forskning og utviklingsarbeid 2004

www.hil.no

Forskning og utviklingsarbeid 2004

Høgskolen i LillehammerLillehammer University College

informasjonsserien nr. 25/2005information series no. 25/2005

ISSN 0809-1609

Henvendelser om rapporten: Direkte til det enkelte forskningsmiljøet, Forskningsutvalget eller rektor

Redaksjon: Forskningsutvalget ved Martin Rønningen og Lars Bærøe og biblioteksleder Sigbjørn Hernes

Layout og sideredigering: Senter for livslang læring ved Jean M. RøhrDatabearbeiding: Biblioteket ved Eva Sandhaugen

Foto: Finn Olsen, Ola Matti Mathisen og Gro VasbottenTrykk og innbinding: DMT

Opplag: 1000

Forord

Forskning og utviklingsarbeid er en vesentlig aktivitetfor de vitenskapelige ansatte ved Høgskolen i Lille-hammer. Idealet om forskningsbasert undervisning erog vil være grunnleggende for høgskolens framtidigeutvikling.

Skal forskning og forskningsbasert undervisningfremmes, må forholdene legges til rette. Høgskolen i Lillehammer har som andre høgskoler i Norgegjennomgått store endringer i det nye årtusenet, ikkeminst på grunn av gjennomføringen av Kvalitets-reformen. Sjøl om denne er beskrevet som enundervisningsreform, har den påvirket alle forholdved høgskolene, også forskningen. Reformens førstefase sammenfalt med en periode med nedgang i forskningspubliseringen ved Høgskolen i Lille-hammer. Dette skapte bekymring, og det ble iverksatttiltak for å snu denne utviklingen. I dag ser det ut til atvi har lyktes med dette. Aldri tidligere er det utgitt såmange publikasjoner ved Høgskolen i Lillehammersom i 2004. Framgangen er også tydelig om detfokuseres på de mest meritterende publiserings-kanalene.

Dette lover godt, og varsler at Høgskolen i Lille-hammer fortsatt vil være blant de fremste forsknings-produserende høgskolene i landet. Dette betyr athøgskolen også vil opprettholde og sannsynligvisstyrke kompetansen i fagstaben, i form av et høytantall professorer og førstestillinger.

Høgskolen i Lillehammer arbeider målrettet for årealisere et universitet i Innlandet. Et slikt universitetmå hvile på forutsetninger om et høyt faglig nivå,

uttrykt i et antall doktor- og mastergradsstudier.Utviklingen og resultatene på forskningsfeltet, slik deuttrykkes gjennom denne rapporten, viser atHøgskolen i Lillehammer vil bli og må være en viktigfaktor i universitetsbyggingen.

I dette arbeidet står nå utvikling av egne doktor-gradsstudier som en viktig ambisjon. I 2005 vilarbeidet med dette bli organisert, blant annet gjennomoppretting av forskningssentre for de aktuelleområdene. Dette vil sannsynligvis medføre enytterlige styrking og fokusering av forskningen vedhøgskolen.

Mars, 2005

Gudmund Moren, rektor

Innholdsfortegnelse

Del A - Om forskning og utviklingsarbeid 2004Forskning og utvikling ved Høgskolen i Lillehammer 2004...............................................2Research and Development at Lillehammer University College 2004.................................6

Konferanser og andre arrangementer i HiLs regi 2004 ...................................................7

Forskningsutvalget........................................................................................................8

Del B - Presentasjon av FoU-virksomhet ved de respektive enhetene 2004Helse- og sosialforskning. Avdeling for helseog sosialfag ............................................10

Pedagogisk forskning. Seksjon for pedagogikk.............................................................14

Samtidshistorisk forskning. Seksjon for samfunnsanalyse ...............................................18

Plan-, politikkog regionalforskning. Seksjon for samfunnsanalyse ................................20

Filosofisk forskning. Seksjon for filosofi ........................................................................23

Reiselivsforskning. Seksjon for reiselivsutdanning ..........................................................25

Forskning innen økonomisk-administrative fagSeksjon for økonomisk-administrativ utdanning .........................................................28

Forskning innen film, fjernsyn og digitale medier Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap ..............................................................31

Kunstnerisk utviklingsarbeid ved Den norske filmskolen .................................................34

Senter for mediepedagogikk .......................................................................................37

Faglig utviklingsarbeid ved Senter for livslang læring....................................................39

Doktorgradsstipendiater ansatt ved HiL 2004 ...............................................................41

Fast ansatte som arbeider med doktorgradsutdanning 2004 .........................................47

Avlagte doktorgrader 2004 ........................................................................................51

AppendiksUtvalg av bøker fra HiL-ansatte 2004 ..........................................................................53

Del A

Om forskning og utviklingsarbeid 2004

2

Forskningens betydningForskning og utviklingsarbeid er en av de sentraleoppgavene som universiteter og høgskoler er pålagt.Pålegget er ikke minst knyttet til idealet om forsk-ningsbasert undervisning innenfor høyere utdanning,som skal sikre studentene tilgang til de beste og mestoppdaterte kunnskapene innenfor de ulike fag-områdene. Videre er det enighet om at forsknings-basert kunnskapsproduksjon skal bidra til utvikling avvelferdssamfunnet i vid forstand.

I en nyansert diskusjon om den vitenskapeligekunnskapsproduksjonens betydning for samfunnet, erdet rom for både grunnforskning og anvendtforskning. Og det må være rom for både naturviten-skapelig, teknologisk, samfunnsvitenskapelig oghumanistisk forskning.

Et tredje argument for forskningens plass vedhøgskolen er ambisjonen om etablering av etuniversitet i innlandet. Universitetsambisjonenforutsetter at de tre høgskolene i Hedmark og Opplandutvikler mastergradsutdanninger og doktorgrads-utdanninger. Utdanninger på disse nivåene måvurderes og godkjennes faglig av NOKUT (Nasjonaltorgan for kvalitet i utdanningen). Høy formal-

kompetanse utviklet gjennom dokumentert forskninger avgjørende for å få godkjent slike utdanninger.

Høgskolen i Lillehammer (HiL) har i dag tremastergradsutdanninger, og har i tillegg søkt omgodkjenning av flere utdanninger på dette nivået.Dette er mulig fordi høgskolen i lang tid har hattforskningsmotiverte medarbeidere, og lagt forholdenetil rette for at disse har kunnet utføre meritterendeforskning.

I 2004 er det igangsatt en prosess for å utvikle tredoktorgradsutdanninger ved høgskolen. HiLs skissertil doktorgradsutdanninger er vurdert av et eksterntorgan (NIFU STEP), og vurderingen tilsier athøgskolen har gode forutsetninger for å lykkes. Detbetinger fortsatt satsing på forskning av høy kvalitet.

Et siste argument for å satse på forskning ved HiL,er av mer pekuniær karakter. Statens finansiering-system for universiteter og høgskoler består av enbasisbevilgning og en resultatbasert finansierings-komponent. I den siste komponenten inngår blantannet forskningsproduksjon målt i antall publikasjoneri bestemte publikasjonskanaler. For å sikre et bestmulig finansieringsgrunnlag må HiL kort og godthevde seg i denne forskningskonkurransen.

Forskning og utvikling ved Høgskolen i Lillehammer 2004

Figur 1: : Organisasjonskart HiL

Høgskolestyret

REKTOR

Avdeling for TV-utdanning og

filmvitenskap

Styre Dekanus

Avdeling for s a m f u n n s v i t e n s k a p

Styre Dekanus

Avdeling for helseog sosialfag

Styre Dekanus

Den norske filmskolen

Styre Dekanus

Råd for livslang læring

- Studieutvalg- Forskningsutvalg- Læringsmiljøutvalg- Arbeidsmiljøutvalg- Likestillingsutvalg- Tilsettingsutvalg- Tilsettingsråd

- Studieadministrasjon- Økonomi, personal

og drift- IT- Bibliotek

REKTOR/PROREKTOR

DIREKTØR

Senter for livslanglæring - SeLL

3

Organisering Høgskolen er organisert i fire fagavdelinger, hen-holdsvis Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV), Avdeling for helseog sosialfag (AHS), Avdeling forTV-utdanning og filmvitenskap (TVF) og Den norskefilmskolen (Dnf). Høgskolen har også en etter- ogvidereutdannings-enhet, Senter for livslang læring(SELL), som organisatorisk er plassert direkte underdirektøren. Fjernundervisning står sentralt i arbeidetved SELL (se figur 1).

Avdelingene ledes av dekaner og avdelingsstyrer.Dekanene er både faglige og administrative ledere vedde respektive avdelingene, og har dermed det over-ordnede ansvaret for FoU-virksomheten ved sineenheter. Dekanene har FoU-koordinatorer ogforskningsutvalg på avdelingsnivå til å bistå arbeidetmed å lede, organisere og stimulere forsknings-virksomheten.

Gjennom de siste 4-5 åra har HiL lagt til rette foretablering av forskningsgrupper. Gruppene er et tiltakfor å sikre den enkelte forsker et støttende og stimule-rende fagmiljø, og skal i tillegg styrke akkvisisjons-evnen, sikre kapasitet til prosjektgjennomføring ogikke minst bidra til kvalitetssikring av forsknings-virksomheten. Forskningsgruppene er angitt nedenfor,og kan kontaktes direkte for nærmere informasjon omvirksomheten (se tabell 1).

Senter for mediepedagogikk skiller seg ut fra deandre gruppene fordi det er en senterkonstruksjon somer etablert for en prøveperiode på tre år. Senteret harnoe mer omfattende oppgaver enn forsknings-gruppene, og er direkte underlagt rektor.

I 2005 starter arbeidet med å etablere treforskningssentre ved høgskolen. Sentrene vil blietablert som et ledd i arbeidet med å utvikle doktor-gradsutdanninger. De fleste forskningsgruppene ertenkt som byggesteiner i sentrene.

Høgskolen har også et sentralt forskningsutvalg.Forskningsutvalget har fått delegert ansvar for åutvikle forslag til endringer og forbedringeri høgskolens FoU-policy med tilhørende virkemidler.Forskningsutvalget tildeler årlig vikarstipend til etvisst antall søkere med FoU-prosjekter av høgkvalitet. Stipendiet gir mottakeren anledning til åforske på heltid i ett semester. I 2004 ble det delt ut 6vikarstipend av halvt års varighet. Fra 2004 erpubliseringsstipend etablert som ny støtteordning.Dette er stipend av 2 måneders varighet som gis til

ansatte for å fullføre utgivelse av visse typerpublikasjoner.

Forskningsutvalget gir også økonomisk støtte tilvitenskapelige ansatte som presenterer papers påinternasjonale forskningskonferanser. Tildelings-kriteriene sikrer at søkerne deltar aktivt påkonferansen. Det ble i 2004 gitt støtte til 16 personerfor slik deltakelse på internasjonale konferanser.

Andre virkemidler er tilskudd til deltakelse pådoktorgradskurs, tilskudd til språkvask av artikler,tilskudd til utenlandsopphold og tilskudd tilakkvisisjonsarbeid. Forskningsutvalget har ogsåetablert insentiver for å styrke publiseringen i inter-nasjonale og nasjonale vitenskapelige tidsskrifter medfagfellevurdering.

Den årlige FoU-rapporten som du nå holderi hånden, utarbeides av forskningsutvalget. Videre harforskningsutvalget ansvar for de løpende publika-sjonsseriene for FoU-arbeider ved HiL: Forsknings-rapport- og Arbeidsnotatserien. Rene informasjons-og formidlingsarbeider trykkes i Informasjonsserien.Alle selges gjennom studentsamskipnadens bokhandelMjøsbok (se annonse i appendiks).

I tillegg til den FoU-kapasitet som HiL besitter,huser Storhove-området Østlandsforskning, NorskInstitutt for Naturforskning og LillehammerKunnskapspark. Området utgjør samlet et slagkraftignorsk forskningsmiljø.

Kompetansesituasjonen ved HiLI landsmålestokk er HiL en liten høgskole, men ersannsynligvis mer enhetlig enn de øvrige statlige høg-skolene. Dette skyldes hovedsakelig at HiL er envidereføring av tidligere Oppland Distriktshøgskoleuten sammenslåing med andre høgskoler. Sammen-liknet med andre statlige høgskoler har HiL relativthøg formalkompetanse (se tabell 2).

Ved utgangen av 2004 hadde HiL 147 personeransatt i undervisnings- og forskerstillinger, inkludert14 doktorgradsstipendiater. I tillegg kommer fir epersoner ansatt som dekaner. Som tabellen indikerer,kuliminerte veksten i antall ansatte omkring tusenårs-skiftet med unntak av økningen i antall stipendiater.

I 2004 hadde 57% av de ansatte i undervisnings- ogforskerstillinger minst førstestillingskompetanse

(førstelektorer, førsteamanuenser ogprofessorer). Denne andelen har værtstabil de siste åra. Andelen ansatte medprofessorkompetanse ved HiL erderimot stigende, og ligger i dag på20%. Som tabellen viser, er antallårsverk i professorstillinger betydeliglavere enn antall personer. Det skyldesdels at noen av professorene har II-stilling (20% stilling), og dels at 3førsteamanuenser oppnådde professor-kompetanse i løpet av 2004 og dermed

Tabell 1: Forskningsgruppene

Gruppe/tema Leder

Regionalforskning Professor Håvard Teigen

Omstilling i offentlig sektor Professor Rolf Rønning

Barns og unges oppvekst og sosialisering Professor Pär Nygren

Forskning om funksjonshemmede Førsteamanuensis Ole Petter Askheim

Etikk og livssyn Førsteamanuensis Terje Ødegaard

Senter for mediepedagogikk Professor Yngve Nordkvelle

4

ikke er ført med hele årsverk i professorkategoriendette året.

Høgskolen har fortsatt skjev kjønnssammensetningi undervisnings- og forskerstillinger, og skjevheten ersærlig stor i førstestillings- og professorkategoriene.I 2004 ble retningslinjene for vikarstipendordningenendret slik at kvinner kan gis bedre rammebetingelserfor meritterende forskning. Mye tyder likevel på at detvil ta tid for å endre kjønnsbalansen vesentlig.

Målt ved formalkompetanse hevder HiL seg godt,og har en betydelig høyere andel av ansatte medhenholdsvis førstestillings- og professorkompetanseenn hva de statlige høgskolene samlet har. Likevel harHiL vesentlig svakere formalkompetanse ennuniversitetene og de vitenskapelige høgskolene.

Det økende antallet ansatte med doktorgrad,førstestillings- eller professorkompetanse gjennom det

siste tiåret innebærer en forsterkning av den kompe-tansemessige infrastrukturen. Dette er en forutsetningfor å nå målet om flere mastergradsutdanninger og påsikt en eller flere doktorgradsutdanninger. Slikeutdanninger er de faglige byggeklossene som kanrealisere universitetsambisjonen i innlandet.

Den norske filmskolen (Dnf) er høgskolens enestekunstfaglige utdanning. I de første årene etteretableringen ble all oppmerksomhet innrettet på å sikreet godt utdanningsopplegg for landets eneste fil m-utdanning. Kunstnerisk utviklingsarbeid er imidlertidlikestilt med forskning i Lov om universiteter oghøgskoler, og nå prioriteres kunstnerisk utviklings-arbeid høyere ved denne avdelingen. En av de ansatteoppnådde professorkompetanse og ytterligere en ansattavla doktorgrad i 2004. Dnf fikk også sin førstekunstneriske stipendiat sist år.

Tabell 2: Vitenskapelig ansatte ved HiL 1994-2004

1994 2000 2003 2004Ant. ansatte Ant. ansatte Ant. ansatte Ant. ansatte Årsverk

Totalt 90 141 138 147 126,15

Professor 4 20 26 29 (19,7%) 16,70Høgskoledosent 4 1 1 1 (0,7%) 1,00Førsteamanuensis 27 43 29 33 (22,4) 32,80Førstelektor * 22 21 (14,3%) 17,20Amanuensis 33 15 10 11 (7,5%) 9,30Høgskolelektor * 13 41 28 27 (18,4%) 25,90Høgskolelærer 7 17 14 11 (7,5%) 10,50Stipendiat 0 3 8 14 (9,5%) 12,75

Antall kvinner 27 39 46 44 (29,9%) 34,90

* I perioden fram til 2003 ble antall førstelektorer og høgskolelektorer rapportert samlet.

Stilling Kompetansekrav

Professor: Tilsvarende internasjonal og/eller nasjonal standard innen fagområdet. Vitenskapeligproduksjon i omfang tilsvarende to doktorgrader.

Høgskoledosent: Kvalifikasjoner godt over førsteamanuensis.

Førsteamanuensis: Doktorgrad eller vitenskapelige produksjon i tilsvarende omfang og kvalitet. På sikt skal alle nytilsatte tilfredsstille krav om førstestillingskompetanse ved tilsetting(førsteamanuensis eller førstelektor).

Førstelektor: Samme nivå som førsteamanuensis. Vurderingen foretas imidlertid på et brederegrunnlag, spesielt vektlegges undervisningserfaring og pedagogisk arbeid.

Amanuensis: Gikk ut som tittel 1.2.95. De som har amanuensiskompetanse fra tidligere beholdertittelen. Erstattet av høgskolelektor.

Høgskolelektor: Høyere grad eksamen ved universitet eller høgskole samt forskningskvalifikasjonerutover hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis.

Høgskolelærer: Minst 4 års høyere utdanning og relevant yrkespraksis. Kategorien skal brukes i begrenset utstrekning, såsom i praktisk opplæring av studenter.

Øvingslærer: Som høgskolelærer - hovedsakelig knyttet til praksisrettledning for lærerutdanningen.

Tabell 3: Kompetansekrav for stillingstyper ved høyere undervisnings- og forskningsinstitusjoner i Norge

5

FoU-produksjonen ved HiL i 2004Etter innføring av kvalitetsreformen har statens fin a n s i-eringssystem for statlige høgskoler bestått av tre kom-ponenter. Den ene komponenten er basisbevilgning,den andre er resultatbasert bevilgning knyttet tilstudentgjennomstrømning, og den tredje komponentener resultatbasert forskningsbevilgning. Den resultat-baserte forskningsbevilgningen har så langt ikke værtknyttet til produksjon, men formalkompetanse (antallansatte i førstestillinger), størrelse på ekstern fin a n s i e-ring og antall studenter. Forskningsbevilgningen vil nåbli endret slik at kriteriet blir antall publikasjoneri vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering ogfagbøker utgitt på utvalgte forlag. Følgelig vil deti framtida bli mest interessant å følge utviklingeni publiseringsfrekvensen innenfor disse to publika-sjonskanalene.

Sjøl om bevilgningssystemet vil premiereakademiske publikasjonskanaler, bør ikke andrekanaler og publikasjonstyper glemmes. Ulikepraksisfelt er neppe de mest frekvente lesere avvitenskapelige tidsskrifter eller tunge fagbøker.Følgelig må HiL fortsatt prioritere ulike typerforskningsformidling innrettet på målgrupper utenforde rent akademiske institusjonene. Utdannings- ogforskningsdepartementet har også signalisert atforskningsformidling skal legges til grunn for denresultatbaserte forskningskomponenten i fin a n s i e r i n g s-systemet. Et utvalg arbeider med forslag til formid-lingskanaler som skal medregnes. Med andre ord bør,må og skal høgskolen sørge for at forskningsresultaterpubliseres både for rent akademiske målgrupper, ulikepraksisfelt og allmennheten. Tabell 4 viser HiLsproduksjon de fem siste åra.

I perioden 1999 – 2003 var det en jevn nedgangi det totale antallet publikasjoner. Den negativetrenden synes definitivt å være brutt. Aldri tidligerei høgskolens historie er det utgitt så mangepublikasjoner på et år. Det er økning i nesten allekategorier publikasjoner. Mest gledelig er økningeni antall artikler i vitenskapelige tidsskrifter medfagfellevurdering samt økningen i antall fagbøker.Dette er de mest meritterende kanalene, og er dessutende kanalene skal legges til grunn for den resultat-

baserte forskningskomponenten i statens fin a n s i e r i n g s-system. I 2004 var det kun Høgskolen i Agder ogHøgskolen i Stavanger (som fikk universitetsstatus fraårsskiftet) som hadde større forskningsproduksjon, ogdisse to høgskolene er vesentlig større enn HiL.

I tillegg til publikasjonene nevnt i tabellen ovenfor,har ansatte ved høgskolen dokumentert et betydeligomfang av kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er ansatteved Den norske filmskolen og dels ved Avdeling forTV-utdanning og filmvitenskap som arbeider medkunstnerisk virksomhet. Foreløpig opererer ikkeUtdannings- og forskningsdepartementet medautoriserte publiseringsformer for kunstneriskutviklingsarbeid, men det er bebudet at dette vilkomme. HiL har rapportert de kunstneriske utviklings-arbeidene til departementet. De omfatter én doktor-avhandling, én musikkomposisjon, flere arbeider medutvikling av spillefilmmanus og flere fjernsyns-produksjoner.

Høgskolens ledelse er svært godt fornøyd med åretsresultat. Det viser at høgskolen har vitenskapeligansatte med høy kompetanse og med sterk motivasjonfor å utøve forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.

Høgskolen har også i 2004 deltatt i Norgesforskningsråds nasjonale forskningsdager. Det lokalearrangementet omfattet aviskronikker, populær-vitenskapelige foredrag i Lillehammer bibliotek, oggodt besøkte seminarer. I tillegg ble det gjennomførtseminar på internett, hvilket var en spennendenyvinning som ble møtt med betydelig interesse.Videre har seksjon for samtidshistorie, som tidligereår, holdt en serie med lokalhistoriske seminar som harsamlet mange tilhørere.

DoktorgradsstipendiaterHiL har i løpet av de siste 2-3 årene hatt en relativtsterk økning i antall doktorgradsstipendiater. Vedutgangen av 2004 hadde høgskolen 14 stipendiater.I løpet av 2005 vil antallet stige til 16 stipendiater.Stipendiatene er ansatt ved høgskolen, men gjennom-fører doktorgradsutdanningen ved universiteter ellervitenskapelige høgskoler. Den ene av stipendiatene erfinansiert av Stipendprogrammet for kunstnerisk

Tabell 4: Vitenskapelige publikasjoner i periode 2000-2004

Type publikasjon 2000 2001 2002 2003 2004

Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter 15 7 7 9 22

Artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter 4 9 1 6 16

Faglige bøker/lærebøker 8 10 7 12 21

Kapitler i faglige bøker/lærebøker 17 19 11 9 29

Andre vitenskapelige rapporter utgitt av HiL 40 28 31 26 32

Andre vitenskapelige rapporter utgitt utenfor HiL 11 1 4 5 5

Foredrag/paper ved vitenskapelige konferanser 49 52 52 32 60

Totalt 144 126 113 99 185

utviklingsarbeid. Han er tildelt veileder ved Den norske filmskolen, HiL. Høgskolen er tildelt et defin e r tmedansvar for stipendiatens utdanningsløp, og HiL hari så måte ansvar for en utdanning på doktorgradsnivå.

Av flere grunner er stipendiatene en sværtinteressant gruppe for høgskolen. De representererfaglige impulser, de frambringer ny kunnskap, derepresenterer et rekrutteringspotensial når HiL skalrekruttere nye medarbeidere, og de vil bidra positivt tilforskningsproduksjonen. Stipendiatene er mer utførligomtalt i et senere kapittel.

Kort oversikt over årsrapporten Videre i del A finner leserne en oversikt over konfer-anser og arrangementer samt en kort omtale av forsk-ningsutvalget.

I del B presenteres forskningsvirksomheten vedulike enheter innen høgskolen, inkludert publikasjonerfra 2004. Det er angitt en kontaktperson for hver avenhetene som presenteres. Om noen ønsker merinngående informasjon om forskningsvirksomheten,kan de ta kontakt med nevnte personer, ellerforskningsutvalgets leder (Martin Rønningen, tlf 61 2883 18, e-post [email protected] ) ellersekretær (Lars Bærøe, tlf 61 28 80 61, [email protected]). Videre omfatter del B en omtaleav doktorgradsstipendiatene og av fast ansatte somarbeider med doktorgradsutdanning.

I appendikset presenteres et utvalg bøker somansatte har utgitt i 2004, og lesere som ønsker åbestille publikasjoner finner her en adresse forbestilling.

God lesning! Forskningsutvalget HiL v/Martin Rønningen leder

Research and Development at LillehammerUniversity College 2004

Through research and development, LillehammerUniversity College aims at being a centre ofcompetence for the region, contributing to nationalresearch and competing internationally within highcompetence areas. The work comprises both basic andapplied research. International integration pre-requisites an understanding of the interaction betweenlocal, national and international changes. The schoolwants to develop a research culture where competenceis developed in the understanding of social changesand academic evolution.

Lillehammer University College is relatively small,representing some 3% of total higher education at suchinstitutions in Norway. The school has its basis in theformer Oppland College, with all its activities locatednorth of Lillehammer in the former Radio and TVCentre built for the Winter Olympics ‘94.

In 2004, the school employed about 250 persons.The academic staff comprised 147 persons, 30% ofthese were women. Somewhat less than half of theacademic staff’s working time is devoted to researchand development.

Much emphasis is placed on developingcompetence at the college; through participating indoctorate programmes, increasing the number ofpublications especially in national and internationaljournals and books, participating in internationalconferences and in academic debates, increasing thefinancial support from external sources, etc. Allteaching shall be based on research activities.

About 43% of the staff satisfy the requirements asassociate professors (doctorate or similar, or higher)and 29 persons were full professors in 2004. Althoughlow compared to the universities, the share is highcompared to other colleges and is still increasing.Obviously, Lillehammer University College's long-range efforts towards building up competence aresuccessful.

In 2004 the total number of research publicationswas high compared to 2003. The number ofpublications reported was 185, of which 22 articleswere published in international journals with referees.Besides having its own value, the research activitiescontribute in making Lillehammer University Collegean even better institution for higher education. Inaddition the research activities increase the level ofknowledge and competence in the region whereLillehammer University College is located.

Committee for Research and Development,Lillehammer University CollegeMartin Rønningen

6

7

1. nasjonale konferanse omforskning om funksjonshemmede"Full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede- hva kan forskningen bidra med?", var temaet på den1. nasjonale konferansen om forskning om funksjons-hemmede. Konferansen ble arrangert på Høgskoleni Lillehammer 20.9 og Quality Hotel Hafjell21.9.2004. På konferansen ble "Norsk nettverk forforskning om funksjonshemning" etablert. En avoppgavene til nettverket er å arrangere nasjonalekonferanser hvert annet år. Konferansen samlet ca.140 deltakere og det ble presentert 40 papers i 12sesjoner. Paperne ligger tilgjengelig på konferansenshjemmeside.

