forvaltningsplan numedalsbanen · 2016-07-01 · saksnummer: 201202758 forvaltningsplan...

Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

10.10.2014Revisjon 000 Side 1 Prosjektnummer: 224556

ForvaltNiNgsplaN NumedalsbaNeN

Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen

10.10.2014Revisjon 000 Side 2 10.10.2014Side 1 Revisjon 000

GODKJENNING

Forvaltningsplan behandlet av Jernbaneverket

Dato:

Forvaltningsplan godkjent av Jernbaneverket Dato:

Forvaltningsplan forelegges Riksantikvaren Dato:

Forvaltningsplanen skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt.1

Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til fylkeskommunen for så vidt gjelder dispensasjonsmyndigheten. For øvrig er Riksantikvaren eller den Riksantikvaren bemyndiger rette myndighet etter denne forskrift. 2

Revisjon av planen skal godkjennes tilsvarende.

Forvaltningsplan, utarbeidet av Rejlers Railconsult

Dato:

Forvaltningsplan, revisjon godkjent av Jernbaneverket

Dato:

Forvaltningsplan, revisjon forelegges Riksantikvaren

Dato:

Dokumentet oppbevares Jernbaneverkets saksrom. Sak nr: 201202758

Dokumentet består av sider og vedlegg.

Dokumentet distribuert til Jernbaneverket ved RA. TFK og SBV

Forvaltningsmyndigheten

Forvaltningsmyndigheten, jf. § 6, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a første ledd. 3

1 Fredningsforskriften § 5 Forvaltningplan.2 Fredningsforskriften § 6 Myndighet.3 Fredningsforskriften § 4 Dispensasjon.

201 2



Dresintur på Numedalsbanen

InnledningI Forskrift om fredning av Numedalsbanen, strekningen Rollag - Rødberg, i Jernbaneverkets og Rom Eiendom AS' eie, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud, av 27. september 2013 beskrives fredningen av Numedalsbanen. I følge forskriftens § 5 Forvaltningsplan skal eierne «utarbeide en forvaltningsplan som beskriver hvordan fredningen skal følges opp i praksis». Numedalsbanen har to eiere, Jernbaneverket og NSBs datterselskap ROM Eiendom AS. Nærværende dokument er Jernbaneverkets forvaltningsplan.

Jernbaneverket har samlet plan for bygningsmasse og øvrig infrastruktur i én forvaltningsplan.

Planen er utarbeidet i henhold til Fornyings- og administrasjonsdepartementets rettledning: «Forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer» (2006) og benytter «Gamle Vossebanen – en kulturhistorisk forvaltningsplan» fra 2008 som mal. Denne bygger igjen på tilsvarende plan for Verdenskulturminnet Bryggen og de kulturhistoriske forvaltningsplanene for Setesdalsbanen og Flekkefjordbanen. Ovennevnte mal er avstemt med Riksantikvarens «Mal for forvaltningsplan» av 6.1.2009 utarbeidet av «Arbeidsgruppen for forvaltningsplan Statens Kulturhistoriske Eiendommer».

Forvaltningsplanen er et overordnet dokument for forvaltningen av det fredete kulturminnet Numedalsbanen fra Rollag til Rødberg. Strekningen Kongsberg–Rollag er en del av det nasjonale jernbanenettet, mens strekningen Rollag–Rødberg ikke er det, da denne er fredet og det ikke blir kjørt togtrafikk på strekningen lenger. Jernbaneverkets ambisjon for anleggsdeler som ikke lenger har noen funksjon i jernbanens daglige drift, i praksis strekningen Rollag- Rødberg, storparten av bygningsmassen, er å etterleve fredningsbestemmelsene.

Numedalsbanen AS benytter deler av strekningen Veggli-Rødberg til dresinsykling i samarbeid med Veggli Vertshus. Numedalsbanen AS har også, sammen med venneforeningen (Numedalsbanens venner), påtatt seg noe ansvar for vegetasjonsrydding, banevedlikehold og noe bygningsvedlikehold.

Dokumentet ble utarbeidet av konsulent Cathrine Ovrid og seniorrådgiver Rune Geir Aass ved Rejlers Norge AS divisjon Railconsult med faglig bistand fra sivilarkitekt Nils Friis fra Friis Arkitekter AS.

Numedalsbanen er ikke omfattet av Jernbaneverkets «Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen».

InnledningI Forskrift om fredning av Numedalsbanen, strekningen Rollag - Rødberg, i Jernbaneverkets og Rom Eiendom AS' eie, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud, av 27. september 2013 beskrives fredningen av Numedalsbanen. I følge forskriftens § 5 Forvaltningsplan skal eierne «utarbeide en forvaltningsplan som beskriver hvordan fredningen skal følges opp i praksis». Numedalsbanen har to eiere, Jernbaneverket og NSBs datterselskap ROM Eiendom AS. Nærværende dokument er Jernbaneverkets forvaltningsplan.

Jernbaneverket har samlet plan for bygningsmasse og øvrig infrastruktur i én forvaltningsplan.

Planen er utarbeidet i henhold til Fornyings- og administrasjonsdepartementets rettledning: «Forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer» (2006) og benytter «Gamle Vossebanen – en kulturhistorisk forvaltningsplan» fra 2008 som mal. Denne bygger igjen på tilsvarende plan for Verdenskulturminnet Bryggen og de kulturhistoriske forvaltningsplanene for Setesdalsbanen og Flekkefjordbanen. Ovennevnte mal er avstemt med Riksantikvarens «Mal for forvaltningsplan» av 6.1.2009 utarbeidet av «Arbeidsgruppen for forvaltningsplan Statens Kulturhistoriske Eiendommer».

Forvaltningsplanen er et overordnet dokument for forvaltningen av det fredete kulturminnet Numedalsbanen fra Rollag til Rødberg. Strekningen Kongsberg–Rollag er en del av det nasjonale jernbanenettet, mens strekningen Rollag–Rødberg ikke er det, da denne er fredet og det ikke blir kjørt togtrafikk på strekningen lenger. Jernbaneverkets ambisjon for anleggsdeler som ikke lenger har noen funksjon i jernbanens daglige drift, i praksis strekningen Rollag- Rødberg, storparten av bygningsmassen, er å etterleve fredningsbestemmelsene.

Numedalsbanen AS benytter deler av strekningen Veggli-Rødberg til dresinsykling i samarbeid med Veggli Vertshus. Numedalsbanen AS har også, sammen med venneforeningen (Numedalsbanens venner), påtatt seg noe ansvar for vegetasjonsrydding, banevedlikehold og noe bygningsvedlikehold.

Dokumentet ble utarbeidet av konsulent Cathrine Ovrid og seniorrådgiver Rune Geir Aass ved Rejlers Norge AS divisjon Railconsult med faglig bistand fra sivilarkitekt Nils Friis fra Friis Arkitekter AS.

Numedalsbanen er ikke omfattet av Jernbaneverkets «Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen».



9.5.2 Årstallspiker ................................................................................................................ 15 9.5.3 Signalanlegg ............................................................................................................... 15 9.5.4 Svakstrøm ................................................................................................................... 15 9.5.5 Tele ............................................................................................................................. 15

9.6 Vedlikehold ............................................................................................................................ 15

9.6.1 Ordinært vedlikeholdsnivå .......................................................................................... 15 9.6.2 «Vanlig vedlikehold» på bygninger ............................................................................. 15 9.6.3 «Vanlig vedlikehold» på anlegg .................................................................................. 15

9.7 Tilstandsgrad TG ................................................................................................................... 16

9.8 Risikograd/ konsekvensgrad KG ........................................................................................... 16

10 KULTURMILJØ ................................................................................. 17

11 HVILKE AREALER OG OBJEKTER PLANEN GJELDER ....................... 20 11.1 Beskrivelse av banen ............................................................................................................ 21

11.2 Objekter inngår i fredningen .................................................................................................. 22

12 BESKRIVELSE AV TILTAKENE I FREDNINGSFORSKRIFTEN ............... 23 12.1 Underbygning ........................................................................................................................ 23

Stabilitetsvurdering .................................................................................................................. 23 12.1.1 Grøfter ........................................................................................................................ 25 12.1.2 Stikkrenner .................................................................................................................. 26 12.1.3 Flomsikring og rassikring ............................................................................................ 27 12.1.4 Støttemurer ................................................................................................................. 28 12.1.5 Vegetasjon .................................................................................................................. 29 12.1.6 Gjerder og grinder ...................................................................................................... 30 12.1.7 Tunneler ...................................................................................................................... 32 12.1.8 Broer ........................................................................................................................... 34

12.2 Overbygning .......................................................................................................................... 39

12.2.1 Ballast ......................................................................................................................... 39 12.2.2 Sviller .......................................................................................................................... 40 12.2.3 Skinnebefestigelse / innfesting av skinner ................................................................. 41 12.2.4 Skinner ........................................................................................................................ 42 12.2.5 Planoverganger .......................................................................................................... 43 12.2.6 Tele- og signalanlegg ................................................................................................. 45 12.2.7 Signalanlegg på stasjoner og sidespor ...................................................................... 46 12.2.8 Veisikringsanlegg........................................................................................................ 47 12.2.9 Plattformer .................................................................................................................. 48 12.2.10 Stasjoner og holdeplasser langs Numedalsbanen ..................................................... 49

12.3 Arealer og objekter langs Numedalsbanen ........................................................................... 50

12.3.1 Rollag stasjonsområde ............................................................................................... 51 12.3.2 Tråen holdeplass ........................................................................................................ 57 12.3.3 Bjorsåte holdeplass .................................................................................................... 66 12.3.4 Risteigen holdeplass .................................................................................................. 69 12.3.5 Veggli stasjonsområde ............................................................................................... 71 12.3.6 Kjerre .......................................................................................................................... 78 12.3.7 Fossebrekke holdeplass ............................................................................................. 83 12.3.8 Kravikfjord ................................................................................................................... 90 12.3.9 Kravikfjord- Kittilsland ................................................................................................. 95

Innholdsfortegnelse

GODKJENNING ...................................................................................... 1

INNLEDNING ............................................................................................. 2

1 LOKALISERING .................................................................................... 6 1.1 Lokaliseringsdata ..................................................................................................................... 6

1.2 Formaldata ............................................................................................................................... 6

2 ADMINISTRATIVE PROSEDYRER ........................................................... 6

3 ORGANISERING OG ANSVAR ................................................................ 7

4 VERNEBESTEMMELSER ....................................................................... 7 4.1 Generelle bestemmelser ......................................................................................................... 7

4.2 Hva er tillatt .............................................................................................................................. 7

4.3 Hva er ikke tillatt ...................................................................................................................... 7

4.4 Søknad om dispensasjon ........................................................................................................ 7

5 FORMÅLET MED FORVALTNINGSPLANEN ............................................. 8

6 HISTORIKK .......................................................................................... 8

7 FORMÅLET MED VERNET (FREDNINGEN) AV NUMEDALSBANEN ........... 11

8 FREDNINGENS RETTSLIGE GRUNNLAG ............................................... 11 8.1 Lovgrunnlag ........................................................................................................................... 11

8.2 Lov om kulturminner (kulturminneloven) ............................................................................... 11

8.3 Nasjonale mål for kulturminnepolitikken ................................................................................ 12

8.4 Spesielt for fredningen av Numedalsbanen .......................................................................... 12

8.5 Fredningsforskriftens bestemmelser om forvaltningen av anlegget ...................................... 13

8.6 Rigamanifestet ....................................................................................................................... 13

9 BESKRIVELSER OG DEFINISJONER .................................................... 14 9.1 Forvaltningsmyndigheten ...................................................................................................... 14

9.2 Kulturminnemyndigheten ....................................................................................................... 14

9.3 Trasé ...................................................................................................................................... 14

9.4 Underbygning ........................................................................................................................ 14

9.5 Overbygning .......................................................................................................................... 14

9.5.1 Ballast ......................................................................................................................... 14

2

4

88

8

8

9

99

9

9

9

10

10

13

1313

13

14

14

15

15

1616

16

16

16

16

16

1717171717

17171718

18

19

2223

25

2626

26272931333537394148

4849515253565759606263

657383878997103111117



12.3.10 Kittilsland .................................................................................................................... 98 12.3.11 Eidsstryken ............................................................................................................... 103 12.3.12 Norefjord ................................................................................................................... 112 12.3.13 Svendsrud ................................................................................................................. 119 12.3.14 Midtstigen ................................................................................................................. 124 12.3.15 Sandnes .................................................................................................................... 133 12.3.16 Gvammen ................................................................................................................. 140 12.3.17 Rødberg vokterbolig ................................................................................................. 143 12.3.18 Rødberg .................................................................................................................... 150

13 ETTERORD ................................................................................. 162

14 REFERANSER OG KILDER ......................................................... 163 14.1 Litteratur omkring forvaltning av infrastruktur ...................................................................... 164

14.2 Annen relevant dokumentasjon ........................................................................................... 165

15 VEDLEGG .................................................................................... 167 15.1 Informasjon om skinnebefestigelse ..................................................................................... 167

15.2 Signal-Anleggstyper (definisjoner) ....................................................................................... 168

Utsikt over Norefjorden

1 Lokalisering

1.1 Lokaliseringsdata Numedalsbanen ligger i sin helhet i Buskerud fylke, og strekningen Rollag–Rødberg løper gjennom kommunene Rollag, Nore og Uvdal.

Sak i Jernbaneverket:

Fredningssaken for Numedalsbanen og nærværende forvaltningsplan ligger på sak 201202758 i Jernbaneverket.

1.2 Formaldata Fredningen av Numedalsbanen kan knyttes mot én dato:

Hjemmel: LOV-1978-06-09-50-§22a Lov om kulturminner [kulturminneloven] LOV-1967-02-10, FOR-1979-02-09-8785-§12 Forskrift om fredning av Numedalsbanen,

strekningen Rollag - Rødberg, i Jernbaneverkets og Rom Eiendom AS' eie, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud.

Ikrafttredelsen av fredningsforskriften skjedde 27. september 2013.

2 Administrative prosedyrer Hvis det skal utføres tiltak som krever tillatelse fra kulturminnemyndigheten på det fredete området, skal søknaden sendes vedkommende myndighet for godkjenning.

Rett kulturminnemyndighet er Buskerud fylkeskommune. Kulturminnemyndigheten bør kontaktes i god tid før arbeidene er tenkt igangsatt.

Dersom det kan være tvil om hvorvidt et tiltak vil kreve tillatelse fra kulturminnemyndigheten, skal Jernbaneverket sende melding om tiltaket. Meldingen skal beskrive tiltaket, begrunne hvorfor Jernbaneverket mener at tiltaket ikke krever tillatelse, og gi kulturminnemyndigheten en frist på minst 14 kalenderdager på å melde tilbake.

All korrespondanse med kulturminnemyndigheten relatert til tiltak på og inngrep i det fredete området skal journalføres. For tiden benyttes JBV-sak 201202758.

Jernbaneverket eller den som etter fullmakt utfører oppdrag for Jernbaneverket er ansvarlig for eventuell forhåndsgodkjenning eller konferanse med plan- og bygningsmyndighetene eller andre kommunale etater. Hvis det omsøkte tiltaket er av en slik art at det ifølge vernebestemmelsene også skal godkjennes av kulturminnemyndighetene, skal søknaden sendes kulturminnemyndighetene før den sendes til kommunen.

Tiltak som gjennomføres på Numedalsbanens infrastruktur skal utføres i henhold til den til enhver tid gjeldende jernbanelovgivning og Jernbaneverkets tekniske regelverk, i den utstrekning ikke annet er bestemt i denne forvaltningsplanen.

1 Lokalisering

1.1 Lokaliseringsdata Numedalsbanen ligger i sin helhet i Buskerud fylke, og strekningen Rollag–Rødberg løper gjennom kommunene Rollag, Nore og Uvdal.

Sak i Jernbaneverket:

Fredningssaken for Numedalsbanen og nærværende forvaltningsplan ligger på sak 201202758 i Jernbaneverket.

1.2 Formaldata Fredningen av Numedalsbanen kan knyttes mot én dato:

Hjemmel: LOV-1978-06-09-50-§22a Lov om kulturminner [kulturminneloven] LOV-1967-02-10, FOR-1979-02-09-8785-§12 Forskrift om fredning av Numedalsbanen,

strekningen Rollag - Rødberg, i Jernbaneverkets og Rom Eiendom AS' eie, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud.

Ikrafttredelsen av fredningsforskriften skjedde 27. september 2013.

2 Administrative prosedyrer Hvis det skal utføres tiltak som krever tillatelse fra kulturminnemyndigheten på det fredete området, skal søknaden sendes vedkommende myndighet for godkjenning.

Rett kulturminnemyndighet er Buskerud fylkeskommune. Kulturminnemyndigheten bør kontaktes i god tid før arbeidene er tenkt igangsatt.

Dersom det kan være tvil om hvorvidt et tiltak vil kreve tillatelse fra kulturminnemyndigheten, skal Jernbaneverket sende melding om tiltaket. Meldingen skal beskrive tiltaket, begrunne hvorfor Jernbaneverket mener at tiltaket ikke krever tillatelse, og gi kulturminnemyndigheten en frist på minst 14 kalenderdager på å melde tilbake.

All korrespondanse med kulturminnemyndigheten relatert til tiltak på og inngrep i det fredete området skal journalføres. For tiden benyttes JBV-sak 201202758.

Jernbaneverket eller den som etter fullmakt utfører oppdrag for Jernbaneverket er ansvarlig for eventuell forhåndsgodkjenning eller konferanse med plan- og bygningsmyndighetene eller andre kommunale etater. Hvis det omsøkte tiltaket er av en slik art at det ifølge vernebestemmelsene også skal godkjennes av kulturminnemyndighetene, skal søknaden sendes kulturminnemyndighetene før den sendes til kommunen.

Tiltak som gjennomføres på Numedalsbanens infrastruktur skal utføres i henhold til den til enhver tid gjeldende jernbanelovgivning og Jernbaneverkets tekniske regelverk, i den utstrekning ikke annet er bestemt i denne forvaltningsplanen.

121127137145151161169173181

195

196197

198

199199

200



3 Organisering og ansvar Jernbaneverket har delegert ansvaret for forvaltningen, herunder drift og vedlikehold, av fredete jernbanestrekninger som fremdeles inngår i det statlige jernbanenettet til vedkommende banesjef. Dette ansvaret omfatter også bygninger som ligger langs strekningen. Tiltak på slike banestrekninger finansieres over vedkommende banesjefs ordinære budsjetter.

Banesjefen avgjør hvorvidt tiltak skal utføres i Jernbaneverkets egen regi eller om det skal kjøpes inn ekstern kompetanse.

Stabsenheten Strategi i Infrastrukturdivisjonens vedlikeholdsstab yter faglig bistand til banesjefen etter forespørsel.

4 Vernebestemmelser4

4.1 Generelle bestemmelser Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje gjennom bedriftens ordinære styringsdokumenter og

gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet.

Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset objektenes egenart, slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene opprettholdes.

Det må ikke igangsettes tiltak som kan motvirke formålet med vernet. Ingen må rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre

endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold, slik vanlig vedlikehold er definert. Objektet skal vedlikeholdes og brukes slik at det ikke forfaller. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet.

Tiltak ut over det som er beskrevet i dette dokumentet, krever tillatelse av vernemyndighet. I særlige tilfeller kan vernemyndighetene gjøre unntak fra vernebestemmelsene dersom tiltaket ikke er i strid med verneformålet eller medfører vesentlige inngrep i det vernede kulturminnet.

4.2 Hva er tillatt Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset anleggenes og bygningenes egenart, og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene slik disse er beskrevet.

Hva som forstås som ”vanlig vedlikehold” er beskrevet i kapittel 12 for de enkelte bygninger/objekter langs banestrekningen. Dette vil kunne variere i det enkelte tilfelle etter verneomfang og verneformål.

4.3 Hva er ikke tillatt Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes/objektenes eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern.

Tiltak ut over vanlig vedlikehold for fredet bygg/objekt krever tillatelse fra kulturminnemyndighet. Søknad om tillatelse må inneholde beskrivelse av tiltakets omfang og konsekvenser for bygningen/objektet. For bygninger/objekter med annet vern enn fredning, skal det foreligge tillatelse fra Riksantikvaren eller fra eier (Jernbaneverket). Tillatelse må foreligge før tiltak kan iverksettes.

4.4 Søknad om dispensasjon For objekter fredet etter kulturminneloven gjelder:

4 Hentet fra SKE-malen

Alle tiltak utover vanlig vedlikehold krever godkjenning av vernemyndighetene før tiltak iverksettes. Vernemyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet og som ikke er i strid med formålet med vernet.

Se også Riksantikvarens publikasjon ”Å eie et fredet hus”.

5 Formålet med forvaltningsplanen Formålet med denne forvaltningsplanen er å gi en oversikt over hvordan Numedalsbanen skal forvaltes i fremtiden. Planen skal også benyttes som vedlegg til kontrakter med underleverandører som gis oppdrag i det fredete området.

Med bakgrunn i planen kan det bygges opp årlige vedlikeholdsplaner for antikvarisk istandsettelse og vedlikehold. Forvaltningsplanen skal beskrive prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av banestrekningen og de enkelte objekter samt beskrivelse av forhold som må ivaretas ved rehabilitering og endring av bygninger/objekter.

Forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til bygningen/objektet blir ivaretatt både på kort og lang sikt.

Planen inneholder infrastrukturanlegg med trasé, sporets overbygning, sporets underbygning, sikringsanlegg og telekommunikasjonsanlegg for togfremføring. I tillegg gjelder planen bygninger og spesifiserte tekniske anlegg nødvendige for togfremføring.

Planen gir en tilstandsbeskrivelse med forslag til eventuelle endringer og tilføyelser av anleggsmessig, sikkerhetsmessig og praktisk art. Planen skal sikre at istandsettelse og vedlikehold gjennomføres i tråd med eventuell fredning, og forutsetter at banen skal kunne levendegjøres på en autentisk og tidsriktig måte.

Forvaltningsplanen bygger på strekningens nåværende tilstand (per 2014), Jernbaneverkets intensjoner og tidligere planer, i kombinasjon med føringer fra relevante dokumenter.

Jernbaneverkets vedlikeholdsdatabase «Banedata» er mangelfull. Det forutsettes at denne blir ajourført etter hvert som tiltak gjennomføres på Numedalsbanen. Nærværende plan vil således primært gi en tilstandsbeskrivelse som er gyldig når planene er ferdigstilt. Endringer vil bli ført i «Banedata».

Forvaltningsplanen blir etter dette et relativt statisk dokument.

6 HistorikkDette kapittelet er i sin helhet hentet i fra https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Numedalsbanen.

På et styremøte i NSB i februar 1917 forelå det et kostnadsoverslag for banen på 8,3 millioner kroner. Det formelle vedtaket i Stortinget om utbygging skjedde 3. august 1918, og da hadde anleggskostnadene økt til 12 millioner. Det var aldri tvil om at bakgrunnen for vedtaket var den planlagte utbyggingen av Nore-kraftverkene. Det ville bli umulig å frakte det som skulle til med den veistandarden som eksisterte på den tiden. Banen skulle få skinner på 25 kg per løpemeter, som gav et akseltrykk på 9 tonn.

Da banen ble åpnet i 1927 hadde de totale kostnadene økt til ca. 32 millioner kroner inkludert materiell. En del av finansieringen bestod av såkalte distriktsbidrag fra Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal kommuner på tilsammen 1 965 000 kroner, noe som var en stor økonomisk belastning på den

3 Organisering og ansvar Jernbaneverket har delegert ansvaret for forvaltningen, herunder drift og vedlikehold, av fredete jernbanestrekninger som fremdeles inngår i det statlige jernbanenettet til vedkommende banesjef. Dette ansvaret omfatter også bygninger som ligger langs strekningen. Tiltak på slike banestrekninger finansieres over vedkommende banesjefs ordinære budsjetter.

Banesjefen avgjør hvorvidt tiltak skal utføres i Jernbaneverkets egen regi eller om det skal kjøpes inn ekstern kompetanse.

Stabsenheten Strategi i Infrastrukturdivisjonens vedlikeholdsstab yter faglig bistand til banesjefen etter forespørsel.

4 Vernebestemmelser4

4.1 Generelle bestemmelser Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje gjennom bedriftens ordinære styringsdokumenter og

gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet.

Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset objektenes egenart, slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene opprettholdes.

Det må ikke igangsettes tiltak som kan motvirke formålet med vernet. Ingen må rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre

endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold, slik vanlig vedlikehold er definert. Objektet skal vedlikeholdes og brukes slik at det ikke forfaller. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet.

Tiltak ut over det som er beskrevet i dette dokumentet, krever tillatelse av vernemyndighet. I særlige tilfeller kan vernemyndighetene gjøre unntak fra vernebestemmelsene dersom tiltaket ikke er i strid med verneformålet eller medfører vesentlige inngrep i det vernede kulturminnet.

4.2 Hva er tillatt Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset anleggenes og bygningenes egenart, og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene slik disse er beskrevet.

Hva som forstås som ”vanlig vedlikehold” er beskrevet i kapittel 12 for de enkelte bygninger/objekter langs banestrekningen. Dette vil kunne variere i det enkelte tilfelle etter verneomfang og verneformål.

4.3 Hva er ikke tillatt Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes/objektenes eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern.

Tiltak ut over vanlig vedlikehold for fredet bygg/objekt krever tillatelse fra kulturminnemyndighet. Søknad om tillatelse må inneholde beskrivelse av tiltakets omfang og konsekvenser for bygningen/objektet. For bygninger/objekter med annet vern enn fredning, skal det foreligge tillatelse fra Riksantikvaren eller fra eier (Jernbaneverket). Tillatelse må foreligge før tiltak kan iverksettes.

4.4 Søknad om dispensasjon For objekter fredet etter kulturminneloven gjelder:

4 Hentet fra SKE-malen



Bilder tatt fra innsiden i dresinskur. Det orginale inventaret er fortsatt til stede.

tiden. Kongsberg kommune ytet 125 000, Drammen 80 000 og Buskerud fylke bevilget 1 200 000 kroner. Betydningen for byggingen av Nore-verket viste seg da hele 11 150 tonn ble fraktet på banen det første året. Det utgjorde 4300 vognlaster hvorav halvparten gikk til Nore-anlegget.

Numedalsbanen ble offisielt åpnet 19. november 1927. Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen, i spissen for en stor offisiell delegasjon som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg.

Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotell i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke.

Aftenposten omtalte åpningen i sin morgenutgave 21. november 1927, og beskrev turen opp til endestasjonen på Rødberg og åpningen slik (utdrag):

Skog og mark stod i fuld vinterpragt og flaggenes friske farver tog sig godt ut mot den hvite bakgrund. Paa de stationerne hvor toget gjorde ophold, var der fremmøtt mange folk i forhold til dalens sparsomme befolkning. … … Ved Gvammen blev toget paa grund av den sterke kurve ved Rødberg delt i to, som kom frem til Rødberg med 20 minutters mellemrom. Stationen var enkelt og vakkert pyntet med flag og barkranser. … Umiddelbart efter at kongetoget var kjørt ind, tok den egentlige aapningshøytidelighet sin begyndelse. Jernebanedirektør Aubert gav en historikk over Numedalsbanens tilblivelse. Statsråd Darre-Jenssen anmodet derefter Kongen om at erklære banen aapnet. Kongen lykønsket ingeniører, funktionærer og arbeidere til lykke med det fuldførte arbeide. … Han uttalte de beste ønsker for Numedalsbanens fremtid og erklærte banen aapnet for almindelig trafikk.

Allerede før krigen kom den første motorvognen i trafikk. Fra 1948 gikk alle persontog med motorvogn, først med type 87 og senere med type 86. Unntaket var påsketrafikken hvor dampen fortsatt var god å ha helt frem til slutten av 1960-årene. Siste persontog med damplokomotiv gikk fra Rødberg til Kongsberg så sent som 07. april 1969, 2. påskedag.

Etter krigen var følgende maskiner av type 21 mye brukt i godstog, nr. 206 (utrangert 24. mai 1955), nr. 207 (utrangert 22. juni 1971), 209 (utrangert 06. mai 1957), 225 (utrangert 22. oktober 1970) og nr. 252 (utrangert 22. juni 1971). Godstoget, Gt. 5397/5398, gikk for siste gang med damp 27. mai 1970. Dette var også det aller siste regulære dampdrevne toget i NSBs regi. Det ble deretter noen turer med pukktog fra Svene pukkverk, men 7. november samme år var det definitivt slutt. Skiftetraktorer kom i bruk i 1969 og tok seg av godstrafikken frem til 1988. Det ble fraktet mye tømmer, flis og trelast.

Numedalsbanen fikk ikke på langt nær den samme betydning for Numedalen som Bergensbanen hadde for Hallingdal, Dovrebanen for Gudbrandsdalen og Rørosbanen for Østerdalen, og trafikken ble aldri stor. Disse banene hadde et mye større trafikkgrunnlag for personer og gods. Likevel er det klart at Numedalsbanen var viktig nok for dalens innbyggere.

De første signaler om nedleggelse av banen kom alt i 1953 og 1954, og i 1968 ble betjeningen sløyfet på Svene, Lampeland, Djupdal, Rollag, Laugi og Norefjord. Da gjenstod Flesberg, Veggli og Rødberg. På 1980-tallet så det stadig mørkere ut til tross for lokal mobilisering, og nedleggelsen av persontrafikken var et faktum 31. desember 1988. Samme dag ble også persontrafikken på Valdresbanen og Kragerøbanen nedlagt.

Siden gikk det noe godstrafikk fra Numedal Bruk, og fortsatt går det noen pukktog fra Svene om sommeren. Det går fortsatt noen tømmertog fra Flesberg.

Aftenposten beskrev siste tur med Numedalsbanen, nyttårsaften 1988, i sin morgenutgave mandag 2. januar 1989 (utdrag):

Lokfører Ivar Thovsen kjørte toget på Numedalsbanen for aller siste gang lørdag. I dag er han pensjonist. Men aldri har han kjørt et fullere tog på den 61 år gamle banen mellom Kongsberg og Rødberg, enn på sin egen og banens avskjedstur. - Vi hadde over 600 passasjerer, og alt materiell var i bruk, det vil si seks vogner, sier han. I en av vognene hadde banens egne folk lukket seg inne for å markere avskjeden. I de øvrige fem var det fri gjennomgang, og aldri har det vært trangere om plassen. Likevel hadde både fele- og trekkspillere klart å få plass for å gi sitt akkompagnement til den stemningsfulle avskjeden.

tiden. Kongsberg kommune ytet 125 000, Drammen 80 000 og Buskerud fylke bevilget 1 200 000 kroner. Betydningen for byggingen av Nore-verket viste seg da hele 11 150 tonn ble fraktet på banen det første året. Det utgjorde 4300 vognlaster hvorav halvparten gikk til Nore-anlegget.

Numedalsbanen ble offisielt åpnet 19. november 1927. Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen, i spissen for en stor offisiell delegasjon som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg.

Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotell i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke.

Aftenposten omtalte åpningen i sin morgenutgave 21. november 1927, og beskrev turen opp til endestasjonen på Rødberg og åpningen slik (utdrag):

Skog og mark stod i fuld vinterpragt og flaggenes friske farver tog sig godt ut mot den hvite bakgrund. Paa de stationerne hvor toget gjorde ophold, var der fremmøtt mange folk i forhold til dalens sparsomme befolkning. … … Ved Gvammen blev toget paa grund av den sterke kurve ved Rødberg delt i to, som kom frem til Rødberg med 20 minutters mellemrom. Stationen var enkelt og vakkert pyntet med flag og barkranser. … Umiddelbart efter at kongetoget var kjørt ind, tok den egentlige aapningshøytidelighet sin begyndelse. Jernebanedirektør Aubert gav en historikk over Numedalsbanens tilblivelse. Statsråd Darre-Jenssen anmodet derefter Kongen om at erklære banen aapnet. Kongen lykønsket ingeniører, funktionærer og arbeidere til lykke med det fuldførte arbeide. … Han uttalte de beste ønsker for Numedalsbanens fremtid og erklærte banen aapnet for almindelig trafikk.

