stor grad påutkastfraOddHaddal,RuneSødalogDagHareide.

o d d a r i l d n e t l a n d

3 3

•Breddedimensjonenvisertilveiledningiforholdtilsamfunns-engasjementogdemokratiskdeltakelse.Folkehøgskolenutfordrerelevenetilåutfoldesegbådepåskolen,ilokalsamfunnetoginter-nasjonalt,samtidigsomdeblirkjentmedsegselv.Eleveneutviklersegsosialtpåskolen,dekanlæreengasjementogansvarietfellesskap:«Livetermerennskolenogjobben.Hvaskaljegengasjeremegi?»

•Dybdedimensjonenvisertilveiledningiforholdtillivssyn,verdier,eksistensielleogpersonligetemaer.Vimåkjenneossselvforåtagodevalg.Samtaleriformelleoguformellesituasjonerkanbidratilåavklareeksistensielleogreligiøsevalgilivet.Skolenvilleggetilretteforatelevenekanbevisstgjøreetegetverdibasertståsted:«Hvaviljegbyggemittlivpå?»

Faglig og sosial kompetanse Detfagligetilbudeterenviktigdelavkompetansebildetifolkehøgskolen.Folkehøgskolenunderviserifageneogmedfagene.Detvilsiatskoleneleggeropptilatelevenefår«dobbeltkompetanse»gjennomundervisnin-gen.Skoleneleggervektpåsittlæringsprogramslikatundervis-ningenholderhøyfagligstandard(fagkompetanse),ogatundervis-ningenharklaresosialeogpersonligemålsettinger(sosialkompetanse).Skoleneutarbeiderlæringsoppleggforsinelinjerogøvrigefag,ogeleveneblirtattmedpårådiutformingogeventuelleendringeriopplegget.Folkehøgskolensetterhøyekravtillærernesfagligekompetanseoghøyepedagogiskekravtillæringsprogram-met.Fagkompetansensomelevenefår,eravhøykvalitet.Itilleggerdenetsupplementtilellerutvidelseavdentradisjonelle,formellekompe-tansensomelevenefåriandresammenhenger.

Øvrige prosjekterNorskfolkehøgskoleerfra2008deltakerietnordisk prosjektmedfokuspårealkompetanseifolkehøgskolenidenordiskeland.Etavformålenemedprosjekteteråkartleggearbeidetmeddokumentasjonoganerkjen-nelseavrealkompetansensomdenordiskefolkehøgskolenegir.Etannetformåleråsynliggjøreskole-slagetsbidragtilsamfunnetgjennomelevenessamfunnsengasjementogdemokratiskekompetanse.Dessutenermåletåutviklefolkehøgskoleneslæringsrom,samtstyrkedennord-iskefolkeopplysningsbidragtiltidenstenkningomkompetanseutviklingoglæring.Mottakerneavfolkehøg-skolensdokumentasjonavelevensrealkompetanse(desomverdsetterdennekompetansen)vilværeendelavdennekartleggingen.Folkehøgskolerådetsattei2009

igangetforskningsprosjektsomskalgjennomføresavProgramforLærerutdanningvedNTNU.Forskningsprosjektetserpåutbyttetavetfolkehøgskoleårfraelevenessideogfrasamfunnetsside,samtenoversiktovernyerenorsk(ognordisk)forskningpåogifolkehøgskolen.Temaeneforforskningenertredelt:gjennomstrømningavfolkehøgskole-eleverihøyereutdanning(foretardefærreomvalgennandrestudenter?),sosial kompetanse(engasjererelevenesegaktivtisamfunnetsenereilivet?)ogdanning(fåreleveneenåpenogundersøkendeholdningtilverden,medmenneskerogsegselv?).

Folkehøgskolen og gjennomstrømningEnundersøkelseutførtavSSBi2001visteavover30%aveleveneendretsineframtidsplanerunderåretpåfolkehøgskole.Størreselvinnsikt,bredrealkompetanseogpraktiskeveiledningsverktøybidrartroligtilateleveneentenendrerplanerellerblirsikrerepåvalgetsomdealleredehargjort.Ibeggetilfellerbidrarfolkehøg-skolentroligtilmereffektivgjen-

nomstrømningihøyereutdanning(seogsåforskningsprosjektet).«Overgangenmellomvideregåendeopplæringoghøyereutdanningerpregetavusikkerhet,ogusikkerhetistudievalgetbidrartilforsinkelserogfrafallideviderestudiene»(HovdhaugenogAamodt2005).Danskestudiertyderpådetsamme.