Konferanse om DigitallæringsplattformKonferansen berørte de fleste områder som skoleeiere,skoleledelse og prosjektledere trenger kunnskap omi forbindelse med at skolen/kommunen skal innføreog ta i bruk en digital læringsplattform. Pedagogiskeproblemstillinger knyttet til innføring av digitallæringsplattform ble også tatt opp. Konferansenfokuserte i hovedsak på grunnutdanningen, davideregående skoler stort sett har valgt og innført enplattform. Konferansen ble arrangert på GardermoenRadisson SAS Airport Hotell den 17. november ogsamlet 130 deltakere.

Konferanser og andrearrangementer i HiLs regi 2004

8

Mandat 2004Forskningsutvalget er høgskolestyrets og rektoratetsfagorgan for forskningspolitikk og forsknings-forvaltning. Utvalget skal

•framlegge utkast til Strategisk plan for FoU-virksomheten ved HiL med underliggendehandlingsplaner / ta forskningspolitiske initiativ -og ellers gi råd og anbefalinger om FoU-virksomheten,

•disponere midler som stilles til rådighet forspesielle tiltak/støtteordninger som har somsiktemål å styrke forskningsvirksomheten,

•sørge for et effektivt apparat for informasjon om ogformidling av høgskolens FoU-produksjon.Herunder ansvar for nettbasert informasjons-formidling og driftsansvar for høgskolenspublikasjonsserier. Utvalget skal utgi en årsrapportom FoU-virksomheten og ta initiativ til HiLsarrangement i de årlige ”Forskningsdagene”.

Sammensetning•Prorektor (leder utvalget).•3 representanter m/vararepresentant i under-

visnings- og forskerstilling (kombinert stilling) - 1 fra Avdeling for helseog sosialfag, 1 fraAvdeling for samfunnsvitenskap og 1 fra Avdelingfor TV-utdanning og filmvitenskap/Den norskefilmskolen. Den av de to siste enhetene som ikkehar hovedrepresentanten, får vararepresentanten.

•1 representant m/vararepresentant for doktorgrads-stipendiatene.

•1 representant m/vararepresentant for master-studentene.

Utvalget velger selv nestleder blant de ansattei undervisnings- og forskerstilling.

Representantene har følgende funksjonsperioder:Studentrepresentanten 1 år, stipendiatrepresentanten1 år, de øvrige 2 år.

Oppnevning foretas slik: De 3 representantenei undervisnings- og forskerstilling oppnevnes avavdelingsstyrene. Representanten for doktorgrads-stipendiatene/midlertidig ansatte i kvalifiseringsløpoppnevnes av stipendiatenes interessegruppe.Studentrepresentanten oppnevnes av styret i Student-foreningen.

Representanter 2004VårsemesterMartin Rønningen (leder)Jan Anders Diesen (nestleder)Håvard TeigenHarald ThuenHans-Jørgen Wallin Weihe

HøstsemesterMartin Rønningen (leder)Roel Puijk (nestleder)Yngve NordkvelleEinar StrumseJenny Steinnes (stipendiat)Hans Anders Hanslien (student)

Sekretær: Lars Bærøe

Forskningsutvalget

Del B

Presentasjon av FoU-virksomhetenved de respektive enhetene

2004

10

K o rt beskrivelse av FoU-virksomheten

Avdeling for helseog sosialfag (AHS) har et allsidigsammensatt fagpersonale, og ser det derfor somviktig å operere med en mangefasettert FoU-virksomhet – fra internasjonal og nasjonal publiseringi anerkjente fagtidsskrifter, via læreverk til utviklingav pedagogiske verktøy knyttet til praksisorientertundervisning. Profesjonsutdanninger med sterkeinnslag av kunnskap med forankring i praksisfeltetmøter særskilte utfordringer i forsknings- ogutviklingsarbeid. Kombinasjonen av forskere ogpraktikere i miljøet ved avdelinga har gitt grunnlag forutvikling av forskningsbasert undervisning ved atansatte med ulik kompetanse har arbeidet sammen iutvikling av FoU-prosjekter.

Fra høsten 2004 organiseres og koordineres FoU-virksomheten av en utpekt FoU-koordinator som ogsåmøter i avdelingens ledermøte på saker som konkretberører FoU-virksomheten og på saker av felles oghelhetlig karakter. FoU-koordinator, FoU-gruppelederne og dekanus utgjør avdelingens FoU-utvalg.

Avdelingen har tre aktive FoU – grupper somdekker temaområdene Oppvekst og sosialisering,Funksjonshemming, og Omstilling i offentlig sektor.FoU-gruppene ledes av personale med professor-eventuelt førsteamanuensiskompetanse og står for enbetydelig forskningsaktivitet. Det er også en betydeligvirksomhet innenfor profesjons- og utdannings-forskning, trygdeforskning og psykologisk forskning.

FoU-gruppe for det tematiskeområdet ”Oppvekst og sosialisering”HiL har knutepunktfunksjon på området oppvekst ogsosialisering, og denne forvaltes av avdeling for helseog sosialfag. Avdelingen har etablert nettverks-samarbeid i det såkalte Oppvekstnettet med andrehøgskoler for å forvalte og utvikle denne funksjonen,blant annet gjennom årlige nettverkskonferanser.Området er tverrfaglig profilert og belyser blant annetsamfunnsutviklingens, sosialpolitikkens, medienes,familiens og hjelpeapparatets rolle i forhold til barnsog unges oppvekst og sosialisering. Internt påhøgskolen driver FoU-gruppen løpende seminarerhvor ulike eksterne og interne prosjekter innenområdet blir presentert. FoU-gruppens arbeid erbevisst utformet som en aktiv støtte til gruppe-medlemmenes utarbeidelse av papers til konferansersom for eksempel årlige konferanser i Oppvekstnettet.

FoU-gruppe for det tematiskeområdet ”Forskning omfunksjonshemmede” Det har gjennom mange år vært gjort omfattendeforskning om funksjonshemmede ved AHS. Siden1996 har ansatte ved avdelingen kontinuerlig hatteksternt finansierte forskningsprosjekter fra Norg e sforskningsråd og Helse og Rehabilitering knyttet tiltemaet. FoU-gruppa gjennomfører jevnlige møter medpresentasjoner og drøftinger av prosjekter, og seminarmed ekstern foreleser. Ved siden av slik virksomhet hargruppa i 2004 tatt initiativ til FoU-prosjekter i sam-arbeid med praksisfeltet og brukerorg a n i s a s j o n e r.Gruppa er blant annet opptatt av forskning om temaenenormalisering og empowerment.

Helse- og sosialforskningAvdeling for helseog sosialfag

Kontaktperson: Kjell Ivar Iversen (dekanus). Tlf. 61 28 83 65. E-post: [email protected]

11

FoU-gruppe for det tematiskeområdet ”Omstilling i offentligsektor” Denne FoU-gruppa består av ansatte fra bådeAvdeling for helseog sosialfag, Avdeling forsamfunnsvitenskap og Østlandsforskning, men ledesfra AHS. Gruppa er opptatt av så vel offentlig politikkog forvaltning generelt som av sosialpolitikk spesielt.Gruppa er tverrfaglig sammensatt og arbeider på etrelativt bredt temaspekter, bl.a. konsekvenser avomstilling for brukere og ansatte og digital forvalt-ning. Det legges vekt på at gruppa skal være et forumhvor medlemmene kan legge fram FoU-arbeid dedriver med og få kommentarer og tilbakemeldingerfor videre arbeid. Flere gruppemedlemmer er kommetlangt i arbeidet med doktorgradsavhandlinger, ogframlegging av stoff fra disse prioritereres. Gruppalegger vekt på å etablere forpliktende kontakt medoffentlig sektor på både statlig og kommunalt nivå.Dette samarbeidet resulterte i at studiet ”Omstillingog ledelse” ble gjennomført for Lillehammer ogGausdal kommune.

Stipendiater som arbeider meddoktorgradAHS har i 2004 hatt tre stipendiater knyttet tiltemaene Oppvekst og sosialisering (Anne Reneflot),Profesjonsforskning (Bjarne Øvrelid) og Funksjons-hemming (Anne-Stine Dolva). Stipendiatene erpresentert i eget kapittel i denne forsknings-årsmeldingen.

Oversikt over miljøetsformalkompetanse

Avdelingen har høy kompetanse på en rekke fag-områder. De områdene som har flest fagpersoner påtvers av alle stillingskategorier er sosialt arbeid,pedagogikk, barnevern/sosialpedagogikk og sosiologi. Dekningen er også god innen vernepleie, psykologi,psykiatri, organisasjon/ledelse.

Holder vi oss utelukkende til førstestillings-kompetanse finner vi den største faglige tyngden

innen sosiologiske og psykologiske emner. Blant deførstekompetente har sju personer doktorgrad.

Staben vil fra 2005 bli styrket med to professor II-stillinger innen områdene oppvekst og sosialiseringog velferdssosiologi.

Eksternt finansierte prosjekter i 2004

Publiserte arbeider i 2004Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskriftermed referee

• Dolva, Anne-Stine; Coster, Wendy; Lilja, Margareta.Functional Performance in Children With DownSyndrome. The American journal of occupationaltherapy 2004; 58(6): 621-629.

• Kleiven, Jo; Bjerke, Tore; Kaltenborn, B. P. Factorsinfluencing the social acceptability of large carnivorebehaviours. Biodiversity and Conservation 2004;13(9): 1647-1658.

• Nygren, Pär. The prevalence of emotional andbehavioural problems in institutionalized childcareclients. Nordic Journal of Psychiatry 2004; 58(4): 319 -325.

• Weihe, Hans-Jørgen Wallin. Perspectives on socialproblems / Anna Meeuwisse & Hans Sward (eds.) ;Social work - a basic text book / Anna Meeuwisse,Hans Sward & Sune Sunesson : bokanmeldelser.European journal of social work 2004; 7(1): 125-127.

Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifteruten referee

• Strumse, Einar. Perceived values of agrarian landscapesin Eastern and Western Norway. EnvironmentalEngineering and Management Journal 2004; 3(3): 569-590.

Artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter med referee

• Ohnstad, Bente. Prosessuell rettssikkerhet, intern-kontroll og kvalitetssikring i helseog sosialtjenesten.Kritisk juss 2004; 30(2): 172-190.

• Ohnstad, Bente. Rettssikkerhet i helseog sosial-tjenesten sett i lys av den rettslige regulering avtjenesteyternes posisjon som henholdsvis myndighets-og profesjonsutøvere. Kritisk juss 2004; 30(2): 11 8 -143.

Prosjekttittel Finansierings- Prosjektlederkilde

Inkluderende arbeidsliv LO-stat Oppland Liv Solheimi statlige virksomheter

Nytter det å klage? Sosial og helse- Ole Petterdirektoratet Askheim

Evaluering av effekten Sosial og helse- Jan Andersenav stimulerings. direktoratettilskuddet til bruker-styrt personligassistanse, BPA

Underveisevaluering Hedmark fylkes- Liv Solheimav SAVIS prosjektet kommune

Stillings- Antall Antall Antall FoU-kategori stillinger årsverk årsverk*

Professor 5 5,0 2,30

Professor II 1 0,2 0,00

Førsteamanuensis 11 11,0 4,95

Amanuensis 1 1,0 0,45

Førstelektor 3 2,6 0,65

Høgskolelektor 11 10,8 2,70

Høgskolelærer 11 11,0 2,75

Stipendiat 3 3,0 1,50**

Totalt 46 44,6 15,3

*FoU-delen av årsverket inkluderer tid til faglig oppdatering**Stipendiatene tiltrådte 2. halvår 2004

12

Artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter uten referee

• Halsa, Astrid. Psykisk syk mor - hva strever sykeforeldre med i omsorgen for sine barn? Skolepsykologi2004; 39(3): 3-30.

• Indrebø, Astri Müller; Hageler, Erik. Leder: Barn ogunges psykiske helse. Skolepsykologi 2004; 39(3): 1.

• Indrebø, Astri Müller. Leder: Barnekunnskap - fra feil-finner til ressursspeider. Skolepsykologi 2004; 39(1): 1.

• Indrebø, Astri Müller. PP-konferansen 2004 : PP-tjenesten sterkere inn i skolen - fra et individfokus tilfaglig kollektivitet. Skolepsykologi 2004; 39(7): 39-41.

Kapittel i faglig bok utgitt på forlag• Askheim, Ole Petter; Hennum, Helga Brun. Brukerstyrt

personlig assistanse. I: Sosiale tjenester : for familiersom har barn med funksjonsnedsettelser. Oslo:Gyldendal Akademisk, 2004: 91-99.

• Askheim, Ole Petter; Andersen, Torhild; Eriksen, John.Familier med funksjonshemmede barn i velferds-politikken. I: Sosiale tjenester : for familier som har barnmed funksjonsnedsettelser. Oslo: Gyldendal A k a d e m i s k ,2004: 11 - 2 2 .

• Askheim, Ole Petter; Andersen, Jan; Guldvik, Ingrid.Mye er forskjellig, men inni er vi like : personligassistanse i Sverige og Norge. I: Personlig assistans ochm e d b o rgarskap. Lund: Studentlitteratur, 2004: 171-198.

• Aubert, Anne-Marie. Den betydningsfulle kroppen. I: Kommunikasjonsverksted i sosialt arbeid.Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2004: 133-167.

• Begg, Ingvild Sigstad. Participation rights in Norway. I: Having their say : young people's participation :European experiences. Lyme Regis: Russell House,2004: 124-137.

• Fauske, Halvor. Gudmund Hernes. Politiker og ideologmed sosiologien som veiviser. I: Pedagogiske profiler.Norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Oslo:Abstrakt forlag, 2004: 343-370.

• Gustafson, Erni. Marcus Fabius Quintilian : retorisklærdom, psykologisk innsikt og pedagogisk visdom. I: Pedagogikkens mange ansikter : pedagogikkensidéhistorie fra antikken til det postmoderne. Oslo:Universitetsforlaget, 2004: 51-64.

• Mathiesen, Roger. Socialpedagogik från teori tillpraxisfält : en inblick i den tyska diskursen om social-pedagogik från 1890-talet fram til Weimartiden. I: Socialpedagogik och samhällsförståelse : teori ochpraktik i socialpedagogisk forskning. Eslöv: SymposionBrutus Östlings bokförlag, 2004.

Vitenskapelig monografi utgitt på forlag• Leonardsen, Dag. Japan as a low-crime nation.

Houndmills, Basingstoke: Macmillan, 2004: 227 s.• Nygren, Pär; Fauske, Halvor. Ideologisk beredskap: om

etikk og verdier i helseog sosialfag. Oslo: GyldendalAkademisk, 2004: 307 s

• Rønning, Rolf. Omsorg som vare? : kampen omomsorgens sjel i norske kommuner. Oslo: GyldendalAkademisk, 2004: 205 s.

Lærebok utgitt på forlag• Befring, Anne Kjersti; Ohnstad, Bente. Jus for

hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Kristiansand:Høyskoleforlaget, 2004: 390 s.

• Befring, Anne Kjersti; Ohnstad, Bente. Jus for jord-mødre og sykepleiere. Kristiansand: Høyskoleforlaget,2004: 448 s.

• Dyb, Evelyn; Solheim, Liv Johanne; Ytrehus, Siri.Sosialt perspektiv på bolig. Oslo: Abstrakt, 2004: 192 s.

• Ohnstad, Bente. Juss for helseog sosialarbeidere : eninnføring i lovgivning, juridisk tenkning og metode. 3.utg. Bergen: Fagbokforlaget, 2004: 365 s.

Faglig bok utgitt på forlag• Askheim, Ole Petter; Andersen, Torhild; Eriksen, John.

Sosiale tjenester for familier som har barn medfunksjonsnedsettelser. Oslo: Gyldendal Akademisk,2004: 112 s.

• Nygren, Pär. Handlingskompetanse : om profesjonellepersoner. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2004: 386 s.

• Strumse, Einar; Ioan, Carmen Catalina. Perspectivepsihologice: estetica si protectia mediului inconjurator.Iasi, Romania: Editura Ecozone, 2004: 136 s.

• Weihe, Hans-Jørgen Wallin. Sosialt arbeid : historie ogbakgrunn. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2004: 140 s.

• Weihe, Hans-Jørgen Wallin. Rus : nytelse, lidelse oghandling. Oslo: Abstrakt forlag, 2004: 198 s.

Andre vitenskapelige rapporter utgitt av HiL• Aubert, Anne-Marie; Altmann, Liv; Norbye, Inger.

Ferdighetstrening : et eksempel fra undervisnings-praksis. Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer, 2004.(Arbeidsnotat; 2004:155) 38 s.

• Fauske, Halvor. Livet etter behandlingskollektivet.Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer, 2004.(Forskningsrapport ; 2004:114) 43 s.

• Solheim, Liv Johanne. "En sjanse til..." : deltaker-erfaringer fra SAVIS-prosjektet. Lillehammer:Høgskolen i Lillehammer, 2004. (Arbeidsnotat;2004:159) 29 s.

• Solheim, Liv Johanne. Staten på slankekur - trimmingeller utsulting? : omstilling og inkluderende arbeidslivi statlige virksomheter i Oppland. Lillehammer:Høgskolen i Lillehammer, 2004. (Forskningsrapport;2004:117) 72 s.

• Watten, Reidulf G. Personality and cigarette smoking.Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer, 2004.(Forskningsrapport; 2004: 112) 11 s.

• Watten, Reidulf G.; Ødegaard, Terje. Undervisning i etikk : erfaringer, behov og implikasjoner forframtidige undervisningstilbud. Lillehammer:Høgskolen i Lillehammer, 2004. (Forskningsrapport;2004:113) 32 s.

• Weihe, Hans-Jørgen Wallin. Sosialt arbeids verdi-grunnlag og historie - noen refleksjoner. Lillehammer:Høgskolen i Lillehammer, 2004. (Arbeidsnotat;2004:154) 70 s.

• Weihe, Hans-Jørgen Wallin. Universal values andcultural imperialism. Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer, 2004. (Arbeidsnotat; 2004:156) 14 s.

Andre vitenskapelige rapporter utgitt utenfor HiL• Mathiesen, Roger. En skisse av sosialpedagogikkens

begrepshistorie. Linköping: Linköpings universitet ,Institutionen för Vård och Välfärd, 2004.

Foredrag ved vitenskapelige konferanser• Andersen, Jan. Organisering av brukerstyrt personlig

assistanse : betyr det noe? 1. nasjonale konferanse omforskning om funksjonshemmede. Lillehammer;september 2004.

• Askheim, Ole Petter. Fra konsensus til konflikt ogvariasjon? : brukerstyrt personlig assistanse. Velferd ogvalgfrihet. Oslo; oktober 2004.

• Askheim, Ole Petter. Omsorgspolitiske endringer :empowerment på norsk. Fri tid for alle? : profesjonelltilrettelegging for betalt og frivillig hjelp. Bergen; mars 2004.

• Askheim, Ole Petter. Personal assistance: traits fordevelopment and the road forward. I: Rethinkingrehabilitation : abstractbook. Oslo: RI World congress,2004. The 20th world congress of rehabilitationinternational : rethinking Rehabilitation. Oslo; juni2004.

• Askheim, Ole Petter. Personlig assistanse : modell-utforming og myndiggjøring. 1. nasjonale konferanseom forskning om funksjonshemmede. Lillehammer;september 2004.

• Bakke, Inger Marie; Aubert, Anne-Marie. Hvordan kanobservasjon av relasjonelt samspill bidra til øktprofesjonell kompetanse i møte med funksjons-hemmede brukere? 1. nasjonale konferanse omforskning om funksjonshemmede. Lillehammer;september 2004.

• Begg, Ingvild Sigstad. Hva skjer med klagesakenevedrørende personlig assistanse? 1. nasjonalekonferanse om forskning om funksjonshemmede.Lillehammer; september 2004.

• Dolva, Anne-Stine. Funksjonelle ferdigheter oghjelpebehov hos barn med Downs syndrom. 1.nasjonale konferanse om forskning om funksjons-hemmede. Lillehammer; september 2004.

• Halsa, Astrid. Psykiske helseplager og foreldreskap :ulike betingelser for mestring. 1. nasjonale konferanseom forskning om funksjonshemmede. Lillehammer;september 2004.

• Kleiven, Jo. Turformer, interesse og deltakelse :motiver og andre påvirkninger av norsk friluftsliv.Sixth Conference on Social and CommunityPsychology. Trondheim; november 2004.

• Kollstad, Marit. I utakt med brukerne. 1. nasjonalekonferanse om forskning om funksjonshemmede.Lillehammer; september 2004.

• Leonardsen, Dag. Empowerment in social work : anindividual vs a relational perspective. Social capital -perspectives in social work. Havana; desember 2004.

• Rønning, Rolf. The baby and the bathwater: Improvedefficiency, but no care? 17:e Nordiska Kongressen iGerontologi. Stockholm; mai 2004.

• Rønning, Rolf. Kan omsorg effektiviseres? Velferd ogvalgfrihet. Oslo; oktober 2004

• Strumse, Einar. Environmental psychology : a holisticapproach to people-enviroment issues. SixthConference on Social and Community Psychology.Trondheim; november 2004.

• Strumse, Einar. Perceived values of agrarianlandscapes in Eastern and Western Norway. 2ndInternational Conference on EnvironmentalEngineering and Management (ICEEM/02). Iasi,Romania; september 2004.

• Watten, Reidulf G. Understanding smoking behaviour :personality factors should not be forgotten. SixthConference on Social and Community Psychology.Trondheim; november 2004.

Doktoravhandling• Bruun, Frank Jarle. Identity and social change among

elderly men in rural Botswana (Doktoravhandling –Universitetet i Oslo). Oslo: Unipub, 2004

13

14

Presentasjon av FoU-virksomheten

Fagstaben ved pedagogikk består av 9,5 fastestillinger og stipendiatstillinger. 0,65 stilling erknyttet til Senter for mediepedagogikk. Forsknings-virksomheten er i dag særlig sentrert om femområder: a) skoleevaluering og skoleutvikling, b) pedagogiskhistorie, c) mediepedagogikk, d) modernitet, e) spesialpedagogikk, f) transformativ læring ogfilosofisk pedagogisk forskning og g) student-evaluering.

Forskningsfelta) Skoleevaluering og -utviklingFire prosjekter står sentralt i virksomheten knyttet tilforskningsfeltet skoleevaluering og skoleutvikling,der professor Lars Monsen og førstelektor BjørnOverland er de sentrale forskerne.1. Evaluering av IKT-baserte videreutdanningskurs

for lærere i norsk og engelsk, finansiert avHøgskolene i Hedmark og Sogn og Fjordane.Prosjektleder: Professor Lars Monsen.

2. Evaluering av forsøk med fritak for eksamen pågrunnkurs i videregående opplæring, finansiert avOppland fylkeskommune. Prosjektleder:Professor Lars Monsen.

3. Utvikling av europeisk masterutdanning i"Citizenship Education" i prosjektet CiCe,finansiert av EU`s SOKRATES-program.”Childrens Identity and Citizenship in Europe” eret SOCRATES prosjekt ledet av LondonMetropolitan University med deltakelse fra 18land i og utenfor EU. Prosjektet startet i 1998, ogi 2002 ble første fase avsluttet. Høsten 2002

startet fase 2 der Lars Monsen deltar i arbeidetmed å utvikle en europeisk MA-grad i citizenshipeducation.

4. “Nasjonalt nettverk for skolebasert vurdering”,støttet av Utdanningsdirektoratet. Lars Monsen erleder for nettverket og Bjørn Overland ersekretær. Prosjektet har deltakelse fra 11høgskoler/universitet. I 2004 har Nettverketfortsatt arbeidet med egen nettside for innsamlingav materiale om skolebasert vurdering. Det blegitt støtte til noen kommuner og skoler for åbeskrive sin aktivitet på området. Med støtte fraUtdanningsdirektoratet har nettverket utviklet etstudium i Skolebasert vurdering som skal bidra tilkonstruktiv bruk av Skoleporten.no. Sør-Trøndelag, Vestfold og Telemark har deltatt idette arbeidet. Bjørn Overland har representertHøgskolen i Lillehammer og pedagogikk-seksjonen i dette arbeidet. I 2004 har nettverket isamarbeid med andre kompetansenettverk,planlagt en nasjonal konferanse om Nasjonaleprøver. I dette arbeidet har Lars Monsen hatt ensentral rolle. Konferansen ble gjennomført ifebruar 2005 med mer enn 500 deltakere.

Pedagogikkseksjonen har en doktorgradsstipendiatknyttet til temaet skoleevaluering.

b) Pedagogisk historieOmrådet har i de senere år vært sentrert om professorHarald Thuens arbeider med utdanningshistorie ogbarndomshistorie:1. ”Utdanning som nasjonsbygging” har vært et

samarbeidsprosjekt mellom flere utdannings- ogforskningsinstitusjoner. Prosjektet, som er støttetav Norges forskningsråd, er en studie av

Pedagogisk forskning Seksjon for pedagogikk

Kontaktperson: Bjørn Overland. Tlf: 61 28 80 26 eller 951 85 734. E-post: [email protected]

15

utdanningens rolle i nasjonsbyggingen av Norgefra 1840-årene fram til i dag. Utviklingen følgesgjennom ulike epoker, kunnskapsregimer, i norskhistorie. Harald Thuen har særlig arbeidet medembetsmannsstatens utdanningspolitikk på 1800-tallet. Prosjektet dokumenteres blant annetgjennom en større antologi, som ble utgitt i 2004.

2. På oppdrag fra Barne- og sosialdepartementet harHarald Thuen deltatt i et ekspertutvalg på 4personer, med Professor Edvard Befring somleder. Utvalgets mandat har vært å arbeide med ennasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrepi barnevernsinstitusjoner i perioden 1945 – 1980.NOU-utredningen (2004: 23) ble utgitt 1. november 2004.

c) MediepedagogikkPedagogikkseksjonen har tre ansatte som har deler avsin stilling knyttet til Senter for mediepedagogikk:professor Yngve Nordkvelle, førsteamanuensisYvonne Fritze og stipendiat Geir Haugsbakk. Senterfor mediepedagogikk er etablert som et treårigprøveprosjekt som løper ut 2005. Et hovedmål er åøke forskningsinnsatsen knyttet til medier, teknologiog undervisning. Senteret er nært knyttet tilforskningsfeltet mediepedagogikk ved pedagogikk-seksjonen.

Fritzes doktorgradsarbeid om ”kommunikasjoni mediebasert undervisning” er et sentralt forsknings-arbeid innenfor forskningsfeltet mediepedagogikk.Det samme gjelder Haugsbakks pågående doktor-gradsarbeid på temaet ”retorikk, teknologi og læring”.I tillegg vil en ny stipendiat bli tilsatt i 2005, som skalarbeide med temaet ”pedagogisk evaluering avfleksibel undervisning”.