Allerede før krigen kom den første motorvognen i trafikk. Fra 1948 gikk alle persontog med motorvogn, først med type 87 og senere med type 86. Unntaket var påsketrafikken hvor dampen fortsatt var god å ha helt frem til slutten av 1960-årene. Siste persontog med damplokomotiv gikk fra Rødberg til Kongsberg så sent som 07. april 1969, 2. påskedag.

Etter krigen var følgende maskiner av type 21 mye brukt i godstog, nr. 206 (utrangert 24. mai 1955), nr. 207 (utrangert 22. juni 1971), 209 (utrangert 06. mai 1957), 225 (utrangert 22. oktober 1970) og nr. 252 (utrangert 22. juni 1971). Godstoget, Gt. 5397/5398, gikk for siste gang med damp 27. mai 1970. Dette var også det aller siste regulære dampdrevne toget i NSBs regi. Det ble deretter noen turer med pukktog fra Svene pukkverk, men 7. november samme år var det definitivt slutt. Skiftetraktorer kom i bruk i 1969 og tok seg av godstrafikken frem til 1988. Det ble fraktet mye tømmer, flis og trelast.

Numedalsbanen fikk ikke på langt nær den samme betydning for Numedalen som Bergensbanen hadde for Hallingdal, Dovrebanen for Gudbrandsdalen og Rørosbanen for Østerdalen, og trafikken ble aldri stor. Disse banene hadde et mye større trafikkgrunnlag for personer og gods. Likevel er det klart at Numedalsbanen var viktig nok for dalens innbyggere.

De første signaler om nedleggelse av banen kom alt i 1953 og 1954, og i 1968 ble betjeningen sløyfet på Svene, Lampeland, Djupdal, Rollag, Laugi og Norefjord. Da gjenstod Flesberg, Veggli og Rødberg. På 1980-tallet så det stadig mørkere ut til tross for lokal mobilisering, og nedleggelsen av persontrafikken var et faktum 31. desember 1988. Samme dag ble også persontrafikken på Valdresbanen og Kragerøbanen nedlagt.



7 Formålet med vernet (fredningen) av Numedalsbanen Fra fredningsforskriften siteres følgende:

Formålet med fredningen er å bevare Numedalsbanen på strekningen Rollag–Rødberg som et representativt jernbaneanlegg fra 1920-årene og som et helhetlig og intakt eksempel på de såkalte sidebanene til NSB i de typiske innlands dalfører i Norge.

Videre er formålet å sikre kildeverdiene og opplevelsesverdiene det tekniske kulturminnet Numedalsbanen utgjør, samt å bevare banen som et viktig kulturhistorisk element i landskapet i Numedalen.

Banens sjeldent høye autentisitetsverdi i alle deler av anlegget skal ivaretas. 5

8 Fredningens rettslige grunnlag

8.1 Lovgrunnlag Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 12. september 2013 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) § 22a, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VII og forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1.

8.2 Lov om kulturminner (kulturminneloven) Følgende paragrafer i Lov nr. 50 av 9.6.1978 ”Lov om kulturminner” legges til grunn for arbeidet:

§ 1. Lovens formål.

Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.

Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.

§ 15. Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid.

Departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter fast inventar (skap, ovner m.v.). Når særlige grunner tilsier det, kan også større løst inventar medtas. I slike tilfeller må hver enkelt gjenstand særskilt spesifiseres.

Byggverk og anlegg som kan fredes etter første ledd er bl.a. kulturminner som nevnt i § 4 første ledd bokstavene a–j uavhengig av alder, særskilte anlegg som parker, hageanlegg, alleer m.v. og offentlige minnesmerker og andre steder som viktige historiske minner knytter seg til.

I fredningsvedtaket kan departementet forby eller på annen måte regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen.

Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse av vedkommende myndighet etter § 15 a. Dette omfatter også fast inventar. 5 Fredningsforskriften § 2 Formålet med fredningen.

§ 22a. Fredning av byggverk og anlegg i statens eie

Departementet kan vedta forskrift om fredning av slike byggverk og anlegg m.v. som er nevnt i § 15 og som er i statens eie. Selges byggverket eller anlegget ut av statens eie, skal fredningen tinglyses, jf. § 22 nr. 5.

Bestemmelsene i §§ 15 tredje og fjerde ledd, 15 a første ledd, 16-18 og 22 nr. 4 gjelder tilsvarende.

Fredning av område til beskyttelse av fredet byggverk og anlegg i statens eie foretas etter § 19, jf. § 22.

8.3 Nasjonale mål for kulturminnepolitikken Som fredet kulturminne skal Numedalsbanen gis et varig vern. For å oppnå dette, er det nødvendig å etablere en struktur for vedlikehold som sikrer at vernet skjer etter vedtatte forutsetninger. Dette må skje for å hindre at kulturminnet endrer karakter over tid, og at kulturminnets identitet ikke skal stå i fare for å forsvinne.

I St.meld. nr. 16 (2004-2005) er det blant annet satt følgende nasjonale mål for kulturminnepolitikken:

Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig.

Vedlikehold av anlegget skal kompensere for slitasje forårsaket av trafikk- og klimabelastninger. Vedlikeholdet skjer blant annet gjennom systematisk utskifting av eksisterende anlegg. Tilstrekkelig nivå på vedlikeholdet er samtidig en forutsetning for å ivareta sikkerhet og tilgjengelighet på lengre sikt.

Samme melding fastslår også at:

Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.

Ovenstående gir en ytre tidsramme for når Numedalsbanen skal ha nådd et tilfredsstillende vedlikeholdsnivå.

Ordinært vedlikeholdsnivå vil si til vernegrad 1. Se definisjon av vernegrad 1 i kapittel 9.

8.4 Spesielt for fredningen av Numedalsbanen Fra fredningsforrskriftens paragraf 1 Fredningsbestemmelser siteres:

Fredningen i henhold til kulturminneloven § 22a, jf. § 15 omfatter de deler av Numedalsbanen som er i statlig eie ved Jernbaneverket og Rom Eiendom AS på strekningen Rollag–Rødberg.

Startpunkt for den fredete jernbanestrekningen er ved km 147,05, innkjør fra sør til Rollag stasjon. Endepunkt i nord er ved km 192,34, banens ende på Rødberg stasjon.

Fredningen omfatter selve jernbanelegemet med påstående skinner, sviller, penser, svingskive, bruer, kulverter, stikkrenner, plattformer, lasteramper, kraner, tunneler, forstøtningsmurer, jernbanegjerder, signalanlegg, gjenværende deler av telegraflinje, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene/eiendomsgrensene.

I tillegg omfattes eksteriøret på statlig eide bygninger tilknyttet banen langs den fredete jernbanestrekningen.

En detaljert oversikt over alle fredete objekter framgår av vedlagte kart og bygnings- og objektliste.

7 Formålet med vernet (fredningen) av Numedalsbanen Fra fredningsforskriften siteres følgende:

Formålet med fredningen er å bevare Numedalsbanen på strekningen Rollag–Rødberg som et representativt jernbaneanlegg fra 1920-årene og som et helhetlig og intakt eksempel på de såkalte sidebanene til NSB i de typiske innlands dalfører i Norge.

Videre er formålet å sikre kildeverdiene og opplevelsesverdiene det tekniske kulturminnet Numedalsbanen utgjør, samt å bevare banen som et viktig kulturhistorisk element i landskapet i Numedalen.

Banens sjeldent høye autentisitetsverdi i alle deler av anlegget skal ivaretas. 5

8 Fredningens rettslige grunnlag

8.1 Lovgrunnlag Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 12. september 2013 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) § 22a, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VII og forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1.

8.2 Lov om kulturminner (kulturminneloven) Følgende paragrafer i Lov nr. 50 av 9.6.1978 ”Lov om kulturminner” legges til grunn for arbeidet:

§ 1. Lovens formål.

Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.

Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.

§ 15. Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid.

Departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter fast inventar (skap, ovner m.v.). Når særlige grunner tilsier det, kan også større løst inventar medtas. I slike tilfeller må hver enkelt gjenstand særskilt spesifiseres.

Byggverk og anlegg som kan fredes etter første ledd er bl.a. kulturminner som nevnt i § 4 første ledd bokstavene a–j uavhengig av alder, særskilte anlegg som parker, hageanlegg, alleer m.v. og offentlige minnesmerker og andre steder som viktige historiske minner knytter seg til.

I fredningsvedtaket kan departementet forby eller på annen måte regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen.

Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse av vedkommende myndighet etter § 15 a. Dette omfatter også fast inventar. 5 Fredningsforskriften § 2 Formålet med fredningen.



8.5 Fredningsforskriftens bestemmelser om forvaltningen av anlegget Fra fredningsforskriftens paragraf 3 Fredningsbestemmelser siteres:

Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens generelle bestemmelser om vedtaksfredete byggverk og anlegg fra nyere tid.

1. Det er ikke tillatt å fjerne eller skade elementer som inngår i det fredete jernbaneanlegget, eller deler av disse.

2. Ombygging, fjerning og utskifting av elementer som inngår i fredningen eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold, er ikke tillatt. Unntak fra dette er ombygging, utskifting og fjerning av elementer av hensyn til sikkerhet, for eksempel utskifting av defekt signalsystem ved planoverganger. I slike situasjoner skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til kulturminnenes verneverdi. Eventuelle tiltak skal så snart som mulig meddeles forvaltningsmyndigheten.

3. Nødvendige tiltak i forbindelse med jernbanedriften kan tillates etter dispensasjonssøknad til forvaltningsmyndigheten. Det samme gjelder etablering av nye planoverganger og fjerning av jernbanegjerder av hensyn til jord- og skogbruksdriften i området eller andre viktige samfunnsinteresser, forutsatt at jernbanestrengen ikke blir fjernet eller vesentlig skadet.

4. Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset jernbanestrekningens egenart og på en måte som ikke reduserer verneverdiene.

5. Tilbakeføringer kan gjennomføres dersom de kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse fra forvaltningsmyndigheten

8.6 Rigamanifestet Fedecrail, den internasjonale sammenslutning av museums- og turistjernbaner, som norske museumsjernbaner er tilsluttet, har i ”The Riga Charter” den 16. april 2005 satt opp retningslinjer for ivaretakelse av historisk jernbaneinfrastruktur. Charteret er utformet overensstemmende med andre tilsvarende manifest der hensikten er å formidle gode prinsipper for bevaring av historiske monumenter. Her heter det blant annet:

§ 6 Restaurering er et svært krevende arbeid med store krav til kompetanse. Målet er å bevare og tydeliggjøre de estetiske, funksjonelle og historiske verdier hos den tradisjonelle jernbanens ulike deler. Arbeidet skal bygge på forståelse og respekt for den opprinnelige konstruksjonen.

§ 7 Originalmateriell eller historisk korrekt materiell og arbeidsteknikker skal anvendes ved reparasjon og konstruksjon av de historiske gjenstandene. Om dette av sikkerhetsmessige eller lovbestemte årsaker ikke er mulig, eller på grunn av at det autentiske materialet ikke er tilgjengelig, skal et tilnærmet erstatningsmateriell benyttes.

§ 8 Å restaurere en historisk gjenstand behøver ikke nødvendigvis bety at man gjenskaper den til den opprinnelige utførelsen. Visse utførelser fikk sin historiske betydning først senere. Uansett valgte tidsperiode skal en restaurering først gjennomføres etter nøye studier av tilgjengelig historisk kildemateriale og annen relevant dokumentasjon. Med utgangspunkt i disse studier skal en plan for restaureringen lages. De deler eller det materiell som erstattes skal kunne identifiseres tydelig og permanent med et enkelt system.

§ 9 Tilføyet eller av andre grunner nødvendig sikkerhetsutrustning skal i størst mulig utstrekning harmonisere med det bevarte eller restaurerte objekt. Det faktum at utrustningen er en forandring eller et tillegg til det originale skal tydelig merkes.

§ 10 Hver enkelt senere nødvendig endring skal så langt som mulig tilpasses det opprinnelige objektet. Hver eneste modifisering bør om mulig gjøres på en slik måte at fjernete originaldeler senere kan settes tilbake på samme plass. Originaldeler skal oppbevares for senere bruk.

§ 11 Hvert steg i konservering eller restaurering av historiske jernbaner skal gjennomføres etter nøyaktige planer og skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal oppbevares minst like lenge som selve objektet.

§ 12 Alle organisasjoner som er engasjert i reparasjon, vedlikehold, bevaring og drift av historiske jernbaner skal sørge for at deres arkiv oppbevares på en forsvarlig måte.

Tilsvarende retningslinjer og føringer finnes fra organisasjonene: Europa Nostra, ICOMOS og UNESCO. Disse regler føyer seg inn i rekken av retningslinjer for god forvaltning av kulturminnet.

Selv om Numedalsbanen er fredet og per dato verken er en museums eller en turistjernbane er det nærliggende å se for seg at i alle fall deler av den, strekningen Rollag–Rødberg, kan bli det. I lys av dette finner Jernbaneverket det korrekt å vise også til Rigamanifestet i forvaltningsplanen.

9 Beskrivelser og definisjoner

9.1 Forvaltningsmyndigheten Forvaltningsmyndigheten for fredningsforskriften6 er Buskerud fylkeskommune.

9.2 Kulturminnemyndigheten Kulturminnemyndigheten er i henhold til fredningsforskriften, som hjemler fredningen av Numedalsbanen med tilliggende objekter, Buskerud fylkeskommune.

9.3 Trasé Sporets trasé omfatter geometrikrav til traseringselementenes rettlinje, overgangskurve og sirkelkurve i horisontalplanet samt rettlinje og sirkelkurve i vertikalplanet. Overbygningen og underbygningen formes nøye etter sporets trasé. I tillegg stilles krav til innbyrdes sammenheng mellom de to skinnestrengene i vertikal- og horisontalplanet.

9.4 Underbygning Banens underbygning omfatter alle de byggverk som er nødvendig for å gi et jevnt og sikkert underlag for overbygningen. Den skal også lede bort vann og stoppe frost. Underbygningen omfatter bruer, tunneler, vannavløp, murer og fyllinger, gjerder, grinder og kabelkanaler.

9.5 Overbygning Sporets overbygning omfatter skinner, skinnefester, skinneskjøter, sviller, sporveksler, ballast, planoverganger og planovergangslemmer.

Baneoverbygningen har to oppgaver:

1. Den skal tjene som kjørebane for rullende materiell. Den må derfor være sterk nok til å tåle belastningen fra togene.

2. Den skal i samarbeid med hjulene medvirke til sikker styring av togene.

9.5.1 BallastMaterialet som omslutter svillene og stabiliserer jernbanesporet. Pukk og grus er de vanligste ballastmaterialene på jernbanespor.

6 Fredningsforskriften § 6 Myndighet.

§ 10 Hver enkelt senere nødvendig endring skal så langt som mulig tilpasses det opprinnelige objektet. Hver eneste modifisering bør om mulig gjøres på en slik måte at fjernete originaldeler senere kan settes tilbake på samme plass. Originaldeler skal oppbevares for senere bruk.

§ 11 Hvert steg i konservering eller restaurering av historiske jernbaner skal gjennomføres etter nøyaktige planer og skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal oppbevares minst like lenge som selve objektet.

§ 12 Alle organisasjoner som er engasjert i reparasjon, vedlikehold, bevaring og drift av historiske jernbaner skal sørge for at deres arkiv oppbevares på en forsvarlig måte.

Tilsvarende retningslinjer og føringer finnes fra organisasjonene: Europa Nostra, ICOMOS og UNESCO. Disse regler føyer seg inn i rekken av retningslinjer for god forvaltning av kulturminnet.

Selv om Numedalsbanen er fredet og per dato verken er en museums eller en turistjernbane er det nærliggende å se for seg at i alle fall deler av den, strekningen Rollag–Rødberg, kan bli det. I lys av dette finner Jernbaneverket det korrekt å vise også til Rigamanifestet i forvaltningsplanen.

9 Beskrivelser og definisjoner

9.1 Forvaltningsmyndigheten Forvaltningsmyndigheten for fredningsforskriften6 er Buskerud fylkeskommune.

9.2 Kulturminnemyndigheten Kulturminnemyndigheten er i henhold til fredningsforskriften, som hjemler fredningen av Numedalsbanen med tilliggende objekter, Buskerud fylkeskommune.

9.3 Trasé Sporets trasé omfatter geometrikrav til traseringselementenes rettlinje, overgangskurve og sirkelkurve i horisontalplanet samt rettlinje og sirkelkurve i vertikalplanet. Overbygningen og underbygningen formes nøye etter sporets trasé. I tillegg stilles krav til innbyrdes sammenheng mellom de to skinnestrengene i vertikal- og horisontalplanet.

9.4 Underbygning Banens underbygning omfatter alle de byggverk som er nødvendig for å gi et jevnt og sikkert underlag for overbygningen. Den skal også lede bort vann og stoppe frost. Underbygningen omfatter bruer, tunneler, vannavløp, murer og fyllinger, gjerder, grinder og kabelkanaler.

9.5 Overbygning Sporets overbygning omfatter skinner, skinnefester, skinneskjøter, sviller, sporveksler, ballast, planoverganger og planovergangslemmer.

Baneoverbygningen har to oppgaver:

1. Den skal tjene som kjørebane for rullende materiell. Den må derfor være sterk nok til å tåle belastningen fra togene.

2. Den skal i samarbeid med hjulene medvirke til sikker styring av togene.

9.5.1 BallastMaterialet som omslutter svillene og stabiliserer jernbanesporet. Pukk og grus er de vanligste ballastmaterialene på jernbanespor.

6 Fredningsforskriften § 6 Myndighet.



9.5.2 ÅrstallspikerSpiker som slås inn i sviller og stolper for kontaktledning. Spikerhodene er utstyrt med årstall som opplyser stolpens/svillens produksjonsår.

9.5.3 SignalanleggMed signalanlegg forstås ”Komplett anlegg eller deler av anlegg. Samlebetegnelse for sikringsanlegg, linjeblokk, veisikringsanlegg, fjernstyringsanlegg, skiftestillverk, mm.” (Fra Teknisk regelverk, JD 501 kap. 3, pkt. 2, Jernbaneverket 01.01.2008).

9.5.4 SvakstrømSvakstrømfaget omfatter lys og varme til bygninger, utelys (på stasjoner og holdeplasser), tomtelys (over sporområder) og sporvekselvarme.

9.5.5 TeleTele dekker den del av telekommunikasjonssystemet som omfatter overføringsmedier, transmisjonssystemer, telefoni, radio og informasjonssystemer relatert til togfremføring.

9.6 Vedlikehold Med vedlikehold menes ivaretakelse slik at kulturminnet holdes ved like, det vil si så likt tilstanden på fredningstidspunktet som det er mulig å komme. «Vanlig vedlikehold» er ikke søknadspliktig, men definisjonen er snever. Se nedenfor.

9.6.1 Ordinært vedlikeholdsnivå «Ordinært vedlikehold» er et begrep som benyttes innen kulturminnevernet, se blant annet i St.meld. nr. 16 «Leve med kulturminner». Med «ordinært vedlikehold forstås «vernegrad 1».

9.6.2 «Vanlig vedlikehold» på bygninger Følgende er sakset fra Buskerud fylkeskommunes hjemmesider:

Eiere kan utføre vanlig vedlikehold på sin eiendom uten å søke om det. Til vedlikehold skal det brukes samme materiale som ble brukt opprinnelig, med opprinnelige teknikker og utførelse.

Noen eksempler på vanlig vedlikehold:

Maling med samme type maling og samme farge som tidligere Omkitting av vinduer med tradisjonelt kitt Erstatte knekt/skadet takstein med stein av samme type

9.6.3 «Vanlig vedlikehold» på anlegg Buskerud fylkeskommunes sider gjelder i henhold til overskriften også for «anlegg», men de viste eksemplene er utelukkende relatert til bygninger. Overført til jernbaneanlegg vil følgende være eksempler på vanlig vedlikehold:

Utskifting av slitasjeutsatte komponenter med nye komponenter av samme type. Materiale og utforming, for eksempel sviller, skinner og kontaktledning med tilhørende befestigelse

Så lenge skinnedimensjonen ikke endres, er skifte til skinner fra annen produsent (og med andre valsemerker) innenfor rammen av vanlig vedlikehold.

Definisjon av vedlikehold bygger samtidig på de bygge- og vedlikeholdsnormaler som var fastsatt ved byggetidspunktet med eventuelle senere revisjoner. Også fotografier og tidstypiske løsninger vil være vesentlig for å fastsette riktig utførelse.

Den daglige forvaltning av banestrekningen skjer ved inspeksjon, kontroll, visitasjon, beredskap, feilretting og snørydding, skogrydding og generell rydding. På bakgrunn av inspeksjoner og kontroller,

gjennomføres vedlikehold som sville-, skinne- og ballastutskifting, drenering, sporjustering, fjellrensk og ettersyn og feilretting i signalanlegg, teleanlegg, elanlegg og annet relevant.

Det systematiske vedlikeholdet bør nedfelles i rullerende årsplaner hvor ressursbehov og arbeidsplan fastsettes.

9.7 Tilstandsgrad TG7

En tilstandsrapport er basert på en avholdt tilstandsanalyse, som er basert på innhold og utførelse som er regulert i Norsk Standard 3424 – Tilstandsanalyse av byggverk.

TG: Den tilstand et objekt har sett i forhold til et definert referansenivå.

Det benyttes 4 tilstandsgrader (Tg), og har følgende definisjon: · Tilstandgrad 0: ingen symptomer · Tilstandgrad 1: svake symptomer · Tilstandgrad 2: middels kraftige symptomer · Tilstandgrad 3: kraftige symptomer

9.8 Risikograd/ konsekvensgrad KG8

KG er uttrykk for alvoret av konsekvenser i forhold til et definert referansenivå. I denne forvaltningsplanen er det benyttet ordet «risikograd» (KG), men det har samme betydning som «konsekvensgrad».

For å kunne anbefale tiltak når en vurderer tilstandsgraden må konsekvensen av tilstanden vurderes. Konsekvensgraderingen (KG) er inndelt på samme måte som tilstandsgraden: · Konsekvensgrad 0: ingen konsekvenser · Konsekvensgrad 1: små konsekvenser · Konsekvensgrad 2: middels store konsekvenser · Konsekvensgrad 3: store konsekvenser

7 http://www.boligtakst.as/tips_ta.html

8 http://www.boligtakst.as/tips_ta.html



10 KulturmiljøNumedalsbanen mellom Rollag og Rødberg med tilliggende objekter er fredet ved forskrift. De fredeteobjektene har flere eiere, men denne planen omfatter bare de som er i Jernbaneverkets eie.

Fredningsforskriftens beskrivelse av kulturmiljøet omfatter alt som er fredet langs strekningen.


Fredningen omfatter selve jernbanelegemet med påstående skinner, sviller, penser, svingskive, bruer, kulverter, stikkrenner, plattformer, lasteramper, kraner, tunneler, forstøtningsmurer, jernbanegjerder og-grinder, signalanlegg, gjenværende deler av telegraflinje, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene/eiendomsgrensene.

I tillegg omfattes eksteriøret på statlig eide bygninger tilknyttet banen langs den fredete jernbanestrekningen.

Nedenfor viser en oversikt over bygninger og hva som er i Jernbaneverkets eie og ikke. Lokale navn er satt inn i parentes der stedet ikke er knytta til noe lokalnavn.

Ant stedsnavn km bygg/anlegg eier1. Rollag ST 147,00 Dresinskur (objektet er flyttet til

km 147,19 inntil vedbu)JBV

2. 147,17 stasjonsbygning Rom Eiendom AS3. 147,19 uthus/privet Rom Eiendom AS4. 147,20 Vedbu (Fjernet) JBV5. Tråen HP 150,77 uthus/privet JBV6. 150,80 stasjonsbygning JBV7. 150,81 dresinskur JBV8. 152,70 hvilebu JBV9. Bjorsåte HP 154,70 venteskur JBV10. Risteigen HP 159,05 Venteskur JBV11. Veggli ST 159,98 redskaps-/vedbu/utedo JBV12. 160,00 hvilebu Rom Eiendom AS13. 160,19 stasjonsbygning Rom Eiendom AS14. 160,21 uthus/privet Rom Eiendom AS15. 160,23 vedbu JBV16. 160,62 dresinbu JBV17. Veggli–Kjerre 163,20 hvilebu JBV18. Kjerre SP 164,41 dresinbu JBV19. Fossebrekke

HP166,82 venteskur JBV

20. Fossebr.–Kravikfjord(Skagsoset)

168,00 hvilebu (fundament)uthus

JBVJBV

21. Kravikfjord SP

169,49 uthus/privet JBV

22. 169,51 stasjonsbygning JBV23. Kravikfj.–

Kittilsland(Fløten)

170,80 trallebu JBV

24. Kittilsland HP 171,00 hvilebu JBV

Startpunkt av banestrekningen på Rollag og sluttpunkt på Rødberg.

10 Kulturmiljø Numedalsbanen mellom Rollag og Rødberg med tilliggende objekter er fredet ved forskrift. De fredete objektene har flere eiere, men denne planen omfatter bare de som er i Jernbaneverkets eie.

Fredningsforskriftens beskrivelse av kulturmiljøet omfatter alt som er fredet langs strekningen.


Fredningen omfatter selve jernbanelegemet med påstående skinner, sviller, penser, svingskive, bruer, kulverter, stikkrenner, plattformer, lasteramper, kraner, tunneler, forstøtningsmurer, jernbanegjerder og -grinder, signalanlegg, gjenværende deler av telegraflinje, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene/eiendomsgrensene. I tillegg omfattes eksteriøret på statlig eide bygninger tilknyttet banen langs den fredete jernbanestrekningen.

Nedenfor viser en oversikt over bygninger og hva som er i Jernbaneverkets eie og ikke. Lokale navn er satt inn i parentes der stedet ikke er knytta til noe lokalnavn.

Ant stedsnavn km bygg/anlegg eier1. Rollag ST 147,00 Dresinskur (objektet er flyttet til

km 147,19) JBV

2. 147,17 stasjonsbygning Rom Eiendom AS 3. 147,19 uthus/privet Rom Eiendom AS 4. 147,20 Vedbu (Fjernet) JBV 5. Tråen HP 150,77 uthus/privet JBV 6. 150,80 stasjonsbygning JBV 7. 150,81 dresinskur JBV 8. 152,70 hvilebu JBV 9. Bjorsåte HP 154,70 venteskur JBV 10. Risteigen HP 159,05 Venteskur JBV 11. Veggli ST 159,98 redskaps-/vedbu/utedo JBV 12. 160,00 hvilebu Rom Eiendom AS 13. 160,19 stasjonsbygning Rom Eiendom AS 14. 160,21 uthus/privet Rom Eiendom AS 15. 160,23 vedbu JBV 16. 160,62 dresinbu JBV 17. Veggli–Kjerre 163,20 hvilebu JBV 18. Kjerre SP 164,41 dresinbu JBV 19. Fossebrekke

HP166,82 venteskur JBV

20. Fossebr.–Kravikfjord(Skagsoset)

168,00 hvilebu (fundament) uthus

JBV JBV

21. Kravikfjord SP

169,49 uthus/privet JBV

22. 169,51 stasjonsbygning JBV 23. Kravikfj.–

Kittilsland(Fløten)

170,80 trallebu JBV

24. Kittilsland HP 171,00 hvilebu JBV 25. Kittilsl.–

Eidsstryken (Hellekleiv)

172,20 hvilebu JBV

26. Eidsstryken SP

175,05 stasjonsbygning JBV

27. 175,09 uthus/privet p 28. 175,12 dresinbu JBV 29. 175,35 hvilebu (fundament) JBV 30. Norefjord ST 177,98 vedbu/utedo JBV 31. 178,00 hvilebu Rom Eiendom AS 32. 178,12 dresinbu JBV 33. 178,14 vedbu JBV 34. 178,15 uthus/privet Rom Eiendom AS 35. 178,18 stasjonsbygning Rom Eiendom AS 36. Svensrud HP 180,74 venteskur JBV 37. Smettbak Innmålt

180,92 dresin- og redskapsbu JBV

38. Midtstigen HP

182,29 venteskur JBV

39. 182,31 redskapsbu, trallebu JBV 40. 182,40 Hvilebu (tømmerhytte) JBV 41. 182,41 utedo JBV 42. Sandnes HP 184,01 venteskur JBV



Rødberg

Rollag

Veggli

Tråen

Midtstigen

Gvammen

Sandnes

Svensrud

Eidstryken

Kittilsland

Fossebrekke

Kjerre

Bjorsåte

Smettbak

Rødberg vokterbolig

Risteigen

Nore�ord

Kravik�ord

Kart over stoppesteder og relevante målpunkter på Numedalsbanen

43. 184,03 hvilebu JBV 44. 184,04 utedo JBV 45. Gvammen ST 186,70 trallebu Privat 46. 186,73 uthus Privat 47. 186,74 uthus/privet Privat 48. Rødberg

vokterb. HP 190,20 venteskur JBV

49. 190,30 dresinbu JBV 50. 190,40 hvile- og redskapsbu JBV 51. Rødberg ST 191,78 trallebu JBV 52. 191,78 utedo JBV 53. 191,80 garasje JBV 54. 191,99 Lokstall m/ svingskive JBV 55. 192,01 vedbu JBV 56. 192,17 godshus Rom Eiendom AS 57. 192,21 stasjonsbygning Rom Eiendom AS 58. 192,24 bolig/«bakeribygning» Rom Eiendom AS

I de følgene kapitlene er det listet opp hva som er omfanget av fredningen av ulike objekter langs banestrekningen som gjelder for denne Forvaltningsplanen.

11 Hvilke arealer og objekter planen gjelder Planen gjelder for Staten ved Jernbaneverkets grunn mellom Rollag og Rødberg fra kilometer 147.05 til kilometer 192,34. Planen avgrenses geografisk av jernbanens eiendomsgrenser, men omfatter «faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften utenfor jernbanegjerdene (gjerdene som markerer jernbanens eiendomsgrenser).9»

Deler av banestrekningen benyttes kun til dresinsykling, og det er derfor utført et begrenset vedlikehold etter nedleggingen av trafikken på banestrekningen.

9 Jfr. fredningsforskriftens § 2 Omfang, 5. ledd. Per dato (august 2014) er det ikke kartlagt noen objekter utenfor jernbanens eiendomsgrenser. Mest sannsynlig vil dette omfatte grøfter og eventuelle ledemurer for vann på jernbanens overside i nedbørretningen, eventuelt også mastefester.









Utdrag fra oversiktsprofilen av banestrekningen.

Linjekart av banestrekningen.

Tegnforklaring til linjekartet.

11.1 Beskrivelse av banen Linjekartet10 viser tunneler, broer og andre faste anlegg på banestrekningen. Numedalsbanenes oversiktsprofil11 viser stigning og fall på banestrekningen.

Bakgrunnen for byggingen av banen var transportbehov til Nore-verkene. Opprinnelig var det tenkt at banen skulle bli en del av Bergensbanen. Allerede i 1873 ble planleggingen av Numedalsbanen startet, men den sto likevel først klar nesten 50 år senere.