Folkehøgskolen og frafallseleverFolkehøgskolenharlangtradisjonformotivasjonfornylæring.Alderssam-mensetningenharendretsegmarkertdesiste10årene.Fraåhaenrelativtjevnspredningpåaldersklassenefra16årogopptil20år,eridagbarerundt11prosentavelevene18årelleryngre.Delangtflesteelevenehargenerellstudiekompetansenårdebegynnerpåfolkehøgskole.Imidlertiderdethvertårengruppeeleversomavenellerannengrunnharfaltutavdettradisjonellevideregåendeløpetogbegyntpåfolkehøgskolen.Forfrafallselevenekanfolkehøgskolenmedsitttetteogoppfølgendemiljøspilleenvesentligrolleformotivasjonfornylæringogmotivasjontilåfullføredetvideregåendeløpet.

Folkehøgskolen og minoritetseleverFolkehøgskolenharilengretidtattimotungdomfraandrelandogslikskaptetmøtestedforkulturutveks-ling.Folkehøgskolenrepresentererogsåenmulighetforminoritetsung-domsomleveriNorge.Dettetteinternatlivetogdensæregnetradi-sjonforsosialpedagogiskarbeid,gjørfolkehøgskolentiletuniktskoleslagforintegreringogdialog.Ideflesteandreskolesammenhengervelgereleveneoftestsinevantevenne-gjengerifritiden,mensienfolke-høgskolevilheleelevkulletogdeenkeltelinjerholdessammenienfellesskapspedagogikk.Detutviklesenkompetansetilålevesammenogkommuniserepåtversavreligiøse,politiskeogkulturelleforskjeller.

3 4

Ifjordeltok14lærereoglederefrasjufrilyntefolkehøgskolerpå3D-kursiregiavPUF.KursetsprosjektlederSigurdOhremersværtfornøydmedaktivitetenfraåretskursdeltakeresombeståravansattefraSogndal,Nordmøre,Fjordane,Voss,Skjeberg,SkiringssalogRingerike.Gruppaavslutter3D-prosjektenesinepåensistesamlingiapril.–Detteharværtetveldigaktivtkull

somharjobbetmedmangeinteres-santeprosjekter,fortellerSigurd.Hannevnerdemokratiprosjektet

påSogndalfolkehøgskolesometeksempel(lesmeromprosjektetpåside22–23).–Mangeavprosjekteneharvært

samtalebasertogorientertmotvidereutviklingavelevsamtalen.Demestspennendeprosjekteneerbådeelev-ogskoleorienterte,forklarerSigurd.IløpetavkursdagenepåHurum

vardetdevanskeligesamtalene,ogkreativitetiveiledningensomvarhovedtemaet.–Hervaretavmåleneatlærerne

skulleprøveåflyttefokusetfradetsomblirgjorttildetsomblirsagt,menogsåmåtendetblirsnakketoglyttetpå.Dermedkandeblibedrekjentmedsegselv,bådesommenneskeogfagperson.Førstogfremsthardennemetodenen

menneskeligdimensjon,denrentnyttemessigedimensjonenkommeriandrerekke,forklarerSigurd.SigurdOhremerikkeitvilomat

deulike3D-metodeneerviktige,fordidenkantilpassesalletyperlærere.–Akkuratdéterviktigifolkehøg-

skolesammenheng,fordideansatteerenveldigsammensattgruppe.Blantdemsomerinvolvertiunder-visningenfinnesfolksomkunharvideregåendeskoletilfolkmedpåbegyntedoktorgrader.Dermedhardeogsåulikmotivasjon,menerhan.Sigurdsynesdenstørste

utfordringenmedågjennomføre3D-prosjekteteråfinneenkommuni-kasjonsformsompasserforalleiensåsammensattgruppe.–Datarjegsomregelførstfrem

gitaren,denskjønneralle,smilerSigurdOhrem.

