foto: monach university kostråd ved irritabel tarm kompetansetjeneste for... · kost ved refluks...
TRANSCRIPT
Kostråd ved irritabel tarm ved klinisk ernæringsfysiolog
2016
Foto: Monach University
Oppgave
• Grønn post-it lapp: Skriv ned opp til 5 matvarer som du tåler.
• Rosa post-it lapp: Skriv ned opp til 5 matvarer som du tåler dårlig.
Hva kan jeg spise?
Hva er bra for meg uten
å gi ubehag?
Karbohydratintoleranse?
Hva er FODMAP? Hva bør jeg unngå?
Kan riktig mat gjøre
meg frisk?
Bør jeg ta kosttilskudd? Ingen andre har det
sånn som meg.
Hva består maten av?
Bilde: Helsedirektoratet (www.helsedirektoratet.no)
• Fett
• Proteiner
• Karbohydrater
• Vitaminer
• Mineraler
• Antioksidanter
Vitaminer, mineraler og antioksidanter
Bilde: Helsedirektoratet (www.helsedirektoratet.no)
Vitamin D, jod, selen, sink
Jern, B12, vitamin A, sink
Jern B- vitaminer Sink Vitamin E Magnesium
B12
Folat, vitamin C, magnesium, vitamin K, karatenoider (vitamin A)
Kalsium, jod, selen
Vitamin E
Mage-tarmkanalen
En kort kanal-omvisning…
Findeling av maten
Videre
finfordelig Opptak av næringsstoffer Omsetning
av kostfibre. Opptak av vann og salt.
Vitamin D,A,E,K
Mage-tarmkanalen Næringsopptak
0 1 2 3 4 5 6 7 8
m
Spiserør
magesekk
Tynntarm
colon
Jern
Folat
Kalsium Magnesium
Fett
Aminosyrer (protein) B12
Vann salt
Karbohyderater
Vitaminer og mineraler
Vitaminer:
B12
A, D, E og K
Mineraler:
Kalk/kalsium
Jern
Magnesium
sink
Kan bli for lite av:
Kosttilskudd
Multivitamin/mineral tablett?
Omega-3 og vitamin D Viktigste kilden tiI omega-3 og vit. D er fet fisk
(makrell, laks, ørret)
Omega-3 og vitamin D er viktig for
- Hjerte og blodkar
- Immunforsvaret
- Muskelfunksjon: mangel på vitamin D kan gi muskelsvekking.
Bilde: Synnøve Dreyer/Helsedirektoratet
5ml tran/2 kapsler per dag dekker behov for omega-3 og vitamin D.
Kostråd ved refluks, funksjonell dyspepsi og IBS
Refluks
Funksjonell dyspepsi
IBS
Mage-tarm systemet
Kost ved refluks • Begrens mat som gir ubehag
– Sterkt krydder, løk (særlig rå), tomat, sjokolade, peppermynte, appelsinjuice, brus, kaffe og alkohol.
• Unngå store og fete måltider, spesielt de siste 2-3 timer før leggetid.
• Ved sårhet i spiserøret: – Mild, myk og fuktig mat.
• Kostfiber har vist å minske refluks og redusere risiko for kreft i spiserør og magesekk. – Brødmat tåles ofte bedre enn middagsmat.
• Tyggis etter måltid?
Funksjonell dyspepsi (FD)
• Plagsom oppfylthet etter
måltid
• Tidlig metthet
• Smerter eller «brenning» øverst i magen (epigastriet)
Kost ved funksjonell dyspepsi
• Små, hyppige måltider – 5-7 om dagen
• Forsiktig reduksjon av fett
• Unngå mat man tidligere har erfart skaper problemer
Mari 26 år, student
Historikk: Magesmerter og avføringsforstyrrelser i ca 5 år.
Matforgiftet i India for ca 5 år siden.
• Føler seg oppblåst med mye luft og magesmerter. Veksler mellom diaré og forstoppelse. Smertene øker i forbindelse med matinntak, og plagene øker utover dagen.
• Diagnose: Irritabel tarm.