Numedalsbanen er 92,8 km lang jernbanestrekning fra Kongsberg (i Kongsberg kommune) til Rødberg (i Nore og Uvdal kommune). Hele strekningen ligger i Buskerud fylke. Den fredete strekningen er fra Rollag til Rødberg. Sterkeste stigning er 21,5 promille og høyeste punkt ligger 395 moh., rett før innkjøringen til Rødberg stasjon. Anlegget kom først på alvor i gang mars 1921, det ble nedlagt 7 millioner arbeidstimer, og på det meste arbeidet hele 856 mann under den mest hektiske fasen (november 1923). Skinneleggingen foregikk om sommeren i 1924, 1925 og 1926, og det ble lagt mellom 350 og 400 meter hver dag. Lengste tunnel er på 630 meter.

10 Linjekart hentet fra Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Tinnosbanen

11 Numedalsbanens oversiktsprofilen er hentet fra Jernebaneverkets arkiv.













Rødberg Kraftverk, Nore I, som var Numedalsbanens opprinelige endepunkt.

12 Beskrivelse av tiltakene i fredningsforskriften Numedalsbanen skal bevares for framtiden og vise de tekniske løsninger som ble benyttet da banens kommersielle trafikk opphørte i 1988. I noen tilfeller er det grunn til å fravike dette prinsippet.

Ved rekonstruksjoner eller nyanlegg er det et mål å bygge etter tradisjonelle arbeidsmetoder og at materialer harmonerer med anlegget for øvrig. Arbeidet skal bygge på forståelse og respekt for den opprinnelige konstruksjonen. Ved alt vedlikehold og annen virksomhet ved banen er det viktig å ta vare på merker og rester etter tidligere installasjoner og løsninger.

Denne forvaltningsplanen inneholder også en master skjøtselsplan for de under nevnte objekter som eies av Jernbaneverket.

12.1 Underbygning Underbygningen er fundamentet for overbygningen. Det er helt sentralt at drenering fra omgivelsene blir tatt hånd om av fundamentet og ikke belaster overbygningen.

Vedlikehold av underbygningen er i hovedsak en kamp mot vann og vannskader. Denne type skade er den fremste årsak til forstyrrelser i underbygningens stabilitet og som kan være en fare for sporets sikkerhet. Vedlikehold av underbygningen bør derfor konsentreres om å holde alle vannløp i god stand.

For banestrekningen Rollag–Rødberg er det et generelt behov for rens, vedlikehold og utbedring av grøfter, stikkrenner og forstøtningsmurer.

Noen av problemene er:

Stikkrenner og kulverter er gjengrodde i inn- og utløp Det er rast ned stein i grøfter Overbygningen er presset ut i grøftene

Stabilitetsvurdering Norges Geotekniske Institutt (NGI) utførte en Stabilitetsvurdering av skjæringer og tunnelportaler på Numedalsbanen i juli 2011.

NGIs rapport har følgende vedrørende antall registeringer og tidspunktene for forventede enkelthendelser for disse:

Strekningen Rollag–Norefjord har 4 lokaliteter knyttet til tunneler og 13 lokaliteter knyttet til skjæringer. Av disse er en tunnel hendelse vurdert tidligst om 10 år. Videre er en fjellskjæring hendelse vurdert tidligst om 10 år.

Strekningen Norefjord–Rødberg har 13 lokaliteter knyttet til tunneler og 20 lokaliteter knyttet til skjæringer.

Det er vurdert tidligste enkelthendelser om 5 år i: Sandnes I tunnel, Gvamsås I tunnel og Gvamsås II tunnel, samt fjellskjæringene ved km 186,4 og 187,5.

Det er videre 8 enkelthendelser i tunnel og 3 i fjellskjæringer som er vurdert tidligst om 10 år på denne strekning.

På strekningen er det noen fyllinger som ligger på løsmasser i tildels sterkt skrånende terreng. Disse har i årenes løp seget utover og er nå i dårlig forfatning.

Sandnesfyllingen ved km 184,5 er ca. 200 m lang og 30–40 m høy på nedsiden. Det er bebyggelse på nedsiden tett inntil skråningsfoten, slik at en utrasing vil få store konsekvenser. Det anbefales å utføre grunnundersøkelser med stabilitetsberegning av fyllingen.

11.2 Objekter inngår i fredningen Fredningen omfatter jernbanelegemet med underbygning, overbygning, signalanlegg, svingskive, broer, kulverter, stikkrenner, plattformer, forstøtningsmurer, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene.12.

I kapittel 12 gis det en kronologisk opplisting av broer, bygninger, holdeplasser, planoverganger, tunneler, stasjoner osv. Kronologien følger jernbanens kilometrering13 i stigende retning (fra Oslo).

Listen inkorporerer de opplysninger som forventes ut i fra Riksantikvarens mal for forvaltningsplaner (SKE-malen). Den er i tillegg tilpasset det faktum at forvaltningsplaner for jernbaner, både innholdsmessig og strukturelt, har begrenset til felles med forvaltningsplaner for bygningssamlinger med tilhørende parkanlegg.

12 Jfr. fredningsforskriftens § 1 Omfang, 5. ledd.13 For nærmere forklaring av Jernbanens kilometrering, se boken “Banedata 2004”, artikkel 3 Data for de enkelte baner, avsnittet Kilometrering

























































Hvilstenfyllingen ved km 190,8 er kortere, ca. 35 m lang. I tillegg til signing utover er ballasten delvis skylt bort som følge av tette stikkrenner forårsaket av kraftverkets linjerydding.



Banen er utstyrt med grøfter for å fjerne regn- og overflatevann. Grøfter demmet opp av ras eller vegetasjon kan medføre skade på overbygningen, dersom stikrennene ikke fungerer.

12.1.1 GrøfterBanen er utstyrt med grøfter for å fjerne regnvann og overflatevann. Økende nedbørsmengder gjør det mer påkrevd å vedlikeholde grøftene. Ballastkanter er presset ut og blokkerer grøftene på noen steder. Det er ved flere områder anlagt tørrmurte steinmurer parallelt med sporet for å hindre at balasten kommer ut i grøftene.

Grøfter er anlagt i sammenheng med stikkrenner under overbygningen. Det er viktig at grøfter har korrekt fall slik at det ikke oppstår vannansamlinger.

Tiltak:

Det bør gjennomføres grøfterens langs hele banestrekningen for å forebygge skader på overbygningen. På deler av strekningen er grøftene demmet opp av ras og vegetasjon. Disse strekningene må prioriteres.

Ved utbedring av grøfter må de områdene med steinsetting og tørrmurer spesielt ivaretas slik at disse installasjonene ikke skades eller forskyves.

Tiltakene for grøfter er maskinarbeid og må utføres av godkjent entreprenør. Det anbefales å benytte beltegående maskin slik at det er mulig å kjøre av sporet og ut i terrenget uten at dette fører til skade på overbygningen.

Grøfterens må utføres på en slik måte at vannfallet mot stikkrenner opprettholdes og vannansamlinger unngås. Arbeidet må sees i sammenheng med utbedring av ballast i overbygningen og stikkrenner.

Se også tiltak for stikkrenner som beskriver overdekninger med sviller av stikkrenner fra grøftene.

Skjøtselsplan:

Grøfterens må gjennomføres etter behov og følge Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser. Grøfterens må foretas regelmessig langs hele linjen for å opprettholde stabiliteten for overbygningen.



Tiltak:






Skjøtselsplan:




Tiltak:






Skjøtselsplan:




Eksempler på stikkrenner, samt overbygning av en stikkrenne. Eksempel på vei under banen som fungerer som flomsikring.

12.1.2 StikkrennerStikkrenner skal sikre at vann fra grøfter kan krysse under banen uten å forvolde skade. Dersom en stikkrenne ikke fungerer, vil vann finne andre veier igjennom og over banen. Dette vil kunne medføre utvasking og utrasing av under- og overbygningen.

Det er nødvendig å påse at det ikke er tilstopning av inn- eller utløp av stikkrennene. Over inn- og utløp er det i tilfeller bygget steinoverbygninger for å hindre at løsmasser eller snø når frem til stikkrennens inn- eller utløp. Disse konstruksjonene er i flere tilfeller rast sammen. Dette er viktige elementer for å unngå tilstopning av stikkrenner og må settes i stand så raskt som mulig.

De fleste stikkrennene langs Numedalsbanen utført i hugget naturstein (såkalt steinkiste). Stikkrennene er bygget med forskjellige i tverrsnitt avhengig av vannføringen på stedet. Det er totalt registrert 228 stikkrenner med mål 60x60cm, 60x90cm eller 60x120cm.

Der hvor store bekkeløp krysser banen er det etablert steinsatte kulverter. Det er totalt registrert 6 slike kulverter med tverrsnitt på 1,5x2,25m eller 2,0x2,5m Disse kulvertene fremstår som meget solide og flotte byggverk. Kulverter er videre beskrevet under «kulverter og bekketuneller» senere i forvaltningsplanen.

Ved broen over skogsvei ved Vrenne er det etablert en kombinasjon av vei og bekkeløp under banen. Forøvrig er flere broer over veier anlagt på en slik måte at disse vil virke som bekkeløp ved ekstremflom i område. Broene er beskrevet i eget avsnitt.

Tiltak:

Tiltakene for stikkrenner er, som for grøfter, maskinarbeid og må utføres av godkjent entreprenør. Det anbefales å benytte beltegående maskin slik at det er mulig å kjøre av sporet og ut i terrenget uten at dette fører til skade på overbygning.

Ved befaringen ble det observert flere stikkrenner som opp mot halve tverrsnittet var fylt med humus. Rennene må derfor spyles og renskes slik at tverrsnittet på stikkrennene opprettholdes.

Gravemaskinen må være utstyrt med klype slik at det er mulig å stable stein i overdekning i grøfter og reparere tørrmurte steinmurer og samlekummer i innløpet til stikkrenner.

Dette arbeidet må sees i sammenheng med grøfterens og svillebytte på banestrekningen.

Skjøtselsplan:

Det må føres jevnlig tilsyn med stikkrennene og tiltak bør igangsettes omgående når det oppdages antydninger til vannansamlinger i grøfter.

Vedlikehold og tilsyn av stikkrenner skal følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner.






Tiltak:





Skjøtselsplan:








Tiltak:





Skjøtselsplan:





Manglende vedlikehold har medført skader i overbygningen. Grøfter og stikkrenner må vedlikeholdes for å sikre banen mot ras

12.1.3 Flomsikring og rassikring De siste årene har en opplevd flomskader og mindre ras langs Numedalsbanen. Disse skyldes store nedbørsmengder kombinert med tilstoppende grøfter og stikkrenner. Vedlikehold av grøfter, skrenter og stikkrenner er nødvendig for å forebygge flom og ras langs banestrekningen.

Ved noen av områdene langs banestrekningen forekommer det utglidning og setningsskader i overbygningen.

Tiltak:

Vedlikehold/kontroll av grøfter, skrenter og stikkrenner må intensiveres og tiltak må igangsettes omgående på indikasjon om endringer i terrenget. Enkelte steder er det behov for preventiv sikring med fjellbolter i skrenter. De fleste steder er det tilstrekkelig å fjerne løsmasser og gjennomføre normalt vedlikehold. Tiltak beskrevet under grøfter og stikkrenner er viktige for å sikre banen mot ras og flom.

I skrenter hvor overbygningen har rast ut er det nødvendig å tilbakeføre masse i et slikt omfang at banes overbygning blir stabil. Jernbaneverkets beskrivelser skal følges.

Skjøtselsplan:

De fleste tiltakene for flom og rassikring er beskrevet under det enkelte objektet i denne forvaltningsplanen.

Det må føres jevnlig tilsyn av skrenter og skråninger mot- og fra jernbanestrekningen. Trær, stein og løsmasser som ligger slik til at de kan komme i bevegelse mot sporet skal fjernes.

Vedlikehold og tilsyn skal følge Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser.



Tiltak:



Skjøtselsplan:






Tiltak:



Skjøtselsplan:






Eksempler på tørmurte støttemurer av hugd stein. Undergraving og setningsskader må utbedres for å unngå ras.

12.1.4 Støttemurer Langs Numedalsbanen finnes det i hovedtrekk to typer støttemurer samt en kombinasjon av disse. Den eldste typen er en tørrmurt steinsetting av hugd stein, hentet fra samme område. Murene fremstår solide og med få skader. Tørrmurte steinmurer forekommer.

Den andre typen støttemur er av forskalingsmurt betong fra 1940 og senere. Murene er som påbygg, forlengelse eller reparasjon av eksisterende murer. Murene er oppført som egne forstøtningsmurer eller som videreføring av de tørrmurte steinmurene. Disse murene har noe vann- og frostskader som må utbedres.

Som nevnt under 12.1.1 Grøfter er det på flere steder anlagt tørrmurte steinmurer for å hindre at balasten forskyves ut i grøftene eller raser ut i fyllinger og skrenter. Murene er etablert der hvor skrenter og fyllinger er bratte og høye, og avstanden mellom skrenter og sporet er kort.

Tiltak:

Alle murene bør kontrolleres for undergravning og setningsskader. Det må spesielt kontrolleres at vann har fritt løp der hvor det er etablert drenering gjennom muren.

Betongmurte murer med frostskader og avskalling må vaskes, og løs betong må fjernes. Påstøp utføres på en slik måte at reparasjonen fremstår som en del av den opprinnelige muren. Før reparasjonsarbeider av gamle betongstøpte murer igangsettes må det vurderes om hele murkonstruksjonen er i en slik forfatning at det er nødvendig å rive og føre opp en ny. Ved oppføring av ny mur skal denne i størst mulig grad følge opprinnelig design.

Skjøtselsplan:

Det må føres jevnlig tilsyn med støttemurene. Spesielt må det føres tilsyn med drenering gjennom murene. Om det oppdages sprekkdannelse eller forskyvning må tiltak igangsettes omgående.

Flere av byggverkene oppført i betong har påbegynte forvitringskader. Det er viktig at det føres nøye tilsyn med disse byggverkene og at tiltak igangsettes før eventuelle ras oppstår.




Tiltak:



Skjøtselsplan:






Tiltak:



Skjøtselsplan:





Eksempler på vegetasjon innenfor jernbanens gjerder. Rydding av vegetasjon må foretas på banestrekningen.

12.1.5 VegetasjonDet skal ikke forekomme trær eller annen, høy vegetasjon innenfor jernbanens gjerder. Unntaket er der vegetasjon inngår som dekorative elementer på stasjonsområder og i hageanlegg ved jernbanens hus og tjenesteboliger. Bringebærbusker kan med fordel gro innenfor jernbanens gjerder, da disse ikke vokser seg høyere enn ca. 120 cm og samtidig bidrar til å hindre fremvekst av annen, høyere vegetasjon.

Tiltak:

Vegetasjon bekjempes på samme måte som langs Jernbaneverkets øvrige banenett. Det ligger igjen skogsavfall langs banen. Det anbefales at skogsavfall som ligger nær banen fjernes slik at ballasten, stikkrennene og grøftene holdes rene. Dette gjelder spesielt der skogsavfall ligger høyere enn banen i terrengets fallretning.

Skjøtselsplan:

Det må etter behov gjennomføres rydding, og eventuelt sprøyting, langs banen og i tilstøtende anlegg. I de tilstøtende anleggene må vegetasjonen holdes helt vekk for å hindre rotsprengning og endringer på de vernede objektene. Hugget skogsavfall som ligger høyere enn banen i terrengets fallretning må fjernes.


Tiltak:


Skjøtselsplan:



Tiltak:


Skjøtselsplan:




Gjerdene må opprettholdes for å markere grensen til jernbaneområdet. Eksempler på grinder i tre.

12.1.6 Gjerder og grinder Langs hele banestrekningen er det gjerder og grinder som er i varierende forfatning.

12.1.6.1 GjerderEn viktig grunn til å beholde gjerdene er å markere grensen mellom jernbanen og hvor folk lovlig kan ferdes. Innenfor jernbanens eiendomsgrense gjelder jernbaneloven.

Det finnes gjerder, eller spor etter gjerder, langs hele Numedalsbanen. Trådgjerder med hesteskoformet stolpeprofil14 dominerer. Noen steder er det benyttet sauenetting som er festet på trestolper.

Tiltak:

Det er et omfattende arbeid å sette gjerdene i stand langs hele banestrekningen. Gjerder repareres/fornyes etter behov. Det prioriteres steder hvor gjerdet har en funksjon for å holde uvedkommende eller husdyr borte fra sporet. Når gjerdet skal fornyes, skal det benyttes samme type gjerde som står/stod på stedet.

14 Se Kolbjørn Heje, «Vei- og jernbanebygging (Oslo 1941) side 273-274

12.1.6.2 GrinderNumedalsbanen har vært utrustet med et stort antall grinder ved overgangene. Alle grinder ble utstyrt med NSBs varselskilt med påskriften «VARA DEG FOR TOG LAT ATT GRINDA»

Grindene ble etablert for å hindre uønsket ferdsel i og over sporet samt for å hindre at dyr kom inn på sporet. De fleste grinder er fjernet eller råtnet bort, mens noen finnes fortsatt.

På strekningen Rollag–Rødberg forekommer det flest grinder, hvor grind og stolper er utført i tre. Det finnes også en nyere utgave i treramme, flettverksnetting og stolper av jernbaneskinner.

Tiltak:

I likhet med gjerder skal grinder repareres i størst mulig utstrekning. Det må vurderes hvilke grinder som skal erstattes. Behovet er ikke like stort i dag som den gangen jernbanen ble byget.

Det er mulig å finne de gamle hengslene og beslagene ute ved sporet, disse bør benyttes ved produksjon av nye grinder. Nye grinder kan prefabrikkeres ved et verksted. Stolper monteres med gravemaskin. I likhet med gjerder bør en prioritere steder hvor grinden har som funksjon å holde uvedkommende eller husdyr borte fra sporet eller er slik plassert at den lett kan sees av togpassasjerene.

Skjøtselsplan:

Vedlikehold av grinder må utføres jevnlig. Det anbefales at grindene inspiseres en gang hvert år.

Mulige vedlikeholdsbehov er:

Rette opp stolper for grindfeste Reparere eventuelle skader på trekonstruksjonene Kontrollere eventuelt å reparere hengsler og låser Overflatebehandle grinden og stolper

12.1.6 Gjerder og grinder Langs hele banestrekningen er det gjerder og grinder som er i varierende forfatning.

12.1.6.1 GjerderEn viktig grunn til å beholde gjerdene er å markere grensen mellom jernbanen og hvor folk lovlig kan ferdes. Innenfor jernbanens eiendomsgrense gjelder jernbaneloven.

Det finnes gjerder, eller spor etter gjerder, langs hele Numedalsbanen. Trådgjerder med hesteskoformet stolpeprofil14 dominerer. Noen steder er det benyttet sauenetting som er festet på trestolper.

Tiltak:

Det er et omfattende arbeid å sette gjerdene i stand langs hele banestrekningen. Gjerder repareres/fornyes etter behov. Det prioriteres steder hvor gjerdet har en funksjon for å holde uvedkommende eller husdyr borte fra sporet. Når gjerdet skal fornyes, skal det benyttes samme type gjerde som står/stod på stedet.

14 Se Kolbjørn Heje, «Vei- og jernbanebygging (Oslo 1941) side 273-274




Tiltak:



Skjøtselsplan:







Tiltak:



Skjøtselsplan:







Tiltak:



Skjøtselsplan:







Tiltak:



Skjøtselsplan:







Tiltak:



Skjøtselsplan:







Tiltak:



Skjøtselsplan:







Tiltak:



Skjøtselsplan:






Eksempler på tunneler med åpning murt i naturstein. Eksempel på tunneler utført i sprengt fjell.

12.1.7 TunnelerNumedalsbanen har i alt 14 tunneler sprengt ut i fjell med en samlet lengde på 1869 meter.

Tunnel Km Lengde i meter I bruk fra Profil

Gjeiteryggen I 168,05 572 1926 N kl II Gjeiteryggen II 168,96 246 1926 N kl II Rundberg 181,52 146 1926 N kl II Sandnes I 184,64 92 1926 N kl II Sandnes II 184,86 92 1926 N kl II Vrennedalen I 185,26 12 1926 N kl II Vrennedalen II 185,64 45 1926 N kl II Bondeberg 186,26 140 1926 N kl II Gvamsås I 187,26 25 1926 N kl II Gvamsås II 187,56 152 1926 N kl II Gvamsås III 187,77 156 1926 N kl II Gvamsås IV 188,00 92 1926 N kl II Gvamsås V 188,19 83 1926 N kl II Hvilsten 188,98 16 1926 N kl II

Beskrivelse:

Som tidligere nevnt utførte Norges Geotekniske Institutt (NGI) i 2011 en vurdering av rasfare og sikringsbehov i fjellskjæringer, tunnelåpninger og sideterreng på strekningen Flesberg–Rødberg.

NGI anbefaler å sette inn 47 bergsikringsbolter og utføre 1980 m2 bergrensk i skjæringene, samt 9 bergsikringsbolter og 345 m2 bergrensk i tunnelene. Etter at rapporten forelå ble noen av de foreslåtte tiltakene gjennomført.

I noen av tunnelene forekommer det steinsprang som er en konsekvens av frostsprengning og manglende vedlikehold. Tunnelmunningene er flere steder utført i sprengt fjell (såkalt steinkjeft), noen i utmurt betong og noen murt av naturstein. Steinsprang og ras kan forekomme i tunnelåpningene. Tunnelene står åpne, uten avsperring eller sikring. Tunnelene har ikke lys eller noe form for samband/ nødtelefon.

Det ble utført ble utført sikring av fjell i tunellene. Ved befaring oppfattes tunnelene som i god stand med forholdsvis lite steinsprang og vanninntrenging.

Jernbaneverket tolker fredningsforskriften slik at tunnelfredningen kun omfatter tunnelportalene, altså at utmurte tunneler fortsatt skal være utmurte og at steinkjefter (utsprengte åpninger) fortsatt skal være utsprengt.

Tiltak:

Tunnelåpninger, skjæringer og skrenter i tilknytning til tunnelåpningene må grundig befares. Løsmasser og vegetasjon som kan falle ned i sporet må fjernes eller sikres. Arbeidet må utføres slik at områdenes karakter bevares på en god måte.

På strekningen Rollag–Norefjord er det behov for noe begrenset rensk og kontrollrensk.

På strekningen Norefjord–Rødberg er det behov for sikring ved bolter, rensk, kontrollrensk i tunneler og forskjæringer. Videre må vegetasjon fjernes for å redusere rotsprengning i skjæringer og ved tunnelportaler.

Tunnelene må renses for avfall og andre gjenstander. Tunnelene renses for løs stein og vedlikeholdes etter Jernbaneverkets prosedyre for vedlikehold av tunneler.

Skal togtrafikk på strekningen Rollag–Rødberg gjenopptas, må sikkerheten i tunnelene vurderes.

Skjøtselsplan:

Vedlikehold av tunneler må følge Jernbaneverkets rutiner.




Beskrivelse:






Tiltak:









Beskrivelse:






Tiltak:









Beskrivelse:






Tiltak:









Beskrivelse:






Tiltak:









Beskrivelse:






Tiltak:









Beskrivelse:






Tiltak:









Beskrivelse:






Tiltak:









Beskrivelse:






Tiltak:









Beskrivelse:






Tiltak:









Beskrivelse:






Tiltak:









Beskrivelse:






Tiltak:






Skjøtselsplan:

Vedlikehold av tunneler må følge Jernbaneverkets rutiner.



Vegvesenet har utbedret broen over Ulvdalelva, broen har nytt dekke av betong.

Broen over Ulvdalelva, det føste damplokket til Rødberg i 1926. Foto: Ivar Aasen, Nore og Uvdal fotosamling.

12.1.8 BroerBanestrekningen Rollag–Rødberg har i alt 19 broer og 6 kulverter, og vil således kunne yte et vesentlig bidrag til en Jernbaneverkets verneplan for broer15.

For strekningen Rollag–Rødberg finnes det tre typer broer og kulverter. I den videre beskrivelsen er det nødvendig å skille på store og små broer da tiltakene er grunnleggende forskjellige.

12.1.8.1 Store bruer

Bru Km Lengde i meter

I bruk fra

Materiale Brotype Brobane

bro o. Lågen v. Bruhaug 154,943 65,00 1925 Stål fagverk mellom bro o. Veggli elv, nordre 159,857 30,00 1925 Stål fagverk mellom bro o. Eidsåa 175,497 30,00 1925 Stål fagverk mellom bro o. Opdalselva 191,899 35,00 1926 Stål fagverk mellom

Beskrivelse: Broene er de samme som da Numedalsbanen ble åpnet. Broene er fagverksbygget med naglet sammenføyning og fundamenter av tørmurt stein. Broene fremstår like i standard og utforming og bærer preg av manglende vedlikehold, spesielt gjelder dette treelementer på broene. Det er sannsynlig at alle de store broene er produsert ved Erik Ruud mekaniske verksted i Kristiania etter NSBs tegninger.

Broen over Lågen ved Bruhaug har påmontert utvendig gangvei med egen bærende konstruksjon. Broen ble sprengt under andre verdenskrig for å hindre tysk fremrykking. Gangveien eies og vedlikeholdes av Statens veivesen.

Illustrasjon: Riksatikvaren (2013) Numedalsbanen: Vedlegg til fredning etter kulturminnelovens § 22a. Broen over Uvdalselva ved Rødberg er bygget som en kombinert vei og tog bro. Broen ble på 50-tallet utstyrt med veisikringsanlegg. Biltrafikken ble stoppet på begge sider med bommer og toget kunne 15 Jernbaneverkets verneplan. Delplan 8: Arbeidstittel «Vakre broer, dristige spenn» (ikke påbegynt)

benytte broen. Dette er sannsynligvis den eneste norske broen som er bygget som en kombinasjonsbro for vei og bane. Broen er åpen for biltrafikk og vedlikeholdes av Statens veivesen. Sporet over broa er i dag asfaltert over etter ombygging av broa. Det bør drøftes om ikke sporet bør gjøres tilgjengelig for komplettering av kulturminnet og for å sikre tilgjengelighet til sporområdet ved Rødberg stasjon.

Illustrasjon: Riksatikvaren (2013) Numedalsbanen: Vedlegg til fredning etter kulturminnelovens § 22a.

Før eventuell trafikk på banestrekningen bør det gjennomføres en egen gjennomgang av broene i henhold til Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold og inspeksjon av broer.

Tiltak:

Det er nødvendig å sjekke hvem som er ansvarlige for vedlikehold av de broene som er bygget som kombinasjonsbroer mellom vei, gangvei og bane.

Gangbanene i tre er av dårlig forfatning på alle broene og bør byttes så snart som mulig. Det er store muligheter for personskade. Broen står åpen og benyttes av turgåere selv om dette ikke er lovlig. Bro over Uvdalelva på Rødberg har nytt dekke av betong.

Det nødvendig med tiltak på stålkonstruksjonen da overflaterust er synlig i stort omfang. Broen trenger sandblåsing og overflatebehandling for å unngå at korrosjon svekker konstruksjonen ytterligere.

Det er nødvendig å sjekke brokarenes fundamentering for utgraving og setninger som konsekvens av vanngjennomstrømming. Brokar som har påstøpte elementer eller er delvis utført i betong må inspiseres for forvitringskader og frostskader.

Skjøtselsplan:

Vedlikeholdet av broen må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold av broer.





I bruk fra










I bruk fra









Tiltak:





Skjøtselsplan:





Tiltak:





Skjøtselsplan:




Broenes stålkonstruksjoner har synlig overflaterust.

De små broene er i varierende stand.

12.1.8.2 Små broer Bro Km Lengde

i meter I bruk fra

Materi-ale

Brotype Brobane

bro o. bygdevei v. Tråen 151,160 4,50 1925 Stål 4 stk NP 40 over bro o. Tråenelva 151,407 14,50 1925 Stål platebærer mellom

bro o. gårdsvei v. Rollag prestegård

151,716 4,50 1925 Stål 4 stk NP 40 over

kulvert for herredsvei v. Bjorsåte

154,841 3,00 1925 Stål 4 stk Dip 34 over

bro o. markvei v. Risteigen

158,41 4,00 1926 Stål 4 stk NP 38 over

bro o. Risteigen elv 158,24 7,50 1925 Stål 4 stk NP 55 over

bro o. Veggli elv, søndre 158,929 10,00 1925 Stål 4 stk Dip 60 over

bro o. Veggli elv, midtre 159,388 14,50 1925 Stål platebærer mellom

bro o. bygdevei v. Kjerre 164,643 4,50 1925 Stål 4 stk NP 40 over

bro o. Skagoset elv 167,739 4,00 1925 Stål 4 stk NP 38 over

bro o. Sundeelva 169,33 5,00 1925 Stål 4 stk NP 42,5

over

bro o. herredsvei v. Sunde

169,635 4,50 1926 Stål 4 stk NP 40 over

bro o. Teigsåa 170,285 5,50 1924 Stål 4 stk Dip 34 over

bro o. bekk v. Kittilsland 171,264 2,00 1924 Stål 4 stk NP 26 over

bekketunnel (sprengt i fjell)

189,717 3,00 1925

Beskrivelse:

De små broene er bygget over veier og bekkeløp. I noen tilfeller er de en kombinasjon av flomvannsløp og tømmervei. Det finnes to varianter mellom Rollag og Rødberg. For den ene varianten er brospennet fremstilt som undermonterte H-profiler som holdes sammen av horisontalt fagverk. Sviller er lagt rett på H-profilene og er videre omtalt under overbygning, sviller og skinner. To broer er produsert med sidemonterte vanger (platebærere).

Brokarene er utført i tørrmurt stein og i noen tilfeller med betong øverst.

Det er sannsynligvis Vulkan i Oslo som har produsert de undermonterte H-profil-broene etter tegninger fra NSB.

Tiltak:

Brospenn i stål trenger sandblåsing og overflatebehandling for å unngå at korrosjon svekker konstruksjonen ytterligere.

Brokarene fremstår solide og i god stand. Det er nødvendig å sjekke brokarenes fundamentering for utgraving og settinger som konsekvens av vanngjennomstrømming. Brokar som har påstøpte elementer eller er delvis utført i betong må inspiseres for forvitringskader og frostskader.

Skjøtselsplan:




Tiltak:





Skjøtselsplan:



i meter I bruk fra

Materi-ale

Brotype Brobane



151,716 4,50 1925 Stål 4 stk NP 40 over


154,841 3,00 1925 Stål 4 stk Dip 34 over


158,41 4,00 1926 Stål 4 stk NP 38 over







over


169,635 4,50 1926 Stål 4 stk NP 40 over




189,717 3,00 1925

Beskrivelse:




Tiltak:



Skjøtselsplan:



Eksempler på små broer over veier og bekkeløp. Kulvert for bekkeløp. Murt bekkeløp.

Vedlikeholdet av broene må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold av broer.

Før eventuell trafikk på banestrekningen bør det gjennomføres en egen gjennomgang av broene i henhold til Jernbaneverkets forskrifter for vedlikehold og inspeksjon av broer.

12.1.8.3 Kulverter og bekketuneller

Kulvert/ bekketunell Km Lengde i meter

I bruk fra


Kulvert for bekk v. Rollag prestegård

151,776 1,50 1923 M kulvert over

kulvert for Hellekleivbekk 172,718 1,50 1923 M kulvert over kulvert for Vetterstøåa 180,31 5,00 1925 M kulvert over bro o. Skogsvei og bekk v. Vrenne

185,505 3,00 1925 M kulvert over

bro o. skogsvei v. Gvammen N.

187,274 3,00 1925 M kulvert over


189,717 3,00 1925

Beskrivelse:

En kulvert er en nedgravd tunnel laget for gjennomføring av for eksempel vann, trafikk, tekniske installasjoner eller kombinasjoner av disse. Kulverter kan også regnes som små broer.

Kulverter lages ved at det graves en åpen grøft som bygges inn og senere tildekkes.