Pedagogiske utviklingstiltak i 09 r u n e s ø d a l

Detpedagogiskeutviklingsarbeidetidefrilyntefolkehøgskoleneharnåfått850.000,–kribudsjettfor2009ogdetvilblimangemuligheterforsamtale,undring,refleksjonoglæringiåretsomkommer.Kanskjeerduenavdenyelærerne

somserfremtiloppfølgingskursettilnyelærere?Kanskjevilduarbeidemermålrettetmedutviklingavpedagogikkknyttettilbærekraft,ellervildublimerkjentmed3D-veiled-ningsbegrepet?Kanskjeerduenavdetpraktiskepersonaletsomlurerpåhvasomblirtemaetpååretspraktiskesamling?Ellerenrektorsomerspentpåhvasomvilkommeutavrektor-veiledningen?Ellerenavlærernesomharjobbetlengeogtenker;nåerdetpåtideatviblirprioritert.VihåperåretsPUFssatsningskal

kunnemøteflestmuligesønskerogbehoviforholdtillæringogutvikling.Harduspørsmål,kommentarer

ellerønsker,takontaktmedpedagogiskutviklingslederRuneSødal,epost:rune@folkehogskole.no,telefon97763163.

Årets PUF- tiltak:•Kompetansehevendetiltakforledelsenifrilyntfolkehøgskole

• 3D-veiledning•Denbærekraftigefolkehøgskolen•Kursfornyelærere• Samlingenforpraktiskpersonale• Seniorkursforlærerne• Forprosjekt;bokomfolkehøgskolepedagogikk

•Åpenpott

Merinformasjonomtiltakeneogmulighetenevilsnartværesynligderduer.

Opptur med 3DFjoråretssiste3D-samlinggikkavstabelenpåHurdalsenteret10.og11.november.Prosjektleder Sigurd Ohrem er fornøyd med kursdeltakerne.

m a r t e f o u g n e r h j o r t

3 5

n f - s k o l e r

Agder foLkehøgskoLe4640 søgnetlf.: 38 16 82 00 – Fax: 38 16 82 01rektorvikar: reidar Nilsen

ArBeiderBeVegeLsens foLkehøgskoLe, ringsAker2390 Moelvtlf.: 62 35 73 70 – Fax.: 62 35 73 99rektor: ola Bergum

BUskerUd foLkehøgskoLe3322 Darbutlf.: 31 90 96 90 – Fax.: 32 75 04 80rektor: arild Mikkelsen

eLVerUM foLkehøgskULe2408 elverumtlf.: 62 43 52 00 – Fax.: 62 43 52 01rektor: Åsmund Mjelva

fAnA foLkehøgskULe5259 hjellestad-Bergentlf.: 55 52 63 60 – Fax.: 55 52 63 61rektor: Dagfinn eggen

fJordAne foLkehøgskULeBoks 130, 6771 Nordfjordeidtlf.: 57 88 98 80 – Fax.: 57 86 16 30rektor: arne hagen

foLLo foLkehøgskoLe1540 vestbytlf.: 64 98 30 50 – Fax.: 64 98 30 60rektor: tor J. skaflestad

fosen foLkehøgskoLe7100 rissatlf.: 73 85 85 85 – Fax.: 73 85 85 86rektor: Wiggo sten larsen

hALLingdAL foLkehøgskULe3550 goltlf.: 32 07 96 70 – Fax.: 32 07 96 71rektor: Mildrid Nesheim

hArdAnger foLkehøgskULe5781 lofthustlf.: 53 67 14 00 – Fax.: 53 67 14 01rektor: trond instebø

idrettsskoLen – nUMedAL foLkehøgskoLe3626 rollagtlf.: 31 02 38 00 – Fax.: 31 02 38 19rektor: sølvi Pettersen

JÆren foLkehøgskULe4352 kleppetlf.: 51 78 51 00 – Fax.: 51 78 85 01rektor: Dag Folkvord

kArMøY foLkehøgskULe4291 koperviktlf.: 52 84 61 60 – Fax.: 52 84 61 61rektor: kjell arne Medhaug

Lofoten foLkehøgskoLe8310 kabelvågtlf.: 76 06 98 80 – Fax.:76 06 98 81rektor: Brynjar tollefsen