• Studerer på deltid på grunn av plagene. Hemmes sosialt.
• Hodepine og muskelspenninger. Ofte utmattet.
• Normalvekt. Er opptatt av å spise sunt.
• Har kuttet ut melk, kaffe og i perioder rødt kjøtt og gluten. – Merket lite eller ingen bedring.
Generelle råd ved irritabel tarm
Mari spiser en vanlig dag
Måltid Mat
Frokost
2 skiver grovt hvetebrød med margarin og kokt skinke, tomat og agurk. 1 glass appelsinjus 1 kopp kaffe
Lunsj
2 skiver grovt hvetebrød med margarin og leverpostei. 1 eple
Middag
Wok med kylling, masse grønnsaker (løk, hvitløk, brokkoli, paprika, gulrot og sopp), woksaus og ris.
Kveldsmat
2-3 knekkebrød med margarin og avokado. Frukt: eple/pære/appelsin
Mellom-måltid
Eks knekkebrød med pålegg, frukt eller litt tørket frukt og nøtter litt sukkerfrie pastiller og tyggegummi innimellom
Mat som kan gi problemer:
– Fet mat
– Stekt mat
– Alkohol
– Røkt og sterkt saltet/krydret mat
– Kaffe og annen koffeinholdig drikke
– Mye kostfiber
– FODMAPs, - tungtfordøyelige karbohydrater
Hvilke matvarer tåles dårlig? 177 personer
Matvare Antall
Fisk, kjøtt, egg Rødt kjøtt (biff, lam, svin) Feit fisk (laks, makrell) Kjøttdeig og farseprodukter
19 9 8
Fett Fettrik mat/stekt mat/ Sterk mat 9/ 9/ 9
Melk og melkeprodukter
Melk / brunost Fløte, fløteis og rømme
89/ 5 14
Korn og frø Hvete/ hvetebakst Brød generelt Pasta Gluten/ glutenholdig mel Havre/havregrøt Rug
44/ 26 20 18 10 9 9
Frukt Eple Appelsin/ vannmelon/ pære
42 9/ 8/ 8
8grønnsaker Løk/ hvitløk Kål Avokado Erter Bønner og linser Brokkoli Sopp/ paprika
91/ 34 20 14 12 10 10 9/ 9
Diverse Krydder/blandingskrydder Kaffe/koffein Brus, lettbrus og kullsyreholdig drikke Alkohol (øl, vin++) Sjokolade/kake Tyggis/sukkerfri pastiller Sukker Jus
18 16 13 13 11 10 10 10
Kostbehandling av IBS FODMAP-redusert kost
Evidensbasert diett som har vist
symptomlindring hos ca 75%.
Reduserer magesmerter, tarmgass/oppblåsthet og avføringsforstyrrelser.
And Polyoler
Monosakkarider
Oligosakkarider
Fermenterbare Fruktaner
Galaktaner
Disakkarider
Fruktose
f.eks. Sorbitol
Laktose
Bilder fra: Herlev Hospital
Hvordan gir FODMAP økte plager?
• Er en fellesbetegnelse på karbohydrater som ikke tas opp i tynntarmen, som passerer ufordøyd til tykktarmen.
• I tykktarmen brytes karbohydratene ned
av tykktarmsbakterier som produserer gass.
• De ufordøyde karbohydratene tiltrekker seg væske.
• Forårsaker oppblåsthet, magesmerter,
gassdannelse og avføringsforstyrrelser hos personer med IBS
Diaré
Magesmerter
Oppblåsthet
Gass
Tynntarm
Tykktarm
Figur fra Low FODMAP diet presentasjon ved Herlev Hospital
lavFODMAP-diett
Mål: Redusere plager og sikre bedre symptomkontroll med minst mulige restriksjoner.
To faser: 1. Eliminasjonsfase: 2 til 8 uker på diett
Hjelpemiddel – Brosjyre: www.helse-bergen.no/nkfm
– Applikasjon: LowFODMAPdiet- Monach University
– LowFODMAPdiett kokebøker
2. Reintroduksjonsfase: - Systematisk reintroduksjon av de ulike FODMAPene
Noen matvarer som er røde kan
spises i mindre porsjoner
Kokebøker
FODMAP-kilder?