Små kulverter som leder vann gjennom veier eller jernbanefyllinger kalles stikkrenner. I det norske dataformatet SOSI 4.0 klassifiseres stikkrenner som gjennomløp med lysåpning (diameter) mindre enn 1 meter, mens kulverter klassifiseres som gjennomløp med diameter mellom 1 og 2,5 meter. Gjennomløp med diameter over 2,5 meter klassifiseres som broer. I dagligtale skilles det imidlertid ikke skarpt mellom de ulike begrepene (http://no.sciencegraph.net).

Mellom Rollag og Rødberg finnes det 5 tradisjonelle kulverter bygget i tørrmurt stein med buede hvelvinger. Kulvertene har tverrsnitt på 1,5x2,25m eller 2,0x2,5m. Det er også etablert en bekketunell, sprengt i fjell som har samme oppgave som kulvertene. Alle 6 byggverk har som oppgave å føre bekkeløp gjennom underbygningen til banen. Kulvertene fremstår som meget solide og flotte byggverk, men de er lite tilgjengelige.

Tiltak:

Alle kulvertene fremstår i god stand. Det er nødvendig å sjekke kulvertenes fundamentering for utgraving og setninger som konsekvens av vanngjennomstrømming. Kulverter som har påstøpte elementer eller er delvis utført i betong må inspiseres for forvitringskader og frostskader.

Skjøtselsplan:

Det må føres jevnlig kontroll med at vegetasjon ikke føres med bekken og setter seg fast i kulverten slik at oppdemming kan forekomme. Dette er spesielt viktig om våren. Vedlikeholdet av kulverter må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold av stikkrenner, broer og tuneller.


i meter I bruk fra

Materi-ale

Brotype Brobane



151,716 4,50 1925 Stål 4 stk NP 40 over


154,841 3,00 1925 Stål 4 stk Dip 34 over


158,41 4,00 1926 Stål 4 stk NP 38 over







over


169,635 4,50 1926 Stål 4 stk NP 40 over




189,717 3,00 1925

Beskrivelse:




Tiltak:



Skjøtselsplan:



I bruk fra



151,776 1,50 1923 M kulvert over


185,505 3,00 1925 M kulvert over


187,274 3,00 1925 M kulvert over


189,717 3,00 1925

Beskrivelse:





Tiltak:


Skjøtselsplan:




Kulvert med bekkeløp under banen. Ballasten har flere steder rast ut og vegetasjonen har ofte etablert seg i sporet.

12.2 Overbygning

12.2.1 BallastOpprinnelig ble Numedalsbanen etablert med grus og sand som ballast. Dette er fortsatt situasjonen for strekningen Rollag og Rødberg. De mest utsatte kurvene har blitt utbedret og balasten er byttet til pukk.

Ballasten er tilført jord og humus fra hugst samt mindre ras langs sporet. Det er ikke utført rens eller sprøyting på mange år og ballasten fremstår som forurenset.

Tiltak:

Det er nødvendig å supplere ballast på store deler av banen. Delvis på grunn av utrasing og tråkk langs banen. Det er viktig å holde vegetasjon nede slik at balasten holdes ren.

På Numedalsbanen kan det benyttes pukk eller grus i ballasten. Det kan benyttes vanlig god pukk etter tidligere tiders standard. Det synes ikke nødvendig å etterleve dagens krav til pukkvalitet som Jernbaneverket nå krever i hovedspor.

Det er usikkerhet for effekten av ballastrens av grus og sand. Det anbefales derfor å igangsette normalt vedlikehold med sprøyting og rensk for å hindre videre etablering av vegetasjon i og ved sporet. På sterkt forurensede områder må forurenset balast graves bort og erstattes med ny. Det anbefales å kjøre ballastrens, på steder hvor det er pukk som balast.

Om banen blir satt i stand for maskinelt, skinnegående vedlikehold er det mulig å «børste» det øverste laget av balasten/svillene med stiv snøbørste. Dette vil fjerne noe av forurensningen og gi bedre plass for etterfylling av ny ren ballast.

Det må etableres korrekt overbygningsprofil når det foretas vedlikehold og ballastering av banen.

Skjøtselsplan:

Videre vedlikeholdet av ballast må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner.



I bruk fra



151,776 1,50 1923 M kulvert over


185,505 3,00 1925 M kulvert over


187,274 3,00 1925 M kulvert over


189,717 3,00 1925

Beskrivelse:





Tiltak:


Skjøtselsplan:


12.2 Overbygning



Tiltak:






Skjøtselsplan:


12.2 Overbygning



Tiltak:






Skjøtselsplan:


12.2 Overbygning



Tiltak:






Skjøtselsplan:


12.2 Overbygning



Tiltak:






Skjøtselsplan:


12.2 Overbygning



Tiltak:






Skjøtselsplan:


12.2 Overbygning



Tiltak:






Skjøtselsplan:


12.2 Overbygning



Tiltak:






Skjøtselsplan:


12.2 Overbygning



Tiltak:






Skjøtselsplan:


12.2 Overbygning



Tiltak:






Skjøtselsplan:


12.2 Overbygning



Tiltak:






Skjøtselsplan:


12.2 Overbygning



Tiltak:






Skjøtselsplan:




De gamle svillene av tre er medtatt og må byttes ut, dersom det ønskes å fremføre skinnegående maskiner. Ballasten er rast ut under svillene.

12.2.2 SvillerStrekningen Rollag- Rødberg er utstyrt med tresviller. Svillematten på strekningen er jevn og tett. Årstallspiker bekrefter at sville er svært gamle. Det kan synes som det ble utfør noe vedlikehold på svillematten på 1950-tallet da det under befaring ble registrert flere spiker fra denne perioden. I forbindelse med utbedring av kurver har ballast, sviller og skinner blitt byttet. På broen over Eidsåa finnes det sviller fra 1925.

Gjennomsnittlig levetid for en furusville er 40 år. På strekningen Rollag-Rødberg ligger svillene i grus/ sand og levetiden må betraktes som kortere enn gjennomsnittet.

Svenco Rail Eng. utførte høsten 2011 en vurdering av svilledekkets tilstand. Resultatet av undersøkelsene som ble utført av Raildoc, er klassifisert i tre klasser: grønn, gul og rød.

På svillene for 30 kg skinner var underlagsplatene for små til at sensoren kunne lokalisere de. Disse svillene er derfor ikke tilstandsvurdert.

Mellom Rollag–Norefjord er 5 km av 31 km er registrert av Raildoc. 63 % av de registrerte er klassifisert grønn, 20 % gul og 17 % rød.

Mellom Norfjord–Rødberg er ca. 4 km er registrert av Raildoc. 36 % av de registrerte er klassifisert grønn, 26 % gul og 38 % rød.

Fredningen er ikke til hinder for at tresviller kan erstattes med betongsviller etter Jernbaneverkets nærmere vurdering. Fredningen begrenser heller ikke Jernbaneverkets valg av type skinnebefestigelse. Overflødig skinnebefestigelse som kan gjenbrukes ved Numedalsbanen eller annen museumsjernbane skal sikres for dette formålet.

Tiltak:

Det synes nødvendig å bytte sviller i stort omfang. Det er avgjørende for vedlikeholdet av banen at det er mulig å fremføre skinnegående maskiner. Dette krever at underbygning, sviller og skinner er i god stand og vedlikeholdt.

Svenco Rail Eng. angir følgende dersom banen skal brukes til følgende formål:

Dresintrafikk: holde vegetasjonen unna ved sprøyting og manuell skogrydding Robeltrafikk: stikkbytte-sviller Rollag kirke og Veggli. Ingen større tiltak mellom Veggli og

Norefjord Motorvogntrafikk Rollag–Veggli: oppgradere til 35 kg overbygning inkludert svillebytte med

brukt materiell. Ca. 14 000 sviller tilføres og ca. 8 spor-km utkjørte skinner benyttes.

Skjøtselsplan:

Utskifting av sviller må utføres i et slikt tempo at banetilstanden opprettholdes.








Tiltak:






Skjøtselsplan:









Tiltak:






Skjøtselsplan:




Eksempler på ulike metoder for skinnebesfestigelse.

Sporveksel på banen.

12.2.3 Skinnebefestigelse / innfesting av skinner Det er benyttet flere former for skinnebefestigelse på strekningen. Resultatet er en blanding av ulike festemetoder (spiker og klemmer) langs hele linjen. Dette gjenspeiler banens vedlikeholdshistorie.

Banen ble opprinnelig lagt med 30 kg/m skinner og 3-hulls spikerplater 188x110 mm.

Det har etter hvert blitt lagt 35,7 kg/m skinner over betydelige deler av banen med tilhørende 245x120 mm plater og bøyleplater med kiler (mus og dogg), over noen strekninger erstattet med Deenik-fjærer. En god del Hey-Backfester finnes også.

Tiltak:

Ved bytte av en enkelt sville bør det benyttes samme type befestigelse som på svillen man tar ut. Ved bytte av sammenhengende partier velger man – innenfor de typer plater som er i bruk på strekningen i dag - den type befestigelse man finner mest hensiktsmessig. Befestigelse som tas ut og som har gjenbruksverdi, skal sikres for gjenbruk. Der sporet blir reparert ved hjelp av brukte sviller benyttes de brukte svillers befestigelse.

Skjøtselsplan:

Det må føres jevnlig tilsyn med skinnebefestningene. Vedlikeholdet må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner.

12.2.4 SkinnerBanen ble opprinnelig lagt med tilnærmet 30 kg/m skinner. Det har etter hvert blitt lagt 35,7 kg/m skinner over betydelige deler av banen Etter hvert som Sørlands- og Vestfoldbanen har blitt forsterket med 49 kg/m skinnemateriell har det brukte 35 kg-materiellet kommet til nytte i Numedal helt opp til nedleggelsen. Det ligger nesten 20 000 lengdemeter skinner utkjørt langs banen, klare til å legges inn.

Ved Rollag stasjon finnes det fortsatt skinner fra 1896 med spikerunderlagsplate av eldste type. Skinnenes alder viser at det var gjenbruk av utstyr på banen. Ved Norefjord stasjonsområde ligger det skinner fra Dowais 1876, S.Union 1876 og Cockerill 1897,1902 og 1909.

Oversikt over opprinnelige skinner på Numedalsbanen

Skinnevekt: kg/m Skinnelengde: m Fra km Til km

30,00 10 99,70 115,5 29,76 7,5 115,50 153,05 30,00 10 153,05 159,83 28,77 7,5 159,83 166,95 27,28 7,5 166,95 186,43 29,76 7,5 186,43 187,16 30,00 10 187,16 192,40

Tiltak:

Fredningen er ikke til hinder for at laskede skinner erstattes med helsveisede skinner etter Jernbaneverkets nærmere vurdering. Overflødige skinner, med rest levetid skal sikres for gjenbruk andre steder. 30 og 35,7 kg skinner og sporveksler kan erstattes med 49 kg skinner og sporveksler dersom 30 og 35,7 kg komponenter ikke finnes tilgjengelig.

Skjøtselsplan:

Vedlikeholdet må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner. Eventuell skinnesliping utføres etter behov.

12.2.3 Skinnebefestigelse / innfesting av skinner Det er benyttet flere former for skinnebefestigelse på strekningen. Resultatet er en blanding av ulike festemetoder (spiker og klemmer) langs hele linjen. Dette gjenspeiler banens vedlikeholdshistorie.

Banen ble opprinnelig lagt med 30 kg/m skinner og 3-hulls spikerplater 188x110 mm.

Det har etter hvert blitt lagt 35,7 kg/m skinner over betydelige deler av banen med tilhørende 245x120 mm plater og bøyleplater med kiler (mus og dogg), over noen strekninger erstattet med Deenik-fjærer. En god del Hey-Backfester finnes også.

Tiltak:

Ved bytte av en enkelt sville bør det benyttes samme type befestigelse som på svillen man tar ut. Ved bytte av sammenhengende partier velger man – innenfor de typer plater som er i bruk på strekningen i dag - den type befestigelse man finner mest hensiktsmessig. Befestigelse som tas ut og som har gjenbruksverdi, skal sikres for gjenbruk. Der sporet blir reparert ved hjelp av brukte sviller benyttes de brukte svillers befestigelse.

Skjøtselsplan:

Det må føres jevnlig tilsyn med skinnebefestningene. Vedlikeholdet må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner.

12.2.4 SkinnerBanen ble opprinnelig lagt med tilnærmet 30 kg/m skinner. Det har etter hvert blitt lagt 35,7 kg/m skinner over betydelige deler av banen Etter hvert som Sørlands- og Vestfoldbanen har blitt forsterket med 49 kg/m skinnemateriell har det brukte 35 kg-materiellet kommet til nytte i Numedal helt opp til nedleggelsen. Det ligger nesten 20 000 lengdemeter skinner utkjørt langs banen, klare til å legges inn.

Ved Rollag stasjon finnes det fortsatt skinner fra 1896 med spikerunderlagsplate av eldste type. Skinnenes alder viser at det var gjenbruk av utstyr på banen. Ved Norefjord stasjonsområde ligger det skinner fra Dowais 1876, S.Union 1876 og Cockerill 1897,1902 og 1909.

Oversikt over opprinnelige skinner på Numedalsbanen

Skinnevekt: kg/m Skinnelengde: m Fra km Til km

30,00 10 99,70 115,5 29,76 7,5 115,50 153,05 30,00 10 153,05 159,83 28,77 7,5 159,83 166,95 27,28 7,5 166,95 186,43 29,76 7,5 186,43 187,16 30,00 10 187,16 192,40

Tiltak:

Fredningen er ikke til hinder for at laskede skinner erstattes med helsveisede skinner etter Jernbaneverkets nærmere vurdering. Overflødige skinner, med rest levetid skal sikres for gjenbruk andre steder. 30 og 35,7 kg skinner og sporveksler kan erstattes med 49 kg skinner og sporveksler dersom 30 og 35,7 kg komponenter ikke finnes tilgjengelig.

Skjøtselsplan:

Vedlikeholdet må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner. Eventuell skinnesliping utføres etter behov.



Planovergang i litt bedre stand.

En tømmervei har krysset banen og planovergangen har nesten gått til grunne.

Mindre vei som fører til gårdsbruk krysser banen. Planovergangen er stadig i bruk.

12.2.5 PlanovergangerI den opprinnelige fortegnelsen over banestrekningen er det registrert fler enn 142 planoverganger på strekningen. Flere av disse er ute av bruk og noen er gjengrodd. Det er et overordnet mål for Jernbaneverket å fjerne planoverganger og derved øke sikkerheten ved togframføring og redusere og forenkle banevedlikeholdet.

For strekningen Rollag–Rødberg finnes det to typer planoverganger. I den videre beskrivelsen er det nødvendig å skille på planoverganger i tre og offentlige planoverganger da tiltakene er grunnleggende forskjellig.

12.2.5.1 Planoverganger i tre På strekningen Rollag–Rødberg er det flere varianter for utførelse av overganger. Noen overganger, som ble benyttet til tømmerkjøring er bygget av jernbanesviller. Overganger for alminnelig ferdsel ble bygd av plank, dimensjon 2”x6” impregnert med kreosot.

Tiltak:

Bytting av sviller ved enklere planoverganger kan gjøres med gravemaskin, med klo og bør samkjøres med utbedring av grøfter, stikkrenner og montering av stolper til grinder. For planoverganger med plank bør det utføres av firma/håndverkere som er kvalifisert for slike oppdrag.

Jernbaneverket anser både å øke materialdimensjonen i planovergangslemmene og å endre størrelsen (bredden) på planovergangene der endret bruk av planovergangene (for eksempel større, tyngre og bredere skogsmaskiner) ligger innenfor Jernbaneverkets råderett i henhold til fredningsforskriftens § , men tiltaket skal likevel meldes til forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud fylkeskommune.

Øvrige planoverganger bør forsøkes fjernet i henhold til Jernbaneverkets planer for fjerning av planoverganger. Fjerning og flytting/sammenslåing av planoverganger er tiltak Jernbaneverket anser som innenfor sin råderett i henhold til fredningsforskriftens §, men tiltaket skal likevel meldes til forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud fylkeskommune.

Skjøtselsplan:

Planoverganger kan bli utsatt for skader også fra veigående maskiner og utstyr. Det må derfor føres jevnlig tilsyn med overgangene og skader må utbedres omgående. Det er viktig at oppkjøringsplanke for sporrenser er i god stand slik at snørydding ikke påfører overgangen skader.

Vedlikeholdet må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner.




Tiltak:




Skjøtselsplan:






Tiltak:




Skjøtselsplan:





Flere steder er planovergangene fylt med løsmasser og asfalt. Rester av den oprinnelige telegraflinjen (til høyre).

12.2.5.2 Planoverganger med større trafikkbelastning. Offentlig vei krysser banen på flere steder. Flere av disse planovergangene er overfylt med løsmasser og asfalt,det må vurderes om disse må utbedres. Sikringsanleggene for planovergangene er omtalt i eget avsnitt.

Tiltak:

Løsmasser og asfalt må fjernes og overgangen må settes i stand i henhold til Jernbaneverkets beskrivelser for overganger. Det må tas hensyn til trafikkbelastningen på stedet ved istandsetting. Det må påses at rillesporet på planovergangen er rene for løsmasser slik at togets hjulflens har tilstrekkelig plass.

Skjøtselsplan:

De planoverganger som må opprettholdes må vedlikeholdes i henhold til Jernbaneverkets beskrivelser for overganger.

12.2.6 Tele- og signalanlegg Signal- og sikringsteknikk har tradisjonelt ikke vært viet en særlig stor museal interesse i Norge, til tross for den betydning dette har hatt for utviklingen av jernbanen. Det som kjennetegner de fleste museumsjernbanene er at de trafikkerer strekninger der avanserte sikringsanlegg ikke historisk hører hjemme, noe som igjen medfører at det musealt sett ikke er naturlig å fremheve slike anlegg.

Mellom Geiteryggen tunell 1 og 2 er det fortsatt rester etter den opprinnelige telegraflinjen langs banen. Her finnes noen få stolper med fester og ledninger.

På nedleggelsestidspunktet var det en operativ telelinje langs sporet. Det er ikke kjent i hvilken stand denne er i dag.

Tiltak:

Restene etter telegraflinjen Mellom Geiteryggen tunell 1 og 2 bør restaureres og vedlikeholdes som et minne om den opprinnelige kommunikasjonen langs banen.

Telelinjen (jordkablen) og telekommunikasjonsutstyret langs Numedalsbanen fremstår som defekt. Jernbaneverket anser at så vel demontering av eksisterende (defekt) anlegg, eller valg om innføring av nytt telekommunikasjonssystem ligger innenfor Jernbaneverkets råderett i henhold til fredningsforskriftens § 2, men tiltaket skal likevel meldes til forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud fylkeskommune.

Skjøtselsplan:

Tiltakene er avhengig av om telekommunikasjonssystemet settes i stand.

12.2.5.2 Planoverganger med større trafikkbelastning. Offentlig vei krysser banen på flere steder. Flere av disse planovergangene er overfylt med løsmasser og asfalt,det må vurderes om disse må utbedres. Sikringsanleggene for planovergangene er omtalt i eget avsnitt.

Tiltak:

Løsmasser og asfalt må fjernes og overgangen må settes i stand i henhold til Jernbaneverkets beskrivelser for overganger. Det må tas hensyn til trafikkbelastningen på stedet ved istandsetting. Det må påses at rillesporet på planovergangen er rene for løsmasser slik at togets hjulflens har tilstrekkelig plass.

Skjøtselsplan:

De planoverganger som må opprettholdes må vedlikeholdes i henhold til Jernbaneverkets beskrivelser for overganger.

12.2.6 Tele- og signalanlegg Signal- og sikringsteknikk har tradisjonelt ikke vært viet en særlig stor museal interesse i Norge, til tross for den betydning dette har hatt for utviklingen av jernbanen. Det som kjennetegner de fleste museumsjernbanene er at de trafikkerer strekninger der avanserte sikringsanlegg ikke historisk hører hjemme, noe som igjen medfører at det musealt sett ikke er naturlig å fremheve slike anlegg.

Mellom Geiteryggen tunell 1 og 2 er det fortsatt rester etter den opprinnelige telegraflinjen langs banen. Her finnes noen få stolper med fester og ledninger.

På nedleggelsestidspunktet var det en operativ telelinje langs sporet. Det er ikke kjent i hvilken stand denne er i dag.

Tiltak:

Restene etter telegraflinjen Mellom Geiteryggen tunell 1 og 2 bør restaureres og vedlikeholdes som et minne om den opprinnelige kommunikasjonen langs banen.

Telelinjen (jordkablen) og telekommunikasjonsutstyret langs Numedalsbanen fremstår som defekt. Jernbaneverket anser at så vel demontering av eksisterende (defekt) anlegg, eller valg om innføring av nytt telekommunikasjonssystem ligger innenfor Jernbaneverkets råderett i henhold til fredningsforskriftens § 2, men tiltaket skal likevel meldes til forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud fylkeskommune.

Skjøtselsplan:

Tiltakene er avhengig av om telekommunikasjonssystemet settes i stand.



Påstigningssignal ved stoppestedet på Svendsrud. Fuglekassene er plassert ved ytterste sporveksel på stasjonene og ble brukt til signalflagg ved signal for innkjøring.

12.2.7 Signalanlegg på stasjoner og sidespor Numedalsbanen var utstyrt med et enkelt signalsystem. Flere av stasjonene var utstyrt med ”enkelt innkjørsignalapparat”. Disse hadde sannsynligvis forriglinger til veisikringsanleggene der hvor dette var montert.

På flere av Numedalsbanens stasjoner finnes det fortsatt signalhus (fuglekasser) som var en del av signalsystemet langs banen.

"Enkelt innkjørsignalapparat" ble opprinnelig benevnt "Fremskutt elektrisk håndsignal" fordi det sikringsmessig stort sett dekker samme oppgave som håndsignal (flagg eller lampe) vist ved ytterste sporveksel. I likhet med håndsignaler er det ikke avhengighet mellom "Enkelt innkjørsignalapparat" og sporveksler eller sporfelter på stasjonen.

Signalet ble brukt for å forenkle togekspedisjonen ved at stasjonsbetjeningen ikke var nødt til å gå ut til ytterste sporveksel for å vise innkjørsignal, det kunne stilles enten fra stasjonskontoret eller fra et enkelt stillerapparat ute ved sporvekselen.

Hovedsignaler fantes lenge før "Enkelt innkjørsignalapparat" ble tatt i bruk. "Enkelt innkjørsignalapparat" ble satt opp på stasjoner hvor man ikke fant det formålstjenlig (les: for dyrt) å bygge sikringsanlegg og sette opp hovedsignaler.

Begrepet "fuglekasse" (eller "stærkasse") brukes om stolpen med en høy smal trekasse som står ved ytterste sporveksel på stasjoner hvor innkjørsignal vises med håndsignal. "Fuglekassen" er ikke noe signalapparat, den er bare et stativ for flagget/lampen og fungerer også som oppbevaringskasse for signalflaggene når de ikke er i bruk. På stasjoner med "Enkelt innkjørsignalapparat" står/stod det ofte også "fuglekasser" ved de ytterste sporvekslene som kunne brukes hvis signalapparatet var i ustand.

Flere av stoppestedene langs Numedalsbanen var utstyrt med påstigningssignal slik at de reisende kan varsle lokfører om at reisende skal med toget. Signalet består av en gul skive med rød kantring. Signalskiven skal normalt stå parallelt med sporet slik at signalet ikke er synlig for lokfører (ingen påstigning). Reisende som ønsker å bli med toget kan med et enkelt håndgrep vri signalskiven på tvers av sporet, synlig for lokfører på tog i riktig kjøreretning. Etter at toget hadde stanset satte togpersonalet signalskiven tilbake i normalstilling før toget forlot holdeplassen.

Tiltak:

Signalanlegget på stasjonene fremstår som defekte og må bygges opp på nytt. Det er mulig noen av koblingshusene og signalmastene kan gjenbrukes om arbeidet kommer i gang raskt – og Jernbaneverket kan benytte samme type signalteknologi.

Påstigningssignalene på det enkelte stoppested må settes i stand.

Jernbaneverket anser at så vel demontering av eksisterende (defekt) anlegg, som valg og innføring av nytt signal- og sikringsanlegg ligger innenfor Jernbaneverkets råderett i henhold til fredningsforskriftens § 2, men tiltaket skal likevel meldes til forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud fylkeskommune.

Skjøtselsplan:

Tiltakene er avhengig av om sikringsanlegget settes i stand.








Tiltak:




Skjøtselsplan:









Tiltak:




Skjøtselsplan:




Planovergang med lyd, lys og bom anvendes på offentlige veier. Eksempler på ulike varianter av plattformer.

12.2.8 VeisikringsanleggJordbruks- og skogbruksplanovergangene er utstyrt med grind. Det er også satt opp skilt. Grinder er beskrevet i eget avsnitt.

Planoverganger med vegsikringsanlegg er utstyrt med lyd/lys, halvbom eller helbom. Vegene er riksveger, fylkesveger, kommunale veger eller større private veger. Nesten alle offentlige veger som krysser hovedspor er sikret med vegsikringsanlegg.

Det finnes i alt 7 veisikringsanlegg på strekningen Rollag- Rødberg. Anleggene er delvis fjernet og ikke mange komponenter er tilbake.

Veisikringsanlegg:

Veggli (ca. km160) Fossebrekke (ca. km166) Mellom Kittilsland og Eidsstryken (ca. km171,5) Mellom Eidsstryken og Norefjord (ca. km176) Norefjord (ca. km178,2) Rødberg vokterbolig (ca. km190,2) Rødberg (ca. km191,9) bare signalhuset

Tiltak:

Tiltakene er avhengig av om banen skal rustes opp for togtrafikk.

Det anbefales å fjerne anleggene om de ikke skal ha en funksjon som veisikringsanlegg for å unngå at veisikringsanleggene er misvisende for biltrafikk. Tiltaket vil være søknadspliktig.

Skjøtsel:

Avhengig av tiltaket.

12.2.9 PlattformerEn plattform er en rampe for enkel påstigning av tog ved holdeplasser og stasjoner. Plattformene til det enkelte holdeplass er spesielt nevnt under beskrivelsen av stasjonen eller holdeplassen.

I hovedtrekk er det tre typer plattformer for personpåstigning:

Plattformkant og dekke av sviller Plattformkant av tørrmurt stein og dekke av løsmasser Plattformkant av plasstøpt betong og dekke av løsmasser eller asfalt

Det finnes også flere typer godslasteplattformer langs banestrekningen. Godsplattformene er utført etter samme byggeprinsippene som personplattformen. Ved noen stasjoner og holdeplasser er plattformen utstyrt med en kort lasterampe bygget som en forhøyning ved bruk av impregnert treverk eller sviller.

Tiltak:

Plattformene bør ryddes for vegetasjon. Plattformer av tresviller må utbedres ved å bytte ut råtne og skadde sviller med nye.

Plattformdekket er for de aller fleste treplattformene i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Plattformene er åpne for allmenn ferdsel og bør derfor settes i stand omgående. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle.

Plattformkanter av tørrmurt stein fremstår solide og bør kunne følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for slike typer installasjoner. Det er viktig at områdene på og ved plattformer holdes fri for vegetasjon.

Det er viktig at tung trafikk på plattformene begrenses slik at plattformkantene ikke presses ut i sporet.

Skjøtselsplan:

Plattformer vedlikeholdes/fornyes ved bruk av samme type materialer og metoder som den gangen konstruksjonen ble etablert.

Tiltak og skjøtsel er også beskrevet under det enkelte objekt i denne forvaltningsplanen.




Veisikringsanlegg:


Tiltak:



Skjøtsel:





Veisikringsanlegg:


Tiltak:



Skjøtsel:





Veisikringsanlegg:


Tiltak:



Skjøtsel:





Veisikringsanlegg:


Tiltak:



Skjøtsel:





Veisikringsanlegg:


Tiltak:



Skjøtsel:





Veisikringsanlegg:


Tiltak:



Skjøtsel:





Veisikringsanlegg:


Tiltak:



Skjøtsel:





Veisikringsanlegg:


Tiltak:



Skjøtsel:





Veisikringsanlegg:


Tiltak:



Skjøtsel:






Tiltak:





Skjøtselsplan:





Plattform av tørmurt stein

Plattform av sviller.

12.2.10 Stasjoner og holdeplasser langs Numedalsbanen Numedalsbanen har i alt 7 stasjoner på strekningen Rollag–Rødberg. En stasjon er enten fjernstyrt eller betjent av togekspeditør/trafikkstyrer hele døgnet eller til de tider på døgnet som det kjøres tog Fire av Numedalsbanens holdeplasser hadde på et tidspunkt status som stasjoner.

En holdeplass er en påstigningsplattform med eller uten uværsskur/leskur, eventuelt tidligere stasjon eller stoppested hvor ekspedisjonsbygningen brukes som venterom. Numedalsbanen har i alt 14 holdeplasser.

Stasjoner og holdeplasser Km ROLLAG ST 147,17 Tråen hp 150,80 Rollag kirke hp 151,87 Bråten hp 153,34 Bjorsåte hp 154,63 LAUGI ST 155,72 Vamre hp 157,30 Risteigen hp 159,05 VEGGLI ST 160,18 Tveitkåsa hp 162,25 KJERRE ST 164,36 Fossebrekke hp 166,82 Kravikfjord hp 169,51 Kittilsland hp 171,28 Eidsstryken hp 175,07 NOREFJORD ST 178,18 Svendsrud hp 180,74 Søndre Sandnes hp 184,01 GVAMMEN ST 186,76 Rødberg vokterbolig hp 190,29 RØDBERG ST 192,21

Den enkelte stasjon og holdeplass er beskrevet i avsnittet, arealer og objekter langs Numedalsbanen.





Tiltak:





Skjøtselsplan:





12.3 Arealer og objekter langs Numedalsbanen I den videre beskrivelsen er de bygningsobjektene som er registrert langs Numedalsbanen listet opp og beskrevet separat. Eksteriøret på disse objektene er fredet. Hvert enkeltobjekt har en kort beskrivelse, detaljert tabellarisk oversikt over tilstand og mulige tiltak, oppsummering av tiltak og forslag til skjøtsel av objektet. «Numedalsbanen. Vedlegg til fredning etter kulturminnelovens § 22a» og «Forskrift om fredning av Numedalsbanen» er brukt som underdokumentasjon til kapittel 12.3.

Status for tilstandsgrad og risikograd er ført etter en skala fra 0–3 Tilstandsbeskrivelse og utbedringsforsalg er beskrevet i tabellene for det enkelte objekt. Se definisjon 9.7 og 9.8.

Det benyttes 4 tilstandsgrader (Tg), og har følgende definisjon: · Tilstandsgrad 0: ingen symptomer · Tilstandsgrad 1: svake symptomer · Tilstandsgrad 2: middels kraftige symptomer · Tilstandsgrad 3: kraftige symptomer

For å kunne anbefale tiltak når en vurderer tilstandsgraden må konsekvensen av tilstanden vurderes. Konsekvensgraderingen (KG) er inndelt på samme måte som tilstandsgraden: · Konsekvensgrad 0: ingen konsekvenser · Konsekvensgrad 1: små konsekvenser · Konsekvensgrad 2: middels store konsekvenser · Konsekvensgrad 3: store konsekvenser

Generelle tiltak og skjøtsel av Arealer og objekter langs Numedalsbanen.

Bygningene langs Numedalsbanen bør ryddes innvendig selv om det bare er eksteriøret som omfattes av fredningen og eventuelle deler eller verktøy bringes til egnet sted for registrering og lagring. Eventuelle bygningselementer fra sammenraste bygninger som ikke skal restaureres og som kan gjenbrukes til restaurering av andre objekter langs banen tas vare på.