MAnger foLkehøgskULe5936 Mangertlf.: 56 34 80 70 – Fax.: 56 34 80 71rektor: geir rydland

Møre foLkehøgskULe6151 ørstatlf.: 70 04 19 99 – Fax.: 70 04 19 98rektor: odd arve steinvåg

nAMdALs foLkehøgskoLe7870 grongtlf.: 74 33 20 00 – Fax.: 74 33 18 99rektor: Bjørn olav Nicolaisen

nAnsenskoLen2609 lillehammertlf.: 61 26 54 00 – Fax.: 61 26 54 40rektor: Dag hareide

nordiskA foLkhøgskoLAnBox 683-se-442 31 kungälv, sverigetlf.: 00 46 303 20 62 00 vxFax.: 00 46 303 648 31rektor: Beate Fasting

nordMøre foLkehøgskULe6650 surnadaltlf.: 71 65 89 00 – Fax.: 71 65 89 19rektor: kristian lund silseth

nord-norsk PensJonistskoLe8920 sømnatlf.: 75 02 92 80 – Fax.: 75 02 90 36rektor: einar Jakobsen

norsk senter for seniorUtVikLingnorsk PensJonistskoLe3159 Melsomviktlf.: 33 33 55 00 – Fax.: 33 33 55 55rektor: øyvind Brandt

oLAVskULen foLkehøgskULe5437 Finnåstlf.: 53 42 56 50 – Fax.: 53 42 56 51rektor: Magne grøneng Flokenes

PAsVik foLkehøgskoLe 9925 svanviktlf.: 78 99 50 92 – Fax.: 78 99 51 25rektor: Åsmund røst

Peder Morset foLkehøgskoLe7584 selbustrandtlf.: 73 81 20 00 – Fax.: 73 81 20 70rektor: ingegjerd sverre smeby

reVYskoLen soLBAkken foLkehøgskoLe2100 skarnestlf.: 62 96 70 70 – Fax.: 62 96 70 89rektor: hilde Njøs

ringeBU foLkehøgskULe2630 ringebutlf.: 61 28 43 60 – Fax.: 61 28 43 61rektor: harald Midtsund

ringerike foLkehøgskoLe3510 hønefosstlf.: 32 17 99 00 – Fax.: 32 17 99 09rektor: einar Westheim

roMerike foLkehøgskoLe2050 Jessheimtlf.: 63 97 09 10 – Fax.: 63 97 34 10rektor: gry husum

seLJord foLkehøgskULe3840 seljordtlf.: 35 05 80 40 – Fax.: 35 05 80 41rektor: terje heggernes

skiringssAL foLkehøYskoLe3232 sandefjordtlf. 33 42 17 90 – Fax.: 33 45 96 70rektor: hallvard smørgrav

skJeBerg foLkehøYskoLe1747 skjebergtlf.: 69 16 81 04 – Fax.: 69 16 87 82rektor: karsten schroeder

skogn foLkehøgskoLe7620 skogntlf.: 74 08 57 20 – Fax.: 74 09 60 95rektor: annbjørg grevskott

sogndAL foLkehøgskULePb 174, 6851 sogndaltlf.: 57 62 75 75 – Fax.: 57 62 75 70rektor: Mai-evy Bakken

soLtUn foLkehøgskoLe9440 evenskjertlf.: 77 08 99 30 – Fax.: 77 08 99 40rektor: gunnar arne eriksen

sUnd foLkehøgskoLe7670 inderøytlf.: 74 12 49 00 – Fax.: 74 12 49 10rektor: anders stenvig

sUnnhordLAnd foLkehøgskULe5455 halsnøy klostertlf.: 53 47 01 10 – Fax.: 53 47 01 11rektor: Mona økland

toneheiM foLkehøgskoLe2322 ridabutlf.: 62 54 05 00 – Fax.: 62 54 05 55rektor: Jon krognes

torshUs foLkehøgskULe7320 Fannremtlf.: 72 47 98 50 – Fax.: 72 47 98 51rektor: torkjel solem

toten foLkehøgskoLe2850 lenatlf.: 61 14 27 00 – Fax.: 61 14 27 15rektor: arne opedal

trondArnes friLYnte foLkehøgskoLe9404 harstad tlf.: 77 04 00 77 – Fax.: 77 04 00 78rektor: roar sætervoll

trøndertUn foLkehøgskULe7227 gimsetlf.: 72 85 39 50 – Fax.:72 85 39 51rektor: ronald Nygård