.
Modifisert etter bilde fra Helsedirektoratet (www.helsedirektoratet.no)
Kornprodukter
Kilder til mye FODMAP (fruktaner) : – hvete, rug, bygg og spelt
– enkelte glutenfrie brød • Eplefiber, inulin, roefiber, betefiber
• Ertemel, bønnemel osv.
Velg i stede: Havre, ris, maismel, quinoa, en del glutenfrie produkter, surdeigsbrød bakt med speltmel.
Bilde: Grant Cochrane/FreeDigitalPhotos.net
Melkeprodukter
Mye FODMAP (Laktose):
Kilder: Melk- og melkeprodukter
Velg i stede: Laktoseredusert/-frie melkeprodukter og hvitost.
Bilde: www.melk.no
Finnes enzymtilskudd Kerutabs tabletter Lactrase kapsler
Korn- og melkeprodukter
HøyFODMAP LavFODMAP /Kan erstatte med:
Frokost
2 skiver grovt hvetebrød med margarin og kokt skinke, tomat og agurk. 1 glass appelsinjus 1 kopp kaffe
Havregrøt kokt med laktoseredusert/-fri melk
Lunsj
2 skiver grovt hvetebrød med margarin og leverpostei. 1 eple
Brød bakt på spelt med surdeig med margarin og hvitost
Middag
Wok med kylling, masse grønnsaker (løk, hvitløk, brokkoli, paprika, gulrot og sopp), woksaus og litt ris.
ingefær, chili, soyasaus , urter
Kveldsmat
2-3 knekkebrød med margarin og avokado. Frukt: eple/pære/appelsin
Hjemmelaget knekkebrød
Mellom-måltid
Eks knekkebrød med pålegg, frukt eller litt tørket frukt og nøtter litt sukkerfrie pastiller og tyggegummi innimellom
Hjemmelaget knekkebrød Laktoseredusert/-fri yoghurt
Frukt, bær og grønnsaker
Kan inneholde en eller flere FODMAP-grupper: Fruktose, oligosakkarider, polyoler
Kilder: Bjørnebær, eple, mango, pære, tørket frukt, asparges, fersken, løk, hvitløk, sopp og sukkererter.
• Bytt ut høy med lav FODMAP • Fordele på flere måltid Eks. appelsin, banan, drue, blåbær og kiwi. Spinat, gulrot, tomat, paprika og agurk. Grønn del av vårløk og purreløk og gressløk.
Frukt, bær og grønnsaker
HøyFODMAP LavFODMAP /Kan erstatte med:
Frokost
2 skiver grovt hvetebrød med margarin og kokt skinke, tomat og agurk. 1 glass appelsinjus 1 kopp kaffe
1 appelsin
Lunsj
2 skiver grovt hvetebrød med margarin og leverpostei. 1 eple
1 kiwi
Middag
Wok med kylling, masse grønnsaker (løk, hvitløk, brokkoli, paprika, gulrot og sopp), woksaus og litt ris.
grønn del av purreløk, squash, litt brokkoli, paprika, og gulrot.
Kveldsmat
2-3 knekkebrød med margarin og avokado. Frukt: eple/pære/appelsin
Blåbær
Mellom-måltid
Eks knekkebrød med pålegg, frukt eller litt tørket frukt og nøtter litt sukkerfrie pastiller og tyggegummi innimellom
Tyggegummi og pastiller med sukker.
Blandingsprodukter
Kan brukes
-Spor av/små mengder melk og hvetemel.
Unngå
- Løk og hvitløk
- Sukkeralkoholer
Bilde: Herlev Hospital
Blandingsprodukter
HøyFODMAP LavFODMAP /Kan erstatte med:
Frokost
2 skiver grovt hvetebrød med margarin og kokt skinke, tomat og agurk. 1 glass appelsinjus 1 kopp kaffe
Lunsj
2 skiver grovt hvetebrød med margarin og leverpostei. 1 eple
Rent kjøttpålegg, hvitost, egg, fiskepålegg ol.