Vegetasjon inntil bygningen må holdes nede. Vegetasjonsbekjempelse må utføres jevnlig for å unngå skader på bygninger. Vegetasjonsbekjempelse er også viktig for at områdene rundt bygningen skal bevares. Maurtuer må fjernes og holdes borte fra områdene.

Vegetasjon over trapper og eventuell steinsetting foran bygningen bør fjernes slik at disse igjen er synlige.

Det finnes flere bygninger av samme type langs banen. Det bør vurderes om restaurering av disse bør sees i sammenheng og noen av de beste bygningene bevares. Deler fra de sammenraste kan da benyttes som reservedeler.

arealer og obJeKter laNgs NumedalsbaNeN

Mye vegetasjon inntil objektene langs banestrekningen. Eksempel på maurtue inni en bygning.



rollag stasJoNsområde

12.3.1 Rollag stasjonsområde Rollag stasjon ligger ved Bjørge og under byggingen av banen het stasjonen Bjørgesund. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1924 etter tegninger av NSB Arkitektkontor og ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. Rollag stasjon fikk forøvrig ny status som ubetjent, tidligere ekspedisjonssted i januar 1971.

Stasjonsbygningen eies av ROM-Eiendom. Arkitekt er NSB arkitektkontor ved G. Hoel og E. Gleditsch.



Dresinskur på Rollag.

12.3.1.1 Dresinskur/redskapsbu Jernbanens kilometer: 147,187 km

Sted:Rollag

Objekttype: Skur 3,65 X 2,5 og 5,09 X 2,56 m, 2 rom.

Høyde over havet: 205 m

Byggeår: 1924

Beskrivelse:

Dresinskuret ble benyttet som garasje til dresiner og enkelt vedlikeholdsutstyr. Dresinskuret består av 2 bygninger som er satt inntil hverandre. Dresinskuret er flyttet til stasjonsområdet fra km 147.00

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd(KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ beskrivelse:

konstruksjoner./materialer:

Tilstands-beskrivelse

Utbedrings-forslag:

TG KG

1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte masser/sand

god ingen 0 0

2) Fundamenter/ grunnmur:

Midl, fundamentert på trekabber

middels refundamenteres 2 1

3) Utvendige trapper og ramper:

ingen

4) Golv, golvbjelkelag: Lunner 100 x 100, bjelker 75 x 75

middels/god ingen 1 0

5) Golv, overflate: 150 x 35 (NV) 125 x 35 (SØ) god ingen 1 0

6)Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk god/middels mindre reparasjoner på sikt

1 0

7) Vegg kledning: 150 mm låvep. (NV) 150 x 125 mm tømmerm (SØ)

til dels dårlig mot SV

mindre reparasjoner påkrevet

1 0

8) Vegg overflatebehandling:

Rød med grønne markeringer

fargenyanser feil males på sikt med korrekt farge

1 0

9) Ytterdører –overflatebeh:

Labankdører, begge rom god/nylig reparert

males på sikt med korrekt farge

1 0

10) Vinduer –overflatebeh:

ingen

11) Tak form og konstruksjon

Pulttak. 50 x 100 mm sperrer (NV) 100 x 100 (SØ)

god,reparasjoner foretatt

0 0

12) Tak kledning: Glattkant bord ny takkledning 0 0

13) Tak tekking: Papp ny takpapp 0 0

14) Vindskibord/israft: 150 mm, grønnmalte nye 0 0

15) Piper og ildsteder: ingen

16) Vegetasjon rundt bygningen:

Ny vegetasjon under etablering

svært uheldig vegetasjonsrydding 1 0

17) Diverse

Tiltak:

Bygningen ble reparert høsten 2013 og utvendig malt sommeren 2014. Bygningen ligger for lavt i terrenget og bør heves og fundamenteringen må repareres/fornyes. Det er også behov for utskifting av en del panelbord som har råteskader mot bakken. Taket ble byttet høsten 2013.

Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling av for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen.

Vegetasjon inntil bygningen må fjernes ved manuell rydding og/eller ved sprøyting.

Skjøtselsplan:

Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder.

Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

Vegetasjonsbekjempelse må utføres jevnlig for å unngå skader på bygninger.



12.3.1.2 VedbuJernbanens kilometer: 147,20 km

Sted:Rollag

Objekttype:Bygning


Byggeår:1924

Beskrivelse:

Bygningen er falt sammen og restene er fjernet. Ingen synlige spor etter bygningen.

Bygningen er registret i kart og tabell i fredningsforskriften som vedbu på Rollag.

Tiltak:

Melde fra til forvaltningsmyndighetene om a bygningen er fjernet.



Kran på Rollag stasjonsområde.

12.3.1.3 Portalkran Jernbanens kilometer: 147,25 km

Sted:Rollag

Objekttype:Kran


Byggeår:1950–60

Beskrivelse:

Ved Rollag stasjon ble det på 70-tallet montert en portalkran. Portalkranen er ikke spesielt nevnt i fredningsforskriften, men er en av jernbaneinstallasjonene langs Numedalsbanen.

Kranen ble bygget primært for omlasting av stål fra bane til bil. Funksjonen kan sammenliknes med tømmerkranene som stod flere steder langs Numedalsbanen. Portalkranen på Rollag er den eneste som ikke er revet på strekningen Rollag–Rødberg.

Det er ikke utført vedlikehold på portalkranen de siste årene og forfallet er betydelig. Kranen fremstår komplett, men trenger omfattende vedlikehold.

Området ved Rollag stasjon og portalkranen er tilgjengelig for allmenheten. Portalkranen har åpne fagverksben og leider som bør sikres for å unngå klatring i kranbenene. Etter vår vurdering vil sikring av kranen ikke kreve søknad til fylkeskommunen. Mulige tiltak er:

Fjerne unødvendig utstyr og vogner fra området rundt kranen. Montere glatte plater på de nederste 2 m av kranbenene, slik at klatring ikke er mulig. Leider til kran må sikres på en slik måte at klatring ikke er mulig.

Tiltak:

Det er omfattende og kostbart å sette kranen i driftsstand. Det anbefales derfor at kranen fremstår som et monument og utrustning som kan gjøre det mulig å bruke kranen fjernes.

Portalkranen bør vedlikeholdes etter Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser for kraner, men kun for å sette den i stand som et monument.

Portalkranens stålkonstruksjon vil trenge sandblåsing og overflatebehandling for å unngå at korrosjon svekker konstruksjonen.

Skjøtselsplan:

Det må føres jevnlig kontroll med kranfundamenter. Blikktak og krankomponenter må ha ettersyn. Tiltak må igangsettes omgående om feil og mangler oppdages.



tråeN

12.3.2 Tråen holdeplass



Uthus/ privet på Tråen holdeplass.

12.3.2.1 Uthus/ privetJernbanens kilometer: 150,77 km

Sted:Tråen

Objekttype: 194665903 Bygning 4,55x4,05 m, 4 rom.


Byggeår:1926

Beskrivelse:

Tråen stasjons uthus/ privet hadde funksjon som toalettbygg og vedskur og er av samme type som på Kravikfjord. Arkitekt er NSB arkitektkontor ved G. Hoel og R. Werenskiold.

Fundamentet er oppført som støpt ringmur. Kjeller er oppfylt med kult og betong samt oppfylt under tredekke. Ytterveggene er utført i bindingsverk med stående vekselpanel. Vinduer og dører er de opprinnelige. Taket er utformet som et pyramidetak tekket med hoggen overlappskifer.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 1 og høyeste risikograd (KG) er 0 for dette objektet.


konstruksjoner./ materialer:


Utbedrings-forslag:

TG

KG

1)Byggegrunn/drenering:

Utgravde/oppfylte masser/sand

god ingen 0 0

2)Fundamenter/grunnmur:

Støpt grunnmur god ingen 0 0


støpte trapper god ingen 0 0

4) Golv, golvbjelkelag: Støpte golv i toal.del/uthus ukjent (bord på grunn?)


5) Golv, overflate: støpt i toal.del/bord på grunn i uthus

god i toaletter/dårlig i uthus

skiftes i uthus (behov ikke stort)

1 0

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stendere god ingen 0 0

7) Vegg kledning: Vekselpanel 140 mm overl/120 mm underl

god ingen 0 0


Malt oker (tidligere malingslag ikke sjekket)

middels males på sikt med korrekt farge

1 0

9)Ytterdører –overflatebeh:

Fyllingsdører, utv panel med fiskebeinsmønster


1 0


1 stk 1 rams m/1 rute, 1 stk 1 rams med 2 ruter

middels vedlikehold påkrevet

1 0


Pyramideform, 100 x 100 sperrer

god ingen 0 0

12) Tak kledning: Pløyde bord god ingen 0 0

13) Tak tekking: Skifer (undertekking ukjent)

god - blikk rustent ingen/blikk skiftes på sikt

1 0

14) Vindskibord/israft: ingen



Gras og lavere busker uheldig vegetasjonsrydding 1 0

17) Diverse maurtue i uthusdel uheldig fjernes 1 0

Tiltak:

Det bør utføres kontroll av taktekking og bytte eventuelle skadete skiferplater. Mønebeslag bør kontrolleres og eventuelt byttes. Takrenner og nedløp må renses og kontrolleres. Eventuelle skader repareres ved utskifting til nye deler som er form lik de gamle.

Maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen.

Skjøtselsplan:


Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

Interiøret er ikke omfattet av fredningen, men det er nødvendig å føre kontroll med de innvendige bygningselementene for å unngå forringelse av bygningen. Gulvet er et slikt element det må føres kontroll med og utbedres om nødvendig.



Stasjonsbygning på Tråen holdeplass.

12.3.2.2 StasjonsbygningJernbanens kilometer: 150,80 km

Sted:Tråen

Objekttype: Nr. 194665911 Bygning 9,37x4,23 m, 3 rom.


Byggeår:1926

Beskrivelse:

Tråen ekspedisjonsbygning/ stasjonsbygning var opprinnelig bygget som arbeidsbrakke for anleggsarbeidet under bygging av banen og gjenbrukt som stasjonsbygning med noen bygningsmessige endringer. Bygningen består av forrom/venterom og stasjonsmesterens rom. Fundamentet er oppført som støpt ringmur. Kjeller er et kryperom og gulvet er lagt på et tre bjelkelag. Ytterveggene er prefabrikkerte lemmekonstruksjon i tre med stående faspanel. Vinduer og dører er de opprinnelige. Taket er et saltak tekket med hoggen overlapp skifer.




Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag:

TG

KG

1) Byggegrunn/ drenering:


god ingen 0 0


Støpt grunnmurs god ingen 0 0



4) Golv, golvbjelkelag: Ukjent god ingen 0 0

5) Golv, overflate: Pløyde bord god ingen 0 0

6) Vegg konstruksjon: Oppb. som lemsyst. (utv kledn/bordlag/innv.kledn)

god ingen 0 0

7) Vegg kledning: Faspanel 95 mm god/middels (S vegg ompanelt nylig)

mindre utbedringer 1 0



middels/god males på sikt med korrekt farge

1 0


Fyllingsdører,dør m/glassfelt til stasj.mester-rom

Nordre dør noe sprukken

Vedlikeholdes/males

1 0


2 stk krysspost/2 stk 2 rams. Smårutede

middels vedlikeholdes 1 0


Saltak, oppbygd som lemsystem

god ingen 0 0

12) Tak kledning: Lemsystem god ingen 0 0


god - blikk rustent (middels tilst)

blikkbeslag skiftes på skit

1 0

14) Vindskibord/israft: 123 mm vindskibord dårlige israft israft skiftes 2 0

15) Piper og ildsteder: Pipe, oppr ildsted i venterom og stasj.m.rom

god - tvilsomt beslag rundt pipe

pipebeslag skiftes 2 1


Noe vegetasjon inntil bygningen

uheldig vegetasjonsrydding 1 0

17) Diverse Takrenner Delvis middels tilst byttes på sikt 1 0

Tiltak:

Det bør utføres kontroll av taktekking og bytte eventuelle skadete skiferplater. Mønebeslag, israft og pipebeslag bør byttes. Takrenner og nedløp må byttes. Eventuelle skader repareres ved utskifting til nye deler som er form lik de gamle.

Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen.

Skjøtselsplan:

Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7. - 10. år. Ved løpende vedlikehold skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder.




Dresinskur på Tråen holdeplass.

12.3.2.3 Dresinskur Jernbanens kilometer: 150,81km

Sted:Tråen

Objekttype: nr. 0 Skur 5,57x2,55m, 2 rom.

Høyde over havet: 204m

Byggeår:1924

Beskrivelse:

Dresinskuret ble benyttet som garasje til dresiner og enkelt vedlikeholdsutstyr.





Utbedrings-forslag:

TG

KG

1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte masser/snad

god ingen 0 0


Naturstein,punktfundamentert

god/middels mindre utbedringer 1 0


Opplag av sviller i forkant dårlig må byttes 2 1

4) Golv, golvbjelkelag: Ukjent, trolig rett på grunnen middels/god ingen 1 0

5) Golv, overflate: Plank 200 x 50 mm god/middels (usikkert i bakkant)

undersøkesnærmere (ryddes)

1 0

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk god på 3 sider, trolig råteskade mot Ø

Må utbedres 2 2

7) Vegg kledning: Tømmerm.kl. 110 ol/150 ul. Forventet dårlig mot Ø

reparasjoner påkrevet

2 2


Rød med grønne markeringer

slitt males 1 0

9).Ytterdører –overflatebeh:

Labankdører, begge rom god/middels males 1 0


ingen


Pulttak 75 x 150 mm sperrer god 0 0

12)Tak kledning: Glattkant bord 150 mm god/middels mindre utbedringer 1 0

13) Tak tekking: Papp god ingen 0 0

14) Vindskibord/israft: 125 mm, grønnmalte nyere males 0 0



Svært gjengrodd svært uheldig vegetasjonsrydding straks

2 0

17) Diverse Bygningen står inn mot en skråning. Bakside ikke tilg. Sviller/trematr mot bakvegg. Stor maurtue

svært uheldig må undersøkes nærmere/ryddes

2 2

Tiltak:

Det er behov for utbedring av fundamenteringen slik at bunnsvillen og panel ikke ligger rett på fuktig masse. Det er også behov for utskifting av en del panelbord mot øst. Bygningen står inn mot en skråning og det er lagt opp sviller mot veggen som samler fukt. Dette må fjernes slik at veggen får luft og slik at panelbord kan skiftes ut. Skader i konstruksjonen mot øst må utbedres.

Etter restaurering er maling av bygningen nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen.

Svilledekke foran bygningen må byttes. Vegetasjon rundt bygningen må fjernes. En stor maurtue inne i bygningen må fjernes.

Skjøtselsplan:





Hvilebu Bråten.

12.3.2.4 HvilebuJernbanens kilometer: 152,70km

Sted:Bråten

Objekttype:Bygning 4,75x2,8m, 2 rom.

Høyde over havet: 212m

Byggeår:1924

Beskrivelse: Hvilebua ble benyttet som hvile og spiserom for anleggsarbeidere på banestrekningen. Bua er utstyrt med et lite lagerrom og et noe større spise- og hvilerom.

Bygningen er i svært dårlig forfatning og strakstiltak må vurderes for å redde bygningen.



konstruksjoner./ materialer: Tilstands-beskrivelse

Utbedrings-forslag:

TG KG


Utgravde/oppfylte masser god ingen 0 0


pkt fundamenter med stein god ingen 0 0


Ingen

4) Golv, golvbjelkelag: Bjelkelag, trolig 50 x 150 dårlig delvis utskifting 2 2

5) Golv, overflate: Pløyde bord dårlig delvis utskifting 2 2

6) Vegg konstruksjon: 75 x 75 mm stenderverk til dels dårlig delvis utskifting 2 2

7) Vegg kledning: Tømmermannspanel dårlig i bakkant delvis utskifting 2 1


Rødmalt, trolig linoljebasert/grønne detaljer

slitt males 2 0


Labankdør god males 0 0


2 stk ettrams med 2 ruter vinduer knust Skifting glass/males

2 2


Pulttak. 70 x 150 mm sperrer, dårlig/til dels svært dårlig

takutbedring foretas

3 3

12) Tak kledning: Glattkant bord dårlig/til dels svært dårlig


3 2

13) Tak tekking: Papp svært dårlig papp skiftes 2 2

14) Vindskibord/israft: 100 mm svært dårlig erstattes med nye 2 1

15) Piper og ildsteder: Ovn og blikkpipe gjennom tak nedfalt erstattes med ny pipe

3 2


Tett vegetasjon på bakside og til dels på kortsider

svært uheldig vegetasjonsrydding

2 0

17) Diverse

Tiltak:

Alternativ 1

Bygningen er delvis rast sammen/på vei til å rase sammen og strakstiltak er nødvendig for å unngå at bygningen går til grunne. Detaljert beskrivelse av tilstand i tabell over, bl.a må større deler av tak, vegg og bjelkelagskonstruksjonene byttes helt ut. Ny papp må legges og deler av panelen må byttes på de steder hvor veggkonstruksjonen skiftes.

Vinduer må repareres. Nye glass må monteres. Skader repareres ved utskifting til nye deler som er form lik de gamle. Det monteres ny pipe tilsvarende tidligere pipe med beslag rundt gjennomføringen.


Alternativ 2

Søke forvaltningsmyndighet om fjerning av objektet.

Skjøtselsplan:



Tiltak:

Alternativ 1




Alternativ 2


Skjøtselsplan:



Tiltak:

Alternativ 1




Alternativ 2


Skjøtselsplan:





bJorsåte

12.3.3 Bjorsåte holdeplass Bjorsåte ser ut til å være den nyeste av holdeplassene på Numedalsbanen. Den kom til i 1972, og levetiden var ikke all verden, for persontrafikken på banen ble nedlagt den 1. januar 1989. På stedet finner vi en svært kort treplattform med leskur. Det er gjennomført bruksendring for leskuret etter nedleggelsen: I dag fungerer det som søppeloverbygg og postkassestativ for gården med samme navn. Det virker som dette bidrar til et visst vedlikehold, slik at leskuret ikke bare står der og råtner.



Venteskur og plattform på Bjorsåte holdeplass.

12.3.3.1 VenteskurJernbanens kilometer: 154,70 km

Sted:Bjorsåte

Objekttype:Bygning 2,9x1,9 m, 1. rom


Byggeår:1972

Beskrivelse:

Venteskuret ble bygget i 1972. Venteskuret og plattformen fremstår i god stand. Plattformen foran venteskuret er bygget av jernbanesviller. Flere av svillene har råteskader og det er stor kvalitetsforskjell på svillene som danner plattformdekket.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 2 for dette objektet (plattformdekket)

Bygningsdel.nr/beskrivelse: konstruksjoner./materialer: Tilstands-beskrivelse

Utbedrings-forslag:

TG KG

1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte masser god ingen 0 0

2) Fundamenter/grunnmur: Opplag på jernbanesviller god ingen 1 0


plattformdekke Middels Skiftes på sikt 2 2

4) Golv, golvbjelkelag: jernbanesviller god/middels ingen 1 0

5) Golv, overflate: Impregnerte bord lagt på jernbanesviller

god ingen 1 0

6) Vegg konstruksjon: 48 x 72 mm impregnerte god ingen 1 0

7) Vegg kledning: Liggende weatherboards god ingen 1 0

8) Vegg overflatebehandling: Gul, oljebasert maling Litt slitt ingen 1 0

9) Ytterdører – overflatebeh: ingen

10) Vinduer – overflatebeh: ingen

11) Tak form og konstruksjon Pulttak. 48 x 140 mm sperrer, god ingen 0 0

12) Tak kledning: Pløyde bord 98 mm god 0 0

13) Tak tekking: Papp god 1 0

14) Vindskibord: 98 mm vindskibord god 1 0



Granbuske svært uheldig Vegetasjons-rydding

1 0

17) Diverse

Tiltak:

Plattformdekket er i en slik forfatning at det på sikt vil være en fare for sikker ferdsel. Plattformene er åpne for allmenn ferdsel og bør derfor settes i stand. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle.

Det er ikke behov for tiltak på bygningen. På sikt bør den males, og det anbefales å benytte oljebasertmaling og samme farge som i dag (gul).

Begrenset vegetasjonsrydding er nødvendig.

Skjøtselsplan:





Venteskur på Risteigen holdeplass.

12.3.4 Risteigen holdeplass


Sted:Risteigen

Objekttype:Bygning 2,5x1,5 m, 1. rom


Byggeår:1930

Beskrivelse:

Venteskuret er av en mindre type en de tradisjonelle venteskurene langs Numedalsbanen. Venteskuret og plattformen fremstår i svært dårlig stand. Plattformen foran venteskuret er bygget av jernbanesviller. Mange av svillene har råteskader og det er stor kvalitetsforskjell på svillene som danner plattformdekket.


Bygningsdel.nr/ beskrivelse: konstruksjoner./ materialer: Tilstands-beskrivelse

Utbedrings-forslag:

TG KG

1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte masser trolig god ingen 0 0

2) Fundamenter/grunnmur: Opplag på jernbanesviller dårlig 2 2


perrong av sviller dårlig 2 2

4) Golv, golvbjelkelag: jernbanesviller dårlig 2 2

5) Golv, overflate: jernbanesviller dårlig 2 2

6) Vegg konstruksjon: 50 x 100 mm stenderverk delvis dårlig/delvis ok

2 2

7) Vegg kledning: Tømmermannspanel delvisdårlig/delvis ok

1 0

8) Vegg overflatebehandling: Rødmalt, trolig linoljebasert svært slitt 2 0



11) Tak form og konstruksjon Pulttak. 50 x 150 mm sperrer, svært dårlig 3 3

12) Tak kledning: Pløyde bord, 100 mm svært dårlig 3 3

13) Tak tekking: Papp svært dårlig 3 3

14) Vindskibord: 100 mm brede vindskibord svært dårlig 3 2




sværtuheldig

vegetasjonsrydding 3 0

17) Diverse

Tiltak:

Flere av bygningselementene er svært dårlige og omfattende tiltak er nødvendig. Se tabell over for detaljert beskrivelse av tiltak. Det anbefales at skuret avfredes, rives og fjernes, ev. erstattes med annet/tidstypisk venteskur. Det står blant annet et venteskur lagret på Flesberg stasjon, subsidiært at venteskuret rekonstrueres basert på det som står der i dag.

Plattformdekket er i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Plattformene er åpne for allmenn ferdsel og bør derfor settes i stand omgående. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20-30 år.

Etter en eventuell gjenoppbygging er maling av bygningen nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasertmaling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen.

Skjøtselsplan:

Videre skjøtsel avhenger av valgte alternativer:

Alt 1: Plattformdekket istandsettes og bevares.

Alt 2: Det settes opp venteskur lagret på Flesberg stasjon

Alt 3: Venteskuret gjenoppbygges.

Ved alt 1 etterses plattformdekket og det ryddes rundt dette.

Ved alt 2 og 3 gjelder:





veggli stasJoNsområde

12.3.5 Veggli stasjonsområde Veggli stasjonsbygning er en standardtype som ble tegnet av NSB arkitektkontor ved G. Hoel for Sørlandsbanen og Nordlandsbanen og som har fått betegnelsen «Vegglitypen»

Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1925 og ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse av Veggli.

Mellom Veggli og Rødberg stasjon, som er en strekning på over 30 kilometer, er det i dag muligheter for å leie dresin.



Redskaps/ vedbu/ utedo på Veggli.

12.3.5.1 Redskaps/vedbu/utedoJernbanens kilometer: 159,98 km

Sted:Veggli

Objekttype:Skur 2,47x3,58 m, 2 rom


Byggeår:1925

Beskrivelse:

Bygningen hadde funksjon som utedo, ved- og redskapsbu for anleggsarbeidere og andre som var tilknyttet Numedalsbanen og er tilknyttet hvilebua som i dag eies av ROM Eiendom.





Utbedrings-forslag:

TG

KG



god ingen 0 0



god ingen 0 0


ingen

4) Golv, golvbjelkelag: ukjent, trolig 100 mm god/middels forventes noe utbedring

1 0

5) Golv, overflate: Plank, trolig 25 mm god ingen 0 0

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk dårlig omfattende reparasjoner

3 2

7) Vegg kledning: Låvepanel, var.br (120 - 150mm)

Noe skadd mot NØ reparasjoner påkrevet

1 1


Rødmalt, trolig linoljebasert . Grønne markeringer

god, malingsslitt males 1 0


Labankdører, rødmalt god, malingsslitt males 1 0


ingen


Pulttak 50 x 125 mm sperrer

meget dårlig omfattendereparasjoner

3 3

12) Tak kledning: Glattkant bord 120 mm meget dårlig omfattende reparasjoner

3 3

13) Tak tekking: Papp meget dårlig full utskfting 3 3

14) Vindskibord/israft: 125 mm, grønnmalte dårlig skiftes og males 2 1



Svært gjengrodd meget tett vegetasjon

må ryddes 2 1

17) Diverse

Tiltak:

Bygningen er i svært dårlig stand og trenger omfattende reparasjoner på bærende konstruksjon i vegg tak og bjelkelag. Veggpanel og tak bord må byttes og ny takpapp må monteres.

Det må vurderes om skuret skal rives og fjernes. I dag utgjør den et sikkerhetsmessig problem. I så fall bør eventuelle bygningselementer som kan gjenbrukes til restaurering av andre objekter langs banen tas vare på (panel, bærende konstruksjoner osv.). Fundamentene for bygningen bevares på stedet. Eventuelt lagrede deler tas vare på.


Skjøtselsplan:

Hvis bygningen bevares kreves vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder.




Vedbu på Veggli stasjon.


Sted:Veggli

Objekttype:Skur9,54x4,09 m, 4 rom


Byggeår:1925

Beskrivelse:

Vedbuen ligger tett på stasjonen og fungerte som vedlager for stasjonsbygningen. Det kan se ut som den sør-østlige delen er bygget på noe senere / ev. består av en tilflyttet del. Bygningen inneholder et åpent rom, utedo og 2 buer.





Utbedrings-forslag:

TG

KG


god ingen 0 0


Naturstein,punktfundamentert/delvis hel mur

god/middels ingen 0 0


ingen

4) Golv, golvbjelkelag: støpt plate i deler/øvrige ukjent

god/undersøkes nærmere

ingen 0 0

5) Golv, overflate: støpt plate/øvrige ukjent god/undersøkes nærmere

ingen 0 0

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk god ingen 1 0

7) Vegg kledning: Låvepanel, varierende bredder

rep. utført mot SV (2 hor bord)

uheldig løsn/rep. Påkrevet

1 1


Gulmalt, oppr. rød noe slitt males i oppr farge (?)

1 0


Labankdører, gulbrune, oppr grønnmalt

port mot NV noe slitt

reparares/males 2 0


ingen


Pulttak 100 x 100 mm sperrer/spikerslag for blikk

god/delvis utbedret nylig

ingen 0 0

12) Tak kledning: spikerslag for blikk

13) Tak tekking: Blikk middels ingen (utbedres på sikt)

1 0

14) Vindskibord/israft: 150 mm, grønnmalte (grønngul)

god - dårlig mot NV skiftes og males 1 0



Noen mindre busker uheldig vegetasjonsrydding

2 0

17) Diverse

Tiltak:

Bygningen er i god stand og det er kun behov for mindre tiltak utvendig. Veggpanel mot SV må repareres og noen bord byttes. Vindskibord og israft mot NV må byttes og port må repareres.

Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen. Fargevalget (i dag gul) revurderes.

Skjøtselsplan:





Dresinskur nord for Veggli.

12.3.5.3 Dresinskur Jernbanens kilometer: 160,62 km

Sted:Veggli

Objekttype:Skur 2,9x2,3 m, 1 rom.


Byggeår:1924

Beskrivelse:

Dresinskuret ble benyttet som garasje til dresiner og enkelt vedlikeholdsutstyr. Bygningen er i tilfredsstillende stand, blant annet er taket nylig reparert, men bygningen mangler ordinært vedlikehold og maling. Kjørerampe av sviller foran dresinskuret har mye råteskader.





Utbedrings-forslag:

TG KG

1) Byggegrunn/ drenering: Utgravde/oppfylte masser/snad

god ingen 0 0

2) Fundamenter/ grunnmur: Naturstein,punktfundamentert + svilleopplag

god ingen 0 0


svilleopplag i front dårlig må byttes 2 1

4) Golv, golvbjelkelag: sviller god ingen 0 0

5) Golv, overflate: sviller god ingen 0 0

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk

god ingen 0 0

7) Vegg kledning: Tømmerm.kl. 125 ol/100 ul.

Noe skadd mot NØ (innkledd m/blikk)

reparasjoner påkrevet på sikt

1 1



slitt males 1 0

9) Ytterdører – overflatebeh: Labankdører, grønnmalt god, malingsslitt males 1 0




god ingen 0 0

12) Tak kledning: Glattkant bord god. Mindre råteskade mot NØ

mindreutbedringer

1 0

13) Tak tekking: Papp god ingen 0 0

14) Vindskibord/israft: 125 mm, grønnmalte Nye males 1 0



ingen/begrenset ingen 0 0

17) Diverse

Tiltak:

Svilledekke foran bua er råtten og må byttes. Kjørerampen er i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle.

Mindre skade i tak mot NØ utbedres.


Skjøtselsplan:





KJerre

12.3.6 Kjerre Ekspedisjonsbygningen ble oppført allerede i 1921 etter tegninger av NSB Arkitektkontor og ble åpnet som stoppested betjent kun for reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. Kjerre fikk for øvrig ny status som holdeplass den 1. november 1957.

Kjerre var hovedkvarter for bygging av banenes øvre del. Her holdt Ingeniører, syninger og regnskapsfører til. Anleggets lønningskontor var også plassert på Kjerre.

Ekspedisjonsbygningen, uthus og hvile- og redskapsbu har i ettertid blitt solgt til private (Kjerre leirsted/Sørum kommune).



Hvilebu mellom Veggli og Kjerre.

12.3.6.1 HvilebuJernbanens kilometer: 163,20 km

Sted:Veggli- Kjerre

(Brekkshaugen)

Objekttype:Bygning 6,75x3,10 m, 3 rom.


Byggeår:1924

Beskrivelse: Hvilebua ble benyttet som hvile og spiserom for anleggsarbeidere på banestrekningen. Bua er utstyrt med bu, utedo og spise/ hvilerom.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 2 for dette objektet. Bua er en av de få hvilebuene som raskt og enkelt kan istandsettes uten større påkostninger.



Utbedrings-forslag: TG KG






Støpt sementtrapp god ingen 0 0

4) Golv, golvbjelkelag: Bjelkelag, trolig 50 x 150 god/middels (inspeksjon ikke mulig)

undersøkesnærmere

1 0

5) Golv, overflate: Pløyde bord i hvilebu, 50 mm br, sviller i bu

god ingen 1 0

6) Vegg konstruksjon: 50 x 100 mm stenderverk god ingen 1 0

7) Vegg kledning: Faspanel god ingen 1 0


Rødmalt, trolig linoljebasert slitt males 1 0


Labankdør til uthusdel/ panelt dør til hvilebu/grønn

god males 0 0


1 stk 2 rams/1 stk 1-rams/ hele glass - grønn

vinduer knust Skifting glass/males 1 2


Pulttak. 70 x 150 mm sperrer, til dels dårlig takutbedring foretas 2 2

12) Tak kledning: Glattkant bord til dels dårlig utbedring foretas 2 2


14) Vindskibord/israft: borte svært dårlig erstattes med nye 2 1

15) Piper og ildsteder: murt pipe og vedovn Usikkert mht tetting til tak

nye beslag rundt pipe

2 1




17) Diverse

Tiltak:

Det er behov for utskifting/ utbedring av takkonstruksjonen og bordtak. Ny takpapp og nye vindskibord og israft må monteres.