Senteret er nærmere presentert i et annet kapitteli denne årsmeldingen.

d) ModernitetMiljøets forskning innen modernitet/postmodernitetog pedagogikk er utviklet i forlengelsen av arbeidetmed mellomfaget ”pedagogikk og det modernesamfunn”, som har vært et undervisningstilbud vedseksjonen siden 1990. Førsteamanuensis StephenDobson og professor Øivind Haaland har i fellesskaputviklet forskjellige prosjekter innenfor rammen avmodernitet/postmodernitet og pedagogikk, som ernedfelt i flere forskningsrapporter i HiLs skriftserie,artikler og bokutgivelser. Siden høsten 2000 harDobson og Haaland arbeidet med prosjektet”Gambling – the self at risk.” Prosjektet ble avslutteti 2004.

Øivind Haaland arbeider med prosjektet”Pedagogikk - tradisjon, transformasjon og perfor-mativ læring.” Prosjektet er knyttet til arbeideti seksjonens ”Forum for transformativ læring” somflere forskere fra pedagogikkmiljøet er engasjert i.

Prosjekt startet våren 2004 og er beregnet avsluttetvåren 2006. Haaland arbeider med flere publika-sjoner: Artikkelen ”Pedagogikk - fra tradisjon tiltransformasjon” er sendt til vurdering i Nordiskpedagogikk. Videre er artikkelen "Svalen oglommetyven - pedagogikken og kvalitetsreformen"sendt til vurdering i Norsk pedagogisk tidsskrift.I tillegg har Haaland ferdigstilt et bokmanus medtittelen ”Oskar Braatens plass - et sted mellom topermer”, som er sendt til forlag for eventuellpublisering. Boka er en slags postmoderne heim-stadlære - en beskrivelse av et sted i forvandling.

Stephen Dobson har arbeidet med et prosjekt omungdom og nihilisme. Prosjektet ble avsluttet i 2004.Publikasjon kommer i Young, Journal ofScandinavian Youth Studies med tittelen “CourtingRisk - the Attempt to Understand Youth Cultures.”

e) SpesialpedagogikkInnen det spesialpedagogiske feltet arbeiderførsteamanuensis Egil Støfring særlig med spørsmålknyttet til kritisk perspektiv på spesialpedagogikk ogrefortolking av fagets kunnskapsgrunnlag. Hanholder for tiden på med sammenlignende studier avspesialpedagogikk i Sør-Afrika og Norge, mellomannet ved dekonstruksjon og diskursanalyse. Videre erhans forskningsvirksomhet også knyttet tilkonsekvenser av bruk av informasjonsteknologii utvikling av demokrati og medborgerskap, særlig tilspørsmål vedrørende hemmende og fremmendeeffekter i forhold til funksjonshemming.

Seksjonen har en doktorgradsstipendiat somarbeider innenfor temaet spesialpedagogikk.

f) Transformativ læring og filosofisk pedagogisk forskningProfessor Trond Gansmo Jakobsen er en av deansvarlige for Forum i Transformativ Læring, ettverrfaglig forskningsprogram utviklet vedpedagogikkseksjonen og med kontakt til OISE,University of Toronto, Canada. Han skriver nå en boki Økofilosofi og Transformativ Læring medhovedvekt på en vitenskapsteoretisk analyse avevolusjonsteoriens betydning for økologi og deimplikasjoner dette har for Transformativ Læring ogen økoetikk (delfinansiert gjennom stipend fra Norskfaglittærert fond). Boka er planlagt utgitt i 2005.Gansmo Jakobsen deltar i utviklingen av EuropeiskMaster i ”Citizenship” (EUs Erasmusprogram), etsamarbeidsprosjekt som involverer flere universiteteri Europa. Hans forskning er også knyttet til områdetvitenskapsfilosofi spesielt med interesse for realisme,konstruktivisme og pluralismedebatten. Dessuten erdet interesse for å se på sammenhengen mellombiologiens filosofi/evolusjonsteorien og densbetydning for psykologi, samfunnsvitenskap ogpedagogikk.

16

g) Studentevaluering Førsteamanuensis Stephen Dobson er i gang med etPhD- prosjekt knyttet til temaet Studentevaluering.Arbeidet har tittelen “The Accomplishment ofMasterness. An investigation of the Master Viva inNorwegian Higher Education.”


Stipendiater som arbeider meddoktorgradPedagogikkseksjonen har hatt 3 doktorgrads-stipendiater i 2004:

• Jenny Steinnes som arbeider med tema innenskoleevaluering og dekonstruksjon.

• Rune Hausstätter som arbeider med temaet”ulikhetens utfordring: om spesialpedagogikkensframtid”. I dette arbeidet belyses spesial-pedagogikken som praksis, vitenskap ogideologisk verktøy, og fokuserer på utfordringerfagfeltet står overfor med tanke på de storesamfunnsforandringene som skjer innenfor bl.a.skoleverket.

• Geir Haugsbakks prosjekt er knyttet til temaet“retorikk, teknologi og læring”.

Stipendiatene er nærmere omtalt i eget kapitteli denne årsmeldingen.

Publiserte arbeider i 2004 Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskriftermed referee

• Hausstätter, Rune Sarromaa. An alternative frameworkfor conceptualising and analysing special educationalresearch. European journal of special needs education2004; 19(3):367-374.

• Nordkvelle, Yngve Troye. Technology and didactics:historical mediations of a relation. Journal ofCurriculum Studies 2004; 36(4): 427-444.

• Steinnes, Jenny Elise. Transformative education in apoststructuralist perspective. Journal of transformativeeducation 2004; 2(4): 261-275.


• Dobson, Stephen. Konvolut O : the dialectical image ofgambling and prostitution. Sosiololgisk årbok 2004;(1): 99-116.

• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir; Nordkvelle, YngveTroye. Tema: Mediepedagogikk. Norsk medietidsskrift2004; 11(3): 206-214.

• Kaland, Nils. STORM - stopp og reflekter-modellen :en kognitiv variant av "sosiale historier" for personermed en autismespektertilstand (ASD): noen foreløpigeerfaringer. Spesialpedagogikk 2004; 69(6): 20-27.

• Nordkvelle, Yngve Troye. Pedagogisk eurosentrisme -eller eurosentrismens pedagogikk? Norsk pedagogisktidsskrift 2004; 88(2/3): 157-172.

• Nyhus, Lene; Nordkvelle, Yngve Troye. Tre bøker omevaluering. Sosiologi i dag 2004; 34(4): 85-90.


• Monsen, Lars. Utfordringer og dilemmaeri evalueringen av Reform 97. Norsk pedagogisktidsskrift 2004; 88(4): 281-296.

Kapittel i faglig bok utgitt på forlag• Dobson, Stephen. Friedrich Nietzsche : læreren er død :

et pedagogisk korstog. I: Pedagogikkens mangeansikter : pedagogikkens idéhistorie fra antikken til detpostmoderne. Oslo: Universitetsforlaget, 2004: 336349.

• Haaland, Øivind. Walter Benjamin : pedagogikkensukjente profil. I: Pedagogikkens mange ansikter :pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det post-moderne. Oslo: Universitetsforlaget, 2004: 482-498.

• Monsen, Lars; Haug, Peder. Evaluering somstyringsverktøy. I: Pedagogikk og politikk : festskrift tilAlfred Oftedal Telhaug i anledning 70-årsdagen 25.september 2004. Oslo: Cappelen, 2004: 175-193.

• Nordkvelle, Yngve Troye; Fritze, Yvonne. Den digitalesamtalen - utfordringer og dilemmaer. I: Samtaleni skolen. Oslo: Damm, 2004: 259-280.

• Overland, Bjørn. Den kritiske samtalen - en utfordringfor kollegiet. I: Samtalen i skolen. Dam: Oslo, 2004:191-208.

• Steinnes, Jenny Elise. Jacques Derrida : er det mulig åvære pedagog? I: Pedagogikkens mange ansikter :pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det post-moderne. Oslo: Universitetsforlaget, 2004: 669-683.

• Steinnes, Jenny Elise. Rudolf Steiner : pedagogikk somkunstnerisk praksis. I: Pedagogikkens mange ansikter :pedagogikkens idéhistorie fra antikken til detpostmoderne. Oslo: Universitetsforlaget, 2004: 392-406.

• Thuen, Harald. Hartvig Nissen : "Den politiskePædagogik". I: Pedagogiske profiler : norskutdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Oslo:Abstrakt forlag, 2004: 65-80.

Vitenskapelig monografi utgitt på forlag• Dobson, Stephen. Cultures of exile and the experience

of refugeeness. Bern: Peter Lang, 2004: 347 s.

Faglig bok utgitt på forlag• Arneberg, Per; Kjærre, Jan Harald; Overland, Bjørn.

Samtalen i skolen. Oslo: Damm, 2004: 342 s.• Kaland, Nils. Aspergers syndrom ? Historier från

vardagslivet. Stockholm: Psykologiförlaget, 2004.

Stillings- Antall Antall Antall FoU-kategori personer årsverk årsverk




Sum 10 9,5 4,08

17

• Thuen, Harald; Vaage, Sveinung. Pedagogiske profiler :norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Oslo:Abstrakt forlag, 2004: 382 s.

Andre vitenskapelige rapporter utgitt av HiL• Grepperud, Gunnar; Haugsbakk, Geir. Ikke helt som

planlagt? : nettbaserte aktiviteter i teori og praksis.Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer, 2004.(Forskningsrapport; 2004:118) 80 s.

• Levsen, Dirk. Hermann Nohl, Eduard Spranger og ErichWeniger under det 3. Rike, eller Den åndsvitenskapeligepedagogikkens problematiske historie fra 1933 til 1945.Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer, 2004.(Forskningsrapport; 2004:119.) 12 s.

• Nordkvelle, Yngve Troye; Svoen, Brit; Nordgreen,R a g n a r. Kulturbasert næringsutvikling og HøgskoleniLillehammer : nHS 2005-2006. Lillehammer:Høgskolen i Lillehammer, 2004. (Informasjonsserien;2004:24) 29 s.

Andre vitenskapelige rapporter utgitt utenfor HiL• Befring, Edvard; Thuen, Harald. Barnehjem og

spesialskoler under lupen : nasjonal kartlegging avomsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner1945-1980 : utredning fra et utvalg oppnevnt av Barne-og familiedepartementet 19. desember 2003 : avgitt1. november 2004. Norges offentlige utredninger, 23.Oslo: Statens forvaltningstjeneste, 2004: 220 s.

Foredrag ved vitenskapelige konferanser• B j ø rgen, Anne Mette; Nordkvelle, Yngve Troye; Nyhus,

Lene. Evaluation of on-line education : the role of self-evaluation for a "learing organization". The positioningof education in contemporary knowledge society :NERA's 32nd congress. Reykjavik; mars 2004.

• Bjørgen, Anne Mette; Nordkvelle, Yngve Troye. Self-evaluation and organizational learning using learningmanagement systems. I: Book of abstracts : OnlineEDUCABerlin : 10th international conference ontechnology supported learning and training, December1-3, 2004. 2004. Online EDUCABerlin : 10thinternational conference on technology supportedlearning and training. Berlin; desember 2004.

• Dobson, Stephen. Urban pedagogy : the forgotten field.Difference and representation, London, Institute ofEducation. London; desember 2004.

• Fritze, Yvonne. Themes and contributions : differencesin how systems reproduce communication in tutoringface-to-face and on-line. The positioning of educationin contemporary knowledge society : NERA's 32ndcongress. Reykjavik; mars 2004.

• Haugsbakk, Geir. The ideas of "Learning managementsystems". The positioning of education incontemporary knowledge society : NERA's 32ndcongress. Reykjavik; mars 2004.

• Haugsbakk, Geir; Nordkvelle, Yngve Troye. Therhetoric of ICTand the new language of learning : acritical analysis of the use of ICTin the curricular field.European Conference on Educational Research.Rhetymnon; september 2004.

• Hausstätter, Rune Sarromaa. "Born to be a Teacher" -or the Danger of "Pedagogism"? Student's Stories aboutwhy they Choose to become Teachers in SpecialEducation. European Conference on EduationalResearch. Kreta; september 2004.

• Hausstätter, Rune Sarromaa. Towards a chaospedagogy. The positioning of education incontemporary knowledge society : NERA's 32ndcongress. Reykjavik; mars 2004. 2004-03-13.

• Haaland, Øivind. The concept of experience : atransformation in "The politics of educational method".2. 588-594. Toronto: Transformative Learning Centre,University of Toronto, 2004. Lifelong citizenshiplearning, participatory democracy and social change:Local and global perspectives conference. Toronto;oktober 2003.

• Jakobsen, Trond Gansmo. Transformative learning,deep ecology and moral holism. 2. 474-479. Toronto:Transformative Learning Centre, University of Toronto,2004. Lifelong citizenship learning, participatorydemocracy and social change: Local and globalperspectives conference. Toronto; oktober 2003.

• Monsen, Lars. Can schools educate for a democraticsociety? : the struggle for a participative democracy inNorwegian schools. 1. 61-66. Toronto: TransformativeLearning Centre, University of Toronto, 2004. Lifelongcitizenship learning, participatory democracy and socialchange: Local and global perspectives conference.Toronto; oktober 2003.

• Monsen, Lars. Cooperative learning in upper secondaryschool : an experience in transforming curriculumdemands to the classroom level. The Experience ofCitizenship: 6th European Conference of the ChildrensIdentity and Citizenship in Europe Thematic Network.Krakow; mai 2004.

• Monsen, Lars. School-based evaluation in Norway : isit still possible to involve teachers and pupils in it?European Evaluation Society Sixth Conference. Berlin;september/oktober 2004.

• Monsen, Lars. Work group: 2 “Defining and promotingcooperation in the archipelago for meaningfulcollaboration in research” Thematic Network: Ci Ce.Human Plus 2004, First Conference of the Archipelagoof Humanistic Thematic Networks,"The role of thehumanistic arts and sciences in European society,education and research". Brussel; november 2004.

• Nordkvelle, Yngve Troye. Etikk og lærerenspedagogiske bruk av IKT. Innsikt & Utsikt 2004 -enkonferanse om lærere, kompetanse og IKT.Kristiansand; juni 2004.

• Nordkvelle, Yngve Troye. IKT, læring og etiskedilemmaer. Utdanningstorget. Oslo; februar 2004

• Nordkvelle, Yngve Troye. Førsteårsstudenten i peda-gogikk. Den 15. Nettverks-konferansen for universitets-og høgskolepedagogikk. Gjøvik; oktober 2004.

• Nordkvelle, Yngve Troye. Pedagogy and education in acontext of globalization : a historical reconstruction ofeurocentrism in pedagogy. 9th Biennial Conference,International Network of Philosophers of Education.Madrid; august 2004.

• Steinnes, Jenny Elise. Education ; protagonist- and/orantagonist in "contemporary knowledge society". I: Thepositioning of education in contemporary knowledgesociety : abstracts. 113. NFPF, 2004. The positioning ofeducation in contemporary knowledge society :NERA's 32nd congress. Reykjavik; mars 2004.

• Steinnes, Jenny Elise. From Improvement to Trans-formation. An Attempt to think the Institutionalizationof Education Anew. ECER 2004 : EuropeanConference on Educational Research. Kreta; september2004.

• Steinnes, Jenny Elise. Transformative teaching in apoststructuralist perspective. 2. 603-607. Toronto:Transformative Learning Centre, University of Toronto,2004. Lifelong citizenship learning, participatorydemocracy and social change: Local and globalperspectives conference. Toronto; oktober 2003.

• Støfring, Egil. Tracing Inclusion in Education.European Conference on Eduational Research. Kreta;september 2004.

18

Det historiefaglige miljøet ved HiLhar en høyforskningskompetanse som er bygget opp gjennom30 år. I denne perioden har historikerne i miljøetdrevet forskning innen norsk 1800-tallshistorie,arbeidslivshistorie og annen sosialhistorie, historienom 2. verdenskrig, den europeiske integrasjons-prosessen og annen internasjonal politisk historie,norsk lokalhistorie, samt historiefagets metode ogvitenskapsfilosofi. De enkelte forskningsprosjekterblir dels gjennomført som fri forskning finansiert avhøgskolen selv gjennom forskningstiden knyttet til deenkeltes stillinger, dels som oppdrag med hel ellerdelvis ekstern finansiering. I noen tilfeller organiseresoppdragsvirksomheten slik at ansatte har permisjonfra sin stilling ved høgskolen, og mottar lønn fraekstern oppdragsgiver. Historieforskningen er i høygrad initiert, ledet og gjennomført av den enkelte.

Av de høyst ulike prosjekter som HiLs historikereer involvert i eller har fullført de senere årene, månevnes AUFs historie, historien til Jernverksklubbeni Mo i Rana, Norsk sjømannsforbunds historie,lokalhistorie for Lillehammer og Fåberg, historien omtyske hemmelige tjenesters virksomhet i Norden1930-1950, Human-Etisk Forbunds historie, kvinnerog krig som historisk forskningsfelt, samt etbiografisk arbeid om Nobelprisvinneren Christian L.Lange.

Oversikten på side 21 over eksternt finansiertforskning viser sentrale forskningsfelt for miljøeti 2003-2004.


Publiserte arbeider i 2004Artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter med referee

• Bjørnhaug, Inger. Arbeiderbevegelsen - en folkeligbevegelse? Arbeiderhistorie 2004; 165-183.

• Halvorsen, Terje. Et hundeliv? : Arbeiderpartietsungdomsorganisasjon i 100 år. Arbeiderhistorie 2003;5-29.

• Sarromaa, Sanna. Raiskaus - hormonaalisestiväistämätön? : sotaraiskauksen diskurssit Timemagazinessa ja Newsweekissä 1992-2002. Ajankohta :Poliittisen historian vuosikirja 2004; 89-108.

Samtidshistorisk forskningSeksjon for samfunnsanalyse

Kontaktperson: Øyvind Tønnesson. Tlf. 61 28 83 06. E-post: [email protected]


Professor 4 1,7 * 0,76

Førsteamanuensis 1 - ** -

Førstelektor 1 0,6 *** 0,26


Sum 8 3,7 1,37

* En professor er i halv stilling, en er i 100 % permisjon, enannen i 80% permisjon.

** Miljøets førsteamanuensis er p t HiLs rektor *** Miljøets førstelektor er p t dekan for Avdeling for samfunns-

vitenskap

19

Kapittel i faglig bok utgitt på forlag• Knutsen, Paul. European works councils and the

development of a euro-corporatist model. I: Europeanworks councils : pessimism of the intellect, optimismof the will? London: Brunner-Routledge, 2004: 17-33.

Faglig bok utgitt på forlag• Halvorsen, Terje. Partiets salt : AUFs historie. Oslo:

Pax, i samarbeid med AUF, 2003. 576 s.• Pryser, Tore. Mobilitet og mentalitet : glimt fra to

hundreårs Norges-historie, belyst gjennominnvandreren Jørgen Fredrik Pryser og hansetterkommere. Lillehammer: Thorsrud, 2004. 120 s

Andre vitenskapelige rapporter utgitt av HiL• Pryser, Tore. I varm og kald krig : tyske hemmelige

tjenester i Norden 1930-1950: Sverige. Lillehammer:Høgskolen i Lillehammer, 2004. (Arbeidsnotat ;2004:162) 280 s.

Foredrag ved vitenskapelige konferanser• Bjørnhaug, Inger. Arbeiderbevegelsen - en folkelig

bevegelse? 11. Nordiska konferensen för forskning omarbetarrörelsens historia. Runö, Åkersberga; juni 2004.

• Pryser, Tore. Tyske hemmelige tjenester i Norden 1930-1950. 25. nordiske historikermøte. Stockholm; august2004.

Prosjekttittel Finansieringskilde Prosjektleder Medarbeider

Lillehammer og Fåbergs historie Lillehammer kommune Tore Pryser Trond Feiring

AUFs historie (1) AUF Terje Halvorsen

NKPunder okkupasjonen 1940-1945 Norsk faglittærert fond/ Terje Halvorsen private midler

"Nordic Communism" NOS-H (Nordiska samarbets- Åsmund Egge, Terje Halvorsennämnden för hum. forskning). UiO

Norsk Sjømannsforbunds historie (2) Norsk Sjømannsforbund Terje Halvorsen

Human-EtiskForbunds historie (2) Human-Etisk forbund Paul Knutsen

Jernverksklubben Mo i Rana, 1945-2005 (2) Jernverksklubben i Mo i Rana Inger Bjørnhaug

Tyske hemmelige tjenester i Norden Tidl. finansiert av NOS/H, Tore Pryser1930-1950 nå uten finansiering

”Christian Lous Lange – en glemt Det Norske Nobelinstitutt/ Olav Njølstad, Øyvind Tønnessonfredsprisvinner” (2) Norge 2005 Nobelinstituttet

”Christian Lous Lange og hans Delprosjekt innen prosjektet Helge Pharo, Øyvind Tønnessoninternasjonale nettverk (2) ”The Norwegian Peace UiO

Tradition” v. UiO, finansiert av NFR fra 2005

Videoproduksjonen ”Fra stands- SOFF/Norgesuniversitetet Øyvind Tore Prysersamfunn til klassesamfunn – en Tønnesson Hilde Ralle (SeLL)vandring i det gamle bondesamfunnet Neil Fulton (SeLL)på Maihaugen” (3)

Videoproduksjonen ”Fra Tøyen til SOFF/Norgesuniversitetet Øyvind Tore Pryser,’Lompa’– Tøyen og Grønland: Fra Tønnesson Hilde Ralle (SeLL),arbeiderbydel til asiatisk bydel” Neil Fulton (SeLL)

Videoproduksjonen ”Israel og Palestina SOFF/Norgesuniversitetet Øyvind Hilde Henriksen – historien om en pågående konflikt” (3) Tønnesson Waage (Institutt for

fredsforskning, PRIO), Hilde Ralle (SeLL)

Videoproduksjonen ”Et møte med SOFF/Norgesuniversitetet Janneke van der SeLLJane Lewis” Ros og

Inger Bjørnhaug

(1) Prosjektet ble sluttført i 2003, men ble ved en feil utelatt i forskningsmeldingen for 2003.(2) Disse prosjektene gjennomføres ikke i HiLs regi, men av ansatte som har permisjon fra sin stilling ved høgskolen, som etsupplement til deltidsstilling ved høgskolen, eller i hovedsak utenfor forskerens ordinære arbeidstid. (3) Disse tre produksjonene dreier seg om utviklingsrettede delprosjekter med faglig formidling som siktemål. De har inngått i detSOFF-finansierte prosjektet ”Fleksibililisering av grunnfagsstudiet i Samtidshistorie”.


Plan-, politikkog regionalforskningSeksjon for samfunnsanalyse

Kontaktperson: Janneke van der Ros. Tlf 61 28 83 39. E-post: [email protected]

20

Fagmiljøet driver allsidig forskningsvirksomhet, bådeegeninitiert og i form av oppdragsforskning på fleretemaområder. Sentrale områder er forskning knyttettil regional utvikling, lokal og regional planlegging,analyser av offentlig politikk og større plantiltak.Forskningen har både et nasjonalt og et internasjonaltperspektiv. Den nasjonalt rettede forskningen har værtopptatt av regional omstilling i Norge, spesieltregional omstilling på Østlandet, regional politikk ogeffekter av virkemidler, samt utviklingen i plan-apparatet og fristillingsprosesser i offentlig sektor.

Den internasjonalt og komparativt orienterteforskningen har vært orientert mot europeiskintegrasjon, flernivåstyring og nyere former forinteresseorganisering og påvirkning. Det har værtforskning knyttet til den politiske delen av integra-sjonsprosessen, og videre til spørsmål somarbeidslivs- og europeisk velferdsstatsutvikling.

Fagfolk i miljøet har videre arbeidet med temaersom kvinne- og kjønnsforskning, nye utdannings-politiske regimer, samt samfunnsfagenes grunn-lagsproblemer eksemplifisert ved teorier om politikkog samfunn og utvalgte tema i nyere sosialteori.

Deler av forskningsvirksomheten i miljøet erknyttet til forskningsgrupper. Sentralt her er Gruppefor regionalforskning, som har vært i virksomhetsiden 2000. Andre i miljøet er aktive i Forsknings-gruppa for omstilling og fornyelse i offentlig sektor.Og en er aktiv i forskningsgruppen ODA – nettverkfor kvinne-, manns- og kjønnsforskning.

Stipendiater som arbeider meddoktorgradFagmiljøet har to doktorgradsstipendiater. Deresforskningstemaer er henholdsvis regional planleggingog partnerskap, og innføring av to-nivåmodelleri kommunale organisasjoner. Stipendiatene ernærmere presentert i et annet kapittel i årsmeldingen.


I fagmiljøet har halvparten førstestillinger ellerprofessorkompetanse, resten er amanuensisstillinger.Fagmiljøet har to stipendiater. Fem personer i miljøeter enten knyttet til doktorgradsprogram eller arbeidermed doktoravhandling på annen måte.

Stillings- Antall Antall Antall FoU-kategori stillinger årsverk årsverk

Professor 3 3,0 1,35Førsteamanuensis 2 2,0 0,90Førstelektor 1 1,0 0,45Amanuensis 5 4,0 1,80Høgskolelektor 1 0,4 0,10Stipendiat 2 1,1 1,10

Totalt 14 11,5 5,70

21

Eksternt finansierte prosjekter 2004

Publiserte arbeider i 2004Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med referee

• Høstaker, Roar. Gabriel Tarde, postfordismen og detsosiales ontologi. Distinktion : Scandinavian journal ofsocial theory 2004; (9): 135-149.

• Høstaker, Roar; Bleiklie, Ivar. Modernizing ResearchTraining-Education and Science Policy BetweenProfession, Discipline and Academic Institution.Higher Education Policy 2004; 17(2): 221-236.

• Selstad, Tor; Sjøholt, Peter. Service industries in theglobal economy. Norsk geografisk tidsskrift (NorwegianJournal of Geography) 2004; 58(3): 136-140.

Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifteruten referee

• Veggeland, Noralv. Regional governance - trends,models and the latest developments in Norway. Journalof Nordregio 2004; 4(1): 15-17.


• Teigen, Håvard. Bønder flest er ikkje forretningsmenn?Historisk tidsskrift 2004; 83(1): 107-120.

Kapittel i faglig bok utgitt på forlag• Higdem, Ulla. Samspillet mellom nivåer i fylkes-

planleggingen. I: Det regionalpolitiske regimeskiftet -tilfellet Norge / Roar Amdam og Oddbjørn Bukve(red.). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2004:147-160.

• Selstad, Tor. Administrative grenser og regionalisering.I: Ressurser og omstilling : et geografisk perspektiv påregional omstilling i Norge. Bergen: Fagbokforlaget,2004

• Selstad, Tor; Arbo, Peter. Kunnskapssamfunnetsinstitusjoner og transformasjoner. I: Innovasjons-politikkens scenografi : nye perspektiver på nærings-utvikling / Peter Arbo og Hallgeir Gammelsæter (red.).Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2004: 25-49.

• Selstad, Tor; Onsager, Knut. Regional politikk forregioner i utakt. I: Regioner i utakt / Knut Onsager ogTor Selstad (red.). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag,2004: 284-300.