Middag
Wok med kylling, masse grønnsaker (løk, hvitløk, brokkoli, paprika, gulrot og sopp), woksaus og litt ris.
ingefær, chili, soyasaus , urter
Kveldsmat
2-3 knekkebrød med margarin og avokado. Frukt: eple/pære/appelsin
Mellom-måltid
Eks knekkebrød med pålegg, frukt eller litt tørket frukt og nøtter litt sukkerfrie pastiller og tyggegummi innimellom
HøyFODMAP vs lavFODMAP
HøyFODMAP LavFODMAP
Frokost
2 skiver grovt hvetebrød med margarin og kokt skinke, tomat og agurk. 1 glass appelsinjus 1 kopp kaffe
Havregrøt kokt med laktosefri melk med blåbær og litt sukker. 1 kopp kaffe
Lunsj
2 skiver grovt hvetebrød med margarin og leverpostei. 1 eple
2 skiver speltsurdeigsbrød med margarin og hvitost med tomat og agurk. 1 appelsin
Middag
Wok med kylling, masse grønnsaker (løk, hvitløk, brokkoli, paprika, gulrot og sopp), woksaus og kokt ris.
Wok med kylling, grønn del av purreløk, squash, litt brokkoli, paprika, og gulrot, ingefær, chili, soyasaus og kokt ris.
Kveldsmat
2-3 Knekkebrød med margarin og avokado. Frukt: eple/pære/appelsin
2-3 hjemmelaget knekkebrød med margarin og pålegg som egg/makrell i tomat/kokt skinke. 1 Kiwi/banan/
Mellom-måltid
Eks knekkebrød med pålegg, frukt eller litt tørket frukt og nøtter Litt sukkerfrie pastiller og tyggegummi innimellom
Hjemmelaget knekkebrød med pålegg, laktosefri yoghurt banan og litt valnøtter. Tyggegummi og pastiller med sukker.
Hvilke matvarer tåles dårlig? 177 personer
Mye FODMAP (bør begrenses)
Melk, soyamelk, yoghurt, fløteis, rømme og brunost
Bygg, hvete, rug og spelt.
Epler, fersken, plommer, pærer, mango, nektarin, vannmelon, tørket
frukt og fruktjus
Asparges, avokado, belgfrukter, blomkål, bønner, kål, fennikel,
hvitløk, løk (hvit og rød), hvit del av purre- og vårløk, og sopp.
Sorbitol, mannitol, isomalt, maltitol,
xylitol, honning og fruktose.
Matvare Antall
Fisk, kjøtt, egg Rødt kjøtt (biff, lam, svin) Feit fisk (laks, makrell) Kjøttdeig og farseprodukter
19 9 8
Fett Fettrik mat/stekt mat/ Sterk mat 9/ 9/ 9
Melk og melkeprodukter
Melk / brunost Fløte, fløteis og rømme
89/ 5 14
Korn og frø Hvete/ hvetebakst Brød generelt Pasta Gluten/ glutenholdig mel Havre/havregrøt Rug
44/ 26 20 18 10 9 9
Frukt Eple Appelsin/ vannmelon/ pære
42 9/ 8/ 8
8grønnsaker Løk/ hvitløk Kål Avokado Erter Bønner og linser Brokkoli Sopp/ paprika
91/ 34 20 14 12 10 10 9/ 9
Diverse Krydder/blandingskrydder Kaffe/koffein Brus, lettbrus og kullsyreholdig drikke Alkohol (øl, vin++) Sjokolade/kake Tyggis/sukkerfri pastiller Sukker Jus
18 16 13 13 11 10 10 10
Hvilke matvarer tåles godt ? 178 personer
Matvare Antall
Fisk, kjøtt, egg Fisk og fiskeprodukter Kalkun og kylling Kjøtt generelt Egg Skinke, svin
92 62 45 45 12
Melkeprodukter Hvitost Laktosefrie melkeprodukter Yoghurt, surmelk
42 22 9
Korn og frø Ris, risnudler Havregryn. havre Speltmel, speltbrød Knekkebrød Glutenfritt Brød generelt
46 31 20 14 12 9
Frukt/bær Banan Bær/blåbær Appelsin Druer Frukt generelt
41 16 10 10 8
Grønnsaker Potet Gulrot Tomat Salat Agurk Grønnsaker generelt
38 25 23 23 21 11
Nøtter Nøtter 7
Lite FODMAP (kan brukes)
Rene proteinkilder som fisk, kalkun, kylling, kjøtt, egg.