Vinduer må repareres og males og nye glass må monteres.


Skjøtselsplan:





Dresinskur på Kjerre.

12.3.6.2 Dresinskur Jernbanens kilometer: 164,41 km

Sted:Kjerre

Objekttype: 194661045 Skur 14,7x2,5 m, 3 rom


Byggeår:1924

Beskrivelse:

Bygningen er sammensatt av flere deler, muligens bygget i flere perioder. I nordre del er 3 rom sammenslått til ett. Bygningen er i god stand.




Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag: TG

KG


Utgravde/oppfylte masser/sand god ingen 0 0


Naturstein,punktfundamentert god ingen 0 0

3) Utvendige trapper og ramper: svilleopplag i front til dels dårlig må delvis byttes 1 14) Golv, golvbjelkelag:

100x100 tilf/100x100 bjelkelag god ingen 0 0

5) Golv, overflate: tregolv, plank 50 mm x 170 - 200 god ingen 0 0

6) Vegg konstruksjon:

100 x 100 mm stenderverk god ingen 0 0

7) Vegg kledning: Tømmerm.kl. Cvar.br 150-125 ul /100 ol. Mindre skader mot sø

reparasjoner påkrevet på sikt 1 1


Rødmalt, trolig linoljebasert . Grønne markeringer noe slitt males på sikt 1 0

9) Ytterdører –overflatebeh: Labankdører, grønnmalt

god, litt malingsslitt, skade på en dør males og repareres 1 0

10) Vinduer –overflatebeh: 1 stk 1 rams. Grønnmalt glass mangler

glassinnsetting/maling


Pulttak 75 x 150 mm sperrer god ingen 0 0

12) Tak kledning: Glattkant bord god ingen 0 013) Tak tekking: Papp, s del, blikktak

midtre del, papp n del Nordre dårlig, midtre middels, s bra

Skifitng av papp nordre del 1 0

14)Vindskibord/israft: 125 mm, grønnmalte

Israft mangler søndre side nytt vindskibord 1 0

15) Piper og ildsteder: ingen 16) Vegetasjon rundt bygningen: noe vegetasjon mot vest uheldig ryddes 0 017) Diverse

Tiltak:

Takpapp og vindskibord på nordre del må byttes. Israft og vindskibord på søndre del monteres. Vinduet må repareres med nytt glass. Øvrige bygningselementer må kontrolleres og utbedres etter behov. Se tabell over.

Svillerampe foran bua er råtten og må byttes. Kjørerampen er i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle.


Skjøtselsplan:





FossebreKKe

12.3.7 Fossebrekke holdeplass Fossebrekke er en liten holdeplass på Numedalsbanen, rundt to og en halv kilometer nord for Kjerre. Den åpnet 1. februar 1929, et drøyt år etter banen.



Venteskur på Fossebrekke holdeplass.


Sted:Fossebrekke



Byggeår:1924

Beskrivelse:

Holdeplassen er av samme type som andre langs banen lenger nord. Den har leskur og en kort treplattform. Venteskuret og plattformen fremstår i middels god stand. Plattformen foran venteskuret er bygget av jernbanesviller i to høyder. Flere av svillene har råteskader og det er stor kvalitetsforskjell på svillene som danner plattformdekket.


Bygningsdel.nr/ beskrivelse: konstruksjoner./ materialer: Tilstands-beskrivelse

Utbedrings-forslag:

TG KG


2) Fundamenter/grunnmur: Fundamentert på jernbanesviller

god/middels ingen (utbedr på sikt)

1 0


Perrong av sviller meget dårlig skiftes 3 3

4) Golv, golvbjelkelag: sviller god ingen

5) Golv, overflate: sviller god ingen

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk bunnsvill mot sør er dårlig

skiftes 2 2

7) Vegg kledning: Tømmermannspanel, overl 100 mm/underl 125 mm

Råteskadermot sør og vest

deler av kledn. må skiftes/spunses

2 1

8) Vegg overflatebehandling: Rødmalt, trolig linoljebasert . Grønne markeringer

middels/noe slitt

males på sikt 1 0



11) Tak form og konstruksjon Pulttak. 50 x 125 mm sperrer, god ingen 0 0

12) Tak kledning: Glattkant bord, 100 mm god, noe råte i ytterkant mot sør

skadd bord skiftes 0 0

13) Tak tekking: Papp middels skiftes på sikt 1 0

14) Vindskibord: 125 mm vindskier middels/israft dårlig

israft erstattes med nye

1 0



noe mindre vegetasjon uheldig vegetasjonsrydding 1 0

17) Diverse 1 0

Tiltak:

Venteskuret trenger ny bunnsvill mot sør og deler av kledningen må spunses eller byttes. Deler av takbordene må byttes og ny takpapp må monteres. Israft må byttes på begge sider.

Plattformdekket er i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Plattformene er åpne for almen ferdsel og bør derfor settes i stand omgående. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle.

Bygningen ryddes innvendig og eventuelle deler eller verktøy bringes til egnet sted for registrering og lagring.


Skjøtselsplan:

Svilleopplag foran bua må på sikt byttes. Kjørerampen er i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20-30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5-10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle.





Rester av hvilebu mellom Fossebrekke og Kravikfjord.

12.3.7.2 Hvilebu (Fundament) Jernbanens kilometer: 168,00 km

Sted:Fossebrekke/ Kravikfjord(Skagsoset)

Objekttype:Ruin 4,5x3,5 m, 1 rom


Byggeår:1924

Beskrivelse:

Hvilebua er på vei til å rase sammen og fremstår som meget omfattende å restaurere.





KG


Utgravde/oppfylte masser

god ingen 0 0


Gråsteinsmur god ingen 0 0


ingen ingen

4) Golv, golvbjelkelag:

Bjelkelag, trolig 50 x 150 dårlig (inspeksjon ikke mulig)

ingen 3 3

5) Golv, overflate: 100 mm pløyde bord dårlig ingen 3 3


100 x 100 mm stenderverk

dårlig ingen 3 3

7) Vegg kledning: Tømmermannspanel, varierende bredder

2 av sidene gode/resten dårlig

ingen 2 0



slitt ingen 2 0


Fyllingsdør god/middels kan gjenbrukes 2 0


1 stk 1.rams 6 ruter. 1 stk krysspost 6 ruten

god/middels kan gjenbrukes 1 0


Pulttak. Sperretak svært dårlig/tildels nedrast

ingen 3 3

12) Tak kledning: Bordtak svært dårlig/tildels nedrast

ingen 3 3

13) Tak tekking: Papp svært dårlig ingen 3 3

14)Vindskibord/israft:

100 mm svært dårlig ingen 2 1

15) Piper og ildsteder:

Stålpipe - nedfalt svært dårlig ingen


Tett vegetasjon alle sider svært uheldig vegetasjonsrydding 2 0

17) Diverse

Tiltak:

Det anbefales å søke forvaltningsmyndighetene om fjerning av restene etter hvilebuen og grunnmur sikres som en ruin.

Bygningen ryddes og eventuelle deler eller verktøy bringes til egnet sted for registrering og lagring. Bygningselementer som kan gjenbrukes til restaurering av andre objekter langs banen tas vare på.

Det foretas vegetasjonsrydding rundt ruinen for å bevare hvilebuas plassering inn i sin sammenheng.

Skjøtselsplan:

Tomta/ruinen holdes fri for vegetasjon.



Uthus mellom Fossebrekke og Kravikfjord.

12.3.7.3 Uthus til hvilebuJernbanens kilometer: 168,00 km

Sted:Fossebrekke/ Kravikfjord

Objekttype:Uthus 3,45 x 2,55 m, 1 rom


Byggeår:1924

Bygningen hadde funksjon som utedo, ved- og redskapsbu for anleggsarbeidere og andre som var tilknyttet Numedalsbanen og er tilknyttet hvilebua.



konstruksjoner/materialer:


Utbedrings-forslag:

TG KG




Gråsteinsmur god ingen 1 0


ingen

4) Golv, golvbjelkelag: Bjelkelag 50 x 150 god ingen 1 1

5) Golv, overflate: Glattkant 200 mm dårlig ingen 1 1

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk god, til dels dårlig i bakkant

dårlige deler skiftes

2 1

7) Vegg kledning: Låvepanel, 125 mm god, til dels dårlig i bakkant

dårlige deler skiftes

2 0



slitt males 1 0


Labankdør god males 1 0


ingen


Pulttak. Sperretak 70 x 150 mm

til dels råteskader dårlige deler skiftes

2 2

12) Tak kledning: Bordtak til dels råteskader dårlige deler skiftes

2 2

13) Tak tekking: Papp dårlig ny papp 2 2

14) Vindskibord/ israft:

100 mm nedfallt nye vindskibord/-israft

2 1



Tett vegetasjon alle sider svært uheldig Vegetasjons-rydding

2 0

17) Diverse

Tiltak:

Råteskader i takkonstruksjon og kledning på tak må utbedres. Papp, israft og vindskibord må skiftes. Dårlige deler av veggkonstruksjon og kledning skiftes. Se tabell over.


Skjøtselsplan:





KraviKFJord

12.3.8 Kravikfjord Kravikfjord står markert som holdeplass i «Banedata 2004». Samtidig fortelles det i en fotnote at det var betjening her ved Numedalsbanens åpning ved en baneformann eller banevokter, og at det ikke er kjent hvor lenge ordningen varte. Et oppslag på stedet forteller historien litt annerledes. Dette var en kjerringstasjon (muligens strengt tatt stoppested) der banevokterens kone kom syklende bort fra vokterboligen til stasjonen en halvtimes tid før togavgang for å ekspedere det som skulle ekspederes. Denne ordningen skal ha vart til 1967, da stedet ble ubetjent.



Uthus / privet på Kravikfjord holdeplass.


Sted:Kravikfjord

Objekttype:161481092Bygning4,56x4,05 m, 4 rom


Byggeår:1926

Beskrivelse:

Uthus/ privet hadde funksjon som toalettbygg og vedskur og er av samme type som på Tråen. Arkitekt er NSB arkitektkontor ved G. Hoel og R. Werenskiold.

Fundamentet er oppført som støpt ringmur. Kjeller er oppfylt med kult og betong samt oppfylt tre dekke. Ytterveggene er utført i bindingsverk med stående vekselpanel. Vinduer og dører er de opprinnelige. Taket er utformet som et pyramidetak tekket med hoggen overlapp skifer.





Utbedrings-forslag: TG

KG



god ingen 0 0





4) Golv, golvbjelkelag: Støpte golv i toal.del/ uthus ukjent (bord på grunn?)


5) Golv, overflate: støpt i toalettdel/bord på grunn i uthus

god i toaletter/ uthus ukjent (ikke tilgj)

ingen (uthus sjekkes nærmere)

1 0

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stendere god ingen 0 0

7) Vegg kledning: Vekselpanel 140 mm overl/120 mm underl. Vannbrett uk vegg.

middels/noe slitt mot SØ

mindrereparasjoner/vedl.h

1 0




1 0

9)Ytterdører –overflatebeh:

Fyllingsdører, utv panel med fiskebeinsmønster


1 0


1 stk 1 rams m/1 rute, 1 stk 1 rams med 2 ruter

middels vedlikehold påkrevet 1 0


Pyramideform, 100 x 100 sperrer

god ingen 0 0

12) Tak kledning: Pløyde bord god ingen 0 0

13) Tak tekking: Skifer (undertekking ukjent) god - blikk delvis defekt

blikkbeslag skiftes 2 1

14) Vindskibord/israft: ingen



Gras og lavere busker uheldig vegetasjonsrydding 1 0

17) Diverse

Tiltak:

Det bør utføres kontroll av taktekking og bytte eventuelle skadete skiferplater. Mønebeslag må kontrolleres og trolig byttes. Takrenner og nedløp må renses og kontrolleres. Eventuelle skader repareres ved utskifting til nye deler som er form lik de gamle.

Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasertmaling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen.

Skjøtselsplan:




Golv i uthus vurderes utbedret selv om dette ikke er direkte omfattet av fredningen.



Stasjonsbygning på Kravikfjord holdeplass.

Tiltak:

Det bør utføres kontroll av taktekking og bytte eventuelle skadete skiferplater. Mønebeslag, israft og pipebeslag bør kontrolleres og eventuelt byttes. Takrenner og nedløp må renses og kontrolleres. Eventuelle skader repareres ved utskifting til nye deler som er form lik de gamle.

Det må foretas en mindre reparasjon av golvplank og ev. bjelkelag ved inngangsdøra til venterommet og foretas mindre utbedringer av panel mot sør.

Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasertmaling av for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen.

Skjøtselsplan:




12.3.8.2 StasjonsbygningJernbanens kilometer: 169,51 km

Sted:Kravikfjord

Objekttype:161481084Stasjonsbygning9,37x4,23 m, 3 rom


Byggeår:1926

Beskrivelse:

Stasjonsbygningen var opprinnelig arbeidsbrakke for anleggsarbeidet under bygging av banen og gjenbrukt som stasjonsbygning med noen bygningsmessige endringer. Bygningen består av Forrom/venterom og stasjonsmesterens rom. Fundamentet er oppført som støpt ringmur. Kjeller er et kryperom og gulvet er lagt på et tre bjelkelag. Ytterveggene er prefabrikkerte lemmekonstruksjon i tre med stående faspanel. Vinduer og dører er de opprinnelige. Taket er et saltak tekket med hoggen overlapp skifer.





Utbedrings- forslag:

TG

KG



god ingen 0 0


Støpt grunnmurs god ingen 0 0



4) Golv, golvbjelkelag: Ukjent råteskade i golv venterom

utbedres 2 1

5) Golv, overflate: Pløyde bord råteskade i golv venterom v/inngang

utbedres 2 1

6) Vegg konstruksjon: Oppb. som lem-system. (utv kledn/ bordlag/ innv.kledn)

god ingen 0 0

7) Vegg kledning: Faspanel 95 mm god/middels (S vegg ompanelt nylig)

mindre utbedringer 1 0


Malt oker (opprinnelig rød)

middels/god males på sikt med korrekt farge

1 0


Fyllingsdører,en dør er kledd m/smal panel

middels/god Vedlikeholdes/males

1 0


2 stk krysspost/2 stk 2 rams. Smårutede

middels vedlikeholdes 1 0


Saltak, oppbygd som lemsystem

god ingen 0 0

12) Tak kledning: Lemsystem god ingen 0 0


god - blikk rustent (middels tilst)

blikkbeslag skiftes på skit

1 0

14) Vindskibord/israft: 123 mm vindskibord dårlige israft israft skiftes 2 0

15) Piper og ildsteder: Pipe, oppr ildsted i venterom og stasj.m.rom

god - tvilsomt beslag rundt pipe

pipebeslag skiftes 2 1


ingen god 0 0

17) Diverse 0 0



mellom KraviKFJord og KittilslaNd

12.3.9 Kravikfjord- Kittilsland



Trallebu mellom Kravikfjord og Kittisland.

12.3.9.1 TrallebuJernbanens kilometer: 170,80 km

Sted:Kravikfjord/Kittilsland (Fløten)

Objekttype:161480606 Skur 5,57x2,55 m, 2 rom


Byggeår:1924

Beskrivelse:

Trallebua er i middels god forfatning. Bygningen består av to rom med doble dører hvor det ene rommet har en redskapsdel.





Utbedrings-forslag: TG KG



god ingen 0 0





Opplag av sviller i forkant svært dårlig må byttes 2 1


Ukjent, trolig rett på grunnen

0 0

5) Golv, overflate: Ukjent, trolig rett på grunnen

0 0


100 x 100 mm stenderverk god på 3 sider, råteskade mot V

Må utbedres 2 2

7) Vegg kledning: Låvepanel 100 mm dårlig i nedk N og V

reparasjoner påkrevet

2 2


Rødmalt, trolig linolje/grønne(grønngul) detaljer

slitt males 1 0


Labankdører, begge rom. Rødmalte

god/middels males 1 0


ingen


Pulttak 100 x 150 mm sperrer/spikerslag for blikk

god 0 0

12) Tak kledning:

13) Tak tekking: Blikk middels ingen (utbedres på sikt)

1 0


150 mm, grønnmalte (grønngul)



ingen


Lav vegetasjon rundt bygningen

svært uheldig vegetasjonsrydding straks

2 0

17) Diverse

Tiltak:

Svilledekket foran bua har råtteskader og må byttes. Kjørerampen er i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes med nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle.

Det må utføres reparasjoner på utvendig panel og i veggkonstruksjon mot nord og vest.


Skjøtselsplan:





KittilslaNd

12.3.10 KittilslandKittilsland holdeplass på Numedalsbanen åpnet den 29. oktober 1929 og skiftet navn til Kittelsland i 1947. i følge «nettstedet Norske jernbanestasjoner» Det er imidlertid den gamle navneformen som står på stasjonsskiltet i dag, og som har stått der hele tiden. Holdeplassen har et leskur og en liten treplattform.



Venteskur på Kittilsland. Bilde neders til venstre viser en maurtue inntil bygningen.


Sted:Kittilsland

Objekttype:Bygning 3,04x2,05 m, 1 rom.


Byggeår:1924

Beskrivelse:

Bygningen er i middels god stand. Stoppestedet har plattform med støpt kant og oppfylt med løs masse.





KG



god ingen 0 0


Fundamentert på jernbanesviller

god ingen 0 0


Perrong, sandgrunn. Noe sviller mot sør

god ingen 0 0


sandgrunn/bakke god ingen

5) Golv, overflate: snad god ingen


100 x 100/75 x 100 mm stenderverk

god 0 0


litt råteskade mot terreng

renskjæres og impregneres

1 0



slitt males 1 0


ingen


ingen


Pulttak. 50 x 125 mm sperrer,

god ingen 1 0

12) Tak kledning: Glattkant bord, 100 mm noe råte på ytterside mot øst

1-2 bord skiftes 1 0

13) Tak tekking: Papp noe slitt skiftes 2 1


125 mm vindskier middels/israft dårlig erstattes med nye 1 0


ingen


høyt gras/små bringebærbusker


17) Diverse maurtue uheldig fjernes/sprøytes 1 0

Tiltak:

Mindre råteskade i tak utbedres og nye vindskibord/israft må monteres. Takpapp må byttes og øvrige bygningselementer må kontrolleres og utbedres etter behov. Se tabell over.


Skjøtselsplan:





Hvilebu mellom Kittilsland og Eidsstryken.


Sted:Kittilsand/Eidsstryken(Hellekleiv)

Objekttype:Bygning 6,28x3,07 m, 3 rom


Byggeår:1924

Beskrivelse:

Bygningen er i dårlig stand og strakstiltak må til for å redde bygningen. Bygningen består av 3 rom hvilebu, uthus og utedo.


Bygningsdel.nr/beskrivelse:


Tilstands‐beskrivelse Utbedrings‐forslag: TG KG



2)Fundamenter/grunnmur: støpt grunnmur god ingen 0 03)Utvendigetrapperogramper: støpte trinn foran dørene god/middels ingen 1 04)Golv,golvbjelkelag:

Bjelkelag, trolig 100 mm høyde

svært dårlig i søndre rom (hvilebu)

full utsk. hvile.b. Noe i n.del (uth) 3 3

5)Golv,overflate: Pløyde bord, 90 mm i hv.bu, 125 mm i uthus

svært dårlig i søndre rom (hvilebu) full utsk. s. rom 3 2

6)Veggkonstruksjon: 100 x 100 stenderverk

store skader sø-hjørne og mot ø

utskifting av alle skadde deler 3 2

7)Veggkledning: Tømmermannspanel, ol 100, ul 125/150 (var br)

store skader sø-hjørne og mot ø

utskifting av alle skadde deler 3 1

8)Veggoverflatebehandling:

Rødmalt, trolig linoljebasert/grønne detaljer slitt males 2 0

9)Ytterdører–overflatebeh:

Labankdør til uthus/fyllingsdør hvilebu, grønnmalte god males 1 0

10)Vinduer–overflatebeh: 2 rams m/småruter. god/middels males/omkittes 1 011)Takformogkonstruksjon


dårlig/svært dårlig i søndre del

full utskifting av alle sperrer 3 3

12)Takkledning:Glattkant bord

dårlig/til dels svært dårlig

full utskifting påregnes 3 3

13)Taktekking: Papp svært dårlig papp skiftes 2 214)Vindskibord/israft: 100 mm borte mot øst. erstattes med nytt 2 115)Piperogildsteder: Blikkpipe gjennom tak nedfalt vurderes droppet (?) 2 116)Vegetasjonrundtbygningen:

Noe vegetasjon rundt bygningen (ikke tett) uhelding vegetasjonsrydding 1 0

17)Diverse Maurtue svært uheldig fjernes 2 1

Tiltak:

Bygningen er i dårlig forfatning og omfattende tiltak er nødvendig. Det bør vurderes om bygningen skal gå til grunne og bygningselementer benyttes til restaurering ev andre bygningsobjekter langs Numedalsbanen.

Ved restaurering er det nødvendig med utskifting golv/bjelkelag i søndre del, delvis utskifting veggkonstruksjon i søndre- og østre del. Stor del av den utvendige panel må byttes. Takkonstruksjonen må skiftes i sin helhet og det må legges ny taktro. Ny takpapp monteres og nye vindskibord og israft monteres


En stor maurtue inne i bygningen må fjernes.

Skjøtselsplan:





eidsstryKeN

12.3.11 Eidsstryken Under byggingen av banen bar Eidsstryken navnet Eid holdeplass. Det finnes fortsatt rester etter et sidespor og en lasterampe ved Eidsstryken.

Bygningsmiljøet på Eidsstryken består av ekspedisjonshus (stasjonsbygning), vokterbolig, uthus med privet og uthus til vokterbolig. Av disse er det kun ekspedisjonshus som i dag tilhører JBV, de andre er private.

Litt nord for stasjonen ligger det ei dresinbu, ei hvilebu og et uthus til hvilebu. Hvilebua er sammenrast.



Stasjonsbygning på Eidsstryken.

12.3.11.1 Stasjonsbygning Jernbanens kilometer: 175,05 km

Sted:Eidsstryken

Objekttype: 161482668 Bygning 6,78x5,86 m, 4 rom.


Byggeår:1948

Beskrivelse:

Bygningen er i meget dårlig stand og utgjør pr i dag et sikkerhetsmessig problem. Bygningen er imidlertid av annen type enn øvrige stasjonsbygninger på Numedalsbanen og er bygd seinere enn de øvrige (1948). Et videre vern bør av den grunn vurderes med bakgrunn i sjeldenhetsverdien.

Bygningen består av venterom og ekspedisjonsrom og tilstøtende rom. Fundamentet er oppført som støpt ringmur. Kjeller er et kryperom og gulvet er lagt på et tre bjelkelag. Ytterveggene er bygd med 100 mm stendere og bygningen er kledd med faspanel. Vinduer og dører er de opprinnelige. Taket er saltak tekket med papp.





KG


I naturlig terreng god ingen 0 0




Tretrapp til venterom svært dårlig Utbedres 3 3


Ukjent store råteskader Dårlig bjelkelag skiftes

3 3

5) Golv, overflate: Pløyde bord, 95 mm store råteskader Dårlige golvbord skiftes

3 3


Ukjent, trolig 100 mm store råteskader Dårlige deler av vegg-konstruksjonene Gjenoppbygges

3 3

7) Vegg kledning: Faspanel 95 mm store råteskader Panel skiftes 3 3


Gulmalt dårlig/svært dårlig mot Ø

Bygningen males 2 0


3 panelte dører (smal panel)

dårlige Skadde dører byttes 1 0


3 stk 2 rams med små ruter

dårlig/middels Vinduer repareres eller skiftes til tilsv. utførelse

2 0


Saltak store råteskader Takkonstruksjon utbedres

3 3

12) Tak kledning: Pløyde bord, 95 mm store råteskader Råtne bord skiftes 3 3

13) Tak tekking: Papp dårlig Ny papptekking 3 2


100 mm vindskibord dårlige Nye vindskibord og israft

2 1


ingen


Tett vegetasjon mot S + busker

svært uheldig Vegetasjons-rydding 2 1

17) Diverse

Tiltak:

Det bør gjennomføres strakstiltak for å sikre ytterligere forfall inneværende år (2014). Snø på sviktende takkonstruksjoner kan være fatalt.

Bygningen er tilnærmet kondemnabel. Subsidiært kan det vurderes om bygningen bør avfredes og fjernes, og at bygningsrester kan gjenbrukes andre steder. Grunnmur bevares.

Deler av vegg mot øst, nord og sør må gjenoppbygges. Det benyttes samme materialvalg for alle deler som i dag. Takkonstruksjon, takbord og tekking mot øst må gjenoppbygges. Vinduer må repareres og dører repareres/skiftes til formlike typer.


Skjøtselsplan:

Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7. - 10. år. Ved løpende vedlikehold skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder.




Dresinbu på Eidsstryken.

12.3.11.2 Dresinbu Jernbanens kilometer: 175,12 km

Sted:Eidsstryken



Byggeår:1924

Beskrivelse: Bygningen er i middels god stand og er satt sammen av 2 deler hvor den ene delen sannsynligvis er nyere eller tilflyttet. Bygningens løsøre i er meget godt ivaretatt og bua fremstår som den dagen den ansvarlige forlot arbeidet for siste gang. Bua er fullt utstyrt og fremstår som et frosset tidsbilde.





KG



delvis sunket ned i bakken

oppfylling av masser 2 0


Sementpillarer delvis sunket ned i bakken

bygningen heves/terreng justeres

2 1


ingen


ukjent, trolig 100 x 100 trolig ganske dårlig reparasjoner påkrevet 2 1

5) Golv, overflate: Plank 50 x 150 (alt ikke inspisert)

god/middels reparasjoner trolig påkrevet

1 1



god/middels mindre reparasjoner påkrevet

1 1

7) Vegg kledning: Tømmermannspanel n.del - låvepanel s.del

god/middels. Uoversiktelig (rot)

reparasjoner sikkert påkrevet

1 0



svært slitt males 1 0


Labankdører, begge rom. Grønne

god/middels/malingsslitt males 1 0


2 stk 1-rams. N ramme defekt. Knuste glass

vinduer utbedres 1 1


Pulttak. 100 x 100 mm sp (N) 65 x 150 sp (S)

Råteskade i NØ hjørne takutbedring foretas 2 2

12) Tak kledning: Glattkant bord (N). 50 x 150 sp.slag (S)

Råteskade i NØ hjørne takutbedring foretas 2 2

13) Tak tekking: Papp nordre del/bølgeblikk søndre del

dårlig papptak/glipe mellom takene

papp skiftes/glipe overdekkes

2 2


150 mm, grønnmalte dårlige erstattes med nye 2 1


ingen




17) Diverse Stor maurtue i S del svært uheldig fjernes 2 1

Tiltak:

Det må foretas en mindre heving av bygningen og tilbygde elementer ved siden og bak bygningen bør fjernes. Det er stablet mye rot opp langs veggene som gjør tilstanden noe uoversiktlig. Dette må fjernes. En veldig stor maurtue inne i bygningen må fjernes.

Bjelkelag veggkonstruksjoner, kledning og takkontsruksjon/tekking må utbedres. Takpapp må byttes og øvrige bygningselementer må kontrolleres og utbedres etter behov. Se tabell over.

Bygningen og løsøre bør sikres på en slik måte at det er tilgjengelig for allmenheten, for eksempel med låst gitter foran døråpningen.


Skjøtselsplan:





Fundament av hvilebu på Eidsstryken.

12.3.11.3 Hvilebu (Fundament) Jernbanens kilometer: 175,35 km

Sted:Eidsstryken

Objekttype:Ruin


Byggeår:1924

Beskrivelse:

Bygningen er helt nedrast og må anses som en ruin. Bygningsrester må fjernes av sikkerhetsmessige grunner.





KG



god ingen 0 0


Støpt grunnmur god/middels bevares etter opprydding

1 0

3) Utvendige trapper og ramper: 4) Golv, golvbjelkelag:

5) Golv, overflate:


7) Vegg kledning:


9) Ytterdører –overflatebeh: 10) Vinduer –overflatebeh:

11) Tak form og konstruksjon 12) Tak kledning:

13) Tak tekking:


15) Piper og ildsteder: 16) Vegetasjon rundt bygningen:

17) Diverse nedrast 3 3

Tiltak:

Ruinen ryddes innvendig og eventuelle deler eller verktøy bringes til egnet sted for registrering og lagring. Eventuelle bygningselementer som kan gjenbrukes til restaurering av andre objekter langs banen tas vare på.

Etter rydding må det vurderes om grunnmuren skal fylles opp til et visst nivå for å unngå at dyr og mennesker kan falle ned i ruinen.

Skjøtselsplan:

Hærverk og skader på ruinen repareres løpende når dette oppdages.



Uthus på Eidsstryken.

12.3.11.4 Uthus til hvilebu Jernbanens kilometer: 175,22 km

Sted:Eidsstryken

Objekttype:Skur 3,44x2,45 m


Byggeår:1924

Beskrivelse:

Bygningen er oppført som uthus til hvilebua med vedbu og utedo. Bygningen er ikke spesielt nevnt i fredningsforskriftene.





Utbedrings-forslag:

TG KG

1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte masser

god ingen 0 0

2) Fundamenter/grunnmur: Støptepunktfundamenter

god ingen 0 0


ingen

4) Golv, golvbjelkelag: Bjelkelag 100 mm (antatt)

god ingen 0 0

5) Golv, overflate: Glattkant 200 x 50 mm god/middels ingen 1 0


god (m forbehold NØ hjørne)

ingen 1 0

7) Vegg kledning: Låvepanel, 125 mm god ingen 0 0


slitt males 1 0

9) Ytterdører – overflatebeh: Labankdør, rødmalt god males 1 0


11) Tak form og konstruksjon Pulttak. Sperretak 70 x 170 mm

til dels råteskader NØ hjørne

dårlige deler skiftes 2 1

12) Tak kledning: Bordtak, glattk 140 mm

til dels råteskader NØ hjørne

dårlige deler skiftes 2 1

13) Tak tekking: Papp dårlig ny papp 2 1

14) Vindskibord/israft: 125 mm dårlige nye vindskibord/israft

2 1



Noe vegetasjon uheldig vegetasjonsrydding 1 0

17) Diverse

Tiltak:

Råteskader i takkonstruksjon og kledning på tak må utbedres. Papp, israft og vindskibord må skiftes. Se tabell over.


Skjøtselsplan:





NoreFJord

12.3.12 Norefjord Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1925 etter tegninger av NSB Arkitektkontor og ble åpnet som stoppested betjent kun for reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. Norefjord fikk for øvrig ny status som stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 15. juni 1937.

Norefjord hadde status som stasjon frem til 1. november 1970 da den ble omklassifisert til holdeplass og som et ubetjent tidligere ekspedisjonssted. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse av stoppestedet.

Stasjonsbygningen er av «Vegglitypen».



Vedbu / utedo nær Norefjord stasjon.

12.3.12.1 Vedbu/utedoJernbanens kilometer: 177,98 km

Sted:Norefjord

Objekttype:Skur3,45x2,40 m, 1 rom (2?)


Byggeår:1925

Beskrivelse:

Bygningen ligger i tilknytning til hvilebu øst for stasjonsområdet. Hvilebua eies av ROM eiendom og vedbu/utedoen er å betrakte som tilhørende til hvilebua. Bua er vedlikeholdt og disponeres av leietaker til hvilebua.

Jernbaneverket vurderer å overføre eierskapet for bua/ utedoen til ROM eiendom.