• Selstad, Tor. Regionalpolitikkens veivalg : den bredeeller smale vei. I: Innovasjonspolitikkens scenografi :nye perspektiver på næringsutvikling / Peter Arbo ogHallgeir Gammelsæter (red.). Trondheim: TapirAkademisk Forlag, 2004: 308-329.

• Selstad, Tor. Regionbegrepet. I: Regioner i utakt / KnutOnsager og Tor Selstad (red.). Trondheim: TapirAkademisk Forlag, 2004: 19-32.

• Selstad, Tor; Onsager, Knut. Regioner med ulikehistorier, ressurser og forutsetninger for utvikling.I: Regioner i utakt / Knut Onsager og Tor Selstad (red.).Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2004: 257-283.

• Teigen, Håvard. Kollektivt entreprenørskap : eitalternativ også for framtida? I: Innovasjonspolitikkensscenografi : nye perspektiver på næringsutvikling /Peter Arbo og Hallgeir Gammelsæter (red.).Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2004: 66-86.

• Teigen, Håvard. Verkar distriktspolitikken? : eimetaevaluering av bedriftsretta insentiv. I: Detregionalpolitiske regimeskiftet - tilfellet Norge / RoarAmdam og Oddbjørn Bukve (red.). Trondheim: TapirAkademisk Forlag, 2004: 20-43.

• Veggeland, Noralv. Post-national governance andtransboundary regionalisation : spatial partnershipformations as democratic exit, loyalty and voiceoptions? I: Cross-border governance in the EuropeanUnion. London: Brunner-Routledge, 2004: 157-170.

Kapittel i faglig bok eller rapport utgitt avinstitusjon, forening o.a.

• Selstad, Tor. Regional dynamics and olympic rhetoric :the Lillehammer winter games ten years on. I: Buildingand urban development in Norway : a selection ofcurrent issues. Oslo: Husbanken, 2004: 50-53.

Vitenskapelig monografi utgitt på forlag• Veggeland, Noralv. The competitive society : how

democratic and effective? Kristiansand: Høyskole-forlaget, 2004. 122 s.

Faglig bok utgitt på forlag• Selstad, Tor; Onsager, Knut. Regioner i utakt.

Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2004. 318 s.

Foredrag ved vitenskapelige konferanser• Hagen, Aksel; Asmervik, Sigmund. The power of

orality in planning. AESOP2004 Congress(Association of European Schools of Planning).Grenoble; juli 2004.

• Higdem, Ulla; Holsen, Terje. Continuous revision as amode of practicing planning theory : Norwegianregional planning understood as continuous correctionsof system faults. AESOPCongress 2004. Grenoble; juli2004.

• Høstaker, Roar. Gabriel Tarde and the Ontology of theSocial : paper. The International Social TheoryConsortium, York University. Toronto; juni 2004.

Prosjekttittel Finansierings- Prosjekt-kilde leder

Regional kunnskap. KRD, MD Tor SelstadRegionalt utviklings-arbeid og utviklings-aktører

Regional utvikling Norges forskningsråd Tor Selstad

Basisanalyse til KRD Tor SelstadStortingsmeldingenom regionalpolitikk

Internasjonale Lokaldemokrati- Noralv avtaler og lokal- kommisjonen Regional- Veggelanddemokrati departementet, KRD

The Debate on EFTASekretariat, Noralv Governance in the Brussels VeggelandEEA- Defining the Role of Local and Regional Bodies in the New Europe.

KS-opplæring: Kommunenes Noralv Veileder og fag- Sentralforbund (KS) Veggelandrammer. NORSKE KOMMUNER, EU OG EØS. Virkninger, muligheter og begrensninger.

Kollektivt entre- Norges forskningsråd Håvard Teigenprenørskap

Omstilling og Interreg Håvard Teigenfornying i grense-regionane

22

• Kalnes, Øyvind. Utviklingen av et fleksibelt studiumsett fra et institusjonelt perspektiv. Norgesuniversitetsskrive- og erfaringsseminar. Oslo; juni 2004.

• Selstad, Tor. Regional utvikling og regional forvalt-ning: to sider av samme sak. Norsk geografisk selskap,Nasjonal geografikonferanse. Drammen; januar 2004.

• Selstad, Tor. Regioner og funksjoner : om sammen-hengen mellom oppgaver og geografi. Sterke regioner :forskning og reform. Oslo; desember 2004.

• Veggeland, Noralv. The debate on governance in theEEA: defining the role of local and regional bodies inthe new Europe. 85-95. Brussels: EFTASecretariat,2004. The EEA& EFTAin a new Europe : Conferenceof the EFTAParliamentary and the EFTAConsultativeCommittees. Reykjavik; oktober 2004.

• Veggeland, Noralv. Sterke regioner - sett fra eteuropeisk regionalpolitisk perspektiv. Sterke regioner :forskning og reform. Oslo; desember 2004.

• Vågsnes, Dag. Materiale fra offentlige institutsjoner :hvor pålitelig? Den 12. nasjonale fagkonferansei statsvitenskap. Tromsø; januar 2004.

Andre vitenskapelige rapporter utgitt av HiL• Hagen, Aksel. Evaluating planning - some

methodological aspects. Lillehammer: Høgskoleni Lillehammer, 2004. (Arbeidsnotat; 2004:157) 24 s.

• Pedersen, Tor Helge. Strukturelle formeri prestasjonsgrupper : en empirisk studie av VM-sluttspillet i fotball 2002. Lillehammer: Høgskolen iLillehammer, 2004. (Arbeidsnotat; 2004:160) 28 s.

• Tangerud, Hans; Monsen, Lars; Lesjø, Jon Helge.Pedagogikk er politikk : artikler og foredrag 1967-86.Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer, 2004.(Informasjonsserien; 2004:22) 137 s.

Andre vitenskapelige rapporter utgitt utenfor HiL• Amdam, Jørgen; Selstad, Tor; Vike, Halvard. Regionalt

utviklingsarbeid og utviklingsaktørar. Volda:Møreforsking Volda, 2004. (Forskingsrapport;2004:59) 122 s.

• Selstad, Tor; Arge, Njål; Van Der Ros, Janneke.Regionenes tilstand : 50 indikatorer for vekstkraftigeregioner. Lillehammer: Østlandsforskning, 2004. (ØF-rapport; 2004:07) 240 s

• Selstad, Tor. Sterke regioner : forslag til ny region-inndeling av Norge : rapport utarbeidet for KS. Oslo:Kommuneforlaget, 2004. (KOU; 2004:1) 32 s.

• Veggeland, Noralv. Interregionalt samarbeid før ogetter EU-utvidelsen: Norge utfordres : en studie av detnye europeiske grunnlaget for transnasjonalt regionaltsamarbeid, med særlig vekt på styringsformer og EUskontraktsbaserte "tripartite" - trepartspartnerskap.2004. 54 s.

• Veggeland, Noralv. Det nye lokaldemokratiet :internasjonale avtaler og europeisering av Norge. 2004.

• Veggeland, Noralv. Regionalisering, bestillerrolle,avtaler, selvråderett : notat til Distriktskommisjonen,juni 2004. Distriktskommisjonen, 2004. 13 s.

• Aalbu, Hallgeir; Angell, Elisabeth; Aslesen, HeidiWiig; Cappelen, Ådne; Hervik, Arild; Rusten, Grete;Selstad, Tor. Effekter og effektivitet : effekter av statliginnsats for regional utvikling og distriktspolitiske mål :utredning fra Effektutvalget, oppnevnt ved kgl. res.5. oktober 2001 : avgitt til Kommunal- og regional-departementet 29. januar 2004. Oslo: Statensforvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning, 2004.(Norges offentlige utredninger; 2004:2) 227 s.

23

Kort beskrivelse av FoU-virksomhetenFilosofimiljøet ved HiL teller få personer. Allefilosofene er tilknyttet Avdeling for samfunns-vitenskap, der én filosof er tilknyttet seksjon forpedagogikk, de to andre filosofene er tilknyttetseksjon for samfunnsanalyse og til dels Avdeling forhelse- og sosialfag.

Deres virksomhet springer delvis ut av individuelleforskningsinteresser, og delvis av utviklingsarbeidertilknyttet undervisningen til ex.phil. og ex.fac., kursi kunstfilosofi, etikk-undervisning ved Avdeling vedhelse og sosialfag, og undervisning i vitenskaps-filosofi ved seksjon for pedagogikk. FoU-virksom-heten dreier seg primært om temaer i tilknytning tilestetikk, emosjonsforskning, etikk, politisk tenkning,sinnsfilosofi, biologiens filosofi/evolusjons-teorien,samfunnsfilosofi, økofilosofi og vitenskapsfilosofi.

De ansatte arbeider med flere bokutgivelser.Professor Stefán Snævarr arbeider med bokmanusmed arbeidstitler ”Om emosjoner; narrativer ogmetaforer” (på engelsk); ”Innføring i estetikk” (pånorsk). Professor Trond Gansmo Jakobsen harutarbeidet bokmanuset ”Om Økofilosofi, økologi,evolusjonsteori og transformativ læring” som er antattfor utgivelse ved Tapir Akademisk Forlag 2004.Gansmo Jakobsen arbeider i tillegg med bokmanuset”Evolusjonsteoriens betydning for Samfunnsvitenskapog Humaniora”. Førsteamanuensis Terje Ødegaardarbeider med bokmanuset ”Om argumentasjon”.

Når det gjelder bokprosjektet om emosjoner,narrativer og metaforer prøver Snævarr å visesamspillet mellom dem på diverse områder, bl.a. nårdet gjelder selvbevissthet og kunst. Når det gjelderbokprosjektet ”Innføring i estetikk”, så skriver

Snævarr en innføring som både er historisk ogsystematisk.

Når det gjelder argumentasjon, så fokusererØdegaard på ikke-formale og praktiske argumenta-sjonsmønstre. Han jobber også med spørsmålet ompraktiske grunner som selvkunnskap.

Når det gjelder vitenskapsfilosofi, knytter GansmoJakobsen den bl a til debatten omkring realisme,konstruktivisme og pluralisme. Dessuten er enhovedinteresse for ham å se på sammenhengenmellom biologiens filosofi/evolusjonsteorien og densbetydning for samfunnsvitenskap og humaniora bl amed interesse for moderne systemteori og utviklingenav ”flernivåseleksjonsteori”, samt sosiobiologi ogevolusjonspsykologi. Gansmo Jakobsens økofiloso-fiske arbeid har hovedvekt på en vitenskapsteoretiskanalyse av evolusjonsteoriens betydning for viten-skapen økologi og de implikasjoner dette har for eneventuell økoetikk. Han er også opptatt av ”trans-formativ læring” i denne sammenhengen. To artiklerer skrevet om tema knyttet til det ovenfornevntei 2004 (jf avsnittet om publisering), en utgitt i Naturennr 2, Universitetsforlaget (2004) og en er utgitti Collected Papers etter en konferanse omParticipatory Democracy and Social Change vedUniversitetet i Toronto, Canada (2004).

Gansmo Jakobsen er ansvarlig for Forumi Transformativ Læring, et tverrfaglig forsknings-program, utviklet i samarbeide med seksjon forpedagogikk og med kontakt til OISE, Universiteti Toronto, Canada. Det er utviklet en nettside forforumet med følgende adresse www.tl.hil.no. Av annetFoU-arbeid som Gansmo Jakobsen utfører, kannevnes veiledning av doktorgradsstudenter i filosofived universitetet i Tromsø. Det har også værtsamarbeid med andre høgskoler om utvikling av kurs i

Filosofisk forskningSeksjon for filosofi

Kontaktperson: Stefán Snævarr. Tlf 61 28 82 38. E-post: [email protected]

24

økofilosofi og bioetikk (Universitetet for miljø- ogbiovitenskap). Vedkommende deltar i utviklingen avvitenskapsteorikurs ved nye mastergradsutdanningeri pedagogikk, AHS og Filmvitenskap, og i plan-legging av doktorgradsutdanning ved HIL.

Han har også holdt innlegg ved LinkøpingUniversitet, deltatt på Konferanse ved Center forTransformative Learning ved Universitet i Toronto,samt holdt innlegg om ”Transformative Learning” vedHøgskolen i Tourhout i Belgia. En av filosofene erredaksjonsmedlem av Nordisk estetisk tidskrift, samtmedlem av International advisory board for detamerikanske internetttidskriftet ContemporaryAestethetics. Han er også styremedlem i Det nordiskeestetiske selskapet. Han har i 2004 holdt foredrag omemosjonenes metaforiske struktur på Verdens-kongressen for estetikere i Rio de Janeiro, invitertforedrag om metaforenes mening ved filosofiskinstitutt, Universitet i Oslo, samt invitert foredrag omemosjonenes metaforiske og narrative natur vedUniversitetet i Akureyri. Han har også holdt invitertforedrag om kunstbedømmelse, og holdt kurs hosHumanetisk forbund. Han publiserer på engelsk omdisse temaene, dvs. forholdet mellom metaforer,narrativer og emosjoner. Han ga ut en essaysamlingpå islandsk i 2004. Den innholdt filosofiske essaysom forskjellige temaer, bl a kunstfilosofi og politiskfilosofi. Dessuten publiserte han 2 papers om estetikki et internasjonalt refereebasert tidskrift, samt 1 paperi et nasjonalt (islandsk), refereebasert tidskrift. Hanhar nå en avtale med Fagbokforlaget om å skrive eninnføringsbok på norsk i kunstfilosofi.

En av filosofene har arbeidet med fullføring av etdoktorgradsabeid om handlingsgrunner (internalismeog eksternalisme) og interne handlingsgrunner som enform for selvkunnskap. I tilknytning til dette har hanogså arbeidet med en oversettelse av og etterord tilG.E.M. Anscombes Intention. Han arbeider også meden lærebok i språk og uformell argumentasjon, medvekt på normativ argumentasjon.

Eksternt finansierte prosjekter i 2004En filosof er hovedansvarlig for utvikling av moduli økofilosofi/økopedagogikk og transformativ læringinnen rammen av en Europeisk Master i ”Citizen-ship”. Det er finansert av EUs Erasmusprogram. Detteer et samarbeidsprosjekt som involverer flereuniversiteter i Europa. Hans bok om økofilosofi erstøttet gjennom stipend fra Norsk faglittærert fond(NFF).

En av filosofene skriver en bok om kunstfilosofimed støtte fra NFF.

En av filosofene er ansvarlig for forskningsgruppaForum for etikk og livssyn, FOREL, som favneransatte ved flere seksjoner og avdelinger. I tilknytning

til FOREL gjennomføres det et Forskningsråds-finansiert prosjekt som bl.a. omfatter en undersøkelseav HIL-studenters og kandidaters erfaringer med, ogønsker for innhold og utforming av etikkundervisningved profesjonsstudiene ved høgskolen. Forsknings-prosjektet skal bl a gi grunnlag for utvikling av nyttundervisningsmateriale for innføring i etikk. Enrapport om dette blir nå sluttført.

Oversikt over miljøetsformalkompetanse i 2004

Publiserte arbeider i 2004Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskriftermed referee

• Snævarr, Stefan Valdemar. Talk to the animals : a shortcomment on Wolfgang Welsch's "Animal Aesthetics".Contemporary Aesthetics 2004; 2

• Snævarr, Stefan Valdemar. The Heresy of ParaphraseRevisited. Contemporary Aesthetics 2004; 2


• Snævarr, Stefan Valdemar. Ad réttæta lágmarksríkí :kenning Roberts Nozicks. Skírnir 2004; 178(Høst)

Kapittel i faglig bok utgitt på forlag• Snævarr, Stefan Valdemar. Ástarspekt : greinar um

heimspeki. Reykjavik: Hi_ íslenska bókmenntafélag,2004. (Íslensk heimspeki, x.)

Foredrag ved vitenskapelige konferanser• Snævarr, Stefan Valdemar. Metaphoring and emoting :

on the metaphoric structure of emotions. XVIInternational Congress of Aesthetics. Rio de Janeiro;juli 2004.

Stillings- Antall Antall Antall FoU-kategori stillinger årsverk årsverk

Professor 2 2 0,90

Førsteamanuensis 1 1 0,45


Økofilosofi (bok- Norsk faglittærert Trond Gansmoutgivelse) fond (stipend) Jakobsen

Kunstfilosofi (bok- Norsk faglittærert Stefán Snævarrutgivelse) fond (stipend)

Utvikling av senter for Norges Terje Ødegaardanvendt etikk forskningsråd

25

Kort beskrivelse av FoU-virksomhetenFoU-virksomheten ved seksjon for reiselivsutdanninghar vært, og er, preget av betydelig tematisk bredde.Nedenfor er det gitt en nærmere omtale avf o r s k n i n g e n .

Studier av ferie- og fritidsatferdForskningsvirksomheten knyttet til dette temaet ersammensatt. I løpet av de siste 4-5 åra har det blittpublisert et antall artikler i internasjonale viten-skapelige tidsskrifter om ferie- og fritidsatferdinkludert konsum, blant annet med siktemål åidentifisere potensielle markedssegmenter. Forskningpå kulturarrangementer og kulturinstitusjoner, særligmuseer, har hatt et visst omfang, og med vekt påmarkeds- og brukeranalyser.

Et nytt og spennende tema for seksjonen erturismeopplevelser i et kjønnsperspektiv. Det vil blisatt et særlig fokus på i hvilken grad turisme-aktiviteter påvirker enslige kvinners identitet ogi hvilken grad denne identiteten er et resultat av enkreativ eller determinert form for agency. Forsknings-prosjektet inngår som en del av et doktorgradsarbeid,knyttet til University of West of England, Faculty ofthe Built Environment.

Det har også vært arbeidet med analyser avreiseruteatferd, bl.a. forskning på ulike former forreiseruteatferd med analyser av pekuniært forbruk,besøk på kultur- og naturattraksjoner langs reiseruter,herunder kulturarvsobjekter og nasjonalparker ogbetydningen av tematiserte ruter (Nasjonale Turist-veger). Analyser av ulike informasjonsmediersbetydning for å påvirke reiseruteatferden inngår ogsåi dette forskningstemaet. For tiden arbeides det med å

generalisere disse funnene til en helhetlig modell forgeografisk reiseruteforståelse.

Reiseliv og migrasjonArbeidsgrupper i Den Internasjonale Geografiunionenhar et internasjonalt forskningsprosjekt på temaet”Reiseliv og migrasjon”. Dette dreier seg om studierav henholdsvis avgrensningene mellom ulikereiselivsformer og varig migrasjon, og om bruk avsekundærboliger som eksempler på de nye formenefor "semi-migrasjon". Det ble utgitt flere publika-sjoner i 2003 og flere er under utgivelse.

Studier av små reiselivsbedrifterSmå reiselivsbedrifter har vært fokus for flere arbeidgjennom de siste 5 årene. Studier av bl.a. eieresmotiv for å drive egen virksomhet har bidratt til øktkunnskap og forståelse for hvordan og hvorforlederne handler som de gjør, både operativt ogstrategisk.

En egen jobbtilfredshetsundersøkelse blant ansattei små reiselivsbedrifter har vist hvilke forhold sompåvirker de ansattes opplevelse av jobbtilfredshet.

Det arbeides med å kartlegge små reiselivs-bedrifters evne til innovasjon, samt analysere hvilketype innovasjoner som er mest fremtredende. Etviktig spørsmål i dette arbeid er å finne ut hvorvidtbedriftene er markedsorienterte og evner å lære ommarkedet.

I ett prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, haransatte ved reiselivsstudiet analysert verdiskapingeni småskala reiselivebedrifter i bygde-Norge.

ReiselivsforskningSeksjon for reiselivsutdanning

Kontaktperson: Randi Bredvold. Tlf 61 28 83 80. E-post: [email protected]

26

Næringsorientert forskningDet har vært nedlagt mye arbeid gjennom flere år i åimplementere produksjonsteoretiske begrep ogmodeller på sektoren reiseliv, samt utvikle en syste-matikk for å gjennomføre kvalitative produktanalyser.Noe av dette arbeidet vil bli presentert i boka ”TheTourism Production System. From Resources toProducts”, som er planlagt utgitt på det svenskeforlaget Liber i 2005.

Det har i 2004 vært gjennomført et pilotprosjekti Valdres kalt ”Finansiering av fellesgoder i reise-livet?”, der en medarbeider hadde ansvaret forrapporteringen.

Utvikling og ledelse av reisemålBasert på tidligere utprøving av EFQM Excellencemodellen (European Foundation for QualityManagement) i Trysil har modellen blitt ytterligeretilpasset til bruk på reisemål. Tenkningen ogprinsippene i Excellence modellen har vært benytteti en stor studie av suksessfaktorer tilknyttet reisemåls-utvikling i EU.

Arbeidet ved HiL har primært vært fokusert på åbenytte modellen for å måle ”performance” for etreisemål. Modellen kan også brukes til å måle i hvorstor grad TotalKvalitetsLedelse (TQM) er innført somledelsesprinsipp i norske reisemål.

I løpet av 2004 har modellen blitt ytterligere testetut bl.a. gjennom studenters diplomarbeid i følgendereisemål: Bergen, Tromsø, Lillehammer, Geilo ogBeitostølen. Utviklingsarbeidet vil bli videreførti 2005.

Arbeidet med studier av lokale plan- og nærings-utviklingsprosesser er videreført i 2004 med spesieltfokus på erfaringene fra Masterplanprosessene påGeilo og Norefjell. Utviklingsarbeidet vil blividereført i 2005. Målet er utviklingen av en merallmenn analysemodell.

Reiselivsutvikling i og nær nasjonalparkerReiselivsutvikling i og nær nasjonalparker har i flereår vært et tema både for innledende forskning ogstudentarbeider. Mange faglige foredrag om emnet erholdt. Sammenlikninger mellom Norge og andre landhar vært innfallsvinkelen. Koplinger til internasjonaleforskere på temaet er godt utviklet. Etter myndig-hetenes ”kommersialiseringsvedtak” høsten 2003 hartemaet blitt ytterligere aktualisert.

Vi har ett medlem som sitter i styringsgruppen forARENA-prosjektet: Innovativ Fjellturisme.

Internasjonalt nettverkForskerne ved seksjon for reiselivsutdanning har sinepersonlige, faglige nettverk med internasjonaleforgreininger. I tillegg har ansatte ved seksjonen

formelle posisjoner som styremedlemmer i AtlasEurope og i Den Internasjonale Geografiunionensarbeidsgruppe for ”Reiseliv og bærekraftig utvikling”.En av de ansatte har vært vise-president i TTRA-European Chapter.

Vi har et stemmeberettiget medlem i ICOMOSInternational Scientific Committee – CulturalTourism.

AnnetKommunaldepartementet har vært oppdragsgiver foret vedlegg som er skrevet til Distriktskommisjonensarbeid. Kultur- og kirkedepartementet har værtoppdragsgiver for bidrag til den kommende stortings-meldingen om Kultur- og næring.

DoktorgradsstipendiatSeksjonen har én doktorgradsstipendiat. Det er BenteHeimtun som arbeider med temaet turismeopplevelseri et kjønnsperspektiv (jf omtale under ”Studier i ferie-og fritidsatferd”). Heimtun er ansatt i en fireårigstipendperiode, og tiltrådte stillingen høsten 2003.



* I tillegg har studiet en stipendiat


Finansiering av RBLHedmark og Hans Holmengenfellesgoder Oppland,

Innovasjon Norge og Oppland fylkeskommune

Betydningen av Innovasjon Norge Hans Holmengenbygdeturismen i Norge

Hytteundersøkelsen på Grunneierorganisas- Thor FlognfeldtSjusjøen 2003 jonene og Ringsaker jr.

kommune

Stillings- Antall Antall Antall FoU-kategori stillinger årsverk* årsverk*

Dosent 1 1,0 0,45




Sum 11* 8,7 3,15

27

Publikasjoner i 2004Kapittel i faglig bok utgitt på forlag

• Flognfeldt, Thor. Second homes as a part of a new rurallifestyle in Norway. I: Tourism, mobility and secondhomes : between elite landscape and common ground.Channel View Publications: Clevedon, 2004: 233-243.

• Holmengen, Hans. Norway. I: SMEs in Tourism: AnInternational Review. Arnhem: ATLAS, 2004: 53-58.

Andre vitenskapelige rapporter utgitt av HiL• Holmengen, Hans. Finansiering av fellesgoder for

reiselivet : mulighetenes marked - Valdres.Lillehammer: HiL, 2004. 16 s.

Foredrag ved vitenskapelige konferanser• Flognfeldt, Thor. New national parks and tourism

challenges. International Geographical Union pre-congress meeting. Loch Lomond; august 2004.

28

Forskning innen økonomisk-administrative fagSeksjon for økonomisk-administrativ utdanning

Forskningen innen økonomisk-administrative fagforegår gjennom flerfaglig tilnærming innen bedrifts-og samfunnsøkonomiske fag, organisasjonsfag samtm a r k e d s a n a l y s e r. Som gruppe er forskningen som regelikke spesifikt temaorientert, men rettet mot tilnær-m i n g s m å t e r, teori og metode. Flere av forskerne hevderseg godt via vitenskapelige artikler, foredrag, bøker ogandre publikasjoner og formidlingsformer, og gjennomomfattende nettverk nasjonalt og internasjonalt. Te m a e rde enkelte har arbeidet spesielt med de siste årene ermarkedsanalyser av i forhold til rekreasjon, prishedo-nistiske analyser, økonomistyring, samfunnsøkonomi,bedriftsøkonomisk analyse, internasjonal økonomi,utviklingen i Den europeiske unionen (EU) og Ve r d e n sh a n d e l s o rganisasjon (WTO), makt og demokrati,analyser av internasjonale petroleumsmarkeder, norskpetroleumspolitikk, innovasjon av norsk næringsliv,endringsprosesser i kommunesektoren, arbeidserfaringog høyere utdanning foruten omfattende pedagogiskutviklingsarbeide. Nedenfor gis korte beskrivelser avh o v e d t e m a e n e .

Markedsanalyser: Studier av rekreasjon Forskningsvirksomheten knyttet til dette temaet ersammensatt, og den har blitt presentert i ulike artikleri internasjonale vitenskapelige tidsskrifter de sisteårene. Analysene har tematisk dreid seg om hvordannordmenns deltakelse i fritidsaktiviteter, både i detdaglige og i ferier, varierer på bakgrunn av forholdsom sosial klasse, kjønn og alder. Videre er detgjennomført analyser av hvordan pengeforbruket påen del fritidsrelaterte forhold (for eksempelsportsutstyr og festivaler) varierer med sosial klasse,kjønn, mv. For det tredje har det blitt gjennomførtnoen såkalte prishedonistiske analyser.

Økonomistyring i relasjoner mellom bedrifterProsjekt som omfatter nye perspektiver på økonomi-styring i relasjoner mellom bedrifter. Målet er gå gien systematisk oversikt over nyere bidrag som ser påøkonomistyring i en interorganisatorisk sammenheng(for eksempel forsyningskjeder).