Laktosefri- melk/ yoghurt/fløte/ rømme, faste hvitoster, lagrede hvite oster, iskrem
laget med laktosefri melk/fløte.
Havre, polenta, ris, maismel, glutenfritt brød, og pasta, quinoa og surdeigsbrød
bakt med speltmel.
Ananas, banan, blåbær, bringebær, jordbær, druer, melon (honning og cantaloupe) kiwi og sitrusfrukter.
Agurk, grønne salater, grønn del av vårløk og purre, gulrøtter, oliven, paprika, potet,
spinat, squash og tomat.
Sukker, druesukker (glukose), sirup, søtstoffer som ikke ender på –ol, bl.a,
aspartam.
Frokost/ lunsj/ kveldsmat
Foto: opplysningskontoret for brød og korn
Foto: www.matprat.no
Mellommåltid/ snacks
Middag
Foto: www.matstart.no
• Rent kjøtt , fisk og egg. • LavFODMAP grønnsaker • Potet, ris/risnudler,
quinoa, glutenfri pasta • Smaksett: Friske urter,
tørka rene krydder, olje med smak, sitron, lime, ingefær, chili, soyasaus ol.
• Saus med laktosefrie
melkeprodukter.
Mari 26 år
Oppfølging etter 4 uker på lavFODMAP-kost.
Merket bedring få dager etter diettstart.
Ikke lenger oppblåst og har mye mindre
magesmerter.
Ikke lenger diaré, -heller litt treg avføring.
Kostfiber og IBS
• Individuelle forskjeller
• Gradvis tilvenning/økning.
• Mye uløselige fibre (som hvetekli) kan ha negativ effekt
• Vannløselig fiber vist mest gunstig
• Ved IBS-C (forstoppelse)
– linfrø daglig
Eller
– FiberHusk / ViSiblin/Loppefrø bør vurderes
Foto: Frukt.no
www.helse-bergen.no/nkfm
Kostfiber
Kilder til løselige fiber
– Havre, havrekli, linfrø, (bygg*), grønnsaker og sitrusfrukter
– Frøhams, for eksempel psylliumhusk (Fiberhusk) /loppefrø/ViSiblin.
Kilder til uløselige fiber
– Hvete, mais, grov ris, skinnet på frukt og grønnsaker, nøtter særlig i den brune hinnen, frø, bønner og helkorn.
*Høyt FODMAP-innhold (fruktaner)
Brødskalaen
Foto: Opplysningskontoret for brød og korn
Reintroduksjon,-hvorfor viktig?
– Individuell terskel
– Unngå unødvendige restriksjoner
– Usikker langtidseffekt • Mikrobiotika
• Symptomlette
– Kan utvikle redusert toleranse for FODMAPs
Hvordan reintrodusere
FODMAPs?
Dag 1.
Forsøk en liten mengde av en ny matvare
Ingen symptomer?
Gå til dag 2
Dag 2
Forsøk dobbelt så stor mengde som dag 1
Ingen symptomer?
Gå til dag 3
Dag 3
Forsøk 3 ganger så stor mengde som dag 2
Ingen symptomer?
Forsøk en ny matvare.
Stopp dersom symptomer
Stopp dersom symptomer
Stopp dersom symptomer
Hva gluten, probiotika og peppermynte?
Illustrasjon: Jørgen Valør
Viktig å huske på
• lowFODMAP ikke noFODMAP
• Symptomlindring og symptomkontroll , -kurerer ikke irritabel tarm .
• Fokus på å bytte ut framfor å kutte ut.
• Individuell tilpassing
• Plager uavhengig av hva man spiser