Utbedrings-forslag:

TG

KG

1) Byggegrunn/ drenering: Naturlig terreng god ingen 0 0

2) Fundamenter/ grunnmur: Stein middels/god ingen 1 0


ingen

4) Golv, golvbjelkelag: 100 x 100 god 0 0

5) Golv, overflate: ukjent (låst bu) 0 0


god ingen 0 0

7) Vegg kledning: Låvepanel var br. Noen nyere bord

god ingen 0 0


Rødmalt, trolig linolje, seinere beiset brunt

god ingen 0 0

9) Ytterdører – overflatebeh: Labankdører, begge rom. Rødmalt, nå brunbeiset

god ingen 0 0




god ingen 0 0

12) Tak kledning: Sponplater god/nytt ingen 0 0

13) Tak tekking: Aluminiumsplater god/middels (knappe utstikk på raft)

bør endres til annen tekking

1 0

14) Vindskibord/israft: ingen ingen utstikk på raft

bør endres. 1 0



0 0

17) Diverse

Tiltak:

Bygningen er i relativt god stand. Det er mindre skader i takkonstruksjonen og i bordtaket som må utbedres. Taktekkingen er med aluminiumsplater, noe som må endres til original tekking.

Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasertmaling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen.

Vegetasjon rundt bygningen må fjernes.

Skjøtselsplan:





Dresinbu på Norefjord.

12.3.12.2 DresinsbuJernbanens kilometer: 178,12 km

Sted:Norefjord



Byggeår:1924

Beskrivelse:

Dresinskuret ble benyttet som garasje til dresiner og enkelt vedlikeholdsutstyr. Bygningen er i tilfredsstillende stand, men mangler ordinært vedlikehold og maling. Kjørerampe av sviller foran dresinskuret har mye råteskader.





KG




Naturstein,punktfundamentert/til dels på bakken middels delvis refundamentering 1 0

3) Utvendige trapper og ramper: rampe av tre i nordre del dårlig må byttes 1 14) Golv, golvbjelkelag: ca 100 mm middels/noe dårlig reparasjoner påkrevet 1 0 5) Golv, overflate: 70 mm pløyde bord middels/noe dårlig reparasjoner påkrevet 1 06) Vegg konstruksjon:


7) Vegg kledning: Tømmermannsp. 150 ol 150 ul råteskade mot øst reparasjoner påkrevet 1 1

8) Vegg overflatebehandling: Rødmalt, trolig linolje slitt males 1 0 9) Ytterdører –overflatebeh:

Labankdører til to rom. En dør pappkl.Rødmalte

god/middels/N.dør sjekkes nærmere males/n.dør utbedres 1 0


1 stk 1 rams glass knust

nytt glass/vedlikeholdes/males 1 1


Pulttak 100 x 100 mm sperrer god 0 0

12) Tak kledning: Bordtak av pløyde bord god/nytt ingen 0 0 13) Tak tekking: Papp ny ingen 0 014)Vindskibord/israft: 125 mm, god/nytt males 1 0 15) Piper og ildsteder: ingen 16) Vegetasjon rundt bygningen: Gras og busker uheldig vegetasjonsrydding 1 0 17) Diverse

Tiltak:

Bygningen er nylig vedlikeholdt, men trenger delvis utbedret fundamentering.


Vegetasjon rundt bygningen må fjernes.

Skjøtselsplan:





Vedbu på Norefjord.


Sted:Norefjord



Byggeår:1924

Beskrivelse:

Bygningens tak ble istandsatt høsten 2013 og bygningen fremstår i god stand.


Bygningsdel.nr/beskrivelse:


Tilstands‐beskrivelse Utbedrings‐forslag: TG

KG



2)Fundamenter/grunnmur:

Naturstein,punktfundamentert/dels svill

delvis glidd av i SV hjørne delvis refundamentering 1 0


rampe av tre i nordre del middels skiftes på sikt 1 1

4)Golv,golvbjelkelag:

Ukjent i N del. På bakken S del middels

reparasjoner muligens påkrevet 1 0

5) Golv, overflate: 150 mm glattk i N del middels

reparasjoner muligens påkrevet 1 0

6)Veggkonstruksjon:


7) Vegg kledning: Låvepanel/spaltepanel god ingen 0 08)Veggoverflatebehandling: Rødmalt, trolig linolje slitt males 1 09) Ytterdører –overflatebeh:

Labankdører, begge rom. Rødmalte god ingen 0 0

10)Vinduer–overflatebeh: ingen 11) Tak form og konstruksjon

Pulttak 100 x 100 mm sperrer god/nylig utbedret ingen 0 0

12)Takkledning: Bordtak av pløyde bord N del god/nytt ingen 0 0

13) Tak tekking: Blikktak god/middels utbedres på sikt 1 014)Vindskibord/israft: 125 mm, nye males 1 015) Piper og ildsteder: ingen 16)Vegetasjonrundtbygningen: Litt vegetasjon mot øst uheldig vegetasjonsrydding 1 017) Diverse

Tiltak:

Bygningen er nylig vedlikeholdt, men trenger delvis utbedret fundamentering.


Vegetasjon tett på bygningen er et problem og må fjernes.

Skjøtselsplan:





sveNdsrud

12.3.13 SvendsrudSvendsrud holdeplass er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen. Den ble tatt i bruk 1929, to år etter at Numedalsbanen ble åpnet.



Venteskur på Svendsrud holdeplass.


Sted:Svendsrud



Byggeår:1924

Beskrivelse:

Bygningen er i middels god stand. Stoppestedet har plattform med delvis støpt- og tørrmurt steinkant og oppfylt med løs masse og tredekke som er noe høyere en resten av plattformen.



Utbedrings-forslag:

TG KG

1)Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte masser god ingen 0 0

2) Fundamenter/grunnmur: Bygningen står rett på grunnen (?)

god ingen 0 0


ingen

4) Golv, golvbjelkelag: ingen

5) Golv, overflate: terreng

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100/50 x 100 mm stenderverk


utskifting av skadde deler

1 1




1 0



slitt males 1 0


10).Vinduer – overflatebeh: ingen

11).Tak form og konstruksjon


god ingen 1 0

12 Tak kledning: Glattkant bord god ingen 1 0

13) Tak tekking: Papp dårlig papp skiftes 2 1

14) Vindskibord: 150 mm vindskier til dels svært dålrig

erstattes med nye 2 1



Til dels tett vegetasjon mot bygningen, især sær


17) Diverse

Tiltak:

Takpapp må byttes og det må monteres nye israft- og vindskibord. Øvrige bygningselementer må kontrolleres og utbedres etter behov. Se tabell over.


Skjøtselsplan:





Dresin/ redskapsbu på Smettbak.

12.3.13.2 Dresin/redskapsbu Jernbanens kilometer: 180,92 km

Sted:Smettbak

Objekttype:Skur 3,5x2,3 (N)+3x2,15(S) m, 2 rom


Byggeår:1924

Beskrivelse:

Dresin og redskapsbua ved Smetbak er ikke registrert i fredningsforskriften. Bygningen er i middels god stand og er satt sammen av 2 deler hvor den ene delen sannsynligvis er nyere eller tilflyttet



konstruksjoner./ materialer: Tilstands-beskrivelse Utbedrings- forslag:

TG

KG




Gråsteinsmur litt nedsunket i bakken bygningen heves/terreng justeres

2 1


ingen


Bjelkelag, golvåser, n.del. S. del ingen terreng

middels (inspeksjon ikke mulig)

ingen 1 1

5) Golv, overflate: Sviller nordre del god 1 0


100 x 120 mm stenderverk god/middels mindre repara-sjoner påkrevet

1 1

7) Vegg kledning: Tømmermannspanel n.del - låvepanel s.del

god/middels. Står til dels ned i bakken

mindre repara-sjoner påkrevet

1 0



slitt males 1 0


Labankdører, begge rom god/malingsslitt males 1 0


ingen


Pulttak. 50 x 120 mm sperrer, Noe råteskade nordre del


2 2

12) Tak kledning: Glattkant bord Noe råteskade nordre del


2 2

13) Tak tekking: Papp nordre del/bølgeblikk søndre del

dårlig papptak papp skiftes 2 2


150 mm, grønnmalte til dels dårlige erstattes med nye

2 1


ingen



svært uheldig Vegetasjons-rydding

2 0

17) Diverse Bygninger er ikke med på tidl oversikter

Tiltak:

Bygningen trenger utbedring av fundamenteringen. Det må foretas utbedring av veggkonstruksjonen og utføres mindre utbedringer av kledningen. Takutbedringer må foretas og takpapp må byttes og øvrige bygningselementer må kontrolleres og utbedres etter behov. Se tabell over.


Vegetasjon tett på bygningen er et problem og må fjernes.

Skjøtselsplan:





midtstigeN

12.3.14 Midtstigen Holdeplassen ble åpnet under navnet Mittstigen den 1. juli 1929, to år etter åpningen av selve banen. Holdeplassen skiftet til nåværende navn i 1941. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse av holdeplassen. På Midtstigen var det dobbel vokterbolig med tilhørende dobbeltuthus. Vokterboligen er senere flyttet men uthuset står fortsatt. Grunnmurene etter vokterboligen er delvis intakt, men utgjør et sikkerhetsproblem.



Venteskur på Midtstigen holdeplass.


Sted:Midtstigen

Objekttype:Skur3,95x2,04 m


Byggeår:1924

Beskrivelse:

Midtstigen venteskur er i relativt god stand. Holdeplassen består av en kortere plattform i tre samt et mindre leskur.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 1 og høyeste risikograd (KG) er 0 for dette objektet. Plattformdekket er unntatt fra dette (TG: 3 og KG: 2).




KG


Utgravde/oppfylte masser - sandgrunn god ingen 0 0


Bygningen står rett på grunnen. god ingen 0 0


perrong foran hvilebu oppf.masser/forøvr.sviller

svilleperrong meget dårlig Bytte sviller 1 1

4) Golv, golvbjelkelag: ingen 5) Golv, overflate: terreng/sand 6) Vegg konstruksjon:



utskifting av skadde deler 1 0



utskifting av skadde deler 1 0


Rødmalt, trolig linoljebasert . Grønne markeringer slitt males 1 0

9) Ytterdører –overflatebeh: ingen 10) Vinduer –overflatebeh: ingen 11) Tak form og konstruksjon

Pulttak. 50 x 125 mm sperrer, ingen 0 0

12) Tak kledning: papptak ny ingen 0 013) Tak tekking: Papp ny ingen 0 014)Vindskibord/israft: 175 mm vindskier nye ingen 0 015) Piper og ildsteder: ingen 16) Vegetasjon rundt bygningen: noe krattoppslag uhelding ryddes 1 017) Diverse

Tiltak:

Bygningen er i relativt god stand og taket ble reparert høsten 2013. Det er behov for mindre utskifting av skadde deler i veggkonstruksjonen og panel.

Plattformdekket er i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Plattformene er åpne for almen ferdsel og bør derfor settes i stand omgående. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle.


Skjøtselsplan:



Vegetasjonsbekjempelse må utføres jevnlig for å unngå skader på bygninger. Eventuell etablering av maurtuer bør fjernes og holdes borte fra områdene. Vegetasjonsbekjempelse er også viktig for at områdene rundt bygningen skal bevares som på fredningstidspunktet.



Redskapsbu/ trallebu på Midtstigen.

12.3.14.2 Redskapsbu, trallebu Jernbanens kilometer: 182,31 km

Sted:Midtstigen



Byggeår:1925

Beskrivelse:

Redskapsbua/trallebua ble benyttet som garasje til dresiner og enkelt vedlikeholdsutstyr. Redskapsbua var lager for verktøy og utstyr til vedlikehold av banestrekningen.





KG

1) Byggegrunn/ drenering: naturlig terreng god ingen 0 02) Fundamenter/ grunnmur:

pkt fundamenter gråstein litt nedsunket i bakken

bygningen heves/terreng justeres 2 1

3) Utvendige trapper og ramper: sviller meget dårlig skiftes 2 24) Golv, golvbjelkelag:

100 x 100 tilfarere/100 x 100 bjelker

middels (inspeksjon ikke mulig) må sjekkes nærmere 1 1

5) Golv, overflate: pløyde bord 90 mm

god/middels (noe usikkert i bakkant) må sjekkes nærmere 1 1



Sannsynlige skader mot vest reparasjoner påkrevet 2 1

7) Vegg kledning: Tømmermannspanel ol/ul 125 mm

Råteskader mot V og N, litt mot S reparasjoner påkrevet 2 0


Rødmalt, trolig linoljebasert . Grønne markeringer slitt males 1 0


1 dobb labankdør/fyllingsdør

labankdør god/fyllingsdør middels

males/fyllingsdør repareres 1 0

10) Vinduer –overflatebeh: 1 stk 1 rams m/små ruter knust glass/malingsslitt males/nye glass 1 111) Tak form og konstruksjon

Pulttak. 100 x 100 mm sperrer, nylig utbedret ingen 0 0

12) Tak kledning: Bordtak, pløyde bord nylig utbedret ingen 0 013) Tak tekking: Papp nylig utbedret ingen 0 014) Vindskibord/ israft: 175 mm nylig utbedret ingen 2 115) Piper og ildsteder: ingen 16) Vegetasjon rundt bygningen:

Lager av matr mot nord/gjerde hindrer vedl.h mot v svært uheldig

Lager fjernes. Gjerde fjernes for 2 0

17) Diverse

Tiltak:

Taket ble reparert høsten 2013. Bygningen er i middels god stand og trenger vedlikehold: Bygningen står ned i terrenget, og må heves og fundamentering repareres. Det er behov for reparasjon av veggkonstruksjonen og panel mot nord vest og syd. Dører og vinduer trenger utbedring. Materialer som er lagret mot bygningen på nord siden må fjernes. For å få tilgang til bygningens vestside som har skader i panel og trolig også vegg må gjerdet fjernes i bygningens lengde.

Golvkonstruksjonen må undersøkes nærmere etter at bua er ryddet.

Svillerampen foran bua er i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle.


Vegetasjon og maurtuer tett på bygningen er et problem og må fjernes.

Skjøtselsplan:





Hvilebu på Midtstigen.


Sted:Midtstigen

Objekttype:Bygning 7,9x4,9 m, 2 etg., 4 rom


Byggeår:1924

Beskrivelse:

Hvilebua ble opprinnelig bygd som uthus til vokterbolig. Bygningen ble bygget om til hvilebu da vokterboligen ble flyttet. Måltakingen er av hovedform, eksklusiv utbygg. Bygningen er utstyrt med 2 rom i 1. etg. + svalganger og 2 rom på loft.





KG

1) Byggegrunn/ drenering: naturlig terreng god ingen 0 02) Fundamenter/ grunnmur:

Støpt, pkt fundamenter under inngangsparti god ingen 0 0


Steinhelle ved hovedinngang god ingen 0 0

4) Golv, golvbjelkelag: Ukjent god ingen 0 05) Golv, overflate: 100 mm pløyde bord god/noe slitasje ingen 1 06) Vegg konstruksjon:

Laftet tømmer (trolig maskinlaft) god ingen 0 0

7) Vegg kledning: Laft. Svalgang/inngang har bordkledning i rekkv god/middels ingen 1 0

8) Vegg overflatebehandling: Svartbeiset, trolig tjære god ingen 0 09) Ytterdører –overflatebeh:

Fyllingsdører med glassfelt, grønne Knuste ruter

Glass skiftes, dører males 1 1


4 stk 2 fags m/sprosser.Hvitm/ 2 stk 1 fags loft

Noen få knuste ruter i ett vindu

Glass skiftes/vinduer males 1 1

11) Tak form og konstruksjon Saltak med takåser god ingen 0 012) Tak kledning: Bordtak god ingen 1 013) Tak tekking:

Lapphelleskifer mye mose/noen skifer mangler

skifting av skifer, fjerning mose 1 1


2 stk 200 mm (antakelig). Israft Israft dårlige erstattes med nye 1 1


Murt pipe (tegl). Ovner i begge rom

ovner intakte, pussavskalling ute/inne piper pusses 2 1


Noe vegetasjon mot nord uhelding vegetasjonsrydding 1 0

17) Diverse Mønebeslag og takrenner dårlig

nye takrenner og nye mønebeslag 2 1

Tiltak:

Bygningen er i middels god stand og trenger vedlikehold. Glass i dører og vinduer må byttes. Takets skifer, mønebeslag, vindskier og renner må kontrolleres, rengjøres og repareres. (Takrennene må trolig byttes). Under utbedring av tak må pipe kontrolleres og repareres.

Det anses ikke å være behov for overflatebehandling av tømmeret nå, men vinduer og dører må males og repareres. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen.

Det står noe storvokst skog på nordsiden av bygningen. Vegetasjon og maurtuer tett på bygningen er et problem og må fjernes.

Skjøtselsplan:

Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling av dører og vinduer hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. På sikt kan overflatebehandling av ytterveggene vurderes. Det er trolig benyttet tretjære, men dette må undersøkes nærmere.




Utedo på Midtstigen.

12.3.14.4 UtedoJernbanens kilometer: 182,41 km

Sted:Midtstigen



Byggeår:1925

Beskrivelse:

Utedoen er en del av det samlede miljøet ved Midtstigen. Bygningen fremstår i middels god stand.




Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag:

TG

KG


I naturlig terreng god ingen 0 0


Huggen stein, pkt fund god ingen 0 0


ingen


ukjent, trolig 100 mm h. usikker, trolig god ingen 1 0

5) Golv, overflate: pløyde bord, 90 mm god ingen 1 0


100 x 100 mm stendere god ingen 1 0

7) Vegg kledning: Tømmerm.kl. ul 125-150, ol 125 -150

god, noe skader mot bakke SØ hj

jord/stein mot vegg fjernes

1 1


brunbeise/tjæret ? god ingen 0 0


Fyllingsdører m/glass middels/knuste glass glassinnsettes/males

1 1


ingen


pulttak, 100 x 100 sperrer god ingen 1 0

12) Tak kledning: bordtak noe skader ved raft utbedres 1 1

13) Tak tekking: lapphelleskifer/aluminiumsplate (sekundær)

til dels dårlig full utbedring 2 2


vindskibord mangler skiftes til nytt 2 1


ingen


begrenset noe vegetasjonsoppslag

ryddes 1 0

17) Diverse

Tiltak:

Det er behov for å fjerne jord og stein som ligger mot veggene på bygningen i SØ hjørne. Glass i dør må repareres. Bygningen trenger nytt tak og nye vindskier/israft samt omlegging av eksisterende skifertak. Det er behov for å rydde området rundt bygningen.

Det anses ikke å være behov for overflatebehandling av tømmeret nå, men vinduer og dører må males og repareres. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen.


Skjøtselsplan:

Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling av dører og vinduer hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. På sikt kan overflatebehandling av ytterveggene vurderes. Det er trolig benyttet tretjære, men dette må undersøkes nærmere.




saNdNes

12.3.15 SandnesSøndre Sandnes er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen. Den ble tatt i bruk 1929, to år etter at Numedalsbanen ble åpnet.



Venteskur på Sandnes holdeplass.


Sted:Sandnes

Objekttype:161490865Skur 3,03x2,04 m, 1 rom.


Byggeår:1929

Beskrivelse:

Bygningen er i middels god stand. Stoppestedet har plattform med delvis støpt og tørrmurt steinkant og oppfylt med løs masse.





KG



god ingen 0 0


Støpte pillarer god ingen 0 0


ingen


ingen

5) Golv, overflate: terreng



god ingen 0 0



mindre vedl.hold 1 0



middels males 1 0


ingen


ingen



god ingen 1 0

12) Tak kledning: Glattkant bord god ingen 1 0

13) Tak tekking: Papp dårlig/middels papp skiftes 1 0


150 mm vindskier dårlig/middels. israft skiftes ved ny papp

1 0


ingen


Ingen god ingen 0 0

17) Diverse

Tiltak:

Takpapp og israft må byttes og øvrige bygningselementer må kontrolleres og utbedres etter behov. Se tabell over.


Skjøtselsplan:





Hvilebu på Sandnes.


Sted:Sandnes

Objekttype:Bygning 6,7x2,83 m, 2 rom


Byggeår:1924

Beskrivelse:

Bygningen ble benyttet av vedlikeholdsarbeidere langs Numedalsbanen som hvile- og spisebu. Bygningen er i dårlig stand og omfattende vedlikehold er nødvendig. Bygningen er oppført som lembrakke og er unik. Bygningen er viktig som en del av et samlet miljø på holdeplassen og bør bevares særlig på grunn av sin spesielle utforming og bruk under anleggsperioden som flyttbar brakke.



Utbedrings-forslag:

TG KG

1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte masser god/middels ingen 0 0

2) Fundamenter/grunnmur: Gråsteinsmur til dels nedsunket

bygningen må heves

2 1

3 Utvendige trapper og ramper:

Steinhelle foran hvilebudelen. god ingen 0 0

4) Golv, golvbjelkelag: 175 mm høy bunnramme. Lukket med bord

svært dårlig må skiftes 3 2

5) Golv, overflate: 100 mm pløyde bord dårlig må skiftes 3 3

6) Vegg konstruksjon: Lemprinsipp. 25 mm bord, utvendig og innv kledd

dårlig må skiftes 3 3

7) Vegg kledning: 20 x 100 mm faspanel, utv/innv

dårlig må skiftes/delvis gjenbruk

2 0



slitt males 2 0


Ramtredør m 3 speil/labankdør i uthusdel

Ramtredørdårlig/labankdør middels

Ramtredørskiftes/labank rep.

3 2

10) Vinduer – overflatebeh: 2 stk 2 rams, 6 ruter i hver ramme. Oker farge

dårlig repareres/evt erstattes med tilsv.

2 2


Pulttak. 50 x 120 mm sperrer. Lemmer på tak

svært dårlig må skiftes 3 3

12) Tak kledning: Lemmer på tak svært dårlig må skiftes 3 3


14) Vindskibord: borte svært dårlig erstattes med nye 3 1

15) Piper og ildsteder: stålpipe og vedovn ovn intakt/pipe dårlig

ny pipe/ovn repareres

2 1


Tett vegetasjon bakside svært uheldig vegetasjonsrydding 2 0

17) Diverse Spesiell bygning/bygningshistorie

samlet sett svært dårlig

hele bygningen bygges på ny med gjenbruk av ekst. deler

Tiltak:

Bygningen må totalrenoveres og store deler av eksisterende konstruksjoner må fornyes. Gjenbruk av alle beslag og hasper. Det anbefales full dokumentasjon, demontering og gjenoppbygging. Gjenoppbygging kan foretas i egnet verkstedhall.

Bygningen ligger for lavt i terrenget og bør heves og fundamenteringen må utbedres. Bygningen må totalrenoveres og store deler av eksisterende konstruksjoner må fornyes. Gjenbruk av så mange bygningselementer som mulig må ivaretas.


Vegetasjon på bygningens østside må fjernes.

Skjøtselsplan:





Utedo på Sandnes.


Sted:Sandnes



Byggeår:Tatt i bruk i 1929

Beskrivelse:

Utedoen ble benyttet av vedlikeholdsarbeidere langs Numedalsbanen. Utedoen er i dårlig stand og omfattende vedlikehold er nødvendig. Bygningen er viktig som en del av et samlet miljø.



Utbedrings-forslag:

TG KG


2) Fundamenter/grunnmur: Laftestein/punktfundamenter delvis glidd av fundamentende

oppjekking/ny fundamentering

3 2


ingen

4) Golv, golvbjelkelag: Bjelkelag mot dosete svært dårlig fornyes 3 3

5) Golv, overflate: 40 mm pløyde bord svært dårlig fornyes 3 3

6) Vegg konstruksjon: 80 x 80 mm stenderverk til dels dårlig repareres 2 2

7) Vegg kledning: Tømmermannsp, 150 mm underl/100 mm overl

til dels dårlig råtne deles skiftes ut

2 1


svært slitt males 2 0

9) Ytterdører – overflatebeh: Labankdør, grønnmalt god kan gjenbrukes 1 0




dårlig takutbedring foretas

2 2

12) Tak kledning: Glattkant bord dårlig takutbedring foretas

2 2


14) Vindskibord: 150 mm svært dårlig erstattes med nye 2 1





17) Dosete bygget av trematerialer svært dårlig erstattes med nytt 3 3

Tiltak:

Bygningen er i dårlig stand. Fundamenteringen må repareres. Bygningen må totalrenoveres og store deler av eksisterende konstruksjoner må fornyes. Gjenbruk av så mange bygningselementer som mulig.


Skjøtselsplan:





gvammeN

12.3.16 GvammenEkspedisjonsbygningen ble oppført etter tegninger av NSB Arkitektkontor og ble åpnet som stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. Gvammen fikk for øvrig ny status som stoppested betjent kun for reisende og gods den 15. juni 1937. Gvammen hadde status som stoppested frem til den 26. mai 1968 da den ble omklassifisert til holdeplass og som et ubetjent tidligere ekspedisjonssted. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse av stoppestedet. Ekspedisjonsbygningen ble samme år solgt til private.

Ved Gvammen var det tidligere en stor traverskran for omlasting av store komponenter til Nore II kraftverk. Her ble komponentene lastet over på spesialvogner med wiretrekk som skulle forstå transporten det siste stykket frem til kraftstasjonen. Banen fra Gvammen til kraftstasjonen er meget bratt og rester etter denne er mulig å se på Gvammen.



Trallebu på Gvammen.

Uthus på Gvammen.


Sted:Gvammen

Objekttype:161498580Skur


Byggeår:1924

Beskrivelse:

Bygningen er overdratt til eier av stasjonen. Eiendomsgrunnen eies av JBV. Bygningen er ikke videre beskrevet i denne forvaltningsplanen.

12.3.16.2 UthusJernbanens kilometer: 186,73 km

Sted:Gvammen

Objekttype:Bygning


Byggeår:1926

Beskrivelse:


.


Sted:Gvammen

Objekttype:Bygning


Byggeår:1926

Beskrivelse:

Bygningen eies ikke av Jernbaneverket.

12.3.16.2 UthusJernbanens kilometer: 186,73 km

Sted:Gvammen

Objekttype:Bygning


Byggeår:1926

Beskrivelse:


.


Sted:Gvammen

Objekttype:Bygning


Byggeår:1926

Beskrivelse:

Bygningen eies ikke av Jernbaneverket.



rødberg voKterbolig

12.3.17 Rødberg vokterbolig Rødberg vokterbolig er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen. Den ble tatt i bruk 1929, to år etter at Numedalsbanen ble åpnet. Numedalbanen ble bygget om Rødberg vokterbolig med en stigning på 25 promille for å ta høyde for en videreføring av banen mot Hallingdal og Ustaoset slik at Numedalsbanen kunne bli en del av Bergensbanens østre linje.



Venteskur ved Rødberg vokterbolig.


Sted:Rødbergvokterbolig



Byggeår:1929

Beskrivelse:

Bygningen er i middels god stand. Stoppestedet har plattform med støpt kant og oppfylt med løs masse.





KG



god ingen 0 0


Støpte fundamenter god ingen 0 0


ingen


ingen

5) Golv, overflate: støpt plate god ingen 0 0



litt råteskade i bunnsvill utskifting av skadde deler

1 1


litt råteskade mot terreng NØ og NV


1 0



slitt males 1 0


ingen


ingen




12) Tak kledning: Glattkant bord god/middels ingen 1 0

13) Tak tekking: Papp dårlig papp skiftes 2 1


150 mm vindskier god/middels. Israft dårligere

Israft byttes med pappskifte

1 0


ingen


Litt vegetasjon mot bygningen


17) Diverse

Tiltak:

Takpapp og israft må byttes og øvrige bygningselementer må kontrolleres og utbedres etter behov. Mindre skader i bunnsvill og panel utbedres. Se tabell over.


Skjøtselsplan:





Dresin- og redskapsskur ved Rødberg vokterbolig.

12.3.17.2 Dresin og redskapsbu Jernbanens kilometer: 190,30 km




Byggeår:1924

Beskrivelse:

Bygningen er satt sammen av 2 deler hvor den nordvestlige delen er av dårlig forfatning og rivning bør vurderes.





Utbedrings-forslag:

TG

KG



til dels dårlig underlag heves 1 0


Til dels på bakken/til dels på steinfundamenter

bygningen synker, særlig NV del

bygningen må heves

1 1


ingen

4) Golv, golvbjelkelag: NV del på bakken/SØ del 75/150

mangler NV/god SØ ingen 1 1

5) Golv, overflate: bord god SØ/meget dårlig NV

erstattes i NV del 2 1

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk SØ/NV til dels rundstokk

god/middels - til dels dårlig NV-del

reparasjoner påkrevet NV del

2 1

7) Vegg kledning: Tømmerm.kl. 100 ol/100-125 mm ul.

Mye dårlig SV-NV i NV del

reparasjoner påkrevet NV del

2 1



slitt males 1 0


Labankdører, grønnmalt god, malingsslitt males 1 0


ingen


Pulttak 50 x 150 mm sp. SØ del. Rundst. i NV del

god/middels i NV del reparasjoner påkrevet NV del

1 1

12) Tak kledning: Spikerslag og glattkant bord

God SØ del - dårlig i NV del

reparasjoner i NV del

2 1

13) Tak tekking: Blikktak God SØ del - dårlig i NV del

ingen/reparasjoner i NV del

1 1

14) Vindskibord/israft: 125 mm, grønnmalte Israfter dårlig/vsk.dårlig i NV del

males/til dels skiftes 1 0



tett vegetasjon på sider og bakside

svært uheldig ryddes 1 0

17) Diverse Status for NV del er langt dårligere enn for SØ del

Tiltak:

Bygningen har sunket og må jekkes opp slik at fundamenteringen kan repareres. Alle bygningselementene må kontrolleres og utbedres. Bygningen må heves. Det er påkrevet med reparasjoner av veggkonstruksjoner i NV del. Det er behov for omfattende utskifting av veggpanel, og takkonstruksjonen må utbedres ved utskifting av spikerslag og takbord. Nytt blikktak, ev. gjenbruk av eldre blikkplater på NV del. Se for øvrig tabell over.

Det må vurderes om den nord-vestlige delen kan reddes eller bør rives. Skal den rives så må avfredning foretas.

Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljemaling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen.

Det er tett vegetasjon på sidene av bygningen. Vegetasjon og maurtuer tett på bygningen er et problem og må fjernes.

Skjøtselsplan:





Hvile- og dresinbu ved Rødberg vokterbolig.

12.3.17.3 Hvile- og dresinbu Jernbanens kilometer: 190,40 km




Byggeår:1925

Beskrivelse:

Bygningen er i meget dårlig forfatning. Taket har rast sammen og ligger inne i bygningen. Redskapsbu delen er av noe bedre forfatning. Tiltak er nødvendig omgående om bygningen skal reddes fra å gå til grunne. Det finnes flere bygninger av samme type langs banen. Det bør vurderes om restaurering av disse bør sees i sammenheng og noen av de beste bygningene bevares. Deler fra de sammenraste kan da benyttes som reservedeler.




Utbedrings-forslag:

TG KG


Utgravde/oppfylte masser god/middels ingen 0 0


Støpt mur under hvilebr./punktfund under redsk.bu

god ingen 2 1


Tretrapper meget dårlige bygges evt på ny 3 2

4) Golv, golvbjelkelag: Trebjelkelagt, utf usikker svært dårlig i hvilebu/redsk.bu ok

må skiftes 3 3

5) Golv, overflate: 100 mm pløyde bord svært dårlig i hvilebu/redsk.bu ok

må skiftes 3 3

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 stendere svært dårlig i hvilebu/redsk.bu ok

må skiftes 3 3

7) Vegg kledning: Tømmerm.kledn. Var br. Ol 100-150, Ul 100-125

dårlig på sammenraste deler

gjenoppbygging påkrevet

3 2



slitt males 2 0


Ramtredør m 3 speil/labankdør i skurdel

Ramtrd.defekt/ labankdør middels/god

Ramtredørskiftes/labank rep.