Bedriftsøkonomisk analyse Lærebokprosjekt med flere forfattere på Universitets-forlaget, under redaksjon av Knut Boye, NorgesHandelshøyskole, og Terje Heskestad, HøgskoleniAgder. Utgitt i 2004.

Internasjonal økonomi Dette forskningsarbeidet har pågått i en del år, der ettviktig resultat var boken ”Internasjonal handel ogøkonomisk integrasjon”, Gyldendal akademisk 2002(396 sider). Viktige deltemaer er handelshistorie,handelsteori og handelspolitikk, valuta, økonomiskintegrasjon, WTO og EU, nasjonale og regionalestrategier for næringsutvikling i en stadig merøkonomisk og politisk integrert verden.

Styringsutfordringer for Europas ensommepetroleumsnasjonProsjektet tar utgangspunk i petroleumssektorensdominans i norsk næringsliv, utenriksøkonomi og forstatlige finanser. Prosjektet studerer hvordan Norgekan nyttiggjøre seg de store inntektene til å forme etbedre samfunn, skape internasjonalt handlingsrom oghåndtere press både innenfra og utenfra. Det drøfteshvordan en nasjonal visjon må følges opp med enstrategi bygget på selvstendig analytisk og politiskforståelse av Norges ensomme ståsted som europeiskpetroleumsnasjon. Prosjektet er en forlengelse av

Kontaktpersoner: Ole Gunnar Austvik. Tlf 61 28 82 46. E-post: [email protected] Elvsås Tlf 61 28 82 22. E-post: [email protected]

29

arbeider foretatt under Makt- og demokrati-utredningen 1998-2003.

Internasjonale petroleumsmarkeder Nasjonalt og internasjonalt nettverk. Prosjektleder erreferee for flere internasjonale og nasjonale fagtid-skrifter og forlag. Rådgivning på problemstillingeroverfor andre forskningsprosjekter, institusjoner,myndigheter, selskaper (lokalt, nasjonalt og inter-nasjonalt).a) Det globale oljemarkedet. Analyser av

økonomiske og politiske faktorer og mekanismeri oljemarkedet, Norges forhold til OPEC, IEA,EU, utviklingen i Midtøsten, norsk utenriks-politikk m.v. Det er i 2004 blant annet holdt enrekke foredrag, forelesninger, intervjuer ogskriftlig materiell om oljens betydning i Irak-konflikten. Tilknyttede problemstillinger.

b) Det europeiske gassmarkedet. Analyse avøkonomiske og politiske faktorer som påvirkerdet europeiske gassmarkedet. EUs energipolitikk,reguleringsøkonomi, fordelinger av og virkningpå priser, fortjeneste gjennom hele gasskjeden,energiskatter, implikasjoner for norsk gasspolitikkog utenrikspolitikk. Leveringssikkerhet foreuropeisk gass. Tilknyttede problemstillinger.

Innovasjon: Et mer innovativt Norge Det pågår to prosjekter under dette temaet:

• Utvikling av et mer konkurransekraftig Norge.Delproblemstillingene dreier seg om offentligvirkemiddelbruk; innenlands-/utenlands-investeringer; utvikling av norske flernasjonaleselskaper; nøytrale vs spesifikke satsnings-områder; geografiske og funksjonelle nærings-klynger; fra statlig kapital til privat og offentligverdiskapning; erfaringer fra andre land; norskesatsningsområder; statens rolle som profesjonelleier og tilrettelegger.

• Betydningen av kunnskapsdannelse i organisa-sjoner, spesielt relatert til markedskunnskap, oghvordan dette påvirker organisasjoners evne til åtilpasse seg markedet. Herunder både eksiste-rende og nye produkter.

Endringsprosesser i kommunesektorenProsjektet studerer hvordan norske kommuner velgerå organisere sin virksomhet i henhold til en ”tonivå-modell” eller ”resultatenhetsmodell”, som vanligvisavikler det tradisjonelle etatsnivået som et mellom-ledd mellom rådmannen og kommunens ulikevirksomheter. Rådmannen delegerer ansvar ogmyndighet til de enkelte virksomhetsledere, og mansnakker i denne forbindelse om en utflating avhierarkiene i norske kommuner. Gjennom nærstudierav implementeringen av tonivåmodellen i et utvalgkommuner, er det et mål å identifisere hva somkjennetegner de ulike kommunenes adopsjon oghåndtering av den. Doktorgradsprosjekt.

Organisering av læring: hvilken rolle spillerstudentenes arbeidslivserfaring for læring i høyere utdanning?Dette er en empirisk studie av læring og betingelser forlæring i høyere utdanning, med vekt på hvilken rollestudentenes relasjoner til arbeids- og yrkeslivet spilleri læreprosessen. Målgruppen er studenter i etter- ogvidereutdanning i organisasjons- og ledelsesfag, ogsom søker høyere utdanning for å videreutviklekompetanse i kombinasjon jobb/ studium, eventueltogså gjennom studier etter en periode i arbeidslivet.Det gjennomføres empiriske studier av studenteneslæring i form av kvalitative intervjuer, eventuelt ogsåsupplert med en annen metodisk tilnærming til sammetema. Doktorg r a d s p r o s j e k t .

Omstilling og eldre arbeidstakeres situasjon og rettslige stillingProsjektet er startet som et resultat av arbeidet med åutvikle et studietilbud i Senior Personalpolitikk.Sentrale problemstillinger er eldres arbeidstakeressituasjon på arbeidsmarkedet - hvilke utviklingstrekkser vi – og hvilke drivkrefter ligger bak den utviklingvi ser? Hvilke utstøtningsmekanismer er virksomme?Hva gjøres for å få til en god tilpasning mellom eldrearbeidstakeres faglige og fysiske forutsetninger og dekrav arbeidsoppgavene stiller? Hva kan gjøres for å fåeldre arbeidstakere til å stå lengre i jobben? Hva kangjøres for å dra nytte av eldre arbeidstakeres livs- ogyrkeserfaring? Eldre arbeidstakeres økonomiske ogrettslige stilling i omstillingsprosesser.

Utvikling av en metodikk i analyse av ledelse avorganisasjonerProsjektet har som formål å utvikle et analyseverktøysom kan gi oss en bedre forståelse av moderneledelse. Modellen består av tre sentrale elementer;a) ledelsens handlingsrom, b) ledelsens oppfatning avegen lederrolle og c) en kulturanalyse av organisa-sjonen. Hensikten er en bedre forståelse av hvordanledelsen oppfatter sin rolle og utøver sin gjerning i engitt organisasjon. Prosjektet skal utvikle og designeprogrammer for lederutvikling.

Grenseløs verdiskaping - Norge som vertsland foreiere, investorer og hovedkontorerDen overordnede målsettingen med prosjektet er åbidra til å styrke Norges langsiktige verdiskapings-evne ved å analysere hva som skal til for å gjøre detmer attraktivt for eiermiljøer å drive internasjonaltrettet virksomhet fra Norge. Kjernen i prosjektet kanformuleres i tre problemstillinger:

• Hvilken betydning har eiermiljøer (eiere,investeringsselskaper og hovedkontorer) forverdiskaping i Norge?

• Hvilken rolle spiller det at eiermiljøene er fysisklokalisert i Norge?

• I hvilken grad er Norge et attraktivt vertsland foreiermiljøer i dag, og hva bør eventuelt myndig-hetene gjøre for å styrke og videreutvikleeiermiljøer i Norge?

30

Leif Høeghs Stiftelse finansierer prosjektet somgjennomføres av en uavhengig forskergruppe som stårfritt i valg av delprosjekter, konklusjoner oganbefalinger.

Pedagogisk utviklingsarbeid Det er for tiden to pedagogiske utviklingsprosjekterved seksjonen:

• Fagdidaktisk utvikling i markedsfag. Prosjektethar til formål å utvikle undervisnings- ogevalueringsopplegg i markedsføringsfag, og vilinkludere evaluering av didaktiske hjelpemidlerog pedagogiske opplegg i Norge og i det inter-nasjonale undervisningsmiljøet.

• IKT som pedagogisk verktøy. Utvikling av IKTi undervisning og som informasjonskanal mellomstudenter og forelesere (for eksempel Class-fronter). Anvendelse og tilpasning.



Det er for tiden ingen stipendiater ved seksjonen. Toav de ansatte ved seksjonen arbeider med doktor-gradsutdanning. En av de ansatte er veileder veddoktorgradsstudiet ved økonomisk institutt vedUniversitet i Oslo.

Publiserte arbeider i 2004 Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskriftermed referee

• Austvik, Ole Gunnar; Tsygankova, Marina. Auf demWeg zur Konvergenz? Norwegen und Rußland als Öl-und Gasproduzenten. Osteuropa 2004; 9-10:301-317

• Austvik, Ole Gunnar. Strategic Gas Reserves and EUSecurity-of-Supply. Energy Studies Review 2004;12(2):192-207


• Austvik, Ole Gunnar. Oljens geopolitikk og krigeneved Persiagulfen. Det sikkerhetspolitiske bibliotek2004; (6): 3-28

Kapittel i faglig bok eller rapport utgitt avinstitusjon, forening o.a.

• Austvik, Ole Gunnar. Oljens geopolitikk og krigeneved Persiagulfen. I: Hvilket Europa etter Irak-krigen? :konsekvenser og utfordringer for Norge : prosjekt-rapport. Oslo: Europa-programmet, 2004: 80-92

Andre vitenskapelige rapporter utgitt av HiL• Austvik, Ole Gunnar. Strategies for reducing

consuming countries' oil dependency. Lillehammer:Høgskolen i Lillehammer, 2004. (Forskningsrapport;2004:115) 48 s.

Foredrag ved vitenskapelige konferanser• Austvik, Ole Gunnar. Norske og russiske felles-

interesser og konflikter i det europeiske gassmarkedet.Norges forskningsråds seminar om forskning omrussisk energipolitikk. Oslo; juni 2004

• Austvik, Ole Gunnar. Strategies for ReducingConsuming Countries’Oil Dependency. Presented at“Energy Policy” Editorial Board Meeting (ElsevierScience); “30 years after the first oil crisis”. HongKong Baptist University; mars 2004

*En høgskolelektor ble ansatt i august 2004. En høgskolelektor eradministrator for HILs læringsbaserte elektroniske verktøy –Classfronter - i 20% stilling.




Høgskolelektor* 6 5,2 1,30


Sum 12 11,2 3,60


Styringsutfordringer Norges forskningsråd Ole Gunnar for Europas ensomme Austvik petroleumsnasjon (2003-2004)

31

Forskning innen film, fjernsyn og digitale medierAvdeling for TV-utdanning og filmvitenskap

Kontaktperson: Jens Uwe Korten (dekanus). Tlf. 61 28 80 74. E-post: [email protected]

Kort beskrivelse av FoU-virksomhetenI Strategisk plan for Høgskolen i Lillehammer er filmog fjernsyn definert som et av hovedsatsings-områdene. Denne satsingen er forankret i Den norskefilmskolen (se egen omtale) og i Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap (TVF).

TVF består av et teoretisk orientert forskningsmiljøinnen film-/fjernsynsvitenskap og kunsthistorie og ethovedsaklig praktisk orientert miljø innen fjernsyns-dokumentar- og flerkameraproduksjon. Samlingen avdisse fagmiljøene i en organisatorisk enhet er unikti Norge.

FoU-virksomheten ved TVF er relativt sammen-satt og gjenspeiler miljøets mangfold. Fagmiljøetinnen filmvitenskap og kunsthistorie har hovedsakeliget teoretisk fokus på FoU-virksomheten, menspraktisk/kunstnerisk utviklingsarbeid er fremtredendefor fagmiljøet innen TV-utdanningen.

ProsjekterFjernsynet i digitale omgivelser - prosjektleder Roel Puijk -

TVFs forskningsprosjekt Fjernsynet i digitaleomgivelser er et av høgskolens strategiskeforskningsprogram som har fått støtte av Norgesforskningsråd i perioden 2004-2007. Prosjektet

engasjerer flere av avdelingens ansatte både fra detteoretiske og det praktiske miljøet, og har i tilleggbidratt med to nye stipendiatstillinger. Hensikten medprosjektet er å utvikle fagmiljøets kompetanseangående digitaliseringens konsekvenser for fjern-synet, og å utvide avdelingens faglige perspektiveri retning av nye medier.

Prosjektet som tar for seg konvergensproblema-tikken med utgangspunkt i fjernsynet, består av fleredelprosjekter som

• digitalt fjernsyn i den offentlige diskurs,• påvirkning på estetikk, innhold og distribusjon av

ulike fjernsynsgenre,• ungdomsprogram, sports-/underholdnings-

sendinger og kunstprogram,• konsekvenser for organisering av fjernsyns-

organisasjoner i Norge,• norsk utvikling i et internasjonalt perspektiv,• barn og ungdoms aktive bruk av digitale medier

i egen filmproduksjon.

Videre tas det sikte på å:• gjennomføre produksjonen ”Kantine Camping”

som fokuserer på anvendelse av ulike digitalekommunikasjonsmåter i en realistisk fjernsyns-produksjon,

• skape et forum for praktikere og teoretikere påområdet,

• lage flermediale publiseringer av resultater fraprosjektet.

32

Norsk kulturpolitikk fra 1814 til 2014 - prosjektleder Tore Helseth -

Prosjektet beskriver hvordan norsk kulturpolitikk harvokst frem og endret seg i det gjeldende tidsrommet.Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd, og vilmunne ut i en skriftserie med i alt 18 utgivelser.Skriftserien redigeres av Tore Helseth og HansFredrik Dahl, som i tillegg også vil forfatte etoppsummeringsbind fra prosjektet (kommer januar2006)

Helseths bidrag til skriftserien er boken Fra privatinitiativ til offentlig innsats. Norsk musikkpolitikk på1900-tallet som utgis våren 2005.

Om innvandrerkvinners forhold til fjernsynet - prosjektleder Eva Bakøy -Dette prosjektet er en kvalitativ intervjuundersøkelseav hvilken rolle fjernsynet spiller i tilværelsen tilinnvandrerkvinner. På bakgrunn av dybdeintervjuermed innvandrerkvinner med ulik bakgrunn ognasjonalitet og en teoretisk gjennomgang avdiasporabegrepet, forsøker prosjektet å belyseaspekter ved globaliseringsprosessen, nærmerebestemt satellittfjernsyn og folkevandring. Prosjekteter finansiert av Norges forskningsråds strategiskehøgskoleprogram, og er knyttet til Senter for medie-pedagogikk.

Andre prosjekter under arbeid• De gode, de onde og de som ikke kunne gøre for

det: nærlæsninger i filmog tv-dokumentarismensmenneskesyn (Søren Birkvad).

• Dokumentarfilmen i NRK (Jan Anders Diesen).• Programproduksjon: teknologi, organisasjon og

ideologi (Roel Puijk). • Se på skulptur - Hvordan kan vi med størst mulig

utbytte lære å se på skulptur? (Kari Aakerli Vik)• Studentfilm.no – innovativ distribusjon av film og

fjernsyn (Jens Uwe Korten).

Eksempler på kunstnerisk utviklingsarbeid ved TVF i 2004

• Komposisjon/musikk til stumfilmen”Brudeferden i Hardanger” (Halldor Krogh)

• Utvikling av spillefilmmanuset "Flimmer", basertpå Selma Aarøs roman "Vill ni åka mere".(manus: Alexander Røsler, produsent: FinnGjerdrum),

• Utvikling av filmmanuset ”I Krig og Kortspill”,dokumentarfilm for NRK basert på general TorkelHovlands bok ”General Carl August Fleischer -Storhet og Fall” (Alexander Røsler),

• ”Frozen waterfall - Meltdown” – et kunstneriskmøte mellom musikerne Nils PetterMolvær/Magne Furuholmen og iskunstnerne fragruppen Minus, fjernsynsproduksjon for NRK(Jens Uwe Korten, produsent)

• ”AMANDUS 2004” - fjernsynsproduksjon forNRK (Jens Uwe Korten, produsent)

Utviklingsarbeid - eksempler• Oppbygging av et senter for mediedidaktikk

(Eva Bakøy, Jens Uwe Korten, m. fl.).• Utvikling av mastergradsstudiet i filmog

fjernsynsvitenskap (Jan Anders Diesen).• Utvikling av mastergrader i fjernsynsproduksjon

innen dokumentarregi/-teknikk og flerkameraregi/–teknikk (Jan Anders Diesen, Jens Uwe Korten)

• Utvikling av en mastergrad i mediepedagogikk(Yvonne Fritze, Yngve Nordkvelle, BjørnOverland og Jens Uwe Korten,

• Utvikling av PhD-utdanning (Jan Anders Diesen,Jens Uwe Korten)

• Utvikling av studiet visuelle uttrykk i læring (60 p) med støtte fra Norgesuniversitetet (JensUwe Korten)

Stipendiater som arbeider meddoktorgradFrode Nesbø Nordås: Digital filmproduksjon i Noreg.

Ei praktisk-teoretisk tilnærming. Alex Iversen: Iscenesatt virkelighet: Reality-TV

i samtidens mediekulturYngvar Kjus: Flermediale mediebegivenheter: En

studie av ’live’fjernsyn i digitale omgivelser.Brit Svoen: Ungdom, fjernsyn og nye medier:

Interaktivitet og estetikk i flermediale ungdoms-produksjoner.





Prof. II 1 0,2 0,00




Stipendiat 4 4,0 3,00

Sum 19 15,7 7,70


Studentfilm.no – HØYKOM/Norges Jens Uwe innovativ distribusjon forskningsråd Kortenav film og fjernsyn

Fjernsynet i digitale Norges forskningsråd Roel Puijkomgivelser (Strategisk høgskole-

program)

Om innvandrerkvinners Norges forskningsråd Eva Bakøyforhold til fjernsynet (Strategisk høgskole-

program)

33

Publikasjoner i 2004Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskriftermed referee

• Helseth, Tore. Norwegian newsreels under Germanoccupation. Historical Journal of Film, Radio &Television 2004; 24(1): 119-132.

• Puijk, Roel. Television Sport on the Web: The Case ofNorwegian Public Service Television. Media, Culture& Society 2004; 26(6): 883-892. .


• Puijk, Roel. Globale medier, lokal bruk : ungdom ogspredning av mobil og internett. Norsk medietidsskrift2004; 11(3): 257-277.


• Puijk, Roel. TV-sport på verdensveven : NRK oginternett. Moving bodies = Menneske i bevegelse 2004;2(2): 149-161.

Andre vitenskapelige rapporter utgitt av HiL• Vik, Kari Aakerli. Se på skulptur. Lillehammer:

Høgskolen i Lillehammer, 2004. (Arbeidsnotat;2004:161) 91 s.

• Nordkvelle, Yngve Troye; Svoen, Brit; Nordgreen,Ragnar. Kulturbasert næringsutvikling og Høgskoleni Lillehammer : nHS 2005-2006. Lillehammer:Høgskolen i Lillehammer, 2004 (Informasjonsserien,2004:24)29 s.

Andre vitenskapelige rapporter utgitt utenfor HiL• Veierød, Dag; Andresen, Sigmund Kalleberg;

Hansteen, Kjell. Bredbåndsrelaterte kommunale IKT-driftsmodeller. Oslo: HØYKOM, 2004. (HØYKOM-rapport; 405) 31 s.

Foredrag ved vitenskapelige konferanser• Bakøy, Eva. Fjernsynet og diasporatilværelsen. Norsk

medieforskerlags 11. medieforskerkonferanse: Medie-forskning i globaliseringens tidsalder. Trondheim;oktober 2004

• Bakøy, Eva. The role of television in the lives of ethnicminorities. Seminar i regi av Nordic Research Networkfor Media, Migration and Society. Stockholm; april2004

• Birkvad, Søren. Eric M. Nilsson - en dokumentar-auteur. Eric M. Nilsson and the experimentaldocumentary film. Aretrospective and internationalconference. Karlstad; august 2004

• Diesen, Jan Anders. Censored British films in Norwayduring WW1. Goodbye to All That : British SilentCinema and World War 1 : The 7th British SilentCinema Festival. Nottingham; april 2004

• Diesen, Jan Anders. Erfaringer med å skrive fjernsyns-historie. Norsk medieforskerlags 11. medieforsker-konferanse: Medieforskning i globaliseringenstidsalder. Trondheim; oktober 2004

• Puijk, Roel. Ethnographic research in mediaorganizations : some methodological and ethicalthoughts. New Research for New Media : InnovativeResearch Methodologies Symposium, 2nd edition.Tarragona; september/oktober 2004

• Puijk, Roel. Television in a digital environment.I: IAMCR 2004 Abstracts. Porto Alegre, MediaProduction Group. 2. IAMCR, 2004. Porto Alegre; juli2004

• Puijk, Roel. Television sport in a digital environment :the case of Norwegian public service television.Konferanse organisert av Media and Sports section avIAMCR. Leipzig; januar 2004

34

Kunstnerisk utviklingsarbeid ved Den norske filmskolen

Den norske filmskolen er den eneste rene kunstfagligeutdannelsen ved Høgskolen i Lillehammer. I tilleggforvalter Den norske filmskolen et nasjonaltutdanningsansvar. Begge disse forutsetningene harpreget oppbyggingen av Filmskolen gjennom førstedriftsfase siden oppstarten.

Det forventes at Den norske filmskolen (Dnf) pålinje med alle andre kunstfaglige utdanninger over tidbygger opp et kunstnerisk utviklingsarbeid somi lovens forstand sammenlignes med forskning.Ønsket om dette fremgikk også i Stortingets vedtakom å starte en nasjonal filmutdanning ved Høgskoleni Lillehammer.

Som akademisk aktivitet er kunstneriskutviklingsarbeid (KU) ennå i sin spede begynnelse.Som fenomen er det et resultat av integreringen avkunstutdanningen inn i det tradisjonelle universitets-og høgskolesystemet, der KU søkes kategorisert,katalogisert, regulert, evaluert og finansiert etter målkommensurable med vitenskapelig forskning ogformidling. På samme vis er det opprettet etstipendiatprogram for kunsthøgskolene – på lik linjemed tradisjonelle akademiske fags stipendiat-ordninger – der et eksplisitt siktemål er å gi kunstnerekompetanse og titler tilsvarende vitenskapensdoktorgrader, førsteamanuenser og professorer.

Arbeidet med en mer presis og fruktbar grense-oppgang mellom vitenskapelig og kunstnerisk arbeidi akademisk sammenheng er ennå ikke fullført avdepartementet. I likhet med foregående år vil engjennomgang av pågående og potensielt kunstneriskutviklingsarbeid ved Den norske filmskolen derforfortsatt være beheftet med noe usikkerhet med hensyntil hva som kvalifiserer og hva som faller utenfor. Ved

inngangen til 2005 har de to berørte miljøer ved HiL–Den norske filmskolen og Avdeling for TV-utdanningog filmvitenskap – gått sammen for å formulere etinnspill til departementet i denne sammenheng.

I "Midlertidig reglement for stipendiatprogrammetfor kunstnerisk utviklingsarbeid" (fastsatt av Styrings-gruppen 21.3.03), finnes det imidlertid noen retnings-givende begreper og målsettinger. Etter å ha fastslåttat programmet skal "kvalifisere for kunstneriskevirksomhet, og for annet arbeid i samfunnet hvor detstilles store krav til kunstnerisk kompetanse oginnsikt," heter det i målsettingsparagrafen: "Gjennom-føring av programmet skal ha et selvstendigkunstnerisk arbeid på høyt internasjonalt nivå sommål. I tillegg skal kandidaten fordype seg i teori ogmetode for å oppnå større faglig dybde og breddei eget fag, samtidig som faget settes inn i en størreramme. Gjennom programmet skal kandidaten ogsåfå trening i formidling og undervisning på høyestenivå innen sitt fagområde. Programmet skal ogsåbygge opp nye nettverk for utvikling av kunnskap ogkompetanse, samt fremme kvalifisert og kritisk debattved kunstutdanningsinstitusjoner og i samfunnetforøvrig."

Av dette kan det sluttes at kunstnerisk utviklings-arbeid ved Den norske filmskole vil kunne innbefatte:

• Produksjon av kunstneriske arbeider eller verker• Teori- og metodearbeider• Formidling og undervisningsrelatert virksomhet• Kompetanseutviklende nettverksarbeid• Kritikk og deltakelse i offentlig debatt

I tillegg kommer naturligvis faglig-pedagogiskutviklingsarbeid.

Kontaktperson: Malte Wadman. Tlf. 61 28 74 63. E-post: [email protected]

35

Produksjon av kunstneriske arbeider eller verkerDet faglige kollegium ved Dnf er alle rekruttert blantaktivt utøvende kunstnere. Dette betyr at de fleste vilfortsette sine individuelle kunstneriske arbeider ogsågjennom sine åremål. Gjennom 2003 har både film-og sceneproduksjoner vært signert av Dnfs ansatte,i tillegg til at en rekke verker er i arbeid, enten sombestillingsarbeider eller egeninitierte produksjoner.Personalet dette gjelder er samtlige professor II-tilsatte og linjeledere for Regi, Manus og Produsent –Sølve Skagen, Edvard Rønning og Tom Remlov.Skagen har skrevet en ny versjon av spillefilm-manuskriptet ”Sangen om den røde rubin” etter AgnarMykles roman, som er til vurdering for produksjons-støtte i 2005 hos Norsk Filmfond. Rønning har signerten nyutgave av musikkspillet ”An-Magritt”, som bleoppført på Trøndelag Teater i november. Remlov harprodusert kortfilmen ”Hommage a Leo the Lion” avMarianne Heske, med verdenspremiere i oktober,skrevet et nytt manus til oppførelsen av familie-forestillingen ”Trollprinsen” på Det Norske Teatreti november, og hatt konsept og regi for åpnings-forestillingen på Norsk Litteraturfestival/SigridUndset-dagene i mai.

Teori- og metodearbeider Linjeleder for Foto, Septimiu Moraru, har sin grunn-utdanning ved Universitatea de Arta Teatrala siCinematografica ”I.L.Caragiale” i Bucuresti, og harher gjennom de tre siste årene gjennomført sittdoktorgradsarbeid, som er en videreføring av teorienehos Eco, med et forsøk på å videreutvikle begreps-anvendelsen omkring det fotografiske billedetsspråklige, fortellermessige og retoriske egenskaper.Med tittelen Det kinematografiske billedets grunn-leggende semiotikk disputerte han høsten 2004 ogmottok doktorgraden med karakteren Magna cumlaudae.

Linjeleder for Manus, Edvard Rønning, har fullførtførste del av sin avhandling i anvendt dramaturgi:”Historien – fortellingen – fortolkningen”, som blir enbok om historiefortellingen som det teoretiske ogpedagogiske fundament ved Dnf. Denne bokenplanlegges utgivelsesklar i løpet av 2005.