Vefsn foLkehøgskoLe8665 Mosjøentlf.: 75 17 24 11 – Fax.: 75 17 24 46rektor: leif klæboe

VestoPPLAnd foLkehøgskULe2760 Brandbutlf.: 61 33 96 00 – Fax.: 61 33 96 01rektor: Ulf ergo

Voss foLkehøgskULe5700 vosstlf.: 56 52 90 40 – Fax.: 56 52 90 41rektor: helge stavenes

ÅL foLkehøYskoLe og kUrssenter for døVe3570 Åltlf.: 32 08 26 00 – teksttlf.: 32 08 26 01 Fax.: 32 08 26 02rektor: Per ove Nybråten

ÅsAne foLkehøgskoLe5109 hylkjetlf.: 55 39 51 90 – Fax.: 55 39 51 99rektor: Bjørn Berentsen

Folkehøgskoler ti lknyttet NF/IF

issN 0333-0206

B-BlAD

retUraDresse:Norsk FolkehøgskolelagPB 420 seNtrUM0103 oslo

Fra prest til kunstnerVi mennesker lever spent ut mellom poler som glede og sorg, trygghet og frykt, tro og tvil, sannhet og løgn, vakkert og stygt, lys og mørke, liv og død. Tidligere ble både livsfortolkning og politisk virke forstått og utøvd innenfor en monokulturell religiøs (kristen) ramme, med presten som sentral gatekeeper og hvor kunstneren utfoldet seg innen for denne rammen. I dag er vi, og dermed kunstneren, fristilt fra slike begrensende univers. Som meningssøkende menneske utsetter jeg meg derfor for et mangfold av ytringer om ulike sider ved det å være menneske. Det er min overbevisning at kunstneren vil innta en stadig viktigere posisjon i våre liv og overtar prestens tidligere funksjon som livstolker. Vi beveger oss fra det oppdragende autoritative svaret til dannende og utviklende spørsmål.

En frigjøring fra hvilken herre det nå måtte være, er ikke nok i seg selv for å kunne kalle seg frilynt. Det må stimuleres til egne og evt. andre svar. Jeg er som menneske et sosialt vesen av kropp og ånd. «Ånd» forstått som det jeg har del i av felles tankegods med minst ett annet menneske, «sosialt» forstått som avhengig av andre, av ulike typer fellesskap. Språket, tankens og formidlingens og dermed åndens redskap, er helt sentralt i det å være menneske. Språk er «limet» som bygger våre politiske og livsfortolkende fellesskaper. Artikulasjoner – i videste forstand – må derfor være helt sentralt for folkehøgskolen. For å kunne «lese» seg selv og andre – og «svare», kreves den aldri ferdige utviklede evnen til å kunne se, til å kunne lytte, evnen til å være oppmerksom. Gjennom denne tilegner jeg meg kunnskap om meg selv og andre og verden.

Folkehøgskolens danningsoppgave er derfor, slik jeg ser det, hele tiden å stimulere evnen til å være oppmerksom. Gjennom fordomsspørrende kunst- og kulturuttrykk kan vi øve opp evnen til å se og lære og dermed gi næring til et engasjement hos den enkelte som fører til valg og handling. Når jeg velger, trer jeg i karakter, blir tydeligere for meg selv og andre. Svarene er ikke gitt for enhver og til enhver tid og kan folkehøgskolen derfor ikke gi. Valgene jeg gjør i dag er kanskje ikke alltid «de riktige» – å kunne velge feil er heldigvis ennå en del av det å være menneske – men jeg har da meldt noe ut, satt meg selv i spill, som man sier i Danmark, slik at jeg blir sett og utsetter meg for respons. Så fører denne til ny refleksjon og kan hende nye valg.

Selve valget er frihetens manifestasjon, som krever refleksjon, som krever tanke, språk og uttrykk. Det er stimulering til denne (risikofylte) levende vekselvirkningen, som baserer seg på språk – på evnen til å være oppmerksom – som må være den frilynte folkehøgskolens fremste oppgave.

av øyviND BraNDt