3 2


3 stk 1 rams 2 vinduer ok/1 vindu defekt

repareres/evt erstattes med tilsv.

2 2


Pulttak. 50 x 150 mm sperrer. 100 x 100 i hvilebu

Sammenrast i hvilebu

Må gjenoppbygges i hvilebu

3 3

12) Tak kledning: Pløyde bord 95 mm Sammenrast i hvilebu

Må gjenoppbygges i hvilebu

3 3

13) Tak tekking: Blikktak 50% nedrast må skiftes 3 3

14) Vindskibord/israft: 125 mm - grønnmalte. Israft defekt

delvis defekt erstattes med nye 3 1

15) Piper og ildsteder: stålpipe sammenrast. Ovn mangelr

ny pipe/ny ovn 2 1


Tett vegetasjon kort- og bakside (SØ og NØ)


17) Diverse NV del er kondemnabel samlet sett svært dårlig

Tiltak:

Svært mange tiltak er nødvendig da bygningen delvis er rast sammen. Nødvendige tiltak er beskrevet i tabellen over. Det må vurderes om bygningen bør avfredes og fjernes, og at bygningsrester kan gjenbrukes andre steder.

Hvis bygningen restaureres er maling av bygningen nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen.

Vegetasjon og maurtuer tett på bygningen er et problem og bør fjernes. Bevares dette kun som en ruin anbefales det å holde området vegetasjonsfritt rundt ruinen.

Skjøtselsplan:

Alt 1: Vegetasjonsrydding utføres jevnlig rundt tufta.

Alt 2: Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder.




rødberg stasJoNsområde

12.3.18 Rødberg Rødberg var endestasjon for banen og ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av Numedalsbanen. Ekspedisjonsbygningen var opprinnelig en forretningsgård for Nore kraftanlegg i 1915 ombygget til stasjon i 1924. Anlegget var også grunnlaget for at banen ble bygget i første omgang.

Innkjør til Rødberg stasjonsområde skjer i landes krappeste kurve for normalsporet jernbane med radius på 125 meter over broen som er den eneste i Norge som er en kominasjonsbro med vei og bane i felles trase.

Rødberg stasjon ligger 192,21 kilometer fra Oslo S og omlag 371 meter over havet. På Rødberg finnes for øvrig også lokstall og svingskive.



Trallebu på Rødberg.


Sted:Rødberg



Byggeår:1924

Beskrivelse:

Bygningen er i tilfredsstillende stand, men mangler ordinært vedlikehold og maling. Taket er nylig byttet. Kjørerampe av sviller foran trallebua har mye råteskader.





Utbedrings-forslag: TG

KG



dårlig drenert/fuktig

plan heves med pukk 2 1



nedsunket i grunnen

bygningen heves/refundamenteres

2 1


Opplag av sviller i forkant dårlig må byttes 1 1

4) Golv, golvbjelkelag: Tilfarere 100 x 100 + bjelker 150 x 75 (varierende)

middels noe reparasjon må påregnes

1 0

5) Golv, overflate: tregolv 100 mm middels ingen 1 0

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk påregnelige skader mot grunnen

må utbedres 1 1

7) Vegg kledning: Tømmermannskledning ul 100-175/ol 100 mm

dårlig i nedkant reparasjoner påkrevet 1 1



slitt males 1 0


Labankdør.Rødmalt god/middels males 1 0


2 stk 1 rams rammer med ruter dir.i vegg

middels, 3 knuste ruter

repareres/males 1 1


Pulttak 75 x 150 mm sperrer og spikerslag for bord


12) Tak kledning: 123 mm rupanel god/nytt ingen

13) Tak tekking: Papp god/nytt ingen 0 0

14) Vindskibord/israft: 175 mm nye males 1 0



Noe gjengrodd rundt bygningen


17) Diverse

Tiltak:

Bygningen fikk nytt tak, taktekking og vindskibord/israft høsten 2013. Bygningen ligger for lavt i terrenget og bør heves og fundamenteringen må repareres. Kjørerampen foran trallebua må byttes ut med nye sviller.

Takstein og andre bygningsmaterialer som er lagret rundt bua må fjernes. Det må foretas noen utbedringer av svill og utvendig kledning.

Bygningen ryddes innvendig og eventuelle deler eller verktøy bringes til egnet sted for registrering og lagring. Eventuelle bygningselementer som er lagret inntil objektet tas vare på.



Skjøtselsplan:



Vegetasjonsbekjempelse må utføres jevnlig for å unngå skader på bygninger. Eventuell etablering av maurtuer bør fjernes og holdes borte fra områdene. Vegetasjonsbekjempelse er også viktig for at områdene rundt bygningen skal bevares som på fredningstidspunktet.



Utedo på Rødberg.


Sted:Rødberg



Byggeår:1925

Beskrivelse:

Utedoen ble benyttet av barnearbeiderne på Numedalsbanen. Utedoen er i god stand. Taket er nylig byttet.





Utbedrings-forslag:

TG

KG


Utgravde/oppfylte masser god/middels ingen 0 0


Laftestein/punktfundamenter

delvis glidd av fundamentende

oppjekking/ny fundamentering

2 1


ingen

4) Golv, golvbjelkelag: Bjelkelag mot dosete, trolig 100 mm


5) Golv, overflate: 100 mm bord/plank god/middels ingen 1 0

6) Vegg konstruksjon: Rundstokk 100 x 100 middels/noe skadet mot terreng

repareres 1 1

7) Vegg kledning: Låvepanel 150 mm noe råttent mot terreng

råtne deles skiftes ut

1 1



slitt males 1 0


Labankdør, rødmalt god ingen 1 0


ingen


Pulttak. 48 x 98 mm sperrer god/nytt nylig utbedret 0 0

12) Tak kledning: Rupanel 123 mm god/nytt nylig utbedret 0 0

13) Tak tekking: Papp god/nytt nylig utbedret 0 0

14) Vindskibord/israft: 175 MM god/nytt nylig utbedret 0 0



Ryddet ingen tiltak 0 0

17) Diverse bygget av trematerialer god ingen tiltak 0 0

Tiltak:

Bygningen er i middels god stand. Taket ble byttet høsten 2013. Bygningen ligger for lavt i terrenget og bør heves og fundamenteringen må repareres. Råtne deler av veggkledning skiftes ut.



Skjøtselsplan:





Garasje på Rødberg.

12.3.18.3 Garasje Jernbanens kilometer: 191,80 km

Sted:Rødberg



Byggeår:1952

Beskrivelse:

Garasjen er i god stand og fremstår som ombygd til bussgarasje på 1950-tallet. Det er mulig gjenbruk av eldre bygningsrester fra NSBs «automobilstaller» (usikkert). Bygningen er i dag leid ut til privat bilverksted.





Utbedrings-forslag:

TG

KG



god ingen 0 0


Støpte fundamenter god ingen 0 0


ingen

4) Golv, golvbjelkelag: ingen ingen 0 0

5) Golv, overflate: støpt golv god ingen 0 0

6) Vegg konstruksjon: Trolig 100 x 100 mm stenderverk

god (noe usikkert) ingen 0 0

7) Vegg kledning: Liggende weatherboards god ingen 0 0


Rødmalt, trolig oljebasert . god/middels males på sikt 1 0


Labank, port og dør. Innv.kledd med plater. Grønn



2 stk 2 rams med ruter god/middels males 1 0


Saltak m/takstolkonstr. Bærende midtkonstr.

god ingen 0 0

12) Tak kledning: Bordkledning, ukjent type god ingen

13) Tak tekking: Bølgeblikk god ingen 0 0

14) Vindskibord/israft: 100 mm middels skiftes på sikt 1 0



Svært gjengrodd mot NØ-SØ

svært uheldig Vegetasjons-rydding 1 0

17) Diverse

Tiltak:

Bygningen er i god stand. Vindskibord og israft må skiftes på sikt.

Bygningen males. Nåværende fargenyanse er ikke korrekt. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen.

Det er svært gjengrodd rundt bygningen mot NØ–SØ. Vegetasjon tett på bygningen er et problem og må fjernes.

Skjøtselsplan:





Lokstall på Rødberg.

12.3.18.4 LokstallJernbanens kilometer: 191,99 km

Sted:Rødberg

Objekttype:161465259 Bygning 11,5x22,57 m, 6 rom (hovedmål)


Byggeår:1926

Beskrivelse:

Lokstallen har to spor og er tilpasset lagring og enkelt vedlikehold av damplokomotivene som ble benyttet på Numedalsbanen. Bygningen er noe ombygd ved at portene er senket/ombygd og vinduene er skiftet til nyere type. Fundamentet er oppført som støpt ringmur. Det er innvendige støpte golv med smøre- og visitasjonsgraver. I hvilerom og sandrom er det trebjelkelag med tregolv. Yttervegger er utført med bindingsverk og kledd med vekselpanel. Bærekonstruksjonen er oppført som stolpekonstruksjon. Taket er et saltak tekket med eternitt-plater. (opprinnelig papptak).

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 2 (vedr.innvendige golvbjelkelag/golv) for dette objektet.


konstruksjoner./ materialer: Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag:

TG KG



god ingen 0 0


Støpte grunnmurer god ingen 0 0


Støpte trapper til hvilerom/svilletrapp til stall

støpte trapper god/svilletrapp dårlig

svilletrapp skiftes/utbedres

1 0

4) Golv, golvbjelkelag: Støpte golv i stall og sandrom/trebj-lag i hvile/oljer.

støpte golv god/trebjlag til dels råtne

utbedring/fornying av bjelkekag

2 2

5) Golv, overflate: Støpte golv. Tregolv m/belegg på trebj.lag

støpte golv god/tregolv til dels råtne

fornying av golv 2 2

6) Vegg konstruksjon: Stolpekonstr 150 x 150, Midtvegg 100 x 100

god ingen 0 0

7) Vegg kledning: Vekselpanel ol 145 ul 125. Vannbrett

Mange skader/råte/ vannbrett defekt

delv.utskifting/nytt vannbrett

2 1


Rødmalt, linoljebasert . Hvite markeringer

middels/til dels meget slitt

males 1 0


Porter; panelte labankdører/ fyllingsdører -grønne

god/til dels svært dårlig utbedres/2 dører skiftes.males

2 0


Store: 1 rams m/sprosser, mindre: 2 rams

slitt-knusteglass/vannbrett dårlige

utbedres/vannbrett skiftes

2 1


Saltak m/takstolkonstr. Sperrerdim ukjent

god (så langt det er mulig å vurdere)

ingen 0 0

12) Tak kledning: Bordkledning av pløyde bord god ingen 0 0

13) Tak tekking: Papp og seinere eternitplater god ingen (foreløpig) 0 0

14) Vindskibord/israft: 3 stk 150 mm god/middels ingen (foreløpig) 0 0

15) Piper og ildsteder: 2 piper/1 ovn god ingen 0 0


Ingen

17) Diverse Oppfylling mot nord svært uheldig fjernes/avgrenses 2 1

Tiltak:

Bygningen er i middels god stand. Terrenget på nordsiden er fylt opp og dette er uheldig for panel og dører på denne siden. Terrenget bør graves ned til det opprinnelige.

Det er større partier av utvendig vegg som er svært slitent og som må vurderes skiftet til lik utførelse. Vannbrett rundt bygningen er defekt og må skiftes. Dører og vinduer har noen knuste glass som må byttes. To dører må skiftes til lik utførelse. Vannbrett over vinduer må skiftes. Alle de utvendige bygningselementene må kontrolleres og repareres før maling.

Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen. Bygningens fargeskala med hvite markeringer og røde flater beholdes.

Skjøtselsplan:




Vedbu på Rødberg.


Sted:Rødberg

Objekttype:Skur 13,0x4,04/5 m, trolig 3 rom


Byggeår:1925

Beskrivelse:

Vedbuen ligger tett på lokstallen og fungerte som vedlager for damplokomotivene. Lageret har flere dører og ramper som kan tyde på flere bruksområder.





Utbedrings-forslag:

TG

KG


god ingen 0 0


Steinopplag delvis nedsunket utbedres v/heving av bygn

1 0


ingen

4) Golv, golvbjelkelag: delvis grunn/delvis trebjelkelag

ikke undersøkt avventes 0 0

5) Golv, overflate: delvis grunn/delvis trebjelkelag

ikke undersøkt avventes 0 0

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk god, sannsynlig dårlig svill

undersøkes/trolig utbedring

1 0

7) Vegg kledning: Skyggepanel 125 mm m/avrundet kant

delvis defekt (punktvis), råte i nedkant

repareres/noe utskifting

1 0


Rødmalt, trolig oljebasert . middels males på sikt 1 0


Labankdører kledd med panel

god/middels males/mindreutbedringer

1 0


ingen


Saltak m/takstolkonstr. Sperrer 75 x 150

god ingen 0 0

12) Tak kledning: Bordkledning av pløyde bord

god/noe skader ved raft

utbedres ved raft 1 0

13) Tak tekking: Papp og seinere eternitplater

god ingen (foreløpig) 0 0

14) Vindskibord/israft: Eternit vindskiplate god ingen (foreløpig) 0 0



Noe bringebærkratt mm uheldig vegetasjonsrydding

1 0

17) Diverse Oppfylling mot sør svært uheldig fjernes 2 1

Tiltak:

Bygningen er i middels god stand. Bygningen ligger for lavt i terrenget og må heves eller så må grunnen rundt graves vekk. Panel trenger utbedring og gesimser må repareres.

På sør-siden av bygningen er det gjennomført oppfylling langt opp på panel. Denne fyllingen må fjernes.


Skjøtselsplan:





Svingeskrive på Rødberg.

12.3.18.6 SvingskiveJernbanens kilometer: 199,10 km

Sted:Rødberg

Objekttype:Jernbaneteknisk installasjon


Byggeår:1926

Beskrivelse:

Svingskiven er en jernbaneteknisk installasjon som ble benyttet til å snu lokomotiver ved endestasjon. Svingskiven er opprinnelig en 16 meter manuell skive produsert i 1896 av Vulkan i Kristiania. Sporet ble forlenget til 17,7 m for å kunne snu motorvogner av type 86, men det synes som om dette ikke ble en god løsning. Det ble gjort flere forsøk på å forsterke kjørebanen på svingskiven.

Det er ikke utført vedlikehold på svingskiven de siste årene og forfallet er betydelig. Tredekket er gammelt og mosegrodd. Kanten rundt svingskiven er oppført i betong og har også betydelig med mose. Svingskiven fremstår komplett, men trenger omfattende vedlikehold.

Området ved lokstall og svingskiven er meget tilgjengelig for allmenheten. Svingskivegraven står åpen. Området er i dag sikret med gjerde.

Tiltak:

Svingskiven bør vedlikeholdes etter Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser for broer og svingskiver. Betongmuren som danner fundamentet rundt svingskiven fremstår solid og hel. Det er nødvendig å sjekke murene for utgraving og setninger som konsekvens av vanngjennomstrømming. Betongen er betydelig mosegrodd og det anbefales å fjerne dette og utbedre mulige forvitring- og frost skader på betongen.

Senterfeste for svingskiven er støpt i betong, plassert på fjell. Det er betydelig med sprekkdannelser på fundamentet og fjellet som fundamentet er bygget på. Det anbefales samme type tiltak som for murene rundt svingskivegraven samt utbedring av sprekker. Videre må senterpinneinnfesting grundig inspiseres og eventuelt utbedres.

Svingskivens stålkonstruksjon vil trenge sandblåsing og overflatebehandling for å unngå at korrosjon svekker konstruksjonen ytterligere. Låser håndtak og beslag må utbedres og repareres slik at disse oppfyller sin funksjon.

Tredekket på svingskiven må byttes da dette er råttent og fremstår som farlig.

Før eventuell bruk av svingskiven bør det gjennomføres en egen gjennomgang i henhold til Jernbaneverkets beskrivelser for vedlikehold og inspeksjon.

Vegetasjon og maurtuer tett på objektet er et problem og bør fjernes.

Skjøtselsplan:

Svingskivens låsemekanikk, føringshjul og dreiepunkt må smøres jevnlig for å unngå korrosjonskader. Svingskivens murer må jevnlig kontrolleres for undergraving og setningsskader. Det er viktig at dreneringen ut av svingskivegraven kontrolleres jevnlig.

12.3.18.6 SvingskiveJernbanens kilometer: 199,10 km

Sted:Rødberg

Objekttype:Jernbaneteknisk installasjon


Byggeår:1926

Beskrivelse:

Svingskiven er en jernbaneteknisk installasjon som ble benyttet til å snu lokomotiver ved endestasjon. Svingskiven er opprinnelig en 16 meter manuell skive produsert i 1896 av Vulkan i Kristiania. Sporet ble forlenget til 17,7 m for å kunne snu motorvogner av type 86, men det synes som om dette ikke ble en god løsning. Det ble gjort flere forsøk på å forsterke kjørebanen på svingskiven.

Det er ikke utført vedlikehold på svingskiven de siste årene og forfallet er betydelig. Tredekket er gammelt og mosegrodd. Kanten rundt svingskiven er oppført i betong og har også betydelig med mose. Svingskiven fremstår komplett, men trenger omfattende vedlikehold.

Området ved lokstall og svingskiven er meget tilgjengelig for allmenheten. Svingskivegraven står åpen. Området er i dag sikret med gjerde.

Tiltak:

Svingskiven bør vedlikeholdes etter Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser for broer og svingskiver. Betongmuren som danner fundamentet rundt svingskiven fremstår solid og hel. Det er nødvendig å sjekke murene for utgraving og setninger som konsekvens av vanngjennomstrømming. Betongen er betydelig mosegrodd og det anbefales å fjerne dette og utbedre mulige forvitring- og frost skader på betongen.

Senterfeste for svingskiven er støpt i betong, plassert på fjell. Det er betydelig med sprekkdannelser på fundamentet og fjellet som fundamentet er bygget på. Det anbefales samme type tiltak som for murene rundt svingskivegraven samt utbedring av sprekker. Videre må senterpinneinnfesting grundig inspiseres og eventuelt utbedres.

Svingskivens stålkonstruksjon vil trenge sandblåsing og overflatebehandling for å unngå at korrosjon svekker konstruksjonen ytterligere. Låser håndtak og beslag må utbedres og repareres slik at disse oppfyller sin funksjon.

Tredekket på svingskiven må byttes da dette er råttent og fremstår som farlig.

Før eventuell bruk av svingskiven bør det gjennomføres en egen gjennomgang i henhold til Jernbaneverkets beskrivelser for vedlikehold og inspeksjon.

Vegetasjon og maurtuer tett på objektet er et problem og bør fjernes.

Skjøtselsplan:

Svingskivens låsemekanikk, føringshjul og dreiepunkt må smøres jevnlig for å unngå korrosjonskader. Svingskivens murer må jevnlig kontrolleres for undergraving og setningsskader. Det er viktig at dreneringen ut av svingskivegraven kontrolleres jevnlig.



14 Referanser og kilder I tråd med god henvisningsskikk henviser forvaltningsplanen en stor del direkte til kilden gjennom bruk av fotnoter. Nedenstående liste gir en litt mer utfyllende beskrivelse av det enkelte referansedokument.

Dokumenter som Rejlers Norge AS, divisjon Railconsult har lagt til grunn ved utarbeidelse av denne forvaltningsplanen.

Dokumenter som vil være av relevans for fremtidig vedlikehold/skjøtsel av banestrekningen er samlet under egne underkapitler 14.1 og 14.2.

FOR-2013-09-12-1085: Forskrift om fredning av Numedalsbanen, strekningen Rollag - Rødberg, i Jernbaneverkets og Rom Eiendom AS' eie, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud

Vedlegg til forskrift om fredingen av Numedalsbanen etter kulturminnelovens § 22a. En fotodokumentasjon av anlegget i den tilstand det hadde i november 2011 til april 2013. Dette vedlegget er brukt som underdokumentasjon til kapittel 12 og er brukt direkte inn i forvaltningsplanen.

SKE-malen – Mal for forvaltningsplan. Utarbeidet januar 2009. Gamle Vossebanen - En kulturhistorisk forvaltningsplan. Godkjent 22.09.2008. Forvaltningsplan for Tinnosbanen utarbeidet av Rejlers Railconsult, januar 2014. Forvaltningsplan for Urskog-Hølandsbanen. 03.10.2009. Forvaltningsplan for del av Jærbanen og Maurholen vokterbolig. Eigersund kommune.

Høringsutkast mai 2010. Forvaltningsplan for Setesdalsbanen 2012. NSB registreringer av bygninger 1983 Sluttrapport for Numedalsbanen, hovedstyret for Statsbanene, 1959 https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Numedalsbanen. www.jernbaneverket.no

Alle bilder i rapporten er tatt av Rejlers Norge AS, divisjon Railconsult, hvis annet ikke er nevnt.

13 EtterordForvaltningsplanen ble utarbeidet i perioden mars 2014–oktober 2014. Førsteutkastet ble levert 8.9.2014. Under utarbeidelsen av planen ble det gjennomført flere befaringer på banestrekningen og en betydelig mengde litteratur ble gjennomgått. Denne planen bygger på struktur fra tidligere utarbeidede forvaltningsplaner og riksantikvarens SKE-mal. Rejlers Norge AS, divisjon Railconsult har tidligere (januar 2014) utarbeidet en forvaltningsplan for Tinnosbanen, og denne ble benyttet som grunnlag for utarbeidelsen av Forvaltningsplanen for Numedalsbanen.

Etterslepet for vedlikeholdet av banestrekningen er betydelig. Siden stengingen i 1988 og frem til i dag, har det kun blitt utført rydding langs sporet og nødvendig vedlikehold for å drive dresinsykling mellom Veggli og Rødberg. Det er gjort noen få utbedringer på enkelte bygninger, men dette er ikke tilstrekkelig nok for at bygningene skal kunne beholde sin stand fra da fredningen fant sted. Det er beskrevet detaljert i skjøtselsplan hva som anbefales gjort med objektene langs banestrekningen.

Bygningsmassen er i svært varierende tilstand. Stasjonsbygninger i JBVs eie er i hovedsak i god/middels stand, med unntak av Eidsstryken stasjon som er under sterkt forfall.

Trallebuer, dresinbuer og redskapsskur er i enkle form og utførelse i hovedsak enkle å redde fra ytterligere forfall med noen få unntak.

Tilstanden for jernbaneanleggets hvilebuer er imidlertid svært bekymringsfull. Samtlige hvilebuer har skader, om enn i varierende grad:

1) Hvile- og redskapsbu ved Rødberg VB er i sterkt forfall og anbefales revet. 2) Hvilebu ved Sandnes HP er i sterkt forfall (lembrakke), anbefales rekonstruert 3) Hvilebu ved Midstigen HP er i god stand, men representerer en annen bygningstype (ombygd

uthus for banevokterbolig). 4) Stasjonsbygning ved Eidsstryken er sammenrast. 5) Hvilebu Kittilsland–Eidsstryken (Hellekleiv) er i sterkt forfall 6) Hvilebu Fossebrekke–Kravikfjord (Skagsoset) er i sterkt forfall og anbefales revet 7) Hvilebu Veggli–Kjerre (Brekkshaugen) har skader, men kan reddes med enkle tiltak 8) Hvilebu Bråten er i sterkt forfall, men kan reddes.

Av 8 hvilebuer er det bare (3) Midtstigen og (7) Veggli–Kjerre (Brekkshaugen) som enkelt kan bevares.

Det tilrås at følgende buer i forfall bevares:

2) Hvilebu Sandnes rekonstrueres 5) Hvilebu Kittilsland–Hellekleiv restaureres. 8) Hvilebu Bråten restaureres.

Det tilrås at følgende buer avfredes og fjernes:

1) Hvilebu ved Rødberg VB 6) Hvilebu ved Fossebrekke–Kravikfjord



14.1 Litteratur omkring forvaltning av infrastruktur Litteraturen nevnt under har vært til god hjelp for utarbeidelsen av denne forvaltningsplanen.

Norges Statsbaner etablerte betydelig litteratur omkring forvaltning av infrastrukturen. De mest sentrale dokumenter for forvaltningen av parsell 2 Rollag-Rødberg er:

Tittel Epoke Utgitt

Normaler, 1914 1 1914

Normalblader efter 1920 2 1920

Redskapslære for anleggsarbeidere og linjefolk,

Av overingeniør R. Broch, avd.ing. S. Amundsen og insp. B. Skavang.

2 1925

Lærebok i Jernbanebygning, skinnegangsarbeide og formands-tjeneste, omarbeidet utgave ved overingeniør R. Broch og inspektør B. Skavang

2 1934

Lærebok for linjepersonalet, linjearbeid og linjetjeneste

Del 1: Baneoverbygningen, Illustrasjoner

3 1955

Lærebok for linjepersonalet, linjearbeid og linjetjeneste

Del 1: Baneoverbygningen

4 1962

Lærebok for linjepersonalet,

del 1: Banens overbygning,

del 2: Banens underbygning

6 1962

Banetekniske forutsetninger for togframføringen, Trykk 302.1 1985

Overbygningsnormaler, ca. 1970 Ca. 1970

I tillegg finnes en rekke sirkulærer og meddelelser både fra NSB Hovedstyret og det enkelte jernbanedistrikt. Fra Hovedstyret er meddelelsene av mer generell karakter gjeldende for hele landet. Fra det enkelte distrikt er sirkulærene av spesiell karakter rettet inn mot den enkelte banestrekning. Jernbaneverkets bibliotek og Norsk Jernbanemuseum vil være steder å søke etter disse sirkulærer.

Det forutsettes at Jernbaneverkets eller innleid personale som utfører arbeid er kjent med og bruker disse lærebøker og sirkulærer/meddelelser i tillegg til å inneha den nødvendige fagkompetanse som ikke så lett lar seg beskrive. Denne kan best læres ved praktisk gjennomføring og anvendelse.

Det etterfølgende vil være retningsgivende for vedlikehold av kulturminnet Numedalsbanen når ovennevnte skriftlige materiale og nødvendige praktiske og teoretiske kunnskaper legges til grunn.

14.2 Annen relevant dokumentasjon Bjerke, Thor O. og Holom, Finn S.

Banedata 2013. Norsk Jernbanemuseum / Norsk Jernbaneklubb, 2004.

Kolbjørn Heje

«Vei- og jernbanebygging» (Oslo 1941) side 273-274

Fornyelses- og Administrasjonsdepartementet

Forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer. Rettleder. 2006.

Hartmann, Eivind, Mangset Øystein og Reisegg Øyvind

Neste stasjon – En guide til jernbanens arkitekturhistorie (Gyldendal 1997)

Jernbaneverket.

Jernbaneverkets verneplan. Delplan 8: Arbeidstittel «Vakre broer, dristige spenn» (ikke påbegynt)

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen, høringsutgave. 23.3.2004.

Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett (SJN) av 11.12.2011, revisjon 3

Trafikkregler for Jernbaneverkets nett (TJN) av 13.12.1999 revisjon 01

NSB Linjeutvalget 1927

Beskrivelse av de enkelte linjer, Oslo 1927

Regjeringen:

St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner: http://www.Buskerud.no/Vaare-tjenester/Kulturminner/Raad-og-veiledning/Lovverk-og-ansvar/Leve-med-kulturminner#.UYpTV7W-18E

Riksantikvaren:

Vedlikehold av fredete og bevaringsverdige bygninger. Oslo 1987.

Diverse:

Uttalelser (politiske og administrative)

NSB/NJK trykk

NSB/JBV tegninger, trykk, rutebøker, driftshåndbøker og sirkulære



Kolbjørn Heje






Jernbaneverket.







Regjeringen:


Riksantikvaren:


Diverse:




Kolbjørn Heje






Jernbaneverket.







Regjeringen:


Riksantikvaren:


Diverse:




15 Vedlegg

15.1 Informasjon om skinnebefestigelse Skinnestrengen er festet til svillene på forskjellige måter. De eldste er festet ved at underlagsplaten er spikret fast til svillen med tre-hulls plate med tre spiker (dogs) og seks-hulls plater med spiker.

En annen metode for feste av skinnestrengen er bruk av såkalte Hey-Back-klemmer. Her er underlagsplaten skrudd ned i svillen med fire store skruer. Skinnestrengen hviler også her i et spor i platen, men sporet er mye dypere enn forrige generasjon underlagsplate. Deretter legges en utforingsvinkel på hver side av skinnestrengen, før en stålfjær, Hey-Back-klemmen, blir slått på plass sidelengs i et eget spor i underlagsplaten. Utforingsvinklene benyttes i de tilfelle hvor en 35 kg per m skinnestreng legges i en underlagsplate konstruert for 49 kg per meter skinneprofil. Dette gjøres i stor utstrekning pga mangel på underlagsplater for 35 kg per meter skinneprofil og er en velkjent løsning bl.a. fra Bergensbanen). Konstruksjonsmessig er Hey-Back en sikrere og bedre metode for festing av skinner og tidstypisk for perioden 1950 til 2001. Denne innfestingsmetoden kan også benyttes.

HeyBack-underlagsplater finnes i to størrelser. Den minste benyttes i forbindelse med skinner med metervekt 35 og 41 kg/m, den største i forbindelse med skinner med metervekt 49 kg/m. Ved bruk av utforingsvinkler kan den største underlagsplaten benyttes i kombinasjon med 35 og 41 kg skinner.

Det fins også partier med bøyleplater med Deenik-fjærklemme.

15.2 Signal-Anleggstyper (definisjoner) I det etterfølgende skiller vi mellom følgende typer signalanlegg:

- B-lås, der kontrollåsnøkkel for sikring av sporveksel (-veksler) ved sidespor på linjen oppbevares ved stasjonen sidesporet er underlagt.

- C-lås, der kontrollåsnøkler for sikring av sporveksler på en stasjon eller ved et sidespor oppbevares i en samlelås som kan låses mot uttak av kontrollåsnøkler.

- D-lås, der kontrollåsnøkkel for sikring av sporveksel (-veksler) ved sidespor på linjen oppbevares ved begge nabostasjoner til sidesporet.

- Mekaniske sikringsanlegg, der avhengighetene mellom de forskjellige objektene er ivaretatt i et mekanisk register og der sporveksler og semaforsignaler manøvreres mekanisk (wire eller stenger fra stillbukk til de utvendige delene).

- Elektromekaniske sikringsanlegg, der avhengighetene er beholdt i et mekanisk register, men der semaforsignaler, lyssignaler og sporveksler manøvreres og overvåkes elektrisk og der sporfelter benyttes for kontroll med om spor på stasjonen er frie for materiell eller ikke.

- Relesikringsanlegg, der det mekaniske registeret er erstattet av elektriske koplinger for å fastlegge avhengighetene mellom objektene. Lyssignaler og sporveksler manøvreres og overvåkes elektrisk og sporfelter benyttes for kontroll med om spor på stasjonen er frie for materiell eller ikke.

- Linjeblokkanlegg, sikrer at hovedsignaler kan vise kjør til en blokkstrekning bare for et tog om gangen. Signal "Kjør" fra et hovedsignal mot en blokkstrekning skal kontrollere at blokkstrekningen er fri.

- Lyd- og lyssignalanlegg, brukes for å sikre planoverganger. Anleggene kan være manuelt betjent (Lh) eller automatiske (La).

- Manuelt betjent bomanlegg, brukes for å sikre planoverganger. Anleggene kan være enten mekanisk drevet (Bm) eller elektrisk drevet (Be).

- Automatisk bomanlegg, brukes for å sikre planoverganger. Anleggene kan være utført som enten halvbomanlegg (½Ba) der bommene dekker kun halve veibredden, eller helbomanlegg (Ba).

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen

10.10.2014Side 201 Revisjon 000

forvaltningsplan numedalsbanen · 2016-07-01 · saksnummer: 201202758 forvaltningsplan...

Documents