Linjeleder for Lyd, Svein Hovde, har videreført sittforskningsprosjekt med tittelen ”Audiovisuelt bilde –audiovisuell rytme – audiovisuell lyd”, der det over-ordnede siktemål er å tilføre begrepsmessigeredskaper til den skapende teamprosessen som etaudiovisuelt verk nødvendiggjør. En foreløpigpresentasjon av resultatene var avtalt under deninternasjonale konferansen ”Sound/ Image/Space –Applying Music Technology” i Leeds i slutten avoktober, men måtte avlyses på grunn av sykdom.Prosjektet beregnes fullført ved utgangen av 2005med publiseringen av en DVD i kombinasjon medskriftlig materiale.

Linjeleder for Regi, Sølve Skagen, er redaktør forbokserien ”Fra idé til film”, der de viktigste norske

filmmanuskriptene skal publiseres i bokform medartikkelstoff om filmen, intervjuer med filmensopphavsmenn samt annen relevant informasjon omverket. Første bind, ”Veiviseren”, ble utgitt i 2004,samtidig som neste bind, ”Orions belte”, har værtunder forberedelse.

Linjeleder for Klipp, Olivier Rahmat, gjennom-førte i 2004 første del av forskningsprosjektet”Nordiske fotografers bidrag til filmisk beretter-teknikk”. Siktemålet er å belyse skandinaviskefilmfotografers arbeid med å styrke det visuellegjennom filmkunstens første hundre år. Kjente ogmindre kjente filmfotografer fra Danmark, Sverige,Finland og Norge vil få sitt arbeid satt inn i ensamfunnsmessig såvel som kunstnerisk sammenheng,med håp om å kunne skape et helhetlig bilde, ogprosjektet beregnes ferdigstilt i løpet av 2005.

Professor Richard Ross tok i 1999 initiativet tilprosjektet ”Training the Trainers”. Det ble ferdigstilti 2004, og utgjør en skriftserie på ti hefter samt enDVD med et omfattende og unikt eksempelmateriale.Serien baserer seg på intervjuer med og dokumen-tasjon fra en rekke internasjonale filmskaperespedagogiske arbeid, og skal være et referanseverk forprofesjonelle og erfarne filmfolk som ønsker å bidratil undervisningen innen sitt område. Materialet utgispå engelsk av Dnf/HiL og vil være tilgjengelig våren2005. Med utgangspunkt i dette prosjektet planleggerDnf opprettelsen av et internasjonalt senter forutvikling av kunstfaglig pedagogikk.

Formidling og undervisningsrelatert virksomhetSamtlige i Dnfs kollegium er aktive som gjeste-forelesere, foredragsholdere, skribenter, veiledere,sensorer og komitémedlemmer i faglig og pedagogisksammenheng. Dette gjelder i høyeste grad ogsåinternasjonalt, der medlemmer av kollegiet gjennom2003 har vært invitert til Kina, Italia, Frankrike,Tyskland, Storbritannia og Romania, i tillegg til heleNorden.

Den norske filmskolen har dessuten siden 2001bedrevet en omfattende og meget vellykket formid-lingsvirksomhet gjennom studentenes avgangsfilmer.Disse inviteres jevnlig til et stort antall festivaleri utlandet, og er etterspurt av TV-selskaper ogdistributører. Problemet er imidlertid de storekostnader som er forbundet med frikjøp av rettigheterfor offentlig visning av filmene, og skolen må derfori de fleste tilfeller takke nei til salg til TV-kanaler.

Kompetanseutviklende nettverksarbeidSom aktive utøvere i det profesjonelle miljø utenforskolen er det naturlig for kollegiet å delta i forskjel-lige faglige og organisatoriske nettverk. Dette inne-bærer især en god del styreverv i så vel privateselskaper som offentlige virksomheter og kunst-politiske sammenslutninger. Bl.a. har Malte Wadmanvært medlem av Fritt Ords dokumentarfilmjury, mens

36

Tom Remlov har vært medlem av Kulturrådetsevalueringsutvalg for Det Åpne Teater og i Hedda-prisjuryen. I internasjonal sammenheng er særligWadman aktiv i sentrale fagpedagogiske nettverk. Altdette arbeidet er viktig for kollegiets faglige oppda-tering og kompetanseheving, i tillegg til at det styrkerskolens posisjon og tilgang til ressurser.

Kritikk og deltakelse i offentlig debattSom eneste nasjonale utdanning på sitt felt har Dnf enviktig oppgave i å formulere faglige standarder og i åbidra til å forvalte filmkunstens posisjon i den offent-lige bevissthet. Flere av kollegiet er derfor aktiveskribenter og aktører i det offentlige ordskifte,i tillegg til virksomhet som kritikere i fagtidsskrifter.

Faglig-pedagogisk utviklingsarbeidI likhet med foregående år har det faglige kollegiumogså i 2004 arbeidet intensivt med utviklingen av nyestudieplaner med sikte på en tilpasning av Film-skolens undervisning til den nye gradsstrukturen(bachelor- og mastergrad). Disse planene foreliggernå som et gjennomarbeidet forslag, men etter som enomlegging vil innebære godkjenning av en bachelor-grad basert på ett års tidligere kompetanse/utdanning,og mastergraden forutsetter godkjenning fra NOKUT,er det uvisst når opptak etter den nye modellen vilkunne gjennomføres. Arbeidet med den nye modellenhar for øvrig medført en til dels betydelig revisjon ogoppdatering av de respektive linjenes faglige inn-retting, som det har foregått en omfattende utprøvingav også gjennom 2004.

Linjeleder for Klipp, Olivier Rahmat, organisertei samarbeid med eksterne aktører et internasjonaltfagseminar med master classes av ledende kunstnereinnen klipp og redigering. Det strakte seg over tresamlinger og innbefattet studenter og yngre yrkes-utøvere fra hele Skandinavia, og hadde som siktemålå videreutvikle pedagogiske idéer innen klippefaget.

Scenografen Eli Bø var gjennom størstedelen av2004 ansatt på engasjement ved Dnf for å utredemulighetene for å etablere et Bachelor-studium iProduction Design, enten eksklusivt ved Dnf/HiLeller i samarbeid med andre utdanningssteder, someksempelvis Kunsthøgskolen i Oslo. Ved inngangentil 2005 forelå en ferdig studieplan samt et detaljertundervisningsopplegg, og det er et begrunnet håp omat studiet vil kunne starte opp i løpet av året. Det vili så fall bli det første i sitt slag i Norge og et betydeligtilskudd til Filmskolens faglige plattform og fagmiljø.

StipendiatDen norske filmskolen fikk i 2004 sin førstestipendiat finansiert av Stipendprogrammet forkunstnerisk utviklingsarbeid. Dette er en klaranerkjennelse av Dnfs faglige styrke og posisjon. Entidligere student ved Dnf, Ståle Stein Berg, er ansattesom stipendiat, og arbeidstittelen på hans arbeid er”Skildring og forteljing. Ein grenseoppgang mellomfilmens antipoder”

Stipendiatene er nærmere presentert i et annetkapittel i denne årsmeldingen.


Priser og utmerkelser Den norske filmskolen 2004

• 24th Munich International Festival of FilmSchools, München:“MUHAMMED” fikk 2. plass for besteutenlandske film. Regi Lisa Marie Gamlem

• Student Film Festival Tel Aviv 2004: “Festival Staff’s Choice”: “Regjeringen Martin”(The Martin Government) ved regissør RoarUthaug.

• International Student Film Festival, Beograd:“Best Foreign Film”: “OSKAR” ved regissørGuro Ekornholmen

Publikasjoner i 2004Doktoravhandling

• Moraru, Septimiu. Limbajul imaginii cinematografice.Bucuresti: Univ. Nationalã de ArtãTeatralã si Cinematograficã I.L. Caragiale, 2004. 203s.(vil bli oversatt til engelsk i 2005).

Stillings- Antall Antall kategori stillinger årsverk

Professor 2 2,00

Førsteamanuensis 2 2,00

Prof. II 6 1,20

Førstelektor 6 5,50

Stipendiat 1 0,33

Sum 17 3,21

37

Beskrivelse av senteret ogvirksomheten

Senter for mediepedagogikk er etablert som et treårigprøveprosjekt som løper ut 2005. Et hovedmål er åøke forskningsinnsatsen knyttet til medier, teknologiog undervisning. Prosjektet skal synliggjøre, sam-ordne og styrke HiLs forskningsrettede virksomhet påfeltet.

Senteret er et ledd i utviklingen av medie-pedagogikk/livslang læring som ett av satsings-områdene ved HiL. Følgelig er senteret nært knyttettil forskningsfeltet mediepedagogikk ved pedagogikk-seksjonen. Samtidig har senteret som erklært mål åfavne HiL som helhet, og være en ressurs for alleavdelinger, enheter og ansatte.

Organisering

Senter for mediepedagogikk er i utgangspunktetdirekte underlagt rektor og skal opptre uavhengig avetablerte miljøer. Ønsket om tverrfaglige tilnærmingerhar vært sentralt i sammensetningen av den sentraleprosjektgruppa for satsingen, og den består avrepresentanter fra avdelingene ved høgskolen ogSenter for livslang læring (SeLL). Prosjektgruppa haret faglig ansvar for prosjektutvikling, prosjekt-oppfølging og -samordning.

Fra høsten 2003 har senteret hatt et eget styre medansvar for budsjetter og overordnede planer. YngveNordkvelle har vært styreleder og faglig leder forSenteret, og Geir Haugsbakk har vært prosjektleder ogsekretær for prosjekt- og styringsgruppa. Siden 1. mai2003 har professor Lars Qvortrup hatt en II-stilling

knyttet til senteret. Qvortrup har fungert som en aktivstøttespiller i forhold til utviklingen av forsknings-prosjektene, men også i forbindelse med de allmenne,faglige og strategiske diskusjonene. I 2004 hari tillegg Yvonne Fritze og Brit Svoen vært knyttet tilsenteret i 20 %-stillinger.

Prosjekter og finansiering

Prosjektlederstillingen er finansiert over HiLsbudsjett. Ellers har en stor del av forsknings-aktivitetene vært finansiert med midler fra Norgesforskningsråd. Senteret har fått tilsagn om midler fraStrategisk høgskoleprogram over en treårsperiode.

Prosjektporteføljen er presentert nedenfor.

Senter for mediepedagogikk

Kontaktpersoner: Yngve Nordkvelle. Tlf: 61 28 82 86. E-post: [email protected] Haugsbakk. Tlf: 61 28 82 09. E-post: [email protected]


Innvandrerkvinners Norges forsknings- Eva Bakøyforhold til fjernsynet. råd, strategisk

høgskoleprogram

De kompetente eldre. Norges forsknings- Øyvind NøhrOm IKT-bruk i råd, strategiskaldersgruppen 67+. høgskoleprogram

Evaluering av fleksibel Norges forsknings- Anne-Mette undervisning råd, strategisk Bjørgen

(delfinansiering)

Følgeforskning i til- Vox Geir Haugsbakkknytning til prosjektet ”IKTi norskopplæring for norske innvandrere”. (Prosjektet gjennom-føres i samarbeid med Østlandsforskning)

38

Nettverksbygging og konferanserNettverksbygging både regionalt, nasjonalt oginternasjonalt har vært et viktig mål også i 2004. Deter etablert gode internasjonale kontakter, spesielti forbindelse med planleggingen av et internasjonalt,elektronisk tidsskrift. Tidsskriftet, "Seminar.net", blelansert 31. januar 2005 på feltet "media, technologyand lifelong learning". En redaktørgruppe på fempersoner ved HiL vil ha et hovedansvar for tids-skriftet. Det er Yngve Troye Nordkvelle (leder),Yvonne Fritze, Geir Haugsbakk, Svein. O. Haaland ogBrit Svoen. Seminar.net er et "referee-tidsskrift" oghar ved oppstarten et redaksjonsråd på 23 forskere fraen rekke land. I tillegg til ni norske kommer to fraDanmark, fire fra Sverige, en fra Finland, tre fra USA,en fra Canada, to fra Storbritannia og en fra Hellas.Tidsskriftet er tilgjengelig på: http://seminar.net

Et viktig forsøk i 2004 har vært webseminaret om"Digital dannelse". Det ble lansert av Senter formediepedagogikk som en del av Forskningsdagene2004. Tre videopresentasjoner ble lagt ut på nettet ogfulgt opp med tre ukers nettdiskusjon. Webseminaretvar et forsøk på en alternativ måte å drive forsknings-formidling på, og oppslutningen var relativt god.Mange deltok aktivt i diskusjonen, men den”usynlige” aktiviteten var langt større. Det bleregistrert mange hundre treff på innleggene. Det blekonkludert med at dette kan være en fruktbar måte åskape møteplasser på, og at det er verdt å ta med disseerfaringene inn i nye prosjekter.

Ellers har senteret som ambisjon at HiLs FoU-satsing innen mediepedagogikk skal være synlig bådegjennom egne konferansearrangement og bidrag påsentrale konferanser innenfor feltet nasjonalt oginternasjonalt. Senter for mediepedagogikk harhovedansvaret for konferanseserien ”Didaktikk ogteknologi”.

Kompetanse Senteret er i liten grad bemannet med egne ansattei forsøksperioden. Arbeidskraft og kompetanse sombenyttes til forskningsvirksomheten, er primærtansatte ved de ordinære avdelingene. De trekkes inni virksomheten ved Senteret for å samle og profilereforskning som er relatert til det mediepedagogiskefeltet. Personalet som på denne måten representererden mediepedagogiske satsingen, består av profes-sorer, førsteamanuenser og høgskolelektorer.

I tillegg har flere av doktorgradstipendiatene vedpedagogikkseksjonen en viktig rolle i satsingen vedSenter for mediepedagogikk. Det gjelder YvonneFritzes doktorgradsarbeid om ”kommunikasjoni mediebasert undervisning”. Fritzes stipendiatperiodeutløp i 2003, og hun er nå ansatt som første-amanuensis ved pedagogikk. En ny stipendiat innendet samme fagfeltet ble tilsatt i 2004. Det var GeirHaugsbakk med prosjektet ”Retorikk, teknologi oglæring”. I 2005 vil det bli tilsatt en stipendiat knyttettil ”pedagogisk evaluering av fleksibel undervisning”.

Publikasjoner i 2004Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskriftermed referee

• Nordkvelle, Yngve Troye. Technology and didactics:historical mediations of a relation. Journal ofCurriculum Studies 2004; 36(4): 427-444.


• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir; Nordkvelle, YngveTroye. Red. av temanummer om mediepedagogikk.Norsk medietidsskrift, Årg. 11, nr 3. Oslo:Universitetsforlaget, 2004.

• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir; Nordkvelle, YngveTroye. Tema: Mediepedagogikk. Norsk medietidsskrift2004; 11(3): 206-214.

Andre vitenskapelige rapporter utgitt av HiL• Grepperud, Gunnar; Haugsbakk, Geir. Ikke helt som

planlagt? : nettbaserte aktiviteter i teori og praksis.Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer, 2004.(Forskningsrapport; 2004:118)80 s.

Foredrag ved vitenskapelige konferanser• Bakøy, Eva. The role of television in the lives of ethnic

minorities. Seminar i regi av Nordic Research Networkfor Media, Migration and Society. Stockholm; april2004.

• Bjørgen, Anne Mette; Nordkvelle, Yngve Troye;Nyhus, Lene. Evaluation of on-line education : the roleof self-evaluation for a "learing organization". Thepositioning of education in contemporary knowledgesociety : NERA's 32nd congress. Reykjavik; mars2004.

• Fritze, Yvonne. Themes and contributions : differencesin how systems reproduce communication in tutoringface-to-face and on-line. The positioning of educationin contemporary knowledge society : NERA's 32ndcongress. Reykjavik; mars 2004.

• Haugsbakk, Geir. The ideas of "Learning managementsystems". The positioning of education in contempo-rary knowledge society : NERA's 32nd congress.Reykjavik; mars 2004.

• Haugsbakk, Geir; Nordkvelle, Yngve Troye. Therhetoric of ICTand the new language of learning : acritical analysis of the use of ICT in the curricular field.European Conference on Educational Research.Rhetymnon; september 2004

• Nordkvelle, Yngve Troye. Etikk og lærerenspedagogiske bruk av IKT. Innsikt & Utsikt 2004 -enkonferanse om lærere, kompetanse og IKT.Kristiansand; juni 2004

• Nordkvelle, Yngve Troye. IKT, læring og etiskedilemmaer. Utdanningstorget. Oslo; februar 2004

• Nordkvelle, Yngve Troye. Pedagogy and education in acontext of globalization : a historical reconstruction ofeurocentrism in pedagogy. 9th Biennial Conference,International Network of Philosophers of Education.Madrid; august 2004

39

Senter for livslang læring (SeLL) er HiLs prosjekt-enhet for fleksible utdanningstilbud, og har utviklings-oppgaver knyttet til høgskolens virksomhet. Senteretskreddersyr opplæringstilbud i samarbeid medoppdragsgivere, og tilbyr fleksible studier på det åpnemarkedet. SeLLbaserer sin virksomhet innenforkjerneområdene fleksible studier, IKT- og video-produksjoner, kurs/konferanser og veiledning. Dethar i 2004 vært 23 ansatte med bred erfaring innenpedagogikk, prosjektledelse og medieproduksjoner.SeLLs virksomhet er oppdragfinansiert og omsattei 2004 for ca 18 millioner kroner.

SeLLs mål er å være en nasjonalt ledende aktøri forhold til å utvikle og å tilby godt tilrettelagte ogfleksible utdanningstilbud for voksne. Dette skjergjennom å utvikle og drifte opplæringstilbud somkombinerer kvalitet i læringsprosessene med fleksi-bilitet i gjennomføringen.

SeLLs virksomhetsområder er:• Utvikling og gjennomføring av fleksible studier,

inkludert internopplæring for virksomheter.• Medieproduksjoner; rene video-, bilde- og lyd-

p r o d u k s j o n e r, nettbaserte løsninger inklusivep o r t a l e r, interaktive medier, brosjyrer og trykksaker.

• Kurs, konferanser og arrangementer• Veiledning, rådgivning og undervisning

Det ligger viktige faglige utviklingsoppgaver i SeLLsarbeid knyttet til produksjon av læremidler, nett-løsninger og utvikling av studietilbud. I tillegg harSeLL gradvis fått større faglig ansvar for flere studie-emner. De fleste studiene SeLL utvikler, er fleksibeltlagt opp med nettbaserte læringselementer. Her erutviklingsarbeidet knyttet opp til utforming av en

pedagogisk studiemodell der læringselementene blirvurdert ut i fra en mediepedagogisk modell. Videre erdet utviklingsoppgaver knyttet til utforming avlæringsomgivelsene i det nettbaserte læringsmiljøet.Det ligger i tillegg utviklingsarbeid i evalueringer ogutvikling av fagstoff i form av artikler og produksjonav bilde- og lydmateriell.

Vår pedagogiske plattform er i de fleste tilfellerbasert på problemorientert læring, samarbeid i grupperog prosessorientert skriving. Her står dialog ogveiledning sentralt.

Fleksible studierInnenfor dette feltet dreier utviklingsarbeidet seghovedsaklig om hvordan kompetanseutvikling skaltilrettelegges pedagogisk, og hvordan medier skalunderstøtte læringsprosessene. Disse to elementeneblir i ethvert prosjekt vurdert opp mot hvilke egen-skaper faget som skal tilbys, har. SeLL har detpedagogiske og praktiske utviklingsansvaret i sam-arbeid med fagavdelinger ved HiL og andre høgskoler

SeLLhar i samarbeid med fagavdelinger utvikletfølgende studier med betydelig utviklingsarbeid:

• Paramedic. Samarbeid med NAVO, UllevålUniversitetssykehus og Avdeling for helse- ogsosialfag. 60 studiepoeng.

• YOU – Yrkes og utdanningsveiledning –fleksibelt studieum i yrkes ogutdanningsveiledning. Oppdrag fra OpplandFylkeskommune. 30 studiepoeng.

• Endringsarbeid i virksomheter. Samarbeid medArbeidslivsenteret i Oppland og Sør-Trøndelag ogAvdeling for helseog sosialfag.15 studiepoeng.

• Ledelse av organisasjon i endring. Samarbeid

Faglig utviklingsarbeid ved Senter for livslang læring

Kontaktperson: Mette Villand Reichelt. Tlf. 61 28 82 42/995 77 926. E-post: [email protected]

40

med Tyrilistiftelsen og Avdeling for helse- ogsosialfag.15 studiepoeng.

• Skoleutvikling – å lede en lærende organisasjon,samarbeid med Lillehammer og Toten kommunerog Avdeling for samfunnsvitenskap.

• Lillehammer videregående skole – etterutdanningav alle lærere om deres nye rolle som ”kontakt-lærere og veiledere”. SeLL.

PublikasjonerKapittel i faglig bok eller rapport utgitt avinstitusjon, forening o.a.

• Kure, Bent. Motivasjon og nettstøttet læring. I: Treff-sikker nettbasert læring?. Norgesuniversitetets skrift-serie, 1. Tromsø: Norgesuniversitetet, 2004: 81-108.

Andre artikler• Veierød, Dag; Røijen, Atle. Faglige artikler om bruk av

bredbånd i offentlig sektor, publisert på www. h ø y v i s . n o ,2004.

Andre vitenskapelige rapporter utgitt av HiL• Bjørgen, Anne Mette. Hvordan legge til rette for dialog

og samarbeid i nettbaserte læringsmiljøer? : evalueringav studiet "Fleksibel og nettstøttet læring". Lille-hammer: Høgskolen i Lillehammer, 2004. (Arbeids-notat; 2004:158) 48, 19 s.

• Nordkvelle, Yngve Troye; Svoen, Brit; Nordgreen,Ragnar. Kulturbasert næringsutvikling og Høgskoleni Lillehammer : nHS 2005-2006. Lillehammer:Høgskolen i Lillehammer, 2004. (Informasjonsserien;2004:24) 29 s.

Andre vitenskapelige rapporter utgitt utenfor HiL• Andresen, Sigmund; Veierød, Dag. Bredbåndsrelaterte

kommunale IKT-driftsmodeller. Oslo: HØYKOM,2004. (HØYKOM rapport ; 2004:405 ) 31 s.

• Vaagland, Jorid; Leirvik, Birgit; Madsen, Liv. Fraindividuell til organisatorisk læring. Evaluering avkompetanseutviklingstiltaket Mester i førstelinje-tjeneste. Lillehammer: Østlandsforskning, 2004. (ØF-rapport; 2004:02) 65 s.

• Villand, Mette. The social dimension of online deliveryand computer mediated communication in highereducation, Thesis in Master of Education (Honours).Charles Sturt University, Australia, 2004.

Foredrag ved vitenskapelige konferanser• Bjørgen, Anne Mette; Nordkvelle, Yngve Troye. Self-

evaluation and organizational learning using learningmanagement systems. I: Book of abstracts : OnlineEDUCABerlin : 10th international conference ontechnology supported learning and training, December1-3, 2004. 2004. .

Medieproduksjoner og portalerInnen dette området består utviklingsarbeidet i hovedsak avfaglig fordypning i hva som skal formidles for å lage etpedagogisk konsept, utarbeidelse av synopsis, opptak,redigering og sluttføring.

• ”Fra Tøyen til Lompa”. Dokumentarprogram for bruk isamtidshistorie. Samarbeid med Tore Pryser, Avdelingfor samfunnsvitenskap.

• Fire dramatiseringer til prosjektet ”Innføring av nyttmeldekort”. Oppdragsgiver: Aetat.

• ”On the Edge of the Welfare State”. Dokumentar omSt. Martin in the Fields arbeid for hjemløse i London.Samarbeid med Liv Solheim, Avdeling for helse- ogsosialfag.

• Intervjuprogram med professor Jane Lewis. Fagligansvarlige: Janneke van der Ros og Inger Bjørnhaug,Avdeling for samfunnsvitenskap..

• Til Paramedic-studiet:Emne 4: ”Den geriatriske pasienten”og ”Kramper hosbarn”. Dramatiseringer.Emne 5: ”Fallulykke barn”. Dramatisering.Emne 6: Fire intervjuer med utgangspunkt i Åsta-ulykken.Tilrettelegging av KOST-videoforelesninger for bruk idette studiet.Faglig ansvarlig for disse emnene: Øyvind Nøhr,Avdeling for helseog sosialfag.

• ”3 til 1: IKT” Presentasjon av IKT-samarbeidet mellomLillehammer, Gausdal og Øyer,IKOMM. I samarbeid med HØYVIS ved Dag Veierød.

• ”Eit meiningsfullt liv i ein lam kropp”. Flere filmer avforskjellig sjangre og lengde på DVD. I samarbeid medALS pasient Per Villand.

• ”Sats på en senior”. Opptak og redigering av intervjuerog reportasjer til DVD for Moderniseringsdeparte-mentet. Fagansvar: Øyvind Nøhr, Avdeling for helse-og sosialfag.

• ”Den nye kontaktlærerrollen”. Tre dramatiseringer tilkurs for lærere på Lillehammer videregående skole.Fagansvarlige: Torild Schulstock og Bent Kure, SeLL.

• To CD-ROM med forelesninger i pedagogikk. Fagligansvar: Yngve Nordkvelle, Avdeling for samfunns-v i t e n s k a p .

• Oppdatering og nydigitalisering av Førstehjelp.Ansvarlig: Bent Kure, SeLL.

• Filming av virtuelle debattinnlegg til Digital-forvaltning. Ved Brit Svoen, SeLL.

• Videoforedrag for Mattilsynet.• Intervju til studiet i karriereveiledning. Fagansvar:

Bjarne Øvrelid, Avdeling for helseog sosialfag ogJenny Homme, Mercuri Urval.

• Tilrettelegging av Mester i 1. linjetjeneste for DVD.Fagansvar: Anne-Marie Aubert, Avdeling for helse- ogsosialfag.

• Streaming av konferanser for HØYVIS. Fagligansvarlig: Dag Veierød, SeLL.

• På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har SeLLværtredaktør for utviklingsarbeidet av Utdannings- ogforskningsdepartementets (UFD) sin kvalitetsportalwww.skoleporten.no

• På oppdrag av Helse- og Sosialdirektoratet har SeLLjobbet med å utvikle en ny arbeidsmetodikk og skaffeerfaringer med ny og interaktiv kommunikasjons- oginformasjonsarena for helsestasjoner.www.helsestasjonen.no

• Det nettbaserte tidsskriftet seminar.net er ute i førsteutgave. Magasinet er designet og kodet av SeLL, ogbruker det åpne CMSet Mambo som teknisk plattform.Prosjektet er produsert i xhtml og css-baserte sider påen dynamisk plattform. http://www.seminar.net

41

Høgskolen i Lillehammer har 14 ansatte i doktor-gradsstipendiatstillinger av 3 eller 4 års varighet.I tillegg er 2 stipendatstillinger under tilsetting.

Alle stipendiatene har 3 årsverk til disposisjon forarbeidet med utdanningen. De som ansettes i 4-årigestipendiatstillinger, har 25% pliktarbeid foravdelingen eller seksjonen de er tilknyttet (under-visning m.v.)

Stipendiatene er av flere grunner en viktig ressursfor høgskolen. De utfører forskning på høyt nivå, ogutvikler ny, grunnleggende kunnskap innenfor sinefagområder. Utvikling av ny kunnskap gjennomvitenskapelige prosesser er et av de mest grunn-leggende kjennetegn ved en akademisk institusjon, ogfølgelig gir stipendiatene et viktig bidrag til høg-skolens kjernevirksomhet.

Stipendiatene medfører videre en vitalisering avforskningen ved HiL. De kommer til dels utenfra,bærer med seg nye faglige impulser, og representereret bindeledd til universiteter i inn- og utland. Høg-skolen har som ambisjon å gi stipendiatene veiledningpå høyt nivå, hvilket er en stimulans for de ansattesom tildeles veiledningsansvar. Noen av stipendiatenehar ansatte ved høgskolen som hoved- ellerbiveileder, og alle stipendiatene skal ha en internveileder hvis de har hovedveiledere ved den doktor-gradsgivende institusjonen de er tilknyttet. Dette girfast ansatte erfaring med doktorgradsutdanning,hvilket er verdifullt for en høgskole med mål åetablere egne doktorgradsutdanninger på sikt.

Den tredje grunnen til at stipendiatene er en viktiggruppe for høgskolen, ligger i at de representerer etrekrutteringspotensial. Ved Høgskolen i Lillehammer– som ved mange andre høgskoler og universiteter –tilsier alderssammensetningen i det vitenskapeligepersonalet at det må skje en betydelig rekruttering av

nye medarbeider det kommende tiåret. Det er å håpeat stipendiatene finner seg til rette ved høgskolen, ogvil søke ledige stillinger i framtida.

Nedenfor følger en kort presentasjon avstipendiatene og deres forskningsprosjekter.

Kort presentasjon avdoktorgradsstipendiatene

Jenny Steinnes

FagområdePedagogikk

Arbeidstittel på avhandlingenFra utvikling til transformasjon, et forsøk på å tenkeopplysningstanken på nytt

Problemstilling/sammendragArbeidet har et språkkritisk, filosofisk grunnlag derfilosofen Jacques Derridas tilnærminger og perspek-tiver settes inn i tenkingen rundt pedagogikk genereltog institusjonalisering av pedagogiske handlingerspesielt. Prosjektet er identifisert som del av skole-utviklings-prosjektet ved Høgskolen i Lillehammer,og har som målsetning både å problematisere/reflektere over tenkingen i dette prosjektet medutgangspunkt i utviklingsbegrepet, samt å foreslå nyetilnærminger. Prosjektet har både en dekonstruktiv ogen konstruktiv side der det i siste del av arbeidet vilbli forsøkt skissert undervisningsopplegg som tarhøyde for en intensivert refleksjon som en kanlokalisere i Derridas språkkritiske perspektiver.

Doktorgradsstipendiater ansatt ved HiL 2004

42

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode• Steinnes er tatt opp til doktorgradsprogram ved

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(NTNU).

• Hovedveileder: Professor Kjetil Steinsholt, NTNU. • Biveiledere: Professor Lars Monsen og Professor

Øivind Haaland, Høgskolen i Lillehammer.• Ansatt ved Høgskolen i Lillehammer som doktor-

gradsstipendiat i perioden 15.05.02 – 15.05.05.

Rune Sarromaa Hausstätter

FagområdeSpesialpedagogikk

Arbeidstittel på avhandlingenUlikhetens utfordring. Om spesialpedagogikkensfremtid.

Problemstilling/sammendragDet synes som om faget spesialpedagogikk er i enkontinuerlig forandring politisk og vitenskapelig.Spørsmålet blir om dette virkelig er sant, eller omkonservative strukturer/diskurser gjenskaper tradisjo-nelle løsningsstrategier og syn på hva som er denspesialpedagogiske oppgaven i dagens samfunn.Gjennom forskjellige bilder inn i det spesial-pedagogiske feltet skal viktige aspekter ved dagensfagfelt synliggjøres. På bakgrunn av dette blir måletvidere å skape et grunnlag for et bredere utgangspunktfor spesialpedagogikken inn i fremtiden.

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode• Hausstätter er tatt opp til doktorgradsprogram ved

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(NTNU)

• Hovedveileder: Professor Øivind Haaland,Høgskolen i Lillehammer.

• Biveileder: Førsteamanuensis Hansjörg Hohr,NTNU

• Ansatt ved Høgskolen i Lillehammer somdoktorgradsstipendiat i perioden 01.03.03 -01.03.06

Geir Haugsbakk

FagområdePedagogikk/mediepedagogikk(IKT og læring)

Arbeidstittel på avhandlingenRetorikk, teknologi og læring - en grunnleggendeanalyse av språk og begrepsbruk knyttet til bruk avIKT i undervisningssammenheng

Problemstilling/sammendragMed utgangspunkt i bruken av IKTi undervisnings-sammenheng er problemstillingene i hovedsak knyttettil to grunnleggende forhold: 1) språk- og begreps-

bruken og diskursen knyttet til teknologi og læring,og 2) læringsperspektivene i forbindelse med bruk avteknologi i undervisning. Sentrale spørsmål blir: Hvaer det som kjennetegner språk- og begrepsbruken, hvagir den uttrykk for og hvilke kontekstuelle rammer erdet som kan bidra til å forklare den? Hva er dedominerende læringsperspektivene slik de kommer tiluttrykk gjennom språkbruken, argumentasjonen,forestillingene, forventningene og den grunnleggendetekningen hos de ansvarlige for de aktuelle, teknologi-baserte undervisningsoppleggene? Generelt vil språk-og begrepsbruken knyttet til IKT og læring bli forsøktsatt inn i en bred politisk, samfunnsteoretisk oghistorisk sammenheng. Og slik vil dette ogsårepresentere en sentral innfallsvinkel for å forståutviklingen av de såkalte digitale læringsarenaene.

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode• Haugsbakk er tatt opp til doktorgradsprogram ved

Universitetet i Tromsø (pedagogikk).• Hovedveileder: Professor Gunnar Grepperud,

Universitetet i Tromsø.• Biveileder: Professor Yngve Nordkvelle,

Høgskolen i Lillehammer .• Ansatt ved Høgskolen i Lillehammer som

doktorgradsstipendiat i perioden 01.03.04 -01.03.08.

Anne Reneflot

FagområdeSosiologi/demografi

Arbeidstittel på avhandlingenNye samlivsmønstre og endrede vilkår for barnsoppvekst og kvinner og menns foreldreskap.

Problemstilling/sammendragI løpet av de siste 4 tiårene har det skjedd store og tildels ganske dramatiske endringer av norske familie-og samlivsmønstre. Ekteskapet er svekket. I løpet avde siste tiårene har skilsmissetallene økt. I dag ersamboerskap en vanlig arena for familiedanning.Samboere med barn har to til tre ganger så stor risikofor samlivbrudd enn gifte. Et stadig økende antallbarn opplever foreldrebrudd. Samliv og reproduksjonsom tidligere ble forent innenfor ekteskapet, er i ferdmed å utvikle seg til separate institusjoner. Detteprosjektet dreier seg om hvordan endredesamlivsmønstre også endrer vilkårene for barnsoppvekst og kvinner og menns foreldreskap. I detteprosjektet stilles følgende fire hovedspørsmål:1. Har samboende kvinner og menn med barn ulike

interesse og motiver for å foretrekke samboerskapfremfor giftermål?

2. Er det forskjeller mellom gifte og samboendefedre i deres holdning til og praktisering avfaderskapet?

3. Vurderer samboende og gifte kvaliteten vedsamlivet de lever i forskjellig?

43

4. Hvilken betydning har foreldrenes skilsmisse forutdanningsnivå hos unge kvinner og menn?

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode• Reneflot har søkt om opptak til

doktorgradsprogram ved Universtitetet i Oslo,Økonomisk institutt

• Hovedveileder: Professor Øystein Kravdal,Universitetet i Oslo

• Biveileder: Professor Halvor Fauske, Høgskoleni Lillehammer

• Ansatt ved Høgskolen i Lillehammer som doktor-gradsstipendiat i perioden 01.08.04 –31.07.07.

Anne-Stine Dolva

FagområdeMedisin

Arbeidstittel på avhandlingenHverdagsliv for barn med funksjonshemming medfokus på ferdigheter, aktivitet og samhandling.

Problemstilling/sammendragArbeidet fokuserer på barn med funksjonshemmingsom aktive aktører i sin hverdag; på barns ferdigheter,aktiviteter og samhandling med andre barn.

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode• Dolva er predoktorand ved Karolinska Institutet,

Stockholm inntil søknad og forskningsplan ergodkjent administrativt ved Karolinska Institutet.

• Hovedveileder: Med. dr. Helena Hemmingsson,Karolinska Institutet

• Biveileder: Professor Anders Gustavsson,Stockholms Universitet

• Internveileder ved HiL: Førsteamanuensis Ole-Petter Askheim

• Ansatt ved Høgskolen i Lillehammer somdoktorgradsstipendiat i perioden 01.10.2004-01.10.2008

Bjarne Øvrelid

FagområdeSosiologi, filosofi

Arbeidstittel på avhandlingenFronetisk handlingskompetanse fra utdanning til yrke

Problemstilling/sammendragOverordna, generell tematikk: hva slags handlings-kompetanse gir vår 3-årige helse og sosialfag-utdanning og hvordan treffer den kompetansebehoveti helse og sosialfaglige yrker? Handlings-kompetansen vurderes i forhold til 3 komponenter:teoretisk/vitenskapelig, ferdighetsteknisk og normativ,praktisk dømmekraft. Vurderingene kobles til etnormativt og kritisk perspektiv på profesjonalisering

av helse og sosialfaglig virksomhet: Spørsmålet omprofesjonaliseringens effekt i stor grad blirteknisk/vitenskapelig handlingskompetanse medtilpasning av klienter som mål og klientproduksjonsom dysfunksjon av velferdsapparatets virksomhet.

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode• Øvrelid har søkt om opptak til doktorgrads-

program ved Høgskolen i Oslo, Senter forprofesjonsstudier.

• Hovedveileder: Professor Karen Jensen,Universitetet i Oslo, Institutt for pedagogikk ogtilknytta Senter for profesjonsstudier.

• Biveileder: Førsteamanuensis Vibeke Erichsen,Universitetet i Bergen, Institutt for organisasjons-vitenskap

• Ansatt ved Høgskolen i Lillehammer somdoktorgradsstipendiat i perioden 1.november2004 – 1. november 2008.

Bente Heimtun

FagområdeSosiologi - turisme

Arbeidstittel på avhandlingenSingle-women and the tourism experience

Problemstilling/sammendragThis study aims to explore the holiday experiences ofan under-researched group of women; those who livealone in their mid-life. It is my intention to useempirical data to develop theory which can makesense of mid-life single women’s experiences of thesummer holiday. I aim to investigate the extent towhich material, cultural and ideological constraints ofeveryday life and the liminoid freedom associatedwith leisure travel affect women’s self perception andself-esteem. Gordon (1994:138, 142) has shown thatsingleness parts from general norms of living and thatsingle women express a need to construct their lives.I am concerned with how this “otherness” and searchfor identity is embedded in the holiday experience.Gordon (1994:142) reports that single women arekeeping themselves busy during their leisure time, butshe also claims that single women find it difficult toorganize holidays if they are reluctant to go alone.How single women deal with the holiday period, andthe role it has in shaping their sense of self, is themain focus of this study. In order to reveal, exploreand explain these meanings I will be guided by fourresearch questions:1. How do mid-life single women anticipate their

summer holiday experience? 2. How do mid-life single women experience their

summer holiday?3. How do mid-life single women evaluate the

experiences given by their summer holiday?4. How do the holidays of mid-life single women

construct meanings of singlehood?

44

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode• Heimtun er tatt opp til doktorgradsprogram ved

University of West of England.• Hovedveileder: Professor Cara Aitchison,

University of West of England.• Biveileder: Professor Tim Gale, University of

West of England.• Internveileder: 1. amanuensis Christer Thrane,

Høgskolen i Lillehammer.• Ansatt ved Høgskolen i Lillehammer som doktor-

gradsstipendiat i perioden 01.11.03 - 31.10.07.

Ulla Higdem

FagområdeSamfunnsplanlegging/regionalplanlegging

Arbeidstittel på avhandlingenPartnerships in Norwegian – Multi-level governancestructures in the regional planning – and developingsystem.

Problemstilling/sammendragThe county municipalities in Norway are underpressure. Their “new” key role is as regionaldevelopers, and several experiments are carried out tostrengthen this role. The main factor for success as aregional developer is building partnerships, and it isimportant to look into the emergence of partnershipsin the context of a possible transition from govern-ment to governance. The focus of the study will bepartnerships linked to the institutional regionalplanning- and developing system in Norway. It is alsointeresting to pursue the notion of the Norwegian andthe Nordic model of governance developing throughexperiments. The main questions could be;

• How do County councils implement and buildpartnerships?

• How are these partnerships working?• Are there differences between ideals and

realities?• Do regional partnerships build institutional

capacity?• Can building of partnerships be looked upon as a

catalyst for institutional change?

In this study there are tree cases; Hedmark, Opplandand Østfold county municipalities.

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode• Higdem er tatt opp til doktorgradsprogram ved

Universitetet for miljø- og biovitenskap.

• Hovedveileder: 1. amanuensis Terje Holsen,Universitetet for miljø- og biovitenskap.


Tor Helge Pedersen

FagområdeStatsvitenskap, offentlig politikk,organisasjonsvitenskap

Arbeidstittel på avhandlingenUtflatingsbølgen i kommunal sektor

Problemstilling/sammendrag Utflating av vertikal organisasjonsstruktur er nærmestå betrakte som en organisatorisk pandemi. Ulikevirksomheter verden over har de siste 10-15 årbenyttet utflating som eget reformtiltak eller som endel av en større reorganiseringsprosess. Dette gjelderogså norske kommuner der den såkalte tonivå-modellen er en av de raskest spredende modeller foreffektivisering og modernisering. Vi kan derforsnakke om en utflatingsbølge i den kommunale sektor.

Temaet flat struktur og resultatenheter i norskekommuner skal belyses gjennom følgende over-ordnede problemstilling i prosjektet: Hva skjer nårtonivåmodellen møter kommunale realiteter – oghvilke effekter har den?

Studien har to empiriske fokus som skal belysesmed ulikt sett av teorier. Det teoretiske rammeverkettil modellens reise inn i sektoren og de adopterendekommuner skal trekke på tradisjonelle teorier omdiffusjon samt nyere teorier om konstruksjon,spredning og implementering av organisasjons-modeller.

Hovedvekten i studien er en sammenlignendecasestudie av effektene til modellen i et utvalgkommuner (og resultatenheter). Det teoretiskerammeverket er økonomisk-rasjonell organisasjons-teori og skandinavisk institusjonell teori.

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode• Pedersen er tatt opp til doktorgradsprogram ved

Universitetet i Tromsø (UiT).• Hovedveileder: Professor Kjell Arne Røvik, UiT.• Internveileder: 1. amanuensis Jon Helge Lesjø,

Høgskolen i Lillehammer. • Ansatt ved Høgskolen i Lillehammer som

doktorgradsstipendiat i perioden 01.11.03 -01.11.06

Frode Nordås

FagområdeFilm- og fjernsynproduksjon

Arbeidstittel på avhandlingenDigital filmproduksjon i Noreg

Problemstilling/sammendragAvhandlinga Digital filmproduksjon i Noreg tek forseg korleis digitalt produksjonsutstyr påverkarfilmproduksjonar i Noreg. Her er det sentralt bådemed produksjonsmessige og estetiske endringar. Vildette endra måten å produsera film på? Og kva skjermed estetikken når den går frå analog til digital?

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode• Nordås er tatt opp på doktorgradsprogram ved

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(NTNU).

• Hovedveileder: Professor Kathrine Skretting,NTNU

• Biveileder: 1. amanuensis Jan Anders Diesen,Høgskolen i Lillehammer.

• Ansatt ved Høgskolen i Lillehammer somdoktorgradsstipendiat i perioden 01.09.01 -01.01.05.

Alex Iversen

FagområdeMedievitenskap

Arbeidstittel på avhandlingenIscenesatt virkelighet. Reality-TV i samtidensmediekultur

Problemstilling/sammendrag”Iscenesatt virkelighet” er et prosjekt der formålet er åundersøke samtidens mediekultur gjennom en analyseav et av dens mest kontroversielle uttrykk: reality-sjangeren. Det generelle utgangspunkt for prosjekteter den påfallende interessen for virkelighet,autentisitet og intimitet som kan spores nesten overalti samtidens mediekultur. Konkret er hovedmålet åundersøke hvordan denne tendensen kommer tiluttrykk og blir bearbeidet i reality-seriene BigBrother, Robinson, Temptation Island og Eldrebølgen.Prosjektet har videre to delmål: (1) Hvordan kandenne tendensen forstås i perspektiv av reality-sjangerens utvikling og voldsomme popularitet? Og(2), hvordan kan denne utviklingen og tendensenfortolkes i et kulturanalytisk perspektiv?

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode • Iversen er tatt opp til doktorgradsprogram ved

Universitetet i Oslo, Institutt for medier ogkommunikasjon.

• Hovedveileder: Professor Espen Ytreberg,Universitetet i Oslo.

• Intern veileder: Eva Bakøy, Høgskoleni Lillehammer.


Yngvar Kjus

FagområdeMedievitenskap

Arbeidstittel på avhandlingenProduksjon av flermediale mediebegivenheter

Problemstilling/sammendragKringkastere benytter stadig flere medier ogkombinasjoner av medier i kontakten med sittpublikum. Dette doktorgradsprosjektet vil å undersøkehvilke måter kringkastere forsøker å skape opplev-elser av ’liveness’og fellesskap gjennom nye formerfor flermedialitet.

Utgangspunktet for prosjektet er at fjernsyni økende grad både produseres og distribueres digitalt.En konsekvens av digitaliseringen er at seerne i størregrad vil kunne sette sammen og styre hvilkenprogramflyt de vil ha. Spådommer har derfor kommetom kringkastingens død, og at fjernsynet ikke vilsamle publikum foran skjermen på samme måte somtidligere (Gilder 1994, Ellis 2000). Samtidig ser vi atpublikum i økende grad kan delta i programmenegjennom sms og e-post. Gjennom slike umiddelbarereturkanaler kan publikum innlemmes i live-sendinger. Kommunikasjon som gir representasjonerav mottakerne og som gir bilder av publikum, kanskape sterkere kollektive opplevelser enn kommuni-kasjon uten slike elementer (Dayan og Katz 1992,Anderson 1991).

Normalt er det store live-begivenheter, som foreksempel OL, som skaper sterke kringkastings-opplevelser. Under store begivenheter ’maksimeres’gjerne formidlingen, det vil si at de formidles i fleremedier samtidig. Tradisjonelt formidles den da bådei radio og tv (Bastiansen, Dahl 2003). Med digitali-seringen brukes også internett og sms mm. i formid-lingen. I dette avhandlingsprosjektet skal detundersøkes hvilken betydning de digitale kommuni-kasjonsformene har for fjernsynets formidling av storebegivenheter. En hypotese er at fjernsynets tradisjo-nelle måte å kommunisere en begivenhet til et vi, somer samlet her og nå, kort sagt fjernsynets live-estetikk,revitaliseres. En mulig utvikling vil være at får se nyemåter fellesskap og kollektive opplevelser blir formetpå i media.

Empirisk skal undersøkelsen bygge på intervjuermed produksjonsaktører og observasjon av relevantprogramproduksjon. I tillegg skal det foretaskvalitative analyser av de utvalgte programmene.NRKs dekning av Stortingsvalget i 2005 vil være enav casene.

45

46

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode • Kjus har søkt Universitetet i Oslo om opptak til

doktorgradsprogram• Hovedveileder: Førsteamanuensis Arnt Maasø,

Universitetet i Oslo• Biveileder: Professor Roel Puijk, Høgskolen

i Lillehammer • Ansatt ved Høgskolen i Lillehammer som

doktorgradsstipendiat i perioden 01.08.04 –31.07.08

Brit Svoen

FagområdeMedievitenskap/informatikk

Arbeidstittel på avhandlingenUngdom, fjernsyn og nye medier: Interaktivitet ogestetikk i flermediale produksjoner

Problemstilling/sammendragI løpet av de siste tiårene har det skjedd en integreringmellom de tradisjonelt uavhengige industrienekringkasting, informasjonsteknologi, telekom-munikasjon og publisering ved at disse har fått en fellesbasis i digital teknologi. Denne utviklingen harframbrakt nye og interaktive medier, nye uttrykks-former og mulighet for flermedialitet og nye former forbrukermedvirkning. Hvordan fjernsynsprodusentene ogmottakerne tar i bruk disse mulighetene vil sannsynlig-vis være av avgjørende betydning for fjernsynetsframtid. Jeg ønsker derfor å studere denne utviklingen,og spesielt interaktivitet langs aksen produsent –fjernsyn og nye medier – mottaker(e). Problem-stillingen i avhandlingen er hvordan barne- ogungdomsfjernsyn endres som følge av medie-k o n v e rgens, interaktivitet og nye medier, somkonkretiseres gjennom følgende spørsmål: På hvilkenmåte anvender produsentene av ungdoms-tv de ulikemediene (fjernsyn, telefon, internett)? Hvordan utviklesdet estetiske uttrykket i krysningspunktet mellomk o n v e rgens og det interaktive? Hvordan forholderungdom seg til den interaktivitet som tilbys?Målgruppen i prosjektet er barn og unge fordi de er densamfunnsgruppen som benytter mest og flest medier,de bruker dem ofte sammen, de er utforskende ogutnytter de interaktive mulighetene i mediene både iforhold til tjenester og sosiale relasjoner. Produsentenehenvender seg derfor i første rekke til dennemålgruppen når nye programkonsepter, kommuni-kasjonsformer og estetiske uttrykk prøves ut.

Prosjektet inngår i paraplyprosjektet ”Fjernsyn idigitale omgivelser” (”Television in digitalenvironments” – TiDE) ved avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap ved høgskolen i Lille-hammer, som har som mål å analysere konsekvenserav digitalisering, konvergens og nye medier forfjernsyn. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet.

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode• Svoen har søkt om opptak på Medievitenskap ved

Universitetet i Oslo. • Hovedveileder: Førsteamanuensis Gunnar

Liestøl, Universitetet i Oslo• Biveileder: Professor Roel Puijk, Høgskolen

i Lillehammer • Stipendperiode: 01.10.2004- 01.10.2008

Ståle Stein Berg

FagområdeFilm, dramaturgi

Arbeidstittel på avhandlingenSkildring og forteljing. Ein grenseoppgang mellomfilmens antipoder

Problemstilling/sammendragFilm slik den hovedsakelig presenteres i dag både påkino og fjernsyn er i hovedsak basert på dendramatiske fortellingen. Etter å ha erfart hvorvanskelig det er å formidle erfaringer, iakttakelser ogstemninger i denne formen ønsker Berg å skrive etmanuskript hvor han prøver å sammensmelte dendramatiske fortellingen med det skildrende, filmiskeuttrykket. Grunnlaget for prosjektet er et manus til enspillefilm beregnet for kinodistribusjon hvor hanønsker å veve sammen det dramatiske og detskildrende. Premisset er altså hvor mye skildring enkan tillate seg i en fortelling uten at en mister dramaetog derved publikums empati med karakterene enforteller om.

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode• Berg er stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid,

og stipendet er finansiert av Stipendprogrammetfor kunstnerisk utviklingsarbeid. Det finnes ikkeformaliserte utdanningsprogram for kunstneriskutviklingsarbeid på doktorgradsnivå innenforBergs felt. Den norske filmskolen ved Høgskoleni Lillehammer har ansvaret Bergs utdanningsløpinkludert evalueringen (”eksaminasjonen”).

• Hovedveileder: Edvard Rønning, Høgskoleni Lillehammer, Den norske filmskolen.

• Biveileder: Professor Igor Korsic (Professor ofHistory and Theory of Film.Academy of Theatre,Radio, Film and TV. Ljubljana)

• Ansatt ved den norske filmskolen, Høgskoleni Lillehammer som stipendiat i kunstneriskutvikingsarbeid i perioden 01.10.2004-30.09.2007

47

I løpet at det siste tiåret har relativt mange av de fastansatte ved Høgskolen i Lillehammer avlagtdoktorgrad. Dette har vært et viktig bidrag til å økeformalkompetansen ved høgskolen, som igjenrepresenterer en styrking av den kompetansemessigeinfrastrukturen. Kompetanseøkningen gir HiLforutsetninger for å bedrive kvalitativt god forskning,for å kunne få godkjent mastergradsutdanninger ogfor å kunne utvikle doktorgradsutdanninger i HiLsregi på sikt. Kompetansehevingen vil også styrkehøgskolens forutsetninger for å konkurrere omforskningsmidler fra store nasjonale eller inter-nasjonale forskningsprogram.

I tillegg til ansatte som allerede har avlagtdoktorgrad, arbeider flere med denne typenkompetanseheving. Nedenfor følger en kortpresentasjon av disse doktorgradsprosjektene.

Mårten Kae Paulsen

FagområdeUtdanningsvitenskap

Avhandlingens arbeidstittelUtvikling av en teori om utøvelse av profesjonelleintra- og interpersonlige kompetanser i velferdsyrker.

Problemstilling/sammendragHensikten med forskningen er å gi bidrag til utviklingav en teori om utøvelse av profesjonelle intra- oginterpersonlige kompetanser i velferdsyrker.Forskningsprosjektets utgangspunkt er at profesjons-basert kunnskap er virksom i ulike velferdsyrker.Denne kunnskapen er til dels basert på vitenskapligforskning og dels på yrkesutøvere sin utvikling avkunnskap basert på utveksling av og refleksjon overegne erfaringer, individuelt og kollektivt innenforulike yrkesfellesskap. Dette innebærer at det finnesrike kilder til kunnskap om en profesjonell intra- oginterpersonlig kompetanse som kommuniseresmellom deltagere i ulike praksisfellesskap og mellomulike praksisfellesskap i samme profesjon.

Det er en antakelse i prosjektet at dennekunnskapen i mindre grad kommuniseres på tvers avpraksisfellesskaper i ulike profesjoner. I den etablerte

kunnskapen ligger et stort potensial for ny kunnskapved å organisere og reorganisere etablert kunnskap påtvers av ulike praksisfelt og profesjoner. Ut fra disseforutsetningene er det en oppgave i forsknings-prosjektet å integrere forsknings- og profesjonsbasertviten som vi allerede har, i en helhetlig teori omutøvelse av profesjonelle intra- og interpersonligekompetanser i velferdsyrker.

Doktorgradsinstitusjon og veileder• Kae Paulsen er tatt opp til doktorgradsprogram

ved Karlstads universitet, Institutionen förutbildningsvetenskap

• Hovedveileder: Professor Bo Dahlin, Karlstadsuniversitet.

• Biveileder: Professor Pär Nygren, Høgskoleni Lillehammer

Astrid Halsa

FagområdeSosiologi

Avhandlingens arbeidstittelForeldreskap og psykiske lidelser.

Problemstilling/sammendragAvhandlingen er en studie av hvordan det offentligehjelpeapparat kan støtte og hjelpe foreldre medpsykiske lidelser, når det gjelder omsorgen for barnai familien. Hva opplever foreldrene med psykiskelidelser som vanskelig i omsorgen for sine barn? Oghvilke trekk ved familiens situasjon og hjelpe-apparatets organisering hemmer og fremmermuligheten for at foreldrene får offentlig hjelp ogstøtte til å mestre barneomsorgen.

Doktorgradsinstitusjon og veileder• Halsa er tatt opp til doktorgradsprogram ved

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(NTNU), Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

• Hovedveileder: Professor Kari Moxnes, NTNU.

Fast ansatte som arbeider med doktorgradsutdanning 2004

48

Øyvind Kalnes

FagområdeKomparativ politikk

Avhandlingens arbeidstittelSmall states, big institutions, huge markets

Problemstilling/sammendragIn 1942 Theodore Geiger formulated the nationalpolicies’dilemma as balancing between the goals ofpolitical autonomy and economic welfare. Theglobalisation processes of the latter half of the centuryhave led to hypotheses that while the nation state mayhave maintained much of its formal sovereignty, itseems to have lost in terms of autonomy. The powerof national political institutions would vanish overtime, and especially so in sectors tightly interwovenin the global economy. This should apply for smallstates in particular, as they tend to be more dependenton foreign trade than larger nation states and holdlittle weight in international bargaining. Conse-quently, we would expect that the eroding autonomyof political institutions would appear earlier and morevisibly in the open sectors of the economy in smallstates. The project explores upon this theme in ananalysis of of the political institutions and policies ofthe maritime sector of the three Scandinaviancountries. These are small states with traditions ofstrong political institutions and policies orientedtowards regulation and redistribution. On the otherhand, shipping has been one of the most globalisedsectors for at least 150 years. What appears is apowerful test of pitting the tradition of strong politicalinstitutions against the pressure from strongglobalisation

Doktorgradsinstitusjon og veileder• Kalnes er tatt opp til doktorgradsprogram ved

Universitetet i Bergen, Det samfunns-vitenskapelige fakultet.

• Hovedveileder: Professor Ulf Arne Lindstrøm,Institutt for sammenliknende politikk,Universitetet i Bergen

Tine Blom

FagområdeKomparativ politikk

Avhandlingens arbeidstittelNasjonale politiske partier og europeisk integrasjon.En analyse av holdinger til Maastricht-agendaen blantparlamentariske ledere i Danmark, Irland, Norge ogIsland.

Problemstilling/sammendragProsjektet søker å finne fellestrekk og variasjoni nasjonale politiske partiers oppfatningen aveuropeisk integrasjon, og hvordan disse kan forklares.Oppfatninger av Maastricht-agendaens sikkerhets-politikk, økonomiske og politisk integrasjon bliranalysert. Datagrunnlaget er intervjuer med parlamen-tariske ledere i fire land.

Fellestrekk og variasjon kan forklares vedstrukturelle rammebetingelser, strategiske valgog/eller politisk kultur. En type forklaring kan værenasjonalstatenes internasjonale og europeiskerammebetingelser, og/eller nasjonale institusjonellerammebetingelser. En annen type forklaring kan liggei partiets posisjon i det nasjonale partisystem, foreksempel deres posisjon i den tradisjonelle nasjonalekonfliktstrukturen, og om de har potensial forregjeringssamarbeid eller om de er i permanentopposisjon. En tredje type forklaring kan værepartiets tilhørighet til ideologiske partifamilier med enfelles europeiske politisk kultur.

Doktorgradsinstitusjon og veileder• Blom er tatt opp til doktorgradsprogram ved

Universitetet i Bergen, Institutt forsammenliknende politikk.

• Veileder: Professor Lars Svåsand, Universiteteti Bergen.

Anne Bregnballe

FagområdeStatsvitenskap

Avhandlingens arbeidstittelAvhandling innlevert i juli 2004 til bedømmelse.Avhandlingens tittel: ”Når opplysning blir hindring –legfolk og fagfolk i dialog om utvikling og miljø”.

Problemstilling/sammendragAvhandlingens mål er å belyse noen muligeforklaringer på hvordan og hvorfor det norskearbeidet for en bærekraftig utvikling er preget av høyeidealer kombinert med små praksiser. Studien er eteksempel på phronetisk forskning som har sommålsetting å bidra til belysning av samfunnsmessigviktige verdi- og maktspørsmål. Analyser ogtolkninger kombinerer en empirinær diskursanalysemed et aktørperspektiv, og det vises hvordan enkombinasjon av Foucaults analytikk og nyinstitusjo-nalistiske tolkninger kan være fruktbar.

Den første av avhandlingens to hoveddeler bestårav en beretning basert på en detaljert og konkretstudie av diskurser og andre praksiser i et statliginitiert Lokal Agenda 21 prosjekt i en norskbykommune (prosjekt ”Bærekraftige lokalsamfunn”).I prosjektet ble befolkningen som legfolk invitert tildialoger og samarbeid med offentlige myndigheter

49

om globale og lokale miljø- og utviklingsproblemer.Studien følger dette prosjektet slik det ble opplevd avde deltakende legfolk. Deres motivasjon fordeltakelse karakteriseres som ”ansvarlig velvære”.Det innebærer blant annet et ønske om å bidra til merhelhetlige og omfattende politiske og felles hand-linger i forhold til globale utviklings- og miljø-problemer. Imidlertid ble legfolk i prosjektet ikkehørt, men ble i stedet konstituert av prosjektledelsensom selvopptatte konsumenter som trengte opplys-ning for å endre både holdninger og handlinger.Studiens tolkninger er at det var pga. diskurser ogpraksiser i offentlig forvaltning at dialogen medborgerne ble til opplysning av konsumenter, at deglobale problemstillinger ble til tradisjonelt lokalt/privat miljøvern og at felles strukturelle samfunns-problemer ble henvist til å løses av enkeltindividersom konsumenter. Tolkningene avviker fra andrestudiers konklusjoner som ofte har tendenser til åvektlegge at det er befolkningens holdninger oghandlinger som fører til at høye idealer blir til ”småhusholdningspraksiser”.

I avhandlingens andre del fortolkes prosjektetsutvikling som uttrykk for biopolitisk styring avbefolkningen i lys av Foucaults arbeider om”gouvernementalitet”. Ytterligere analyser avrelevante forskningsprogrammer og studier avbærekraftig politikk tyder på at prosjektet belyser mergenerelle tendenser i politikk og forskning for enbærekraftig utvikling: Etablering av normative oghelhetlige offentlige dialoger om globale utviklings-og miljøspørsmål hindres gjennom fagfolks styring avlegfolk. Denne styringen legitimeres blant annetgjennom et teknisk-vitenskapelig kunnskapssyn oggjennom konstruksjoner av befolkningen somselvopptatte konsumenter. Velmenende implisertefagfolks handlinger og meningsproduksjon fortolkessom å være knyttet til deres subjektposisjoner innenforvaltning og forskning fram for å dreie seg om deres”egentlige” meninger. Studien drøfter nødvendighetenav at borgernes virkeligheter blir hørt i offentlighet ogpolitikk samt noen muligheter for hvordan offentligforvaltning og samfunnsforskning kan bidra til dette.

Doktorgradsinstitusjon og veileder• Bregnballe er tatt opp til doktorgradsprogram ved

Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap. • Veileder: Førsteamanuensis Werner Christie

Mathisen, Universitetet i Oslo

Søren Birkvad

FagområdeFilm- og fjernsynsvidenskap

Avhandlingens arbeidstittelAt ofre sig eller være offer. Nærlæsninger i deninternationale dokumentarfilms historie.

Problemstilling/sammendragI denne filmhistoriske afhandling centrerer tolkningensig om et gradvist, men markant skifte i dokumentar-filmens ideologiske grundholdninger, sådan som disselader sig aflæse i en række hoved- og standardværker.Den dokumentariske fremstilling af individ ogsamfund står i centrum: frem for at være dén, somofrer sig for samfundet, fremstår det enkeltemenneske i toneangivende dele af den dokumen-tariske diskurs som ofret af samfundet. Der opereresmed et tidsskille før og efter 1945. I den samfunds-bevidste dokumentarfilms første hovedfasei 1930'erne og begyndelsen af 40'erne lægger tidenskollektivistiske ideologier, de akutte opdrag foroffentlige organer og den teknologiske omstændelig-hed grunden for dokumentar-genrens omdømme somtung propaganda og folkeoplysning. Holdningeni disse film er ovenfra-ned: mennesker anskues påafstand, uden individuelle særtræk, typisk idealiseretsom repræsentanter for samfundsgrupper ogsamfundsfunktioner. I den anden hovedfase,inkarneret i 1960'ernes fluen-på-væggen-dokumentarer og den nutidige tendens til kritisk ogafslørende (tv)dokumentarisme, bliver dokumentar-filmen både kreativt allemandseje og intim. I kraft afny, lethåndterlig teknologi og en ny, politisk-kommerciel frimodighed kommer dokumentarismenlangt om længe tæt på enkeltmennesket - nedenfra-opog gerne i det øjeblik, hvor ofret bryder sammeni tårer eller hvor overgriberen tages på fersk gerning.Fremstillingen samler sig om kulturhistoriske,ideologiske og æstetiske særtræk i dokumentarfilmensudvikling i perioden 1930-70, men skitsererafslutningsvist et aktuelt perspektiv: fremvæksten afde kommercielt amoralske reality-koncepter i tv, deryder offer-dokumentarismen konkurrence.

Doktorgradsinstitusjon og veileder• Birkvad er tatt opp til doktorgradsprogram ved

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(NTNU), Institutt for kunst- og medievitenskap

• Veileder: Professor Bjørn Sørenssen, NTNU.

50

Edvard Rønning

FagområdeDramaturgi

Avhandlingens arbeidstittelHistorien - Fortellingen – Fortolkningen

Problemstilling/sammendragAvdekke de grunnleggende prinsippene forfilmfortelling gjennom å se film i den klassiskefortellertradisjonen. Første del av avhandlingen -Historien - er fullført.

Doktorgradsinstitusjon og veilederRønning tar sikte på graden dr. philos, og er ikkeknyttet til doktorgradsprogram.

51

Identity and Social Change AmongElderly Men in Rural BotswanaTema for Frank Jarle Bruuns avhandling er eldremenns opplevelse og reaksjoner på store sosio-økonomiske endringer i Botswana på begynnelsen av1990 tallet. Han studerte hvordan en gruppe eldremenn presenterer seg selv i en tid der de opplevde atdramatiske, men i stor grad positive økonomiskesamfunnsendringer rokket ved grunnleggendekulturelle verdier.

Som del av et større forskningsteam fraUniversitetet i Botswana og Universitetet i Osloutførte Bruun et års antropologisk feltarbeidi landsbyen Mmankgodi. Avhandlingen bygger stortsett på strukturerte intervjuer og uformelle samtalermed gamle menn, samt beskrivelser av hvordangamle menn opptrer i husholdet og i politiske,juridiske og religiøse sammenhenger i det offentligerom. Undersøkelsen viser store forskjelleri forventningene til alderdommen og hvordan detfaktisk ble. Men det kommer også fram at de gamle idenne situasjonen skaper en meningsfull sammenhengmellom det som skjer rundt dem og deres repertoar avtradisjonelle, kulturelle symboler. Symbolene brukestil å vedlikeholde deres roller som aktverdigepatriarker selv om de i stor grad har mistet økonomiskog kunnskapsmessig kontroll over kvinner og yngremenn.

For å forklare hvordan gamle menn i studienoppfatter og vurderer sine liv og relasjoner medandre, bruker Bruun teoretiske redskaper hentet fraCharles Taylor og Pierre Bourdieu, men også i en vissgrad fra Sharon Kaufman, Jean and John Comaroff,Paul Connerton og Don Handelman. Taylorsforståelse av selvets kontinuitet brukes som etrammeverk for å knytte sammen temaer framkommeti det etnografiske materialet. Dette gir anledning til åforklare tilsynelatende vedvarende sosiale former ogspesielt den positive vurderingen av gamle som kunneobserveres i en rekke rituelle sammenhenger, til trossfor endringer i det som Meillassoux og Gulbrandsenkaller ”the domestic mode of production”. Bruunargumenterer for, i større utstrekning, å anvendebegrepet ”sosial identitet” i alderdomsstudier. Dette eren fremgangsmåte som forbinder og inkorporererbåde Taylors og Bourdieus arbeider.

Doktoranden sammenligner også sine funn medeuropeiskbaserte teorier om aktiv aldring, integreringog et inkluderende samfunn.

Arbeidet med avhandlingen er utført ved Instituttfor samfunnsmedisinske- og allmennmedisinske fag,Universitetet i Oslo, samt ved Avdeling for Helse- ogsosialfag, Høgskolen i Lillehammer.

Bruun forsvarte sin avhandling for dr.polit-gradenved Det samfunnsvitenskapelige fakultet,Universitetet i Oslo fredag 25. juni 2004.

Avlagte doktorgrader 2004

Appendiks

54

Stephen Dobson:Cultures of Exile and the Experience of RefugeenessPeter Lang ISBN 3-906768-00-7, 0-8204-5638-1

How have refugees experienced policies of reception andresettlement, and how have they individually and collectivelybuilt up their own cultures of exile? To answer these questions,the author of this study has undertaken long-term fieldwork asa community worker in a Norwegian municipality. Refugeesfrom Chile, Iran, Somalia, Bosnia and Vietnam were onoccasions subjected to exclusionary and discriminatorypractices. Nevertheless, resistance was seen in the form of aSomali women’s sewing circle, the organisation of a multi-cultural youth club, running refugee associations and printingtheir own language newspapers. Moreover, in activities such asthese, refugees addressed and came to terms with a limitednumber of shared existensial concerns: morality, violence,sexuality, family reunion, belonging and not belonging to asecond generation. Ageneral theory og refugeeness isproposed. It states that the cultures refugees create in exile arethe necessary prerequisites for self-recognition and survival.

Dag Leonardsen:Japan as a Low-crime NationPalgrave Macmillan ISBN 1-4039-4111-4

Law and order is a subject of competing views in Westerncountries. Strategies to address the malaise of disorder oftencome up against the zealous defence of individual liberties.According to criminological textbooks, crime is described as anecessary concomitant of rapid modernization. This hasproduced policy despair. Japan, however, stands out as seemingto have avoided this dilemma. This book offers a socioculturalanalysis of crime in Japan to probe the reasons for Japanesesuccess in achieving relatively crime-free modernization. Itoffers a novel examination of Japanese society along fiveanalytical dimensions to conclude that it is Japan’s “shameculture” which is the key to its low crime status. This producesstrong social bonds that prohibit the self-serving behaviouridentified with criminial activity. The author points out thatwhile positive for the community and “the social”, Japan’ssocietal attributes do have costs where the object is the pursuitof individual freedom

Utvalg av bøker fra HiL-ansatte 2004

Forskere ved Høgskolen i Lillehammer publiserer en rekke bøker også på eksterne forlag. Her er et utvalg fra 2004.

55

Pär Nygren:HandlingskompetanseOm profesjonelle personerGydendal akademisk ISBN 82-05-32629-0

Boken handler om den enkeltes læring og utvikling avprofesjonelle handlingskompetanser. Forfatteren presenterer enny teori om hvordan slike kompetanser utvikles gjennom ådelta i ulike praksisfellesskap innenfor privat-, utdannings- ogyrkessfæren. Ved å beskrive læringsprosessen som en sosialutveksling mellom individets psykiske prosesser og den sosio-kulturelle omverden, overskrider boken både teoriene omsituert læring, og de tradisjonelle individorienterte lærings-teoriene. Boken følger fire studenter som i løpet av sineutdanninger er på vei til å bli profesjonelle personer. Deretterser vi hvordan de - som utøvere i ulike profesjonelle fellesskap- utformer sine personlige profesjonelle deltakerbaner.

Pär Nygren og Halvor Fauske:Ideologisk beredskapOm etikk og verdier i helseog sosialfagGydendal akademisk ISBN 82-05-32628-2

Boken belyser spørsmål om: hvilket innhold helse- ogsosialarbeidernes ideologiske handlingsberedskap får i yrkes-praksis, hvilke verdier og ideologier lærerne ved profesjons-utdanningene i realiteten overfører til sine studenter gjennomundervisningen, hvilke verdier og ideologier studentenevektlegger i forhold til sin framtidige rolle som profesjonelleyrkesutøvere, hvilke ideologiske motsetninger som pregerlærernes, studentenes og profesjonsutøvernes handlings-beredskap, og hvordan disse motsetningene kan forstås i lysetav sentrale og lokale krav i dagens helseog sosialfag.

Bente Ohnstad:Juss for helseog sosialarbeidere: En innføring i lovgivning, juridisk tenkning og metodeFagbokforlaget ISBN 82-450-0180-5

Boka gir en innføring i helseog sosiallovgivningen, herundertrygdelovgivningen. Juridisk metode og saksbehandlings-reglene i offentlig forvaltning gjennomgås. Boka omhandler enrekke grunnleggende emner som står sentralt i helse- ogsosialsektoren. Hovedtema er legalitetsprinsippet, rettssikker-hetsbegrepet, kompetansebegrepet og begrepenes praktiskeanvendelse og betydning i helseog sosialtjenesten. Firehøyesterettsdommer som har sentral betydning i helse- ogsosial sektoren er gjengitt og omtalt. Boka henvender seg tilstudenter i helseog sosialfag på høgskolenivå og til ansattei helseog sosialtjenesten, men kan også være nyttig for andre.

56

Anne Kjersti C. Befring og Bente Ohnstad:Jus for hjelpepleiere og omsorgsarbeidereHøyskoleforlaget ISBN 82-7634-308-2

Boken er laget for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere ogomhandler sentrale juridiske temaer knyttet til virksomhet somhjelpepleier og omsorgsarbeider. Den gir en gjennomgang avrettigheter og plikter i forbindelse med autorisasjon ogyrkesutøvlese innenfor kommunehelsetjenesten, spesialist-helsetjenesten, herunder psykisk helsevern, og sosialtjenesten.I tillegg gis det en gjennomgang av krav ved utøvelse avoffentlig forvaltning. Boken kan benyttes som lærebok og somoppslagsbok.

Anne Kjersti C. Befring og Bente Ohnstad:Jus for jordmødre og sykepleiere Høyskoleforlaget ISBN 82-7634-309-0

Boken omfatter sentrale temaer innen helselovgivningen og girveiledning i spørsmål som jordmødre og sykepleiere ståroverfor i sitt daglige virke. I boken er det gitt en rekkeeksempler knyttet til forsvarlighetskravet, taushetsplikten,dokumentasjonsplikten mv. Den gir en gjennomgang av kravi forbindelse med behandling og oppfølgning av pasienter ogpårørende. Tilsynssystemet, pasientombudsordningen ogordninger for klage, reaksjoner og erstatning omtales i en egendel. I boken gis det også en oversikt over plikter og rettigheterinnen kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten ogpsykisk helsevern, knyttet til forvaltning, tilrettelegging ogyrkesutøvelse. Det gis også en oversikt over krav i forbindelsemed bedriftshelsetjenesten og oppdrag som sakkyndig og vitne.Dette er en oppslagsbok som kan følge jordmødre og syke-pleiere fra studiet gjennom hele yrkeskarrieren.

Evelyn Dyb, Liv Johanne Solheim og Siri Ytrehus:Sosialt perspektiv på boligAbstrakt forlag ISBN 82-7935-080-2

Boligforskningen og det boligpolitiske fagfeltet i Norge harhatt en sterk teknokratisk tilnærming. Feltet har vært dominertav arkitekter og ingeniører. Boken innebærer et brudd med denteknokratiske tradisjonen og er den første norske lærebokenmed et helhetlig boligsosialt perspektiv. Boken tar for seg ulikegruppers boligbehov og hvordan disse blir forstått. Forfatternenærmer seg sentrale samfunnsfaglige begreper som integrasjon,segregasjon, marginalisering, utstøting og stigmatisering ut fraet boligsosialt perspektiv. En endring i boligpolitikken frauniverselle ordninger til tiltak rettet mot utvalgte grupper harskapt behov for ny kompetanse.

Boken er først og fremst skrevet for høgskoleutdanningerinnenfor helseog sosialfagene, men vil også ha stor verdi foralle som arbeider med det boligsosiale feltet, enten de erforskere eller arbeider i praksisfeltet

Rolf Rønning:Omsorg som vare?Kampen om omsorgens sjel i norske kommunerGyldendal akademisk ISBN 82-05-33728-4Boka belyser en rekke spørsmål og avdekker en kamp omomsorgens sjel i norske kommuner. Kampen står mellom enmarkedsorientert tenkemåte, som betrakter omsorg som enhvilken som helst annen vare, og en tenkemåte som ser omsorgsom en sosial relasjon som ikke kan forhåndsdefineres. Boka erbasert på en omfattende undersøkelse av kvalitet i hjemme-tjenestene i seks kommuner. En av konklusjonene er at i noenkommuner styrer kravet til kostnadseffektivitet relasjonen tilbrukerne, mens andre kommuner fortsatt har greid å unngådette, uten at kostnadene er påviselig høyere.

Det er viktig å kjempe for at omsorg dreier seg om å møtemennesker - ikke produkter eller kategorier.

Hans-Jørgen Wallin Weihe:Rus: nytelse, lidelse og handlingAbstrakt forlaget ISBN 82-7935-141-8

Rus, nytelse og lidelse er tre begreper som er tett koblet ogvekker sterke assosiasjoner. De to siste begrepene har de flesteet entydig forhold til, mens følelsene er ulike når det gjelderrus. Det finnes to hovedtyper av bøker om rusmidler og rus: desom fokuserer på de negative sidene, og de som fokuserer påde positive. De første dreier seg om behandling, eller edru-skapspolitiske kampskrifter for en rusfri hverdag. De andrefokuserer på vin, mat og nytelse. Denne boken tar med segbegge deler. Forfatteren ser det som avgjørende å anerkjennenytelsen og rusens positive sosiale effekter for å kunneforholde seg konstruktivt til de negative sidene. Forfatterenønsker at boken skal bli brukt som et kritisk bidrag i samfunns-debatten. Dette er en bok som stiller spørsmålstegn, ropervarsko og gjerne kan oppfattes som poltitisk. Samtidig er deten fagbok.

Hans-Jørgen Wallin Weihe:Sosialt arbeid: historie og bakgrunnGyldendal akademisk ISBN 82-05-32600-2

En forståelse av den historiske bakgrunnen for sosialt arbeid ogden moderne velferdsstaten er en viktig del av vår dannelse.Dette er viktig for å forstå det ideologiske grunnlaget for sosialtarbeid, de teoriene som er utarbeidet for praktisk handling, vårsosialpolitikk og den praktiske utøvelsen av den politikken.Sosialt arbeid - i en eller annen form - har alltid vært en del avalle organiserte samfunn, og et aktivt element både i repressivmakt-utøvelse, moderne velferdsstater og i samfunnskritiskvirksomhet. Mye sosialt arbeid har funnet sitt verdifundamenti religion. Et siktemål med boken er å synliggjøre detradisjonene i sosialt arbeid som har blitt usynliggjort avdominerende vestlige skoletradisjoner. Boken er ment bådesom en grunnbok for helseog sosialarbeidere og som eninformativ bok for andre interesserte.

57

Trond Feiring:Lillehammer og Fåbergs historieBind 2Lokalhistorisk forlag ISBN 82-7847-113-4

Etter en lengre drakamp mellom Storhamar og Lillehammer bledet i 1827 bestemt av sentrale myndigheter at den nye byen vedMjøsa skulle ligge på Lillehammer. Storhamar hadde nokfortida på sin side, men viktigere ble de muligheter for framtidasom lå i Mesnaelvas fosser. Sakte men sikker utvikletLillehammer seg fra å være et lite handelssted med nærmestelovløse tilstander til å bli en godt utviklet by med differensiertnæringsliv, reiseliv og et aktivt kulturliv. Det var ikke barei byen store endringer skjedde. Utvandring til Amerika fikkfølger for bygda med en markant nedgang i folketallet. Og etterhvert festet pengeøkonomien og nye driftsmetoder grepet i dettradisjonelle jordbruket. Forfatteren skriver om perioden 1827til 1914. Viktige temaer i boken er hamskiftet i jordbruket,husmannsvesenet, dannelse av lag og foreninger, forholdetmellom by og land og ikke minst de nye kommunikasjonene -dampskipene på Mjøsa og senere anleggelsen av jernbanen.

Noralv Veggeland:The Competitive SocietyHow Democratic and Effective?Høyskoleforlaget ISBN 82-7634-645-6New market liberal theory/ideology guides the politicalthinking and policies of today, and in general supportsderegulation and more market competition in the public sector.Accordingly, public services of general interest (SGI) areorganised as arms’length activities away from central and localgovernment control and exposed to market competition. Thisleads to negative fragmentation, because institutions areorganised as independent bodies from public administration,i.e. as legal person agencies and public companies. In someEuropean countries, and also in Norway, this happens even forservices which public authorities are specially obliged tomaintain regardless of competitiveness. Such outsourcing ofpublic services and governance discard and outrage traditionaldemocratic steering and control principles. This concept leadsto a democratic deficit and lack of transparency and legitimacy.The author analyses these developing aspects of Europeanpolitics from both a national and an EU point of view. Usingboth a theoretical and a descriptive approach, he concludes thatthe competitive society concept threatens the efficiency of thedemocratic welfare state.

58

Serviceboks, 2626 Lillehammer Tlf.: 61 28 74 10 / 61 28 74 11Besøksadresse: Gudbrandsdalsveien 350 Faks: 61 28 74 12e-post: [email protected]

Mjøsbok er SOPPs fagbokhandel på Lillehammer. Mjøsboks hovedoppgave er å betjene hele høgskolemiljøet med fa-g l i t t e r a t u r. Hvis du har spesielle behov innen faglitteratur, vil vi hjelpe deg så langt det er mulig.

Mjøsbok er Lillehammers største innen faglitteratur, og har også et stort utvalg i skjønnlitteratur, lyrikk, praktbøker ogD V D - f i l m .

Ønsker du bøker tilsendt, sender vi faktfritt ved kjøp over kr. 1000,-, men vi anbefaler alle å oppleve Mjøsbok «live».

For bestilling av bøker, fyll ut skjemaet nedenfor:

N a v n : . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

A d r. : . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

P o s t n r. / s t e d : . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tlf.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faks: . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E - p o s t : . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Din bestilling: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

forskning og utviklingsarbeid 2004

Documents